Kommentarer til. Budsjett 2011

Transkript

1 Nordre Land kommune Dokka Kommentarer til Budsjett 2011 Vedtatt i kommunestyret i sak 96/10 1

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 I. OVERORDNET STYRING... 4 GENERELT OM STYRINGSSYSTEMET I NORDRE LAND KOMMUNE... 4 Kvalitetsstyringssystem... 4 II. BUDSJETTPRIORITERINGER... 5 FORMANNSKAPETS HOVEDPRIORITERINGER... 5 GENERELT... 6 KONSEKVENSJUSTERING AV RAMMENE FOR BUDSJETTARBEIDET FOR BUDSJETTÅRET III. RAMMEBETINGELSER OG FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET PRIS- OG LØNNSVEKST Prisvekst Lønnsvekst Vekst i kommunale gebyrer FELLESINNTEKTER Skatt på formue og inntekt/løpende inntektsutjevning Ordinært rammetilskudd RENTER OG AVDRAG ANDRE FELLESINNTEKTER OG UTGIFTER Utbytte fra kraftsektoren Momskompensasjon og kompensasjonstilskudd Arbeidsledigheten: Regulerings- og konsesjonsavgifter: Kraftfondavkastningen: KRAV TIL NETTO DRIFTSRESULTAT IV. INVESTERINGSBUDSJETT GENERELT OM INVESTERINGSBUDSJETTET V. KOMMENTARER TIL DRIFTSBUDSJETTET FOR FORSLAG TIL ENDRINGER I TJENESTEPRODUKSJONEN FRA 2010 TIL VI. BETALINGSSATSER OG GEBYRER

3 Budsjettdokumentets innhold Innledning Budsjettdokument 2011 skal vise netto driftsrammer, fellesinntekter - og kostnader, og investeringer. Dokumentet er bygd opp slik: Del I beskriver styringssystemer for den overordnede og strategiske styringen av kommunen i Del II beskriver formannskapets prioriteringer i forbindelse med budsjettet for 2011 Del III beskriver kommunens økonomiske rammer for 2011, herunder hvilken inntekts- og utgiftsvekst som kan forventes. Del IV omhandler investeringsbudsjett for Del V inneholder resultatenhetenes kommentarer til driftsbudsjettet for 2011, samt endringer i tjenesteproduksjonen. Del VI viser endringer av gebyrsatser utover prisstigning. 3

4 I. Overordnet styring Generelt om styringssystemet i Nordre Land kommune. Kommuneplanens målsettinger danner grunnlaget for arbeidet med handlingsplan med økonomiplan, og årsbudsjett. De endelige enhetens driftsrammer fremgår som en konsekvens av kommunestyrets budsjettvedtak fra kommunestyrets møte 14. desember Overordnede mål og dokumenter er således grunnlaget for budsjett og løpende økonomisk styring av kommunen. Imidlertid er det behov for å bryte de overordnede mål ned på enhetsnivå, både som grunnlag for bedre styring og ikke minst som ledd i en styrket løpende rapportering. Kommunen innførte fra 2010 et nytt styringssystem, med målbare resultatmål for tjenester og samfunnsutvikling. Dette var 1. generasjons styringssystem. Gjennom dette var det forventninger om at politikerne, administrasjon og faglige ansvarlige ville få bedre informasjon om bl.a. tjenestekvalitet, for derigjennom å kunne sette inn tiltak for å oppnå ønsket endring. Styringssystemet ivaretar ønsket om økt brukerfokus og bedre rapportering. Styringskortene inneholder kortsiktige mål (budsjettåret) og langsiktige mål (handlingsplanperioden). Kvalitetsstyringssystem Etter hvert som brukerundersøkelser er tatt i bruk for flere tjenester, har vi fått vite mer om brukernes opplevelse av kvalitet i tjenesten (subjektiv kvalitet). For en del tjenester er det i tillegg lovpålagt eller hensiktsmessig å ha et system som måler objektiv kvalitet. Dette gjelder bl. annet flere omsorgstjenester, og innholdet i skolen. Brukerundersøkelser forteller oss først og fremst om vi gjør de riktige oppgavene, men er ikke fullgodt når det gjelder å måle om vi gjør oppgavene riktig. Bl. annet vil brukerundersøkelser vanligvis ikke fange opp enkeltstående (men likevel alvorlige) kvalitetsavvik. 4

5 II. Budsjettprioriteringer Konsekvensjustert budsjett, generelle betraktninger om kommunens økonomiske situasjon og budsjettarbeidet. Formannskapets hovedprioriteringer Formannskapet har hatt budsjett 2011 på dagsorden i alle sine møter gjennom høsten. Det har vært drøftet mange forslag til driftsreduksjoner og mulige inntektsøkninger. Kommunen har gjennomgående et for høyt driftsnivå i forhold til inntektene, noe som gir manglende handlingsrom. Hovedtrekkene i dette budsjettet er likevel at tjenestenivået fra budsjettåret 2010 stort sett videreføres i 2011 på de fleste områder. Allikevel kan budsjettet for 2011 sies å være et budsjett som er starten på en ny periode for Nordre Land kommune. En planperiode hvor kommunens økonomiske stilling skal bedres gjennom at kommunen i løpet av økonomiplanperioden skal arbeide mot et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter. Et netto driftsresultat i balanse forteller oss om kommunen har nok driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene inkludert finanskostnadene, dvs. om vi har nok penger til den ordinære driften. Hvis vi oppnår et netto driftsresultat på 3 % (netto driftsresultat i kr i % av driftsinntektene) og kan legge litt til side for å investere eller styrke fondene, sier det oss at vi har en sunn økonomi med et handlingsrom. Det fremlagte budsjettet for 2011 gir et korrigert netto driftsresultat på ca. 0,76 %. Dette er en fremgang fra tidligere fremlagte budsjetter. En styrking av handlingsrommet i den størrelsesorden som er gjort i budsjettet for 2011 innebærer selvsagt en reduksjon av mulighetene til å øke driftsnivået for den kommunale tjenesteproduksjon. Videre reduserer dette mulighetene til å prioritere nye tiltak i form av nye tjenester. Den prioritering som er gjort i budsjettet for 2011 er i tråd med de signaler regjeringen gir for de kommende års overføringer til kommunene og de forventninger regjeringen har til den kommunale tjenesteproduksjonen. I fremlagte budsjett er det prioritert å videreføre forsøksprosjektet med de sosialfaglige stillingene i grunnskolen. De sosialfaglige stillingene (2 årsverk) blir prioritert inn i budsjettet som faste stillinger. Nordre Land kommune skal satse på tidlige intervensjon / tidlig innsats i forebyggende arbeid, og det er i denne forbindelsen en forutsetning om at de sosialfaglige stillingene i grunnskolen også skal bistå barnehagene i deres arbeid med forebygging av sosial- og adferdsproblemer. Videre vil det være naturlig at de sosialfaglige stillingene også samarbeider tett med de nyopprettede stillingene innen Familie og helses barnevernsavdeling. En annen innsatsfaktor i samme gate er opprettelsen av stillingen som SLT-koordinator. Denne forutsettes finansiert med eksterne midler den første tiden. Det er økte behov innenfor barnevern, både når det gjelder ressurser til å drive forebyggende arbeid og økonomiske ressurser til å finansiere de nye tiltak som må iverksettes. De siste årene har det vært en betydelig økning i antall omsorgsovertakelser. Det er i budsjettet for 2011, bevilget kr. 2,5 mill i økning til å finansiere tiltak innen barnevernet. I tillegg er det 5

6 opprettet to nye stillinger, som primært skal drive forebyggende arbeid i hjem der barn fortsatt bor hos foreldrene, for å forebygge ytterligere omsorgsovertakelser. Det er gjort noen omprioriteringer i budsjettet for å få midler til delvis dekning av disse behovene, slik at det er mindre reduksjoner i tjenestenivået på noen områder. I statsbudsjettet for 2011 er det besluttet å endre finansieringen av barnehagesektoren i kommunene. Til og med budsjettåret 2010 mottok kommunen driftstilskudd pr. plass i barnehagene, og skjønnsmidler for å finansiere full barnehagedekning. Fra og med budsjettåret 2011 en denne finansieringen endret slik at kommunens ordinære rammetilskudd er økt med kr. 24,17 mill. og driftstilskudd og skjønnsmidler er saldert bort. Denne endringen har ført til at kommunen har mistet ca. kr. 2,5 mill. Dette har ikke gått utover barnehagenes budsjetter, da barnehagene er kompensert bortfallet av øremerkede inntekter fullt ut. Kommunen fikk i 2008 utarbeidet en vedlikeholdsplan for alle kommunale bygg og anlegg. Denne planen viser at kommunen i kommende år har et betydelig vedlikeholdsbehov, blant annet som en følge av ett etterslep fra tidligere år. For å kunne gjennomføre de prioriterte tiltakene i denne vedlikeholdsplanen er det videreført en satsing på disse tiltakene både i driftsbudsjettet og i investeringsbudsjettet. Vedlikeholdsplanen er rullert parallelt med budsjettprosessen høsten 2010, og planen har prioriterte tiltak, i henhold til den bevilgning som er foreslått til vedlikehold for alle kommunale bygg (inkl. kirkene). Generelt Som en del av budsjettprosessen har alle resultatenheter meldt inn konsekvenser av å forholde seg til tildelte rammer, både i forhold til driftsramme og investeringer. Det er ikke rom for alle ønskede tiltak, så det er foretatt en prioritering av tiltak både på drifts- og investeringssiden. Innenfor de gitte rammer er ulike tjenester prioritert opp mot hverandre for å få et best mulig helhetlig tilbud for kommunens innbyggere. Nordre Land kommune fikk i forbindelse med utbyggingen av Dokkfløy / Dokka-vassdraget en rettighet på konsesjonskraft på 38,596 Gwh. Denne konsesjonskraften har de siste årene gitt kommunen inntekter i størrelsesorden 6 12 millioner kroner. For å sikre en bedre forutsigbarhet i disse inntektene har kommunen derfor allerede solgt 50 % av sin kraftandel for 2011 til en fast pris på 38,35 øre pr. kwh (ekskl. mva), og har i den forbindelse sikret seg en noe mer forutsigbarhet i forhold til hvor store inntekter som kan budsjetteres for De resterende 50 % av kraftsandelen er budsjettert med en flytende spotpris på 35,0 øre (eks mva) og dette gjør at kraftandelen er budsjettert med kr. 9,3 mill eks. mva netto. Dette prisnivået betyr at budsjetterte inntekter fra konsesjonskraftsalget kan økes fra kr. 6,3 mill. som var budsjettert for Konsekvensjustering av rammene for 2011 Budsjettarbeidet startet med å beregne inntektsforutsetninger og bundne utgifter. Dette for å få fram et rammegrunnlag/kommunebidrag for Deretter ble vedtatt driftsbudsjett 2010, lønns- og prisjustert med henholdsvis 3,4 % og 2,0 %. Videre ble endret aktivitet ut fra løpende politiske vedtak, samt helårsvirkninger av tidligere års vedtak innarbeidet. Økonomiplanen Kommunen har også i 2010 arbeidet parallelt med økonomiplan og budsjett for Dette betyr at økonomiplanen ikke har gitt styringssignaler for budsjettet i så stor grad som tidligere år. Slik planverket nå er utarbeidet, betyr dette at økonomiplanens første år er 6

7 identisk med budsjettet for 2011, og de kommende år blir en konsekvensjustering av de kjente endringer i de kommende 3 årene. I denne økonomiplanperioden er det spesielt det å gjenopprette et handlingsrom som har det største fokuset, i tillegg til innføringen av samhandlingsreformen. Det er politisk vedtatt at kommunen innen utløpet av denne økonomiplanperioden skal bestrebe å ha et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter. I kroner betyr dette at det innenfor driften og netto finansresultat skal frigjøres midler i størrelsesorden millioner kroner. Disse midlene skal i prinsippet kunne overføres til investeringsbudsjettet som finansiering av investeringstiltak, eventuelt kan midlene avsettes til fond. Med de disponible fondsreserver kommunen har pr utgangen av 2010, vil det være nødvendig å frigjøre midler til disponible fond, både til finansiering av politisk prioriterte midlertidige driftsoppgaver/prosjektoppgaver, og til finansiering av investeringstiltak. Formannskapet vedtok i F-sak 132/09 at det i investeringsbudsjettet skal tilstrebes en kommunal egenfinansiering i form av fondsmidler eller overføringer fra driftsmidler på 30 % av totale finansieringsbehov. For å kunne oppfylle dette kravet er det nødvendig å skaffe seg et handlingsrom i form av et positivt netto driftsresultat. Den store utfordringen i den inneværende økonomiplanperiode er samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen er en kommunehelsereform. Et av de vesentlige grepene i denne reformen er at kommunene gis et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles på sykehus. Denne endringen skal motivere kommunene til å forebygge sykehusinnleggelser. Reformen iverksettes fra 2012, og det er ikke gitt klare føringer på de økonomiske konsekvensene, verken på utgiftssiden eller på inntektssiden. Budsjettarbeidet for budsjettåret 2011 Statsbudsjettet er hvert år et viktig tema i budsjettprosessen, ikke minst dets virkning på inntektsforutsetningene. For budsjettåret 2011 har statsbudsjettet gitt en betydelig økning i kommunens frie inntekter som en følge av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren. På tidspunktet da de foreløpige rammer ble vedtatt, var budsjettet for 2011 i balanse. Utover i budsjettprosessen er det diskutert og prioritert flere ulike endringer av budsjettet som har gitt utfordringer og salderinger. Det har vært nødvendig å korrigere endringer i kommunebidraget. Kommunebidraget er de netto fellesinntekter og fellesutgifter som kan fordeles ut til enhetenes netto driftsrammer. Salg av konsesjonskraftsalget (38,596 Gwh) er for 2011 delvis sikret prismessig ved at kommunen allerede har solgt 50 % av sin kraftandel for 2011, Slik som det er beskrevet tidligere i dokumentet. Statlige rammetilskudd beregnes ut fra et beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike aldersgruppene i befolkningen. Det tas, i beregningen av rammetilskudd, utgangspunkt i innbyggertallet pr. 1. juli 2010, som var innbyggere. Det var ved utarbeidelsen av kommunebidraget tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig innlånsrentenivå på 3,09 % og en gjennomsnittlig innskuddsrente ca. 2,5 %. Norges Bank har holdt styringsrenten på et historisk lavt nivå de siste par årene, men har gitt signaler som at 7

8 rentenivået i løpet av andre halvdelen av 2011 skal stige noe. Til tross for dette menes at rentenivået kan budsjetteres med en gjennomsnittlig innlånsrente på snaut 3,1 % på de innlån som ikke er bundet opp i fastrentelån, med en tilsvarende reduksjon for innskuddsrente for kommunens kapital i rentebærende papirer. Det er for 2011 videreført avsetning til et disponibelt rentebufferfond med en budsjettert avsetning på kr. 1,0 mill. Kommunebidraget i forutsetningene for foreløpige rammer var på kr ,-. Spesifisering av kommunebidraget fremgår i tabellen nedenfor: (inkl. virkning av statsbudsjett 2011) Hovedansvar Tekst B2010 B2011 Næring Konsesjonsavgift - avsetning Næring Konsesjonsavgift Næring Konsesjonskraft Næring Bruk av kraftf.avkastn. i drift Næring Bruk av kraftf.avkastn. til næringsformål Næring Kraftfondsavkastning Næring Utbytte Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. MVA i inv.regnskapet Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på etableringslån 0 0 Renter Renter - andre Renter Renter på fond Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Avsetn. til disp.fond Fond Avsetn. til bundne fond Overf. Inv.regn. Overføring til inv.regnsk SUM kommunebidrag (tallene under hovedansvar næring inngår ikke i kommunebidraget) Formannskapet har i tillegg til konsekvensjusteringer, prioritert følgende tiltak inn i budsjettforslaget for 2011: 1. Sosialfaglige stillinger; disse stillingene blir prioritert inn som faste permanente stillinger etter at prosjektperioden går ut i november Det er en forutsetning at de sosialfaglige stillingene også skal drive forebyggende arbeid i barnehagene. Videre skal de sosialfaglige stillingene samarbeide med de nyopprettede stillingene i barnevernet, samt med helsesøstertjenesten/skolehelsestasjonen. 2. Det frigjøres/frikjøpes ressurser tilsvarende 40 % stilling/2 dagsverk for audiopedagog, slik at denne kan utføre tjenester for de enheter som etterspør dette. Opprinnelig er det ønskelig å rekruttere en logoped til kommunen, men i påvente av dette er det avsatt ressurser til å frigjøre en audiopedagog. Dette vil kunne være en ressurs til bruk i barnehagene, skolene, voksenopplæringen, Familie og helse og Omsorg og rehabilitering. Ressursen er finansiert gjennom reduksjoner i rammene til de enhetene som drar nytte av frikjøpet. 8

9 3. Det legges opp til å opprette en stilling som psykolog. Denne stillingen forutsettes finansiert med ca 50 % tilskudd (de første 2-3 år). Restfinansiering vil bli reduksjoner i rammene til de enhetene, som i dag kjøper denne tjenesten eksternt. Stillingen forventes opprettet tidligst sommer/høst 2011, slik at dette først blir tema i budsjettprosessen for Tidligere år har kommunen finansiert fellestiltak fra næringsfondet, med totalt kr. 1,25 mill. I budsjettet for 2011 er dette saldert, og disse tiltakene finansieres fra budsjett 2011 innenfor enhetenes ordinære driftsrammer. Dette tiltaket bidrar til å gi kommunen et bedret handlingsrom, samtidig som næringsfondets disponible midler i større grad kan brukes til næringsrettede tiltak til næringslivet. 5. Det er de siste år brukt kr ,- av generelt disposisjonsfond, til å finansiere kommunens tjenesteproduksjon. I budsjettet for 2011 er dette saldert, og generelt disposisjonsfond spares med tilsvarende beløp. Dette tiltaket bidrar til å gi kommunen et bedret handlingsrom. 6. Det opprettes to nye stillinger innen selvkostområdene. En midlertidig stilling innen oppmålingsområdet, og en fast stilling innen byggesaksbehandlingsområdet. 7. Utgivelsen av Bygdeboken er finansiert med bruk av disposisjonsfond. Formannskapet er av den oppfatning at utgivelsene også bør inkludere slektshistorien i Dokkabindet, stipulert til kr ,-, og at dette tiltaket kan finanseieres med bruk av kommunens disposisjonsfond. Kirkelig fellesråd har spilt inn tiltak som; brann/verdiskap, traktor, sittegressklipper, verktøy og utstyr, lydanlegg og rundvask. Formannskapet er av den formening at kirkelig fellesråd bør vurdere disse tiltakene finansiert ved fellesrådets disposisjonsfond. 8. I et tiltak i utkast til kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering ligger det et tiltak på behovet for en ansatt til å ha ansvaret for implementering, oppfølging og oppdatering av IKT-systemer innen helse og omsorgsområdet. Dette både for å skape et verktøy som er anvendelig, lovmessig innrettet og et styringsverktøy som kan brukes i fordeling av ressurser. Det er i denne forbindelsen avsatt kr ,- til å opprette en ressurs til å drifte fagsystemet Gerica og styringsverktøyet NOTUS, herunder midler til opplæring av personell, og noe IKT oppgraderinger. 9. Nordre Land kommune er inne i den viktigste fasen mht å forberede samhandlingsreformen. Mye av det som skal gjøres i denne perioden danner grunnlag for hvor vi skal være januar Det er en kjempereform, som skal ivaretas på tvers av sektorer og det vil være avgjørende at vi setter inn ressurser for å planlegge de lokale konsekvenser og lokale tiltak av reformen. I denne forbindelse er det avsatt ressurser kr ,- som tilsvarer 0,5 årsverk til denne planleggingen. 10. Søndre Land kommune og Nordre land kommune har inngått ett samarbeid om et bofellesskap for personer med psykiske- og rusrelaterte problemer. Til å finansiere dette tiltaket er det lagt inn kr. 1 mill, samtidig som det er budsjettert med et tilskudd på kr , Kommunens helse og omsorgstjenester skal i 2011 koples opp mot Helsenett. Helsenettet er legetjenestenes og sykehusenes elektroniske journalsystem, der bl.a. pasientenes epikriser kan sendes på mail til helsehusene i kommunene. Til dette tiltaket er det bevilget , Prosjektet Plansatsningen i Hedmark og Oppland er et samarbeidsprosjekt mellom alle GIS-samarbeidene i de to fylkene, fylkeskommunene og kartkontoret på Hamar. Prosjektet har lagt opp til en framdrift med et felles mål om at alle kommunene i Hedmark og Oppland skal ha alle gjeldende planer tilgjengelig digitalt gjennom et digitalt planregister, samt innført digital plandialog innen utgangen av Dette vil lette dataflyt og saksgang ved planbehandling 9

10 gjennom en felles struktur for håndtering av plandata, samt mulighet for en interaktiv deltagelse i pågående planprosesser. For å finansiere kommunens andel i dette prosjektet er det satt av kr ,- 13. I et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Søndre Land kommune og Nordre Land kommune vil kommunen tilby opplæring/repetisjon innenfor grunnskolens område våren Dette vil gi innbyggere et grunnlag for å starte opplæring fram mot fagbrev høsten Til denne grunnskoleopplæringen for voksne er det avsatt kr ,- som vår andel av samarbeidet. 14. Kommunedelplanen for Nordre Land-skolen blir vedtatt våren/sommeren Denne kommunedelplanen vil legge opp til tiltak som er prioritert gjennomført fra skoleledelsens side. For å komme i gang med tiltak fra kommunedelplanen umiddelbart etter at planen er vedtatt, er det avsatt kr ,- til aktuelle tiltak. Denne bevilgningen skal finansieres fra kommunens generelle disposisjonsfond. 15. I statsbudsjettet for 2010 ble det vedtatt en obligatorisk leksehjelp i grunnskolen for trinn. Nordre Land kommune ønsker å tilby leksehjelp også for de andre trinnene i barneskolene. Derfor er det bevilget kr ,- til å finansiere leksehjelp for trinnene ved barneskolene. Det er lagt opp til at denne leksehjelpen skal gjennomføres av elever i 10. trinn, som en del av det pedagogiske opplegget i ungdomsskolen. 16. Kirkelig fellesråd har de siste årene hatt en økende arbeidsmengde til administrative arbeidsoppgave. Som et tilsvar til behovet for økning av ressurser i kirkelig fellesråd, bevilges kr , til utvidelse av stillingen som menighetssekretær med 20 %. For å oppnå balanse i fremlagte budsjettforslag er det fremmet forslag om følgende salderinger: 1. Den sentrale avsatte lønnspotten til dekning av merutgifter i 2011, som følge av lønnsoppgjøret i 2011, er redusert til kr. 1,9 mill., med tillegg av sosiale utgifter. Denne posten er derav redusert med kr. 1,55 mill. 2. Utbytte fra Vokks er forutsatt økt fra kr. 4,0 mill. til kr. 4,5 mill. for Grunnlaget for utbetaling av utbytte for 2011, er selskapets driftsresultat for I kommunebidraget er renteutgifter redusert til en forventet gjennomsnittlig innlånsrente på ca. 3.1 %, og innskuddsrentene økt til om lag 2,5 % av gjennomsnittlig innestående i rentebærende verdipapirer. 4. Utover dette er det foretatt generelle driftsinnsparinger på enhetenes rammer. Disse generelle reduksjonene er: Sentraladminstrasjonen generelle driftsreduksjoner Grunnskolene samlet (generelt kutt totalt) Voksenopplæringen ("spesialundervisning" for voksne) Kulturskolen (økte brukerbetalinger) Sosialtjenesten (reduksjon i budsjett til kjøp av institusjonsplasser for rus) Familie / helse (reduserte konsultentkjøp i barnevern, økte refusjoner innen barnevern og samdriftsfordel ved tilrettelagte tjenester) Omsorg og Rehabilitering (økte inntekter fra brukerbetaling) Omsorg og Rehabilitering (generelle driftsreduksjoner) TDE (reduserte strømutgifter, lavere verkstedsutgifter, reduserte forsikringspremier, merinntekter grus, merutgifter vedsalg, redusert kjøp av transporttjenester) Plan og næring (generelle reduksjoner) Kirkelig Fellesråd (generelle reduksjoner) Kultur (økt aktivitet + økte reklameinntekter ved kinoen)

11 Resultatet av nevnte prosesser er at formannskapet nå legger fram et budsjettforslag i balanse. Noen kommentarer knyttet til endringer i de kommunale tjenestene: Innen Sentraladminstrasjonen er de fleste endringer rammene, en konsekvens av at sentraladministrasjonen administrerer fellestiltak for flere enheter og sågar for hele kommunen. Dette gir en rammeøkning på kr ,-. Dette gjelder bl.a. Regionalt innkjøpssamarbeid, prisøkninger i KS-kontingent og tilskudd til Torpa og Nordre Land frivillighetssentral. Det skal gjennomføres valg i 2011, og rammen blir derfor økt for de merutgifter som påløper ved en valggjennomføring. I og med at det er vedtatt en reduksjon av antall stemmesteder, er bevilgningen til gjennomføring av valg redusert til kr ,-. Tidligere bevilgninger til eldredagen (kr ,-) er videreført. Formannskapet for administrative saker vedtok i sak 03/10 å opprette en kombinert stilling som barnehagekoordinatorstilling og rådgiver i Dokka barnehage. Videre ble det i samme sak opprettet stilling som SLT-koordinator. Dette er fulgt opp i fremlage budsjett. Det satses videre på næringsutvikling også i Bevilgningen på kr ,- til en landsbysatsing / grendesatsing videreføres også i Disse midlene skal sees i sammenheng med investeringsprosjektet Tiltaksplan Dokka fra 2009, og eksterne tilskudd til Bolyst-prosjektet. I tillegg er avsetningen på kr ,- til prosjektleder i prosjektet Ekte Landsbyliv over en 4-års periode, finansiert via næringsfond videreført. Til slutt har enheten Sentraladministrasjonen fått en generell utfordring på å redusere enhetens driftsramme med kr ,- Kirkelig fellesråd har fått tilført midler til opprettelse/ utvidelse av stillingen som menighetssekretær med 20 %. Samtidig har enheten fått en generell rammereduksjon, slik at netto økt ramme er kr ,- utover lønns- og prisvekst. Formannskapet ønsker fortsatt å prioritere skolesektoren, og foreslår en styrking av skolene med kr ,- i tillegg til beregnet lønns- og prisstigning. Innenfor denne styrkingen ligger økning av tilbudet om leksehjelp til 1-4. trinn. I tillegg har formannskapet bevilget kr ,- til ungdomsskolene, slik at 10. trinn ved ungdomsskolene har ansvaret for leksehjelp til trinn på barneskolene, mot et tilskudd til 10. trinns reisekasser. Det er fra 2008 avsatt midler til et prosjekt med sosialfaglig ressurs innen skolene i Nordre Land. Denne ressursen startet i skolene i november 2008, og prosjektet løper til november Formannskapet ser disse stillingene som så viktige for de psykososiale miljøene i grunnskolene, at det er bevilget midler for å omgjøre disse prosjektstillingene til faste stillinger fra november I forbindelse med satsingen på tidlige intervensjon / tidlig innsats i forebyggende arbeid, er det i denne forbindelsen en forutsetning at de sosialfaglige stillingene i grunnskolen også skal bistå barnehagene i deres arbeid med forebygging av sosial- og adferdsproblemer. Videre vil det være naturlig at de sosialfaglige stillingene også samarbeider tett med de nyopprettede stillingene innen Familie og helse barnevernsavdeling. 11

12 Kommunedelplanen for Nordre Land skolen vil bli vedtatt i løpet av I utkast til denne planen ligger det forventninger om blant annet å videreføre prosjektet lære og lære og kompetanseheving rundt dette samt å innføre Feide (felles elektronisk identitet). Det er i budsjettet for 2011 forskuttert at tiltak i planen vil kreve noen økonomiske bevilgninger og det er satt av kr ,- til tiltak i en vedtatt plan. Den enkelte grunnskoles ramme er for budsjettåret 2011 beregnet ut fra en omforent rammefordelingsmodell revidert foran budsjettåret Denne modellen er laget av skolene selv, og det er enighet om at denne skal benyttes til fordeling av grunnskolens totalramme, ned på den enkelte grunnskole. Det er viktig å påpeke at modellen er bygget opp slik at alle grunnskolene blir behandlet likt rent ressursmessig. Dette betyr at rammemodellen beregner rammebehov ut fra skolenes elevtall og klasser. Modellen er altså en matematisk fordelingsmodell, og den sier ingen ting om hvordan den enkelte skole vil organisere sin drift innenfor de beregnede rammene. Ved Voksenopplæringen bevilges kr ,- til et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Disse skal samarbeide om å gi innbyggere tilbud om fullføring/ repetisjon av grunnskolefag, for at innbyggerne kan få tilstrekkelig kompetanse og kvalifikasjoner til å kunne ta fagbrev. I statsbudsjettet for 2011 er det besluttet å endre finansieringen av barnehagesektoren i kommunene. Til og med budsjettåret 2010 har kommunen mottatt driftstilskudd pr. plass i barnehagene, og skjønnsmidler for å finansiere full barnehagedekning. Fra og med budsjettåret 2011 en denne finansieringen endret slik at kommunens ordinære rammetilskudd er økt med kr. 24,17 mill. og driftstilskudd og skjønnsmidler er saldert bort. En endring av denne finansieringen har ført til at kommunen mistet ca. kr. 2,5 mill. Dette har ikke gått utover barnehagenes budsjetter, da barnehagene er kompensert bortfallet av øremerkede inntekter fullt ut. Sosialtjenestens budsjett reduseres som en følge av mindre kjøp av institusjonsplasser for rusavhengige enn tidligere budsjettert, ved at budsjettet for disse kjøpene tas ut. Familie og helse har gjennom avdelingen for barnevern de siste årene hatt en formidabel økning av utgifter til tiltak, spesielt for omsorgsovertakelser. Det er i budsjettet for 2011 lagt inn en økning på kr. 2,5 mill. til disse tiltakene. I tillegg er det oppbevilget midler til to nye stillinger innen forebyggende arbeid i barnevernet. For disse stillingene er det også budsjettert med skjønnsmidler fra fylkesmannen på minst kr ,-, som en del av statsbudsjettet for Som en forskuttering av tiltak i samhandlingsreformen har formannskapet bevilget kr ,- til å drive et lokalt forprosjekt i Nordre Land. I tillegg har Søndre Land kommune og Nordre land kommune inngått ett samarbeid om et bofellesskap for personer med psykiske- og rus-problemer. Endelig er det avsatt midler til etablering av et fysiotek med en ressurs som fysiotekar i 40 % stilling. Innen Omsorg og rehabilitering er det bevilget budsjettmidler til å opprette en stilling til å drifte fagsystemet Gerica og styringsverktøyet NOTUS, herunder midler til opplæring av personell, og noe IKT oppgraderinger. Det er stort behov for en ressurs til å ha ansvaret for dette området. Dette både for å skape et verktøy som er anvendelig, lovmessig innrettet og et styringsverktøy som kan brukes i fordeling av ressurser. Programvaren som trengs er spesielt 12

13 en påbyggingsmodul i Gerica som kan gi en lovmessighet i vårt program. I tillegg kommer ca til tilstrekkelig opplæring av personalet kroner må til for å få på plass den krevde modulen. Regjeringen bevilget høsten 2010 en ekstra milliard til kommunene over statsbudsjettet for 20110, der målet var at pengene skal brukes på eldreomsorg. Nordre Land kommunes andel av denne tilleggsbevilgningen er kr. 1,554 mill. Denne bevilgningen gir oss en mulighet til å foreta engangsinnkjøp i 2010, som bedrer tjenestetilbudet også inn i Teknisk drift og eiendom står for driften av alle kommunale bygg, og rammene til enheten korrigeres i stor grad av andre enheters tjenestetilbud i de enkelte bygg. For 2011 er det lagt inn en styrking av enhetens ramme bla som en følge av utvidet drift av lokaler ved Dokka barnehage, avd Øygardsjordet, AS Sentrumsbygg, Voksenopplæringen og ny brann og driftsstasjon. Det har de siste årene vært større investeringer innen selvkostområdene, og kalkoratoriske kapitalutgift er øket. Det er i denne forbindelse lagt inn en budsjettmessig forventning om at selvkostområdene skal øke sin inntjening, for å opprettholde selvkostprinsippet innenfor disse områdene. Innenfor enheten Kultur vil det bli gjort et betydelig løft innenfor den kommunale kinoen, både med digitalisering og 3-dimensjonal kino, og gjennom en opprusting av samfunnshuset, med nye stoler, nytt lerret og lydanlegg. Etter denne investeringen i kinotilbudet, er det forventninger om at kinobesøket vil øke, og inntekter derav øker. Innen enheten Plan og Næring er Prosjektet Plansatsningen i Hedmark og Oppland et samarbeidsprosjekt mellom alle GIS-samarbeidene i de to fylkene, fylkeskommunene og kartkontoret på Hamar. Prosjektet har lagt opp til en framdrift med et felles mål om at alle kommunene i Hedmark og Oppland skal ha alle gjeldende planer tilgjengelig digitalt gjennom et digitalt planregister, samt innført digital plandialog innen utgangen av Dette vil lette dataflyt og saksgang ved planbehandling gjennom en felles struktur for håndtering av plandata, samt mulighet for en interaktiv deltagelse i pågående planprosesser. Nordre Land kommune er gjennom GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen bundet opp til å bidra til gjennomføring av prosjektet. Kostnadsoverslaget legger opp til at en egeninnsats på ca. 520,000 som skal dekkes av samarbeidet (kommunene selv), og det er foreslått å benytte den "vanlige" fordelingsnøkkelen for samarbeidet, der Nordre Land kommunes sin andel er ca. 20 % (ca. kr ,-). 13

14 Rammetildeling for budsjett 2011 BUDSJETTSKJEMA Fra budsjettskjema 1 A B Bud 2010 Foreløpig 2011 Reduserte tilltak Nye tiltak Budsjett Politiske utvalg Sentral lønnsavsetning Sentraladm Næring Kirkelige formål Dokka barneskole Samlet til skolene Torpa barne og uskole Dokka ungdomsskole Voksenopplæring Skoleskyss Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Gen bh og skoleadm Kulturskole Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehab Teknisk drift og eiend Kultur Plan og næring SUM Diff 0 14

15 III. Rammebetingelser og forutsetninger for budsjettforslaget Kommunenes økonomiske rammebetingelser legges hovedsakelig gjennom statsbudsjettet. Statsbudsjettet for kommende år vedtas ikke før etter utarbeidelsen av det kommunale budsjettet. Dette medfører at det er noe usikkerhet knyttet til de forutsetninger det kommunale budsjettet bygger på. Imidlertid gir endringen av beregningstidspunktet for rammetilskuddet mer forutsigbarhet enn tidligere. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til utviklingen av realøkonomien som følge av finanskrisa. Dette er i ferd med å gi utslag i redusert aktivitet i økonomien og økt arbeidsledighet, som igjen resulterer i mindre skatteinngang. Dette kan i sin tur svekke kommuneøkonomien dersom skattebortfallet ikke blir kompensert. Pris- og lønnsvekst Prisvekst 2011 Anslaget for den generelle prisstigningen/deflatoren er 2,8 % i det fremlagte forslag til Statsbudsjett Nordre Land kommune har lagt til grunn en vektet pris og lønnsvekst (deflator) på 2,8 % i budsjettet for Denne økningen må sees i sammenheng med anslag på lønnsvekst nedenfor. Lønnsvekst 2011 Lønnsveksten for kommunesektoren er i forslag til Statsbudsjett 2011 anslått til 3,25 %. I Nordre Land kommunes budsjettforslag er anslag på 3,25 % lagt til grunn i beregningen av lønnsveksten, inkludert sosiale kostnader. Totalt er det for 2011 satt av 1,9 millioner kroner i reallønnsvekst for budsjettåret + sosiale kostnader. Totalt sett brukes det i statsbudsjettet en deflator (samlet veid indikator på sum lønns- og prisvekst) på 2,8 %. Vekst i kommunale gebyrer For vekst i de kommunale gebyrer er det estimert prisvekst på 2,5 %. I rådmannens budsjettutkast til budsjettansvarlige ble det anbefalt at gebyrer og avgifter blir økt med 2,5 %. Der det er ytterligere økning, er dette kommentert særskilt. Endring av årsavgifter på kulturskolen er i år foreslått økt med kr. 70 pr. halvår, noe som tilsvarer 8,1 % økning. Noen av satsene er også endret utover prisstigningen. Det henvises til del VI betalingssatser og gebyrer for ytterligere spesifikasjoner. Økningen på selvkostområdene er beregnet ut fra de budsjetterte investeringstiltakene innen selvkostområdene vann, avløp, septik og feiing. For Spåtind RA er det vedtatt at dette skal være et eget selvkostområde, og gebyrene for tilknyttede abonnenter til dette renseanlegget vil avvike noe fra andre avløpsgebyrer. Foreldrebetalingen i barnehagen er regulert i statsbudsjettet, der regjeringen har lagt opp til en videreføring av maks.pris på kr ,- for en full barnehageplass, noe som betyr at egenbetaling for barnehageplass ikke økes med prisvekst. 15

16 Fellesinntekter Skatt på formue og inntekt/løpende inntektsutjevning. For Nordre Land kommune er det beregnet at de foreslåtte endringer i skatteandelen for 2011 vil gi kommunen en formues- og inntektskatt på 110,229 millioner kroner. Nordre Land kommune har pr. oktober 2010 en skattevekst som er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men likevel uten betydelige avvik i forhold til budsjettet for Beregnet skatteinntekter bygger på en forutsetning om at kommunens økning av skatteinntekter (i %) ligger på landsgjennomsnittet. Kommunenes inntektssystem med løpende inntektsutjevning gjør det nødvendig å se skatteinngangen i sammenheng med rammetilskuddet fra staten. Høy skatteinngang i forhold til landsgjennomsnittet blir justert ned gjennom året i form av trekk i rammetilskuddet. Om man derimot har lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, vil man motta et tilskudd/kompensasjon for å jevne ut den negative differansen. Ved denne utjevningsordningen har endringer i skatteinngangen for landet som helhet betydning for hvilke egne inntekter den enkelte kommune får. En generell økning i skatteinngangen vil gi en økning i inntektene for den enkelte kommune, enten som økt skatteinngang eller gjennom inntektsutjevningen (evt. begge deler). For en kommune med høyere skatteinntekt enn gjennomsnittet, vil ekstrainntekten bli utjevnet med et trekk i rammetilskuddet. Trekket går til de kommuner som har mindre skatteinntekt enn gjennomsnittet av landets kommuner. Skatteøret for personlige skatteytere til kommunene er foreslått endret fra 12,80 % i 2010 til 11,3 % i fremlagte statsbudsjett for Ordinært rammetilskudd. Rammetilskudd er for Nordre Land kommune fordelt på 5 poster: Innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, overgangsordninger, distriktstilskudd Sør-Norge og skjønnstilskudd. Innbyggertilskuddet bestemmes gjennom et kriteriebasert inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. Utgiftsutjevningen skal for først og fremst utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Overgangsordninger gjelder innlemming av øremerkede tilskudd og korreksjoner som følge av oppgaveendringer m.v., Distriktstilskudd Sør-Norge var et nytt tilskudd fra 2010, som Nordre Land kommune, i likhet med flere distriktskommuner i Sør- Norge får etter siste endring i rammetilskuddsberegningene fra staten, mens skjønnstilskuddet gis for å kunne korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok gjennom inntektssystemet. Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå viser en stabilitet i folketallet i Nordre Land kommune fra (6 672) til (6 696). Innbyggertallet ved utgangen av juni er innbyggere. Signaler fra offentlig statistikk kan tyde på at alderssammensetningen for kommunens innbyggere endres vesentlig, i den grad at det blir betydelig færre yngre, men flere eldre innbyggere. For beregning av rammetilskuddet er det innbyggerantallet pr 1. juli 2010 som brukes som beregningsgrunnlag. Dette betyr at vesentlige deler av rammetilskuddet er kjent på budsjetteringstidspunktet. Når det gjelder inntektsutjevningen er imidlertid beregningsgrunnlaget fortsatt innbyggertallet pr 1.1. ved inngangen av budsjettåret. Dette betyr at det også for 2011 er en viss usikkerhet på størrelsen på det endelig beregnede rammetilskuddet. 16

17 Årets fremlegging av statsbudsjett har totalt gitt kommunene betydelige rammeøkninger. For Nordre Land kommune utgjorde dette ca 38,131 mill. kroner (inkl. skatteutjevning). En vesentlig del av denne økningen skyldes overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren. I 2010 mottok Nordre Land kommune ca. 27 mill i driftstilskudd og skjønnsmidler til finansiering av barnehagesektoren. Fra budsjettåret 2011 er denne øremerkingen fjernet og finansiering av barnehagene inngår i kommunens ordinære rammetilskudd Etter dette er Nordre Land kommunes rammetilskudd for år 2011 beregnet til 188,171 millioner kroner, hvorav innbyggertilskuddet er 127,541 mill, utgiftsutjevning er 16,816 mill, distriktstilskudd Sør-Norge er kr. 5,226, og ordinært skjønnstilskudd er på 7,7 mill. Til sammenligning ble rammetilskuddet for 2010 budsjettert med kr. 144,541 mill. Sammenlignet med 2010 vil summen av skatter og rammetilskudd øke fra 260,267 mill. kr. til 298,4 mill. kr., som er en økning på 14,65 %. Korrigert for endringene i finansieringen av barnehagesektoren er økningen beregnet til 5,36 %. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er satt til 11,587 mill kr. Dette er en økning på kr. 0,162 mill i forhold til budsjettet for 2010, og skyldes at ligningsverdiene av skatteobjektene innenfor kraftverkssektoren er økt blant annet som følge av høyere strømpriser. For budsjettåret 2011 vil det kun bli utskrevet eiendomsskatt for verker og bruk, og disse eiendommene beskattes med 7 o/oo av nytakserte eiendomskattetakster. Renter og avdrag Kommunen er med sin høye gjeld svært utsatt for svingninger i rentemarkedet. Med en fordeling mellom lån med flytende rente og fastrente som ligger i nedre grense for de rammer økonomireglementet setter, vil det også bli slik for Rentenivået i 2010 har vært lavt, som en følge av en betydelig påvirkning av finanskrisen. Rentenivået på den flytende lånemassen er ved utgangen av 2010 ligger på ca 2,8 %. Med bakgrunn i vurdering av renteutviklingen og analysene til Norges Bank har en valgt å legge til grunn en gjennomsnittlig rente på vel 3,0 % for flytende og nye lån, og 2,5 % på innskudd. Denne rentesatsen er en gjennomsnittsrente for hele året. Renter på gitt ansvarlig lån er budsjettert med 7,0 % avkastning av totalt ansvarlig lån på 50 mill. Videre er det stipulert en noe høyere avkastning på alternative plasseringer i rentebærende papirer. De senere års investeringer har i hovedsak vært finansiert gjennom låneopptak. Renter og avdrag på innlån er i 2011 beregnet til 25,5 mill kroner, noe som er ca. 3.1 mill høyere enn for budsjettåret I samsvar med bestemmelser blir renter av etableringslån/startlån vist i driftsregnskapet mot tidligere i investeringsregnskapet. Nordre Land kommune hadde ved utgangen av 2009 en gjeld på 290,494 mill kr, hvorav lån til videre utlån utgjorde ca. 15,2 mill kr (formidlingslån/startlån). Total lånegjeld er i løpet av 2010 økt med ca. kr. 18,3 mill. Tidligere år har gjelden blitt redusert med 1,5 3,0 mill årlig. Til kommunens investeringer i 2011 er det vedtatt opptak av lån på mill. kr. Dette fordeler seg på kr. 12,84 mill. til ordinære investeringstiltak, kr. 5,0 til formidlingslån/startlån 17

18 til videreutlån og kr. 1,75 mill til finansiering av selvkostområder. Det er for 2011 budsjettert med å nedbetale gjeld (avdrag) med kr. 14,4 mill, mens det altså er budsjettert med et låneopptak på kr. 19,59 mill. Andre fellesinntekter og utgifter Utbytte fra kraftsektoren Utbytte fra aksjeselskaper i kraftsektoren er satt til 4,5 mill kr. Dette er i henhold til størrelsen på utbyttet som er lagt inn i økonomiplanen, og er en økning på 0,5 mill. i forhold til tidligere års utbytte fra Vokks. Momskompensasjon og kompensasjonstilskudd Fra 1. januar 2004 erstattet den generelle momskompensasjonsordningen for kommuner den avgrensede ordningen, jfr. lov av 17. februar 1995, som har vært i drift siden 1. mai Formålet med kompensasjonsordningen er å nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunene sine kjøp av tjenester fra private blir likestilte med kommunal egenproduksjon av tjenester. Det er fastsatt som prinsipp at momskompensasjonsordningen skal finansieres av kommunene selv gjennom trekk i rammetilskuddet. Fra 2010 er det vedtatt at minst 20 % av refusjon merverdiavgift fra investeringsbudsjettet, som fremkommer som en driftsinntekt, skal tilbakeføres til investeringsbudsjettet. For å løse dette trinnvis er det vedtatt en overgangsordning, slik at kommunene kan foreta endringen over en periode. For 2011 skal minst 40 % av merverdiavgiftsrefusjonen fra investeringsbudsjettet tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. For 2012 skal minst 60 % tilbakeføres, i 2013 minst 80 % og i 2014 skal all merverdiavgiftsrefusjonen fra investeringsbudsjettet tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Momskompensasjonen fra investeringer er beregnet til omlag 2,2 mill kr i Det er forutsatt et investeringsnivå på om lag 11,0 mill. kroner i beregningen av momsrefusjonsinntekter. Med i beregningene er ikke investeringer innen VAR-området, da disse etter mva-lovens 11-1 er å betrakte som egen avgiftspliktig virksomhet. Rentekompensasjonstilskuddet er et tilskudd knyttet til utbyggingen av skoler (barneskoleutbyggingen i forbindelse med reform 97), omsorgsboliger, sykehjem og senest rentekompensasjon ved utbedring av kirkebygg. Tilskuddet er en kompensasjon for deler av rente- og avdragsutgifter kommunene påføres ved utbygginger innen sektorene. Kompensasjonstilskuddet er beregnet til 2,783 mill kr i Beregningene er fortatt som en videreføring av et indeksregulert nivå fra tidligere år. Det er imidlertid forutsatt en vurdering av et forventet rentenivå, som for 2011 beregnes til en gjennomsnittsrente på 3,2 %. Pensjonskostnader. Hovedtariffavtalen har bestemmelser om at alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte ut fra bestemte krav. Pensjonssystemet finansieres ved premie fra arbeidstaker, arbeidsgiver og av avkastning på innskutt/opparbeidet kapital. 18

19 De siste årene har utviklingen i pensjonsutbetalinger sammen med lav avkastning av kapitalen vist at det har vært nødvendig å innkalle reguleringspremie fra kommune for å oppfylle pensjonsforpliktelsene. Det ble fra regnskapsåret 2006 avsatt et pensjonsfond. Det er for budsjettåret 2011 bestemt å benytte en pensjonskostnad på 12,43 % på pensjonsordningen i Statens pensjonskasse (gjelder for lærere) og 15,50 % på pensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse (øvrige kommunalt ansatte). Næringsliv og sysselsetting: Selv om befolkningsutviklingen har vært relativt stabil over tid har den de siste årene vært synkende. Kommunens innbyggertall pr var Arbeidsledigheten: Pr var 64 personer registrert arbeidsledige i kommunen. Dette utgjør ca. 2,2 % av arbeidsstyrken, og viser at arbeidsledigheten er redusert med 18 personer. Arbeidsledige pr fordeles kjønnsmessig på 27 kvinner og 37 menn. Regulerings- og konsesjonsavgifter: Regulerings- og konsesjonsavgifter er inntektsført under ansvar med kr ,-. Disse er i sin helhet avsatt til næringsfondet. NVE kunngjorde i 2006 at de har vedtatt annen fordeling av konsesjonsavgiften mellom Gausdal og Nordre Land kommuner. Kraftfondavkastningen: Av kraftfondavkastningen inklusive konsesjonsavgifter er kr ,- disponert. I denne disponeringen ligger kjøp av tjenester til næringsrådet og turistkontoret. I tillegg ligger det inne i budsjettet en finansiering av driften av næringsrådgiverne i 1,5 faste årsverk, samt 50 % av prosjektstillingen til prosjekt Ekte Landsbyliv. I budsjettet for 2011 har det vært fokus på å gjenskape et handlingsrom. Ett at de tiltakene som er prioritert er å finansiere kommunens drift, inkl fellestiltak innenfor kommunens ordinære driftsinntekter. Tidligere år har kommunale fellestiltak vært belastet næringsfondet med kr. 1,25 mill. Denne disponeringen er i budsjettet for 2011 altså fjernet, og næringfondets saldo styrkes tilsvarende gjennom redusert bruk av fondet. Dette betyr at næringsfondets disponible saldo kan brukes til andre næringsformål. Krav til netto driftsresultat Budsjettforskriften krever at netto driftsresultat etter pliktige avsetninger i hovedsak ikke skal være dårligere enn 0. I løpet av et år skjer det mange uforutsette hendelser som medfører økning i utgiftsnivået. Sett fra et økonomisk synspunkt er det ønskelig å gå inn i budsjettåret med en viss reserve (positivt netto driftsresultat etter pliktige avsetninger). Det trengs derfor en økt reserve for å takle uforutsette hendelser i den daglige driften av organisasjonen. Fylkesmannen gir føringer på at kommunens netto driftsresultat bør ligge på 3 5 % av driftsinntektene. Dette betyr at kommunens netto driftsresultat ideelt sett, etter fylkesmannens anbefalinger, burde vært ca kr mill. I budsjettet for 2011 er et satt et fokus på handlingsrom, og det er bestrebet å ha et netto driftsresultat nær 1 5 av brutto driftsinntekter. Beregnet korrigert netto driftsresultat, med utgangspunkt i de fremlagte tallene er ca. 2,858 mill eller 0,76 %. 19

20 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Skatt på inntekt og formue , , ,00 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter , , ,00 Andre generelle statstilskudd , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , ,00 Renteinntekter og utbytte , , ,00 Gevinst finansielle instumenter 0,00 0, ,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , ,00 Tap finansielle instrumenter 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinnt./utg , , ,00 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk ,84 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , ,00 Til bundne avsetninger , , ,00 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne avsetninger , ,00 0,00 Bruk av bundne avsetninger 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , ,00 Overført til investeringsbudsjettet , , ,00 Til fordeling drift , , ,00 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , ,00 Mer/mindreforbruk ,14 0,00 0,00 20