STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 10. JANUAR JAUGUST. Likhet for livssynene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 1 91. ÅRGANG 10. JANUAR - 23. JAUGUST. Likhet for livssynene?"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 10. JANUAR JAUGUST Likhet for livssynene?

2 LEDER 10. januar januar 2006 Freds- og kirkestaten Helgen før stortingsvalget fikk mange velgere denne tekstmeldingen: «Det er nå to land i verden med prestestyre. Du kan halvere antallet. Enten ved å invadere Iran, eller ved å stemme rødgrønt på mandag. Valget er ditt.» Et flertall av Norges befolkning valgte det siste. Vi ble kvitt presten, men enda har ingen gått til angrep på statsreligionen verken i Iran eller i Norge. Å styrte Ayatollahen er nok et overambisiøst prosjekt for den jevne student. Men for oss som er opptatt av å få en forandring også her hjemme, er sjansen her nå. I slutten av måneden legger Gjønnes-utvalget fram sin utredning angående forholdet mellom kirke og stat i Norge. Det er spådd at utvalget vil lande på en mellomløsning med separasjon, ikke skille, av kirke og stat. Trolig vil stortingsflertallet følge utvalgets innstilling. Det er synd om vi ender opp med en kompromissløsning til forveksling lik ordningen vi har, når forholdene endelig ligger til rette for en omveltning. At Norge omsider kvitter seg med et ekskluderende religionshegemoni, i form av den evangelisklutherske statskirka, vil ikke bare ha betydning for nordmenns livssynsfrihet, men også for Norges rolle i verdenssamfunnet. Fred og diplomati skal være sentrale elementer i markedsføringen av Norge i utlandet. Selv har vi lenge sett på oss selv som en fredsnasjon med diplomatiske evner utenom det vanlige. Men hvor realistisk er det at et land der statsoverhodet og halve regjeringen må bekjenne seg til kristedommen, skal være en nøytral supermekler som løser konflikter mellom kristne, jøder og muslimer verden over? Som seriøs fredsmekler og talsmann for frihet og menneskeretter, kan ikke staten Norge være bekjent av å melde alle sine borgere inn i ett og samme trossamfunn. Den forrige nyhetsuken handlet i stor grad om hvordan finansminister Kristin Halvorsen satte Norges diplomatiske posisjon i fare ved å fortelle pressen hvilke appelsiner hun kjøper og, fremfor alt, ikke kjøper. Drømmen om å bli Midtøstens frelser så ut til å smuldre bort, og himmel og jord ble satt i bevegelse for å redde Norges vennskap med Israel. Noen strenge samtaler senere hadde Halvorsen lagt seg flat for resten av regjeringen, og Norge var igjen inne i varmen. Nå kan vi atter ta fatt på å skape fred mellom jøder og palestinere, verne om krigsherjede afghanere og myke opp fundamentalistiske iranere. Tror vi. Men før vi kan hjelpe andre ut av tvangstrøya, må vi kaste vår egen. Gjennom å bidra til avskaffing av statskirka kan SV veie opp for noen diplomatisk uheldige boikott-uttalelser. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet NYHET 04 Boikotter boikotten NTNU-student melder seg ut av SiT 07 Tafatte dragvollstudenter 08 Dyrere å levere fra seg ungen sin 09 Tvilsom internettakademia 11 Ny studentleder 16 Når KGB banker på 18 Kan kaffetrakteren bli nesevis? NYHET REPORTASJE 20 Statskirkens framtid Skal det 467 år lange ekteskapet endres? 24 Sjefen over NTNU 28 Treningshysteriet 30 Eldrehets NYHET KULTUR 38 Farlig teater Et produksjonsselskap har en slu plan. 37 Samfundets vårprogram 41 Trøndersk filmbølge 43 Kulturduell 45 Siden sist 46 Bok på øret 48 Anmeldelser REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus Willumsen Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson INTERNASJONALT ANSVARLIG Gøril Furu ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Elin Grotnes Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Magnus B. Willumsen Marte Lohne Stina Å. Grolid Therese M. Tande ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Safurudin Mahic GRAFISKE MEDARBEIDERE Are Håvard Høien Maren Fredbo Nina Bull Eide Ida Mille Hukkelås Kristian Kalvå KORREKTUR Daniel Flathagen Ingrid Krüger Erlend L. Haugen OMSLAGSFOTO Erlend D. Paxal TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Layoutredaksjonen nominerer: Bjørn og Eline som den nye Alf Oter. Pål og Svensken som den som den nye Stendal. Ingen kan måle seg med Camilla.

3 KOMMENTAR UD FOR 75 ÅR SIDEN Hr. Redaktør «En ung mann ved navn Sliteren tillater sig i forrige nummer av «Dusken» å foreslå innført en slags høiskoleoveralls for ikke å slite ut sine dresser ut stykkvis. Redsomt! Han antyder sogar at hver linje bør ha sin farve og sitt snitt på de ovennevnte klæsplagg. (...) Jeg har hatt tretten sønner, hvis buksebakslitende evner var fantastiske. For at de ikke ustanselig skulde gjennemtrenge sin buksebak, utstyrte jeg denne med en skinnlapp av ca 1/8 " tykkelse. Siden den tid har mine sønner ikke byttet bukse. - Bekymret mor.» Dårlig uttelling for NTNU KOMMENTAR OLE ØVERGAARD OMEJER Nyhetsjournalist i Under Dusken Med kvalitetsreformen har vi fått en ny modell for finansiering av høyere utdanning. Reformen bygger på markedstankegangen om at det er nødvendig med økonomisk belønning for å oppnå ønsket adferd. Du er nå avhengig av å stå på eksamen for å få lån omgjort til stipend. På samme måte har en vesentlig del av pengene universitetene får fra staten, blitt avhengig av at studentene står på eksamen, og at forskning blir publisert. Det siste har ført til problemer for NTNU. Myndighetene teller antallet publiseringer av forskningsarbeider fra de forskjellige lærestedene, og fordeler deretter en pott. Det viser seg at forskning på teknologiområdet i stor grad blir publisert på konferanser, mens det er publisering i faglige tidsskrifter som gir økonomisk uttelling. Dette taper naturlig nok NTNU på. Prosessen der publiseringskanalene godkjennes er omstendelig, og publisering på Hensikten med den nye ordningen er å stimulere til økt forskningsaktivitet konferanser har vist seg å være vanskelig å kvalitetssikre. I en situasjon der de fleste er enige om at det burde satses mer på teknologi og realfag, ender Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet opp med mindre bevilgninger. En burde ha sørget for at pub- ʻʻ liseringskanalene for teknologiområdet ble talt med før en innførte finansieringssystemet for et universitet der teknologi står i høysetet. NTNU burde ikke behøve å endre publiseringspraksis, hvis hensikten kun er å tilfredsstille et system som ikke tar hensyn til teknologifagene. Ressursene som går med i en slik prosess, er ressurser som kunne vært brukt bedre. Rektor Torbjørn Digernes tar i Universitetsavisa også til orde for at andre indikatorer som innovasjonspotensial og «forskning tatt i bruk» må inn i modellen, og sier at NTNU vil jobbe for dette. Får en gjennomslag for disse forandringene, vil det sikkert bedre situasjonen noe, men Digernes er også klar på at NTNU er nødt til å endre publiseringspraksisen. Dessuten er også ressurser brukt på lobbyvirksomhet, ressurser som samfunnsøkonomisk sett kunne vært brukt bedre. Hensikten med den nye ordningen er å stimulere til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til miljøer som har gode forskningsresultater. Å utvikle en modell for dette er en komplisert affære, spesielt når forskjellige fagområder skal konkurrere om den samme pengepotten. Om systemet fungerer effektivt for å øke forskningen, gjenstår å se. Både forskerne og utdanningsinstitusjonene hadde nok motivasjon til både forskning og publisering med det gamle systemet også. Likevel kan det at mest ressurser tilfaller de som viser seg å bruke dem best, virke positivt på den totale forskningsproduksjonen, men når systemet ikke er tilpasset teknologifagene, blir resultatet uholdbart. Norge trenger teknologiske fag. Vi kan ikke ha en situasjon der fagområder som er sentrale for vår velferd taper i konkurransen om ressursene. Her må markedet vike. 25 ÅR SIDEN Klassekampen «Et nytt år er kommet, og det inneholder merkelige fenomen. Undere og andre overjordiske fenomener tenkes det ikke på, men det gjelder avisa Klassekampen. Avisa som gjennom mange år har vært et stabiliserende element for oss som har kjempet mot renegater, revisjonister og våre egne stinkende borgelige fordommer. Men nå gir den oss et skudd for baugen som det er vanskelig å forstå selv etter å ha foretatt dyptpløyende studier av klassiske verker innenfor marxismenleninismen-rank-xerox tenkning. Hammeren og sigden har nemlig forsvunnet fra Klassekampens heading. 10 ÅR SIDEN Trafobygget midlertidig løsning «T r o n d h e i m s student-tv lever ennå i det uvisse. Øyvind Rune Ståle, redaktør i student TV n, er bekymret. Men han setter sin lit til at Mediastud, som eier TV n, tar hånd om situasjonen. Mediastud tror på sin side at et allerede fullstappet Studentersamfund er eneste mulighet. Men å omdisponere Samfundets lokaler vil bli en meget sensitiv sak, tror Brønstad i Mediastud» 3

4 NYHETER 10. januar januar 2006 Utestengt på grunn av politisk overbevisning NTNUs første politiske flyktning heter Bjarne Hansen. ISRAELBOIKOTTEN TEKST: HANS HENRIK MOE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN For universitetslektor og student ved NTNU, Bjarne Hansen, var overraskelsen stor da han i høst fant ut at studentsamskipnaden han betalte semesteravgift til, boikottet israelske varer. Boikotten representerer et politisk standpunkt jeg av samvittighetsgrunner ikke kan stå inne for, sier Hansen. Straks etter oppdagelsen sendte han et brev til SiT for å kansellere sitt medlemskap. Ettersom betalt semesteravgift er et krav for å få ta eksamen, meldte Hansen seg av alle eksamene for høstsemesteret og krevde å få semesteravgiften tilbakebetalt. Refser SiTs meningsdiktatur Hansen har snakket med flere som har kommet i et stort dilemma. Jeg kjenner flere som ikke har ønsket å støtte boikotten, men som har følt seg tvunget til det. De føler seg feige som ikke har trukket sitt medlemskap i SiT, sier han. Nå retter han sterk kritikk mot studentsamskipnaden. En utdanningsinstitusjon skal være et fristed for sterke meninger, men den skal også være fri for meningsdiktatur. Det burde være mulig å studere i Trondheim uavhengig av politisk eller religiøst ståsted. Hansen, som fra før av er utdannet psykolog, mener at SiTs boikottvedtak vitner om historieløshet. Fagtradisjonen jeg tilhører har i stor grad blitt preget av Freud, som ble psykiater fordi flere andre studier var stengt for jøder. SiT beveger seg i et grenseland der vi i Europa har lange og svært uheldige tradisjoner. Viker ikke Konsernstyreleder i SiT, Åge Halvorsen, mener demokratiet må få råde. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for enkeltstudenter, men vi forholder oss til hva studentenes demokratiske organer har å si. Velferdstinget ba oss ta stilling til oppfordringen fra Storsalen, og det gjorde vi, sier Halvorsen. Men nå hindrer altså boikotten en student fra å ta eksamen. Hvor går grensen mellom studentdemokrati og flertallstyranni? Jeg forholder meg til Velferdstinget, det er de som representerer studentene. Så lenge jeg sitter som styreleder og ingen ønsker å ta opp saken, må jeg anta at alt er bra. Ingen refusjon Bjarne Hansen får ikke tilbakebetalt semesteravgiften. Grunnen er at han sendte brevet etter at refusjonsfristen hadde gått ut. I svarbrevet fra velferdsdirektør Suzette Paasche står det likevel at «jeg har forståelse for at dette er av prinsipiell betydning for deg og (...) ber deg om å ta kontakt med vår styreleder». Hansen er lite imponert. Det er feigt at de ikke tør forsvare boikotten de har innført. I svaret står det at de har forståelse for at dette er vanskelig for meg. Da burde de ta ansvar for det de har vedtatt, også når de blir konfrontert med konsekvensene: At studenter i praksis kan bli utestengt fra NTNU på grunn av sin politiske overbevisning. Opp til behandling Fjorårets nestleder, Eirik Sandaas, troppet nylig på som leder av Velferdstinget. Han mener boikottens formål har blitt oppnådd. Jeg antar at hovedpoenget var å rette fokus mot konflikten. Debatten som har oppstått i kjølvannet av boikotten gjorde nettopp dét. Velferdstinget har ennå ikke tatt stilling til boikotten, men planlegger full gjennomgang i løpet av våren. Sandaas synes uansett det er positivt at SiT lytter til studentenes meninger. Uansett hva man måtte mene om boikotten, er det udelt positivt at SiT tok Samfundets boikottforslag opp til vurdering. Det er ikke mange år siden samskipsnaden ikke ville reagert på en slik oppfordring..ud Dette er galt FAKTA ISRAELBOIKOTTEN NTNU-rektor Torbjørn Digernes ber SiT holde seg til studentpolitikk. Dersom SiT skal flagge et politisk standpunkt, må de ha en viss tilknytning til feltet. Det er konsernstyrets rolle å være et studentpolitisk organ. Da må de også forholde seg til studentpolitiske saker, sier Digernes. Han gir Bjarne Hansen full støtte. Man skal ikke være nødt til å akseptere at slike politiske saker blir flagget av en organisasjon med obligatorisk medlemskap. Det blir galt. Det er galt. Digernes er selv medlem av SiTs konsernstyre, men boikotten ble vedtatt før han tiltrådte. Nå lover han å gå saken nærmere i sømmene. SiT har et spesielt ansvar på grunn av sin posisjon. Dette har med ytringsfrihet og respekt for andres meninger å gjøre. Mitt standpunkt er ikke basert på sympati med en av partene i konflikten. Torbjørn Digernes, rektor NTNU Dette er en prinsippsak, sier han. Rektor ved HiST, Torunn Klemp, innser at tilfellet Bjarne Hansen like gjerne kunne ha funnet sted ved HiST, men vil avvente ny behandling fra SiT. Hun ønsker ikke å kommentere saken i detalj.ud Den 5. mars i fjor vedtok Storsalen i Samfundet en boikott av israelske varer. De oppfordret samtidig Studentsamskipsnaden i Trondheim (SiT) til å gjøre det samme. På et styremøte 4. april samme år vedtok også SiT å boikotte varer fra Israel. Boikottvedtaket har vært omstridt. Blant annet har forhenværende statssekretær Bjørn Haugstad (H) spurt om boikotten underminerer samskipnadens legitimitet.

5 NYHETER UT AV SIT: Bjarne Hansen meldte seg ut av SiT etter å ha funnet ut om israelboikotten. Det burde være mulig å studere i Trondheim uavhengig av politisk eller religiøst ståsted, sier han. SiT bør snu ANDERS SUND RYDNINGEN KOMMENTAR Nyhetsjournalist i Under Dusken Studentersamfundet vedtok i Storsalen at de skulle boikotte israelske varer, og sendte samtidig en oppfordring til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) om å gjøre det samme. Samskipnaden fulgte opp, og resultatet er at en student ikke lenger føler det komfortabelt å være student i Trondheim. Man kan spørre seg om denne boikotten er passende når den får slike konsekvenser. Det er betenkelig at studenter skal føle seg presset fra å studere i Trondheim, fordi man får gjennomført noe «som skaper debatt» rundt en konflikt. Denne debatten burde man få til uten å flagge meningen i en organisasjon som man må betale avgift til for å få studere i Trondheim. Man kan også spørre seg om styret i samskipnaden hadde etterkommet ønsket fra Storsalen hvis det hadde vært en større sak. Hva skjer hvis Storsalen tar et standpunkt til medlemskap i EU, og oppfordrer samskipnaden til å ta samme standpunkt? Jeg vil anta at det finnes mange studenter som har et brennende syn for eller mot EU, men det burde jo ikke være noen hindring? Generelt mener jeg at studentsamskipnaden bør være veldig forsiktig med å flagge sterke politiske meninger om saker som ikke faller innenfor kompetanseområdet. De bør rett og slett gå i seg selv og finne ut om det er hensiktsmessig av samskipnaden å ha en mening om dette. Svaret de bør finne, er at det i fremtiden bør være andre organer som tar seg av slike politiske krumspring. For det er ikke riktig at samskipnaden skal bestemme hvilke politiske synspunkt studentene deres kan ha for å få lov til å studere. 5

6

7 NYHETER Gjør det sjøl Dragvollstudenter må ta mer ansvar for sin egen fremtid, mener leder for Idèportalen, Jan Onarheim. KARRIERE TEKST: Ane Teksum Isbrekken FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID Tidligere undersøkelser har vist at studenter ved de tradisjonelle gløshaugenfagene kommer seg raskere ut i relevante jobber etter studiene enn dragvollstudentene. Jan Onarheim, leder i innovasjon Midt- Norge, mener at mye av problemet ligger i dragvollstudentenes mentalitet i forbindelse med næringslivet. Dramatisk forskjell Onarheim leder prosjektet Idéportalen, som skal utvikle effektive mekanismer for å koble studenter sammen med næringslivet. I forbindelse med prosjektet med Idéportalen har jeg fartet rundt på Dragvoll, og mitt inntrykk er at det er en dramatisk forskjell mellom studentene ved de to campusene ved NTNU. Sivilingeniørstudentene er mye mer bevisste på at de skal selge seg selv til næringslivet, mener Onarheim. Han opplever dragvollstudentene som mer defensive. Jeg har utfordret studentutvalgene ved Dragvoll til å bli med ut på bedriftsbesøk til mindre bedrifter, men har ikke opplevd noe videre initiativ fra deres side. De må begynne å tenke mer kommersielt når det gjelder å selge seg selv. Det er studenten selv som må ta hovedansvaret for sin egen fremtid. Hvordan kan bedriftene etterspørre arbeidskraft de ikke vet at eksisterer? spør Onarheim. Forstår kritikken I 2004 opprettet statsvitenskap en egen bedriftsgruppe, Futur. Leder for denne, Truls Dix Brochmann, er enig i at dragvollstudentene må ta initiativ selv. Det ser ut som om hele Dragvoll bare har gitt opp, som om mange av studentene bare går og suller. Det trengs absolutt et større engasjement fra studentenes side, mener Brochmann. Samtidig pekes det på problemet med fagbredden ved dragvollfagene. Det er nok lettere på Gløshaugen, for de vet at utdannelsen de tar munner ut i noe konkret. Humaniorafagene har for eksempel større bredde, og det er verre å snevre seg inn mot et yrke. Jeg synes vi får ganske dårlig informasjon om jobbmuligheter, mener leder for linjeforeningen for historie, Synnøve S. Klungland. Kulturforskjeller Børge Beisvåg er karriererådgiver ved Dragvoll, og er enig i at studentene her KRITISK: Jan Onarheim mener dragvollstudentene er for defensive overfor næringslivet. må bli flinkere til å hjelpe seg selv. Linjeforeningene på Gløshaugen har en lengre og sterkere tradisjon med å organisere bedriftspresentasjoner og karrieredager. Her har studentene tatt ansvaret selv. Det er et sterkt ønske om å få til det samme engasjementet på Dragvoll, men det er tungt å komme i gang. Her har linjeforeningene vært mer ustabile. Det er rett og slett ingen kultur for bedriftspresentasjoner på Dragvoll, sier Beisvåg.UD NTNU teller eksamenklag- For første gang har NTNU skaffet seg oversikt over hvor mange eksamensklager de mottar. Eksamensklaging TEKST: Ane Teksum Isbrekken I fjor mottok NTNU 1394 klager på eksamenskarakter, noe som tilsvarer 3,4 prosent av alle avlagte eksamener. Dette er første gang vi har laget en slik statistikk, så noe sammenligningsgrunnlag fra tidligere år har vi ikke, sier Knut Veium i studieavdelingen. SVT-studentene klager mest Det er store variasjoner i klageprosent ved de forskjellige fakultetene. Den største klageandelen var ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Her klager 4,5 prosent av studentene, sier Veium. Jeg vet ikke hvor de har statistikken fra, men jeg vil tro at det er mange klager på grunnemner i psykologi fordi disse har betydning for profesjonsinntaket, sier seksjonsleder ved sosiologi og statsvitenskap, Per Stene. Medisin mest fornøyd Ved det medisinske fakultet (DMF) og ved fakultet for arkitektur og billedkunst var klageprosenten bare på henholdsvis én og to prosent. Vi har mange fag som gir bestått eller ikke bestått som vurdering. Man får TILFREDS: Torstein Vik er fornøyd med at få medisinstudenter klager på karakteren. mer klager med en vanlig karakterskala, Når studentene er klar over dette, kan dette men det er jo selvsagt noen av de som kanskje bidra til at færre ser noe poeng i å stryker som klager. En annen ting er at klage på karakteren, mener tidligere dekan de som klager nokså sjelden får medhold. ved DMF, Torstein Vik.UD 7

8 NYHETER 10. januar januar 2006 Redusert støtte til studentbarnehagene Studentbarnehagene i Trondheim lider under kutt i statsstøtte og det kommunen kaller en mer rettferdig tildelingsmodell. VELFERD TEKST: Ane TEKSUM ISBREKKEN ARKIVFOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN I fjor vedtok regjeringen å kutte den statlige støtten til studentbarnehagene med ti millioner kroner. Noe av begrunnelsen for dette var at kommunene i større grad hadde tatt ansvar for økonomisk støtte til studentbarnehagene. Men ikke i Trondheim. I Bergen og Oslo koster de billigste studentbarnehageplassene rundt 600 kroner. I Trondheim må du ut med 1500 kroner for tilsvarende. Dårligere barnehagetilbud Trondheim kommune legger om sin tildelingsordning slik at alle private barnehager skal få lik støtte til drift. Dette betyr at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) mister en del av støtten vi har fått til drift av barnehager, sier Suzette Paasche, velferdsdirektør i SiT. SiT mangler til sammen tre millioner kroner for å gi et like godt tilbud som før, og må finne andre måter å dekke inn dette på. Noen tilbud, for eksempel varmmattilbudet, må fjernes, opplyser Paasche. I Oslo og Bergen dekker kommunene dessuten den moderasjonen studentsamskipnadene gir til studenter, mens i Trondheim må denne dekkes av SiT selv. I Trondheim er det dessuten verre for den enkelte student å få moderasjon på linje med sosialklienter med lav inntekt. Dette fordi Trondheim kommune regner studielånet som inntekt, noe som ikke er tilfelle i Oslo og Bergen. Kan ikke bebreide kommunen Kommunaldirektør for oppvekst, Jorid Midtlyng, erkjenner at tilbudet i Trondheim er mindre gunstig enn i andre byer. Vi er vel kjent med at det er gunstigere tilbud i andre byer. Men dette er opp til hver enkelt kommune, og det at vi for eksempel regner studielånet som inntekt er en del av kommunens sosialpolitikk. Vi har hatt kontakt med SiT, KRITISK: Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche, liker ikke at kommunen kutter i støtten. og skjønner at de er bekymret. Foreløpig har det ikke kommet noen søknad om å bevilge andre typer tilskudd til deres barnehagedrift. Men siden dette blir reist som en problemstilling, er vi selvsagt åpne for å vurdere en eventuell søknad, sier hun. Midtlyng hevder at det er kuttet i den statlige støtten som er årsaken til den situasjonen SiT nå befinner seg i. Det er staten som har valgt å endre det statlige tilskuddet, og det kan man ikke bebreide kommunen for, sier Midtlyng.UD Avgiftsøkning på ti prosent Fra høsten av må du betale ti prosent mer i semesteravgift, til tross for at Trondheims studentsamskipnad er landets rikeste. STUDENTØKONOMI TEKST: Ane Teksum Isbrekken FOTO: BIRGER JENSEN Før jul tok Velferdstinget (VT) avgjørelsen om å øke semesteravgiften med 40 kroner fra 380 til 420 kroner fra høsten Begrunnelsen for økningen er kutt i statsstøtte til drift av studentbarnehager. Dekker velferden Semesteravgiften er med på å bidra til studentvelferden. Når Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ikke får offentlig støtte må utgiftene dekkes av semesteravgiften. Avgiften økes fra høsten av fordi SiT i år kun får 1,2 millioner i støtte til barnehagedrift. Dette tilsvarer bare halvparten av den støtten vi tidligere har fått, opplyser velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche. Men hvorfor må semesteravgiften økes på grunn av dette? Har ikke SiT som landets rikeste studentsamskipnad nok midler å ta av? I dag skal semesteravgiften dekke velferdstiltakene. Spørsmålet blir om man skal bruke penger fra de øvrige studentrettede tilbudene til å subsidiere disse. Vi mener at det er viktig å skille mellom driftskostnader og langsiktige investeringer, sier Paasche. Blant de billigste Leder i VT, Eirik Sandaas, mener det er riktig å øke semesteravgiften til tross for at SiT har andre midler å ta av. Selv om SiT har mye penger på bok, er det en del større investeringer som disse blir brukt til, som boligprosjekter og idrett. Det er mye man kan bruke penger på, og det å bruke oppsparte midler til drift er litt skummelt, fordi de tar slutt. Semesteravgiften er en Eirik Sandaas, leder i Velferdstinget slags ansvarsforsikring for studenten, og derfor må alle bidra til velferden. Avgiften har ikke blitt økt siden 2002, og så vidt jeg vet er det av universitetsbyene bare i Bergen man betaler mindre, sier Sandaas.UD NOTERT Vil ha jus på HiST Advokat Leif Strøm mener det bør opprettes et jusstudium ved HiST. Han foreslår derfor å utrede muligheten for å videreutdanne helse- og sosialarbeidere i jus, skriver Høgskoleavisa. Strøm ser for seg et treårig deltidsstudium som kan avsluttes med en mastergrad. Han tror dessuten at studiet også kan bli aktuelt for lærere, førskolelærere og spesialpedagoger. Yrkesgrupper som arbeider med mennesker vil støte på spørsmål som krever juridiske kunnskaper hele tida, sier han. UD RETTER I en artikkel om en husvert som gikk hardt ut mot nordlendinger som folkeferd i Under Dusken 16/2005 kom vi i skade for å skrive at leietaker Jørn Eirik Olsen deler bad med fem andre leietakere. Dette stemmer ikke. De totalt seks leietakerne har TO bad på deling. Altså er de tre leietakere per bad. Under Dusken beklager feilen.

9 NYHETER ntnu.com for all your adult needs På ntnu.com finner du linker til sex, porno, spill, studieprogram og «National Technological Norwegian University» også kalt NTNU. NETTFADESE TEKST: GØRIL FURU For åtte-ni år siden reserverte NTNU domenenavnene ntnu.org og ntnu. net. Ntnu.com var imidlertid allerede opptatt. Siden den gang har ikke NTNU gjort noe med forholdet, selv om IT-sjef Roar Aspli ikke utelukker at domenenavnet kan ha vært ledig i mellomtiden. Per dags dato er ntnu.com en side som tilbyr useriøse universitetsgrader over nett, pornografi og linker til sextjenester. IT-seksjonen ved NTNU er klar over sidens eksistens og dens innhold, men mener arbeidet med å få fjernet eller kjøpt opp siden er for omfattende. Vi hadde en runde på det for to måneder siden, hvor vi vurderte hva vi kunne gjøre med problemet, opplyser IT-sjefen. Selvfølgelig misliker vi det, og vi har vurdert å gjøre noe med det. Men det faktum at det hele tiden registreres nye domenenavn, kompliserer saken. Vi kan ikke registrere nye domenenavn til enhver tid, sier han. Aspli ser problematikken i at internasjonale studenter kan komme til å forville seg inn på siden. Særlig bekymret er han likevel ikke. Nettsiden har en link til NTNU, men jeg tror det er nokså innlysende at de har kommet feil, og at de vil prøve på nytt. Derfor har vi så langt valgt å ikke gå videre med det. Det er ikke dermed sagt at vi trekker på skuldrene av det. Henger ikke på greip Konstituert studiedirektør Hilde Skeie mener problemet i hovedsak vil berøre de internasjonale studentene. Det er selvfølgelig ikke ønskelig at de som ikke vet om ntnu.no, og selv oppsøker universitetet på nett, får opp denne siden. Innholdet henger jo ikke på greip, det er helt useriøst! Skeie, som tidligere har jobbet ved internasjonal seksjon ved NTNU, mener eieren av domenenavnet må være rimelig klar over hvilket publikum som kan komme til å treffe siden. Den henspeiler til navnet vårt. De kunne jo brukt et annet land enn Norge i linken. At de ikke gjør det, må bety at eierne av domenenavnet faktisk vet at de har en målgruppe som leter etter en organisasjon som finnes, spekulerer Skeie. Ikke bekymret Hun er likevel ikke redd for at siden USERIØST: Det florerer flere versjoner av siden ntnu.com. Dette er en av mange. kan være avgjørende for om utenlandsstudenter velger NTNU som studiested eller ikke. Siden hindrer oss nok ikke i å få tak i de studentene vi vil ha tak i. De seriøse studentene vil forstå at dette er fleip, og søke etter NTNU for å finne oss. Selv om de i første omgang kanskje vil havne på denne siden, kommer de til slutt til oss, tror hun, og tilføyer at de fleste internasjonale studentene dessuten kommer på avtaler. Skeie forsøkte, etter å ha blitt klar over at siden fantes, å gå inn på noen av linkene som virket seriøse. De er «far-fetched», kommenterer hun. Jeg tror ikke vi vil bli tatt som useriøse på grunn av dette, selv om det selvfølgelig ikke er morsomt! UD Måtte vente i et halvt år på vitnemålet Rot og nye systemer ved NTNU har ført til at studenter har måttet vente lenge på vitnemålene sine. VITNEMÅLSSKANDALE TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Torjus Sinnes gikk ut fra NTNU i fjor vår, men først nå får han vitnemålet. Sinnes gikk først tre år på ingeniørhøyskole, før han tok en toårig master ved NTNU. Vitnemålene har sannsynligvis blitt forsinket for alle som har gått dette løpet. Forsinkelsen kan gjelde rundt hundre personer. Jeg fikk beskjed om at de ikke hadde tenkt på at vi som hadde gått toårig master, skulle ha vitnemål, sier Sinnes til Under Dusken. Han mener det er altfor dårlig av NTNU å bruke sju måneder på å levere ut vitnemålet. Skylder på nytt system Knut Veium, seksjonssjef ved studieavdelingen, sier hovedårsaken til problemet var at systemet var nytt. Med kvalitetsreformen fikk vi systemet med studieplaner, og studentene som tok toårige mastergrader var de første som gikk ut med dette systemet. Helt nye rutiner har ført til at ting har tatt tid. Tror du forsinkelsen kan ha ført til problemer for de som har blitt rammet? Det har vært veldig få klager. Det tar jo vanligvis litt tid med vitnemål uansett. Og alle har fått karakterutskrifter. Venum tror ikke problemet vil gjenta seg.ud SKYLDER PÅ NYE SYSTEM: Knut Veium i studieavdelingen.

10

11 NYHETER Vi nærmar oss smertegrensa Seks prosent av NTNUstudentane stemte ved studenttingsvalet før jul. Minkar oppslutninga enda meir, må vi gjere noko radikalt, seier den nye studenttingsleiaren. STUDENTPOLITIKK TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID Deltakinga ved fjorårets studentval var markant lågare enn i 2004, då 10,1 prosent av NTNU-studentane stemte. I 2003 stemte 16,5 prosent. Ingen enkeltårsaker Trond Håkon Andreassen, som tiltredde som studenttingsleiar 1. januar i år, trur det er mange grunner til at deltakinga er moderat. For det første har studentane det ganske godt. Dermed føler dei kanskje ikkje at dei treng å engasjere seg, seier han. Dessutan er ikkje låg oppslutning ved studenttingsvalet eit nytt fenomen. Sjølv om den var høgare i fjor og forfjor, har den vore låg tidlegare. All røynsle tilseier at engasjementet går i bølgjedalar. Andreassen meiner likevel at NTNU-studentane har grunn til å vere nøgd med studentdemokratiet ved universitetet. OPPLAGT: Studenttingsleiar Trond Håkon Andreassen mistar ikkje nattesøvnen sjølv om valdeltakinga er låg. Ved ein del universitet er vegen til rektors kontor lang. Slik er det ikkje i Trondheim. Her tek universitetsleiinga oss på alvor. Vi har stor gjennomslagskraft, seier han. Tydeleg og tilgjengeleg Den nykrona studentleiaren synest likevel at den låge valdeltakinga er eit problem. Dersom mindre enn fem prosent stemmer ved neste val, må vi gjere noko radikalt. Ambisjonen er likevel at fleire studentar skal stemme i haust. Men vi fantaserer ikkje om at valdeltakinga skal doblast til tolv prosent. Han trur Studenttinget kan engasjere fleire ved å bli meir tydeleg og tilgjengeleg. Dei fleste studentane er nok mest opptekne av enkeltsaker og ikkje den generelle studentpolitikken. Då er det viktig at vi er tydeleg på kva vi meiner og kvifor, samt at studentane føler at dei kan kome med innspel til oss, seier studenttingsleiaren. Han mister ikkje nattesøvnen av den moderate valdeltakinga. Det viktigaste er at studentane har det bra og at dei føler dei kan påverke studiekvardagen sin. At mange stemmer ved studenttingsvalet, er ikkje eit mål i seg sjølv.ud Studentfavoritten fekk jobben Elin Alvestrand er tilsett som ny rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH). REKTORTILSETJING TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: THERESE MARIE TANDE Høgskolen har vore utan fast tilsett rektor sidan 1. august i fjor, då Asbjørn Hirsch trekte seg. Etter dette har Elin Alvestrand fungert i ei mellombels stilling. Rektorstilling vart utlyst fleire gongar, men utan resultat. Til slutt hyra DMMH eit hovudjegerfirma. Enden på visa vart likevel at fungerande rektor vart tilsett på permanent basis. Studentane, med studentrådsleiar Andreas Johansen i spissen, har heile tida ønska seg Alvestrand som øverstkommanderande. Heile hausten har Alvestrand vist at ho er ein dyktig rektor, meiner Johansen. Alvestrand ønskte imidlertid ikkje å søkje rektorstillinga i fjor vår, men lysta til å bli ny DMMH-rektor auka utover hausten. No gler eg meg til å leie DMMH i dei komande fire åra saman med engasjerte medarbeidarar og studentar, seier ho.ud JUBLAR: Studentrådsleiar Andreas Johansen er nøgd med Elin Alvestrand blei rektor. 11

12 12 NYHETER 10. januar januar 2006

13 NYHETER NTNU-styret utsetjer flyttevedtak LYTTAR: Jens Maseng vil drive opp studentane sine meninger om samlokalisering - om han så må ta skia fatt. Styret ved NTNU har funne ut at det treng meir tid på å finne ut om det er ein god idé å flytte Dragvoll-miljøet til Gløshaugen. SAMLOKALISERING TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: MAGNUS WILLUMSEN Sommaren 2004 vedtok NTNU-styret eit ønske om å samlokalisere universitetet i området rundt Gløshaugen. Sidan den gang har leiinga arbeidd på spreng for å undersøkje om det er mogleg å setje vedtaket ut i live. I vår skal styret seie eit endeleg «ja» eller «nei» til samlokalisering. Men på førre styremøte like før jul vedtok NTNUs øverste organ å utsetje det endelege vedtaket for å få tid til ein fem veker lang høyringsprosess. Naturleg Det er naturleg at fagmiljøa får seie meininga si i denne saka, meiner styreleiar Marit Arnstad. Ho seier at føremålet med høyringa er å få fram synspunkt frå ulike miljø ved NTNU, ikkje å telje tilhengjarar og motstandarar av flytteprosessen. Ei høyring er ikkje ei meiningsmåling, seier ho. Men det er naturleg at heile organisasjonen får uttale seg i eit så strategisk viktig spørsmål som samlokaliseringssaka er. Vil høyre studentane Jens Maseng, ein av dei to studentrepresentantane i NTNU-styret, skal sørgje for at meiningane til studentane kjem på bordet. Vi skal høyre på studentane, og alle dei beste argumenta skal på bana. Samtidig skal styret ta ei sjølvstendig avgjerd, og det skal studentrepresentantane vere med på, seier han. Det er essensielt at vi unngår ei underskriftskampanje, seier Maseng. Han siktar til oppropet i forkant av eit styremøte i fjor, då NTNU-styret skulle avgjere om det skulle setje i gang ei utgreiing om spørsmålet eller ikkje. Tusen NTNU-tilsette underteikna då oppropet mot flytting av Dragvollmiljøet. Underskriftskampanjer er eit teikn på at det har danna seg ein flaskehals, fordi folk føler at dei ikkje får uttrykkje meiningane sine. Positiv Leiaren for Forskarforbundet, Svein Kristiansen, har markert seg som ein flyttemotstandar. Han ser positivt på at NTNU-styret legg inn ei høyringsrunde før endeleg vedtak. I fjor var det også ei høyringsrunde om samlokaliseringsspørsmålet. Sjølv om fleire av høyringsutsegnene var kritiske, vedtok styret å starte utgreiingsprosessen. Kristiansen trur at vårens høyring vil bli mykje meir utslagsgjevande. Styret som sat i fjor brydde seg ikkje om det som stod i utsegnene. Det kjem til å bli annleis i år. Blant anna har styreleiar Arnstad signalisert at ho vil ta høyringsutsegnene på alvor. Styret forstår at dei ikkje kan halde fram med samlokaliseringsprosessen når den ikkje har støtte i organisasjonen. Det vil verke drepande for heile kulturen på NTNU, seier Kristiansen.UD FAKTA SAMLOKALISERING 1. april 2003 vedtok NTNU-styret at universitetets langsiktige mål er å flytte dagens Dragvoll-miljø til området rundt Gløshaugen. Eit år uttrykte NTNU ønske om å byggje nytt universitetsbibliotek på Dragvoll. Dåverande NTNU-rektor, Eivnd Hiis Hauge, vedgjekk at det var vanskeleg å forsvare dyre byggjekostnader på ein campus som NTNU ønskjer å flytte frå. Våren 2004 signaliserte Trondheim kommune at det kunne vere aktuelt å kjøpe Dragvoll av NTNU. Det kan gje NTNU nok kapital til å finansiere ei flytting. Februar 2005 vedtok NTNU å greie ut om ei samlokalisering er mogleg. Motstanden var stor blant vitskapleg tilsette ved institusjonen, som hevda at prosjektet var for risikofylt. I mai skal NTNU gjere eit endeleg vedtak i saka. 13

14 SIDEN SIST 10. januar januar 2006 SIDEN SIST Tyv på Gløshaugen En mann i slutten av tyv-eårene ble tatt på fersk gjerning da han forsøkte å stjele audiovisuelt utstyr fra Kjelhuset på Gløshaugen. Utstyret var imidlertid tilkoblet en sikkerhetsalarm som varsler vaktstyrken ved NTNU. Dermed var det en smal sak for sikkerhetsvaktene å avsløre tyven. Kjeltringen forsøkte å stikke av da vaktene dukket opp, men ble stoppet uten dramatikk og overlatt politiet. Det forteller Magne Rotabakk, leder for vaktstyrken ved NTNU, til Universitetsavisa. Honnør til Gerd Seniorkonsulent Gerd Bendiksvold har arbeidet i Studieavdelingen i 44 år. 31. desember 2005 pensjonerte hun seg. Før det, fikk hun Kongens Fortjenestemedalje i sølv. Bendiksvold har arbeidet i en årrekke med å administrere sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Fra 1977 har hun hatt ansvaret for studiehåndboken. Kongens Fortjenstmedalje ble stiftet av Kongen Haakon VII i 1908 «til belønning for fortjenster av kunst, vitenskap og næringsliv, og for utmerket forhold i offentlig tjeneste,» opplyser Universitetsavisa. Kontroversiell NTNU-rapport En forskningsrapport fra NTNU konkluderer med at flere lærere fører til lavere kompetansenivå i skolen. Utdanningsforbundet, en fagforening for lærere, kritiserer kvaliteten på rapporten, som er godkjent i det velrennomerte tidsskriftet «European economic review». Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet, mener færre elever per lærer gir en bedre skole. NTNU-ingeniør vant pris Øyvind Gjerde Kamsvåg, en tidligere NTNU-student, er kåret til vinner av «Årets ingeniørbragd». Prisen fikk han for et nytt konsept for skipsskrog. Det nye skrogkonseptet kalles Ulstein Design X-Bow. Skrogtypen har vært testet med hell i bassenget på NTNU Tyholt. Gjerde Kamsvåg som fikk mer enn halvparten av stemmene mottok prisen i Studentersamfundet 3. januar, under Kursdagene Fra NTNU til RBK NTNU-student Siri Marte Hollekim (30) er ansatt som fysisk trener i Rosenborg. Hollekim får dermed ansvaret for RBK-spillernes fysiske form. 30-åringen fullfører en mastergrad i treningsfysiologi ved NTNU i løpet av våren Hun starter i sin nye jobb fra 1. januar. Tar studielånssyndere Lånekassen har åtte milliarder studielånskroner utestående hos lånetakerene. Men nå slår myndighetene hardere ned på gjeldssynderne. Det gjelder særlig for de alvorlige sakene som er «grovt og vedvarende misligholdt». Det skriver forbruker.no. Grunnen til at Statens innkrevingssentral som krever inn flere penger fra lånetakere som ikke betaler i tide driver inn flest penger, er trolig at folk har fått bedre økonomi. Det gjør at det blir lettere å kreve inn penger. Vil studere samer Arkeologiprofessor Kalle Sognes mener at NTNU bør opprette egne sørsamiske studier. Det skriver Universitetsavisa. NTNU tilbyr i dag enkelte emner i sørsamisk arkeologi, men Sognes mener at universitetet bør starte et bachelorog masterprogram innenfor sørsamisk kultur, språk, historie og arkeologi. I dag har lærerutdanningene ved høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna det nasjonale ansvaret for studier og forskning av sørsamisk kultur og språk. Vil pusse opp Berg Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) håper at 2006 blir året da de setter i gang med å fornye Berg studentby. Samskipnaden har søkt om 65 millioner i tilskudd fra departementet. Det skal finansiere 250 nye hybler på Berg. SiT ønsker å rive 80 prosent av studentbyen og bygge 500 nye enheter. Formålet med å pusse opp Berg, er å gi studentene ved NTNU Gløshaugen et bedre botilbud. Utdanning lønner seg Høyere utdanning gir deg høyere lønn og bedre helse. I tillegg tjener samfunnet på det. Det er forsker Erling Barth som har gjort disse oppløftende funnene. De fleste har privatøkonomisk stor nytte av å ta høyere utdanning. Samfunnsøkonomisk sett er gevinsten enda høyere, sier Barth til dn.no. At stadig flere tar høyere utdanning, bremser heller ikke etterspørselen. Etterspørselen vokser vel så raskt som tilbudet, sier Barth. Høyt utdannede begår også færre lovbrudd. Fantastisk! Studielånsrenten øker Den flytende renten på studielånet øker med 0,2 prosent fra 3,1 til 3,3 prosent. Siden oktober har studielånsrenten steget med 0,5 prosentpoeng. Den flytende studielånsrente følger den flytende studielånsrenten samme sporet som den faste. Renten i Lånekassen følger renteutviklingen i markedet, men vi har et tidsetterslep på den flytende renten. Renteendringer hos oss kommer alltid tre til seks måneder etter privatbankene, sier informasjonssjef Wenche Merli i Lånekassen. Fristen for å søke om fast rente er 10. januar. De som ikke søker innen fristen, beholder automatisk flytende rente. Muggfri Dragvoll En kontrollmåling av utsatte bygninger på Dragvoll dokumenterer frisk og fin inneluft med normalt sammensatt mikrobiologisk flora. I klartekst betyr det at luften er like ren inne som ute, og at inneluften ikke er forurenset av for eksempel muggsopp. Det skriver Universitetsavisa. Tidligere målinger har påvist uønskede mikrober og sopp i bygg 1, 2, 10, 11 og 12 på NTNU Dragvoll. Den gangen ble det satt i gang vesentlige ombygginger for å unngå oppblomstring av helsefarlig muggsopp. En rapport fra SINTEF i slutten av oktober viste at utbedringsarbeidet, som har kostet universitetet mer enn seks millioner kroner, har båret frukter. 14

15 SIDEN SIST Utsett opning Opninga av tilbygget til idrettsbygget på Gløshaugen er utsett. Den opphavelege planen var å opne bygget så tidleg så mogleg etter nyttår. Dette tidspunktet er forskove til medio februar. Grunnen til forseinkinga er at seine leveranser av materiell. Gründere må tåle usikkerhet For gründere er det langt viktigere å tåle usikkerhet og overraskelser enn å være framsynt og ha penger. Det sier Amar Bhide, en økonomiprofessor ved Columbia University i New Tork. Han har forsket på hva som skal til for å lykkes, og hva som kjennetegner en god entreprenør. Jeg har studert et hundretalls suksessfulle entreprenørbedrifter og Feminin fordel Kvinner får størst økonomisk utbytte av å ta høyere utdanning i Norge. En høyt utdannet mann tjener 10, 4 prosent mer i løpet av et helt arbeidsliv enn en mann uten høyere utdanning. Men kvinner med høyere utdanning tjener 13 prosent mer enn andre kvinner. Det skriver dn.no. Studentane mistar makta Eit framlegg om å endre samskipnadslova kan føre til at studentane mistar makta over studentsamskipnaden, meiner tidlegare styreleiar i SiT, Ingvill Kvernmo. SAMSKIPNADANE TEKST: BJØRN ROMESTRAND Før jul la ei arbeidsgruppe som har gått gjennom samskipnadslova for Utdanningsdepartementet fram innstillinga si. Gruppa rår departementet til å fjerne tilbakekallingsretten, som går ut på at valorganet til studentrepresentantane i styret kan kalle dei tilbake. Studentane er på mange måtar eigarane av samskipnaden. I vanlege bedrifter er det vanleg at eigarane kan kalle funnet at den typiske bedriften er etablert med ydmykhet og improvisasjon. Godt planlagte etableringer, støttet av risikokapital, er uvanlig, sier Bhide ifølge forskning.no. NTNU-studenter fant kullskatt Fire studenter fra NTNU har funnet svært store kullforekomster på norsk Ingvil Kvernmo, tidligere styreleder i SiT tilbake representantane sine. Dermed er det naturleg at studentane får behalde tilbakekallingsretten, meiner Ingvill Kvernmo, som var styrerepresentant i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i fire år. Rapporten frå arbeidsgruppa vert no lagt ut til høyring. Då skal mellom anna samtlege studentsamskipnader i Noreg seie si meining om den. Høyringsfristen er 4. april i år. Det er venta at studentorganisasjonane vil protestere mot framlegget om å fjerne tilbakekallingsretten.ud sokkel. Mengden tilsvarer tre ganger alt kjent utvinnbart kull i verden, skriver Universitetsavisa. De fire Trond Kristian Kalstø, Helene Wendelbo, Kari Faksvåg og Halvor S. Bunkoldt Sæter fant milliarder tonn kull gjennom sine sommerjobber for Statoil. Dersom det lykkes å utvikle en teknologi for å utnytte kullreservene, kan funnet være starten på en ny æra i norsk energiproduksjon. Nytt treningsrom Et nytt styrke- og treningsrom for Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleie åpnet offisielt dørene 10. januar i et flott arrangement med servering av proteinshakes og frukt. Dersom man er medlem i HISSI, får man trene gratis i treningsrommet. Livstegn fra NCUBE 27. oktober ble NCUBE-2 Norges første satelitt skutt ut. Etter oppskytingen lyktes man ikke å få kontakt med satelitten, som over femti NTNUstudenter var med på å utvikle. Man antok at årsaken var at NCUBE-2 aldri forlot modersatelitten, SSETI Express. Observasjoner gjort av amerikanske NORAD 15. desember kan imidlertid tyde på at studentsatellitten NCUBE- 2 likevel har kommet seg ut av modersatelitten. I hele romjula har det blitt lyttet etter signaler fra NCUBE-2, men det har vært stille så langt. En mulig forklaring er at satellitten mangler strøm, skriver Norsk romsenter på sine hjemmesider. Bioteknologi er framtida I framtida vil bioteknologi bli en like viktig næringsvei som olje og gass er i dag. Det mener et flertall i norsk næringsliv, ifølge en undersøkelse som er gjort om norske næringslivslederes holdninger til bioteknologi. Syv av ti næringslivsledere sier at de har en positiv innstilling til bioteknologi og 46 prosent sier at de har interesse for fagfeltet. I dag er det 110 bioteknologibedrifter i Norge, ifølge forskning.no. Det er mindre enn én promille av antallet norske bedrifter totalt. Bioteknologibedrifter bidrar til omtrent to prosent av nasjonaløkonomien. Sammenlignet med våre nordiske naboer, har Norge dårlig utviklet og fragmentert biotekindustri. Vil sende studenter ut Det er for få norske studenter i Kina, Russland og USA, mener Anniken Huitfeldt (A) i Utdanningskomiteen. Det skriver nrk.no. I fjor fjernet myndighetene førsteårsstøtten til studenter i disse landene. Årsaken var at landene kun har tolvårig grunnutdanning. Det førte til at nivået på førsteåret på en bacholorgrad ble for lavt. Huitfeld mener det er viktig at studentene er med første året selv om nivået ikke er høyt nok. Hun mener dette bedrer språkkompetansen og kulturforståelsen. ANSA, en organisasjonen for utenlandsstudenter, støtter Huitfeldt. Stoler ikke på sensurordningen Tre fjerdedeler av vitenskaplig ansatte ved norske universiteter og høgskoler mener den nye finansieringsordningen vil medføre en høyere terskel for å stryke studenter. Det skriver Forskerforum. Den omfattende skepsisen mot finansieringsordningen, der utdanningsinstitusjonene får betalt for hvert studiepoeng studentene produserer, kommer fram i en ny undersøkelse. Denne er utført av gruppen som evaluerer kvalitetsreformen. Professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda har tidligere rykket ut i media og advart mot ordningen. 15

16 TRANSIT 10. januar januar 2006 Med KGB på nakken 12. november ble hviterussiske Taciana Khoma valgt inn i styret til Den europeiske studentorganisasjonen (ESIB). To uker senere ble hun utvist fra universitetet hun gikk på. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER Samme dag som hun ble utvist fra Belarus State Economic University (BSEU), fikk hun beskjed om å flytte ut av studentboligen sin. Daglig leder for studentboligene måtte så svare for hvordan Khoma kunne bo der uten at FAKTA HVITERUSSLAND Landet er gjerne karakterisert som Europas siste diktatur. Ifølge organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har ikke de siste valgene tilfredsstilt internasjonal standard. Hviterussiske myndigheter har over lengre tid aktivt hindret studenter i å organisere seg og anerkjenner ikke demokratisk valgte studentrepresentanter. I november ble Taciana Khoma utvist fra Belarus State Economic University etter å ha tatt på seg et verv i Den europeiske studentorganisasjonen (ESIB). En ny lov ble opprettet 8. desember 2005, og vil gjøre det straffbart for hviterussere å ha kontakt med andre land eller utenlandske organisasjoner hvis denne kontakten på noen som helst måte bringer landet i miskreditt. Foreløpig har nærmere mennesker fra hele verden skrevet de visste hva hun foretok seg. Dagen før utvisningen ble hun forhørt av en person om arbeidet hennes i ESIB og holdningene hennes til Hviterussland. Senere fikk hun vite at han kom fra KGB, det hemmelige politiet. Rektor Vladimir Nikolaevich Shimovs offisielle begrunnelse for utvisningen: At hun hadde reist til Frankrike uten å varsle universitetet på forhånd. Reell begrunnelse: Studentengasjement. Grove menneskerettighetsbrudd Det er ikke uvanlig at studenter som foretar seg ting myndighetene ikke liker blir kastet ut fra universitetet, sier Berit Lindeman, rådgiver i Den Norske Helsingforskomiteen. Begrunnelsene er ofte tvilsomme, for eksempel manglende oppmøte og dårlige karakterer. Polen Litauen Estland Latvia Hviterussland Ukraina Russland under på underskriftskampanjen som støtter at Taciana Khoma må få fortsette studiene på vanlig vis, ikke miste retten til studentboligen sin og at alle hviterussiske studenter må ha mulighet til å engasjere seg i studentorganisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har blant annet Høgskolen i Agder kuttet samarbeidet sitt med det hviterussiske universitetet etter hendelsen. De reelle årsakene til at studentene blir kastet ut kan være opposisjonell og regimekritisk virksomhet. Førsteårsstudenten Taciana kunne vise til glimrende resultater, men vervet i studentorganisasjonen fikk større konsekvenser enn de fleste ville trodd på forhånd. Berit Lindeman har vist sin støtte ved å skrive brev til hviterussiske myndigheter hvor hun kommenterer at deres behandling av Taciana Khoma bryter med menneskerettighetserklæri ngen. Paragraf 13 sier at alle har rett til å forlate og komme tilbake til sitt hjemland. Retten til å fortsette utdanningen er beskyttet av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, poengterer hun. Lindeman mener det generelt står dårlig til med menneskerettighetene i Hviterussland: Situasjonen har blitt gradvis verre under Aleksandr Lukasjenko, som ble president i Det er ikke frie valg, og pressen blir utsatt for press og sensur. Organisasjonsfriheten er i praksis opphevet. Studenter sårbare Den opposisjonelle virksomheten i landet er økende, men blir begrenset av manglende ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Revolusjonene i land som Ukraina, Georgia og Kirgisistan har gjort myndighetene nervøse. Myndighetene er redde for at ungdommen skal få inspirasjon, støtte og opplæring i utlandet. Reaksjonen mot Taciana må sees i denne sammenhengen, forklarer Lindeman. Hvor stor andel av studentene som er aktive i politikk og organisasjonsliv er vanskelig å si, men de er i klart mindretall. Det er veldig vanskelig for hviterussiske studenter å protestere mot myndighetene, siden de risikerer å bli utvist, sier Thomas Nilson fra ESIB. Likevel ser det ut til at studentene er mer aktive enn gjennomsnittsborgeren. Det har forekommet demonstrasjoner, FIKK BESØK AV KGD: Taciana Khoma ble utvist fra un for eksempel mot mangel på studentboliger. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentunion (NSU), Jon Ivar Thompson Eikeland, mener på sin side at studentene er sårbare overfor myndighetene. Man kan si at de lever på statens nåde. Blir man kastet ut, er det svært vanskelig å komme inn igjen, kommenterer han. Tvinges utenlands Taciana har klaget saken sin videre opp i 16

17 TRANSIT iversitetet, kastet ut av boligen sin og forhørt av KGB. systemet, men vil neppe få medhold. Vi har funnet muligheter for henne i andre land gjennom våre europeiske partnere, sier Justin Fenech i ESIB. Studenter som har blitt kastet ut av universiteter i Hviterussland har tidligere fått mulighet til å fortsette studiene i naboland som Polen og Litauen. Det er store muligheter for Taciana her, med tanke på all oppmerksomheten hun har fått, sier Berit Lindeman. Justin Fenech mener likevel det er urettferdig at hun er nødt til å forlate landet sitt for å kunne fortsette utdannelsen. Situasjonen for studenter er etter hans mening generelt sett håpløs i Hviterussland: Studentene nektes retten til å reise og å få nye perspektiver, de nektes retten til å organisere seg og være involvert i organisasjoner, og de nektes retten til fritt å ytre seg. Hva gjenstår da av studenten? undrer Fenech. Utdanning er etter hans mening mye mer enn det en lærer i forelesningssalen. Det handler også om det en lærer gjennom et aktivt studentliv noe som er en fjern drøm for majoriteten av studenter i Hviterussland. Ny lov forverrer situasjonen 8. desember 2005 vedtok hviterussiske myndigheter en ny lov som gjør det ulovlig for hviterussere å ha kontakt med andre land eller organisasjoner dersom denne kontakten på noe som helst vis kan bringe landet i miskreditt. Selv om dette ikke er et direkte resultat av Tacianas sak, men en manøver som er iverksatt fram mot valget i mars, gjør det situasjonen enda mer kritisk, mener Justin Fenech i ESIB. Teknisk sett kan de nå ta henne til retten. Hvis de klarer å påvise at hun på en eller annen måte har brakt landet i miskreditt, for eksempel ved å protestere på rektorens avgjørelse gjennom ESIB, kan de sende henne i fengsel. Alle som opponerer mot Lukasjenko ender med å frekventere et eller annet fengsel, avslutter Fenech.UD 17

18 BETENKNINGSTID 10. januar januar 2006 MIN STUDIETID AGNAR AAMODT Informatikkprofessor ved NTNU Maskinene får IQ TORUN KLEMP REKTOR VED HIST Har studert historie, norsk og pedagogikk ved UiO. Studerte språkvitenskap ved NTNU Hvorfor valgte du akkurat den utdanningen? Til å begynne med var det fag som interesserte meg som var det viktigste. Så fant jeg ut at jeg ville bli lærer, og da ville jeg bli en «ordentlig lærer». Hvordan var studietiden din? Utdanningen min besto av fine år. Det ble jo ganske mange år også, siden jeg begynte i 1973 og avsluttet først åtte år senere i 81. Grunnen til at det tok så lang tid, var at jeg aldri fikk sluttet med fagene. Det var så mye interessant, så jeg tok alltid litt for mye, samtidig som jeg jobbet litt ved siden av. Jeg tok alle de vekttallene jeg skulle. Det begynte litt slapt, men alvoret tok meg etter hvert. Vi var flinke til å komme oss på Blindern for å lese, men det var selvfølgelig også mye sosialt. Har du et beste minne? Det er vanskelig å velge. Man har jo mange gode minner fra den tiden, men hvis jeg skal trekke fram noe, må det kanskje være mens jeg tok sosialpedagogikk. Vi var en god vennegjeng som tok det faget. Vi brukte blant annet litt av tiden på å sette opp revy. Sosialpedagogikk var et fag som hadde studentflertall i ledelsen, og vi hadde derfor mye innflytelse. Og så besto eksamenen «bare» av Bestått / Ikke bestått. Enn et verste minne? Det må ha vært den første alvorlige eksamenen jeg tok. Faget var grunnfag historie, og var slik at man gikk opp til hele årskurset på én eksamen, så den ene eksamenen tilsvarte 60 studiepoeng i dagens målestokk. Det var litt skummelt å vite at man skulle svare for et helt år på én eksamen, men det gikk jo greit. Jeg sto, i alle fall. Ikke en strålende karakter, men dog. Har du mye studielån igjen? Jeg er ferdig med det nå. I fjor eller året før der var det nedbetalt. Jeg ble nesten 50 år før jeg ble ferdig med det. Jeg fikk ikke stipend fordi mamma og Hvilket parti ville laptopen din stemt på, hvis den kunne tenke? Kunstig intelligens er en selvfølge i science fiction. Og på kontoret til informatikkprofessor Agnar Aamodt. TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Hva er kunstig intelligens? Kunstig intelligens går ut på å lage datamaskiner, hvis adferd ville blitt kalt intelligent om den ble utført av mennesker. Det undervises i kunstig intelligens i filosofi, kognitiv psykologi og informatikk. Alle har forskjellig vinkling, men det som er felles, er en interesse for å studere i hvilken grad intelligens kan oppstå på kunstig vis. Et slags dataprogram? Ja, kunstig intelligens kan godt erstattes med «datamaskinell intelligens». Men det at det er et dataprogram, betyr ikke at programmereren bestemmer alt som programmet og dermed maskinen kan gjøre. Maskinlæring er en viktig del av kunstig intelligens, og gjennom å gi maskinene mulighet til å lære i interaksjon med omgivelsene vil de kunne utvikle sin egen kompetanse og adferd uten at dette er programmert inn. Hva kan kunstig intelligens gjøre for oss? For det første kan datamaskiner med kunstig intelligens gi oss bedre forståelse av hva menneskelig intelligens er. For det andre kan det gi oss smartere og mer brukervennlige datamaskiner. Disse vil etter hvert kunne oppfattes som «kolleger», «hjelpere» eller «diskusjonspartnere». Risikerer vi roboter som vinner Nobelpriser? I teorien vil roboter kunne bli smartere enn oss på enkelte områder, og man kan jo ikke utelukke at de vil begynne å skrive bøker. Men dette er ikke realistisk i nær framtid. Dessuten er jo Nobelprisen en menneskeskapt institusjon. Kanskje datamaskiner burde hatt en egen «Nobelpris», med egne kriterier for hva som er bra? Tror du ikke det kan bli litt demotiverende å være student, om en robot bare kan laste ned et siv.ing.-studium på en dag? Vel, litt av vitsen er å frigjøre oss fra oppgaver som vi egentlig ikke trenger å gjøre, slik at vi kan gjøre andre og mer interessante ting. En robot som, for eksempel, kan utlede enkle ligninger, vil være en ideell assistent for en student. Dessuten er det å laste ned et studium ikke nødvendigvis det samme som å forstå det. Risikerer vi at roboter får selvbevissthet, og kan dette føre oss opp i en etisk hengemyr? Det er folk som forsker på maskinell bevissthet, emosjonalitet i maskinene, og også på etikk i datamaskiner. Men dette forutsetter maskiner mye, mye nærmere science fiction-verdenen enn forskningsverdenen vil være i all overskuelig fremtid. Kan vi få svar på noen filosofiske spørsmål hvis vi utvikler kunstig intelligens? Vi kan nok få mer innsikt i hvordan kunnskap oppstår, og forstå bedre hvordan kunnskap, intelligens og læring virker. Det har allerede kommet fram nye tanker gjennom filosofers kritikk av det å utvikle kunstig intelligens. Det snakkes om «intelligente hus» som skrur på varmen før en kommer hjem, og automatisk regulerer persiennene. Er det egentlig noen radikal forskjell på intelligente hus og kunstig intelligens? Ja, kunstig intelligens er et fagfelt for å studere mekanismer for intelligent adferd og hvordan dette kan realiseres i datamaskiner. Metodene kan for eksempel anvendes til å gjøre kontrollsystemer i boliger mer intelligente, men det betyr ikke at all bruk av adjektivet intelligent er knyttet til metoder fra dette fagfeltet. For å si det mildt. Burde det kanskje hett noe annet enn «kunstig intelligens»? Absolutt. Fagfeltet har lidd under betegnelsen, som høres veldig science fiction ut. Før kaltes det «kunnskapsteknologi» i enkelte land, deriblant Norge. Egentlig bør kunstig intelligens ses på som et begrep som står for et metodesett innen databehandling, uten egentlig å bryte opp hva ordene egentlig betyr. Vi tenker jo ikke på «off-shore» som «av-kyst». Sjakkdatamaskinen «Deep Blue» fungerer 18

19 BETENKNINGSTID ved å søke gjennom mange løsninger og plukke ut den beste. Er dette en form for kunstig intelligens? Det er en form for kunstig intelligens. Den søker ikke gjennom alle mulige trekk, men et utvalg ut fra kunnskap om at noen trekk er bedre enn andre. Når det er sagt, er det ikke noe typisk intelligent system, og det er i stor grad basert på rå datakraft. Holder det å gjøre dagens datamaskiner enda kjappere, eller må man utvikle radikalt annerledes datasystemer for å kunne få kunstig intelligens? Det er først og fremst i metodene og dataprogrammene at den kunstige intelligensen ligger. Det er fint med raske datamaskiner, men det trengs først og fremst smartere metoder. Risikerer vi at intelligente datamaskiner blir leie av å gjøre rutinearbeidet vi setter dem til? Man skal ikke utelukke at situasjonen kan oppstå, men nå er vi inne på science fiction igjen. Datamaskiner som blir leie av å gjøre rutinearbeid ligger veldig langt inne i fremtiden. Hvis de skulle få egen vilje, vil det trolig være på en helt annen måte enn vi mennesker er vant med. Er det gjort noen revolusjonerende oppdagelser angående kunstig intelligens i det siste? Det er vanskelig å peke på noe som har revolusjonert verden i det siste. Det er vel heller stadig små forbedringer som gjøres. Men kunstig intelligens er en viktig del av svært mange av datasystemene vi har i dag, blant annet i søkemotorer, beslutningsstøttesystemer, bremsesystemer i biler, og i økende grad roboter. Er «kunstig intelligente» datamaskiner bare datamaskiner som oppviser enkle former for intelligent adferd? Det er gjort mye forskning på situasjoner der datamaskiner må reflektere over valg og handlinger, og forklare hvorfor de gjør som de gjør. Det krever igjen en viss forståelse av den delen av verden som datamaskinen jobber i, ut over det å bare «reagere» som om den var intelligent. Hvis du kunne velge deg en intelligent robot, hva ville du at den skulle gjort? Hehe. Da ville jeg hatt en personlig hjelper som passet på at jeg gjorde de oppgavene jeg skulle gjøre, og som kritiserte ting som kunne bli bedre. Rett og slett en kunstig, høyt kompetent og reflektert «kollega». Den burde også kunne sørge for at jeg får med meg gode operaoppsetninger når jeg er ute på reise.ud 19

20 REPORTASJE [Stat-kirke-utredningen] Når prest og statsmann skiller lag TEKST: ANDREAS RUNESSON OG ELINE BUVARP AARDAL FOTO: ERLEND D. PAXAL OG MAGNUS B. WILLUMSEN 20

21 [Stat-kirke-utredningen] REPORTASJE «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme». Er det på tide å skille stat og kirke? Onsdag formiddag 2. april 2003 møttes tjue representanter for det norske folk til den første av mange samlinger. Representantene gikk inn i det som senere skulle bli kjent som Gjønnes-utvalget. Daværende kirkeminister, Valgjerd Svarstad Haugland, åpnet utvalgets første møte med disse ordene: «Utvalget skal i sitt arbeid legge til grunn at Den norske kirke også i framtiden skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske lære og at kirken fremdeles skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.» Og med det var utredningen som skulle danne grunnlaget for en beslutning om statskirkeordningenens framtid i gang. Nå, knappe tre år senere, er arbeidet avsluttet og utredningen på vei til trykkeriet. Etter alt å dømme vil Gjønnes-utvalget anbefale en middelvei. TRADISJON TRO En fersk pressemelding fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser at nordmenn er av dem som bruker kirka minst sammenlignet med andre europeiske land. Bare 12 prosent av befolkningen søker til kirken mer enn én gang i måneden. Til tross for den lave kirkesøkingen viser en undersøkelse gjort av Sentio for Nationen at hele 40,6 prosent er imot å dele kirke og stat. Tallet er mindre enn de 47,4 prosentene som ønsker avslutte det 467 år gamle ekteskapet, men kirkens besøkstall tatt i betrakting, er oppslutningen høyere enn man skulle tro. På Dragvoll sitter Per Øverland. Han er kirkehistoriker og har vært førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap i en årrekke. Han forteller at diskusjonen om en skilt kirke og stat har langt mer enn hundreårsjubileum. At nordmenn er blant dem i Europa som besøker kirka minst, har lenge vært et mønster. Det betyr ikke dermed at det ikke har vært aktivitet rundt religionen, sier Øverland, før han fortsetter: Nordmenn har hatt en sterk tradisjon i å delta i foreninger, og blant disse var det mange med kristelig foreningsarbeid. Mange forholdt seg kun til disse, forklarer Øverland. Etter hvert ble mange av foreningene lagt ned. De passet rett og slett ikke inn i dagens travle samfunn. Mange av de aktive kristne var ikke vant til å gå i kirka, og oppslutningen rundt det religiøse ble deretter. Det står derfor ikke så ille til med kirkesøking som det blir framstilt i mange statistikker. SAMLENDE. På en flyplass stresser en mye omtalt minister seg gjennom sikkerhetskontrollen. Tidsrommet fram til ombordstigning og avgang er tilnærmet perfekt for en telefonsamtale. Og telefoner om statskirkespørsmål er dessuten en kjent sak for Trond Giske. Hvordan kan det ha seg at det er såpass stor oppslutning om statskirka når undersøkelser viser at den blir heller lite brukt? Kirka spiller en viktig rolle ved seremonielle anledninger, og for mange er den en tradisjon. Det er et viktig poeng i diskusjonen, mener Giske. Vi skal også huske på at det er millioner besøk av kirka hvert år. Det vil si at kirka har flere besøkende enn alle tippeligaarenaene til sammen i løpet av en sesong, og det sier sitt, sier den fotballinteresserte ministeren. Trondheim Kristelige Studentlag, bedre kjent som «Laget», er en av Trondheims største religiøse studentforeninger. Ola Berge og Marte Snørvik er to av de 110 medlemmene, og har sitt å si om debatten som pågår i disse dager. Det at vi har en statskirke i Norge er jo en god tanke. At den norske stat er bygd opp rundt kristne verdier er slett ikke så dumt, mener Snørvik. Sidemannen hennes kikker ettertenksomt ut mot Elgeseter gate og resonnerer: Når jeg personlig mener at kirken og staten bør skille lag, går det litt på prinsipp. Kirken bør operere på selvstendig grunnlag. Når det er sagt, ser jeg også fordeler med statskirkeordningen, sier Berge. Det han sikter til, er samme argument som kirkeog kulturministerens: Kirkas samlende funksjon ved høytider og andre spesielle anledninger. Snørvik nikker og indikerer at også hun deler hans syn. Bare tenk på julen, der kirkene blir fylt til randen. Det er mange som må til kirken for å få en god jul, og det sier jo mye. I tillegg er kirken et naturlig sted for mange å oppsøke i forbindelse med dåp, bryllup eller mer triste hendelser som for eksempel ulykker eller katastrofer. Folk bruker kanskje ikke kirken så mye til hverdags, men kirken ligger nok litt i folkesjela, sier hun. I ØST OG VEST. På toppen av «Løvebakken» spriker meningene i alle veier og retninger. Diskusjonen om Statskirka er intet unntak. Mens KrF, FrP, Venstre, Høyre og SV er enige om at stat og kirke skal skilles, går Sp inn for den rake motsetningen. Ap er i tvil. Undersøkelsen fra Sentio forteller at Aps velgere deler seg i spørsmålet. 45 prosent er for. 45 prosent er mot. Landsstyrevedtaket til Ap sier at vi skal avvente og se hva innstillingen sier før vi tar en omfattende debatt om hvordan partiet skal stille seg i denne saken. Ap har tradisjonelt sett vært for å beholde statskirka, men mitt mål er å få en bredest mulig enighet om hva 21

22 REPORTASJE [Stat-kirke-utredningen] TVILER: Marte Snørvik og Ola Berge tror ikke et skille vil få de helt store konsekvensene for befolkningen. som skal gjøres, forklarer Giske. At meningene er delte mener statsråden bare er positivt. Hvis vi klarer å komme til en samlet enighet i denne saken, er det jo også store muligheter for at Norges befolkning skal klare det samme, tror han. Sist stat-kirke-problematikken virkelig var på dagsordenen, var på søttitallet. Den gangen var oppslutningen for en bevaring av statskirken massiv og dominerende. Nå, drøye tre tiår senere, er situasjonen forandret. Så spørs det da bare om utvalgets anbefaling vil kunne legge grunnlaget for en stor og langvarig debatt om temaet. Det er egentlig «same shit, ʻʻnew wrapping» SOM FOT I HOSE. Jurist Njål Høstmælingen er stipendiat og ekspert på religionsfrihet ved Norsk senter for menneskerettigheter. Han har jobbet mye med forholdet mellom stat og kirke. Hvordan tror du politikerne vil forholde seg til Gjønnes-utvalgets anbefaling? De vil nok juble. Utvalget er jo svært politisk: Alle partiene på Stortinget er representert, sammen med representanter for kirke og trossamfunn. Dette er jo egentlig et tilfelle av «same shit, new wrapping». Ap har tradisjonelt sett på statskirkekristendommen og politikken som sammenvevet, og kontroll med kirkebevegelsen er for viktig dem. FrP ser på Norge som et kristent land. Disse to har som sammen med Senterpartiet tradisjonelt vært mest glad i statskirken, og stått som de viktigste garantistene for den. Jeg tror konklusjonene som kommer fra utvalget passer godt til dagens politiske landskap, hevder Høstmælingen. MIDT IMELLOM. Navnefar og leder for utvalget, Kåre Gjønnes, forteller at utvalgets arbeid nå er sluttført. Det fine med utvalget har vært dets brede sammensetning. Med 20 personer fra ulike partier, trossamfunn og organisasjoner har man sikret det som var målet, nemlig et bredt og representativt panel som kan komme med meningsfulle anbefalinger til Stortinget, sier Gjønnes. Det kommer tydelig fram at han føler arbeidet har vært givende også på et mer menneskelig plan: Det å sitte og lytte, det er absolutt en fin ting. Man får respekt for andres meninger og jeg synes å ha ant en økt forståelse mellom medlemmene. Klimaet har vært godt, sier mannen som var landbruksminister fra KrF i Bondevik I-regjeringen. Han presiserer at hans lederrolle har vært som privatperson, og ikke som partirepresentant. Kan du si noe om hvilken retning anbefalingen peker i? Nei, jeg synes det er viktig å være ryddig, og derfor vil ikke jeg uttale meg om dette før arbeidet blir presentert. Gjønnes er forsiktig i sine uttalelser om hva utfallet vil bli. Naturlig nok, innstillingen skal ikke offentliggjøres før i slutten av måneden. Men forsiktighet til tross, skaden er alt skjedd. Lekkasjen er et faktum. Nylig kunne Vårt Land avsløre at partene i Gjønnes-utvalget stiller seg bak tre forskjellige løsninger; videreføring, full splittelse eller en såkalt middelvei. Av de tre blir det spådd at middelveien er den mest aktuelle. Middelveien er en kompromissløsning som innebærer at Den norske kirke ikke lenger skal være en statskirke, men likevel ha en spesiell stilling når det gjelder statens lovgivning. Kirka skal fortsatt ha visse offentlige forpliktelser. Altså ønsker flertallet i Gjønnes-utvalget at Den norske kirke skal ha en særstilling blant trossamfunnene i Norge. Dette skal ifølge utvalget forankres i en egen kirkelov. Utvalgsmedlemmene er imidlertid ikke enige om hvor detaljert en slik lov skal utformes. I motsetning til den svenske modellen, mener flertallet av utvalget at det offentlige også i framtiden skal finansiere, i alle fall delvis, Den norske kirke. IKKE OPP TIL FOLKET. På flyplassen må Giske sende mobiltelefonen gjennom sikkerhetskontrollen. Etter en «tommel opp» fra vekteren, er han igjen på tråden. Hvordan tror du denne saken bør avgjøres? Er det på sin plass med en folkeavstemning? Jeg er en av dem som er kritisk til det, fordi det ikke vil føre til en samlende løsning. Det finnes flere mellomløsninger som vil passe bedre for hele folket enn de ytterpunktene som det vil være naturlig å stemme over i en slik avstemning, mener Giske. Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, er ikke like negativ som ministeren til 22

23 [Stat-kirke-utredningen] REPORTASJE BREDERE HORISONT: Geir Magnus Jenssen og Viviani Silva-Jenssen tror folk kan få øynene opp for andre religioner ved et skille mellom kirke og stat. en eventuell folkeavstemning. I utgangspunktet er jeg positiv, men man må være klar over at sannsynligheten for at det blir folkeavstemning er liten, dette fordi sentrumspartiene og Ap vil være enige i utvalgets anbefaling og sikre en rask behandling av saken i Stortinget, sier han. Du tror ikke forholdet mellom kirke og stat er et for betent tema for en folkeavstemning? Nei, jeg tror ikke det. Alle livssynspørsmål er for så vidt problemartede, men vi snakker da heller ikke om å stemme over Guds eksistens eller lignende. Et ja eller nei til statskirkeordning er ikke særlig dramatisk i så måte. Todal Jenssen presiserer at han ikke har fulgt saken nøye, men mener å se en retning i utviklingen. Det tyder nok på at det går mot fortsatt statskirke. Tanken på en folkeavstemning er riktignok interessant. Jeg tror resultatet av en slik ville blitt mye jevnere enn folk tror. VAGE SPÅDOMMER. På en kafé på Bakklandet sitter et nygift par i en sofa innerst i lokalet. Geir Magnus Jenssen og Viviani Silva-Jenssen er medlemmer av Bahá isamfunnet i Trondheim. Som bahá ier tar de ikke standpunkt i politiske saker, men reflekterer likevel rundt temaet om statskirken. Det at konstitusjonen er bygd på kristendommen, er egentlig ikke så ille, mener Jenssen. Han tror at den største forskjellen på kristendommen og andre livssyn i Norge er den økonomiske forskjellen. Men jeg tror ikke vi ville hatt flere medlemmer hvis vi hadde hatt mer penger å rutte med. De som kommer til oss er individ som selv har vært på søken etter å finne det som er riktig for dem selv, sier han. De to tør ikke å spå noe om kirkas framtid i fall «skilsmisse». Logisk sett vil den få færre medlemmer, og etter hvert vil kanskje folk se andre religioner slik at de muligens vil få større oppslutning. Men dette er vanskelig å si noe om, Vi snakker ikke om å stemme ʻʻover Guds eksistens avslutter han. J u r i s t H ø s t m æ l i n g e n reflekterer også over hvilke «farer» det er grunn for å frykte hvis en deling blir vedtatt. Det er vanskelig å si noe om. Men det er jo de som tror at kirken da vil bli mer konservativ, en slags «mørkemannens indremisjon». Vi, altså Norge som nasjon, liker å si at vi likestiller religionene, men likestilling av religionene krever selvfølgelig et fullt skille mellom staten og kirken. Høstmælingen utdyper sitt poeng ytterligere: Hvis folk vil være mørkemenn og pietister er de i sin fulle rett til det. Poenget er at det skal ikke være en statlig oppgave å gjøre religionene tolerante gjennom å diktere dem. Først når de har frigitt kirken helt og den er likestilt med andre trossamfunn, kan vi snakke om reell religionsfrihet, hevder han. EN KIRKE SOM FØR. Berge og Snørvik i «Laget» tror ikke på en «mørkemannens indremisjon». De tviler på at et eventuelt skille vil få de helt store konsekvensene for de kristne trossamfunnene, men venter likevel i nysgjerrighet på hva slags løsning utvalget faller på. Berge utdyper: Deres anbefalinger kan jo være med på å farge kirkens fremtid. I Sverige har det faktisk blitt mer liberalt etter at stat og kirke ble skilt. Han har med andre ord ingen tro på kritikernes «varsko her» om at en selvstendig kirke nødvendigvis vil gå i konservativ retning. Sånn sett vil nok kanskje ikke så mange oppleve en betydelig forskjell ved et eventuelt skille, skyter Snørvik inn. Vi i «Laget» er faktisk litt opptatt av å beholde det konservative. Mye kan riktignok radikalt endres med tanke på form, men de kristne verdiene vil vi ta vare på, forklarer Berge etter å ha tenkt seg litt om. Det er snart klart for avgang. Giske blir utålmodig i den andre enden av linjen, men avliver alt håp, eventuelt frykt, for forandring ved et mulig skille mellom kirke og stat. Befolkningen vil i praksis antageligvis ikke vil merke så mye til forandringen som eventuelt vil komme - og det blir også noen år før noe kommer til å skje. Blir det snakk om en grunnlovsendring, vil den ikke tre i kraft før neste stortingsperiode, altså tidligst i 2009, sier Giske. Men nå har jeg ennå ikke lest rapporten, så dette er jo litt vanskelig å svare på, avslutter han. Et etter hvert så gjenkjennelig svar. Mobiltelefonen skrus av, ministeren har talt. Flyet kan lette.ud 23

24 24

25 PORTRETTET Akademisk TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE FOTO: BIRGER JENSEN tidssjonglør Rektor ble akademiker før han kunne lese. Siden har han ikke forandret seg stort. går på en knivsegg, ler Torbjørn Digernes, og ser stresset ned på sin Det overlessede elektroniske planlegger. NTNUs nye rektor har nettopp vært på kontoret. Før det var han på møte i rådhuset. Før det var han på nattoget fra møter lengre sør. Og før han reiste sørover, var han på enda noen møter. Det skal kreve litt å bli nyinnsatt rektor med ansvar for elever og ansatte. TORBJØRNS KONE, Oddlaug har lagt kjeks og godteri i små, pene skåler på bordet hjemme i stua deres på Tyholt. Huset er stort, og godt møblert. Torbjørn tar en liten, men kraftig slurp kaffe med lillefingeren potent utover. Han drar i sitt 58 år gamle fjes, setter på brillene, tar i sitt hvite hår og grubler. Grubler lenge. De siste minuttene har han prøvd å gruble seg fram til sitt første minne. Lagra er ikke sortert på den måten, grubler Torbjørn. Det er ingen kronologisk nøkkel. Da må jeg skru på klokka. Torbjørn er akademiker. Veldig akademiker. Det har han kanskje alltid vært. REKTORS BARNDOMSHISTORIE foregår i den lille grenda Digernes utenfor Ørsta, like ved Volda. Halvparten av grendas befolkning var Torbjørns søskenbarn. På Digernes levde man av en trevarebedrift som bestefar hadde bygget. Der lagde de klyper. «Guri» treklyper og senere «Solveig» plastklyper. Torbjørn kan fortelle deg masse om disse klypene, om du skulle være interessert. Jeg vokste opp i den fabrikken, forteller Torbjørn med vestlandsdialekta si. Vi var der sent og tidlig. Fór mellom maskinene. Jobbet der om somrene. Allerede i tidlig barndom ble han interessert i teknikk. Jeg var tidlig innstilt på å bli ingeniør. Og på denne tida var det status. Det var ikke mange som begynte på NTH. Nåløyet var trangtdet nåløyet bestemte Torbjørn seg for å komme gjennom. Ifølge skolekamerater var han alltid flinkest i klassen, og han likte godt å lese allerede i tidlig alder. Han spilte litt fotball, men var det er mulig vi strakk loven litt. Det ble ʻʻMen ganske sterkt øl. Når du setter øl på maltekstrakt og sukker, så blir det bortimot ti prosent. ingen stor sportsmann. Tvert imot.det høres temmelig klassisk ut. Og det slår en ganske fort når man møter ham; Torbjørn Digernes er en klassisk, stereotypisk akademiker. Nå som før. MEN DET VAR ikke bare akademia i Torbjørns ungdoms tid. Det var plass til litt børst også. Skolen tok mye av tida, sier han, retter på brillene og tar seg en pause. Men bygda hadde et frilynt ungdomslag, hvor jeg satt i styret. Det ble en del dansetilstelninger. Hjemkommunen var på dette tidspunktet tørrlagt, det vil si at det ikke var lov å selge alkohol der. Men som Torbjørn selv sier: Vi fant alltid noe å lage fest FAKTA TORBJØRN DIGERNES Torbjørn Digernes ble født i Han vokste opp på Ørsta, og er en ekte sunnmøring. Han ble uteksaminert som sivilingeniør fra Linjen for teknisk fysikk ved NTH i 1972, og har lang fartstid ved NTNU. Han giftet seg med sin Oddlaug før han var ferdig som student, og har uttalt at det å få tvillinger er studietidens beste minne. Digernes har hatt en lang rekke styreverv både i tilknytning til NTNU og eksternt. Han tiltrådte som rektor 1. august Etter ansettelsen har Digernes fått mindre fritid, men engasjerer seg fortsatt i kunstløpsmiljøet i byen. Han sitter som leder i kunstløpsgruppa i Trondhjems Skøiteklubb, og hevder selv at dette stort sett er hans eneste hobby. med. For eksempel hjemmelaget øl. Det var ingen mangelvare i Digernes. Og det var lovlig. Men det er mulig vi strakk loven litt. Det ble ganske sterkt øl. Når du setter øl på maltekstrakt og sukker, så blir det bortimot ti prosent, forteller akademikeren fornøyd og ler. Men vi lærte oss å mestre det òg. I alle fall i grove trekk. Det var ikke alltid helt suksess. Det hendte det gikk over styr? Det er det ikke sikkert jeg husker så mye av. Rektor ler. Høyt. ETTER VIDEREGÅENDE ble maltøl på bygdefester byttet ut med Dahls i Bodegaen på Samfundet. Jeg var ikke 25

26 PORTRETTET med i noen gjeng, men brukte Samfundet mye. Det var klubbaften på onsdager eller fredager, og møter på lørdager. Det ble noen runder i Bodegaen, smiler Torbjørn. De reklamerte med å ha den lengste bardisken i Nord-Europa. Den dekket nesten en fjerdedel av hele runden. Rektor har mange gode minner fra studietida si. Studiekamerater forteller at Torbjørn var glad i lystig lag, og likte godt å ta seg en trall eller fortelle gode historier i de sene nattetimer. Han skal ha blitt litt mer "lettlivet" enn han var før, og kom fort i godt humør av godt øl. Men fremdeles var Torbjørn veldig opptatt av det faglige, nærmere bestemt teknisk fysikk. Da den unge studenten skulle velge fordypning i studiet sitt, kom Torbjørn i en aldri så liten akademisk identitetskrise. Han valgte å ta et tenkeår. I marinen. Jeg liker meg godt på sjøen, forteller Torbjørn. Stå på brua og se på sjøen. Det gir meg ro. Så forteller han utførlig om hvor han seilte, hvorfor han gjorde det og hva han gjorde der. Han er veldig glad i sjøen. I LØPET AV sitt opphold i Forsvaret tok han perm for å gifte seg. Med Oddlaug. Torbjørn blir beskrevet som «ikke akkurat noen Don Juan» på videregående, men fikk draget på Oddlaug. Hun ble forelsket i Torbjørn allerede i 1964, og har ikke blitt lei av ham, tre barn og like mange barnebarn senere. Oddlaug falt for hans gode humør. Og hun har rett. Torbjørn er en glad kar. Han snakker om alt fra romfartsprosjekter til hagestell med samme glød. Han veiver med hendene og beviser at han kan en hel del om en hel del. Alt med ʻʻ en nærmest barnslig og søt interesse og nysgjerrighet. Og med et svært akademisk tilsnitt. Spør du ham om en sommerjobb på Ørsta Stål, begynner han å fortelle deg om hvordan metallmastene han laget bestod av «rør med avtagende diameter». Han forteller entusiastisk hvordan disse rørene ble sveiset og kuttet, mens han veiver med hendene og ler. Spør du om en jobb i ESA, får du ikke høre at det var gøy, men hvordan Norge ble med i ESA og hva ESA er og hva ESA gjør og hvorfor ESA er bra. Du er ganske opptatt av faget ditt? Ja, sier han litt forsiktig og retter på servietten på asjetten. Det er en del av livet mitt. ETTER ENDT UTDANNING kunne han begynne på sin yrkeskarriere. CV-en hans er lang og tung. Forsker i et daværende «regnesenter», forsker ved Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt, professor ved Institutt for marin prosjektering, jobber i SINTEF, logistikkingeniør ved et romfartssenter i Nederland, dekan ved Fakultet for marin teknikk og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Lista er lang, kompetansen bred. Men lederstillinger finner man ikke før de siste årene. Mange beskriver rektoren for en av Norges største læringsinstitusjoner som beskjeden. Det kan jeg forstå. Jeg har ikke stukket hodet fram. Jeg har vært fagorientert, ikke på hugget etter å fremme min person, forteller Torbjørn, tar av seg brillene og setter dem på igjen. Kan du forstå at noen er overrasket over at du har blitt leder for en så stor organisasjon? Det er jeg selv! Det var jo helt «ops», ler han. Da jeg fikk jobben var det en blanding av tilfredstillelse, ydmykhet 26 og bekymring. «Klarer jeg dette, da?» tenkte jeg. Det er potensial for stor fallhøyde. ODDLAUG KOMMER FORSIKTIG inn i rommet med en mappe under armen. Jeg må gå, men husk at det andre møtet begynner klokka syv. Og her er papirene dine, sier hun og viser mappen. Papirene og møtet handler om skøyter. Som sagt er ikke Torbjørn noen idrettsmann, men det er barna hans. Sønnen var den første norske mannen som hevdet seg internasjonalt i kunstløp. Derfor sitter Torbjørn som leder i kunstløpsgruppa i Trondhjems Skøiteklub. Det tar mye tid. Om noen uker skal han arrangere norgesmesterskap. Har du noen andre hobbyer enn det? Det blir lite tid. Men jo, jeg har snekra sammen et administrativt datasystem for klubben; et databasesystem som er kjernen av drifta slik vi driver den i dag, og som kan stimulere til dugnadsinnsats, forteller Torbjørn og begynner å forklare hvordan det fungerer. Han forteller gjerne litt vel mye om alt. Etter at han har fortalt om databasesystemet, forklarer han hvorfor Norge hang etter som kunstløpsnasjon etter andre verdenskrig. Det er lett å forstå hvorfor møtene hans har ord på seg for å være lange, og hva noen mener med at han kanskje ikke er verdens beste kommunikatør. Rektor snakker ikke i overskrifter. TORBJØRN PÅSTÅR at han ikke har noen andre hobbyer enn skøyter, men innrømmer at han har en interesse for foto. Såpass i n t e r e s s e at han kan prate fag med fotografen, og i m p o n e r e r med kunnskap om modeller og priser. Som ungdom laget han eget mørkerom hvor han framkalte egne bilder. Ja, det var jo teknologi det også, sier Torbjørn. Så kom altså skøytene og tok over. Hva gjør du om du bare skal slappe av? Jeg har jo en god Stressless, da, ler han og lener seg demonstrativt tilbake. Ellers lytter jeg til musikk. Og jeg kikker faktisk på TV av og til. Hans og Oddlaugs store hus er omkranset av en stor, vakker hage. Den tar også mye av Torbjørns tid. Det er ikke en kvadratcentimeter som ikke er snudd om, forteller rektor og ler høyt. Oddlaug står for de grønne fingrene. Det skjønner ikke Torbjørn noe av. Han konstruerer heller blomsterbedene. Torbjørn er som en baker som liker å bake på fritida. En ingeniør legger ikke fra seg jobben etter arbeidstid. Da jeg fikk jobben var det en blanding av tilfredstillelse, ydmykhet og bekymring. «Klarer jeg dette, da?» tenkte jeg. Det er potensial for stor fallhøyde. TELEFONEN RINGER. Det er noen som maser om dette møtet han skal på. Etter det skal han forberede et møte med vår nye kunnskapsminister. Og kanskje lese noen e-post. Hvordan ser en gjennomsnittlig dag ut? En dag? Nå? nærmest roper Torbjørn og ler kraftig. Det er å trykke avtaler inn i avtaleboka med skojern. Det er å bruke ettermiddagen til å komme à jour med alle e-postene, forteller han med et oppgitt smil og slurper i seg de siste dråpene med Oddlaugs kaffe. Du føler deg litt som en tallerkensjonglør.han kvikner til. Det lyser plutselig i øynene hans. Sånn som på sirkus. Har du sett dem? De som står sånn med ti, tolv tallerkener! spør han ivrig og flakser med armene. Det blir den nærmeste analogien.ud

27

28 REPORTASJE [Playstation-trening] Smørbukkene og mirakelmaskina Dette er historien om hva som venter den som har kappett med nissen. TEKST: GØRIL FURU GRAFISK UTFORMING: MAREN FREDBO Det var en gang tre studenter som hadde vært hjemme i jula og gjort seg fete. Vel tilbake i trønderhovedstaden var de svært så tilfredse, både uthvilte og med et ekstra lag spekk på kroppen. Studentene hadde likevel gjort seg noen nyttårsforsetter. Som hos resten av Norges befolkning hadde slanke- og sunnhetsfeberen tatt overhånd. De to eldste studentene var fetest, og tenkte i sitt stille sinn at resignasjon var den beste medisin, særlig siden treningskort var for dyrt, og studielånet ennå ikke hadde kommet inn på konto. Skulle de kaste bort penger på dyre treningskort for å fylle opp allerede fulle treningssentre? Og med hvilken hensikt? Køkultur blant stinkende kropper? «Nei», tenkte studentene. «Her er det på tide med noe enkelt og nyskapende». Med en Playstationkonsoll, en tv og kamera skulle et nytt og bedre liv startes. Effektivt og greit. Det var riktignok bare de to eldste og tyngste som tenkte dette. Den yngste studenten var allerede en treningshest, og lo litt av Playstations teknologiframstøt. Han bestemte seg likevel for å være med på en annerledes treningsøkt. En treningsøkt, innviet med barnlig forventning og glede, blandet med en forutinntatt skepsis. Slik starter historien om forsøket på forvandling fra feit til fin. LITT RESIGNERT BEFINNER de tre studentene seg i ei romslig stue i en gammel bygård i Midtbyen. Lattermilde øyne veksler blikk, og vet ikke helt om de skal ta det de skal begi seg ut på alvorlig. De to eldste velger raskt en observerende posisjon. Her er det yngstemann som skal sendes på gulvet for å gjøre seg slank. Det er et aerobt treningsprogram som skal testes. De første vaklende bevegelsene etterfølges av hysteriske latteranfall. Jøss, jeg hadde aldri trodd jeg skulle synes det var så morsomt, ler den yngste, som er yogatrener på 3T. Han har nå trent i omtrent tre minutter, og allerede svirrer uttrykk som «dette er dødsbra» og «knalltøft» i lufta. Fire minutter og noen aerobe luftboksingsbevegelser senere, blir «tøft» oppgradert til «konge». Svetten siler og gulvet blir vått i tilfeldige mønstre. Men det er jo livsfarlig hvis man er i dårlig form, hvisker 3T til de eldste, før entusiasmen stiger på ny: Seriøst, dette er den beste gaven en treningsnarkoman kan få. Dette er over all forventning. En slik må jeg ha, sier han mens han hiver etter pusten. Det første treningsprogrammet er ferdig, genseren kastes for å få bukt med kroppsvæsken. Hvor lenge har jeg holdt på? 20 minutter? Svaret lar vente på seg, og kommer nølende fra sidelinjen: Et kvarter kanskje? Sannheten må avsløres. Treningen har pågått knappe ti minutter. Er det et lite nederlag å spore hos 3T? Men nei, de eldste studentenes tanke blir motbevist nesten før den er ferdigtenkt, idet de innser at han tar denne hasardiøse leken litt mer alvorlig enn vanlige dødelige. DET ER INGEN GRUNN til å gi opp prøvelsen. Det er på tide med neste utfordring. På programmet står rytmisk trening, à la aerobic. 3T stønner oppgitt, og klager høylytt over at han aldri har vært så lite rytmisk som nå. Engasjementet og fascinasjonen for spillet dabber gradevis av, og skrik og brøl fra tjukkeste magerota unnslipper munnen og fyller stua. Rytmiske øvelser med elementer fra dans slår ikke an. De to lubne undrer seg, kan dette være et alternativ til vanlig trening? På lang sikt, nei, kommer det leende fra 3T. Hva skal du svare når folk spør deg hva du gjør? Si at du trener Playstation? Han virker en smule oppgitt. Sjarmeffekten, som tydelig slo an de første minuttene av treningsøkten, faller suksessivt, og er til slutt nede i modus irriterende. Dessuten dukker fagmannen opp i Mr.3T og kritikken spyttes ut som sur magesyre og etser bort spillets siste troverdighet. - Problemet er at man kan bruke hvilken som helst teknikk som kan være skadelig. På et treningssenter vil man bli korrigert hvis øvelsene gjøres på feil måte. Den yngste studenten klarer seg etter forholdene bra, men er altså ikke overbevist av datarevolusjonens svar på treningshysteriet. Likevel klarer ikke de to eldste å helt gi opp troen på at dette er langt bedre enn overfylte aerobicsaler. DEN MELLOMSTE studenten entrer gulvet med en hovmodig mine. Hvor ligger utfordringen? Hun går løs på imaginære baller og slår seg gjennom virtuelle murer. Knuser dem til pinneved av en rå, utøvende styrke som ikke finnes. Dette kan definitivt ersatte Singstar som fyllemoro. Hun føler seg både i spillet og utenfor spillet, der hun hopper og spretter i prøvende rytme til den trendy trancemusikken hun ikke kan utstå. Kroppens bevegelser klistres til tv-skjermen, og hun oppdager at desto flinkere hun er, desto mer lyser hendene hennes. Til slutt minner de mest om tente lysrør. Det eneste

29 REPORTASJE som mangler før hele stua blir omgjort til et raveparty er en stor suggererende, klam folkemasse. Det går fortere og fortere. Pusten blir tyngre for hvert hopp. Hun svimler av alle lyseffektene, og stjerner dukker opp foran øynene. Datateknikk fungerer dårlig som erstatning for mellommenneskelig kontakt. STUDENTEN SITTER på gulvet. Pusten er roligere, men svetten pipler etter spilløkten. I ørske begynner hun å lire av seg ufullstendige setninger. De kan tolkes dit hen at hun i fremtiden vil komme til å holde seg til at den harde skole er den rette vei. Fra nå av vil hun følge i 3Ts fotspor; sunne og gode matvaner, knallhard kondis- og styrketrening og null brus. Det gjenstår å se hvor lenge det varer. Dagen derpå kan det likevel virke som playstations treningsprogram er undervurdert. Nesten hver eneste muskel i kroppen gir uttrykk for å ha vært på treningsleir. En kjapp oppdatering fra 3Ts utsendte, og overbevisningen er nær: «Støl! Og det er det ikke ofte jeg blir, altså». Fra den siste studenten er ennå intet hørt, intet sett. Men tok ikke Playstation-treninga fullstendig knekken på ham, så lever han nok ennå.ud

30 TANKESPINN TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULDBRANDSEN God tid når tiden er knapp Odd Børretzen synger at han hater måker. Jeg synes egentlig at den gamle mannen burde feie i eget reir før han kritiserer andre. Gamle mennesker er minst like hatverdige som måker. Jeg mener ikke at Odd Børretzen i seg selv er så hatverdig, men eksemplene på at gamle mennesker kun bruker tiden på å plage oss unge og spreke er mange. Børretzen representerer en generasjon som omtrent alltid klager eller er i veien. For å starte med et konkret eksempel: Hvem har vel ikke lyst til å torturere den gamle mannen som sitter der med hatten tredd godt ned over ørene og kjører minst noenogtjue kilometer i timen under fartsgrensa? Det virker som om mannen ikke merker at det eksisterer flere brukere av veien, og uansett om det nå skulle være det, så er det ingen som behøver å kjøre fortere enn det han gjør. Han kjører akkurat passe fort. Tror han. Og for sikkerhets skyld ligger han midt i veien, slik at ingen kan forstyrre ham med eventuelle forbikjøringer. Så er det naturligvis typisk at den trege hattemannen som kjørte foran deg på veien skal handle på den samme matbutikken som deg. Også her skaper han kø, men det er langt fra det største irritasjonsmomentet. 30 Det kommer etter at de nødvendige varene er funnet fram, og det er tid for betaling. Selvfølgelig har en ny gamling, denne gangen type hunkjønn, klart å snike seg foran deg, med et lass mat i handlekurven som sikkert kunne livnært en landsby i Sudan i mange måneder. Uten at dét er i gamlas tanker. Etter å ha brukt en evighet på å legge alt opp på samlebåndet, trekkes portemoneen opp. «Det blir 1732,50» «Ja, da tror jeg at jeg har akkurat i smått», sier hun, og begynner å telle opp. Og mens gamla teller, vokser køen. Dette bryr hun seg imidlertid ikke noe om, hun har jo tross alt opplevd krigen. Noen mener kanskje at jeg er urettferdig mot de eldre og vil innvende at de er koselige vesener. Da synes jeg vi ikke må glemme at dagens eldre har stått i en særstilling hele livet. I fordums tid hadde de for eksempel ikke tv. Da de var barn, kunne de være ute i naturen og klatre i trær, bygge hytter og leke kugutter og urinnvånere og alt annet gøy. For min generasjon var det ikke mulig å tilbringe tiden ute i friluft på samme måten. Da måtte vi få med oss alt som var på tv for å kunne henge med i samtalen i skolegården. For hva skulle vi snakke om, om vi ikke hadde fått med oss de siste episodene av de populære programmene på tv? For meg er det et uforklarlig fenomen at de gamle synes å ha så god tid. For det må de ha, ettersom de kan kjøre så sakte og telle småpenger foran kassa i butikken. Egentlig skulle man skulle tro at de har det mer travelt, siden de statistisk sett er nærere «the bitter end» enn oss andre. Men det ser ikke ut til å plage dem nevneverdig. Og faktisk, tross alt plager det heller ikke meg noe særlig. Hvis vi venter lenge nok, blir vi kvitt de eldre. Tiden leger alle sår. PS. Mormor og morfar; jeg er glad i dere. Takk for julegavene.

31

32 MENINGER ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig MENINGER Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 19. januar Til beste for studentene? EKSAMENSORDNING Torstein Vik Tidligere prodekan studier, Medisinsk fakultet Medisinstudent Kristin Brevik kommer i et leserinnlegg i Under Dusken nr. 16 med kritiske kommentarer til endringen av tidspunktet for utsatt eksamen («konti nuasjonseksamen»), og til innføringen av flervalgsspørsmål (MCQ) ved DMF. Vedtaket i 2003 om at utsatt eksamen for kandidater som ikke besto ordinær eksamen etter 3. og 4. år skulle avholdes samtidig med ordinær eksamen etter det påfølgende semester, ble fattet tross sterke protester fra studentene. Det er ingen uenighet om at det aktuelle semesteret blir meget arbeidsomt for aktuelle kandidater. Imidlertid var utsatt eksamen før dette vedtaket tidlig i august, altså 4 til 6 uker etter at sensur av ordinær eksamen. Det er nok mulig å bestå eksamen etter intensiv sommerlesing, men det er vel svært tvilsomt hvor lenge denne kunnskapen blir sittende. En lengre leseperiode vil, dersom denne planlegges godt, kunne gi dypere innlæring av stoffet, også fordi man faktisk vil ha nytte av den undervisningen som gis i det påfølgende semester. Dette tror jeg at dere som studenter vil profitere på når dere skal praktisere som leger etter endt studium. I tillegg tror jeg at det er til beste for alle parter at fakultetet legger vekt på å lage to gode eksamener i året, i stedet for tre eller fire eksamener av varierende kvalitet og for et svært lite mindretall av studenter. Fakultetet har tilbudt studentene som har strøket på 3. og 4. år å legge til rette for at de skal kunne klare eksamen både til jul, og til den påfølgende eksamen til våren. Jeg er klar over at fakultetsledelsen og studentene er saklig uenig om dette, og vi vil gjerne invitere studenten med på å evaluere ordningen når den har vært i funksjon i noen år. Siden denne saken taes til inntekt for at fakultetet ikke lytter til studentenes mening, vil jeg minne om at det ved flere anledninger er fattet vedtak hvor vi har lagt større vekt på studentenes enn på ansattes mening (jfr karakterdebatten). Den andre delen av Breviks innlegg som dreier seg om innføringen av MCQ-spørsmål, nemlig at det skjedde etter elendig forberedelse, at det medførte at resultatene ble ren bingo og til en syvdobling av strykprosenten, inneholder imidlertid faktiske feil. For det første ble innføringen av MCQ gjennomført etter en grundig og demokratisk prosess som også involverte studentene, og hvor studentene i tillegg fikk stor innflytelse på hvordan formatet på skriftlig eksamen ble. For det andre har fakultetet arrangert flere seminar med internasjonal ekspertise for å skolere våre lærere i hvordan man lager gode MCQ spørsmål. I februar gjennomførte vi en prøveeksamen for studentene, som samtidig gav fakultetet viktig erfaring når det gjaldt gjennomføring. Det foreligger for det tredje klare, skriftlige retningslinjer for hvordan MCQ spørsmålene skal utformes. Det er imidlertid ikke vanskelig å være enig i at noe kunne vært bedre til tross for forberedelsene, men Breviks påstand om elendig forberedelse er urimelig. Påstanden om at resultatene ble ren bingo finnes det intet objektivt belegg for. En statistisk analyse av spørsmålene ved vårens eksamen tyder på at spørsmålene i all hovedsak var gode, hadde høy reliabilitet og at de skilte godt mellom flinke og svake studenter. MCQ spørsmål har langt bedre reliabilitet og validitet enn tradisjonelle åpne spørsmål, som vi har tradisjon for i medisinstudiet. Tvert imot, finnes det dokumentasjon på at tradisjonelle skriftlige eksamener av den åpne typen ikke så rent sjelden kunne ha et visst preg av bingo, men dette var ikke alltid like gjennomsiktig for studentene. Etter min mening er MCQ til beste for studentene i den forstand at man får en langt mer objektiv vurdering av kunnskap og forståelse, samtidig som man kan bli testet langt bredere enn med åpne spørsmål. I tillegg er bedømmelsen transparent for studentene i den forstand at dere i mindre grad er prisgitt sensors eller lærers subjektive skjønn. Jeg skjønner heller ikke hvor Brevik har det fra at det skal ha blitt en syvdobling av strykprosenten. Strykprosenten varierer riktignok noe fra år til år, og mellom kullene, men ligger rundt 10 til 15 % de to første årene, og rundt 5 % for 3. og 4 år sett under ett. Denne andelen kandidater som ikke består, er i tråd med det som rapporteres i litteraturen fra studiesteder med tilsvarende modell, og som benytter bestått /ikke-bestått som karakterer. Mitt håp er imidlertid at innføringen av gode MCQ spørsmål på noe sikt vil kunne bidra til å redusere den, etter min mening, for høye strykprosenten de første årene. Spørsmålene vil nemlig kunne benyttes som formativ vurdering av studentene underveis i studiet, og til å gi faglærerne bedre tilbakemelding på om studentene faktisk lærer det de ønsker at dere skal lære, slik at undervisningen eventuelt kan forbedres der det ikke er tilfelle. 32

33 Frihet LIBERALISME Sigurd Kvammen Student NTNU Få begreper er gjenstand for like mye diskusjon og følelser som frihet. Livskvalitet måles gjerne utfra hvor fritt et menneske er, og hvordan det gjør nytte av friheten sin. Tapet av denne er den kraftigste sanksjonen vi kan oppleve i en rettsstat som ikke praktiserer dødsstraff, såkalt frihetsberøvelse, eller fengsel. På grunn av at uttrykket har et sterkt emosjonelt aspekt brukes det mye som politisk virkemiddel. Valgkampen i høst ble fra Høyres side ført med et ensidig fokus på hvordan nettopp dette partiet kunne sikre enkeltmenneskets, (og dermed fellesskapets), nødvendige frihet. Blant annet fikk vi vite at frihet var å kunne velge en privatskole for barnet ditt, eller å betale mindre skatt. Partiet sank som en stein. Kanskje fordi typiske Høyre-saker ikke er kilden til flertallet av nordmenns frihetsfølelse? For all del, ingen vil tilbake til et gjennomregulert samfunn og sosialdemokratisk orden. Den økonomiske liberalismen er vår tids vinner på den verdenspolitiske arena. Ikke bare som selvstendig politisk overbevisning, men som sosialdemokratiets fornyer. Likevel mener flertallet at staten er bedre skikket enn private aktører til å ivareta våre felles interesser. Man vet at en personlig økonomisk frihet bare er toppen av isfjellet. Lenger nede trengs det et sosialt og materielt konsensus, en følelse av felles frihet som gjør at man kan ta i bruk sin personlige. Et samfunn med en viss utjevningspolitikk opplever gjerne en sosial ro og stabilitet som i seg selv bidrar til ytterligere verdiskapning. Selvfølgelig, et fellesskap må også sikre individets muligheter til å bygge seg opp og bli rik. Men hva er rikdommen verdt hvis den må nytes bak høye gjerder med piggtråd? Det som skaper den egentlige friheten, er vissheten om at de aller fleste i samfunnet nyter den samme friheten som en selv. Valg bak åpne dører REDAKTØRVALG Morten Skipnes Smeseru Einar Hallgren Jens Maseng Det er et Samfundsproblem når demokratisk valgte organer baserer seg på et skinndemokrati. Studentavisa Under Dusken er trondheimsstudentenes viktigste kilde til informasjon og debatt som direkte angår oss som studerende. Under Duskens redaktør velges hvert år av de studentene som bærer medlemskap i Studentersamfundet. Derfor er det problematisk at den valgberettigede studentmassen har svekket mulighet til å påvirke hvem som skal sitte i avisas redaktørstol. I dag foretar Under Duskens redaksjon egenhendig en nominasjons - og valgprosess for å avklare sin egen favoritt, som følgelig blir den eneste med relevant erfaring som faktisk stiller til valg i storsalen. Slik holdes prosessen lukket, og man høyner også terskelen for utenforstående for å stille som motkandidat. Sist en ekstern kandidat meldte seg, stilte hele den sittende redaksjonen kabinettspørsmål på å få inn sin kandidat. Dette bekrefter sakens problematiske karakter. Redaksjonen i Under Dusken framstår som udemokratisk så lenge den synes å mene at studentene ikke har noen interesse av innblikk i kandidatenes redaksjonelle program. Vi mener at målet for redaktørvalget bør være et best mulig redaksjonelt program, fremfor en antatt tilfredshet internt i Under Dusken. Undertegnede oppfordrer derfor til, ved neste valg, at kandidatene leverer sine nominasjoner direkte til studentene, som deretter kan gjøre sitt valg av redaktør til sin avis. Vi mener dette vil gagne både Under Duskens redaksjon, dens lesere, og ikke minst studentenes forhold til Trondheims viktigste og beste meningsforum. Ellers takk for ypperlig blekke! Lidenskap som fostrer inspirasjon SAMFUNNSSTRUKTUR Per Martin Steen Student NTNU Jeg tror det er på tide med et nytt politisk system, eller en videreutvikling av det som allerede er. Et nytt system som selvfølgelig baserer seg på demokratiet, men som også baserer seg mer på lidenskap og kjærlighet enn det systemet vi har i dag. I hovedsak ser jeg lidenskap i forhold til yrkesvalg og karriere. Jeg ser også at det skolesystemet vi har i dag ikke på noen akseptabel måte legger opp til at folk skal finne sine personlige lidenskaper, for det er jo det vi leter etter, er det ikke? Dette forklarer også hvorfor Per ikke liker kjemi eller samfunnsfag, eller hvorfor Kari liker gym så godt. Så hvorfor i alle dager skal Per og Kari presses til å jobbe og slite med et fag de i utgangspunktet ikke verken liker eller egner Studiekvalitet versus ressurser BUDSJETT Dekanus Kathrine Skretting Professor dr. art, HF-fakultetet Svar på opprop og underskriftsliste Til engelskstudentene ved NTNU, I desember mottok jeg et opprop undertegnet av 230 engelskstudenter. De var bekymret for kvaliteten på sine studier, og tok til orde for økt ressurstilgang til Avdeling for engelsk, slik at god kvalitet kan opprettholdes. Jeg har full forståelse for at engelskstudentene kjemper for høy kvalitet på sine studier. Både engelskfaget, Institutt for moderne fremmedspråk og HF-fakultetet som helhet kunne med fordel en hatt bedre ressurstilgang, det er det ingen tvil om. Det samme gjelder for øvrig for de fleste av fakultetene på NTNU. Med hensyn til fakultetets økonomi for 2006 er situasjonen ikke slik at det brukes store pengesummer på prosjekter som ikke kommer den faglige virksomheten til gode slik en synes å tro i oppropet. Alle institutter har fått reelle nedskjæringer i sine budsjetter, det lot seg ikke gjøre på andre måter. I tillegg er administras jonskostnadene på fakultetet nedskalert med rundt ti prosent i forhold til Denne «osthøvelnedskjæringen» er utført fordi fakultetet ikke ønsker omfattende reduksjoner i den faglige bredden. Vi er i liten grad innstilt på å legge ned noen fag for å styrke andre, selv om den økonomiske situasjonen for 2006 er vanskelig. Hva kan vi så gjøre for å bedre situasjonen? Engelskstudentene synes å mene at å bruke studentassistenter i undervisningen vil gi uakseptabel undervisningskvalitet. Jeg deler ikke denne vurderingen. Selvfølgelig er det mange undervisningsoppgaver som ikke kan utføres av studentassistenter, eller læringsassistenter, som er den offisielle betegnelsen, men over stort sett hele det øvrige NTNU deltar læringsassistenter i undervisningen på lavere grad, for eksempel som rettledere i øvinger eller diskusjonspartnere på seminarer. Læringsassistentene får veiledning av MENINGER seg til? Med dette stiller jeg spørsmålstegn til karakterer og karaktersystem. Selvfølgelig vil man få gode karakterer i noe man er interessert i! Noen har en kjærlighet for å bygge biler, og ser på det som en egen kunst. Forresten så synes jeg at begrepet kunst kan utvides til ikke bare å dreie seg om musikk, malerier og skulpturer da kunst er et begrep som innebærer en viss form for lidenskap for det man gjør, og bør derfor brukes om et fag eller noe man har lidenskap og kjærlighet til. Et eksempel kan være kokkekunsten. Folk som ikke er lidenskapelig opptatt av å lage mat, men allikevel er i kokkebransjen, ser heller ikke på sitt yrke som en kunst eller noe de er lidenskapelig opptatt av. På grunn av dette ser jeg viktigheten av at et sosialt og politisk system legger opp til å hjelpe folk som har vanskeligheter med å finne sin eller sine lidenskaper i livet, uansett hva det måtte være. Gjennom at mennesker finner sine lidenskaper tror jeg også at et samfunn i større grad er rustet til å opprettholde fred. I fare for at kjærlighet, fred og lidenskapelig fokus skal gjøre folk late, er det også nødvendig at et slikt system motiverer folk til å komme seg opp om morgenen for å jobbe og å føre en sunn døgnrytme slik at man ikke blir liggende å gnu til utpå ettermiddagen. Til slutt vil jeg også si at jeg tror lidenskaper er noe som kan læres bort. Hva skulle ellers forklaringen være på at folk synes å søke etter inspirasjon? Etter mitt skjønn ser det ut til at inspirasjon er noe folk får av mennesker som ser på sin jobb med lidenskapelige øyne, og folk kan derfor gjennom inspirasjon, lære andre individers lidenskaper. faglærere. Læringsassistenten er selv i en læringssituasjon, er nær studentene i alder, og kommer gjerne lett i dialog med studentene. Læringsassistentene bidrar i det hele tatt ofte svært positivt i undervisningssammenheng. Etter min mening er det i mange sammenhenger ikke bare fullt ut faglig forsvarlig, men også direkte heldig å bruke læringsassistenter i undervisningen; det er slett ikke noe som finner sted bare som følge av økonomisk tvang. Slik som situasjonen er, kan jeg som HF-dekan altså ikke love ut mer penger til engelsk med øyeblikkelig virkning. Fakultetet er imidlertid på det rene med at situasjonen er vanskelig. Vi vet at det er svært ressurskrevende å gi et fullgodt undervisningstilbud til så store studentkull som vi har på lavere grad på engelsk for tiden. Jeg tror vi kommer til å måtte vurdere lukking. Med de ressursene vi har det rådighet, er det ikke sikkert det er mulig å gi et tilbud til alle de som ønsker å studere engelsk på HF-fakultetet ved NTNU. 33

34 KRONIKK Avskaff statskirkeordningen Tiden er overmoden for et skille mellom staten og kirken, argumenterer kronikkforfatteren. KRONIKK Redaktør av medlemsavisa Fri tanke, EVEN GRAN Human-Etisk Forbund I 1776 ble den amerikanske uavhengighetserklæringen skrevet, og det ble bestemt at det skulle være en «wall of separation» mellom stat og kirke. Opp gjennom og 1900-tallet fulgte de fleste andre vestlige land etter. Nå er det bare Norge igjen. Og våre gode venner i Iran, selvsagt. Nå er det selvsagt store forskjeller på Norge og Iran på de fleste andre områder. Men det faktum at Norge og Iran er to av svært få land som fortsatt holder seg med en statsreligion, understreker noe vesentlig; ordningen er i strid med de fleste liberale verdier. I Norge har vi en formell livssynsfrihet, jovisst. Men religionsfriheten vår undergraves av de tette båndene mellom kirke og stat. Kongen har ikke religionsfrihet. Han må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske lære. Det samme må minst halvparten av regjeringen. Og dette er ikke bare papirbestemmelser. Vi skal ikke se bort fra at personkabalen til Jens Stoltenberg i fjor høst ville ha sett annerledes ut hvis han ikke hadde vært nødt til å fylle «kristenkvota». Det norske folk har faktisk ikke lov til å velge seg en regjering der mer enn halvparten bekjenner seg til noe annet enn «den evangelisk-lutherske lære». Det er ikke spesielt demokratisk, for å si det forsiktig. Religionsfriheten uthules ytterligere når staten gir Den norske kirke en masse fordeler som andre ikke får. Eksklusiv rett til kristen forkynnelse gjennom bordbønn og gudstjenester i skoletida er ett eksempel. Men her vil jeg heller peke på det kraftig oppblåste medlemstallet i statskirka. En av årsakene til at tallet er så høyt, er at kirka setter opp sine medlemslister med utgangspunkt i folkeregisteret. Grovt sett kan man si at kirka legger til grunn at «hele befolkningen er medlemmer». Deretter trekker man fra de man vet er medlemmer andre steder. Det er mange eksempler på at folk har meldt seg ut gang etter gang, bare for å oppdage at de fortsatt står oppført. Ikke underlig, denne praksisen tatt i betraktning. I tillegg meldes alle barn, der minst en av foreldrene er medlem, automatisk inn. Det spiller ingen rolle om man er døpt eller ikke. Resultatet av dette er at over 80 prosent av befolkningen står som «medlemmer» av statskirka et poeng kristenfolket vet å utnytte til det maksimale. Faktum er imidlertid at under 40 prosent av oss betegner seg som «religiøse» (ifølge en undersøkelse fra i fjor høst), og at enda færre (ca prosent) tror på sentrale dogmer som Jesu død og oppstandelse, dommedag, fortapelse og frelse. Hvis Den norske kirke hadde behandlet sine medlemslister som alle andre, nemlig at man i utgangspunktet ikke har noen medlemmer, og at alle medlemmer må melde seg inn aktivt, så ville det ha blitt vanskeligere for vennene av statskirkeordningen å hevde at «Norge er et kristent land». For hva er egentlig forsvaret av denne før-moderne ordningen? Joda. Tilhengerne er stort sett liberalkristne som mener at statlig overoppsyn er nødvendig for at kirka skal være en bred folkekirke. Hvis det ikke var regjeringen som utnevnte biskopene (!), ville vi aldri fått liberale biskoper som Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett, hevdes det. Men er det demokratisk å utnevne disse to til biskoper i strid med et demokratisk valgt flertall i kirken? Selvsagt ikke. Hvordan ville det tatt seg ut hvis staten begynte å blande seg opp i interne anliggender hos for eksempel Human-Etisk Forbund, hvis man var redd for at noen man ikke likte kunne komme til å ta over makta? Hvilke andre land er det som driver med slike overgrep mot organisasjonsfriheten? Jeg kan si så mye: Lista er ikke noe godt selskap for Norge. Det er umulig å argumentere prinsipielt for å beholde statskirken, med mindre man ønsker seg tilbake til middelalderen. Statskirketilhengerne gjør da heller ikke det. De synes det er greit med statskirke så lenge staten tilfeldigvis er mer liberal enn kirken, og dermed kan presse den over til «deres side». Dette er en strategi der grunnleggende demokratiske prinsipper bevisst settes til side for å vinne kortsiktige seire i en intern kirkemaktkamp. Strategien er opportunistisk, smålig og mangler etisk ryggrad. Hvis situasjonen hadde vært omvendt, ville pipa garantert fått en annen låt. Statskirkens venner ville neppe ha forsvart ordningen hvis kristne fanatikere som Finn Jarle Sæle eller Enevald Flåten hadde sittet i Regjeringen og nektet en liberal kirke å ansette lesbiske prester, for eksempel. Det eneste gangbare i denne saken er å tenke prinsipielt. Og da gir svaret seg selv. Retten til å tro, mene og ytre seg fritt, samt stifte uavhengige organisasjoner er fundamentale rettigheter. For å sikre innbyggerne dette, må staten holde seg nøytral. Dommeren i en fotballkamp skal ikke være leder for supporterklubben til det ene laget. Så enkelt er det. Statskirkekonservatismen i Norge har røtter tilbake til det som skjedde på Eidsvoll i Det var her den «evangelisk-lutherske Religion» og staten ble vevd sammen. Men Eidsvollmennene var ikke så oppegående som vi ynder å fremstille dem var Illustrasjon: Magnus B. Willumsen og Are Håvard Høien lenge etter at George Washington og Thomas Jefferson i opplysningstidens ånd forstod at det var nødvendig å reise en «wall of separation» mellom kirke og stat. Opplysningstankene fra Voltaire og Rousseau kan imidlertid ikke ha vært høyt oppe i bevisstheten til Eidsvollmennene da de presterte å nedfelle reinspikka rasisme som en viktig verdi i Norges grunnlov. Det er neppe noe å være stolt over. Dette er Grunnlovens 2, slik den ble formulert på Eidsvoll i 1814: «Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». De to siste setningene forsvant i La oss håpe at vi snart er kvitt de to første også.ud Les også aktualiteten på side 20 Send inn kronikkforslag til 34

35 Vi søker nye medarbeidere fra våren 2006 Journalister Fotografer Grafiske medarbeidere Anonnseselgere IT/webdrift Illustratører Søk faglige utfordringer i et spennende sosialt miljø på Studentersamfundet. Ta kontakt med ansvarlig redaktør Ellen Synnøve Viseth e-post: tlf:

36 KULTUR LITT PÅ SIDEN KULTUR Distriktenes sjarm Billig slips, dyrt hode KOMMENTAR Kulturjournalist MORTEN DAHLBACK Georg Johannesen er død. Idet jeg skriver slår det meg at jeg aldri vil kunne yte Georg Johannesen rettferdighet; hans intellektuelle og kritiske krefter var av en type og et omfang man sjelden ser, verken i norsk eller europeisk målestokk. Hadde han lest dette ville han, uten å løfte en finger, partert og pulverisert mine spede ytringer og henvist dem til Dagbladets spalter, forklart at dersom jeg hadde vært et dannet menneske ville jeg skammet meg over mine egne ytringer; et dannet menneske skammer seg alltid over sin egen tunge, fordi han vet at også munnen er en ræv. Johannesens forfatterskap var mangslungent, han skrev dikt, essays, artikler, romaner, oversettelser, alt levert med en distinkt klo og en skremmende bevissthet om verden, dens språk og det han fryktet mest av alt: dannelsen som langsomt ble utradert av fordummende politikere og kjendiser. Skriftene hans var som saksen, de håndhilste ikke. Å trenge gjennom Johannesens paradokser, bitende og umiskjennelig bergenske aforismer og elliptiske strukturer er en intellektuell prøvelse der utbyttet lurer mellom fragmenter av vekselvis hatsk og følsom polemikk; det er en mangfoldig personlighet som utfolder seg i forskjellige gestalter på løpende bånd. Hans kvasse dekonstruksjon av Norge i bøker som Om den norske tenkemåten og Om den norske skrivemåten m. fl. eller «Keiserdømmet Norvai (styrt av den usynlige keiser Rattus Norvegicus), Nork, Gnore, Norway, Øst-Amerika, USAs 53. stat» verken kan eller bør gå i graven med ham. De bør tas fram og leses som en motvekt til en statsministers platte og Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen floskelpregede nyttårstale, for å unngå at vi med lukket munn trasker rundt våre steiner med lukkede historiebøker som ikke var så tunge da vi var unge. Georg Johannesen var umistelig; et exemplum som kanskje eller kanskje ikke en dag vil få en verdig etterfølger. Norsk offentlighet trenger sårt et korrektiv til den populistiske og forflatende retorikken som i stor grad preger dagens offentlige debatt kulturell så vel som politisk. Johannesen var den siste i sitt slag, og det norske åndslivet er desto fattigere etter hans bortgang. Man antar at pratmakerenes dusteforbund gnir seg lykkelig i hendene, skjult bak skinnhellighetens respektfulle skjermbrett mens de bærer sine dyre slips og billige hoder med stolthet. Julaften gikk Johannesen bort etter et illebefinnende i et svømmebasseng i Egypt. I sitt siste intervju sa han at han hadde kastet bort halve livet på diktning. Vi kan bare være takknemlige. -Untz, untz, untz, untz, untz, untz, UNTZ, UNTZ, UNTZ, UNTZ, UNTZ, untz, untz, untz, untz. Lyden øker til et klimaks, før den minker i samme fart som den kom. En oransje Volvo 240, senket med alufelger, med diverse motormodifikasjoner og selvsagt et lydanlegg med høyere verdi enn resten av bilen, har passert. Ut av vinduet på passasjersiden stikker noen en hånd ut. I hånden hviler en nyttårsrakett, men ikke lenge. Snart er raketten på vei mot den bekmørke desemberhimmelen, bare for å kulminere i et skuffende lite spekter av farger (det skal vise seg senere at tosken på passasjersiden fikk relativt stygge brannskader på hånden etter stuntet). 300 meter senere passerer volvoen en Mercedes E130, lekkert lakkert i svart og grått horisontalt delt omtrent midt på bilen. Mercedesen er tydeligvis ikke noe svakere på bilstereo-fronten, og bassgangen til "Proud Mary" høres godt, helt til den brutalt blir brutt og byttet ut med den siste «Crazyfrog»- låten. Mercedesen svinger inn, uten å blinke, til Statoil. En tulling på knapt 16, iført Felleskjøpets termodress, spinner rundinger på en svart moped (med gult sete). De tre jentene på 13 peker og småfniser, samtidig som de prøver så godt de kan å skjule sin fascinasjon for hvordan tullingen håndterer denne fartsmaskinen, som han liker å kalle den (han har byttet ut potta og kjøpt trimsettet til naboen til onkelen sin, nesten ubrukt). Inne bak disken står den nylig myndige kioskdama og drømmer seg bort mens hun blar gjennom motorbørsen og krysser av samtlige biler hun har lyst på og nesten råd til, om hun tar opp lån og får litt hjelp av ste-pappaen sin til å mekke på den. Etter 57 sekunder kikker hun opp fra bladet, spytter tyggisen ut i søpla og spør om jeg skal ha noe. En wiener i brød med sprøstekt løk, svarer jeg før jeg kommer på hva jeg mangler. Og en lompe også, om du har? Ernst 36

37 KULTUR Nye og gamle favoritter på Samfundet Samfundets vårprogram er så godt som ferdigspikret. Trønderrock, tysk elektronika og en skjeggete valgforsker kalt Frank er noe av det som skal lokke oss til det røde runde denne våren. SAMFUNDET TEKST: PÅL VIKESLAND FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Fredag 13. januar får Klovner i Kamp æren av å sparke i gang vårens program på Studentersamfundet. Utover vårsemesteret blir det også besøk av blant andre Minor Majority, Åge Aleksandersen og Ricochets. I februar og mars blir det storfint besøk fra utlandet. Da gjester nemlig de danske drenger i Kashmir og Mew Storsalen. For mange blir det nok likevel noen psykedeliske trøndere som representerer høydepunktet i Samfundetprogrammet. Bartebyens store sønner Motorpsycho gir i mars ut dobbeltalbumet Black Hole/ Blank Canvas og legger som seg hør og bør ut på turné. Den 22. april inntar de scenen i Storsalen. Dette har vi ønsket oss lenge. Det er snart fem år siden sist Motorpsycho spilte i Storsalen, så dette blir storslagent, jubler Anita Halmøy Wisløff. Hun er presseansvarlig i Lørdagskomiteen, som er bookingansvarlig for blant annet lørdagskveldene. Spesielt fornøyd med Klubben I Klubben spiller blant annet de nye yndlingene The Loch Ness Mouse, som mange kritikere mener ga ut fjorårets beste norske album med De blir å finne på scenen fredag 20. januar. Ellers står det mye rock på programmet. En annen av fjorårsfavorittene, My Midnight Creeps, står på scenen 3. februar, mens det utover våren blir besøk av blant andre Helldorado, Rumble in Rhodos og Beezewax. Den 25. mars blir det dobbelkonsert med The Samuel Jackson Five og engelske 65 Days Of Static. 65 Days Of Static er den nye vinen, NY VÅR: På Samfundet er det igjen klart for store konsertopplevelser og heftige debatter. og er postrockens nye fanebærere, mener Halmøy Wisløff. Hun er i det hele tatt litt ekstra fornøyd med programmet Samfundets bookingansvarlige har spikret sammen i Klubben. Ja, totalt sett er dette veldig bra. Det er fint å bruke den scenen mye, siden vi fikk nytt lydanlegg i høst og også fikk hevet scenen litt. Det er fett å være i Klubben med god musikk og masse folk. Hun mener også at det tyske enmannsbandet GTUK, som spiller på Knaus 18. mars, blir en av vårens godbiter. Det blir elektronika av den artige sorten. En herlig fyr som spiller på lekeinstrumenter, frister Halmøy Wisøff. Valgsirkus Hvordan kan man rettferdiggjøre en forringelse av politisk debatt til fordel for billig underholdning? Dette er blant problemstillingene som står i fokus lørdag 14. januar når Samfundetleder Mari Raunsgard inviterer til årets første Samfundsmøte. På programmet står sirkus og politikk. I kjølvannet av fjorårets stortingsvalg skal valgforsker Frank Aarebrot og redaktør i Dagsavisen, Karsten Bleness, diskutere medias rolle i den politiske debatten. Ellers frister Raunsgard med møter om både internasjonal og nasjonal polikk, og kanskje en aldri så liten språkdebatt utover våren. Ja, det kan vel kanskje være at et av møtene vil bære preg av min personlige interesse for språk, smiler Samfundetlederen lurt. Hyller Jokke 22. april skrives det et lite stykke norsk musikkdokumentarhistorie. Det er mange som har hyllet den nå avdøde Joachim Nielsen fra Jokke og Valentinerne, men Samfundet har likevel en helt spesiell opplevelse å friste med denne kvelden. May Iren Aasen, som var kjæreste og samboer med Joachim Nielsen, vil være til stede, og står bak filmen Lunter å tenne som vil bli vist i Storsalen denne kvelden. Denne filmen er aldri vist offentlig før, og vi får et unikt innblikk i Jokkes liv og virke, forteller Raunsgard entusiastisk. Også Mode Steinkjer, musikkjournalist fra Dagsavisen og medforfatter av Gutta: På veien med Jokke og Valentinerne, vil være å finne i Storsalen denne første lørdagen etter påske. Dette blir en strålende aften som vi gleder oss veldig til, sier Mari Raunsgard fornøyd. Endelig oversikt over Samfundetprogrammet kommer 20. januar.ud NOTIS Designpriser til NTNU DESIGN Den prestisjetunge utmerkelsen Unge talenter ble delt ut 5. desember av Norsk Designråd. Den retter seg mot studenter ved norske og utenlandske skoler innenfor fagfeltene som omfatter industridesign. To av de totalt seks vinnerne er Fredrik Lund og Johannes Zachrisson fra Industriell design på NTNU. Fredrik Lund har designet et sjakkbrett som ifølge juryen har avdramatisert og fått det ellers så tunge spillet til å virke mer moderne og lekent. Johannes Zachrisson vant prisen i klassen «Design for alle» med produktet «Access», en billettautomat for synshemmede og rullestolbrukere som legger vekt på brukervennligheten for alle typer brukere. 37

38 KULTUR KOMMENTAR Kulturjournalist CAMILLA KILNES Tomt - kritisk teater er her ikke mer I 1879 blir et teaterstykke mottatt med rabalder og heftig diskusjon. Den kvinnelige hovedpersonen søker selvrealisering og forlater familien. Slutten måtte i noen tilfeller forandres for at borgerklassen skulle klare å svelge dramaet. Stykket het Et dukkehjem og ble en av Norges største eksportvarer. Radikalt i sin tid obligatorisk pensum i våre dager. Samtidens teater må, som Ibsen, ikke være redd for å kommentere samfunnets utvikling med et kritisk blikk. Dessverre kan det virke som om norsk teater i liten grad ønsker å være politisk orientert. Norsk film har de senere årene vært kjennetegnet av «feelgood»-stemningen, og symptomene har blitt overført til teaterscenen. Kan teater føre til holdningsendring og handling? Kan et «farlig» teater vekke samfunnsengasjementet? Musikk, litteratur og film får neppe publikum til å starte revolusjon, og vi kan ikke stille slike krav til teateret heller. Men i sistnevntes tilfelle er det sjelden vi engang ser tempererte diskusjoner. Når var siste gang et teaterstykke satte dagsorden? Når kommer vår tids Et dukkehjem, et stykke som kan provosere og bli heftig diskutert i den hverdagslige samtale? Ibsen var en gang radikal, men han er ikke det hundre år etter sin død. Skal Norge på teaterkartet igjen, kommer man ikke langt med franske musikaler og bestselgende forfatteres lystspill. Det var mange kritiske røster etter ansettelsen av Otto Homlung som sjef ved Trøndelag Teater, også i teaterets egne rekker. Skuespilleren Anders Baasmo Christiansen karakteriserte tiltredelsen som «å sette girspaken i revers». Undset, Ronja Røverdatter og Kristin Lavransdatter i 2005, og Hedda Gabler, Les Misérables og Den siste viking i 2006 signaliserer dessverre at Homlungs motstandere skal få rett. Det er ikke akkurat sprengstoff som serveres. Homlung skal likevel ha honnør for at han søker nye veier med det utradisjonelle stykket Fantastiske Pepsi Love av Hans Magnus Ryan og Frode Sander Øien. Trøndelag Teater er Nordens eldste teaterhus i kontinuerlig drift, men man trenger ikke av den grunn være utgått på dato. Tenk om vi kunne fått knusende samfunnskritikk på hovedscenen? Tenk om... det vidunderligste! Vil gjøre teater farlig På Jack the Rippers tid ble teateret beskyldt for å bidra til vold i samfunnet. Produksjonsselskapet A Cunning Plan ønsker seg teater som igjen kan skape kraftige publikumsreaksjoner. TEATERDEBATT TEKST: KRISTINE VEDAL STØRKERSEN OG PÅL VIKESLAND FOTO: AUDUN REINAAS A Cunning Plan består av Pål Ødegård og Christer Andresen. I mars setter de opp teaterforestillingen Glasshus, et resultat av korrupsjonsskandalen i Statoil for tre år siden, som kulminerte i at konsernsjefen måtte gå av og selskapet fikk 20 millioner kroner i bot. Hvorfor skal teatersjefene ha ansvar for å ikke fornærme Statoil? spør mastergradsstudent i drama og teater, Pål Ødegård. Han og Andresen har sett seg lei på teater som fremdeles opererer innenfor de trauste og trygge rammene man bestandig har gjort. Kritikk kun i liten skala Glasshus settes opp utenom det ordinære programmet på Teaterhuset Avant Garden. De to betaler selv for leie av lokale og utstyr. Det som utøves av kritisk teater i Norge drives ofte med lave budsjett av aktører som gjør det på fritiden. Offentlig teater våger i altfor liten grad å stille kritiske spørsmål om samfunnet det opererer i, fortviler Ødegård. Sjefer sjekker ansattes e-post, prester er statsministre og ingen spør hvorfor det er slik. Han får støtte fra en av skuespillerene i Glasshus, Trond Atle Farestveit. En del kunst stiller seg kritisk til generelle samfunnsstrukturer, men få skuespill går konkret til verks. Det gjør vi nå. Ønsker direkte teater - Folk flest mener at de som fortjener å bli tråkket på tærne bør bli det. Et teater som aldri støter noen finner vi intetsigende, sier Svein Gladsø, førsteamanuensis ved seksjon for drama og teater ved NTNU. Han definerer kritisk teater som teater som ønsker å rokke ved rådende synspunkt i samfunnet. Per Ananiassen, dramaturg ved Trøndelag Teater, får forklare organisasjonens linje. Publikum er de som bedømmer hva som er kritisk teater. At noe uttales eksplisitt betyr ikke at det blir mer kunstnerisk eller politisk radikalt. Tilnærmingsmåten bør være like raffinert som temaet. Når noe sies mindre direkte, får folk tenke selv. Det handler om at tilskuerne blir engasjerte. Kritisk til det etablerte Kompanjongene i A Cunning Plan presiserer at de ikke er ute etter å ta noen, men klarer likevel ikke å dy seg fra å sparke oppover mot byens teaterstorstue: Man setter opp et Ibsen-stykke fordi det er så fantastisk aktuelt og så sier man seg fornøyd. Slikt appellerer kun til den etablerte overklassen. Dette er ingen ny diskusjon, men når det aldri skjer noe må vi stille spørsmålet på nytt, klager Ødegård. Ananiassen repliserer at Trøndelag Teater har flere kritiske oppsetninger, i det siste om terrorisme og folkeutrydning, men han tror forfatterne finner det vanskelig å skrive kritisk om et system som for det meste er rettferdig. Gladsø mener imidlertid at hovedhinderet for kritisk institusjonsteater er det markedsstyrte systemet, og ikke mangel på opprørske stemmer. Han ser at teatrene ofte setter opp dramatiseringer, skrevet av kjente personligheter som garanterer utsolgte hus. Det er eierne, altså staten, som må tenke nytt for at vi skal få mer kritisk teater, argumenterer han. Ødegård og Andresen mener uansett at de store institusjonene burde tørre å være mer kritiske til det etablerte. Det er svært uheldig for teaterkunsten dersom teateret aldri våger å gå nye veier, spesielt ettersom interessen blant et nytt og ungt publikum kan UNGE FRUSTRERTE MENN: Trond Atle Farestveit, utebli, spår Andresen. Ungdom og studenter er like forskjellige som resten av befolkningen. Noen vil ha politisk orienterte stykker, andre vil underholdes. Teater er så mye, det ene trenger ikke å utelukke det andre, sier Ananiassen. Sterk symbolsk betydning Også Svein Gladsø reflekterer rundt 38

39 KULTUR SILJE ENGENESS MENER: Kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden Kunst er lik politikk Silje Engeness har ikke sett Glasshus, og forestillingen er ikke en del av det ordinære programmet til teaterhuset, ettersom A Cunning Plan selv leier Avant Gardens scene. Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag. Engeness er ikke enig med Andresen og Ødegård i at kunsten vegrer seg for å tråkke i politisk betente landskap. I den frie scenekunsten i dag er det en klar tendens til at det tas opp viktige politiske spørsmål. Norges kanskje viktigste eksportvare i denne sammenheng er for eksempel den norsk-iranske koreografen Hooman Sharifi som er veldig eksplisitt politisk i sine forestillinger. Hans innfallsvinkel er «art equals politics». Men han er vel en uavhengig aktør som opererer på siden av det tradisjonelle teateret? Det er for så vidt riktig. Man kan nok si at det stilles flere politiske spørsmål i kunsten på den alternative scenen, men vi ser også at de store institusjonene er opptatt av problemstillingen. Selv om jeg synes Trøndelag Teaters Revisoren hadde en del kunstneriske svakheter, så er det uansett et forsøk på å belyse kritikkverdige forhold i det moderne samfunn hvor settingen er dagens Trondheim. JAN H. LANDRO MENER: JO STRØMGREN MENER: Kulturjournalist i Bergens Tidende Koreograf og regissør med eget kompani Pål Ødegård og Christer Andresen etterlyser et mer samfunnskritisk teater. teaterets rolle, og hvorvidt det fyller en samfunnsmessig rolle hvis det ikke er «farlig» for det etablerte. Hvorfor tillates ikke teater å være en sanselig kunstart som musikken og billedkunsten? Ser vi teatret som en spesielt effektiv arena for samfunnskritikk? Vi forventer at en institusjon med så sterk symbolsk betydning skal si noe om det vi mener er viktig. Spørsmålet blir paradoksalt nok: Biter teateret ofte nok den hånden som mater det? Produsent Christer Andresen ytrer sitt ønske. På 1800-tallet ble teateret beskyldt for å bidra til vold. En slik diskusjon vil vi selvsagt ikke få i dag, men jeg ser gjerne at teater igjen kan få status som farlig!ud Ikke dristige nok Jeg har lenge etterlyst et mer samfunnsengasjert teater, og mener fortsatt at landets teatersjefer burde være langt dristigere i sine valg av oppsetninger. En gang iblant dukker det opp et og annet stykke med en kritisk brodd, men det er et gjennomgående problem at teateret satser på det trygge og ufarlige. Men det er selvsagt noe som ligger bak. De store, tunge institusjonene får hvert år sine tildelingsbrev fra staten. I disse ligger det ikke bare økonomisk støtte, men det skisseres også opp kunstneriske mål og forventninger teaterinstitusjonene bør strekke seg mot. Jeg tror ikke at en slik statlig målstyring er til fordel for utøvelse av fri og radikal kunst. Vi trenger kritikerne Jeg savner helt klart flere radikale røster på den norske teaterscenen. Det er for få som våger å kritisere de sidene ved det norske samfunnet som ikke er bra. Strømgren forteller at han er ferdig med å irritere seg over de store institusjonene i bransjen. Jeg har knekt koden og skjønner at sjefene for institusjonsteaterene har sitt å stri med, men for å si det sånn: Jeg er ekstremt glad for at jeg er fri og uavhengig og kan gjøre akkurat det jeg vil. 39

40 40 KULTUR

41 KULTUR Oppsving for trøndersk film Internasjonal filmfestival og Midtnorsk filmsenter er allerede på plass. Nå kommer også filmskaperne til Trondheim. FILM TEKST: CAMILLA KILNES FOTO: AUDUN REINAAS 20. februar starter innspillingen av eksamensfilmen B okaj i Trondheim. I løpet av ti dager skal blant annet Nidarosdomen, Elgeseter bro og Lilleby smelteverk festes på film av seks filmskolestudenter fra Høgskolen i Lillehammer. Fire av seks i eksamensgruppen er trøndere, og under manusskrivingen ble ideen om å legge produksjonen til Trondheim unnfanget, forteller trondhjemmer og regissør Gaute Hesthagen. Flere aktører på høyt nivå Det var imidlertid ikke bare hjemlengsel som avgjorde innspillingsstedet for den 30 minutter lange novellefilmen. I Trondheim har vi et godt nettverk. Samtidig ønsker vi å legge igjen kompetanse hos de lokale kreftene vi bruker. Vi viser for både bransjen, politikerne og næringslivet at det er mulig å lage film i Trondheim, forteller fotograf Trond Tønder. Han har bodd åtte år i byen, og har vært med i både Student-TV og produksjonsselskapet Prosjektor. Vi visste om mange fine, sceniske plasser som passet godt til filmen vår. Nidarosdomen har en spesiell, sakral stemning. Dessuten ønsket vi et urbant, industrielt miljø som man ikke finner ved Lillehammer. Gaute Hesthagen tror Trondheim står på kanten til et gjennombrudd i filmsammenheng. Det er flere aktører som er på et høyere nivå enn for 5-6 år siden. Det er medielinjer på videregående skoler, master i medieproduksjon, filmfestival og filmsenter. Etter hvert begynner det å bli en grobunn for å kunne overleve rent økonomisk, understreker han. Og filmprosjektet har blitt tatt imot med åpne armer. Work-in-progressforedrag på filmfestivalen Kosmorama, visning på Trondheim kino og grønt lys for å bruke en del kommunale innspillingssteder er i boks. Vi har blitt møtt med stor FYLLER FILMTOMROM: Slik trøndersk filmproduksjon fortont seg tidligere. Nå tar blant andre Trond Tønder og Gaute Hesthagen affære. entusiasme fra både kommune og næringsliv. Ved NTNU får vi hjelp fra både filmvitenskap- og medie-produksjonsstudenter. Foran kamera vil alle skuespillerne bortsett fra hovedrolleinnehaveren være fra Trondheim, sier produsent Therese Bøhn. Over 40 personer vil være involvert i denne produksjonen. Ryktet sier at vi er den største produksjonen siden Sofies verden som blir lagt til Trondheim. Det er ganske morsomt, avslutter hun. Økt volum og kvalitet Kosmorama, den internasjonale filmfestivalen i Trondheim, skal til tross for røde tall i sitt første år, fortsette med samme strategi. Viseadministrerende direktør Nina Steen sier målsetningen for festivalen er å få enda flere til å sette av hele uka til filmfest, samtidig som den vil være til inspirasjon for filmskapere i byen. Sammen med filmsenteret kan vi bidra til å øke både interessen og produksjonen av film i regionen, og vi vil fortsette med de talentkonkurransene vi hadde i fjor, sier Steen avslutningsvis. I Midtnorsk Filmsenters første år med ordinær drift, har man allerede 1,5 millioner kroner som skal deles ut i løpet av året. Vi håper å kunne øke både volum og kvalitet på filmproduksjonene, sier daglig leder Solvor Amdal forventningsfullt. Senteret skal også kunne være behjelpelig med nettverksbygging og kompetanseoverføring. Foreløpig er det bare kortfilm og dokumentar som kan få støtte, men Amdal håper på å få en post for spillefilm på sikt. Per dags dato er det ingen produksjonsselskap som er klare for å lage spillefilm, men filmsenteret kan bidra til å få hevet kompetansen slik at det kan bli en realitet. Vil lage film i Trøndelag Filmstudent Erling Normann var en av de heldige som fikk støtte til to av sine prosjekter da filmsenteret hadde sin første tildeling høsten Både kortfilmen Grenselos og dokumentaren WhenNature Calls fikk summene det ble søkt om. Jeg ønsker å livnære meg av film i Trondheim. Den går i riktig retning, og med Kosmorama har byen mulighet til å få vist regionale produksjoner. Når kommer den første, trønderske spillefilmen? Den kan sikkert komme ganske raskt. Men jeg er skeptisk til sånne billige produksjoner som Sinus. Det er russisk rullett om det blir bra eller ikke. Det skal mye til for å lage en god spillefilm på lavt budsjett. Dessuten er det prosjektene som mangler i Midt- Norge, fastslår Normann.UD 41

42 KULTUR MIN ANBEFALING PER SUNDNES POPGUTT OG PROGRAMLEDER MUSIKK Det er helt klart Antony and the Johnsons' I Am a Bird Now. Dette må være fjorårets beste plate, jeg liker den utrolig godt. BOK Hvis jeg skal nevne en norsk boktittel, vil jeg trekke fram Få meg på, for faen av Olaug Nilssen. Ingen har noensinne skrevet så godt om kåte 14-åringer som henne. Ellers har jeg nettopp lest ferdig Kafka on the Shore av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Den vil jeg også anbefale på det sterkeste. FILM Me And You And Everyone I Know, regissert av Miranda July, er skikkelig kul. Det er en glad og trist film om rare mennesker. July er den nye it-jenta i filmverdenen, og hun er utrolig dyktig. Vi kommer nok til å høre mer fra henne i tiden framover. TV-SERIE Jeg er hekta på The Catherine Tate Show som jeg så i Storbritannia. Dette er ekte britisk kvinnehumor på sitt beste. Serien vises foreløpig ikke i Norge, men jeg håper den blir kjøpt opp snart. Jeg elsker britisk humor. TEATER Jeg gleder meg stort til å få se Anne B. Ragdes bøker satt opp på Trøndelag Teater. Det skjer forhåpentligvis snart. Hvis oppsettingen blir like bra som bøkene, blir det hele meget, meget bra. TEGNESERIE Jeg liker veldig godt de norske tegneseriene Pondus og Nemi, i tillegg til Karine Haalands serier. På akkurat dette området må Norge ligge i verdenstoppen. KOMIKER Her vil jeg også trekke fram en norsk person. Linn Skåber er stor når hun er stor. Blant annet spilte hun fantastisk under innsamlingsaksjonen i år, da lo jeg meg skakk av henne. Av Nina Sjøholt [Schlæz]: Jente, tøs En ny festival med fokus på jenter og musikk ser dagens lys i Trondheim. FESTIVAL TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLØS 27. til 29. januar er helgen der jentene tar over byens rockescener. Schlæzfestivalen inviterer til konserter med 25 band fordelt på 5 scener. I tillegg blir det arrangert gratis workshops og seminarer på Kultursenteret Isak. Et viktig budskap Kristin Jensen fra Hopalong Knut, opphavskvinnen til det svært lokale frostauttrykket «schlæz», jobber til vanlig i AKKS, og er med på å arrangere festivalen. Hun forstår de som mener at det arrangeres nok festivaler her i landet, men forsvarer likevel Schlæz. Dette er ikke en festival for festivalens skyld, den handler om et budskap. Det arrangeres for få slike festivaler, mener Jensen. Ferskingen på festivalfronten prøver å sette fokus på jenter i musikkbransjen, både de som står på scenen og de bak. Målet er å hjelpe jenter til å aktivt ta ansvar for egen karriere og større deltagelse i musikkbransjen. Åpning av Buranhus Buranhus musikksenter står nå klart til hjelp for byens musikalske talenter. KOMPETANSESENTER TEKST: CAMILLA KILNES 11. januar inviterer Buranhus musikksenter til offisiell åpning i de nyoppussede lokalene. Organisasjonene AKKS, Lilleby og Rockforum har samlet krefter og kompetanse under samme tak, og de tre aktørene vil presentere sine mål og utfordringer i løpet av seansen. Dette er en markering på en ny epoke innen kultur og næring sett med regionale briller. Vi kan blant annet tilby kurs innen selvangivelse, booking og instrumenter, rådgivning, innspillingsstudio og øvingsrom, forteller Leiv Aspén ved Buranhus. Denne samlede kompetansen er unik i norsk sammenheng. Er det noe du vil lære eller ønsker å gjennomføre innen musikk, kan vi garantere at du vil få hjelp hos oss, TRAVEL: Kristin Jensen har mange jern i ilden. I tillegg til å arrangere festival, pusser hun opp på Buranhus. Minimum én jente Kriteriet for å få spillejobb på festivalen er å ha minst én jente i bandet. Kristin selv kommer ikke til å spille under årets arrangement. Nei, jeg har vært med og gjort i stand festivaler jeg selv har spilt på tidligere, og erfaringen tilsier at det blir bare rot. Det er faktisk ganske mye arbeid å arrangere noe slikt, forteller Hopalong Knut-vokalisten. Blant bandene som skal opptre finner vi navn som Bronco Busters, Schtimm og Cocktail Slippers. fortsetter han. Aspén står også bak den nye logoen til senteret, som viser et egg i ferd med å klekkes. Dette motivet kan sies å symbolisere husets visjoner. Buranhus kan kanskje være et sted hvor de mange lovende og kreative Vi måtte tenke litt alternativt når vi skulle plukke ut band til festivalen. Vi skulle gjerne ha hatt et stort trekkplaster å vise til, men det hadde vi ikke økonomi til, forklarer Jensen. Likevel er hun godt fornøyd med konsertprogrammet. Disse artistene viser at det går an for jenter også. De lager like god musikk som mer profilerte artister selv om de ikke har hatt den samme kommersielle suksessen. Mer informasjon om festivalen finner du på musikkprosjektene i regionen kan bli hjulpet ut av skallet sitt, sier Aspén. På åpningen vil det være musikalske innslag ved Johndoe, Anne Lene Hägglund og Tfuzz fra hip hop-kollegiet Gode ord dør sist. Buranhus åpner dørene klokka 1400.UD 42

43 KULTUR KULTURDUELLEN TEKST: STIAN SVEHAGEN OG PÅL VIKESLAND Blir dagen den samme uten? Mats Nilsson, daglig leder GGF Christer Falcks manipulasjon av VG-lista kan bety begynnelsen på slutten for Norges offisielle hitliste. Egon Holstad, musikksjef i Nordlys Ja. Vi vil absolutt fortsette med VG-lista sånn som den er i dag, men vi jobber også med en liste hvor tall fra nedlasting også er med. Dette er tall som er vanskeligere å få tak i, men noe vi jobber med. Trenger vi VG-lista? Nei. Vi trenger ikke en liste laget av representanter for de fire største selskapene som i tillegg skal kontrolleres av de samme personene. Når man i tillegg vet at systematisk prisdumping, juksing og triksing er en del av hverdagen til hvordan denne lista kreeres, er det bare å legge den ned i sin nåværende form. Når kjedene Musikkverket, Free Record Shop og Platekompaniet som utgjør brorparten av hele platebransjen allerede har røska ned VG-lista fra veggene i platebutikkene sine og erstattet den med egne lister, burde det tale for seg selv. VG-lista per januar 2006 har mindre troverdighet enn alibiføringen til David Toska, og en salgsliste uten troverdighet har vi overhodet ikke bruk for. Vi kommer oss til å forholde oss til Konkurransetilsynets gransking, men om det kommer til å skje noen direkte endringer ut av dette, tviler jeg på. Det må i så fall være at det vil komme et kontrollorgan, noe vi i GGF ser positivt på. Vil Konkurransetilsynets gransking av VG-lista bety endringer for lista slik den ser ut i dag? Den bør iallfall det! En helt annen sak er om det faktisk kommer til å skje, for det har ikke akkurat vært påtrengende massive tendenser til selvkritikk, og for den saks skyld selvinnsikt, i egen idioti fra de høye herrer i GGF. Vi må bli enda flinkere til å kontrollere at tallene er riktige. Tallene som ligger til grunnlag for VG-lista får vi fra utsalgsstedene. Salg av vare via strekkode blir registrert elektronisk, og disse tallene blir sendt til oss i GGF mandag morgen da har vi seks timer til å behandle disse tallene og utarbeide ukens VG-liste. To ting som må til for at tallene skal være riktig er A: At plateselskapene rapporterer når de har spesielle kampanjetilbud og B: At vi i GGF lukter lunta om vi finner noe som kan virke mistenksomt. Det vil alltid være mulig å jukse, men hvordan gjøre dette vanskeligere? Man kan begynne med å la et uavhengig organ kontrollere at reglene blir fulgt; slik tilfellet er med for eksempel Billboard. I dag er det GGF som selv kontrollerer at de selv ikke jukser. Sikkert en superb ordning for GGF; akkurat som Thomas Quick helt sikkert gjerne kunne tenkt seg å føre sin egen rettsak mot seg selv. Det er et lite marked med få aktører, og det er ikke våre tall. Tallene blir sendt oss fra utsalgsstedene. Per dags dato finnes det ingen avtale om hvordan disse tallene kan offentliggjøres. Om disse tallene skal kunne offentliggjøres, så må en slik avtale finnes. Ville systemet vært sikrere/ mindre utsatt for kritikk dersom salgstallene til artistene på listen ville vært oppgitt i listen som står på trykk? Helt sikkert, men jeg vet ikke helt om dette er veien å gå, da det ville blitt så sykt krevende å holde kontroll over hele fjøla. Ideen om å kombinere innrapporterte salgstall med radiospilling, slik allerede nevnte Billboard er, er nok et mer realiserbart prosjekt. IFPI er en paraplyorganisasjon som vi og andre organsisasjoner ligger under. Vi vil også invitere FONO, som er organisasjonen for de uavhengige plateselskapene, og GRAMart til å kunne være med å kvalitetssikre VG-lista i tiden som kommer. Er GGFs tilknytning til IFPI en belastning for VG-listas troverdighet? Er Paven en illsint og paranoid surpomp? Er Sæmund Fiskvik katolikk? 43

44 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg

Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtebok for Høgskulestyret - offentleg Møtestad: Dato: Tidspunkt: Gloppen Hotell, Sandane 05.02.2015 09:00 14:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi- Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Studenttinget 2014/2015

Studenttinget 2014/2015 Studenttinget 2014/2015 Sakspapir 4. møte, 28.01.15. Sak 00-14/15: Konstituering... 2 Sak 01-14/15: Godkjenning av innkalling og referat... 3 Sak 02-14/15: Godkjenning av sakliste og dagsorden... 4 Sak

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Læringsmiljøutvalget (LMU) - årsrapport 2007 Tidl. O-sak 9/08 (utsatt i Styret 22.05.2008

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Den nasjonale språkpolitikken i lovs form 2009 1-7 i universitets- og høgskulelova: Universiteter og høyskoler

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer