Innhold. Forord... 17

Transkript

1 Innhold Forord Om gener og DNA som basis for verdiskapning Genressursrett som grunnlag for innovasjon og utvikling Kunnskapens og teknikkens ekspansjon Jusens ekspansjon Gener og DNA som formuesgoder Typiske parter og interesser innenfor genressursretten Generelt om å løse rettslige spørsmål Om gener og DNA som objekt for genressursretten Ny rettslig terminologi Genetisk materiale som rettslig term Genetiske ressurser som rettslig term Definisjonen av «anvendelse av genetisk materiale» Norsk rett bruker genetisk materiale Rivaliserende eller ikke-rivaliserende formuesgode Genetiske ressurser som rettighetsobjekt Rettigheter som begrep Tinglige rettigheter Etablering av en eksklusiv rett via immaterialretten

2 6 INNHOLD Kontraktsbaserte rettigheter Jusens betydning for gener som grønt gull Folkerettslig bakteppe for norsk genressursrett Konvensjonen om biologisk mangfold: Nasjonal tilgangslovgivning og kontraktsrett Hovedlinjene i Konvensjonen om biologisk mangfold Erfaringer fra de to tiårene Konvensjonen om biologisk mangfold har vært i kraft Forhandlingene om et mer detaljert internasjonalt regime om ABS Regulering av bruk av genetiske ressurser Tilgangslovgivning En internasjonal ombudsmann for ABS? Den internasjonale plantetraktaten: folkerett og kontraktsrett Den internasjonale plantetraktaten og standardavtalen Kontraktrettsliggjøring Internasjonal harmonisering av patentrett Internasjonal harmonisering av rettsreglene Internasjonale forvaltningsorganer med supranasjonal kompetanse Regionale forvaltningsorganer og harmonisering av rettsregler Den europeiske patent - organisasjonen EPO EUs patentdirektiv for bioteknologiske oppfinnelser. 85

3 INNHOLD Regionale modeller utenfor Europa Erfaringer fra regionale patentsystemer Bilaterale handelsavtaler og patentrett Juridisk kompetanse gir makt til å påvirke rettsdannelsen Genetiske ressurser under Norges suverene rettigheter Ulike dimensjoner for jusen som regulerer genetisk materiale i Norge Naturmangfoldloven regulering av genetisk materiale fra naturen Rettigheter til genetisk materiale fra naturen Hva innebærer det at genetisk materiale fra naturen er en felles ressurs? Yttergrensen for fellesretten Bearbeidelse og innovasjon som yttergrense Innvilgelse av patent som en yttergrense To begrensninger i fellesretten Rett til å nekte tilgang til det biologiske materialet Rett til grunnen som grunnlag for å nekte tilgang til genetisk materiale Regulering av uttak av genetisk materiale fra naturen Havressursloven viltlevende marine ressurser Det rettslige utgangspunktet: ressursene ligger til fellesskapet i Norge108

4 8 INNHOLD Regulering av marin bioprospektering Fellesspørsmål for forskriftshjemlene Eksplisitt adgang til å stille vilkår Forvaltningsvedtak eller privatrettslig avtale Begrensninger i disse to lovene Begrenset relevans for norske brukere av genetiske ressurser Eksport av norsk genetisk materiale uregulert og ubeskyttet Spørsmålet om grunnlovsvern for genetisk materiale og fellesretten Tilbakevirkende kraft etter Grunnloven Beskyttelse av eiendom ekspropriasjon Grunnloven Genetisk materiale som hentes inn til Norge Rettslig plassering av problemstillingen: Norge som brukerland Forpliktelsene i Konvensjonen om biologisk mangfold på brukerland Opplysningskravet som hviler på brukere av genetisk materiale fra andre land i norsk lovgivning Opplysningskravet i patentloven Hva slags informasjon kreves? Hva skal til for å utløse opplysningsplikten? Konsekvensene av overtredelse Begrensninger i rekkevidden av opplysningskravet Et forsøk på et noenlunde velrettet slag rett ut i løse luften 138

5 INNHOLD Naturmangfoldlovens opplysningsog informasjonskrav Naturmangfoldlovens regler om Norge som brukerland Krav til den som bruker genetisk materiale En styrkning av kildelandets prosessuelle rettigheter En hypotetisk case-studie av en ABS-sak i Norge Informasjonssøkestadiet Håndhevelse utenfor rettssystemet Privatrettslig håndhevelse for norske domstoler Prosessforutsetning: Partsevne Prosessforutsetning: Tilstrekkelig tilknytning til saken Prosessforutsetning: Verneting valg av kompetent domstol Søksmålsgjenstanden må være et rettskrav Norske domstolers opptreden i en sak Hva kan en genressursdom gå ut på? Strafferettslig håndhevelse via opplysningskravet i patentloven Håndhevelse i Norge av en dom fra et kildeland Forslag til løsning på disse problemene Brukerlandsforpliktelser i Norge basert på Den internasjonale plantetraktaten

6 10 I NNHOLD 6 Rettigheter til genetisk materiale i samlinger i Norge Rettigheter til eksisterende samlinger av genetisk materiale Ulike måter å organisere rettighetsspørsmålet for samlinger Krav til samlinger av genetisk materiale forvaltning av fellesretten Rettsfølgen av at en samling er omfattet av naturmangfoldloven Kvalitetskrav til biobanken bærekraftighet Særlig om samlinger av marint materiale Innsamling av genetisk materiale som en yttergrense for fellesretten Rettighetsspørsmålet for genetisk materiale på vei inn i en samling Rettsstillingen til den som deponerte materialet til en samling Regulering av tilgang til eller uttak fra en samling Naturmangfoldlovens forskriftshjemmel Type av bruk ulike reguleringer? Aktører med rett til å få tilgang til samlingen Kompetansen til å stille vilkår for tilgang til materiale Hvilke rettigheter og plikter får mottageren av materiale fra samlingen? Hvilke rettigheter overføres til mottageren av materialet? Avklaringer av om det kan etableres private rettigheter i genetisk materiale Plikter som påhviler mottageren

7 I NNHOLD Håndhevelsesproblematikk for standardavtaler Avvikling eller avhendelse av samlingen av genetisk materiale Patentrett med interesse for genressursretten Forvaltningsrett som håndheves privatrettslig Tre store endringer av norsk patentrett fravær av politisk diskusjon TRIPS-avtalen: Immaterialrett blir et tema i Verdens handelsorganisasjon EUs patentdirektiv om bioteknologiske oppfinnelser Norsk medlemskap i EPO: overføring av forvaltningsmyndighet Patentet som forvaltningsvedtak på innvilgelsestidspunktet Patentvedtaket som et lovbundet vedtak Utgangspunktet er at alt kan patenteres Unntak for plantesort og dyrerase Unntaket for «vesentlig biologiske fremgangsmåter» Patentkravet: en språklig definisjon av objektet for rettigheten Teknikkens stand: ideal og realitet på genressursområdet Nyhetsvurderingen for bioteknologiske oppfinnelser Oppfinnelseshøyde: fra «skille seg vesentlig fra» til «ikke åpenbar» Offentliggjøring av søknaden innsigelsesadgang og forhandlingsmodellen

8 12 I NNHOLD Norsk domstolskontroll av innvilgelse av patent Etisk nemnd som avbøtende tiltak Genpatenters beskyttelsesomfang Omfanget av et produktpatent på genressursrettens område Beskyttelsens omfang for et modifisert gen Avgjørelse av Den europeiske domstolens avgjørelse om import av soyamel til Europa Produktpatentbeskyttelse for et naturlig forekommende gen Hva omfattes av et prosesspatent? Spesielle mekanismer for å beskytte seg mot et inngrepssøksmål for bioteknologiske patenter Uttømming av den eksklusive retten: den generelle læren og spesialregelen Bønders rettsstilling og patenter Omvendt bevisbyrde i krenkelsessaker Håndhevelse av patent som forvaltningsvedtak Nasjonal håndhevelse EUs harmoniseringsforsøk Privat håndhevelse av et patent Offentligrettslig håndhevelse av et patent Berøringspunkter mellom patentretten og fellesretten til genetiske ressurser Patentrettens forhold til andre regler om genetisk materiale Forholdet mellom en offentlig samling og patentrett Tre avbøtende tiltak uten effekt Hva er spesielt med patentretten innenfor genressursområdet?

9 I NNHOLD 13 8 Rettslig regulering av nye og gamle plantesorter Planteforedlerrettigheter Bakgrunn for planteforedlerrettigheten Hensynene planteforedlerretten hviler på Planteforedlerrettens opphav i folkeretten UPOV En plantesort som objekt for en rettighet Vilkår for innvilgelse av en planteforedlerrettighet Offentlig godkjenning av plantesorter Sammenhenger mellom såvareforskrifter og plantesortsbeskyttelsen Innholdet i planteforedlerrettigheten Håndhevelse Privatrettslig håndhevelse av planteforedlerrettigheten Offentligrettslig innslag av håndhevelse Balanse mellom ulike interesser UPOV-78 eller UPOV-91? Utsetting av GMO i Norge genteknologiloven Sektorvis tilnærming til norsk genressursrett Rettslige og faktiske betingelser for innovasjon Beskrivelse av noen konfliktlinjer Plantegenetisk materiale Bruksmåter for plantegenetisk materiale Plantegenetisk materiale for bruk i mat- og jordbruksproduksjon Fellesretten åpen utveksling plantesortsbeskyttelse patentrett

10 14 I NNHOLD Bondens rettsstilling Schmeiser-saken fra kanadisk høyesterett Behovet for tilgang til nye genetiske ressurser Genetisk materiale fra skogstre Husdyrgenetisk materiale Rettigheter til husdyrgenetisk materiale Bruk av privatrettslige avtaler Patenter på avlsmetoder innenfor husdyrsektoren Akvatisk basert genetisk materiale i saltvann og ferskvann Rettslige reguleringer av oppdrettsnæringen Salg av norsk oppdrettsfisk til andre land Salget av avlsselskap og dermed norske laksestammer Ville organismer i innlandsvann og elver Ville organismer i saltvann Andre landbaserte ressurser Industriell bruk og nye teknologiske bruksformer Legemiddel- og farmasøytisk industri Patogener: genressursrett i limbo mellom sykdomsbekjempelse, private rettigheter og rettferdighet Industrielle bruksformer: kjemisk industri enzymer kosmetikk Andre tekniske former for bruk av genetisk materiale Akademisk forskning basert på genetisk materiale

11 I NNHOLD Ulike brukere har ulike behov utfordringer for lovgivningen Hvordan skape og fange verdier på genressursområdet Sektorvis tilnærming På pulsen av den internasjonale rettsutviklingen Norge i verden I hvilke internasjonale fora skjer den internasjonale rettsutviklingen? Konvensjonen om biologisk mangfold: Ad hoc-arbeidsgruppen FAO: Partsmøtet til den internasjonale plantetraktaten FAO: Kommisjonen for genetiske ressurser WIPO: Den faste patentrettskomiteen (SCP) Trilateral Offices og OECD-landenes uformelle harmoniseringssamtaler ACTA: Forhandlinger om globale regler for håndhevelse av patenter WIPOs komité for genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og tradisjonelle kulturelle uttrykk WIPO: Utviklingsagendaen WTO: TRIPS-rådet Verdens helseorganisasjon FNs Generalforsamling og havrettstraktat Antarktistraktaten Oppsummering Utfordringer fremover for genressursretten Betydningen av en levende åpen genetisk allmenning Kontraktsrettsliggjøring: en erkjennelse av at jusen ikke strekker til?

12 16 I NNHOLD 12.3 Kontraktsrett med et patentrettslig ris bak speilet Bioøkonomi en samfunnsorden der genetisk materiale er essensielt På banen for å påvirke hvordan et Verdenspatent skal se ut Rettsliggjøring av nye samfunnsområder Trengs det nødvendigvis mer jus for å produsere mer mat? Bioteknologers forhold til jus Juristers forhold til biologi Genressursretten i limbo og spagat mellom innovasjon, investering og utvikling Kan det hende at det er for mye jus her? Referanser Kilder fra intern norsk rett Norske lover Forskrifter Refererte norske dommer Norske dokumenter Internasjonale og utenlandske kilder Traktater Internasjonale panelavgjørelser Utenlandske dommer Rettsakter fra EU Beslutninger og dokumenter fra partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold Beslutninger og dokumenter fra WIPO Dokumenter fra WTO Beslutninger og dokumenter fra FAO Utenlandsk og norsk litteratur Forkortelser Stikkordsregister