Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse ved universiteter og høyskoler og om situasjonen ved Universitetet i Bergen

Transkript

1 Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 9/13 Sak nr.: Møte: Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse ved universiteter og høyskoler og om situasjonen ved Universitetet i Bergen Bakgrunn Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av eiendomsforvaltningen ved universiteter og høyskoler. Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2011 og omfatter perioden , med hovedvekt på perioden Riksrevisjonens rapport ble framlagt (vedlegg 1). I rapporten inngår kommentarer fra Kunnskapsdepartementet og fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet. Universitetet har fått gjort en egen vurdering av institusjonens bygninger med utgangspunkt i rapporten (vedlegg 2). Om Riksrevisjonens undersøkelse Riksrevisjonens undersøkelse gjennomgår tilstanden for eiendommene universitetene og høyskolene eier eller leier, kvaliteten i forvaltningen, ressursbruk og styringsinformasjon. Den gjennomgår videre styring og oppfølgingsopplegg. Blant universitetene og høyskolene i landet, er det typisk at de store og eldste universitetene eier sin egen bygningsmasse på statens vegne. I tillegg til universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU, gjelder dette også noen vitenskapelige høgskoler, som Norges veterinærhøyskole og Norges handelshøyskole. Den typiske situasjonen er at de statlige høyskolene leier lokaler av Statsbygg, Statsbygg eier eller leier bygninger av ulik art. Bygningsmassen er svært viktig som ramme for institusjonene innenfor høyere utdanning og forskning. Gode og effektive bygninger skal bidra til å støtte primærvirksomheten knyttet til forskning, undervisning og formidling. Mange bygninger har over tid fått en dårlig tilstand, og det er indikasjoner på at verdibevarende vedlikehold ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Riksrevisjonens mål med undersøkelsen var å vurdere om den statlige forvaltningen av eiendommer er god og hensiktsmessig. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for den bygningsmassen som åtte av utdanningsinstitusjonene forvalter selv, blant disse er UiB. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for den resterende bygningsmassen som Statsbygg forvalter for institusjonene. Undersøkelsens hovedfunn er at en tredjedel av eiendomsmassen universitetene og høyskolene eier eller leier, har en dårlig tilstand. Institusjonene som eier og forvalter egne bygg i varierende grad arbeider langsiktig og systematisk med vedlikehold. Forskjeller i bygningsmassen mellom institusjonene henger sammen med en rekke forhold, som institusjonenes alder. De eldste institusjonene har eldre bygninger, noen institusjoner har bygninger bygd for universitetsformål, mens andre bruker bygningsmasse bygd for andre formål. Det er forskjeller mellom institusjoner etter innslag av teknologiske fag og forskning. Universitetet i Bergen - eiendomsmasse og forvaltning Rapporten fra Riksrevisjonen viser at 28% av eiendomsmassen ved Universitetet i Bergen har dårlig tilstand (tilstandsgrad 2 og 3). Arealvektet tilstandsgrad er 1,3, dette er svakt bedre 1

2 enn gjennomsnittet, som er 1,4 for de fem universitetene som forvalter egne bygninger. Disse vurderingene ble foretatt før de siste vesentlige rehabiliteringsprosjektene ble ferdige. Ferdigstillingen av det nye odontologibygget, den omfattende rehabiliteringen av Armauer Hansens hus, salg av bygninger og større og mindre rehabiliteringsprosjekt som er ferdigstilt nylig, har redusert andelen bygninger med dårlig tilstand til om lag 21%. Tilstandsgraden vurderes i dag å være 1,2. I likhet med de andre selveiende institusjonene, har UiB en lang rekke eldre bygg. Om lag tredjedel av bygningsmassen er bygd mellom 1850 og Undersøkelsen viser generelt lavere tilstandsgrad for eldre bygningsmasse, og det gjelder også universitetets eiendommer. Utviklingen av bygningsmassens tekniske tilstand i perioden viser, i likhet med forholdene ved de andre selveiende institusjonene, at andelen bygg med forverret tilstand er økende. Bygningsmassens funksjonalitet og tilpasningsdyktighet vises i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at 20 % av eiendomsmassen ved UiB har begrenset funksjonalitet og tilpasningsdyktighet. Undersøkelsen peker på at arealer med dårlig teknisk tilstand og funksjonalitet gir store utfordringer for primærvirksomheten for undervisning, forskning og formidling. Dette gjelder også ved UiB, der utfordringene er størst ved museene, Griegakademiet og Realfagbygget. Riksrevisjonens undersøkelse gjennomgår forvaltingen av eiendomsmassen i universitetene og høyskolene åte. Det er undersøkt om institusjonene og Statsbygg følger opp disse bygningsmassene med utgangspunkt i disse indikatorene: Teknisk tilstand Funksjonalitet Innemiljø Arealbehov hos brukerne Arealutnyttelse Energibruk Universell utforming Det framgår av rapporten at alle disse områdene følges opp ved UiB. Om innsats for styrket kvalitet i eiendomsforvaltningen Ved UiB arbeides det målrettet med å kartlegge eiendomsmassens tilstand. Personell ved Eiendomsavdelingen som arbeider med en fullstendig kartlegging av eiendomsmassens tilstand, den vil være ferdig i Det er oversikt over bygninger med begrenset funksjonalitet og god kontakt mellom fakulteter og Eiendomsavdelingen for prioritering av utbedringer og prioriteringer innenfor det økonomiske handlingsrommet universitetet har. I samarbeid med HMS-seksjonen gjennomføres løpende innemiljøundersøkelser og målinger av CO2-innhold i luft, temperaturmålinger og luftfuktighet. Universitetet har inngått avtale med ekstern leverandør om gjennomføring av undersøkelser ved mistanke om soppsporer eller tilsvarende i universitetets lokaler. Arealbehov og arealutnyttelse følges opp i samarbeid mellom Eiendomsavdelingen og fakultetene (ved arealkoordinatorer). Innføringen av internhusleie i 2010 er vurdert å ha gitt generell økt oppmerksomhet om arealutnyttelsen ved enhetene. Energiforbruket følges løpende og rapporteres til styret årlig. Hele eiendomsmassen har fått energisertifikat, og det er etablert energiovervåkningssystem (E0S) i alle bygninger. 2

3 Eiendomsavdelingen har egen ENØK-koordinator til å følge opp arbeidet. Energikostnadene ved UiB utgjør årlig anslagsvis 2-2,5 % av det samlede budsjettet. Oversikt over status for universell utforming er utarbeidet. Denne skal revideres i Riksrevisjonens undersøkelse gjennomgår bruk av benchmarking av nøkkeltall for løpende drift og vedlikehold. Det avdekkes at slike sammenligninger brukes i svært begrenset grad. Heller ikke ved UiB er det gjennomført systematiske benchmarkinger. Samtidig er imidlertid livssykluskostnader (FDVU-kostnader) brukt som måleparameter i flere år. Ved Eiendomsavdelingen ble det påbegynt en gjennomgang av driftsenhetenes organisering og oppgavefordeling høsten I den forbindelse ble Multiconsult AS engasjert for å gjennomføre benchmarking av universitetets nøkkeltall for eiendomsdrift. Slik benchmarking vil bli gjennomgått årlig etter dette. Rapporten fra Multiconsult viser at driftskostnadene ved UiB er på nivå med utgiftene ved de store universitetene som har de laveste kostnadene, og vesentlig under kostnadene i bygg forvaltet av Statsbygg. Noen av funnene fra Multiconsult kan tyde på at leveransenivået kan være noe lavt, det gir et grunnlag for arbeid med utvikling og organisering av driftsenhetene. Universitetsdirektørens kommentarer Riksrevisjonens undersøkelse retter søkelyset mot tilstand og vedlikeholdsetterslep for bygninger ved universiteter og høyskoler. Dette støtter opp om universitetenes gjentatte og tydelige påpekninger av utfordringer med vedlikeholdsetterslep. Riksrevisjonen peker på at eiendomsmassen som forvaltes av Statsbygg generelt ivaretas bedre enn den som forvaltes av institusjonene selv. Denne vurderingen er det gitt mange kommentarer til, både i prosessen og etter at rapporten ble presentert. I rapporten brukes oftest gjennomsnittsmål mellom de to typene av institusjoner. Det er problemer med dette, særlig fordi det i gruppen av selvforvaltende institusjoner er stor forskjell mellom de store og de små institusjonene. Norges veterinærhøyskole trekker for eksempel gjennomsnittsmål ned, med denne institusjonen er nettopp vedtatt flyttet til ny infrastruktur på As. Det er også slik at institusjonene som forvalter eiendommene selv, er eldre, med bygninger som gjerne ble bygd ved etableringen eller tidligere og ombygd (som ved UiB), dette er en helt annen situasjon enn ved nyere institusjoner. I Riksrevisjonens undersøkelse inngår data fra UiB, men det er Ui0 og UMB som er brukt som case i en utdypende undersøkelse blant de selvforvaltende institusjonene. Derfor var det ønskelig for universitetet å få gjennomført en kartlegging som kunne gi en benchmarking mellom UiB og de andre universitetene. Også ved Universitetet i Bergen er det utfordringer, noe blant annet innsatsen for å få bevilgninger til monumentalbygningen viser. Det er prioritert å styrke investeringsnivået og planmessig å sørge for rehabilitering og modernisering av uhensiktsmessige lokaler. Likevel er det klare behov for å videreføre, og ytterligere styrke, de senere års ambisiøse satsing på vedlikehold og investeringer i bygningsmassen. Det er klart behov for økt satsing og midler til rehabilitering og fornyelse, samt til nybygg fra Kunnskapsdepartementet. Det vil bli brukt nøkkeltall og benchmarking systematisk, for å sikre verdibevevarende og god forvaltning og drift av eiendomsmassen, samt stadig tilpasning av driftsformer og systemer for vedlikehold til oppdatert kunnskap om endrede behov og arealenes tilstand. Det er viktig å eie og kunne forvalte eiendommene selv for universitetet, på vegne av staten. Universitetets eiendomsfullmakt, gitt av departementet, vurderes å gi rom for fleksibilitet og handlingsrom for endringer i bruken av bygningsmassen. Samtidig kan det være krevende å 3

4 gi nok prioritet til tiltak for rehabilitering, fornying og planmessig vedlikehold i et langsiktig perspektiv. For UiB, som byuniversitet og som et universitet med mange verneverdige og fredede bygninger, er det en ekstra utfordring å ivareta hensynet til å opprettholde verdiene. I flere sammenhenger er det vist til et pågående arbeid med en plan for forvaltning og utvikling av universitetets arealer fram mot Plandokumentet er fortsatt under arbeid, etter viktige kommentarer og innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe vinteren Intensjonen er å legge fram denne planen for universitetsstyret våren I tildelingsbrevet fra departementet til UiB for 2013 (jf. sak 2/13) vektlegges institusjonenes ansvar for å ivareta eiendomsmassen og vektlegg god forvaltning. Det varsles også at det vil bli en evaluering av systemene for internhusleie ved institusjonene. Det er ennå ikke gitt utfyllende informasjon om dette fra departementet. Med disse kommentarene fremmes følgende forslag til Vedtak: Universitetsstyret tar Riksrevisjonens rapport til etterretning og ber universitetsdirektøren om at funnene i rapporten og egne undersøkelser følges opp eiendomsforvaltning og investeringsplaner Even Berge Vedlegg: Riksrevisjonens undersøkelse av statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren. Dokument 3:4 ( ) Rapport fra Multiconsult datert v 4

5 Dokument 3-serien Riksrevisjonen Mkt Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren Dokument 3:4 ( )

6 Denne publikasjonen finnes på Internett: Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefon: E-post: Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: Telefaks: E-post: Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen ISBN Forsideillustrasjon: 07 Oslo

7 Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitetsog høgskolesektoren Dokument 3:4 ( )

8 Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument 3:4 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonen, 11. desember 2012 For riksrevisorkollegiet Jørgen Kosmo riksrevisor

9 Innhold 1 Hovedfunn 7 2 Riksrevisjonens merknader 7 3 Riksrevisjonens anbefalinger 10 4 Departementenes oppfølging 10 5 Riksrevisjonens sluttmerknad 11 Vedlegg 1: Riksrevisjonens brev til statsrådene 13 Vedlegg 2: Statsrådenes svar 17 Vedlegg 3: Rapport 27 1 Innledning 31 2 Metode og datagrunnlag 33 3 Revisjonskriterier 35 Hvordan er tilstanden på bygningsmassen i universitetsog høgskolesektoren? 38 5 I hvilken grad forvaltes eiendomsmassen i universitetsog høgskolesektoren på en god og hensiktsmessig måte? 47 6 Styring og oppfølging fra overordnet fagdepartement 59 Vurderinger 63 Kildeliste 67 Vedlegg 1: Oversikt over utdanningsinstitusjoner som omfattes av undersøkelsen 69

10 Kunnskapsdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Riksrevisjonensundersøkelseom statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om den statlige eiendomsforvaltningen i universitetsog høgskolesektoren er god og hensiktsmessig. Vurderingen omfatter hvordan universiteter, høgskoler og Statsbygg forvalter sin eiendomsmasse. Det har videre vært et mål å vurdere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets og Kunnskapsdepartementets styring og oppfølging på området. Undersøkelsen omfatter perioden , med hovedvekt på perioden Bakgrunnen for undersøkelsen er at bygningsmassen er en viktig innsatsfaktor i universitetsog høyskolesektoren,og gode og effektivebygninger skal bidra til å støtte opp under den utdanningsfaglige virksomheten. Mange bygg i sektoren har over tid hatt en dårlig tilstand, og det er indikasjoner på at et verdibevarende vedlikehold ikke er ivaretatt. Det gjelder hovedsakelig bygningsmasse som forvaltes av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene. Rapporten ble forelagt Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved brev av 20. juni Departementene har i brev av henholdsvis 10. og 6. september 2012 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i dette dokumentet. 1 Hovedfunn En tredel av statlig eiendomsmasse i universitetsog høgskolesektoren er vurdert til å ha en dårlig tilstand. Statsbygg sikrer i hovedsak et verdibevarende vedlikehold og har en bygningsmasse med en god tilstand. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene arbeider lite langsiktig og systematisk med vedlikehold. Det er svakheter i styringsinformasjon på områder som er viktige for å sikre et verdibevarende vedlikehold. Det er risiko for at statens husleieordning ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere framtidige utfordringer. Sentrale myndigheter kan forbedre sin oppfølging av forvaltningen av eksisterende bygningsmasse. 2 Riksrevisjonens merknader 2.1 En tredel av statlig eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren er vurdert til å ha en dårlig tilstand. Statsbygg sikrer i hovedsak et verdibevarende vedlikehold og har en bygningsmasse med en god tilstand. Om lag to tredeler av bygningsmassen i universitetsog høgskoleskolesektoren vurderes til å ha en god teknisk tilstand. Den resterende tredelen vurderes til å ha middels kraftige eller kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand, hvorav hovedvekten har middels kraftige symptomer. De selvforvaltende universitetene vurderer at 40 prosent av bygningsmassen som de forvalter, har middels kraftige eller kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand, mens de selvforvaltende høgskolene vurderer at det gjelder 74 prosent. Statsbygg vurderer at 19 prosent av den bygningsmassen som de forvalter i sektoren har slike symptomer. Det har vært en negativ utvikling av bygningsmassens tekniske tilstand i perioden for 19 prosent av bygningsmassen, mens 25 prosent av bygningsmassen har fått en bedret teknisk tilstand. Det er særlig de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene som har hatt en negativ utvikling i tilstand. Deler av bygningsmassen vurderes til å være lite funksjonell, og også her er det de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene som har de største utfordringene. Totalt har det vært investert om lag 9 mrd. kroner i bygningsmassen i sektoren i perioden I perioden har de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene hatt negative netto investeringer ved at avskrivningene i bygningsmassen har vært større enn investeringene. Statsbygg har i samme periode hatt høyere investeringer enn avskrivninger. I samme periode har også bokført verdi av bygningsmassen for de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene blitt redusert med 7 prosent, mens den har økt med 18 prosent for Statsbygg. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene har en mer krevende bygningsmasse å forvalte enn Statsbygg, ved at gjennomsnittsalderen på bygningsmassen er høyere og en større andel av 7

11 arealet er vernet. Undersøkelsen viser imidlertid at den eldre bygningsmassen til Statsbygg gjennomgående har en bedre teknisk tilstand enn bygningsmasse fra tilsvarende byggeperiode hos de selvforvaltende institusjonene. Det innebærer at årsakene til dårlig teknisk tilstand ikke utelukkende kan tilskrives bygningsmassens alder og vern. Sju prosent av bygningsmassen i sektoren vurderes til å ha tilstandsgrad 3, som blant annet innebærer at lovpålagte krav knyttet til bygningsmassen ikke innfris. Riksrevisjonen vil peke på at dårlig tilstand og lite funksjonelle lokaler kan ha negative konsekvenser for brukspotensial og arealutnyttelse i bygningsmassen og gi negative konsekvenser for kvaliteten på undervisningen og forskningen. Kunnskapsdepartementet mener undersøkelsen ikke gjør rede for forskjeller i de økonomiske rammebetingelsene i sammenstillingen av Statsbygg og de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene per i dag og i et historisk perspektiv. De selvforvaltende institusjonene har ikke en inntektsstrøm eller et kapitaltilskudd til vedlikehold av bygningsmassen som tilsvarer Statsbyggs husleieordning. Eiendommer underlagt Statsbygg ble kapitalisert ved innføring av husleieordningen i Tilsvarende kapitalisering har ikke skjedd for de selvforvaltende. Rekapitalisering av eldre bygningsmasse må derfor skje i form av byggeprosjekter. Rammebetingelser for realisering av nybygg og totalrehabiliteringsprosjekter påvirker også vedlikeholdssituasjonen for selvforvaltende institusjoner. Dagens system fører til at byggeprosjekter ikke løses i takt med behovene. Det har oppstått en kø av byggeprosjekter som venter på å bli realisert, og som vanskeliggjør langsiktig planlegging. Det fører igjen til økte vedlikeholdskostnader, forverret teknisk tilstand og behov for å endre vedlikeholdsplaner. Kunnskapsdepartementet påpeker videre at midlene som er tilført sektoren, har i stor grad blitt brukt til arealer for økt aktivitet og i mindre grad til å opprettholde verdiene av eksisterende bygningsmasse. På og 70-tallet ble det oppført nye bygg i rimelig takt ut fra studentvekst og forskningsbehov. Siden studentveksten på 1990-tallet har vist seg å være permanent, har departementet brukt de to siste tiårene på å oppføre nybygg for aktivitetsveksten som oppsto på 1990-tallet. Kunnskapsdepartementet viser til at midlene som er tilført sektoren, i stor grad har blitt brukt til arealer for økt aktivitet og i mindre grad til å opprettholde verdien av eksisterende bygningsmasse. Etter Riksrevisjonens vurdering tyder det på at forvaltning av eksisterende bygningsmasse ikke har vært tilstrekkelig prioritert, og at organiseringen av dette arbeidet ikke har vært egnet til å sikre verdibevarende vedlikehold. 2.2 De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene arbeider lite langsiktig og systematisk med vedlikehold De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene har i hovedsak vage målsettinger for vedlikehold som i begrenset grad definerer et mål for ønsket tilstand på bygningsmassen. Fem av åtte selvforvaltende utdanningsinstitusjoner har ikke langsiktige planer som definerer en strategi for vedlikeholdsarbeidet. De langsiktige planene som foreligger, tar i begrenset grad utgangspunkt i mål og beskriver i begrenset grad hvordan målene skal nås. For å sikre et langsiktig, målrettet og systematisk vedlikehold bør de selvforvaltende institusjonene etter Riksrevisjonens vurdering definere mer presise mål for bygningsmassens tekniske tilstand og utarbeide langsiktige vedlikeholdsplaner som angir hvordan målene skal nås. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene fører i liten grad kostnader for nøkkeltall etter Norsk Standard 3454 Livssykluskostnader for byggverk prinsipper og strukturer, og de sammenligner seg i liten grad med andre virksomheter, noe som svekker muligheten for læring og forbedring. Etter Riksrevisjonens vurdering er det potensial for en mer effektiv eiendomsforvaltning gjennom økt bruk av nøkkeltall og referansemåling for sentrale deler av eiendomsforvaltningen. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene har i hovedsak økt bruken av midler til vedlikehold og påkostninger per kvadratmeter i perioden I 2011 ble beløpet redusert. Internhusleieordningen for de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene er ikke tilstrekkelig for å sikre et verdibevarende vedlikehold. Finansiering av myndighetskrav, som for eksempel universell utforming, kommer i konkurranse med finansiering av nødvendig vedlikehold av bygningsmassen. I perioden har avskrivingene vært større enn investeringene i bygningsmassen. Riksrevisjonen mener at de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene vil ha store utfordringer med å løfte bygningsmassens tekniske tilstand til et akseptabelt nivå gitt dagens vedlikeholds- og investeringsnivå. 8

12 2.3 Det er svakheter i styringsinformasjon på områder som er viktige for å sikre et verdibevarende vedlikehold Samlet sett har Statsbygg og de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene god styringsinformasjon med hensyn til universell utforming og energibruk, som er områder hvor det de senere årene har kommet myndighetskrav. På andre sentrale områder for å sikre god eiendornsforvaltning, som teknisk tilstand, funksjonalitet, innemiljø, arealbehov hos brukerne og arealutnyttelse, er bildet noe mer variert. Det gjelder særlig for de selvforvaltende institusjonene. Statsbygg har løpende styringsinformasjon på alle områder. Statsbygg baserer i stor grad sin styringsinformasjon på at det er etablert rutiner for løpende å samle inn styringsinformasjon på alle områder og i noe mindre grad på å gjennomføre kartlegginger. Enkelte selvforvaltende utdanningsinstitusjoner har begrenset med løpende styringsinformasjon og har i liten grad gjennomført kartlegginger ut over områdene universell utforming og energibruk. Tre av åtte selvforvaltende institusjoner har ingen dokumentert styringsinformasjon om bygningsmassens tekniske tilstand. Som et supplement til løpende styringsinformasjon vil kartlegginger av bygningsmassen kunne gi kvalitativt bedre styringsinformasjon om måloppnåelse for teknisk tilstand og et grunnlag for videre vedlikeholdsplanlegging. De selvforvaltende institusjonene har kartlagt teknisk tilstand for 70 prosent av bygningsmassen i perioden , mens Statsbygg har kartlagt teknisk tilstand for 40 prosent av bygningsmassens i samme periode. Statsbygg er i gang med å utarbeide tilstandsanalyser for hele sin portefølje i tilknytning til energimerking av bygningsmassen. Tilstandsanalysene skal etter planen være ferdige i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet uttaler at tilstandsanalyser kan være nyttige supplementer til annen informasjon om vedlikeholdsarbeidet. God vedlikeholdsplanlegging og et faglig godt vedlikehold er imidlertid ikke avhengig av at bygningen har en tilstandsanalyse. Departementet mener at de løpende vurderingene som gjøres av driftspersonale og eiendomsforvaltere i Statsbygg, kan gi meget god styringsinformasjon. En viktig forutsetning for god eiendomsforvaltning er styringsdata som sikrer at eiendomsforvaltningen blir faktabasert og gir et godt beslutningsgrunnlag for prioriteringer i virksomheten. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene bør etter Riksrevisjonens mening i større grad sikre at de har tilstrekkelig styringsinformasjon på alle relevante ornråder, slik at de har et godt grunnlag for en systematisk og rutinemessig forvaltning. Det gjelder særskilt styringsinformasjon om teknisk tilstand. 2.4 Det er risiko for at statens husleieordning ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere framtidige utfordringer Statsbygg sikrer i hovedsak et verdibevarende vedlikehold ved at bygningsmassen vurderes til å ha en gjennornsnittlig teknisk tilstandsgrad på 1. Det er i tråd med det definerte målet Statsbygg har for teknisk tilstand. Statens husleieordning skal være kostnadsdekkende og danne det økonomiske grunnlaget for regelmessig vedlikehold av bygningsmassen. Statsbygg viser til at det må gjøres større tekniske utskiftninger i en del bygg fra 60- og 70-tallet i universitets- og høgskolesektoren, og at dette medfører et ekstra økonomisk løft. Husleiemodellen tar høyde for å finansiere myndighetskrav som gjelder på det tidspunktet bygningen oppføres. Finansiering av tiltak for å oppfylle nye myndighetskrav gjøres også ved bruk av midler fra husleieordningen. Statsbygg setter for eksempel av midler i vedlikeholdsbudsjettet til finansiering av universell utforming. Det kan innebære at vedlikehold kommer i konkurranse med nye myndighetskrav. Statsbygg mener at husleiernodellen til en viss grad tar høyde for myndighetskrav, men at noen nye myndighetskrav vil være så kostbare at det bør tilføres midler ut over ordinært vedlikeholdsbudsjett. Det er en usikkerhet knyttet til de kostnadsmessige konsekvensene av å innfri nye myndighetskrav og å gjennomføre tekniske utskiftninger i bygg fra 60- og 70-tallet. Det er også en usikkerhet knyttet til i hvilken grad disse kostnadene vil kunne dekkes innenfor statens husleieordning. Det er etter Riksrevisjonens vurdering en risiko for at Statsbygg innenfor husleieordningen på sikt ikke vil kunne ivareta et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen i sektoren. Riksrevisjonen mener det er viktig at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet overvåker denne risikoen, særlig når det gjelder nye myndighetskrav. 9

13 2.5 Sentrale myndigheter kan forbedre sin oppfølging av forvaltningen av eksisterende bygningsmasse Kunnskapsdepartementet har siden 2002 vært kjent med utfordringene knyttet til tilstand på den eksisterende bygningsmassen i universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet stiller lite konkrete krav til forvaltning av bygningsmassen i sin styring. Videre er det ikke lagt opp til systematisk rapportering fra utdanningsinstitusjonene om bygningsmassens tekniske tilstand og øvrige bygningsmessige forhold. Riksrevisjonen mener at Kunnskapsdepartementet bør styrke sin oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene. Statsbygg er statens rådgiver i eiendomssaker, men Kunnskapsdepartementet har i liten grad etterspurt Statsbyggs kompetanse når det gjelder forvaltning av eksisterende bygningsmasse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i hovedsak en god oppfølging og styring av Statsbyggs forvaltning av bygningsmasse i universitets- og høgskolesektoren. Undersøkelsen viser at Statsbygg på nåværende tidspunkt i hovedsak har et verdibevarende vedlikehold. For at departementet i et mer langsiktig perspektiv skal kunne følge opp om Statsbygg og statens husleieordning er i stand til å håndtere framtidige utfordringer i forvaltningen av eksisterende bygningsmasse, vil informasjon om bygningsmassens tekniske tilstand med jevne mellomrom være sentral. 3 Riksrevisjonens anbefalinger 1 Kunnskapsdepartementet bør ha en mer aktiv styring og oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene for å sikre at disse etablerer systemer for en god og hensiktsmessig eiendomsforvaltning. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementet bør: stille tydeligere krav til de selvforvaltende utdanningsinstitusjonenes eiendomsforvaltning, blant annet ved at utdanningsinstitusjonene utarbeider tydelige mål for teknisk tilstand som vedlikeholdsarbeidet kan forankres i langsiktige planer for utvikling av bygningsmassen mer systematisk rapportering på sentrale utfordringer for eksisterende bygningsmasse utforme internhusleieordningen slik at den gir større økonomisk forutsigbarhet for å sikre verdibevarende vedlikehold i større grad bruke rådgiverfunksjonen til Statsbygg i arbeidet med å forvalte eksisterende bygningsmasse tilrettelegge for læring og forbedring for de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom å etablere læringsarenaer 2 For å kunne dokumentere at Statsbygg sikrer et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen i universitets- og høgskolesektoren, bør Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet innhente informasjon om bygningsmassens tekniske tilstand med jevne mellomrom. 4 Departementenes oppfølging Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør innhente informasjon om bygningsmassens tekniske tilstand, viser statsråden i sitt svarbrev til at departementet i samarbeid med Statsbygg, vil legge til rette for at informasjon om tilstanden i større grad formaliseres. Et alternativ kan være at man årlig tar temaet opp som et eget punkt på etatsstyringsmøte. Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om at Kunnskapsdepartementet bør ha en mer aktiv styring og oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene, viser statsråden i sitt svarbrev til at departementet vil pålegge styrene å ha tilstrekkelig og standardisert informasjon om bygningsmassens tilstand og utvikling. Departementets styringsmodell gir videre rom for å fastsette nasjonale styringsparametere for vedlikehold av bygninger for de selvforvaltende institusjonene. Statsråden viser til at institusjonene bør ha egne virksomhetsmål og styringsparametere for eiendomsforvaltningen. Statsråden mener det er behov for tettere dialog med selvforvaltende institusjoner, og vil derfor sørge for at institusjonene etablerer planverk for verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen i sektoren. Departementet vil videre evaluere internhusleieordningen. Statsrådens mener internhuseleieordningen kan være et egnet virkemiddel både for 10

14 økt styring med utdannings- og forskningsarealer, men også for avsetning til vedlikehold. Kumskapsdepartementet vil også vurdere hvordan Statsbygg i større grad kan brukes som rådgiver i utvikling av eiendomsforvaltningen. Statsbygg har etablert flere læringsarenaer, for eksempel "Statsbyggskolen," hvor selvforvaltende institusjoner deltar. Selvforvaltende institusjoner har også etablert egne uformelle læringsarenaer. Ledelsen ved teknisk avdeling ved institusjonene møtes blant annet jevnlig for å diskutere felles problemstillinger. 5 Riksrevisjonens sluttmerknad Riksrevisjonen har ingen ytterligere merknader i saken. Saken sendes Stortinget. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 7. november 2012 Jørgen Kosmo Arve Lønnum Per Jordal Synnøve Brenden Bjørg Selås 11

15 Vedlegg 1 Riksrevisjonens brev til statsrådene

16 Ilikinevisjonen likabahanciff halla Sakkaasatar Q Vir dato raftrarlia ("*f41otik 1:14ir*rahrin114 Uliatt al1antlfghat jr. fr. lav I 15(2) KUNNSKAPSDCMATCMCNT8I Pattbekt 8119 D8P 0032 OSLO RIkerevlsjonena undarelkala. om staterti forimilning 6N1plaMornsmik*** uffivoreltote- ag hagekoleasktaren UødlegteverSøndøl+k4kh8ttil tjekutfient 3;x (2014?-;!01:1)gikerevisjonensundersokeise om statens forvaltning av elendemsrnesse urlivw Ikt)11:-o negskeløsektøreri, Dokumentet er basert på en rapport som ble oversendt Kunnskapsdepartementetog adminititrawons-og kirkedepartementet ved vårt brev 20, juni 2012, og på th#nu`torntinwes fivat. hhv 10, og 6, IloPtuMber 2012, Statsråden bes redegjere for hvordan departementet vil tolge opp Riksrevisionens merknader og enbefehnger,og eventuelt om departementet er uenig med RIksrevlsjonen. 91kfirevisjonenønsker scedlgen redegjerelseem når opartørnantet ferventer forbedret måloppnåelsepå området. Dapøtternontøttiopprelgingvd bh toimmentettetidet endelige dokurnentettli Stortinget. Statsrådenssvor vfi I sln helhet oll vødlegt eekumemtet, Vi gjer opprnerksompå et utkast til Dokument 3:x ( ) også er sendt statsråden I FOrnyingt,-,adrninlatraajona-og kirkedepartementet. Sverfrist; 19,oktober 2012, For riksrevisorkolleglet 3argen'kosmo riksrevlsor Yffillaw Utkast til Dokument 3:x (2012,2013) RiksrevlsjonensundersøkelseQf11 stawns farvaltmng av elendomsmassei universitets- og hogskolesektaren. PoMoåretia rfieninriplrez«twidas, ,11,11,P,Trik4+ArridID 44n«,4, x)r*ilv r1al Dmi ID I IDDI run 3444 (1NCakni «P» ialk 14**.(144,4,11,1Dhlin4 Dokument 3:4 ( ) Revisjonens brev til statsrådene 15

17 ftkirlaviejonin V1t urikinåriglidit HiIlt $ifkkofitiar 2n4 U70 VÅr d" Vir rehraria LO/ , Parlit iltdu Dire, rol«rimig Utiatt offantlighot ji fr. lov STATSRADRIGMORAASRUD FORNVINGS., ADMINI5TR,AS3ONS-OG KIRKEDEPARTEMENTET Postboks8004 DEP 0030 OSLO Rikerevlajonanea undersøkolie om etatoni forvaltning av alando univareitatta- og hogokolaaaktoran intatiøc VedINt overfiendes utkest til Dokuffient 3:x (2012 2()13) ftlkseuulsjorwnsundervek I am atatens forvaltningav elenaornsmassei unlversitets, og hegskolesakteron. Dakumentet er basert pi on rapport som ble oversendt Kunnskapsdepartementetog r(wnyingli', ou kirkedoonrtementetved vart brev 20, juni 2012, og p departementenessvor hlw 10. og 6. september Statsr&denbes redegjore for hvardan departementet vil folge opp RIksrevisionens rneeknadoreg enbefelinger,ogeventuelt Orndepertert~tet er uenig med Rikirevijonen: Departernentetsoppfølgingvii bli sammenfattet idet andeligedokumentet til Stortinget. toksrådenssvarvii I ir helhet bli vediagt dokurnentet. Vi Wor oppmerksompå at utkast til Dokument 3 (2012,2013) også er sendt st t Kunnskepsdepartementet. SvarfrIst: 19.oktober For riksrev orkollaglet )ørgen 1<oDmo riksrevisor - f Utkatit til DokurtNeffi3ix ( ) Rikarevisjonensundersekeiseom stotensforvaitnino av eiandomsmassei unlvarsitats. og hagskolimktoren, 11/2Madrreor ifirinilmpikwua 4+11»(lei* 0111,0,n NIMCIA4 UIm udip 1m+4tih3Mli il 15 OG :11: 1 11>iigit dtifilitiltiiiieltiomen.rla ClihrM %W",1611,INII;Pliff1") 0111", fp4aglkil 16 Dokument 3:4 ( ) Revisjonens brev til statsrådene

18 Vedlegg 2 Statsrådenes svar

19 DET RONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG RIRKEDEPARTEMENT Statsråden Riksrevisjonen Postboks 8130Dep 0032OSLO Utsatt off., jf. rr. lov 18 (2) Deres ref Vår ref. Dato 2010/ /1558 Riksrevisjonensundersøkelseom statens forvaltningav eiendomsmassei universitets-og høgskolesektoren Jeg viser til brev fra Riksrevisjonendatert 27. september 2012med vedlagt utkast til rapport om statens forvaltningav eiendomsmasse i universitets-og høgskolesektoren. Departementet ga merknader til et tidligere utkast i høringsbrev av 10.september Rapportenkonkluderer med at de høgskoler og universiteter som Statsbyggforvalteri hovedsak er sikret et verdibevarende vedlikeholdog at tilstanden er god. Riksrevisjonen har likevel noen merknader til departementets og Statsbyggs arbeid med forvaltningenav denne eiendomsmassen. Vihar følgende kommentarer til rapporten: Ra ortens kt 2.1. Riksrevisjonenskriver følgende: "Omlag to tredelerav bygningsmasseni universitets-oghøgskoleskolesektoren vurdereså ha engod teknisk tilstand.den resterendetredelenvurdereså ha middelskraftigeellerkraftigesymptomerpå ddrligteknisk tilstand,hvoravhovedvektenhar middelskraftigesymptomer.de selvforvaltendeuniversitetenevurdererat 40 prosentav bygningsmassensomdeforvalter,har middelskraftigeellerkraftigesymptomerpd dårlig teknisktilstand,mensde selvforvaltendehøgskolenevurdererat detgjelder74prosent.statsbyggvurdererat 19 prosentav den bygningsmassensom deforvalteri sektorenharslikesymptomer." Riksrevisjonenhar i denne omtalen slått sammen tilstandsgrad2 og 3, slikatmankan få inntrykk av at 19prosent av den bygningsmassen Statsbyggforvalterharmiddels kraftige eller kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand.vipåpeker derfor at det bare er 2 prosent av bygningsmassen som forvaltesav Statsbygg som er i tilstandsgrad 3. Postadresse: Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 19

20 At 17prosent av bygningsmassen befinner seg i tilstandsgrad 2 er etter vår oppfatning ikke unorniall.tiltak på disse eiendommene innghr i en normal vedlikeholdssyklus og utbedringer vil skje i de nanineste årene. Riksrevisjonenskriver folgende: Totatt kar det ivtrt ierrestert on, lag 9 mird.kranir i bmplingsmassemi seittarepti di 2tX thrri«tew tiar de selrforvaltrilde redammbigsinstitat~ bo# Negative nefio ilfreateringtr red af arskrirraiwg~ i bypingsralassai kar strirr ran ivrrestrringemr.statstogg kar 4yiarnIr prrindr krv't krøyr«iwr.:grfivp-r eiin 471;krivAingrr I tairtfrn<pefime haf 8,-4,førtV-rdi 411.bhpliNgPfJOSS(7110/' dt srlq'tirridtrerdr blitt redusay! Knifilsyr ppment, rarwi den har erh'mird J½fr,ummtpr ' I departementets horingsbrev av 10. september 2012 hadde vi folgende tnerknadtil delle, som da var rdatert til tabdt 3 som nå er tattut av rapporten: tr.44-u 3,frarn;"Imer det at Aterfoi'qUfirfriWAYide (kadommer Stahbm filfratite imktorta Aarvart ) J49 Fnik Itrimeri periwtrm 24,Y)7VOI Pr1 bør rrd.rpør<zkr h hird$jrilp.gstry rn!.1dahartsm ittgafrwspunkri. når man beregnel tørresferiagerfratriikket firetsauskrit,minget:kr alf ivdtik~ over drtften atflatt,rnrit M.q.k,i5terPg 45-Mier talt mrp bsr Ggsakommralfires Pasiffivestrringeri peye bmvpr4rktrfimagdribr.rwliparwrwinlaget, elkrtim iaii kull hor fatl pridipetnteriver i rksi.ttrrtmdr bygmiiipmaw.' Vi er ikke kjent med hvilket grunntagsmateriale Riksrevisjonenhar lagt til grmm. men viipeke på al forholdet mellom avskrivningerog investeringer ikke madvendigvissier noe om utviklingen i tilstandsgrad i eksisteremle bygningstnasse Vi er for ovrig heller ikke kjent med hvilke budsjett eller ~skapsposter som inugår i4.1et investeringsbelop som er nevnt. Da hogskolette i sin tid ble innlemmet i Statsbyggs balanse, ble verdsettingen gjort på et teoretisk gronnlag, og ikke trtfragjenanskafklsesverdi. Dette gjor at det forgamle bygg er vanskelig å sammenlikne nivået på avskrivninger med nivhet på nyinvesteringer. Riksrevisjonensvurderinger må derfor tolkes med varsomhet. Sammenlikning mellom avskrivningerog nymvesteringer blir vanskelig når hogskoler flytter fraexprivatleielorluild og inn I bygg som itmgår i husleieordningen. Dette kjelder Leks_liogskokn i Oslo. sykepleieutdanningen. Det gir et "potivt" bidrag i regnskapet, fordi det ikke har vært noe tilsvarende statlig bygg som er avskrevet i samme periode. Det samme gjelder ordinære byggeprosjekter der Stortinget bevitger okt hostele for nye bygg. En slik sammenligning sier foruvrig ikke nue om vedlikeholdnnsatsen og utviklingen iilstand. Vedlikeholdsrnidlerer driftsmidler.og vises naturlignok verken i balansen eller avskrivningene. Det vil ikke være unortnaltat investeringene i et eksisterende bygg er null for i en bestemt periode. Avskrivningene er da naturlig nok hoyere enn investert belop, men et godt vedlikehold i samme periode vil sorge for at byggets titstandopprettholdes. Side 2 20 Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar

21 RIksrevisionensframstilling på dette punktet vil etter vår oppfatning kunne bidra til at kseren trekker feilaktige slutninger omkring dette, Riksrevisjonenskriver fo ende: dy frjpfivertifita41«1 i sektortit viudtres til d ha ritstarrdwrad 3, sonvntamtamia inirdsrryr (Jt lorfridkgrekrur knyiretrii bygmil(ippjagenikkr ingfris Rikwrvni ru prkepit nt etårtigtildand ag fite fidskyipildle tpk<derkamiw rifvefrr koprs hviturfirbnatspotextiak qg areatmtmyriehei bfflingsfflassemag gi megarkekoffsaltenser før kmlitefral pk NadervirmiwaagikmkirNmr. Her kunne man med fordel oppgi separate tall for de selvforvaltende institusjonene og Statsbygg. For Statsbyggs del betinuer 2 prosent av arealet seg i tilstandsgrad 3. Vi har grunn til å tro at man innenfor disse 2 prosentene igjen vil finne eiendommer som har vairt til vurdering med hensyn til framtidigbruk. Hogskolen i Gjovikkan være el slikt eksempel. SaPPIne_11,4115.L2 "1k yek1onvlitrn4 iirknrt(ngs 70 prwrgi; ar 6.xrie rtgurnusrns fekrtiskt hirjeijid pmoden "fo.v. 2,947.0, wirmt Statztwy kur karthigl 4()Pre-.$,Kti anr,ir prriz.ide.karsbygg rå,i gam mrdd Ntarbdrir tilatørrdsanalyserfrrrkekp tieb4:ititimwtil (neptm,r,g. Nmirigpfuusrrr,DrIfirerrNorliagf ftrdig i2m2 Ifolge rapportenhar Statsbygg bare kartlagt 40 prosent av bygningsmassen i den aktuelte perioden I den forbindelse gjor vi oppmerksom på at Statsbygg kartlegger bygningsmassen hvert år giennom sitt arbeid med ndlerende vedlikeholdsplaner. Kartleggingen foretas av egne driftsansatte p eiendommene. som via regionkontorene melder inn aktuelle vedlikehoklmiltak. De tilstandsanalyser som er gjennomfort viser seg for ovrig å stemme godt overens med kartleggingene som utfores. Vi viser til natneere omtale av dette i nolatet frastatsbygg t.iornfulgte vårt brev av 10. seluember 2012 til Riksrevisjonen. Kapportenspkt2.5 Riksrevisjonen anbefaler at departementet innhenter informasjonom bygningsmassens tekniske tilstand med jevne mellonuom, Departementet vil i samarbeid med Statsbygg folge opp dette. Vivilimidlertidnevneatdetteogså er gjorttidligere.blantanne1ble det gjennomfort en kadlegging av fengselseiendommene i forkantav at disse ble overfart Statsbyggs forvalmingi Vi viser for uvrig til ktutleggingen som nå skjer paralleltmed energimerkingen av Statsbyggs eiendommer. Departementet vil imidlertidiegge til rette for at informasjonom tfistanden Istorre grad formaliseres, Uten at vi forelopig har konkludert, kan et alternativvrere at man årlig tar temaet opp som eget punkt på et etatsstyringstnote. Jeg legger tfi grunn at kunnskapsministeren gir synspunkter t Riksrevisionens anbefalinger under Side `si Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 21

22 Riksrevis'onensanbefalin kt. 3.2 Riksrevisjonenmenerdetkanværeen risikoforat statenshusleieordningikkevilvære tilstrekkeligforå håndtereframtidigeutfordringer,og det anbefalesat Fornyings-, administrasjons-ogkirkedepartementetgjennomføreren evalueringavordningenforå belysehvordanverdibevarendevedlikeholdkan ivaretaspå sikt. Detteforholdetblekommenterti departementetshøringsbrevav10.september2012, somogsåhaddestatsbyggssynspunktervedlagt: "Risiko or at husleieordninen ikke vil væretfistrekkeli or amtidi e u ordrin er Vedinnferingav husleieordningengjordeman markedsbetraktninger.det betyrimidlertidikke at ikke utskiftingav størrebygningskomponenterer tatt hensyntil. Markedsleierinneholderogsåen slik komponent. Vi visertil Statsbyggsmerknad til side52, 2. avsnitt. Husleienvilfor øvrigreftekterede myndighetskravsom gjelderpå det tidspunktetbygningenoppferes.universellworming er etgodt eksempeli så måte. Det er ikke de lovmessigekravenevedoppferingav nybyggsom er uordrende. Det er detpolitiskbestemte ambisjonsnivåetom at ogsåeksisterendebygningsmassepåsikt (2025) skal opffille UU-kravene,som er krevende.detteer krav som erpolitiskbestemt,ogsomgår myelengreenn de lovmessigekravene. Slike krav er naturlig nok ikke reftekterti den husleiensom leperi eksisterendebygningsmasse. Vi viserfor øvrigtil Statsbyggsmerknadertil side 52, 3. og4. avsnitt.. Departementetmenerhusleieordningenivaretarverdibevarendevedlikehold,ogsåpå sikt.enhusleieordningkanimidlertidikketa høydeforalleframtidigekravsommåtte komme,entende er lovbestemtellerpolitiskbestemt.leietakernemåha forutsigbarhet fordenleiesomer avtalti kontrakten.statsbygghar somrealistiskmålsettingen gjennomsnittligtilstandsgradpå 1,innenforgjeldendehusleieordning.Ettermin vurderingivaretarhusleieordningenet verdibevarendevedlikeholdpå tilfredsstillende måte.,snareretyderalleevalueringerogundersøkelserpå det.denstatlige husleieordningenbyggerpå de sammeprinsippersomi eiendomsmarkedet forøvrig. Deter imidlertidutfordringeri hvordanmanskalinnhenteetterslepeti fengselseiendommene, sombleoverførtstatsbyggi 2009.Detstore vedlikeholdsetterslepet somder er byggetoppovermangeår,kan ikkeløsesinnenfor gjeldendehusleieavtaler. Medhilsen Gjennart: Kunnskapsdepartementet Statsbygg Side4 22 Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar

23 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. _ Kunnskapsministeren Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Unntatt offentlighet iht. Offl. 5 andre ledd jf RR 18 Deres ref. Vår ref. Dato 2010/ / Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren - svar fra Kunnskapsdepartementet Departementet viser til Riksrevisjonens brev av med utkast til Dokument 3:x ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren. Generelle kommentarer Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av eiendomsmassen ved universitetene og høyskolene tar opp sentrale og viktige problemstillinger for departementet, selvforvaltende institusjoner og sektoren som helhet. I Riksrevisjonens rapport er det innledningsvis lagt vekt på bygningsmassen som viktig innsatsfaktor for å støtte utdanningsfaglig virksomhet. 1-Iøykvalitet på arealer er en forutsetning for at universitetene og høyskolene skal kunne utføre både utdanning og forskning på internasjonalt nivå. God infrastruktur gjør det mulig for institusjonene å hevde seg i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og rekruttering av de beste kandidatene. God bygningsteknisk infrastruktur er også en vesentlig innsatsfaktor for å sikre høy kvalitet på undervisning, læringsutbytte og formidling. Deler av bygningsmassen for universitets- og høyskolesektoren har behov for oppgradering på grunn av alder, slitasje og endringer i myndighetskrav og funksjonalitet. Departementet ser at behovet for rehabilitering, oppgradering og vedlikehold av bygningsmassen har økt de senere årene. Riksrevisjonen viser i sin rapport at 30 %av arealene i universitets- og høyskolesektoren har middels kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand og 7 %av arealene har kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand. Ved selvforvaltende institusjoner er 25 %av arealene vurdert som Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkegt.18 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 23

24 lite funksjonette.a sorge for bedre teknisk tilstand på bygningene samt formålstjenlige og tilpasningsdyklige arealer vil vx!re en viktig oppgave i årenr fremover, Demietnentm nwner det er viktig å t institusjonenes strategi og inioriteringer for eiendomsforvaltning og eiendomsulvilding under ett, herunder vedlikehold, påkostninger, totalrehabiliteringog nybygg. Kommentarer til Riksrevisjonens merknader RiksrevisjfIneitsttodersrtl,:ds4.- S!,;(1gbyggseldre bygniligsmasse giennomgaende bt-fiw er,u, byujngsmi-ise fr;i zikvilidv hyggc-frerif}de hos de NvIvforvanerAr.st:?msjonette, kikst-c",'kjgtnen ;tt drig 1114.,rg-. tilsuam1ikkgut(-1...ikkende bygningsmassens alder og vernekrav. KunnAmilsclewirtementet Inerwr tt denne n,gså har sin arsik riendorosilussen underkigt Statsbyggharbedre rammebetingeser gjemont byggenes brukstid enn for dendomnm for setvforvaltende institosioner. Eiendornmer underlagt hie kal>italisert iunforing av huslei;eordnffigeni Tilsvareude kapitaiseting har ikke st,;jedd for.selvforvaitende inglirtsjoner i onive rsitets og t:oyskolesektoren, i ig rekaititalisertitg eltire hygnings:!1;r4se%;tåde rforskie i fow.: hyggeitrilsjekter. Reh2tbiliteringsprosjekter konkurre it r rned byggi.prcaekter ini skal gi arnaler f tr ukoing i tludenter, kerekrefter og forskitingsaktiviteter. Det r flere byggeprosjekter i universitets og toykolesektoren som venter pa realisering, Disse Cr i stor grad klyttel tii opogradering av ekssterende bygningsmasse. infrastrukturfor allerede inntruffetaktiviwtdler erstatning for pdvate leieforhold, Vsikkerhet knytul il realisering av storre bvggprosjekter vanskeliggjor langsiktig idaniegging av vedlikehold oppgaadeting. 1.)ete forer ofte til forven'd teknik Ii1:-;!andpå bygningene.ogokte vedlikeholdskostnader, Ifiksrevisjotwn peker tta al midler som er ttifort sektoren i stor grad har blitt brukt til arealer for okt aktivitet og i mindre grad til å opprettliokle verdiett av eksisterende bygningsmasse. Etter Riksrevisjonensvordering tyder dette på at forvaitningenav eksisterende bygningsma~ ikke har vært tilstrekkelig prioritertog at organiseringen av dette arbeidet ikke har vært egnet titå sikre verdibevarende vedlikehold. Rehabiliteringav bygg ulgjor en betydelig kostaad og er en sentral og Kioritert oppgave for Kunnskapsdepartementetog institusjonene. Kunnskapsdepartementetvil bemerke at regnskapstall fradet siste tiåret viser al universitetene bruker en okende andel av sine budsjettraimuertil vedlikeholdsarbekler og oppgradering ;tvarealene, samtidig er totalrehabilitering av bygninger realisert som statlige ordinwre hyggeprosjekter. Sistnevute er Ihovedsak eldre bygg nwrlvt'rfleslaltis Spl II rehabiliteringav sentrumsbygningerui i KarlJohans gate for Universitetet i Oslo. Departemenlei er likevel enig med Riksrevisiouen i at instilusjouerwvil ha utfordringer med å lofte den teknisketilstanden titet akseptalwit ttivå nwct dagens investeringsnivå. Side2 24 Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar

25 Kunnskapsdepartementetmener derfor det er behov for betydelige tilleggsinvesteringer utover eksisterende hudsjettramme for Asikre verchbevarende vedlikehold og nodvendigeoppgraderinger av bygningene for sebrforvaltende insfitusjoner.r~rn institusjoneneskål brnke mer av budsieltel il vedlik~k1 og uppgraderingvil det gå hekostning av kjerneaktmtetene uulanning, forskning og formidling. Kornmentarer til Riksrevisionens anbetalinger Kat pa:wniewt-t L;T:' )ik-hieroimfoking Hi'yl!s,.-evisjoviens ki:hikretewhef:!linger: Kiinn,:ksdvprhquent<i bor Ii: iiirr,;tk;iv slyring ui opi>folging,;v1vfor,:alteltd4urdwinitislitw;;i>twnv. for ti a d'ssetlabti.rer sys:1merfiw ru glid og uiendonislorywinin.g. 1»pmie wi1tc1 bor vonb.re: tyddigvre krw.,til jii1jli johille ;:jt'lln<1111 i1 ublarutirigsbvsfilusjoneiii. warbuider tydelige mål,1;:ingktigr pbmer og illt1"1-z3stelnatiskramorwring 0:n internbusideordnifig lik;rn 31formes slik ii den gn-storre okonornisk ffir v4,rdibey;t,n,m1(.-1,-edytkeliuld :-Imsbyggs r,;idgivniugsfunksjon i :siorre grad å tilreqtelcgg(.-for iwring og forlx.dring Narde; gje lydeligere kruv giennotn tr.åp4, nianer og rapponering, vii vi vise iii dligere brev iii WI.:swvisjimeficis: og 23 3,20l2 der vi har it niversitets- og ii tyringsluod, dk'nmaten deparmilentez har lag1 denne ti; gruun i styririgsdialogili inud iitaitwajonenui universitek. og lwyskokst'kroren. Slyret har aw-nitrfor at diri fagligy virk:4oinlirwn hokk.r boy kv.di141 og for at institusjonene drives effekiivt og i overenssternmelse med de lover, fonkrifter og regler sinn geiikr oj de rammer og mmsom gis av overordnet myndighet. Departementet vil iwegge styrene å ha tilstrekketig og standardisertinformasjonom bygningsmassenstilsiand og utvikling. Departemenielsstyringsmodengir vklere rorn for å fa::t;:lettenat;jonalestyringsparametrefor vedlikehold av bygniuger for se~itende insfilusjonrr,tostinizzjwww. bor ha egne virksonduismål og styriugsparametrefor eieruhunsforvartning.mål og styringsparautetreer rtaturlige tentaer i styringsdialogen dewteltientet har med institusjonene. Kunnskapr4lepiar1errum1e1 meuer det er behov for lettere dialogmed semorvaltende institusjinwrom forvaltningav bygniugsmassen.lhpartemeittel vil dertiorg.orgefor at institusionene etataererei symematkk planverk for verdibevarendevedlikeholdav bygning~sen med I lovednu'iletined imendiuskieordningen var å synligkjore kostwider knyttet arealbruk og effektivisering av denne. Ordningen har også vært et virkemiddel for Side Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 25