Nedre Eiker kommune. Grunnlagsdokument II. for perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedre Eiker kommune. Grunnlagsdokument II. for perioden 2013-2016"

Transkript

1 Grunnlagsdokument II for perioden Mjøndalen 26. oktober 2012

2 Grunnlagsdokument II for perioden Innhold 1 INNLEDNING 3 2 GRUNNLEGGENDE RAMMEBETINGELSER 5 GRUNNLAGSDOKUMENT II 5 STATSBUDSJETTET 5 LØNNSVEKST 6 MOMSKOMPENSASJON 6 RENTER OG AVDRAG 7 UTVIKLING I LANGSIKTIG GJELD FOR FYLKESMANNENS ANBEFALINGER VEDRØRENDE KOMMUNENES GJELD: 7 NETTO DRIFTSRESULTAT 8 ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSBUDSJETT TABELL 1 HOVEDOVERSIKT DRIFT FOR RAMMEOMRÅDENE 11 SENTRALADMINISTRASJON 11 OPPVEKST 14 KULTUR OG FRITID 18 HELSE OG OMSORG 19 SOSIALE TJENESTER OG TILTAK 24 TEKNISKE TJENESTER 27 VANN OG AVLØP 31 KIRKEN 32 5 INVESTERINGER 34 TABELL 2 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER VEDLEGG 38 UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA 38 INFORMASJON OM REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2013 FRA FYLKESMANNEN I BUSKERUD 40 2

3 1 Innledning Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan for perioden Budsjettforslaget er saldert og tar utgangspunkt i vedtatte budsjettrammer for 2012 med nødvendige justeringer. Dokumentet viser også forslag til investeringer i planperioden Rådmannens forslag til drift og investeringsbudsjett viser at fortsatt står overfor store økonomiske utfordringer. Det er særlig tre hovedområder som peker seg ut: A) Det er fortsatt et gap mellom utgifts- og inntektsnivået på driftsiden. B) Muligheten for å kunne gi kvalitativt gode tjenester innen hvert tjenesteområde er utfordrende. C) har ingen økonomisk egenkapital til investeringer. Samtidig er det slik at det nasjonale rentenivået over lengre tid har vært lavt, noe som har bidratt positivt til driftsbudsjettet. Erfaring har imidlertid vist at rentenivået kan svinge rimelig raskt slik at det vil være nødvendig på sikt å forsøke å bygge økonomiske buffere for å kunne møte en eventuell renteheving og svingninger. I forslag til årsbudsjett 2013 har ikke rådmannen funnet rom for en slik avsetning. Framlegget til statsbudsjettet for 2013 gir en økning i frie inntekter på ca 73,6 millioner kroner. Av dette utgjør beregnet lønnsvekst ca 35 millioner kroner. De resterende midlene, ca 38,5 millioner kroner skal dekke andre løpende utgifter. Rådmannen har i den sammenheng lagt opp til en profil i driftsbudsjettet som innebærer en utgiftsinndekning på barnehageområdet og en styrking av barnevernstjenesten. Når det gjelder barnehageområdet er det spesielt knyttet utfordringer til overføringen til private barnehager samt utgiftsdekning overfor andre kommuner. Barnevernstjenesten er styrket både med hensyn til stillinger og utgiftsdekning knyttet til plasseringer av barn. I tillegg er det viktig å nevne at inntreden i D-IKT innebærer en styrking av IKT området, særlig vil dette gjelde i 2013 både mht investeringer og driftsmidler. På tross av en kronemessig styrking av budsjettet har rådmannen likevel funnet det nødvendig å foreslå noen kostnadsreduksjoner og disse er nærmere omtalt under avsnittene for de enkelte rammeområdene. De innsparinger som er foreslått er å forstå som omdisponeringer av midler for å kunne møte andre mer presserende utfordringer. I tillegg til de styrkinger som er foreslått merker rådmannen seg at i forslaget til stasbudsjett er det avsatt øremerkede midler både til barnevern og ungdomstrinnet i grunnskolen. Forslaget til investeringsbudsjett følger opp tidligere vedtatte prosjekter fordelt i økonomplan perioden. Rådmannen er imidlertid svært bekymret for den økende gjeldsgraden og vil særlige peke på nødvendigheten av å skaffe egenkapital til finansiering. Det er ikke bærekraft i å skulle betjene løpende avdrag og renter over driftsbudsjettet alene. Rådmannen opplever det slik at det er bred konsensus administrativt og politisk om viktigheten av stram økonomisk styring. Dette gir et godt arbeidsgrunnlag. Det er imidlertid når man kommer til både den politiske og administrative hverdag at begrepet økonomisk styring settes på prøve. Etterspørselen etter kommunale tjenester 3

4 øker, krav og forventninger øker, rettighetslovgivningen blir sterkere samt at sosiale utfordringer fortsetter. Dette gir store utfordringer. Det legges opp til at de tjenestene som ytes skal skje innenfor gjeldende lovverk og med den nødvendige kvalitet. Dette stiller betydelige krav til hver enkelt medarbeider og hvor det hviler et særlig ansvar på lederne i organisasjonen. har svært gode erfaringer med at oppgaveløsningen gjøres best der hvor det er felles forståelse mellom administrasjon, politisk nivå samt fagforeningen. Dette arbeidet må videreføres og utvikles. Årsbudsjettet for 2013 gir en brutto driftsutgiftsramme på ca 1,25 milliarder kroner. Det betyr at skal levere mange tjenester innenfor sine kjerneområder i For 2013 er rammen til investeringer stipulert med 150,5 millioner kroner, hvorav ca 47,7 millioner til vann og avløp. Dette er en betydelig økning i investeringsrammen sammenliknet med Mjøndalen 26. oktober 2012 Bengt Nystrøm Rådmann 4

5 2 Grunnleggende rammebetingelser Grunnlagsdokument II Kommunestyret vedtok budsjett 2012 og økonomiplan i møte 14. desember Grunnlagsdokument II bygger på vedtatt økonomiplan. Rådmannen legger fram en økonomisk hovedoversikt som tar utgangspunkt i rammer for 2012 vedtatt i kommunestyremøte 14. desember Disse rammene er videre justert for forventet lønnsglidning 2012 og lønnsvekst 2013, for endring i skatt og rammetilskudd ihht. KS prognosemodell/grønt hefte, for endring i moms og rentekompensasjon, for utbytte og rente- og avdragsutgifter på kommunens lån. Tall for årene er lagt inn i hovedoversikten (side 9) for driftsbudsjettet. Endringene som fremkommer fra år til år er økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt gjeld samt overføring av momskompensasjon fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Disse økte utgiftene kan ikke forventes å bli kompensert gjennom økte frie inntekter. I statens opplegg for kommuneøkonomien (frie inntekter) tas det ikke hensyn til økte rente- og avdragsutgifter. Statsbudsjettet Statsbudsjettet for 2013 ble lagt frem mandag 8. oktober. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,8 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i RNB Dette er i tråd med vanlig praksis. Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 5,1 % (fra RNB 2012). Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,3 %. Fra anslag på regnskap 2012 er veksten i kommunenes frie inntekter 2013 på 4,1 %, kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 %. Nedre Eiker anslås å få en nominell vekst på 4,4 %. For øvrig vises det til Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 fra Fylkesmannen i Buskerud side 40. Øremerkede tilskudd I 2013 innlemmes hoveddelen av det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene. 333 mill. kroner legges inn i rammetilskuddet, og fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Det er avsatt 500 millioner kroner til styrking av det kommunale barnevernet og disse midlene vil Nedre Eiker søke på. Videre er det avsatt 157 millioner til styrking av lærertettheten på ungdomstrinnet. Nedre Eiker vil søke på åtte årsverk. Finansieringen av Samhandlingsreformen er under evaluering og vil bli justert. Kostnadsnøkler Kostnadsnøklene er basis for tildeling av utgiftsutjevningen (del av rammetilskuddet) mellom kommunene. Endringen fra 2010 til 2011 slo positivt ut for Nedre Eiker som har en relativt ung befolkning. Det er mindre justeringer av kostnadsnøklene for Skatteøren Den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 11,6 % i

6 Skatt og rammetilskudd Positivt for Nedre Eiker er at kompensasjonsgraden for kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet er trappet opp til 60 %. For inntekter under 90 % av landsgjennomsnittet er kompensasjonsgraden 35 % slik den har vært de senere årene. Nedre Eiker har per september 2012 en skatteinngang på 83,7 % av landsgjennomsnittet. Frie inntekter per innbygger Skatteinntekter i % av landssnittet Kilde: KOSTRA Kilde: Finansdepartementet Nedre Eiker Nedre Eiker 83,4 Lier Lier 110,2 Drammen Drammen 99,0 Øvre Eiker Øvre Eiker 87,0 Kongsberg Kongsberg 112,7 Asker Asker 152,2 Tabellen over viser sum skatt og rammetilskudd (frie inntekter) for utvalgte omkringliggende kommuner. I 2007 hadde Nedre Eiker 91,8 % av Liers inntekter, mens i 2011 hadde Nedre Eiker 96,6 % av Liers frie inntekter. Per innbygger fikk altså Nedre Eiker kroner eller ca 30 millioner samlet lavere frie inntekter enn Lier. Dette er dels resultatet av omlegging av kostnadsnøklene for utgiftsbehov og dels omlegging til lavere skatteandel. For 2013 er det budsjettert med 489,2 millioner kroner i skatteinntekter og 550,9 millioner kroner i rammetilskudd, til sammen 1.040,1 millioner kroner i frie inntekter. Skjønnsmidler Fylkesmannen i Buskerud fordelte i første tildeling av skjønnsmidler for 2013 ca 45,1 millioner kroner til kommunene i Buskerud. Nedre Eiker ble tildelt 4,23 millioner kroner. Det er igjen 17,7 millioner kroner til fordeling på høsten Deflator Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2013 er anslått til 3,3 %. Påregnet lønnsvekst inngår i denne med 4 %. Lønnsvekst I forslaget til budsjett 2013 er det en økning i lønnskostnader på 6,5 % i forhold til budsjett Grunnlaget for denne beregningen er lønnsøkning 4,25 % fra 1. mai 2013 og 3,25 % fra 1. mai De budsjetterte satsene for pensjon er uendret i forhold til 2013 budsjett. Momskompensasjon For budsjettåret 2013 skal minimum 80 % overføres og fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. Denne endringen betyr nedtapping av inntekt i driftsbudsjettet hvert år som tabellen under viser. Tall i 1000 kroner % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Momskomp. invest inntektsført driftregnskap inntektsført investeringsregnskap Momskompensasjon investering for årene er regnskapstall og er budsjettall. 6

7 Tabellen over viser at driftsregnskapet i 2005 ble tilført 17,6 millioner kroner i inntekter fra momskompensasjon på investeringer. I 2013 er det forventet at denne inntekten kun vil utgjøre 2 millioner kroner. Det vil si en mindreinntekt i driftsregnskapet på ca 15 millioner kroner som må dekkes inn enten med mindreutgifter eller andre merinntekter. Budsjettet for momskompensasjon for årene tar høyde for investeringsbeløpet foreslått i Tabell 2 Investeringer side 36. Renter og avdrag Norges Banks styringsrente er i dag 1,5 % og har vært det siden 14. mars i Dette er 0,75 % lavere enn på samme tid i Styringsrenten ble satt ned 0,5 % i desember 2011 og 0,25 % i mars Basert på Norges Banks pengepolitiske rapport 2/12 og SSBs økonomiske analyser 3/12 anslås lånerenten til å bli 2,63 % - 2,5 % i Ca 60 % av kommunens låneportefølje er lån til fast rente, mens resten av låneporteføljen er på ren flytende rente eller rente knyttet mot NIBOR. Betingelsene på kommunens lån med flytende rente er nå 2,5 2,74 %. For 2013 er det budsjettert med 2,5-2,74 % rente for lånene med flytende rente og 2,74 % for nye lån. Avdragsutgiftene stiger med ca 2,4 millioner kroner som følge av låneopptak i løpet av 2012, mens renteutgiften reduseres med 3,7 millioner som følge av generelt lavere rentenivå. Utvikling i langsiktig gjeld for kroner Formidlingslån Investeringslån Nye invest. lån i året Avdrag Investeringslån Sum lån Tallene for årene er regnskapstall. Se forøvrig KOSTRA-tall (side 38) for Nedre Eiker og omkringliggende kommuner. Kommuneloven 50.7a regulerer minste tillatte avdrag, og budsjettet er basert på minimums avdrag. Tallene for Nye invest. lån i året er basert på investeringsbudsjett Tabell 2 side 36. Fylkesmannens anbefalinger vedrørende kommunenes gjeld: Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. 7

8 Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Netto driftsresultat Budsjettet i tabell 1 er saldert med netto driftsresultat på kroner. På grunn av særegne regnskapsprinsipper anslår TBU 1 at kommunene over tid bør ha et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter. For Nedre Eiker vil det si at budsjettert netto driftsresultat bør ligge på ca millioner kroner. Dette beløpet skulle vært satt av til disposisjonsfond. Fondet ville ha vært en buffer for å holde et stabilt tjenestenivå når utgifter og inntekter svinger av utenforliggende årsaker, og som deflator ikke dekker opp for, f. eks pensjonskostnader og lånerenter. Om kommunen budsjetterer med inndekning av akkumulert underskudd på samme måte, og siden fortsetter å sette av samme andel i budsjettet også etter at underskuddet er dekket inn, vil det opparbeides et bufferfond som kan brukes i dårlige år i stedet for å kutte i tjenestetilbudet eller pådra seg nye underskudd. Alle frie driftsfond ble nullstilt ved årsavslutning Ved regnskapsavslutning 2011 var det satt av kroner til disposisjonsfond (tap på fordringer). Økonomiplanperioden De største utfordringene for Nedre Eiker blir å betjene den stadig økende gjelden opprettholde et forsvarlig og kvalitativt tjenestetilbud innenfor de økonomiske rammene finansiere bortfall av driftsinntekten på momskompensasjon fra investeringer finansiere pensjonskostnadene inkl. utgiftsføringen av premieavvik Renter og avdrag blir en stadig større byrde, inndekning av dette må tas fra rammeområdene. I statens opplegg for kommuneøkonomien (frie inntekter) tas det ikke særskilt hensyn til økte pensjon, rente- og avdragskostnader. 1 TBU Teknisk beregningsutvalg 8

9 3 Driftsbudsjett 2013 Tabell 1 Hovedoversikt drift for Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 SENTRALADM ØP 2014 ØP 2015 ØP OPPVEKST KULTUR HELSE OG OMSORG Samhandlingsreformen SOSIALE TJENESTER OG TILTAK TEKNISKE TJENESTER VANN OG AVLØP KIRKE KOMMUNESKOGEN HERMANSENTERET F-SKAPETS DISP.KTO Sum rammeområder Sum rammeområder Sum rammeområder Korr. fond rammeområder SKATT RAMMETILSKUDD SAMHANDLINGSREFORM Sum frie inntekter MVA KOMP DRIFT MVA KOMP INVEST RENTEKOMP. SKOLE OG HELSEBYGG UTBYTTE GJELDSBREVKRAFT KIRKEN MVA KALKULATORISKE AVSKRIV KALKULATORISKE RENTER SKATT GJELDSBREVKRAFT AVSKRIVNINGER Sum a. sentr. utg./inntekt Brutto driftsresultat Finansinntekter UTBYTTE EB NETT AS RENTEINNTEKTER

10 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 RENTER ANSV. LÅN EB NETT AS MOTTATTE AVDRAG ØP 2014 ØP 2015 ØP Sum finansinntekter RENTEUTGIFTER LÅN TATT OPP RENTEUTG. NYE LÅN I ØP PER AVDRAG LÅN TATT OPP AVDRAG NYE LÅN I ØP PER UTLÅN Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner MOTPOST AVSKRIVNINGER Netto driftsresultat BRUK AV TIDL. ÅRS OVERSK. AVSETN BRUK AV DISPOSISJONSFOND -157 BRUK AV BUNDNE FOND Sum bruk av avsetninger OVERF. TIL INVEST. REGNSKAPET INNDEKNING UNDERSKUDD AVSETN. TIL DISP. FOND AVSETN. TIL BUNDNE FOND Sum avsetninger Regnskapsmessig mer(+)/mindre(-) forbruk Alle tall uten fortegn (+) er utgifter og alle tall med minus (-) i fortegn er inntekter. 10

11 4 Rammeområdene Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen har et netto budsjett på 44,7 millioner kroner i En videreføring av driften i 2012 med justeringer vil gi en netto økning på 9,3 millioner kroner, slik at netto utgiftsramme blir på 54,0 millioner kroner. Netto økning utover lønnsvekst er på 7,8 millioner kroner hvorav økning IKT utgjør 8,1 millioner kroner. Hovedutfordringer IKT Kommunestyret vedtok 29. august i år inntreden i Drammensregionens Interkommunale IKT samarbeid (D-IKT) fra 1. januar Det er i 2013 budsjettert med 12,4 millioner kroner i driftsbudsjettet og 4,6 millioner i investeringsbudsjettet. Dette er de samme tallene som i K-sak 74/12. ekommune kommunikasjon med innbyggerne Kommunens hjemmesider har i de senere årene vært rangert blant de beste i fylket. Imidlertid er det mange fasiliteter som er tilgjengelige i markedet som Nedre Eiker foreløpig ikke kan tilby som for eksempel muligheten for innbyggerne til å se sine fakturaer. ekommune vil bli en del av arbeidet D-IKT skal utføre. Kvalitet Det foretas jevnlige målinger av kvalitet innenfor alle tjenesteområder. Dette skjer ved innhenting av eksterne data (KOSTRA og GSI), bruker-, medarbeider- og innbyggerundersøkelser samt egen innrapportering via QM +. Det er imidlertid fortsatt behov for videre opplæring på området. Lærlinger har en uttalt målsetting om å øke antall lærlinger. Å tilby læreplass er samfunnsbyggende, omdømmebyggende og gir et godt grunnlag for rekruttering. Det er viktig at det utvikles et godt samarbeid med videregående skole for å sørge for at lærlingene er kvalifiserte og at de har et genuint ønske om å fullføre læretida. Ihht. kommunestyrevedtak skal kommunen i løpet av 2014 ha 23 lærlinger Det er per i dag syv lærlinger. Hver lærlingeplass koster ca kroner i året og er kostnader som bæres av etatene. Det er ikke avsatt budsjettmidler til tiltaket. Innkjøp En viktig grunnpilar i innkjøpsarbeidet er rammeavtaler. Strategien er å etablere rammeavtaler i samarbeid med BTV innkjøp der hvor det er hensiktsmessig. Lojalitet til rammeavtalene er et suksesskriterium for gode innkjøp. ehandel er en måte å sikre at kjøpene gjøres fra rett leverandør. ehandel sikrer også at kjøpene blir godkjent i forkant av budsjettansvarlig. Den tekniske løsingen som er satt i prøvedrift gir ikke mulighet for automatisk godkjenning av faktura. En fullintegrert løsning fra behov til betaling krever investeringer i egen programvare, en investering på ca 0,6 millioner kroner. Dette er ikke lagt inn i investeringsbudsjettet. Overformynderi Overformynderiet overføres til Fylkesmannen 1. juli I budsjettet er det lagt inn helårsdrift fordi det vil påløpe ekstraordinære kostnader i forbindelse med overføring til Fylkesmannen. Det vil heller ikke være mulig å avvikle all bemanning lokalt før ut på høsten

12 Arkivtjeneste og depot ny tjenesteleverandør Kommunestyret besluttet å melde kommunen ut av Interkommunalt Arkiv (IKA) Kongsberg med virkning fra Det er nå inngått ny avtale med ForvaltningsTjenesten på Notodden. Kostnaden vil ligge innenfor rammen av kostnadene som betales til IKA Kongsberg nå, forutsatt at vi ikke må benytte oss av tjenestetilbud tilleggstjenester som tidligere lå innenfor IKAs tjenesteområde. Innbyggerkontakten - oppgradering av lokaler Lokalene til innbyggerkontakten er gamle og lite funksjonelle i forhold til moderne krav. Det er derfor sendt ut tilbudsforespørsel hvor vi ber om bistand til ny planløsning, innredning, belysning, oppvarmingsløsninger og fargevalg. Målet er å få til en oppgradering innenfor en kostnadsramme på kroner i Sammen om en bedre kommune ble tatt opp i programmet Saman om ein betre kommune med virkning fra For å gjennomføre et sykefraværsprosjekt fikk kommunen tilsagn om et tilskudd på kroner for inneværende år. I utgangspunktet kan det gis tilskudd til og med Prosjektet ble avsluttet inneværende år som planlagt. Prosjektets omfang og iverksatte tiltak viser at det er behov for å utvide rammen av prosjektet til neste år. Det søkes derfor om forlenget medlemskap i utviklingsprosjektet Saman om ein betre kommune. Økonomisk endring fra 2012 til 2013 Nødvendig behov for endring i budsjett 2013 i forhold til vedtatt budsjett 2012 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Tiltak som er innarbeidet Lønnsvekst Varaordfører (fra 70 % - til 40 %) -360 Stortingsvalg Innkjøper (inkl. driftsmidler) 760 IKT Lønningskontor (NEKs andel) -230 Kompetansemidler - redusert -200 Seniormidler (fjernet) -700 Erkjentlighetsgavefest -100 Økning budsjett Netto utgiftsramme 2013 er på 54,0 millioner kroner som er en økning på 9,3 millioner i forhold til vedtatt budsjett Kommentarer Innkjøp For tiden er innkjøpsfunksjonen desentralisert og en sentral støttefunksjon har vært ivaretatt av medlemmene av innkjøpsforum. Dette er ikke tilstrekkelig for å ivareta et så komplekst fagområde som innkjøp og derfor videreføres en hel stilling som innkjøper for IKT I tillegg til innbetalingen til D-IKT på 12,4 millioner kroner, er det i driftsbudsjettet budsjettert med andre utgifter som fortsatt må bæres av Nedre Eiker. Dette dreier seg 12

13 bl.a. om telefonutgifter og programvare som ikke er felles med D-IKT. Samlet er IKT budsjettet økt med 8,1 millioner kroner fra 2012 til Felles lønningskontor Siden oppstart av felles lønningskontor for kommunene Lier, Nedre og Øvre Eiker i 2009 har det vært mulig å redusere bemanningen. Reduksjonen på kroner, utgjør Nedre Eikers andel. Kompetansemidler - utviklingstiltak i virksomhetene I forbindelse med formannskapets behandling av sak om flyte oppå problematikk ble det i protokollen avtalt at det skulle settes av 1,2 millioner kroner til utviklingstiltak i virksomhetene fra og med budsjettåret Intensjonen er å få til en varig ordning, men beløpets størrelse må vurderes i den årlige budsjettbehandlingen. Budsjettbeløpet er redusert med kroner fra 1,2 millioner kroner til 1 million kroner i Seniormidler Seniormidler er fjernet fra budsjettet fordi kommunen nå er ute av selvassuranseordningen for AFP-62 år. Et mål ved slike avtaler er på den ene siden å redusere utbetalinger til AFP og på den andre siden stimulere seniorene til å stå lengre i jobb. Flere kommuner har evaluert tilsvarende ordninger og funnet at de ikke oppnår ønskede effekter. AFP rapport 4/2010 som er utført på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk viser at tiltak verdsettes av seniorene selv, men at svært få av seniorene mener dette er avgjørende for om de blir stående i stillingen eller går av med tidligpensjon. Seniormidler er tatt ut av budsjettforslaget for 2013 i sin helhet med kroner. Erkjentlighetsgavefest Det arrangeres årlig en erkjentlighetsgavefest for ansatte som går av med pensjon etter minimum 10 års tjeneste og personer som har vært ansatt i henholdsvis 25 og 40 år. For inneværende år er det budsjettert kroner til tiltaket. De faktiske kostnadene til markeringen vil beløpe seg til nærmere kroner. Gjennomsnittskostnad per jubilant er ca kroner, inkludert gavekort, gave og festmiddag. Ved å redusere budsjettet til kroner må erkjentlighetsgavereglementet endres. Dette kan bl. a gjøres ved ikke å inkludere de som går av med pensjon etter 10 års tjeneste og redusere summen til gaver. Ordningen er per i dag bedre en det mange andre kommuner tilbyr sine jubilanter. Med justeringer av ordningen kan vi likevel få en fin ramme rundt markeringen av medarbeidere som i en årrekke har gjort en utmerket innsats for Nedre Eiker kommune. KOSTRA-tall Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Nedre Eiker Kommunegruppe 13 Alle kommuner Brutto driftsutgifter til politisk styring pr innbygger i kroner Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon pr innbygger i kroner Brutto driftsutgifter til administrasjon pr innbygger i kroner Kilde: ssb.no/kostra ( ) Se flere KOSTRA-tall side

14 Oppvekst Rammeområdet Oppvekst fikk vedtatt et netto budsjett på 376,0 millioner kroner for 2012 i kommunestyret 14. desember En videreføring av driften i 2012 med justeringer vil gi en netto økning på 39,8 slik at netto utgiftsramme blir på 415,8 millioner kroner i Netto økning utover lønnsvekst er på 28,1 millioner kroner hvorav økning i budsjett til barnehager utgjør 15,6 millioner kroner. Hovedutfordringer Skole Kvalitetsindikatorer på læringsmiljø og læringsresultat viser god måloppnåelse for skoleelevene. Klare læringsmål, tilpasset opplæring, god vurderingspraksis og omsorg for den enkelte er suksesskriterier i skolene. Skolene driver meget kostnadseffektivt. Årsaken til dette er i hovedsak at den ordinære undervisningen foregår i store klasser. Resultatene på delspørsmålene i Elevundersøkelsen, som omhandler oppfølging fra lærer, er under kommunens målsetting på 4 eller bedre. (3,8 og 3,1) Dette utfordrer kvalitetsbegrepet da elevene også sier noe om at den viktigste motivasjonsfaktoren på skolen er å bli sett av læreren. Poengene som gjenspeiler elevenes karakterer på ungdomstrinnet (grunnskolepoeng) viser en nedgang fra 2011 til Barnehage Rammeområdet styrkes totalt, men økningen finansierer nye barnehageplasser og økt tilskudd til private barnehager i tråd med sentrale føringer. Barnehagene skal gi et pedagogisk tilbud med god kvalitet. Tidlig innsats reduksjon i antall timer til spesialpedagogikk Andelen av barn med behov for spesialpedagogiske tiltak er fortsatt økende. I Nedre Eiker har 10 % av elevene spesialpedagogisk hjelp. Tidlig innsats innebærer god omsorg, godt pedagogisk innhold, god kontakt mellom personalet og hjemmet, veiledning av foretatte og tverretatlig kontakt. Innsatsen i virksomhetene retter seg naturlig nok barna, men dersom det skjer en parallell veiledning av de foresatte gir ressursene best effekt. God kontakt mellom barnehage/skole og hjemmene både profesjonelt og relasjonelt er derfor sentralt. Målrettet rådgiving av skolerte foreldrerådgivere i kommunen blir derfor et viktig grep i forebyggende arbeid. Enkelte elever med spesialpedagogisk tilrettelegging kan ikke avhjelpes permanent med tidlig innsats, spesifikk undervisning intensivert i perioder eller foreldreveiledning. Deler av ressursene til spesialpedagogisk hjelp blir derfor permanent. Kommunens satsing på PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen) har til hensikt å øke trivselen blant elever og lærere, forebygge atferdsvansker og bedre læringsresultatene. Rett til barnehageplass/full barnehagedekning En ambisjon om full barnehagedekning gir utfordringer i årene som kommer. Prognosen forandrer seg fra år til år og den vurderes derfor som usikker. Tendensen er likevel tydelig: barnetallene øker ved hver nye oppdatering i SSB. Tallene estimert for 2017 i 2011 var 1457, mens i 2012 er prognosen

15 Statistisk Sentralbyrå opererer med følgende tall for Nedre Eiker med middels fremskriving: åringer åringer åringer åringer åringer SUM Befolkningsutviklingen indikerer at behovet for nye barnehageplasser er gradvis økende. Fra 2017 er økningen markant. Økonomisk endring fra 2012 til 2013 Nødvendige behov for økning i budsjett 2013 i forhold til vedtatt budsjett 2012 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Tiltak som er lagt inn Lønnsvekst ,0 årsverk Tidsressurs - obligatorisk Valgfag helårseffekt 8. kl klasse 5/ Økte utgifter fosterhjemsplasserte elever Økte utgifter Frydenhaug skole og SFO Økte utgifter skyss Frydenhaug ,6 årsverk Ny Giv - obligatorisk årsverk i kommunale barnehager pga økt barnetall Økt tilskudd private barnehager Redusert tilskudd flyktninger Læringssenteret Økte driftsutg. undervisning felles (programvare forsikring) 780 Økte inntekter: Ref. andre kommuner og foreldrebetaling Allmenn. ped. midler barnehager 1 årsverk - reduksjon -500 Feriestenging 2 uker i alle barnehager - innsparing -500 Grunnbemanning i barnehagene 2,2 årsverk - reduksjon Sum lagt inn i budsjett tabell Netto utgiftsramme 2013 er 415,8 millioner kroner som er en økning på 39,8 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett Kommentarer Tabellens nedre del viser nedtak i deler av barnhageområdet. Selv om rammeområdet øker totalt er dette nødvendig for å oppnå budsjettbalanse. Konsekvensene kommentert nedenfor. Reduksjonen omhandler personalressurser og dette kan virke lite klokt når etaten har et sterkt fokus på tidlig innsats. Prioriteringene er gjort på bakgrunn av sammenlikningen i KOSTRA-tall på barnehageområdet. Nedre Eiker ligger høyere en omkringliggende kommuner på områdene som er foreslått redusert. Allmennpedagogiske midler - reduksjon Kommunen har til sammen 16,5 årsverk til allmennpedagogiske tiltak samt 7,5 årsverk til fagteam (spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn). Det foreslås kuttet 1 årsverk i allmennpedagogiske midler. KOSTRA viser at Nedre Eiker ligger høyt på andelen barn som får styrket tiltak. Seks av åtte sammenligningskommuner ligger 15

16 lavere enn oss. En innsparing gir begrensninger i kvantitet. Dette kan kompenseres ved økt kompetanse i grunnbemanningen, samt at allmennpedagogiske tiltak i større grad innarbeides som en del av ordinær drift. I tillegg bør det skje en spissing i forhold til hvordan midlene brukes. Et av kommunens mål er tidlig innsats. Innsparingen kan redusere muligheten for måloppnåelse. 2 uker feriestengning i alle kommunale barnehager De fleste barnehagene har åpent 12 måneder i året, mens foreldrene betaler for 11 måneder. To uker stengning sparer vikarutgifter i forbindelse med ferieavvikling. Konsekvens for de ansatte er at de må ta ut ferie i disse ukene. Det legges opp til en ferieåpen barnehage. Dette har vært prøvd ut med positive erfaringer. Nabokommunene praktiserer helt eller delvis fellesferie i juli. Vedtektene i Nedre Eiker omhandler ikke spesifikt stenging i deler av juli. Tiltaket forutsetter at 7 om åpningstid i vedtektene omarbeides. Politisk sak fremlegges i januar ,2 årsverk reduksjon i grunnbemanningen i barnehagene KOSTRA-tall viser at antall barn pr. årsverk i Nedre Eiker er 6,7, mens det i Øvre Eiker er 7,1. Flere av sammenligningskommunene ligger lavere enn oss på brutto driftsutgifter pr. barn. Denne indikatoren viser at det er mulig for andre å drive pedagogisk forsvarlig med en lavere ressurs. Rammeområdet ble redusert med et beløp tilsvarende vikarmidlene i Virksomhetene har kun sykepengeinntekter til å dekke vikarutgifter. Ved korttidsfravær, som sykdom, ferieavvikling, ulønnede permisjoner og kurs, må utgifter til vikar dekkes innenfor egen ramme. Reduksjon i grunnbemanning gir reduksjon i tilskudd til private barnehager. Krav til antall pedagoger omfattes ikke av reduksjon i grunnbemanning. 7 årsverk Tidsressurs Den gamle «byrdefullressursen» er utvidet til 2 timer pr elev pr. år og det nye navnet er tidsressurs. Tiltaket gir større handlingsrom i skolene; f. eks i vurderingsarbeid, skole-hjem samarbeid og tilrettelegging. Ved partsenighet kan tidsressursen også brukes til økt personaltetthet. 0,6 årsverk Ny giv Ny giv har til hensikt å hindre frafall i videregående skole. Tiltaket retter seg mot ungdom på 10. trinn som ikke har spesialpedagogisk hjelp, men som i siste halvdel av ungdomsskoleløpet skal få et intensivert undervisningstilbud i grunnleggende ferdigheter. Timer til Ny giv er et nytt tiltak og styrker ungdomstrinnet. 6 årsverk kommunale barnehager grunnet økt barnetall/omgjøring av plasser For å tilfredsstille retten til barnehageplass for barn født før 1. september ble det i 2012 omgjort plasser fra store til små barn. Barnehager som hadde nok areal fikk også ta inn flere barn slik at vi oppfylte retten til plass. Økt tilskudd private barnehager Tilskudd til private barnehager er budsjettert med 72 millioner kroner i Utgiftene viser seg å bli mye høyere, særlig fordi vi har fått regninger fra nabokommuner som beløper seg til mer enn 10 millioner kroner. Dette skyldes nytt regelverk, og var derfor uforutsette utgifter. Kommunens motkrav til andre kommuner er 2,6 millioner kroner. For 2012 ser utgiftene ut til å bli nærmere 85 millioner kroner. Lønnsveksten og sammensetningen av barn i kommunale barnehager gjør at netto utgifter til 16

17 barnehagedrift øker, noe som medfører økt tilskudd til private barnehager. Utbetalingsprosenten til private barnehager er i 2012 minimum 92 %. Fra 1. august 2013 øker denne til 94 %. Ut fra rådmannens forslag til budsjett skal tilskudd til private barnehager utgjøre kroner pr. plass for barn under 3 år og kroner for barn over 3 år. Hvis kommunestyrets vedtak blir annerledes enn rådmannens forslag vil satsene endre seg. Kapitaltilskuddet er beregnet til kroner med en rente på 3,3 %. Satsen vil endre seg hvis renten endrer seg, eller hvis det påløper flere investeringskostnader i Familiebarnehagene får tilskudd etter nasjonale satser. Disse foreligger foreløpig ikke. Fremskrivninger viser at vi må regne med et minimum på 20 nye barnhageplasser årlig. Dette beløper seg til ca. 3,5 millioner kroner. I 2013 må vi regne med en minimumskostnad på 90 millioner kroner som skal utbetales i tilskudd til private barnehager. Dette gir en økning på 18 millioner kroner fra budsjettert beløp i Deler av økt tilskudd til private barnehager ivaretar nåværende behov for barnehageplasser. Barn med plass i andre kommuner er det fortsatt ikke plasser til i Nedre Eiker. Redusert tilskudd Læringssenteret Nedgangen i antall flyktninger kommunen tar imot fører til redusert statstilskudd. Plikten Læringssenteret har til norskopplæring overfor flyktninger er likevel gjeldende i 5 år og tilbud om dette må opprettholdes selv om statstilskuddet opphører etter at personen har vært tre år i Norge. Reduserte årsverk på Læringssenteret vil medføre begrensninger i det pedagogiske tilbudet. Ressursen benyttes til nivådeling i norsk der Læringssenteret underviser hele spekteret fra analfabeter til høyt utdannede fra hjemlandet Nøkkeltall Barne- (6) og ungdomsskoler (4) Elever i grunnskolen (i SFO) Antall fremmedspråklige totalt (% av alle elever) % spesialpedagogiske tiltak grunnskole Elever m/særskilt norskoppl./morsmålstiltak Elever i kulturskolen Elever på Læringssenteret Barn i kommunale barnehager (barnehager) Barn i private barnehager (barnehager) Fremmedspråklige barn i barnehagene % spesialpedagogiske tiltak barnehage (628) - 8, (7) 475 (20) 87 2, (613) 413 (13%) 8, ( 9) 606 (20) 153 2, (684) 440 (14%) 9, (9) 594 (16) 143 2, (683) 540 (17,4%) 9,6 202/ (9) 601 (16) 165 1, (771) 566 (18,4%) 10,09 201/ (9) 611 (14) 181 3,2 KOSTRA-tall 2008 N.Eiker 2009 N.Eiker 2010 N.Eiker 2011 N.Eiker 2011 Komm.gr Alle komm. Nto. driftsutg.til grunnskole i % av totale utg. 31,5 30,0 30,5 25,5 25,3 24,8 Nto. driftsutg.til grunnskoleopplæring pr. 6-15år Gruppestørrelse årstrinn 14,5 15,4 15,2 15,0 13,9 13,1 Gruppestørrelse årstrinn 15,2 14, ,8 15,5 14,7 Nto. driftsutg. til barnehager i % av totale utg. 2,2 2,2 2,6 17,3 15,7 14,6 Bto. driftsutgifter pr. oppholdstime i barnehage Komm. utg. til finansiering av barnehager i % 19,9 27,8 29,8 81,9 82,2 83,4 Kilde: ssb.no/kostra ( ) Se flere KOSTRA-tall side

18 Kultur og fritid Rammeområdet Kultur fikk vedtatt et netto budsjett på 14,7 millioner kroner for 2012 i kommunestyret 14. desember En videreføring av driften i 2012 med justeringer vil gi en netto økning på 1,1 millioner kroner slik at netto utgiftsramme blir på 15,8 millioner i Netto økning utover lønnsvekst er på kroner. Hovedutfordringer Et velfungerende kulturliv er avhengig av gode og forutsigbare rammevilkår. Nyere forskning poengterer betydningen av kultur i forhold til stedsutvikling og næringsutvikling. Kulturtilbud av god kvalitet som treffer målgruppene er sentralt i utviklingen av rammeområdet. Hele befolkningen fra barn til eldre er i større grad enn før et kritisk publikum. Kvalitet fordrer profesjonalitet og profesjonalisering er en stor økonomisk utfordring. Dette gjelder på alle områder fra tilbud i Den kulturelle skolesekken, Spaserstokken og kulturverksteder til utsmykking i det offentlige rom. Økonomisk endring fra 2012 til 2013 Nødvendige behov for økning i budsjett 2013 i forhold til vedtatt budsjett 2012 for å opprettholde tjenestene (alle tall i hele kroner): Tiltak som er lagt inn Lønnsvekst Økning trossamfunn og tonoavgift 400 Husleie og drift nye lokaler kulturadministrasjon 200 Tilskudd til stiftelsene reduksjon -50 Økte inntekter ved utleie -150 Sum lagt inn i budsjett tabell Netto utgiftsramme for 2013 er på 15,8 millioner kroner som er en økning på 1,1 millioner i forhold til vedtatt budsjett Kommentarer Tilskudd til stiftelsene - reduksjon Tilskudd til stiftelsene Temte gård og Verkstedet reduseres med til sammen kroner. Reduksjonen medfører at tilskuddet tilbakestilles til 2011-nivå. Nøkkeltall Juniorklubber + Down Under/musikkverksted Besøk i fritidsklubbene (Down Under ) Kurs/særskilte grupper i fritidsklubbene, antall deltakere Besøk bibliotek Digitale besøk i bibliotekets katalog Utlån bibliotek Besøk svømmehall Skolesvømming og Nedre Eiker Svømmeklubb Årsverk innarbeidet i Frivilligsentralen , , , *) ,5 *) Badet stengt 1,5 mnd. pga. lekkasje **) Omfatter kurs, arrangement, foreningsvirksomhet, musikkundervising skole, TV-aksjon, samt Utekontaktens bruk av Down Under **) ,5 KOSTRA-TALL Kilde: ssb.no/kostra ( ) Se flere KOSTRA-tall ide N.Eiker 2009 N.Eiker 2010 N.Eiker 2011 N.Eiker 2011 Komm.gr Alle komm. Nto. driftsutgifter til kultur pr. innbygger Nto. driftsutgifter til kultur i % av komm. utg. 3,8 3,6 3,8 2,8 4,0 3,9 18

19 Helse og omsorg Rammeområdet Helse og omsorg fikk vedtatt et netto budsjett på 364,2 millioner kroner for 2012 i kommunestyret 14. desember En videreføring av budsjett for drift i 2012 med justeringer vil gi en netto økning på 22,0 millioner kroner slik at netto utgiftsramme blir på 386,2 millioner kroner i Netto økning utover lønnsvekst er på 8,8 millioner kroner. Hovedutfordringer Samhandlingsreformen 2012 var året for iverksettelse av Samhandlingsreformen i form av en omfattende lovendring som blant annet har gitt kommunen et medfinansieringsansvar for pasienter som er i behandling på sykehuset og skjerpet plikt til å ta imot pasienter som er ferdig behandlet fra sykehusets side. Endringen har medvirket til en markant økning (382 i 2011 og 445 pr september 2012) antall innleggelser ved Bråta bo- og aktivitetssenter første halvår Erfaringen har også vært at pasientene ofte var i dårligere forfatning når de ble skrevet ut fra sykehuset, enn det vi erfarte før reformen. Dårligere pasienter medfører behov for omfattende og langvarige tjenester, omfattende vedtak, mer medisiner og medisinske forbruksvarer, og økt kompetanse i den tjenesten som skal gi pasienten nødvendig omsorg. Økt etterspørsel etter pleie og omsorgstjenester Inneværende år har man merket en økt pågang og søknad om flere pleie og omsorgstjenester, institusjonstjenester, hjemmetjenester og omsorgslønn. Økningen forsterker den trenden som ble rapportert i fjorårets grunnlagsdokument. Brorparten av økningen er direkte eller indirekte forårsaket av Samhandlingsreformen, men kommunen merker også effekten av at andelen eldre er økende, og av at familiemønstre og nettverk endrer seg. En aldrende gruppe psykisk utviklingshemmede gjør at behovet for hjemmetjenester, avlastningstiltak og tilbud om aktiviteter på dagtid også øker for denne gruppen. Dimensjonering av ressurser, vikarbruk og overtidsbruk Siste året har vi sett en dreining i bruken av våre tjenester. Solberglia bo- og aktivitetssenter har hatt fullt belegg med langtidspasienter som ikke kan flytte i egen bolig, og har i tillegg fått mange pasienter med behov for skjerming (urolige og demente pasienter). Bråta bo- og aktivitetssenter, som primært er en korttidsinstitusjon, har i lange perioder hatt svært få tilgjengelige korttidsplasser. Presset på institusjonene har også medført et økt press på hjemmetjenestene. Enkelte pasienter som vanligvis ville fått tilbud om institusjonsplass, har i år fått tilbud hjemme. Med manglende tilgang på korttidsplasser har hjemmetjenestene i liten grad kunnet nytte korttidsplass på Bråta for hjemmeboende pasienter som har dårligere perioder. Det betyr i noen tilfeller at pasienter blir boende hjemme med økende behov for omsorg og tiltak, til de eventuelt blir innlagt på sykehus. I noen grad har manglende kapasitet og dreiningen av tjenestene medført lite optimal bruk av tjenestene og de tilgjengelige lokalene. I flere tilfeller har det vært nødvendig med økt bemanning for å kompensere når pasienter har blitt ivaretatt i lokaler ment for andre pasientgrupper. 19

20 Samlet har det vært en markant økning i bruk av vikarer og overtid i institusjonene og i hjemmetjenesten i Dette gir dårlig ressursutnyttelse og dyre tjenester. Overtid og vikarbruk har dessuten en negativ innflytelse på kvaliteten på tjenestene. Innværende år har det vært en økning i søknader om omsorgslønn sammenlignet med i fjor. Omsorgslønn er et tilbud som gjør det mulig for pasienter å bo hjemme og medvirker til å øke kommunens samlede kapasitet til å yte et godt helse- og omsorgstilbud. Økningen i bruk av vikarer og overtid i institusjonene inneværende år kommer på toppen av en allerede relativ høy pleiefaktor i kommunen. KOSTRA-tall for 2011 (side 38) viser at Nedre Eiker brukte ca. 9 % mer per institusjonsplass enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og hele 26 % mer enn Drammen kommune brukte blir året for å omsette lærdommen av de første erfaringene med Samhandlingsreformen og evaluere avtalene som ble inngått med Vestre Viken Helseforetak. Det blir også et år for å se på egen praksis og fortsette tilpasningen i tråd med forventningene i Samhandlingsreformen. Det blir særlig viktig å finne ut hvordan bruke egne ressurser i institusjonene bedre og mer effektivt. Utredninger og tiltak etter barnevernsloven Nedre Eiker har en høy andel barn med barneverntiltak og en relativt lav grunnbemanning i barneverntjenesten (6,8 stillinger under gjennomsnittet i Buskerud se side 38). Tjenesten har slitt med å gjennomføre utredninger og igangsette nødvendige tiltak innen rimelig tid. Etter tilsyn inneværende år konkluderte fylkesmannen med at: sikrer ikke at alle undersøkelser gjennomføres på en slik måte at barn og unge får nødvendig hjelp til rett tid. Det har blitt gjennomført flere strakstiltak for å rette opp dette og avviket er nå lukket. Strakstiltakene har i alt vesentlig bestått i omrokkering av personal fra tiltak til utredningsoppgaver samt innkjøp av ekstern utredningsbistand. Strakstiltakene er dyre og kortsiktige og må så raskt som mulig erstattes av mer langsiktige tiltak. Økt grunnbemanningen i barneverntjenesten. Det er s ambisjon om at man i løpet av to år får etablert et robust fagmiljø i barnevernstjenesten som i alt vesentlig kan gjennomføre nødvendige utredninger og tiltak ved hjelp av egne ansatte. Det innebærer satsning på rekruttering, utvikling og ivaretagelse av ansatte og en robust grunnbemanning. Fagutvikling med støtte av bl.a. Fylkesmannen. Fagdag i september med fokus på dokumentasjon. Arbeid med tidlig intervensjon i samarbeid med andre tjenester overfor barn og unge i kommunen. Dette gjøres gjennom Prosjekt barn og unge og opplæring igangsatt og delvis bekostet av Fylkesmannen, med temaet Grunnkurs i kartlegging og tidlig intervensjon. Helsetjenesten, familiesenteret og PPT deltar i denne opplæringen. Effektivisering, forenkling og standardisering av saksbehandling, utredning og dokumentasjon. Barneverntjenesten benytter Lean-metodikk for å effektivisere saksbehandling og utredning. Prosessen igangsettes i løpet av høsten. 20

21 Satsing på tidlig innsats og lavterskeltilbud til barn og familier som gir opphav til bekymring. Felles kurs om tidlig innsats for ansatte i barneverntjenesten, barnehager, helsesøstre og fra familiesenteret (Kvello-kurs). Det er gitt opplæring til 10 foreldrerådgivere (PMTO) i ulike virksomheter. Innføring av elektronisk meldingsutveksling og IT hjelpemidler i tjenestene Alle landets kommuner skal innføre elektronisk meldingsutveksling i Det omfatter elektronisk sending og mottak av henvisninger, pleie og omsorgsmeldinger og epikriser mellom bl.a. sykehus, fastleger og kommunale tjenester. Fra 15. januar innføres e-resept i alle kommuner i Buskerud. Kostnader på innkjøp og etablering, samt årlig driftskostnad er innarbeidet i budsjettet. Kostnadene til nødvendig opplæring for personalet i institusjoner og hjemmetjenestene er ikke innarbeidet i budsjettet. Det er også ambisjoner om å gjøre dokumentasjon enklere og tilgangen til pasient- og brukeropplysninger enklere med innføring av nettbrett i hjemmetjenesten. Det har ikke latt seg gjøre å finne aktuelle systemer som er ferdigutviklet ennå, men dette er ikke langt unna. Kostnadene for dette er ikke innarbeidet i budsjettet. Økonomisk endring fra 2012 til 2013 Nødvendige behov for endringer i budsjett 2013 i forhold til vedtatt budsjett 2012 for å opprettholde tjenestene (hele kroner): Tiltak som er innarbeidet Lønnsvekst årsverk BPA, Boso, barnevern Omsorgslønn/støttekontakter Barnevern og Tjenestektr Institusjonsplasser og avlastning - økning Utgiftsdekning og plasseringer - Barnevern Økte utgifter kjøp av tjenester lege og fysioterapi 670 Vaskeritjenester overført fra Tekniske tjenester System for meldingsutveksling 150 Økte inntekter - diverse refusjoner Redusert konsulentbruk Barnevern Reduksjon i driftsbudsjettet - Helseavdelingen Redusert vikarbruk i Helseavdelingen -900 Reduksjon i driftsbudsjettet Hjemmetj. og Institusjon Reduksjon i vikarbudsjett Hjemmetj. og Institusjon Sum tiltak innarbeidet i tabell Netto utgiftsramme 2013 er på 386,2 millioner kroner som er en økning på 22,0 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett Kommentarer Økte inntekter har direkte sammenheng med økte utgifter. En del utgifter er det derfor ikke mulig å redusere uten at dette får konsekvenser for inntektene. For styrke noen områder, har det vært nødvendig å redusere andre områder. Dette er behandlet i avsnittene under. 21

22 Redusert konsulentbruk Barnevern Barnevern har medio oktober brukt ca. 3,8 millioner kroner på innleie av konsulenter som har vesentlig høyere timepris enn fast ansatte. En del av driftsmidlene er omdisponert og to faste stillinger lyses ut høsten Det er ønske om å bygge opp en egen tiltaksbase, da dette sannsynligvis blir en billigere ordning enn ordningen vi har i dag. Reduksjon i driftsbudsjettet Helseavdelingen I hovedsak kjøp av legetjenester hvor utgiftene kan se ut til å bli noe lavere enn opprinnelig beregnet i Utgiftene i 2012 er lagt til grunn, men det er usikkert om nivået for 2013 blir lik Forøvrig er det kuttet i diverse driftsposter. Redusert vikarbruk i Helseavdelingen Kutt på alle tjenesteområder unntatt Tunet, hvor det pga heldøgnsturnus må være noen vikarmidler. Tjenestestedene må klare seg uten vikar i arbeidsgiverperioden, men har sykepengeinntekter som kan brukes til vikar ved lengre fravær. Reduksjon i driftsbudsjettet Hjemmetjeneste og Institusjon En del brukerstyrt personlig assistent (BPA) -brukere har gått vekk fra kjøp av tjenester fra private firmaer og bruker nå kommunens ansatte. Posten kan derfor reduseres noe, anslått til kroner. Det er inngått ny avtale om kjøp av medisinske forbruksvarer. Postene reduseres med kroner fordelt på de to virksomhetsområdene. Leasingbilene i Hjemmetjenesten ser ut til å være noe høyt budsjettert i Med uendret nivå i 2013 kan posten reduseres med kroner. Reduksjon i vikarbudsjett Hjemmetjeneste og Institusjon Vikarbudsjettet til virksomhetene Institusjonstjenesten og Hjemmetjenesten utgjør 6 % av lønnspotten. Budsjettet foreslås redusert til 5,3 % av lønnpotten. Nøkkeltall Helsetjenester Henvendelser til kriseteamet Nye henvisninger psykiatrisk team Helsestasjon for ungdom, antall besøk Henvendelser til legevakta Innmeldinger om smittsomme sykdommer Lev Vel Totale besøk i løpet av året Gjennomsnitt besøk pr. dag ,5 4 4 PRO Aktive brukere Aktive tiltak Liggedøgn Solberglia Liggedøgn Bråta Liggedøgn Spinnerisletta Korttids/avlastnings/trygghetsopphold Omsorgsboliger, brukere Brukere hjemmetjenester totalt Varmmat brukere Støttekontakttimer Opphold utenfor kommunen Tjenestekontoret Totalt antall saker: innvilget

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 17/1161 Lnr.: 9529/17 Ark.: Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial 2017 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Drift Saksnr. 16/4407 Journalnr. 17730/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Innledende Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 - Drift» fram for vedtak i formannskap

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: 467 A10 Arkivsaksnr.: 14/337 STENGTE BARNEHAGER I FERIEN 2014 Rådmannens innstilling: 1. De kommunale barnehage innfører redusert tilbud i juli mnd. Barnehagene

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Februar 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% Ny prognose Endring forrige mnd 10 Grunnskole 50 216 49

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2016/5486-9 Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Endelig driftsrammer for budsjett 2017, basert på effekter

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mars 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 77 012 73 435 3 577 288 835

Detaljer