Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe samme dag kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe samme dag kl. 09.00."

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe samme dag kl Agenda: Forholdet administrasjon-politikk Delegasjonsreglementet Kommuneplanarbeidets framdrift Kommunereformen Status rullering av økonomiplan og budsjettarbeidet Det vil bli servert lunsj. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 28/14 PS 29/14 Sakstittel Forstudie kommunestruktur i Numedal - prosjektbeskrivelse Digitale møter i kommunestyret og i hovedutvalgene, prosjektrapport Endring av selskapsavtalen for IKA Kongsberg PS 30/14 PS 31/14 Grunnerverv og erstatninger, boligfelt Hvaale 2 PS 32/14 Opparbeidelse av nytt boligfelt Hvaale 2 PS 33/14 Prissetting av boligtomter Hvaale 2 PS 34/14 Tertialrapport Budsjettreguleringer. PS 35/14 Årsrapport finansforvaltning PS 36/14 Delegasjon av myndighet for utlegging av planforslag til høring og offentlig ettersyn, forslag til kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2013/343 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Alexander Ytteborg Forstudie kommunestruktur i Numedal - prosjektbeskrivelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap PS 26/14 Kommunestyret Saken gjelder: Arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing med kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Fakta: Kommunestyret fattet den , k.sak 30/13, følgende vedtak mot en stemme: 1. Kommunestyret i Nore og Uvdal kommune vil gå inn i et arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing med kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 2. Rådmannen gis i oppdrag å fremme en prosjektbeskrivelse for en forstudie til kommunestyret. 3. Det forutsettes tilsvarende vedtak i de 3 kommunene. Kommunene har ikke kapasitet og kompetanse internt til å kunne kjøre så vidt omfattende prosesser. Rådmennene har derfor etter kommunestyrenes vedtak utarbeidet et konkurransegrunnlag for innhenting av konsulentbistand til gjennomføring av en forstudie. Tidlig i 2014 gjennomførte kommunene en konkurranse der leverandører ble invitert til å gi tilbud på en forstudie. Følgende 3 miljøer leverte inn tilbud: NIBR, Telemarksforskning og Agenda Kaupang. Forhandlinger og valg av leverandør har blitt gjennomført i april og mai 2014, og resulterte i at Telemarksforskning ble tildelt oppdraget. I konkurransegrunnlaget har en tatt forbehold om kommunestyrenes vedtak om igangsettelse, samt finansiering. M.h.t.

4 finansiering av prosesskostnadene, så forutsetter en at dette kan dekkes eksternt via fylkesmannens skjønnsmidler. I forhold til prosessen, så legger en opp til å bruke PLP (prosjektlederprosessen). Dette innebærer kort sagt en faseinndeling der oppdragsgiver på hvert steg i prosessen bringes frem til et beslutningspunkt. En forstudie skal i denne sammenheng gi kommunestyrene et beslutningsgrunnlag til å bestemme om man vil gå videre inn i et forprosjekt. Forprosjektet vil i en eventuell neste fase gi beslutningsgrunnlag for om man vil gå inn i et hovedprosjekt (gjennomføring). Det er liten tvil om at det tematiske innhold i et prosjekt som dette er omfattende og komplekst. Forstudien skal, ved siden av å frembringe et godt faktagrunnlag, også avdekke hvilke analyser og utredninger som må gjøres i et forprosjekt. Til denne forstudien så er det en kompliserende faktor at det er igangsatt en kommunereform. En må i så måte ta høyde for de fakta som allerede er kjent i reformarbeidet, samtidig som en rekke kriterier og fakta enda ikke er kjent. D.v.s. at man kan risikere å utrede en kommunestørrelse (våre kommuner), som ikke samsvarer med de kriteriene reformen tilsier; ref. robuste kommuner. Forstudien tilbudet fra Telemarksforskning: Tilbudet/prosjektbeskrivelse fra Telemarksforskning følger vedlagt, og viser temaer og problemstillinger som skal behandles i forstudien. Tilbudet har en totalramme på kr ,- eks. mva. Kommunene må nok påregne andre kostnader i tillegg, og dette vil en ta høyde for i søknad om finansiering. Tilbud/prosjektbeskrivelse fra Telemarksforskning kan oppsummeres slik: Formål og innhold Telemarksforsking skal gjennomføre en forstudie i henhold til PLP-metoden. PLPmetoden omfatter 3 faser; forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Mellom hver fase skal prosjekteier ta en beslutning om prosjektet skal gå videre eller om det skal avsluttes. Forstudiet som omfatter en analysefase, hvor hovedmålet å framskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om eventuelt å gå videre i et forprosjekt. Forstudien skal også skaffe til veie en grov oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser for å gjennomføre disse. Telemarksforskning vil, med utgangspunkt i statlige veiledere for utredning av kommunestruktur, gjennomføre en forstudie med kartlegginger, analyser og vurderinger knyttet til følgene tema: Demografi, geografi og kommunikasjon (utviklingstrekk for befolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjonsutvikling, pendling, områdeorganisering og regional integrasjon). Dette er sentral bakgrunnsinformasjon som er av relevans for å vurdere konsekvenser knyttet til ulike oppgaver og funksjoner som kommunene har ansvar for å ivareta.

5 Økonomi (status i kommunene i dag, effekter på rammeoverføringene, potensielle effektiviseringsgevinster knyttet til administrasjon og tjenesteproduksjon, effekter på konsesjonskraftsinntekter og mulige harmoniseringsutfordringer). Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse (sterke og svake sider i dag, framtidige utfordringer (bl.a. kompetanse, spesialisering, rekruttering), mulige effekter på kvalitet, bredde og dybde i tjenestetilbudet, myndighetsutøvelse og rettsikkerhet, tilgjengelighet til tjenestene og omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid). Demokrati (sterke og svake sider i dag, deltakelse, handlingsrom/påvirkningskraft, samarbeid på tvers av kommunegrensene, demokratisk representasjon, rekruttering og lokalpolitisk engasjement). Samfunnsutvikling (effekter på kommunes rolle som utviklingsaktør, status og utfordringer knyttet til samfunns- og næringsutvikling i den enkelte kommunen og regionen som helhet, forskjeller og likheter i syn på målsettinger for framtidig utvikling, vurdering av interkommunalt samarbeid som alternativ strategi). Avslutningsvis vil det i forbindelse med forstudien blir foretatt en samlet vurdering av fordeler og ulemper som grunnlag for å skaffe et best mulig grunnlag for beslutning om hvorvidt arbeidet skal videreføres i et forprosjekt. Her vil det også bli lagt vekt på å få fram en oversikt over hvilke analyser og som eventuelt må gjennomføres i neste fase, og hva slags ressurser det vil være behov for å gjennomføre disse. Arbeidet med forstudien vil være avsluttet 1. desember. Dersom man går videre i et forprosjekt, vil dette ende ut i en anbefaling og videreføring i et hovedprosjekt, d.v.s. kommunesammenslåing. Dersom videreføring i et hovedprosjekt anbefales, bør forprosjektet også foreslå en prosjektplan for hovedprosjektet. Nærmere om gjennomføring av forstudien Telemarksforsking vil bruke ulike metodiske tilnærminger i sitt utredningsarbeid. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, blir det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk og utredninger. I gjennomføringen av årlige næringsanalyser for kommuner, regioner og fylker (bl.a. NHOs nærings-nm), har Telemarksforsking over flere år sammenstilt et bredt spekter av data på kommunenivå som grunnlag for endringsanalyser. Dette gjør det mulig å få fram relevante data relativt raskt uten omfattende ressursbruk. Beregning økonomiske effekter vil basere seg på bruk og KOSTRA data og spesialbestilling fra SSB. Telemarksforskning har et standardisert opplegg for gjennomføring av slike analyser. Telemarksforskning legger videre opp til å gjennomføre en spørreundersøkelse til politikere, rådmenn, kommunalsjefer, etatsledere/virksomhetsledere og tillitsvalgte for å kartlegge deres synspunkter på status og utfordringer på ulike tjenesteområder. Formålet med spørreundersøkelsen er å få nærmere oversikt over utfordringer som

6 kommunene står overfor i dag, og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha for ulike målsettinger knyttet til framtidig utvikling. Telemarksforsking vil også fokusere på hvilke spørsmål som man lokalt er opptatt av å få avklart i forbindelse med kommunesammenslåing, og som det dermed vil være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt. I forkant av spørreundersøkelsen vil Telemarksforskning gjennomføre en samtale/intervju med ordfører og rådmann i hver kommune. Dette for å innhente bakgrunnsinformasjon og for å kunne spisse og målrette undersøkelsen på en best mulig måte. Spørreundersøkelsen vil også inneholde åpne spørsmål som fritt gir anledning komme med spørsmål og synspunkter. Kommunene vil bistå Telemarksforskning med å framskaffe oversikt over det interkommunale samarbeidet. Gitt at finansiering går i orden vil forstudieprosessen starte medio august og pågå frem til Saksbehandlers vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunen gjennomfører forstudien basert på tilbud/prosjektbeskrivelse som følger vedlagt saken. Det har over tid vært politisk vilje og etterspørsel m.h.t. å igangsette en prosess i Numedal i forhold til kommunestrukturen. Rådmannen anser at gjennomføring av forstudien vil gi et godt grunnlag for å treffe beslutninger om videre prosess. Et tema for drøfting kunne naturlig være å vurdere å avvente forstudien i påvente av mer konkrete fakta/kriterier fra prosessen med kommunereformen. M.a.o. avvente mer avklaring om eks. oppgavefordeling, størrelse etc. Rådmannen har imidlertid konkludert med at uavhengig av usikkerhet om reformens innhold og innretning, så vil det være klokt å gjennomføre forstudien. Forstudien vil øke kunnskapsnivået og vårt eget faktagrunnlag for fremtidige valg, og gi et mye bedre grunnlag for den videre debatt og posisjonering i forhold til reformen. Kommunereformen Ved saken følger en lenke til den delen av Kommuneproposisjonen 2015 som omhandler kommunereformen, og det henvises spesielt til kap. 4.7 og utover der organisering av prosessen, fremdriftsplan og milepæler fremgår. I den sammenheng nevnes at det nå er ute et lovforslag til høring som innebærer at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Rådmennene i Numedalskommunene fremmer likelydende saksutredninger for politisk behandling.

7 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg 1 Tilbudsdokument forstudie - Telemarksforskning Prop. 95 Kommunereform: /4.html?id=759313#

8 Telemarksforsking Utredning Nore av og Uvdal, Rollag kommunestruktur for og Flesberg Revidert tilbud på gjennomføring av forstudie fra Telemarksforsking Bent Aslak Brandtzæg B,

9 Innhold 1. Innledning Endringsbeskrivelse Bakgrunn og formål Kort om kommunene 4 2. Temaer og problemstillinger økonomiske konsekvenser Kunnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstillinger Betydning for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Kunnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstillinger Demokrati Kunnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstillinger Betydning for rollen som samfunnsutviklingsaktør Kimnskapsstatus og utfordringer Konkretisering av problemstillinger Samlet vurdering av fordeler og ulemper Analysebehov i et forprosjekt Gjennomføring av utredningen Metodisk tilnærming Framdriftsplan, tidsbruk og kostnader Rapportering og formidling Om Telemarksforsking og prosjektmedarbeiderne 17 Referanser 19 2 Tilbud fra Telemarksforsking

10 1. Innledning 1.1 Endringsbeskrivelse Med bakgrunn i forhandlingsmøtet , og tilsendt referat fra møtet datert , har vi foretatt en revidering av tilbudet. Vi vil innledningsvis gi en samlet oversikt over justeringene som er foretatt. På forhandlingsmøtet ble det gitt uttrykk for at oppdragsgiver hadde sett for seg et noe mindre omfattende tilbud, spesielt hva gjelder involvering av kommuneorganisasjonene på dette stadiet i arbeidet. I og med at det viktigste formålet med forstudien er å få på plass et beslutningsgrunnlag for eventuelt å gå videre i et forprosjekt, er vi enig i denne vurderingen. I den forbindelse har vi redusert omfanget intervjuer i kommunene. Hoveddelen av datainnsamlingen fra kommunene om fatter nå en spørreundersøkelse som har som hovedformål å få nærmere oversikt over utfordringer som kommunene står overfor i dag, og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha for ulike målsettinger knyttet til framtidig utvikling. Vi vil også fokusere på hvilke spørsmål som man lokalt er av å få avklart i forbindelse med kommunesainmenslåing, og som det der med vil være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt. opptatt Intervjuene begrenser seg nå til en samtale med ordfører og rådmann i hver kommune. Disse talene vil bli gjennomført i forkant av spørreundersøkelsen. Dette for å innhente bakgrunnsinfor masjon og for å kunne spisse og målrette spørreundersøkelsen på en best mulig måte. Reduksjon i omfanget av intervjuer medfører også redusert tid til reising, etterarbeid, ring, planlegging og koordinering. Samlet innebærer disse justeringene et redusert arbeidsomfang på 3,1 ukeverk. I tillegg kommer noe reduksjon i reiseutgifter. De samlede kostnadene for nomføring av undersøkelsen blir dermed redusert fra kr til kr kr. planen er endret slik at prosjektperioden blir fra 10. august til 1. desember. rapporte gjen Framdrifts Videre presenterte vi noen problemstillinger på forhandlingsmøtet som vi vil fokusere på i ningsarbeidet, men som ikke var tydeliggjort i tilbudet. Dette gjelder problemstillinger knyttet til demokratiske effekter, og hvilke effekter en kommunesammenslåing vil ha når det gjelder ter fra salg av konsesjonskraft. Dette er nå inn i tilbudet. tatt sam utred inntek 1.2 Bakgrunn og formål Kommunestyrene i Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal fattet i mai 2013 vedtak om å gå inn i et arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing av de tre kommunene. Kommunestrukturspørsmålet har i Numedal vært oppe til vurdering også ved tidligere anledning er, men har nå fått ny aktualitet. Hovedmålet med forstudien er å fremskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om eventuelt å gå videre i et forprosjekt. I henhold til tilbudsgrunnlaget skal forstudien også, med grunnlag i Analyseveileder kommuneinndeling, skaffe til veie en grov oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser for å gjennomføre disse. Utredningen skal ta hensyn til oppdatert informasjon om påbegynt munestrukturreform som kommer fra sentrale myndigheter i utredningsperioden. kom Tilbud fra Telernarksforsking

11 Før vi kommer nærmere inn på temaer, problemstillinger og opplegg for gjennomføring av utred ningen, vil vi først peke på noen sentrale kjennetegn ved kommunene. 1.3 Kort om kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er en del av Kongsbergregionen, som er et samarbeids- og inte resseorgan for 7 samarbeidende kommuner. De fire andre kommunene omfatter Kongsberg, Not odden, Hjartdal og Tinn. De tre siste ligger i Telemark. Nore og Uvdal har ca innbyggere og ligger øverst i Numedal. Kommunes areal er på 2502 og har store deler av Hardangervidda innenfor sine kommunegrenser. Kommunen har fire tettsteder; Norefjord, Redberg, Tunhovd og Uvdal. I Rødberg, som er kommunesenteret, er det et godt handels- og servicetilbud. Numedal videregående skole ligger på Norefjord. Ellers er Nore og Uvdal en kraftkommune med flere større og mindre kraftverk som bidrar med både arbeidsplasser og økonomi til kommunen. Videre er reiselivet en viktig næring i kommunen, og det er et rikt kul turliv med stor aktivitet knyttet til kulturminner, tradisjoner og natur. km2 Rollag har ca innbyggere og et areal på 449 km2. Kommunen ligger omtrent midt i Nume dal og lokalisert mellom Nore og Uvdal og Flesberg. De viktigste sentraene i kommunen er Rollag og Veggli, og Rollag er kommunesenter. I øst mot Sigdal ligger Trillemarka Rollagsfjell naturre servat. Dette er Norges største barskogreservar, og et flott tur- og rekreasjonsområde med både jakt og fiskemuligheter. I vest mot Tinn ligger Vegglifjell med flotte hytteområder, og et vel ut bygd løypenett som strekker seg sørover til Blefjell og inn i Hardangervidda nasjonalpark mor nord. Hovednæringene i kommunen er landbruk og industri. Kongsberg Automotive ASA er størst, men det finnes også flere mindre bedrifter innen bygg og anlegg, transport, varehandel mm. Flesberg har ca innbyggere og et areal på ca. 562 km2. Kommunen grenser til Rollag i nord og Kongsberg i sør. Kommunesenteret er Lampeland. Andre sentrale steder i kommunen er Fles berg, Svene og Lyngdal. Skog og jordbruk er viktige næringer. Fjellområdene med hyttefelt og vin teraktiviteter er viktige for reiselivet. Telemarksforsking har tidligere gjennomført regionale analyser for Kongsbergregionen, f.eks. Va reide & Storm (2012). Disse viser at befolkningsutviklingen i regionen er varierende (jf. Figur 1). Flesberg har hatt vekst de siste fem årene, etter å ha stått omtrent stille i foregående femårsperio de. Rollag og Nore og Uvdal har hatt nedgang i folketallet fra 2000 og fram til i dag. Nore og Uvdal var den kommunen som hadde sterkest nedgang fram til 2009, men har fått noe vekst de siste årene. For Flesberg skyldes veksten de senere årene positiv netto innenlands flytting og økt innvandring. Fødseisbalansen har gått omtrent i null. Nore og Uvdal har hatt negativ fødseisba lanse og negativ netto innenlands flytting, men det har vært likevel vært noe vekst i folketallet de siste årene pga. økt innvandring fra utlandet. Situasjonen er tilsvarende for Rollag, men her har ikke økt innvandring klart å kompensere for negativ fødseisbalanse og negativ netto, innenlands flytting. Tilbud fra Telemarksforsking

12 Kongsberg Flesberg 105 Notodden Hjartdal Rollag Nore og Uvdal 90 Tinn 85 r%) 1.) r ru ru ru iv iv iv ru iv ru - ru c ui ÇD 0 iv 888gggg992. Figur 1 Befolkningsutvikling i kommunene i Kongsbergregionen i perioden , indeksert slik at ni vået i 2000=100. Etter Vareide & Storm (2012). Befolkningsutviklingen er viktig for kommunene på mange måter, bl.a. når det gjelder økonomi, planlegging og dimensjonering av det kommunale tjenestetilbudet. I kommunenes samfunnsutvik lingsarbeid er det gjerne en målsetting om å styrke kommunens attraktivitet for bosetting og næ ringsutvikling. Analysene til Vareide og Storm (2012) viser at Flesberg er en kommunene som har høy attraktivitet som bostedskommune, noe som innebærer at tilflyttingen er større enn det ar beidsplassveksten skulle tilsi. Dette har sammenheng med nærheten til arbeidsmarkedet i Kongs berg. Rollag kan karakteriseres som en bedriftskomxnune med stor andel av sysselsettingen knyttet til basisnæringer, hvor bl.a. Kongsberg Automotive er viktig for sysselsertingen. Nore og Uvdal er en kommune hvor besøksnæringene står sterkere, noe som da er indikasjon på at reiselivet er vik tigere for sysselsettingen. Hva som karakteriserer en kommunes attraktivitet og profil i forhold til basisnæringer, besøksnæ ring og boset-ting, vil naturligvis ha betydning for hva slags strategier man bør velge i forhold til framtidig nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Sett i forhold til spørsmål knyttet til kommune struktur, vil det være sentralt å avkiare i hvilken grad kommunene er best rustet til å håndtere framtidige utfordringer og muligheter sammen eller hver for seg. I påfølgende avsnitt vil vi se nærmere på temaer og problemstillinger som det er aktuelt å fokusere på i forbindelse med utred ningsarbeidet. Tilbud fra Telemarksforsking

13 2. Temaer og problemstillinger En kommunesammenslåing kan påvirke kommunenes evne og muligheter for å ivareta ulike opp gaver og funksjoner. I tilbudsgrunnlager er lagt til grunn at utredningen bør følge den tematiske inndelingen i analyseveilederen. Gjeldende analyseveidleder for utredning av fordeler og ulemper ved endringer i kommuneinndelingen, ble utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 (KRD 2004). Denne veilederen baserer seg i stor grad på en utredning foretatt av Grefsrud & Hagen (2003), der det ble foretatt en gjennomgang av de kriteriene og prinsippene for kommu neinndeling som Christiansenutvalget (NOU 1992:15) la til grunn i sin utredning i På bak grunn av denne gjennomgangen ble det foreslått et nytt sett av kriterier for kommuneinndeling, eller temaer som bør vurderes når endringer i kommuneinndelingen kommer på dagsorden. Disse er tatt inn i gjeldende veileder. Det er også tatt inn noen momenter fra en tidligere analyseveileder som Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet i 2002 (KRD 2002). Med utgangspunkt i gjeldende veileder og utredninger som vi har gjennomført i de senere årene, vil vi fokusere på konsekvenser for følgende temaer: økonomi Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Demokrati Samfunnsutvikling I utredningsarbeidet vil vi innledningsvis også foreta en gjennomgang av ulike utviklingstrekk for befolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjonsutvikling, pendling, områdeorganisering og regional integrasjon. Dette er sentral bakgrunnsinformasjon som er av relevans for å vurdere konsekvenser knyttet til ulike oppgaver og funksjoner som kommunene har ansvar for å ivareta. I det følgende foretas en nærmere gjennomgang av aktuelle temaer og problemstillinger som er ak tuelle for kommunestrukturutredningen. 2.1 økonomiske konsekvenser Kunnskapsstatus og utfordringer Det har vært gjennomført relativt mange undersøkelser, både i Norge og andre land, som viser at kommunale kostnader pr. innbygger minker ved økende kommunestørrelse, og at det er de minste kommunene som har høyest kostnader (se f.eks. Langøren et al. 2002). Bedre utnyttelse av stor driftsfordeler kan gi mer kostnadseffektive kommuner, og ressurser kan overføres fra administra sjon til tjenesteyting. For enkelte kommuner kan de potensielle innsparingene ved å slå seg sam men med nabokommuner være betydelige. Slike stordriftsfordeler er også dokumentert i nyere utredninger av potensielle kommune sammenslåinger og erfaringer med eksisterende kommunesammenslåinger (f.eks. Brandtzæg 2009, Brandtzæg et al og Brandtzæg et al. 2011). Dette gjelder spesielt i forhold til administra sjon. I Figur 2 viser vi sammenhengen mellom administrasjonsutgifter pr. innbygger og kommune- 6 Tilbud fra Telemarksforsking

14 størrelse for hele landet. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det isolert sett er et innsparingspotensial ved sammenslåing av små kommuner fl Folketall (cr20 000) j Figur 2 Utgifter pr. innbygger til administrasjon. Kilde: KOSTRA 2009 Det er liten diskusjon om at det er relativt omfattende stordriftsfordeler i administrasjonen opp til en komxnunestørrelse på rundt 5000 innbyggere, men det synes å være stordriftsgevinster også opp til en kommunestørrelse på innbyggere. Når det gjelder de enkelte tjenesteområde ne, kan det se ut som om det er relativt omfattende stordriftsgeviaster i teknisk sektor og i noen grad også for helsetjenester (Grefsrud & Hagen 2003). For grunnskoler, bamehager og pleie- og omsorgstjenester synes ikke ulike kartlegginger å gi noe entydig resultat. Ifølge Brandtzæg (2009) er erfaringene fra de siste frivillige kommunesammenslåingene i Norge at større førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem i stor grad forblir lokalisert som før sammenslåingen. For innbyggerne er det viktig med lett tilgang til disse tjenestene, og potensialet til å hente ut stor driftsfordeler som følge av sammenslåing synes derfor her å være begrenset. Ved frivillige kommunesammenslåinger vil det lokale incitamentet til å slå seg sammen være av hengig av hvorvidt det blir en netto innsparing som vil komme de sammenslåtte kommunene til gode. Hvordan inntektssystemet fungerer ved en sammenslåing vil her være en viktig faktor. Pr i dag er regelen at kommuner som slår seg sammen vil få kompensert inntektsbortfall i år i form av et inndelingstilskudd. Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden i perioden for inndelingstilskuddet, vil derfor en sammenslått kommune beholde fullt ut. Kommuner som slår seg sammen, får statlig tilskudd til dekking av engangskostnader og sammen slåingskostnader etter søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I Inndelingsloven er det lovfestet at kommuner som slår seg sammen, skal få delvis statlig kompensasjon for eng angskostnader som er direkte knyttet til sammenslåingsprosessen. Ved de siste kommunesammen slåingene har praksis vært at kommunene, basert på en skjønnsmessig vurdering, har fått kompen sert prosent av nødvendige engangskostnader som følger av sammenslåingsprosessen. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 gav et flertall i kommunal- og forvalrningskomitéen mandat til Regjeringen om å vurdere en forlengelse av perioden for inndelingstilskuddet til 15+5 i stedet for 10 5 år. Det ble senere vedtatt. Gitt dagens rammetilskudd til Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg, vil i utgangspunktet inndelingstilskudder for en eventuell sammenslått kommune bestå av to basistilskudd, tre småkommunetilskudd og kompensasjon for økt arbeidsgi veravgift (dersom den sammenslåtte kommunen år beregnet høyere arbeidsgiveravgift). Tilbud fra Telemarksforsking

15 I Soria-Moria-2-erklæringen slo den rødgrønne regjeringen fast at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet, og der det er lokal tilslutning til endring, dekkes de faktiske kost nadene knyttet til selve sammenslåingsprosessen av staten. I perioden etter at kommunene har vedtatt en kommunesammenslåing og til iverksettingen av vedtaket, har praksisen da vært at de partementet dekker 100 prosent av sammenslåingskostnader som departementet vurderer som nødvendige for å få etablert den nye kommunen. I og med at vi nå har fått ny en regjering som ønsker å gjennomføre en kommunestrukturreform, kan det bli endringer av vilkårene for gjen nomføring av kommunesammenslåinger. Det er foreløpig noe uldart hvordan reformen er tenkt gjennomført, men viktige avklaringer forventes å komme gjennom kommuneproposisjonen som legges fram i mai Konkretisering av problemstillinger Ut fra tilbudsgrunnlaget er det ønskelig å få frem hvilke effekter en kommunesammenslåing kan ha for kommunene sine økonomiske forutsetninger. En kommunesammenslåing kan påvirke både finansieringsevne, kommuneøkonomi og kostnadseffektivitet. Finansieringsevnen sier noe om evnen til å levere et tilstrekkelig omfang av tjenester, og har sam menheng med hvilke inntekter som genereres fra kommunenes inntektsgrunnlag. Hvor robust en kommuneøkonomi er, vil være avhengig av evnen til å finansiere uventede utgifter og store sving finger i utgiftene. En kan forvente at små kommuner er mer følsomme for enkëltsaker enn større kommuner fordi enkeltsaker kan utgjøre en relativt større del av budsjettet i mindre kommuner. Realisering av stordriftsfordeler kan være en viktig målsetting i forbindelse med en kommune sammenslåing. Mulighetene til å produsere kostnadseffektivt vil variere mellom store og små kommuner siden det eksisterer stordriftsfordeler for enkelte deler av kommunen sin virksomhet, eller som følge av vanskeligheter med å utnytte kapasiteten i de minste kommunene. Når det gjelder økonomiske konsekvenser av aktuelle strukturalternativer, vil det være aktuelt å se nærmere på følgende spørsmål: Hvordan er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Hvordan vil rammeoverføringene påvirkes av en kommunesammenslåing? Hva er innsparingspotensialet i forhold til administrasjonsutgiftene? Hva er innsparingspotensialet på ulike tjenesteområder? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke forbruket av alminnelig kraftforsyning og dermed inntektene fra salg av konsesjonskraft? Hvilke utfordringer og inntektspotensial vil man ha i forhold til eiendomsskatt? Hvordan vil framtidige, planlagte investeringsoppgaver kunne påvirke gjeldssituasjonen? Hvordan vil en kommunesammenslåing utløse behov for infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring og harmonisering av kommunene? Problemstillingene som er skissert over, vil være sentrale som grunnlag for å kunne besvare de overordna problemstillingene knyttet til de økonomiske konsekvensene av en sammenslåing. Tilbud fra Telemarkaforsking

16 Tjenesteproduksjon kan beskrives langs ulike dimensjoner, blant annet ut fra effektivitet, hvor godt tjenestene er tilpasset innbyggernes ønsker og behov, samt hvilken målbar kvalitet det er på Kunnskapsstatus og utfordringer Tilbud fra Telemarksforsking 9 munenes tjenesteproduksjon omfatter en rekke ulike oppgaver som i hovedsak er regulert gjennom tjenester eller de går ut på å gi kommunene myndighet til å sette i verk påbud eller forbud, gi god- kommuneloven og ulike særlover. Disse byene går enten ut på å påby kommunen å yte bestemte Ellers er det slik at kommunesektoren i ulike sammenhenger er tillagt myndighetsutøvelse. Kom litet i oppgavehåndteringen. a,b, 2009). Samtidig kan små kommuner ha fordeler av at forholdene er oversiktlige og at det er relativt nære relasjoner mellom kommunen og innbyggerne. Dette gir muligheter for øket fleksibi har maktet å etablere et tilfredsstillende fagmiljø og tjenestetilbud på egen hånd (Brandtzæg 2006 (Grefsrud & Hagen 2003). Barnevern er for eksempel et tjenesteområde der små kommuner ikke dybde i tjenestetilbudet, og ha ansatte med riktig kompetanse og en kostnadseffektiv organisasjon Hovedutfordringene for mindre kommuner synes å være knyttet til å ha tilstrekkelig bredde og ser fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Dette har vi sett konkrete eksempler på ved de siste frivillige kommunesammenslåingene som er gjennomført (Brandtzæg 2009). de minste kommunene, og at en sammenslåing til større enheter gir muligheter for å flytte ressur ninger for det kommunale tjenestetilbudet. Det kan for eksempel tenkes at tjenestene blir bedre mer fleksibel og tilpasningsdyktig, slik at en kan forvente mer tilfredshet i små kommuner. Det senutvalget (NOU ) pekte på at det er smådriftsulemper i kommunal administrasjon for på noen områder, mens større kommuner har bedre tjenestetilbud på andre områder. Christian fagmiljø. På den andre siden kan en mindre kommune ha bedre kjennskap til lokalmiljøet, være fordi en større kommune har mer ressurser og dermed mulighet for å bygge opp et større og bedre kan også være at det ikke er noen forskjeller, eller at mindre kommuner har bedre tjenestetilbud Som vi var inne på i forutgående avsnitt, kan en kommunesammenslåing tenkes å ha ulike virk fast. Forbedret infrastruktur har for eksempel resultert i bedre kommunikasjoner og lettere til gjengelighet til mange kommunesentra. En større del av befolkningen bor i tilknytning til byer og ning. Samtidig har kommunesektoren fått ansvar for flere arbeidsoppgaver som stiller økende sine geografiske områder, på en slik måte at innbyggerne har akseptabel tilgang til et mest mulig demokratiske funksjoner, tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og utviklingsoppgaver i lokalmiljøet. Kommunene bør ha et bredt og helhetlig ansvar for offentlig tjenesteproduksjon innenfor likeverdig tjenestetilbud. Målsettingen med en konimunesammenslåing vil være å styrke kommu nenes muligheter for å ivareta sine oppgaver. Gjennom de siste 10-årene har det skjedd store end tettsteder, og arbeidsmarkedsområdene har økt både i tallet på innbyggere og geografisk utstrek krav til kapasitet og kompetanse. Det er en målsetting at kommunene skal være generalister i den forstand at de skal ivareta både ringer i kommunenes rammebetingelser samtidig som den administrative inndelingen har ligget noenlunde likeverdig tjenestetilbud uansett hvor i landet de bor. dering av kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Innbyggerne har forventninger om et for kompetanse og kvalifikasjoner i kommunene. Kvalitet på tjenestene er et viktig tema ved vur tjenestene. Innbyggernes økte forventninger og nye statlige krav fører til et stadig økende behov 2.2 Betydning for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse

17 kjenning, beviffinger eller dispensasjoner og føre tilsyn med innbyggernes virksomhet på ulike om råder osv. Den kommunale rollen som velferdsleverandør og utøver av myndighet gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom innbyggerne og kommunene. Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger, viser at kommunestørrelse kan ha betydning for å sikre likebehandling og ivareta innbyggemes rettssikkerhet (Brandtzæg 2009) Konkretisering av problemstillinger Som grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper med kommunesammenslåing, vil spørsmål om hvorvidt effektene er positive eller negative i forhold til kommunal tjenesteproduksjon og myndi ghetsutøvelse stå sentralt. Dette er et stort og komplekst område som omfatter mange problemstil linger. Følgende problemstillinger mener vi vil være av spesiell interesse for utredningsarbeidet i Numedal: Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon sett i forhold til tjenesteproduksjonen etter en eventuell kommunesammenslåing? Hvilke utfordringer står kommunene overfor når det gjelder framtidig tjenesteproduk sjon? Hva slags betydning kan en kommunesammenslåing ha med tanke på å møte både dagens og framtidige utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon? Hvilke utfordringer har man i forhold til kompetanse, spesialisering og rekruttering, og vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dette positivt eller negativt? Vil en eventuell kommunesammenslåing påvirke dybde og bredde i tjenestetilbudet, og eventuelt på hvilken måte? I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke kompetanse og kvalitet i saksbehandlingen? I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke eventuelle habi litetsutfordringer? Hva vil etablering av en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet til de uli ke tjenestene? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid og hvordan vil en eventuell kommune sammenslåing påvirke disse? Noen av problemstillingene som er skissert over, vil også bli relatert til økonomiske analyser på ulike tjenesteområder. Interkommunalt samarbeid kan være et alternativ til kommunesammenslå ing for å kunne ivareta oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid grenser hvor omfat tende et interkommunalt samarbeid kan være før samarbeidsulempene blir for store. Status og utfordringer knyttet til interkommunalt tjenestesamarbeid i dag vil derfor være av interesse å kart legge. LO Tilbud fra Telernarksforsking

18 2.3 Demokrati Kunnskapsstatus og utfordringer Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å beskrive hva som er et godt lo kaldemokrati, er bl.a. nærhet, innbyggernes engasjement og deltagelse, politisk handlingsrom og reell påvirkningskraft på samfunnsutviklingen. Ut fra forskning knyttet til kommunestruktur og kommunestørrelse, er det vanskelig å vise enkle og entydige sammenhenger mellom kommunestruktur og demokrati, f.eks. Bukve (2002). På den ene siden blir det hevdet at små kommuner gir større muligheter for deltagelse i folkevalgte verv og utvikling av politiskengasjement. På den andre siden kan ulike former for deltagelse som ikke er koblet opp mot politiske valg og formell politisk representasjon, ha større utbredelse i større kommuner. Politisk engasjement har også sammenheng med hva slags politisk handlingsrom som er tilgjengelig og hvilke muligheter man har til å påvirke samfunnsutviklingen. Undersøkelser viser at større kommuner har størst egenfinansiering og større muligheter til å finansiere tiltak som går ut over de sentrale kommunale tjenestene. Større kommuner har også større og sterkere fagmiljøer som gjør at disse kommunene får større slagkraft i en regionalpolitisk kontekst. Grefsrud & Ha gen (2003) konkluderer med at på at noen av demokratikriteriene kommer små kommuner bedre ut enn større kommuner, mens større kommuner kommer bedre ut på andre. Videre blir det un derstreket at det uansett er små forskjeller mellom store og små kommuner. Fra nyere utredninger i små kommuner, ser vi også at det politisk sett er utfordringer i forhold til inhabilitet, og at lite politisk handlingsrom gør det vanskelig å rekruttere folk inn i kommunepolitikken (Brandtzæg et al. 2010). Videre er det naturlig å anta at bedre samsvar mellom bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gi bedre lokaldemokrati. økt mobilitet har ført til at flere benytter seg av ulike tilbud i nabokommunene. Det kan være hyggelig å være gratispassasjer, men en får ikke muligheter til å være med å påvirke tilbudet. Ved sammenslåingen av Våle og Ramnes til Re kommune, ble det gjennomført en undersøkelse forut for sammenslåingen (Brandtzæg 2001) og en etterundersøkelse (Agenda 2006) for bl.a. å kartlegge endringer knyttet til innbyggerne sine oppfatninger av det kommunale tjenestetilbudet, forvaltningen og deltagelse i politisk arbeid. Agendas undersøkelse konkluderte med positive de mokratiske effekter, men ut fra en nærmere diskusjon av disse resultatene (Brandtzæg 2009), er det mye som tyder på samnienslåingen hadde liten effekt på mange av demokrativariablene. Brandtzæg (ibid.) viser ellers til positive erfaringer med avbøtende tiltak som har som formål å kompensere for lavere politisk representasjon som følge av etablering av større kommuner. Lokalutvalg blir bl.a. trukket frem som et aktuelt tiltak for å opprettholde engasjement og interesse for lokalpolitisk arbeid. Tilbud fra Telernarksforsking

19 2.3.2 Konkretisering av problemstillinger Et godt lokaldemokrati er i første rekke avhengig av at de folkevalgte kommune styrerepresentantene har ansvar, myndighet, kunnskap, eierskap og handlingsrom på de spørsmå lene som sterkest virker inn på den samfunnsmessige utviklingen i kommunen. En styrking av de folkevalgte sin rolle vil styrke demokratiet. Samtidig kan folkestyret vitaliseres gjennom god kon takt og nærhet til innbyggerne, og at innbyggerne identifiserer seg med kommunen og engasjerer seg i Lokalpolitisk arbeid. Aktuelle spørsmål som det vil være av spesiell interesse å fokusere på i utredningen, er som følger: Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på dette området i dag? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsronimet i kommu nene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft, og i hvilken grad kan en kommunesammenslåing føre til at kommunene står sterkere i forhold til fyl keskommunale og statlige myndigheter? Hvordan er de politiske forholdene på tvers av kommunegrensene, og hvilke konsekven ser kan en sammenslåing ha for de ulike politiske partiene sitt arbeid med utforming av framtidig politikk? På hvilken måte kan en kommunesammenslåing bidra til å styrke eller svekke lokaldemo kratiet, og hva er de viktigste faktorene som eventuelt vil være utslagsgivende? Dersom den lokalpolitiske representasjonen blir svekket som følge av en eventuell kom munesammenslåing, hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? Et alternativ til kommunesammenslåing kan være økt interkommunalt samarbeid. Hvilke konsekvenser kan økt interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet? 2.4 Betydning for rollen som samfunnsutviklingsaktør Kunnskapsstatus og utfordringer Kommunene er tillagt oppgaven med å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør, er det vanlig å legge en bred definisjon av samfunnsutvikling til grunn, noe som innebærer innsats på en rekke områder. En viktig målsetting med kommunesammenslåing er få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større og viktigere rolle som både lokal og regional samfunnsutvikler. Dette er bl.a. av hengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging og muligheter for aktiv oppføl ging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og res surser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, miljøvern, nettverksbygging og etab [2 Tilbud fra Telemarksforsking

20 lering av gode partnerskap. Utfordringene i kommunene kan være svært ulike, f.eks. avhengig av om en snakker om vekstkommuner eller fraflyttingskommuner. En viktig målsetting for enhver kommune er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infra struktur. Dersom flere kommuner innen den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næ ringsrettet arbeid på hver sin måte, er det en fare for at man ender opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som understøtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk bidra til å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. En annen fordel ved større kommuner kan være at man står sterkere posisjonert overfor omver den, f.eks. når det gjelder muligheter til å skaffe til seg utviklingsmidler, trekke til seg nye virk somheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Man står sterkere dersom en kan tale til omverden med én felles røst istedenfor å krangle seg imellom. Kommuner som har slått seg sammen de senere årene, har erfart positive synergier av å snakke med én stemme overfor omverdenen Konkretisering av problemstillinger Som vi har sett innledningsvis, har kommunene i Numedal utfordringer knyttet til befolknings- og næringsutvikling. I tiden framover for de tre kommunene forventes en nedgang i befolkningen i yrkesaktiv alder, samtidig som andelen eldre vil øke. Det vil igjen føre til økt behov for arbeids kraft, og gjerne også kompetanse, innenfor helse- og omsorgsyrker. Ulike sektorer vil ha behov for kvalifisert arbeidskraft, noe innebærer at konkurransen om arbeidskraften vil øke. Hvorvidt man lykkes vil være avhengig av hvor godt man kommer ut i konkurranse med andre deler av regionen eller landet. Erfaringer tilsier at arbeidstakere med høy utdanning gjerne krever mer av sin arbeidsplass enn de som har lav utdanning, og at frihet og muligheter til faglig utvikling er viktig for den høyt utdan nede delen av befolkningen. Det betyr trolig like mye i offentlig som i privat virksomhet, noe som bekreftes av flere utredninger. Kommunestrukturen kan ha betydning for hvordan man evner å drive utviklingsarbeid og rekruttere nødvendig arbeidskraft. I forhold til vurdering av effekter av en mulig kommunesammenslåing, vil følgende spørsmål være aktuelle: Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsut viklingsarbeid? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunenes rolle som utviklingsaktør? Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunene sin rolle som utvik lingsaktør gjennom kommunesammenslåing kontra en videreutvikling av det eksisterende interkommunale samarbeidet? Tilbud fra Telemarksforsking I 3

21 2.5 Samlet vurdering av fordeler og ulemper Hovedformålet med forstudien er å fremskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om eventuelt å gå videre i et forprosjekt. Vi vil derfor avslutningsvis, med utgangspunkt gjennomgangen av temaer, problemstillinger og spørsmål som er beskrevet i det foregående, foreta en sam let vurdering av fordeler og ulemper knyttet til en eventuell kommunesammenslåing. Det er mange faktorer som kan spille inn i vurderingene om hvorvidt en kommunesammenslåing er hensikts messig eller ikke, og en helhetlig og samlet vurdering av fordeler og ulemper vil være viktig som grunnlag for de beslutninger som skal fattes. 2.6 Analysebehov i et forprosjekt Ifølge tilbudsgrunnlaget er det også ønskelig at man gjennom forstudien skaffer til veie en grov oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser for å gjennomføre disse. Forstudien vil ha fokus på utviklingstrekk og utfordringer knyttet til de temaer og problemstillinger som er skissert i foregående avsnitt. Dersom man går inn i et forpro sjekt, vil dette ha mer konkret fokus på hvordan man skal realisere potensielle gevinster og avdempe eventuelle ulemper. Det vil bl.a. innebære analyser av fordeler og ulemper knyttet til valg av administrative og politiske løsninger, noe som også vil innebære vurdering av konsekvenser for organisering og lokalisering av ulike kommunale tjenester og funksjoner. Hvilke spørsmål som krever nærmere avklaringer gjennom et eventuelt forprosjekt, vil ha et særskilt fokus i forbindelse med gjennomgangen av de ulike temaene og problemstillingene i forstudiet. 3. Gjennomføring av utredningen 3.1 Metodisk tilnærming Forstudien omfatter ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske inn falisvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsurvikling, pendling og tjenesteproduksjon, vil vi ta utgangspunkt i eksisterende statistikk og utredninger. I gjennomføringen av årlige næringsanalyser for kommu ner, regioner og fylker (bl.a. NHOs nærings-nm), har Telemarksforsking over flere år sammenstilt et bredt spekter av data på kommunenivå som grunnlag for endringsanalyser. Dette gjør det mulig å få fram relevante data relativt raskt uten omfattende ressursbruk. For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåingen, vil vi bla. kartlegge den økonomiske situasjonen i kommunene i dag og fokusere på endringene over inntektssystemet. Da ta fra SSB, for å fastsette «sanimenslåtte verdier» for enkelte kriterier i en eventuelt sammenslått kommune, vil bli kjøpt inn derfra for en pris på rundt kr eks. mva. Videre vil vi se på po tensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til administrasjon, og beregne og drøf te andre mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon. Vi vil her benytte et standardisert opplegg som vi har brukt i flere liknende utredninger. i 4 Tilbud fra Teiemarksforsking

22 Spesielle økonomiske ordninger som kan bli påvirket av en kommunesammenslåing, er sats for arbeidsgiveravgift småkommunestilskudd og landbrukstilskudd. Videre vil vi se nærmere på sta tus og utfordringer (harmoniseringsbehov) knyttet til eiendomsskatt og kommunal prissetting. 2, I tillegg til bruk av eksisterende statistikk og tall fra offentlige registre, vil vi også gjennomføre en spørreundersøkelse til politikere, rådmenn, kornniunalsjefer, etatsiedere/virksomhetsiedere og til litsvalgte for å kartlegge deres synspunkter på status og utfordringer på ulike tjenesteområder. Spørsmålene vil bl.a. berøre organiseringlbemanniag, fagrniljø, rekruttering, tjenestekvalitet og økonomi. Formålet med spørreundersøkelsen er å få nærmere oversikt over utfordringer som kommunene står overfor i dag, og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha for ulike målsettinger knyttet til framtidig utvikling. Vi vil også fokusere på hvilke spørsmål som man lokalt er opptatt av å få avklart i forbindelse med kommunesammenslåing, og som det dermed vil være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt. I forkant av spørreundersøkelsen vil vi gjennomføre en samtale/intervju med ordfører og rådmann i hver kommune. Dette for å innhente bakgrunnsinformasjon og for å kunne spisse og målrette undersøkelsen på en best mulig måte. Undersøkelsen vil bli gjennomført ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssyste met SurveyXact. Telemarksforskning har nødvendige lisenser og god kompetanse på bruk av sys temet. Kommunene har i dag etablert interkommunalt samarbeid på ulike områder, og samarbeidskon stellasjonene kan variere. Som grunnlag for å vurdere konsekvenser av en kommunesammenslå ing, vil en oversikt over dagens interkommunalesamarbeiçl være viktig. Vi forutsetter at kommu nene er behjelpelig med å framskaffe en oversikt over formaliserte samarbeid og hvem som deltar i disse. Utredningen skal som nevnt også peke på hvilke problemstillinger og analyser som det vil være nødvendig å avklare i et eventuelt forprosjekt. I tillegg til å ha et gjennomgående fokus på dette gjennom forstudien, vil vi også trekke inn erfaringer fra tidligere kartiegginger, utredninger og evalueringer knyttet til friviffige komniunesammenslåinger. Telemarksforsking gjennomførte en følgeevaluering av kommunesammenslåingene mellom ølen og Vindafjord, Aure og Tustna, Kris tiansund og Frei og Bodø og Skjerstad (Sunde og Brandtzæg 2006, Brandtzæg 2009). Telemarks forsking har også gjennomført utredningsarbeid knyttet til sammenslåingen av Våle og Ramnes kommuner (Brandtzæg 2001) og Mosvik og Inderøy (Brandtzæg 2010). Erfaringer fra alle disse kommunesammenslåingene vil være av relevans som grunnlag for avklaring av innhold og opplegg ved en eventuell neste fase. I en evaluering av forsøk på kommunesammenslåing i Valdres så vi spesielt på aktuelle opplegg for involvering og innbyggerdialog i slike prosesser, bl.a. med bruk av erfaringer fra Danmark (Bolkesjø og Brandtzæg 2005).

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 34-44 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 11:00 KL. 11.00 12.00: Reiselivsstrategi v/ Børre Berglund. Sakskart:

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 28-36 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 16.06.2014 Tidspunkt: 13:15 15:20

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 28-36 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 16.06.2014 Tidspunkt: 13:15 15:20 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 28-36 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 16.06.2014 Tidspunkt: 13:15 15:20 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Bent Aslak Brandtzæg, Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen og Knut Vareide TF-rapport nr. 315 2013 Tittel: Konsekvenser av mulig sammenslåing

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER Rådmannens innstilling til bystyret 5.februar 2015 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid:

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV STOKKE, ANDEBU OG SANDEFJORD KOMMUNER SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: 05.02.2015 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 33416200 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 8 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 01.02.2010 Tidspunkt: 13:00 Agenda til informasjon/drøfting: MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 10-13 Utvalg: Hovedutvalg helse, sosial og omsorg Møtested: Bergtun Omsorgssenter, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 10/11 Samhandlingsreformen

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 54-55 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 19.09.2011 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 54-55 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 19.09.2011 Tidspunkt: 13:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 54-55 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 19.09.2011 Tidspunkt: 13:00 Rådmannen orienterer om: Geilo lufthavn Dagali, framdrift salg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 2-4 Utvalg: Hovedutvalg skole, barnehage og kultur Møtested: Møterom 2, Rødberg Dato: 17.03.2011 Tidspunkt: 14:00 Orienteringssaker: Årsregnskap Tilsettinger

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 67-70 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 67-70 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 13:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 67-70 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 13:00 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 67/11 Innløsning av

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 OBS: Merk klokkeslett. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Folk Møtested: Veggli barnehage Dato: 04.06.2013 Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Folk Møtested: Veggli barnehage Dato: 04.06.2013 Tidspunkt: 18:00 Møteinnkalling Utvalg: Folk Møtested: Veggli barnehage Dato: 04.06.2013 Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31023000,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 21.02.2011 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 21.02.2011 Tidspunkt: 13:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 21.02.2011 Tidspunkt: 13:00 Orienteringssaker: Foreløpig regnskap Oversikt framdrift plansaker

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID Grong kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3252-7 Saksbehandler: Tore Kirkedam/Svein Helland Dato: 02.11.2015 Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Grong formannskap Grong kommunestyre Vedlagte dokumenter: 1. Brev

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 14/4313 Saksbehandler: Lars Joakim Tveit Søknad om kommunesammenslåing - Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Hovedutvalg skole, barnehage og kultur Møterom 2, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 7/11 PS 8/11 Sakstittel Tertialrapport

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: 25.04.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet foregår på Flesbergtunet. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 5/12

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Utredning av kommunestruktur

Utredning av kommunestruktur Utredning av kommunestruktur i Numedal Forstudie for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 348 2014 Tittel: Utredning

Detaljer

Kommunesammenslåing og grensejusteringer. Anja Hjelseth, Jevnaker 28.10.14

Kommunesammenslåing og grensejusteringer. Anja Hjelseth, Jevnaker 28.10.14 Kommunesammenslåing og grensejusteringer Anja Hjelseth, Jevnaker 28.10.14 1 Agenda Kort gjennomgang av erfaringsgrunnlaget Litt om Hadeland Grensejusteringer Eksempel på sammenslåingsprosess Avslutning

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Kommunesammenslåing / samarbeid - Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune.

Kommunesammenslåing / samarbeid - Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune. Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 03.02.2010 Arkiv: :FE-000 Arkivsaksnr.: 09/3097 Journalpostløpenr.: 10/3285 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Intensjonsavtale Sist revidert

Intensjonsavtale Sist revidert Kommunereformprosjektet «Lyngdal 3» Intensjonsavtale Sist revidert 7.9-15 Kommunesammenslåing av Audnedal, Lyngdal og Hægebostad kommune Innledning Lyngdal kommune er en sammenslåing av de tre kommunene

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 03.10.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 03.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 03.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer. NYE MIDT-TELEMARK Det er min framtid dere bestemmer. Intensjonsavtale for ny kommune i Midt-Telemark Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen juni 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 35 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 22.06.2015 Tidspunkt: 14:30 ekstraordinært møte Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE DELTAKELSE - UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Barne og ungdomsrådets

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.

PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer