KLP målt mot andre pensjonstilbydere med informasjon om pensjonsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008. - med informasjon om pensjonsreformen"

Transkript

1 KLP målt mot andre pensjonstilbydere med informasjon om pensjonsreformen

2 Innhold 1. Endringer i forsikringsvirksomhetsloven 6 2. Organisering av pensjonsordning 7 3. Pensjon er sparing 8 4. Premien 9 5. Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Forventning om fremtidig avkastning Kostnadselementer Samfunnsansvar, service og kompetanse Øvrige forhold Sammenligning av pensjonsleverandørene Relevant for fremtidig avkastning Kostnadselementer Samfunnsansvar, service og risikofellesskap Øvrige forhold Offentlig tjenestepensjon Tariffavtalenes krav til finansieringssystem Kjønns- og aldersutjevning Kostnader knyttet til særtrekkene Lønnsregulering og regulering av løpende pensjoner AFP og tidligpensjonering Overføringsavtalen Ny folketrygd fra Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Privat tjenestepensjon Ord og uttrykk 27

3 4 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Når pensjonsleverandører og ulike pensjonsløsninger skal sammenlignes For dagene som kommer En arbeidsgiver, som opptrer forretningsmessig, vil med jevne mellomrom sammenlikne egen pensjonsleverandør med andre. Det gjelder arbeidsgivere i privat så vel som i offentlig sektor. Valg av pensjonsløsning og leverandør er et langsiktig strategisk spørsmål. Det dreier seg om hvordan man ønsker å organisere sparingen for å dekke sin forpliktelse knyttet til ansattes opparbeidede og fremtidige pensjonsrettigheter. Rapporten søker å forklare de sentrale faktorene som påviker pensjonskostnadene for en arbeidsgiver med fondert offentlig tjenestepensjon. Der det foreligger offentlig tilgjengelige tall, opplyses disse. Tall som gir relevante økonomiske opplysninger til sammenligning av aktuelle pensjonsleverandører og -løsninger. Denne rapporten er en del omarbeidet i forhold til tidligere rapporter. Det skyldes endringene i forsikringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2008, der reglene for hvordan en pensjonsleverandør tar seg betalt fra en arbeidsgiver, ble vesentlig endret. Som en følge er statistikken fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) også endret. Sentrale tallserier som vi har kunne følge frem til og med 2007 har derfor i en viss grad måtte erstattes av nye fra Econ, Pensjon & Finans og Fafo skrev i 2004 en rapport på oppdrag for KS om Kommunenes pensjonskostnader der det i kapittel 9 omtales Kriterier for valg av leverandør. Om forhold som særlig påvirker hvor store pensjonskostnadene blir, nevnes fire forhold: Disse fagmiljøenes forslag til økonomiske kriterier gjelder også under ny forsikringslov, selv om enkelte av de økonomiske nøkkeltallene må beregnes på en ny måte. Disse kriteriene og hovedpunktene i Pensjonskontorets innkjøpsveileder er det søkt tatt hensyn til i denne utgaven av KLP målt mot andre pensjonstilbydere. For at bildet skal være mest mulig komplett, er det tatt med tall for de kommunale pensjonskassene så langt disse er kjent. Offentlig tjenestepensjon er god for de ansatte. Det gjelder også etter årets tariffoppgjør der det ble vedtatt å innføre levealderjustering og ny indeksering i offentlig tjenestepensjon som i folketrygden, gjeldende fra Status for pensjonsreformen er belyst i et eget kapittel. Rapporten er utarbeidet av KLP, Næringspolitikk og analyse ved sjeføkonom Cathrine Hellandsvik og spesialrådgiverne Morten Gjelstad og Trond Tørstad. Nedenstående referansegruppe har gjennomgått rapporten og kommet med innspill, men KLP har det faglige ansvaret for innholdet. Det er lagt vekt på å finne fram til relevante, objektive nøkkeltall som er egnet til årlige ajourføringer. En slik rapport kan utformes på mange måter. Som referansegruppe er vi takknemlig for tilbakemelding om hvor godt du synes rapporten dekker ditt behov for denne type informasjon. Selskapets administrasjonsutgifter Avkastningen på selskapets forvaltningskapital Kvaliteten på risikofellesskapet Avkastningen til selskapets eiere Oslo, 30. juni 2009 Ragna Dahl Grønnevet Egil Johansen marit Sandve Myrland Helga Riise Rådmann Rådmann Økonomi- og finansdirektør Fylkesdirektør Ålesund kommune Porsgrunn kommune Helse Stavanger Akershus fylkeskommune

4 6 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Endringer i forsikringsvirksomhetsloven 2. Organisering av pensjonsordning Endringene i forsikringsvirksomhetsloven trådte i kraft 1. januar Formålet er å skape større forutsigbarhet og gjennomsiktighet i prisingen og etablere et klart skille mellom kundenes og selskapets midler. I tillegg er det nye regler om hvordan overskuddet skal fordeles. Dette innebærer at det for kollektive kontrakter ikke er overskuddsdeling og at eiernes andel fastsettes gjennom den forskuddsvise premieinnbetalingen. I den gamle overskuddsmodellen kunne eierne holde tilbake inntil 35 prosent av overskuddet. Endringene i forsikringsvirksomhetsloven påvirker ikke hvilke pensjonsrettigheter de ansatte har rett til. Endringene innebærer blant annet følgende: Administrasjonskostnader Kunden betaler en administrasjonspremie på forhånd som skal dekke administrasjonskostnadene. Et positivt administrasjonsresultat, som er differansen mellom administrasjonspremien og faktiske administrasjonsutgifter, tildeles eier. Et administrasjonsunderskudd må i sin helhet dekkes av eier. Tidligere kunne et eventuelt administrasjonsunderskudd dekkes inn av avkastningen på kundemidlene (renteoverskuddet). Om kunden hadde hatt glede av en for lav administrasjonspremie gjennom året, måtte kunden i realiteten selv betale for dette ved årets slutt. Risikopremie Kunden betaler en risikopremie på forhånd for å dekke årlige forsikringsutbetalinger i tilfelle død og/eller uførhet. Et positivt risikoresultat skal godskrives kunden. Det åpnes imidlertid for at inntil halvparten av årets risikooverskudd kan føres til et risikoutjevningsfond. Et positivt risikoresultat oppnås når risikopremien er satt høyere enn det som viser seg nødvendig for avsetninger til de faktiske uføretilfellene og den faktiske dødelighet det aktuelle året. Et negativt risikoresultat må dekkes av selskapets egenkapital med mindre det er midler til å dekke det i risikoutjevningsfondet. Kapitalforvaltningen Det skilles klart mellom selskapsporteføljen og kundeporteføljer. Det åpnes for at kundene, avhengig av buffersituasjon, kan velge mellom ulike kundeporteføljer med ulik risikoprofil. Kunder som ønsker en annen forvaltning enn det som tilbys i kollektivporteføljen, kan gjøre egne investeringsvalg. Leverandørenes anledning til å ta en del av avkastningen på kundemidlene opphører. Kunden må på forhånd betale en pris (rentegarantipremie) for den minimumsrenten leverandøren garanterer. Det er også anledning til å legge inn fortjenestemarginer på de ulike premieelementene som skal synliggjøres i forkant. All avkastning på kundeporteføljen tilføres deretter kunden med unntak av at det, etter samtykke fra Kredittilsynet, kan gis adgang til å anvende renteoverskudd til å styrke selskapets forsikringstekniske avsetninger. En arbeidsgiver som har fondert, offentlig tjenestepensjon (OfTP) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning. Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap. En egeneid pensjonsinnretning kan organiseres på følgende måte: Egen kommunal pensjonskasse. 18 kommuner og 2 fylkeskommuner har valgt egen kommunal pensjonskasse. Interkommunal pensjonskasse. Det er foreløpig ingen kommuner som har valgt å opprette en interkommunal pensjonskasse. Egeneid livsforsikringsaksjeselskap. I Oslo har kommuneansatte sin pensjonsordning i Oslo Pensjonsforsikring AS som er et livselskap som er heleid av Oslo kommune. Kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap. KLP er et kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap. Ved inngangen av 2009 hadde 332 kommuner og fylkeskommuner sin pensjonsordning i KLP. Utenom KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er det to livsforsikringsselskaper (Vital og Storebrand) som tilbyr offentlig tjenestepensjon. Ved inngangen til 2009 hadde 95 kommuner og en fylkeskommune pensjonsordningen sin i Storebrand og Vital. Markedsfordelingen så slik ut målt ved forsikringsforpliktelser : Markedsandeler fondert offentlig tjenestepensjon. Markedsandeler målt i forsikringsforpliktelser per * KLP Oslo Pensjonsforsikring Kommunale kasser Storebrand Vital 12% 12% 6% 62% 8% Uansett hvordan pensjonsordningen organiseres, er det lovbestemte krav om egenkapital som skal utgjøre en viss andel av premiereserven, avhengig av hvordan pensjonsmidlene forvaltes. En viktig forskjell på de to hovedmåtene å organisere pensjonsordningen på, er at i en egeneid pensjonsinnretning er kunden ansvarlig for at innretningen har tilstrekkelig egenkapital. Dette innebærer at kunden selv må stille med egenkapital for innretningens forpliktelser ved oppstart og at den senere må bidra med egenkapitaltilskudd til opprettholdelse/økning av egenkapitalen for å oppfylle lovpålagte kapitalkrav. KLP er et kundeeid selskap der kundene selv stiller med egenkapital. Det innebærer at kundene også er selskapets eiere. Et egenkapitalinnskudd i KLP eller i en pensjonskasse er sparing som gir avkastning. Denne sparingen vil imidlertid legge noe beslag på kundens likviditet. I et livselskap organisert som et aksjeselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv, men må til gjengjeld betale en godtgjørelse til aksjonærene for at de stiller med den egenkapitalen myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Godtgjørelsen livaksjeselskapet/eierne krever for å stille med egenkapital, betaler kundene i form av rentegarantipremie og fortjenestemarginer på andre premier. Historisk har egenkapitalinnskudd i KLP i det alt vesentlige blitt finansiert av overskuddet i selskapet. I likhet med situasjonen i de kommunale pensjonskassene, skjer dette ved at et overskudd tilføres kundens premiefond, slik at det ikke oppstår noe skattemessig overskudd. Samtidig må kundene innbetale et beløp i egenkapital som i KLP ikke skal være større enn det overskuddet som tilføres kundens premiefond. Midler overført til premiefond sparer kunden for premieinnbetaling på tilsvarende beløp pluss arbeidsgiveravgift som påløper på all premieinnbetaling. Modellen er derfor både skattemessig og avgiftsmessig gunstig. Pensjon er i hovedsak sparing. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene og har de laveste kostnadene vil i lengden levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor vil valg av pensjonsleverandør være en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. *Kilde: FNH, OPF, KLP (tall for kommunale kasser basert på anslag)

5 8 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Pensjon er sparing 4. Premien Endringene i forsikringsvirksomhetsloven endrer ikke hovedprinsippet om at pensjon er langsiktig sparing til dekning av opptjente rettigheter. Tariffavtaler bestemmer pensjonsytelsene i den fonderte offentlige tjenestepensjonen. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Dette gjelder uansett hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver velger. Dermed blir utgiftene i pensjonsordningen bestemt av tariffavtalte ytelser og pensjoneringsmønsteret. Toneangivende tariffområder stiller krav til systemet for finansiering av tjenestepensjonen. Finansieringssystemet skal blant annet være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstagere. Det skal med andre ord ikke være pensjonsmessige dyrere å ansette en eldre kvinne enn en ung mann. Videre skal arbeidstagernes rettigheter være forsikringsmessig dekket. En pensjonsordning er langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne må spare opp en sparekonto til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). For den enkelte yrkesaktive ansatte spares det til pensjon så lenge han eller hun er med i pensjonsordningen. Denne sparekontoen tappes deretter som vist i figuren under, gradvis gjennom årlige pensjonsutbetalinger etter at vedkommende er blitt pensjonist. Stilisert bilde av utviklingen i fond for en enkeltperson: hovedsak bærer forpliktelsen for de ansattes pensjonsytelser. Den faktiske kostnadsutviklingen i pensjonsordningen vil være bestemt av de tariffavtalte pensjonsytelsene og pensjoneringsmønsteret. Pensjonskassene, KLP og de øvrige livselskapene kan vurdere utviklingen i forpliktelsene og det tilhørende sparebehovet noe forskjellig. Det kan føre til ulik periodisering av kostnadene i pensjonsordningen, selv om de faktiske totale kostnadene over tid vil være like. Pensjonspremie og pensjonskostnader Premien innbetales årlig og er uttrykk for den likviditet kundene belastes. Premien kan variere fra år til år. De største svingningene er knyttet til reguleringspremien, som gjenspeiler hvor store lønnstillegg som blir gitt. Pensjonskostnadene er ikke lik pensjonspremiene, men defineres ut fra kriterier iht. regnskapsstandarder. Det finnes en egen regnskapsstandard for kommuner og en annen for andre typer virksomheter. Ved beregning av pensjonskostnadene legges det inn gitte, langsiktige og stabile forutsetninger. Som eksempel legges det inn hva man tror gjennomsnittlig årlig lønnstillegg i sektoren vil bli og ikke det faktiske lønnstillegg som gis det enkelte år. Formålet er at pensjonskostnaden skal gi et jevnere nivå over tid. Pensjonskostnadene vil ikke endre seg ved bytte av leverandør. Dette understreker også poenget med at valg av pensjonsleverandør er et langsiktig strategisk spørsmål. Den samlede premien skal dekke både forsikringsbare og ikkeforsikringsbare ytelser. Forsikringsbare ytelser er pensjonsytelser det kan forhåndsberegnes premie for, i motsetning til ikke-forsikringsbare ytelser som dekkes av engangspremier. (Reguleringspremie og engangspremie ved pensjonstilfeller er eksempel på ikke-forsikringsbare ytelser Premien kan splittes i følgende elementer: Ordinær forsikringspremie Rentegarantipremie Administrasjonstillegg Administrasjonsreservepremie Engangspremie ved pensjonstilfeller (tidligpensjon og bruttogarantien) Reguleringspremie til finansiering av lønns- og G-regulering Ordinær forsikringspremie Den ordinære forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet mv.), og skal dekke årets opptjening og risiko. Premien skal i henhold til tariffavtalen utjevnes i risikofellesskapet. Alle selskaper har likt utjevningsansvar for dødelighet, uførhet, ekteskapshyppighet og antall barn. Dermed skal risikodelen av forsikringspremien bli relativt lik over tid i alle selskaper. Den ordinære forhåndsberegnede premien er et anslag på hvor mye arbeidsgiver må spare for å møte sine fremtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Alt annet likt, skal derfor også premien bli lik. Dersom det spares for lite, er det kunden som til slutt må dekke opp for manglende sparing. Et eksempel på ulike beregningsforutsetninger: Ulike avsetningsmodeller for uførerisiko, og derved ulik oppbygging av uførereserver, kan gi lavere premie på kort sikt. Størrelsen på premien påvirker imidlertid ikke uføreutviklingen; det er uføreutviklingen som bestemmer uførekostnadene. Dermed vil heller ikke ulike beregningsforutsetninger lagt til grunn bety reelle kostnadsforskjeller mellom selskapene over tid. Dersom et forsikringsselskap gir en mindre omfattende forsikringsdekning enn et annet selskap, vil den forhåndsberegnede premien bli lavere. Pensjonsytelsen premien skulle ha dekket må likevel kunden dekke når pensjonstilfellet inntreffer. Lavere forsikringsdekning betyr således ikke lavere kostnader for kunden, bare at deler av pensjonsytelsen dekkes på et senere tidspunkt. Rentegarantipremien Rentegarantipremien er premie for den risikoen forsikringsselskapene har for å garantere en viss avtalt minimumsavkastning. Denne premien beregnes for hver avtale og vil være avhengig av garantert rente og størrelsen på tilleggsavsetningene. Administrasjonstillegg Administrasjonstillegget er betaling for løpende omkostninger. Administrasjonstillegget kan splittes inn i forsikringsrelaterte og finansrelaterte kostnader. Administrasjonsreservepremie Administrasjonsreservepremien er midler som skal benyttes til administrasjon av utbetaling av pensjon i fremtiden Yrkesaktiv Pensjonist Ulike beregningsforutsetninger og metoder, samt ulike forsikringsdekninger (at premien ikke dekker de samme ytelser) vil bety ulik periodisering av premieinnbetalingene. Det vil si at kunden over tid betaler nøyaktig det samme, men til ulike tidspunkt, slik at en øyeblikkssammenligning av premie ikke sier noe om reelle forskjeller mellom leverandørene. Er premieanslaget satt for lavt, må kunden betale mer i etterkant. Engangspremie ved pensjonstilfeller ( ikke-forsikringsbare ytelser) Premien til bruttogaranti er knyttet til at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning. Det innebærer en garanti for at pensjon fra folketrygden og utbetaling fra en offentlig tjenestepensjonsordning ved full pensjonsopptjening skal gi en samlet utbetaling på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Spares det for lite i forhold til forpliktelsene i en fase, må det tas igjen senere. Dersom det spares for mye, vil det komme kunden til gode senere. Det er uansett arbeidsgiver som i all Ulike beregningsforutsetninger og forsikringsdekninger vil ikke bety reelle kostnadsforskjeller. Dette vil først og fremst gi ulik periodisering av innbetalingene, og i utgangspunktet ikke bety reelle besparelser for kunden. Manglende opptjening i folketrygden kompenseres dermed av tjenestepensjonsordningen. Premien skal dekke kostnadene ved tidligpensjonering (AFP og pensjon etter 85-årsregelen) dvs. pensjonering før pensjonsalder i forsikringsdekningen.

6 10 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Det åpnes imidlertid for selvrisiko av AFP før 65 år. Reguleringspremien Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter til aktive arbeidstakere på grunn av lønnsøkninger og til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger arbeidsgiverne en plikt til å regulere disse rettighetene. Reguleringspremien består således av: Oppregulering av yrkesaktives opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsutvikling. G-regulering av pensjonistenes rettigheter. G-regulering av oppsatte rettigheter. Reguleringspremien blir lik uavhengig av pensjonsleverandør. Ved valg av pensjonsleverandør finnes det en rekke kriterier som bør vurderes. Dette avsnittet omtaler de mest sentrale kriteriene. Bakgrunnen for valg av kriterier er basert på blant annet en rapport utarbeidet av Econ, Pensjon&Finans og Fafo (Rapport ) om kommunenes pensjonskostnader og Pensjonsveileder 2008 utarbeidet av Pensjonskontoret. Viktige kriterier er forventninger om fremtidig avkastning og ulike kostnadselementer. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar, risikofellesskap og kundens mulighet til påvirkning. 5.1 Forventning om fremtidig avkastning Ved sammenligning av pensjonsleverandører er det naturlig å se på hvilke faktorer som kan påvirke den fremtidige avkastningen på kundemidlene. Historisk avkastning kan være et av momentene som vektlegges, men historikk gir ingen garanti for hvordan avkastningen vil utvikle seg fremover. Følgende kriterier kan gi en god indikasjon på fremtidig avkastning: Soliditet Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning Soliditet For å mene noe om hvilken avkastning selskapene vil kunne oppnå i fremtiden, må selskapets evne til å ta risiko vurderes. Selskapets soliditetskapital, andre skjulte reserver, kapitaldekning og solvensmargin, samt gjennomsnittlig grunnlagsrente i kundeporteføljene sier noe om dette. I statistikken fra FNH er soliditetskapitalen definert som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på investeringer på amortisert kost. Kapitaldekningen viser ansvarlig kapital målt mot risikovektet balanse, mens solvensmarginen er et uttrykk for kapital i forhold til størrelsen på de forsikringsmessige forpliktelsene. Kursreguleringsfondet består av ikke realiserte gevinster i omløpsporteføljen. Tilleggsavsetninger bygges gjennom å holde tilbake deler av kundenes andel av overskuddet. Kursreserver og tilleggsavsetninger er kundebuffere selskapet kan trekke på for å dekke rentegarantien i år med sviktende avkastning før egenkapitalen må benyttes. Selskapene står relativt fritt til å benytte kursreserver. Innenfor det enkelte år kan selskapet benytte tilleggsavsetninger inntil ett års garantert rente. Størrelsen på de kundeeide bufferne vil sammen med aktivafordelingen (risikoen i plasseringen av kundemidlene) være avgjørende for hvor mye risiko egenkapitalen bærer ved forvaltningen av kundemidlene. Bufferkapitalen i form av kundeeide buffere sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko, og redusert bufferkapital svekker derfor selskapenes finansielle handlefrihet Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån m.m. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Kunden må avveie ønsket om høy avkastning mot den risiko som kan aksepteres. Ønsker man høy avkastning, så må det også påregnes høyere risiko. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investeringer i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Plasseringene i obligasjoner skilles mellom obligasjoner som holdes til forfall og omløpsobligasjoner. Obligasjoner som holdes til forfall (HTF) er obligasjoner selskapene har definert skal holdes til forfall. Regnskapsteknisk betyr HTF-obligasjoner at pensjonsleverandøren ikke tar inn verdiendringer på disse obligasjonene ved renteendringer slik tilfellet er ved omløpsobligasjoner. HTF-obligasjoner virker stabiliserende på avkastningen fordi verdien holdes uendret og kun obligasjonens fastsatte rente tilføres avkastningen. Kjøper man HTF-obligasjoner når rentenivået er høyt, vil man nyte godt av en god avkastning tilsvarende obligasjonens fastsatte rente også når det generelle rentenivået synker.

7 12 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere For omløpsobligasjoner vil selve obligasjonen få en høyere verdi når renten faller. Deretter vil det nye lave rentenivået utgjøre avkastningen for disse obligasjonene. Styringsrenten til Norges Bank var 5,25 prosent ved årsskiftet 07/08 og ble satt opp til 5,75 prosent sommeren Deretter ble styringsrenten satt ned utover høsten 08 og fastsatt til 3,00 prosent rett før jul. Våren 2009 ble styringsrenten satt ytterligere ned og er pr. juni ,25 prosent. Et langvarig lavt rentenivå vil kunne bidra til langsiktig lavere avkastning på pensjonsmidlene da pensjonsleverandørene har store deler av sin portefølje i rentepapirer. Avkastningen på eiendom har vært relativt god sett over flere år. Plasseringer i eiendom kan imidlertid være mer utsatt for svingninger enn aksjer og obligasjoner i den forstand at det ikke er kursreguleringsfond knyttet til eiendom. Svingning i aksjeverdien justeres mot kursreguleringsfondet mens svingning i eiendomsverdien gir direkte utslag i årets bokførte resultat. En eventuell nedskriving av eiendom vil derfor påvirke det bokførte resultatet direkte Historisk avkastning Avkastningen til pensjonsleverandørene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for framtidige resultater. 5.2 Kostnadselementer Mesteparten av premien er sparing. Det er derfor lite hensiktsmessig å sammenligne de deler av premien som er knyttet til sparingen. Det er mer relevant å sammenligne den delen av premien som viser hva pensjonsleverandør tar seg betalt for å forvalte pensjonsordningen for kunden. Dette vil i første rekke gjelde: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer Administrasjonspremien Selskapene skal ifølge ny forsikringsvirksomhetslov også forhåndsprise og spesifisere de ulike priselementene Rentegarantipremien og fortjenesteelementer Rentegarantipremien og fortjenesteelementer i premien er i sum det som selskapenes eiere tar seg betalt fra kundene. Eierkapitalen garanterer for oppfyllelse av den rentegarantien kundene får i form av en viss avtalt minimumsavkastning på kundens forsikringsfond. For at eierne skal stå denne garantien og sikres et utbytte, må altså kundene betale rentegarantipremie pluss ekstra påslag i øvrige premier definert som fortjenesteelementer. Siden den nye forsikringsvirksomhetslovgivningen kun har vært gjeldende i en kort periode, kan det også være interessant å se på historiske egenkapitalkostnader som sier noe om hvor mye eierne tradisjonelt har tatt i godtgjørelse for å stille egenkapital til disposisjon Administrasjonspremien Kunden betaler en administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Administrasjonsresultatet, som er differansen mellom den forhåndsfastsatte administrasjonspremien og de faktiske administrasjonskostnader tildeles eier. Er administrasjonsresultatet negativt, må dette dekkes av eier. Det kan være tidlig å si noe hvordan premieinnbetalingene knyttet til administrasjonsutgiftene blir over tid med det nye regelverket. De siste års administrasjonskostnader med gammelt regime kan imidlertid gi en god pekepinn på fremtidige administrasjonskostnader siden administrasjonspremien kun settes for ett år av gangen. En lav administrasjonspremie ett år vil ikke nødvendigvis videreføres året etter. 5.3 Samfunnsansvar, service og kompetanse Ved valg av pensjonsleverandør er det relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Kompetanse og service Risikofellesskapet Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Det er ikke likegyldig hvordan pensjonsleverandørene skaper avkastning på pensjonen. Kundene er ikke bare opptatt av fremtidig avkastning og kostnader, men at det også utøves tilfredsstillende samfunnsansvar. Ved sammenligning av om selskapene tar samfunnsansvar kan følgende områder sammenlignes: Samfunnsansvarstrategi og -rapportering Krav til investeringene Kompetanse og service Som regel er det tillagt pensjonsleverandøren et ansvar for å informere ansatte og pensjonister om deres rettigheter. Videre skal selskapene utbetale pensjon i tråd med regelverket og endringer i de forsikredes status. Pensjonsleverandørene hjelper også kundene med informasjon og rådgivning om forventet utvikling i pensjonsutgiftene. Det er av betydning for kunden hvilken bistand innen HMSrelaterte tjenester og seniorpolitikk som pensjonsleverandøren tilbyr. Dette vil kunne bidra til et friskere arbeidsliv og at de ansatte vil kunne stå lenger i arbeid. I en uttalelse fra Pensjonskontoret heter det at pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og tilskudd skal være tilgjengelig for alle kunder i fellesskapet innen KS tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/fylkeskommuner/ bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og/eller tilskudd skal ikke gis enkeltkommuner i en anbudssituasjon Riskofellesskapet For å vurdere risikofelleskapet er det de store talls lov som gjelder. Det vil si at jo større risikofellesskapet blir, jo nærmere vil den komme et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. Risikofellesskapene bør ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse målt mot stabilitet og forutsigbarhet. For mindre pensjonskasser er problemstillingen at de kun har sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra. En kunde med egen, relativt liten pensjonskasse må derfor i større grad ta stilling til forutsigbarhet og stabilitet sett i forhold til svingninger i den demografiske sammensetningen og risiko for uførhet eller et pensjonstilfelle som utløser bruttogarantien. (For eksempel kan et uføretilfelle bli en betydelig belastning for en arbeidsgiver som er med i et lite risikofellesskap.) 5.4 Øvrige forhold Andre forhold som kan ha betydning for kunden, er om kundeforholdet innebærer at kunden får en form for innflytelse over selskapet. Dersom kunden er medeier, vil kunden gjennom sitt eierfellesskap i større grad kunne påvirke at selskapet utvikler seg i en retning som kunden ser seg tjent med. Pensjonsleverandørens evne til å legge til rette for en stabil AFPutgift over tid (utjevning av AFP for medlemmer mellom år) er også et forhold som bør vurderes ved valg av pensjonsleverandør.

8 14 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Sammenligning av pensjonsleverandørene Dette avnittet sammenligner pensjonsleverandørene etter tilsvarende kriterier som omtalt i kapitel Relevant for fremtidig avkastning Soliditet Uro i finansmarkedet i 2008 bidro til at både Vital, Storebrand og KLP fikk redusert sin bufferkapital. Tabellen under viser soliditetskapital, kapitaldekning og solvensmargindekning pr Soliditetskapital. Målt i posent av forvaltningskapitalen pr KLP Storebrand Liv Konsern* Vital Soliditetskapital 10 pst. 15 pst. 9 pst. Kapitaldekning 15 pst. 17 pst. 12 pst. Solvensmargindekning 196 pst. 160 pst. 162 pst. Kilde: FNH og selskapenes årsrapport. *Tallene fra Storebrand Liv Konsern er ikke helt sammenlignbare med tallene for KLP og Vital da tallene til STB Liv Konsern også omfatter det svenske datterselskapet SPP. Ser vi nærmere på soliditetskapitaltallene, viser disse at den kundeeide bufferkapitalen i pst. av forsikringsforpliktelser er relativt lik hos de tre selskapene, mens Storebrand Liv Konsern har høyere egenkapital (som også inkluderer høye immaterielle eiendeler) og har tatt opp høyere ansvarlig lån i pst. av forsikringsforpliktelser enn de to andre. Selskapene kan også ha skjulte reserver i form av mer-/ mindreverdier som ikke kommer frem av disse tallene. (KLP har for eksempel skjulte reserver i form av merverdier av fastrentelån). I en vurdering av selskapenes soliditet, vil det også ha betydning at porteføljer uten direkte observerbare markedspriser, herunder eiendomsporteføljen og private equity, er riktig verdsatt. KLP skrev for eksempel ned sin eiendomsportefølje og private equity portefølje som følge av verdifall gjennom Selskapets risikokapasitet må også sees i sammenheng med nivået på den avkastningen som garanteres på kundemidlene. Når selskapet styrer mot med stor sannsynlighet å kunne dekke rentegarantien uten å trekke på egenkapitalen, gir en lavere gjennomsnittlig garantert rente en større handlefrihet i kapitalforvaltningen. Jo høyere den garanterte renten er, desto mer kundebuffere er nødvendig for å opprettholde den finansielle handlefriheten uten å øke sannsynligheten for å trekke på egenkapitalen. Gitt like store kundebuffere, og lik risiko fra kapitalforvaltningen, gir en lavere garantert rente mindre risiko for egenkapitalen og således en bedre soliditetssituasjon. I årsrapporten for Storebrand Livsforsikring 2008 opplyses det at gjennomsnittlig årlig avkastningsgaranti på spareprodukter i livsforsikringsvirksomheten er i overkant av 3,5 pst. Vital opplyser i sin årsrapport 2008 at gjennomsnittlig rentegaranti er 3,5 pst. (3,1 pst. i kollektiv pensjon, offentlig sektor). I KLP utgjorde total gjennomsnittlig rentegaranti i bransjen kollektiv pensjon i ,1 pst Aktivafordeling Tabellen under viser hvordan selskapene plasserte midlene sine i aksjer, obligasjoner, eiendom og utlån m.m. Porteføljesammensetning Aksjer Omløpsobligasjoner, HTF-obligasjoner 1 Utlån Eiendom SUM sertifikater og andre finansielle eiendeler KLP Storebrand Vital Kilde: Analytikerpresentasjoner og årsrapportene til selskapene. KLP har valgt en investeringsstrategi som legger vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. Viktig i denne sammenhengen er at selskapet har valgt å plassere en betydelig del av pensjonsfondene i HTF-obligasjoner, mens rentenivået var høyt. Disse obligasjonene vil gi en stabil og god avkastning fremover. KLP har plassert drøyt 1/3 av balansen i denne typen obligasjoner. HTF-porteføljen ved årsskiftet var beregnet å gi en løpende avkastning fremover på 5,2 prosent. Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på denne porteføljen var 5,5 år ved årsskiftet. Til sammenligning var markedsrenten på 5 års statsobligasjoner om lag 3,4 prosent i juni Som følge av markedsutviklingen foretok Vital, Storebrand og KLP en gradvis tilpasning av aksjerisikoen i balansen. Ved utgangen av 2008 lå aksjeandelen for alle disse selskapene mellom 4 og 6 prosent. Av tabellen over ser vi at Vital og Storebrand hadde en høyere andel i eiendom enn KLP ved årsskiftet, mens KLP hadde en større andel i utlån enn konkurrentene. KLPs utlånsportefølje økte i Dette kan blant annet ses i lys av at KLP utvidet sin ramme for kommunelån med fem milliarder kroner høsten 2008 da det i denne perioden var vanskelig kredittilgang for norske kommuner Historisk avkastning Avkastningen i livselskapene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Dette illustreres når vi ser avkastningen fra 1990 og fram til i dag presentert grafisk. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for fremtidige resultater. Det er derfor viktig å vurdere de ulike selskapenes fremtidige forvaltningsstrategi. Historisk verdijustert avkastning KLP Storebrand Vital Kommunale pensjonskasser Oslo Pensjonsforsikring AS 1 Omfatter også anleggsobligasjoner

9 16 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Figuren under viser avkastningen siste år, og siste 5 år for selskapene. Forsikringstakernes midler ble skilt ut som egen portefølje (kollektivporteføljen) fra og med For årene før 2008 fremgår avkastningen i den samlede forvaltningen medregnet selskapets midler. Verdijustert avkastning 2008, samt gjennomsnitt de siste 5 år ,0 5,2 KLP ,2 6,0 Storebrand 0,0 Gjennomsnitt siste 5 år 6,6 Vital 5,4 4,7 Oslo pensjonsforsikring -6,1-6,2 Kommunale kasser Uro i finansmarkedene og finanskrise ga svake resultater i Vital hadde i 2008 verdijustert avkastning på 0 prosent, mens Storebrand og KLP hadde en avkastning på henholdsvis -0,2 og -3,0. Tall fra Kredittilsynet, som omfatter pensjonskasser med en forvaltningskapital på over 1,0 mrd. kroner, viser at de kommunale pensjonskassene i 2008 hadde en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på -6,2 prosent. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike kassene. Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) hadde verdijustert avkastning på -6,1 prosent i De siste 5 år har Vital en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 6,6 prosent, mens tilsvarende tall for Storebrand og KLP er henholdsvis 6,0 og 5,2 prosent. Den gjennomsnittlige verdijusterte avkastningen for de kommunale pensjonskassene de 5 siste årene har vært 4,7 prosent. Oslo Pensjonsforsikring AS har en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 5,4 prosent de siste 5 årene. Som følge av markedsutviklingen foretok KLP, Storebrand og Vital gjennom 2008 en gradvis tilpasning av aksjerisikoen i balansen. Flere kommunale pensjonskasser og OPF har imidlertid gjennom 2008 hentet inn ny kapital for å begrense nedsalget av aksjer. Blant annet ga Oslo kommune i november 2008 OPF et ansvarlig lån på 1,2 mrd. kroner. Andre kommunale pensjonskasser som har hentet inn kapital fra eierne i løpet av det siste året er Bergen kommunale pensjonskasse og Trondheim kommunale pensjonskasse som har hentet inn henholdsvis 0,25 mrd. kroner og 0,3 mrd. kroner. Også flere andre kommunale pensjonskasser har fått eller vil få tilført kapital. Pensjonskasser med eiere som har tilført kapital for å begrense nedsalget av aksjer, vil imidlertid være godt posisjonert ved en oppgang i aksjemarkedet. Bufferkapitalen har imidlertid falt betydelig gjennom I Kredittilsynets årsrapport 2008 påpekes det at flere pensjonskasseforetak er i en situasjon hvor buffere til å tåle eventuelle fremtidige tap er lave. Resultat første halvår 2009 Selskapene har nylig fremlagt sine resultater for første halvår Figuren under viser verdijustert og bokført avkastning på kollektivporteføljen fra KLP kommer best ut av første halvår med en verdijustert og bokført avkastning på 3,0 pst. Oslo Pensjonsforsikring fikk en verdijustert og bokført avkastning på 2,9 pst, mens Vital og Storebrand fikk en verdijustert og bokført avkastning på henholdsvis 1,9 pst og 1,6 pst. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,0 1,6 1,9 2,9 KLP Storebrand Vital Oslo Pensjonsforsikring Verdijustert avkastning Bokført avkastning Kilde: Kvartalsrapporter fra de ulike selskapene. Tabellene viser verdijustert og bokført avkastning de siste 10 år. Verdijustert avkastning eksklusiv verdiendring på HTF-obligasjoner KLP 19,0 3,0-0,3 3,0 8,2 6,9 8,0 7,6 6,7-3,0 Storebrand 15,7 3,1 1,5 1,9 8,8 7,2 7,6 8,3 7,3-0,2 Vital* 15,1 4,1 0,6 1,5 9,7 7,1 8,3 8,1 9,5 0,0 Kommunale pensjonskasser 7,7 9,5 7,9 4,8-6,2 Oslo Pensjonsforsikring 8,2 9,3 7,9 7,5-6,1 *Historiske. tall er beregnet som gjennomsnittet av Vital og Gjensidige Verdijustert avkastning inklusiv verdiendring på HTF- obligasjoner KLP 18,4 3,0-0,1 3,7 10,8 7,7 7,5 5,2 5,4-1,7 Storebrand 14,9 3,0 1,8 2,6 11,2 7,6 6,9 6,5 6,6 0,0 Vital* 13,9 4,2 0,6 2,0 11,0 7,7 7,7 6,4 8,8 0,8 *Historiske tall er beregnet som gjennomsnittet av Vital og Gjensidige Bokført (realisert) avkastning KLP 8,9 12,5 0,2 3,0 6,9 6,0 5,7 6,6 7,5 1,0 Storebrand 10,0 8,7 3,6 2,7 7,2 6,4 6,9 7,1 8,9 2,0 Vital* 8,6 8,7 3,8 1,5 7,9 6,5 7,3 7,5 11,8 1,7 *Historiske tall er beregnet som gjennomsnittet av Vital og Gjensidige

10 18 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Verdiskaping for kunden Skal man sammenligne selskapene, vil den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte midlene og har de laveste kostnadene i lengden levere det rimeligste pensjonsproduktet. Tidligere (under gammelt regime) definerte vi verdiskaping for kunden som avkastning av forsikringsfond (verdijustert avkastning) fratrukket administrasjonskostnader og egenkapitalkostnader. Ser vi på de fem siste år, hadde KLP best verdiskaping for kundene i årene 2004, 2005 og Vital hadde best verdiskaping i 2007, mens KLP kom bedre ut enn Storebrand. Fra 2008 har vi ikke den statistikken som skal til for å beregne verdiskapingen for kunden på samme måte. Verdiskaping for kunden årene målt i prosent av forsikringsfond ,5 6,0 5,7 7,6 8,1 7,1 7,2 7,0 6,8 6,2 6,3 6, KLP Storebrand Vital 6.2 Kostnadselementer Rentegaranti og fortjenesteelementer Statistikken fra FNH viser samlet vederlag for rentegaranti i kommunal sektor uten investeringsvalg. Gjennomsnittlig vederlag for rentegaranti i prosent av forsikringsforpliktelser vil gi en god indikasjon på hvordan selskapene tar seg betalt for rentegarantien. Tabellen viser at Storebrand i gjennomsnitt har en rentegarantipremie på 0,5 prosent av forsikringsforpliktelsene. Dette samsvarer godt med det man har sett over flere år at det kunden betaler for at eksterne eiere skal påta seg risikoen ved å stille med egenkapital har vært i området 0,4-0,6 prosent av forsikringsforpliktelsene for både Storebrand og Vital. Vederlag for rentegaranti. Kommunal kollektiv ordning uten investeringsvalg. Prosent av forsikringsforpliktelser. 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,1 0,5 0,2 KLP Storebrand Vital Administrasjonspremien Administrasjonskostnader skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Dette innebærer at alle kunder i dette tariffområdet skal dekke en like stor prosentvis andel av kostnadene i forhold til pensjonsgrunnlaget (lønnsmassen). FNH publiserte i perioden fra 2003 til 2007 tall for administrasjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjon i de ulike selskap. Tall over flere år viser at admininstrasjonskostnadene til KLP er om lag halvparten av administrasjonskostnadene til Storebrand og Vital målt i prosent av forsikringsfond. Erfaringstall fra pensjonskassene viser at administrasjonskostnadene i 2008 ligger i gjennomsnitt noe lavere enn administrasjonskostnadene til livselskapene. Etter nytt regelverk må administrasjonspremien fastsettes med endelig virkning og betales på forhånd. Lovendringen innebærer at administrasjonsresultatet, som er differansen mellom administrasjonspremien og faktiske administrasjonsutgifter, går mot selskapets egenkapital. Erfaringer fra 2008 viser at administrasjonspremiene for KLP, Storebrand og Vital ble satt så godt som likt. Tall fra FNH viser at Storebrand og Vital hadde et negativt administrasjonsresultat for kommunal sektor i Siden administrasjonspremien var satt for lavt i forhold til de faktiske kostnader, betyr det at disse selskapene selv må dekke administrasjonsunderskuddet i Av tabellen under ser vi de reelle merutgiftene til administrasjon til Vital og Storebrand utgjør 0,1 prosent av forsikringsforpliktelsene. KLP hadde et positivt administrasjonsresultat på 0,1 prosent av forsikringsforpliktelsene. Administrasjonsresultat. Kommunal kollektiv ordning. Prosent av forsikringsforpliktelser. 0,15 0,10 0,05 0,0-0,05-0,10-0,15 0,1 KLP -0,1-0,1 Storebrand Vital 6.3 Samfunnsansvar, service og risikofelleskap Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Flere selskaper ønsker å være en ansvarlig finansiell investor og bruker aktivt flere virkemidler for å påvirke selskaper til å forbedre seg. Vital, Storebrand og KLP har alle utarbeidet samfunnsansvarstrategi og samfunnsansvarrapportering som er kommunisert til kundene for å ivareta disse hensynene. Disse selskapene har også satt i gang miljøsertifisering av egen virksomhet, og KLP ble nylig sertifisert som miljøfyrtårn. Blant leverandørene til offentlig tjenestepensjon er det imidlertid ulik praksis for håndtering av ansvarlige investeringer. KLP er det eneste selskapet som hvert halvår offentliggjør hvilke selskaper som utelukkes fra selskapets investeringer og på hvilket grunnlag. KLP hadde i 2008 direkte dialog med 16 selskaper fordi de assosieres med brudd på internasjonale normer. Totalt var 53 selskaper ekskludert fra KLPs investeringer ved utgangen av For KLPs aksjer i utlandet stemmer selskapet via en fullmaktsstemmegivning Kompetanse og service Kompetanse og service vil alltid være et viktig element for dem som sitter med den daglige driften av pensjonsordningen. For en arbeidsgiver er det en merverdi å ha en pensjonsleverandør som kan bidra med faglig kompetanse og yte god service. Ulike kunder vil legge vekt på ulike elementer knyttet til kompetanse og service. Problemet kan være å måle mange av elementene i selskapenes service og kompetanse. Imidlertid vil eksisterende kunder ha et inntrykk av hvor god kompetansen og servicen i et selskap er Riskofellesskapet Dersom et selskap til enhver tid i sin kundeportefølje kun hadde kunder med en arbeidsstokk bestående av unge, friske menn med lav lønn og lite bruk av særaldersgrenser, ville selskapet kunne tilby lavere pensjonsutgifter. I og med at selskapene henvender seg til det samme markedet, er dette urealistisk.

11 20 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Offentlig tjenestepensjon Vital, Storebrand og KLP har alle store nok fellesskap til at de store talls lov gjelder. Det vil si at jo større porteføljen blir, jo nærmere vil den være et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. Dette harmonerer med både det KLP, meglere og rådgivere har erfart: 6.4 Øvrige forhold Arbeidsgivere som ønsker å påvirke selskapene hvor de har sin pensjonsordning, har bedre muligheter for dette om de har egen kasse eller inngår i et eierfellesskap (som KLP) enn dersom de har pensjonsordningen i et livaksjeselskap hvor de ikke selv er medeiere. Den offentlige tjenestepensjonsordningen er en bruttoordning. Ordningen gir en garanti om et samlet pensjonsnivå fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G ved full opptjening på 30 år. Dette betyr i praksis at jo mindre folketrygden viser seg å bidra med, jo mer må den offentlige tjenestepensjonsordningen bidra med for å fylle opp til 66 prosent. Fellesordningen i KLP er delt i tre ulike utjevningsfelleskap: - Kommuner og virksomheter - Fylkeskommuner - Helseforetak 7.2 Kjønns- og aldersutjevning Generelt forventer vi nå at fellesskapene i de tre aktuelle selskapene blir såpass like at det ikke kan forklare vesentlig premieforskjell når det er tvungen utjevning av alle elementer. (Aon Grieg, oktober 2005). Snarere viser våre tall som er innhentet fra KS over de kommunene som er med i de respektive 3 fellesordningene i Storebrand, Vital og KLP å gi svært like risikoprofiler. [...] Alt i alt vurderer vi selskapene likt på dette punktet. (Pensjon & Finans, oktober 2005). Så lenge ingen av selskapene har kunnet dokumentere at de har en billigere portefølje (risikofellesskap), og langt mindre kan si at dette er noe som er stabilt over tid, kan ikke risikofellesskapene forklare premieforskjeller. Risikofellesskapene bør da heller ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse. For pensjonskasser er problemstillingen noe annerledes. En pensjonskasse har kun sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra, og enhver arbeidsgiver kan i et øyeblikksbilde forsikringsmessig ha både bedre eller dårligere sammensetning enn det som er gjennomsnittet for segmentet. Utfordringen er imidlertid at arbeidsstokken ikke er statisk, og dagens bilde trenger ikke være det samme om fem år. Innenfor en middels stor kommune kan demografien svinge fra pluss til minus (eller omvendt) innenfor en relativt kort tidshorisont. Dersom det vurderes å opprette egen pensjonskasse, bør det også tas stilling til forutsigbarhet og stabilitet mht. svingninger i sammensetningen. Spesielt gjelder dette mindre risikofellesskap (for eksempel mindre eller mellomstore kommuner). For at bidra til en stabil forsikringspremie kan det blant annet legges til rette for utjevning av AFP år. AFP år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen. Her har kundene hatt mulighet til å velge full selvrisiko (ingen utjevning med andre kunder) eller hel eller delvis utjevning. Gjennom å velge utjevning oppnår man en større stabilitet i kostnadene fra år til år. KLP har en utjevningsordning som innebærer at kunden selv kan velge om de vil delta i en utjevningsordning som vil dekke 50 eller 100 prosent av pensjonsutgiftene for de som går av med AFP fra 62 år. I tillegg til denne garantien om et samlet pensjonsnivå (bruttogaranti), har den offentlige tjenestepensjonsordningen en rekke andre særtrekk sammenlignet med private tjenestepensjonsordninger (jf. avsnitt 7.3). Det norske pensjonssystemet er i stor endring. Offentlig tjenestepensjon er nært sammenvevd med ytelser fra folketrygden på grunn av samordning. Hovedtrekkene for ny alderspensjon i folketrygden og avtalen om offentlig tjenestepensjon og AFP fra årets tariffoppgjør omtales i avsnitt 7.7 og Tariffavtalenes krav til finansieringssystem Både tariffavtalen i KS-, Spekter- og KA-området stiller krav til finansieringssystemet for tjenestepensjon. Blant annet skal ytelsene være forsikringsmessig dekket. Innen offentlig tjenestepensjon er det bestemt at alle ytelser som er forsikringsbare, skal inngå i den forhåndsberegnede premien. Ikke-forsikringsbare ytelser skal dekkes gjennom engangspremier når tilfellene inntreffer. I tillegg stilles det krav om at finansieringssystemet skal være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstagere (jf. avsnitt 7.2). Det betyr at forsikringspremien skal utjevnes (gjennomsnittspremie) i et fellesskap som minst skal bestå av kommuner og kommunale virksomheter. Fylkeskommuner og helseforetakene kan inngå i et eget fellesskap. Engangspremier knyttet til særtrekkene skal utjevnes (jf. avsnitt 7.3). Tradisjonelt er det dyrere å forsikre eldre enn yngre arbeidstakere, spesielt eldre kvinner. Dette betyr samtidig at det ved et individuelt premiesystem blir dyrere å ansette en eldre enn en yngre arbeidstager. En fordeling av premien slik at den virker alders- og kjønnsnøytral for den enkelte arbeidsgiver, innebærer at den enkelte arbeidsgiver ikke får noen ekstra pensjonskostnad ved å ansette en eldre kvinne i stedet for en yngre mann. 7.3 Kostnader knyttet til særtrekkene Den offentlige tjenestepensjonsordningen har følgende særtrekk som ikke finnes i private tjenestepensjonsordninger: - bruttogaranti - særskilte regler for tidligpensjonering (85-årsregelen m.m.) - særskilte etterlatteytelser (særskilt enkepensjon) - overføringsavtalen - lønns- og G-reguleringen Særtrekkene er ikke forsikringsbare i tradisjonell forstand. Derfor kan ingen pensjonstilbyder forsikre særtrekkene gjennom en forhåndsfastsatt premie, og det må i stedet faktureres en engangspremie hver gang et av særtrekkene inntreffer. Det åpnes imidlertid for at engangpremiene kan utjevnes mellom kundene. Det vil si at i stedet for å sende en regning til den enkelte kunde hver gang noen for eksempel pensjoneres etter 85-årsregelen, sendes regningen til en fellesskonto der hver enkelt kunde har bidratt med innskudd. Ifølge tariffavtalen i KS-området skal det være slik utjevning av engangspremier knyttet til særtrekkene.

12 22 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Særtrekkskostnadene (med unntak av lønns- og G-reguleringen) utgjør en relativt beskjeden del av samlede kostnader i den kommunale pensjonsordningen. Engangspremiene kan likevel bli relativt store når et særtrekkstilfelle inntreffer, og kostnadene kan variere betydelig fra år til år. For de mindre kundene vil særtrekkskostnadene kunne representere en stor risiko. For disse kundene vil mulighet for å utjevne disse kostnadene i fellesskap med andre kunder kunne være en stor fordel. Erfaring viser at kostnadene over tid tenderer mot å bli relativt like for de ulike kundene. Eksempel på et forsikringstilfelle knyttet til et av særtrekkene i offentlig tjenestepensjon. Kvinne 62 år 100% ufør Lønn kr Forsikringsdekning forutsetter 40 år i folketrygden Mangler 5 poengår i folketrygden (som må dekkes av 66%-garantien) Kr pr. år (livsvarig) gir en engangspremie på kr Folketrygdpensjon Forsikringsdekning 66% garanti Eksemplet viser engangspremien for en arbeidstager som blir ufør i en alder av 62 år og mangler 5 poengår i folketrygden. Så langt i yrkeskarrieren hennes er det spart penger for henne i et pensjonsfond. Dette pensjonsfondet skal være stort nok til å utbetale pensjonen hun har krav på så lenge hun statistisk er forventet å leve. Pensjonen hun har krav på er differansen mellom folketrygdpensjon og 66 prosent av sluttlønn. Når premien og sparebeløpet fortløpende fastsettes i yrkeskarrieren vet man imidlertid ikke hvor lang opptjening hun vil få i folketrygden, og størrelsen på pensjonsfondet er derfor basert på en forutsetning om at hun har 40 år i folketrygden når hun skal ha utbetalt pensjon. Men siden hun i dette eksemplet får mindre fra folketrygden enn tidligere forutsatt, må hun få mer fra tjenestepensjonsordningen for å fylle opp til 66 prosent av sluttlønn. Av den grunn må det mer penger inn i pensjonsfondet. I dette eksemplet må tjenestepensjonsordningen dekke kr mer i året enn tidligere forutsatt. Dette er ikke forsikringsbart, og kan ikke tas inn i premien i forkant. Derfor må det umiddelbart ved pensjonering settes ca kr ekstra inn i pensjonsfondet for at 5-års differansen (kr ) skal være dekket resten av levetiden. Dette må faktureres i form av engangspremie. Hvis en kunde ikke er med i et utjevningsfellesskap, må den enkelte kunden alene dekke dette beløpet når tilfellet inntreffer. Er kunden derimot med i et utjevningsfellesskap, hentes beløpet fra felleskontoen. 7.4 Lønnsregulering og regulering av løpende pensjoner For yrkesaktive reguleres pensjonsrettighetene i takt med lønnsutviklingen, mens pensjonsrettighetene til fratrådte (oppsatte rettigheter) og pensjonister reguleres med folketrygdens grunnbeløp (G-reguleringen) frem til og med Fra 2011 vil pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten minus en fast faktor på 0,75 prosentpoeng. I henhold til lovverket gjeldende fra , skal de samlede lønns- og reguleringskostnadene i en fellesordning belastes kundene og utjevnes i forhold til premiereserven (oppspart pensjonskapital). All annen premie utjevnes i forhold til pensjonsgrunnlaget (samlet lønn for de ansatte). Praksis i selskapene vil derfor være lik på dette punktet. 7.5 AFP og tidligpensjonering AFP år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen. For denne delen av AFP-kostnadene har det vært tilbudt ulike utjevningsordninger til kundene bl.a. avhengig av arbeidsgivertilknytning. Her har kundene også hatt mulighet for å velge full selvrisiko, dvs. ingen utjevning med andre kunder. Den virksomhet som velger full selvrisiko, betaler de faktiske AFP-kostnadene knyttet til virksomheten etter hvert som de påløper. Den som velger utjevning vil få utjevnet sine kostnader i fellesskap med andre kunder som ønsker utjevning. Gjennom å velge utjevning oppnår man en større stabilitet i kostnadene fra år til år. Dersom man har full selvrisiko, får man gevinsten selv dersom man oppnår bedre resultater i seniorpolitikken enn andre arbeidsgivere. Øvrig tidligpensjonering er AFP år og 85-årsregelen (dersom sum av alder og tjenestetid er minst 85 år, kan en arbeidstager fratre inntil 3 år før aldersgrensen med full 66% pensjon). For disse er det i bl.a. KS-området krav om at kostnadene skal utjevnes mellom kundene. For de kunder som ikke har noen tariffavtalte med krav om utjevning, tilbys valgfrihet med hensyn til grad av utjevning/selvrisiko også for AFP år og 85-årsregelen. Et eksempel som viser dette kan være en rådmann som fratrer ved 62 år ved bruk av 85-årsregelen. Siden 85-års -regelen ikke er forsikringsmessig dekket, og det ikke er penger nok på bok for å starte utbetalingen allerede fra 62 år, må det innbetales engangspremie. Engangspremien skal i dette eksempelet dekke utbetaling av tidligpensjon i perioden fra 62 år og frem til 65 år. Dersom kommunen ikke hadde vært med i et utjevningsfellesskap, ville kommunen blitt fakturert et engangsbeløp ved pensjoneringstidspunktet for å dekke kostnaden. 7.6 Overføringsavtalen Overføringsavtalen er en tariffavtalt del av pensjonsytelsene i Spekter og KS-området. Avtalen innebærer at en arbeidstaker som har vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får sin pensjon beregnet som om vedkommende hele tiden har vært medlem i en og samme pensjonsordning. Dette betyr samtidig at overføringsavtalen virker fremmende på arbeidskraftmobiliteten i offentlig sektor. I mange tilfeller vil overføringsavtalen sikre ansatte høyere pensjon enn det som følger av eventuell regulering av oppsatte rettigheter (fripoliser). Beregninger foretatt av Statens Pensjonskasse for noen år siden viser at verdien av Overføringsavtalen gjennomsnittlig utgjør 6 prosent av rettighetene for de som omfattes av den. Overføringsavtalen ble endret i 2004 slik at alle livselskaper kan være part i avtalen. Den nye Overføringsavtalen innebærer også etablering av en Sikringsordning som bidrar til å sikre regulering av opptjente pensjonsrettigheter når bedriften rettighetene er opptjent i, går konkurs, opphører eller av annen grunn ikke betaler premie. 7.7 Ny Folketrygd fra 2011 Alderspensjon Lovforslaget om ny alderspensjon i folketrygden ble vedtatt 15. mai Prinsippene som har dannet grunnlaget for lovforslaget er større incentiv til å stå i arbeid kombinert med større fleksibilitet og ulike justeringer for fremtidig innsparing av statens utgifter til alderspensjon. Ny alderspensjon omhandler nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon. Videre er det vedtatt nødvendige tilpasninger av dagens alderspensjon og overgangsregler. De nye reglene for alderspensjon i folketrygden iverksettes fra 1. januar Utforming av ny alderspensjon Ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning gjennom pensjonsgivende inntekt eller annen pensjonsopptjening prosent av årlig inntekt tillegges en pensjonsbeholding som under opptjening reguleres med lønnsveksten. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon på uttakstidspunktet ved at beholdning deles på et delingstall som i hovedsak skal gjenspeile forventet antall år som pensjonist. Som i dag skal pensjonsgivende inntekt være det viktigste elementet i opptjeningen av pensjon. Beholdningen som tjenes opp, kalles inntektspensjon. Det vil innføres en garantipensjon

13 24 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere som vil være en grunnsikring i den nye alderspensjonen for personer med liten eller ingen pensjonsopptjening. Garantipensjonen vil avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon slik at alle med pensjonsopptjening får pensjon utover minstenivået. Dette bidrar til en sterkere sammenheng mellom antall år i arbeid og utbetalt pensjon. I dag kan personer som har en løsere tilknytning til arbeidslivet oppleve at de får det samme i pensjon som om de ikke hadde jobbet. Dette omtales som minstepensjonsfella som vil fjernes i det nye systemet. Opptjeningsregler I ny alderspensjon vil alle år med inntekt mellom 0 og 7.1 G i alderen 13 til 75 år danne grunnlag for pensjonsopptjening. Dette er forskjellig fra dagens regler hvor kun de 20 beste årene legges til grunn og full opptjening er nådd etter 40 år. I tillegg forbedres pensjonsopptjening på følgende måte: Det innføres pensjonsopptjening for førstegangstjeneste tilsvarende en inntekt på 2.5 G pr. hele år i tjeneste, forholdsvis justert for flere eller færre måneder. Minstekravet for å få godkjent førstegangstjeneste er satt til 6 måneder og ordningen gis virkning for personer som starter sin førstegangstjeneste fra og med For dagpengemottakere vil opptjeningen forbedres ved at tidligere inntekt opp til 7.1 G legges til grunn for pensjonsopptjening. I dag får arbeidsledige pensjonsopptjening basert på utbetalte dagpenger begrenset opp til 6 G. I ny alderspensjon gis det pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4.5 G i inntil seks år pr. barn. Opptjeningsnivået øker med 0,5 G og antall år reduseres med ett år slik at antall år er tilpasset alderen for skolestart sammenlignet med dagens pensjonssystem. Videre er det vedtatt at samme nivå på opptjening skal gjelde ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Fleksibelt uttak Ny alderspensjon kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år. Muligheten til fleksibelt uttak innføres fra Kravet til uttak er at opptjent pensjon må tilsvare nivået for garantipensjon ved fylte 67 år. Dette betyr blant annet at personer som ikke har opptjent inntektspensjon ikke vil kunne ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Videre vil det være slik at de som tar ut hel eller delvis pensjon kan kombinere arbeid og pensjon fritt uten at pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Uttak av alderspensjon i nytt pensjonssystem omtales som nøytralt fordi den enkeltes pensjonsbeholdning fordeles over forventet antall gjenstående leveår fra det tidspunkt pensjonen tas ut. Ved senere uttak blir således alderspensjonen høyere. Levealdersjustering Levealdersjustering er en mekanisme som knytter pensjonsalderen og pensjonsnivået til utviklingen i befolkningens levealder. Når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede rettigheter da skal fordeles på lengre levetid. Levealdersjustering vil ha virkning for alderspensjonister som går av med pensjon både etter dagens og nye opptjeningsregler. Innføring av levealdersjustering skal imidlertid gjøres gradvis slik at de kullene som er nærmeste pensjonsalder og som i liten grad har mulighet til å tilpasse seg nye regler, blir skjermet. Ny regulering av pensjon under utbetaling Alle alderspensjoner under utbetaling vil med virkning fra 2011 reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst; nærmere bestemt lønnsvekst minus en fast faktor på 0,75 prosentpoeng. Dette betyr at pensjoner under utbetaling i fremtiden blir regulert noe svakere enn i dag hvor grunnbeløpet i folketrygden benyttes for årlig regulering. De senere år har folketrygdens grunnbeløp i hovedsak blitt regulert i takt med lønnsutviklingen. Overgangsregler De nye reglene for opptjening av pensjon vil fases gradvis inn for framtidige alderspensjonister født fra og med 1954 til og med kullet vil få beregnet 1/10 av pensjonen etter nye opptjeningsregler og 9/10 etter dagens regler, mens 1962-kullet vil få beregnet 9/10 av pensjonen etter nye og 1/10 etter dagens regler. Uførepensjon Et offentlig utnevnt utvalg la våren 2007 frem et forslag til ny modell for uførepensjon. I dag er det slik at uførepensjon i folketrygden i hovedsak beregnes på samme måte som alderspensjon. Utvalget mener reglene for beregning av uføreytelse fra folketrygden bør legges om, slik at den ikke lenger knyttes til alderspensjon, men i stedet beregnes som en prosentandel av inntekten før uførhet. Omleggingen vil derfor innebære at det blir en felles beregningsmodell for helserelaterte stønader til personer i yrkesaktiv alder. Utvalget foreslår at den nye uførestønaden skattlegges som lønn, slik at det også blir ett felles skatteregime for personer i yrkesaktiv alder. For å markere at uføreytelsen ikke alltid er en varig ytelse, mener utvalget at navnet bør endres fra uførepensjon til uførestønad. Utvalget foreslår følgende hovedelementer i uførestønaden: Uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. Beregninger viser at dette kan gi noe høyere ytelser enn dagens system, og et mindretall i utvalget foreslår derfor en lavere utmålingsprosent (64). Øvre grense for inntektsgrunnlaget settes til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Tidligere inntekt, grunnlaget for beregning av uførestønaden, fastsettes til gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Uførestønad graderes ikke etter sivilstand. Det gis et tillegg til personer med forsørgeransvar for barn under 18 år. Uførestønaden avkortes proporsjonalt dersom mottakeren har arbeidsinntekt over et minstenivå. Uføreutvalgets forslag har vært på bred høring, og lovforslag om ny uføreordning er ventet i Etterlattepensjon Det er foreløpig ikke foreslått endelig tilpasning av etterlattepensjon til ny alderspensjon. Dagens etterlattepensjon i folketrygden er imidlertid nært knyttet til beregning av dagens alderspensjon, og det er derfor forventet at regjeringen vil fremme forslag om en varig løsning for etterlattepensjon og gjenlevendes alderspensjon. 7.8 Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Partene i årets tariffoppgjør kom til enighet og inngikk avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og i tråd med pensjonsforliket i Stortinget, skal det innføres levealdersjustering og ny regulering. Offentlig tjenestepensjon skal fra 2011 være en bruttoordning som minst gir 66 prosent av sluttlønn ved 30 års tjenestetid før levealdersjustering. Videre skal offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon i folketrygden. Levealdersjustering betyr at når levealderen i befolkningen øker, så vil en måtte arbeide lenger for å få samme pensjon. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Videre fremgår det av avtalen mellom partene: Det skal gis anledning til å kompensere for levealdersjustering av tjenestepensjon ved å stå i stilling ut over 67 år. Beregning av tjenestepensjon skal tilpasses slik at den ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gjøres ingen endringer i forhold til særaldersgrenser i årets tariffoppgjør. Siden dagens regler for AFP (avtalefestet pensjon) videreføres, betyr det også at dagens avkortningsregler for AFP vil bestå. Fra 2011 kan offentlig ansatte, som alle andre, ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 62 år som kan kombineres med arbeid uten avkorting. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan imidlertid ikke i tillegg ta ut folketrygd- og tjenestepensjonsberegnet AFP.

14 26 KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 KLP målt mot andre pensjonstilbydere Ord og uttrykk 7.9 Privat tjenestepensjon Privat tjenestepensjon I privat sektor er det store variasjoner mellom ulike tjenestepensjonsordninger. I 2006 kom lov om obligatorisk tjenestepensjon som medfører at alle foretak må ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte, med definert minstekrav til ordningen. Våren 2008 nedsatte regjeringen et utvalg ( Hippe-utvalget ) som skulle kartlegge private tjenestepensjonsordninger i Norge. Utvalget sees også på som et bidrag i arbeidet med å tilpasse de private tjenestepensjonene til ny alderspensjon i folketrygden og ny AFP-ordning i privat sektor. Arbeidet resulterte i en NOU om brede pensjonsordninger som ble fremlagt juni Utvalget skisserer og vurderer ulike alternativer for å organisere et system for tjenestepensjonsordninger som fremmer innflytelsen for arbeidslivets parter, bruk av kjønnsog aldersnøytrale premier, mobilitet i arbeidslivet og lavere driftskostnader. Ny AFP i privat sektor Ny AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor er en avtale om tidligpensjonsordning som kommer i tillegg til folketrygden. Hovedtrekkene i ordningen ble fremforhandlet av partene i arbeidslivet i lønnsoppgjøret for Hovedtrekkene i ny AFP i privat sektor fra 2011: Beregnes ut fra all inntekt som gir folketrygdopptjening fram til fylte 62 år. Utbetales som livsvarig påslag til alderspensjonen. Kan tas ut fra 62 år og øker ved senere uttak (fram til 70 år). Kombineres med arbeid uten avkorting kroner høyere før enn etter fylte 67 år. For å være berettiget AFP, må arbeidstakeren ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år og må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet som er omfattet av ordningen. Overgangsordning Regjeringen vil i samråd med partene i arbeidslivet foreslå for Stortinget en innfasing av ny AFP som innebærer at alle personer i årskullene fra 1944 til 1948, som tar ut AFP etter 1. januar 2011, vil få ny AFP i form av en påslagsordning. Nivået på påslaget vil variere mellom årskullene på slik måte at samlet pensjon med uttak av fleksibel alderspensjon og ny AFP i 2011 vil gi om lag samme pensjonsnivå som ved uttak av AFP i Samlet pensjonsnivå vil øke ved senere uttak enn I tillegg vil de som venter med å ta ut AFP til 2011 fritt kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen. Alle som tar ut AFP før innføringen av fleksibel pensjon i folketrygden, dvs. 1. januar 2011, vil få dagens AFP. Bokført avkastning Dette er løpende avkastning oppnådd gjennom året eksklusive ikke-realiserte verdiendringer på eksempelvis aksjer. Dvs. verdijustert avkastning korrigert for endringer i kursreguleringsfondet. Bufferkapital Kapital som benyttes til å dekke opp rentegarantien i dårlige år i finansmarkedene. Det er kapital som skal gjøre selskapene i stand til å tåle fall i finans- og eiendomsmarkedene uten at soliditeten faller under myndighetenes minstekrav. Engangspremie Eksempel på dette er når en person går av med pensjon ved aldersgrensen og mangler opptjeningsår i folketrygden. Det er i utgangspunktet forutsatt at vedkommende har full opptjening i folketrygden. Når vedkommende mangler opptjeningsår i folketrygden, blir bidraget fra folketrygden mindre enn forutsatt, og tjenestepensjonen må kompensere for dette (bruttogarantien) for å sikre arbeidstageren full pensjon i henhold til avtalte ytelser i tjenestepensjonsordningen. Denne ekstra kostnaden beregnes og belastes som en engangspremie. Forsikringsfond Forsikringsfond består av premiereserve, premiefond og tilleggsavsetninger. Premiereserven avspeiler kundenes pensjonsforpliktelser. Midler på premiefond er overskuddsmidler som kunden kan benyttet til å betale premie med. Tilleggsavsetninger er midler som er tildelt kunden, men som disponeres av selskapet som bufferkapital. Forsikringsmessig dekning Regulerer hvilke ytelser som er sikret gjennom årlig/løpende premie. Forsikringsdekningen kan variere fra selskap til selskap og fra produktløsning til produktløsning. Garantert rente Beregningsrenten som er lagt til grunn ved premieberegningene (normalt mellom 3 og 3,4 prosent for kommunale ordninger). Selskapene er forpliktet til årlig å tilføre kundenes premiereserver en minimumsavkastning som tilvarer den garanterte renten. Hold-til forfall (HTF) obligasjoner Også kalt anleggsobligasjoner. Dette er obligasjoner selskapene har definert at de skal holde til forfall. Regnskapsteknisk betyr dette at selskapene ikke skal ta inn verdiendringer på disse obligasjonene ved renteendringer slik tilfellet er ved obligasjoner definert som omløpsobligasjoner. Kapitaldekningskrav Kapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på balansens aktivaside. De enkelte eiendelene gis en risikovekt etter den antatte kredittrisikoen. Myndighetenes krav til minimum kapitaldekning er fastsatt til 8 prosent. Lønns- og G-regulering av løpende pensjoner Denne reguleringen er direkte knyttet til kundenes pensjonsforpliktelser. Når forpliktelsene øker etter lønns- og trygdeoppgjør må kundenes pensjonsfond økes slik at alle nye rettigheter er forsikringsmessig dekket. Oppsatt rettighet Tidligere ansatte i offentlig sektor med minimum tre års tjenestetid har oppsatt rettighet til pensjon. Denne utløses ved innvilgelse av permanent uførepensjon eller en tidsbegrenset uførestønad i folketrygden, eller når man når stillingens aldersgrense eller når man ved 67 år tar ut folketrygdens alderspensjon. Overføringsavtalen innebærer at en arbeidstaker som har vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får sin pensjon beregnet som om vedkommende hele tiden har vært medlem i en og samme pensjonsordning. Reguleringspremie Premie til dekning av reguleringskostnader som påløper som følge av lønns- og trygdeoppgjør. Renteresultat Dette er bokført avkastning minus den garanterte renten. Verdijustert avkastning Dette er avkastning oppnådd gjennom året inkludert ikkerealierte gevinster/tap på for eksempel aksjer og obligasjoner.

15 Kommunal Landspensjonskasse Org.nr Pb Vika, 0121 Oslo E-post: Hovedkontor Karl Johans gate 41 b Oslo Tlf: Faks: Regionskontor Vågsallmenningen 16 Bergen Tlf: Faks: Bl. nr. F-091, opplag 3000, august 2009 Ansvarlige investeringer KLP er en ansvarlig investor og eier som tar miljømessige og sosiale hensyn når vi investerer. Jevnlig kontrollerer vi at investeringene våre ikke bryter med etiske minimumskrav. Vi forsøker også å påvirke virksomhetene vi investerer i, andre interessenter og samfunnet vårt, for å skape en mer bærekraftig utvikling. Denne tankegangen tror vi er til det beste for langsiktig verdiskaping.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009. - med informasjon om pensjonsreformen

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009. - med informasjon om pensjonsreformen KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009 - med informasjon om pensjonsreformen Innhold 1 Organisering av pensjonsordning 6 2. Pensjon er sparing 7 3. Forsikringsvirksomhetsloven 8 4. Premien 10 5. 5.1

Detaljer

KLP målt mot andre pensjonstilbydere

KLP målt mot andre pensjonstilbydere KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 1 KLP målt mot andre pensjonstilbydere - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2012 KLP målt mot andre pensjonstilbydere,

Detaljer

Når pensjons- leverandør skal vurderes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen

Når pensjons- leverandør skal vurderes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Når pensjons- leverandør skal vurderes - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2014 Innhold 1. Oppsummering av leverandørsammenligningen 8 2. Bakgrunn 12

Detaljer

Når pensjonsleverandører. skal sammenlignes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen

Når pensjonsleverandører. skal sammenlignes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Når pensjonsleverandører skal sammenlignes - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2013 Innhold 1. Oppsummering av leverandørsammenligningen 8 2. Bakgrunn

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak 167/16 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2015 GOMI ESARK-0870-201601215-6 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll. 0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskríft 201 '3 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.J9 \ 90S6V0LZ Kommunal lsindfept-risjoriskasse t.. i».1 v Oslo2752016

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak /15 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2014 GOMI ESARK-0870-201200048-154 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv).

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv). Innledning Vårt tilbud baserer seg utelukkende på opplysninger om premiereserve og pensjonsgrunnlag oppgitt av DNB per 01.08.2014. Det er med andre ord ikke foretatt separate reserveberegninger for å avdekke

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Kontoutskrift 201 '3

Kontoutskrift 201 '3 17>/> w7 Ørland Kultursenter KF Rådhusgata6 I'I 7 13 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 21 '3 -VB 398 Z8 "I8 S/l Z69 '9 L lz'v'3u'x'n9'l_ljemaqosgvolz e ~ Cr «:':xzn:1i::3i 5.n:: 7p::*r;~: ;):

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2013/186-15 Arkiv: 570 SAKSFRAMLEGG Dato: 06.06.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011 Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter første kvartal 2011 Høyt selskapsresultat

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP I3//57 Ørland Kommune 713 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 U'X n9'l.u9/\49o96i7lz ÅIP Knmmunal Lerntlsperr-Ijonsknsst- Kontoutskrifter for 215 Oslo 275216

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning Byrådssak 1372 /15 Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning GOMI ESARK-0870-201200048-179 Hva saken gjelder: Ansatte ved åtte av kommunens

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Presentasjon pensjonsanalyse

Presentasjon pensjonsanalyse Presentasjon pensjonsanalyse Tromsø kommune 15. mai 2013 Om oss Bjarne Refsnes, seniorkonsulent Gabler Bjarne er utdannet siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon, forsikringsrådgivning og konkurranseutsetting.

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009. Oslo, 3. november 2009

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009. Oslo, 3. november 2009 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009 Oslo, 3. november 2009 Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2009 Gode finansinntekter fra mange forskjellige plasseringer Avkastning

Detaljer

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt TBU-seminar Oslo, 10. desember 2015 Åmund T. Lunde, adm. direktør i Oslo Pensjonsforsikring AS styreleder i Asker kommunale pensjonskasse Hva betyr

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013 Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for 2013 hovedpunkter Godt selskapsresultat: Resultat for 2013

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015 20. august 2015 Gode resultater og sterk soliditet fører til premiereduksjon for kundene i 2016 Konsernresultat på 368 millioner kroner, mot 140

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014 Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Morten Gjelstad Næringspolitikk og analyse Pensjonsutfordringer Pensjonspremie og kostnader

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014 1. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 90 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 320 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

25. februar 2009 Presentasjon av 4. kvartals regnskap Foreløpig og urevidert årsregnskap 2008

25. februar 2009 Presentasjon av 4. kvartals regnskap Foreløpig og urevidert årsregnskap 2008 25. februar 2009 Presentasjon av 4. kvartals regnskap Foreløpig og urevidert årsregnskap 2008 1 Innhold 1. Hovedtrekk 2. Resultatregnskap med sentrale utviklingstrekk 3. Balansen med sentrale utviklingstrekk

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 148/07/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 09/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse

Detaljer

Skulle det oppstå endringer i forutsetninger, eller andre forhold av betydning, vil vi sende ut oppdaterte prognoser for pensjonspremie.

Skulle det oppstå endringer i forutsetninger, eller andre forhold av betydning, vil vi sende ut oppdaterte prognoser for pensjonspremie. 6.:6-i:" t"c... I 43:ostorebrand Prcgnose for pensjcnsprerni,- 2013 Vikna Kommune Her er prognose for premie for offentlig tjenestepensjon for 2013. To prognoser avhengig av lønnsvekst og grunnbeløp Lønn

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN

FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 2/12 1 Betegnelser og definisjoner... 3 2 Forsikringstakers opplysningsplikt...

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006

Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006. 3. november 2006 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2006 3. november 2006 Hovedtrekk i 3. kvartal 2006 Finansmarkedene kom tilbake i tredje kvartal, verdijustert avkastning på 2,6 prosent i kvartalet. Verdijustert avkastning

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Oslo, 12. mai 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Ny konsernstruktur Aksjene i Oslo Forsikring AS ble overtatt fra Oslo kommune

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2014 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2012 Status pr. 30.09.13 Utfordringer

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første halvår 2009

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første halvår 2009 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første halvår 2009 Åmund T. Lunde administrerende direktør 3. august 2009 Hovedpunkter OPF har valgt en investeringsprofil som kan skape gode resultater ved ulike

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak 157/14 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2013 GOMI ESARK-0870-201200048-119 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2013 Status pr. 30.09.14 Utfordringer

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler

Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler Seminar om kommunesektoren og finansmarkedene Oslo, 14. desember 2011 Åmund T. Lunde, direktør Oslo Pensjonsforsikring AS Befolkningsvekst Kollektivtransport

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 11. desember 2012 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 11. desember 2012 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 11. desember 2012 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2011 Status i dag Utfordringer DKPs

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Drammen kommunale Pensjonskasse

Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen kommunale Pensjonskasse Formannskapet 9. juni 2009 v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon To store utfordringer i 2008 Finanskrisen: Hvordan har vi kommet oss gjennom den hittil? Ny forsikringslov:

Detaljer

Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper

Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper NFT 3/2005 Nye virksomhetsregler for norske livsforsikringsselskaper av Fredrik Haugen De nye virksomhetsreglene for norske livsforsikringsselskaper som ble vedtatt høsten 2004, innebærer i første rekke

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: administrasjonsutvalget, formannskapet, kommunestyret Fra: rådmannen Saksbehandler: Håkon Ystehede Dato:20.05.2014 PENSJONSORDNING - FLYTTING AV PENSJON FRA DNB TIL KLP Bakgrunn

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 25.04.2012 Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Hva er en pensjonskasse. Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 1952 -

Hva er en pensjonskasse. Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 1952 - Hva er en pensjonskasse Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 1952 - Akershus fylkeskommunale pensjonskasse i dag Forvaltningskapital 12 mrd. kroner 44.000 personer har rettigheter/opptjening gjennom

Detaljer

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad 11. September 2013 Tromsø kommune Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad Økonomisk sammenligning Kilde: saksfremlegg 3 Konklusjon Kilde: rapport datert 16. mai 2013 4 Demografi et øyeblikksbilde

Detaljer

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte Våler 20. februar 2014 Pensjonsordning for folkevalgte Det Norske Pensjonssystemet Individuell sparing Lønn Tjenestepensjon 66% Folketrygd Tjenestepensjon og folketrygd utgjør 66% ved full opptjening (30

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Produksjon av pensjon

Produksjon av pensjon Produksjon av pensjon Forvaltning av gammel og ny kapital fripoliser med og uten investeringsvalg, farvel til overskuddsdeling m.m. og betydning for forvaltningsstrategier Kjetil Svihus 14.06.2013 1 Mitt

Detaljer

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 Truls Tollefsen Finansdirektør DNB Livsforsikring ASA/DNB Skade Styreformann DNB Næringseiendom AS Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 DNB Livsforsikring ASA

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2015

Styrets beretning pr. 30.06.2015 2. kvartal 2015 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VÅRT MORSELSKAP DANICA PENSION ER EN AV MARKEDSLEDERNE I DANMARK VI ØNSKER Å VÆRE EN UTFORDRER

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015 Regnskapspresentasjon Livsforsikringsselskapet Oslo Pensjonsforsikring AS eier aksjene i skadeforsikringsselskapet Oslo Forsikring AS. Konsernresultatet

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

20. august 2008 Presentasjon av 2. kvartals regnskap 2008

20. august 2008 Presentasjon av 2. kvartals regnskap 2008 20. august 2008 Presentasjon av 2. kvartals regnskap 2008 1 Stabilt bokført resultat - positivt renteresultat I et finansmarked preget av fortsatt uro gikk finansavkastningen i andre kvartal tilnærmet

Detaljer

Velkommen til bedriftskurs. Oslo 08.09.2011

Velkommen til bedriftskurs. Oslo 08.09.2011 Velkommen til bedriftskurs Oslo 08.09.2011 1 Agenda Nytt fra KLP Medlems fordeler i KLP Pensjonsreformen Pensjons økonomi Valgmuligheter 2 Agenda Nytt fra KLP 3 Finansielle forhold - Forvaltning av pensjonsmidlene

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

27. mai 2009 Presentasjon av 1. kvartals regnskap 2009

27. mai 2009 Presentasjon av 1. kvartals regnskap 2009 27. mai 2009 Presentasjon av 1. kvartals regnskap 2009 1 Viktige milepeler i første kvartal Konsesjon for å etablere KLP Banken 29. januar. Banken vil bli operativ i andre halvår 2009 Forhandliger om kjøp

Detaljer

8. november 2007. Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2007

8. november 2007. Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2007 8. november 2007 Presentasjon av 3. kvartals regnskap 2007 2 Godt resultat i urolige finansmarkeder Verdijustert kapitalavkastning etter tredje kvartal var 5,5 prosent og bokført avkastning 5,6 prosent

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Storebrand. Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010. Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO

Storebrand. Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010. Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO Storebrand Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010 Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO Hovedtrekk 3. kvartal 2010 RESULTAT Konsernresultat 709 mill. i 3. kvartal, 949 mill. hittil i år Gode

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Gjelder fra 01.01 2005 Innhold 1. Innledning 4 2. I

Detaljer