Utviklingskontrakter en mulighet.

Transkript

1 Utviklingskontrakter en mulighet. Refleksjon og dokumentasjon fra en konferanse Anne Sigrid Haugset Morten Stene Arbeidsnotat 2009:7

2 Tittel : Utviklingskontrakter en mulighet. Refleksjon og dokumentasjon fra en konferanse Forfattere Notat : 2009:7 Prosjektnummer : 2057 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Referat Emneord : Anne Sigrid Haugset og Morten Stene : Seminar om IFU/OFU for Innovasjon Norge : Innovasjon Norge : Oddbjørn Sjøvold Dato : september 2009 Antall sider : 113 Pris : 100,- Utgiver : Gunnar Nossum, Robert Bye, Nina Solbakk, Joar Nyborg, Anne Sigrid Haugset og Morten Stene : Notatet oppsummerer konferansen «Utviklingskontrakter gir muligheter» arrangert 16. og 17. september 2009 : IFU/OFU-ordningen, utviklings- og forskningskontrakter, Innovasjon Norge, inneklima, byggbransje : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks Steinkjer telefon telefaks

3 Forord Notatet inneholder dokumentasjon og etterrefleksjoner av konferansen «Utviklingskontrakter gir muligheter». Konferansen var spesielt innrettet mot energi- og innemiljøbransjen. Nye krav til energibruk i bygninger gjør at nye løsninger, produkter og arbeidsmåter må utvikles. Utviklingskontrakter kan være med å finansiere utvikling. På konferansen «Utviklingskontrakter gir muligheter» ble det gitt en innføring i den nye tekniske forskriften for bygg, faglig oppdatering på energi- og innemiljø og informasjon om markeds- og finansieringsmulighetene som finnes. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Innovasjon Norge. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver vært seniorrådgiver Per Even Bjørnevåg og direktør Ulrik Hammervold. Rapporten er skrevet av Anne Sigrid Haugset og Morten Stene. Lysark fra presentasjonene på konferansen er vedlagt. i Steinkjer, oktober 2009 Oddbjørn Sjøvold prosjektleder

4

5 Innhold iii side Forord Innhold i iii 1. Innledning 1 2. Store krav til kompetanseheving og ny utvikling 2 3. Skeptisk til forskning ser nytten av praktisk utvikling 4 4. Det offentlige som viktig innkjøper 5 5. Et svært egnet virkemiddel 6 6. Oppsummering av dagens situasjon 8 7. Forslag til videre arbeid med IFU/OFU-kontrakter 9 Vedlegg 12 Deltakerliste fra konferansen Program for konferansen Kronikk skrevet av Per Even Bjørnevåg og Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Lysarkene som ble brukt på konferansen Faktaark med info om IFU/OFU-kontrakter Veileder til samarbeid rundt krevende forsknings-/utviklingsprosjekter Nyhetssak fra NT-utvikling om konferansedeltakere fra Overhalla Nyhetssak på Trøndelag FoUs nettsider om Ny teknisk forskrift (Oddbjørn Sjøvold) Nyhetssak på Trøndelag FoUs nettsider om konferansen (Per Even Bjørnevåg)

6

7 1. Innledning Konferansen Utviklingskontrakter muligheter for energi- og innemiljøbransjen ble holdt i Steinkjer september 2009, av arrangørene Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trøndelag Forskning og utvikling AS. Konferansens formål var å vise både bransjen og byggherrene hvordan IFU/OFU-kontrakter kan være et godt utgangspunkt for utviklingssamarbeid i kjølvannet av Ny teknisk forskrift. Drøyt 60 personer fulgte konferansen, som inneholdt informasjon om Ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, orientering om Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter fra Innovasjon Norge og eksempler fra bedrifter og offentlige aktører som har brukt slike kontrakter i utviklingsarbeidet sitt. Deltakerne på konferansen var private bedrifter i energi- og innemiljøbransjen, og offentlige aktører (både som stor innkjøpere av byggtjenester og som næringsutviklere). Trøndelag Forskning og Utvikling AS var teknisk arrangør av konferansen. 1

8 2 2. Store krav til kompetanseheving og ny utvikling Høringsfristen på Kommunal- og regionaldepartementets forslag til ny teknisk forskrift for Plan- og bygningsloven gikk ut 1. oktober. I dette forslaget ligger det nye retningslinjer og krav til energibruk og energikilder i nye, større bygninger som vil få store konsekvenser for bygge- og innemiljøbransjen. Kravene til lavt energiforbruk, isolasjon og effektiv utnyttelse av energien, bruk av miljøvennlige og fornybare energikilder, ventilasjon, inneklima og energimerking øker, noe som betyr at de som skal bygge og utstyre bygningene må utvikle kompetanse på nye områder og at behovet for innovasjoner i teknologi og arbeidsmåter øker. På konferansen Utviklingskontrakter muligheter for energi- og innemiljøbransjen gikk professor Finn Drangsholt fra Høgskolen i Oslo gjennom noen av konsekvensene den nye forskriften vil få for bransjen. Noen hovedpunkter er: Energieffektivitet: Kravene skjerpes - maksimalt tillatt energibehov for ulike bygg er lavere enn før og krav til isolasjonsevne i vegger, gulv, tak og vinduer økes Helse og miljø: For å unngå tap av energi blir husene tettere, noe som gjør ventilasjonsanlegget til en enda mer kritisk og viktig del av bygningen. Høye krav til godt inneklima samtidig som en bruker lite energi. Energiforsyning: Krav til at annen energi enn fossilt brennstoff og elektrisitet skal brukes i større grad, og krav om fleksible energisystemer i større offentlige nybygg. Forbud mot installering av nye oljekjeler for oppvarming. Kontroll av energibruk: Skjerpede krav til uavhengig kontroll av energibruk og innemiljø i bygninger, og innføring av energimerking av bygninger. (se også Finn Drangsholts lysark som er vedlagt) I forkant av konferansen peker professor Oddbjørn Sjøvold ved Trøndelag FoU på at den nye forskriften er radikal på den måten at den vil kreve store omstillinger i bygge- og energibransjen. Spesielt kravene til økt bruk av bioenergi og naturgass til oppvarming på bekostning av oljefyring og elektrisitet, vil få store konsekvenser. Sjøvold peker på at både kompetanse på og infrastruktur rundt fyring med biobrensel eller naturgass vil måtte utvikles i betydelig grad for at en skal kunne møte kravene i den nye forskriften. Dette er utfordringer som både leverandører av biobrensel, utbyggere og leverandører av fyringsløsninger og driftsansvarlige i større bygninger vil stå overfor når forskriften trer i kraft. Fyring med biobrensel kan også skape utfordringer med partikkelforurensning av lufta rundt bygget, og en trenger ny tenkning Professor Oddbjørn Sjøvold, rundt hvordan en skal kunne dekke toppene

9 i energibehovet på ekstra kalde vinterdager uten oljefyrene. (Oddbjørn Sjøvold i nyhetssak i Trønder-Avisa/på TFoUs nettsider) 3 Kort oppsummert står både leverandørene i energi- og innemiljøbransjen og offentlige/private bestillere av større bygninger overfor store krav til nytenkning og utvikling på flere sentrale områder i forbindelse med de skjerpede kravene i Ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Det vil være et økt behov for investere i utvikling i denne bransjen i tiden etter at Ny teknisk forskrift trer i kraft.

10 4 3. Skeptisk til forskning ser nytten av praktisk utvikling Et inntrykk etter konferansen er at forskning er et noe fremmed begrep for en del av deltakerne fra bransjebedriftene. Det er først når forskning og utvikling blir konkretisert som tekniske eller prosessmessige forbedringer som oppleves nyttige i forhold til arbeidsfeltet deres at det engasjerer. Eiendomsleder Rune Venås i Nord-Trøndelag fylkeskommune hevdet at byggebransjen i Nord-Trøndelag mangler evnen til å anvende nytenkning (se lysark Rune Venås). En sentral person i byggebransjen i Nord-Trøndelag, Kåre Hynne i Grandegruppen, peker på at byggebransjen er kjent som konservativ, bransjen har liten tradisjon for bruk av forskning og utviklingskontrakter og tids- og prispress gjør at en ofte velger å gjøre det slik en alltid har gjort det (se lysark fra Grande/Kåre Hynne). Samtidig peker Kåre Hynne på at Grandegruppen ser helt konkrete områder de trenger å utvikle seg og bli bedre på. De ønsker blant annet å utvikle en mer industriell produksjon av elementer til hus, der muligheten for å gjøre feil i byggeprosessen er mindre. De ønsker også å forbedre samspillet med byggherren i byggeprosessen. Rådgivende sivilingeniør Atle Romstad i RG-prosjekt framholder også forbedring av selve byggeprosessene som et mulig utviklingsområde i byggebransjen. Utvikling av byggeprosesser er et godt utgangspunkt for en IFU/OFU-kontrakt, som blant annet kan gis til utvikling av nye arbeidsmetoder, systemer eller arbeidsprosesser (Innovasjon Norges nettsider).

11 4. Det offentlige som viktig innkjøper Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag brukte i 2008 cirka 12 millioner kroner på IFU/OFUkontrakter, av disse gikk mer enn 10 millioner til IFU-kontrakter (utviklingssamarbeid mellom to private bedrifter). I bygge-, energi- og innemiljøbransjen er det det offentlige som dominerer som kunde, og det er grunn til å tro at potensialet for OFU-kontrakter er like stort som for IFU-kontrakter. Innkjøp gjort av det offentlige er underlagt regler om anbud og åpen konkurranse om oppdragene. Det er dermed ikke anledning til å bruke offentlige anskaffelser til å støtte opp om lokal/regional utvikling og sysselsetting. Men regelverket er ingen hindring for at det offentlige og næringslivet kan samarbeide så lenge dette ikke undergraver konkurransen. Det betyr at offentlige aktører kan velge fritt blant private bedrifter som samarbeidspartnere i utviklingsprosesser, men i det innkjøpet skal foretas må saken ut på anbud. En kommune kan inngå en OFU-kontrakt med en bedrift uten anbudsprosess, men det er ingen automatikk i at kommunen må kjøpe det ferdig utviklede produktet fra sin samarbeidspartner. I Nord-Trøndelag har både private bedrifter i bransjen og offentlige oppdragsgivere tilgang til gratis hjelp og bistand i anskaffelsesprosesser gjennom Leverandørutviklingsprosjektet, som Per Otto Mentsen orienterte om på konferansen. (Mentsens lysark er vedlagt.) Nord-Trøndelag Fylkeskommune har investeringsplaner for 800 millioner kroner fram til 2020 på bygningssida. De har også konkrete planer om energireduserende tiltak og overgang til fornybar energi i eksisterende bygningsmasse. Rune Venås skisserer utvikling av bygningsskall, dokumentasjons- og beregningsverktøy, smarte energisystem og biobrenselproduksjon i Nord-Trøndelag som aktuelle utviklingsprosjekter. (Eiendomsleder Rune Venås lysark er vedlagt). Verdal kommune står foran store skoleutbygginger i nær framtid, og kommunen er en stor eiendomsforvalter med ca kvadratmeter bygningsflate. Rådmann Rudolf Holmvik viser til at rehabilitering av bygninger er en økonomisk risikosport, på grunn av den nye tekniske forskriften. Han skisserer varmesentral, renholdsteknologi og energidistribusjon som mulige områder for OFU-kontrakter. Verdal kommune har satt ut skoleutbygging for 250 millioner kroner på totalentreprise, med byggestart i Også her kan utviklingskontrakter bli aktuelt, men da som IFU-kontrakter mellom mindre leverandørbedrifter og totalentreprenøren om nyutvikling av energi/innemiljørelaterte løsninger. 5

12 6 5. Et svært egnet virkemiddel IFU/OFU-kontrakter er et av Innovasjon Norges mest sentrale virkemidler, som nettopp er rettet mot små og mellomstore bedrifter (mindre enn 250 ansatte) som søker utvikling i samarbeid med en større offentlig eller privat kunde. IFU/OFU-kontrakter understøtter utviklingsprosjekter både ved å redusere noe av risikoen som alltid vil ligge i det å bruke ressurser på nyutvikling og nyskaping, og ved å gi et incentiv til kundeorientert utvikling gjennom tett samarbeid med en krevende kunde. Innovasjon Norge bruker årlig millioner kroner på ordningen, fordelt over et vidt bransjespekter. IFU-kontrakter: Skal styrke internasjonalisering og utsikter til eksport av konkurransedyktige produkter. Spesialrådgiver Helge Kildal. Norge er langt framme i verdenssammenheng når det gjelder løsninger for energisparing, bruk av fornybar energi og moderne ventilasjons- og innemiljøløsninger. Dette var noe Svein-Egil Nielsen fra Innovasjon Norge i San Fransisco påpekte under sitt innlegg under konferansen. Norske nyutviklede energi- og innemiljøprodukter har dermed stor konkurransedyktighet internasjonalt. OFU-kontrakter: Skal være et strategisk virkemiddel for modernisering av produkter, tjenester og systemer i offentlig sektor. Offentlig sektor er en stor utbygger av større bygninger i Nord-Trøndelag, og Ny teknisk forskrift vil føre til behov for nyutvikling. Bedriften ComMidt AS er et eksempel på en vellykket OFU-kontrakt mellom en liten leverandørbedrift (ComMidt har ti ansatte) og en stor, krevende offentlig kunde (NAV) om utvikling av telefonløsninger for hørselshemmede. Daglig leder Roar Austvik beskriver ordningen som forholdsvis enkel å komme i gang med, den gir mer enn bare penger fordi en også kan dra veksler på Innovasjon Norges fagmiljø og den sikrer at produktet blir optimalt fordi kunden deltar i utviklingsprosjektet. Samtidig understreket Austvik hvor avgjørende god kjemi mellom samarbeidspartnerne er, og at det å finne en egnet partner for en IFU/OFUkontrakt ikke er noen triviell sak. Ifølge Austvik er det av avgjørende betydning at Innovasjon Norge involveres tidlig i prosessen, og at en holder tett kontakt med Innovasjon Norge undervegs i samarbeidet. Innovasjon Norge er dermed en tredje, viktig samarbeidspartner i disse utviklingsprosessene. Noen av utfordringene med IFU/OFU-kontrakter er:

13 Virkemidlet involverer begreper som forskning og utvikling, som kan virke fremmed og/eller skremmende på en del bedrifter i mer tradisjonelt orienterte bransjer 7 IFU/OFU involverer forpliktende samarbeid med en annen bedrift eller en offentlig etat. En må altså finne en samarbeidspartner en har tillitt/kjemi/godt samarbeidsklima med, eller skape noe nytt sammen med en eksisterende partner Utvikling av nye produkter i samarbeid med kunden er ikke nødvendigvis en vanlig og velprøvd måte å arbeide på for alle Stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen I motsetning til for eksempel etablererstipend, som kan forklares ganske lettfattelig på en nettside eller et produktark, er IFU/OFU-kontrakter en ordning som krever mye og tilrettelagt direkte kommunikasjon for å få fram budskapet i. Det er nødvendig både med mer oversettelsesarbeid for å få IFU/OFU-kontrakten til å framstå som den muligheten den egentlig er for energi- og innemiljøbransjen, og med hjelp til å se mulige samarbeidspartnere. Under konferansen Utviklingskontrakter ble det gjort forsøk på dette gjennom å trekke fram konkrete kontrakteksempler med lokale bedrifter og dessuten få både offentlige etater og bedrifter i bransjen til å peke på utviklingsbehov de her. Overhalla kommune kan stå som et eksempel på at dette fungerte, i alle fall for noen av deltakerne: Etter å ha deltatt på konferansen sier både Overhalla kommune ved rådmann Trond Stenvik og industrimiljøet i Overhalla at den tror utviklingskontrakter kan være nyttig for dem. Ingen av disse hadde noe forhold til slike kontrakter fra før.

14 8 6. Oppsummering av dagens situasjon Innovasjon Norge står altså med et godt egnet virkemiddel, som kan bidra til å løse en rekke utviklingsutfordringer i energi- og innemiljøbransjen. Men virkemidlet er lite kjent, forstått og benyttet av bedrifter i energi- og innemiljøbransjen i regionen. Det er krevende å sette seg såpass godt inn i hva IFU/OFU-kontrakter er at en ser hva slags muligheter som ligger i dem, og det er krevende å komme i gang med IFU/OFU fordi en må finne en aktuell partner for et forpliktende samarbeid. Samtidig står bransjen i en situasjon der både kompetanseutvikling og utvikling av nye teknologier og produksjonsprosesser er nødvendig på grunn av nye tekniske forskrifter. Direktør Håvard Belbo, NTE

15 7. Forslag til videre arbeid med IFU/OFU-kontrakter På bakgrunn av erfaringene fra konferansen har vi noen innspill til det videre arbeidet med å fremme IFU/OFU-kontraktene: Nytt navn: Utviklingssamarbeid Vi har sett at begrepet forskning ikke er noen naturlig del av energi- og innemiljøbransjens hverdag. Samtidig er bransjen opptatt av utvikling i form av konkrete forbedringer i produkter, teknologi og prosesser. Forskning assosieres ofte med avansert, virkelighetsfjern grunnforskning og oppleves irrelevant i en praktisk orientert bedriftshverdag. Mot denne bakgrunnen bør en vurdere et annet navn på virkemidlene enn offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Tanken bak kontraktene er forpliktende utviklingssamarbeid mellom bedrifter, der en tar i bruk ny kunnskap for å løse praktiske utfordringer. Ved å kalle virkemidlet Utviklingssamarbeid vil en gjøre det mer klart hva ordningen handler om, samtidig som den oppleves relevant og passende for utviklingsorienterte bedrifter. Det vil bidra til å avmystifisere ordningen, gjøre den lettere å forstå og ikke minst lettere å kommunisere ut til næringslivet. Store utbyggeres nøkkelrolle Det offentlige er en stor og sentral utbygger i Nord-Trøndelag. Etter vår mening ligger nøkkelen til effektiv fremming av IFU/OFU-kontrakter som virkemiddel hos de store, offentlige utbyggerne (fylkeskommune, kommuner) og hos store private aktører som NTE og store totalentreprisefirma. IFU/OFU-kontrakter er i realiteten forpliktende utviklingssamarbeid mellom en stor og en liten aktør mellom en krevende offentlig eller privat kunde og en SMB-bedrift (mindre enn 250 ansatte). Dersom en greier å forankre IFU/OFU-kontrakter såpass godt hos disse store aktørene at de selv ser denne muligheten i møte med sine leverandører og underleverandører, vil en komme i praktisk inngrep også med små og mellomstore bedrifter. Et firma som NTE har en stor gruppe underleverandører og samarbeidspartnere av varierende størrelse knyttet til seg. Å gjøre alle disse små og mellomstore leverandørbedriftene så godt kjent med IFU/OFUkontrakter at de greier å ta initiativ til dem og nyttegjøre og dem er forholdsvis kostnadskrevende. Det vil etter vår mening gi mye bedre effekt av innsatsen å investere tid og kommunikasjon i å nå disse store bedriftene og offentlige organisasjonene som har mange ulike underleverandører knyttet til seg til en hver tid. Innovasjon Norge har dessuten mye godt informasjonsmateriell om IFU/OFU-kontrakter som man kan støtte seg på når man først kjenner og har forstått hovedprinsippene i ordningen (se Innovasjon Norges nettsider) Ut fra det som er sagt over vil vi skissere et mulig oppfølgingsløp i etterkant av konferansen Utviklingskontrakter muligheter for energi- og innemiljøbransjen: Forpliktende samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen er en stor innkjøper av bygningstjenester som vil komme i kontakt med mange underleverandører og potensielle samarbeidspartnere for OFU-kontrakter. Det er allerede etablert en god kontakt, og fylkeskommunen var medarrangør av konferansen. 9

16 10 Vi foreslår å starte arbeidet med oppfølging av konferansen med et møte med innkjøpssjef og eiendomsleder i fylkeskommunen, med tanke på å skape et enda mer tett og forpliktende samarbeid rundt OFU-kontrakter. Vi ser to viktige poenger med dette samarbeidet: Fylkeskommunen har mulighet til å koble til seg underleverandører på OFU-kontrakter, og vil således kunne være en meget viktig ambassadør for ordningen i forhold til egne byggeprosjekter. I tillegg har fylkeskommunen høg kompetanse på anbudsprosesser og regler rundt offentlige innkjøp, blant annet gjennom Leverandørutviklingsprosjektet. Dette prosjektet bidrar med rådgiving til bedrifter og offentlige instanser når det gjelder regler rundt innkjøp og anskaffelser. Ryddighet rundt og kompetanse på det sistnevnte området er en nøkkelfaktor for å forløse bruk av OFU-kontrakter, og fylkeskommunens faglige tyngde på dette området kan være til stor hjelp i arbeidet med å fremme kontraktene. Møter med kommuner Vi foreslår en serie med møter, der Innovasjon Norge reiser ut til kommunene og møter innkjøpsansvarlig, driftssjef/bygningsleder og næringssjef. Det er sentralt at personer fra alle disse tre funksjonsområdene deltar: Innkjøpsansvarlig fordi han forvalter et innkjøpsregime som må forstås i relasjon til utviklingskontrakter, drifts og bygningsansvarlig fordi hun ser mulighetene og næringskonsulenten fordi dette gir muligheter for kommunene som næringsutviklere. Der det finnes næringsselskaper bør også disse inviteres til møtene. Næringsselskapene har tett og god kontakt med bedriftene i kommunen. Et slikt møte bør kunne gjennomføres innenfor en tidsramme på to timer, og inneholde følgende punkter: Informasjon om OFU-kontraktene Informasjon om hvordan OFU-kontrakten forholder seg til reglementet rundt offentlige innkjøp. Her kan en gjerne trekke veksler på Leverandørutviklingsprosjektet eller fylkeskommunen. Et godt eksempel på en vellykket OFU-kontrakt, presentert på en klar og poengtert måte Spørsmål, svar og avtaling av videre prosesser. Hovedbudskapet som må sitte igjen er: OFU-kontrakter kan gi midler til utviklingssamarbeid, de fungerer som et næringsutviklingstiltak og de kan gjennomføres uproblematisk innenfor innkjøpsreglementet. Vi foreslår å starte denne møteserien med å invitere seg ut til Overhalla kommune, siden både næringslivet og kommunen har signalisert interesse for kontraktene. Et forslag til videre rekkefølge kan være Verdal/Levanger kommuner (eventuelt sammen), Stjørdal, Steinkjer og Namsos, ut fra tanken om å prioritere de største utbyggerne først. Vi anbefaler Innovasjon Norge å gjennomføre et slikt møte i måneden fram til sommeren 2010.

17 Møter med store private aktører og rådgivere Det er noen større, private lokomotiver i energi- og innemiljøbransjen, og NTE er en av disse. Videre finnes det en del rådgivende ingeniørfirma, som ofte får en nøkkelposisjon i store utbygginger. I likhet med de offentlige utbyggerne er disse i en posisjon der de møter mange mindre underleverandører i situasjoner der utviklingskontrakter kan være aktuelle. Her snakker vi primært om IFU-kontrakter. Vi foreslår møter med utviklingsansvarlig i disse større bedriftene, eventuelt med daglig leder i de rådgivende ingeniørbedriftene. Agendaen for møtet kan være: Informasjon om IFU-kontraktene Gode eksempler og her må en bruke ressurser på å få fram de beste casene og presentasjonene, gjerne levert av bedriftene selv. Spørsmål, svar og videre prosess 11

18 12 Vedlegg Deltakerliste fra konferansen Program for konferansen Kronikk skrevet av Per Even Bjørnevåg og Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Lysarkene som ble brukt på konferansen Faktaark med info om IFU/OFU-kontrakter Veileder til samarbeid rundt krevende forsknings-/utviklingsprosjekter Nyhetssak fra NT-utvikling om konferansedeltakere fra Overhalla Nyhetssak på Trøndelag FoUs nettsider om Ny teknisk forskrift (Oddbjørn Sjøvold) Nyhetssak på Trøndelag FoUs nettsider om konferansen (Per Even Bjørnevåg)

19 Deltagere på konferansen Utviklingskontrakter gir muligheter Aglen, Bente Namsos kommune Austvik, Roar ComMidt AS Belbo, Håvard NTE Bjerkem, Torunn H Bjerkem Natur og Kultur DA Bjørnevåg, Per Even Innovasjon Norge Blekeli, Thomas Showmotion Dahl, Per Einar OCEM Drangsholt, Finn Høgskolen i Oslo Eriksen, Dagfinn Elcom AS Fisknes, Geir Mære Landbruksskole Fjerdingen, Per Ivar Røyrvik kommune Gjermo, Rune Nord-TRøndelag fylkeskommune Grannes, Jan Roger Grannes vvs Gravbrøt, Lars Øverbygg Laft AS Hammervold, Ulrik Innovasjon Norge Haugen, Jan Halvard NTFK, eiendom Haugset, Anne Sigrid Trøndelag FoU Holand, Åsmund ISI-Tech AS Hollstedt, Kai Stiftelsen Vekst Holmvik, Rudolf Verdal kommune Hynne, Kåre Byggmester Grande AS Høybakken, Helge ELprosjekt Trøndelag as, RIE Johansen, Birgit Namsskoganbygg as Kildal, Helge Innovasjon Norge Kjøglum, Kjell Bjarne Overhalla cementvare AS Klykken, Reidar Trønder-Plan AS Kristensen, Kjetil Overhalla Industrier AS Kristoffersen, Gerd Janne Stortinget Landsem, Torbjørn Rådgiver VVS Lillemark, Magnus Showmotion Lydersen, Asle Overhalla kommune Mentsen, Per-Otto Nord-Trøndelag Fylkeskommune Mørkved, Johan Chr. Bioenergiprosjektet i Nord-Trøndelag Ness, Per Reidar Verdiskaping i Trebransjen Nielsen, Svein-Egil Innovajon Norge San Francisco Nilsen, Torgeir GK Norge as Norwich, Arne Ingolf Avinor Nossum, Gunnar Trøndelag FoU Nyborg, Joar Trøndelag FoU Pedersen, Ove Elektroservice AS Ramstad, Helge Grannes VVS Ristad, Svein Egil Skogmo Industripark AS Romstad, Alte RG-Prosjekt

20 Rustad, Per Arne Sandvik, Edgar Sand, Roald Saur, Vegard Schiefloe, Per Arne Sjøvold, Oddbjørn Skjervø, Helge Skjulsvik, Hans Smines, Bjørnar Solbakk, Nina Staberg, Kjell Morten Stene, Morten Stenvik, Trond Stokke, Ingemund Strøm, Einar Søråsen, Bente Gunn Tang, Timothy Tyldum, Ola Veimo, Håvard Venås, Rune Vådal, Jan S. Ørnvall, Stig Aas, Bjørn Namsskogan kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune, Eiendom Trøndelag Forskning og Utvikling AS Innovasjon Norge Biotermia as Trøndelag FoU Planstyring as Siemens Building Technologies A/S Olav Duun videregående skole Trøndelag Forskning og Utvikling AS Nord Energi Trøndelag FoU Overhalla kommune Avinor (Avinor) Leksvik kommune Arkitekt LED Electronics International AS Namsskogan kommune Avinor Nord-Trøndelag Fylkeskommune Leksvik Industriell Vekst AS Norsk Navigasjon AS/Trøndelag FoU Asplan Viak

21 Program for konferansen: Ny teknisk forskrift for bygg: Utviklingskontrakter gir muligheter Vi gjør oppmerksom på at foredragene torsdag 17. september finner sted i Auditorium B-123, Høgskolen i Nord-Trøndelag, tre-fire minutters gange fra Grand Hotell. Lunsjen serveres på hotellet. Onsdag 16. sept. Tittel / beskrivelse Innleder(e) Kl. 12:00-13:00 Kl. 13:00-14:00 Kl. 14:00-15:10 Kl. 15:10-15:30 Kl. 15:30 Kl. 16:30 Registrering og lunsj Rammevilkårene for OFU/IFU Velkommen ved direktør Ulrik Hammervold Fylkets satsing på forskning og utvikling, ved stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen Informasjon fra Innovasjon Norge, Helge Kildal. Spørsmål og pause Fylkeskommunens satsing: Nye prosjekter og nyskaping Rehabilitering av bygg og planlegging av ny bygningsmasse. Energipark ved Olav Duun videregående skole i Namsos, energi- og miljøløsninger ved Mære landbruksskole. Eiendomsleder Rune Venås. Leverandørutvikling og offentlig innkjøp. Innkjøpssjef Per-Otto Mentsen. Spørsmål... Pause, med kaffe og noe og spise Ny teknisk forskrift (TEK) og konsekvenser Hvilke konsekvenser gir ny teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven for energi- og innemiljøsektoren? Finn Drangsholt. Energimerking av bygninger.oddbjørn Sjøvold. Spørsmål og pause Eksempler fra offentlige aktører NTE v/håvard Belbo Leksvik kommune v/einar Strøm Verdal kommune v/rudolf Holmvik Spørsmål Ulrik Hammervold Direktør Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Gerd Janne Kristoffersen Stortingsrepresentant Ap Helge Kildal Spesialrådgiver, Innovasjon Norge Rune Venås Eiendomsleder, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Per-Otto Mentsen Innkjøpssjef, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Finn Drangsholt Professor, Høgskolen i Oslo Oddbjørn Sjøvold Professor, Trøndelag Forskning og Utvikling AS Håvard Belbo Direktør for strategi og forretningsutvikling, NTE Einar Strøm Ordfører, Leksvik kommune Rudolf Holmvik Rådmann, Verdal kommune Kl. 17:20-17:30 Oppsummering av første dag Oddbjørn Sjøvold Professor, Trøndelag Forskning og Utvikling AS Kl. 19:00 Konferansemiddag med underholdning Ledes av Joar Nyborg, TFoU Joar Nyborg Direktør Trøndelag Forskning og Utvikling AS Konferanseprogram 16. og 17. sept 2009 Side 1

22 Torsdag 17. sept. Tittel / beskrivelse Innleder(e) Kl. 08:15-08:30 Kl. 08:30-09:00 Kl. 09:00-09:30 Kl. 09:30-10:00 Kl. 10:00-10:30 Kl. 10:30-11:30 Kl. 11:30-12:00 Kl. 12:45 Kaffe Vi gjør oppmerksom på at foredragene på torsdag finner sted i Auditorium B-123 ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, 3-4 minutters gange fra hotellet, og kaffen serveres der! Introduksjon Energi- og miljøriktige produkter. Kai Holstedt. Utfordringer med innovasjonsarbeid i USA. Svein-Erik Nilsen. Eksempel 1: Intelligent bygningsskall Bruk av intelligent massiv tre ved nybygg og rehabilitering, ved Per Reidar Næss Spørsmål og pause Eksempel 2: Bioenergi Biopellets/flis: produksjon, marked og barrierer i Nord- Trøndelag, ved Roald Sand Spørsmål og pause Eksempler 3: Bygning og Nye TEK - energi og miljøkrav Analyse av bygning og tiltak: Samtale med bruker, spørreundersøkelser, inneklimamålinger, U-verdier, ventilasjon, renhold mm. Oddbjørn Sjøvold Spørsmål og pause Eksempler fra deltakere/bedrifter Utviklingsverktøy for bedrifter og det offentlige, ved Per Even Bjørnevåg ComMidt AS Norsk navigasjon AS RG Prosjekt Byggmester Grande AS Spørsmål Diskusjon og oppsummering Hvordan går det videre, ved Innovasjon Norge, fylkeskommunen og Trøndelag FoU Registrering av interesse for IFU/OFU (utviklingskontrakter) Avslutning, ved Innovasjon Norge Lunsj Kai Hollstedt Stiftelsen Vekst Svein-Egil Nilsen Direktør, Innovasjon Norge i San Francisco Per Reidar Næss Verdiskaping i Trebransjen i Trøndelag Bjørn Aas Ingeniør, Asplan Viak Roald Sand Seniorforsker, Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oddbjørn Sjøvold Professor, Trøndelag Forskning og Utvikling AS Per Even Bjørnevåg Seniorrådgiver, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Stig Ørnvall Forsknings- og utviklingsleder, Norsk Navigasjon AS Roar Austvik Daglig leder, ComMidt AS Atle Romstad Daglig leder, RG Prosjekt AS Kåre Hynne Konsernleder, Grande-Gruppen Joar Nyborg Direktør Trøndelag Forskning og Utvikling AS Per Even Bjørnevåg Seniorrådgiver, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Ulrik Hammervold Direktør Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Konferanseprogram 16. og 17. sept 2009 Side 2

23 Innovasjon i krisetid samarbeid er løsningen Av seniorrådgiver Per Even Bjørnevåg og direktør Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag. Finanskrisen påvirker de fleste deler av næringslivet - også i vår region. For noen innebærer urolighetene permitteringer og oppsigelser, og flere bedrifter går over ende enn tidligere. Mange bedrifter opplever fallende omsetning og lavere fortjeneste, noe som igjen fører til at de bruker mindre penger på nyutvikling og investeringer. Men krisetider trenger ikke å føre bare elendighet med seg. I kjølvannet av kriser vokser det fram nye suksesser. Se bare på Verdal, som etter store utfordringer i Aker Verdal for 10 år siden, har klart å dyrke fram et større mangfold av bedrifter og minsket avhengigheten av hjørnesteinsbedriften. Nå står nye utfordringer for tur for Aker Verdal, men de satser friskt på å utvikle nye produkter, og det skal ikke forundre meg om de også lykkes med dette! Den største bøygen mot å satse på innovasjon og nyskaping er risikoen for tap. Det er forståelige følelser og vurderinger i vanskelige tider. Men det er nødvendig å satse for å vinne. Vi som jobber i Innovasjon Norge sitter på virkemidler som avhjelper risiko. IFU/OFU-ordningen (Industrielle og Offentlige Forsknings- og Utviklingskontrakter) er Innovasjon Norges største program. Ordningen er også betydelig styrket i forbindelse med regjeringens tiltak i forbindelse med finanskrisen. IFU/OFU handler om følgende: Hvis en bedrift går sammen med en annen bedrift eller en offentlig institusjon, som har et behov som ikke dekkes i markedet, og skaper et helt nytt produkt eller tjeneste, kan Innovasjon Norge komme inn og redusere risikoen i prosjektet. Innovasjon i samarbeid er et annet begrep for denne type tenkning. Filosofien kan deles på de fleste områder i samfunnet. Der hvor idérike mennesker kommer sammen, skapes det ofte noe helt nytt. Eksempler på hva IFU/OFU-ordningen har bidratt til i vår region, er blant annet Salsnes Filter AS i Namsos (og på Salsnes) som gjennom samarbeid med bl.a. Namsos kommune har utviklet rensemaskiner for avløpssektoren, og som nå er markedsleder innenfor dette området i Norge, og også har en økende eksport. Commidt AS på Levanger som gjennom et samarbeid med NAV utvikler høyteknologiske hjelpemidler for hørselshemmede. Dynavec AS i Leksvik som sammen med Statkraft og Norfund utvikler helt nye og bedre løpehjul for vannkraft-turbiner, som kan effektivisere vannkraftproduksjonen i betydelig grad. Maskon på Stjørdal som utvikler ny helautomatisk vaksinasjonsmaskin for settefisk sammen med Marine Harvest. Erfaring viser at 75 % av våre prosjekter innenfor IFU/OFU er teknologisk vellykkede, mens % er kommersielt vellykkede. Sammenlignet med andre forsknings- og utviklingsprosjekter er dette veldig bra, og viser at risikoen for bedriften kan holdes på et moderat nivå gjennom denne ordningen. 1

24 Å få støtte fra IFU/OFU-ordningen har fire elementer: Vi tilbyr kompetanse til de som har gode utviklingsprosjekter, vi har nettverk som kan sette virksomheten i kontakt med markeder og kompetansemiljøer, vi gir nødvendig økonomisk drahjelp som er utløsende for prosjektet og vi gir lokale ideer globale muligheter. Innovasjon Norge her i Nord-Trøndelag samarbeider med 16 tilsvarende kontorer i Norge. Vi er også tilstede i over 30 land, slik at vi kan løfte fram spennende utviklingsprosjekter til et internasjonalt marked. Innovasjon Norges forsknings- og utviklingskontrakter har fått internasjonal anerkjennelse blant annet i EU, og blir pekt på som best practice i hvordan man kan støtte opp om økt innovasjon. Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag ønsker nå å sette større fokus på hvilke muligheter næringslivet og offentlig sektor har for å utvikle nye produkter og tjenester gjennom denne OFU/IFU-ordningen. I krisetider blir det offentliges rolle som stor innkjøper av varer og tjenester særlig viktig. Kommuner, sykehus og andre offentlige institusjoner kan i større grad søke etter nye løsninger som næringslivet kan lage for dem. Og når det gjelder forskning og utvikling er det ikke lov å skylde på innkjøpsregelverket. Slike avtaler trenger man ikke å sende ut på anbud! Vi ønsker flere velkommen for å søke bistand fra oss. Hvis ideen er god og kan utvikles og industrialiseres, da gir vi mer enn et klapp på skulderen. Da er vi med og gir støtte og drahjelp for å få ideen til å bli virkelighet. 2

25 Utviklingskontrakter gir muligheter Lysark fra konferansen Utviklingskontrakter gir muligheter Rapport fra konferansen vil foreligge om noen uker. (Anne Sigrid Haugset og Morten Stene) 1

26 Innovasjon er samarbeid Direktør Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Ett fokus: Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Våre tjenestetyper Profilering Finansiering Kompetanse Nettverk Rådgivning Innovasjon i samarbeid gir gode resultater! 3 Hvorfor denne konferansen? Krisen gir muligheter - større virkemiddelpott - økt fokus på generelt - forsert offentlig byggeprogram g Nye miljøkrav for bygg krever nye produkter og løsninger Samarbeid mellom Innovasjon Norge, Fylkeskomunen og Trøndelag Forskning og Utvikling 1

27 FoU i Nord Trøndelag Forskning og utvikling i Nord Trøndelag Helt avgjørende for hvordan samfunnet skal utvikle seg Klima for forskning forskningsmeldinga Forskning er den viktigste innsatsfaktoren i samfunnet vårt på veien mot ål løse klima og energiutfordringene, ren mat og utviklingen av våre velferdstjenester Forskning er den viktigste innsatsfaktoren for utvikling av et grønnere næringsliv og en kunnskapsbasert økonomi FoU i Nord Trøndelag En forskningsbasert utøvelse av velferdstjenestene Utvikling av et grønnere næringsliv FoU i Nord Trøndelag Næringslivets mange muligheter til utvikling av grønn teknologi Finanskrisen gir muligheter til omstilling og nyskaping ved de store industrifyrtårnene Kravet om energieffektivisering gir muligheter for mange små og mellomstore bedrifter Stor utfordring å få næringslivet til å forske mer FoU i Nord Trøndelag Mange virkemidler tilgjengelig Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) Offentlige og industrielle utviklingskontrakter (OFU) FoU i Nord Trøndelag Virkemidler SkatteFUNN Ulike programmer i Forskningsrådet VRI Ulike programmer i Forskningsrådet VRI Regionale forskningsfond NæringsPHD 1

28 FoU i Nord Trøndelag Hva er viktig for FoUarbeidet Aktive forsknings og utviklingsmiljøer Bevisste og utviklingsorienterte rådmenn og politikere Media som er opptatt av FoU 2

29 Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap - en sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). 750 ansatte med kontorer i alle landets fylker og i 30 land. Hovedkontor i Oslo. Innovasjon gjennom samarbeid Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Formål: Fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter ved å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Helge Kildal Vi gir lokale ideer globale muligheter Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Kontorer i alle fylker Fokus Innovasjon Internasjonalisering Profilering Kontorer i mer enn 30 land Tjenester Finansiering Rådgivning Kompetanse Nettverkskobling Eksponering Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Fra idé til suksess Kvalitetssikrer hjerteoperasjoner Et OFU-prosjekt mellom Medi- Stim og St. Olavs Hospital - IFU-prosjektene har vært særdeles viktige for oss. Uten disse prosjektene og støtten fra Innovasjon Norge hadde vi ikke eksistert i dag. Gründer i ARM (Falanx Microsystems) - Det er ikke nok å ha et godt produkt. Samarbeidet med Innovasjon Norge gjennom tre OFU-prosjekter har lært oss at god markedsføring betyr like mye som produktutviklingen. Administrerende direktør Arne Grip, Medi-Stim. 1

30 Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning Kompetent norsk lev. bedrift SMB med vekstambisjoner Forpliktende lk samarbeid Innovasjonshøyde Markedspotensial Gjennomføringsevne Utløsende Behov: Dekkes ikke av eksisterende tilbud i markedet Krevende kunde Spesifikasjoner Referanse Markedskanal 7 Målsettinger OFU/IFU: Stimulere til utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser eller metoder med et betydelig markedspotensial. Etablere nye samarbeidsrelasjoner. Styrke internasjonalisering. Modernisering og effektivisering av offentlig forvaltning (OFU). IN støtten skal være utløsende og verdiskapningen skal skje i Norge. Ingen søknadsfrist Ingen tematiske begrensninger Virkemidler i innovasjonsprosessen Investinor Utvikling av idé til nytt produkt/tjeneste Kommersiell kilde Såkornfond Oslo børs Pre-kommersiell utvikling OFU/IFU Kommersiell fase Business angel Venture capital & PE Etab.stipend Ikke kommersiell Forskningsmidler kilde INs risikolåneordning OFU -IFU Internasonal vekst Distriktsutviklingsmidler Tilskudd til et utviklingsprosjekt er begrenset av EUs regler for statsstøtte BIA/BIP Forskning/Idéfase Utviklingsfase Kommersialiseringsfase Skatteinsentiv FORNY Skattefunn Vekstfase Idéfase/ forundersøkelse FoU prototyp Industriell prototyp/ nullserie Volumproduksjon Forskrift om offentlige anskaffelser NB! Forskriften omfatter ikke forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, 1-3 (2)g. Offentlig brukere av OFU-kontrakter Bevilget (mill. kr) Antall prosjekter Samme regel i EU. Begrunnelsen er ønsket om å styrke den teknologiske basisen i europeisk industri og bruk av offentlige anskaffelser er et virkemiddel Forsvar Helseforetak Omsorgsektoren Veivesenet/Statsbygg Annen statlig Fylkeskommunal/kommunal 2

31 Finansiering av OFU/IFU prosjekter Den offentlige støtten gis som hovedregel til leverandørbedriften. Støtteintensiteten beregnes per bedrift og er mottatt tilskudd dividert på bedriftens kostnader. Innovasjon Norge Leverandør OFU/IFU - tilskudd utmåles i forhold til prosjektets risiko og i hvilken grad Innovasjon Norges bidrag er utløsende Krevende kunde Støtteintensiteten begrenses av statstøtteregelverket. Timepris er 1 av årslønn. Skattefunn skal utnyttes hvis mulig. OFU/IFU kontrakter Leverandør og kunde inngår en OFU/IFU kontrakt om forpliktende samarbeid, rettigheter og utnyttelse av prosjektresultater. Den detaljerte organiseringen g er opp til partene. Innovasjon Norge skal godkjenne avtalen. IN tegner kontrakt med leverandørbedriften som har ansvar for prosjektledelsen. Ofte er det leverandøren som tar initiativet til prosjektet. Ved søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale som vedlegges søknaden. Selve kontrakten må foreligge før prosjektet starter opp. Regler for statsstøtte kr) Bevilgning (mill. k OFU/IFU - Leverandørbedriftenes størrelse Bevilgning Antall kontrakter < Antall ansatte 9 Støtten skal være proporsjonal med identifisert markedssvikt Bedriftsstørrelse Små Middels Store < >250 Forundersøkelser - Industriell forskning 75 % 75 % 65 % FoU - Industriell forskning 70 % 60 % 50 % Forundersøkelser - Utvikling/prototyping 50 % 50 % 40 % FoU Utvikling/prototyping 45 % 35 % 25 % Støtten til FoU kan økes med 15 % (maks 80 %) dersom det er et reelt samarbeid mellom to uavhengige bedrifter hvorav den ene er en SMB (< 250 ansatte) eller befinner seg i utlandet. Ingen av virksomhetene kan bidra med mer enn 70 % av prosjektkostnadene. mill. kr Årlige OFU/IFU bevilgninger Krisepakke 2009 Annuleringer Ubenyttet fullmakt Budsjett 2009 IFU pr OFU/IFU fordelt på bransjer kr) Bevilgning (mill Bransjer Informasjonsteknologi Verkstedteknologi Olje/offshore Bioteknologi Helseteknologi Miljøteknologi Ny og fornybar energi Maritim Marint Materialteknologi Bygg og anlegg Øvrige 3

32 Fylkesvis bevilgning til OFU/IFU prosjekter 2008 Vestfold Vest-Agder Troms IFU OFU Hva sier andre? Plukket ut av EU som case for Best Practice Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Oslo/Østfold Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust-Agder Akershus Bevilget beløp (mill. kr) Positiv kundeeffektundersøkelse: 72 % sier utviklingsprosjektet ikke hadde blitt gjennomført uten Innovasjon Norge 88 % sier programmet fører til utvikling av nye etterspurte produkter og tjenester 92 % sier programmet har stor betydning for bedriftens omsetning Hva kjennetegner de bedriftene som får mest ut av IFU/OFU? Relativt mange medarbeidere med høyere utdannelse Formulert innovasjonsstrategi Samarbeide med en utenlandsk bedrift De involverer samarbeidspartnerne aktivt i utviklingsprosjektet Noen prosjekteksempler innen bygg og anlegg Moelven Nordia AS, Integrerte kontormoduler til R6, Statsbygg 3D Radar AS, Georadar for vei- og broinspeksjon, Statens veivesen Heli Utvikling AS, Aplittbasert betong til brannsikring av tunneler, Statens veivesen Statsbygg og Forsvarsbygg -bruk av BIM Loverk -Plan og bygningsloven -Forskrifter Kunnskapsbaser -Byggforskserien -Egne kunnskapsbaser Funksj.beskr. -Funskjonsbeskr. -Kalkyler -Forutsetninger -Krav Riving, ombygging -Ombygging -Riving -Sanering FDV -Utleie, salg, bruk, -Vedlikehold -Garantier IFC/IFD/IDM produktmode ll 4D -Fremdrift -Logistikk CAD programvare -Tegninger -Ark. VVS, Elektro, Rib. VRML -Visualisering -3D modeller SIMULERING -Komfort -Luft, oppvarming -Levetidskostnader -Lys, lyd -Varmeisolering -Bruk, brann -Miljøpåvikrning -Levetid Byggeregler - Tekniske forskrifter - Myndighetskrav - Regelsjekking Beskrivelse -Beskrivelsestekster -NS 3420, -Kalkyler, prisoverslag Innkjøp -Varedatabaser -Prisdatabaser BIM-prosjekter Jotne EPM technology AS, Utvikling av IFD bibliotek, Standard Norge Data Design System ASA, Dokumentasjon av eksisterende bygningsmasse i et åpent standardformat (IFC), Statsbygg Nosyko AS, Lagringsformat basert på BIM for prosesstøtte (IDM) i bygningsprogrammering, Statsbygg Jotne EPM technology AS, Sømløs informasjonsflyt mellom sentral informasjonskjerne og ulike fagsystemer, Statsbygg Norsk byggtjeneste AS, Felles kommunikasjonsplattform for varedatabaser, Forsvarsbygg 4

33 Vær nysgjerrig ta kontakt! Vil du vite mer om OFU/IFU, besøk oss på 25 Du får mer enn penger Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk Hjelp til forretningsutvikling Kartlegging av markedspotensialet Tilgang g på et internasjonalt nettverk 5

34 Organisasjon Innovasjonskonferansen Steinkjer sept. 09 Eiendomsleder Rune Venås Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesrådets tiltredelseserklæring 2007 Eiendomsforvalterens ansvar for gode energiløsninger Med blikket mot framtida Ungdom, Næring, Miljø Utarbeide en regional klima- og energiplan med konkrete forslag til hvordan NT kan bidra til kutte klimautslipp med 30 % innen Utslippene fra fylkeskommunal virksomhet skal reduseres med 50% innen 2020 Midt-Norge skal bli et satsingsområde for miljøvennlige energiløsninger Satsing på økt bruk av bioenergi organiseres slik at det sikrer en balansert ressursutnyttelse og en langsiktig utvikling av landbruket. Rammevilkårene skal favorisere en langsiktig utvikling for landbruket Eiendomsavdelingen ønsker i årene som kommer å ha en grønn profil på sitt energiforbruk, gjennom gode, energieffektive, iffkti miljøriktige og kostnadsbesparende løsninger i alle nybygg og bygg som omfattes av vesentlige utbedringer. Vårt felles klima-ansvar Knyttet til: 1. Oppnå bedre tjenesteproduksjon gjennom effektivisering av eget energiforbruk 2. Oppfylle nye krav til energiforbruk/-merking i Plan- og Bygningsloven gs knyttet til nybygg og vesentlige ombygginger 3. Oppfylle politisk vedtatte lokale, regionale og nasjonale energi- og klimamålsetninger Effektiv tjenesteproduksjon gjennom effektive energiløsninger Etablere investeringsprogrammer for å effektivisere bygningsmassen (redusere driftskostnader i bygg) Investeringsprogrammet Skoler for framtida ca 1,0 milliard perioden (800 mill ) for å oppnå pedagogisk funksjonelle skoleanlegg. Tiltak ved samtlige 11 videreg. skoler Energi- og miljøinvesteringer på 45 mill i perioden , hvorav 6 mill i tilskudd fra Enova Gjennomført Energiledelsesprosjekt med alle driftsledere på skolene med Enovastøtte på ca 1 mill i perioden Ukentlig elektronisk energioppfølging av samtlige bygg (180 stk). Motivasjon og aktiv holdning til energibruk gjennom opplæring og nettverksbygging som involverer alt driftspersonell 1

35 Krav til energi- og ressursbruk ihht til gjeldende Plan- og Bygningslov Stille krav i våre Prosjekteringsanvisninger ved leveranser for nybygg / vesentlige ombygginger til Energiforbruk dokumenteres ved beregninger Klimautslipp dokumenteres ved beregninger Årskostnad d/ LCC dk dokumenteres ved dberegninger Krav til styring og drift av tekniske anlegg Bruk av tre som bygningsmaterialevurderes som alternativ i alle bygge prosjekt Bygningsmasse NTFK Oppv areal Bruttoareal Egge Grong Inderøy Leksvik Levanger 1) Meråker Mære Olav Duun Ole Vig Steinkjer 2) Verdal Ytre Namdal Fylkets Hus 3) Totalt videreg. skoler Adm.bygg Fylkets Hus 100 bygninger Årlig FDVU-kost - ca 80 mill 450 kr/m2 år Energiforbruk Energiutvikling NTFK Alle bygg utstyrt med energimålere gjennom et EOS-prosjekt Energibruk 2008: 23,2 GWh 154 kwh/m2 oppv. areal Vannbåren varme på 80 % av bygningsarealet - dvs 4,5 GWh direkte elektrisk oppvarming Investeringsplaner Virksomhet,bygg Entrepr. form Investering mill Anskaff. NOK Olav Duun vgs, Teknobygg Totalentreprise 65 Jan 2010 Steinkjer vgs, trinn 2 verkstedbygg/rehab Totalentreprise 140 Nov 2009 ungdomskole Ole Vig vgs trinn 2 Totalentreprise 50 Vår 2010 Leksvik vgs trinn 2 Totalentreprise 15 Vår 2010 Andre utbyggere: Byggh.styrte y 120 Des 2009 Steinkjerhallen Storhall Stjørdal Hvis forsering skoleinvestering ytterligere nye prosjekt Olav Duun, Mære, Ytre Namdal, Grong, Inderøy, Levanger, Inderøy delentr. Uavklart/ikke vedt. Uavklart mill (fra 7 til 50 mill) Uavklart Totalt ca 1,5 milliard 800 mill gjenstår Forslag om forsere rest til Mill. NO OK inkl. mva 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Investeringstempo Bygginvesteringer År Vedlikehold Tannklinikk Energi- og miljø Skoleinvesteringer Sum rest Forslag om forsering av til

36 Kontraherte større prosjekt Virksomhet,bygg Entrepr.form Investering mill NOK Ferdig Meråker vgs vgs, tilbygg/rehab Totalentreprise 75 Feb 2010 Ole Vig vgs, tr. 1 m /tannklinikk Totalentreprise 120 Des 09/aug 2010 Levanger vgs, skole/tannklinikk, div Totalentreprise 50 Sep 2009 Verdal vgs, tilbygg/ombygg b Ttl Totalentrepriset 15 Sep 2010 Steinkjer vgs, tr. 1 nybygg + omb. Wibe/Thorp Ytre Namdal vgs, skole + tannklinikk Ferdige prosjekter : Mære Inderøy Grong Olav Duun vgs Totalentreprise 100 Aug 2010 Byggh.styrte delentrepriser Totalentreprise Byggh.st. delentr. Byggh.st. delentr. Totalentreprise 55 Des Steinkjer vgs + 9,55 Praksis Sivilarkitekter AS, Steinkjer Nærliggende større prosjekt Virksomhet,bygg Entrepr. form Investering Anskaff. mill NOK Olav Duun vgs, Teknobygg Totalentreprise 65 Jan 2010 Steinkjer vgs, trinn 2 verkstedbygg/rehab ungdomskole Totalentreprise 140 Nov 2009 Olav Duun vgs, Teknobygg Vinnerforslag Kvitugla HRTB Arkitekter, Oslo Ole Vig vgs trinn 2 Totalentreprise 50 Vår 2010 Leksvik vgs trinn 2 Totalentreprise 15 Vår 2010 Andre utbyggere: Steinkjerhallen Storhall Stjørdal Hvis forsering skoleinvestering ytterligere nye prosjekt Olav Duun, Mære, Ytre Namdal, Grong, Inderøy, Levanger, Inderøy Byggh.styrte delentrepriser Uavklart/ikke vedtatt Uavklart mill (fra 7 til 50 mill) Des 2009 Uavklart Energi- og miljøinvesteringer (EMI) Gj.snitt energiforbruk 2007 : 154 kwh/m2 Målsetning vedtatt EMI-plan innen 2012 : 132 kwh/m2 (TEK 07) Vedtatt Fylkesting: 50 % reduksjon i klimautslipp i 2020 i egen virksomhet (ref 2007) - krever ytterligere satsing på EMI-tiltak og økte investeringsbehov FT- vedtak om å fremme bruk av byggematerialer med lave klimagassutslipp i budsjettvedtak des. 08 Energimål Energibruk 2007: 23,5 GWh 154 kwh/m2 oppv. areal Målsetning 2012: 132 kwh/m2 (med 47 mill) Hvorav 75 % fornybar energi til oppvarming (10 GWh) Konvertere siste 4,5 GWh direkte el.oppvarming til vannbåren Målsetning ikke uttalt -men hvorfor ikke????? : 50 % av nye PBL - krav => 65 kwh/m2 100 % fornybar energi oppvarming Innebærer 1,1 GWh spart pr år i 13 år Fra 24,5 til 10 GWh Tilsvarer energiforbruk i 1000 eneboliger 3