Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn

Transkript

1 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FA-U00, FE-610 Arkivsaksnr.: 13/334 Journalpostløpenr.: 13/4621 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Teknisk avdeling Teknisk stab Anne-Grethe Woie Kommunalsjef tekniske tjenester Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 007/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn Sammendrag: Hovedansvaret til det nye kommunale foretaket, Eigersund næring og havn KF, er å ta et helhetlig ansvar for kommunens samlede næringsarbeid og næringsutvikling. Dette inkluderer havn, fiskeri, reiseliv mv For å styrke denne rollen er det vurdert det om det er hensiktmessig å organisere tomteutvikling for bolig og næring som en det at dette foretaket. I forhold til den definerte rollen for det nye foretaket, er å inneha en totaloversikt i forhold til næringslivets etablerings- og utbyggingsbehov herunder også å være et kontaktpunkt mot lokale eiere av næringseiendom, av avgjørende betydning for å lykkes. En dør inn, og et klart definert ansvar for å følge prosessen videre gjennom så vel prosjektering og utbygging, som salg og markedsføring, er også avgjørende for å lykkes. Det har derfor i den videre vurderingen vært viktig å legge til rette gode rammebetingelser for Eigersund næring og havn. Saksgang: Formannskapet innstiller til Kommunestyret som avgjør saken Rådmannens forslag til vedtak : Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Tomteutvikling for næring etableres som en del av nytt KF for næring og havn. med tidlig kontakt i ulike saker. 3. Tomteutvikling for bolig beholdes sammen med det kommunale behovet for kjøp og salg av eiendom, i en samlet funksjon i Teknisk avdeling som i dag Formannskapet Møtebehandling: Arne Stapnes (H) foreslo slikt vedtak: 1

2 1. Tomteutvikling for næring og bolig etableres som en del av nytt KF for næring og havn. med tidlig kontakt i ulike saker. Votering: Stapnes forslag vedtatt med 10 mot 1 stemme. (V) FS-007/13 Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Tomteutvikling for næring og bolig etableres som en del av nytt KF for næring og havn. med tidlig kontakt i ulike saker. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Kommunestyret Møtebehandling: Tor-Inge Rake (V) foreslo slikt vedtak: 1. Tomteutvikling for næring etableres som en del av nytt KF for næring og havn. med tidlig kontakt i ulike saker. 3. Tomteutvikling for bolig beholdes sammen med det kommunale behovet for kjøp og salg av eiendom, i en samlet funksjon i Teknisk avdeling som i dag. Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 29 mot 2 stemmer for Rakes forslag. (V) KS-004/13 Vedtak: 1. Tomteutvikling for næring og bolig etableres som en del av nytt KF for næring og havn. med tidlig kontakt i ulike saker. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. Eventuell tidligere politisk behandling: Kommunestyret fattet i møte den , Sak 094/12 Organisasjonsgjennomgang 2012, pkt. 10, vedtak om etablering av Kommunalt Foretak Eigersund næring og havn KF. 2

3 I henhold til vedtakets pkt a, skal Det etableres et nytt Kommunalt Foretak Eigersund næring og havn KF som får ansvar for kommunens samlede næringsarbeid og næringsutvikling. Dette inkluderer havn, fiskeri, reiseliv mv. Det forutsettes at foretaket må samarbeide tett og ha en god dialog med kommunale fagavdelinger med tidlig kontakt i ulike saker. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de formelle avtaler for å få dette på plass. I vedtakets pkt. b, heter det bl.a: Foretaket foreslås delt i en forvaltningsdel som har ansvar for forvaltning etter havne- og farvannsloven og en næringsutviklingsdel som har ansvar for alt næringsarbeid og næringsutvikling i Eigersund kommune. Bemanningen vurderes fortløpende av styret, og vil ved oppstart ha 4 årsverk. Kommunestyret fattet i samme møte, og under samme sak, pkt. 12, vedtak om at Rådmannen fremmer til Kommunestyret den en sak der tomteutvikling (bolig og næring) vurderes som en del av nytt KF for næring og havn. Andre opplysninger / fakta i saken: Eigersund kommune har gjennomført en større og omfattende organisasjonsgjennomgang. Bakgrunnen for denne er de store utfordringer organisasjonen står overfor i årene fremover. I forbindelse med dette arbeidet, nedsatte Rådmannen 8 arbeidsgrupper, sammensatt av ledere og tillitsvalgte, og der medlemmene er oppnevnt av Rådmannen. Et av temaene som rådmannen ønsket vurdert var hvordan kommunen i fremtiden skal drive næringsutvikling og næringsarbeid. Det ble gitt følgende mandat for arbeidet: Mandatet for gruppen er å vurdere hva som er den mest formålstjenlige måten for Eigersund kommune å organisere og drive næringsarbeid/næringsutvikling på. Herunder havn, turisme, næringssjef m.m. Hva er den beste løsningen for Eigersund kommune og det lokale næringslivet? Gruppen skal ikke se på nye næringsarealer Arbeidsgruppen leverte høsten 2012 sin rapport - Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune?. Denne rapporten dannet grunnlag for Rådmannens innstilling til politisk behandling, og de vedtak som gjennom denne ble fattet. Saksbehandlers vurderinger: Rapporten fra arbeidsgruppen, kommuneplanens arealdel med boligbyggeprogram , danner i det videre bakteppe for det arbeid som er gjort i forbindelse med vurderingen av om tomteutvikling (bolig og næring) bør inngå i KF for næring og havn. Arbeidsgruppen har i sin vurdering av den eksisterende kommunestrukturen, definert kommunene i Rogaland som et slags marked, hvor den enkelte kommune må gjøre seg mest mulig attraktiv for å tiltrekke seg og å holde på innbyggere, samt å fremme næringslivet. Den påpeker videre viktigheten av ikke bare å legge til rette for næringsetablering, men også et godt utbygd transporttilbud innen regionen, gode oppvekstvilkår for barn og unge, et bra skoletilbud samt god tilgang på boliger og tomter. Arbeidsgruppen har gjennom sitt arbeid, gjort ulike vurderinger i forhold til organisering og utvikling av næringsarbeid og -utvikling i Eigersund kommune. Disse vurderingene er 3

4 videreført i vurderingen av å legge tomteutvikling (næring og bolig) som en del av nytt KF for næring og havn. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid, lagt stor vekt på de tilbakemeldinger som er innhentet fra lokale næringslivsledere, lokale næringsforeninger, tidligere ordførere og fra innbyggere. Likeledes er erfaringer fra studietur til Nord-Jylland hvor kommunene og havnene satset for å legge til rette for næringsvirksomheten deriblandt fokusering på effektivt samspill med bedriftene tatt i arbeidet. Næringsutvikling i Eigersund kommune Sentralt i gjeldende kommuneplan står målet om å bidra til en positiv næringsutvikling, og hvor næringsutvikling er et av fire satsningsområder i gjeldende verbaldel. I denne fremheves at Eigersund kommune ønsker å sikre nytt og eksisterende næringsliv forutsigbare rammevilkår gjennom tilrettelegging av næringsarealer, god infrastruktur og effektiv saksbehandling. Det pekes på viktigheten av verdiskapning og sysselsetting i tilknytning til havn og fiskeri, samt viktigheten av fokus på handel og service for utvikling av byen og sentrum. Det er viktig for kommunen å ha et variert og nyskapende næringsliv. Det er i kommuneplanen satt følgende mål for næringsarbeidet i kommunen: Egersund skal være et senter i kommunen Kommunen og havnevesenet skal til enhver tid ha tilstrekkelig med byggeklare næringsarealer Kommunen og havnevesenet skal legge til rette for økt verdiskapning og sysselsetting Eigersund kommune skal legge til rette for og stimulere til miljøvennlig næringsutvikling I kommuneplanen er avsatt relativt store arealer til næringsformål. Utfordringene her er så vel å få disse arealene ferdig regulert, som å plassere et helhetlig ansvar for å følge prosessen videre gjennom så vel prosjektering og utbygging, som salg og markedsføring. Utbygging av næringsareal: På Nord-Jylland løste de etterspørselen etter nytt næringsareal for eksempel ved å bygge en ny molo 1 km utenfor eksisterende molo, og så ble det fylt opp masse innenfor slik at det ble lagt til rette for nytt næringsareal. Det ble i 3 kommuner som ble besøkt av arbeidsgruppen opplyst at samarbeidet mellom reguleringsmyndighet (kommunestyret), private industriforetak som festet industriareal hvor de oppførte bygg, og Havn som bygde og eide nye moloer, kaier og nytt industriareal, var veldig godt og en forutsetning for å lykkes. Tilsvarende ordninger og opplysninger ble gitt i Kristiansand Havn KF. Forholdene er mindre i Eigersund kommune/egersund enn i nevnte områder. Arbeidsgruppen hadde som tittel på sin rapport en dør inn. Dette da svar på følgende ofte er avgjørende både for etablering av ny og utvikling av eksisterende næringsvirksomhet: Foreligger det regulert egnet areal for min virksomhet opparbeid med vei, vann, avløp, strømforsyning m.m. for salg, og til hvilken pris. Hvis egnet areal ikke foreligger, når kan det foreligge i tråd med kulepunkt 1. Hvem må gjøre hva og når for at areal i tråd med kulepunkt 1 skal bli klart for etablering av næringsvirksomhet. Tilsvarende som for tilrettelegging av boligareal, vil tilrettelegging av næringsareal avhenge av hvor egnet det å legge til rette for næringsvirksomhet, hva slags næringsvirksomhet og når skal det tilrettelegges. Sentralt da er følgende: 4

5 Hvor er det registrert interesse for/ønskelig å tilrettelegge for utbygging av næringsareal f.eks nedfelt i kommuneplanens arealedel. Foreligger eller må det lages en god reguleringsplan som det kan utbygges etter. Må areal erverves ved frivillig salg før regulering, eller må areal eksproprieres ved tvang etter at det er regulert, og av hvem. Dersom reguleringsplan ikke foreligger, hvem bekoster utarbeidelse og når utarbeides det reguleringsplan. Hvem prosjekterer og bekoster prosjektering og utbygging av næringsareal i tråd med reguleringsplan med vei, vann, avløp, strøm m.m., og når. Hvem selger/fester bort tilrettelagt næringsareal, til hvem, til hvilken pris og på hvilke vilkår når det gjelder krav om bygging på arealet m.m.. Tomteutvikling for bolig i Eigersund kommune Det er likeledes i gjeldende kommuneplan nedfelt et mål om å gjøre kommunen til et godt sted å bo. I gjeldende plan/delplaner er det lagt opp til boligbygging ut fra fire ulike hjemmelsgrunnlag: 1. Fortetting av eksisterende byggeområder 2. Fremtidige byggeområder der en har vist nye byggeområder for boliger 3. Reguleringsplaner: Reguleringsplaner med ledige boligtomter gjelder fortsatt selv om disse ikke er avmerket på kommuneplankartet 4. Områder for spredt boligbygging uten krav til reguleringsplan I kommunens boligbyggeprogram , er det lagt til grunn at boligbyggingen skal skje på areal som allerede er regulert til boligformål. Det er pr. i dag regulert areal i tilknytning til Egersund, Eigerøya, Hellvik og Helleland. Det er tilstrekkelig regulert byggeareal til å oppføre ca. 90 boenheter pr. år. Antallet boenheter som årlig bygges vil avhenge av etterspørselen. Antall enheter har de senere år vært vesentlig større enn 90 boenheter. Av hensyn til ledig kapasitet ved skolene, er det pr. dato ønskelig med mest boligbyggeaktivitet i Eigerøy, Hellvik og Helleland Tilrettelegging for differensiert boligbygging vil skje ved at etterspørselen etter ulike boliger imøtekommes ved privat bygging av leilighetsbygg, rekkehus og tilrettelegging av byggeklare eneboligtomter, samt at ved kommunal tilrettelegging av byggeklare tomter, hvor det er opp til tiltakshaver å velge boligtype etter de begrensninger reguleringsplanen setter. Kommunen har for flere år siden ervervet betydelige arealer til nye byggeområder. I disse områdene har kommunen de siste år tilrettelagt enkelte boligfelt, og har solgt byggeklare tomter hovedsakelig eneboligtomter. Det er imidlertid private utbyggere som i hovedsak har stått for tilrettelegging av de fleste nye boliger som er bygd i kommunen de senere år. Dette skjer i samarbeid med kommunen gjennom utbyggingsavtaler, hvor fordeling av kostnader til infrastruktur avklares Kommunal styring av boligutbygging: Kommunen må i samarbeid med private utbyggere styre hvor, hva slags boliger, hvor mange og når boliger skal bygges. Dette kan styres gjennom: Årlig godkjenning av boligbyggeprogram hvor det avklares hvor private utbyggere har konkrete tidsbestemte utbyggingsplaner i kommende økonomiplanperiode, og med handlingsplan for hvor kommunen må ta utbyggingsansvar og ta kostnader inn i budsjett for å nå boligbyggeprogrammets målsetninger. Utarbeidelse/Godkjenning av reguleringsplaner i tråd med vedtatt boligbyggeprogram og med spesielt fokus der kommunen må ta ansvar for utbygging (jfr. handlingsplan i boligbyggeprogram). 5

6 Igangsetting av prosjektering av nye kommunale boligfelt i tråd med handlingsplan i boligbyggeprogram. Kommunal/privat utbygging av boligfelt i tråd med gjeldene boligbyggeprograms handlingsplan. Årlig rullering av boligbyggeprogram med resultatvurdering av faktisk boligbygging i forhold til foreslått boligbyggeprograms målsetninger. For kommunen er det viktig å ha styring med den totale boligbygging og utbyggingstakt, både av hensyn til skolekapasitet, men også i forhold til utbygging av kommunal infrastruktur, etc Kommunestyret har pr. i dag de nødvendige redskaper til å kunne styre boligutbyggingen. Ved overføring til KF, vil denne styringen i stor grad bli overlatt til KF s styre. Dagens organisering av tomteutvikling i Eigersund kommune Når det gjelder tomteutvikling for næring, er det ingen ansatte som har dette som sin primæroppgave. Henvendelsene kommer i dag til rådmann og ordfører, og et helhetlig ansvar for å følge prosessen videre gjennom så vel prosjektering og utbygging, som salg og markedsføring er ikke plassert. Når det gjelder tomteutvikling for bolig, er dette ansvaret plassert. En person er dedikert til oppgaver knyttet til utbygging og utbyggingsavtaler samt til markedsføring og salg av så vel felt som enkelttomter. Kjøp og salg av kommunens eiendommer er lagt til seksjon for Bygg og eiendomsforvaltning. Samme person som er ansvarlig for tomteutvikling for bolig, er også på oppdrag fra seksjon Bygg og eiendomsforvaltning, ansvarlig for forhandlinger, kjøp og salg av arealer i forbindelse med så vel tekniske infrastrukturprosjekter (Vei, VA), samt mindre arealer som kommunen ønsker å avhende/kjøpe. Denne funksjonen/personen er lagt til Stab i Teknisk avdeling. Kjøp, salg og innleie av lokaler/bygg til kommunens behov er tillagt seksjon Bygg og eiendomsforvaltning. Organisering av tomteutvikling i andre kommuner Det er ulike modeller for tomteutvikling i landets kommuner. I flere av de større bykommunene er dette arbeidet gjerne lagt til egne KF er som en del av den totale eiendomsforvaltning og-drift, eller som KF for tomteutvikling innen næring, bolig og offentlig formål. I andre kommuner (på størrelse med Eigersund) er funksjonen gjerne tillagt Teknisk avdeling. Det har ikke lykkes å finne frem til relevante sammenlignbare kommuner som har organisert tomteutvikling sammen med næring og havn Konklusjon Hovedansvaret til det nye kommunale foretaket, Eigersund næring og havn KF, er å ta et helhetlig ansvar for kommunens samlede næringsarbeid og næringsutvikling. Dette inkluderer havn, fiskeri, reiseliv mv For å styrke denne rollen er det vurdert det om det er hensiktmessig å organisere tomteutvikling for bolig og næring som en del at dette KF. I forhold til den rollen et nytt KF skal ha, er det å inneha en totaloversikt i forhold til næringslivets etablerings- og utbyggingsbehov herunder også å være et kontaktpunkt mot lokale eiere av næringseiendom, av avgjørende betydning for å lykkes. 6

7 En dør inn, og et klart plassert ansvar for å følge prosessen med tomteutvikling for næring videre gjennom så vel prosjektering og utbygging, som salg og markedsføring er også avgjørende for å lykkes. En sammenslåing av eiendomsutvikling for bolig og næring i et nytt KF, vil kunne ta fokus fra så vel bolig som næring i en krevende hverdag. Det kan være krevende å holde et næringsfokus i perioder hvor ressursene må kanaliseres mot tomteutvikling for boliger, og det kan likeledes være krevende med et boligfokus i en næringsfokusert og orientert organisasjon. På bakgrunn av denne vurderingen, bør boligutviklingen fortsatt være et kommunalt ansvar. Rådmannen vurderer at tomteutvikling for næring, enten landbasert eller knyttet til havn, vil kunne legges til et KF som dermed i tillegg til ansvar for næringsarbeid og utvikling, også gis ansvar for tomteutvikling for næring. Dette vil gi et helhetlig ansvar for all næringsutvikling i kommunen. Universell utforming: Ikke relevant for saken Økonomiske konsekvenser: Forhold rundt finansiering og overføring av næringseiendom, vil en komme tilbake med en egen sak på når KF er etablert Driftsmessige forhold Sum Investeringsmessige forhold Sum Inneværende år Inneværende år Neste år År 3 Neste år År 3 ~ o ~ Alternative løsninger: 3. Tomteutvikling for næring og bolig etableres som en del av nytt KF for næring og havn. 4. Foretaket skal samarbeide tett og ha en god dialog med kommunale fagavdelinger med tidlig kontakt i ulike saker ~ o ~ 7

8 Dokumenter - vedlagt saken: Parter i saken: 8