Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse ved universiteter og høyskoler og om situasjonen ved Universitetet i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse ved universiteter og høyskoler og om situasjonen ved Universitetet i Bergen"

Transkript

1 Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 9/13 Sak nr.: Møte: Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse ved universiteter og høyskoler og om situasjonen ved Universitetet i Bergen Bakgrunn Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av eiendomsforvaltningen ved universiteter og høyskoler. Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2011 og omfatter perioden , med hovedvekt på perioden Riksrevisjonens rapport ble framlagt (vedlegg 1). I rapporten inngår kommentarer fra Kunnskapsdepartementet og fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet. Universitetet har fått gjort en egen vurdering av institusjonens bygninger med utgangspunkt i rapporten (vedlegg 2). Om Riksrevisjonens undersøkelse Riksrevisjonens undersøkelse gjennomgår tilstanden for eiendommene universitetene og høyskolene eier eller leier, kvaliteten i forvaltningen, ressursbruk og styringsinformasjon. Den gjennomgår videre styring og oppfølgingsopplegg. Blant universitetene og høyskolene i landet, er det typisk at de store og eldste universitetene eier sin egen bygningsmasse på statens vegne. I tillegg til universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU, gjelder dette også noen vitenskapelige høgskoler, som Norges veterinærhøyskole og Norges handelshøyskole. Den typiske situasjonen er at de statlige høyskolene leier lokaler av Statsbygg, Statsbygg eier eller leier bygninger av ulik art. Bygningsmassen er svært viktig som ramme for institusjonene innenfor høyere utdanning og forskning. Gode og effektive bygninger skal bidra til å støtte primærvirksomheten knyttet til forskning, undervisning og formidling. Mange bygninger har over tid fått en dårlig tilstand, og det er indikasjoner på at verdibevarende vedlikehold ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Riksrevisjonens mål med undersøkelsen var å vurdere om den statlige forvaltningen av eiendommer er god og hensiktsmessig. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for den bygningsmassen som åtte av utdanningsinstitusjonene forvalter selv, blant disse er UiB. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for den resterende bygningsmassen som Statsbygg forvalter for institusjonene. Undersøkelsens hovedfunn er at en tredjedel av eiendomsmassen universitetene og høyskolene eier eller leier, har en dårlig tilstand. Institusjonene som eier og forvalter egne bygg i varierende grad arbeider langsiktig og systematisk med vedlikehold. Forskjeller i bygningsmassen mellom institusjonene henger sammen med en rekke forhold, som institusjonenes alder. De eldste institusjonene har eldre bygninger, noen institusjoner har bygninger bygd for universitetsformål, mens andre bruker bygningsmasse bygd for andre formål. Det er forskjeller mellom institusjoner etter innslag av teknologiske fag og forskning. Universitetet i Bergen - eiendomsmasse og forvaltning Rapporten fra Riksrevisjonen viser at 28% av eiendomsmassen ved Universitetet i Bergen har dårlig tilstand (tilstandsgrad 2 og 3). Arealvektet tilstandsgrad er 1,3, dette er svakt bedre 1

2 enn gjennomsnittet, som er 1,4 for de fem universitetene som forvalter egne bygninger. Disse vurderingene ble foretatt før de siste vesentlige rehabiliteringsprosjektene ble ferdige. Ferdigstillingen av det nye odontologibygget, den omfattende rehabiliteringen av Armauer Hansens hus, salg av bygninger og større og mindre rehabiliteringsprosjekt som er ferdigstilt nylig, har redusert andelen bygninger med dårlig tilstand til om lag 21%. Tilstandsgraden vurderes i dag å være 1,2. I likhet med de andre selveiende institusjonene, har UiB en lang rekke eldre bygg. Om lag tredjedel av bygningsmassen er bygd mellom 1850 og Undersøkelsen viser generelt lavere tilstandsgrad for eldre bygningsmasse, og det gjelder også universitetets eiendommer. Utviklingen av bygningsmassens tekniske tilstand i perioden viser, i likhet med forholdene ved de andre selveiende institusjonene, at andelen bygg med forverret tilstand er økende. Bygningsmassens funksjonalitet og tilpasningsdyktighet vises i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at 20 % av eiendomsmassen ved UiB har begrenset funksjonalitet og tilpasningsdyktighet. Undersøkelsen peker på at arealer med dårlig teknisk tilstand og funksjonalitet gir store utfordringer for primærvirksomheten for undervisning, forskning og formidling. Dette gjelder også ved UiB, der utfordringene er størst ved museene, Griegakademiet og Realfagbygget. Riksrevisjonens undersøkelse gjennomgår forvaltingen av eiendomsmassen i universitetene og høyskolene åte. Det er undersøkt om institusjonene og Statsbygg følger opp disse bygningsmassene med utgangspunkt i disse indikatorene: Teknisk tilstand Funksjonalitet Innemiljø Arealbehov hos brukerne Arealutnyttelse Energibruk Universell utforming Det framgår av rapporten at alle disse områdene følges opp ved UiB. Om innsats for styrket kvalitet i eiendomsforvaltningen Ved UiB arbeides det målrettet med å kartlegge eiendomsmassens tilstand. Personell ved Eiendomsavdelingen som arbeider med en fullstendig kartlegging av eiendomsmassens tilstand, den vil være ferdig i Det er oversikt over bygninger med begrenset funksjonalitet og god kontakt mellom fakulteter og Eiendomsavdelingen for prioritering av utbedringer og prioriteringer innenfor det økonomiske handlingsrommet universitetet har. I samarbeid med HMS-seksjonen gjennomføres løpende innemiljøundersøkelser og målinger av CO2-innhold i luft, temperaturmålinger og luftfuktighet. Universitetet har inngått avtale med ekstern leverandør om gjennomføring av undersøkelser ved mistanke om soppsporer eller tilsvarende i universitetets lokaler. Arealbehov og arealutnyttelse følges opp i samarbeid mellom Eiendomsavdelingen og fakultetene (ved arealkoordinatorer). Innføringen av internhusleie i 2010 er vurdert å ha gitt generell økt oppmerksomhet om arealutnyttelsen ved enhetene. Energiforbruket følges løpende og rapporteres til styret årlig. Hele eiendomsmassen har fått energisertifikat, og det er etablert energiovervåkningssystem (E0S) i alle bygninger. 2

3 Eiendomsavdelingen har egen ENØK-koordinator til å følge opp arbeidet. Energikostnadene ved UiB utgjør årlig anslagsvis 2-2,5 % av det samlede budsjettet. Oversikt over status for universell utforming er utarbeidet. Denne skal revideres i Riksrevisjonens undersøkelse gjennomgår bruk av benchmarking av nøkkeltall for løpende drift og vedlikehold. Det avdekkes at slike sammenligninger brukes i svært begrenset grad. Heller ikke ved UiB er det gjennomført systematiske benchmarkinger. Samtidig er imidlertid livssykluskostnader (FDVU-kostnader) brukt som måleparameter i flere år. Ved Eiendomsavdelingen ble det påbegynt en gjennomgang av driftsenhetenes organisering og oppgavefordeling høsten I den forbindelse ble Multiconsult AS engasjert for å gjennomføre benchmarking av universitetets nøkkeltall for eiendomsdrift. Slik benchmarking vil bli gjennomgått årlig etter dette. Rapporten fra Multiconsult viser at driftskostnadene ved UiB er på nivå med utgiftene ved de store universitetene som har de laveste kostnadene, og vesentlig under kostnadene i bygg forvaltet av Statsbygg. Noen av funnene fra Multiconsult kan tyde på at leveransenivået kan være noe lavt, det gir et grunnlag for arbeid med utvikling og organisering av driftsenhetene. Universitetsdirektørens kommentarer Riksrevisjonens undersøkelse retter søkelyset mot tilstand og vedlikeholdsetterslep for bygninger ved universiteter og høyskoler. Dette støtter opp om universitetenes gjentatte og tydelige påpekninger av utfordringer med vedlikeholdsetterslep. Riksrevisjonen peker på at eiendomsmassen som forvaltes av Statsbygg generelt ivaretas bedre enn den som forvaltes av institusjonene selv. Denne vurderingen er det gitt mange kommentarer til, både i prosessen og etter at rapporten ble presentert. I rapporten brukes oftest gjennomsnittsmål mellom de to typene av institusjoner. Det er problemer med dette, særlig fordi det i gruppen av selvforvaltende institusjoner er stor forskjell mellom de store og de små institusjonene. Norges veterinærhøyskole trekker for eksempel gjennomsnittsmål ned, med denne institusjonen er nettopp vedtatt flyttet til ny infrastruktur på As. Det er også slik at institusjonene som forvalter eiendommene selv, er eldre, med bygninger som gjerne ble bygd ved etableringen eller tidligere og ombygd (som ved UiB), dette er en helt annen situasjon enn ved nyere institusjoner. I Riksrevisjonens undersøkelse inngår data fra UiB, men det er Ui0 og UMB som er brukt som case i en utdypende undersøkelse blant de selvforvaltende institusjonene. Derfor var det ønskelig for universitetet å få gjennomført en kartlegging som kunne gi en benchmarking mellom UiB og de andre universitetene. Også ved Universitetet i Bergen er det utfordringer, noe blant annet innsatsen for å få bevilgninger til monumentalbygningen viser. Det er prioritert å styrke investeringsnivået og planmessig å sørge for rehabilitering og modernisering av uhensiktsmessige lokaler. Likevel er det klare behov for å videreføre, og ytterligere styrke, de senere års ambisiøse satsing på vedlikehold og investeringer i bygningsmassen. Det er klart behov for økt satsing og midler til rehabilitering og fornyelse, samt til nybygg fra Kunnskapsdepartementet. Det vil bli brukt nøkkeltall og benchmarking systematisk, for å sikre verdibevevarende og god forvaltning og drift av eiendomsmassen, samt stadig tilpasning av driftsformer og systemer for vedlikehold til oppdatert kunnskap om endrede behov og arealenes tilstand. Det er viktig å eie og kunne forvalte eiendommene selv for universitetet, på vegne av staten. Universitetets eiendomsfullmakt, gitt av departementet, vurderes å gi rom for fleksibilitet og handlingsrom for endringer i bruken av bygningsmassen. Samtidig kan det være krevende å 3

4 gi nok prioritet til tiltak for rehabilitering, fornying og planmessig vedlikehold i et langsiktig perspektiv. For UiB, som byuniversitet og som et universitet med mange verneverdige og fredede bygninger, er det en ekstra utfordring å ivareta hensynet til å opprettholde verdiene. I flere sammenhenger er det vist til et pågående arbeid med en plan for forvaltning og utvikling av universitetets arealer fram mot Plandokumentet er fortsatt under arbeid, etter viktige kommentarer og innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe vinteren Intensjonen er å legge fram denne planen for universitetsstyret våren I tildelingsbrevet fra departementet til UiB for 2013 (jf. sak 2/13) vektlegges institusjonenes ansvar for å ivareta eiendomsmassen og vektlegg god forvaltning. Det varsles også at det vil bli en evaluering av systemene for internhusleie ved institusjonene. Det er ennå ikke gitt utfyllende informasjon om dette fra departementet. Med disse kommentarene fremmes følgende forslag til Vedtak: Universitetsstyret tar Riksrevisjonens rapport til etterretning og ber universitetsdirektøren om at funnene i rapporten og egne undersøkelser følges opp eiendomsforvaltning og investeringsplaner Even Berge Vedlegg: Riksrevisjonens undersøkelse av statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren. Dokument 3:4 ( ) Rapport fra Multiconsult datert v 4

5 Dokument 3-serien Riksrevisjonen Mkt Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren Dokument 3:4 ( )

6 Denne publikasjonen finnes på Internett: Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefon: E-post: Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: Telefaks: E-post: Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen ISBN Forsideillustrasjon: 07 Oslo

7 Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitetsog høgskolesektoren Dokument 3:4 ( )

8 Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument 3:4 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonen, 11. desember 2012 For riksrevisorkollegiet Jørgen Kosmo riksrevisor

9 Innhold 1 Hovedfunn 7 2 Riksrevisjonens merknader 7 3 Riksrevisjonens anbefalinger 10 4 Departementenes oppfølging 10 5 Riksrevisjonens sluttmerknad 11 Vedlegg 1: Riksrevisjonens brev til statsrådene 13 Vedlegg 2: Statsrådenes svar 17 Vedlegg 3: Rapport 27 1 Innledning 31 2 Metode og datagrunnlag 33 3 Revisjonskriterier 35 Hvordan er tilstanden på bygningsmassen i universitetsog høgskolesektoren? 38 5 I hvilken grad forvaltes eiendomsmassen i universitetsog høgskolesektoren på en god og hensiktsmessig måte? 47 6 Styring og oppfølging fra overordnet fagdepartement 59 Vurderinger 63 Kildeliste 67 Vedlegg 1: Oversikt over utdanningsinstitusjoner som omfattes av undersøkelsen 69

10 Kunnskapsdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Riksrevisjonensundersøkelseom statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om den statlige eiendomsforvaltningen i universitetsog høgskolesektoren er god og hensiktsmessig. Vurderingen omfatter hvordan universiteter, høgskoler og Statsbygg forvalter sin eiendomsmasse. Det har videre vært et mål å vurdere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets og Kunnskapsdepartementets styring og oppfølging på området. Undersøkelsen omfatter perioden , med hovedvekt på perioden Bakgrunnen for undersøkelsen er at bygningsmassen er en viktig innsatsfaktor i universitetsog høyskolesektoren,og gode og effektivebygninger skal bidra til å støtte opp under den utdanningsfaglige virksomheten. Mange bygg i sektoren har over tid hatt en dårlig tilstand, og det er indikasjoner på at et verdibevarende vedlikehold ikke er ivaretatt. Det gjelder hovedsakelig bygningsmasse som forvaltes av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene. Rapporten ble forelagt Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved brev av 20. juni Departementene har i brev av henholdsvis 10. og 6. september 2012 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i dette dokumentet. 1 Hovedfunn En tredel av statlig eiendomsmasse i universitetsog høgskolesektoren er vurdert til å ha en dårlig tilstand. Statsbygg sikrer i hovedsak et verdibevarende vedlikehold og har en bygningsmasse med en god tilstand. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene arbeider lite langsiktig og systematisk med vedlikehold. Det er svakheter i styringsinformasjon på områder som er viktige for å sikre et verdibevarende vedlikehold. Det er risiko for at statens husleieordning ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere framtidige utfordringer. Sentrale myndigheter kan forbedre sin oppfølging av forvaltningen av eksisterende bygningsmasse. 2 Riksrevisjonens merknader 2.1 En tredel av statlig eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren er vurdert til å ha en dårlig tilstand. Statsbygg sikrer i hovedsak et verdibevarende vedlikehold og har en bygningsmasse med en god tilstand. Om lag to tredeler av bygningsmassen i universitetsog høgskoleskolesektoren vurderes til å ha en god teknisk tilstand. Den resterende tredelen vurderes til å ha middels kraftige eller kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand, hvorav hovedvekten har middels kraftige symptomer. De selvforvaltende universitetene vurderer at 40 prosent av bygningsmassen som de forvalter, har middels kraftige eller kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand, mens de selvforvaltende høgskolene vurderer at det gjelder 74 prosent. Statsbygg vurderer at 19 prosent av den bygningsmassen som de forvalter i sektoren har slike symptomer. Det har vært en negativ utvikling av bygningsmassens tekniske tilstand i perioden for 19 prosent av bygningsmassen, mens 25 prosent av bygningsmassen har fått en bedret teknisk tilstand. Det er særlig de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene som har hatt en negativ utvikling i tilstand. Deler av bygningsmassen vurderes til å være lite funksjonell, og også her er det de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene som har de største utfordringene. Totalt har det vært investert om lag 9 mrd. kroner i bygningsmassen i sektoren i perioden I perioden har de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene hatt negative netto investeringer ved at avskrivningene i bygningsmassen har vært større enn investeringene. Statsbygg har i samme periode hatt høyere investeringer enn avskrivninger. I samme periode har også bokført verdi av bygningsmassen for de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene blitt redusert med 7 prosent, mens den har økt med 18 prosent for Statsbygg. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene har en mer krevende bygningsmasse å forvalte enn Statsbygg, ved at gjennomsnittsalderen på bygningsmassen er høyere og en større andel av 7

11 arealet er vernet. Undersøkelsen viser imidlertid at den eldre bygningsmassen til Statsbygg gjennomgående har en bedre teknisk tilstand enn bygningsmasse fra tilsvarende byggeperiode hos de selvforvaltende institusjonene. Det innebærer at årsakene til dårlig teknisk tilstand ikke utelukkende kan tilskrives bygningsmassens alder og vern. Sju prosent av bygningsmassen i sektoren vurderes til å ha tilstandsgrad 3, som blant annet innebærer at lovpålagte krav knyttet til bygningsmassen ikke innfris. Riksrevisjonen vil peke på at dårlig tilstand og lite funksjonelle lokaler kan ha negative konsekvenser for brukspotensial og arealutnyttelse i bygningsmassen og gi negative konsekvenser for kvaliteten på undervisningen og forskningen. Kunnskapsdepartementet mener undersøkelsen ikke gjør rede for forskjeller i de økonomiske rammebetingelsene i sammenstillingen av Statsbygg og de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene per i dag og i et historisk perspektiv. De selvforvaltende institusjonene har ikke en inntektsstrøm eller et kapitaltilskudd til vedlikehold av bygningsmassen som tilsvarer Statsbyggs husleieordning. Eiendommer underlagt Statsbygg ble kapitalisert ved innføring av husleieordningen i Tilsvarende kapitalisering har ikke skjedd for de selvforvaltende. Rekapitalisering av eldre bygningsmasse må derfor skje i form av byggeprosjekter. Rammebetingelser for realisering av nybygg og totalrehabiliteringsprosjekter påvirker også vedlikeholdssituasjonen for selvforvaltende institusjoner. Dagens system fører til at byggeprosjekter ikke løses i takt med behovene. Det har oppstått en kø av byggeprosjekter som venter på å bli realisert, og som vanskeliggjør langsiktig planlegging. Det fører igjen til økte vedlikeholdskostnader, forverret teknisk tilstand og behov for å endre vedlikeholdsplaner. Kunnskapsdepartementet påpeker videre at midlene som er tilført sektoren, har i stor grad blitt brukt til arealer for økt aktivitet og i mindre grad til å opprettholde verdiene av eksisterende bygningsmasse. På og 70-tallet ble det oppført nye bygg i rimelig takt ut fra studentvekst og forskningsbehov. Siden studentveksten på 1990-tallet har vist seg å være permanent, har departementet brukt de to siste tiårene på å oppføre nybygg for aktivitetsveksten som oppsto på 1990-tallet. Kunnskapsdepartementet viser til at midlene som er tilført sektoren, i stor grad har blitt brukt til arealer for økt aktivitet og i mindre grad til å opprettholde verdien av eksisterende bygningsmasse. Etter Riksrevisjonens vurdering tyder det på at forvaltning av eksisterende bygningsmasse ikke har vært tilstrekkelig prioritert, og at organiseringen av dette arbeidet ikke har vært egnet til å sikre verdibevarende vedlikehold. 2.2 De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene arbeider lite langsiktig og systematisk med vedlikehold De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene har i hovedsak vage målsettinger for vedlikehold som i begrenset grad definerer et mål for ønsket tilstand på bygningsmassen. Fem av åtte selvforvaltende utdanningsinstitusjoner har ikke langsiktige planer som definerer en strategi for vedlikeholdsarbeidet. De langsiktige planene som foreligger, tar i begrenset grad utgangspunkt i mål og beskriver i begrenset grad hvordan målene skal nås. For å sikre et langsiktig, målrettet og systematisk vedlikehold bør de selvforvaltende institusjonene etter Riksrevisjonens vurdering definere mer presise mål for bygningsmassens tekniske tilstand og utarbeide langsiktige vedlikeholdsplaner som angir hvordan målene skal nås. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene fører i liten grad kostnader for nøkkeltall etter Norsk Standard 3454 Livssykluskostnader for byggverk prinsipper og strukturer, og de sammenligner seg i liten grad med andre virksomheter, noe som svekker muligheten for læring og forbedring. Etter Riksrevisjonens vurdering er det potensial for en mer effektiv eiendomsforvaltning gjennom økt bruk av nøkkeltall og referansemåling for sentrale deler av eiendomsforvaltningen. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene har i hovedsak økt bruken av midler til vedlikehold og påkostninger per kvadratmeter i perioden I 2011 ble beløpet redusert. Internhusleieordningen for de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene er ikke tilstrekkelig for å sikre et verdibevarende vedlikehold. Finansiering av myndighetskrav, som for eksempel universell utforming, kommer i konkurranse med finansiering av nødvendig vedlikehold av bygningsmassen. I perioden har avskrivingene vært større enn investeringene i bygningsmassen. Riksrevisjonen mener at de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene vil ha store utfordringer med å løfte bygningsmassens tekniske tilstand til et akseptabelt nivå gitt dagens vedlikeholds- og investeringsnivå. 8

12 2.3 Det er svakheter i styringsinformasjon på områder som er viktige for å sikre et verdibevarende vedlikehold Samlet sett har Statsbygg og de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene god styringsinformasjon med hensyn til universell utforming og energibruk, som er områder hvor det de senere årene har kommet myndighetskrav. På andre sentrale områder for å sikre god eiendornsforvaltning, som teknisk tilstand, funksjonalitet, innemiljø, arealbehov hos brukerne og arealutnyttelse, er bildet noe mer variert. Det gjelder særlig for de selvforvaltende institusjonene. Statsbygg har løpende styringsinformasjon på alle områder. Statsbygg baserer i stor grad sin styringsinformasjon på at det er etablert rutiner for løpende å samle inn styringsinformasjon på alle områder og i noe mindre grad på å gjennomføre kartlegginger. Enkelte selvforvaltende utdanningsinstitusjoner har begrenset med løpende styringsinformasjon og har i liten grad gjennomført kartlegginger ut over områdene universell utforming og energibruk. Tre av åtte selvforvaltende institusjoner har ingen dokumentert styringsinformasjon om bygningsmassens tekniske tilstand. Som et supplement til løpende styringsinformasjon vil kartlegginger av bygningsmassen kunne gi kvalitativt bedre styringsinformasjon om måloppnåelse for teknisk tilstand og et grunnlag for videre vedlikeholdsplanlegging. De selvforvaltende institusjonene har kartlagt teknisk tilstand for 70 prosent av bygningsmassen i perioden , mens Statsbygg har kartlagt teknisk tilstand for 40 prosent av bygningsmassens i samme periode. Statsbygg er i gang med å utarbeide tilstandsanalyser for hele sin portefølje i tilknytning til energimerking av bygningsmassen. Tilstandsanalysene skal etter planen være ferdige i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet uttaler at tilstandsanalyser kan være nyttige supplementer til annen informasjon om vedlikeholdsarbeidet. God vedlikeholdsplanlegging og et faglig godt vedlikehold er imidlertid ikke avhengig av at bygningen har en tilstandsanalyse. Departementet mener at de løpende vurderingene som gjøres av driftspersonale og eiendomsforvaltere i Statsbygg, kan gi meget god styringsinformasjon. En viktig forutsetning for god eiendomsforvaltning er styringsdata som sikrer at eiendomsforvaltningen blir faktabasert og gir et godt beslutningsgrunnlag for prioriteringer i virksomheten. De selvforvaltende utdanningsinstitusjonene bør etter Riksrevisjonens mening i større grad sikre at de har tilstrekkelig styringsinformasjon på alle relevante ornråder, slik at de har et godt grunnlag for en systematisk og rutinemessig forvaltning. Det gjelder særskilt styringsinformasjon om teknisk tilstand. 2.4 Det er risiko for at statens husleieordning ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere framtidige utfordringer Statsbygg sikrer i hovedsak et verdibevarende vedlikehold ved at bygningsmassen vurderes til å ha en gjennornsnittlig teknisk tilstandsgrad på 1. Det er i tråd med det definerte målet Statsbygg har for teknisk tilstand. Statens husleieordning skal være kostnadsdekkende og danne det økonomiske grunnlaget for regelmessig vedlikehold av bygningsmassen. Statsbygg viser til at det må gjøres større tekniske utskiftninger i en del bygg fra 60- og 70-tallet i universitets- og høgskolesektoren, og at dette medfører et ekstra økonomisk løft. Husleiemodellen tar høyde for å finansiere myndighetskrav som gjelder på det tidspunktet bygningen oppføres. Finansiering av tiltak for å oppfylle nye myndighetskrav gjøres også ved bruk av midler fra husleieordningen. Statsbygg setter for eksempel av midler i vedlikeholdsbudsjettet til finansiering av universell utforming. Det kan innebære at vedlikehold kommer i konkurranse med nye myndighetskrav. Statsbygg mener at husleiernodellen til en viss grad tar høyde for myndighetskrav, men at noen nye myndighetskrav vil være så kostbare at det bør tilføres midler ut over ordinært vedlikeholdsbudsjett. Det er en usikkerhet knyttet til de kostnadsmessige konsekvensene av å innfri nye myndighetskrav og å gjennomføre tekniske utskiftninger i bygg fra 60- og 70-tallet. Det er også en usikkerhet knyttet til i hvilken grad disse kostnadene vil kunne dekkes innenfor statens husleieordning. Det er etter Riksrevisjonens vurdering en risiko for at Statsbygg innenfor husleieordningen på sikt ikke vil kunne ivareta et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen i sektoren. Riksrevisjonen mener det er viktig at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet overvåker denne risikoen, særlig når det gjelder nye myndighetskrav. 9

13 2.5 Sentrale myndigheter kan forbedre sin oppfølging av forvaltningen av eksisterende bygningsmasse Kunnskapsdepartementet har siden 2002 vært kjent med utfordringene knyttet til tilstand på den eksisterende bygningsmassen i universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet stiller lite konkrete krav til forvaltning av bygningsmassen i sin styring. Videre er det ikke lagt opp til systematisk rapportering fra utdanningsinstitusjonene om bygningsmassens tekniske tilstand og øvrige bygningsmessige forhold. Riksrevisjonen mener at Kunnskapsdepartementet bør styrke sin oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene. Statsbygg er statens rådgiver i eiendomssaker, men Kunnskapsdepartementet har i liten grad etterspurt Statsbyggs kompetanse når det gjelder forvaltning av eksisterende bygningsmasse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i hovedsak en god oppfølging og styring av Statsbyggs forvaltning av bygningsmasse i universitets- og høgskolesektoren. Undersøkelsen viser at Statsbygg på nåværende tidspunkt i hovedsak har et verdibevarende vedlikehold. For at departementet i et mer langsiktig perspektiv skal kunne følge opp om Statsbygg og statens husleieordning er i stand til å håndtere framtidige utfordringer i forvaltningen av eksisterende bygningsmasse, vil informasjon om bygningsmassens tekniske tilstand med jevne mellomrom være sentral. 3 Riksrevisjonens anbefalinger 1 Kunnskapsdepartementet bør ha en mer aktiv styring og oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene for å sikre at disse etablerer systemer for en god og hensiktsmessig eiendomsforvaltning. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementet bør: stille tydeligere krav til de selvforvaltende utdanningsinstitusjonenes eiendomsforvaltning, blant annet ved at utdanningsinstitusjonene utarbeider tydelige mål for teknisk tilstand som vedlikeholdsarbeidet kan forankres i langsiktige planer for utvikling av bygningsmassen mer systematisk rapportering på sentrale utfordringer for eksisterende bygningsmasse utforme internhusleieordningen slik at den gir større økonomisk forutsigbarhet for å sikre verdibevarende vedlikehold i større grad bruke rådgiverfunksjonen til Statsbygg i arbeidet med å forvalte eksisterende bygningsmasse tilrettelegge for læring og forbedring for de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom å etablere læringsarenaer 2 For å kunne dokumentere at Statsbygg sikrer et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen i universitets- og høgskolesektoren, bør Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet innhente informasjon om bygningsmassens tekniske tilstand med jevne mellomrom. 4 Departementenes oppfølging Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør innhente informasjon om bygningsmassens tekniske tilstand, viser statsråden i sitt svarbrev til at departementet i samarbeid med Statsbygg, vil legge til rette for at informasjon om tilstanden i større grad formaliseres. Et alternativ kan være at man årlig tar temaet opp som et eget punkt på etatsstyringsmøte. Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om at Kunnskapsdepartementet bør ha en mer aktiv styring og oppfølging av de selvforvaltende utdanningsinstitusjonene, viser statsråden i sitt svarbrev til at departementet vil pålegge styrene å ha tilstrekkelig og standardisert informasjon om bygningsmassens tilstand og utvikling. Departementets styringsmodell gir videre rom for å fastsette nasjonale styringsparametere for vedlikehold av bygninger for de selvforvaltende institusjonene. Statsråden viser til at institusjonene bør ha egne virksomhetsmål og styringsparametere for eiendomsforvaltningen. Statsråden mener det er behov for tettere dialog med selvforvaltende institusjoner, og vil derfor sørge for at institusjonene etablerer planverk for verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen i sektoren. Departementet vil videre evaluere internhusleieordningen. Statsrådens mener internhuseleieordningen kan være et egnet virkemiddel både for 10

14 økt styring med utdannings- og forskningsarealer, men også for avsetning til vedlikehold. Kumskapsdepartementet vil også vurdere hvordan Statsbygg i større grad kan brukes som rådgiver i utvikling av eiendomsforvaltningen. Statsbygg har etablert flere læringsarenaer, for eksempel "Statsbyggskolen," hvor selvforvaltende institusjoner deltar. Selvforvaltende institusjoner har også etablert egne uformelle læringsarenaer. Ledelsen ved teknisk avdeling ved institusjonene møtes blant annet jevnlig for å diskutere felles problemstillinger. 5 Riksrevisjonens sluttmerknad Riksrevisjonen har ingen ytterligere merknader i saken. Saken sendes Stortinget. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 7. november 2012 Jørgen Kosmo Arve Lønnum Per Jordal Synnøve Brenden Bjørg Selås 11

15 Vedlegg 1 Riksrevisjonens brev til statsrådene

16 Ilikinevisjonen likabahanciff halla Sakkaasatar Q Vir dato raftrarlia ("*f41otik 1:14ir*rahrin114 Uliatt al1antlfghat jr. fr. lav I 15(2) KUNNSKAPSDCMATCMCNT8I Pattbekt 8119 D8P 0032 OSLO RIkerevlsjonena undarelkala. om staterti forimilning 6N1plaMornsmik*** uffivoreltote- ag hagekoleasktaren UødlegteverSøndøl+k4kh8ttil tjekutfient 3;x (2014?-;!01:1)gikerevisjonensundersokeise om statens forvaltning av elendemsrnesse urlivw Ikt)11:-o negskeløsektøreri, Dokumentet er basert på en rapport som ble oversendt Kunnskapsdepartementetog adminititrawons-og kirkedepartementet ved vårt brev 20, juni 2012, og på th#nu`torntinwes fivat. hhv 10, og 6, IloPtuMber 2012, Statsråden bes redegjere for hvordan departementet vil tolge opp Riksrevisionens merknader og enbefehnger,og eventuelt om departementet er uenig med RIksrevlsjonen. 91kfirevisjonenønsker scedlgen redegjerelseem når opartørnantet ferventer forbedret måloppnåelsepå området. Dapøtternontøttiopprelgingvd bh toimmentettetidet endelige dokurnentettli Stortinget. Statsrådenssvor vfi I sln helhet oll vødlegt eekumemtet, Vi gjer opprnerksompå et utkast til Dokument 3:x ( ) også er sendt statsråden I FOrnyingt,-,adrninlatraajona-og kirkedepartementet. Sverfrist; 19,oktober 2012, For riksrevisorkolleglet 3argen'kosmo riksrevlsor Yffillaw Utkast til Dokument 3:x (2012,2013) RiksrevlsjonensundersøkelseQf11 stawns farvaltmng av elendomsmassei universitets- og hogskolesektaren. PoMoåretia rfieninriplrez«twidas, ,11,11,P,Trik4+ArridID 44n«,4, x)r*ilv r1al Dmi ID I IDDI run 3444 (1NCakni «P» ialk 14**.(144,4,11,1Dhlin4 Dokument 3:4 ( ) Revisjonens brev til statsrådene 15

17 ftkirlaviejonin V1t urikinåriglidit HiIlt $ifkkofitiar 2n4 U70 VÅr d" Vir rehraria LO/ , Parlit iltdu Dire, rol«rimig Utiatt offantlighot ji fr. lov STATSRADRIGMORAASRUD FORNVINGS., ADMINI5TR,AS3ONS-OG KIRKEDEPARTEMENTET Postboks8004 DEP 0030 OSLO Rikerevlajonanea undersøkolie om etatoni forvaltning av alando univareitatta- og hogokolaaaktoran intatiøc VedINt overfiendes utkest til Dokuffient 3:x (2012 2()13) ftlkseuulsjorwnsundervek I am atatens forvaltningav elenaornsmassei unlversitets, og hegskolesakteron. Dakumentet er basert pi on rapport som ble oversendt Kunnskapsdepartementetog r(wnyingli', ou kirkedoonrtementetved vart brev 20, juni 2012, og p departementenessvor hlw 10. og 6. september Statsr&denbes redegjore for hvardan departementet vil folge opp RIksrevisionens rneeknadoreg enbefelinger,ogeventuelt Orndepertert~tet er uenig med Rikirevijonen: Departernentetsoppfølgingvii bli sammenfattet idet andeligedokumentet til Stortinget. toksrådenssvarvii I ir helhet bli vediagt dokurnentet. Vi Wor oppmerksompå at utkast til Dokument 3 (2012,2013) også er sendt st t Kunnskepsdepartementet. SvarfrIst: 19.oktober For riksrev orkollaglet )ørgen 1<oDmo riksrevisor - f Utkatit til DokurtNeffi3ix ( ) Rikarevisjonensundersekeiseom stotensforvaitnino av eiandomsmassei unlvarsitats. og hagskolimktoren, 11/2Madrreor ifirinilmpikwua 4+11»(lei* 0111,0,n NIMCIA4 UIm udip 1m+4tih3Mli il 15 OG :11: 1 11>iigit dtifilitiltiiiieltiomen.rla ClihrM %W",1611,INII;Pliff1") 0111", fp4aglkil 16 Dokument 3:4 ( ) Revisjonens brev til statsrådene

18 Vedlegg 2 Statsrådenes svar

19 DET RONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG RIRKEDEPARTEMENT Statsråden Riksrevisjonen Postboks 8130Dep 0032OSLO Utsatt off., jf. rr. lov 18 (2) Deres ref Vår ref. Dato 2010/ /1558 Riksrevisjonensundersøkelseom statens forvaltningav eiendomsmassei universitets-og høgskolesektoren Jeg viser til brev fra Riksrevisjonendatert 27. september 2012med vedlagt utkast til rapport om statens forvaltningav eiendomsmasse i universitets-og høgskolesektoren. Departementet ga merknader til et tidligere utkast i høringsbrev av 10.september Rapportenkonkluderer med at de høgskoler og universiteter som Statsbyggforvalteri hovedsak er sikret et verdibevarende vedlikeholdog at tilstanden er god. Riksrevisjonen har likevel noen merknader til departementets og Statsbyggs arbeid med forvaltningenav denne eiendomsmassen. Vihar følgende kommentarer til rapporten: Ra ortens kt 2.1. Riksrevisjonenskriver følgende: "Omlag to tredelerav bygningsmasseni universitets-oghøgskoleskolesektoren vurdereså ha engod teknisk tilstand.den resterendetredelenvurdereså ha middelskraftigeellerkraftigesymptomerpå ddrligteknisk tilstand,hvoravhovedvektenhar middelskraftigesymptomer.de selvforvaltendeuniversitetenevurdererat 40 prosentav bygningsmassensomdeforvalter,har middelskraftigeellerkraftigesymptomerpd dårlig teknisktilstand,mensde selvforvaltendehøgskolenevurdererat detgjelder74prosent.statsbyggvurdererat 19 prosentav den bygningsmassensom deforvalteri sektorenharslikesymptomer." Riksrevisjonenhar i denne omtalen slått sammen tilstandsgrad2 og 3, slikatmankan få inntrykk av at 19prosent av den bygningsmassen Statsbyggforvalterharmiddels kraftige eller kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand.vipåpeker derfor at det bare er 2 prosent av bygningsmassen som forvaltesav Statsbygg som er i tilstandsgrad 3. Postadresse: Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 19

20 At 17prosent av bygningsmassen befinner seg i tilstandsgrad 2 er etter vår oppfatning ikke unorniall.tiltak på disse eiendommene innghr i en normal vedlikeholdssyklus og utbedringer vil skje i de nanineste årene. Riksrevisjonenskriver folgende: Totatt kar det ivtrt ierrestert on, lag 9 mird.kranir i bmplingsmassemi seittarepti di 2tX thrri«tew tiar de selrforvaltrilde redammbigsinstitat~ bo# Negative nefio ilfreateringtr red af arskrirraiwg~ i bypingsralassai kar strirr ran ivrrestrringemr.statstogg kar 4yiarnIr prrindr krv't krøyr«iwr.:grfivp-r eiin 471;krivAingrr I tairtfrn<pefime haf 8,-4,førtV-rdi 411.bhpliNgPfJOSS(7110/' dt srlq'tirridtrerdr blitt redusay! Knifilsyr ppment, rarwi den har erh'mird J½fr,ummtpr ' I departementets horingsbrev av 10. september 2012 hadde vi folgende tnerknadtil delle, som da var rdatert til tabdt 3 som nå er tattut av rapporten: tr.44-u 3,frarn;"Imer det at Aterfoi'qUfirfriWAYide (kadommer Stahbm filfratite imktorta Aarvart ) J49 Fnik Itrimeri periwtrm 24,Y)7VOI Pr1 bør rrd.rpør<zkr h hird$jrilp.gstry rn!.1dahartsm ittgafrwspunkri. når man beregnel tørresferiagerfratriikket firetsauskrit,minget:kr alf ivdtik~ over drtften atflatt,rnrit M.q.k,i5terPg 45-Mier talt mrp bsr Ggsakommralfires Pasiffivestrringeri peye bmvpr4rktrfimagdribr.rwliparwrwinlaget, elkrtim iaii kull hor fatl pridipetnteriver i rksi.ttrrtmdr bygmiiipmaw.' Vi er ikke kjent med hvilket grunntagsmateriale Riksrevisjonenhar lagt til grmm. men viipeke på al forholdet mellom avskrivningerog investeringer ikke madvendigvissier noe om utviklingen i tilstandsgrad i eksisteremle bygningstnasse Vi er for ovrig heller ikke kjent med hvilke budsjett eller ~skapsposter som inugår i4.1et investeringsbelop som er nevnt. Da hogskolette i sin tid ble innlemmet i Statsbyggs balanse, ble verdsettingen gjort på et teoretisk gronnlag, og ikke trtfragjenanskafklsesverdi. Dette gjor at det forgamle bygg er vanskelig å sammenlikne nivået på avskrivninger med nivhet på nyinvesteringer. Riksrevisjonensvurderinger må derfor tolkes med varsomhet. Sammenlikning mellom avskrivningerog nymvesteringer blir vanskelig når hogskoler flytter fraexprivatleielorluild og inn I bygg som itmgår i husleieordningen. Dette kjelder Leks_liogskokn i Oslo. sykepleieutdanningen. Det gir et "potivt" bidrag i regnskapet, fordi det ikke har vært noe tilsvarende statlig bygg som er avskrevet i samme periode. Det samme gjelder ordinære byggeprosjekter der Stortinget bevitger okt hostele for nye bygg. En slik sammenligning sier foruvrig ikke nue om vedlikeholdnnsatsen og utviklingen iilstand. Vedlikeholdsrnidlerer driftsmidler.og vises naturlignok verken i balansen eller avskrivningene. Det vil ikke være unortnaltat investeringene i et eksisterende bygg er null for i en bestemt periode. Avskrivningene er da naturlig nok hoyere enn investert belop, men et godt vedlikehold i samme periode vil sorge for at byggets titstandopprettholdes. Side 2 20 Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar

21 RIksrevisionensframstilling på dette punktet vil etter vår oppfatning kunne bidra til at kseren trekker feilaktige slutninger omkring dette, Riksrevisjonenskriver fo ende: dy frjpfivertifita41«1 i sektortit viudtres til d ha ritstarrdwrad 3, sonvntamtamia inirdsrryr (Jt lorfridkgrekrur knyiretrii bygmil(ippjagenikkr ingfris Rikwrvni ru prkepit nt etårtigtildand ag fite fidskyipildle tpk<derkamiw rifvefrr koprs hviturfirbnatspotextiak qg areatmtmyriehei bfflingsfflassemag gi megarkekoffsaltenser før kmlitefral pk NadervirmiwaagikmkirNmr. Her kunne man med fordel oppgi separate tall for de selvforvaltende institusjonene og Statsbygg. For Statsbyggs del betinuer 2 prosent av arealet seg i tilstandsgrad 3. Vi har grunn til å tro at man innenfor disse 2 prosentene igjen vil finne eiendommer som har vairt til vurdering med hensyn til framtidigbruk. Hogskolen i Gjovikkan være el slikt eksempel. SaPPIne_11,4115.L2 "1k yek1onvlitrn4 iirknrt(ngs 70 prwrgi; ar 6.xrie rtgurnusrns fekrtiskt hirjeijid pmoden "fo.v. 2,947.0, wirmt Statztwy kur karthigl 4()Pre-.$,Kti anr,ir prriz.ide.karsbygg rå,i gam mrdd Ntarbdrir tilatørrdsanalyserfrrrkekp tieb4:ititimwtil (neptm,r,g. Nmirigpfuusrrr,DrIfirerrNorliagf ftrdig i2m2 Ifolge rapportenhar Statsbygg bare kartlagt 40 prosent av bygningsmassen i den aktuelte perioden I den forbindelse gjor vi oppmerksom på at Statsbygg kartlegger bygningsmassen hvert år giennom sitt arbeid med ndlerende vedlikeholdsplaner. Kartleggingen foretas av egne driftsansatte p eiendommene. som via regionkontorene melder inn aktuelle vedlikehoklmiltak. De tilstandsanalyser som er gjennomfort viser seg for ovrig å stemme godt overens med kartleggingene som utfores. Vi viser til natneere omtale av dette i nolatet frastatsbygg t.iornfulgte vårt brev av 10. seluember 2012 til Riksrevisjonen. Kapportenspkt2.5 Riksrevisjonen anbefaler at departementet innhenter informasjonom bygningsmassens tekniske tilstand med jevne mellonuom, Departementet vil i samarbeid med Statsbygg folge opp dette. Vivilimidlertidnevneatdetteogså er gjorttidligere.blantanne1ble det gjennomfort en kadlegging av fengselseiendommene i forkantav at disse ble overfart Statsbyggs forvalmingi Vi viser for uvrig til ktutleggingen som nå skjer paralleltmed energimerkingen av Statsbyggs eiendommer. Departementet vil imidlertidiegge til rette for at informasjonom tfistanden Istorre grad formaliseres, Uten at vi forelopig har konkludert, kan et alternativvrere at man årlig tar temaet opp som eget punkt på et etatsstyringstnote. Jeg legger tfi grunn at kunnskapsministeren gir synspunkter t Riksrevisionens anbefalinger under Side `si Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 21

22 Riksrevis'onensanbefalin kt. 3.2 Riksrevisjonenmenerdetkanværeen risikoforat statenshusleieordningikkevilvære tilstrekkeligforå håndtereframtidigeutfordringer,og det anbefalesat Fornyings-, administrasjons-ogkirkedepartementetgjennomføreren evalueringavordningenforå belysehvordanverdibevarendevedlikeholdkan ivaretaspå sikt. Detteforholdetblekommenterti departementetshøringsbrevav10.september2012, somogsåhaddestatsbyggssynspunktervedlagt: "Risiko or at husleieordninen ikke vil væretfistrekkeli or amtidi e u ordrin er Vedinnferingav husleieordningengjordeman markedsbetraktninger.det betyrimidlertidikke at ikke utskiftingav størrebygningskomponenterer tatt hensyntil. Markedsleierinneholderogsåen slik komponent. Vi visertil Statsbyggsmerknad til side52, 2. avsnitt. Husleienvilfor øvrigreftekterede myndighetskravsom gjelderpå det tidspunktetbygningenoppferes.universellworming er etgodt eksempeli så måte. Det er ikke de lovmessigekravenevedoppferingav nybyggsom er uordrende. Det er detpolitiskbestemte ambisjonsnivåetom at ogsåeksisterendebygningsmassepåsikt (2025) skal opffille UU-kravene,som er krevende.detteer krav som erpolitiskbestemt,ogsomgår myelengreenn de lovmessigekravene. Slike krav er naturlig nok ikke reftekterti den husleiensom leperi eksisterendebygningsmasse. Vi viserfor øvrigtil Statsbyggsmerknadertil side 52, 3. og4. avsnitt.. Departementetmenerhusleieordningenivaretarverdibevarendevedlikehold,ogsåpå sikt.enhusleieordningkanimidlertidikketa høydeforalleframtidigekravsommåtte komme,entende er lovbestemtellerpolitiskbestemt.leietakernemåha forutsigbarhet fordenleiesomer avtalti kontrakten.statsbygghar somrealistiskmålsettingen gjennomsnittligtilstandsgradpå 1,innenforgjeldendehusleieordning.Ettermin vurderingivaretarhusleieordningenet verdibevarendevedlikeholdpå tilfredsstillende måte.,snareretyderalleevalueringerogundersøkelserpå det.denstatlige husleieordningenbyggerpå de sammeprinsippersomi eiendomsmarkedet forøvrig. Deter imidlertidutfordringeri hvordanmanskalinnhenteetterslepeti fengselseiendommene, sombleoverførtstatsbyggi 2009.Detstore vedlikeholdsetterslepet somder er byggetoppovermangeår,kan ikkeløsesinnenfor gjeldendehusleieavtaler. Medhilsen Gjennart: Kunnskapsdepartementet Statsbygg Side4 22 Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar

23 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. _ Kunnskapsministeren Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Unntatt offentlighet iht. Offl. 5 andre ledd jf RR 18 Deres ref. Vår ref. Dato 2010/ / Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren - svar fra Kunnskapsdepartementet Departementet viser til Riksrevisjonens brev av med utkast til Dokument 3:x ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høyskolesektoren. Generelle kommentarer Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av eiendomsmassen ved universitetene og høyskolene tar opp sentrale og viktige problemstillinger for departementet, selvforvaltende institusjoner og sektoren som helhet. I Riksrevisjonens rapport er det innledningsvis lagt vekt på bygningsmassen som viktig innsatsfaktor for å støtte utdanningsfaglig virksomhet. 1-Iøykvalitet på arealer er en forutsetning for at universitetene og høyskolene skal kunne utføre både utdanning og forskning på internasjonalt nivå. God infrastruktur gjør det mulig for institusjonene å hevde seg i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og rekruttering av de beste kandidatene. God bygningsteknisk infrastruktur er også en vesentlig innsatsfaktor for å sikre høy kvalitet på undervisning, læringsutbytte og formidling. Deler av bygningsmassen for universitets- og høyskolesektoren har behov for oppgradering på grunn av alder, slitasje og endringer i myndighetskrav og funksjonalitet. Departementet ser at behovet for rehabilitering, oppgradering og vedlikehold av bygningsmassen har økt de senere årene. Riksrevisjonen viser i sin rapport at 30 %av arealene i universitets- og høyskolesektoren har middels kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand og 7 %av arealene har kraftige symptomer på dårlig teknisk tilstand. Ved selvforvaltende institusjoner er 25 %av arealene vurdert som Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkegt.18 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 23

24 lite funksjonette.a sorge for bedre teknisk tilstand på bygningene samt formålstjenlige og tilpasningsdyklige arealer vil vx!re en viktig oppgave i årenr fremover, Demietnentm nwner det er viktig å t institusjonenes strategi og inioriteringer for eiendomsforvaltning og eiendomsulvilding under ett, herunder vedlikehold, påkostninger, totalrehabiliteringog nybygg. Kommentarer til Riksrevisjonens merknader RiksrevisjfIneitsttodersrtl,:ds4.- S!,;(1gbyggseldre bygniligsmasse giennomgaende bt-fiw er,u, byujngsmi-ise fr;i zikvilidv hyggc-frerif}de hos de NvIvforvanerAr.st:?msjonette, kikst-c",'kjgtnen ;tt drig 1114.,rg-. tilsuam1ikkgut(-1...ikkende bygningsmassens alder og vernekrav. KunnAmilsclewirtementet Inerwr tt denne n,gså har sin arsik riendorosilussen underkigt Statsbyggharbedre rammebetingeser gjemont byggenes brukstid enn for dendomnm for setvforvaltende institosioner. Eiendornmer underlagt hie kal>italisert iunforing av huslei;eordnffigeni Tilsvareude kapitaiseting har ikke st,;jedd for.selvforvaitende inglirtsjoner i onive rsitets og t:oyskolesektoren, i ig rekaititalisertitg eltire hygnings:!1;r4se%;tåde rforskie i fow.: hyggeitrilsjekter. Reh2tbiliteringsprosjekter konkurre it r rned byggi.prcaekter ini skal gi arnaler f tr ukoing i tludenter, kerekrefter og forskitingsaktiviteter. Det r flere byggeprosjekter i universitets og toykolesektoren som venter pa realisering, Disse Cr i stor grad klyttel tii opogradering av ekssterende bygningsmasse. infrastrukturfor allerede inntruffetaktiviwtdler erstatning for pdvate leieforhold, Vsikkerhet knytul il realisering av storre bvggprosjekter vanskeliggjor langsiktig idaniegging av vedlikehold oppgaadeting. 1.)ete forer ofte til forven'd teknik Ii1:-;!andpå bygningene.ogokte vedlikeholdskostnader, Ifiksrevisjotwn peker tta al midler som er ttifort sektoren i stor grad har blitt brukt til arealer for okt aktivitet og i mindre grad til å opprettliokle verdiett av eksisterende bygningsmasse. Etter Riksrevisjonensvordering tyder dette på at forvaitningenav eksisterende bygningsma~ ikke har vært tilstrekkelig prioritertog at organiseringen av dette arbeidet ikke har vært egnet titå sikre verdibevarende vedlikehold. Rehabiliteringav bygg ulgjor en betydelig kostaad og er en sentral og Kioritert oppgave for Kunnskapsdepartementetog institusjonene. Kunnskapsdepartementetvil bemerke at regnskapstall fradet siste tiåret viser al universitetene bruker en okende andel av sine budsjettraimuertil vedlikeholdsarbekler og oppgradering ;tvarealene, samtidig er totalrehabilitering av bygninger realisert som statlige ordinwre hyggeprosjekter. Sistnevute er Ihovedsak eldre bygg nwrlvt'rfleslaltis Spl II rehabiliteringav sentrumsbygningerui i KarlJohans gate for Universitetet i Oslo. Departemenlei er likevel enig med Riksrevisiouen i at instilusjouerwvil ha utfordringer med å lofte den teknisketilstanden titet akseptalwit ttivå nwct dagens investeringsnivå. Side2 24 Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar

25 Kunnskapsdepartementetmener derfor det er behov for betydelige tilleggsinvesteringer utover eksisterende hudsjettramme for Asikre verchbevarende vedlikehold og nodvendigeoppgraderinger av bygningene for sebrforvaltende insfitusjoner.r~rn institusjoneneskål brnke mer av budsieltel il vedlik~k1 og uppgraderingvil det gå hekostning av kjerneaktmtetene uulanning, forskning og formidling. Kornmentarer til Riksrevisionens anbetalinger Kat pa:wniewt-t L;T:' )ik-hieroimfoking Hi'yl!s,.-evisjoviens ki:hikretewhef:!linger: Kiinn,:ksdvprhquent<i bor Ii: iiirr,;tk;iv slyring ui opi>folging,;v1vfor,:alteltd4urdwinitislitw;;i>twnv. for ti a d'ssetlabti.rer sys:1merfiw ru glid og uiendonislorywinin.g. 1»pmie wi1tc1 bor vonb.re: tyddigvre krw.,til jii1jli johille ;:jt'lln<1111 i1 ublarutirigsbvsfilusjoneiii. warbuider tydelige mål,1;:ingktigr pbmer og illt1"1-z3stelnatiskramorwring 0:n internbusideordnifig lik;rn 31formes slik ii den gn-storre okonornisk ffir v4,rdibey;t,n,m1(.-1,-edytkeliuld :-Imsbyggs r,;idgivniugsfunksjon i :siorre grad å tilreqtelcgg(.-for iwring og forlx.dring Narde; gje lydeligere kruv giennotn tr.åp4, nianer og rapponering, vii vi vise iii dligere brev iii WI.:swvisjimeficis: og 23 3,20l2 der vi har it niversitets- og ii tyringsluod, dk'nmaten deparmilentez har lag1 denne ti; gruun i styririgsdialogili inud iitaitwajonenui universitek. og lwyskokst'kroren. Slyret har aw-nitrfor at diri fagligy virk:4oinlirwn hokk.r boy kv.di141 og for at institusjonene drives effekiivt og i overenssternmelse med de lover, fonkrifter og regler sinn geiikr oj de rammer og mmsom gis av overordnet myndighet. Departementet vil iwegge styrene å ha tilstrekketig og standardisertinformasjonom bygningsmassenstilsiand og utvikling. Departemenielsstyringsmodengir vklere rorn for å fa::t;:lettenat;jonalestyringsparametrefor vedlikehold av bygniuger for se~itende insfilusjonrr,tostinizzjwww. bor ha egne virksonduismål og styriugsparametrefor eieruhunsforvartning.mål og styringsparautetreer rtaturlige tentaer i styringsdialogen dewteltientet har med institusjonene. Kunnskapr4lepiar1errum1e1 meuer det er behov for lettere dialogmed semorvaltende institusjinwrom forvaltningav bygniugsmassen.lhpartemeittel vil dertiorg.orgefor at institusionene etataererei symematkk planverk for verdibevarendevedlikeholdav bygning~sen med I lovednu'iletined imendiuskieordningen var å synligkjore kostwider knyttet arealbruk og effektivisering av denne. Ordningen har også vært et virkemiddel for Side Dokument 3:4 ( ) Statsrådenes svar 25

Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren

Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse om statens forvaltning av eiendomsmasse i universitets- og høgskolesektoren Dokument 3:4 (2012 2013) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak: Styret tar Riksrevisjonens

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 Oversendelse av nye retningslinjer for behandling av forslag om igangsetting

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtes aks nr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Diskusjonssak D-sak2

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 070-2011 VEDLIKEHOLD AV HELSEFORETAKENES BYGNINGSMASSE, OPPFØLGING AV RIKSREVISJONENES RAPPORT SEPTEMBER 2011 Forslag

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

VEDLIKEHOLD I STATSBYGG. 6. Januar 2012 STATSBYGG-ORGANISERING

VEDLIKEHOLD I STATSBYGG. 6. Januar 2012 STATSBYGG-ORGANISERING Kursdagene NTNU 2012 VEDLIKEHOLD I STATSBYGG 6. Januar 2012 A.P. Breirem, Statsbygg STATSBYGG-ORGANISERING Hovedkontor i Oslo 5 regionkontorer-oslo, Porsgrunn,Bergen, Trondheim,Tromsø Driftsorganisasjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Status og utfordringer i offentlig sektor Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Realvekst i kommunenes samlede inntekter i prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 5,1 2 3,7 2,8 1 0 1,9 0,7 0,2 2001 2002 2003

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE Arkivsak-dok. Sak 47-14 Saksbehandler: Saksbehandler: Gunnar Sinnes Bengt Eriksen, Deloitte Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til:

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2014 2015) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport (2014-2015) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

Vår ref. 13/101 Deres ref. 13/99- Horingsuttalelse om forslag til nye krav til årsrapport og årsregnskap for statlige virksomheter.

Vår ref. 13/101 Deres ref. 13/99- Horingsuttalelse om forslag til nye krav til årsrapport og årsregnskap for statlige virksomheter. Forskningsrådet 13 Det kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vir saksbehandlerltlf. Trond-Vegar Johansen/ 92656899 Vår ref. 13/101 Deres ref. 13/99- Oslo, 13.03.2013 Horingsuttalelse

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/6114 07.01.2016 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 1. Innledning.1 2. Oversikt over

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt økonomistyring i byggeprosjekter HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Hammerfest kommune v/ kommunestyret Postboks 1224 9616 Hammerfest SÆRUTSKRIFT Møte 24. mai 2011 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2011/12020-1 Sak/13 2011 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Internrevisjon i statlige virksomheter 1. Innledning Finansdepartementet varslet i kap. 9 i Gul bok

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak S 10-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15.02.2013 Arkivref.: 2011/6172 EMP026/133 Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø I tråd med Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) av Ellen Bodsberg 1 Organisering BFEE = Byrådsavdeling for Finans, eiendom og Eierskap = Etat for bygg og eiendom EBE EFU = Etat for Utbygging Direktør

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

VEDLIKEHOLDSSTRATEGI FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE OG AKTUELLE UTEOMRÅDER

VEDLIKEHOLDSSTRATEGI FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE OG AKTUELLE UTEOMRÅDER Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO JEL1-13/6629-3 39209/13 28.05.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 106/15 28.10.2015 Dato: 16.10.2015 Arkivsaksnr: 2011/12877 Internrevisjon, revisjonsplan for 2015/2016 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF Felles kravspesifikasjon for 2012 Helen Knutsen Prosjektansvarlig Om oss Kommunale eiendomsforetakene (UBF, BBY, OBY), eier/drifter/forvalter 90 prosent av s bygningsmasse Bøkene omfatter formålsbygg:

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

Kommunenes ansvar for

Kommunenes ansvar for Kommunenes ansvar for skolebygninger Hege Herland Seniorrådgiver Kjetil Østvold Hovedrevisor Thon Hotel Arena Lillestrøm, 27. oktober 2005 Formål Belyse hvordan kommunene ivaretar sitt forvaltningsansvar

Detaljer

Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep

Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep Kommunal eiendomsmasse: Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 KOMMUNESEKTORNES ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Arbeidet med utviklingsplanen er i forsinket, og dette innebærer at interimsstyret og institusjonsstyrne

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

2014/5319-SVB 05.06.2014

2014/5319-SVB 05.06.2014 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsdirektøren Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det humanistiske fakultet

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Statsbudsjettet for 2016 kap. 280 post 51 Tildelingsbrev for BIBSYS

Statsbudsjettet for 2016 kap. 280 post 51 Tildelingsbrev for BIBSYS NTNU 7491 Trondheim BIBSYS 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 15/4429 18.12.2015 Statsbudsjettet for 2016 kap. 280 post 51 Tildelingsbrev for BIBSYS 1. INNLEDNING BIBSYS er organisatorisk en del av

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

Ifølge liste 13/5982-24.03.14. Deres ref Vår ref Dato. Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo

Ifølge liste 13/5982-24.03.14. Deres ref Vår ref Dato. Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/5982-24.03.14 Rapporteringskrav 2014 - Fagskoler med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet Vi viser til vårt brev av 9. januar 2014 til Nasjonalt fagskoleråd med utkast

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2013 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2013 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført til

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Budsjett for vedlikehold og utvikling av UMBs eiendommer 2013 2017

Budsjett for vedlikehold og utvikling av UMBs eiendommer 2013 2017 US-SAK NR: 141/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): KJERSTI SØRLIE RIEMER, ENHETSLEDERE VED DSA ARKIVSAK NR: 12/2061

Detaljer

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Versjon: 1. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 211-222 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Dato: 6.1.21 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i sak 61/1 langtidsbudsjett og plan for perioden

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer