OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Fremtidsrettet eiendomsforvaltning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Fremtidsrettet eiendomsforvaltning"

Transkript

1 OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Fremtidsrettet eiendomsforvaltning KONGSVINGER KOMMUNE

2 1 Innhold 1 INNHOLD HVORFOR OMSTILLING 2012? MÅL FOR PROSJEKTOMRÅDET MANDAT FOR DELPROSJEKTET PROSJEKTGRUPPE KORT BESKRIVELSE AV DELPROSJEKTETS ARBEIDSMETODIKK INTERESSENTER - INVOLVERING OG DIALOG OPPSUMMERING ANBEFALINGER DAGENS SITUASJON ANBEFALINGER HVA ER GOD EIENDOMSFORVALTNING? (NOU 2004: 22 VELHOLDTE BYGG GIR MER TIL ALLE) FORVALTNING, DRIFT, VEDLIKEHOLD, UTVIKLING, SERVICE, POTENSIAL (FDVUSP) MÅLSETTING MED KOMMUNENS EIENDOMSFORVALTNING ORGANISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN ALTERNATIVE ORGANISASJONSFORMER Desentralisert FDV- ansvar Kommunalt foretak Eiendomsenhet Valg av organisasjonsmodell fremover HVA SKAL EIENDOMSENHETEN HA ANSVAR FOR? ANSVARSFORDELING EIENDOMSENHETEN LEIETAKERNE LEDELSE OMDØMMEBYGGING, PROFESJONALITET OG KOMMUNIKASJON KOMPETANSE RENHOLD OG VASKERI Organisering i geografiske arbeidslag Utarbeide prioritert renholdsplan til bruk ved redusert bemanning Innføring av NS INSTA Vaskeri Utvidet arbeidstid renhold og vaskeri FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) ORGANISERING OG BEMANNING BEHOV FOR LOKALER, VERKSTED OG FAGVERKTØY, TEKNISK UTSTYR BOLIGSTIFTELSEN AVKLARINGER KONSEKVENSER AV ANBEFALINGENE KONSEKVENSER FOR BRUKERNE OG KVALITET I TJENESTENE? KONSEKVENSER FOR MEDARBEIDERNE? KONSEKVENSER FOR ANDRE PROSJEKTOMRÅDER / ENHETER / TJENESTER? EFFEKT AV ANBEFALINGENE I 2013 OG BIDRAG TIL MÅLOPPNÅELSE KONKRETISERING AV TILTAK MED ØKONOMISK EFFEKT

3 13.2 RISIKO IMPLEMENTERING

4 2 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom 3 Mål for prosjektområdet Vi skal bidra til å skape bolyst og livskvalitet gjennom innbyggerorientert fokus og fremtidsrettede tjenester. 4 Mandat for delprosjektet Organisering og drift av kommunens eiendomsforvaltning: Forslag til en fremtidsrettet organisering av eiendomsenhetens tjenester. Forslag til hvilke oppgaver som skal utføres/ikke utføres og hvilket omfang og kvalitet som skal leveres. Prosjektet skal i sitt arbeid ta hensyn til at de økonomiske rammene til eiendomsforvaltning kan bli redusert og beskrive hvilke grep som bør gjennomføres hvis rammene reduseres med 2,5 mill kr. Hvordan bør organiseringen være for å få en tettere oppfølging av medarbeiderne og bedre oppdekking i forbindelse med fravær? Hvilke endringer kan gjennomføres for å oppnå mer effektiv drift? Hvordan skal renhold utføres fremover/hvordan skal NS INSTA 800 eller tilsvarende brukes/innføres? Hvilke endringer kan gjennomføres for å oppnå mer effektiv drift av vaskeriene? 5 Prosjektgruppe Delprosjektleder Rune Lund Gruppe 1: Rune Lund (leder), Ole T. Gudmundsen, Jan-Erik Sundt, Svein Hangaard, Tommy Hagen, Terje Ludvigsen, Arild Falk-Danielsen 4

5 Gruppe 2: May Britt Olsson (leder), Anette Sørensen, Tor Rønningen, Ellen Dahl, Bente Sillerud, Caroline Nilsson 6 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Delprosjektet har vært organisert med to arbeidsgrupper som har jobbet med hver sine oppgaver. En gruppe vurderte hvordan eiendomsforvaltningen bør organiseres, hvilke oppgaver enheten bør ha ansvar for m.m. Den andre gruppa har sett nærmere på hvilke endringer som bør gjennomføres innenfor renhold og vaskeri. I den første fasen ble det gjennomført litteratursøk, besøkt 6 kommuner (Elverum, Nes, Eidsvoll, Sørum, Nittedal og Skedsmo) og innhentet kunnskap fra ulike hold (brukt eget kontaktnett, brukerundersøkelser, KOSTRA, møter internt i kommunen m.m.) Gruppene har avholdt jevnlige møter hvor de ulike sidene har eiendomsforvaltningen har vært oppe til diskusjon. 7 Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Berørte enheter og delprosjekt Brukere Medarbeidere eiendomsenheten KKE Dialog / involvering. Hvordan og når? Avholdt møter, diskutert problemstillinger Tatt imot innspill, diskutert problemstillinger. Inviterte til idedugnad, avlyst pga få interesserte Gjennomføre interne møter/personalmøter for å involvere og innhente innspill Informasjon. Hvordan og når Gruppas arbeid og dokumenter har underveis vært tilgjengelig for interesserte. Gjennomført 3 personalmøter underveis. 5

6 8 Oppsummering anbefalinger Målsettinger for kommunens eiendomsforvaltning Hovedmål: Kommunen skal stille med gode og hensiktsmessige bygg for de tjenester kommunen skal yte til sin befolkning. Bygningsmassen skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes på en kostnadseffektiv og faglig forsvarlig måte for å hindre teknisk og økonomisk verdireduksjon. Bygningsmassen skal videreutvikles med fokus på brukerfunksjonalitet, arealeffektivitet og omstillingsfleksibilitet. Delmål: Kommunens eiendomsforvaltning skal: Ha fokus på kvalitet, effektivitet og resultat Være profesjonelle i møtet med brukerne Gjøre sine brukere godt kjent med hvilke tjenester som leveres/ikke leveres. Oppnå et snitt på 4.5 ved neste brukerundersøkelse Utarbeide og gjennomføre årlige vedlikeholdsplaner Innen 2020 fjerne vedlikeholdsetterslepet Utarbeide og gjennomføre månedlige driftsplaner Til enhver tid ha energieffektive og velfungerende tekniske anlegg Ha sentralt SD anlegg for alle formålsbygg innen 2016 Utføre renhold etter kvalitetsstandard NS INSTA 800 Levere vaskeritjenester i henhold til driftsavtaler Ha enhetlig kommunikasjon, internt og med bruker. Det skal avholdes min 2 møter i året med bruker. Ha integrerte dataverktøy innen FDVU, økonomi, lønn arkiv og IKT innen Overordnede tiltak for å oppnå målsettingene for kommunens eiendomsforvaltning: Det utarbeides en eierstrategi for eiendomsmassen i Kongsvinger kommune som behandles politisk innen Tildeling av budsjett og justering av budsjett til FDVU inkl. renhold foreslås endret med virkning fra budsjettåret Det foreslås at KKEiendom tildeles midler til eiendomsforvaltningen basert på det arealet enheten til enhver tid har FDVU ansvar for. Kostnadselementene og nivået som skal inngå utarbeides innen For å stanse forfallet av eiendomsmassen er det behov for å øke midlene avsatt til vedlikehold og det foreslås at det lages en opptrappingsplan slik at midlene til vedlikehold økes med f.eks. 10 % utover deflator regulering til det oppnås et forsvarlig nivå Pt kr.pr.m2 bruttoareal avhengig av eiendomstype. Under forutsetning at det inngås reelle leieavtaler mellom eiendomsenheten og kommunens enheter bør det jeninnføres husleie som dekker utleiers kapitalkostnader samt kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Rutinene for utbyggingsprosjekter gjennomgås innen

7 Videreføre eiendomsenheten: Dagens organisasjonsmodell videreføres ved at eiendomsforvaltningen inngår som en enhet i kommunen. Det er vesentlig å ta tak i de konkrete utfordringene enheten står overfor og ikke bruke ressursene på å etablere et kommunalt foretak på nytt. Eiendomsenhetens navn endres til KKEiendom. Hva skal eiendomsenheten ha ansvar for? Eiendomsenheten skal ha ansvar for både forvaltning (F), drift (D), vedlikehold (V), utvikling (U), servicetjenester (S) og potensiale i eiendommen (P), inkludert eiendomsutvikling. I tillegg skal enheten ivareta funksjonen som byggherre for kommunens nybygg- og ombyggingsprosjekter. Det å samle alle oppgaver knyttet til eiendomsmassen til samme enhet gir mulighet for stordriftsfordeler, et solid kompetansemiljø og ikke minst grunnlag for en god og samlet oppfølging. Utredning og gjennomføring av bygningsmessige endringer som skyldes behov hos brukeren planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med KKEiendom. Brukeren har ansvar for å skaffe midler til planlegging og gjennomføring av tiltaket. KKEiendom har ansvar for gjennomføring. Følgende oppgaver knyttet til eiendom utføres av andre enn eiendomsenheten: Oppgave Grunneierrollen knyttet til kommunal vei Oppfølging av kommunens landbruksarealer Kommunens juridiske person Boliger til vanskeligstilte Videreutleie gymsaler og idrettsanlegg, renhold av svømmehallen Ansvar Teknisk forvaltning Teknisk forvaltning Ordfører Boligstiftelsen, NAV og Helseenheten HelHelseelHHelseHeHeHeHelseenheten Skolene og idrettsavdelingen Forslag til ansvarsdeling mellom eiendomsenheten og leietakerne går frem av vedlagte driftsavtale (vedlegg 1) og vedlegg til driftsavtalen: Ansvarsdeling mellom KKEiendom og brukerne, NS INSTA 800 (vedlegg 2). Økt fokus på ledelse: Enheten må ha en synlig og tydelig ledelse på alle nivåer. For å oppnå tilstrekkelig ledelse blir det viktig å tydeliggjøre lederfunksjoner og lederoppgaver, tilsette ledere med lederegenskaper/ledererfaring og videreutvikle ledelsen gjennom kompetanseutvikling. Etablere en god struktur med klar fordeling av ansvar og oppgaver medarbeiderne i mellom. Støtte, utfordre og stille krav til den enkelte medarbeider for å oppnå selvstendige, initiativrike og myndige medarbeidere. Spille eiendomsaspektet inn i alle relevante prosesser i kommunen. Bringe kommunal håndtering av eiendommer i tråd med gjeldende lover og regler. Omdømmebygging, profesjonalitet og kommunikasjon: 7

8 Både ledere og medarbeidere må få økt kunnskap og bevissthet om sin rolle som serviceytere og virksomhetens ansikt utad, og at jobben som gjøres er viktig for brukerne og organisasjonen som helhet. Profesjonalitet betyr at vi evner å se forskjellen mellom kollega og bruker/kunde, at vi har en annen rolle på jobb enn privat. Profesjonalitet er at vi behandler brukere/kunder med respekt, og at vi er lojale til vedtak som er gjort. Profesjonalitet vil si at vi har faglig kompetanse, vi leverer avtalte tjenester til rett tid, vi er fleksible og løsningsorienterte og vi er tydelige med en enhetlig kommunikasjon (fra enhetens verdikort). Profesjonalitet innebærer blant annet evne til å ta tak i gråsoner. Gylden mulighet til å endre kulturen i organisasjoner ved omorganisering og lederbytte. Sette standard første dag, følge opp beslutninger. Ny leder kan samle ledergruppa (ledere på alle nivåer), hvordan er kulturen i dag, hvordan ønsker vi at den skal være i fremtiden? Klarere samhandling og rollefordeling mellom rådmannen og enheten Møter med enhetene 2 ganger pr år Utvide bruken av Famac som informasjons- og kommunikasjonskanal (enhetsledere må få opplæring) 4 positive mediaoppslag pr år Utarbeide informasjon som viser status og utvikling av bygningene, energiforbruk, utførte tjenester Enhetlig kommunikasjon intern og eksternt. Kompetanse: Det er behov for å videreutvikle både ledere og medarbeidere, slik at de innehar den kompetansen som er nødvendig for å oppfylle serviceløftet til våre brukere. Utdanning og arbeidserfaring til alle medarbeidere er registrert i kommunens personalsystem. Videre må enheten se på hva behovet er for kompetanse, nå og i fremtiden. Hva er gapet mellom ønsket kompetanse og kompetansen som finnes i enheten i dag? Det er behov for å møte dette mer systematisk gjennom en kompetanseplan som viser hvordan gapet skal fylles. Her kan både videreutdanning og nyrekruttering være aktuelt. Kommunen har gode rutiner rundt kompetanseheving med mulighet for permisjon og kompetansetillegg etter fullført utdanning. Renhold og vaskeri: Renhold og vaskeri organiseres i arbeidslag, hvor renholderne utfører oppgaver mer fleksibelt mellom de byggene arbeidslaget har ansvar for. En prioritert renholdsplan som brukes i forbindelse med sykefravær sammen med en oversikt over når den enkelte enhet kan forvente at det blir satt inn vikar tas inn som en del av driftsavtalen med brukerne. Alt flatt tøy vaskes ved Langelandhjemmet for bedre utnyttelse av maskinene. Alt beboertøy vaskes på Roverud der maskinene er bedre tilpassen denne type vask. Vaskeriet på Skyrud avvikles. Forvaltning Drift og Vedlikehold 8

9 Driftsoperatørene har ansvar for både drift og vedlikehold på sine bygg. De inngår i et arbeidslag innenfor et geografisk område, som ledes av en arbeidsleder. Arbeidslaget bistår hverandre med større oppgaver, eventuelt kjøper større vedlikeholdsoppdrag eksternt. Driftsoperatørene møter direkte på sine bygg. Mindre kjøring med mulighet for bruk av egen bil. Det må bestrebes at drift og tilsyn av idrettsanlegg på kveld og i helger skal utføres av idrettslagene. Drifts- og vedlikeholdsplanen utbedres fortløpende ved at de enkelte brukerne, verneombud og driftsoperatører gjør registreringer på sine bygg. En full gjennomgang/revidering av planen skjer 1 gang pr år. Famac er og blir styringssystemet i FDV arbeidet. Sesongvariasjonene utfordrer til bedre arbeidsplanlegging slik at arbeidsressursene i enda større grad utnyttes i løpet av året. Satsing på sentral driftsovervåking (SD-anlegg) vil øke fokus på energieffektiviseringen, samt redusere kommunens driftskostnader og fotavtrykk mht klima. Organisering og bemanning I punktene ovenfor er det foreslått en rekke tiltak for å oppnå en brukerorientert og effektiv eiendomsforvaltning. Forslaget til organisering bygger på de nevnte tiltakene, men hvor disse punktene spesielt kan trekkes frem: Enheten har behov for en tydeligere lederstruktur, blant annet med arbeidsledere som bidrar til en tettere oppfølging av medarbeiderne Driftspersonellet organiseres i arbeidslag som ledes av en arbeidsleder. Antall årsverk reduseres fra 80 til 71 årsverk, det blir færre stillinger både innen administrasjon, drift, vedlikehold, renhold, park og idrett. Lavere lønnsutgifter vil bidra til reduksjon av kommunens driftsutgifter og øke vedlikeholdsbudsjettet Av organisasjonskartet på side 27 går det frem hvordan KKEiendom foreslås organisert. I vedlegg 3 til rapporten er det en mer detaljert beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver som er tiltenkt den enkelte stilling, noe som må detaljeres ytterligere i forbindelse med gjennomføringen av rapportens anbefalinger. 9 Dagens situasjon Prosjektgruppas har i sitt arbeid innhentet kunnskap gjennom litteratursøk, besøk i 6 andre kommuner, studert brukerundersøkelser gjennomført de siste 4 år og innhentet opplysninger fra brukerne. Denne kunnskapen sammen med prosjektgruppas egne erfaringer gir følgende beskrivelse og vurdering av dagens eiendomsforvaltning i Kongsvinger kommune: Kommunens oppgaver knyttet til eiendomsforvaltning er i all hovedsak lagt til kommunens eiendomsenhet (KKE). Enheten har ved siden av å forvalte, drifte (inklusiv renhold) og vedlikeholde kommunens formålsbygg også ansvaret for drift og forvaltning av kommunens grøntanlegg, badeplasser og lekeplasser/nærmiljøanlegg, vaskeritjenester overfor kommunens institusjoner, hjemmebaserte tjenester og brukere av hjemmehjelpstjenester, utleie og FDVU av eiendommer (Sæter Gård, Sentralskolen, deler av biblioteket, Krisesenteret, Austmarka 9

10 barnehage, Brannstasjonen), være Miljøfyrtårnkonsulenter for kommunens bedrifter og ikke minst være byggherre for kommunale nybygg/nyanlegg. Kommunen mangler en politisk bestemt eierstrategi for eiendomsforvaltningen. Dette gjelder spesielt for bygningsmassen og grunneiendommene, men også delvis for boligene som eies av Boligstiftelsen. Kommunen har ansvar for en stor bygningsmasse på ca m2 inkludert innleide bygg og utleiebygg. Investeringer i nybygg/nyanlegg hensyntar ikke livsløpskostnader, dvs. at investeringsrammen fastsettes uten at alternative materialvalg og løsninger, som medfører høyere investeringskostnad men lavere totalkostnad (sum kapital og FDVU kostnad) over byggets levetid, blir vurdert i tilstrekkelig grad. Vedlikeholdsnivået på kommunale bygg har vært lavt, spesielt de to siste årene, noe som reduserer verdien av byggene over tid. Denne forvitringen av kommunens verdier er det liten oppmerksomhet knyttet til, både blant politikere og administrasjon. Utgiftene til vedlikehold av formålsbyggene var i 2011 for Kongsvinger 43 kr.pr.m2, Kostragruppe 7-54 kr.pr.m2 og gjennomsnitt av besøkte kommuner 115 kr.pr.m2. Anbefalt nivå (statsbygg) for å opprettholde bygningsstandarden over et byggs levetid er kr.pr.m2 bruttoareal avhengig av eiendomstype. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning (administrasjonslokaler, barnehager, skoler, institusjoner, idrettsanlegg og kulturbygg) pr. innbygger er på samme nivå som Kostragruppe 7, men lavere enn de besøkte kommunene. Det foreligger i dag tilnærmet ingen incentiver knyttet til effektivt arealbruk, energisparing og reduksjon i vannforbruk av bygningsmassen. KKEs nettobudsjett (eksklusiv kjøkken/kantine og justert for internhusleie) er redusert fra 12,3 til 7,9 millioner i perioden , målt i dagens (2012) priser. Ved økninger i bygningsmassen har KKE sitt budsjett de siste årene ikke blitt justert for å dekke de økte driftsutgiftene. Prosjektgruppas opplevelse er at KKE leverer i hovedsak tjenester av samme kvalitet som de besøkte kommunene. (Elverum, Eidsvoll, Nes, Sørum, Nittedal og Skedsmo.) KKE har tatt i bruk et FDVU-verktøy (Famac), og ligger lengre fremme enn de andre besøkte kommunene i bruken av slike verktøy. Dette er en felles plattform for eiendomsenheten og brukerne, som styrker kvalitetssikringen, bedrer kommunikasjonen og sikrer kontinuitet i driftog vedlikeholdsarbeidet. Driftspersonellet har felles oppmøtested på KKE-bygget. Det innebærer tettere kontakt medarbeiderne og administrasjon i mellom, men utløser behov for flere biler og gir mye transport. I de kommunene som ble besøkt stiller driftspersonellet opp direkte på sine bygg. Uklar arbeids- og ansvarsfordeling bidrar til unødig bruk av tid og ressurser. Det er ikke tilstrekkelig samsvar mellom den enkeltes ansvarsområde og kompetanse. Enheten har fortsatt utfordringer med å oppnå tilstrekkelig effektivitet, kvalitet, kommunikasjon og fag- og ledelseskompetanse på en del områder. Det brukes for lite tid til å støtte, utfordre og stille krav til den enkelte medarbeider, noe som gjør at enheten har en veg å gå for å oppnå tilstrekkelig selvstendige, initiativrike og myndige medarbeidere. Mangel på kontinuitet i enhetens lederfunksjoner er en av flere årsaker som har bidratt til dette. Drift og vedlikeholdsplanleggingen er i dag for tilfeldig, med for lite vekt på forebyggende, kontinuerlig vedlikehold basert på tilstandsvurderinger. KKE har hatt mye fokus på omdømmebygging og medarbeiderskap, men for liten vekt på struktur, kvalitet og effektivitet. Bruk av ulike dataverktøy har økt vesentlig over tid. Opplæring og oppfølging i flere av 10

11 programmene har ikke vært tilstrekkelig, slik at utnyttelsen av disse programmene foreløpig ikke har gitt full effekt. Det har variert hvilke drifts- og vedlikeholdsoppgaver den enkelte driftsoperatør (tidligere kalt vaktmestere) har tatt ansvar for på sine bygg. Nye rutiner for gjennomføring av utbyggingsprosjekter er under utarbeidelse. Drift av grøntanleggene og drift av idrettsanleggene utføres i dag som to adskilte arbeidslag, med begrenset samarbeid på fag og utnyttelse av personell og utstyr. Renhold i dag utføres etter behov, noe som sier lite om hvordan kvaliteten skal være, og ihht serviceavtaler, hvor Jonathan Clean programmet er grunnlaget for beregning av kvadratmeter og frekvens. Renholdstjenesten er veldig sårbar ved sykdom, det er blant annet liten tilgang på vikarer. I dag settes det inn vikar ved første fraværsdag på de fleste stedene med unntak av bygg med lavest krav til hygiene som for eksempel administrasjonsbygg. De siste årene har dette i større grad blitt løst ved å flytte renholdere mellom byggene og for å dekke opp/utjevne renholdsbehovet i det enkelte bygg. Når dette skjer får ikke renholderen som trer inn som vikar, utført planlagt renhold på sin vanlige arbeidsplass. I tillegg har arbeidslederne ofte dekket opp vikarbehovet, noe som har gått utover deres tid til å samordne ressursbruken og følge opp den enkelte medarbeider. Renholderne er spredt utover et stort område, mange jobber alene og erfaringsdeling mellom medarbeidere, kommunikasjonen/ nærheten til nærmeste leder har ikke vært tilstrekkelig. Flere brukere/kunder er av den oppfatning at de ikke får den tjenesten de skal ha hvis det ikke blir satt inn vikar med en gang. Enheten har ikke lykkes i å endre denne holdningen, det er behov for å kommunisere tydeligere at det er resultatet av utført renhold som er vesentlig, ikke antall medarbeidere som må til for å nå dette resultatet. Vanskelig tilgjengelige arealer er en utfordring. Mye inventar og utstyr ute i enhetene fører til at renholderen ikke kommer til, og lokalene blir vanskelige å renholde. På skolene er det lite ledig areal tilgjengelig pga. skoledrift, noe som fører til mindre verdiskapende tid for renhold midt på dagen. Kommunen har 3 vaskerier, ett på Langelandhjemmet, et lite vaskeri på Skyrud der det kun blir vasket pasienttøy og ett på Roverudhjemmet. Vaskeriene er bemannet med ca 6 årsverk. Vaskeriene vasker nærmere tonn tøy i året. Kundene er alle sykehjemmene i kommunen, personer som er brukere av hjemmesykepleien, Politihøgskolen og andre private kunder. Vaskeriene har lite areal i forhold til mengden tøy som vaskes og møter ikke alle bransjekrav som er utarbeidet av Norske vaskeriers kvalitetstilsyn. Dette gjelder spesielt Skyrud og Roverudhjemmet, der det blant annet ikke er fysisk skille mellom ren og uren side. Forvaltning av ubebygde eiendommer/tomteportefølje har i flere år vært plassert hos teknisk forvaltning. Oppgavene ble i august i år flyttet til KKE. Dette for å samle oppgaver knyttet til eiendomsforvaltning til en enhet for å øke utnyttelsen av kommunens eiendomskompetanse. Kongsvinger kommune har kun 22 boliger i egen eie. 320 boliger forvaltes av Kongsvinger boligstiftelse. 11

12 Kongsvinger kommunale eiendomsenhet, KKE, har pr en bemanning på 80 årsverk og er organisert slik: Enhetsleder Administrasjon og prosjektledelse 7 årsverk Bygg og eiendom Leder Renhold og vaskeri Leder Teknisk driz og grønt Arbeidsleder DriZspersonell 19,5 årsverk Vedlikehold Arbeidsleder Fagarbeidere vedlikehold 3 årsverk FDV- ingeniør Kart- og planarbeier 2 årsverk 2 arbeidsledere Renholdere Vaskerimedarbeidere 45,5 årsverk Byggarealer kommunen eier, leier og utleier pr. september 2012: Bygg type Adm. bygg Barnehage Skole Institusjon Boliger og bofellesskap Idrett Kultur Utleie og øvrige Sum m2 BTA Anbefalinger 10.1 Hva er god eiendomsforvaltning? (NOU 2004: 22 Velholdte bygg gir mer til alle) God eiendomsforvaltning kan defineres som det å gi brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig kostnad. Dette innebærer å skape best mulige rammevilkår for brukernes virksomhet over tid. Brukerne vil legge vekt på både forhold ved bygningen og ved eiendomsforvaltningen som en tjeneste overfor brukerne. Det er viktig med lokaler som er i overensstemmelse med brukernes praktiske behov og vurdering av estetiske kvaliteter, krav til helse, miljø og sikkerhet, riktig 12

13 beliggenhet og god tilgjengelighet (universell utforming) for alle brukere, lett tilgjengelig drifts- og brukerservice osv. Kostnader som blir belastet brukernes egen økonomi, skal være lavest mulig. I tillegg til brukerne har også eieren og samfunnet sterke interesser knyttet til eiendomsforvaltningen. De samfunnsmessige interessene gjelder blant annet miljøhensyn, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, kulturarv, estetikk, god økonomisk forvaltning av samfunnets ressurser og tilstrekkelig kvalitet på offentlig tjenesteyting som er tilgjengelig for alle brukere. Eierens interesser omfatter det å ivareta og utvikle realverdiene i eiendommen og oppnå størst mulig økonomisk avkastning av egenkapitalen. Dette oppnås som regel ved å ha tilfredse, betalingsdyktige leietakere og effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bruksverdiene i eiendommen. Eieren vil også måtte ivareta lov- og forskriftskrav som påligger eieren, og ivareta både samfunnsmessige interesser og brukernes interesser, slik at eierens og eiendommens omdømme og forhold til disse interessentene kan bidra til at eieren når sine egne mål for eiendommen. Kriterier for god eiendomsforvaltning kan listes opp slik: Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen Generelle delkriterier: 3.1. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov 3.2. Effektiv arealutnyttelse 3.3. Godt, verdibevarende vedlikehold 3.4. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning 3.5. Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter 3.6. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen 3.7. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. De overordnede målene (punkt 1) bør omfatte de etterfølgende generelle delkriteriene (punkt 3) med slike presiseringer som eieren finner det riktig å gi Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling, Service, Potensial (FDVUSP) FDVUSP omfatter alle oppgaver og funksjoner som er nødvendig for å drifte og ta vare på bygningene, samt utbedring og ombygging. Forvaltningen av bygningsmassen skjer etter gjeldende lover og forskrifter og medfører et stort ansvar for at brukernes og leierens helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt. Bygningene representerer store verdier og er et viktig innsatsmiddel i kommunens tjenesteproduksjon. God eiendomsforvaltning er avhengig av en aktiv og målbevisst eier. Et stadig økende etterslep på vedlikehold fører til en akselererende forvitring av realformuen. En av de store utfordringene til 13

14 norske kommuner er å ivareta et godt verdibevarende vedlikehold. Dvs. å ivareta de investeringer som kommunen har gjort i årenes løp. En krevende eier og en profesjonell forvaltningsorganisasjon er nødvendig forutsetninger for en langsiktig, god økonomisk forvaltning av realkapitalen. Hva er FDVUSP? (Begrep i Norsk Standard) Forvaltning (F): Omfatter ledelse, planlegging, organisering og kontroll av det totale FDVU-arbeidet. Utvikling av planer, budsjetter og kalkyler Leietakeradministrasjon Oppretting, oppfølging og oppfylling av avtaler, forsikringer, lover og forskifter. Administrasjon av personell. Arealdisponering, planer, og behov. Drift (D): Omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at bygningen skal fungere som planlagt både funksjonelt, teknisk og økonomisk. Hovedaktiviteter er drift, ettersyn, rengjøring og energi. Vedlikehold (V): Omfatter de aktiviteter/kostnader som er nødvendig for å opprettholde bygningen og de tekniske installasjonene på et fastsatt kvalitetsnivå, og dermed gjøre det mulig å bruke bygget til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Løpende eller akutt vedlikehold er ikke planlagt aktivitet som må utføres for å rette opp uforutsette skader eller mangler Planlagt vedlikehold er arbeider knyttet til utbedring av normal slitasje for å hindre forfall. Utskiftinger er kostnader knyttet til utskifting av bygningsdeler som har kortere levetid enn selve bygningen Utvikling (U): Tiltak som opprettholder byggets verdi over tid, og som dermed tar hensyn til nye funksjonskrav, endrede markedsvilkår, eller nye lover og forskifter. Utviklingskostnadene vil i motsetning til ordinære vedlikeholdskostnader heve fdv-objektets kvalitet utover opprinnelig fastsatt nivå. Service/støtte til kjernevirksomheten (S) Kostnader til service og støtte overfor kjernevirksomheten i byggverket. 14

15 Potensiale i eiendommen (P) Kostnader relatert til realisering av utviklingspotensialet for eiendommen. Det utarbeides en eierstrategi for eiendomsmassen i Kongsvinger kommune som behandles politisk innen Tildeling av budsjett og justering av budsjett til FDVU inkl. renhold foreslås endret med virkning fra budsjettåret Det foreslås at KKEiendom tildeles midler til eiendomsforvaltningen basert på det arealet enheten til enhver tid har FDVU ansvar for. Kostnadselementene og nivået som skal inngå utarbeides innen For å stanse forfallet av eiendomsmassen er det behov for å øke midlene avsatt til vedlikehold og det foreslås at det lages en opptrappingsplan slik at midlene til vedlikehold økes med f.eks. 10 % utover deflator regulering til det oppnås et forsvarlig nivå Pt kr.pr.m2 bruttoareal avhengig av eiendomstype. Under forutsetning at det inngås reelle leieavtaler mellom KKEiendom og kommunens enheter bør det gjeninnføres husleie som dekker utleiers kapitalkostnader samt kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Rutinene for utbyggingsprosjekter gjennomgås innen Målsetting med kommunens eiendomsforvaltning Prosjektgruppa mener at målsettingen med kommunens eiendomsforvaltning bør være: Hovedmål: Kommunen skal stille med gode og hensiktsmessige bygg for de tjenester kommunen skal yte til sin befolkning. Bygningsmassen skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes på en kostnadseffektiv og faglig forsvarlig måte for å hindre teknisk og økonomisk verdireduksjon. Bygningsmassen skal videreutvikles med fokus på brukerfunksjonalitet, arealeffektivitet og omstillingsfleksibilitet. Delmål: Kommunens eiendomsforvaltning skal: Ha fokus på kvalitet, effektivitet og resultat Være profesjonelle i møtet med brukerne Gjøre sine brukere godt kjent med hvilke tjenester som leveres/ikke leveres. Oppnå et snitt på 4.5 ved neste brukerundersøkelse Utarbeide og gjennomføre årlige vedlikeholdsplaner Innen 2020 fjerne vedlikeholdsetterslepet Utarbeide og gjennomføre månedlige driftsplaner 15

16 Til enhver tid ha energieffektive og velfungerende tekniske anlegg Ha sentralt SD anlegg for alle formålsbygg innen 2016 Utføre renhold etter kvalitetsstandard NS INSTA 800 Ha enhetlig kommunikasjon, internt og med bruker. Det skal avholdes min 2 møter i året med bruker. Ha integrerte dataverktøy innen FDVU, økonomi, lønn arkiv og IK innen Organisering av eiendomsforvaltningen Eiendomsforvaltningen bør ta utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. Disse rollene har ulike funksjoner og ulikt ansvar i forhold til eiendommen, i forhold til hverandre og i forhold til omgivelsene. Kommunenes og fylkeskommunenes eiendommer samt kirkebygningene er anskaffet ut fra spesielle bruksformål. Eierrollen og det betydelige ansvaret som følger med det å være eier, har derfor lett for å komme i bakgrunnen. Eieransvaret omfatter økonomisk og rettslig ansvar overfor eiendommens kreditorer, de långivere og leverandører av varer og tjenester som eiendommen er avhengig av, offentlige myndigheter, naboer og andre i henhold til inngåtte avtaler, norsk lov og sedvane. Forvalterrollen omfatter å forestå løpende drift og vedlikehold av bygningen så langt dette er eierens (og ikke brukerens) ansvar. Forvaltningen innebærer også å betale skatter og avgifter og å følge opp eierens plikter og rettigheter etter inngåtte avtaler overfor brukerne. Brukerrollen ivaretas av vedkommende brukervirksomhet på stedet, men også av den sentrale fagadministrasjonen og kommunestyret/fylkestinget som ansvarlig for tjenestetilbudet. Kommunestyret eller fylkestinget vil derfor kombinere rollene som eier og bruker på et overordnet, strategisk nivå og ha det overordnede ansvaret som følger med begge rollene. Forholdet mellom kommunens ulike organer som ivaretar rollene som eier, forvalter og bruker, kan organiseres som en integrert organisasjon, hvor funksjoner og ansvar fordeles og styres etter vanlige administrative prinsipper. En slik integrert organisasjon byr både på fordeler og ulemper i forhold til en mer markedsorientert modell, hvor brukersiden gis en rolle som bestiller, og eier- og forvaltersiden får rollen som utfører eller leverandør av lokaler og driftstjenester. Dette skjer for eksempel når eiendomsforvaltningen og eventuelt brukerne organiseres som mer eller mindre selvstendige resultatenheter Alternative organisasjonsformer Valg av organisasjonsmodell fører i seg selv ikke til at kommunen oppnår sine mål for eiendomsforvaltningen. Det er ikke organisasjonsformen man velger som gir resultater. Nøkkelen til suksess ligger i de verktøy og det handlingsrommet eiendomsforvaltningen gis, samt hvordan disse verktøyene og dette handlingsrommet utnyttes av organisasjonen selv. 16

17 Desentralisert FDV-ansvar Før 2003 hadde Kongsvinger kommune en organisering av eiendomsforvaltningen som var desentralisert ut til den enkelte virksomhet. Det innebar at f.eks rektor var leder for renholdere og driftsoperatør på sin skole. Med dagens krav til hvordan bygninger skal driftes, både lovmessig, faglig og økonomisk, vurderes denne modell for organiseringen av eiendomsforvaltningen som uaktuell Kommunalt foretak Flere store kommuner har valgt å innføre kostnadsdekkende husleie i et kommunalt foretak, gjennom nettobudsjettering av eiendomsforvaltningen. Med en kostnadsdekkende leie som inntektsside, må foretaket bære kostnadene til forrentning og avskrivning på investert kapital i tillegg til utleiers FDVU-kostnader. Husleie betyr at ressurser til anskaffelse, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger blir belastet det formålet bygningene brukes til. Gjennom en avtalt, fast leieinntekt får eiendomsforvaltningen et mer forutsigbart inntektsgrunnlag som blant annet kan legge til rette for langsiktighet og et planmessig vedlikehold. Et kommunalt foretak kan beholde fondsavsetninger selv om kommunens basisorganisasjon skulle gå med underskudd. For brukerne, som blir leietakere, vil husleie i utgangspunktet kunne gi et direkte økonomisk ansvar i forhold til bruk av arealer og de kostnadene dette medfører. Avhengig av beslutningsfullmakter og brukernes rammevilkår for øvrig, vil dette kunne gi hensiktsmessige økonomiske insentiver til større kostnadsbevissthet hos brukerne i deres krav til sine lokaler. Flere av disse tiltakene er allerede gjennomført i Kongsvinger i forbindelse med at kommunen hadde et kommunalt foretak i Brukerne betaler i dag fyringsutgifter, strøm, renhold m.m. og kan til en viss grad påvirke disse kostnadene. Brukerne har de siste 4 årene betalt husleie for sine bygg, men dette har opphørt siden det ikke foreligger reelle leieavtaler og ikke har bidratt til å redusere arealer de har hatt behov for til sin virksomhet. Om en kommune skal lykkes med eiendomsforetaksformen er i stor grad avhengig av hvilke verktøy og rammebetingelser eier gir foretaket og hvordan rådmannen i praksis skaper rom for at foretaket kan operere med disse virkemidlene. En mulig ulempe med kommunalt foretak kan være at enkelte kostnader øker. Lønnskostnader har en tendens til å øke mer i et kommunalt foretak og det er kostnader knyttet til å ha et eget styre for virksomheten. Et profesjonelt styre bestående av personer med kompetanse innenfor bygg, jus og økonomi kan samtidig være en ressurs for lederen av foretaket Eiendomsenhet Eiendomsenhet innebærer at eiendomsforvaltningen er direkte underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet. Det er denne organiseringen Kongsvinger kommune har i dag. Dette gir mulighet for en direkte politisk styring, og er den mest brukte modellen i landets kommuner. Nærhet til rådmannen og kommunens politiske ledelse er en vesentlig fordel ved modellen. En annen fordel med modellen er at det er lettere å oppnå god kontakt mellom eiendomsenheten og brukerne, i og med at de er organisert i en og samme organisasjon. Ulempene med modellen kan være at de nære økonomiske prioriteringene mellom kommunens virksomheter lett fører til at vedlikeholdet av kommunale bygg blir salderingspost. En annen ulempe 17

18 kan være at lokalene/formålsbyggene i stor grad fremstår som «gratis» for brukerne. Som bakgrunn for politiske prioriteringer er det vesentlig å synliggjøre kostnader knyttet til ulike formål. Når kostnadene til lokaler dekkes av bevilgninger til eiendomsforvaltningen og investeringer kun dekkes over investeringsbudsjettet (og senere ikke blir synlige i driftsregnskapene), blir det vanskeligere å få oversikt over hvor store ressurser kommunen reelt sett tilgodeser ulike formål med. Som nevnt tidligere er dette et stykke på vei ivaretatt i Kongsvinger kommune, men dette kan utvides og i praksis synliggjøres på samme måte som i et kommunalt foretak Valg av organisasjonsmodell fremover Innledningsvis i kapittel slås det fast at det ikke er organisasjonsmodellen i seg selv som avgjør hvilke resultater som oppnås. Besøk i 6 andre kommuner bekrefter dette, og viser at mulighetene til å lykkes ikke avhenger av om eiendomsforvaltningen er en enhet i kommunen eller et kommunalt foretak. Innad i kommunen er eiendomsenheten godt kjent som KKE, mens innbyggere og andre har problemer med å gjette at eiendomsenheten kalles KKE. Det foreslås at enheten endrer navn til KKEiendom. Dagens organisasjonsmodell videreføres ved at eiendomsforvaltningen inngår som en enhet innad i kommuneadministrasjonen. Det er vesentlig å ta tak i de konkrete utfordringene enheten står overfor og ikke bruke ressursene på å etablere et kommunalt foretak på nytt. Eiendomsenhetens navn endres til KKEiendom Hva skal eiendomsenheten ha ansvar for? Det foreslås at eiendomsenheten fortsatt skal ha ansvar for både kommunens formålsbygg (tjenestebyggene) og alle øvrige bygg og eiendommer/tomteportefølje. Enheten skal ha ansvar for både forvaltning (F), drift (D), vedlikehold (V), utvikling (U), servicetjenester (S) og potensiale i eiendommen (P). Disse oppgavene går også under betegnelsen FDVUSP. Enheten skal ivareta funksjonen som byggherre for kommunens nybygg- og ombyggingsprosjekter. Eiendomsutvikling er også en oppgave som foreslås lagt til enheten som en forlengelse av ansvaret for potensiale i eiendommen (P). Enheten skal ha ansvar for aktivt å arbeide med foredling av eiendomsmassen slik at denne både kan tjene kommunens kortsiktige og langsiktige behov knyttet til kommuneøkonomien, kommunens tjenesteprodusenter (leietakerne), samt til kommunen som samfunnsutvikler. Eiendomsutviklingsoppgaven innebærer kjøp og salg av bygg og tomter, makeskifter med andre aktører, utleie og innleie av eiendom. Innleie av eiendom innebærer at eiendomsenheten inngår leieavtaler på bygg/eiendommer som eies av andre på vegne av kommunens enheter. 18

19 Når brukernes behov endres eller når byggene når en viss alder er det nødvendig å vurdere hva som skal skje med bygget. Det foreslås at eiendomsenheten skal ha en sentral rolle i dette arbeidet. KKEiendom skal sammen med den berørte enhet gi råd om hva som skal gjøres. På tilsvarende måte må eiendomsenheten vurdere, gruppere og gi strategiske anbefalinger om hvilke tomter kommunen skal beholde, kjøpe eller selge. Finansiering av bygningsmessige tiltak som skyldes endrede behov hos brukeren, har ikke eiendomsenheten budsjettmidler til i dag. Det legges heller ikke opp til at enheten skal ha midler til dette. Den berørte enheten som har behov for endringer i de byggene de bruker skal ha hovedansvaret for å skaffe slike midler, enten over sitt driftsbudsjett eller med midler som bevilges spesielt til formålet. Behov for innleie av konsulenthjelp i utredningsfasen må også den berørte enheten bidra til å finansiere. Kommunens rutiner for gjennomføring av utbyggingsprosjekter bør gjennomgås på nytt for å sikre gode prosesser, hvor ansvars- og oppgavefordeling for de ulike delene av prosessen er klargjort. Universell utforming kan trekkes frem som et eksempel hvor det er behov for å bedre rutinene. I forkant av utforming av kravspesifikasjoner bør det avhengig av behov avholdes møter med kommunens kontaktperson for UU, byggesak, ergoterapaut og Funksjonshemmedes råd. Hva skal eiendomsenheten ha ansvar for: Eiendomsenheten skal ha ansvar for både forvaltning (F), drift (D), vedlikehold (V), utvikling (U), servicetjenester (S) og potensiale i eiendommen (P), inkludert eiendomsutvikling. I tillegg skal enheten ivareta funksjonen som byggherre for kommunens nybygg- og ombyggingsprosjekter, samt administrere all inn- og utleie av eiendommer, bygninger og lokaler. Utredning og gjennomføring av bygningsmessige endringer som skyldes behov hos brukeren planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med KKEiendom. Brukeren har ansvar for å skaffe midler til planlegging og gjennomføring av tiltaket. KKEiendom har ansvar for gjennomføring. Rutinene for utbyggingsprosjekter gjennomgås innen Det å samle alle oppgaver knyttet til eiendomsmassen til samme enhet gir mulighet for stordriftsfordeler, et solid kompetansemiljø og ikke minst grunnlag for en god og samlet oppfølging. Følgende oppgaver knyttet til eiendom utføres av andre enn eiendomsenheten: Oppgave Grunneierrollen knyttet til kommunal vei Oppfølging av kommunens landbruksarealer Kommunens juridiske person Boliger til vanskeligstilte Videreutleie gymsaler og idrettsanlegg, renhold av svømmehallen Ansvar Teknisk forvaltning Teknisk forvaltning Ordfører Boligstiftelsen, NAV og Helseenheten Skolene og HelHelseelHHelseHeHeHeH idrettsavdelingen elseenheten 19

20 10.7 Ansvarsfordeling eiendomsenheten leietakerne I 2008 ble det utarbeidet en detaljert oversikt over ansvarsfordelingen mellom eiendom og leietakerne. Organiseringen i et foretak innebar at enhetene måtte betale for husleie og utførte tjenester, deriblant brukertjenester. Motstanden mot denne organiseringen ble stor, noe som resulterte i at den fastsatte ansvarsfordelingen ble erstattet av en langt mer generell og vag serviceavtale. Mangelen med dagens serviceavtale er at den i for liten grad avklarer om det er eiendomsenheten eller leietakerne som har ansvar for å utføre og/eller bekoste de ulike enkelttjenester/ oppgaver. Dagens serviceavtale erstattes med en mer detaljert driftsavtale. Forslaget til ansvarsfordeling mellom KKEiendom og brukerne/leietakerne vil innebære at dagens praksis i all hovedsak videreføres. Den største endringen er at det formelle ansvaret for lekeplassutstyr flyttes tilbake til den enkelte skole og barnehage. Forslag til ansvarsdeling mellom eiendomsenheten og leietakerne er utarbeidet og utgjør et vedlegg til driftsavtalen. Forslag til ansvarsdeling mellom eiendomsenheten og leietakerne går frem av vedlagte driftsavtale (vedlegg 1) og vedlegg til driftsavtalen: Ansvarsdeling mellom KKEiendom og brukerne, NS INSTA 800 (vedlegg 2) 10.8 Ledelse God ledelse er et av de viktigste verktøyene for å oppnå målsettingene med kommunens eiendomsforvaltning og må utøves på mange fronter. Hvilke krav bør det være til de ulike lederfunksjonene i enheten? Det er viktig med kunnskap om både bygg, politikk, forvaltning, marked og ledelse av menneskelige ressurser. Kunnskap om politiske prosesser og evne til å synliggjøre eiendomsforvaltningen på rett sted til rett tid er viktig for å få tilstrekkelig oppmerksomhet fra brukere, rådmann og politikere. Forretningsmessig fokus er vesentlig for å ivareta de store verdiene kommunens eiendomsmasse utgjør, og er et av de områdene som må synliggjøres for kommunens ledelse. Det å bringe kommunal håndtering av eiendommer i tråd med lover og regler er et annet område som må synliggjøres. God struktur, gjennom en klar fordeling av ansvar og oppgaver, og utarbeidelse av gode systemer for å håndtere oppgavene effektivt blir en viktig lederoppgave fremover. Dette gjelder ikke minst fordeling av lederansvar/oppgaver mellom enhetsleder og de enkelte arbeidsleder. Enheten må ha en synlig og tydelig ledelse på alle nivåer. Ledelsen må gi støtte, utfordre og gi konstruktive tilbakemeldinger på utført jobb. Videre må ledelsen vektlegge gode relasjoner, visjonsbygging, verdier og jobbe individrettet slik at faktisk adferd er i samsvar med og rettet mot enhetens målsettinger. Spesielt det å bruke tid til å støtte, utfordre og stille krav til den enkelte medarbeider, bidrar til å utvikle selvstendige, initiativrike og myndige medarbeidere. Dette gjelder også arbeidsledere som vil få et større ansvar når det gjelder personaloppfølging. 20

21 Ledelse av enheten handler mye om å videreutvikle en servicekultur, en eierfølelse til jobben, et ønske om å levere gode tjenester som gjør at brukerne ville valgt KKEiendom som tjenesteleverandør igjen om de hadde hatt et valg. De neste månedene vil det bli flere nye ledere i enheten. Kompetanseheving innenfor ledelse blir et viktig satsingsområde for enheten fremover. Ledelse: Enheten må ha en synlig og tydelig ledelse på alle nivåer. For å oppnå tilstrekkelig ledelse blir det viktig å tydeliggjøre lederfunksjoner og lederoppgaver, tilsette ledere med lederegenskaper/ledererfaring og videreutvikle ledelsen gjennom kompetanseutvikling. Etablere en god struktur med klar fordeling av ansvar og oppgaver medarbeiderne i mellom. Støtte, utfordre og stille krav til den enkelte medarbeider for å oppnå selvstendige, initiativrike og myndige medarbeidere. Spille eiendomsaspektet inn i alle relevante prosesser i kommunen. Bringe kommunal håndtering av eiendommer i tråd med gjeldende lover og regler Omdømmebygging, profesjonalitet og kommunikasjon Omdømmebygging internt er viktig for å skape forståelse og kunnskap om det man arbeider med. Eiendomsenheten må jobbe målbevisst med å gjøre seg synlig overfør kommunestyret, rådmann, enhetsledere og brukere. Et godt omdømme internt vil også gi effekter eksternt. Det handler om å styre forventinger, og dermed handler det om å skape de riktige forventningene til eiendomsenheten. Viktige verktøy i dette arbeidet er klare driftsavtaler, god informasjonsflyt internt og eksternt, god kommunikasjon, og å videreutvikle en felles servicekultur for enheten. Å bygge et godt omdømme vil innebære at man jobber internt med medarbeiderne og kulturen. I tillegg til å ha en klar plan med visjon og mål, vil bruken av symboleffekter være viktig for å binde folk sammen. At enheten fremstår som en arbeidsplass med godt forankret felles kultur er viktig. Her kan enhetens visuelle identitet gi god effekt, både internt og eksternt, slik som ved for eksempel bruk arbeidsklær, logo, egne biler osv. Ved at enheten har en visuell identitet og fornøyde medarbeidere som føler stolthet av å være ansatt i enheten fordi arbeidsoppgavene er spennende og meningsfylte, blir de ansatte gode ambassadører for egen arbeidsplass. Effektene av dette er at enheten lettere beholder gode medarbeidere, og tiltrekker seg ny arbeidskraft. 21

22 Omdømmebygging, profesjonalitet og kommunikasjon: Både ledere og medarbeidere må få økt kunnskap og økt bevissthet om seg selv som serviceytere, som virksomhetens ansikt utad, og at jobben som gjøres er viktig for både brukerne og organisasjonen som helhet. Profesjonalitet betyr at vi evner å se forskjellen mellom kollega og bruker/kunde, at vi har en annen rolle på jobb enn privat. Profesjonalitet er at vi behandler brukere/kunder med respekt, og at vi er lojale til vedtak som er gjort. Profesjonalitet vil si at vi har faglig kompetanse, vi leverer avtalte tjenester til rett tid, vi er fleksible og løsningsorienterte og vi er tydelige med en enhetlig kommunikasjon (fra enhetens verdikort). Profesjonalitet innebærer blant annet evne til å ta tak i gråsoner. Gylden mulighet til å endre kulturen i organisasjoner ved omorganisering og lederbytte. Sette standard første dag, følge opp beslutninger. Ny leder kan samle ledergruppa (ledere på alle nivåer), hvordan er kulturen i dag, hvordan ønsker vi at den skal være i fremtiden? Klarere samhandling og rollefordeling mellom rådmannen og enheten Møter med enhetene 2 ganger pr år Utvide bruken av Famac som informasjons- og kommunikasjonskanal (enhetsledere må få opplæring) 4 positive mediaoppslag pr år Utarbeide informasjon som viser status og utvikling av bygningene, energiforbruk, utførte tjenester Enhetlig kommunikasjon intern og eksternt Kompetanse Det er en rivende utvikling innefor eiendomsfaget i dag, både lovmessig og metodemessig. Skal en kommune lykkes med sin eiendomsforvaltning er kompetanseutvikling et viktig virkemiddel. En endret organisering med lavere bemanning enn tidligere vil øke behovet for kompetanse ytterligere. Flere medarbeidere vil få tildelt nye oppgaver hvor det er nødvendig med økt kunnskap for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Det må settes i gang tiltak med skolering/motivering på alle plan. Dette gjelder også medarbeidere på ledernivå. Kompetansebegrepet inneholder flere elementer som det vil være viktig å tenke over. Linda Lai (1997) inkluderer i sin definisjon holdninger, i tillegg til kunnskap, evner og ferdigheter, noe som gjør at definisjonen passer godt i en servicevirksomhet slik som vår. Holdninger er styrende for hvordan vi opptrer, og det er viktig å være klar over at måten vi opptrer på i tjenestemøter er like viktig som tjenesten vi leverer for brukernes oppfattelse av kvalitet. Bevisstgjøring av medarbeidere og deres ansvar. 22

23 Kompetanse: Det er behov for å videreutvikle både ledere og medarbeidere, slik at de innehar den kompetansen som er nødvendig for å oppfylle serviceløftet til våre brukere. Utdanning og arbeidserfaring til alle medarbeidere er registrert i kommunens personalsystem. Videre må enheten se på hva behovet er for kompetanse, nå og i fremtiden. Hva er gapet mellom ønsket kompetanse og kompetansen som finnes i enheten i dag? Det er behov for å møte dette mer systematisk gjennom en kompetanseplan som viser hvordan gapet skal fylles. Her kan både videreutdanning og nyrekruttering være aktuelt. Kommunen har gode rutiner rundt kompetanseheving med mulighet for permisjon og kompetansetillegg etter fullført utdanning Renhold og vaskeri Organisering i geografiske arbeidslag Renhold er i dag organisert slik at det er en eller flere faste renholdere pr bygg. Ved å organisere renholdet i geografiske arbeidslag, vil renholderne få et felles møtested, oppnå tettere samarbeid på tvers av byggene, bli mindre sårbare ved sykdom, få eierskap til flere bygg og brukerne vil bli bedre kjent med renholderne. I skolene er det vanskelig å få fullt utbytte av arbeidsdagen, mens skolen er i drift. Arbeidslagene vil kunne disponere denne tiden på en mer effektiv måte innefor det geografiske området. Arbeidslagene skal møtes en gang pr uke, der arbeidsleder har ansvar for gjennomgang av arbeidsoppgaver, planlegging i forhold til ferie og fravær. Renholdsleder deltar ved behov. Innføring av arbeidslag vil bidra til at renholderne vil bli bedre kjent på flere bygg. Det vil bli lettere å gå inn og utføre renhold ved sykefravær. Ved hovedrenhold og andre store oppgaver vil arbeidslaget kunne legge planer, slik at flere kan være med å utføre disse oppgavene. 2 arbeidsledere fordeler ansvaret for arbeidslagene i tillegg til medarbeidersamtaler, konflikthåndtering, ferie og vikarplanlegging, faglig oppfølging, økonomisk medvirkning i avdelingen og ansvar for oppfølging av NS INSTA 800 opp mot bruker og medarbeidere. Ressursteamet videreføres med 2 personer og en bil til frakting av maskiner og utstyr. Teamet skal ha som hovedoppgave å utføre hovedrenhold, men settes også inn som vikarer i henhold til prioritert renholdsplan Utarbeide prioritert renholdsplan til bruk ved redusert bemanning Det skal utarbeides en prioritert renholdsplan som erstatter den vanlige renholdsplanen i forbindelse med redusert bemanning, f.eks ved sykefravær. Denne prioriterte renholdsplanen skal som minimum opprettholde den hygieniske standarden ved korttidsykefravær. De hygieniske kravene som stilles i forhold til type drift, ved det enkelte bygg, vil være avgjørende for tidspunktet for når det blir satt inn vikar. For eksempel: et kontor har mindre krav til hygiene enn et pasientrom og det vil derfor gå 23

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Fremtidsrettet eiendomsforvaltning

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Fremtidsrettet eiendomsforvaltning KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Fremtidsrettet eiendomsforvaltning Problemstillinger? Vurdere alternative organisasjonsformer Hvordan utvikle en eierstrategi for eiendomsforvaltningen? Hva

Detaljer

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune Arkivsak 201001165-4 Arkivnr. E: 610 Saksbehandler Helen Rany Olsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 10.03.2011 06/11 Fylkestinget 15.03.2011 12/11 Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

Drammen Eiendom KF. Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000

Drammen Eiendom KF. Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Drammen 66.000 innbyggere Regionhovedstad for 150.000 Rammebetingelser i Endring Tema : Insentiver for effektive og verdiskapende arealer Case Drammen Eiendom KF Kostnadsdekkende husleie og strategisk

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning En utfordring for forvalterne Per T. Eikeland Prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat www.be.no side 1 side 2 Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

KF for klare ansvarsforhold,

KF for klare ansvarsforhold, 1: KF for klare ansvarsforhold, profesjonalitet og langsiktighet Jon Carlsen Adm. direktør Boligbygg Oslo KF : Eiendomsreformen i Oslo kommune Utgangspunkt i 1998: Bygningsmasse på 3,6 mill. m gulvareal

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

MØTEINNKALLING 2 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur

MØTEINNKALLING 2 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur MØTEINNKALLING 2 Møtetid: 21.10.2014 kl. 16:30 Møtested: Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

HUSLEIEORDNINGER I OFF. FORVALTNING

HUSLEIEORDNINGER I OFF. FORVALTNING HUSLEIEORDNINGER I OFF. FORVALTNING Eiendomssjef Nils Kr. Nordlien Lillehammer kommune Teknisk vinteruke 2007 Eiendom www.lillehammer.kommune.no Trender i kommunal organisering Hierarkiske, regelbaserte

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN

ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN Eiendomssjef Nils Kr Nordlien Kursdagene NTNU 3-4-jan 07 Eiendom www.lillehammer.kommune.no EIENDOMSMASSEN 168000 M2 Eies av LK, LKE AS og LKB Eiendomssjef daglig

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 14.01.2014 Utviklingsplan Eiendom 1 Mandatet > Ref FSK-sak 157/12 Utvikling av eiendomsfunksjonene Rådmannens redegjørelse

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/325-1 Saksbehandler: Ole Margido Ødegård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Styresak 2714 Strategiske mål REAS. Slemmestad 27. september 2014

Styresak 2714 Strategiske mål REAS. Slemmestad 27. september 2014 Styresak 2714 Strategiske mål REAS Slemmestad 27. september 2014 Vedtekter: Formålsparagraf Selskapets virksomhet skal være å forestå eiendomsforvaltning og - utvikling, herunder eie særlige eiendommer

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS.

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 F03 Arkivsaksnr.: 11/602 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG Rådmannens forslag til vedtak: Målsetning: Sigdal kommunes bygningsmasse

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE

Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE Svaret er PROFESJONELL EIENDOMSLEDELSE Hva var spørsmålet? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE Statens bygningstekniske etat 26.11.2009 KoBE Eierkonferanse 2009 1 Spørsmål Hvordan skal vi sikre at eiers

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF Felles kravspesifikasjon for 2012 Helen Knutsen Prosjektansvarlig Om oss Kommunale eiendomsforetakene (UBF, BBY, OBY), eier/drifter/forvalter 90 prosent av s bygningsmasse Bøkene omfatter formålsbygg:

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Organisatoriske, finansielle og andre virkemidler for god kommunal eiendomsforvaltning

Organisatoriske, finansielle og andre virkemidler for god kommunal eiendomsforvaltning Organisatoriske, finansielle og andre virkemidler for god kommunal eiendomsforvaltning Presentasjon av en utredning foretatt av de kommunale eiendomsforetakene i Norge (støttet av KoBE) NTNU - Kursdagene

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF Visjon: Kongsberg kommunale eiendom - en profesjonell eiendomsforvalter som sikrer kommunens verdier 1 Innholdsliste 1.KKEs

Detaljer

Et skritt frem og to tilbake?

Et skritt frem og to tilbake? Et skritt frem og to tilbake? Organisering av eiendomsforvaltning i kommunene Trondheim 3.1.07 Dagfinn Øvrebotten Historisk utvikling Eiendom var lite påaktet som verdi inntil for ca. 20 år siden. Kommunene

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Organisering av driften

Organisering av driften Organisering av driften bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Innhold God eiendomsforvaltning Forvalterens rolle fokus på teknisk forvaltning Utfordringene Hvordan skal vi organisere oss for å møte

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015 Styrets innstilling: Budsjettet for 2015 er en videreføring av aktivitetsnivået

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 1. GENERELT 1.1 Hjemmel Til grunn for dette reglementet ligger Lov om helseforetak av 15. juni 2001 og vedtekter for og

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/ Innhold Hvorfor Omstilling 2012?...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG OG LEVANGER KOMMUNE Bæst i lag Innhold 1. Samarbeidsparter... 3 2. Formål...

Detaljer

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE Arkivsak-dok. Sak 47-14 Saksbehandler: Saksbehandler: Gunnar Sinnes Bengt Eriksen, Deloitte Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til:

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

IK- Bygg er godt nok for oss

IK- Bygg er godt nok for oss IK- Bygg er godt nok for oss Edin Alisic Eiendomssjef i Ullensaker kommune IK-Bygg -konferansen 2015 5. november 2015, KLP-bygget, Bjørvika, Oslo Kort om Ullensaker Ca. 34 000 innbyggere. Fra landbruks-

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader NBEF Beslutningsstøtte med LCC 26.mars 2015 v/ Knud Mohn Forsvarsbygg Utleie Kilde: m2 1 Historikk (utvikling

Detaljer

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep - Bygningsvedlikehold i kommunesektoren status, årsaker og mulige løsninger Svein Hagen (SST), Faggruppen for eiendom, bygg og anlegg. Etterslep hva mener vi med

Detaljer

Hole kommune - vedlegg til kontoplan. Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging

Hole kommune - vedlegg til kontoplan. Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging Hole kommune - vedlegg til kontoplan Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging Innhold: 1. Kontering/kontostreng i investeringsregnskapet... 4 2. Hovedbok (kostnadsart/bevilgningart)... 4

Detaljer

Krafttak for økt nærvær i Lyngen kommune 2016-2018. Felles fokus fra fravær til nærvær

Krafttak for økt nærvær i Lyngen kommune 2016-2018. Felles fokus fra fravær til nærvær Krafttak for økt nærvær i Lyngen kommune 2016-2018 Felles fokus fra fravær til nærvær Prosjektplan per 23.02.2016 Innhold 1. Innledning...3 1.1 Om sykefraværsarbeidet...3 1.2 Organisering og involverte...3

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Musikkrommet 2.etg., Genreisningsmuseet Dato: 09.12.2009 Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Musikkrommet 2.etg., Genreisningsmuseet Dato: 09.12.2009 Tidspunkt: 12:00 Formannskapet Utvalg: Møtested: Musikkrommet 2.etg., Genreisningsmuseet Dato: 09.12.2009 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon 784 02502 som sørger for innkalling

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 2014 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Advokatvurdering. (13/2718-2)

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut?

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut? Ingen organisasjon kan styres utelukkende etter økonomiske størrelser! Det blir som å kjøre bil ved kun og se

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

I I. Samarbeidsavtale. mellom. Bjugn kommune og NAV Sør-Trøndelag Gjelder perioden 01.05.14-01.05.17

I I. Samarbeidsavtale. mellom. Bjugn kommune og NAV Sør-Trøndelag Gjelder perioden 01.05.14-01.05.17 I I Samarbeidsavtale mellom Bjugn kommune og NAV Sør-Trøndelag Gjelder perioden 01.05.14-01.05.17 Samarbeidsparter Avtalen er inngått mellom Bjugn kommune og NAV Sør-Trøndelag. Avtalen gjelder drift av

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer