Buskerud Bonde og Småbrukarlag Årsmelding

Transkript

1 Buskerud Bonde og Småbrukarlag Årsmelding

2 2

3 3

4 Tlf.:

5 Velkommen til fylkesårsmøte søndag 22. mars 2015 På Quality Hotel Hafjell, Øyer. Program fylkesårsmøte Felles samling Deling I separate årsmøter Åpning av årsmøte I Buskerud Bonde og Småbrukerlag. Konstituering Fylkesleders tale Årsmelding for 2014/2015 Regnskap for 2014 Arbeidsplan for 2015/2016 Budsjett for 2015 Innkomne saker Valg Felles samling Lunsj og heimreise. Møte om matsikkerhet på Bragernes Menighetssenter 5

6 Lederen har ordet Døyr dyr, døyr frendar, døyr folk, døyr grendar. Ledelse er å oppnå resultater gjennom eller i samarbeid Lederen med andre. har ordet Den politiske ledelsen som landet nå har er tvunget til å samarbeide. Først vil jeg De ønske vil helst alle ikke, dere og nye mange av statsrådene medlemmene har heller i Bonde ingen og erfaring når det gjelder Småbrukerlaget dette med i Buskerud å samarbeide. velkommen! Dette gjenspeiles Over 30 også nye medlemmer på de fleste områder. har det blitt i Jeg fikk 2011, den og tvilsomme har begynt ære på å være oppstigningen med på landbruksministerens fra den bølgedalen signingsreise vi har vært i noen i Buskerud år. At i vår organisasjon har noe å bidra Vi besøkte med, viser to av seg våre gang medlemmer på gang. Vi i Hallingdal og Hemsedal, Embrik Rudningen og Knut må ikke la dette være noen sovepute, vi må Fausko. Dette er to av mange dyktige og kreative medlemmer vi har, som ser muligheter for sin gård, og som nødvendigvis ikke vil verve flere. Husk at ikke flere er medlemmer i Bonde og Småbrukerlaget kommer rett og slett av at ingen har bli større, men heller få mer ut av det de allerede har. spurt dem. Året 2011 går over i historien som et meget krevende år i Buskerud, ja i Disse to gjentok mye av det som fylkessekretæren og undertegnede allerede hadde hele Sør-Norge faktisk. Vinteren var kald og tørr, men sommeren var til sagt til statsråden i det lille møtet vi fikk med henne på forhånd. Alle kan ikke bli store, gjengjeld kald og våt. vi trenger faktisk de mange små produsentene for å opprettholde og aller helst øke bosetting, sysselsetting og ikke minst matproduksjonen. Vi trenger lokal foredling. I de siste Vi fikk fylkene demonstrert statsråden til fulle besøkte, hva stordriftsulemper fikk ikke faglaga er. invitasjon Det var ikke til å lange være tida med. De var rett med og oppholdsvær, slett uønska. så Hun skulle ønsker en få ikke berget å samarbeide, noe så måtte fordi det hele tas regjeringen i små etapper. har et helt annet Dette medførte mål enn det at mange f.eks Norsk brukte Bonde- hele sommeren og Småbrukarlag på forberging. har. Avlinga fikk en veldig varierende kvalitet. Dette har medført at en rett og slett ikke har fått En annen foret sak fram er nok at landbruksministeren dyr til slakt og heller ikke stadig har kommer klart å produsere med nye innspill nok melk. som resulterer Det i svekket siste året matproduksjonen har vi opplevd smørmangel. i Norge. Jeg syns for så vidt det er bra at det Eks.: blir Oppheving synliggjort av at boplikt det går og faktisk konsesjonslov. an at verdens Økning rikeste av «momsgrensen.» land kan gå tom for Dobling enkelte av konsesjonsgrensen matvarer. Alt for lenge for slaktekylling har tilgangen og på kalkun. billig mat Endring blitt tatt av forskriften som for produksjons- selvfølgelighet. og Og avløsertilskudd alt for lenge har som bøndene gjør det også mulig blitt for tatt aksjeselskap som en å drive gårdsbruk. selvfølgelighet. Dessuten kommer planene om en ny stortingsmelding om landbruk. Alt dette gjør framtida for landbruket i Norge svært uforutsigbar. Dette I 2011 gjelder ble spesielt importen distriktsjordbruket. av landbruksvarer rekordstor i Norge. Blant annet ble det importert store mengder storfekjøtt, mens produksjonen her til lands sank,og Regjeringspartiene forbruket økte. ønsker I den nye seg landbruks-og mer sentralisering. matmeldinga Flere skal står inn det til også byene. at forbruket Kommunene skal øke. bli færre De neste og større 50 åra osv. vil forbruket Landbruket øke med skal effektiviseres minst en halv gang og rasjonaliseres. til av det vi Men har i vi dag. ikke hørt alt dette før? Vi har Med blitt den tuta avskallinga øra fulle vi med ser at: i landbruket Jo du må i satse, dag, går bygge det ikke ut, kjøpe lenge før mer, leie, lease, kjøpe matmangelen robot, effektivisere også kan og bli spise merkbar opp her naboen. til lands, Landbruket da blir smørkrisa har vært igjennom bare en vanvittig bagatell! rasjonalisering. Hvem har dette hjelpa? Hvor er vi i dag? Vi har ikke lenger Apropos mangel på matvarer! Honning! Det er mangel på norskprodusert honning. Honningproduksjon og birøkt 6 var ikke en gang nevnt i meldinga! Landbruks-og matmeldinga inneholdt ellers veldig mye..ord.

7 tid/ råd til å pusse dyra våre, eller ha skikkelige hus til dem, til redskapen på gården, vedlikeholde grøfter, kalke, for den del kjøre ut møkk eller snu enga. I alt for mange år har det vært en sammenhengende nedgang i antall gårdbruk. Sammenhengende fraflytting fra bygdene. Oluf sa det slik: Det skal helsikes mye folk til for å opprettholde en så stabil fraflytting. Landbruksministeren har sagt det slik at hun ønsker ungdommen inn i jordbruket. Da må også forholda legges til rette for det. Det må også legges til rette for å øke matproduksjonen. Dette er et ansvar som ledelsen har. Det må legges til rette for at vi igjen kan bruke utmarka til beiting uten å være redd for at rovdyr skal drepe store deler at beitedyra. Det finnes ingen mening i at vi skal la rovdyr beite på våre husdyr slik det har blitt nå. Resultatet blir jo nedleggelse av beiteområder, nedleggelse av matproduksjon på lokale ressurser, nedleggelse av arbeidsplasser. Rovdyrplagen har opptatt undertegnede det siste året. Nå har vi levd med denne galskapen i over 20 år, og det ser bare ut til å bli verre. Ulveovervåkinga har så langt i vinter registrert ulver innenfor Norges grenser. Noen må være så snille å forklare meg hva vi skal med alle disse. Det blir ikke matproduksjon eller annen verdiskaping av dette, tvert i mot. I de siste åra har vi sett mye triksing med maten. For noen år tilbake fikk vi noe som het KSL i landbruket. Vi skulle dokumentere alt fra hva vi gjorde til hva vi brukte i landbruket. Hva hjelper det når det etter hvert har blitt nesten livsfarlig å spise enkelte produkter som er lovlig å selge, men som inneholder både rester av sprøytemidler og medisiner eller er resistente mot antibiotika. Det er et paradoks at melk rett fra kua blir sett på som farlig eller ulovlig å omsette, men hvis det har vært innom et foredlingsanlegg for å bli ødelagt med pasteurisering og homogenisering, da er det både lovlig og sundt. Forstå det den som kan. Det blir sagt at landbruket er en del av løsningen. Ja, det er jo riktig det, når det gjelder mat. Vi merker stadig økende interesse for lokalprodusert mat eller det å dyrke mat sjøl. Andelslandbruket begynner å bli interessant for fler. Flere vil rett og slett vite hvor maten kommer fra og hva den inneholder. Utfordringa vår ligger i å skape lønnsomhet i landbruket. Det skal vi jobbe for både før, under og etter jordbruksforhandlingene. Vi må styrke jordvernet, for uten jord kan vi ikke dyrke mat til hverken folk eller fe. Torgny Moen 7

8 Tillitsvalgte i 2014/2015 Styret: Leder: Torgny Moen, 3330 Skotselv. Tlf / e-post: torgny.buskerud@smabrukarlaget.no N.leder: Anne Beate Arnesen, 3355 Solumsmoen, tlf e-post: anneisetra@hotmail.com Styremedlem: Guro Emilie Riis Andersen, 3536 Noresund. Tlf e-post: guro-emilie@hotmail.com Styremedlem: Kjell Borge, 3550 Gol, tlf e-post: kjeborg2@online.no Styremedlem: Tor Erik Sandnæs, 3360 Geithus, tlf e-post: gunnts@online.no 1.varamedlem: Ole Auen Wiger,3370 Vikersund, tlf e-post: oleauen@online.no 2.varamedlem: Jens Jørgen Jahr, Jarveien, 3340 Åmot, tlf e-post: liss-heidi.jahr@bfk.no 3.varamedlem: Elin Bergerud, N.Borge, 3630 Rødberg, tlf e-post: elin_nborge@hotmail.com Kvinnekontakt: Anne Beate Arnesen, 3355 Solumsmoen, tlf Epost: anneisetra@hotmail.com Revisorer: Knut Jarle Berg, 3626 Rollag, tlf Knut Reidar Bråten, 3536 Noresund, tlf Valgnemnd: Olav Randen, 3670 Ål,tlf e-post: boksmia@online.no Steinar Staaland, 3628 Veggli Per H Berg, 3534 Sokna, tlf MASKINENTREPRENØR O. K. LIE AS Steinsrud, 3330 Skotselv. Mobil:

9 Lokallag: Eiker og Omegn BS Oddveig Moen, 3330 Skotselv, tlf / e-post: Modum BS Ole Auen Wiger, 3370 Vikersund, e-post: Flesberg BS Odd Lislien, 3624 Lyngdal, tlf Hemsedal og Gol BS Kjell Borge, 3550 Gol, tlf / e-post: Hol BS Ole Torpe, Øyoveien, 3580 Geilo, tlf e-post: Krødsherad BS Einar Grimelid, 3536 Noresund, tlf / e-post: Lier, Røyken og Hurum BS Helge Nybakken, Gamle Ringeriksvei 59, 3410 Sylling, tlf e-post: Nes BS Åsmund Grønning, 3540 Nesbyen, tlf e-post: Nore og Uvdal BS Svein Sporan, 3630 Rødberg, tlf / Rollag og Veggli BS Hans Steinar Staaland, 3628 Veggli, tlf e-post: Soknedalen BS Per H Berg, 3534 Sokna, tlf e-post: p-hagba@online.no Sigdal BS Anne Beate Arnesen, 3355 Solumsmoen, tlf e-post: anneisetra@hotmail.com Ål BS Thor Warberg, 3570 Ål, tlf e-post: twarberg@online.no 9

10 Æresmedlem: Knut Ellingsgard, Eiker og Omegn BS Ansatte: Fylkessekretær Einar Grimelid, 3536 Noresund, tlf / e-post: Representasjon i styrer og utvalg: Buskerud Landbruksselskap: Kjell Borge, vara Nina K. Mjåtvedt. Landbrukets Kontaktutvalg: Torgny Moen. Landbrukshelsen (LHMS) Ole Auen Wiger, vara Tor Erik Sandnæs. Stiftelsen Foss Gård: Helge Nybakken, Nina K.Mjåtvedt. BBS rovdyrutvalg: Steinar Staaland, Tor Erik Sandnæs, Bjørn Haugan. Egertorvet Matfestival, styret: Oddveig Moen, vara Einar Grimelid. Egertorvet Matfestival, rådet: Torgny Moen, Anne B Arnesen. Gjensidigekontakt: Torgny Moen, Einar Grimelid. Styringsgruppe for Velg Naturbruk : Torgny Moen, Einar Grimelid. Regionalt Partnerskap Buskerud: Torgny Moen. Nettverksgruppe for naturbruksskolene: Torgny Moen, Anne B Arnesen. Opplæringssenteret for naturbruk: Anne B. Arnesen. Styret i Norsk Bonde og Småbrukarlag: Oddveig Moen, varamedlem. Organisasjonsutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag: Torgny Moen. Kvinneutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag: Bente Florius. Internasjonalt utvalg: Olav Randen, Elin Bergerud. Styret i ECVC: Elin Bergerud. Vi har fôr til alle dyr! Korn, gjødsel, såkorn og plantevern Norgesfôr Ringerikes Kornsilo SA Tlf.: Epost: post@ringerike.norgesfor.no 10

11 Felleskonferansen 2014 Felleskonferansen for de tre samarbeidende fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud ble arrangert 1. mars på Høsbjør Hotell, Brumundal, med Hedmark BS som arrangør. Konferansen som hadde fått tittelen Matjorda - vår viktigste ressurs fikk god deltakelse fra de tre fylkene. Seniorrrådgiver ved fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark Erik Ilseng ønsket vel møtt og orienterte om landbruket på Hedmark. Merete Furuberg innledet på temaet og ble avløst av Øystein Haugerud som holdt et tankevekkende kåseri om jord, påvirkninger, kvalitet og fruktbarhet. I en paneldebatt fortsatte Ole Gustav Narud, Øystein Haugerud, Merete Furuberg, Karin Andersen (SV), og lokale politikere. Forfatter og artist Ove Røsbak kåserte om psykisk helse, med både skjemt og alvor. Fylkesårsmøtet 2014 Fylkesårsmøtet ble avholdt søndag 2. mars på Høsbjør Hotell, i samlokalisering med Hedmark og Oppland BS. Tilstede var 14 stemmeberettigete, til sammen 16 personer. Fylkesleder Torgny Moen ønsket velkommen. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Som møteleder ble Torgny Moen enstemmig valgt. Som sekretær ble enstemmig valgt Einar Grimelid. Til å underskrive protokollen ble enstemmig valgt Kristian Linnås og Mia Skagnes. I sin tale kom leder Torgny Moen inn på den gode medlemsutviklingen i Buskerud, samt at samtlige lokallag var representert på Landsmøtet I et tilbakeblikk på perioden siden forrige årsmøte tok Torgny for seg omdømmebygging for landbruket, samt bygging av alliansepartnere, som setter pris på arbeidet NBS gjør og som har de samme visjoner for landbruket. Dette har resultert i nye allierte og kontaktpunkter for BBS. Verdiskapingsanalysen for landbruket i Buskerud som faglaga tok initiativ til og ble utført på bestilling av Fylkesmannen og Fylkeskommunen, viser at landbruket står for betydelig verdiskaping og sysselsetting. Men den viser også hvor viktige tilskuddene er for økonomien, særlig i de øvre bygdene. - Det finnes flere drivkrefter og forklaringer på den uønska utviklingen i jordbruket, sa Torgny. Han trakk spesielt fram lave kraftforpriser, noe som gjør det billigere å bruke kraftfor i matproduksjonen enn egne grasarealer. Et annet forhold er statlig subsidiering av drift og investeringer i store driftsenheter som ikke er lønnsomme. Dette gir en sentralisert matproduksjon, med få bruk, basert på importert for. En annen utfordring Torgny trakk fram var nedgangen i jordbruksareal i drift, og særlig når det gjelder kornarealene, en utvikling heller ikke Buskerud har gått klar av. Men Buskerud har gode muligheter for å øke matproduksjonen og verdiskapingen, med utgangspunkt i de naturgitte og menneskelige ressursene, sa Torgny med sideblikk på det nylig igangsatte arbeidet med å øke matproduksjonen fra Buskerud med 1 pst pr år, der Partnerskapet i landbruket er sterkt medvirkende. 11

12 Årsmeldingen for 2013/2014 ble lagt fram av fylkessekretæren og ble deretter enstemmig godkjent. Fylkessekretær la fram regnskap for Revisorrapporten som ble referert hadde en del kommentarer med hensyn til regnskapstekniske forhold, samt en konteringsfeil. Revisor anbefalte å godkjenne regnskapet med et årsresultat på kr ,-. Regnskapet ble så satt under votering og enstemmig godkjent. Styrets forslag til arbeidsplan for 2014/2015, samt budsjett for 2015 ble satt under votering og enstemmig godkjent. Leder i valgkomiteen Ole Temtemoen la fram valgkomiteens innstilling, samt ledet valgene. Samtlige valg ble gjennomført ved akklamasjon og var enstemmige. Innkomne forslag og uttalelser ble lagt fram på felleskonferansen dagen før og behandlet i plenum på årsmøtedagen før de enkelte fylkene avviklet sine årsmøter. Følgende saker ble der behandlet og godkjent: Jordvernbegrepet må utvides (Krødsherad BS) Behovet for å gjennomgå verktøykassa for jordbruksoppgjøret (Oppland) Utviklinga av det norske landbruket og økning av norsk matproduksjon (Oppland BS). Rovdyrsituasjonen (Øyer og Tretten BS) Priskontrollen bør fortsette (Vestre Slidre BS) Krafttak for å redde de historiske landrasene (Krødsherad BS) Styrk utmarksbeitingen (Vestre Slidre BS). Fra fylkesårsmøtet

13 Styrearbeidet Det har i perioden vært avholdt 7 ordinære styremøter. I tillegg foregår en del kommunikasjon innen styret via e-post. Siste styremøtet i året ble tradisjonen tro lagt til Statens Hus, der Fylkesmannens Landbruksavdeling som vanlig stilte møterom til disposisjon samt skapte ei hyggelig ramme rundt fellesmøtet om aktuelle saker. Styret ble konstituert på styremøte Som nestleder ble valgt Anne B Arnesen. Som AU ble valgt leder, nest-leder og fylkessekretær. Styret har hatt fokus på å oppfylle den vedtatte arbeidsplanen, der arbeidet for økt matproduksjon, basert på norske og lokale ressurser har stått sentralt. Videre er mye arbeid lagt ned på profilering av organisasjonen og organisasjonens landbrukspolitikk, samt medlemsverving. Vervearbeidet har resultert i en netto medlemsvekst på 30 fra til Det er lagt ned en del arbeid i å vitalisere lokallagene, noe som har resultert i at de fleste lagene nå avholder årsmøter. Lokallagene i Midtfylket arrangerte således samlokalisering av årsmøte, med felles faglig program. I samråd med kontaktpersonen på Ringerike ble laget for Ringerike og Hole lagt ned og medlemmene der står nå som direkte medlemmer i fylkeslaget. Arbeidet med å danne et lag for Numedal har foreløpig gått i stå da det er skapt usikkerhet om hva en sammenslåing vil bety for jaktrettighetene medlemmer i Nore og Uvdal BS har på Hardangervidda. 4. mars 2014 fikk Buskerud besøk av landbruksminister Sylvi Listhaug. Programmet for besøket var lagt opp av Fylkesmannen i Buskerud. Faglagene var invitert med og fikk en halv times møte med ministeren. (Besøket omtales på et annet sted i årsmeldinga). Jordbruksforhandlingene 2014 viste seg å bli vanskelige. 25. april la jordbruket fram sitt felleskrav på 1,5 mrd kr. 6. mai kom Staten tilbake med sitt tilbud på 150 mill kr. I tilbudet lå også elementer for sterke strukturendringer. 13. mai valgte jordbruket å bryte forhandlingene. Etter bruddet med faglagene forsøkte Staten å finne en forhandlingsløsning sammen med V og Krf. Dette resulterte i en avtale 28. mai. V og Krf greide å få til en liten forbedring i avtalen, uten at faglagene egentlig kunne si seg fornøyd. Bruddet i forhandlingene førte til aksjoner og markeringer fra jordbrukets side, noe som omtales på et annet sted i årsmeldinga. Stands Som et ledd i å skape gode holdninger til landbruket blant befolkningen og profilere NBS sin landbrukspolitikk har fylkeslaget hatt stand i forskjellige sammenhenger. Laget hadde stand på Hallingmarken juli. I forbindelse med Det store poteløpet i 4 H-regi kom stafetten innom Hallingmarken søndag 6, og standsteltet til BBS ble base for aktivitetene i denne sammenhengen. BBS hadde stand på Rødberg i forbindelse med Matfestivalen i Numedal Standen fikk blant annet besøk av fylkesmann Helen Bjørnhøy med følge. 13

14 4-H-ere på BBS sin stand på Hallingmarken Maling av korn på Egertorvet Matfestival 14

15 På Egertorvet Matfestival hadde BBS som vanlig stand sammen med Buskerud Bondelag. Felles for alle standsene BBS har stått for har vært maling av korn på handkvern som aktivitetstilbud for unger, noe som er svært populært. BBS gikk til innkjøp av messetelt med påtrykt logo til bruk på stands. Velg Naturbruk BBS har ved leder og fylkessekretær vært representert i styringsgruppa for prosjektet Velg Naturbruk. Laget har ved flere anledninger uttrykt bekymring over søkningen til naturbruksskolene i Buskerud og kvaliteten på utdanningen. Dette resulterte i at BBS og Buskerud Bondelag fikk et møte med fylkesutdanningssjefen 6.1, Å bedre på situasjonen er et langsiktig arbeid, derfor har BBS medvirket til at prosjektet Velg Naturbruk skal videreføres. Fylkesstyret ser også med interesse på hva det nyopprettede Opplæringssenteret for Naturbruk (ON) kan føre til og har støttet senteret med et lite økonomisk bidrag. BBS deltok med aktivitetsstand på Naturbruksskolenes topptur 15. mai. Anne Arnesen og samboer Jørn stilte med egen geiteflokk. Et vellykket arrangement! Rovdyr Rovdyrproblematikken har eskalert i Buskerud siste året. Alt tidlig på vinteren ble det observert ulv og ulvespor i Finnemarka. BBS, sammen med andre sendte en henstilling til rovviltnemnda om fellingstillatelse uten at det førte til noe konkret. Lenger utpå sommeren ble en saueeier på Modum hardt rammet av ulveangrep. Leder Torgny tok i denne situasjonen en sentral rolle i kontakt med saueeieren, rovviltforvaltning og media. Han tok initiativ til et møte hos Fylkesmannen, der representanter for beitenæringa og rovdyrforvaltningen møtte. Møtet resulterte i at fellingstillatelse på en ulv ble forlenget, samt intensjoner om bedret kommunikasjon mellom beitebrukere og rovdyrforvaltning. Torgny sørget også for en bedre kompensasjon for eget søk enn det som var taksten. Dette kan gi presedens for seinere. Rovdyrsaken ble fulgt opp med et stormøte på Varlo Grendehus sammen med Buskerud Bondelag, der 65 personer møtte. Fra andre kanter av Buskerud er det meldt om økende gaupetap, samt problem med løshunder. Så frø for trygg mat NBS fulgte opp BBS sin honningurtaksjon fra 2014 med en lignende landsomfattende aksjon. Oddveig Moen tok jobben med pakking og utsending av frøposer til alle landets fylker. En svær jobb! BBS avtalte med Buskerud Fylkeskommune om utdeling av frøposer til fylkestingsrepresentantene. Dette skjedde på Fylkestingsmøte 6. mai, der Torgny også fikk anledning til en kort appell fra talerstolen. Denne aksjonen ble godt mottatt og lagt merke til! 15

16 Fylkesvaraordfører har fått overrakt honningurtfrø. Verdens Matvaredag BBS markerte Verdens Matvaredag med åpent møte i Bragernes Menighetssenter. Forut for dette var det tatt kontakt med sogneprest i Bragernes Menighet Kristin Fæhn om et samarbeid. Resultatet ble et møte der matsikkerhet og matkvalitet var tema. Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet, Erik Hagen fra Støttekomiteen for Vest-Sahara (Fosforvarselet) og Merete Furuberget var foredragsholdere. Et fint samarbeid med krefter som er opptatt av matkvalitet og bærekraftig landbruk! Landsmøtet 2014 Buskerud var representert med leder Torgny Moen, utsendinger fra Eiker og Omegn BS, Sigdal BS og Nore og Uvdal BS på landsmøtet som foregikk i Stjørdal. I tillegg var Embrik Rudningen fra Gol ungdomsutsending for Buskerud. Styret i BBS hadde forslått Knut Fausko, Hemsedal til Mat-og kulturprisen. Og gledelig var det at han, sammen med kona kunne motta prisen på Landsmøtet. De kvitterte på beste vis for prisen med muntlige og musikkale innslag. Bryggerhuset Fram-Sønju representerte Buskerud på Smaken av hele Norge. 16

17 Buskerudfolk på Landsmøtet 2014 Buskeruds bidrag på Smaken av hele Norge på Landsmøtet

18 Landbruksministerens besøk i Buskerud Landbruksminister Sylvi Listhaug besøkte Buskerud tirsdag 4. mars. Programmet startet på Soknabruket, der ministeren med følge fikk en orientering om drifta på sagbruket og situasjonen i skognæringa. Med på rundturen var faglaga, representert ved Torunn Hovde, Per Liahagen, Wenche Redzepi, Torgny Moen og Einar Grimelid invitert. Etter besøket på Sokna var resten av dagen viet fjellandbruk. På Nesbyen fikk følget servert ekte hallingkost, ledsaget av en orientering om lokalmatprosjektet, samspillet mellom landbruk, tradisjoner og bygdekultur, godt framført av vert Sigrun Bæra Svenkerud. Landbruksministeren på besøk Representantene for faglaga fikk her en halv times møte med ministeren. Meldingen hun fikk med seg er at landbruket i Buskerud ønsker å øke matproduksjonen med en pst pr år, basert på norske ressurser. En forutsetning for å få til dette er en landbrukspolitikk tilpasset topografi og klima i Buskerud, samt en bedring i lønnsomhet både for store og små bruk. Underveis oppover i dalen ble det besøk hos fjellbonden Embrik Rudningen på Gol som produserer økologisk grass-fed beef på ammekubesetning. Dagen ble avsluttet på Fausko Skysstasjon i Hemsedal, der vert Knut sto for velsmakende servering, orienterte om drifta på garden, samt kom med velfunderte tanker om matproduksjon i alminnelighet og i fjellregionen i særdeleshet. Bondedemonstrasjoner I forbindelse med bruddet i jordbruksforhandlingene la styret i BBS opp til å informere best mulig om årsaken til bruddet. Det ble innkjøpt bannere med aktuell tekst, 18

19 Mens vi venter på at bondetoget skal gå Fra Bondedemonstrasjonen i Oslo 19

20 disse ble hengt opp på synlige steder rundt om i midtre og nedre del av fylket. Disse bannerne har en tekst som gjør at de kan brukes i andre sammenhenger. I tillegg ble det sendt ut pressemelding og en sak om hvordan tilbudet ville slå ut for enkeltbønder ble lagt ut på heimesida, i denne omgangen for Embrik Rudningen, Gol. 20. mai la Norges Bondelag opp til storstilt demonstrasjon i Oslo. Alle bønder uansett tilhørighet, samt sympatisører ble invitert med. Fra Buskerud Bonde og Småbrukerlag deltok ca 20 stk, de deltok i demonstrasjonstoget med to større bannere, nylagde T-skjorter, samt Listhaugen. Flott tog fra Landbrukets Hus, via Youngstorget til Stortinget. Hele Eidsvolds Plass ble fylt av engasjerte bønder, med kubjeller, bannere, etc. Det var flere appeller, deriblant fra bondelederne, Lars Haltbrekken, LO, m.fl. Etter appell fra Sylvi Listhaug var det øredøvende stillhet! Torgny ble intervjuet på direkten av NRK Buskerud etter demonstrasjonen. Takk til Norges Bondelag, samt til Buskerud Bondelag for godt planlagt busstransport i alle dalførene i Buskerud Representasjon/møtedeltakelse. - Fylkesleder har deltatt på fire representantskapsmøter/fylkesledermøter, på Landsmøtet, samt på flere telefonmøter i NBS. - Fylkesleder og fylkessekretær har deltatt på møter i forbindelse med prosjektet Mer mat fra Buskerud. - Fylkesleder har deltatt på møter i Landbrukets Samarbeidsråd, hvorav det ene møtet var lagt til Fram-Sønju, Bingen. - Fylkesleder har deltatt på et innspillmøte i Tyr. - Fylkessekretær har deltatt på møter i styringsgruppa for Velg naturbruk. - Fylkessekretær har deltatt på evalueringsmøte i Egertorvet Matfestival. - Steinar Staaland har deltatt på samrådingsmøte i rovviltregion 2. - Fylkesleder har deltatt på møter i styringsgruppe Fjellandbruk. - Ole Auen Wiger har deltatt på møter i Økoforum Buskerud. - Fylkesleder har deltatt på et samrådingsmøte i rovviltregion 2. - Tor Erik Sandnes har deltatt på et rovviltmøte, samt i det nye saueprosjektet. - Fylkesleder har deltatt på infomøte for nye bønder i Hurum. - Anne B.Arnesen har deltatt på fylkesmannens miljødager. - Elin Bergerud og Ole A Wiger har deltatt på fylkesmannes kommunesamling. - Fylkesleder har møtt i kontaktutvalget for landbruket. - Fylkesleder har deltatt på fylkesårsmøtet i Buskerud Birøkterlag, pluss andre møter i Birøkterlaget. 20

21 Uttalelser og høringer, sammendrag. Jordbruksforhandlingene 2014, innspill overfor NBS (01.03) - Ved utforming av kravet må NBS ta utgangspunkt i egen politikk. - Både målpriser og budsjettmidler må økes. - Struktur-og distriktsprofil må bevares. - Konsesjonsgrensene for svin og kylling må bevares. - Kraftforet må ikke gjøres billigere. - Kornproduksjonen må få høg prioritet. - Økt forskning på klimakonsekvenser og jordkultur. - Muligheter for fondsavsetninger. - Gratis mjølkekvote til ny-etablerere, basert på gardens egne ressurser. - Økt produksjonstilskudd i birøkt. - Bevaring av historiske landraser av storfe. Jordbruksforhandlingene 2015, innspill Buskerud Fylkeskommune (3.1214) - Korn/kraftforpolitikk som tilgodeser grasbaserte produksjoner. - Sterkt jordvern og importvern. - Videreutvikle økologisk landbruk. - Økt lønnsomhet innen kornproduksjonen. Mer norskprodusert korn. - Behov for investeringsmidler også til små og mellomstore bruk. - I hovedsak beholde kanaliseringspolitikken. - Heltidsbruk og deltidsbruk må være likestilte. - Økt fokus på matkvalitet. - Økt forskning, bl a på klimakonsekvenser og mottiltak. - Økt innsats på å bevare de historiske husdyrrasene. - Behov for bedret lønnsomhet innen kjøttproduksjon på storfe. - Ekstra tilskudd til kjøttproduksjon på kastrater. - Økt produksjonstilskudd innen birøkt. - Økt tilskudd til fjellandbruk. Uttalelse vedrørende reguleringsplan Kløftefoss Industriområde (6.6,-14) - Vi vil protestere på at småbruket Tangane skal bygges ned og inngå i industriområdet. - Det påhviler alle samfunnsaktører et ansvar for at dyrka jord ikke bygges ned. - Vi finner det beklagelig at det prinsippielle og etiske i det å bygge ned dyrka jord ikke er drøftet i plandokumenet. Uttalelse vedrørende videreføring av prosjekt Velg naturbruk. (10.1,-14) - Buskerud Bonde og Småbrukerlag ønsker at prosjektet skal videreføres. - Framtidas landbruk krever økt kompetanse og økt rekruttering. 21

22 Pressemeldinger, debattinnlegg. Avtale med små forbedringer (pressemelding ) V og Krf skal ha ros for innsatsen med å bli enige med regjeringspartiene på Stortinget om jordbruksoppgjøret. Men der stopper også min ros, fordi avtalen i hovedsak har samme innretning som det opprinnelige tilbudet, dvs mest tilskudd til de største brukene. Jordbruket hadde nok vært mer tjent med at V og Krf hadde fått til noe med de rød/grønne. Det sier leder i Buskerud Bonde og Småbrukerlag Torgny Moen etter at de fire partiene inngikk avtale onsdag kveld. - Riktignok fikk de to støttepartiene plusset på 250 mill kr til det opprinnelige tilbudet fra Staten, noe som blant annet blir brukt til å styrke økonomien i mjølkeproduksjonen, kornproduksjonen og de mindre sauebruka. Og dette er vel og bra, men langt fra nok når avtalen ellers er preget av sterk strukturendring. Så vi vil nok fortsatt hevde at dette ikke er en avtale som gir økt matproduksjon på norske ressurser, sier Moen. - Jeg ser formuleringer i avtalen som gir grunnlag for bekymring for de kommende jordbruksoppgjør, fortsetter Moen, nemlig sitat: Samarbeidspartiene er enige i retningen i dette jordbruksoppgjøret. Sitat forts: Samarbeidspartene er enige om at Statens tilbud i framtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringer som ligger til grunn i innstillingen til dette jordbruksoppgjøret. Videre: Framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til landbruks- og matdepartementets proposisjon om jordbruksoppgjøret og ikke er gjenstand for forhandlinger i Stortinget. - Dette tolker jeg slik at V og Krf har bundet seg til masta når det gjelder landbrukspolitikk for resten av stortingsperioden, sier Torgny Moen. Hvor skal maten produseres Av Torgny Moen. (Denne kronikken av 31.1, 2014 ble trykt i mange aviser deriblant Dagsavisen) Hvor skal vårt stadig økende matbehov produseres? Og hvordan? Dette er et kjernespørsmål som opptar stadig flere. Også nåværende regjeringsplattform har som målsetting å øke norsk matproduksjon av beredskapshensyn. Landbruksminister Sylvi Listhaug har allerede lansert flere tanker om omlegging av landbrukspolitikken. Siste utspill gjaldt mjølkekvoter, der hovedessensen er at det ikke skal være noe produksjonstak for det enkelte bruk. Samtidig skal mjølkekvoter kunne flyttes rundt i større regioner enn i dag, som er fylkesvise. Også utenfor landbrukskretser har man oppfattet hva dette vil føre til: Nemlig en konsentrasjon av produksjonen på færre og større bruk, i de strøkene av landet med best produksjonsvilkår. I klartekst vil det for Buskeruds del bety at det meste av mjølkeproduksjonen, spesielt i de øvre bygdene vil forsvinne. Og mer jord vil gå ut av bruk. 22

23 Samtidig sier Listhaug at vi fortsatt skal ha et jordbruk over hele landet. Vi venter i spenning på hvilke landbrukspolitiske grep hun vil sette i verk for å oppnå det, når resten av signalene går ut på sentralisering. En begrunnelse Listhaug bruker for å la mjølkeprodusenter vokse til himmels er å gi de gjenværende bedre økonomi. Sjølsagt ei bra målsetting. Men om det vil skje er høgst tvilsomt. En betingelse er blant annet at disse bruka har tilstrekkelig ledig jordbruksareal i nærområdet til å kunne ekspandere. Å reise bygda rundt etter dyrefor er som kjent verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig. Og en ekspansjon vil for de flestes vedkommende bety større og flere investeringer og dermed økte kapitalkostnader. Å ha som målsetting økt matproduksjon av beredskapshensyn er bra. Men skal dette ha noen mening må mest mulig av produksjonen være basert på innenlandske ressurser. Da kan man ikke som nå produsere stadig mer mjølk og kjøtt på importert kraftfor (med palmeolje). Da må alle ressurser tas i bruk, også arealer som ligger brakk og ubrukte utmarksbeiter. Rett skal være rett: Skiftende regjeringer må ta ansvar for den situasjonen norsk landbruk og norsk matvaresikkerhet befinner seg i idag. Markant var endringen i korn-og kraftforpolitikken i 1991 og som har resultert i gradvis lågere kornproduksjon, samtidig med lågere kraftforpriser. Det igjen har ført til at det nå blir stadig mindre lønnsomt å produsere mjølk og kjøtt på gras og beite enn på kraftfor. Og norske arealer blir lagt brakk. Hvis landbruksminister Listhaug som sine forgjengere legger ned enda flere gardsbruk og legger enda mer jord brakk, er ikke det noe kunststykke. Men dersom hun sørger for en landbrukspolitikk som tar høyde for klimautfordringer, gir bedre lønnsomhet i næringa, gir flere hender i arbeid, stopper forringelsen av matjordas fruktbarhet, fortjener hun et godt ettermæle. Og et godt tips til landbruksministeren er det gamle ordtaket: En skal ikke legge alle egga i ei kurv. Det vil si at bruk med allsidig produksjon er mer økonomisk robust enn ved ensidig volumproduksjon. Norsk Bonde og Småbrukerlag har hele tiden pekt på svakheter ved den gjeldende landbrukspolitikken. Og som sagt, vi venter i spenning. Men så langt har dessverre signalene fra landbruksministeren pekt i gal retning. Uten fosfor, ingen mat, Kronikk av Torgny Moen, 2.9, Nylig kom det ut en rapport om verdens fosforreserver. Denne rapporten forteller at dette grunnstoffet blir det stadig vanskeligere å få tak i. Fosfor er en helt avgjørende bestanddel i gjødsel og dermed matproduksjon. Planter trenger fosfor for å vokse. For hver avling bonden, høster forsvinner det fosfor fra åkeren. Storskalajordbruket, som utgjør motoren i verdens matproduksjon er avhengig av kunstgjødsel, der altså fosfor er en uunnværlig bestanddel. Fosfor, som finnes i fosfatgruver er en begrenset og ikke-fornybar ressurs. Og fos- 23

24 forreservene vil en gang i framtida gå tomme. Forskerne er uenige om når, men de dystreste anslagene gå ut på at med dagens uttak vil reservene være brukt opp i løpet av noen får generasjoner. Det er likevel bred enighet i forskermiljøet om at gjenværende reservers kvalitet og tilgjengelighet er nedadgående. Det opereres med et Peak fosfor i år Deretter vil prisene stige. De første som vil merke en økning i verdens kunstgjødselpriser er verdens aller fattigste. Etterspørselen etter fosfor vil øke over tid på grunn av en økende befolkning, økt andel av kjøtt i dietten vår og ikke minst økt satsing på bioenergi og biodrivstoff, som krever bruk av ekstra gjødsel. Sett i lys av hvor essensielt fosfor er for verdens og dermed vår egen matproduksjon, er det bemerkelsesverdig hvor lite fokus dette spørsmålet får i Norge. Myndighetene konfronteres aldri. Det eksisterer tydeligvis ingen strategi for en bærekraftig forvaltning av fosfor. Fra fosfatsteinen forlater gruva til maten ligger på tallerkenen foregår et betydelig svinn. Når man har å gjøre med en ikke-fornybar ressurs, må fokuset økes på hvordan dette svinnet kan minkes. Det ligger store muligheter i resirkulering av fosfor fra organisk avfall, ekskrementer fra folk og dyr og avfallsvatn. For å gjøre nytte av fosforet som tapes, trengs det betydelige investeringer i infrastruktur, teknologi og forskning på hvordan resirkuleringen tilbake til matproduksjon kan gjøres på en trygg måte. På den enkelte gård må det gjennomføres en større grad av kretsløpstenkning, slik en ser det på økologiske gårder der tilgangen på næringsstoffer er en minimumsfaktor og det å husholdere med disse er avgjørende. I land med tilgang på utmarksbeiter slik som i Norge, der næringsstoffer inngår i et naturlig kretsløp, kan mer mat hentes ut av beitende husdyr, vilt og bær. Alt dette krever bevisstgjøring og politiske beslutninger. Politikere og andre samfunnstopper diskuterer villig vekk hva vi skal gjøre når olja tar slutt. Like viktig er det å stille spørsmålet: Hva skal vi gjøre når fosforet tar slutt? Ønsker du tilbud på Hogst, tømmeromsetning og skogkultur, ta kontakt med SB SKOG A/S Ta kontakt med Hans Jørgen Aas, driftssjef mob e-post: hja@sbskog.no Hjemmeside: sbskog.no 24

25 Medlemsutviklingen i lokallagene 27.1, , 2013 Direkte medlemmer i BBS 13 0 Eiker og Omegn BS Sigdal BS Modum BS Lier,Røyken og Hurum BS Ringerike og Hole BS 0 14 Soknedalen BS Krødsherad BS Nes BS Hemsedal og Gol BS Ål BS Hol BS 10 8 Flesberg BS Rollag og Veggli BS Nore og Uvdal BS Hele fylkeslaget På Landsmøtet 2014 fikk Eiker og Omegn prisen som beste lokallag i verveaksjonen. Din Byggmakker Din Din Byggmakker Byggmakker i Hokksund Hokksund Din Byggmakker i Hokksund 25

26 Knut Fausko kvitterer for Mat-og kulturprisen med en slått BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU Tlf: / Produkter: Bakerovnsbrød, kransekake, lefsekling og bakevarer. Hjemmelaget syltetøy av Holtefjellbær. Hjemmelaget drops. Hjemmeside: Fram-Sønju Fram-Sønju 26 BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU

27 Fauskivalen 2015 FOLKROCK-FESTIVAL HE m SEd A L A ugust JoNas FJeLd Frode alnæs Kalandra Jonas Fjeld Reinlenderkvartetten Fortunate Sons Baljelauget Bergos Berme Frode Alnæs The Boys named Sue Ni Liv Ottar Kåsa Ni Liv Majorstuen Humming People Billettar og meir informasjon: knut@fausko.no Telefon:

28 Torgny Moen åpnet landbruksutstilling Sommeren 2014 åpnet Torgny Moen en landbruksutstilling på Norsk Folkemuseum i Oslo. Utstillingen gjaldt gamle landbruksredskaper. Buskerud Landbruksselskap I løpet av året 2014 har det ikke vært noen ekstra aktivitet utover den løpende driften, men utleie av jakt og beite. Det var planlagt en befaring av den nyrestaurerte Sømmen Bru, men det lyktes ikke å få dette til i den perioden som var aktuell. Det planlegges en befaring i

29 Vi bidrar til å holde Norge levende og grønt...fordi vi bryr oss og fordi vi kan. I mer enn 100 år har vi vært en av landbrukets viktigste samarbeidspartner. Det skal vi fortsatt være, samtidig som vår fagkompetanse skal komme alle til gode. Vi har mål om fortsatt vekst, både innen landbruksvirksomheten og gjennom våre mange datterselskaper. 29 2

30 Paneldebatt om Mer mat fra Buskerud Ikke legg alle egga i ei kurv! 30

31 Bank der DU er 31

32 Dine verdier forsikrer du i din lokale Brannkasse Ta kontakt med oss Vikersundgata i Vikersund Næringshagen Prestfoss Norefjellporten på Noresund Telefon

33 Profesjonell rådgiving tilpasset dine behov Som bedriftsleder er det viktige å ta riktige beslutninger og lønnsomme valg. TINE Rådgiving vil være din kompetansepartner med objektive, tverrfaglige og spisskompetente råd. medlem.tine.no / medlemstelefon

34 Årsregnskap for 2014 Sammendrag Resultatregnskap Driftsinntekter Kontingent Tilskudd Andre inntekter Vervepremie Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Møteutgifter inkl reiseutgifter Reiseutgifter Møteutgifter Kontorutgifter Andre driftsutgifter Profilering Sum driftsutgifter Driftsresultat Avskrivning Res. e. avskrivning Finansposter Renteinntekter Betalingsutgifter Sum finansposter Årsresultat

35 Årsregnskap for 2014 Balanse Eiendeler 2013 Sp.bank 1, brukskonto Sp.bank 1, sparekonto Sp.bank 1, skattetr,kto Sp.bank 1, fastrente Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Skyldig skattetrekk Skyldig arb.g avg Skyldig feriepenger Sum kortsiktig gjeld Egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital fylkessekretær Torgny Moen, leder Einar Grimelid, 35

36 FUTURE RUNDBUEHALLER VESTFOLD Flyttbare hall 5 x 6 m. kr ,- eks. mva. Pris uten treverk. Vi fører også haller i breddene 8, 10, 12, 14 og 16 m. Kontakt oss på tlf , , post@futurehaller.no Buskerud Olje AS Tlf Vi leverer diesel, fyringsolje og parafin Kortanlegg med bensin, diesel og farget diesel Alltid lave priser! Nedmarken industriområde, Vikersund 36

37 Eiker Vulk AS Ditt Gummiverksted i Eiker Vi har nå en medlemsavtale med Buskerud Bonde- og Småbrukarlag Vi Tilbyr: Reparasjon & Salg av alle typer dekk! Personbildekk Lastebildekk Industridekk og annleggsdekk Landbruksdekk Dekkhotell 24t servicebil Åpningstider: Mandag - fredag: 07:30-16 lørdag: stengt Ring oss i dag: Knut tlf: (lastebil) Ola tlf: (personbil) 24 t servicebil: tlf: Dekk for landbruk/skogbruk -Kjetting + kjettingutstyr -Batterier/Rekvisita -Personbil/last/anlegg -Reparasjon av dekkskader InduStrIVEIEn 7 (tidl, dekkmann), 3300 Hokksund Tlf:

38 Detaljene teller når slåtten starter Verdt hver KRONE - Safe Cut - Hurtigskift av kniver - Krever lite energi - Stort utvalg 3pkt og slep Vi leverer det du trenger av traktor og redskap! Horgenveien 73, 3300 Hokksund Tlf: Epost: salg@buskerudtraktor.no 38

39 Gjeteren AS Nork produsent av gjerdeapparater! Fra 1140,- + mva Nyhet! Nyhet! Send av/på komando, motta SMS med gjerdestatus. +++ Komplett med batteri og 10W solcelle Vi har gjerdeappareter i alle utførelser, fra de enkle kjente apparatene vi prosuserer i Norge, til mer avanserte apparater fra samarbeidspartnere i New Zeland og UK. I gjennom mange år har vårt norskproduserte apparat G-2000 vist at ikke mange kan måle seg med styrken vi har i G Dette er en ekte ulv i fåreklær, ikke la deg lure av den enkle beskjedne innpakningen. Vi har selvsagt også eget verksted på Sundvollen som tar service på alle merker av gjerdeapparater. Kontakt oss på for nærmeste forhandler, eller besøk oss på Sundvollen. Vi har et bredt utvalg av produkter til fornuftige priser og høy kvalitet! Gjeteren AS Lyseveien 8, 3531 Krokkleiva (Sundvollen næringspark) Telefon: Internett : Halvside A5.indd :47:17 39

40 B B RETURADRESSE: Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, 3536 Noresund RETURADRESSE: Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, 3536 Noresund Spar tid med nytt gjerdesystem Tåler store påkjenninger Lett å vedlikeholde Kan ha lengre strekk mellom pålene Besøk nettsidene til Norsk Bonde og Småbrukarlag og Buskerud Bonde og Småbrukerlag! Besøk nettsidene til Norsk Bonde og Småbrukarlag og Buskerud Bonde og Småbrukerlag! 40 Gjerdesystemet som sparer deg for mye - Av bønder til bønder Et norsk produkt fra: post@gjerdesystem.no tlf