Versjon: 1.0. Sluttrapport. Eierstrategi Eiendomsforvaltningen i Helse Midt-Norge

Transkript

1 Versjon: 1.0 Eierstrategi 2010 Eiendomsforvaltningen i Helse Midt-Norge Godkjent: Dato:

2 Innhold 0. Anbefaling Sammendrag 2. Strategisk forankring 3. Mål 4. Styring, organisering og arbeidsform 5. Analyser/kartlegginger 6. Prosjektgruppens vurderinger 7. Prosjektgruppens anbefalinger O. Anbefaling, hovedtrekk En tilfredsstillende eiendomsforvaltning krever en profesjonalisering av virksomheten og klarere rollefordeling mellom aktørene enn i dag. Hjemmelen og det formelle eieransvaret bør forbli i de enkelte helseforetak; flere forhold kompliserer p.t. en eventuell overføring av hjemmelen til andre. Kostnadene forbundet med eiendomsforvaltningen må synliggjøres; brukeren må ansvarliggjøres gjennom innføring av husleie og det må etableres ordninger som sikrer at husleiemidler blir brukt til formålet FDVU. De økonomiske rammebetingelser må sikre realkapitalen. En må finne et riktig nivå for husleie, og husleieordningen må sikre kontinuitet og forutsigbarhet for avtalepartene. Organisatoriske løsninger og avtalemessige forhold må etableres slik det oppnås en kostnadseffektiv og god forvaltning, nødvendig arealreduksjon, at bygningsmassen tilpasses brukernes behov, klare rolle- og ansvarsforhold og enkle og robuste avtaleforhold. Eiendomsvirksomheten må skilles fra den øvrige virksomheten i selvstendige resultatenheter på regionalt nivå eller på helseforetaksnivå. Det foreslås at forvaltning og utvikling legges til en eiendomsenhet og drift og vedlikehold til en driftsenhet og at disse enhetene defineres som egne resultatenheter på regionalt nivå eller helseforetaksnivå. Driftsenheten forutsettes levere tjenester til eiendomsenheten. Det forutsettes at enheten utfører sine tjenester gjennom fast tilsatte ved de ulike sykehusene. Alternativt legges drift- og vedlikehold til samme enhet som ivaretar forvaltning og utvikling. Prosjektgruppen er delt mht om en bør legge forvaltning og utviklingsoppgaver og driftsog vedlikeholdsoppgaver til ulike resultatenheter og om enhetene bør etableres på foretaksnivå eller regionalt nivå evt. i to faser etter nærmere evaluering. 2

3 Flertallet i prosjektgruppen foreslår at det etableres på regionalt nivå en eiendomsenhet og en driftsenhet som selvstendige resultatenheter. De deler av prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge som kan bistå i utviklingen i utvikling og utbygging av eiendomsmassen i Helse Midt-Norge, tiltransporteres eiendomsenheten dersom denne etableres samlet. Alternativ, nasjonal videreføring av prosjektorganisasjonen bør vurderes. 3

4 1. Sammendrag 1.1 Målet med prosjektet Prosjektets overordnede mål er å utrede hvordan Helse Midt-Norge skal forvalte sine bygg og eiendommer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og slik at forvaltning av bygg og eiendommer best mulig understøtter kjernevirksomheten i foretaksgruppen. Mer konkret står Helse Midt-Norge overfor en betydelig utfordring knyttet til å redusere og effektivisere arealbruken. I foreliggende utredning blir det gjort rede for: Dagens organisering av bygge- og eiendomsforvaltningen i Helse Midt-Norge Erfaringer fra andre (andre regioner, andre virksomheter) Ulike modeller Kvalitetsforskjeller mellom modellene Økonomiske forskjeller mellom modellene Anbefalt modell med begrunnelse, konsekvenser og endringsmessige utfordringer ved anbefalt alternativ Gjennomføringsplan Kommunikasjonstiltak 1.2 Viktigste resultater fra analyse/kartlegging Status Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge har en samlet eiendomsmasse til helseinstitusjoner ( formålsbygg ) (dvs. ekskl. boliger og barnehager) på kvm hvorav kvm i eget eie. Helse Midt-Norge disponerer senger i egne eller leide lokaler og har i tillegg inngått avtale med private rehabiliteringsinstitusjoner om bruk av 284 senger. Bokført verdi av egen eiendomsmasse pr er 11,2 mrd. kr. Eiendomsmassen har varierende kvalitet, men er preget av manglende vedlikehold over år og manglende tilpasning til endrede brukskrav. Det er anslått et etterslep på vedlikeholdet på 3,5 mrd. kr. Samlet representerer de vedtatte byggetiltakene i de nærmeste år investeringer i størrelsesorden 14,5 mrd. kr. hvorav utbyggingen av Nytt universitetssykehus, St. Olavs Hospital (helsedelen) utgjør snaut 9,3 mrd. Hertil kommer universitetsdelen som finansieres av KD (tidl. UFD) som utgjør ca 25%, dvs. 2,3 mrd. En sentral problemstilling er manglende samsvar mellom midler avsatt til avskrivninger i åpningsbalansen og manglende tilgang til lånemidler. Det vil være en hovedutfordring i den nære fremtid å redusere eiendomsmassens størrelse og å frigjøre kapital som kan benyttes til reinvesteringer. Med unntak av St. Olavs Hospital HF er organiseringen av bygge- og eiendomsvirksomheten lagt til serviceavdelinger/avd. for driftsservice i alle helseforetak. Ved St. Olavs Hospital HF er etablert en eiendomsenhet, St. Olav Eiendom, som har ansvaret for å forvalte og utvikle eiendomsmassen og å stille denne til disposisjon for bruker i henhold til avtale (internleie) og en 4

5 driftsenhet, St. Olav Driftsservice, som ivaretar drifts og vedlikeholdsoppgavene etter avtale med St. Olav Eiendom. Helseforetakene ivaretar eieransvaret, sørger for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen. Ett unntak er byggingen av nytt universitetssykehus i Trondheim, St. Olavs Hospital, som ivaretas av prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge, som er organisert som en avdeling i Helse Midt-Norge RHF og har eget prosjektstyre. Det regionale helseforetaket gir generelle føringer, prioriterer/fordeler låne- og avskrivningsmidler og godkjenner planer i ulike stadier. Samlet har en p.t ca 200 ansatte knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendom (ekskl. renhold) i Helse Midt-Norges foretaksgruppe. Hertil kommer (p.t.) ca 80 ansatte ved Helsebygg Midt-Norge. Disse forutsettes nedtrappet til 20 ansatte innen Helseforetaksgruppen har et samlet budsjett knyttet til forvaltning, drift (ekskl. renhold), vedlikehold og utvikling av bygningsmassen (ekskl. større investeringstiltak) på?? mill. kr. hvorav?? mill. kr. er kjøpte tjenester Status annen offentlig virksomhet En rekke offentlige virksomhetsområder i Skandinavia har reorganisert sin bygge- og eiendomsforvaltning i den senere tid. Et gjennomgående trekk er at det legges opp til ansvarliggjøring av brukeren og en sterkere profesjonalisering av eiendomsforvaltningen, hovedsakelig gjennom innføring av husleie og skille mellom bruker og forvalter av eiendomsmassen. Reorganisering av eiendomsforvaltningen har også vært til utredning i de øvrige regionale helseforetakene, med unntak av Helse Nord RHF. Alle utredningene foreslår innføring av husleie, men velger for øvrig ulike organisasjonsmessige modeller Prosjektgruppens vurdering og anbefaling Prosjektgruppen har utredet og vurdert en rekke organisasjonsmessige modeller herunder Alternativ 0 eierskapet og FDVU-oppgavene ligger i det enkelte HF Alternativ 1 eierskapet ligger i det enkelte HF FDVU-oppgavene samles på regionnivå Alternativ 2 eierskap og FDVU-oppgavene samles på regionnivå Alternativ 3 eiendommene og FDVU-oppgavene lagt til eget selskap I tilknytning til de nevnte modellene er det gjort rede for ulike varianter. Det er foretatt en økonomisk og kvalitativ vurdering av modellene. Prosjektgruppen peker på at en bedre eiendomsforvaltning krever en profesjonalisering av virksomheten og klarere rollefordeling mellom aktørene enn i dag. Videre mener prosjektgruppen at en må synliggjøre kostnadene forbundet med eiendomsforvaltningen og ansvarliggjøre brukeren gjennom innføring av husleie. Det må etableres økonomiske rammebetingelser som muliggjør sikring av realkapitalen. Dette innebærer både at en må finne det riktige nivået for husleien og at det må etableres robuste ordninger som sikrer kontinuitet og forutsigbarhet. 5

6 Videre må en organisere eiendomsforvaltningen slik at ressursene utnyttes best mulig. For å sikre at avsatte husleiemidler blir brukt til formålet må eiendomsvirksomheten skilles fra den øvrige virksomheten i en selvstendig resultatenhet eiendomsenhet på regionalt nivå eller på helseforetaksnivå. Det må etableres organisatoriske løsninger og avtalemessige forhold som bidrar til kostnadseffektiv og god forvaltning, til arealreduksjon, til at bygningsmassen tilpasses brukernes behov, til klare rolle og ansvarsforhold og til sikring av enkle og robuste avtaleforhold. Prosjektgruppen vil ikke tilrå at hjemmelen og det formelle eieransvaret overføres til eiendomsenheten da dette (trolig) innebærer kostnader forbundet med dokumentavgift, men foreslå at eiendomsenheten(e) inngår en managementavtale om å ivareta det utøvende eieransvaret med de respektive helseforetakene. Prosjektgruppen vil foreslå at de deler av prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge som kan bistå i utviklingen i utvikling og utbygging av eiendomsmassen i Helse Midt-Norge, tiltransporteres eiendomsenheten. Prosjektgruppen peker på at en bør drøfte nærmere muligheten for og ønskeligheten av at en alternativt etablere en utbyggingsorganisasjon for å ivareta større byggeprosjekt på nasjonalt nivå Helsebygg Norge. Prosjektgruppen er delt i syn mht om det utøvende eieransvaret skal samles i en resultatenhet, eller om en skal skille mellom en eiendomsenhet med ansvar for forvaltning og utvikling og en driftsenhet med ansvar for drift og vedlikehold og som skal leverer tjenester til eiendomsenheten. Det forutsettes at driftsenheten utfører sine tjenester gjennom fast tilsatte ved de ulike sykehusene. Flertallet (alle unntatt Tore Westerheim) mener en bør skille mellom eiendoms- og driftsenheten med følgende begrunnelse: Utøvende eierskap vil ha fokus på eiendommenes verdi, hvordan ta vare på og videreutvikle eiendomsverdiene i en langsiktig strategi, samt få levert effektive og gode driftstjenester for å kunne tilby gode lokaler for leietakerne til riktig pris. Driftsleverandør vil ha fokus på tjenestene, kvalitet, service, daglig drift, prosesser, driftskostnader etc. De to områdenes hovedfokus er ganske forskjellig. Dersom dette samles i en enhet vil "langsiktigheten" kunne nedprioritert i forhold til daglige driftsproblemer Det bør vurderes nærmere om driftsenheten på sikt kan/bør konkurranseutsettes og om enheten også skal kunne tilby sine tjenester i et eksternt marked. Mindretallet (Tore Westerheim) mener en bør samle enhetene med følgende begrunnelse: Kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser ved å utnytte all tilgjengelig kompetanse og ressurs i hele eiendomsprosessen. En mer fleksibel organisasjon med læringseffekt på tvers mellom de ulike fagprofesjoner. En organisasjon utad i møte med eksterne leverandører og tilbydere. Fordyrende byråkrati og oppbemanning unngås. Prosjektgruppen er delt i syn mht om eiendomsenheten og drifts- og vedlikeholdsenheten skal etableres på regionalt nivå eller i tilknytning til det enkelte helseforetak. En mulig løsning kan være at en i en første etappe etablerer eiendomsenheter og drifts- og vedlikeholdsenheter på helseforetaksnivå, som selvstendige resultatenheter, og at ordningen 6

7 evalueres etter 2 år før en i en andre etappe evt. samordner virksomheten i en eiendomsenhet og en drifts- og vedlikeholdsenhet på regionalt nivå. Flertallet (Nils Arne Bjordal, Venke Reiten, Trond Skjefstad og Tore Westerheim) mener en bør velge å etablere en eiendomsenhet og en drifts- og vedlikeholdsenhet på regionalt nivå i en etappe da dette vil sikre enhetlige løsninger i helseregionen, en raskere gjennomføring av husleieordningen, best sikrer robuste avtaleforhold og gir de beste muligheter for en utnytting og utvikling av den samlede kompetansen inne bygg og eiendomsforvaltning. Mindretallet (Jonny Eikrem, Åge Lien og Randi Myhre) mener at en bør velge en toetappeløsning som beskrevet ovenfor. Mindretallet forutsetter at etablering av husleieordningen samordnes og at det inngås forpliktende avtaler om utnytting og utvikling av den samlede kompetansen inne bygg og eiendomsforvaltningen. 2. Strategisk forankring Helse Midt-Norges eierstrategi ble vedtatt med presiseringer av Styret 30. mai 2006 (sak 41/06). Som oppfølging av vedtaket har Helse Midt-Norges ledelse besluttet å opprette et program for gjennomføring av eierstrategien. I dette programmet opprettes en rekke prosjekter, hvorav dette utredningsprosjektet er ett. Prosjektet er også forankret direkte i handlingsplanen for oppfølging av Helse Midt-Norges overordnede strategi Bygg og infrastruktur bidrar til det samlede resultatet for virksomheten, og for å komme i økonomisk balanse har eier pålagt helseforetakene å redusere arealbruken. Dette skal skje samtidig som det er forventet betydelig vekst i behovet for sykehustjenester. 3. Mål 3.1 Målet for prosjektet slik det er beskrevet i prosjektoppdraget Prosjektets overordnede mål er å utrede hvordan Helse Midt-Norge skal forvalte sine bygg og eiendommer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og slik at forvaltning av bygg og eiendommer best mulig understøtter kjernevirksomheten i foretaksgruppen. Mer konkret står Helse Midt-Norge overfor en betydelig utfordring knyttet til å redusere og effektivisere arealbruken. Prosjektet skal utrede ulike modeller for organisering av forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen eierskapet til eiendomsmassen i regionen og hvilke konsekvenser de ulike modellene har for evnen til kostnads- og arealeffektiv drift ulike modeller for organisering av byggherrerollen i regionen. Helsebyggs kompetanse må vurderes i denne sammenheng 7

8 Rapporten skal bygge på den vedtatte Eierstrategien. 3.1 Prosjektgruppas fortolkning av mandatet. Med bakgrunn i det gitte målet for prosjektet vil prosjektgruppen foreslå at en setter følgende mål for eiendomsforvaltningen i Helse Midt-Norge: Eiendomsforvaltningen i Helse Midt-Norge skal ha som mål å legge til rette for en optimal tjenesteproduksjon gjennom bygg og anlegg som er tilpasset behovet og de økonomiske rammebetingelsene sikre realkapitalen sørge for forvaltning, drift, vedlikehold med en tilfredsstillende kvalitet og til en lavest mulig kostnad. Målsettingen har m.a.o. tre hovedperspektiv: For det første må en sørge for at en til en hver tid har bygg og anlegg som er best mulig tilpasset brukerens behov og bidrar best mulig til en kostnadseffektiv produksjon av helsetjenester innenfor de økonomiske rammebetingelsene. Dette innebærer bl.a. at en må ha som mål at bygningsmassen skal tilpasses endrede behov og at en sikrer at funksjonelle og estetiske kvaliteter opprettholdes til gavn for pasienter, besøkende og ansatte og at det etableres ordninger som bidrar til effektiv arealbruk/reduksjon av dagens arealbruk. Videre vil det være en oppgave å frigjøre aktiva for salg for å bedre likviditeten. For det andre må en etablere ordninger som sikrer realkapitalen, tar vare på og utvikler de betydelige verdier som eiendomsmassen i Helse Midt-Norge representerer. Dette omfatter planmessig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen og innebærer behov for ordninger som sikrer at avsatte midler blir benyttet til formålet/forutsigbarhet og kontroll. For det tredje må eiendomsvirksomheten organiseres på en slik måte at en utnytter den samlede kompetanse på en best mulig og mest mulig kostnadseffektiv måte. 4. Styring, organisering og arbeidsform 4.1 Eierskap og styring av prosjektet 8

9 Styringsgruppe Eierstrategi 2010 sekretariat Utredning Akuttkirurgi Utredning Føde Orkdal Utredning Røntgen Utredning PCI-tilbud Utredning Tilbud til ekstremt tidlig fødte Oppstart sept. 06 Utredning Eiendomsforvaltning Utredning Laboratorier Oppstart nov Deltakere i prosjektgruppen Prosjektgruppen for utredningen vedr eiendomsforvaltningen er satt sammen av følgende personer: Seniorådgiver Nils Arne Bjordal Eiendomssjef Åge Lien Økonomisjef Randi Myhre Rådgiver Venke Reiten Avd. sjef serviceavd. Jonny Eikrem Avdelingsleder Tore Westerheim Adm.sjef Trond Skjefstad Helse Midt-Norge RHF, prosjektleder St Olavs hospital HF Helse Nordmøre oog Romsdal HF Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nord-Trøndelag HF Helsebygg Midt-Norge Prosjektleder rapporterer til Styringsgruppen for Eierstrategi Arbeidsform Prosjektgruppa har ikke benyttet ekstern prosjekthjelp. Rådgiver Ingerid Gunnerød har fulgt prosjektet fra prosjektsekretariatet. Komm.rådgiver Tor Harald Haukaas har bistått prosjektet med å planlegge og gjennomføre kommuniksjonsplanen. Arbeidsgruppen har hatt 4 arbeidsmøter og ett telefonmøte og for øvrig løpende kommunisert på mail og telefon. For øvrig har det vært gjennomført drøftinger med den tekniske ledelsen ved sykehusene (nettverksgruppen teknisk lederforum) i eget møte og det er også orientert om prosjektet i det regionale brukerutvalget. Da NTNU er medeier i St. Olavs Hospital er saken drøftet i eget møte med NTNU/det medisinske fakultet. 5. Analyser/kartlegginger 9

10 5.1 Dagens organisering av bygge- og eiendomsvirksomheten i Helse Midt-Norge Overordnede økonomiske rammebetingelser Finansiering av investeringer Den endelige og helhetlige finansieringen av kapitalsiden i spesialisthelsetjenesten er ikke avklart etter innføring av ny reform I St.prp.nr foreslås det å øke basisbevilgningen knyttet til avskrivninger gradvis i perioden slik at helseforetakene i 2010 vil kunne ha økonomisk dekning for å gjenanskaffe om lag 80 % av de bygg og det utstyr som ble overtatt i Helse Midt-Norge RHF sin andel av denne bebudede økningen i basisbevilgning på 1 mrd vil ventelig være ca 140 mill. kroner årlig. Med de samlede investeringsprosjektene som er godkjent / under planlegging i Helse Midt-Norge vil ikke dette være tilstrekkelig for å dekke økte avskrivnings- og rentekostnader uten tilsvarende effektivisering av andre driftskostnader, event økt kontanttilskudd / rentefritt lån til finansiering av investeringsprosjekt Gjeldende finansieringskilder Helseforetakene har midler fra følgende kilder til rådighet for finansiering av investeringer: Avskrivningsmidler i basisrammen, lån fra Norges Bank tildelt av Helse- og omsorgsdepartementet, tilskudd til større byggeprosjekter fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, overskudd ved salg av eiendom eller overskudd fra driften. Det er ikke anledning til å bruke av kassekreditt til finansiering av investeringer, finansiell leasing likestilles med lån og tillates ikke i og med at det vil bli annen långiver enn Norges Bank / Helseog omsorgsdepartement. Avskrivningsmidler Ved opprettelsen av de regionale helseforetakene ble det fastsatt en åpningsbalanse. På bakgrunn av denne ble det beregnet avskrivningsmidler for reinvesteringer og vedlikehold av eiendom og utstyr. Avskrivningsmidlene var beregnet ut fra at vi skulle opprettholde anleggsmidlene med 2/3 av åpningsbalansens gjenanskaffelseskost. Inkludert i avskrivningsmidlene inngår midler til finansieringen av investeringer på opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Som nevnt innledningsvis er denne bevilgningen foreslått økt i perioden i St.prp.nr I henhold til foretaksprotokoll av for Helse Midt-Norge vil det i hovedsak ikke være anledning til å finansiere investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, IKT-prosjekter og innledende prosjektplanlegging via lån. Dette må følgelig gå av avskrivningsmidlene. Tabellene under viser hhv likviditetsmessig og regnskapmessig fordeling av basisramme til avskrivning i 2007: Helseforetak Prosjekt Likviditet i mill kr. Helse Sunnmøre HF Alderspsykiatrisk post Ålesund 29,06 Pålagt HMS, MTU og IKT-investeringer 21,80 Basisramme til avskrivn i mill kr. Sum Helse Sunnmøre 50,86 79,236 Helse Nordmøre og Romsdal Molde DPS, Knausen 72,66 Nytt Molde Sjukehus 15,57 Pålagt HMS, MTU og IKT-investeringer 25,95 Sum Helse Nordmøre og Romsdal 114,18 84,725 10

11 St Olavs Hospital HF BUP Lian 14,53 Nidaros DPS 62,28 Pålagt HMS, MTU og IKT-investeringer 67,47 Sum St. Olavs hospital 144,28 231,691 Helse Nord-Trøndelag HF Pålagt HMS, MTU og IKTinvesteringer 21,80 85,974 Helse Midt-Norge IT IT-prosjekter 57,09 0 Helsebygg Fase 2 Nye St Olavs Hospital 93,42 0 SUM AVSKRIVNINGSMIDLER ,63 481,63 Lån fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet tildeler fra 2007 lån på bakgrunn av lånesøknad fra det enkelte prosjekt. Som hovedregel gis det ikke adgang til å lånefinansiere investeringer innen MTU, IKT og innledende prosjektplanlegging. Tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse og omsorgsdepartementet har mulighet til å gi særskilt tilskudd til større byggeprosjekter gjennom vedtak i Stortinget. Tilskudd fra Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet yter tilskudd til utbygging av universitetssykehus. Salg av eiendom Investeringer kan finansieres ved salg av eiendom. Salg av eiendom til en verdi mindre enn 10 mill kroner og uten strategisk betydning kan tas av det enkelte helseforetak. Salg av eiendom til en verdi mindre enn 10 mill kroner men med strategisk betydning skal godkjennes av RHF ets styre, mens salg av eiendom med en verdi over 10 mill kroner skal godkjennes av RHFets foretaksmøte. Eget overskudd I en situasjon med overskudd i driften og uten samtidig å ha trekk på kassekreditten (netto innskuddsposisjon), vil overskuddet kunne benyttes til finansiering av investeringer Inntektsfordelingsmodellen i Helse Midt-Norge Gjeldende inntektsfordelingsmodell i Helse Midt-Norge har ikke tatt hensyn til finansiering av realkapitalen i helseforetakene spesielt, bortsett fra vurderinger lagt til grunn for fordelingen av basisrammen til avskrivninger (verdiene i åpningsbalansen samt tilskudd til investeringstiltak godkjent i den nasjonale opptrappingsplane for psykisk helsevern, jfr punktet over om avskrivningsmidler). Det er imidlertid uttalt som et mål at modellen etter hvert også skal ta opp i seg dette elementet på en mer sofistikert måte. Verdsettelsen av verdiene i bygg og utstyr som ble gjort i forbindelse med sykehusreformen var heller ikke basert på ensartede og like vurderinger for alle helseforetakene, til tross for at det var utarbeidet statlige retningslinjer for arbeidet. Retningslinjene åpnet for skjønnsmessige vurderinger, noe som også var uunngåelig. Det samme gjaldt forøvrig vurderingene om restlevetider. Disse momentene påvirker resultatkravet satt til det enkelte helseforetak i ettertid. Meravskrivninger på åpningsbalansen er unntatt resultatkravet om balanse. For 2007 utgjør dette 85 mill kroner. 11

12 De økonomiske rammene til helseforetakene er heller ikke på noen måte korrigert eller justert for at bygningsmassen hadde ulikt nivå og standard ved helseforetakene ved overgangen til ny reform. Inntektsfordeling - likviditetsfordeling Avskrivningsmidlene utbetales til RHF et månedlig og inntektsføres månedlig av helseforetakene i hht vedtatt fordeling. Likviditetsfordelingen er derimot basert på prioritering av godkjente enkeltinvesteringer i helseforetakene samt innrapportert og dokumentert behov, jfr tabellen under pkt Tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet ytes særskilt og skal inntektsføres ihht avskrivningstakten på bygget/utstyret Regnskapsloven Regnskapsloven gjelder for helseforetakene. Dette innebærer at investeringskostnader blir synliggjort og fordelt gjennom investeringens levetid i form av avskrivningskostnader i driftsregnskapet. Helseforetakene må gjøre løpende vurderinger i forhold til hvorvidt en anskaffelse / utbedringer i relasjon til allerede eksisterende driftsmidler anses som påkostning (aktivering) eller vedlikehold (kostnadsføring). Anskaffelser som gir et driftsmiddel en varig forbedring eller økt funksjonalitet, anses som påkostning. En slik påkostning skal aktiveres som en del av det eksisterende driftsmiddelet dersom påkostningene for øvrig oppfyller vilkårene for balanseføring. Anskaffelser som ikke gir et driftsmiddel lengre brukstid / levetid, økt standard eller bedret inntjening gjennom økte inntekter eller reduserte kostnader, skal ikke anses som en påkostning, og skal derfor kostnadsføres direkte i resultatregnskapet på tidspunktet for anskaffelse. Anskaffelser som gjøres for å bøte på slitasje, skader og lignende som har funnet sted gjennom driften, og som ikke medfører økt brukstid/levetid eller kapasitet/funksjonalitet, skal også kostnadsføres direkte (på utførelsestidspunktet) over resultatregnskapet. Dette gjelder uavhengig av beløpsstørrelse. Vedlikeholds- og reparasjonsutgifter kostnadsføres det året arbeidet utføres. I de tilfeller der en forventer å gjennomføre vedlikeholdet med faste intervaller, og videre at det kan beløpsfastsettes og må anses som vesentlig, følger det av sammenstillingsprinsippet at en må fordele vedlikeholdsutgiftene over den aktuelle perioden. Avskrivningers levetid Vedlikeholds- og reparasjonsutgifter kostnadsføres det året arbeidet utføres. I de tilfeller der en forventer å gjennomføre vedlikeholdet med faste intervaller, og videre at det kan beløpsfastsettes og må anses som vesentlig, følger det av sammenstillingsprinsippet at en må fordele vedlikeholdsutgiftene over den aktuelle perioden. Avskrivbare, varige driftsmidler som er anskaffet og aktivert etter skal avskrives etter en avskrivningsplan basert på levetider i henhold til Regnskapshåndbok for regionale helseforetak. Disse er som følger ; 1. Bygg (dekomponert) avskrives lineært basert på byggets reelle dekomponering så sant det er mulig: 12

13 a) Bygningskropp avskrives over 60 år b) Ventilasjon avskrives over 20 år c) Varme/sanitær avskrives over 20 år d) Elkraft installasjoner avskrives over 20 år e) Byggautomatiserings- IKT og teleanlegg avskrives over 10 år f) Andre installasjoner avskrives over 20 år 2. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år 3. Inventar avskrives lineært over 10 år 4. Medisinsk teknisk utstyr avskrives lineært over 3-15 år 5. IT- og kommunikasjonsutstyr avskrives lineært over 7 år 6. Transportmidler avskrives lineært over 8 år 7. Annet utstyr avskrives lineært over 10 år 8. Bøker avskrives lineært over 3 år Omsetning av eiendom Overføring av eiendom til et annet rettsobjekt (RHF, annet HF eller AS) utløser dokumentavgift, ihht Lov om dokumentavgift. Dette utgjør 2,5 % av avgiftsgrunnlaget. Overføring av eiendom innen helseforetaksgruppen er basert på markedsverdi/bokført verdi. Bokført verdi på eiendommer i Helse Midt-Norge var pr ,2 mrd kr. Dokumentavgift av dette vil evt. bli 280 mill kr Forvaltningsmessige rammebetingelser Ansvars og rollefordelingen mellom staten v/hod, Helse Midt-Norge RHF og helseforetakene følger av Lov om helseforetak m.m. Vedtekter for Helse Midt-Norge RHF og helseforetakene eid av Helse Midt-Norge Lov om spesialisthelsetjenester m.m. Forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus av Rundskriv I-4/2004 av vedr. Godkjenning av sykehus Retningslinjer gitt av HOD i brev av vedr. Beslutning om og gjennomføring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene og brev av vedr. Styring og kvalitetssikring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene. Reglement for bygge og eiendomsvirksomheten; sist behandlet av styret for Helse Midt-Norge RHF den ; og senere revidert i hht. vedtektsendring i HFene den I korthet innebærer dette følgende ansvarsfordeling: Staten gir overordnede føringer, vedtar satsningsområder (for eksempel opptrappingsplan psykisk helsevern, kreftplan, innføring av miljøledelse Grønn stat med mer), fastsetter åpningsbalansen og RHFets årlige låneramme. Videre har staten et eget styringsregime for investeringstiltak over 1 mrd. kr. og skal godkjenne (myndighetsgodkjenne) byggetiltak over 500 mill kr. i henhold til Rundskriv I RHFet har det overordnede ansvar for at statlige (investerings-)planer blir gjennomført (for eksempel opptrappingsplan psykiatri, kreftplanen) samt at andre statlige pålagte oppgaver blir ivaretatt (for eksempel Grønn stat innføring av miljøledelse og utarbeidelse av landsvernplan for helsebygg). RHFet ivaretar godkjenning av byggetiltak mindre enn 500 mill. kr. og som tidligere var tillagt departementet. 13

14 RHFet har ansvaret for å fordele lånemidler, godkjenne planer for tiltak over 30 mill. kr. og/eller av regional betydning i ulike stadier; på idesøknivå, konseptnivå og forprosjektnivå. RHFet godkjenner kjøp/salg av eiendom over 10 mill. kr. HFene vedtar planer for byggetiltak mindre enn 30 mill. kr. og som ikke har regional betydning og har ansvaret for gjennomføring av byggetiltak. HFene vedtar kjøp/salg av eiendom verd mindre enn 10 mill. kr. HFene har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av eiendomsmassen Oppgaver, ansvar, organisering, utfordinger, organisering, bemanning, rammebetingelser Vedlagt rapporten følger som vedlegg en beskrivelse av bygge- og eiendomsvirksomheten i helseforetakene, det regionale helseforetaket og prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge Oppgaver og ansvar I Helse Midt-Norge er ansvaret for gjennomføring av byggeoppgaver og forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av sykehusene lagt til helseforetakene som også er hjemmelshavere. Et unntak fra dette er gjennomføring av utbyggingen av Nytt universitetssykehus i Trondheim, St. Olavs Hospital, hvor byggherreansvaret er ivaretatt av en egen prosjektorganisasjon, Helsebygg Midt-Norge, som er organisert som en avdeling med eget styre under Helse Midt- Norge RHF. Et annet unntak er Sykehusapotekene i Midt-Norge HF som leier sine bygg av helseforetak eller eksterne utleiere. Helse Midt-Norge RHF har lagt føringer for hvordan byggesaker og kjøp/salg av eiendom skal gjennomføres i tråd med de føringer som er gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet og som for øvrig følger av lov om helseforetak og vedtektene til helseforetakene. For øvrig er det vedtatt felles retningslinjer for kunstforvaltningen, generell tilgjengelighet i helsebygg og mål og handlingsplaner for energi, innkjøp, avfall og transport (miljøledelse). Helse Midt-Norge RHF prioriterer investeringstiltak gjennom fordeling av lånemidler og avskrivningsmidler og godkjenner planer i ulike faser (idefasen, konseptfasen, forprosjektfasen). Helse Midt-Norge RHF har på vegne av foretaksgruppen inngått felles forsikringsavtale og avtale om kjøp av energi Utfordringer Det er registrert en samlet eiendomsmasse til helseinstitusjoner ( formålsbygg ) (dvs. ekskl. boliger og barnehager) på kvm hvorav kvm i eget eie, jfr. vedlegg. Helse Midt-Norge disponerer senger i egne eller leide lokaler. I tillegg er det inngår avtale med private rehabiliteringsinstitusjoner om bruk av 284 senger. Bokført verdi av egen eiendomsmasse pr er 11,2 mrd. kr. Foretaksgruppens samlede eiendomsportefølje er slik fordelt: Helseforetak formålsbygg andre bygg sum 14

15 eide leide eide leide eide leide Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF * Helse Nord-Trøndelag HF Rusbehandling Midt- Norge HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF * Av dette eier NTNU ca nn kvm. For St. Olavs Hospital er inngått egen sameieavtale mellom NTNU og St. Olavs Hspital HF. Eiendomsmassen har varierende kvalitet, men er preget av manglende vedlikehold over år og manglende tilpasning til endrede brukskrav. Det er anslått et etterslep på vedlikeholdet på 25 mrd. på landsbasis (Multiconsult). Gitt at vår andel er samsvarende med størrelsen er etterslepet i Helse Midt-Norge på 3,5 mrd. kr. I de nærmeste årene er fullføringen av utbyygingsprosjektet ved St. Olavs Hospital det største prosjektet og som legger beslag på det meste av (antatt) tilgjengelige lånemidler. Det vises til vedlagte oversikt. Som her fremgår har Helse Midt-Norge RHF prioritert gjennomføring av byggetiltak knyttet til opptrappingsplan psykisk helsevern, kreftplanen samt fullføring av allerede iverksatte byggetiltak før helsereformen. Tiltak knyttet til fysikalsk medisin, rehabilitering og habilitering er medtatt på oversikten, men mangler finansiering og er ikke vedtatt. Samlet representerer byggetiltakene investeringer i størrelsesorden 14,5 mrd. kr. hvorav utbyggingen av Nytt universitetssykehus, St. Olavs Hospital (helsedelen) utgjør snaut 9,3 mrd. Hertil kommer universitetsdelen som finansieres av KD (tidl. UFD) som utgjør ca 25%, dvs. 2,3 mrd. Pr er de fleste byggetiltakene innen opptrappingsplan psykisk helsevern fullført. De igjenstående; DPS Molde inkl. BUP ( Knausensenteret ), fam./dagsenter ved BUP Lian og Leistad DPS ( DPS Nidaros ) forutsettes gjennomført innen Ny sikkerhetsavdeling på Østmarka, Trondheim, til erstatning for Brøset, forutsettes finansiert ved salg av Brøset. De øvrige større byggetiltakene: ny barneavdeling ved Ålesund sjukehus, nytt Molde sjukehus og psykiatrisenteret ved St. Olavs Hospital, som samlet utgjør 2,6 mrd. kr., mangler p.t. finansiering. En sentral problemstilling er manglende samsvar mellom midler avsatt til avskrivninger i åpningsbalansen og manglende tilgang til lånemidler. Det vil derfor være en hovedutfordring å redusere eiendomsmassens størrelse og å frigjøre kapital som kan benyttes til reinvesteringer Organisasjonsmessig forankring Alle helseforetak har gjennomført reorganisering av bygge- og eiendomsvirksomheten i sitt helseforetak med sikte på en sterkere samordning av tjenestene ved sykehusene. 15

16 Med unntak av St. Olavs Hospital er organiseringen av bygge- og eiendomsvirksomheten lagt til serviceavdelinger/avd. for driftsservice i alle helseforetak. I disse er forvaltning og utvikling av eiendommene lagt til en allmenteknisk seksjon i Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF og til stab i en eiendomsavdeling i Helse Nord-Trøndelag HF. Renhold er lagt til driftseksjoner og vedlikehold er lagt til allmennteknisk seksjon i Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF og til driftsseksjoner i eiendomsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag. Ved St. Olavs Hospital HF er etablert en eiendomsenhet, St. Olav Eiendom, som har ansvaret for å forvalte og utvikle eiendomsmassen og å stille denne til disposisjon for bruker i henhold til avtale (internleie) og en driftsenhet, St. Olav Driftsservice, som ivaretar drifts og vedlikeholdsoppgavene etter avtale med St. Olav Eiendom. St. Olav Eiendom vil bli evaluert av eksterne i løpet av våren Bemanning I og med at virksomheten er ulikt organisert er det vanskelig å kartlegge hvor store ressurser det enkelte foretak har avsatt til de ulike oppgavene. Samlet operer en med følgende antall ansatte knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendom (FDVU) samt brukerservice og renhold: FDVU brukerservice renhold Helse Sunnmøre HF 1 25 årsverk 9 årsverk 2 årsverk Helse Nordmøre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF 99 årsverk Helse Nord-Trøndelag HF 25,5 årsverk 8 årsverk 45,2 årsverk SUM Fordelingen av antall årsverk mellom brukerservice og FDVU er basert på anslag. Når det gjelder renhold er 2 årsverk knyttet opp mot oppfølging m.m av renholdsavtalen som i sin helhet er basert på eksternt kjøpte tenester. Avtalesum 2006: kr. 12,868 mill. Omregnet til årsverk utgør dette 32,2 årsverk basert på kr ,- pr. årsverk Økonomiske rammebetingelser - budsjett Budsjett 2006 hvorav kjøpte tjenester Helse Sunnmøre HF 70,683 mill.kr 1) 18,840 mill. kr. Helse Niordmøre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF 48,5 mill.kr 2 8,9 mill.kr 2 1): Budsjettet til almenteknisk seksjon inkl. elektrisitet, fjernvarme m.m. I tillegg inngår kontraktfestet renhold med kr. 12,868 mill. 2 I tillegg disponerte HNT 50,4 MNOK til investeringer i Det skal bemerkes at en vesentlig del av drifts- og vedlikeholdsoppgavene kjøpes fra ekstern leverandør. Helse Sunnmøre kjøper renhold i sin helhet fra ekstern leverandør og Helse Nord- 16

17 Trøndelag HF kjøper drift, vedlikehold og rehold fra ekstern leverandør ved DPS Stjørdal og drift og vedlikehold ved DPS Kolvereid. Alle helseforetak betaler for eksterne serviceavtaler knyttet til teknisk utstyr Helsebygg Midt-Norge oppgave og ansvar etterbruk Oppgaver og ansvar Helsebygg Midt-Norge er Helse Midt-Norge RHFs byggeherreorganisasjon for planlegging og utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim. Helsebyggs ansvar og oppgaver er definert i mandat fra Helse Midt-Norge. Ut over nytt universitetssykehus har Helsebygg p.t. prosjektledelse for følgende oppgaver: Knausen DPS, Molde for Helse Nordmøre og Romsdal HF Nytt Molde sykehus, Molde for Helse Nordmøre og Romsdal HF Nidaros DPS, Trondheim for St. Olavs Hospital HF Kompetanse Helsebygg har kompetanse og kapasitet som skal sikre gjennomføringen av prosjekt ny universitetsklinikk i Trondheim Prosjektorganisasjonen har utviklet betydelig kompetanse for gjennomføring av store, kompliserte byggeoppgaver generelt, og for sykehusbygg spesielt. Den samvirkende/samhandlende kompetansen med spiss og bredde gjør prosjektorganisasjon unik. Arbeidet med nytt universitetssykehus gitt Helsebygg betydelig erfaring både i prosessene i initialfase med programmering og medvirkning, gjennomføring av byggeprosjektene, avslutning og overlevering, samt opp- og nedbygging av organisasjonen. Oppgavene er omfattende og kompliserte; med planlegging og programmering, prosjektering og bygging, økonomi- og prosjektstyring ift lover og forskrifter, veiledere og brukerkrav, nybygg og rehabilitering, arkitektur og helse, medisinsk teknologi, logistikk og forsyning mv. Jfr. skisse på neste side som viser samvirkende fagområder ift ulike planprosesser. Helsebygg har særskilt kompetanse innen prosessledelse og samhandling sykehusplanlegging prosjektledelse, kontraktsmodeller og prosjektstyring offentlig planlegging og planbehandling Etterbruk av kompetanse videreføring av prosjektorganisasjonen? Organisasjonen ble redusert fra ca 120 til ca 90 medarbeidere ved ferdigstillelse av byggefase 1/oppstart byggefase 2. På grunn av oppgavene ut over universitetssykehuset er nedbygging av organisasjonen noe mindre enn tidligere planlagt. Når de tre store kliniske senterne i byggefase 2 ferdigstilles i 2009/2010 trappes organisasjonen ned fra ca 90 til medarbeidere. Programmeringskompetansen ble bygget noe ned ved ferdigstillelse av byggefase 1 og bygges ytterligere ned tidlig i byggefase 2, ( p.t. fire medarbeidere). Spørsmålet om videreføring av av Helsebygg som nasjonalt kompetanse-/ressurssenter for sykehusbygging har vært reist i flere ganger ved drøfting av planlagt demobilisering. Etterbruk av Helsebygg er vurdert eget notat, jfr. vedlegg xx. Hvis FDVU-oppgavene i Helse Midt-Norge samles i en regional eiendomsenhet vil deler av Helsebygg kunne være en vesentlig ressurs. En ren utviklingsenhet for programmering, nybygging og utvikling/rehabilitering, lagt på regionalt nivå, vil ikke kunne ivareta byggenes historie over tid, fra program til drift, men kan være hensiktsmessig hvis oppgavene har et tilfredsstillende 17

18 omfang. Beslutning om event. etterbruk av kompetansen må fattes primo/medio 2008 dersom man ønsker å beholde noen av Helsebyggs medarbeidere. 18

19 HELSEBYGG MIDT-NORGE KOMPETANSE IDÉ > KONSEPTUTVIKLING > UTTRYKK > PROSJEKT > BYGG Fag - Formell planprosess (Plan- og bygn. lov mv) Kommunedelplan Regulering Bebggelsesplan Rammetillatelse Igangsetingstillatelse infrastruktur / utbyggingsavtaler / kartforretning / oppmåling / grunnundersøkelse / eiendomsoverdragelse / skjønn / ekspropriasjon / trafikk- løsninger/- omlegging/ parkering / mv Fag - Prosess bestilling (sykehus, retningslinjer mv) Virksomhetsbeskrivelse Prosessanalyser Hovedfunksjonsprogram Funksjonsprogram Romfunksjonsprogram Romdatabase utstyrsinnkjøp / -spesifikasjon / innkjøp / innkjøpsregler/ medvirkning/ arkitektur og helse Fag Gjennomføringsprosess prosjekt / bygg Arkitekt-/idékonkurrranse Kontrahering rådgivere Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Ferdigstillelse Overlevering Sluttoppgjør Garantiarbeid FDVU kontrahering / utbyggingsmodeller / prosjektledelse/ prosjektstyring/ samhandling / trimmet bygging / kontraktsrett / innkjøpsregler / bygging v/ sykehus i drift/ medvirkning Organisasjon og personell tilpasses oppgavene Støttefunksjoner : Ledelse/ administrasjon/ personal/ økonomi/ informasjon/ kvalitetssikring / HMS/... V V V V V V V tilleggsoppgaver / evenuelt nye oppgaver V V?????? etter St. Olavs Hospital??? 19

20 5.2 Organisering av bygge- og eiendomsvirkosmheten i større offentlig virksomhet Tre utredninger vedr. off. eiendomsforvaltning fra er av særlig interesse: NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Rapporten Mer effektiv statlig bygge- og eiendomsforvaltning fra mars 2005, utarbeidet av et interdepartemnetalt utvalg Rapporten Husleieordninger i statlig eiendomsforvaltning av januar 2005, utarbeidet av dr.ing. Per T. Eikeland for Moderniseringsdeparementet I de nevnte rapportene er det også gjort rede for organiseringen av bygge- og eiendomsforvaltningen i en rekke offentlige virksomheter både i Norge og i de øvrige Skandinaviske landene. Et gjennomgående trekk er at det legges opp til en sterkere profesjonalisering og brukerorientering, hovedsakelig gjennom innføring av husleie og skille mellom bruker og forvalter for en vesentlig del av eiendomsmassen. I enkelte sektorer er det konstantert et betydelig vedlikeholdsetterslep. Jevt over synes det være et betydelig større vedlikeholdsetterslep utenfor husleiesystemet, sammenlignet med eiedommer der husleie og skille mellom bruker og forvalter er innført. Av særlig interesse er organiseringen av bygge- og eiendomsvirksomheten i Statsbygg, Forsvarsbygg og NSB som alle har gjennomført husleiordninger og et klart skille mellom bruker og forvalter. Statsbygg har praktisert en husleieordning i 11 år og iflg. Husleieordninger i statlig eiendomsforvaltning har bygninger under Statsbyggs husleiordning en klart bedre bygningsmessig tilstand enn bygninger utenfor husleieordningen. Statsbygg har valgt å skille ut bygg som har et ekternt marked og lagt ddette til et eget selskap ENTRA. Forsvarsbygg reorganiserte eiendomsforvaltningen i 2002 og innførte fra samme tidspunkt husleieordning. Ved etableringen av Forsvarsbygg forelå det et mål om å redusere eiendomsbestanden i aktiv bruk i forsvaret fra ca. 6 mill. kvm til 4 mill. kvm. innen Dette målet er senere skjerpet til 3,5 mill. kvm innen Samtidig ble det satt som mål å redusere driftskostnadene med 20% fra 2003 til utgangen av 2006 og ytterligere 10% innen utgangen av Målene er nådd bl.a. so9m følge av innføring av en husleiordning. NSBs eiendomsmasse har historisk vært forvaltet av NSB selv. Eiendomsforvaltningen i NSB ble imidlertid høsten 2001 overført til Celexa AS som nå eies av Aberdeen Property Investors. I peroden ble oppnådd følgende resultater: Driftsresultatforbedring på 20% Vedlikeholdsinnsatsen økt med 35 mill. kr. Renhodlskostnadene redusert fra 24 til 9 mill. kr. Bemanning på drift og vedlikehold redusert med 35% Energiforbruk i 85 bygg som var gjenstand for et spesielt energiøkonomiseringsprogram redusert med 27%. (kilde: Organisering av eiendomsforvaltning og inveseteringsprosjekter i Helse Vest, juli 2006) 20

21 Også i Sverige er gjennomført profesjonalisering av eiendomsforvaltningen og innført husleieordninger med god effekt. Locum AB er et aksjeselskap heleid av Stockholm län som forvalter 2,1 mill. kvm hvorav 60% helsebygg. I følge Locum ble leiens andel av sykehusdriften redusert fra 18% til 7% i løpet av 8 år og forvaltet areal redusert fra 3,3 til 2,2 mill. kvm. i samme periode. Locum Drift AB (nå Dalkia AB) oppgir å ha oppnådd en reell reduksjon i eiendomsrelaterte driftskostnader pr kvm på 30% og en reduksjon i energikostnader til varme på 10%. Selskapet selv tilskriver de betydelige reduksjonene overgang til aksjeselskapsformen og det konkurransetrykk som oppsto gjennom dette. Også de øvrige regionale helseforetakene har under vurdering reorganisering av eiendomsforvaltningen: Helse Sør RHF Helse Sør har spørsmålet om organiseringen av bygge- og eiendomsforvaltningen under utredning. Sak vedr. utskilling av eiendomsmassen og forvaltningen av denne i en egen enhet/selskap ble forelagt styret i mars I saksfremstillingen blir foreslått at det utarbeides en overordnet konsernstrategi med sikte på å: Effektivisere og profesjonalisere kapitalbruken slik at midler kan frigjøres til prioritert pasientbehandling og nødvendige investeringer Rendyrke roller og forbedre eiendomsforvaltning og eiendomsutvikling som støttevirksomhet for pasientbehandlingen Synligfgjøre alle kostnader knyttet til arealbruk som en forutsetning for måling, benchmarking og effektivisering, målt på pasientbehandling etter omforente metoder Vurdere en husleiemodell og brukerbetaling for å inspirere leietaker til å+ etterspørre kostnadseffektive minimumsarealer Øke bevistgjøringen hos eiendomsforvalteren om hva han er best på og hvor han ikke leverer konurransedyktige priser Utvikle bygningsmassen strukturelt og kvalitativt slik at han kan understøtte og optimalisere behandlingskjeden på en mer kostnadseffektiv måte Initere prosesser for å avhende og videreutvikle inneffektive og overføldige arealer og eiendommer En anså det lite aktuelt å opprette et selskap (AS) og overføre eiendommene til dette Helse Øst RHF Helse Øst RHF har utredet to prosjekt for å oppnå bedre arealeffektivisering i foretakene: 1. Arealeffektivisering ved avhending 2. Arealeffektivisering og rasjonalisering ved rolleavklaring og brukerbetaling. I tilknytning til sistnevnte prosjekt anbefalte prosjektgruppen følgende overfor Helse Øst: De sentrale rollene innen eiendomsforvaltningen, eier-, bruker- og forvalterrollen, må tydeliggjøres for å sikre klare ansvarsforhold og god og helhetlig eiendomsforvaltning. For å synliggjøre kostnadene ved arealbruk innføres husleie i alle foretak. Dagens løsning med eiendomsforvaltning i hvert helseforetak anbefales videreført. 21

22 Det pågående forbedringsarbeidet bør styrkes ytterligere gjennom et forpliktende nettverksamarbeid, koordinert av Helse Øst RHF. Arbeidet med utvikling av gode nøkkeltall for FDVU-kostnadne systematiseres og intensiveres. NS 3454 gjøres obligatorisk og integreres med regnskapssystemet Helse Vest RHF Helse Vest RHF har utredet Organisering av eiendomsforvaltning og investeringsprosjekter i Helse Vest i et eget prosjekt (prosjektrapport utarbeidet av siv.ing/bedriftsrådgiver Helge Rohn, Semco AS, juni 2006). I rapporten gis bl.a. følgende anbefalinger: Det bør etableres en egen eierenhet for å ivareta den utøvende eierrollen. Det bør etableres en felles eiendomsforvaltning for Helse Vest etter hovedalternativ 2, organisatorisk og økonomisk skilt fra brukervirksomhetene. Anbefalingene om etablering av en felles eiendomsforvaltning legger til rette for en ekte husleieordning (ref. anm.: dvs. ikke bare internleie ) Dersom det ikke foreligger klare grunner for det, anbefales det at inveseringsprosjekt legges under det aktuelle helseforetak, og da til en ren prosjektorganisasjon som ikke inngår i foretakest linjeorganisasjon. Det anbefales utviklet og innført et felles kvalitetssystem for eiendomsinvesteringer i Helse Vest Helse Nord RHF Helse Nord RHF har ikke p.t. spørsmålet om reorganiseringen av bygge- og eiendomsforvaltningen til vurdering. 6. Prosjektgruppens vurderinger 6.1 Ulike modeller Oppgavene definisjon kompleksitet Eiendomsforvaltning FDVU defineres her slik: kjøp og salg av fast eiendom/ innleie - utleie programmering, prosjektering, bygging og idriftsettelse av bygg og anlegg rehabilitering drift og vedlikehold av bygg og anlegg utvikling av bygg og anlegg for bringe kvaliteten opp i samsvar med nye krav Moderne sykehus blir mer og mer teknologisk sammensatt og spesialisert. En rekke funksjoner krever høy teknologisk kompetanse ved bruk og vedlikehold, både knyttet til pasientbehandling og drift av støttesystemer, bl. a. medisinsk-teknisk utstyr i behandlingen IKT-systemer i vid forstand rørpostsystem og skinnebasert kasettvogner, (A4-bokser) 22

23 robottraller avfallsug SD-anlegg, (driftsstyring bygg), alarmanlegg Tilsvarende kreves høy kompetanse for planlegging og anskaffelse av bygg og anlegg, utstyr og støttesystemer. Det blir et avgjørende spørsmål om sykehusene, (HF-ene), skal konsentrere seg om kjernevirksomheten, pasientbehandlingen, og la andre med spesialkompetanse ta seg av drift av bygg og støttesystem, eller fortsatt ta alle oppgavene selv. Skal og kan HF-ene være god på alt? Bred eiendomsmasse bredde i oppgavene Helse Midt-Norge har en sammensatt eiendomsmasse, fra barnehager, kontorbygg, spesialisthelsesentra og distrikts-psykiatriske sentra (DPS), via lokalsykehus til universitetssykehus. Videre leier enheter bygg til kontorformål oa. Eiendomsmassen skal holdes ved like og fornyes. Det er behov for bred kompetanse for å ivareta oppgavene som omfatter kjøp og salg av eiendom, leieavtaler, drift og vedlikehold av bygg og tekniske systemer og programmering og bygging av effektive bygg og anlegg. Kompetansen er med nåværende organisering er fragmentert og spredd på de enkelte HF-ene. For de mest avanserte systemene leies det inn kompetanse for drift og vedlikehold av anleggene Modeller - prinsipielt Ytterpunktene er at HF-ene fortsatt har alle oppgaver knyttet til eiendomsforvaltning selv eller overfører oppgavene til et felles, regionalt organ/foretak, alternativt flagger ut bygningsmassen til ekstern eier med rett, men ikke plikt til tilbakeleie. Det vil være flere varianter innenfor de prinsipielle hovedalternativene, jfr. etterfølgende. Bruk av Helsebygg Midt-Norges kompetanse er særlig kommentert da dette er forutsatt i prosjektets mandat. Alternativ 0 eierskapet og FDVU-oppgavene ligger i det enkelte HF Eierskap og oppgaver knyttet til lokaler for HF-ene utføres i egen regi, (programmering, bygging, drift og vedlikehold), med kjøp av konsulent- og driftstjenester oa der kompetansen ikke strekker til. Nullalternativet kan ha flere varianter/tilpasninger, som: FDVU-netteverk for læring og utveksling av tjenester, bytte av tjenester Standardisering, felles mal for oppgave 1 n Felles innkjøpsordninger for rådgivnings- og driftstjenester oa Variantene endre ikke eierskap og driftsansvar. Alternativ 1 eierskapet ligger i det enkelte HF FDVU-oppgavene samles på regionnivå HFene beholder eierskapet til bygg og anlegg. FDVU-oppgavene samles, organisert i egen enhet på regionalt nivå, (managment-enhet), med eget styre, eller et aksjeselskap eid av RHFet, (AS eid av konsern) Tjenestene må for en stor del utføres lokalt, (drift og vedlikehold). Enheten må ha betydelig innkjøps-/anskaffelseskompetanse. Enheten selger sine tjenester til HF-ene. Enheten gis eget 23