Perspektivanalyse

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2979 Økonomiseksjonen Saksnummer Utvalg Møtedato 15/85 Formannskapet /58 Bystyret Perspektivanalyse Forslag til innstilling 1. Bystyret tar perspektivanalysen til etterretning. 2. Bystyret vedtar 4 handlingsregler som følges opp og rapporteres jevnlig tilbake. Reglene er: resultatgrad, fondsgrad, gjeldsgrad og finansieringsgrad. 3. Handlingsregler innføres på sikt for å sikre informasjon om at kommunen har et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. På grunn av avstanden mellom Statens anbefaling og faktiske tall for Bodø kommune kommer Rådmannen tilbake til konkrete forslag på et senere tidspunkt, naturlig ved neste Perspektivanalyse. 4. Rådmannen kommer med et forslag til løsning på kommunens økonomiske utfordringer beskrevet i Perspektivanalysen i kommende økonomiplan. Dette vil bestå av en mix av tilgjengelige verktøy for å øke inntekter og redusere kostnader 5. Økonomiske rammer for sektorene i Bodø kommune vedtas som angitt i tabell sist i dette saksdokumentet og er utgangspunkt for Rådmannens arbeid med ny økonomiplan høsten Tilpasninger vil skje i økonomiplanarbeidet der inntektssiden og utgiftssiden blir vurdert, inkludert endringer som kommer fra statsbudsjettet Formannskapets behandling i møte den : Votering Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 1. Bystyret tar perspektivanalysen til etterretning. 2. Bystyret vedtar 4 handlingsregler som følges opp og rapporteres jevnlig tilbake. Reglene er: resultatgrad, fondsgrad, gjeldsgrad og finansieringsgrad. 3. Handlingsregler innføres på sikt for å sikre informasjon om at kommunen har et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. På grunn av avstanden mellom Statens anbefaling og faktiske tall for Bodø kommune kommer Rådmannen tilbake til konkrete forslag på et senere tidspunkt, naturlig ved neste Perspektivanalyse. Side109

2 4. Rådmannen kommer med et forslag til løsning på kommunens økonomiske utfordringer beskrevet i Perspektivanalysen i kommende økonomiplan. Dette vil bestå av en mix av tilgjengelige verktøy for å øke inntekter og redusere kostnader 5. Økonomiske rammer for sektorene i Bodø kommune vedtas som angitt i tabell sist i dette saksdokumentet og er utgangspunkt for Rådmannens arbeid med ny økonomiplan høsten Tilpasninger vil skje i økonomiplanarbeidet der inntektssiden og utgiftssiden blir vurdert, inkludert endringer som kommer fra statsbudsjettet Sammendrag Innledning Den tidligere perspektivmeldingen endrer navn til perspektivanalysen. Bakgrunn er å markere at det er en endring i innholdet fra den tidligere perspektivmeldingen. Hensikten med en perspektivanalyse er å analysere de økonomiske rammebetingelsene og påpeke konsekvensene av dette i et langt perspektiv. En perspektivanalyse skal belyse de økonomiske langsiktige konsekvensene av de vedtatte planene, sett i forhold til de økonomiske rammebetingelsene til Bodø kommune. Bystyret vil da kunne aktivt forholde seg til fremtidige utfordringer gjennom å vedta økonomiske målsettinger for å oppnå en bærekraftig kommuneøkonomi og sikre politisk handlefrihet. Denne perspektivanalysen har fokus på økonomisk analyse i et lengre perspektiv og som vurderes i forhold til sentrale handlingsregler. Handlingsreglene har til hensikt å gjøre det enklere å kunne vurdere om kommuneøkonomien er bærekraftig. Handlingsregler Innføring av økonomiske handlingsregler vil være en enkel metodikk for å sikre informasjon om kommunen har et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Handlingsreglene vil være enkle å forstå, samtidig som de gir fokus på kjernen i kommunens økonomi. Driften må være tilpasset kommunens inntekter, slik at alle handlingsregler er i forhold til brutto driftsinntekter. Bruken av handlingsregler skal medvirke til at rammebetingelsene i budsjettprosessen er tydelig definert og enkelt å forstå. Dette gjelder både politisk og administrativt. På sikt ønskes det at Bodø kommune fastsetter målsettinger på fire sentrale handlingsregler: 6. Resultatgrad - Netto driftsresultat skal over tid være X % av brutto driftsinntekter Unngå at kommunens verdier forringes Skape handlefrihet Muliggjøre oppbygging av fond Muliggjøre egenkapital i fremtidige investeringer som erstatning for låneopptak 7. Fondsgrad - Disposisjonsfond skal over tid være X % av brutto driftsinntekter. Buffer mot uforutsette hendelser eksempelvis erstatninger/oppreisningssaker Sikkerhet mot plutselige renteøkninger Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg eksempelvis strategiske tomtekjøp Egenkapital for fremtidige investeringer i henhold til vekststrategi i Samfunnsplan Side110

3 8. Gjeldsgrad - Lånegjeld ordinære investeringer skal over tid ikke overstige X % av brutto driftsinntekter. Fokus på lånegjeld minus pensjonsforpliktelse, startlån og selvkostområdet (VA) Det er lånegjeld ordinære investeringer som må finansieres av driftsinntekten og dermed vil belaste driftsregnskapet. En høy lånegjeld vil øke kommunens sårbarhet i forhold til rentesvingninger og redusere politisk handlefrihet 9. Finansieringsgrad - Renter og avdrag skal over tid ikke overstige X % av brutto driftsinntekter. Her er det avdrag og rentebelastning på ordinære investeringer som er avgjørende Finansutgiften til ordinære lån må finansieres av driftsinntektene. Finansieringsgrad påvirkes også av rentenivå og avdragstid. Inntektsanalyse Analyser av fremtidige inntekter vil danne grunnlaget for de økonomiske rammene kommunen har tilgjengelig for drift og utvikling av tjenestetilbudet til kommunenes. Inntektene til kommunen består primært av rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Av andre betydelige inntektskilder, har kommunen inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Kostnadsutvikling Teknisk beregningsutvalg (TBU) utarbeider hvert år en beregning som viser hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Årets beregning angir en merutgift på 2,1 mrd kr som følge av de demografiske endringene. Det er da vanlig at disse kostnadene blir kompensert i de frie inntektene til kommunene i Statsbudsjettet. Dette er en forutsetning som hviler på fortsatt rikelig inngang av inntekter til Staten i form av høy oljepris også videre. Økonomikontoret har benyttet samme modell for Bodø kommune, og resultatet av beregningen ble en merutgift på 24,4 mill kr. Dette er så lagt til grunn i SSB (MMMM) prognose fra 2014, samt budsjett 2015 som utgangspunkt. Investeringsanalyse ordinære investeringer Investeringer påvirker driften gjennom låneopptak. Tilbakebetaling av lån i renter og avdrag belaster driften i lang tid fremover. Bodø kommune begynner å få høy lånegjeld, slik at nye planlagte låneopptak vil medføre ytterligere press på kommunens økonomi. Beregning av fremtidig kostnader av renter og avdrag bygger på investeringsnivået som er vedtatt i økonomiplanen I denne perioden er det vedtatt en total lånefinansiert investeringsramme på 1,8 milliarder kroner. 1,13 milliarder kroner er til ordinære investeringer viss finanskostnader vil belaste driften fremover. Bodø kommune har klare målsettinger om vekst, slik at i perioden forutsettes en årlig lånefinansiert investeringsramme på 226 mill. kroner. 226 mill. kroner er gjennomsnittlig låneramme i perioden til ordinære investeringer (eks VA og startlån). Med bakgrunn i dette simuleres gjeldsscenarioer i forhold til gjeldsgrad og finansieringsgrad frem mot Det understrekes at lånerammen for 2019 til 2025 ikke er vedtatt, men en forutsetning i den videre konsekvensberegningen. I denne perspektivanalysen tar en ikke stillingen til hva som skal bygges. Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2019 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden Låneopptaket er større enn det Bodø kommune betaler i avdrag frem til 2018, og gjeldsgraden viser tydelig at gjeldsnivået øker. Etter 2018 er gjelden på et Side111

4 stabilt høyt nivå med forutsatt låneopptak i perioden frem til Frem mot 2015 vil kapitalkostnaden øke med nesten 120 mill. kroner, noe som innebærer et stort avvik fra anbefalt gjeldsgrad og finansieringsgrad. Hvor mye finanskostnader kan Bodø kommune håndtere innen fremtidige inntektsrammer og kostnadsstruktur? Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er konsekvensene betydelig økte finanskostnader som en følge av vedtatte og forutsatte investeringsplaner. Dette vil innebære betydelige utfordringer i å tilpasse driftsnivået. Økonomisk handlefrihet Spørsmålet er ikke hva det koster spørsmålet er hva har kommunen har råd til. Kostnadsrammene til Bodø kommune i perioden er beregnet med utgangspunkt i inntektsprognosene i samme periode. På bakgrunn av råd og anbefalinger fra eksterne instanser er det i perspektivanalysen oppsummert anbefalt nivå på ulike handlingsregler. Riktig nivå på handlingsreglene er det Bodø kommune har råd til over tid. Gitt forutsetninger på inntektsutvikling, kostnadsutvikling, lånenivå og lånevilkår er det beregnet et nivå på driftstilpasning innen 2025 på 145 mill. kroner for at en i hele perioden skal oppnå et positivt minimumsresultat. Driftstilpasning må øke med ytterligere 55 mill. kroner (totalt 200 mill. kroner) for å oppnå en resultatgrad på 1,75 % i Tabellen nedenfor viser Statens anbefaling på nivå på handlingsreglene og estimert utvikling frem til Anbefaling Beregning handlingsregler Resultatgrad 1,75 % -1,10 % -2,59 % -3,48 % Fondsgrad 3,00 % * 0% * 0% * 0% Gjeldsgrad 50,00 % 70,97 % 75,23 % 68,50 % Finansieringsgrad 5,00 % 7,46 % 8,38 % 9,41 % * Reelt frie disponible fondsmidler ikke øremerket andre formål Beregningene viser at det må gjennomføres store driftstilpasningene i perioden frem mot Frem mot 2019 må driften reduseres med 94 mill. kroner. Tar en høyde for at merforbruket i 2014 var 25 mill. kroner for avdelingene samlet, er totalt omstillingsbehov 119 mill. kroner. Frem mot 2025 er tilsvarende prognoser et omstillingsbehov på hhv 136 mill. kroner og 161 mill. kroner. Det at omstillingsbehovet blir så stort skyldes i hovedsak store investeringer i perioden , samt at amortiseringen er lagt inn. Investeringer utover de skisserte rammene vil øke behovet for driftstilpasninger. Konklusjon De senere års økonomiske driftsresultat i Bodø kommune har vært svake. Disse har også blitt kamuflert av virkemidler som å tilbakeholde investeringsmoms i drift og bruk av regnskapsteknisk positivt premieavvik ved negative årsresultat. Disse virkemidlene er enten falt bort eller er forventet å snu og få negativ resultateffekt om få år (fra og med 2017). Til tross for omstillingsprosessene som har vært gjennomført de senere år vil disse også måtte videreføres i 2016 og framover. Slike tilpasninger vil ikke kunne gjennomføres med generelle oste-høvel kutt, men tjenestetilbudet må tilpasses, optimaliseres og reduseres. Driftstilpasninger er uunngåelig, men bør gjøres i en kombinasjon med øvrige mulige virkemidler. For å redusere omstillingsbehovet av tjenestetilbudet kan og bør også andre tiltak gjennomføres. Side112

5 Nedenfor er det en totaloversikt over de virkemidlene som kan benyttes for å balansere kostnadsnivå med inntektsnivå: Redusere og optimalisere tjenesteproduksjonen Redusere investeringsnivået Øke egenfinansieringen av investeringer gjennom salg av eiendommer/aktiva Øke eiendomsskatten Forlenge avdragstiden på lån for fortsatt å kunne realisere nødvendige investeringer Bruk av fond Bruk av premiefond i Bodø kommunal pensjonskasse sett i sammenheng med premiavviksproblematikken Rådmannen vil i sitt forslag til økonomiplan for kommende 4 årsperiode anbefale hvilken mix av tiltak som kan innfri våre strategiske mål, visjon om å være en attraktiv hovedstad i Nord samt fylle den helt nødvendige rollen som «raus» i prosessen rundt kommunesammenslåing i Salten og omegn. Utfordringen er stor, men fullt ut håndterbar. Bakgrunnen for dette er at Bodø kommune har garanterte inntekter i størrelsesorden 3,5 4 mrd årlig og vi kontrollerer vår kostnadsbase i stor grad selv. rammer Tildeling av foreløpige budsjettrammer vil danne grunnlaget for økonomiplan budsjettprosessen Rammen kan bli endret som en følge av statsbudsjettet, lønnsoppgjøret, nye vedtak mv. Dette vil bli kontinuerlig oppdatert når endringer foreligger, men tabellen/rammen gir et godt uttrykk for de utfordringene en kan vente i budsjettprosessen. Rammen beregnet til tjenesteproduksjon i perioden 2016 til 2019 legges til grunn i den videre rammefordelingen til de ulike avdelingene. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Jon Erik Anti og Gunnar Sveen Kornelija Rasic Konst. kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg Perspektivanalyse Side113

6 Side114

7 Perspektivanalysen Økonomiske perspektiver og konsekvenser frem til 2025 og rammefordeling Side115

8 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING PERSPEKTIVER ØKONOMISKE UTFORDRINGER BODØ KOMMUNE ØKONOMISKE UTSIKTER NASJONALT KOMMUNEPROPOSISJONEN BEFOLKNINGSPROGNOSER KOMMUNESTRUKTUR BÆREKRAFTIG KOMMUNEØKONOMI HANDLINGSREGLER Resultatgrad Fondsgrad Gjeldsgrad Finansieringsgrad PREMIEAVVIK OG AMORTISERING TRYLLESTØV INNTEKTSANALYSE BRUKERBETALINGER ANDRE SALGS- OG LEIEINNTEKTER OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE SKATT- OG RAMMETILSKUDD ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER ANDRE OVERFØRINGER EIENDOMSSKATT OPPSUMMERING DRIFTSINNTEKTER KOSTNADSUTVIKLING DEMOGRAFISK KOSTNADSENDRINGER DRIFTSKOSTNADER OPPSUMMERING DRIFTSKOSTNADER FINANS FINANSINNTEKTER INVESTERINGSANALYSE ORDINÆRE INVESTERINGER OPPSUMMERING FINANSINNTEKTER OG FINANSUTGIFTER ØKONOMISK HANDLEFRIHET BUDSJETTRAMMER Side116

9 1.0 Innledning Denne rapporten erstatter tidligere perspektivmelding. Perspektivmeldingen oppstod før samfunnsplanen ble et plandokument. Samfunnsplanen har klare overlappinger til den opprinnelige perspektivmelding ved at problemstillinger ble bredt belyst i et langt perspektiv. Dette ble til en viss grad videreført i Hensikten med en perspektivanalyse er å analysere de økonomiske rammebetingelsene og påpeke konsekvensene av dette i et langt perspektiv. En perspektivanalyse skal belyse de økonomiske langsiktige konsekvensene av de vedtatte planene (herunder samfunnsplanen og tidligere økonomiplaner), sett i forhold til de økonomiske rammebetingelsene til Bodø kommune. Bystyret vil da kunne aktivt forholde seg til fremtidige utfordringer gjennom å vedta økonomiske målsettinger for å oppnå en bærekraftig kommuneøkonomi. Perspektivanalysen har fokus på økonomisk analyse i et lengre perspektiv som vurderes i forhold til sentrale handlingsregler. Handlingsreglene har til hensikt å gjøre det enklere å kunne vurdere om kommuneøkonomien er bærekraftig. På lik linje med andre kommuner kan ikke Bodø kommune bruke mere penger enn det inntektene tilsier, slik at en inntektsanalyse vil være sentralt i en perspektivanalyse. Inntektene sees i sammenheng med driftsnivået og gjeldsnivået til kommunen. Gjeldsnivået er en konsekvens av tidligere og fremtidige investeringer og påvirker driften gjennom renter og avdrag. Fremtidige investeringer og kostnadsnivå vurderes utfra en bærekraftig kommuneøkonomi. 2.0 Perspektiver 2.1 Økonomiske utfordringer Bodø Kommune Årsregnskap for Bodø kommune for 2014 viser et mindreforbruk på 4,7 mill. kroner. Det reelle underliggende resultatet er beregnet til -55,6 mill kr. Et mindreforbruk på 4,7 mill. kroner skyldes i sin helhet bokføring av premieavvik og bruk av fond. Premieavviket i 2014 ble på 58 mill. kroner, samt bruk av premieavviksfond på 26 mill kroner. Da er også kostnad tilknyttet amortisering av tidligere års premieavvik på 26 mill. kroner utgiftsført. Bystyrets bevilgning til tjenesteyting skal være førende for budsjettgjennomføringen. Sentraladministrasjon, Oppvekst- og kultur og Teknisk avdeling avslutter 2014 med et mindreforbruk. Helse- og omsorg og Eiendomskontoret avslutter år med merforbruk. Det er fortsatt en del brutto budsjettavvik på tjenesteområder dvs at man har merforbruk på utgiftssiden og merinntekt på inntektssiden. Tabell 1 Driftsresultat alle avdelinger 2014, 2013 og 2012 (mill. kroner) Regnskap Avvik Regnskap Avvik Regnskap Avvik Sentraladministrasjonen 167,6 166,8-0,9 164,5 155,1-9,4 148,6 143,2-5,4 Oppvekst og kulturavdelingen 1099,4 1087,3-12,0 1053,0 1047,3-5,7 1036,3 1024,1-12,2 Helse- og omsorgsavdelingen 932,0 971,1 39,1 861,3 919,6 58,3 814,1 878,4 64,3 Eiendomskontoret 33,0 33,1 0,1 34,2 33,5-0,7 33,8 33,5-0,3 Teknisk avdeling 56,2 55,1-1,1 55,9 68,5 12,6 59,1 60,7 1,6 Sum avdelinger 2288,1 2313,3 25,2 2168,9 2224,0 55,1 2091,9 2140,0 48,0 Gjennom hele 2014 har det vært fokus på iverksetting av tiltak vedtatt gjennom prosjektene «Framtida vårres 1» (PFV1) og påfølgende prosjektet til Helse- og omsorgsavdeling «Framtida vårres 3 Side117

10 2» (PFV2). Prosjektene ble etablert i 2012 og 2013, med det mål å jobbe ut tiltak for å kunne ta ned driftsnivå med cirka 100 mill. kroner i kommende økonomiplan. Negativt resultat og utvikling senere år understøtter behovet for videre driftstilpasning og optimalisering av tjenestetilbudet. Bodø kommune har et meget ekspansivt investeringsprogram på opp mot 1,9 mrd kr neste 4 årsperiode. I tillegg har kommunen gjennom strategisk samfunnsplan et mål om å nå innbyggere innen Dette vil naturlig nok kreve store investeringer også i tiden fremover. 2.2 Økonomiske utsikter nasjonalt KS offentliggjør sin artikkelserie «kommunene og norsk økonomi». Her fremkommer det en vurdering av bl.a. skatteinntekten til kommune og vurderinger av pensjonskostnaden til kommunene. Etter mange år med høye skatteinntekter, opplevde kommunesektoren en betydelig skattesvikt i Forrige gang skatteinntektene sviktet var i Etter at Statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram i oktober i fjor, har utsiktene for norsk økonomi for 2015 forverret seg. Det skyldes først og fremst lavere oljepriser og lavere anslag på oljeinvesteringene. Oljeprisene har falt ytterligere inn i Det kan forsterke svikten i økonomien og gi ytterligere skattesvikt. Kombinasjonen av finanskrise i Europa og høy oljepris frem til slutten av 2014 ga oss lave renter og høy lønnsvekst. Da blir pensjon dyrt. Pensjon har ikke vært dyrere siste 30 år enn de har vært de siste årene. I 2015 forventes pensjonskostnadenes å øke med omlag ½ mrd kroner utover lønnsvekst. Dette er en klart mindre økning enn i de foregående årene. I anslaget er det tatt hensyn til kostnadsøkningen som følge av nye levealdersforutsetninger, og innsparinger for kommunesektoren som følge av pensjonsreformen og ny uførepensjon. Virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år er også inkludert. Men for 2016 må vi forvente en større økning. Finanstilsynet har bestemt at beregningsrenta, dvs den minimale avkastningen pensjonsleverandørene kan garantere, skal settes ned fra 2,5 til 2 prosent i Det vil øke premiene med 3,5-4 mrd kroner i kommunesektoren, og gi et nytt rekordnivå på akkumulert premieavvik ved utgangen av Det slår ut i pensjonskostnadene fra og med Men selv om det er grunn til å tro at pensjon på lengre sikt vil være billigere enn det premiebetalingene i dag viser, må en fortsatt vente høye premier de nærmeste årene, og dermed høye kostnader. Ifølge Statistisk sentralbyrå s (SSB) økonomiske analyse nummer : Perspektiver Oljeprisen er selvsagt viktig for norsk økonomi, men den har ikke så stor betydning som mange synes å tro. De direkte aktivitetsvirkningene av oljeprisfallet kommer i hovedsak gjennom lavere investeringer og produktinnsats i petroleumsnæringene og de bedriftene som direkte og indirekte leverer til denne. Konjunkturtendensene internasjonalt Oljeprisfallet virker positivt for de fleste av Norges handelspartnerne, men veksten svekkes av høy gjeld i offentlig sektor og i husholdningene. Vi anslår en om lag uendret vekst i Norges eksportmarkeder i år, men en gradvis høyere vekst deretter. I store deler av OECD-området bidrar høy gjeld både i offentlig sektor og i husholdningene til å dempe konjunkturoppgangen og til at rentene holder seg lave gjennom hele prognoseperioden, selv om de etterhvert ventes å komme noe opp Kunjunkturutviklingen i Norge 4 Side118

11 Veksten i sysselsettingen blir svært beskjeden i 2015 og neste år, men lav vekst også i arbeidstilbudet demper økningen i arbeidsledigheten som trolig når en topp i I 2015 bidrar svekkelsen i arbeidsmarkedet til at lønnsveksten kan komme under 3 prosent. Offentlig forvaltning I kommuneforvaltningen økte utgiftene noe sterkere enn inntektene i 2014, sammenlignet med I tillegg til skattesvikt har et høyt investeringsnivå over tid også bidratt til dette. Kommunegjelden, målt ved kredittindikatoren K2, har vokst til 400 milliarder kroner ved utgangen av 2014 Riksrevisjonen publiserte i februar 2015 resultatene av en undersøkelse om kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. Hovedfunnene i rapporten er at hver sjette kommune hadde en kombinasjon av høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom i Det pekes videre på at det er risiko for at antallet kommuner med lite bærekraftig gjeldsbelastning vil øke framover. Blant årsakene til denne utviklingen trekkes det fram at kommunestyrene i kommunene med høyest gjeldsnivå får lite informasjon om gjeldsbelastningen i de sentrale styringsdokumentene, samt at fylkesmannens veiledning og kontroll i begrenset grad bidrar til at kommunenes gjeldsbelastning blir økonomisk bærekraftig. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/15 fra Norges Bank innebærer en styringsrente på om lag 1 prosent de neste årene. Deretter øker styringsrenten gradvis. Prognosen for styringsrenten er lavere enn anslagene fra desember 2014 gjennom hele anslagsperioden. Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysene i rapporten 1/15 at prisveksten vil øke noe de nærmeste kvartalene før den avtar og blir liggende litt over 2 prosent utover i prognoseperioden. Bankenes utlånsrenter anslås å følge utviklingen i styringsrenten. Figur 1 Anslag på styringsrenten i referansebanen med sannsynlighetsfordeling. Prosent Kilde - Norgesbank Norges Banks hovedstyre har 7. mai 2015 besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,25 prosent. I pressemeldingen sier sentralbanksjef Øystein Olsen at utviklingen i norsk økonomi har så langt vært om lag som Norges Banks anslo i mars. Sentralbanksjefen sier videre at ut fra informasjonen Norges Banks har fått i det siste, er det fortsatt utsikter til at styringsrenten vil bli satt ned i juni Side119

12 2.3 Kommuneproposisjonen 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 pst, hvilket er på linje med gjennomsnittlig vekst i perioden Det økonomiske opplegget for 2016 vil sette kommunene i stand til å dekke økte kostnader og til å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Satsingsområder I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak. Skatteinntekter På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2016 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsetningen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Pensjonskostnader De siste årene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Departementets anslag innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. 2.4 Befolkningsprognoser Når en deler landet inn etter kommunenes beligenhet i forhold til tettsteder av ulik størrelse, mener SSB det vil være betydelige forskjeller i befolkningsveksten fremover. Det har vært en sentralisering av befolkning over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmen først og fremst går til storbyområdene. SSB mener at denne utviklingen vil fortsette, imidlertidig er den noe svakere i hovedalternativet som er beregnet. SSB s prognose legger til ulike alternativer i forhold til fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring. I den videre betraktningen er hovedalternativet lagt til grunn også kalt Middels-modellen (MMMM). I tabellen under framkommer befolkningsutviklingen i Bodø kommune fra 1986 til 2025 fordelt på ulike aldersgrupper. 6 Side120

13 Tabell 2 - Befolkningstall Bodø kommune 1986/2000/2015 og prognose 2025 (SSB-MMMM) Befolkningsutvikling og prognose Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt Siden 1986 har befolkningen i Bodø vokst fra innbyggere til innbyggere i Dette er en økning på innbyggere i denne perioden. Fra år 2000 til 2015 har befolkningen økt med innbygger, og SSB forventer at den kommende vekst de neste 15 årene blir på samme nivå. Det forventes at utviklingen som kommunen har hatt fortsetter også inn mot 2025, jfr. figuren under. Figur 2 Befolkningsutvikling gruppert Figurene under illustrerer SSB sine forskjellige prognoser for innbyggertallet samlet. SBB s prognoser var sist oppdater juni Innen 2025 viser den mest optimistiske prognosen at det vil være innbyggere, mens hovedalternativet (MMMM) viser innbygger i Dette representerer en vekst på hhv 1 % og 1,5 % pr år. Det er i tillegg til SSB sine prognoser utarbeidet et anslag på målet til kommunen om innbyggere innen innbyggere innen 2030 krever en jevn vekst pr år som ligger godt over den veksten som har vært i Bodø kommune fra Selv når Skjerstad kommune ble slått sammen med Bodø kommune i 2005 var veksten lavere enn det som kreves pr år fra 2014 for å komme til innbyggere i Figur 3 Ulike befolkningsprognoser i perioden Side121

14 Befolkningsutviklingen er den viktigste forutsetningen for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten. Hovedalternativet til SSB legges til grunn for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten for befolkningsutviklingen i Bodø Kommune, da dette også sees i forhold til forventet befolkningsutvikling i hele landet. Prognosene er også begrenset til 2025 pga usikkerheten som ligger i slutten av perioden. 2.5 Kommunestruktur Store kommuner er av Regjering og Storting bedt om å utvise raushet ovenfor små kommuner for å realisere kommunesammenslåinger. Det forventes at dette vil ha avgjørende betydning for fremtidens kommunestruktur. Fremtidig kommunestruktur vil påvirke rammebetingelsene. Inntektsgrunnlaget og kostnadsstrukturen vil sannsynligvis bli endret. Videre er det grunn til å anta at beregning av statens rammeoverføring til kommunene sannsynligvis blir noe endret. Dette er vesentlige usikkerhetsfaktorer i en perspektivanalyse, slik at analysen blir begrenset til en periode på 10 år uten å ta hensyn til usikkerheten knyttet til fremtidig kommunestruktur. 3.0 Bærekraftig kommuneøkonomi Økonomi er ikke noe mål i seg selv, men et middel for å kunne tilby gode tjenester til befolkning. En bærekraftig økonomi er nødvendig for å kunne tilby et tjenestetilbud av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 3.1 Handlingsregler Innføring av økonomiske handlingsregler vil være en enkel metodikk for å sikre informasjon om kommunen har et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Handlingsreglene vil være enkle å forstå, samtidig som de gir fokus på kjernen i kommunens økonomi. Driften må være tilpasset kommunens inntekter, slik at alle handlingsregler er i forhold til brutto driftsinntekter. Bruken av handlingsregler skal medvirke til at rammebetingelsene i budsjettprosessen er tydelig definert og enkelt å forstå. Dette gjelder både politisk og administrativt. På sikt ønskes det at Bodø kommune fastsetter målsettinger på fire sentrale handlingsregler: 1. Resultatgrad - Netto driftsresultat skal over tid være X % av brutto driftsinntekter. 8 Side122

15 Unngå at kommunens verdier forringes. Skape handlefrihet. Muliggjøre oppbygging av fond. Egenkapital i fremtidige investeringer som erstatning for låneopptak. 2. Fondsgrad - Disposisjonsfond skal over tid være X % av brutto driftsinntekter. Buffer mot uforutsette hendelser. Sikkerhet mot plutselige renteøkninger. Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg. Egenkapital i fremtidige investeringer. 3. Gjeldsgrad - Lånegjeld ordinære investeringer skal over tid ikke overstige X % av brutto driftsinntekter. Lånegjeld minus pensjonsforpliktelse, startlån og selvkostområdet (VA). Det er lånegjeld ordinære investeringer som skal finansiere av driftsinntekten og vil dermed belaste driftsregnskapet. 4. Finansieringsgrad - Renter og avdrag skal over tid ikke overstige X % av brutto driftsinntekter. Her er det avdrag og rentebelastning på ordinære investeringer som er avgjørende. Finansutgiften til ordinære lån må finansieres av driftsinntektene. Finansieringsgrad påvirkes også av rentenivå og avdragstid. I de neste punktene drøftes ulike handlingsregler i lyset av resultatene de siste årene og anbefalinger der disse forekommer Resultatgrad Resultatgrad er det viktigste nøkkeltallet for regnskapsresultatet i en kommune. Resultatgrad er netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. Med et riktig nivå på resultatgrad vil det sikre en bærekraftig kommuneøkonomi over tid. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har gjennom mange år anbefalt at resultatgraden bør ligge på minst 3 % for at en kommune skal ha en sunn driftsøkonomi. Men i sin siste rapport har TBU revurdert sin anbefaling og de mener nå at 1,75 % bør være tilstrekkelig for at kommunen skal ha en sunn økonomi. Hovedbegrunnelsen for denne endringen er at kommunen fra 2014 ikke lenger kan finansiere ordinær drift med momskompensasjon fra investeringer. Nedenfor er en oversikt over resultatgraden til Bodø kommune. Fra perioden 2013 og bakover er den korrigert, slik at den blir sammenlignbar med resultatgraden i Side123

16 Figur 4 Utvikling resultatgrad Bodø kommune. Resultatet til Bodø kommune i 2014 er ikke i samsvar med anbefalingene fra TBU. Resultat ble negativt og er dermed ikke et bærekraftig resultat over tid dersom dette fortsetter. Dersom resultatet skulle vært i samsvar med anbefalingen skulle netto driftsresultat vært omtrent 100 mill. kroner bedre. Figuren nedenfor viser avvik i forhold til anbefalt nivå i kroner. Figur 5 Avvik fra anbefalt resultatgrad fra 2010 (1000 kroner) Fondsgrad Fondsgrad er et mål på nivået på disposisjonsfondet over tid. Fondsgraden er i forhold til brutto driftsinntekter. Nivået på disposisjonsfond avhenger av om kommunen klarer å oppnå en tilstrekkelig positiv resultatgrad. Det er flere typer fond som disponeres ulikt: Disposisjonsfond skal bestå av midler avsatt i drift og kan fritt disponeres både i drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet skal være kommunens buffer mot svingninger i økonomien. I Bodø kommune skiller en mellom premieavviksfond og øvrige fond. Bundne fondsmidler består av bundne driftsfond og bundne investeringsfond. Felles for disse er at de er bundet opp av eksterne aktører i form av tilskudd, øremerkede midler og gaver. Midlene kan ikke benyttes fritt av kommunen men kun benyttes til de formål de er bestemt for. Ubundne investeringsfond er fond som fritt kan benyttes til å dekke utgifter i investeringsregnskapet. 10 Side124

17 Det er kun disposisjonsfond som inngår i fondsgraden fordi det er disposisjonsfondet som skal være kommunens buffer mot svingninger i økonomien. Nedenfor er en oversikt over fondsgraden til Bodø kommune. Figur 6a Utvikling fondsgrad Bodø Kommune. Samlet disposisjonsfond vil varier over tid i tråd med de økonomiske resultatene. Gjennomsnittet i hele perioden har vært på 2,66 %. Anbefalt nivå er på 3 % av brutto driftsinntekter, dvs at Bodø kommune burde hatt et samlet disposisjonsfond i utgangen av 2014 på 99,6 mill. kroner. Det er et avvik på 46 mill. kroner. Utgangen 2014 var samlet disposisjonsfond på 47,2 mill. kroner fordelt på 23,6 mill. kroner i premieavviksfond og 29,8 mill. kroner i øvrige disposisjonsfond. Figur 6b Utvikling fondsmidler Bodø Kommune (1000 kroner). I 2014 ble det benyttet 21,2 mill kroner av disposisjonsfond for å kompensere for et svakt netto driftsresultat. Det er helt normalt å håndtere svingninger i driften på denne måten, men det er ikke en løsning over tid. Bruk av disposisjonsfond gir kommunen bedre tid til å tilpasse driften til driftsinntektene. Manglende avsetninger til disposisjonsfond over tid fører til at inntektssvikt/utgiftsøkninger må hentes inn gjennom hurtige reduksjoner i eksisterende drift, noe som erfaringsmessig er meget utfordrende. 11 Side125

18 3.1.3 Gjeldsgrad Gjeldsgraden er forholdet mellom gjeld og brutto driftsinntekter. Det er fra staten uttrykt at den langsiktige gjelden over tid ikke bør overstige % av driftsinntektene. Dette må sees i sammenheng med gjeldens sammensetning. Ikke reviderte KOSTRA tall for 2014 (jfr KOSTRA analysen 2014) viser gjeldsnivået til Bodø kommune i forhold til sammenlignbare kommuner. Det viser at gjeldsnivået jevnt over er høyt. Bodø kommune har et høyere gjeldsnivå enn kommunegruppe 13, men et lavere gjeldsnivå enn flere av sammenligningskommunene. Tabell 3 Gjeldsnivået i sammenlignbare kommuner, ikke reviderte KOSTRA-tall Bodø 1504 Ålesund 0231 Skedsmo 1902 Tromsø Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern *Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser har i Bodø kommune økt med 337,9 mill kr fra 2013 til Til sammenligning utgjør betalte avdrag for ,7 mill. kroner. Så lenge betalte avdrag er lavere enn låneopptak vil kommunens gjeld øke. Staten anbefaler at kommunens samlende gjeld ikke overstiger % av brutto driftsinntekter. Ved avslutning av 2014 er dette nøkkeltall for Bodø på 109,3 % jfr. diagrammet under. Hvis kommunen ønsker å bedre den økonomiske handlefriheten i tråd med statens anbefalinger må det fremtidige investeringsnivået dempes, alternativt kan driften effektiviseres eller tilpasses for ha midler til renter og avdrag. Figur 7 Utvikling all langsiktig gjeld Bodø kommune* Arendal 0106 Fredrikstad 1106 Haugesund 0602 Drammen 0706 Kostragr Sandefjord 13 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 92,5 102,6 67,5 99,6 109, , ,6 84,6 *Avviket i gjeldsgrad mellom KOSTRA-tall og egne tall er at KOSTRA tallene ikke inneholder all gjeld. Gjeld til selvkostområde vil ikke belaste driften, da det er selvfinansierende gjennom gebyrer. Likeledes er startlån (formidlingslån) ikke med på å belaste driftsregnskapet. Det en må ha fokus på i egen kommune er gjeld til ordinære investeringer, da dette vil direkte belaste driften gjennom renter 12 Side126

19 og avdrag. Det finnes ikke statlige anbefalinger om dette og Bodø kommune bør vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide slike egne mål. Tabell 4 Gjeldsnivået i Bodø kommune (mill. kroner). Lånesaldo Andel Gjeldsgrad Lån til ordinær investeringer % 66,5 % Startlån % 12,8 % Lån til selvkostområdet VA % 29,9 % Totalt ,2 % * Gjeldsgraden er beregnet i forhold til driftsinntekter 2014 Ved utgangen av 2014 er gjeldsgraden ordinære investeringer er på 66,5 % og det er denne gjeldsgraden som har betydning for driftsøkonomien til kommunen. Sett i forhold til årsresultatet 2014 ble det benytte 21,7 mill. kroner av disposisjonsfondet for å få et tilfredsstillende årsresultat. Dersom finanskostnaden på lån til ordinære investeringer hadde vært tilsvarende lavere ville en ikke ha trengt å benytte disposisjonsfondet. Dette ville tilsvart en gjeldsgrad på gjelden til ordinære investeringer på 51 %. Riktig gjeldsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid, og i forhold til 2014 burde den ha vært 50 %. Med bakgrunn i Statens anbefalinger og resultatet i 2014 anbefales en gjeldsgrad over tid på 50 % Finansieringsgrad Finansieringsgrad er summen av utgiftene til renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter og er åpenbart et direkte resultat av gjeldsgraden. Det er finansutgiftene som belaster driftsregnskapet. Finansieringsgraden er også påvirket av rentenivået og avdragstiden. Rentenivået er for tiden historisk lavt, noe som gjør at Bodø kommune kan håndtere et høyt gjeldsnivå. Avdragstiden på lån i Bodø kommune er satt til 20 år på låneopptak til ordinære investeringer. Med et lavt rentenivå er det naturlig med en relativ kort nedbetalingstid, samt at det er mulig å gjennomføre nye investeringer gjennom mere låneopptak uten at det de totale finansutgiftene øker. Et høyt investeringsnivå over tid som i hovedsak er lånefinansiert, vil binde opp en stor andel av driftsutgiftene. Dette vil være på bekostning av den løpende driften. Konsekvensen over tid er at kommunen bl.a. må begrense og optimalisere utviklingen av tjenestetilbudet. Det er flere oppfatninger om hva som er et maksimalt nivå på finansutgiftene. Anbefalingene er en finansieringsgrad fra 2,5 % til 5 % av brutto driftsinntekter eks formidlingslån. Har kommunen et godt inntektsgrunnlag vil finansieringsgraden kunne være høyere enn i kommuner med et begrenset inntektsgrunnlag. Det vil også være et spørsmål om prioritering av ressurser til ordinær drift og til finansutgifter. Tabell 5 Finansieringsgrad 2014 Bodø kommune (mill. kroner). Drift Finanskostnader 2014 Finansgrad 2014 Fin.kost lån ordinær investeringer 219,6 6,6 % Fin.kost lån selvkostområdet VA 82,2 2,5 % Totalt 301,8 9,1 % Finansieringsgraden i Bodø kommune ligger over anbefalingene og det henger klart sammen med at gjeldsnivået i Bodø kommune er høyere enn anbefalt gjeldsnivå. Nedbetalingstiden på lån må stå i samsvar med det en bruker lånemidlene til, slik at Bodø Kommune har over tid vurdert at 20 års 13 Side127

20 nedbetalingstid på ordinære investeringer vil gjenspeile restverdien. Det er også økonomisk fornuftig å benytte perioder med lav rente til å øke avdragene for å sikre fremtidig handlefrihet. Sett i forhold til årsresultatet 2014 ble det benyttet 21,7 mill. kroner av disposisjonsfondet for å få et tilfredsstillende årsresultat. Dersom finanskostnaden på lån til ordinære investeringer hadde vært tilsvarende lavere ville en ikke ha trengt å benytte disposisjonsfondet. Korrigeres finanskostnaden med bruk av fond i 2014 ville finansieringsgraden vært 5,17 %. Det er grunn til å tro at en bærekraftig finansieringsgrad for Bodø kommunen over tid vil være på 5 %. Riktig finansieringsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid. 3.2 Premieavvik og amortisering Da ordningen med pensjonskostnad ble innført i 2002 var forutsetninger at den skulle sikre en utjevning av pensjonspremien over år. Noen år skulle det være positive premieavvik og andre år negative premieavvik. Slik har det ikke blitt. Premieavvik forklares som differansen i kroner mellom det kommunen betaler inn i pensjonspremie til pensjonsselskapet (f.eks KLP) og en beregnet kostnad basert på kriterier fastsatt av finansdepartementet. Når premieinnbetalingen overstiger den beregnede pensjonskostnaden, oppstår et positivt premieavvik. Dette skal behandles som en inntekt som rent teknisk reduserer den samlede pensjonsutgiften i regnskapet. I de senere år har de positive premieavvikene vært store. Positive premieavvik skjuler dårlig drift i regnskapet, da positive premieavvik er en teknisk føring som ikke tilfører reelle midler. Positive premieavvik over flere år medfører at likviditeten svekkes. Dette er i realiteten et driftslån som må belastes driften på et senere tidspunkt såkalt amortisering. Figur 8 Utvikling og konsekvenser av premieavvik (i mill. kroner). Bodø kommune har et premieavviksfond på 23,6 mill. kroner, men akkumulert premieavvik er nå 246,8 mill. kroner. Det er åpenbart at dette innen kort tid vil bli en belasting på driftskostnadene. Det er veldig vanskelig å lage en prognose frem til 2025 på fremtidige premieavvik. Slike prognoser finnes ikke, men det en vet er at akkumulert premieavvik på 246,8 mill. kroner pr 2014 skal amortiseres (føres tilbake til balansen). Dette må en nå ta hensyn til i fremtidige budsjetter. Prognosene for 2015 er et premieavvik på ca 30 mill. kroner, noe som vil øke akkumulert premieavvik ytterligere. På grunn av usikkerheten i 2015 prognosen er dette ikke hensyntatt i fremtidig beregning av amortisering. 14 Side128

21 Figur 9 Amortisering premieavvikssaldoen 2014 (i mill. kroner). I 2016 vil amortiseringen være på 34,1 mill. kroner og i økonomiplanperioden er amortiseringen på 128,8 mill. kroner når en tar utgangspunkt i saldoen utgangen Dette kan «nøytraliseres» ved å bruke avsatte fondsmidler. Premieavviksfondet er på 23,6 mill. kroner. Dersom dette brukes i 2015 er netto amortisering i på 105,2 mill. kroner. Dette er kostnader som direkte belastes drift i neste planperiode. 3.3 Resultatforbedring Kommuneloven har et ufravikelig krav til at kommunene skal ha økonomien i balanse. Ved ubalanse er det sentralt at kommunene effektivt og hurtig retter opp økonomien. En kommuneøkonomi i balanse bestemmes av årsresultatet - som ikke må forveksles med netto driftsresultat. Netto driftsresultat gir et svar på om kommunen har en god økonomi. Årsresultatet derimot kan kamuflere dårlig økonomi en stund gjennom krav til kommunal regnskapsføring ved å bruke «tryllestøv» til resultatforbedring. Resultatforbedring skjer ved bruk av fond og netto premieavvik. Det må understrekes at bruk av disse elementene er i tråd med kommunal regnskapsføring. Figur 11 Resultatforbedring i perioden I perioden 2002 til 2014 er det totalt brukt 546 mill. kroner i resultatforbedring. Tilsvarer i gjennomsnitt en resultatforbedring på 42,0 mill. kroner pr år. 15 Side129

22 Framtidsutsiktene tilsier at netto premieavvik vil bli en driftsbelastning innen kort tid og fondsmidler er begrenset, samt at overføring av momskompensasjon fra investeringer har opphørt. Det er ikke mere «tryllestøv» igjen. Da er det bare to metoder igjen som kan benyttes. Det er kostnadsreduksjon eller inntektsøkning. 4.0 Inntektsanalyse Inntektene til kommunen består primært av rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Av andre betydelige inntektskilder, har kommunen inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Analyser at framtidige inntekter vil danne grunnlaget for de økonomiske rammene kommunen har tilgjengelig for drift og utvikling av tjenestetilbudet til kommunenes befolkning. Inntektene nevnt i kapitlene under kommer i tillegg utover gjeldende økonomiplan Brukerbetalinger Brukerbetalinger er inntekter knyttet til faste avtaler/abonnementer om generelle kommunale tjenester, slik som: Brukerbetalinger for hjemmetjenester Dagopphold Egenandeler Vederlag for opphold på institusjon (også den delen av brukerbetalingen som eventuelt refunderes fra NAV når NAV dekker en del av brukerbetalingen). Oppholdsbetaling i barnehager Oppholdsbetaling i SFO Foreldrebetaling kultur- og musikkskoler Vederlag for sykehjemsplasser Regnskapet for Bodø kommune i 2014 viser en samlet inntekt på 128,5 mill kr, mens budsjett 2015 ligger på 131,3 mill kr. 16 Regnskap BRUKERBETALING AVGIFTSFRITT -3,2-4,0 FORELDREBETALING -64,6-66,9 PASIENTBETALING -54,3-53,4 BETALING DAGPLASS -0,8-0,8 BET. FOR HJEMMETJENESTER -5,2-5,7 BET. FOR VAKSINASJONER -0,4-0,6 Sum -128,5-131,3 Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall barnehagebarn Antall barn i SFO Antall brukere av kultur- og musikkskoler Antall beboere på institusjon/sykehjem Følgende forutsetninger er lagt inn for å framskrive brukerbetalingene: Befolkningsveksten ligger på samme nivå som tidligere år Korrigert for prisstigning (deflator) var økningen i brukerbetalingene i snitt 3,2 mill kr i perioden , i analysen er det derfor lagt opp til en noe mer forsiktig økning på 2,5 mill kr per år Side130

23 4.2 Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter er inntekter knyttet til salg av varer og tjenester, billetter, husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler, kommunale gebyrer (vann, avløp, feiing, renovasjon) og tilknytningsgebyr. Regnskapet for Bodø kommune i 2014 viser en samlet inntekt på 307,5 mill kr, mens budsjett 2015 ligger på 318,0 mill kr. Regnskap AVGIFTSFRITT SALG -10,3-9,6 SALG AV MEDISINER 0,0-0,4 SALG AV MEDISINSKE FORBRUKSVARER -0,2-0,3 ANDRE INNTEKTER -5,3-1,7 KOSTPENGER -3,2 0,0 GEBYRER -9,0-8,1 TILLEGGSAVGIFTER -5,1-5,7 LEIEINNTEKTER (IKKE BYGG) -1,3-1,3 BYGGESAKSGEBYR -11,7-12,0 OPPMÅLINGSGEBYR -4,3-4,4 BILLETTINNTEKTER -0,4-0,5 HUSLEIEINNTEKTER -64,3-63,9 FESTEAVGIFTER NÆRINGSTOMT -3,0-2,6 UTLEIE AV LOKALER -3,1-0,5 LEIEINNTEKTER TORVET 0,0-0,1 KOMMUNALE AVGIFTER -110,2-111,0 AVREGNING MÅLER -0,3-1,0 ABBONEMENTSGEBYR EIENDOMMER -21,9-22,2 KOMM AVGIFTER PÅSLAG RENOVASJON -1,2-1,2 TILKNYTNINGSAVGIFT -0,3-1,0 AVGIFTSPLIKTIG SALG -51,6-70,6 LEIEINNTEKTER AVGIFTSPLIKTIG -1,1-0,1 Sum -307,5-318,0 Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall nye boliger (kommunale avgifter) Planlegging av nye boliger (byggesak) Leiemarkedet El-priser (kvotekraft) Følgende forutsetninger er lagt inn for å framskrive salgs- og leieinntekter: Fortsatt vekst i antall boliger Fortsatt press på leiemarkedet, medfører økte husleieinntekter med 1 mill kr hvert år Økning i kommunale avgifter pga investeringsplanen, dekkes fult ut, legger inn 1 mill kr hvert år Forventer kvotekraftinntekter på samme nivå som i dag 4.3 Overføringer med krav til motytelse Overføringer med krav til motytelse er inntekter knyttet til refusjoner fra staten, sykelønnsrefusjon, kompensasjon for merverdiavgift, refusjon fra fylkeskommuner, refusjon fra kommuner, refusjon fra 17 Side131

24 andre (private), salg til IKS der kommunen selv er deltager og salg til kommunalt foretak i egen kommune. Vi kan nevne mer spesifisert: Toppfinansieringstilskudd ressurskrevende tjenester Refusjon fra Nav- stat (kvalifiseringsprogram) Refusjon for skyssutgifter til hjemmesykepleie Fastlønnstilskudd for leger/fysioterapeuter Rentekompensasjon Sykelønnsrefusjon fra folketrygden Refusjon for fødselspenger Merverdiavgift ihht lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner Lærlingetilskudd Gjesteelever Utbetaling av forsikringsoppgjør Bompengeinntekter Regnskapet for Bodø kommune i 2014 viser en samlet inntekt på 391,4 mill kr, mens budsjett 2015 ligger på 350,8 mill kr. Regnskap REFUSJONER FRA STATEN -108,2-105,0 REFUSJON ØVINGSLÆRERE -2,0 0,0 REFUSJON FRA ARBEIDSMARKEDSETATEN -0,2 0,0 TILRETTELEGGINGSTILSKUDD -1,2-0,1 STATSTILSKUDD -43,5-42,0 RENTE KOMP. UTGIFTER -18,6-17,9 SYKEPENGEREFUSJON -73,9-62,0 FØDSELSPENGEREFUSJON/ADOPSJON -25,6-8,0 KOMP. FOR MVA PÅ ANSKAFFELSER DRIFT -72,6-79,4 REFUSJONER FRA FYLKESKOMMUNEN -8,2-8,3 REFUSJONER FRA ANDRE KOMMUNER -12,9-7,4 REFUSJONER FRA ANDRE -19,7-15,8 REFUSJON STRØM -2,1-2,2 REFUSJON RENHOLD -0,3-0,1 REF. KOMM. AVGIFTER -0,1-0,1 BONUSINNTEKTER AVG. PL. -2,2-2,5 Sum -391,4-350,8 Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Øremerkede tilskudd i Statsbudsjettet Sykefraværet Oppstart av nye prosjekter innad i kommunen Ressurskrevende brukere Uendret mva regler vedrørende kompensasjon drift Det er lagt inn følgende forutsetninger i et forsøk på å framskrive overføringer med krav til motytelse: Sykefraværet som tidligere år Ressurskrevende bruker holder seg på dagens nivå Bodø kommune får sin andel av øremerkede tilskudd 18 Side132

25 Korrigert for prisstigning (deflator) var økningen i overføringer med krav til motytelse i snitt 9,5 mill kr i perioden , i analysen er det derfor lagt opp til en forsiktig økning på 5,0 mill kr per år, inkl. økning mva kompensasjon med 2 mill kr hvert år 4.4 Skatt- og rammetilskudd Skatt- og rammetilskuddet er kommunens største inntektskilde. Denne inntekten fordeles ut til kommunen gjennom et avansert inntektssystem, der objektive kriterier er førende for hvor mye kommunen får i samlet inntekt. Når en skal vurdere framtidige rammetilskuddet må kommunen selv vurdere sin egen utvikling i folketall, samt at det må sees i forhold til utviklingen i hele landet. I denne perspektivmeldingen er det lagt inn tall for forventet befolkningsutvikling i henhold til hovedtendensen, jfr pkt 3.3. Bodø kommune er en mindre sterk skattekommune som ligger under 100 prosent av landsgjennomsnittet. Skatteinngangen legges det inn et skattenivå som opprettholdes i hele perioden. Det er ikke tatt hensyn til at staten kan endre forutsetninger og beregningsmetoder eller at det skjer noen nye bedriftsetableringer i Bodø som vil kunne øke skatteinngangen. Det er 2 utjevningsnøkler i inntektssystemet som er med på å utjevne skjevheter mellom kommunene: 1.) Utgiftsutjevningen består av ca 30 objektive kriterier (alder, antall døde, skilte, reiseavstander o.l.) som til slutt indikerer om kommunen er en lettdrevet (effektiv) kommune eller en tungdrevet (ineffektiv) kommune sammenlignet med landssnittet. Bodø kommune har de siste 5 åren ligget på følgende nivå: , , , , ,92789 Siden verdiene ligger under landssnittet (= 1), betyr dette at Bodø kommune er en lettdrevet kommune. Slik inntektssystemet er lagt opp til må Bodø kommune gi fra seg rundt 160 mill kr til finansiering av ordningen. 2.) Inntektsutjevningen gjelder skjevheter i kommunenes skattenivå, da det er store forskjeller mellom kommunene på dette området, også her beregnes et landssnitt ,0 % ,2 % ,9 % ,7 % ,8 % Siden verdiene ligger under landssnittet (= 100 %), betyr dette at Bodø kommune er en skattesvak kommune. Slik inntektssystemet er lagt opp til får Bodø kommune rundt 39 mill kr til finansiering av dette gapet mellom 92,8 % og 100 %, og ender opp på 95,8 %. Rammetilskuddet ble i regnskapet for Bodø kommune i 2014 på 1 149,0 mill kr, mens budsjett 2015 ligger på 1 140,5 mill kr. 19 Side133