Vedtak ssak er. Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll fra styremøtet er godkjent pr. epost

Transkript

1 M ØTEI NNK AL LI NG FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D MØTEINNKALLING H øgsk olestyr et HBV Dato: kl. 9:00 St ed: Campus Vestfold, møterom Færder Ar k i vsak : 15/00247 Ar k i vk ode: 012 M ulige forfall meldes snarest til lars.gunnar.sonsteby@hbv.no SAK SK ART Si de Vedtak ssak er 1/15 15/ /15 15/ Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll fra styremøtet er godkjent pr. epost Grunnlagsdokumenter for en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark 3 4 3/15 14/ Prinsipper for arbeidsplanlegging 5 4/15 14/ Kvalitetsrapport H BV 6 5/15 15/ År srapport /15 14/ Revidert budsjett /15 15/ /15 15/ /15 15/ Prolongering av åremålsstillinger ved HBV - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetting i fast stilling som studiedirektør - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som professor II ved H andelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap, I nstitutt for økonomi og strategi - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Or i enter i n gssak er 1 av 11

2 FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 1/15 15/ Meldingssaker Kai Mjøsund Høgskoledirektør Møteinnkalling 2 av 11

3 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Per Eirik Lund Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato Grunnlagsdokumenter for en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at elementene i dokumentet «tentativ overordnet profil og visjon» legges til grunn for det videre arbeid med en eventuell fremtidig fusjon med HiT. 1. Styret tar fremlagte dokumentasjon av mulige faglige synergier til etterretning. 2. Styret vedtar at de fremlagte overordnede prinsipper og premisser skal ligge til grunn for det videre fusjonsarbeidet og en eventuell fremtidig avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene fra fusjonsvedtak til fusjonstidspunkt. 3. Styret slutter seg til den fremlagte plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart ved fusjonstidspunktet. 4. Styret vil ta stilling til fusjonstidspunkt samtidig med et eventuelt endelig fusjonsvedtak. Saksopplysning Innledning Saken gjelder oppfølging av styresakene 129/14 og 3/15 og arbeidet med en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT). I saken presenteres det dokumenter som svar på det styret etterspør i punkt 3 i vedtakene av desember Styret bes om å ta stilling til disse. 1 av 8

4 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. Det er bebudet en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning i mars Styrene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark sendte inn samordnede strategisk innspill som svar på KDs utfordring til institusjonene i sektoren, hvor det fremgår at begge styrene ser fusjon mellom HBV og HiT som det mest aktuelle alternativet innenfor en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner. I desember 2014 fattet styret ved HBV følgende vedtak, et tilsvarende vedtak ble fattet av styret ved HiT: «Styret mener at en sammenslåing med Høgskolen i Telemark vil kunne styrke institusjonen som konkurransedyktig internasjonal, nasjonal og regional kunnskapsaktør. Gitt en positiv avklaring av forutsetningene nevnt i vedtak 2, er styret derfor innstilt på å vedta en fusjon mellom HBV og HiT, for å styrke institusjonens muligheter for å realisere ambisjoner og målsettinger innenfor utdanning og forskning.» I styresak 3/15 ble styret orientert om at det ikke vil foreligge en endelig avklaring av spørsmålet om universitetsetablering før tidligst når stortingsmeldingen legges frem, eventuelt når den er behandlet. Det er blir derfor heller ikke fremmet en sak for styret om endelig fusjonsvedtak nå. Stortingsmeldingen er ventet før påske. Vurdering Styret har i S-sak 129/14 bedt om en utredning som dokumenterer og vurderer faglige synergier som følger av en eventuell fusjon, og som styrker HBVs visjon og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjon. Bestillingen er besvart i vedlegg 2, 2-1, 2-2 og 2-3. Slik det framgår av saksframlegget er beskrivelsen av faglige synergier avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Innfrielsen av slike synergier er avhengig av kontekstuelle forhold. Realiseringen av mulige faglige gevinster forutsetter at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. Vi har sagt at vi skal gjøre flercampusmodellen til et konkurransefortrinn, med nærhet til samfunn- og næringsliv derigjennom gi et styrket grunnlag for studentrekruttering. Det skal vi arbeide målrettet med ved å ta organisatoriske grep og investere i infrastruktur. Det er imidlertid også en risiko knyttet til at mange studiesteder/campuser kan skape en kompleks og uoversiktlig organisasjon, der det kan blir stor grad av ulikevekt mellom studiestedene. For eksempel kan det ta tid å 2 av 8

5 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD utvikle felles standarder for støttetjenestene, slik at det blir ulikt servicenivå på de ulike virksomhetsstedene. For å motvirke at en større institusjon blir mer byråkratisk kreves god og effektiv styring og ledelse i alle ledd. En ny stor institusjon trenger en tydelig organisatorisk struktur med tilstrekkelig nærhet til ledelse i alle deler. Selve fusjonsprosessen vil også være krevende. Det skal etableres en ny institusjon samtidig med at den ordinære driften skal fungere tilfredsstillende. I fusjonsprosessen må begge institusjonene bl.a. sikre at ansatte, studenter og rekruttering av studenter ivaretas på en best mulig måte. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. Endringer i UH-landskapet Blant de initiativ til strukturendringer i UH-sektoren som så langt er tatt, er det først og fremst NTNU sitt vedtak om å fusjonere med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og på Gjøvik, som er viktig å merke seg. Det vedtaket er annerledes idet det forrykker det historisk etablerte forholdet mellom sektorens forskjellige institusjoner, og deres tradisjonelle roller og arbeidsoppgaver, på en måte vi tidligere ikke har sett. NTNU utvider og styrker sin nasjonale posisjon betydelig gjennom å få direkte tilgang til flere av landets ledende industrielle miljøer i helt andre deler av landet, samt at den regionale utviklingsrollen, som høgskolene i langt større grad enn de nasjonale breddeuniversitetene, har ivaretatt, nå vil få betydelig økt kraft gjennom NTNUs inntreden i denne rollen. Det tette båndet mellom NTNU og SINTEF åpner også for muligheter høgskolene på Gjøvik og i Ålesund så langt ikke har hatt. Dette vil i sum få strategiske, faglige og markedsmessige konsekvenser som en eventuelt fremtidig fusjonert institusjon i vår region må ta hensyn til. Det medfører en betydelig skjerpet konkurranse i det vi får landets største universitet på det sentrale østlandet, og våre teknologi- og helseutdanningene vil umiddelbart bli utfordret. Det som før var høgskolestudier, blir nå universitetsutdanninger med den status det gir. Hvorvidt NTNU Gjøvik vil etablere og utvikle en større faglig bredde enn i dag, gjenstår å se. Dette vedtaket understreker ytterligere hvor viktig det er for den nye institusjonen å bli godkjent som universitet. I et konkurranseperspektiv vil universitetsstatus for vår nye institusjon redusere NTNU sitt fortrinn i noen grad. Selv om HBV og HiT i dag har betydelig kompetanse og kapasitet innenfor teknologifeltet, aktualiserer NTNUvedtaket også spørsmålet om vi, sammen med andre institusjoner i Norge (og utlandet) med sterke teknologiprofiler, burde se på muligheten for forpliktende samarbeid/strategiske allianser både for å kunne agere som et alternativt og konkurrerende miljø til NTNU, men også, i gitte tilfeller, som strategisk samarbeidspartner, f. eks. inn mot Horisont 2020-søknader. Et slikt initiativ er tatt, og rektorene ved HBV og HiT, sammen med de to dekanene fra respektive 3 av 8

6 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD teknologifakulteter, vil delta i en gruppe som skal vurdere det spørsmålet utover mot sommeren. Tentativ overordnet profil og visjon I vedlegg 1 «Tentativ overordnet profil og visjon» er det med utgangspunkt i HBV og HiTs visjoner, slik de er uttrykt i det nevnte innspillet til KD, forsøkt å gi et riss av hva som kunne være elementer i en visjon og en overordnet profil for den nye institusjonen. En god visjon er forankret i virksomhetens samfunnsoppdrag og løfter fram og uttrykker en ønsket utviklingsretning og hvilke verdier og resultater institusjonen vil søke å realisere og oppnå. Visjonen skal være noe å strekke seg etter og kan potensielt bidra til å forsterke en felles identitet og drivkraft. Sammen med institusjonens overordnede profil skal den signalisere til omverdenen hva som er institusjonens identitet, særpreg og hvilke verdier som ligger til grunn for kjerneaktivitetene forskning, utdanning og kunnskapsformidling. Det bør gjennomføres en prosess for å utvikle og forankre en god visjon og overordnet profil for det nye universitetet. Det foreliggende dokumentet gir en hovedretning gjennom å peke på noen sentrale elementer som bør inngå i utviklingen av visjon og overordnet profil for den nye institusjonen. Styret bes slutte seg til at denne hovedretningen skal ligge til grunn for det videre arbeid med utviklingen av en fremtidig visjon for den nye institusjonen. Det vil bli gjennomført en bredere prosess for å utforme en endelig visjon og en overordnet profilbeskrivelse som et eventuelt interimsstyre skal beslutte som ledd i arbeidet med å utvikle et strategisk grunnlag for den nye institusjonen. Dokumentasjon av faglige synergier Selve drivkraften med en fusjon mellom HBV og HiT er at dette vil styrke høgskolenes faglige potensial som utdannings- og forskningsinstitusjoner. I vedlegg 2 «Dokumentasjon av faglige synergier» er det sannsynliggjort at en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig vil styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. En fusjon av HBV og HiT vil gi en institusjon med om lag 770 årsverk i undervisningsog forskningsstillinger, eksklusiv stipendiater, hvorav nærmere 110 er professorer eller dosenter. Institusjonen vil ut fra situasjonen slik den var høsten 2014, bli den syvende største høyere utdanningsinstitusjonen i Norge i antall ansatte. Bare de fire «gamle» universitetene, Høgskolen i Oslo og Akershus og med små marginer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er større. Dette kan naturligvis endre seg gitt de strukturendringer som kommer i sektoren. Størrelse er i seg selv ingen garanti for kvalitet, men det er ikke uten betydning. En større organisasjon vil ha en større finansiell muskel og dermed bedre mulighet til å kanalisere midler til utvalgte strategiske satsningsområder. Dette gir muligheter for spesialisering slik at institusjonen kan utvikle spisskompetanse og faglig tyngde på 4 av 8

7 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD nærmere identifiserte forskningsområder. Samtidig gir det større muligheter til å videreutvikle eller etablere robuste og profesjonelle støttetjenester for den faglige virksomheten på strategisk viktige områder som internasjonalisering, EUkompetanse, prosjektakkvisisjon, etc. Større samlede ressurser muliggjør videreutvikling og forsterkning av eksisterende studietilbud, samt å etablere nye og relevante utdanningstilbud som dagens høyskoler ikke har mulighet til å realisere hver for seg. En gjennomgang av de to høgskolenes utdannings- og kompetanseprofil viser både overlapp og komplementaritet. Begge deler kan gi synergier. Det gir økt mulighet for faglig nyskapning og innovasjon ved at man kan etablere fag- og forskningsgrupper på tvers av etablerte fag- og organisasjonsgrenser og derigjennom for eksempel bedre adressere de store samfunns- og miljømessige, globale utfordringene vi står overfor. En fusjonert institusjon vil kunne tilby gjennomgående utdanningsløp på flere områder fra bachelor, via master til Ph.d.-nivå, noe som bør være et konkurransefortrinn i kampen om fremtidige talenter. Der det er overlapp i kompetanse mellom de to høyskolene, vil en ved behov kunne utvikle spesialisering av funksjoner og oppgaver og utveksling og læring ut fra beste praksis. På enkelte områder kan små og sårbare fagmiljøer bli mer robuste gjennom samarbeid med tilstøtende og tilsvarende miljøer. Faglige synergier kan også høstes gjennom samarbeid og bedre utnyttelse av hverandres nettverk når det gjelder f.eks. praksisplasser i skole og helsevesen og samarbeid med regionalt næringsliv. En eventuell fusjonert organisasjon av HBV og HiT vil ligge i Norges fremste teknologi-region; Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Dette gir store muligheter til innovativt samarbeid. I vedlegg 2 «Dokumentasjon av faglige synergier» gis en nærmere analyse av mulige faglige synergieffekter både på et overordnet nivå og innen de ulike fagområder, basert på innspill fra dekanene. Høsten 2014 og vinteren 2015 har det vært en utstrakt kontakt mellom ledere og tilsatte innenfor samme eller tilgrensende fagområder ved de to institusjonene, og generelt synes det å være en positiv innstilling til fusjonsplanene og stor tro på at en fusjon vil gi faglige synergier. Dokumentet gir også en beskrivelse av henholdsvis HBV og HiT hva gjelder eksisterende organisatorisk oppbygning, personalstatistikk, kompetanseprofil, utdanningstilbud og utdanningsområder, studentrelatert statistikk, Ph.d-gradene, FoU-satsninger og publiseringsstatistikk. Styret inviteres til å ta det fremlagte dokumentet til etterretning. Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon I vedlegg 3 «Overordnede prinsipper og premisser» er det redegjort for de prinsipper og premisser som er tenkt lagt til grunn for det videre arbeidet frem mot en fusjon og fra fusjonsvedtak til etablering og oppstart av ny institusjon. I utformingen av dette dokumentet er det, i tråd med styrets vedtak i desember 2014, trukket veksler på 5 av 8

8 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD institusjonenes erfaringer fra tidligere prosesser. Dokumentet slår fast at en eventuell fusjon er basert på likeverdighet mellom partene. Prinsippene og premissene som er foreslått i dokumentet, er ment å gjelde for fusjonen og utgjøre spilleregler i fasen frem til fusjonstidspunkt mellom de nåværende høgskolene, i forholdet mellom arbeidsgiver og tilsatte og mellom utdanningsinstitusjonene og studentene. Prinsippene og premissene er ment å skape trygghet for de tilsatte og for studentene i en fase som kan oppleves som utrygg. Når det eventuelt fattes et fusjonsvedtak, vil dette dokumentet inngå i en avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene frem til fusjonstidspunkt. Elementer i dette dokumentet forutsettes videreført ut over dette tidsrommet gjennom andre styrende dokumenter som evt. utarbeides. Plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart på fusjonstidspunktet Fusjonsprosessen deles inn i tre faser, hvor fase 1 er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings-/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet. Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny ledelse i organisasjonen. Fusjonsarbeidet pågår innenfor premissene som restruktureringen av sektoren utgjør. Det må derfor gjøres løpende vurderinger av forsvarlig fremdrift i denne prosessen som kan berøre elementene i vedlagte fremdriftsplan. For å sikre fremdrift anbefales det at rektorene gis mandat til å foreta slike nødvendige tilpasninger uten ny styrebehandling. Styret skal imidlertid holdes orientert om slike endringer. Endringer av vesentlig karakter skal legges frem for de to styrene til behandling. Det ligger i fusjonsprosessens natur at det er et meget betydelig arbeid som skal utføres og at det skal fattes en del beslutninger som vil få vesentlig betydning for den nye virksomheten. De temaene som kan sies å utgjøre «vesentlige forhold» er: 1. Visjon, faglig profil og hovedmål 2. Styring og ledelsesmodell 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Studentdemokrati 6. Sikker administrativ drift 7. Bemanning og innplassering 8. Kort om medbestemmelse og igangsetting av arbeidet med omstillingsavtale og omstillingshåndbok 9. Fusjonstidspunkt 10. Navn og grafisk profil 6 av 8

9 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Det er knyttet korte vurderinger til disse forholdene i vedlagte plan for utredning. I tillegg fremkommer det en detaljert plan for fremlegging av fusjonsrelaterte styresaker for 2015, samt en oversikt over sentrale prosesser/hovedoppgaver frem til Vurdering av aktuelle fusjonstidspunkt Det er fremdeles betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt den bebudede stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning vil gi de ønskede avklaringer mht. mulig universitetsstatus for en eventuell fremtidig fusjonert HBV/HiT. Det er heller ikke klart hvorvidt meldingen vil inneholde noe omkring tidsplanen for fremtidige fusjoner i sektoren. I brevet fra kunnskapsministeren av til HiT og HBV heter det: «Jeg mener at HiT og HBV i fellesskap har gode forutsetninger for å nå målene, og jeg ser det som hensiktsmessig at de to institusjonene starter en planleggingsprosess med sikte på en sammenslåing fra 1. januar 2016.» Følgende tre fusjonstidspunkt utredes: 1/ / / Rektorene har hatt dialog med KD vedrørende spørsmålet om fusjonstidspunkt og ulike juridiske sider ved dette. KD avklarte at følgende må være plass på fusjonstidspunktet: Nytt styre/ny rektor og eventuelt ny direktør Nytt organisasjonsnummer Nytt navn/logo mv. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å få disse elementene på plass innen 1/ Virksomhetene må imidlertid gjøre en vurdering av hvorvidt prosessen etter en totalvurdering er tjent med en slik fremdrift. Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. I den anledning kan nevnes at NTNU legger opp til 1/ som fusjonstidspunkt med HiST, HiG og HiÅ. Disse spørsmålene vil i stor grad kunne avklares som følge av den varslede stortingsmeldingen vår Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai eventuelt juni. Saksdokumenter: 1. Tentativ overordnet profil og visjon (vedlagt) 2. Dokumentasjon av faglige synergier, undervedlegg 2-1, 2-2,2-3 (vedlagt) 3. Overordnede prinsipper og premisser for fusjonen (vedlagt) 4. Plan for utredning av vesentlige forhold (vedlagt) 7 av 8

10 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Kai Mjøsund Høgskoledirektør 8 av 8

11 Vedlegg 1. Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen I tråd med styrets vedtak i sak 129/14 skal det til styremøtet i mars legges fram en tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. Det er gjerne en kortfattet formulering som uttrykker hva organisasjonen ønsker å være og oppnå. En visjon bør ivareta tre funksjoner: Den skal angi institusjonens utviklingsretning Den skal uttrykke en ambisjon, noe å strekke seg etter Den skal være egnet til å skape identitet, motivasjon og energi Styrene har bedt om en foreløpig (tentativ) visjon. En gjennomarbeidet, endelig visjon for den nye institusjonen bør springe ut av en bredere prosess enn den som er gjennomført til nå. Dette både for å sikre at visjonen har forankring i de ulike miljøene ved høgskolene, og for å finne en god og treffende formulering som er egnet til å samle, skape identitet og angi ønsket retning for utviklingen av den nye institusjonen. Universitets profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke universitetets identitet og viktigste kjennetegn. Det fremtidige universitetets endelige profil bør tydeliggjøres og konkretiseres gjennom en prosess ledet av et nytt styre og en ny ledelse når den nye institusjonens strategi skal utformes. Det følgende er kun tentative formuleringer som er ment å angi en hovedretning. En mulig prosess kunne være: Styrene gir innspill til forslaget dvs til hva som skal være hovedessensen i institusjonens profil (se under) Det gjennomføres en prosess i de ulike delene av høgskolene for å hente innspill Innspillene sammenstilles og bearbeides så videre frem mot en tentativ visjon og profil som legges frem sammen med fusjonsvedtaket i juni Et ev fremtidig interimsstyre vedtar visjon og profil

12 Utkast til tentativ visjon HBV og HiT er, i likhet med andre statlige høgskoler og universitet, underlagt det samme samfunnsoppdraget og har de samme målsettingene definert i felles lov. Men likhetene mellom HBV og HiT strekker seg lenger enn dette; de har i dag sammenfallende ambisjon når det gjelder å bli et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet og en felles ambisjon om å være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv. Det foreslås at disse ambisjonene videreføres i en felles visjon for en sammenslått institusjon. Visjonen til en fusjonert institusjon skal ta utgangspunkt i at institusjonen skal: Fremme internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid Tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå, Ha ambisjoner om å bli etablert som et universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet hovedprofil, Være foretrukket samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv, Være en byggende og kritisk forsknings- og utdanningsinstitusjon med et arbeids- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet. Utkast til overordnet profil Den fusjonerte institusjonen skal være et attraktivt flercampusuniversitet i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt. Universitetet skal samspille tett med regionalt samfunns- og næringsliv og være den foretrukne kompetanse-, forsknings- utviklings- og innovasjonspartner i regionen. Institusjonen skal fremme internasjonalt konkurransedyktig praksisnær og anvendt forskning og utvikling, og være blant landets ledende på prioriterte fagområder. I tillegg til utdanning på bachelor, master og doktorgradsnivå skal universitetet være en nasjonal tilbyder av etterog videreutdanning til de store profesjonene. Den fusjonerte institusjonen tilbyr profesjonsrettet og arbeidslivsorienterte utdanninger rettet mot et arbeids- og samfunnsliv i endring. Utdanningene skal fremme dannelse, kritisk tenkning og livslang læring som bidrag til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling.

13 Viktige fagområder for det nye universitetet vil være: - Teknologiutdanninger - Maritime utdanninger - Helse- og sosialfagutdanninger - Lærerutdanninger - Utdanninger innenfor idretts- og friluftsliv - Utdanninger innenfor kunst, kultur - Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger - Utdanninger innen natur og miljø Profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning skal støtte opp under utdanningsløpene. Sentralt i denne sammenheng vil være forskning i tilknytning til doktorgradsprogrammene innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Mikro- og nanosystemer - Økologi - Kulturstudier - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Personorientert helsearbeid Våre utdanningsprogrammer skal være preget av: Innovative undervisningsformer Forskningsbasert kunnskap og undervisning Internasjonalt samarbeid Tverrfaglige utdanningstilbud Nærhet til studentene Fleksible utdanningsløp Tett samarbeid med praksisfeltet Vårt forsknings-, utviklings og formidlingsarbeid skal være preget av: Tett samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig forvaltning og tjenesteyting Tverrfaglig forskning og kunnskapsoppbygging Internasjonalt orientert praksisnær og anvendt forskning og utvikling Innovativ og entreprenøriell tilnærming En betydelig oppdragsvirksomhet

14 Ansatte som er aktive og synlige i det offentlige ordskifte på områder hvor vi har spisskompetanse

15 Vedlegg 2 - Dokumentasjon av faglige synergier Mulighet for faglige synergier som følger av en fusjon mellom HBV og HiT Innledning I styrenes behandling av en eventuell sammenslåing av HBV og HiT i desember 2014 (HBV sak 129/14, HiT sak 111/14), ba styrene om at det i forkant av et eventuelt endelig vedtak om fusjon skal legges fram dokumentasjon og vurdering av faglige synergier som kan følge av fusjonen, og som kan styrke institusjonenes visjoner og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjoner. Dette dokumentet gir vurderinger knyttet til mulighetene for faglige synergier som følge av en eventuell fusjon. Saken har fem deler: 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten. 5. Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Vedlagt saken er dessuten et uttrekk av diverse nøkkeldata fra HBV/HiT (vedlegg 2-3). Fusjonsprosesser er generelt krevende. Beslutninger om og gjennomføringer av fusjoner bør derfor bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Virksomhetenes vurdering av mulige faglige synergier utgjør en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Hvordan en skal besvare spørsmålet om hvilke faglige synergier en fusjon vil gi, avhenger imidlertid av perspektivvalg og premisser en legger til grunn. For det første vil svaret avhenge av hvilke tidsperspektiv som legges til grunn. For det andre vil det være snakk om potensielle faglige synergier ettersom faglige synergier forutsetter at det økte strategiske handlingsrommet som fusjonen vil gi med hensyn til faglige, menneskelige og økonomiske ressurser, realiseres gjennom god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse. For det tredje må virksomhetene gjøre vurderingen av faglige synergier med utgangspunkt i en vurdering av utviklingstrekkene innenfor egen sektor; hvilke behov, krav, forventninger og konkurransesituasjon en antar virksomheten vil møte i framtiden. For det fjerde vil virksomhetens ambisjoner være avgjørende premiss for vurderingen av hvilke faglige synergier en vil etterstrebe. 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren Fra regjeringens side begrunnes behovet for sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren med at vi i Norge har for små, fragmenterte og sårbare fagmiljøer, og at det kan forklare at kvaliteten i utdanning og forskning ikke er god nok. Bakteppet er her den tiltagende internasjonale konkurransen om kunnskaps- og kompetanseutvikling og behovet for kunnskapsbasert grønn verdiskaping og videreutvikling av velferdsstaten. Myndighetene viser i denne sammenheng til blant annet til nasjonale fagevalueringer og dokumenterte kvalitetsforskjeller mellom lærestedene. Det vises også til at norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke hevder seg som ønsket på internasjonale 1

16 konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Flere institusjoner sliter dessuten med rekrutteringen, både når det gjelder fagkompetanse og studenter. Selv om det er mange sterke forskningsmiljøer i Norge, kommer norsk forskning samlet sett også dårligere ut enn forskning fra våre naboland når det gjelder for eksempel publisering og sitering/impact. Mange små og fragmenterte fagmiljø blir sett på som lite hensiktsmessig med tanke på fremtidige utviklingstrekk; demografisk utvikling, samfunnsmessige kunnskapsbehov, arbeidslivets kompetansebehov og en stigende grad av internasjonal konkurranse i høyere utdanning og forskning. Med dette som utgangspunkt har regjeringen satt sammenslåinger på dagsorden for å styrke strukturkvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge står i en tiltakende konkurransesituasjon om studenter, ansatte, forskningsmidler og samarbeid med eksterne aktører i privat og offentlig sektor. I hvilken grad HBV og HiT kan utvikle seg videre hver for seg, og på den måten realisere overordnede ambisjoner og mål, er avhengig av i hvilken grad de to institusjonene når opp i denne konkurransen. Konkurransesituasjonen er ikke statisk. Det er høy dynamikk i sektoren, og vi ser at den internasjonale tendensen til etableringer av større virksomheter gjennom fusjoner, også gjør seg gjeldende nasjonalt. Gjennom strukturendringsprosessen som regjeringen har iverksatt, har flere av våre konkurrenter vedtatt å styrke sin konkurransekraft og nasjonale posisjon gjennom sammenslåing med annen/andre institusjoner. Gjennom den kommende strukturendringen i sektoren vil dessuten et stort antall små høyskoler bli fusjonert med eksisterende universiteter, og derigjennom få universitetsstatus. Et konkret eksempel er et vesentlig styrket NTNU, som nå vil etablere seg på Vestlandet og Østlandet for å styrke sin teknologiske hovedprofil og befeste sin nasjonale posisjon. Dette vil kraftig utfordre rekrutteringen og konkurransekraften til teknologiutdanningene ved HBV og HiT. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelse av høgskolen på Gjøvik vil også sykepleierutdanningen på Gjøvik bli universitetsutdanning. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelsen av høgskolen i Ålesund, vil den maritime utdanningen der bli universitetsutdanning, på samme måte som den maritime utdanningen, sykepleierutdanningen og lærerutdanningene i Tromsø tidligere ble universitetsutdanning gjennom virksomhetsovertagelse. Den maritime utdanningen og lærerutdanningen i Haugesund/på Stord vil bli universitetsutdanning gjennom den forestående sammenslåingen av Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund. Gjennom fusjoner/virksomhetsovertagelser vil alle profesjonsutdanninger bli universitetsutdanninger fra Trøndelag og nordover. Foreløpig er situasjonen uklar når det gjelder de andre mindre høgskolene på Vestlandet og Østlandet; Molde, Volda, Sogndal, Lillehammer, Hedmark og Østfold, men mye tyder på at også disse vil bli pålagt å slå seg sammen for å styrke nasjonal strukturkvalitet. En utfordring er også ulik finansiering i sektoren. Dagens finansieringsordning i UH-sektoren er todelt, der de gamle klassiske universitetene har en langt høyere basisfinansiering enn de nye universitetene og høgskolene. Det til tross for at alle institusjonene har de samme oppdrag og mål. Finansieringsordningen i UH-sektoren er under vurdering, men signalene tyder på at denne skjevfordelingen ikke endres. Dette er sterkt beklagelig, og vil kunne sementere forskjellene i sektoren. 2

17 Samlet sett synes dynamikken innenfor høyere utdanning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, å gjøre det utfordrende og krevende for høgskolene i Buskerud/Vestfold og Telemark å hevde seg i konkurransen og å innfri egne faglige ambisjoner og mål hvis de fortsetter som selvstendige institusjoner. Prosessen som nå pågår i sektoren nasjonalt, innebærer en restrukturering som vil endre styrkeforholdet mellom institusjonene, og således sette sitt preg på sektoren de neste år. Når det gjelder mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon mellom HBV og HiT, er det viktig å kartlegge umiddelbare faglige synergiene som de to institusjonene synes å kunne profitere på, gitt institusjonenes ståsted ved en fusjon i 2016 eller Endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser og dynamikken internt i sektoren, tilsier imidlertid at det vel så viktig er et langsiktig blikkfeste og mer overordnede strategiske vurderinger i forhold til trender og utfordringer, som vil endre institusjonenes posisjon i framtiden. NIFU utarbeidet i 2014 en sammenstilling av forskningslitteraturen om «robuste» fagmiljøer (Arbeidsnotat 12/2014). Sentrale spørsmål var bl.a. hva forskningen sier om betydningen av størrelse på forskning- og utdanningsmiljøer, om betydningen av robuste fagmiljøer/institusjoner for kvaliteten på virksomhetens kjerneoppgaver, og hvorvidt forskningen sier noe om robuste fagmiljøer og muligheter for tverrfaglighet og nyskapning. Oppsummert var deres konklusjoner bl.a. at en viss minstestørrelse kan være kritisk for å kunne utnytte ressursene (finansielle, faglige, administrative, studieprogram) fleksibelt, oppnå stordriftsfordeler med tanke på utstyr og administrativ støtte, gi et bredere og mer variert studietilbud, bedre kvalitet på studentservice og bedre sosial integrasjon av studenter. Flere studier viser at det er kombinasjoner av en rekke ulike faktorer knyttet til rammebetingelser, inntakskvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet som må tas i betraktning for å forstå hva som kan konstituere et robust fagmiljø i høyere utdanning. En viss størrelse på faggrupper kan ha betydning for å oppnå et visst nivå med hensyn til spesialisering og komplementær kompetanse, men store miljø og nettverk kan også være forbundet med høye transaksjons- og administrative kostnader. I spørsmålet om robust forskning og utdanning er det derfor viktig å se på sammensetningen av faggrupper, en rekke kontekstuelle variabler (kunnskapstype, ressurssituasjon, organisering) og praksisformer (ledelse, rekruttering) som samvirker med gruppestørrelse. Betydningen av størrelse og andre faktorer av betydning for å skape robuste fagmiljø, vil variere avhengig av studienivå og kunnskapstype og samspillet mellom forsknings- og utdanningsrettede aktiviteter. Det at en institusjon og et fagmiljø blir større, gir alene ingen garanti for økt kvalitet. En fusjon vil imidlertid kunne legge til rette for bedre strukturkvalitet gjennom mer solide fagmiljø og økt strategisk handlingsrom på institusjonsnivå. Faglige synergier forutsetter at dette handlingsrommet utnyttes gjennom god og effektiv faglig og strategisk ledelse på ulike nivå i organisasjonen. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram Med faglig synergi forstår vi i denne sammenheng den mereffekt eller merverdi som oppnås gjennom en fusjon ved at høgskolene samlet kan oppnå bedre prosesskvalitet/bedre og mer effektiv oppgaveløsning, bedre innholdskvalitet/styrket faglig nivå og bedre resultatkvalitet, enn de vil kunne oppnå hver for seg innenfor de faglige kjerneoppgavene; utdanning, forskning, utvikling og innovasjon og samfunnsansvar og formidling. 3

18 Faglige synergier kan realiseres på to måter. Synergier kan for det første oppnås gjennom forsterkning, der identiske fagmiljøer/utdanningsprogram gjennom en fusjon blir større og faglig mer solide. For det andre kan synergier realiseres gjennom komplementaritet, der fagmiljø og utdanningsportefølje blir styrket gjennom større faglig bredde; det enkelte fagmiljø kan få flere bein å stå på. Når det gjelder forskerutdanning, har de to høgskolene til sammen 7 doktorgradsprogram som er komplementære. Høgskolen i Telemark har doktorgradsprogram innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Økologi - Kulturstudier Høgskolen i Buskerud og Vestfold har doktorgradsprogram innen: - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Mikro- og nanosystemer - Personorientert helsearbeid Etter at en mulig fusjon mellom HBV og HIT ble satt på dagsorden etter styrenes behandling av de samordnede innspillene til KD i september, har det vært utstrakt kontakt på tvers av institusjonsgrensene mellom dekaner, instituttledere og faglige medarbeidere innenfor de ulike fagområdene ved HBV og HiT. Etter samråd mellom søsterfakultetene ved de to institusjonene, ble det til det felles styreminaret høsten 2014 utarbeidet fakultetsvise presentasjoner av status og mulige faglige gevinster som en eventuell fusjon kan gi. Ved fakultetene og instituttene har det siden vært tenkt og samtalt rundt mulige faglige synergier en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne gi. Gjennom dialog mellom henholdsvis helse/sosialfag-fakultetene, de teknologiske fakultetene, lærerutdanningsfakultetene og de samfunnsvitenskapelige/kulturvitenskapelige fakultetene ved de to institusjonene, har det da først og fremst vært fokusert på gevinster som kan høstes innenfor eksisterende fagstruktur. I forbindelse med utarbeidelsen av dette saksframlegget, er dekanene ved begge institusjoner bedt om å oppsummere fra disse sonderingene/drøftingene til sine respektive institusjonsledere se vedleggene 2-1 og 2-2. Som det fremgår av dekanenes rapporter, viser fagmiljøenes vurderingene at en fusjon vil kunne skape faglige synergier som umiddelbart vil kunne bidra til å styrke den faglige virksomheten og mulighetene for å realisere de strategiske ambisjonene som de to institusjonene har felles. I følge rapportene kan disse faglige synergier høstes både gjennom forsterkning og komplementaritet. Innenfor helse- og sosialvitenskap pekes det på at sykepleierutdanningene ved de to høgskolene kan forsterkes gjennom en fusjon. Et større og sterkere fagmiljø vil kunne styrke både grunnutdanningene og spesialistutdanningene/videreutdanningene. Samlet vil den nye institusjonene også få bredere tilgang på praksisplasser, noe som vil styrke mulighetene for praksis som læringsarena innen alle tjenestenivåene. Videre pekes det blant annet på synergi gjennom forsterkning innenfor området psykisk helse og geriatri, hvor det er stort behov for kunnskap og kompetanse innenfor kommunehelsetjenesten. 4

19 Faglig synergi vil også kunne oppnås gjennom komplementaritet. HiT har grunnutdanninger innen vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, mens HBV har grunnutdanninger innen optometri og radiografi. Gjennom en sammenslåing kan det derfor etableres et mer komplett helse- og sosialvitenskapelig fagmiljø til beste for BTV-regionen. Gjennom komplementaritet vil en fusjon kunne legge bedre til rette for utviklingen av en tverrprofesjonell samhandlingskompetanse innenfor helse- og sosialfagutdanningene. På litt lenger sikt vil en fusjon legge grunnlaget for et mer solid forskningsmiljø innenfor prioriterte fagområder, noe som kan styrke fagmiljøets nasjonale og internasjonale konkurransekraft, og miljøets posisjon som regional kunnskapsaktør. Innenfor de samfunnsvitenskapelige- og kulturvitenskapelige fagområdene organisert i Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved HBV og Fakultet for allmennvitenskap ved HiT, er det også identifisert en rekke koblingspunkter som vil gi faglige synergier, først og fremst ved at nåværende fagmiljøer, studietilbud og FoUI virksomhet vil forsterke hverandre. Dette vil styrke de enkelte fagmiljøene innenfor de sentrale samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige disiplinene/fagene, og fagmiljøets samlede tverrfaglige og innovasjonsorienterte profil. Innenfor det kultur og samfunnsvitenskapelige fagmiljøet pekes det også på faglige synergier gjennom komplementaritet, blant annet som følge av at det ved de to institusjonene er dyrket fram ulike tyngdepunkt innenfor parallelle fagmiljø og utdanningstilbud. Et eksempel kan her være studieprogrammene innenfor økonomi og ledelse, som har mange felles likhetstrekk som kan gi faglig synergi gjennom forsterkning innen undervisning, veiledning og FoUI, men som også har ulike fagtilbud, som gir faglig synergi gjennom komplementaritet. Lærerutdanningene er ved HiT organisert i Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Ved HBV er disse utdanningsprogrammene organisert i Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Lærerutdanning for grunnskolen er i en litt særegen situasjon fordi det parallelt med strukturreformen, arbeides med en nasjonal reform i denne lærerutdanningen. Reformen innebærer at utdanningene etableres som 5-årige integrerte masterutdanninger fra høsten Det vil innebære at en rekke av dagens lærerutdanningsinstitusjoner vil være for små og ha for svake fagmiljø til å vil kunne tilby grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har derfor koblet utvidelsen til 5- årig grunnskolelærerutdanning til behovet for strukturreformen. Det er et utrykt ønske fra nasjonale myndigheter og redusere antall institusjoner som gir lærerutdanning. Reformen vil også være en utfordring for lærerutdanningene ved HBV og HiT hver for seg. Samlet vil imidlertid fagmiljøene ved HiT og HBV sikre grunnskolelærerutdanningene i BTV-regionen og kunne bli en betydelig nasjonal lærerutdanningsinstitusjon. En samlet lærerutdanning vil gjennom forsterkning og komplementaritet kunne styrke faglig bredde, dybde og variasjon i utdanningene. En fusjon vil etablere et mer solid lærerutdanningsmiljø som vil styrke forskningskompetansen og dermed grunnlaget for forskningsbasert utdanning i lærerutdanningene, både innenfor pedagogikk, fagdidaktikk og sentrale temaer innenfor lærerutdanningene. En samlet fagmiljø vil legge grunnlaget for en lærerutdanningsinstitusjon med tilbud innenfor barnehagelærerutdanning og lærerutdanning for hele grunnopplæringen, trinn 1-7, 5-10 og 8-13, innenfor de nye rammebetingelsene som den nye reformen vil gi. 5

20 Både HBV og HiT har ambisjon om å være en sentral kunnskapsaktør for næringslivet i regionen. Begge institusjoner har solide teknologiske fagmiljø som har ambisjoner om å bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og innovasjonsevne gjennom utdanningsprogrammer og forskning. En fusjonert høgskole vil gi faglig synergi både gjennom forsterkning og komplementaritet, og derved styrke det samlede teknologiske fagmiljøet som kunnskapsaktør i Norges fremste teknologiregion; industritriangelet Kongsberg-Horten-Porsgrunn. Fakultet for teknologi og maritime fag ved HBV og Fakultet for Teknologiske fag ved HiT vil bli en av landets største ingeniørutdanningsinstitusjoner, med grunnutdanninger, masterutdanninger og ph.d.-utdanninger. Når det gjelder fagligprofil, vil det være ulike satsingsområder organisert til tre campus, som er komplementære til hverandre: System Engineering (Campus Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Campus Vestfold) og Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (Campus Porsgrunn). Ved HBV er det dessuten maritim profesjonsutdanning og forskning, som ytterligere gir muligheter for faglige synergier gjennom komplementaritet. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning Dekanenes vurdering av mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon er først og fremst basert på vurdering av synergier gjennom forsterkning og komplementaritet som følger av eventuell sammenslåing av søsterfakulteter. Samtidig vil en fusjon kunne gi faglige synergier på tvers av eksisterende faglige organisatoriske modell, noe som kan resultere i fagutvikling og nyskaping innenfor den nye institusjonen. Dekanenes rapporter peker i noen grad også på disse mulighetene. I denne sammenheng trekkes det bare fram noen eksempler på mulige synergier på tvers av eksisterende fagorganisering. Ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved HiT er det for eksempel fagmiljøer med grenseflater til fagmiljøer både ved Fakultet for teknologi og maritime fag, Fakultet for helsevitenskap og fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV. Her vil det være mulige faglige synergier både gjennom forsterkning og komplementaritet, som både kan fremme fagutvikling innenfor eksisterende utdanningsprogram og FoUI-områder, og gi grunnlag for faglig nyskapning innenfor både utdanning og forskning. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV peker i denne sammenheng på mulige synergier knyttet til samarbeid mellom fagområdene idrett, språk, naturfag og samfunnsfag ved AF. Samlet vil f.eks. det idrettsvitenskapelige miljøet ved en fusjonert institusjon bli det nest største i landet etter Idrettshøgskolen. Samarbeid mellom det helsefaglige miljøet ved AF/HiT og helsevitenskap ved HBV, og mellom det økologiske og marine fagmiljøet ved AF/HiT og det maritime teknologiske fagmiljøet ved HBV, kan også nevnes som eksempler på mulige, spennende og relevante faglige synergier som en fusjon kan åpne for. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten Moderne høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner er avhengig av solid og profesjonell administrativ kompetanse. Det gjelder administrasjonen som forvaltningsenhet med ansvar for drifts- og rapporteringsoppgaver, utvikling av systemer, prinsipper og prosedyrer for god og effektiv forvaltning og tilsyn, revisjon og akkreditering i forbindelse med forvaltningen av delegerte fullmakter. 6

21 Men ikke minst krever kvalitetsutvikling innenfor utdanning og forskning en profesjonell administrasjon som støtte til strategisk arbeid og operativ faglig virksomhet og utvikling. En eventuell fusjon vil kunne gi administrative stordriftsfordeler i den forstand at administrativ kompetanse og kapasitet i større grad kan allokeres og utvikles til å styrke utredningskompetanse, noe som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger og institusjonsutvikling. Tunge læresteder internasjonalt har ofte etablert såkalte institutional research units som bidrar til å utvikle beslutningsgrunnlaget på institusjons- og fagnivå. Videre kan en fusjon kunne legge grunnlaget for styrking av de administrative støttefunksjonene til den praktiske virksomheten innenfor utdanningsprogrammene. Internasjonalt ser vi at store institusjoner ofte etablerer såkalte resource centers for teaching and learning, som bidrar til primærvirksomheten ved å styrke ansattes pedagogisk kompetanse, studentenes studiekompetanse, e-læring, utvikling av undervisningsmateriell, internasjonalisering på programnivå mv. Når det gjelder tilrettelegging for kunnskapsutvikling innenfor ulike fagområder, vil en fusjon dessuten kunne legge bedre til rette og styrke den administrative kompetansen og kapasiteten for støtte til regionalt, nasjonalt og internasjonalt akkvisisjonsarbeid innen forskning, utvikling og innovasjon. Slik kan fusjonen også støtte opp under EU-satsning, inkludert Horisont Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Både HBV og HiT har som ambisjon å etableres som universitet. Den overordnete begrunnelsen for universitetsambisjonen er styrket kvalitet i utdanning og forskning på internasjonalt nivå og arbeidslivets økte krav til kompetanse og kunnskapsbasert nyskapning. Universitetsambisjonen er en faglig løftestang for det såkalte høgskolemandatet, som både HiT og HBV forvalter: Kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Universitetsbetegnelse i seg selv gir dessuten konkurransefortrinn med hensyn til rekruttering av studenter og medarbeidere, eksternt samarbeid og mulighetene for ekstern finansiering av forskning og utviklingsarbeid. I Norge har høgskolene etter Kvalitetsreformen i 2002 hatt mulighet til å søke akkreditering som universitet etter gitte kvalitetskriterier. Høsten 2013 satt regjeringen midlertidig stopp for dette. Under styrenes behandling av fusjonssaken i desember 2014 var muligheten for at den nye institusjonen kan etableres som et universitet, en sentral forutsetning for intensjonsvedtaket. Spørsmålet om hvorvidt det igjen skal åpnes for akkreditering, vil behandles i den kommende stortingsmeldingen om struktur. I den sammenheng vil også de gjeldende kriteriene kunne endres. De gjeldende kriteriene er fastsatt i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitet i høyere utdanning 1 og i NOKUTs studietilsynsforskrift 2. Kriteriene omfatter sju områder: 1. Institusjonens primærvirksomhet 2. Institusjonens organisering og infrastruktur 3. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder 1 ( 3-3 (3)) 2 ( 5-1 til 5-6) 7

22 4. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon 6. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 7. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Under følger en generell og overordnet vurdering av HBV og HiTs mulighet for å bli akkreditert som universitet i henhold til gjeldende kriterier, og i forhold til områdene 3-7, som er de mest relevante når det gjelder gevinsten av faglige synergier innenfor en fusjonert institusjon. Ved en eventuell reell vurdering i forhold til akkrediteringskravene, forventes en langt mer omfattende vurdering og dokumentasjon av data på programnivå. I denne sammenheng er hensikten først og fremst å vurdere om en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne styrke muligheten for akkreditering som universitet. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at institusjonen skal ha «stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder». Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare universiteter. Både HBV og HiT har det siste tiåret hatt betydelig økt forskningsaktivitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom publiseringspoeng pr. faglige stilling, som i 2013 lå godt over snittet for statlige høgskoler (se tabell 14 i vedlegg 2-3), både ved HBV og HiT. HBV hadde i 2013 også høyere antall publikasjonspoeng pr. faglige stilling enn UiN, mens HiT lå like under tallene fra sammenlignbare institusjoner er ikke klare, men både i HBV og HiT ser vi at den positive utviklingen fortsetter. Veksttendensen er imidlertid betydelig sterkere i HiT og forventes å tangere HBV-nivået i løpet av Forskningsproduksjonen i totalt volum er naturlig nok additiv og en fusjon vil derfor føre til en høyere total forskningsproduksjon i ny virksomhet. Når det gjelder spørsmålet om publikasjonspoeng pr. årsverk vil dette ha sammenheng med hvordan strategisk handlingsrom utnyttes. Sentrale problemstillinger er hvordan FoUi-aktiviteter prioriteres, innretning på FoUI-strategi, prinsipper for arbeidsplanlegging, profesjonalisert administrativ støtte, og virksomhetens overordnede evne til å konkurrere om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi tar i betraktning tendensen i sektoren om færre og større virksomheter gjennom fusjoner og politiske signal og beslutninger om at virksomhetene må finansiere større andel av sin utvikling selv, ser det ut til at fusjon ikke bare må anses som et grep for å styrke virksomhetenes konkurranseevne i sektoren, men som et nødvendig grep for å beholde den. Forutsatt at økt strategisk handlingsrom reelt utnyttes, ser det ut til at en fusjon i betydelig grad vil styrke virksomhetenes mulighet til å bli universitet. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at det skal være «tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder». De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. 8

23 HBV og HiT har fagområder som er relevante for institusjonens hovedprofil, og per i dag ansatte som dekker undervisnings- og forskningsoppgavene. Forutsatt at ny studieportefølje på kort sikt blir summen av dagens to porteføljer vil vilkåret være oppfylt. Samtidig er det både ved HBV og HiT behov for å ha oppmerksomhet mot størrelsen på enkelte fagmiljøer, slik at disse kan dekke både undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i årene som kommer. Enkelte fagmiljøer er per i dag små og sårbare. Flere av disse vil kunne styrkes og gjøres mer robuste forutsatt faglig samarbeid og etablering av studietilbud på tvers av campus. Både ved HBV og HiT er en stor andel ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i aldersgruppen år (se tabell 3 i vedlegg 2-3). Dette skaper en dynamikk som gir mulighet til å utvikle både kompetanseprofil og studieportefølje i årene som kommer. Ansatte skal i tillegg til relevant kompetanse for institusjonens fagområder, også ha tilstrekkelig kompetansenivå. Det stilles minstekrav til andel ansatte med førstestillingskompetanse og professor- /dosentårsverk til utdanninger på ulike nivåer, og det er behov for tilstrekkelig antall ansatte med høy forskningskompetanse for å imøtekomme faglige ambisjoner for utdanning og forskning. Til tross for at de to virksomhetene innfrir kravene i studietilsynsforskriften i forhold til dagens portefølje, har de to virksomheten både hver for seg og sammen et stykke igjen frem til universitetene på dette området. Det er imidlertid satt inn tiltak ved begge institusjoner i forhold til dette. De nye kravene til femårige lærerutdanning forutsetter at kompetanseheving knyttet til lærerutdanningene prioriteres i årene som kommer, og i tillegg at ressurser og kompetanse generelt kanaliseres inn mot lærerutdanningene. Som det fremgår av dekanens vurdering tidligere i saken, vil fusjonen styrke virksomhetens evne til å tilby femårig lærerutdanning. Det vil være avgjørende å utforme personalpolitikken slik at den støtter opp under institusjonens profil og faglige satsingsområder. Sammen vil de to institusjonene innfri de formelle kravene til kompetanse for institusjonsakkreditering, men førstekompetansen og toppkompetansen bør styrkes i årene framover. Aldersavgang og økt tilgang på fagpersoner med førstekompetanse, blant annet som følge av økningen av kandidater med relevant doktorgradsutdanning, tilsier at rekruttering vil være avgjørende for innfrielsen av strategiske ambisjoner. Kompetanseprofilen er avgjørende for universitetsakkreditering, samtidig vil universitetsakkreditering styrke institusjonens konkurransekraft nettopp når det gjelder rekruttering av medarbeidere med høg akademisk kompetanse. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Institusjoner som akkrediteres som universitet, skal ha akkreditering for minst fem studietilbud av minst fem års varighet, som gir rett til å tildele høyere grad alene, samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på de fleste av disse fagområdene. Videre skal institusjonen ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Både HBV og HiT tilfredsstiller kravene som stilles til akkrediterte studietilbud og uteksaminering av kandidater. Det samme gjelder kravene til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Begge institusjoner lå i 2014 under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kvalifiserte 9

24 førsteprioritetssøkere per studieplass. Det er imidlertid store interne forskjeller mellom fakultetene og mellom de ulike programmene. Begge institusjoner må ha stort fokus på rekruttering til prioriterte utdanninger. Når det gjelder andel studenter på bachelornivå som gjennomfører på normert tid, lå HiT i 2013 og 2014 ca. på landsgjennomsnittet for statlige høgskoler, mens HBV lå noe under. Begge institusjoner hadde høyere andel gjennomføring på normert tid enn gjennomsnittet for universitetene (se tabell 9 i vedlegg 2-3). Når det gjelder studenter på masternivå, lå HiT både i 2013 og 2014 under landsgjennomsnittet ved statlige høgskoler og universiteter, mens HBV har hatt en betydelig økning i andelen som gjennomfører på normert tid fra 2013 til 2014 (se tabell 10 i vedlegg 2-3). Når det gjelder gjennomførte studiepoeng per registrerte student, lå HiT i 2014 over landsgjennomsnittet både for statlige høgskoler og for universitetene. HBV lå noe under snittet for statlige høgskoler, men hadde flere gjennomførte studiepoeng per student enn snittet for universitetene (se tabell 7 i vedlegg B3). Ved HiT ble det uteksaminert 971 kandidater på Ba-nivå i 2013, mens det ved HBV ble uteksaminert Tre statlige høgskoler uteksaminerte flere kandidater enn HBV og HiT i 2013 (HiB, HiOA og HiST). Når det gjelder Ma-nivå uteksaminerte HBV 224 kandidater i 2013, mens HiT hadde 150. (UiN uteksaminerte 309 kandidater på MA-nivå og UiA 392). Både ved HBV og HiT er det imidlertid utfordringer knyttet til gjennomstrømming og kandidatproduksjon på enkelte programmer. Krav til forskerutdanning Gjeldende krav til akkreditering som universitet er at institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater. For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid. For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. HBV har 4 doktorgradsprogram; Personorientert helsearbeid, Marketing Management, Pedagogiske ressurser og læreprosesser, Anvendte mikro- og nano-systemer. HiT har 3 doktorgradsprogram; Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Økologi, Kulturstudier. De etablerte ph.d.-programmene ved HBV og HiT er komplementære, noe som vil styrke og komplettere de to virksomhetenes behov for topputdanning og etablering av helhetlige utdanningsløp, med sømløse overganger fra bachelornivå til master- og doktorgradsnivå. Som det fremgår av datamaterialet i vedlegget 2-3, vil hverken HBV eller HiT alene kunne tilfredsstille kravene på dette området i løpet av de første årene. Ved en sammenslåing av de to institusjonene vil alt ligge til rette for at en ny institusjon kan innfri vilkårene. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram. Både HBV og HiT er tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor fagområdene, og deltar i samarbeidet om forskerutdanning. En sammenslåing av de to institusjonene vil gi mulighet for å dra veksler på de etablerte nettverkene på tvers av studiesteder. 10

25 Oppsummering Forutsatt at Stortinget ikke vedtar en vesentlig innskjerping av akkrediteringskriteriene, vil en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. Dette har sammenheng med flere forhold, men kravene som stilles til volum og effektivitet i forskerutdanningene er et hovedmoment. Konklusjon Innenfor alle profesjonsutdanningene er det økende etterspørsel etter utdanning på master- og ph.d.-nivå. Alle fire fakultetsområder understreker mulighetene for faglige synergier ved en fusjon gjennom forsterkning, som vil styrke den fusjonerte institusjonens posisjon i forhold til studietilsynsforskriftens krav til kompetanse innenfor utdanninger på master- og ph.d-nivå. Gjennom bevisst ressursforvaltning/arbeidsplanlegging kan styrket kompetanse styrke kvaliteten i grunnutdanningene. Gjennom komplementaritet kan bredden i fagmiljøene og studentenes valgmuligheter innenfor etablerte studieprogram på alle nivå, kunne styrkes. Komplementaritet kan legge grunnlag for faglig nyskaping innen forskning og utdanning. En fusjonert institusjon vil kunne styrke fagmiljøenes posisjon i BOA-markedet gjennom mer solide fagmiljø, tilknytning til en større region, og økt attraksjonskraft hos virksomheter i privat og offentlig sektor. Både innenfor utdanning og forskning vil en fusjon gjennom faglige synergier kunne styrke institusjonens og fagmiljøenes nasjonale og internasjonale posisjon. En sammenslåing av HiT og HBV vil med andre ord kunne skape faglige synergier gjennom både forsterkning og komplementaritet, som vil kunne styrke eksisterende fagmiljøer/studieprogrammer og legge grunnlag for faglig nyskaping. Beskrivelsen av faglige synergier er imidlertid avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Det vil dessuten være snakk om mulige faglige synergier da innfrielsen av synergiene er avhengig av kontekstuelle forhold. For det første forutsetter realiseringen av mulige faglige gevinster at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. For det andre vil flercampusmodellen være en utfordring. Det må tas organisatoriske grep og investeres i infrastruktur som legger til rette for innfrielse av synergiene, og som imøtekommer intensjonene om at flercampus-modellen skal være et konkurransefortrinn gjennom nærhet til samfunns- og næringsliv og styrket grunnlag for studentrekruttering. For det tredje forutsetter realiseringen av faglige synergier at det økte handlingsrommet som en fusjon vil gir, følges opp med god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse på institusjonsnivå så vel som på underliggende nivå. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. 11

26 Vedlegg: 2-1 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT 2-2 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HBV 2-3 Nøkkeldata, HBV og HiT 12

27 13

28 Vedlegg B1 Vedlegg Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT 1

29 Vedlegg B1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag - AF AF - Generelle betraktninger AF er generelt positive til en fusjon, åpne for samarbeid og til å utforske en ny institusjon med mulighetene dette gir. AF mener samtidig at styrken i et framtidig universitet ligger i å utnytte mulighetene mellom fagene i tillegg til en ren disiplinfaglig tilnærming. Dagens samfunn er komplekst, og trenger mennesker og kompetanse som er i stand til å løse tverrvitenskapelige problemstillinger. Studentene studietilbudet og relevant forskning må stå i fokus for institusjonen og studiestedene ved en fusjon. Studiestedene må ha en klar funksjon i en ny institusjon. Organisering, struktur og midler må gjenspeile disse funksjonene og faglige mål. Alle fagmiljøer ved AF vil kunne, og er positive til, å bidra inn i lærerutdanningene. Ingen av fagområdene ser seg imidlertid tjent med å bli organisert inn under lærerutdanningen. AF - Faglige synergier Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS-HBV) er det fakultetet hvor AF finner flest overlappende fagmiljøer og dermed også potensial for synergier. Andre fakulteter og institutter kan også vise seg aktuelle, blant annet innen teknologifag. HS-HBV har 2900 studenter og 150 ansatte (120 årsverk), fordelt på fire campus, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold, inndelt i fem lokalt forankrede institutter. AF-HiT har 2700 studenter og 150 ansatte, fordelt på to campus, Bø og Porsgrunn, inndelt i fire institutter lokalisert i Bø. Instituttene ved AF har kommet ulikt i prosessen inn mot respektive fagmiljøer ved HBV, og det vil også være ulik grad av faktisk «match» innen de ulike miljøene. Institutt for kultur- og humanistiske fag, IKH, og Institutt for økonomi og informatikk, IØI, er de instituttene med flest åpenbare koblingspunkter inn mot HBV slik vi ser det nå. Både Institutt for natur-, helse- og miljøvern, INHM, og Institutt for idretts- og friluftslivsfag, IFIF, har direkte koblingspunkter, men også noen grenseflater inn mot miljøer som det vil ta litt tid å konkretisere. 2

30 Vedlegg B1 Tabellen under viser antall studenter innenfor noen av hovedområdene ved de to fakultetene: Fagområder/studieprogram AF (Telemark) HS (Buskerud og Vestfold) AF + HS Totalt antall registrerte studenter (egenfinansierte og eksternt finansierte) Økonomi & ledelse inkl jus IT / informatikk (inneholder noe øk & ledelse ved HBV) Samfunnsvitenskap Kultur og humanistiske fag Idretts- og friluftsfag Natur, helse og miljøvern Allmennvitenskapelige fag (inneholder også noen management tilbud) PhD-utdanningene AF mener PhD-utdanningene i Økologi og Kultur vil kunne styrkes gjennom en fusjon. En fusjon kan bidra til styrking av fagmiljøer og økt rekruttering, fordi HBV har flere grunnutdanninger som kan rekruttere til HiTs PhD-programmer, eksempelvis sosiologi og statsvitenskap, historie, fysikk og matematikk, nanoteknologi, økonomi og samfunnsfag. Nåværende HiT vil selvsagt også kunne rekruttere til eksisterende PhD-utdanninger ved HBV innen personorientert helsearbeid, anvendte mikro- og nanosystemer, markedsføringsledelse og pedagogiske ressurser og læreprosesser. Bachelor- og Masterstudier Innenfor bachelor- og masterstudier vil det være betydelige synergieffekter, bl.a. knyttet til lektorutdanning (historie, potensiell realfag). Andre eksempler kan være: HBV har et masterprogram i menneskerettigheter og flerkulturalitet Her er det et gjensidig forhold av relevant og kompletterende kompetanse mellom fagmiljøer knyttet til disse studiene og fagmiljøer ved IKH. HBV har en tverrfaglig master i samfunnsvitenskap Masterutdanningen er hovedsakelig knyttet til miljøet i sosiologi. Studiet omfatter emner som er relevante for AFs kultur-master og tilsatte ved IKH kan tenkes å bidra med: Vitenskapsteori og metodologi, Velferdsstaten i endring, Kultur og makt. HBV tilbyr både årsstudium og bachelor med fordypning i historie Her kan emner utveksles og komplettere hverandre mellom historiemiljøene ved HBV og IKH. Turisme og ledelse IØI har et lite, men sterkt fagmiljø, som kan være komplementært i forhold til HS i Buskerud. 3

31 Vedlegg B1 Internasjonal markedsføring Det er et lite fagmiljø ved IØI, men vi rekrutterer godt. HS er sterke innen markedsføring der de tilbyr både master og PhD. Dette vil være en styrke for IØI og tjene som en mulig påbygging/utbygging for våre studenter. BA i revisjon Dette tilbys ved IØI og ved HS studiested i Vestfold. Denne retningen er det ikke så mange i Norge som tilbyr. Rekrutteringen er ikke av den beste, men stabil. Idrettsfysiologi Begge institusjoner har en idrettsfysiologisk testlab og her må det finnes et potensiale for å styrke så vel undervisning som forskning og kommersiell testing. Idrett og helse Begge institusjoner har fokus på idrett og helse gjennom studiene «idrett, ernæring og helse» og «Fysisk aktivitet og helse» og her må det finnes et potensiale for å styrke så vel undervisning som forskning. Sport Management Begge institusjoner har emner innen ledelse, coaching, sportmanagement og begge institusjoner vil antakelig kunne styrke sine utdanningstilbud på dette område. AF har i dag studier og forskning som er unike i nasjonal sammenheng, og som vil være et viktig supplement inn mot HBV: Friluftsliv Friluftslivsmiljøet ved AF er Nordens største miljø. Studiet rekrutterer godt og studentundersøkelser viser at 80% får relevante jobber Forfatterstudiet Forfatterstudiet har 10+ søkere pr. studieplass. Mange etablerte forfattere har gått dette studiet. Politikerskolen Politikerskolen er den eneste i Norge, potensielt inn på nasjonalt nivå gjennom KS-plattform. GIS GIS er et påbyggingsstudium og metodefag som er svært relevant for arbeidslivet, og kan inngå i mange typer utdanninger både ved HiT og HBV. Tverrfaglig /flerfaglig styrke Studiene spenner fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og filosofi. Fakultetet har tverrfaglig forskningsperspektiver på kropp, landskap og miljø, reiseliv, og vurderer blant annet mulighetene for økt grad av tverrfaglige emner og studieprogrammer. Begge PhDprogrammene som AF leder i dag; Økologi og Kultur, er eksempler på relativt åpne og tverrfaglige programmer. 4

32 Vedlegg B1 AF ser videre gode muligheter for økt tydeliggjøring av kompetansen inn mot internasjonalisering og faglig utvikling med bærekraft som perspektiv. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Oppstillingen under gir en grov oversikt over aktuelle forskningsområder ved dagens to fakulteter: Forskningsområder AF o LEBE! Adferdsøkologi o Aqua (AF-TF) o Climate change and alpine ecosystems o Bærekraftig reiseliv o Kulturarv o Kultur- og idrettspolitikk Forskningsområder HS o Markedsføring o Attraksjonskraft, kulturarv og reiselivsledelse o Økonomisk analyse o Innovasjon & ledelse o Velferdssamfunnets utfordringer o Beredskaps- og kriseledelse Direkte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon o Økonomi & ledelse, inkludert revisjon o Markedsføring o Attraksjonskraft og kulturarv o Turisme, reiseliv og opplevelsesnæring o Velferdsteknologi og IT o Innovasjon og entreprenørskap Indirekte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon: Velferdssamfunnets utfordringer Nettstudier og EVU HiT-AF vil kunne bidra innen nettstudier spesielt innen asynkron undervisning. Her er fakultetet også koplet på eksisterende samarbeid innen BTV, for kommunal sektor, gjennom tett kobling til Midt-Telemarkrådet (MTR). HBV er sterke innen EVU. Her har HiT mye å lære, noe som vil styrke tilsvarende utvikling i hele regionen (BTV). 5

33 Vedlegg B1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning EFL EFL - Generelle betraktninger Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) stiller seg som helhet klart positivt til en mulig fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fakultetet har mange års varierte erfaringer å vise til som begrunnelse for en slik tilnærming. Denne er å finne i samarbeid om førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, etter- og videreutdanningsvirksomhet, forskning og samvirke med praksisbarnehager, praksisskoler og offentlige myndigheter ellers, slik som Fylkesmannen i Buskerud. Historisk, geografisk og kollegialt ligger mye til rette for at en fusjon og et tett faglig samarbeid skal lykkes. EFLs tilnærming bygger ellers på følgende formuleringer, uttrykt overfor de tilsatte i august 2014 og gitt tilslutning: Følgende er å anse som vesentlig i det videre arbeidet: «Riktige» verdier må legges til grunn for utviklingen framover Den faglige virksomheten skal stå i sentrum og sikres undervisning, læringsmiljø og forskning Samfunnsoppdraget skal ivaretas Studiestedene skal sikres, i den forstand at de skal gis livsgrunnlag og utviklingsmuligheter Arbeidsplassene og de kollegiale, faglige fellesskapene må sikres Følgende er ikke å anse som vesentlig i det videre arbeidet: Nåværende faglige organisering (les: nåværende institutter og fakulteter), selv om disse må håndteres med respekt og gis tilbørlig anledning til å bygge seg videre og sammen Nåværende styringsstruktur og lederposisjoner EFL er forberedt på vesentlig institusjonell endring selv om det også er risiko knyttet til dette. Som helhet mener fakultetet at det er mer å vinne enn å tape på slik endring og utvikling. EFL ser hen til den plattformen som lå til grunn for fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, og har tillit til at de klare signalene som er nedfelt der samt det som nå framsettes fra de to rektoratenes side, er tilstrekkelig bekreftelse på at den planlagte fusjonen i all hovedsak vil være til det gode også for EFL. De ulike møtene som etter hvert har blitt gjennomført mellom ledere og medarbeidere ved de to institusjonene, har vært preget av gjensidig velvilje og respekt. EFL - Faglige synergier Oppmerksomheten har til nå i all hovedsak vært rettet mot forholdet mellom EFL og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) ved HBV. Samtidig er EFL innforstått med at endelig framtidig utforming må skje gjennom et samvirke som strekker seg en god del videre enn det. For eksempel kan ikke fremtidens lærerutdanning realiseres uten at både EFLs og 6

34 Vedlegg B1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag sine ressurser kommer til anvendelse. Det samme gjelder fremtidens kroppsøving-, idretts og friluftlivsfag, og fremtidens kultur- og praktiskestetiske fag, for å nevne noen vesentlige fagområder. Fremtidens fakultetsgrenser legges ikke ved en enkel sammenslåing av ett eller to eksisterende fakulteter, men via en nøyere gjennomgang av fagmiljøer og utdanningstilbud. Formålet må være forbedring, større faglige fellesskap, økt spillerom for faglig utveksling og nyskaping og mer fleksibel anvendelse av den totale kompetansen på de ulike fagområdene. Det er alminnelig enighet om at fagmiljøene ved EFL generelt vil være tjent med å gå sammen i større miljøer. De geografiske avstandene er ikke verre enn at en kontakt også kan utvikles gjennom fysisk samhandling. Det er en vesentlig fordel. HUT-HBV har 2168 studenter og 190 ansatte fordelt på tre campus, Drammen, Ringerike, Vestfold, inndelt i seks campusovergripende institutter. EFL-HiT har 2125 studenter og 195 ansatte, fordelt på tre campus Notodden, Porsgrunn og Rauland, inndelt i fire institutter. I tillegg er det ved AF flere fagmiljø som det vil være naturlig å samarbeide med også etter fusjonen, særlig innenfor fagområdene idrett, språkfag og samfunnsfag. En fusjonert institusjon vil utøve sitt samfunnsmandat i tre fylker og på et nasjonalt plan via nettutdanningen. Den vil tilby en femårig lærerutdanning med fordypning i alle fag, hvilket vil gjøre den til en ledende aktør på landsbasis, særlig i kombinasjon med den rekkevidden nettstudiene gir. EFL ser mange muligheter og fordeler særlig i den store delen av fakultetet som har ansvar for de ulike lærerutdanningene, men også på det praktisk-estetiske området. Det er i liten grad behov for å endre på forholdene rundt tradisjonskunst-utdanningene på Rauland. PhD-utdanningene, Bachelor- og Masterstudier EFL mener at den nye felles institusjonen gjør det mulig å tilby masterløp i alle skolefag for lærerstudenter. Fusjonen understøtter og sikrer at dette store løftet, femårig lærerutdanning med master, kan tas på en stødig måte i våre tre fylker. I tillegg bør det satses på noen utvalgte lektorutdanninger. Tenkningen forutsetter et stort volum og bygger på at alle studiestedene har et bredt tilbud av fag i BA-delen (de tre første årene) og at studentene må innrette seg på en del mobilitet avhengig av fagvalg i masterdelen. EFL har den fjerde største lærerutdanningen i landet og en ny fusjonert institusjon vil bli en betydelig nasjonal aktør innen lærerutdanning. Barnehagelærerutdanningen ved HIT/HBV vil ha fire studiesteder som gir studietilbud med studieprogrammer som er tre- og/eller fireårige, organisert på ulike måter, men som bør ha samme faglige sammensetningen av kunnskapsområdene. Studieprogrammet må tilby noen forsterkningsfag og ulike fordypningsfag som gir mulighet til masterstudier innen HIT/HBV. HIT/HBV kan tilby 5-årig barnehagelærerutdanning med mange ulike masterstudier innen samme enhet uansett hvor studentene har primærtilknytning. Fordypningsfagene ved en fusjonert høgskole bør utvikles til å bli samling- og nettbasert. 7

35 Vedlegg B1 Hvert studiested vil videreutvikle samarbeidet med praksisfeltet i sin region og dermed vil dette være med på videreutviklingen av barnehagefeltet og profesjonsnærheten i studiet. HiT er i dag nasjonalt ledende innenfor det praktisk-estetiske faget kunst og håndverk med utdanning fra BA til PhD-nivå. Kompetanser som utvikles i disse fagene er sentrale for det 21. århundret, for eksempel kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, metakognisjon, å lære å lære samt kulturell bevissthet. Fremtidens skole forventes i sterkere grad å ha behov for disse kompetansene (jfr. Ludvigsenutvalget, og UNESCOs rapport om bærekraftig utdanning), og HiT har her en unik mulighet til å sette en klar agenda og profil for sin lærerutdanning. IFF sin tradisjon for materialstudier i kunst og håndverksutdanningene er unik nasjonalt og i store deler av Norden. En slik satsning vil suppleres konstruktivt med HBV sin studieportefølje der det er en styrke innen musikkfaget. HiT har i en eventuell ny institusjon sammen med HBV en mulighet til å utvikle GLUutdanningene våre med en klar praktisk-estetisk profil (alternativt: kulturprofil), som også vil passe med vår regionale tilknytning i Kulturfylket Telemark. Gjennom en fusjon vil det være mulig å gjennomføre faglige løp fra ulike bachelorutdanninger via ulike mastere ved dagens HiT eller HBV til påbygning og forskerutdanning i ett av den nye institusjonens ulike doktorgradsprogrammer. Dette kan for eksempel konkretiseres slik: Praktisk-estetisk GLU1-7 og GLU 5-10: BA MA PHD Ulike fagkoblinger som gir 60stp i enten/eller: - Kunst og håndverk - Musikk - Kroppsøving - (drama?) Pluss - Norsk - PELU(e.tilsv) Master i Formgiving, kunst og håndverk (HiT) Master i Pedagogiske læringsressurser (HBV) Master i Kroppsøving, Idrett og Friluftsliv (HiT pluss at HBV bygger opp nå ) Evt: Master i menneskerettigheter og flerkulturalitet Evt: Master i Folkekunst m/tilpassing Påbygging for GLU 1-7 og GLU 5-10 PhD i Kulturstudier (HiT) PhD i Pedagogiske læringsressurser læreprosesser (HBV) PhD i menneskerettigheter (kommer muligens til HBV noe usikkerhet her) Tilsvarende muligheter vil det være for studenter innen BLU-utdanningene eller faglærerutdanningene. 8

36 Vedlegg B1 Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Forskningsaktiviteten innen fagområdet lærer og førskolelærer ved Høgskolen i Telemark har seks prioriterte områder: 1. Kollegaveiledning og veiledning av nyutdannede 2. Læringsmiljø og læreprosesser i barnehage og skole 3. Fagkunnskap i profesjoner 4. Fagdidaktikk 5. Kulturproduksjon og estetisk praksis 6. E-læring Forskningsaktiviteten ved HBV-HUT har følgende fem prioriterte fagområder: 1. Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole 2. Matematikk og naturfag i utdanningene 3. Tekst, språk og interaksjon 4. Menneskerettigheter og mangfold 5. Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Også når det gjelder forskning er det store muligheter for synergier og fruktbart samarbeid på tvers av de gamle institusjonene gjennom etablering av større fagmiljøer, faglig utveksling og etablering av nye forskningsgrupper på tvers av gamle organisasjonsgrenser. F.eks. ligger forskergruppen Embodied making and learning (EMAL) ved IFF nær forskningsinteressene til grupper ved HBV. Her kan vi sammen bli sterkere både på fagdisiplinær og fagdidaktisk forskning på temaet. Utdanningsfeltet blir kritisert for å være for kognitivt orientert, og det er en markant økning av offentlige debatter og vitenskapelige publikasjoner som fremhever behovet for praktisk erfaring, håndverksopplæring og utøvende, estetisk virksomhet. Fagmiljøet på HiT har lenge utviklet kunnskap og vært premissleverandører for slik type forskning. Vi ser at den eneste andre institusjonen som har hatt samme fokus tilknyttet lærerutdanning, HiOA, i stadig mindre grad tilbyr og forsker på de materielle emnene innenfor kunst og håndverksfeltet. Dette betyr at vår posisjon styrkes og også blir mer nødvendig nasjonalt. Deler av fagmiljøet innenfor HBV sitt satsningsområde for forskning: Pedagogiske tekster og læreprosesser, er et aktuelt emne for synergi. Her har HiT muligheter til å gå inn i den større bredden av visuell kommunikasjon der de visuelle miljøene ved IFF og IFK, norsk-miljøet ved EFL og AF kan utfylle og bistå hverandre sammen med HBV-miljøet. Forskningsaktiviteten på EFL og Senter for profesjonalisering om veiledning av lærere, om fagdidaktikk i lærerutdanning, om kultur, kreativitet og utdanning, og om nettundervisning og e-læring kan med fordel ses i sammenheng med en slik estetisk profil på våre utdanningsløp. Denne vil styrkes i en fusjonert institusjon der fagpersoner fra HBV vil supplere og utvide aktiviteten, jfr. utdanningskvalitetsprisen HBV fikk nå i Videre forskning på nettundervisningsdidaktikk innen lærerutdanning og spesielt de praktiskestetiske fagene utvikles nå. Dette er et forholdsvis nytt område, og en fusjonert institusjon HiT og HBV har til sammen mye erfaring å bygge videre på i både forskning og utdanning. Jf. den nylig tildelte rekrutteringsstipendiatstillingen på dette området. 9

37 Vedlegg B1 E læring, nettundervisning Nettpedagogikk Den nettbaserte undervisningen på HiT og EFL har vokst raskt de siste årene, og i takt med veksten har den pedagogisk-didaktiske kompetansen på nettlæring fått en solid forankring i lærerstaben. I en fusjon med HBV vil HiT bidra med svært viktig kompetanse innenfor nettundervisning generelt og «hybrid undervisning» spesielt, en del av den nettbaserte undervisningsformen med spesifikke utfordringer. Vi vet at også HBV har god kompetanse på nett- og samlingsbasert studier innenfor profesjonsstudiene og etter- og videreutdanningene. En fusjonert institusjon vil alt i alt ha solid kompetanse på dette området. Miljøene ved dagens to institusjoner utfyller hverandre kompetansemessig, noe som utgjør et godt grunnlag for synergier. Visse fagmiljøer ved HBV er f.eks. langt fremme i bruk av digitale hjelpemidler i ordinær undervisning, spesielt bruken av digitale tavler, noe som HiT og EFL kan lære mye av. Ressurspersoner ved EFL har over lengre tid jobbet med mulighetene for bruk av ipad i undervisningen, spesielt innenfor kunst og håndverksfag. På denne måten har man etablert en solid og spesialisert kompetanse ved HiT på multimodal bruk av Ipad, bildeskaping, bildelesing samt videoanimasjon. Teknologi og infrastruktur Veksten i den nettbaserte undervisningen har skapt behov for å utvikle systemer med stordriftsfordeler. Beredskap for kontinuerlig online- og stedlig brukerstøtte i nettundervisningen er utviklet for å kvalitetssikre undervisningen som tilbys og skape trygghet for lærerne i undervisningssituasjonen. Videre krever nettstudier spesielle tilpasninger i en infrastruktur der hele organisasjonen kjenner sine oppgaver og støtter opp om virksomheten; fra drift, studieadministrasjon, eksamensarbeid, it, support til lærerstaben. Mens EFL har stor erfaring med integrerte høyteknologiske undervisningsfasiliteter, er kompetansen på mobile og dermed fleksible hjelpemidler mer sparsom. Her ligger det muligheter for gjensidig læring. Forsknings- og utviklingsarbeid (knyttet til nettundervisning og e-læring) Det har blitt gjennomført en rekke pedagogiske utviklingsprosjekter med ekstern finansiering innenfor nettbaserte studier ved HiT og EFL de siste årene. Prosjekter er også støttet internt ut fra høgskolens satsning på utvikling av e-læringsfeltet. HiT har opparbeidet seg en omfattende erfaring fra dette utviklingsarbeidet som har satt premisser for den videre utviklingen av nettutdanningen. Dette utviklingsarbeidet skaper også grunnlag for HiTs fremtidige satsning på forskning innenfor e-læring. For tiden etableres det ved EFL et forskningsnettverk innen e-læring som vil arbeide med utviklingen av forskningsprosjekter på feltet. Samarbeid med andre institusjoner om eksternt finansierte forskningsprosjekt er allerede i gang. Målet med dette utviklingsarbeidet er å skape en tydelig e-læringsprofil hvor ikke bare pedagogisk, teknologisk og organisatorisk kompetanse kjennetegner HiTs og EFLs virksomhet, men også forskningskompetanse på feltet. 10

38 Vedlegg B1 EFL har ambisjoner og til dels ressurser til en mer helhetlig satsning på e-læring som forskningsfelt, men har foreløpig et spredt og lite samlet kompetansemiljø. Den samme litt spredte kompetansen ser ut til å kjennetegne HBV, og dette skaper veldig gode forutsetninger for å kunne bygge en ny, likestilt og samlet enhet med et felles fokus og vekt på e-læring. Etter- og videreutdanning (EVU) Det er en gradvis større forståelse for at grunnutdanningen til lærere i større grad er en begynnelse enn slutten på en kvalifisering. HiT vil i samarbeid med HBV kunne være en betydelig aktør i voksende etterutdanningsmarkedet. Etter- og videreutdanningsenheten ved EFL bidrar i stor grad til å utvikle nye studier, eksterne inntekter og større fagmiljø ved fakultetet. Årlig tilfører EVU-enheten gjennomsnittlig 17 årsverk mer enn om det kun tilbys ordinære studier og videreutdanninger. En fusjon vil kunne generere større nedslagsfelt og mer robuste fagmiljøer, en vil kunne bygge etter- og videreutdanning både i bredden og dybden. EVU ved HiT er størst knyttet til barnehage- og skolesektoren. Satsningene fra Kunnskapsdepartementet viser en tendens til at det vil bli tydeligere linje mellom grunnutdanning og videreutdanning de neste 10 årene. Konklusjon EFL ser altså muligheter på svært mange områder innenfor rammene av en fusjonert institusjon. Dette er det vesentlige. Det er allikevel viktig å påpeke at dette må ses i sammenheng med faremomenter og vesentlige forutsetninger. Det skal presiseres at viljen til utvikling og nyskaping er tett sammenbundet med god håndtering av disse faremomentene og forutsetningene. EFL går mot fusjon med pågangsmot og en lang rekke idéer til videre faglig og institusjonell utvikling. Fakultetet ser at det blir betydelig endring, at det må investeringer til og at det blir kostnader, og trår til men ikke for enhver pris. 11

39 Vedlegg B1 Fakultet for teknologiske fag TF TF generelle betraktninger Personalet ved TF er generelt positive til en fusjon med HBV og ser mange muligheter innenfor en ny og større institusjon. Regjeringen har lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden Langtidsplanen har som overordnet mål å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. I de neste årene vurderes velstanden i Norge å bli mer avhengig av nye framtidsrettede arbeidsplasser. Mange av disse blir skapt gjennom forskning og innovasjon i næringer hvor Norge har fortrinn. Figur 1 viser et økende kunnskapskrav for å være kunnskapsaktør i et økende kunnskapsintensiv næringsliv. Regjeringen har derfor etablert virkemidler; Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE), Globale Centre of Expertice (GCE), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og Sentre for fremragende forskning (SFF) osv. for å fremme denne utviklingen. Figur 1 Økende krav til universiteter og høgskoler fra et mer kunnskapsintensiv næringsliv 12

40 Vedlegg B1 Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark ligger i Norges fremste teknologiregion. Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Næringslivet i regionen leverer mer og mer kunnskapsintensive produkter og tjenester til globale markeder. Det gir høgskolene mange muligheter, men også større forventninger til høgskolene som kunnskapsaktør for næringslivet. For å være kunnskapsaktør for regionen har teknologimiljøene på begge høgskolene omstilt seg til å utdanne gode kunnskapsmedarbeidere som også er i stand å forske fram og bringe hjem nye kunnskaper sammen med næringslivet. TF - Faglige synergier De tre teknologiutdanningene (Kongsberg Horten - Porsgrunn) har hatt godt samarbeid gjennom årene. I 2005 inngikk de tre fagmiljøene BTV-teknologi-samarbeidet. Det ble foretatt en fordeling av satsingsområdene hhv. System Engineering (Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Horten) og Prosess og energi (Porsgrunn). Satsingen innen maritim profesjon kom som et ledd av nasjonal maritim kompetansesatsing. De tre campusene er derfor i stor grad faglig komplementære. Fakultetsledelsene på de to teknologifakultetene hadde et møte oktober 2014 der de drøftet virkningen av en eventuell fusjon. De kom fram til følgende fordeler: Større og mer robuste fagmiljøer (sterkere faggrupper) som realiserer/bidrar til o Universitetsambisjonen o Økt kvalitet i utdanning og større valgmuligheter o Bedre rekruttering av studenter og ansatte nasjonalt og internasjonalt o Å være konkurransedyktig om FOUI-prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Regionen blir større Komplementær industri Det er en del forutsetninger for å ta ut gevinster. Noen kan nevnes her: Tydelig langsiktig strategi og gode utviklingsplaner med dedikerte ressurser Medvirkning av og forankring i fagmiljøer og ansatte Etablering av gode samarbeidsarenaer 13

41 Vedlegg B1 PhD-utdanningene, Bachelor- og Masterstudier ved HiT og HBV Det er valgt å vise oversikten over studietilbudene med denne forenklede figuren (figur 2): Figur 2. Studentene har allerede mange valgmuligheter, men vil gjennom en fusjon få enda flere. Maritime studier (HBV) er ikke tatt med i denne figuren. Figuren viser at studentene har mange muligheter i nåværende organisasjon, og at de vil få enda flere i en ny sammenslått institusjon. I TF er det en vertikal integrasjon, en sammenheng i studietilbudet, på alle nivåer. Med det menes at det er mulig å gå helt til topps, det vil si til PhD, uansett hvilken bachelor man starter med. En fusjon vil kunne bidra til utvikling innen e-læring. Økt bruk av e-læring vil kunne forenkle undervisningen, men også gi studentene nye muligheter. Det samme gjelder innen velferdsteknologi. Når det gjelder prosjektmetodikk og studentbedrift ligger TF lagt framme og vil ha mye å bidra med inn i en fusjon. Det samme gjelder y-vei. 14

42 Vedlegg B1 Porteføljen innen teknologi sammenlignet med UiA, UiS, HiOA, HiST, og HiB. Figur 3 og tabell 1 viser vår studentportefølje i forhold til sammenlignbare institusjoner. TekMar og TF har til sammen en studentportefølje som kan sammenlignes med UiAs og UiSs studentportefølje. Vi ser at TekMar og TF h ar en noe større andel bachelor stu denter i forhold til master og Phd - studenter enn det universitetene har. HiT og H BV fikk akkrediteringer for sine to teknologiske Ph D - programmer hhv 2009 og I 2014 ble det avlagt 10 egne disputaser fra disse to programmene, hhv. 7 på TF og 3 på TekMar. Våre fagmiljø er på god vei til å utdanne kandidater på samme nivå som disse to universitetene UiS og UiA ble universitet i hhv og Fordeling av studenter mellom BA - M A - Phd Ant. BA-studenter Ant. MA-Studenter Ant. 5 års master Ant. Phd-studenter Figur 3 Fordel ing av BA, MA og Phd i 2014 ved (HBV+HiT), UiA, UiS, HiOA, HiST oh HiB innen teknologi/ MNT - fakultet HiT - TF HBV - TekMar HBV+ HIT UiA - MATNAT UiS - MATNAT HiOA HiB HiST Antall studenter BA Antall studenter MA Antall 5 års integr. Master Antall doktorgradsavtaler (2013) Tabell 1 Fordeling mellom BA, MA og Phd ved HBV, HiT, UiA, UiS, HiOA, HiB og Hi ST innen teknologi - fakultet 15

43 Vedlegg B1 HBV har landets største maritime høyere utdanning og er alene på maskin teknisk drift. Dette fagmiljøet sammen med fagmiljøene innen prosess og automatisering ved HiT vil ha store utviklingsmuligheter for miljøvennlig skipsfart. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Forskningsaktiviteten innen fagområdet teknologi ved HiT har følgende prioriterte områder*: Forskningsaktiviteten innen fagområdet teknologi ved HBV har følgende prioriterte fagområder: Prosessikkerhet, forbrenning og eksplosjoner Energy and CO2 Capture (ECC) Vannkraft og kraftforsyning Telemark Modeling and Control Centre SMART AQUA-HiT Mikro- og nanosystmer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser System Engineering Maritim teknologi, drift og innovasjon *Alle disse gruppene bygger opp under PhD programmet «Prosess, Energi og Automatiseringsteknikk. Ved både TF og TekMar blir det utført mye FoUI-arbeider i samarbeid med bedrifter, men i en ny fusjonert enhet vil man antakelig bli enda bedre til å søke midler både nasjonalt og internasjonalt. Det ble gjennomført BOA for hhv. 36 mill ved TekMar og over 10 mill ved TF i TF samarbeider nært med forskningsinstituttet Tel-Tek som har omtrent 35 MNOK i omsetning og 30 årsverk. Oppsummering Innenfor teknologifagene er det flere paralleller og ulike styrker. Det vil være ca 30% overlapp (grovt regnet fra TF sin side), mens resten er komplementære fagområder som vil kunne dra nytte av en større helhet. Det aller største fortrinnet ved en eventuell fusjon er at den nye institusjonen geografisk sett vil favne hele «industritriangelet» og dermed ha en naturlig nærhet til særdeles viktige teknologibedrifter. 16

44 Vedlegg B1 Innspill fra Fakultet for helse- og sosialfag HS HS generelle betraktninger En fusjon bør medføre et større opptaksområde av studenter, ytterligere styrke den faglige kompetansen og gjennom felles strategiske satsninger bli et robust fagmiljø. Dette forutsetter naturligvis en spissing innenfor noen utpekte fagområder. Fusjonen bør gi en bredde når det gjelder fleksible løsninger for undervisning, ikke minst e- læring, som gjør at våre tilbud blir attraktive på nasjonalt nivå og øke vår tilgjengelighet og rekrutteringsunderlag ytterligere. En fusjon vurderes å kunne ha følgende synergier sett fra fakultetsnivået ved HS som vil virke positivt på realiseringen av HiTs visjon og ambisjonsnivå: o Et sterkere og bredere fagmiljø med økt tverrfaglighet og flerfaglighet, som vil ha positiv innvirkning på kvaliteten i kjerneaktivitetene utdanning og forskning. o Økt andel med første/toppkompetanse o Bredere nedslagsfelt for samarbeid med omgivelsene innen eksternt finansierte aktiviteter, praksisstudier og forskning, utvikling og innovasjon o Bedre muligheter for utdanninger på masternivå innen helsefag Kort om fakultetene Fakultet for helse og sosialfag (HiT) har 1232 studenter fordelt på to institutter. Institutt for helsefag (ca 700 studenter) og Institutt for sosialfag (ca500 studenter). Fakultetet har 58,6 faglige årsverk og 73,3 årsverk totalt. Institutt for sosialfag har 25,7 stillinger hvorav 27,2 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 11,7% andel med professor-dosentårsverk (til sammen 38,9 %). Institutt for helsefag har 32,7 stillinger + 0,2 bistilling. Andel førstetillingskompetanse: 30,2% og 4,6% andel professor/dosentårsverk. Fakultet for helsevitenskap (HBV) har 2287 studenter fordelt på sine fem institutter. Fakultetet har 124,8 faglige årsverk hvorav 50,2 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 14,1% andel med professor-dosentårsverk. 17

45 Vedlegg B1 HS - Faglige synergier Kommentar til modellen: I tillegg har HS videreutdanninger som ligger på masternivå; Aldring og eldreomsorg, Psykisk helsearbeid, Helsesøster, Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner, Barnevern i et minoritetsperspektiv og Aktiv omsorg. PhD-utdanningen, Bachelor- og Masterstudier Når det gjelder utdanning er det mulig å tenke seg både korte- og langsiktige synergier. Ved HBV vil man høsten 2015 starte opp med en felles studieplan innen bachelor i sykepleie for studentene ved campus Vestfold og Drammen. Dette er den utdanningen vi har felles ved HiT og HBV. For å hente ut synergier har HiT vært informert om utviklingen av studieplanen og deltatt på faglig møte. Et stort fagmiljø innen sykepleie vil på sikt videreutvikle simuleringen vi nå har ved HiT og HBV både innenfor det grunnleggende og det avanserte nivået. Det vil også gi et større handlingsrom når det gjelder praksisplasser og fordeling av disse innen alle tjenestenivåene. Ved en fusjon mellom HiT og HBV må fagmiljøene knyttet til tre store bachelorutdanninger snakke sammen, for å utarbeide en felles fagplan basert på det beste pedagogiske og fagdidaktiske innholdet fra tre tidligere selvstendige sykepleieutdanninger. Fra HiTs side tenker vi at deltidsutdanningen har et potensiale ift å bruke e-læring i økende grad og utvikle et mer nettbasert deltidsløp enn det det er i dag. Felles fagplan HiT/HBV på sykepleie bachelor er målet. Dette kan bli en spennende, interessant og kanskje krevende prosess, med tanke på at dette er tre store etablerte fagmiljø som skal tilpasse sin pedagogiske og fagdidaktiske kompetanse til hverandre. Det kan bli gode faglige diskusjoner, under forutsetning av respekt, raushet og dialogbaserte tilnærminger. HiT og HBV har lange tradisjoner for samarbeid innenfor psykisk helse og geriatri som vil være med å rekruttere studenter til våre mastergrader og samarbeid mellom fagpersoner. 18

46 Vedlegg B1 Det er et stort behov for kompetanse innenfor geriatri, eldreomsorg og demensomsorg, spesielt i kommunehelsetjenesten. På HiT har vi god rekruttering av studenter til program på etterutdanningsnivå, videreutdanningsnivå innen psykisk helsearbeid og helsesøsterutdanning. Helsesøsterutdanningen på HiT er en av syv i Norge. Den har meget god rekruttering, men vi ser potensiale i et større fagmiljø, som kan ivareta og utvikle det særegne ved en helsesøsterutdanning, som også er rammeplanstyrt. Det er mange synergier å hente ut på lengre sikt. Her kan nevnes hvordan kunnskap om syn skal inngå i «alle» utdanninger på alle nivåer. Samarbeid mellom jordmorutdanningen og helsesøster, migrasjon og helse, sosialt entreprenørskap, velferdsteknologi og innovasjon. HiT har to grunnutdanninger innen sosialfagene vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, disse ligger knyttet til Institutt for sosialfag. Siden HBV ikke har disse grunnutdanningene vil det i sin helhet være utdanninger som vil være et supplement. Disse grunnutdanningene vil kunne finne positive synergier knyttet til enkelttemaer innenfor HBV (helsevitenskap - og humaniora/ utdanningsvitenskap) sin eksisterende portefølje. Den sosialfaglige kompetansen vil i så henseende være berikende for utviklingen av den tverrprofesjonelle samhandlingskompetansen for ulike studentgrupper både innenfor helsefagene, men også innenfor humaniora og utdanningsvitenskap og samfunnsvitenskap. Institutt for sosialfag har også en masterutdanning Forebyggende arbeid med barn og unge. Denne rekrutterer tverrfaglig og vil høste synergier i en fusjonert enhet. Instituttet har videreutdanninger som også er komplementære opp mot ulike Fakultet; Barnevern i et minoritetsperspektiv, Samspill og tilknytning i nære relasjoner, Samhandlende lederskap. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) HBV og HiT tradisjoner for godt samarbeid også innen forskning. HBV sitt PhD- program i personorientert helsearbeid kan absolutt være attraktivt for HiT. Både HiT og HBV har gode fagmiljøer innenfor aldring/eldreomsorg og innen psykisk helse. Det er etablert kontaktpunkter på ulike områder og det arbeides med å se synergier i de videreutdanningene HiT har opp mot masterutdanningene i HBV. Det arbeides systematisk med å utvikle eksisterende videreutdanninger til en master i helse, men dette ses i sammenheng med det mer etablerte fagmiljøet i HBV. Det er etablert møteplasser som kan resultere i en felles søknad til NFR mellom HiT/HBV, sammen med noen andre samarbeidsaktører. Forskningsaktiviteten innen fagområdet helse- og sosialfag ved HiT har følgende prioriterte områder: Aldring og eldreomsorg * Psykisk helse * Simulering og læringsmiljø * SOF (På HiT har vi Senter for omsorgsforskning, som vi har sammen med UiA.) * Barnevern, omsorg og mangfold Forskningsaktiviteten innen fagområdet helsevitenskap ved HBV har følgende prioriterte fagområder: Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helse og omsorgstjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus 19

47 Vedlegg B1 Funksjonshemming, utdanning og velferdsstat Utdanningskvalitet Arbeidslivskvalitet Barn og unge i et oppvekst- og utdanningsperspektiv. Sosialt entreprenørskap styrking og utvikling av kunnskap Optikk, syn og øyehelse *De nevnte områdene tangerer HBVs forskning og strategiske satsninger, så her har vi et godt utgangspunkt for videre satsing og samarbeid i en fusjon. Ekstern finansierte aktiviteter Bidrag og Oppdragsaktiviteter (BOA) Innenfor BOA vil man som fusjonert institusjon på sikt kunne oppnå mange synergier. For det første får vi en større region med flere potensielle aktører å forholde oss til og å samarbeide med. Det bør også på sikt medføre en bedre utnyttelse av faglige ressurser på tvers av campuser. Videre bør vi som en fusjonert og dermed større institusjon være en sterkere aktør til et bredere marked innen foretak, kommuner og i samarbeid med det private og offentlige næringslivet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I disse planene ligger det en forventning om en ytterligere profesjonalisering av våre tjenester og tilbud innen BOA. 20

48 Vedlegg Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HBV 1

49 Dekanene ble bedt om å gi en redegjørelse for sine perspektiver og overordnede vurderinger av mulige synergier ved fusjonen ift sine respektive fakultet. HBV og HiT har ulike fakulteter og fakultetsgrenser. Dekanene har først og fremst vurdert mulighet for faglige synergier med tanke på «søsterfakultetet» ved HiT. Ved en eventuell fusjon vil faglige synergier også kunne høstes utover dagens eksisterende fakultetsgrenser. Vurdering fra dekan på fakultet for helsevitenskap Kort om fakultetene Fakultet for helse- og sosialfag (HiT) har 1232 studenter fordelt på to institutter. Institutt for helsefag (697 studenter) og Institutt for sosialfag (509 studenter). Fakultetet har 72,9 faglige årsverk hvorav 28,4 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 6,4% andel med professor-dosentårsverk. Fakultet for helsevitenskap (HBV) har 2287 studenter fordelt på sine fem institutter. Fakultetet har 124,8 faglige årsverk hvorav 50,2 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 14,1% andel med professor-dosentårsverk. (Tallene som gjengis her er hentet fra DBH.) Samlet sett vil andelen førstestillings- og professor-dosentårsverk bli 42 % og 11 %. Utdanning Når det gjelder utdanning er det mulig å tenke seg både korte- og langsiktige synergier. Ved HBV vil man høsten 2015 starte opp med en felles studieplan innen bachelor i sykepleie for studentene ved campus Vestfold og Drammen. Dette er den utdanningen vi har felles ved HiT og HBV. For å hente ut synergier har HiT vært informert om utviklingen av studieplanen og deltatt på faglig møte. Det forutsettes da at HiT tilpasser seg HBV sin nye studieplan. Et stort fagmiljø innen sykepleie vil på sikt videreutvikle simuleringen vi nå har ved både HiT og HBV både innenfor det grunnleggende og avanserte nivået. Det vil også gi et større handlingsrom når det gjelder praksisplasser og fordeling av disse innen alle tjenestenivåene. HiT har to grunnutdanninger innen sosialfagene vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, som vil være en gjensidig berikelse for våre helsefagutdanninger. I St melding nr 13 Utdanning for velferd, vektlegges tverrprofesjonell samhandlingslæring og kompetanse. Den sosialfaglige kompetansen vil i så henseende være berikende for utviklingen av den tverrprofesjonelle samhandlingskompetansen for våre helsefagstudenter innenfor optometri, radiografi og sykepleie. Dette vil være en faglig synergi som kan hentes ut på litt lengre sikt. Dette forutsetter selvfølgelig at det sosialfaglige miljøet velger å være med helsevitenskap videre, fremfor humaniora og utdanningsvitenskap. Slik at det etableres et stort og robust Fakultet for helse- og sosialvitenskap i en fusjonert institusjon. Vi (HiT og HBV) har lange tradisjoner for samarbeid innenfor psykisk helse og geriatri som vil være med å rekruttere studenter til våre mastergrader og samarbeid mellom fagpersoner. Det er et stort behov for kompetanse innenfor geriatri, eldreomsorg og demensomsorg, spesielt i kommunehelsetjenesten. Rekrutteringen av studenter til program på etterutdanningsnivå og masternivå har vært en utfordring. En fusjon bør medføre et større opptaksområde av studenter, ytterligere styrke den faglige kompetansen på området og gjennom felles strategiske satsninger bli et robust fagmiljø. Dette forutsetter naturligvis en spissing innenfor noen utpekte fagområder, slik fakultetet ved HBV har gjort i dag i sin strategiske plan. 2

50 Det er mange synergier å hente ut på lengre sikt. Her kan nevnes hvordan kunnskap om syn skal inngå i «alle» utdanninger på alle nivåer. Samarbeid mellom jordmorutdanningen og helsesøster, migrasjon og helse, sosialt entreprenørskap, velferdsteknologi og innovasjon. Fusjonen bør gi en bredde når det gjelder fleksible løsninger for undervisning, ikke minst e-læring, som gjør at våre tilbud blir attraktive på nasjonalt nivå og øke vår tilgjengelighet og rekrutteringsunderlag ytterligere. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Vårt ph.d.- program i personorientert helsearbeid burde være attraktivt for HiT og det er forholdsvis enkelt å tilrettelegge for å inkludere også det sosialfaglige perspektivet. Det sosialfaglige perspektivet er et viktig og komplementært perspektiv til vår personorienterte profil innen helse, der personen ses i sin kontekst; i forhold til hverdagsliv og livssituasjon. Altså en videreutvikling av tverrprofesjonell forskning. HBV, Fakultet for helsevitenskap sine strategiske satsninger: Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helse og omsorgstjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus Optikk, syn og øyehelse Disse områdene vil være sentrale ved en fusjon, men kan selvsagt justeres og tilpasses en fusjonert enhet. Når det gjelder FoUI ser en at det er mange mulige synergier på litt lenger sikt. Dette vil ta tid. Det krever et kompetanseløft for å få hevet andelen førstestillings- og professor-dosentårsverk til dagens 3

51 nivå ved HBV. Det tar også tid, selv med faglige møteplasser, før fagfolk finner hverandre og innleder faglige samarbeid som resulterer i for eksempel felles søknader til NFR eller EU. Dette vil være essensielt for å nå universitetsambisjonen som en fusjonert enhet. BOA Innenfor BOA vil man som fusjonert institusjon på sikt kunne oppnå mange synergier. For det første får vi en større region med flere potensielle aktører å forholde oss til. Det bør også på sikt medføre en bedre utnyttelse av ressurser på tvers av campuser. Videre bør vi som en fusjonert og dermed større institusjon være en sterkere aktør til et bredere marked innen foretak, kommuner og i samarbeid med det private og offentlige næringslivet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I disse planene ligger det en forventning om en ytterligere profesjonalisering av våre tjenester og tilbud innen BOA. Vurdering fra dekan på Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Faglige synergier mellom AF- (HiT) og HS- (HBV) fakultetene ifm fusjon med HiT Fakultetene har både direkte, indirekte og potensielle koblingspunkter. I stor grad kan nåværende fagmiljøer, studietilbud og FoUI-virksomhet forsterke hverandre i en tverrfaglig og innovasjonsorientert profil gjennom tettere samarbeid. Et sentralt spørsmål vil være hvordan vi skal bli unike og attraktive og hvordan samarbeid kan utvikles i et flercampusmiljø. Tilbudsporteføljen HS-HBV er 2900 studenter og 150 ansatte (120 årsverk), fordelt på fire campus, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold, inndelt i fem lokalt forankrede institutter. Tilbudsporteføljen AF-HiT er 2700 studenter og 150 ansatte, fordelt på to campus, Bø og Porsgrunn, inndelt i fire institutter lokalisert i Bø. Tabellen under viser antall studenter innenfor noen av hovedområdene ved de to fakultetene: Fagområder/studieprogram AF (Telemark) HS (Buskerud AF + HS og Vestfold) Totalt antall registrerte studenter (egenfinansierte og eksternt finansierte) Økonomi & ledelse inkl jus IT / informatikk (inneholder noe øk & ledelse ved HBV) Samfunnsvitenskap Kultur og humanistiske fag Idretts- og friluftsfag Natur, helse og miljøvern Allmennvitenskapelige fag (inneholder også noen management tilbud) Handelshøyskoleprofilen - denne kan også styrkes med elementer fra de andre fagområdene/studieprogrammene og profileres som en tverrfaglig fler-campus handelshøyskole med et utstrakt potensial for praksiskoblinger til regionalt næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. 4

52 Oppstillingen under gir en grov oversikt over aktuelle forskningsområder ved dagens to fakulteter: Forskningsområder AF o LEBE! Adferdsøkologi o Aqua (AF-TF) o Climate change and alpine ecosystems o Bærekraftig reiseliv o Kulturarv o Kultur- og idrettspolitikk o Reiseliv (bærekraftig reiseliv) Forskningsområder HS o Markedsføring o Attraksjonskraft, kulturarv og reiselivsledelse o Økonomisk analyse o Innovasjon & ledelse o Velferdssamfunnets utfordringer o Beredskaps- og kriseledelse Direkte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon o Økonomi & ledelse, inkludert revisjon o Markedsføring o Attraksjonskraft og kulturarv o Turisme, reiseliv og opplevelsesnæring o Velferdsteknologi og IT o Innovasjon og entreprenørskap Indirekte samarbeidsområder som vi gi faglig synergi ved fusjon: Velferdssamfunnets utfordringer Fagmiljøer ved HiT kan være partnere i konstruktivt faglig samarbeid innen både undervisning og forskning. o o o o o o o Studieprogrammene under økonomi & ledelsesparaplyen i vid forstand har mange fellestrekk med tanke på faglige synergier innen undervisning, veiledning og FoU, spesielt med tanke på kvalitetsutvikling. Tilsvarende gjelder for IT-området, turisme og entreprenørskap. AF har spesielle tilbud innen økonomi & ledelse som HS ikke har og som kan være komplementære til HS studieportefølje, f eks BA i innovasjon og entreprenørskap, eiendomsmegling, informatikk, årsstudium i GIS. Tverrfaglig samarbeid for innovative løsninger knyttet til utnyttelsen av europeisk kulturarv (for skole og reiselivsformål) med koblinger mellom sosiologi, historie, visuell kommunikasjon, IT, kulturstudier, entreprenørskap og markedsføring. AF har 4 fagpersoner innen jus som vil styrke det samlede jusmiljøet. For det samfunnsvitenskapelige miljø er det godt faglig grunnlag for samarbeid med HiTs fagtilnærming innen politisk kultur, vitenskapsteori, metodologi, velferdsstaten i endring, kultur og makt. Sosiologi og statsvitenskap ved HBV har god kompetanse i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og kan bidra til kultur PhD-kurset i vitenskapsteori og etikk. Det er dialog mellom ansatte innen sosiologi og kultur om dette. HS har en bachelor i statsvitenskap: her er det et gjensidig forhold av relevant og komplimenterende kompetanse mellom fagmiljøer knyttet til dette studiet og fagmiljøer ved IKH/HiT. Ett relevant bidrag fra HS kan være undervisning på master i kultur og særlig veiledning på masteroppgaver. IKH har kompetanse for undervisning og veiledning om rettigheter i systematisk og historisk perspektiv. 5

53 o HS har en Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap, hovedsakelig knyttet til miljøet i sosiologi. Studiet omfatter emner som er relevante for kulturmaster HiT, der tilsatte ved IKH/HiT kan bidra: Vitenskapsteori og metodologi, Velferdsstaten i endring, Kultur og makt. o HS tilbyr både årsstudium og bachelor med fordypning i sosiologi. Her kan emner utveksles og komplimentere hverandre mellom sosiologimiljøet ved HBV og IKH s/hit kulturledelse. o Stordriftsfordeler ved gjenbruk av felles forelesninger på samme studier (historie, idehistorie, exphil, exfac) o Veiledere (stort behov for å utvide antall veiledere av studenter - særlig på masternivå). o Se på våre muligheter for nettundervisning av studenter på andre campus, samarbeid om E- læring. Samarbeid om (eksternt finansierte) FoU-prosjekter Større fagmiljøer skal styrke mulighetene for nye og utvidede FoU-prosjekter. Dette gjelder så vel for handelshøyskoleprofilen som for disiplinfagene. Det blir derfor viktig å synliggjøre disiplinfagenes rolle i forbindelse med universitetsambisjonen og profesjonsprofilen(e), disiplinfagenes egen rolle, deres rolle i forhold til de praksisnære fagene og ikke minst disiplinfagenes nødvendighet i utvikling av tverrfaglige studieprogrammer og i forskning. Etablering av faglig samarbeid innen følgende samarbeidsområder er under etablering: o Økonomi og ledelse, instituttleder i Telemark inngår som observatør i programrådet for utdanningene ved HS o Historiemiljøene møtes for å diskutere samarbeid o Kulturstudier, sosiologi og historie møtes for å diskutere samarbeid o Reiselivsmiljøene møtes for å diskutere samarbeid o Regnskap og revisjon møtes for å diskutere samarbeid o Ledelse inn mot ulike fagområder og profesjoner samordnes Målet med samarbeidspunktene beskrevet over er å kunne styrke faglig virksomhet for å oppnå universitetsstatus. HBV har etablert et stort velferdsteknologirom, Innovatoriet, der målsettingen er å skape en samhandlingsarena for å oppleve og lære om nye velferdsteknologiske løsninger og innovasjonsarbeid i hele tjenesteforløpet: fra barnehage til eldreomsorg. De samfunnsvitenskapelige fagmiljøene ved HiT vil styrke og komplementere våre fagmiljø i å utvikle praktisk kunnskap og handlingskompetanse innenfor velferdsteknologi og innovasjonsarbeid. 6

54 Vurdering fra dekan på fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap I Norge er det per i dag 17 UH-institusjoner, av disse fire universitet og en privat høgskole, som tilbyr grunnskolelærerutdanning 2. Disse har en felles utfordring der svaret i første rekke er økt volum både når det gjelder studenter, fagfolk, utdanningstilbud og forskning. Dette er en utfordring som Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT- HBV) og Fakultet for estetiske fag folkekultur og lærerutdanning (EFL- HiT) deler med de andre 17 institusjonene. Det er flere som har tatt til orde for en nasjonal utdanningspolitikk der færre institusjoner skal tilby lærerutdanning i framtida, og det mye som tyder på at det er en reell fare for at små institusjoner vil kunne miste sine studieplassene knyttet til lærerutdanning til fordel for større institusjoner. Særlig innenfor de framtidige grunnskolelærerutdanningene vil større og mer faglig tunge lærerutdanningsmiljø være svaret på om våre institusjoner kan (får lov til å) tilby disse utdanningene når kravet er at de skal være femårige med mastergrad fra En fusjon mellom HBV og HiT vil mer enn doble antall ansatte og studenter og sikre tilbud og forankring av lærerutdanningene i BTV-regionen. Både HBV og HiT tilbyr i dag flere ulike lærerutdanninger. Begge institusjoner tilbyr barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanninger for 1-7 og HBV tilbyr i tillegg PPU og lektorprogram i historie og norsk og masterutdanning for GLU i norsk. HiT tilbyr i tillegg faglærerutdanning i kunst og håndverk og kroppsøving og har nettopp fått akkreditert sin master i utdanningsvitenskap. Større volum gjennom fusjon er et nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig tiltak for å imøtekomme kravene som stilles til lærerutdanning i framtida. Det vil også være nødvendig at institusjonene satser på og prioriterer lærerutdanningene. NOKUT har i brev av til KD pekt på behovet for at institusjonene «på fast basis allokerer mer ressurser og kompetanse inn mot lærerutdanningene, samt at de prioriterer kompetanseheving ved egen institusjon». Et stort nok volum (dvs antall studenter), vil gi muligheter for å ha flere parallelle studietilbud, noe som gir mulighet for nødvendig faglig bredde og variasjon. Dette etterspørres både av studenter og av skoleeiere i regionen vi utdanner for. Institusjoner med få valgmuligheter er mindre attraktive for søkere enn institusjoner med en bredere studieportefølge. Etter 2017 vil det også kreves valgmuligheter på mastergradsnivå innenfor sentrale skolefag. Det vil medføre et krav om at faget skal kunne tilbys både på lavere og høyere grads nivå. Noe som også stiller krav til et stort studentvolum. Mastergradsutdanninger innenfor flere fagområder stiller større krav til forskingsaktive miljø med riktig formell kompetanse etter NOKUTs tilsynsforskrift (minimum 40% førstekompetanse og 10% professorkompetanse blant de som er tilknyttet studiet) Dette skal sikre at de som arbeider i utdanninga forsker på tema som er relevante for disse utdanningene og holder seg oppdatert på ny og relevant kunnskap om utviklingen i fagene 2 Tar vi med de andre lærerutdanningene er tallet 27. Barnehagelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, lektorutdanning, yrkesfaglærerutdanning, faglærerutdanningene ved siden av de to grunnskolelærerutdanningene 7

55 og om og for barnehage, skole og lærerutdanning. Miljøer som skal både undervise og forske innenfor et fagområde må ha en viss størrelse. Større fagmiljø vil også være attraktive for nye medarbeidere. En av regjeringens begrunnelser for den pågående strukturendringen i UH-sektoren og sammenslåing mellom høyere utdanningsinstitusjoner er at grunnskolelærerutdanningen blir femårig fra Dagens fireårige grunnskolelærerutdanning er definert som utdanning på bachelornivå. Institusjoner som skal tilby grunnskolelærerutdanning fra 2017 må ha masterutdanning innenfor minst to av de tre fagene norsk, engelsk og matematikk. HBV har over flere år hatt et mastertilbud i norsk, men har foreløpig ikke tilbud på masternivå i engelsk eller matematikk. Det er foreløpig ikke utarbeidet nye forskrifter for de femårige grunnskolelærerutdanningene. Det er dermed usikkert hvilke føringer som vil gjelde for fagmiljøets kompetanse og for differensiering mellom de ulike løpene, og hvilke konsekvenser dette får for dimensjonering av fagmiljøene. Den integrerte lektorutdanningen er definert som en utdanning på masternivå av 300 stp omfang. Fagmiljøet i alle deler av løpet må dermed tilfredsstille kravene til kompetanse på masternivå. Foreløpige signaler i dokumenter fra KD om den nye grunnskolelærerutdanningen er at tilbudet i de to siste årene defineres som masternivå. Dette betyr at fagmiljøet innenfor fagområdet for de to siste årene av utdanningen må tilfredsstille kravene til masternivå; minst 40 % førstestillingskompetanse + 10 % professor/dosentkompetanse. Selv om andelen førstestillingskompetanse ved HUT har økt de siste årene, vil det være krevende å tilby femårige lærerutdanninger. En sammenslåing med HiT vil gi mulighet for å tilby attraktive femårige lærerutdanning og samtidig ivareta større bredde i fagtilbudet. En sammenslåing vil også bidra til å unngå at det bygges opp konkurrerende tilbud på masternivå på tvers av studiestedene. HiT har etablert et godt tilbud innenfor fjernundervisning/nettstudier. En sammenslåing med HiT vil gi mulighet til å videreutvikle dette tilbudet, for eksempel ved å samordne deler av undervisningen ved studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark der dette er hensiktsmessig. Tilbudsporteføljen HUT-HBV er 2168 studenter og 190 ansatte fordelt på tre campus, Drammen, Ringerike, Vestfold, inndelt i seks campusovergripende institutter. Tilbudsporteføljen EFL-HiT er 2125 studenter og 195 ansatte, fordelt på tre campus Notodden, Porsgrunn og Rauland, inndelt i fire institutter. I tillegg er det ved AF-HIT flere fagmiljø som det vil være naturlig å samarbeide etter fusjonen, særlig innenfor fagområdene idrett, språkfag og samfunnsfag. Forskning Forskningsaktiviteten innen fagområdet lærer og førskolelærer ved Høgskolen i Telemark har seks prioriterte områder: 1. Kollegaveiledning og veiledning av nyutdannede 2. Læringsmiljø og læreprosesser i barnehage og skole 3. Fagkunnskap i profesjoner 4. Fagdidaktikk Forskningsaktiviteten ved HBV-HUT har følgende fem prioriterte fagområder 1. Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole 2. Matematikk og naturfag i utdanningene 3. Tekst, språk og interaksjon 4. Menneskerettigheter og mangfold 8

56 5. Kulturproduksjon og estetisk praksis 6. E-læring 5. Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Dette er alle sentrale fag og forskningstema i lærerutdanningene som vil være et godt grunnlag for videre forskningssamarbeid og som griper inn i kjernen av hva lærerutdanningene må være faglig solide på. For HBV-HUT vil særlig satsingen til EFL-HIT innenfor kulturproduksjon og estetisk praksis være kompletterende i forhold til vårt fagmiljø på dette området. Innenfor veiledning har våre institusjoner samarbeidet tett i flere år. Samarbeid mellom instituttledere og studiekoordinatorer Mellom våre fagmiljøer er det nå tatt en lang rekke initiativ for å utveksle informasjon om studieinnhold, forskning og EVU og diskutere mulige faglige samarbeidsområder. Det meldes tilbake om hyggelige og konstruktive møter: Innenfor matematikk og naturfag Innenfor språkfag Innenfor pedagogikk Innenfor e-læring Innenfor kroppsøving og idrett Innenfor samfunnsfag og religion, etikk og livssynsfag (RLE) 9

57 Vurdering fra dekan på fakultet for Teknologi og maritime fag HBV som kunnskapsaktør for næringslivet Regjeringen har lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden Langtidsplanen har som overordnet mål å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. I de neste årene vurderes velstanden i Norge å bli mer avhengig av nye framtidsrettede arbeidsplasser. Mange av disse blir skapt gjennom forskning og innovasjon i næringer hvor Norge har fortrinn. Figur 1 viser et økende kunnskapskrav for å være kunnskapsaktør i et økende kunnskapsintensivt næringsliv. Regjeringen har derfor etablert en rekke virkemidler; Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE), Globale Centre of Expertice (GCE), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og Sentre for fremragende forskning (SFF) osv. for å fremme denne utviklingen. Figur 1 Økende krav til universiteter og høgskoler fra et mer kunnskapsintensiv næringsliv Høgskolene i Buskerud og Vestfold, og Telemark ligger i Norges fremste teknologi-region. Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Næringslivet i regionen leverer mer og mer kunnskapsintensive produkter og tjenester til globale markeder. Det gir høgskolene mange muligheter, men også større forventninger til høgskolene som kunnskapsaktør for næringslivet. For å være kunnskapsaktør for regionen har teknologi-miljøene på begge høgskolene, omstilt seg til å utdanne gode kunnskapsmedarbeidere som også er i stand å forske fram og bringe hjem nye kunnskaper sammen med næringslivet. HBVs visjon er knyttet til tre sentrale forhold: 1. Etablering som universitet 2. Profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil 3. Regional forankring HBV-TekMar har jobbet strategisk med interne prioriteringer og eksterne samhandlinger slik at HBV nå er en viktig kunnskapsaktør for NCE, SFI og VRIs sentrale næringsklynger i regionen. 10

58 Porteføljen innen teknologi sammenlignet med UiA, UiS, HiOA, HiST, og HiB. Figur 2 og tabell 1 viser vår studentportefølje i forhold til sammenlignbare institusjoner. TekMar og TF til sammen, har en studentportefølje som kan sammenlignes med UiAs og UiSs studentportefølje. Vi ser at TekMar og TF har en noe større andel bachelor studenter i forhold til master og Phd studenter enn det universitetene har. HiT og HBV fikk akkrediteringer for sine 2 teknologiske Phd - program i hhv 2009 og I 2014 ble det avlagt 10 egne disputaser fra disse to programmene, hhv. 7 på TF og 3 på TekMar. Våre fa gmiljø er på god vei til å utdanne kandidater på samme nivå som disse to universitetene. UiS og UiA ble universitet i hhv og Fordeling av studenter mellom BA - M A - Phd Ant. BA-studenter Ant. MA-Studenter Ant. 5 års master Ant. Phd-studenter Figur 2 Fordeling av BA, MA og Phd i 2014 ved (HBV+HiT), UiA, UiS, HiOA, HiST oh HiB innen t eknologi/ MNT - fakultet HiT - TF HBV - TekMar HBV+ HIT UiA - MATNAT UiS - MATNAT HiOA HiB HiST Antall studenter BA Antall studenter MA Antall 5 års integr. Master Antall doktorgradsavtaler (2013) Tabell 1 Fordeling mellom BA, MA og Phd ved HBV, HiT, UiA,UiS, HiOA,HiB og HiSt innen teknologi - fakultet Ved både TF og TekMar blir det utført mye FoUI - arbeider i samarbeid med bedrifter. Det ble gjennomført BOA for hhv. 36 mill ved TekMar og over 10 mill ved TF i

59 Faglige synergier som følger av fusjonen, og som styrker HBVs visjon og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjon De tre teknologiutdanningene (Kongsberg-Horten-Porgrunn) har hatt godt samarbeid gjennom flere år. I 2005 inngikk de tre fagmiljøene BTV-teknologi-samarbeidet. Det ble foretatt en fordeling av satsingsområdene hhv. System Engineering (Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Horten) og Prosess og energi (Porsgrunn). Satsingen innen maritim profesjon kom som et ledd av nasjonal maritim kompetansesatsing. De tre campusene er derfor i stor grad faglig komplementære. Fakultetsledelsene på de 2 teknologifakultetene hadde et møte i oktober 2014 der vi drøftet virkningen av en eventuell fusjon. Vi kom fram til følgende fordeler: Større og mer robuste fagmiljøer (sterkere faggrupper) som realiserer/bidrar til: o Universitetsambisjonen o Økt kvalitet i utdanning og større valgmuligheter o Bedre rekruttering av studenter og ansatte nasjonalt og internasjonalt o Å være konkurransedyktig om FOUI-prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Regionen blir større Komplementær industri Det er en del forutsetninger for å ta ut gevinster. Noen kan nevnes her: Tydelig langsiktig strategi og gode utviklingsplaner med dedikerte ressurser. Medvirkning av og forankring i fagmiljøer og ansatte. Etablering av gode samarbeidsarenaer. Maritim profesjon og andre MNT-fag HBV har landets største maritime høyere utdanning og er alene på maskin teknisk drift. Dette fagmiljøet, sammen med fagmiljøene innen prosess og automatisering ved HiT, vil ha store utviklingsmuligheter for miljøvennlig skipsfart. Erfaringer fra de nyetablerte universitetene tilsier at en del fagområder som naturvitenskaplige fag, realfag, IKT og industriell innovasjon og økonomi må avklares ved en faglig omorganisering ifm fusjonen. 12

60 Vedlegg Nøkkeldata/-informasjon, HBV og HiT 1

61 Grunnet endringer i rapporteringsrutiner vil det i enkelte av tabellene være data som ikke er 100% sammenlignbare. Dette gjelder hovedsakelig data hentet fra DBH. Årsverk HBV Antall årsverk totalt 825* Antall studenter totalt 9435 (høst 2014) Fakulteter Antall registrerte studenter, høst 2014 Fakultet for helsevitenskap 2287 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 2621 Fakultet for teknologi og maritime fag 1643 Handelshøgskolen og fakultet for 2884 samfunnsvitenskap Antall utdanninger (ikke årsstudier og EVU) Bachelor Master Ph.d Driftsinntekter Studiesteder Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold *Kilde: DBH HiT Antall årsverk totalt, ,6* Antall studenter 6928 (høst 2014) Fakulteter Antall studenter, høst 2014 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 2720 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 2195 lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag 1232 Fakultet for teknologiske fag 766 Uspesifisert 15 Antall utdanninger (ikke årsstudier og EVU) Bachelor Master Ph.d. 50** 16 3 Driftsinntekter Studiesteder Bø, Notodden (inkl. Rauland), Porsgrunn *Kilde: DBH ** Tallet inkluderer utdanninger fra samme institutt som tilbys på flere campus 2

62 Utdanningsområder HBV Helsevitenskap og optiometri Teknologi og maritime fag Lærerutdanninger Humaniora og samfunnsvitenskap Økonomi og administrasjonsfag HiT Helse- og sosialfag Lærer og barnehagelærer Ingeniør og teknologi Kunst, design og tradisjonskunst Natur og miljø Informatikk, økonomi og administrasjon Kultur, språk og historie Idrett, kroppsøving og friluftsliv Doktorgradsprogram HBV Personorientert helsearbeid Marketing Management Pedagogiske ressurser og læreprosesser Anvendte mikro- og nanosystemer HiT Prosess- energi og automatiseringsteknikk Økologi Kulturstudier 3

63 FoU-satsninger HBV satsingsområder forskning Fakultet for helsevitenskap Overordnet satsingsområde: Personorientert helsearbeid i et livsløpsperspektiv. HS HUT Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helsetjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus Optikk, syn og øyehelse Markedsføringsledelse Innovasjon og ledelse i offentlig og privat sektor Beredskaps- og kriseledelse Økonomisk analyse Attraksjonskraft og reiselivsledelse Profesjonsutdanning og utdanningsledelse Matematikk og naturfag i utdanningene Tekst og interaksjon Barnehage- og skoleutvikling Menneskerettigheter og mangfold TekMar HiT - forskningsgrupper 16 forskningsgrupper høsten Forskningsgruppene er spredt over alle fakultet og er delvis interfakultære og tverrfaglige: LEBE! (Økologi) Kommunale helsetjenester til eldre Bærekraftig reiseliv Velferdsstatens yrker kvalifisering og profesjonsutøvelse (VelfY) Prosessikkerhet, forbrenning og eksplosjoner Energy and CO2 Capture (ECC) Health & Exercise - a Life Course Perspective (HELP) Prosjekt Stortingsform Kultur- og idrettspolitikk Vannkraft og kraftforsyning Telemark Modeling and Control Centre Embodied making and learning (EMAL) Kulturarv i bruk Velferdstjenester til utsatte grupper Oppvekst og utdanning SMART AQUA-HiT Mikro- og nanosystmer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser System Engineering Maritim teknologi, drift og innovasjon 4

64 Fakulteter, institutter, antall årsverk HBV 2014 Fakulteter Institutter Antall årsverk, UFF-stillinger (inkl. stipendiater) Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) 156,1 Fakultet for teknologi og maritime fag (TEKMAR) Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling 35 17,3 Institutt for språkfag 35,6 Institutt for matematikk og naturfag 20 Institutt for praktiske og estetiske fag 27,8 Institutt for menneskerettigheter religion og samfunnsfag 20,4 114,7 Institutt for realfag 5,7 Kongsberg institutt for ingeniørfag 18,2 Norwegian institute of systems engineering 3,9 Institutt for maritime fag 21,5 Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon 14,9 Institutt for mikro- og nanosystemteknologi 32,4 Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold 16,3 Fakultet for helsevitenskap (HE) 131,3 Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS) Institutt for optometri og synsvitenskap 18 Institutt for radiografi og helseteknologi 6,6 Institutt for sykepleievitenskap Drammen 51 Institutt for sykepleievitenskap Vestfold 37,5 Institutt for helsefremmende arbeid 11,3 106,9 Institutt for økonomi og ledelse 24,1 Institutt for industriell økonomi 10 Institutt for historie sosiologi og innovasjon 17,6 Institutt for kommunikasjon og organisasjon 13,8 Institutt for strategi og økonomi 40 5

65 HiT 2014 Fakulteter Institutter Antall årsverk, UFF-stillinger (inkl. stipendiater) Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (AF) 111,3 Institutt for idretts- og friluftlivsfag 24,9 Institutt for kultur og humanistiske fag 34,8 Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag 30,1 Institutt for økonomi og informatikk 33,6 Totalt inkl administrasjon 141,2* Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 131,8 Institutt for folkekultur 13,1 Institutt for forming og formgiving 29,7 Institutt for lærerutdanningsfag 61,7 Institutt for pedagogikk 36,4 Totalt inkl administrasjon 166,2* Fakultet for Helse og sosialfag (HS) 72,9 Institutt for helsefag 41,2 Institutt for sosialfag 33,7 Totalt inkl administrasjon 90,4 Fakultet for Teknologisk fag (TF) 61,0 Institutt for elektro, IT og kybernetikk 44,3 Institutt for prosess-, energi og miljøteknologiske fag 30,6 Totalt inkl administrasjon 84,1 *Institutt-tall finnes ikke via DBH og er tatt ut pr Dermed samsvarer ikke totaltallet for AF og EFL med DBH tallene tatt ut i november. DBH rapporterer med totalt AF 142,5 og EFL 164,4. 6

66 Forholdstall årsverk i U F F - stillinger og i administrative stillinger, H BV og HiT HBV 2,5 2,5 2,9 2,8 2,8 2,4 2,4 2,3 2,2 2,2 HiT 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 2,3 2,3 2,5 2,5 2,6 Tabell 1 Kilde: Tilstandsrapporten 2014 Aldersintervall, alle ansatte Høgskolen i Buskerud og Vestfold Avdeling/Fakultet Total Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Fakultet for helsevitenskap ,6 9,5 24,3 10,1 27, ,7 3,6 0,2 0,2 143,3 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ,5 15, ,5 20,8 30, , ,1 Fakultet for teknologi og maritime fag - 0,2 9 15,9 14,3 23,4 25,1 18,3 16, ,8 Fellestjenester ,1 15,5 28,3 35,5 35,6 33,7 29,7 33,6 3, ,6 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ,3 10,5 9,6 26, ,1 12,2 6,6 0,2-118,1 Sum 8 4,2 33,1 56,6 78,2 120,7 124,9 124,1 127,8 104,4 42,4 0,4 0,2 825 Tabell 2 7

67 Aldersintervall, unde rvisnings - og forskerstillinger Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Undervisnings- og forskerstillinger Total Avdeling/Fakultet Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Fakultet for helsevitenskap - 3,8 3,3 16,4 6,9 21, ,7 3,6 0,2 0,2 113,7 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 3 6,6 12,6 18,3 21, ,4 18,2 16, ,2 Fakultet for teknologi og maritime fag 2 5,7 12, ,1 10,3 11,1 5, ,9 Fellestjenester Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 2 5,3 5,4 7,6 23,6 18,5 14,1 11,2 6,4 0,2-94,3 Sum 7 21,3 33,8 56,2 71,3 66,6 84,6 61,3 37,5 0,4 0,2 440,1 Høgskolen i Telemark, Undervisnings- forskerstillinger Avdeling/Fakultet Total Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1,2 3,3 7,8 14,4 14, ,1 15,6 6,6 0,2 92,4 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 3 8, ,3 18,9 18, ,1 7,8 0,5 120,6 Fakultet for helse- og sosialfag - - 2,6 3,8 9 13,1 22,2 15 0,2-65,9 Fakultet for teknologiske fag - 5,2 4 5,2 6 6,2 11 7,2 1,2 0,2 46,2 Fellesadministrasjonen - - 0, , ,4 Sum 4,2 16,9 25,5 39,7 48,2 52,9 62,5 59,9 15,8 0,9 326,4 Tabell 3 Kompetanse Andel førstestillingskompetente årsverk/ professor - og dosentårsverk (pr ) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Andel førstestillingskompetente årsverk Andel professor- og dosentårsverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 53,2 14,7 Fakultet for helsevitenskap 50,2 14,1 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 42,8 11,5 Fakultet for teknologi og maritime fag 51,7 18,4 Fellestjenester 50,0 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 74,0 16,8 Høgskolen i Telemark Andel førstestillingskompetente årsverk Andel professor- og dosentårsverk Høgskolen i Telemark 45,1 12,8 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 65,1 20,1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 31,6 6,7 Fakultet for helse- og sosialfag 28,4 6,4 Fakultet for teknologiske fag 62,4 23,3 Fellesadministrasjonen 88,2 Tabell 4 Kilde: N OKU T - portalen 8

68 Studentdata - rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Søkere Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, Gjennomsnitt, alle institusjoner 1,6 1,7 1,7 1,8 Gjennomsnitt, statlige høgskoler 1,4 1,5 1,5 1,6 Gjennomsnitt, universiteter 1,8 1,9 1,9 1,9 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1,1 1,2 1,4 1,5 Høgskolen i Telemark 1 0,9 1 1,1 Tabell 5 Kilde: Tilstandsrapporten 2013 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass, 2014 Gjennomsnitt, alle institusjoner 1,8 Gjennomsnitt, statlige høgskoler 1,7 Gjennomsnitt, universiteter 1,9 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1,6 Fakultet for helsevitenskap 1,8 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 1,2 Fakultet for teknologi og maritime fag 1,4 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 1,8 Høgskolen i Telemark 1,2 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1,1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 0,9 Fakultet for helse- og sosialfag 2,2 Fakultet for teknologiske fag 0,7 Tabell 6 Kilde: NOKUT-portalen Gjennomføring iht utdanningsplan Gjennomføring ihht utdanningsplan, studiepoeng og prosent Gj.føringsprosent Gjennomført Planlagt Planlagt Gj.føringsprosent Gjennomført Gj.føringsprosent Gjennomført Planlagt Gj.føringsprosent Gjennomført Planlagt HBV , , , , ,50 HiT 85, , , , , ,5 Snitt, SH 87,3 88,5 88,2 88,7 Snitt, U 83,2 84,1 83,1 83 Tabell 7 Kilde: Tilstandsrapporten

69 Studiepoeng pr registrerte student, egenfinansierte Studiepoeng pr student totalt, , , , , ,5 39 Tabell 8 HBV HiT Statlige høyskoler, gj.snitt Kilde: DHB Universiteter, gj.snitt Gjennomføring på normert tid Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) HBV 43,68 44,57 HiT 51,59 51,32 Snitt statlige høgskoler 52,35 52,55 Snitt universiteter 32,66 35,76 Snitt statlig sektor 43,19 44,9 Tabell 9 Kilde: KD-portalen Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) HBV 24,38 42,45 HiT 28,02 21,31 Snitt statlige høgskoler 30,3 34,83 Snitt universiteter 40,19 41,76 Snitt statlig sektor 41,16 42,97 Tabell 10 Kilde: KD-portalen 10

70 Uteksaminerte kandidater Antall uteksaminerte kandidater fra bachelorstudier HBV HiT Antall uteksaminerte kandidater fra masterstudier HBV HiT 11

71 Forskerutdanning/doktorgrader Avlagte doktorgrader Institusjon 2010 Totalt Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Tabell 11 Kilde: DBH DBH-tallene gir ikke et korrekt bilde pga forskjøvet rapporteringstidspunkt. I tabellen over er derfor DBH-tallene for 2014 justert. Alle de tre avlagte doktorgrader ved HBV i 2014 ble avlagt i programmet Anvendte mikro- og nanosystemer ved TekMar. Åtte doktorgrader er avlagt ved HiT i Syv av disse er avlagt innen Prosess- energi og automatiseringsteknikk, mens den siste er innenfor Økologi. I doktorgradsprogrammet innen kultur vil første stipendiat etter planen disputere ved årsskiftet 2015/2016. Inngåtte doktorgradsavtaler HBV Per var det 47 inngåtte doktorgradsavtaler ved HBV. Tabell 2 viser hvordan disse fordeler seg på fakultetenes doktorgradsprogrammer. Inngåtte doktorgradsavtaler ved HBV i 2014 per Program Fakultet Vår 2014 Høst 2014 Anvendte mikro- og nanosystemer TekMar Pedagogiske ressurser og læreprosesser HUT Markedsføringsledelse HS 0 3 Personorientert helsearbeid Helse 0 5 Kilde: Data for inngåtte doktorgradsavtaler er hentet fra doktorgradsmodulen i FS. Fakultetene sier følgende om rekrutteringen for sine doktorprogrammer: 2014 Totalt TekMar: Programmet har eksistert siden 2010 og rekrutteringen er svært tilfredsstillende, med mange kvalifiserte søkere til utlysningene. Ingen ekstra tiltak planlagt. HUT: Programmet har vært i drift i snart to år og har om lag 15 doktorstudenter. De har satt seg mål om minimum 20 og tenker å ta inn nye fagtema for å nå målet sitt. Det kommer to utlysninger våren HS: Doktorprogrammet ble startet opp i Fakultetet lyste ut 5 stipendiatstillinger i 2014, men fikk bare fylt 3 av dem med kvalifiserte søkere til doktorgradsprogrammet. De har flere utlysninger ute vinteren 2015 og har mange søkere, men det er ikke sikkert ennå hvor mange doktorstudenter de vil ta opp etter denne runden. Helse: Programmet tok opp 6 doktorstudenter i sitt oppstartsår, De tok opp 4 nye doktorstudenter i januar De er i ferd med å besette 2 stipendiatstillinger og har 3 vakanser. De er i tett dialog med 3 mulige søkere. De har god søkermasse til stipendiatstillingene, og fakultetet synes rekrutteringen har gått bedre enn forventet.

72 HiT Antall inngåtte doktorgradsavtaler i de ulike doktorgradsutdanningene ved HiT er 69. Det er forventet at dette tallet stiger til 77 i 2015 da det er 8 interne rekrutteringsstipend i kjømda. Doktorgradskoordinatorene sier følgende om situasjonen i de respektive programmene (Kilde: programkoordinatorene). Prosess- energi og automatiseringsteknikk 2 disputerte på høsten og 5 på våren, dvs totalt 7 i Det er for tida 32 som holder på med sin doktorgrad, men en god del av disse er på overtid, dvs. de har gått over i eksterne jobber og har ikke lenger lønn fra HiT. Det forventes at en del av disse vil disputere i 2015.De tre siste årene ( ) har 15 kandidater disputert, dvs 5 per år i snitt. Det forventes omtrent det samme, kanskje litt flere, i år. Antall nye avtaler balanserer dette tallet ganske godt. Økologi En disputerte høsten Ph.d.-programmet startet opp høsten 2011, er heller ikke vi kommet så langt i prosessen ennå. Per i dag er 20 kandidater tatt opp på programmet. Tre eller fire av disse forventes å disputere i år. Hittil har to kandidater disputert, så totalt er 22 avtaler inngått på programmet siden oppstarten i Vi forventer å ta opp og uteksaminere ca. fem kandidater per år. Kulturstudier Det er for tida 17 (pr ) som holder på med sin doktorgrad. (Det er imidlertid ytterligere 8 i kjømnda, dette er interne rekrutteringsstipend som er forutsatt at skal tas opp på kulturgraden. M.a.o. vil vi har minst 25 på programmet ved utgangen av 2015.) Hittil har to kandidater disputert, så totalt er 22 avtaler inngått på programmet siden oppstarten i Det forventes å ta opp og uteksaminere ca. fem kandidater per år. 13

73 Vitenskapelig publisering 2014-tallene som ligger til grunn for tabellene og grafene under, er ikke endelige. Endelige tall er klare Publikasjonspoeng HBV Fakultet for helsevitenskap 27,4 39,4 45,2 57,0 49,5 50,8 55,8 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 39,1 65,9 77,1 61,3 55,0 77,8 82,9 Fakultet for teknologi og maritime fag 32,3 41,5 57,8 81,9 80,5 99,9 82,7 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 11,5 28,3 29,7 16,4 33,1 28,4 42,4 Fellestjenester 0,0 0,0 0,0 0,4 1,4 3,1 0,4 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 110,3 175,0 209,9 216,9 219,4 260,0 264,2 % endring 58,6 % 19,9 % 3,4 % 1,1 % 18,5 % 1,6 % Publikasjonspoeng - HiT Fakultet for helse- og sosialfag 3,3 9,3 19,3 10,1 16,6 18,6 30,9 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 8,3 6,9 15,8 22,0 17,2 45,4 40,0 Fakultet for teknologiske fag 3,5 19,6 20,3 25,0 46,1 53,2 68,7 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 24,7 20,1 26,2 29,7 44,2 32,7 86,7 Fellesadministrasjonen (FA), Bibliotekstjenesten (Bib), uspes 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Høgskolen i Telemark 39,9 55,9 81,7 86,8 124,2 149,9 226,4 % endring 39,8 % 46,3 % 6,2 % 43,1 % 20,7 % 51,0 % Tabell 12 14

74 300,0 Publikajonspoeng HBV og HiT 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, HBV HiT Publikasjonspoeng HBV-fakulteter 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, HBV-HE HBV-HUT HBV-TekMar HBV-HS 15

75 Publikasjonspoeng HiT-fakulteter 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, HiT-HS HiT-EFL HiT-TF HiT-AF Publikasjonspoeng HBV pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (faglige årsverk) Fakultet for helsevitenskap 0,28 0,33 0,38 0,55 0,40 0,41 0,44 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 0,28 0,47 0,56 0,45 0,43 0,57 0,54 Fakultet for teknologi og maritime fag 0,25 0,40 0,49 0,65 0,76 0,92 0,78 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 0,13 0,33 0,33 0,17 0,33 0,29 0,42 Fellestjenester 0,0 0,0 0,0 0,1 1,4 0,5 0,1 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 0,24 0,38 0,45 0,46 0,48 0,55 0,56 % endring 57,0 % 16,1 % 4,1 % 2,9 % 15,1 % 1,9 % Publikasjonspoeng HiT pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (faglige årsverk) Fakultet for helse- og sosialfag 0,25 0,40 0,49 0,65 0,76 0,92 0,78 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 0,28 0,47 0,56 0,45 0,43 0,57 0,54 Fakultet for teknologiske fag 0,13 0,33 0,33 0,17 0,33 0,29 0,42 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 0,28 0,33 0,38 0,55 0,40 0,41 0,44 Fellesadministrasjonen (FA), Bibl.tjenesten (Bib), uspes 0,0 0,0 0,0 0,1 1,4 0,5 0,1 Høgskolen i Telemark 0,12 0,18 0,24 0,25 0,33 0,39 0,60 % endring 42,1 % 39,0 % 1,0 % 35,3 % 16,9 % 53,5 % Tabell 13 16

76 Antall publiseringspoeng per faglige stilling %-endring Gjennomsnitt alle inst. 1 0,52 0,6 0,67 0,73 0,79 0,83 0,8-3,0 Gjennomsnitt universitet 0,71 0,79 0,85 0,9 0,98 1,03 1-3,4 Gjennomsnitt statlige høgskoler 0,12 0,16 0,25 0,32 0,35 0,38 0,37-2,3 HBV 0,1 0,13 0,24 0,45 0,47 0,48 0,56 16,1 HiT 0,13 0,17 0,12 0,24 0,25 0,33 0,39 16,9 UiN 0,32 0,41 0,31 0,46 0,48 0,61 0,41-32,6 UiA 0,38 0,57 0,49 0,81 0,88 0,82 1,01 23,0 UiS 0,24 0,52 0,62 0,64 0,76 0,73 0,72-1,2 Tabell 14 Kilde: Tilstandsrapporten «Alle institusjoner» omfatter universiteter, statlige vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, private vitenskapelige høgskoler, private høgskoler. 17

77 Vedlegg 3. Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark Dette dokumentet angir overordnede prinsipper og premisser for fusjonsarbeidet i perioden mellom et evt. fusjonsvedtak og selve fusjonstidspunktet. De nåværende styrene kan ikke sette beskrankninger på de fullmakter et nytt styre har etter norsk lov. De garantier som fremgår av dokumentet gjelder derfor kun i overnevnte periode. Dersom premisser og prinsipper fra dette dokumentet ønskes videreført for perioden etter fusjonstidspunktet må disse videreføres i andre policydokumenter, retningslinjer eller avtaler. Dokumentet skal ikke begrense de rettigheter høgskolenes ansatte og studenter har etter gjeldende lov og avtaleverk. 1 Bakgrunn og forutsetninger 1.1 Høgskolestyrene skal medio 2015 ta endelig stilling til spørsmålet om institusjonene skal slå seg sammen gjennom en fusjon. 1.2 Fusjonen skal skje mellom to likeverdige parter og danne grunnlag for en ny utdannings- og forskningsinstitusjon. 1.3 En fusjon av de to høyskolene skal ha flercampusorganisering med regional forankring. Ingen studiesteder skal legges ned i forbindelse med fusjonen. 1.4 De store profesjonsutdanningene skal fortsatt tilbys i de tre fylkene og skal ha samme mulighet for å utvikle seg. 1.5 Det skal være forskerutdanning i alle tre fylker og de skal ha samme mulighet til å utvikle seg. 1.6 Studenter, ansatte og tillitsvalgte skal aktivt trekkes inn i arbeidet med etablering av en ny institusjon og ledelsen på ulike nivåer får et særskilt ansvar for å bidra til å mobilisere og aktivisere miljøene, slik at utviklingen av en ny institusjon får god forankring. 1.7 En fusjon vil innebære at alle fakulteter, institutter, administrative avdelinger og seksjoner må være forberedt på organisatoriske endringer. 2 Styring, ledelse og fremdrift 2.1 Søknad om sammenslåing av høgskolen oversendes Kunnskapsdepartementet umiddelbart etter evt. vedtak om fusjon i de to styrene. Virksomhetene vil samtidig be KD opprette et interimsstyre som skal lede prosessen frem til fusjonstidspunktet. Fusjonsrelatert arbeid skal i denne perioden fasiliteres av en prosjektorganisasjon som etableres på tvers av de to virksomhetene.

78 Fremdrift i prosessen vil avhenge av politiske avklaringer knyttet til muligheter for universitetsakkreditering, samt økonomisk støtte til prosessen mv. Som ledd i prosessen vil følgende tre eventuelle fusjonstidspunkt utredes: Det skal utarbeides nytt navn, ny logo og grafisk profil for den nye institusjonen. 2.4 Interimsstyret beslutter visjon, hovedmål, faglig profil, styringsmodell, faglig og administrativ organisering samt bemanning og innplassering av ansatte/ledere. 2.5 Intern rekruttering benyttes som hovedregel ved tilsetting av ledere. Tilsetting/innplassering i faste administrative lederstillinger foretas etter kvalifikasjonsprinsippet. Se for øvrig punkt Ansattes rettigheter og plikter 3.1 Det skal fremforhandles en egen omstillingsavtale for fusjonen som sikrer ansattes rettigheter og medbestemmelse. 3.2 Arbeidsgiver skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide en omstillingshåndbok som konkretiserer omstillingsavtalen og regulerer alle forhold knyttet til innplassering av ansatte, inklusive ledere, i den nye institusjonen. 3.3 Ingen ansatte skal sies opp eller måtte bytte arbeidssted i forbindelse med fusjonen. Det forutsettes fleksibilitet fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fordeling av arbeidsoppgaver i den nye organisasjonen og ansatte må påregne endring i arbeidsoppgaver. Det legges til at ansatte som vil benytte seg av sin rett til å beholde arbeidssted kan kommet til å måtte akseptere endringer i stillingens innehold/ansvar/myndighet som vanligvis går utover arbeidsgivers styringsrett. I de tilfellene dette blir aktuelt vil vedkommende ha rett til annen likeverdig eller passende stilling jfr. tjml 12. Det vises for øvrig til pkt. 3.1 og Ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av fusjonen. Individuelle, midlertidige avtaler vedrørende funksjonstillegg/lederlønn/b-tillegg/kronetillegg videreføres og sluttføres som avtalt. Institusjonenes lokalt fremforhandlede lønns- og personalpolitiske regelverk og retningslinjer for fordeling av arbeidsoppgaver/tildeling av FoU-tid skal revideres og samordnes med virkning fra fusjonstidspunktet. 4 Studentenes rettigheter Følgende forutsetninger legges til grunn for gjennomføringsfasen: 4.1 Studentparlamentet ved HBV og Studentorganisasjonen i Telemark slås sammen til ett felles organ og studentrepresentasjonen i styrer, råd og utvalg forvaltes av dette.

79 I forbindelse med etableringen av den nye studentorganisasjonen skal institusjonene sikre gode økonomiske- og øvrige rammebetingelser for studentenes arbeid i selve fusjonsprosessen og for arbeidet med å etablere et fremtidig felles studentdemokrati. 4.3 Alle studenter har rett til å fullføre påbegynte studieprogram ved det studiested studiet var påbegynt og etter institusjonenes gjeldende eksamens- og studieforskrifter på fusjonstidspunktet. 4.4 Det skal utarbeides et felles kvalitetssikringssystem og institusjonenes forskrifter for opptak, studier og eksamen skal samordnes. 4.5 I forbindelse med etableringen av en ny studentorganisasjon skal institusjonen legge til rette for drift gjennom fristasjon og økonomisk støtte til studentaktiviteter på samme nivå som det er i dag. 4.6 Det skal utarbeides en erklæring om studentenes rettigheter. 5 Økonomiske forhold 5.1 De to institusjonene skal være i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet og det skal være samsvar mellom forventede fremtidige inntekter og kostnader. Det skal lages en sammenstilling av de kontraktsmessige forpliktelser institusjonene har forut for fusjonstidspunktet. 5.2 Direkte eksterne kostnader tilknyttet fusjonsprosjektet som ikke kan dekkes av eksterne midler, finansieres over institusjonenes ordinære budsjetter med en lik kostnadsfordeling mellom partene. Det søkes Kunnskapsdepartementet om SAKSmidler for gjennomføring og implementering av fusjonen.

80 Vedlegg 4. Plan for utredning av vesentlige forhold. Som det fremgår av sak 3/15 er fusjonsprosessen delt inn i tre faser, hvor fase 1 er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet. Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny organisasjon. Fusjonsarbeidet pågår innenfor premissene som restruktureringen av sektoren utgjør. Det må derfor gjøres løpende vurderinger av forsvarlig fremdrift i prosessen som kan berøre elementene i vedlagte fremdriftsplan. For å sikre fremdrift anbefales det at rektorene gis mandat til å foreta slike nødvendige tilpasninger uten ny styrebehandling. Styret skal imidlertid holdes orientert om slike endringer. Endringer av vesentlig karakter skal legges frem for de to styrene til behandling. Organisering av fase 1. Det ligger i fusjonsprosessens natur at det skal fattes en del beslutninger som vil få vesentlig betydning for den nye virksomheten. De temaene som kan sies å utgjøre «vesentlige forhold» er: 1. Visjon, faglig profil og hovedmål. 2. Styring og ledelsesmodell 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Studentdemokrati 6. Sikker administrativ drift. 7. Bemanning og innplassering av ansatte og ledere i ny virksomhet. 8. Kort om medbestemmelse og igangsetting av arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok 9. Fusjonstidspunkt

81 10. Utforming av nytt navn/ny grafisk profil for den nye virksomheten. 1. Visjon, faglig profil og hovedmål. Som ledd i fase 1 vil det bli lagt frem sak for styrene om tentativ visjon og faglig profil for den nye virksomheten. Saken skal danne en del av underlaget for et evt. fusjonsvedtak i løpet av våren Hensikten er å gjøre en foreløpig avklaring av hva den nye virksomheten skal være i nær fremtid. En slik foreløpig avklaring må imidlertid erstattes av en bredere forankret mer varig visjon, hovedmål og faglig profil som kan ligge til grunn for ny strategi i fusjonert virksomhet. Å nedsette en arbeidsgruppe på tvers av de to virksomhetene som kan utrede/ utforme et slikt strategisk dokument må ivaretas i prosjektorganisasjonen. Som et grunnlag for dette arbeidet, gis rektorene mandat til å sette ned grupper med representanter fra fagmiljøene i de to institusjonene og med deltakelse fra relevante eksterne ressurspersoner. Disse gruppene skal gjøre kortfattede studier/vurderinger av på hvilke områder den fusjonerte høgskolen kan lykkes internasjonalt, samt gjøre vurderinger av samfunnets behov fremover på det aktuelle fagområdet med særlig vekt på regionalt samfunns- og næringsliv, fremtidige mulighetsområder for den nye institusjonen og potensielle faglige synergier. Triple Helix tilnærming til regional grønn verdiskapning, H2020 og ERC er også aktuelle tema. Dette som et grunnlag for arbeidet med et strategisk dokument etter fusjonsvedtaket. Arbeidet skal innrettes slik at det også vil kunne benyttes som grunnlag for videre utvikling av de to virksomhetene uavhengig av om det blir fusjon eller ikke. 2. Styring og ledelsesmodell. Spørsmålet om styrings og ledelsesmodell i ny virksomhet er premissgivende for avklaring av øvrige organisasjonelle problemstillinger i prosessen. Helt konkret handler dette om valgt eller tilsatt rektor jfr. UH-lov kapittel 9 og 10. Saken er av prinsipiell betydning og den bør være solid forankret i de to virksomhetene før den legges frem for behandling. De juridiske og prinsipielle problemstillingene er allerede utredet både i HBV-prosessen, i HiT/Agder-prosessen og i flere andre virksomheter i sektoren. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger, men det må gjøres en konkret vurdering av alternativene basert på en totalvurdering av strategisk kontekst i sektoren og de særskilte forholdene som vil kjennetegne den nye virksomheten. Eksempelvis kan det nevnes flercampus, regionale forhold, universitetsambisjonen og behov for høy organisatorisk og faglig utviklings/implementeringstakt. Det legges opp til at denne problemstillingen behandles i august/ september 2015 under forutsetning av at det er fattet fusjonsvedtak i de to styrene før sommeren. 3. Faglig organisering. Den faglige aktiviteten må være premissgivende for den administrative. Slik er det også med den faglige delen av organisasjonsstrukturen. Samtidig var erfaringene fra HBV- fusjonen at prosjektorganisasjonen ikke godt nok ivaretok koblingen mellom den faglige og den administrative delen av organisasjonen. Det er vesentlig at god kobling mellom faglig og administrativ organisering ivaretas når prosjektorganisasjonen utformes. Det må derfor gjøres en tydelig arbeidsdeling mellom faglig og administrativ prosess. Arbeidsgruppen for faglig organisering må ha fokus på organiseringen av primærvirksomheten på nivå 2 og 3, mens

82 administrativ prosess bør omhandle administrativ organisering, sikker administrativ drift og hvordan organisere forvaltningsfunksjonene. Saken forventes utredet høst 2015 og lagt frem for vedtak i november/desember avhengig av når spørsmålet om ny rektor er avklart. Prosessen legger opp til at påtroppende rektor gis mulighet til å spille inn på utformingen av forslag til vedtak. 4. Administrativ organisering. Administrativ organisering skal støtte opp under primærvirksomheten og faglig organisering. Det forutsetter en organisasjons- og ledelsesmodell der faglig- og administrativ flettes sammen. Administrative forvaltningsområder og fusjoner må organiseres og ledes slik at de reduserer risiko for dobbeltarbeid og gir god støtte til primærvirksomheten gjennom profesjonelle og solide tjenester, oppfølging og likebehandling. Prosjektorganisasjonen bør legge opp til en framdrift der organiseringen av administrasjonen og den faglige virksomheten pågår parallelt. Saken forventes utredet høst 2015 og lagt frem for vedtak i november/desember avhengig av når spørsmålet om ny rektor er avklart. Prosessen legger opp til at påtroppende rektor gis mulighet til å spille inn på utformingen av forslag til vedtak. 5. Studentdemokrati Selv om studentorganene er frie og uavhengige når det gjelder relasjonen til høgskolenes ledelse og de pågående prosessene, er tilrettelegging for samarbeid med disse av vesentlig betydning. Det skal legges til rette for at studentene får reell innflytelse i prosessen, og det skal også legges til rette fra høgskolenes side for at studentene får arbeidet med fusjonsrelaterte utfordringer i egen organisasjon. 6. Sikker administrativ drift. Det er driftskritisk at ingen administrative systemer, forvaltningsmessige prosesser eller rapporteringer hindres gjennom fusjonsprosessens ulike faser. Tilsvarende må nye systemer, retningslinjer og prosedyrer for den nye virksomheten vurderes, integreres og implementeres. Prosjektet må bla. vurdere konsekvenser av de aktuelle fusjonstidspunktene. Prosjektet må dessuten avklare hva som må være på plass før fusjonstidspunktet og hva som kan komme på plass i implementeringsfasen. Dette er et stort og tidkrevende arbeid. Det anbefales at det allerede nå etableres et prosjekt på tvers av de to virksomhetene som skal ivareta sikker administrativ drift frem til ny organisasjon overtar. I perioden frem til et evt. fusjonsvedtak skal prosjektet utrede og planlegge fase to og tre. Prosjektet nedsettes av og får sitt mandat fra de to rektorene. I fase en rapporterer prosjektet til rektorene. I fase to inngår SD i prosjektorganisasjonen og underlegges styringsgruppen direkte. 7. Bemanning og innplassering. Teknisk sett innebærer fusjonen at det etableres en ny organisasjon og de to tidligere virksomhetene opphører. Dette medfører at alle ansatte må innplasseres i ny organisasjon. For de fleste faglige og administrativt tilsatte vil fusjonen innebære få endringer som resulterer i rettskrav/fortrinnsproblematikk. For disse er det tilstrekkelig å få et innplasseringsbrev som orienterer om at virksomheten har fått nytt navn og at vedkommende fra fusjonstidspunktet er innplassert i fakultet xx/ institutt yy, og at stillingskategori, lønn og øvrige betingelser er som før. Det foreslås at det opprettes et personalprosjekt under «sikker drift» som håndterer disse sakene.

83 Når det gjelder ledere er situasjonen en annen. Mange ledere vil oppleve å måtte konkurrere om egen stilling, bli overtallige, få nye oppgaver osv. Det er vesentlig for hele prosessen at disse ivaretas på en god måte. For å ivareta uhildet behandling av disse sakene anbefales det at det nedsettes et eksternt ledet prosjekt som rapporterer til påtroppende rektor. Prosjektet skal gjennomføre bemannings og innplasseringsprosjektet for ledere, gjøre rettskrav/fortrinnsvurderinger samt gjennomføre evt. ekstern rekruttering. Mandatet omfatter også utforming av forslag til håndtering av overtallighetsproblematikk mv. Det er erfaringsvis få personer som har kompetanse til å lede et slikt prosjekt, og rektorene bør allerede nå gis mandat til å utforme detaljert mandat samt starte sondering/ rekrutteringsprosess/ evt. forberede anbudsprosess mv. 8. Kort om medbestemmelse samt igangsetting av arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok Det understrekes at hensynet til generell medbestemmelse fra de tilsatte, samt organisasjonenes rettighetene etter Hovedavtalen i staten skal legges til grunn i alle faser av prosessen. Dette danner også ytre rammer for mandatene til de foreslåtte prosjektene som fremgår av denne saken. Til tross for at virksomhetene i perioden frem til mai evt. juni skal vurdere forsvarlig fusjonstidspunkt vil anmodningen fra statsråden om å forberede en prosess mtp. fusjon fra 1/ være styrende. Tiden må derfor utnyttes effektivt også i første fase. Dessuten er ivaretakelse av ansatte og tett samarbeid med tillitsvalgte av vesentlig betydning. Administrasjonene bes derfor om at det igangsettes et forberedende arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok i samarbeid med de tillitsvalgte slik at dette raskt kommer på plass dersom styrene fatter fusjonsvedtak i mai/juni. 9. Fusjonstidspunkt. Det fremgår av sak 3/15 at følgende tre fusjonstidspunkt skal utredes: 1/ / / Rektorene har hatt dialog med KD vedrørende spørsmålet om fusjonstidspunkt og ulike juridiske sider ved dette. KD avklarte at det som minimum må være på plass på fusjonstidspunktet er: Nytt styre/ny rektor og evt. ny direktør. Nytt organisasjonsnummer Nytt navn/logo mv. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å få disse elementene på plass innen 1/ Virksomhetene må imidlertid gjøre en vurdering av hvorvidt prosessen etter en totalvurdering er tjent med en slik fremdrift. Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. Disse spørsmålene vil i stor grad følge av den varslede stortingsmeldingen vår Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai evt. juni.

84 10. Navn og grafisk profil Som det fremgår av avklaring fra KD må navn være avklart når vedtakssaken legges frem for styrene og ligge til grunn for kongelig resolusjon. Grafisk profil må være avklart før fusjonstidspunktet. Det legges opp til en faseforskjøvet prosess med to hovedmilepæler slik det fremgår av tabellen under. Rektorene får i oppgave å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede og legge frem forslag til navn og grafisk profil for den nye virksomheten. Arbeidsgruppen rapporterer til rektorer/direktør i fase 1, mens de rapporterer til styringsgruppen i fase 2. Detaljert tentativ plan for fremlegging av fusjonsrelaterte styresaker i 2015 FASE 1 FASE 2 FASE 3 Styresaker FEB MAR MAI JUN AUG SEP OKT NOV DES 2016 Orientering om X prosess Faglige synergier X Tentativ profil/visjon X Plan for utredning X Prinsipper og X premisser Fusjonsvedtak (X) (X) Vedtak av (X) (X) fusjonstidsp. Godkjenne (X) (X) prosjektorg. Interimsstyre X nedsettes (KDbeslutning) Visjon, hovedmål, X profil Styring og X ledelsesmod. Etablering av ordning for valg/ tilsetting av ny rektor og evt. dir X Evt. nedsette (X) (X) valgstyre og reglement Evt. godkjenne kunngjøring (X) (X) Godkjenning av valg/tilsetting X

85 av rektor og evt. direktør Faglig org. Adm org. Sikker adm. drift Initiere bemanning og innplass. Navn og grafisk profil X X(na vn) X X X(pr ofil) X X

86

87 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Elisabeth Ernø Borhaug Saksnummer 14/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato PRINSIPPER FOR ARBEIDSPLANLEGGING Forslag til vedtak: Styret vedtar foreslåtte felles prinsipper for arbeidsplanlegging ved HBV. Saksopplysning Formålet med felles prinsipper for arbeidsplanlegging ved HBV er å etablere felles retningslinjer og verktøy for arbeidsplanlegging ved institusjonen. skape incitament til aktivitet som underbygger høgskolens strategiske ambisjoner, samt faglig samarbeid på tvers av fakultets- eller instituttgrenser. være et redskap til å utnytte personalets kompetanse og arbeidskapasitet på en hensiktsmessig og effektiv måte. danne grunnlag for en god personalpolitikk ved gjennomsiktighet og rettferdig ressurstildeling til tilsatte og fagmiljø. få oversikt over instituttenes og fakultetenes ressursbruk, for på den måten å gi styringsdata til overordnet strategisk utvikling av høgskolens faglige aktiviteter. 1 av 4

88 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Styret i Høgskolen i Buskerud og Vestfold behandlet forslag til prinsipper for arbeidsplanlegging i styremøte , sak 4/15, og fattet følgende vedtak: Styrets vedtak: Saken utsettes. Styret har mottatt brev fra arbeidstakerorganisasjonene om sak 04/15. Med utgangspunkt i styrets behandling av saken bes styreleder sammen med direktøren, gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene om utformingen av punkt i forslaget til prinsipper for arbeidsplanlegging. Saken legges fram for ny behandling i styremøtet i mars. Revidert forslag til prinsipper for fordeling av tid til FoUI Med utgangspunkt i styrets vedtak i Sak 4/15, brevet fra arbeidstakerorganisasjonene og styrets behandling av saken, har arbeidsgiver utarbeidet revidert forslag til prinsipper for fordeling av ressurser til FoUI i retningslinjene (se vedlegg). I det reviderte forslaget er HBVs institusjonelle plikt til og ambisjoner om å drive forskning og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, understreket. Det er videre tatt høyde for at det forventes at alle ansatte i undervisningsstillinger ved HBV, skal være engasjert i FoUI-arbeid. Fakultetene skal derfor sette av ressurser til FoUI-virksomhet. Ressursene skal fordeles etter nærmere definerte prosedyrer og kriterier. Arbeidsgiver finner det ikke tilrådelig å imøtekomme arbeidstakerorganisasjonenes krav om at det fra institusjonens side skal etableres et prinsipp om at alle fagansatte som del av sin stilling ved HBV, skal ha rett til en bestemt andel FoUI-ressurser. Krav om strategisk styring og ledelse ved høyere utdanningsinstitusjoner tilsier at det stilles noen forutsetninger og krav til fordelingen. Det reviderte forslaget til retningslinjer for ressursfordeling til FoUI understreker imidlertid prinsippet om at den enkelte medarbeider skal ha frihet til å initiere, utvikle og gjennomføre FoUI-arbeid innenfor rammen av mer overordnede institusjonelle føringer og forventninger. Følgende reviderte forslag til pkt foreslås: HBV skal tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Høgskolen har en institusjonell plikt til å drive forskning og utviklingsarbeid, inkludert kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid (FoU) på høyt internasjonalt nivå. Høgskolen skal forvalte bevilgede ressurser effektivt, og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. FoU-virksomhet skal gi grunnlag for kompetanseutvikling, fagutvikling, forskningsbasert undervisning og formidling og innovasjon i privat og offentlig sektor. Alle fagansatte ved høgskolen skal tilhøre et fagmiljø som er engasjert i forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI). 2 av 4

89 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD FoUI-virksomheten skal bidra til å utvikle høgskolen til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, og til å være den foretrukne kompetanse-, forsknings-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv, med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering. Høgskolens målsetting for FoUI er å: utvikle anvendt FoUI av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører, styrke FoUI-aktiviteten innen hver av de fire hovedprofilene for å oppnå høyere faglig kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter, ha en tydelig ambisjon om å være en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt innen utvalgte forsknings- og innovasjonsområder, øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk, fremme kvalitet og kvantitet på publikasjoner og patenter, samt tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer. HBVs ambisjon er at fakultetene avsetter minst 30 prosent av sitt totale budsjett til FoUI. Fakultetene skal fastsette mål for FoUI-aktiviteten som støtter opp under høgskolens faglige profil, strategi og virksomhetsmål. Fakultetene har ansvar for å utarbeide prosessbeskrivelse og kriterier for tildeling av FoUI-ressurser til medarbeiderne. Kriteriene skal sikre kvalitet og støtte opp under fakultetets faglige profil og FoUI-mål. Alle ansatte med undervisningsansvar forventes over tid å være engasjert i FoUI gjennom kunnskapsutvikling og/eller formidling i større eller mindre grad. Den enkelte medarbeider har faglig frihet til og ansvar for å initiere, utvikle og gjennomføre prosjektene/aktivitetene innenfor fastlagte rammer. Resultatene skal dokumenteres og gjøres tilgjengelige gjennom vitenskapelig publisering eller annen dokumentasjon. Den enkelte medarbeider er selv ansvarlig for at egne vitenskapelige produksjoner, forskningsresultater og formidlingsarbeid el. blir innrapportert i CRIStin-systemet og for oppfølging av HBV s policy for Open Access. Revidert tekst er lagt inn i forslaget til prinsipper for arbeidsplanlegging ved HBV pkt av 4

90 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Saksdokumenter: 1. Prinsipper for arbeidsplanlegging ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt). Kai Mjøsund Høgskoledirektør 4 av 4

91 Styresak XX/15 Prinsipper for arbeidsplanlegging Vedlegg Forslag til Prinsipper for arbeidsplanlegging ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

92 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og formål med arbeidsplanordningen Et planleggingsverktøy og et grunnlag for oppfølging Forvaltning på fakultet og institutt Oppfølging av arbeidsplaner Grunnlag for beregning av tidsbruk Oppgavekategorier Undervisning Sensur/evaluering Veiledning Faglig oppdatering Forskning, utviklingsarbeid, innovasjon Administrasjon Annet Ved langtidsfravær

93 1. Innledning og formål med arbeidsplanordningen Hensikten med et prinsippdokument for arbeidsplanlegging er å etablere et felles redskap for å benytte personalets kompetanse og arbeidskapasitet på en hensiktsmessig og effektiv for høgskolens primærvirksomhet: undervisning, forskning og formidling. Prinsippdokumentet skal være et styringsdokument for ledere i HBV. Ledere er forpliktet til å forholde seg til styrevedtaket og de føringer som er nedfelt i disse prinsippene og benytte det IKT-løsning som er valgt for HBV. Prinsippdokumentet skal også danne grunnlaget for felles retningslinjer og en harmonisering av arbeidsplanene for undervisnings- og forskningspersonell ved HBV. Dette innebærer en avstemt planleggingssyklus, felles prinsipper for ressurstildeling til fag og enkeltpersoner, og tilhørende IKT-løsning. Prinsippene for arbeidsplanlegging skal danne grunnlag for en god personalpolitikk ved gjennomsiktighet, forutsigbarhet og rettferdig ressurstildeling for tilsatt og fagmiljø i HBV. Formålet er også å danne et grunnlag for å styrke kvalitet i utdanningene og FoUI-virksomheten, slik at det bidrar til å sikre samspill mellom forskning og utdanningsprogram på alle nivåer. Videre å skape incitament til aktivitet som underbygger høgskolens strategiske ambisjoner, samt faglig samarbeid på tvers av fakultets- eller instituttgrenser. Dokumentet og implementeringen av prinsippene evalueres innen 1.mars hvert år i samråd med hovedtillitsvalgte dersom ikke annet avtales. Felles prinsipper og IKT-system skal også bidra til å få oversikt over instituttenes og fakultetenes ressursbehov og ressursbruk, for på den måten å gi styringsdata til overordnet strategisk utvikling av høgskolens faglige aktiviteter. Det bør være en ambisjon at IKT-systemene gir direkte innsyn i høgskolens oppfølging av vilkårene i Studietilsynsforskriften på programnivå. Dette omhandler ansattes kompetansenivå og totale innsats inn i et gitt studieprogram ( Andre grunnlagsdokumenter som er lagt til grunn er gjeldende lover og regler, samt personalpolitiske retningslinjer ved HBV. 2. Et planleggingsverktøy og et grunnlag for oppfølging Arbeidsplaner skal benyttes på fakultetene som grunnlag for planlegging og oppfølging av personalressursene. Arbeidsplanene skal utarbeides årlig og inneholder i hovedsak en oversikt over planlagte undervisning- og veiledningsoppgaver, FoUI-virksomhet og administrative oppgaver. Det er besluttet at HBV skal benytte et felles IKT-verktøy (Workplan). Det forutsettes videre at den fastsatte arbeidsplanen benyttes som et dynamisk oppfølgingsverktøy hvor det er rom for justeringer gjennom studieåret. Antall studenter som legges til grunn i 3

94 arbeidsplanene baseres på tidligere erfaringer om antall studenter og forventet antall studenter for studieåret. Ved store endringer i antall studenter og arbeidsomfang for den ansatte utover studieåret bør det føre til justeringer i arbeidsplanen. Dette gjøres i samarbeid med den ansatte. 2.1 Forvaltning på fakultet og institutt Prinsipper for arbeidsplaner for tilsatte i undervisning- og forskerstillinger er en drøftingssak i henhold til Hovedavtalen 12-1, pkt h. Budsjettrammen som tildeles det enkelte institutt vil være overordnet planleggingssatsene i retningslinjene. Dette innebærer at undervisningsopplegg /ressursbruk må justeres etter hvor mange studenter som faktisk velger et gitt emne. Instituttleder, sammen med studiekoordinator, har ansvar for å dimensjonere det enkelte emne innenfor den tildelte ressursrammen. Antall undervisnings- og veiledningstimer per ECTS-poeng (European Credit Transfer system) må sees i sammenheng med studentens arbeidsbelastning per ECTS-poeng i henhold til Utfyllende bestemmelser til forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV, se spesielt Til 3-2 Første ledd", link til PDF her: n/regelverk/utfyllende%20bestemmelser%20til.pdf 2.2 Oppfølging av arbeidsplaner Arbeidsplanene med tilhørende oppgaver utarbeides på fakultet og institutt. Instituttleder (eller nærmeste leder som har fått delegert myndighet) fastsetter arbeidsplanen (jf. styringsrett over fordeling av arbeidstid) og kan i samråd med den ansatte foreta justeringer av arbeidsplanene gjennom studieåret i tråd med de oppgaver som skal prioriteres i fakultetet/instituttet. Arbeidsplanene skal i utgangspunktet fylles opp, men instituttleder/nærmeste leder kan avgjøre at det avsettes en andel timer til lederens disposisjon i gjennom studieåret hos den ansatte, f.eks. til forventet prosjektarbeid eller annen BOA-virksomhet. Arbeidsplanen må følges opp i tråd med arbeidsgivers ansvar og medarbeiders medvirkningsplikt i forhold til forebygging og oppfølging av sykefravær, og individuelle forhold knyttet til oppfølging av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Ansatte skal løpende melde fra om forhold som har betydning for arbeidsbelastningen og som påvirker arbeidsplanen. Med oppfølging av arbeidsplanen gjennom studieåret vil arbeidsplanen, i tillegg til å være en oversikt over planlagte oppgaver, også gi en oversikt over den faktiske fordelingen av arbeidstid og gjennomførte aktiviteter. Med dette som utgangspunkt vil arbeidsplanen, sammen med oversikter over publisering, dokumentasjon av planlagt FoUI-virksomhet mv. gi en samlet oversikt over den enkeltes arbeidsoppgaver og resultater. Arbeidsplanen vil være et viktig redskap i medarbeideroppfølgingen og inngå som grunnlag for årlige medarbeidersamtaler. Ansatte avtaler med nærmeste leder før de tar på seg arbeidsoppgaver som kan få konsekvenser for arbeidsplanen, jfr. Interne retningslinjer for sidegjøremål biarbeid ved HBV. 4

95 En arbeidsplan settes opp for et studieår av gangen. En plan kan inneholde noe skjev belastning mellom semestrene, men leder og ansatt har et gjensidig ansvar for at man unngår forskyvning av andre oppgaver. 3. Grunnlag for beregning av tidsbruk En medarbeider i 100% stilling har netto 1687,5 timer 1 og 37,5 timer pr uke (eks. pause). Det vil si at den ansattes samlede arbeidsoppgaver skal løses innenfor dette antall timer, normalt fordelt på fem dager fra mandag til fredag. For ansatte over 60 år gjelder følgende: Fra 60 år: 1650 timer (reduksjon av årsverket på 37,5 timer pga. den 6. ferieuken) Fra 62 år: 1590 timer (ytterligere reduksjon av årsverket på 60 timer, 8 dager pga. tjenestefri senior) Fra 65 år: 1552,5 timer (ytterligere reduksjon av årsverket med nye 37,5 timer, 5 dager pga. lokalt fremforhandlet seniorpolitikk) Tjenestefri for seniorer er et ledd i seniorpolitikken og har som mål å få flere seniorer til å stå lengre i stillingen. Timene/dagene kan som hovedregel ikke utbetales uten at det foreligger særlige grunner for det. Timene/dagene kan ikke overføres til neste år dersom de ikke er tatt ut. Arbeidsplanenes arbeidsperiode er fra 1. august til 31. juli og må ta utgangspunkt i antall undervisningsuker pr semester. En undervisningstime på 45 minutter beregnes som 1 time i arbeidsplanen. Til de øvrige oppgaver beregnes tiden time for time. Tidsbruk knyttet til ulike oppgaver er definert gjennom en faktornorm. Tidsangivelsene i arbeidsplanene framkommer gjennom bruk av omregningsfaktorer med hensyn til antatt bruk av tid, og kan bl.a. derfor ikke sees som et nøyaktig mål for reell tidsbruk i den enkelte sammenheng. Faktorbruken skal være slik at likt arbeid i størst mulig grad har den samme faktoren innad i høgskolen. 4. Oppgavekategorier De primære arbeidsoppgavene for tilsatte i undervisning- og forskerstillinger som arbeidsplanene skal deles inn i er: 1. Undervisning 2. Sensur/evaluering 3. Veiledning 4. Faglig oppdatering 5. FoUI 6. Administrasjon 7. Annet 1 Den årlige arbeidstid for tilsatte i 100 % stilling er 1687,5 timer. Dette er utregnet som følger: 37,5 timer i 52 uker, minus 5 (6) uker ferie og 2 uker fri i forbindelse med påske, jul og bevegelige helligdager (skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. og 2. juledag, 1. nyttårsdag, 1. mai, 2. pinsedag, Kristi Himmelfartsdag og 17. mai). 5

96 4.1 Undervisning I denne sammenheng brukes begrepet om undervisning- og vurderingsrelaterte oppgaver i vid forstand. Ut fra følgende beskrivelse fastsetter fakultetene hvor den konkrete aktiviteten hører hjemme. I denne kategorien inngår blant annet forelesning, seminar, tilrettelegging av undervisning (også digitale forelesninger), planlegging og utarbeidelse av eksamen. Det enkelte fakultet kan dersom en finner det ønskelig utarbeide nærmere spesifikasjoner av oppgavene. Disse kan brukes internt for å gi mer detaljert informasjon om den enkeltes arbeidsoppgaver, men er også viktige i forhold til beregning av tidsbruk i de tilfellene enkeltes arbeidsoppgaver er særegne for et gitt utdanningsprogram. Her inngår tilsyn/oppfølgingsansvar med/for datautstyr, laboratorier mv. når dette ikke utføres av andre enn de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Utarbeiding av oppgaver, og særlig arbeidskrevende arbeidsoppgaver i forbindelse med ekstern praksis inngår også i denne kategorien. Det er viktig at man i vurderingen av ressurstildeling legger vekt på hva som faktisk kreves for å gjennomføre den aktuelle aktivitet på en god måte. Normen i HBV er at det gis samme faktor for undervisning på alle nivå. Dekan og instituttledere har tilsyn med at tildelte tidsressurser til undervisning brukes i tråd med faglige og pedagogiske målsetninger. Omfanget av undervisningsaktiviteten må ta utgangspunkt i HBVs «Utfyllende bestemmelser til forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV», slik at det er sammenheng mellom antall undervisningstimer per ECTS-poeng. n/regelverk/utfyllende%20bestemmelser%20til.pdf Undervisningsaktiviteter er kvantifisert ved hjelp av en omregningsfaktor, hvor faktor 3 pr undervisningstime er normen ved HBV. Der aktiviteten har et klart repeterende element skal faktor 2 benyttes. Dersom undervisningsaktivitetene er særlig krevende kan faktor 4 eller 5 benyttes. Eksempel på særlig krevende undervisning kan være undervisning på fremmedspråk, førstegangsforelesning eller en særlig krevende studentgruppe/fagfellesskap. Fastsatt andel undervisning gjelder forarbeid og planlegging av undervisning, gjennomføring av undervisningen og etterarbeid. Denne delen er uavhengig av gruppens størrelse (eks. hvis man har 3 timer undervisning ligger det 9 timer i arbeidsplanen til dette). 4.2 Sensur/evaluering I denne oppgavekategorien inngår a) arbeid knyttet til formelle eksamener så som planlegging, avvikling og sensur vurdering og godkjenning av praksisperiode 6

97 b) arbeid knyttet til evalueringer underveis i studieløpet så som utarbeidelse av undervisningsoppgaver av ulike slag retting/evaluering av oppgavebesvarelser og prosjekter uformell veiledning som ikke naturlig går under kategorien undervisning mappe-evaluering For hver type sensur/evaluering føres opp fag, anslått og faktisk antall studenter og arbeidets/sensurens/evalueringens art. c) Skikkhetsvurdering Skikkethetsvurdering skjer både løpende gjennom studiet og i noen tilfeller som særskilt skikkethetsvurdering. Denne type vurdering er viktig og en vesentlig del av sertifiseringsprosessen for flere av våre profesjonsutdanninger, jfr. Forskrift om skikkethet ( 4.3 Veiledning Benyttes om en arbeidsform som tar utgangspunkt i - eller legger opp til - studenters egenaktivitet der underviserens oppgave er å initiere, respondere og rettlede studenten(e)s aktivitet som f.eks. kan være: praktisk øving i tilknytning til undervisningen, feltundersøkelser, prosjektarbeid, oppgaveløsning, spesialoppgaver/semesteroppgaver, bachelor- og masteroppgaver og veiledning i forbindelse med nettbasert undervisning. I veiledning inngår også direkte kontakt og dialog med enkeltstudenter. Veiledningsaktiviteter er kvantifisert ved hjelp av en omregningsfaktor, hvor faktor 2 pr veiledningstime er normen ved HBV, men faktor 3 kan benyttes i forbindelse med første gangs veiledningsoppgaver, herunder første gangs tilrettelegging av veiledning på fremmedspråk, eller annen spesielt krevende veiledning. I veiledningsressursen kan det i tillegg, eller istedenfor faktorbruk, gis et fast antall timer pr kandidat og oppgave. Dette gjelder spesielt til større faglige studentarbeider og studentoppgaver (spesielt bachelor- og masteroppgaver) og i forbindelse med veiledning av studenter i praksis. Antall studenter pr 1.oktober og 1.mars er retningsgivende for studentvolumet og antall veiledningstimer. 4.4 Faglig oppdatering Med faglig oppdatering menes de timene den enkelte ansatte disponerer for å holde seg faglig a jour til enhver tid. Det skal utarbeides mål for det faglige oppdateringsarbeidet og resultater skal synliggjøres i fakultetet/instituttet. Innunder dette regnes også eventuell tidsressurs til arbeid med kvalifisering for nye oppgaver (f.eks. faglig opprykk fra høgskolelærer til høgskolelektor). Tidsressurs til faglig oppdatering fastsettes ved at det gis et påslag på 10% basert på den tidsressurs som er gitt til undervisning og veiledning for den enkelte medarbeider. Leder kan imidlertid øke ressursen til 15% og avsette 5% til instituttleders disposisjon. Tidsressursen kan for eksempel anvendes til utvikling og forberedelse av undervisningsopplegg/fag som ennå ikke er satt i gang. I den årlige medarbeidersamtalen bør det 7

98 tas opp hva og hvordan tidsressursen skal benyttes. Etter individuell vurdering kan ressursen økes, f.eks. ved: kompetanseutvikling knyttet til nye arbeidsformer overtakelse av nye fagområder arbeid knyttet til kvalifisering fra høgskolelærer til høgskolelektor deltakelse i pedagogisk kompetansehevende program andre særlige forhold knyttet til den enkelte tilsatte Det skal gis samme prosentvise ressurser til faglig oppdatering for seniorer selv om de har færre timer. Tidsressurs til faglig oppdatering gis som hovedregel ikke til medarbeidere som er tilsatt i en stillingsprosent mindre enn 50% (fremkommer av arbeidsavtalen) eller som er i permisjon i deler av stillingen og således arbeider mindre enn 50% stilling. Tidsressursen gis heller ikke til ansatte i bistilling. 4.5 Forskning, utviklingsarbeid, innovasjon (FoUI) FoUI-begrepet omfatter både forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. I denne sammenheng omfatter begrepet også kunstnerisk utviklingsarbeid (jf. Utdrag fra OECDs "Frascati Manual" i norsk oversettelse). Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring for å utvikle nye eller vesentlig forbedrede produkter, prosesser, systemer og tjenester. Innovasjon skal i denne sammenhengen forstås som utvikling av nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskapning og/eller samfunnsnytte (Forskningsrådets innovasjonsstrategi ). Pedagogiske utviklingsprosjekter er en form for utviklingsarbeid. Dette er prosjekter med nærhet til undervisningen og yrkesfeltet som har til hensikt å utvikle anvendbar og nyttig kunnskap for brukergrupper innenfor ulike yrkesfelt. Slike prosjekter kan ivareta viktige undervisnings- og læringsbehov samtidig som de bidrar til å styrke høgskolens faglige kompetanse. Utvikling av nye arbeidsformer i utdanningene og av nye tilbud og samarbeidstiltak for yrkesfeltet er sentralt. For å regnes som FoUI, må tiltakene være nyskapende, se definisjon av utviklingsarbeid ovenfor. Kunstnerisk utviklingsarbeid har de samme kjennetegn som annet FoUI-arbeid, men baseres både på praktisk og kunstnerisk erfaring. Kunstnerisk utviklingsarbeid innebærer utøvende virksomhet på høyt nivå innen musikk, bildende kunst o l., som kan tilsvare FoUI-arbeid innen andre profesjonsområder Prinsipper for fordeling av ressurser til FoUI HBV skal tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Høgskolen har en institusjonell plikt til å drive forskning 8

99 og utviklingsarbeid, inkludert kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid (FoU) på høyt internasjonalt nivå. Høgskolen skal forvalte bevilgede ressurser effektivt, og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. FoUI-virksomhet skal gi grunnlag for kompetanseutvikling, fagutvikling, forskningsbasert undervisning og formidling og innovasjon i privat og offentlig sektor. Alle fagansatte ved høgskolen skal tilhøre et fagmiljø som er engasjert i forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI). FoUI-virksomheten skal bidra til å utvikle høgskolen til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, og til å være den foretrukne kompetanse-, forsknings-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv, med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering. Høgskolens målsetting for FoUI er å: utvikle anvendt FoUI av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører, styrke FoUI-aktiviteten innen hver av de fire hovedprofilene for å oppnå høyere faglig kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter, ha en tydelig ambisjon om å være en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt innen utvalgte forsknings- og innovasjonsområder, øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk, fremme kvalitet og kvantitet på publikasjoner og patenter, samt tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer. HBVs ambisjon er at fakultetene avsetter minst 30 prosent av sitt totale budsjett til FoUI. Fakultetene skal fastsette mål for FoUI-aktiviteten som støtter opp under høgskolens faglige profil, strategi og virksomhetsmål. Fakultetene har ansvar for å utarbeide prosessbeskrivelse og kriterier for tildeling av FoUI-ressurser til medarbeiderne. Kriteriene skal sikre kvalitet og støtte opp under fakultetets faglige profil og FoUI-mål. Alle ansatte med undervisningsansvar forventes over tid å være engasjert i FoUI gjennom kunnskapsutvikling og/eller formidling i større eller mindre grad. Den enkelte medarbeider har faglig frihet til og ansvar for å initiere, utvikle og gjennomføre prosjektene/aktivitetene innenfor fastlagte rammer. Resultatene skal dokumenteres og gjøres tilgjengelige gjennom vitenskapelig publisering eller annen dokumentasjon. Den enkelte medarbeider er selv ansvarlig for at egne vitenskapelige produksjoner, forskningsresultater og formidlingsarbeid el. blir innrapportert i CRIStin-systemet og for oppfølging av HBV s policy for Open Access. 4.6 Administrasjon Veiledende tidsressurs som kan avsettes til dette formål beregnes til minimum 5% av årsverket. Tiden beregnes forholdsmessig avhengig av stillingens størrelse (prosent). De som har store eller mange oppgaver, kan få tildelt større ressurs etter individuell vurdering. I denne kategorien inngår bl.a. tid til fakultetsmøter, egenadministrasjon, faste utvalg, representasjon og deltakelse i felles aktiviteter på fakultet/høgskolen. Mer omfattende oppgaver som kullansvar, kontaktlæreransvar, 9

100 fagansvar, pensumansvar, emne ansvar, time- og periodeplanlegging og fagmøter inngår også i denne kategorien. 4.7 Annet Denne oppgavekategorien omfatter planlagte oppgaver som ikke rimelig lar seg kategorisere. Oppgavene skal spesifiseres i arbeidsplanen. Eksempel på slike oppgaver kan være (listen er ikke uttømmende): Verv, (tillitsvalgtoppgaver, arbeidsmiljøoppgaver, internasjonal koordinator etc). Sakkyndig komite Kollegaveiledning Utviklingsarbeid av større omfang Deltagelse i ad hoc utvalg Utredningsarbeid for høgskolen Utvikling av nye studier, nye studieopplegg og tilpasning av studier til nye rammeplaner etc. Reisetid i forbindelse med veiledning av studenter i praksis Hver faglig ansatt har ett av studiestedene som sin hovedarbeidsplass. Når en ansatt blir pålagt å undervise ved et av de andre studiestedene vil reisetid bli regnet som tid i tillegg til de timer som er utregnet i faktormodellen. Disse timene kommer inn under denne kategorien. 4.8 Ved langtidsfravær Ved helt eller delvis langtidsfravær reduseres normalt alle arbeidsoppgaver i arbeidsplanen forholdsmessig. Ved langvarig fravær (f.eks. sykdom) i den perioden en skulle ha disponert sin FoUI-tid, vil dette kunne medføre en forskyvning av frister for ferdigstilling av arbeid, men en kan ikke påregne å få igjen denne tiden. Dette vil basere seg på en vurdering i den enkelte situasjon. Når det gjelder langvarig fravær hos stipendiater vises det til For nr. 102; Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, kap. 2. Felles bestemmelser, 2-3 permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden. Fraværsperioder kan ikke inngå i tidskontoordningen, men må vurderes separat i det enkelte tilfelle. En vil heller ikke kunne pålegges å ta igjen arbeidsoppgaver som skulle ha vært gjort under fraværsperioden. 10

101 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 14/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV KVALITETSRAPPORT HBV Forslag til vedtak: 1. Styret tar Kvalitetsrapport 2014 og fakultetenes kvalitetsrapporter til orientering. 2. Styret ber høgskoledirektøren følge opp UFUs anbefalinger gjennom konkrete tiltak. 3. Rapport om gjennomføring av foreslåtte tiltak på institusjon- og fakultetsnivå for 2015 skal inngå i neste års kvalitetsrapporter. Oppsummering I henhold til kvalitetssystemet skal det utarbeides en årlig rapport om studiekvaliteten til styret ved HBV. Denne rapporten skal bygge på den årlige rapporten fra fakultetene. UFU har behandlet fakultetenes kvalitetsrapporter, og utvalgets anbefalinger er fokusert rundt de fire hovedområdene inntakskvalitet, gjennomstrømning, samarbeid med arbeidslivet og kompetanseheving. Slik det fremgår av gjengitte sammendrag og tiltaksplaner i fakultetenes kvalitetsrapporter, arbeides det målrettet med studiekvaliteten ved HBV. Kvalitetsrapportene gir også et godt bilde av fakultetenes arbeid med implementering av det nye kvalitetssystemet og det løpende kvalitetsarbeidet. Det foreslås at styret tar rapportene til orientering, og at høgskoledirektøren ber UFU følge opp sine anbefalinger med forslag til konkretiserte tiltak overfor høgskolens ledelse. Rapportering på fakultetenes foreslåtte tiltak vil inngå i fakultetets neste kvalitetsrapport. 1 av 9

102 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Saksopplysning I henhold til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal det utarbeides en årlig rapport om studiekvaliteten til styret ved HBV. Denne rapporten skal bygge på den årlige rapporten fra fakultetene. I følge kvalitetssystemet 5.1. skal dekanene, på grunnlag av studieprogramrapportene fra studiekoordinatorene, utarbeide en årlig kvalitetsrapport med tiltaksplan. Rapporten skal gi informasjon knyttet til institusjonens mål, strategi og styringsparametere. Rapporten behandles i fakultetets kvalitetsråd før den sendes fra dekan til høgskolens øverste ledelse via UFU, som behandler rapportene og gir sine anbefalinger i en årlig kvalitetsrapport. Innholdet i fakultetenes kvalitetsrapport fastsettes av høgskolens ledelse. HBVs kvalitetssystem trådte i kraft 1. august Følgelig vil studieprogramrapporter i tråd med nytt kvalitetssystem først foreligge høsten Årets kvalitetsrapport fra fakultetene er derfor en forenklet utgave, hvor det også fokuseres på implementering av kvalitetssystemet. Rapportens innhold - fakultetets sammendrag og prioriterte tiltak På bakgrunn av det overstående gis årsrapport om kvalitet for studieåret 2013/14 følgende innhold: Status for arbeidet med implementering av kvalitetssystemet (høsten 2014) herunder etablering av fakultetsvise organ. Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av utvalgte styringsparametere Redegjørelse for og vurdering av fakultetets systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet. Redegjørelse for arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid, herunder intern samhandling mellom program og fagområder og samhandling med arbeidslivet. Beskrivelse av fakultetets prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Nedenfor gjengis fakultetets egne sammendrag av rapporten og prioriteringene for Fakultet for helsevitenskap Sammendrag Fakultet for helsevitenskap jobber systematisk og godt med kvalitetsarbeid. Både utvikling av nye emner/studier og kvalitetsutvikling har høy prioritet, og fakultetet har i stor grad fått innarbeidet det nye kvalitetssystemet blant sine ansatte og tatt dette i bruk på alle nivåer. Fakultetet opplever at kvalitetssystemet fungerer etter hensikten, og at både emneansvarlige og studenter følger opp systemet så langt. Fakultetets ledergruppe tar studiekvaliteten på alvor, og tematikk knyttet til forbedring av studiekvaliteten er tema gjennom hele året. Fakultetet gjorde det relativt bra på 2 av 9

103 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD evalueringen som kom gjennom studiebarometeret, og har arbeidet aktivt med å få studentene til å svare på undersøkelsen også i år. Fakultet har noen utfordringer knyttet til gjennomstrømming på normert tid og strykprosent, men ikke på områder som ikke allerede var kjent. Tiltak er derfor i stor grad allerede satt i gang. I tillegg er det utfordringer med utveksling på fakultetet. Dette er også noe som man er klar over, og fakultetet vil nå ha økt fokus på utveksling og internasjonalisering. Fakultetet har utfordringer knyttet til etableringen av et kvalitetsråd, dette er basert på liten vilje blant studentene på å delta. Fakultetet vil fortsette arbeidet med dette gjennom våren Fakultetet har prioriterte tiltak for forbedring av studiekvaliteten, gjengitt nedenfor og som framkommer til fakultetets utviklingsplan for de kommende to årene. Tiltakene dekker både rekruttering, stryk på enkelte emner, kvalitetssikring av innhold i emner og studier, gjennomstrømming og ikke minst forholdet til samarbeidspartnere og brukere av fakultetets kandidater, i første rekke kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og andre relevante næringer innenfor helsesektoren. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Tiltakene er hentet fra utviklingsplanen som er førende for hvordan fakultetet vil prioritere sitt arbeid den kommende perioden basert på den strategiske planen som ble vedtatt av fakultetets ledergruppe høsten Arbeide med å rekruttere flere førsteprioritetssøkere, rekruttere nasjonalt Få ned frafallsprosenten ved alle studieprogrammene ved fakultetet, særlig på bachelornivå Gjennomgang av studiene med tanke på arbeidsbelastningen til studentene, gjelder alle nivåer Gjennomgang av master i klinisk helsearbeid med tanke på forbedring og tydeliggjøring av mulighetene og bedre rekruttering Få i gang kvalitetsråd ved fakultetet Etablere Advisory Board for tettere samhandling med arbeidsliv, organisasjoner og brukere av våre kandidater Gjennomføre og utvikle emner og studier i tråd med kvalitetssystemet med tanke på ytterligere forbedring av alle tilbudene Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Sammendrag Høgskolens kvalitetssystem trådte i kraft 1. august 2014, og det medfører at fakultetet kun har erfaringer fra etableringer av organer som kreves samt innledende datainnsamlinger og rapportering i forhold til dette. Gjennomstrømmingen ifølge gitte data varier både på bachelor- og masternivå, og fakultetet og studentene vil ha stor nytte av at dette kan forbedres. I tillegg ligger kandidatproduksjonen på noen av 3 av 9

104 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD programmene under det ønskede 20. Strykprosentene varier også noe fra program til program. Selv om fakultetet ikke har fastsatt normer for stryk, ser det ut til at det er et forbedringspotensial på flere av programmene. Detaljdiskusjonen av Gjennomstrømming og stryk program for program vil bli analysert i programråd og programstyre denne våren. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Sikre at markedsføringsmaterialet på en bedre måte presenterer det reelle innhold i studieprogrammene Sikre at utforming av læringsutbyttebeskrivelser er utformet også i tråd med samfunns- og arbeidslivs ønsker ved revisjon av studieprogram og emner Bachelor i økonomi og ledelse skal fra opptak 2016 ha identiske to første år og campusspesifikk profilering siste studieår Bachelorprogrammene inne informasjonsteknologi (tre stykker) skal harmoniseres etter modell fra bachelor i økonomi og ledelse Tiltak med spesiell fokus på 1 semester i bachelor der tiltak for å sikre en god studiestart og sikre at flest mulig studenter som ønsker det selv består alle emner dette semesteret. En god start skal gi fundament for vedre studieprogresjon også senere i studiene Aktiv og fokusert bruk av kvalitetssystemets prosedyrer i forhold til gjennomstrømming skal brukes som kunnskapsgrunnlag for tiltak der frafall og stryk er spesielt stort Kvalitetsråd, programråd, studiekvalitetsseminarer: Skire at disse også har spesielt fokus på gjennomstrømming i sine diskusjoner Fakultetet arrangerer som ledd i implementering av kvalitetssikringssystemet en seminarserie rettet mot praktisk studiekvalitetsarbeid for instituttledere, programkoordinatorer og studieveiledere Fakultetet har opprettet kvalitetsråd, programstyrer og programråd i tråd med kvalitetssikringssystemet gjøres tiltak for etablering av god praksis for disse organer Fakultetet vil i løpet av 2015 etablere en pris for beste studiekvalitetsarbeid Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Sammendrag Kvalitetsrapporten for 2013/2014 for HUT er preget av at høgskolen nylig har vært gjennom en fusjon. HUT har duplisert alle profesjonsutdanningene gjennom denne fusjonen, hatt en omfattende omorganisering, samt nye personer i samtlige studiekoordinatorroller. I tillegg er størstedel av ledergruppen ny fra og med høsten Grunnlagsdataene fra DBH trenger grundigere gjennomgang og analyse på programnivå enn fakultetet har kunnet prioritere i denne rapporten. Omorganiseringen av fakultetet til campusovergripende institutt, har blant annet gjort uttrekk fra FS veldig utfordrende og ressurskrevende. 4 av 9

105 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Implementeringen av nytt Kvalitetssystemet har gått bra på fakultetet. Midtveisevalueringene ble gjennomført i alle emner i høst, og arbeidet med emnerapporter er nå i gang. Disse vil gi studiekoordinatorene gode innspill til videre analyser av de enkelte programmene fra og med høsten Fakultetets ledelse og administrasjon er godt kjent med nye rutiner for opprettelser og nedleggelser av studieprogram, og hvilke endringer som betraktes som vesentlige i revisjonsarbeid. Det arbeides godt med studiekvalitet i fakultetets utdanningsprogram, men det er stadig rom for forbedring. Fakultetet har laget en detaljert utviklingsplan, hvor alle profesjonsutdanningene er omtalt med utfordringer og tiltak. Dette blir arbeid som skal følges opp i Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Rekruttering til studieprogram Utfordringene er ikke like i de ulike profesjonsutdanningene og masterutdanningene på HUT. For barnehagelærerutdanningen: Behov for bedre fasiliteter på campus Drammen Vurdere midlertidig stans i Barnehagelærerutdanningen, deltid på campus Vestfold (opphold på ett-to år) Synliggjøre karriereveier for BLU-studenter etter endt bachelorutdanning. Grunnskolelærerutdanning: Arbeidet med Kommunikasjonsseksjonen for å bedre studietilbudssidene, lage film, linke til fagpersoner, spesialiteter, (profesjonsverksted, demokratipraksis, ungdomsbokgilde) Bedre informasjon til førsteprioritet-søkerne Alt av timeplaner, tidspunkter ekskursjoner ligger klart tidlig, og studentene følges opp tett ved oppstart For Praktisk-pedagogisk utdanning: En felles plan for utdanningsløpene i Ringerike og Vestfold, dette gir muligheten for et økt antall didaktiske tilbud fakultetet kan tilby, og gir stabilitet i studietilbudet og for fagpersonalet. Lage velkomstbrev til studenter for å holde på dem over sommeren. Masterutdanningene: Bruke etablerte fagmiljø og nettverk for å markedsføre og synliggjøre mastertilbudene våre. Vurdere å holde et åpent seminar i utdanningen hver halvår tiltrekker et publikum som utgjør potensielle studenter. Synliggjøre fagmiljøet ved forskning og utviklingsarbeid som utføres i prosjektet ungdomstrinn i utvikling. Ph.d Arbeide med Kommunikasjonsseksjonen om markedsføring 5 av 9

106 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Tilknytte høyt kvalifiserte undervisere/veiledere Tilby relevante studiemoduler regelmessig Tett oppfølging av stipendiater Registrerte studenter pr. studieprogram Felles for profesjonsutdanningene gjelder at fakultetet vil arbeidet med: Faste team, stabile pedagogisk undervisningsgrupper over år Rekruttering av fagfolk Studiemodeller, og forutsigbarhet i valgfag Praksis: at de første periodene skal være gode opplevelser Progresjonsoppfølging, følge opp studenter som mangler noen få studiepoeng Merkevarebygging, særlig av grunnskolelærerutdanning gjennom tiltak som; Alumni Avslutning med foreldre Karriereveiledning og -dager Fagkonferanser Ressursside på nettet I masterprogrammene er det noe andre utfordringer: Utvikle aktuelle mastere som del av ny GLU-master og som videreutdanning for lærere Se på omfang, arbeid og oppfølging med masteroppgavene Opprette en særskilt lesesal for masterstudenter for et bedre studiemiljø for masterstudenter Å involvere yngre kollegaer i arbeidet med studiet Det har vært et ønske fra fakultetets ansatte å ha et tydeligere fokus på profesjonsperspektivet i undervisningen. Fakultetet organiserte derfor i januar 2015 et personalseminar for hele HUT med dette fokuset. På seminarets andre dag, ble hver av utdanningene utfordret på å legge tiltak for å heve profesjonsaspektet i utdanningene. Midlene fra Undervisningskvalitetsprisen fra NOKUT skal benyttes blant annet til å invitere inn vårt praksisfelt til verkstedet; dette vil bidra til å gi studentene, praksisfeltet (arbeidslivet) og høgskolen felles begreper og rammer for ønsket utdanningskvalitet. Inviteres til eget seminar om denne arbeidsformen/metoden tidlig høst Flere av HUTs profesjonsutdanninger vil ta i bruk arbeidsformen ila Fakultet for teknologi og maritime fag Sammendrag Fakultet for teknologi og maritime fag har arbeidet målrettet og grundig med å implementere det nye kvalitetssystemet. Alle ansatte på fakultetet er blitt informert om det nye kvalitetssystemet, og man har gitt grundigere opplæring til utvalgte grupper. Fakultetet har opprettet et kvalitetsråd hvor det er fire studentrepresentanter 6 av 9

107 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD og en rådgiver i tillegg til hele ledergruppa ved fakultetet. For å ivareta studentmedvirkning på studieprogram har fakultetet valgt å videreføre utvalg i henholdsvis HiVe/HiBu, for så å evaluere ordningen i Innenfor internasjonalisering ønsker fakultetet å arbeide med kvalitet istedenfor kvantitet, dvs. fakultetet ønsker å videreutvikle eksisterende avtaler framfor å opprette mange nye avtaler. For de fleste av fakultetets studier har fakultetet oppnådd høgskolens mål for gjennomføring, eller avviket kan forklares ved at studentene følger studieplaner, der det er planlagt med lengre studietid. Fakultetet ser imidlertid utfordringene i forbindelse med både gjennomstrømning og strykprosent for ingeniørutdanningene og vil i 2015 prioritere arbeidet med å bedre gjennomstrømningen og få ned strykprosenten. I alle fakultetets studier arbeider man aktivt med studieplanene, og det arrangeres jevnlig fagmøter. Det benyttes varierte lærings- og vurderingsformer som bidrar til at læringsutbyttet kan oppnås i alle emner og for studiet som helhet. Fakultetet har et bredt samarbeid med næringslivet. Dette gir fakultetet viktig faglig input og bidrar til at det utdannes studenter med den kompetansen det faktisk er behov for. Fakultetet ønsker også å se på ordningen med programråd. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Fakultetet ønsker å arbeide for å øke gjennomføringsgrad og redusere strykprosent på ingeniørutdanningene, bl.a. ved videreføre en bevisst opptakspolitikk (Styresak 57/14) i tillegg til å jobbe videre med kvalitative tiltak for å gi studentene en best mulig studiesituasjon. Eksempler på tiltak: Kvalitetssikret gjennomføring av nye retningslinjer for alternative opptaksveier (forkurs, realfagskurs, tresemesterkurs) Sende ansatte på relevant kurs i høyskolepedagogikk Kvalitetssikre eksamener Gi tilbud om opplæring i kvalitetsrutiner for studenttillitsvalgte Videreføre kollegaveiledning og ta i bruk videoopptak for læring Styrke faggruppene og videreutvikle samarbeid mellom foreleserne Økt inntakskvalitet: Øke kvaliteten på potensielle søkere fra våre to fylker ved å tilby forsering i matematikk for spesielt talentfulle elever i VG3 i Buskerud og Vestfold. Gjenopprette realfagskurs på Kongsberg. Dette realfagskurset har en annen innretning enn tidligere kurs. Kvaliteten på studentmassen økes ved at tilgjengelig søkermasse økes. Ingen ekstra kostnad ved samkjøring med forkurs. Fakultetet vil også se på, og muligens prøve ut å sette strengere opptakskrav (i praksis ta opp færre studenter, dersom søkningen ligger på samme nivå som tidligere) Dette vil i hovedsak bli gjennomført mot TRESS-studentene. 7 av 9

108 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Fakultetet ønsker å se på ordningen med «programråd». En mulighet er å utvide studieutvalget slik at mandatet endres. Det er viktig å evaluere og forbedre kvaliteten i enkeltemner, men også ha en tydelig fokus på emnenes plassering og relevans i studieprogrammet. Her er det avgjørende at emnene er tilpasset en helhet slik at gjennomføringen av et studium blir både relevant for potensielle arbeidsgivere og for videre studier (ph.d.). Programmets innretning må kunne endres eller justeres i tråd med relevans for næringslivet og kompetansen ved våre institutter. Fakultetet ønsker å videreføre samarbeid mellom Fakultet for teknologi og maritime fag og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap for økt kvalitet i høgskolens lærerutdanninger rettet mot realfag gjennom å Utrede tre mastergrader i matematikk og realfag (GLU 1-7, GLU-5-10, lektorutdanning). Opprette lektorutdanning i realfag. Behandling i Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) I henhold til kvalitetssystemet skal UFU gi råd til høgskolens ledelse om oppfølging av fakultetenes kvalitetsrapporter. UFU behandlet rapportene i sitt møte 12.februar Utvalgets anbefalinger er fokusert rundt de fire hovedområdene inntakskvalitet, samarbeid med arbeidslivet, gjennomstrømning og kompetanseheving: Inntakskvalitet 1 UFU anbefaler at det skapes arenaer for et tettere samarbeid mellom alle partene i markedsførings- og opptaksprosessen med god forankring hos alle parter, også i dekanmøtet. Gjennomstrømning UFU anbefaler ledelsen å legge til rette for at erfaringer fra og informasjon om FORVEI 2 -prosjektet formidles til alle fakultetene, og at det legges til rette for at flere studier kan nyte godt av et slikt tilbud. UFU anbefaler at det legges til rette for en arena hvor fagmiljøene kan komme sammen og diskutere arbeidsbelastning for studentene; hvordan man kan sørge for at den blir optimal og innenfor det som kan forventes. UFU anbefaler at det legges til rette for en arena hvor man kan bidra med erfaringsutveksling mht tiltak som bidrar til økt gjennomstrømning. Samarbeid med arbeidslivet UFU anbefaler ledelsen å følge opp hvordan HBV og fakultetene ivaretar implementering av RSA-er. Kompetanseheving UFU anbefaler at det legges til rette for arenaer hvor man kan bidra med erfaringsutveksling rundt tiltak for kompetanseheving og bevisstgjøring om 1 Inntakskvalitet (forkunnskaper og andre forutsetninger hos søkerne) ved studentopptaket 2 FORVEI står for forberedende veiledning som er et veilednings- og kvalitetsstøttetiltak som bistår ferske studenter i å finne seg til rette og mestre overgangen til høyere utdanning 8 av 9

109 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD utdanningskvalitet. Dette vil gjennomføres i tillegg til det planlagte studietilbudet i universitets- og høgskolepedagogikk. Videre behandling Slik det fremgår av de gjengitte sammendrag og tiltaksplaner, viser fakultetenes kvalitetsrapporter at det arbeides strukturert og målrettet med studiekvalitetene ved HBV. Etter høgskoledirektørens vurdering gir rapportene også et godt bilde av fakultetenes arbeid med implementering av det nye kvalitetssystemet. Det foreslås at styret tar rapportene til orientering, og at høgskoledirektøren ber UFU følge opp sine anbefalinger med forslag til konkretiserte tiltak overfor høgskolens ledelse. Rapport om fakultetenes foreslåtte tiltak vil inngå i fakultetets neste kvalitetsrapport. Saksdokumenter: 1. Notat fra høgskoledirektør (vedlagt) 2. Kvalitetsrapport HE (vedlagt) 3. Kvalitetsrapport HS (vedlagt) 4. Kvalitetsrapport HUT (vedlagt) 5. Kvalitetsrapport TekMar (vedlagt) 6. UFUs anbefalinger (vedlagt) Kai Mjøsund Høgskoledirektør 9 av 9

110

111 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Rapportens innhold På bakgrunn av det overstående gis fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14 følgende innhold: Status for arbeidet med implementering av kvalitetssystemet (høsten 2014) herunder etablering av fakultetsvise organ. Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av styringsparameterne (vedlagt) Redegjør og vurder fakultetets systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet. (Fakultetet bes gi en vurdering av hvordan de arbeider for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan de gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås.) Redegjør for arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid, herunder intern samhandling mellom program og fagområder og samhandling med arbeidslivet. Beskrivelse av fakultetets prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Styringsparameter Styringsparameter som er valgt for årsrapport om kvalitet (se oversikten nedenfor) er hentet fra HBVs plandokument for Styringsparameter/nivå Fakultet Institutt Studieprogram Utvekslingsstudenter - våren 2014 X X - Andel studenter på heltid i bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) - våren 2014 Andel studenter på heltid i masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%)- våren 2014 X - X X - X Strykprosent - våren 2014 X - X Om data for de ulike styringsparametere Utvekslingsstudenter våren 2014 (avtaler med termineringsdato i tidsrommet ): Dette er data hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og omfatter både utenlandske studenter som studerer ved institusjonen og norske studenter tilknyttet institusjonen som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Vår referanse 14/ T00:00:00 2 av 3

112 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Minstekravet for enhver rapportering gjelder at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Utvekslingsstudenter på phd-nivå skal inkluderes i datauttaket (disse teller ikke med i finansieringsgrunnlaget fra Kunnskapsdepartementet). Her er alle utvekslingsstudenter tatt med, dvs også de med en varighet på mindre enn 3 måneder. Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) våren 2014 og Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) våren 2014 Disse data har vi fått på bestilling fra DBH og presentere i en pivottabell. Dette er data for fullført studenter på normert tid på 3-årig bachelor heltid og 2-årig master heltid ved Høgskolen i Buskerud/Høgskolen i Vestfold, brutt ned på studieprogram. Same spesifikasjon som KD-portalen / Tilstandsrapporten. Studieprogrammet er det som studenten var møtt på. Strykprosent våren 2014 Dette er data hentet fra DBH hvor utvalget er Strykprosent, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Dataene finnes i vedlagte Excel-fil. Denne er inndelt med et ark for hvert fakultet samt ett for HBV og de statlige høgskoler. Historiske data er presentert på institusjonsnivå. Frister for rapporteringen og videre behandling: ü 1. februar frist for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14 ü 5. februar Sakspapirer sendes UFU medlemmer ü 12. februar UFU behandler Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14 ü 27. februar Årsrapport om kvalitet for HBV utkast til styresak er klar til IDF-møtet ü 13. mars styret behandler Årsrapport om kvalitet for HBV Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14 utformes etter overnevnte mal og sendes høgskoledirektør og studiedirektør innen 1. februar Kai Mjøsund høgskoledirektør Vår referanse 14/ T00:00:00 3 av 3

113 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 1 Innledning Rapport for: Fakultet: Fakultet for helsevitenskap Dato:_ Dekan: Heidi Kapstad 1.1 Sammendrag: Fakultet for helsevitenskap jobber systematisk og godt med kvalitetsarbeid. Både utvikling av nye emner/studier og kvalitetsutvikling har høy prioritet og fakultetet har i stor grad fått innarbeidet det nye kvalitetssystemet blant sine ansatte og tatt dette i bruk på alle nivåer. Vi opplever at kvalitetssystemet fungerer etter hensikten og at både emneansvarlige og studenter følger opp systemet så langt. Fakultetets ledergruppe tar studiekvaliteten på alvor og tematikk knyttet til forbedring av denne er tema gjennom hele året for ledergruppen. Fakultetet gjorde det relativt bra på evalueringens om kom gjennom studiebarometeret, og har jobbet aktivt med å få studentene til å svare på undersøkelsen også i år. Fakultet har noen utfordringer knyttet til gjennomstrømming på normert tid og strykprosent, men ikke noen områder som ikke allerede var kjent, tiltak er derfor i stor grad allerede satt i gang. I tillegg er det utfordringer med utveksling på fakultetet, dette er også noe som man er klar over og fakultetet vil nå ha økt fokus på utveksling og internasjonalisering. Fakultetet har utfordringer knyttet til etableringen av et kvalitetsråd, dette er basert på liten vilje blant studentene på å delta. Fakultetet vil fortsette å jobbe med dette gjennom våren Fakultetet har prioriterte tiltak for forbedring av studiekvaliteten, gjengitt nedenfor og som framkommer til fakultetets utviklingsplan for de kommende to årene. Tiltakene dekker både rekruttering, stryk på enkelte emner, kvalitetssikring av innhold i emner og studier, gjennomstrømming og ikke minst forholdet til samarbeidspartnere og brukere av fakultetets kandidater, i første rekke kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og andre relevante næringer innenfor helsesektoren Datagrunnlag for rapporten: Angi datagrunnlaget rapporten bygger på: Gjennomføring på bachelor- og masterstudier fulltid, våren Strykprosent på studieprogram våren Inn/utreise av studenter våren Evt. annet Data er hentet fra DBH og gjelder følgende styringsparametre: - Andel fullførte bachelorkandidater på normert tid (%) våren Andel fullførte masterkandidater på normert tid (%) våren Strykporosent - Utveksling våren 2014 Først tvil det bemerkes at det er en del usikkerhet knyttet til tallmaterialet som er sendt ut. Ved å regne ut gjennomstrømming basert på antallet som fikk opptak tre år før de skal være uteksaminert får man et helt annet tall enn om man legger til grunn forventet planlagte gjennomførte studiepoeng og kandidater basert på hvem som starte høsten Side 1 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

114 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 før uteksaminering. Også for strykprosent er tallene problematiske, men dette er redegjort for at seksjon for kvalitet da de sendte ut tallmaterialet og fakultetet er bedt om å kommentere disse på fakultetsnivå. For bachelorgradsstudier varierer gjennomføringsgraden på normert tid for våren 2014 fra 43,5% (optometri) til 57% (sykepleie) med radiografi på 51.6%. Dette er noe under de målene fakultetet har satt seg. Årsaken er sammensatt. Bl.a. vet vi at en del faller fra de tre første semestrene på flere av studiene, noe som naturlig nok vil påvirke gjennomføringsprosenten totalt. For optometri har primærfokus de siste årene vært å få flere til å søke studiet, dette har instituttet lykkes med og frafallet i de tre første semestrene er redusert fra tidligere år. Dette forventes å gi økt gjennomføringsgrad for våren 2015 og Fokus vil nå være å få flere førsteprioritetssøkere. Det samme gjelder sykepleiestudiene, hvor det er mange søkere, men fokus vil være å få flere førsteprioritetssøkere, samt å beholde flere av de studentene vi tar inn. Fakultetet ser fra internt tallmateriale at de fleste som kommer seg gjennom de tre første semestrene fullfører studiet. Den totale gjennomføringsgraden på normert tid er noe påvirket av permisjoner i løpet av studietiden (barsel- og omsorgspermisjoner). Fakultetet har fire mastergrader med uteksaminert kandidater, det er innenfor optometri og synsvitenskap, helsefremmende arbeid, klinisk helsearbeid og jordmorfag. DBH dataene som er sendt ut på dette stemmer ikke, og det er derfor vanskelig å kommentere basert på det utsendte tallmaterialet. Det fakultetet derimot vet er at det rekrutteres godt til mastergraden i helsefremmende arbeid og til jordmorstudiet, her er også gjennomføringsprosenten relativt høy. På masterstudiet i optometri og synsvitenskap er det utfordringer knytte til rekruttering, og både instituttet og fakultetet ønsker å sette inn konkrete tiltak for å bedre dette. Gjennomføringsprosenten på de som tas opp er derimot god, spesielt for de som tas opp på fulltid hvor gjennomføringsgraden er 100%. For mastergraden i klinisk helsearbeid er bildet mer sammensatt, det rekrutteres godt til noen av studieretningene, mens andre studieretninger har utfordringer. I tillegg varierer gjennomføringsgraden på de ulike studieretningene på denne mastergraden. Studieretningen innen tjenesteutvikling innfor medisinsk strålebruk har f.eks få kandidater, men rekrutterer allikevel godt utfra markedet. Det er også høy gjennomføringsprosent blant disse studentene. Flere av fakultetets mastergrader er deltidsstudier og fakultetet ser en klar sammenheng mellom graden av studenter som fullfører på normert tid og i hvor stor grad det tilrettelegges fra arbeidsgiver for å faktisk studere. Fakultetet rekrutterer primært «voksne» studenter til mastergradene, hvor faktorer utenfor i stor grad er utslagsgivende for gjennomføringsprosenten. Et tiltak som er gjennomført ved noen studiene er å gjennomgå arbeidsbelastningen til studentene, slik at vi ikke belaster de for mye. Ønsket effekt er da at gjennomøringsprosenten skal gå opp. Fakultetet vil fortsette arbeidet med dette på de studier hvor dette ikke er gjort. Dette for å sikre at studentene får en rimelig arbeidsbelastning, tilpasset den progresjonen de skal ha. Gjennomsnittlig strykprosenten ved fakultetet er13%, men varierer veldig på studier og emner (fra 4,2 til 31.9 % stryk). Sammenlignet med de øvrige fakultetene ligger HE omtrent på samme nivå som HS, vesentlig over HUT og vesentlig under TekMar. Sammenlignet nasjonalt ligger HE noe over den totale strykprosenten ved andre institusjoner. Fakultetet og de enkelte instituttene er klar over hvilke emner som er særlig krevende for studentene og har allerede satt i gang konkrete tiltak for å få andelen som stryker noe ned. Det er blant annet innen medikamentregning på radiografi- og sykepleieutdanningen gjort forsøk med nye undervisningsmetoder som viser gode resultater. Også på praktiske tester ser fakultetet at nye undervisningsmetoder og vurderingsformer gir positiv effekt. Noe stryk vil derimot være ønskelig, da fakultetet har et særskilt ansvar for at de studentene som uteksamineres ikke setter pasienters liv og helse i fare. Andelen studenter ut og inn ved fakultetet er for liten. Våren 2014 reiste det ut kun 19 studenter totalt ved fakultetet. Fakultetet har drøftet problematikken på dialogmøte med rektoratet og har i utviklingsplanene angitt konkrete tiltak for å sette fokus på dette. Blant annet skal det opprettes et internasjonalt utvalg ved fakultetet. Fakultetet skal se på muligheter for større grad av praksis ute (en utfordring her er å få dette godkjent i forbindelse med autorisasjoner). Fakultetet må derfor også se på muligheten for andre former for utveksling enn de tradisjonelle som pr. i dag gir uttelling. Side 2 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

115 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 2 Status for arbeidet med implementering av kvalitetssystemet 2.1. Fakultetets arbeid med implementering og bruk av kvalitetssystemet høsten 2014 Kvalitetssystemet ble utarbeidet i løpet av våren 2014, fakultetet hadde en representant inne i dette arbeidet, på lik linje med de andre fakultetene. Fakultetet hadde også representanter inne i andre arbeidsgrupper som jobbet med evaluering av emner, utvikling av maler osv. Arbeidet med å utvikle kvalitetssystemet ble forsøkt forankret ute i fakultetet, men dette lot seg ikke alltid gjennomføre pga. korte frister. Ledergruppen var løpende orientert og fikk komme med innspill underveis. Det har fra fakultetets side særlig vært fokus på det å ivareta evaluering av praksis på en hensiktsmessig måte. Gjennom høsten har det vært gjennomført flere møter for å implementere det nye systemet for alle ansatte ved fakultetet. Ledergruppen hadde en halv dag med besøk fra seksjon for kvalitet og studieavdelingene (ved studiedirektør Anne Fængsrud og seksjonsleder Bjørnulf Stokvik), hvor det nye systemet ble gjennomgått. I tillegg har det vært gjennomført opplæring og implementeringsmøter med alle instituttene på alle de ulike campus. Oppslutningen har vært relativt god og de ansatte ser ut til å ha tatt i bruk nye maler og har gjort seg kjent med systemet i alle hovedsak. Ved slutten av høstsemesteret 2014 har det vært gjennomført midtveisevalueringer i så godt som alle emner fakultetet har tilbudt. I tillegg har det vært gjennomført sluttevalueringer av de fleste emner som ble avsluttet dette semesteret. Emneansvarlige er godt i gang med å skrive rapporter for høstsemesteret 2014, til bruk i neste års kvalitetsrapport. Studentene har fått opplæring gjennom egne tillitsvalgte og har i stor grad bidratt positivt i evalueringer av emner og ved å svare på studiebarometeret som er initiert av NOKUT. Det har også vært utviklet flere nye studietilbud ved fakultetet gjennom våre og høsten, som alle har vært godt forankret i det nye systemet, og som har vært fulgt opp i tråd med de føringer som ligger i systemet. Tre mastergrader har blitt akkreditert gjennom UFU, master i synspedagogikk og synsrehabilitering, master i anestesisykepleie og master i intensivsykepleie. Tilbakemeldingene fra UFU var at arbeidet med å utvikle studiene synes godt forankret og holder god faglig kvalitet. I tillegg er det gitt utredningstillatelse på master i avansert klinisk sykepleie, som nå skal behandles i UFU. Dekanen har også på fullmakt akkreditert noen EVU- studier på 30 studiepoeng. Disse har det vært jobbet godt med i fagmiljøene og alle studiene har vært gjennomgått i ledergruppen og har vært forankret tydelig i fakultetet. Det har også vært spilt inn ytterligere forbedringer til kvalitetssystemet ved neste revidering. Bl.a. i forhold til UFU sin rolle i betalingsstudier som kommer på oppdrag fra eksterne betalere. Her har fakultetet spilt inn at vi må få på plass enklere prosesser slik at vi ikke «taper» prosjekter i konkurranse med andre fordi kvalitetssystemet ikke ivaretar en rask og effektiv behandling av denne typen studier. Fakultetet mener så langt at det nye kvalitetssystemet synes godt implementert blant de ansatte, og at det har vært tatt i bruk etter hensikten De fakultetsvise organer i kvalitetsarbeidet Kort beskrivelse av utformingen av og arbeidet med etablering av de ulike fakultetsvise organene under kvalitetssystemet Fakultetet har gjennom høsten forsøkt å få etablert et kvalitetsråd ved fakultetet. Dette har dessverre ikke lykkes da vi ikke klarte å få noen studenter til å sitte i et slikt råd. I beskrivelsen av kvalitetssystemet står det at kvalitetsrådet skal ha minimum to studenter. Dekanen ved HE har ønsket at det skal delta tre studenter inn i kvalitetsrådet, en fra hver campus. Rett før jul fikk vi en student fra vårt institutt for optometri og synsvitenskap på Kongsberg, som nå vil innkalles til jevnlige møter i kvalitetsrådet (3 i vårsemesteret og 2 i høstsemesteret). Fra de to andre campusene har det fremdeles ikke lykkes med å få studenter til å sitte i et slikt råd. Side 3 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

116 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Fakultetet har forsøkt ulike rekrutteringsstrategier for å få tak i studenter. Vi har vært inne i de ulike kullene, vi har sendt henvendelse til studenttillitsvalgte på de ulike kullene og vi har sendt henvendelse til studentrådene for HE fakultetet ved campus Drammen og campus Vestfold. Fra campus Vestfold fikk vi en beskjed om at vår invitasjon skulle behandles på møte i desember, etter dette har vi ikke hørt noe, og fra campus Drammen har vi ikke fått noen tilbakemelding på invitasjonen. Fakultetet har derfor kommet til den erkjennelsen at vi ikke kan tvinge studenter til å prioritere å delta i dette arbeidet, noe vi syns er leit. Vi vil naturligvis forsøke å rekruttere på nytt for kommende semester og kommende studieår, fra de to campusene hvor det pr i dag ikke er noen representanter. Allikevel er det ikke slik at fakultetet ikke har god kontakt med studenttillitsvalgte. Ved de fleste av instituttene er det etablert jevnlige møter mellom instituttleder/koordinator og studenttillitsvalgte. Her diskuteres relevante saker for kullet og felles utfordringer for alle studentene ved det enkelte institutt/ studium. 3. Vurdering av utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet ved fakultetet 3.1. Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av styringsparameterne (vedlagt) Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av datagrunnlaget (punkt 1.2) Fakultetet vurdere kvaliteten ved de studiene som tilbys som god. Det er ingen indikasjoner som tilsier noe annet. Fakultetet jobber godt og systematisk med de utfordringene som er, og har god oversikt over disse. Implementering av det nye kvalitetssystemet indikerer at alle ansatte tar utdanningskvalitet på alvor og ønsker å bidra til stadig kvalitetsutvikling. Særskilte utfordringer for fakultetet, som utveksling, frafall og gjennomstrømming, er løftet opp og det settes i gang konkrete tiltak for bedring for å nå fakultetets langsiktige mål om å bli nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent, med blant annet den beste sykepleierutdanningen i Norge. Dette fordrer at HBV bidrar på utdanningsmesser nasjonalt for å promotere radiografi- og sykepleieutdanningene, i tillegg til optometriutdanningene, for å kunne rekruttere utenfor regionen. Dataene som er framlagt er i tråd med de utfordringene fakultetet og det enkelte institutt var klar over. Kvalitet har vært og vil fortsatt være er viktig tema for fakultetets dekan og ledergruppe, og som også har vært tema for dialogmøtet i høst. Basert på studiebarometeret sist år kom fakultetet totalt sett godt ut, noe over det nasjonale gjennomsnittet i studentenes vurdering av studiested og kvalitet Redegjør og vurder fakultetets systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet Gi en vurdering av hvordan det arbeides for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan en gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås. (jfr. Nasjonalt styringsparameter for UH-sektoren: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene) Alle studiene har definerte læringsutbyttebeskrivelser i sin studieplan, disse er så brutt ned på emnenivå innenfor alle emnene som tilbys innenfor studieplanen. De emneansvarlige bruker læringsutbyttebeskrivelsene aktivt inn i undervisningen, slik at studentene skal være klar over hvilke kvalifikasjoner de skal ha oppnådd i de enkelte emnene. Dette varierer nok allikevel i noen grad. Alle emnene evalueres med tanke på å måle om læringsutbytte nås og at det kan måles at det nås. Arbeidskrav og vurderingsformer er tilpasset innholdet i emnet på den måten at praksisemner skal måle ferdigheter, mens teoretiske emner i stor grad skal måle kompetanse studenten skal oppnå. Det er gjennom et studieprogram lagt opp til en rekke varierte vurderingsformer som gjør at det skal være mulig å vurdere om kandidatene totalt sett oppnår de overordnede læringsmålene. Bachelorstudiene i radiografi og sykepleie har hhv 30 og 50 % av sine studier tilknyttet praksis, hvor studentene er utenfor høyskolen og har veiledning utenfra. Det er viktig å sikre at læringsutbyttet studentene skal nå også kommuniseres til foretakene/kommunene som har ansvar for våre studenter. Her kan det arbeides mer systematisk for å sikre at dette når ut til alle våre samarbeidspartnere. Dette er imidlertid ikke en enkel oppgave, da veiledere og praksisarenaer ofte endres. Innenfor optometri er det enklere å kvalitetssikre og jobbe systematisk også med denne Side 4 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

117 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 delen av studiet, da studentene har praksis inne på egen klinikk ved høyskolen/ instituttet som drives og veiledes av internt ansatte med innslag av eksterne veiledere som kommer til høyskolen. Fakultetet har ikke egne data som kan understøtte at optometrikandidatene i større grad oppnår kliniske ferdigheter enn sykepleie- og radiografikandidatene. Forskningsresultater fra Nederland viser for øvrig at ekstern praksis ikke kan erstatte ferdighetstrening som er organisert, styrt og gjennomført ved utdanningsinstitusjonene [se Ref. 1-2]. Økt kvalitet i kliniske ferdigheter fordrer at det tenkes nytt innenfor sykepleie- og radiografutdanningene. For alle studiene og alle emnene gjennomføres det årlig små justeringer av pensum, undervisningsformer og pedagogikk med bakgrunn i resultater og evalueringer fra studentene. Endringer drøftes i faggrupper, institutter og på et overordnet nivå for å sikre at nye studenter får et studium av bedre kvalitet enn det foregående kullet. Dette er etter fakultetets mening en av de beste formene for systematisk kvalitetsarbeid som kan foregå, hvor de faglig ansatte bidrar og utvikler god kvalitet sammen og sammen med studentene. [1] Remmen, R. (1999) An evaluation of clinical skills training. Doktoravhandling. Antwerpen: Department of General Practice, University of Antwerpen, pp [2] Peeraer, G., Scherpbier, A.J.J.A., Remmen, R., De winter, B.Y., Hendrickx, K., van Petegem, P., Weyler, J., Bossaert, L. (2007) Clinical Skills Training in a Skills Lab Compared with Skills Training in Internships: Comparison of Skills Development Curricula. Education for Health 20 (3), Redegjør for arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid. Redegjør for fakultetets arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid, herunder intern samhandling mellom program og samhandling med arbeidslivet. Å bygge kvalitetskultur er viktig for fakultetet og går gjennom i alt arbeidet som gjøres. Fra nybrottsarbeid og utvikling av emner og studier til evalueringer og arbeid med kvalitetsrapport. Ved fakultetet jobbes det derfor tett både innad i faglige fora, i samarbeid mellom fag og administrasjon knyttet til fakultetet, med praksissteder og arbeidsliv. I våre grunnutdanninger i sykepleie og radiografi består hhv 50 og 30 % av studiene av praksis utenfor vår egen institusjon, og både samhandling og kvalitet i det som foregår der er avgjørende for at studentene våre skal lykkes med studier og ikke minst i arbeidslivet senere. Vi er derfor helt avhengig av tett og godt samarbeid med praksissteder, som også er kandidatenes framtidige arbeidsplass i stor grad. Et tiltak her er å tilby flest mulig av veilederne ute i praksis et veiledningskurs ved HBV. Dette gjelder også for en rekke av våre videreutdanninger og mastergradsutdanninger (jordmor, anestesi, intensiv, operasjon, kreft, psykisk helsearbeid, geriatrisk vurderingskompetanse). Det er etablert et samarbeidsorgan ift videreutdanninger og mastergrader hvor helsefotetakene prioriterer å bidra. Dette gjør at vi i stor grad bidrar til å sikre kvalitet i praksisstudiene våre innenfor alle våre utdanninger. Fakultetet opplever gode samarbeidsrelasjoner med arbeidslivet, og er aktivt ute og lytter til behovene både i kommunene og foretakene. Mye av vår EVU og BOA-portefølje er direkte svar på konkrete utfordringer og behov i samfunnet. For institutt for optometri og synsvitenskap, som den eneste nasjonale utdanningen innenfor optometri, hviler et ekstra ansvar, noe som bl.a. er synliggjort gjennom etableringen av Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse. Fakultetet vil også i løpet av 2015 etablere et Advisory Board (eksisterte tidligere ved fakultet for helsevitenskap, HiBu), hvor representanter fra både helsesektoren, frivillige organisasjoner, brukere og privat næringsliv var invitert inn til å gi råd og komme med innspill til videreutviklingen av fakultetet, studiene og porteføljen. 4. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten i Fakultets prioriterte tiltak for 2015 Beskrivelse av fakultetets prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Tiltakene er hentet fra utviklingsplanen som er førende for hvordan fakultetet vil prioritere sitt arbeid den kommende perioden basert på den strategiske planen som ble vedtatt av fakultetets ledergruppe høsten Arbeide med å rekruttere flere førsteprioritetssøkere, rekruttere nasjonalt - Få ned frafallsprosenten ved alle studieprogrammene ved fakultetet, særlig på bch.nivå - Gjennomgang av studiene med tanke på arbeidsbelastningen til studentene, gjelder alle nivåer Side 5 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

118 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 - Gjennomgang av master i klinisk helsearbeid med tanke på forbedring og tydeliggjøring av mulighetene og bedre rekruttering - Få i gang kvalitetsråd ved fakultetet - Etablere Advisory Board for tettere samhandling med arbeidsliv, organisasjoner og brukere av våre kandidater - Gjennomføre og utvikle emner og studier i tråd med kvalitetssystemet med tanke på ytterligere forbedring av alle tilbudene - Side 6 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

119 HS-fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 1 Innledning Rapport for: Fakultet: HS Dato: Dekan: Hans Anton Stubberud 1.1 Sammendrag: Høgskolens kvalitetssystem trådte i kraft 1. august 2014 og det medfører at fakultetet kun har erfaringer fra etableringer av organer som kreves samt innledende datainnsamlinger og rapportering i forhold til dette. Gjennomstrømmingen ifølge gitte data varier både på bachelor og masternivå og fakultetet og studentene vil ha stor nytte av at dette kan forbedres. I tillegg ligger kandidatproduksjonen på noen av programmene under det ønskede 20. Strykprosentene varier også noe fra program til program og selv om ikke fakultetet har fastsatt normer for stryk ser det ut til at det er et forbedringspotensiale på flere av programmene. Detaljdiskusjonen av Gjennomstrømming og stryk program for program vil bli analysert i programråd og programstyre denne våren Datagrunnlag for rapporten: Angi datagrunnlaget rapporten bygger på: Gjennomføring på bachelor- og masterstudier fulltid, våren Strykprosent på studieprogram våren Inn/utreise av studenter våren Evt. annet I tillegg til det angitte tallmateriale bygger rapporten på opplevde utfordringer for fakultetet. Når det gjelder rapporter for høstsemesteret 2014 generert gjennom prosedyrene i kvalitetssystemet er disse enda til behandling i instituttledelser, programråd og programstyre5r. Før disse er behandlet der kan de ikke danne grunnlag for denne rapporten. 2 Status for arbeidet med implementering av kvalitetssystemet 2.1. Fakultetets arbeid med implementering og bruk av kvalitetssystemet høsten 2014 Høgskolens kvalitetssystem trådte i kraft 1. august 2014 og det medfører at fakultetet kun har erfaringer fra etableringer av organer som kreves samt innledende datainnsamlinger og rapportering i forhold til dette. Fakultetet satt av ressurser hos en fakultetsrådgiver støttet av prodekan og fakultetsdirektør for innføring av kvalitetssystemet. Arbeidet har denne høsten foregått på fem områder: Side 1 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

120 HS-fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 1. Utvikling av konkrete mandater og sammensetning av fakultetets kvalitetsråd, programstyrer og programråd. Alle disse råd er nå oppnevnt av dekan og de fleste har startet møtevirksomheten. 2. Det er utviklet konkrete mandater og arbeidsbeskrivelser for program- og emneansvarlige. 3. Iverksetting av emneevalueringer midtveis og sluttevaluering av emner. 20. januar var frist for innlevering av emnerapporter for høstsemesteret 2014, først deretter vil disse resultatene bli oppsummert og vurdert av programråd, instituttledere og dekanat. 4. Fakultetet arrangerer en seminarserie om implementering av kvalitetssystemet. Det er avholdt to seminarer i høst og ytterligere to er planlagt vårsemesteret Deltagerne i seminarserien er instituttledere, programkoordinatorer og studieveiledere. Det har delvis vært benyttet eksterne foredragsholdere i seminarene. 5. Fakultetet har arbeidet med faglige fullmakter langs to hovedspor: a. Ved revisjon av program- og emne-planer er disse gjennomgått med tanke på omfang av endringer og vesentlige endringer blir forberedt for behandling i UFU. b. Ved revisjon gjøres det en opprydning og tydeliggjøring av fakultetets studieprogram i forhold til hva som er egne studieprogram, studieretninger, spesialiseringer og fordypninger. Tiltak som skal iverksettes på bakgrunn av informasjon fra kvalitetssystemet fremkommer i fakultetets utviklingsplan for De fakultetsvise organer i kvalitetsarbeidet Kort beskrivelse av utformingen av og arbeidet med etablering av de ulike fakultetsvise organene under kvalitetssystemet Fakultetet har utformet rapporteringsvei, mandat og sammensetning for programråd for alle aktuelle programmer. I tillegg er det sammensatt og utarbeidet rapporteringsvei, mandat og sammensetning for et programstyre for lektorutdanning i historie (sammen med HUT) og programstyre for phdutdanningen i marketing management. Tilsvarende er også gjort for kvalitetsrådet ved fakultetet, dette har sitt konstituerende møte februar Vurdering av utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet ved fakultetet 3.1. Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av styringsparameterne (vedlagt) Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av datagrunnlaget (punkt 1.2) Utvekslingsstudenter Fakultetet hadde i utreisende og 53 innreisende studenter. Dette er totalt sett et godt omfang og for fakultetet en god balanse mellom inn- og utreisende studenter. Imidlertid er det store forskjeller mellom fakultetets institutter. For eksempel står to av instituttene for 49 av 53 innreisende studenter mens et institutt står for 19 av 27 utreisende. Gjennom tiltak beskrevet i utviklingsplanen arbeider fakultetet med å få en jevnere fordeling og økning i av inn- og utreisende studenter mellom instituttene. Alle studieprogrammer har mulighet for studentene til å utvekslet i løpet av studiene sine. Side 2 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

121 HS-fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Tiltak i forhold til dette er behandlet i utviklingsplanen. Andel studenter på heltid i bachelorutdanningene som gjennomførte på normert tid Data fra grunnlagsmaterialet Andel fullførte på normaltid Antall bachelorstudier <30% % % 5 >50% 2 HBV snitt = 44,4% Fakultetet har for dårlig kandidatproduksjon på de fleste av sine bachelorprogrammer. Tiltak for å bedre dette er nedfelt i utviklingsplanen. Andel studenter på heltid i mastergradutdanningene som gjennomførte på normert tid Data fra grunnlagsmaterialet Andel fullførte på normaltid Antall masterprogram <30% % 2 >50% 1 HBV snitt 44,4% Gjennomstrømmingen er for lav i forhold til ønsket produksjon. Tiltak for å bedre dette er nedfelt i utviklingsplanen. Strykprosent våren 2014 Data fra grunnlagsmaterialet Strykprosent Antall programmer <5% % % 11 >15% 6 HS snitt = 10,5% Det finnes neppe en riktig strykeprosent eller en strykprosent en skal søke å oppnå. Fakultetet samlet har ikke til nå vurdert hvor en strykprosent bør ligge. Imidlertid kan det se ut til at et flertall av fakultetets studieprogrammer har en for høy strykprosent. Institutter og programkoordinatorer vil vurdere dette ved behandling av emnerapporter og oppsummering av disse våren Tiltak i forhold til dette er beskrevet i utviklingsplanen. Side 3 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

122 HS-fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/ Redegjør og vurder fakultetets systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet Gi en vurdering av hvordan det arbeides for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan en gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås. (jfr. Nasjonalt styringsparameter for UH-sektoren: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene) Et av fakultetets hovedmål er at våre studenter skal lykkes. En bestått karakter i et emne medfører at fakultetet går god for at studenten har oppnådd de fastsatte mål for læringsutbytte. Det fremgår av fakultetets vurdering av gjennomstrømming og strykprosent over at en for stor del av våre studenter ikke oppnår målene for læringsutbytte. En årsak kunne vært at læringsutbyttemålene var satt på et for høyt nivå. Dette er usannsynlig i og med at deler av fakultetets portefølje har må fastsatt på nasjonalt nivå. For de programmer der dette ikke er tilfelle er målene satt enten i samarbeid med eller i tett dialog med anerkjente institusjoner som for eksempel Universitetet i Oslo for sosiologi og historie. Dette medfører at årsaken sannsynligvis finnes på to hovedområder: Studentenes motivasjon og evne til å gjennomføre programmet Fakultetets planlegging og gjennomføring av programmene som helhet og emnene enkeltvis Programrådene og programstyrer skal for de enkelte program vurdere dette løpende. Tiltak for å forbedre dette er beskrevet i utviklingsplanen Redegjør for arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid. Redegjør for fakultetets arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid, herunder intern samhandling mellom program og samhandling med arbeidslivet. Fakultetet gjennomfører en seminarserie om implementering av kvalitet og kvalitetssystem for instituttledere, studiekoordinatorer og studieveiledere. I tillegg arbeider fakultetet med å tydeliggjøre roller og ansvar for kvalitet gjennom hele organisasjonen. Fakultetets hovedgrep er å ansvarliggjøre den organisatoriske linjen for kvalitet og oppfølging og bruk av kvalitetssystemet. Fakultetet mener at de nyetablerte program-styrer og råd er viktige elementer i utvikling av kvalitet og kvalitetskultur og vil investere ressurser i å sikre god virksomhet i disse organene. Siden fakultetet mener at den linjen er vesentlig for godt kvalitetsarbeid er det et problem for fakultetet at studieveiledere ved tre av fakultetets institutter faller utenfor dette. Fakultetets arbeid for samhandling mellom program og fagområder Hovedfokus for fakultetet har vært samordning av to av de faglige hovedområdene der studieprogrammene har klare likhetstrekk og der vi har flere programmer på flere campus. Disse områdene er de fire bachelorprogrammene innen økonomi og ledelse og tre programmer innen informasjonsteknologi. En hovedmotivasjon for dette er å styrke kompetansen og forskningsaktiviteten innen disse programmenes kjerneområder. Fakultetet legger mye av ansvaret for å sikre en god samhandling innen studieprogrammer på programrådene. Fra mandatet fakultetet har gitt programrådene kan siteres: «Programrådet har ansvar for faglig helhet og samordning i programmet. Side 4 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

123 HS-fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 a) Foreslå revideringer i studieplanen i tråd med fakultetets strategi og NOKUTs studietilsynsforskrift 7 (innhold, oppbygging, læringsutbytter, undervisnings- og vurderingsformer, kopling til forskning, internasjonalisering, arbeidslivsrelevans og fagmiljøets sammensetning) d) Påse at kravene til fagmiljøets kompetanse i studieprogrammet ivaretas.» Fakultetets arbeid med samhandling med samfunns- og arbeidsliv I tillegg til den enkelte ansattes nettverk i samfunns- og arbeids-liv arbeider fakultetet på flere nivå for å utvikle samhandling med omverdenen: På strategisk nivå holder dekanatet løpende dialog med regionale viktige partnere som har interesse for fakultetets kompetanse. Dette medfører ofte koblinger som innvirker på virksomheten til fakultetet. Fakultetet har dedikerte kontaktpersoner som følger opp viktige nettverk i regionen for eksempel næringsforeninger, Arenanettverk som Subsea Valley, regionale offentlige etater og utviklingstiltak iverksatt av ulike grupperinger i regionen Ved etablering og søknad om forskningsprosjekter kreves det ofte oppbygging av konsortier av både forsknings- og andre aktører for å lykkes. Fakultetet har fagfolk med brede kontaktnett som arbeider godt med dette, men har også egne «riggere» med spesialkompetanse til å finne og etablere gode samarbeidspartnere. Fakultetet har en stor virksomhet inne etter- og videreutdanning. Denne virksomheten sørger for en tatt kontakt med samfunns- og arbeidsliv og sikrer relevant kunnskapsoverføring ikke bare til deltagerne, men også til høgskolens personale. 4. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten i Fakultets prioriterte tiltak for 2015 Beskrivelse av fakultetets prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Sikre at markedsføringsmaterialet på en bedre måte presenterer det reelle innhold i studieprogrammene Sikre at utforming av læringsutbyttebeskrivelser er utformet også i tråd med samfunns- og arbeidslivs ønsker ved revisjon av studieprogram og emner Bachelor i økonomi og ledelse skal fra opptak 2016 ha identiske to førsteår og campusspesifikk profilering siste studieår Bachelorprogrammene inne informasjonsteknologi (tre stykker) skal harmoniseres etter modell fra bachelor i økonomi og ledelse Side 5 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

124 HS-fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Tiltak med spesiell fokus på 1 semester i bachelor der tiltak for å sikre en god studiestart og sikre at flest mulig studenter som ønsker det selv består alle emner dette semesteret. En god start skal gi fundament for vedre studieprogresjon også senere i studiene Aktiv og fokusert bruk av kvalitetssystemets prosedyrer i forhold til gjennomstrømming skal brukes som kunnskapsgrunnlag for tiltak der frafall og stryk er spesielt stort Kvalitetsråd, programråd, studiekvalitetsseminarer: Skire at disse også har spesielt fokus på gjennomstrømming i sine diskusjoner Fakultetet arrangerer som ledd i implementering av kvalitetssikringssystemet en seminarserie rettet mot praktisk studiekvalitetsarbeid for instituttledere, programkoordinatorer og studieveiledere Fakultetet har opprettet kvalitetsråd, programstyrer og programråd i tråd med kvalitetssikringssystemet gjøres tiltak for etablering av god praksis for disse organer Fakultetet vil i løpet av 2015 etablere en pris for beste studiekvalitetsarbeid Side 6 av 6 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

125 1 Innledning Rapport for: Fakultet: HUT Dato: Dekan: Kristin Barstad 1.1 Sammendrag: Kvalitetsrapporten for 2013/2014 for HUT er preget av at høgskolen nylig har vært gjennom en fusjon. HUT har duplisert alle profesjonsutdanningene gjennom denne fusjonen, hatt en omfattende omorganisering, samt nye personer i samtlige studiekoordinatorroller. I tillegg er størstedel av ledergruppen ny fra og med høsten Grunnlagsdataene fra DBH trenger grundigere gjennomgang og analyse på programnivå enn fakultetet har kunnet prioritere i denne rapporten. Omorganiseringen av fakultetet til campusovergripende institutt, har blant annet gjort uttrekk fra FS veldig utfordrende og ressurskrevende. Implementeringen av nytt Kvalitetssystemet har gått bra på fakultetet. Midtveisevalueringene ble gjennomført i alle emner i høst, og arbeidet med emnerapporter er nå i gang. Disse vil gi studiekoordinatorene gode innspill til videre analyser av de enkelte programmene fom høsten Fakultetets ledelse og administrasjon er godt kjent med nye rutiner for opprettelser og nedleggelser av studieprogram, og hvilke endringer som betraktes som vesentlige i revisjonsarbeid. Det arbeides godt med studiekvalitet i våre utdanningsprogram, men det er stadig rom for forbedring. Fakultetet har laget en detaljert utviklingsplan, hvor alle profesjonsutdanningene er omtalt med utfordringer og tiltak. Dette blir arbeid som skal følges opp i Datagrunnlag for rapporten: Angi datagrunnlaget rapporten bygger på: Gjennomføring på bachelor- og masterstudier fulltid, våren Strykprosent på studieprogram våren Inn/utreise av studenter våren Evt. annet Gjennomføring på bachelornivå våren 2014 (HBV har gjennomsnitt på 44,6%) FØR10 70% FØRD 59% BIEH 55,9% GLU 5-10 Drammen 51,4% GLU 5-10 Vestfold 37% GLU 1-7 Drammen 51,9% GLU 1-7 Vestfold 58,8% GLU 1-7 Vestfold Estetisk 25% Side 1 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

126 Førskolelærerutdanning hadde våren 2014 den høyeste gjennomføringsprosenten på de 4 årene som er vist i oversikten. De andre programmene i oversikten uteksaminerte sine første kull vår Grunnskolelærerutdanning sammenlignet med Allmennlærerutdanning viser en liten nedgang. Gjennomføring på masternivå våren 2014 (HBV har gjennomsnitt på 42,5%) Master i norskdidaktikk 25% Master i faglitterær skriving Opptak annen hvert år, ingen kull ferdige V14 Master i pedagogiske tekster 11,8% Master in Human Rights and Multiculturalism I FS er det registrert 12 studenter med vitnemål fra våren 2014 Master i barnehagepedagogikk og profesjon 31% Master i pedagogikk 48% Flere av våre fulltidsmastere åpner for å ta studiet på deltid, og dette påvirker gjennomføringsprosenten. Mht. Master in Human Rights and Multiculturalism er det ikke registrert noen gjennomføringsprosent. Ettersom det står at det er 12 gradstildelinger våren 2014 i FS, har nok dette sammenheng med at programmet tidligere lå registrert på HS fakultetet. Strykprosent på studieprogram våren 2014: FØR10 Førskolelærerutdanning 2,4 FØRD Førskolelærerutdanning, deltid 1,7 BLU Barnehagelærerutdanning 1,2 BLU-D Barnehagelærerutdanning, deltid 0 BSPK Bachelor i språk 7,4 BIEH Bachelor i idrett, ernæring og helse 7,8 PPU PPU, Vestfold 0,6 PPU-HIBU PPU, Ringerike, heltid 1,2 PPU-D PPU, Ringerike, deltid 1,1 GLU 5-10 Drammen Grunnskolelærerutdanning, ,2 GLU 5-10 Vestfold, No/Sam Grunnskolelærerutdanning, ,1 GLU 5-10 Vestfold, Realfag Grunnskolelærerutdanning, ,6 GLU 1-7 Drammen Grunnskolelærerutdanning, 1-7 6,7 GLU 1-7 Vestfold Grunnskolelærerutdanning, 1-7 1,4 GLU 1-7 Vestfold Estetisk Grunnskolelærerutdanning, 1-7, estetisk linje 3,1 MPED Master i pedagogikk 2,5 MND Master i norskdidaktikk 0 MFS Master i faglitterær skriving 0 MPR Master i pedagogiske ressurser 0 MBP Master i barnehagepedagogikk og profesjon 0 UDL Master i utdanningsledelse 0 HRMC Master in Human Rights and Multiculturalism 16,7 I grunnlagsdataene fra DBH er HUT oppført med 3,4% stryk når EVU studiene inkluderes, 3,6% uten. Strykprosenten er regnet ut fra eksamensavviklingen, og tar ikke hensyn til antall studenter på eksamen, eller om det er en ordinær eksamen vs en ny/utsatt eksamen. Så med 30 studenter med ståkarakter på en ordinær eksamen, og én student med strykkarakter på ny/utsatt eksamen (på samme emnekode), så fremstår strykprosenten som 50%. Ved HUT meldes alle studenter som skal ta ny/utsatt eksamen på egen eksamensavvikling, også der emnet har eksamen ordinært samme dag. Talldataene er derfor noe usikre. Det som i denne sammenhengen da blir interessant, er å se på strykprosenten slik den fremstår i forhold til tidligere år. Ved Fakultet for lærerutdanning (HiBu) har strykprosenten ligget på 3,7 og 4% (2012 og 2013), Ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HiVe) har prosentsatsen ligget på omtrent det samme de Side 2 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

127 siste årene, bortsett fra 2013 da den var nede på 2,8%. Om vi ser på utdanningsprogrammene i tabellen over, er det synlige forskjeller på GLU i Vestfold og GLU i Drammen. Om dette skyldes ulike administrative rutiner knyttet til antall eksamensavviklinger er per i dag, usikkert. Det er uansett et punkt det vil være naturlig å se nøyere på i forbindelse med studieprogramrapportene etter studieåret 2014/2015. HUT har lavere strykprosent enn HBVs øvrige fakultet. Lærerutdanning arbeider godt med formativ vurdering (vurdering for læring) underveis i studiene, og av de studentene som etter veiledning går opp til eksamen, er de fleste kvalifisert til en ståkarakter. Det påvirker HUTs strykprosent. Fakultetet har også høyt frafall, som er en annen side av samme sak. Utvekslingsstudenter våren 2014: Fakultet Institutt Studieprogram Utvekslingsstudenter våren 2014* 25 Institutt for barnehagepedagogikk og 3 profesjon Institutt for praktiske og estetiske fag 18 Institutt for språkfag 4 Praksisopphold 4 uker 17 Førskolelærerutdanning Praksis 4 uker Grunnskolelærerutdanning 27 Fakultetet har per i dag 3 etablerte utdanningsprogram på engelsk. To av dem er ment for delstudenter fra partnerinstitusjoner, samt egne bachelorstudenter - og er på hver seg 30 stp. Disse tiltrekker seg ca 20 internasjonale studenter per semester. I tillegg tilbyr fakultetet Master in Human Rights and Multiculturalism, som er en hel grad på 120 stp. Fremover vil fakultetet tilby enkelte av mastermodulene for delstudenter fra partnerinstitusjoner. Fra høsten 2015 tilbyr fakultetet en hel 4-årig bachelorutdanning i internasjonal lærerutdanning på engelsk; International Teacher Education for Primary Schools (ITEPS). Valgfagene i denne utdanningen, totalt 3x30 stp vil bli utlyst for studenter fra våre partnerinstitusjoner. Fakultetets utfordringer mht internasjonalisering ligger først og fremst i det lave antallet studenter som reiser fra institusjonen, og tar delstudier i utlandet. Unntaket gjelder i fakultets enfaglige bachelorprogram; I høstsemesteret har både bachelor i språk og bachelor i idrett utvekslingssemester, men tallene fra dette kommer ikke med i grunndataene for denne rapporten som gjelder for våren I profesjonsutdanningene er antallet studenter som reiser ut, veldig lavt. I tillegg til ett nytt fokus på våre strategiske partnere, vil fakultetet via ITEPS etablere to gode utvekslingsalternativer for alle grunnskolelærerstudentene. I både Førskolelærerutdanning/Barnehagelærerutdanning og Grunnskolelærerutdanning finnes det muligheter for praksis i utlandet. Både Nicaragua, Tanzania, Spania og Italia er kvalitetssikrede og godt etablerte praksisland for HBVs studenter. Våren var 44 studenter i praksis i utlandet. 2 Status for arbeidet med implementering av kvalitetssystemet 2.1. Fakultetets arbeid med implementering og bruk av kvalitetssystemet høsten 2014 Innføring av nytt Kvalitetssystem har vært tematisert på flere fakultets- og instituttmøter i løpet av høsten. I tillegg er fakultetsadministrasjonen godt kjent med systemet og rutinene, og bistår fagpersonalet og ledelsen. Det vil allikevel ta noe tid før systemet er godt implementert i alle deler av fakultetet. En utfordring har vært at de to tidligere høgskolene har hatt ulike rutiner for både evaluering, revisjon og studentdemokrati, som igjen har ført til behov for avlæring av enkelte tidligere rutiner på alle campus. a. Evalueringer: Side 3 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

128 i. Underveisevalueringer ble høsten 2014 gjennomført i alle emner som hadde avsluttende eksamen høsten I denne forbindelse var alle emneansvarlige (faglærer) høsten 2014 invitert til informasjons- og opplæringsmøte om nytt Kvalitetssystem, herunder underveisevaluering og «verktøykassa» i Kvalitetssystemet. En majoritet av alle emneansvarlige var på kurs. Positive tilbakemeldinger fra fagpersonalet til de nye underveisevalueringene. Verktøykassa gir flere forslag til metoder, og evalueringene er gjort enkle og hensikten er synliggjort bedre enn tidligere. Det vil bli gjennomført tilsvarende kurs for emneansvarlige for våren 2015 i forbindelse med vårens underveisevalueringer. ii. HUT har deltatt i et forsøksprosjekt knyttet til Seksjon for studiekvalitet ved HBV. 1/3 av HUTs emner på campus Bakkenteigen (2 av 6 institutt) har gjennomført sluttevaluering for emnene som hadde avsluttende eksamen høsten Halvparten av emnene har hatt sluttevaluering i uke 48 (før eksamen), den andre halvparten har hatt sluttevaluering i uke 3 (etter eksamen). Evalueringene er gjennomført administrativt, via Questback, direkte til studentenes epostadresser. HUT vil videre delta i et evalueringsmøtet om denne formen for sluttevaluering, før det eventuelt implementeres på hele HBV. Saker til vurdering i evalueringen er; Spørreskjemaet, respons knyttet til tidspunkt for gjennomføring, evalueringsformen (digital kontra papir) iii. 15. februar er fristen for å levere emnerapport for første gang. HUT har organisert dette via studiekoordinatorene på programmene. Det er de som samler inn emnerapportene for høsten 2014, som også distribueres til instituttleder. I denne sammenheng blir det i slutten av januar invitert til flere åpne møter/workshops med emneansvarlige for emner fra 2014, for å gjennomgå emnerapportskjemaet. b. Revisjon av emner og studieprogram Erfaringene fra 2014, er at fakultetet må enda tidligere i gang med revisjonsarbeidet for å få til en god prosess. I år ble arbeidet igangsatt samtidig med innføring og opplæring i EpN, og det ble for hektisk til å få i gang en god prosess. November/desember er også perioden for eksamen og sensurering, og verken studiekoordinatorer eller emneansvarlige hadde kapasitet til større revideringer av emneplaner. Det ble gjennomført programråd i alle programmene før revisjon, slik at det var mulig å få med disse innspillene videre i arbeidet. For 2015 ønsker fakultetet å komme i gang med revisjonene allerede når studieprogramrapporten leveres medio oktober. Opplæring og innføring av EpN som verktøy for emneplanlegging har gått relativt greit på fakultetet, sett bort fra noen feil i grunndata fra FS og enkelte tekniske problemer knyttet til valg av nettleser. Etter omorganiseringen av fakultetet, med campusovergripende institutt, har fakultetetsadministrasjonen, hatt store utfordringer med å få ut gode rapporter fra FS, dette påvirker kvalitetsarbeidet, og gjør jobben tungvint også mht til uttrekk i EpN. Alle emner i kull med oppstart 2015 ble revidert og sendt tilbake til FS innen fristen 31. januar De fakultetsvise organer i kvalitetsarbeidet Kort beskrivelse av utformingen av og arbeidet med etablering av de ulike fakultetsvise organene under kvalitetssystemet Fakultetet har opprettet kvalitetsråd og programråd. a. Kvalitetsrådet består av fakultetets ledergruppe, samt to representanter fra Studentrådet. Det er gjennomført møter både med studentrådet i Drammen og studentrådet i Vestfold. På Ringerike har HUT kun en utdanning, og studentene ved denne utdanningen er representert via Studentrådet i Ringerike som er campusorientert, og ikke fakultetsorientert. b. Programråd er etablert for alle profesjonsutdanningene til fakultetet, et programråd per utdanning, det innebærer totalt 8 programrådsmøter ila høsten I programrådene sitter representanter fra arbeidslivet (skole eller barnehage), studenttillitsvalgte, ansattrepresentanter fra programmets fagmiljø, programmets Side 4 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

129 ledelse og administrasjon, samt fakultetets ledergruppe. Det holdes et møte i semesteret. Mandat for programråd ligger vedlagt. c. For våren 2015 er fakultetets mål å få på plass studieorgan for alle program, hvor programledelse og studenter har regelmessige møter om kvaliteten i programmet. 3. Vurdering av utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet ved fakultetet 3.1. Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av styringsparameterne (vedlagt) Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av datagrunnlaget (punkt 1.2) Strykprosent, gjennomføringsprosent og utveksling av studenter har vært relativt stabilt på HUT om vi ser på historikken til tidligere HiBu og HiVe. Fakultetet arbeider med formativ vurdering og obligatoriske krav i alle fag. Dette fører igjen til lav strykprosent blant de studentene som kvalifiserer for eksamen. Det er variasjoner mellom utdanningene, og mellom studiestedene, og dette vil fakultetet arbeide med i sammenheng med utformingen av studieprogramrapportene tidlig høst Viser ellers til kommentarene knyttet til de ulike tabellene under punktet Redegjør og vurder fakultetets systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet Gi en vurdering av hvordan det arbeides for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan en gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås. (jfr. Nasjonalt styringsparameter for UH-sektoren: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene) Studentene i profesjonsprogrammene, de enfaglige bachelorprogrammene og i masterprogrammene på HUT, får tett oppfølging av sine faglærere. I midtveisevalueringer, periodisk sluttevaluering og i Studiebarometeret gir studentene generelt sett god tilbakemeldinger på oppfølging fra faglærere og i praksis. For programmene som har praksis, blir emneplanene for praksis og fag lagt tett opp til hverandre. Dette for å sikre relevansen av faget og utdanningen for arbeidslivet. En av utfordringene i profesjonsutdanninger, er å tydeliggjøre relasjonen mellom teori og praksis. En rolle i profesjonsutdanningene er satt der for å følge opp i praksissituasjonen, og fungere som bindeledd mellom teori og praksis i enkelte utdanninger er det pedagogikklæreren, i andre «profesjonsveilederen». Gjennom Profesjonsverkstedet og Matematikkverkstedet i GLU øver og øves studentene i praksisnære situasjoner. Det arbeides på mange måter for å gjøre utbyttebeskrivelsene kjent for studentene, og det legges blant annet obligatoriske mappekrav knyttet til dem. Videre tydeliggjøres det hva som forventes av studentene via eksempelvis «studieguider». Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunkt for kriteriene for eksamen, og dette er godt kjent for studentene. Studiekoordinatorene sørger for variasjon i vurderingsformene i profesjonsutdanningene og at disse samsvarer med ønsketlæringsutbytteoppnåelse. Ekstern sensor benyttes minimum en gang per studieår for alle studenter, og alltid på BA oppgaven, dette for å sikre kvalitet og relevans til de ulike emnene i programmene. På ledelses- og administrativt nivå følges utdanningene tett opp. Utvikling av tydelige ansvar- og rolleavklaringer i ledelsen av programmene, er prioritert oppgave på fakultetet. Studieveilederne på fakultetet, er knyttet direkte til programmene, og er tett på studenter, faglærere, ledelse og nasjonale føringer/regelverk. En viktig faktor for god læringssituasjon er et godt læringsmiljø. Det settes derfor av tid og ressurser på sosiale tiltak i oppstarten av programmet. Til dette punktet er det også verdt å nevne at faglærere arbeider tverrfaglig om studieprogresjon, læringsmiljø og ulike prosjekter for å styrke profesjonstilhørigheten for studentene. Side 5 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

130 3.3. Redegjør for arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid. Redegjør for fakultetets arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid, herunder intern samhandling mellom program og samhandling med arbeidslivet. Fakultetet har etablert stabile forum for samhandling og dialog med rektorer og styrere i vårt praksisfelt. I tillegg møter HBV praksisfeltet i utdanningenes ulike praksismøter hvor både studenter, praksislærere og ansatte fra HBV er involvert. Det er per i dag etablert 8 programråd, ett for hver av profesjonsutdanningene. Tilbakemeldingene etter høstens programråd, er at det er viktige møter med gode diskusjoner. Når utdanningen belyses fra de involverte partenes sider, gis det nyttige innspill til kvalitetshevingen av programmene. Profesjonsverkstedet «As if», på campus Vestfold, fikk senhøstes 2014 NOKUTs undervisningspris på en million kroner. Verkstedsmetoden har vært prøvd ut og videreutviklet innenfor grunnskolelærerutdanningene de siste 4 årene. Gjennom studentevalueringer er det synliggjort at verkstedsmetodikken er en av årsakene til at programmene får god tilbakemelding på Studiebarometeret og andre evalueringer (EVA2) Fakultetet har på campus Drammen, arbeidet med demokratipraksis for grunnskolelærerstudentene på deres 4. studieår. Dette arbeidet har vært vellykket, og høsten 2014 ble også praksisfeltet gjennom praksislærerne også involvert. Gjennom arbeidet med KDs satsinger «Ungdomstrinn i utvikling», «Kompetanse for kvalitet» og «Kompetanse for mangfold» får vi et tettere samarbeid med praksisfeltet vi utdanner for. Vi bruker fast tilsatte i det eksterne arbeidet og dette bidrar til relevans da aktuelle spørsmål og erfaringer fra yrket tas med tilbake til utdanningene. 4. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten i Fakultets prioriterte tiltak for 2015 Beskrivelse av fakultetets prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i HUT har i sin utviklingsplan svart på prioriterte tiltak for å nå sektormål 1 (Høy kvalitet i utdanning og forskning). Rekruttering til studieprogram Utfordringene er ikke like i de ulike profesjonsutdanningene og masterutdanningene på HUT. For barnehagelærerutdanningen: Behov for bedre fasiliteter på campus Drammen Vurdere midlertidig stans i Barnehagelærerutdanningen, deltid på campus Vestfold (opphold på ett-to år) Synliggjøre karriereveier for BLU-studenter etter endt bachelorutdanning. Grunnskolelærerutdanning: Arbeidet med Kommunikasjonsseksjonen for å bedre studietilbudssidene, lage film, linke til fagpersoner, spesialiteter, (profesjonsverksted, demokratipraksis, ungdomsbokgilde) Bedre informasjon til førsteprioritet-søkerne Alt av timeplaner, tidspunkter ekskursjoner ligger klart tidlig, og studentene følges opp tett ved oppstart For Praktisk-pedagogisk utdanning: Side 6 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

131 En felles plan for utdanningsløpene i Ringerike og Vestfold, dette gir muligheten for et økt antall didaktiske tilbud vi kan tilby, og gir stabilitet i studietilbudet og for fagpersonalet. Lage velkomstbrev til studenter for å holde på dem over sommeren. Masterutdanningene: Bruke etablerte fagmiljø og nettverk for å markedsføre og synliggjøre mastertilbudene våre. Vurdere å holde et åpent seminar i utdanningen hver halvår tiltrekker et publikum som utgjør potensielle studenter. Synliggjøre fagmiljøet ved forskning og utviklingsarbeid som utføres i prosjektet ungdomstrinn i utvikling. Ph.d Arbeide med Kommunikasjonsseksjonen om markedsføring Tilknytte høyt kvalifiserte undervisere/veiledere Tilby relevante studiemoduler regelmessig Tett oppfølging av stipendiater Registrerte studenter pr. studieprogram Felles for profesjonsutdanningene gjelder at fakultetet vil arbeidet med: Faste team, stabile pedagogisk undervisningsgrupper over år, Rekruttering av fagfolk, Studiemodeller, og forutsigbarhet i valgfag, Praksis: at de første periodene skal være gode opplevelser Progresjonsoppfølging, følge opp studenter som mangler noen få studiepoeng Merkevarebygging, særlig av grunnskolelærerutdanning gjennom tiltak som; Alumni Avslutning med foreldre Karriereveiledning og -dager Fagkonferanser Ressursside på nettet I masterprogrammene er det noe andre utfordringer: Utvikle aktuelle mastere som del av ny GLU-master og som videreutdanning for lærere Se på omfang, arbeid og oppfølging med masteroppgavene Opprette ein særskilt lesesal for masterstudentar for eit betre studiemiljø for masterstudentar Å involvere yngre kollegaer i arbeidet med studiet Det har vært et ønske fra fakultetets ansatte å ha et tydeligere fokus på profesjonsperspektivet i undervisningen. Fakultetet organiserte derfor i januar 2015 et personalseminar for hele HUT med dette fokuset. På seminarets andre dag, ble hver av utdanningene utfordret på å legge tiltak for å heve profesjonsaspektet i utdanningene. Midlene fra Undervisningskvalitetsprisen fra NOKUT skal benyttes blant annet til å invitere inn vårt praksisfelt til verkstedet; dette vil bidra til å gi studentene, praksisfeltet (arbeidslivet) og høgskolen felles begreper og rammer for ønsket utdanningskvalitet. Inviteres til eget seminar om denne arbeidsformen/metoden tidlig høst Flere av HUTs profesjonsutdanninger vil ta i bruk arbeidsformen ila Side 7 av 7 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

132 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 1 Innledning Rapport for: Fakultet: Fakultet for teknologi og maritime fag Dato: Dekan: Duy-Tho Do Saksbehandler: Prodekan Ingerid Fossum 1.1 Sammendrag: Fakultet for teknologi og maritime fag har arbeidet målrettet og grundig med å implementere det nye kvalitetssystemet. Alle ansatte på fakultetet har blitt informert om det nye kvalitetssystemet og man har gitt grundigere opplæring til utvalgte grupper. Fakultetet har opprettet et kvalitetsråd hvor det er 4 studentrepresentanter og en rådgiver i tillegg til hele ledergruppa ved fakultetet. For å ivareta studentmedvirkning på studieprogram har vi valgt å videreføre de utvalg vi hadde i henholdsvis Hive/Hibu, for så å evaluere ordningen i Innenfor internasjonalisering ønsker vi å jobbe med kvalitet istedenfor kvantitet, dvs vi ønsker å videreutvikle de avtalene vi allerede har framfor å opprette mange nye avtaler. For de fleste av fakultetets studier har vi oppnådd høgskolens mål for gjennomføring, eller avviket kan forklares ved at studenten følger studieplaner der det er planlagt at de skal bruke lenger tid. Vi ser imidlertid at vi har utfordringer i forbindelse med både gjennomstrømning og strykprosent for ingeniørutdanningene. I alle fakultetets studier arbeider man aktivt med studieplanene og det arrangeres jevnlig fagmøter. Det benyttes varierte lærings og vurderingsformer som bidrar til at læringsutbyttet kan oppnås i alle emner og for studiet som helhet. Fakultetet har et bredt samarbeid med næringslivet. Dette gir oss viktig faglig input og bidrar til at vi utdanner studenter med den kompetansen det faktisk er behov for. Fakultetet prioriterer høyt i 2015 å jobbe for å øke gjennomstrømning og få ned strykprosent for ingeniørutdanningene. Vi ønsker også å se på ordningen med programråd Datagrunnlag for rapporten: Angi datagrunnlaget rapporten bygger på: Gjennomføring på bachelor- og masterstudier fulltid, våren Strykprosent på studieprogram våren Inn/utreise av studenter våren Evt. annet Utveksling og studenter under kvoteprogram Institutt Utreisende Innreisende Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold 2 7 Norwegian Institute of Systems Engineering 20 0 Institutt for mikro- og nanosystemteknologi 0 7 Kongsberg institutt for ingeniørfag 0 12 Totalt våren Side 1 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

133 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Gjennomføring Studieprogram per institutt Antall studenter tatt opp Antall studenter fullført grad Fullført grad % IFIV: Bachelor i ingeniørfag, datateknikk ,4 % Bachelor i ingeniørfag, elektroautomasjon ,0 % Bachelor i ingeniørfag, elektronikk ,0 % Bachelor i ingeniørfag, mikro- og nanoteknologi ,3 % Bachelor i ingeniørfag, produktdesign ,3 % KIFI: Bachelor i ingeniørfag, data ,1 % Bachelor i ingeniørfag, elektro ,4 % Bachelor i ingeniørfag, maskin ,4 % Y-vei, ingeniørfag, maskin Mastergrad System Engineering med Embedded systems ,0 % NISE: Mastergrad i system engineering og industriell økonomi 1) ,1 % (les fotnote) IMAR: Bachelor i nautikk ,5 % Bachelor marinteknisk drift ,8 % MTDI: Bachelor i skipsfart og logistikk ,7 % Master i maritim ledelse ,9 % IMST: Master i mikro- og nanosystemteknologi ,3 % 1) Statistikk er misvisende siden DBHs beregning baseres på 2 årsløp. Programmet gjennomføres både som deltids over 3 år med industriutplassering og 2 års løp for industriell økonomi. Egen statistikk fra 3 års løp, er fullføringsgrad 100%. Side 2 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

134 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Strykprosent Studieprogram per institutt Strykprosent KIFI: Bachelor i ingeniørfag, data 22,9 Bachelor i ingeniørfag, elektro 28,9 Bachelor i ingeniørfag, maskin 27,7 Y-vei, ingeniørfag, kybernetikk/mekatronikk 20,4 Y-vei, ingeniørfag, maskin, vann- og miljøteknikk 34,3 Enkeltemner TEKMAR, KIFI 33,3 Master in Systems Engineering with Embeded Systems 2,9 IFIV: Bachelor i ingeniørfag, datateknikk 14,6 Bachelor i ingeniørfag, elektronikk 17,9 Bachelor i ingeniørfag, maritim elektro automasjon 12,4 Bachelor i ingeniørfag, mikro- og nanosystemteknologi 24,4 Bachelor i ingeniørfag, produktdesign 15 IMAR: Bachelor i nautikk 14,3 Bachelor marinteknisk drift 10,6 MTDI: Bachelor i skipsfart og logistikk 8,4 Master i maritim ledelse 2,9 IMST: Joint International Master in Smart Systems Intergration 6,8 Master i mikro- og nanosystemteknologi 23,8 PhD i anvendte mikro- og nanosystemer 0 NISE: Mastergrad i system engineering og industriell økonomi 0 Mastergrad i system engineering og industriell økonomi, deltid 0 Mastergrad System Engineering 0,8 Mastergrad System Engineering, deltid 0 Mastergrad System Engineering, enkeltkurs 0 Side 3 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

135 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Flere: Enkeltemner ved fakultet Tekmar 44,4 Forkurs til ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning 14,3 Realfagkurs 40 Realfagskurs 19 Utvekslingsstudenter 0 Sum 17,9 2 Status for arbeidet med implementering av kvalitetssystemet 2.1. Fakultetets arbeid med implementering og bruk av kvalitetssystemet høsten 2014 Høsten 2014 har TekMar arbeidet målrettet og grundig for å implementere det nye kvalitetssystemet ved HBV. Opplæringsplanen som ble vedtatt på ledermøte 20 oktober er fulgt og gjennomført som planlagt. Rolle, ansvar og myndighet har vært et sentralt tema under hele opplæringsprosessen. Under følger fakultetets aktiviteter i forbindelse med implementeringen. Det nye kvalitetssystemet for HBV ble introdusert av Bjørnulf Stokvik i forbindelse med et fakultetsseminar avholdt 14 august Den 18 september fikk ledergruppen en repetisjon og gjennomgang av kvalitetssystemet. Fokus for møte var følgende: rolle/ansvar/myndighet i for programmer og emner saksgang mht. revidering og opprettelse av nye emner og studieprogram fakultetsvise organer underveis- og sluttevalueringer /emne- og programrapportering En opplæringsplan for kvalitetssystemet ble gjennomgått og godkjent. Den 20 oktober ble det avholdt et halvdagsseminar for instituttledere, studiekoordinatorer og studieadministrasjon. Temaer for seminaret var blant annet: rolle/ansvar/myndighet - programmer og emner. saksgang mht. revidering og opprettelse av nye emner og studieprogram. vesentlige endringer hva er det? underveis- og sluttevalueringer /emne- og programrapportering innføring i bruken av verktøykasse Årshjul og milepæler for rapportering, program- og emneevalueringer og for studieplanprosessen ble gjennomgått. Med bakgrunn i milepælsplanen for studieplanprosessen, arbeidet ulike team bestående av instituttleder, studiekoordinator og veileder sammen for å komme frem til hvordan de på best mulig måte skulle nå de ulike milepælfristene. De så også på hva som kunne være kritiske faktorer i prosessen. Etter seminaret besøkte Bjørnulf Stokvik og Monica Husby samtlige institutter for opplæring i underveis- og sluttevalueringer, bruk av verktøykasse og emne- og programrapportering. Studentene ble også invitert til opplæring i underveisevaluering, men ingen studenter møtte til dette. Side 4 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

136 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Faglærerne har foretatt underveisevalueringer og verktøykassa har blitt brukt. I desember gjennomførte Studieavdelingen en opplæring av de ansatte ved TekMar i Emneplanlegging på nett - EpN. Administrasjonen på fakultetet har hatt flere oppfølgingsrunder med opplæring av de faglige ansatte i EpN. Studieplanprosessen er godt i gang og fagpersonalet er generelt positive til EpN. Flere faglærere er også i gang med å skrive emnerapporter for emner som ble avsluttet høsten Fristen her er 15 februar De fakultetsvise organer i kvalitetsarbeidet Kort beskrivelse av utformingen av og arbeidet med etablering av de ulike fakultetsvise organene under kvalitetssystemet Organ for øvrige studieprogram hvor studentmedvirkning skal ivaretas i organene TekMar har valgt å videreføre organene som fakultetet hadde ved Hive og Hibu. Fakultetet vil vurdere disse organene i løpet av våren 2015 for å se hvordan organet bør settes sammen i fremtiden. På campus Kongsberg har instituttlederne og veiledere jevnlige møter med alle tillitsvalgte på de ulike program. Møtefrekvens: 3 til 4 ganger per semester Sekretær: Studieveileder Rapportering: til instituttleder. Tillitsvalgtmøtene er møter med en kombinasjon av informasjon fra instituttlederne og en runde rundt bordet der studentene har anledning til å komme med stort og smått. Hovedfokus er hvordan studentene opplever sin studiehverdag og hvordan instituttene evt kan legge enda bedre til rette for å sikre at studentene oppnår ønsket læringsutbytte. Møtene ledes av instituttleder. På Campus Vestfold er det opprettet og konstituert følgende studieutvalg: Studieutvalg for ingeniørutdanningene, bachelor Studieutvalg for maritime studier, bachelor Studieutvalg for Master i micro- og nanosystemteknologi Studieutvalg for Master i Maritim ledelse Møtefrekvens: 1 til 2 ganger per semester Sekretær: Studieveileder Rapportering: til instituttleder. I studieutvalget skal det som hovedregel være like mange faglige representanter og studentrepresentanter (fortrinnsvis tillitsvalgte), oppnevnt av henholdsvis dekan/instituttleder/studiekoordinator og studentråd for ett studieår av gangen. En studieveileder/-konsulent, utpekt av dekanen, er sekretær for studieutvalget. Sekretær har forslags- og talerett i utvalget. Studieutvalget ledes av studiekoordinator eller en instituttleder. Mandat/oppgaver for organene over: Organene skal vektlegge at emnene som inngår i studieprogrammet bygger opp om de læringsmål som er vedtatt på studieprogram- og studieretningsnivå (jf. kvalifikasjonsrammeverket). Side 5 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

137 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Et hvert studieprogram skal tilhøre et slikt organ. Organets oppgaver er knyttet både til arbeidet i studieåret og til planarbeid for kommende studieår. Gjennom dialog og dokumentasjon, som resymé fra aktuelle program og emneevalueringer, skal utvalget i sitt løpende arbeid bidra til kvalitetsutvikling av studieopplegg og studieprogram og evaluering av disse. Organet skal vurdere faglig innhold og nivå, læringsaktiviteter og vurderingsformer, læringsmiljøet og den totale studiebelastningen, og gi fakultets kvalitetsråd ved dekan forslag og råd innenfor organets arbeidsfelt. I saker som gjelder læringsmiljø skal organet orientere høyskolens læringsmiljøutvalg. Gjennom planarbeid for kommende studieår skal organet medvirke til at høgskolens studieprogram gjennom læringsutbytteformuleringer, læringsaktiviteter og vurderingsordninger, samt det totale opplegg, utvikles i tråd med nyere faglig og pedagogisk viten, og i samsvar med behovet i arbeidslivet. Organet kan tillegges oppfølgingsoppgaver som vedrører det fysiske læringsmiljøet (jf. retningslinjene for læringsmiljøutvalget). Organet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltlærere eller enkeltstudenter. Organets arbeid dokumenteres i 360 og inngår som en del av Høgskolen i Buskerud og Vestfold sitt kvalitetssystem. Kvalitetsråd Kvalitetsrådet på TekMar ble konstituert Rådets sammensetning Ledergruppen (Dekan, prodekan, studiedirektør samt instituttledere) 4 studentrepresentanter o Glenn Hallberg faglig ansvarlig IMAR o Roar Georgsen, faglig ansvarlig ITEK o Vegar Olsen, faglig ansvarlig på Kongsberg o Representant fra Kongsberg. Sekretær for utvalget, Rådgiver ved TekMar: Monica Husby Fakultetsrådet er et rådgivende organ som skal gi råd til dekan om kvalitetsarbeidet ved fakultetet herunder: Behandle og gi råd til fakultetets årlige kvalitetsrapport. Ha et særskilt fokus på evalueringer og tilbakemeldinger fra studieprogrammene. Bistå dekanen i å følge opp vedtak i høgskolestyret som gjelder studiekvalitet. Bidra til at kvalitetssystemet er implementert i hele fakultetet og at etablerte rutiner følges. 3. Vurdering av utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet ved fakultetet 3.1. Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av styringsparameterne (vedlagt) Vurdering av utdanningskvaliteten i lys av datagrunnlaget (punkt 1.2) Utveksling Side 6 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

138 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Som en del av master studiet i Systems Engineering anbefales alle studenter å ta et semester ved et utenlandsk universitet. Dette gir en erfaringer som er nyttig og vel ansett for framtidige arbeidsgivere, i tillegg til en uvurderlig språkerfaring. Våren 2014 var det 20 av 28 studenter som gjennomførte denne utvekslingen ved Stevens Institute of Technology, New jersey, USA. For ingeniørutdanningene er utreisetallene veldig lave våren Forklaring er at studieplanen er lagt opp slik at utreise for studenter passer i høst semesteret 3 årskurs. Innreisetallene for ingeniørutdanningene samlet er 19. En del av disse er studenter som gjennomfører sin prosjektoppgave hos oss, gjerne samtidig med et emne. Vi tilbyr emner på engelsk i både vår og høst semesteret. Vi vil forsøke å tilby ferdige pakker med emner for å gjøre innreise enklere for utenlandske studenter. Samtidig ønsker vi å jobbe for at når vi har utenlandske studenter i et emne er det en gruppe utenlandske studenter. Dette tror vi vil oppfattes som positivt både for de norske og utenlandske studentene. I statistikken for våren 2014 er utvekslingstallene svært lave både for de maritime utdanningene og for master studiet i mikro- og nanosystemteknologi. Dette ser vi på som litt tilfeldig og har mest sannsynlig sammenheng med perioden som er valgt. Vi har utveksling både i forbindelse med de maritime studiene og i forbindelse med studiene i mikro- og nanosystemteknologi. For eksempel har vi våren studenter i Vestfold som en del av vår «Joint International Master in Smart Systems Integration». Våre samarbeidspartnere er Herriot-Watt University og Budapest University of Technology and Economics. Studiet er lagt opp med ett semester på hvert av de tre studiestedene, og med masteroppgaven som det fjerde semesteret hvor studentgruppen blir delt mellom de tre lærestedene. Studiet er innenfor det EU-støttede Erasmus Mundus programmet og med det følger stipender som dekker både skolepenger og levekostnader. Vi ser at internasjonalisering og utveksling kan være svært berikende for fagmiljøet, og er et område vi er opptatt av på fakultetet. For at dette skal fungere best mulig ønsker vi å jobbe videre med de avtalene fakultetet har i dag. Det er viktig for oss å ha faglig sterke samarbeidspartnere og et godt faglig nettverk vi forsøker å få til et faglig samarbeid i forbindelse med de flest av våre avtaler. Dette kommer både våre ansatte og våre studenter til gode. Både ved utreise og innreise er det svært viktig at det er en faglig «match», dvs at studentene får det faglige utbyttet de trenger for å fullføre graden sin når de kommer hjem. Gjennomføring Høgskolens mål er at 40% av masterstudentene skal fullføre på normert tid. Siden oppstart i 2006, har 143 studenter startet på master studiet i Systems Engineering. Av disse er det 2 studenter som har avsluttet sitt studium uten å fullføre. Innenfor Systems Engineering med Embedded Systems har 60% av studentene gjennomført på normert tid, mens i Systems Engineering med industriell økonomi har 47,1% fullført på normert tid. Alle disse studiene anses derfor å ha oppnådd høgskolens mål med glans. På Master i maritim ledelse er det 34,9% som har fullført på normert tid. En del av studentene er her deltidsstudenter etter individuelle studieplaner og benytter 4 år på studiet. Innenfor mikro- og nanosystemteknologi er det 33,3% som fullfører graden på normert tid. På mikro- og nanosystemteknologi studiet har vi et stort antall utenlandske selvfinansierende studenter som starter på studiet og som av ulike grunner ikke klarer å fullføre. Noen blir forsinket i studieløpet av ulike grunner, men fullfører ved å bruke litt lenger tid. På bachelorutdanningene er høgskolens mål at 46% av studentene skal gjennomføre på normert tid. Innenfor de maritime studiene har to av studieretningene oppnådd høgskolens mål. På Skipsfart og logistikk studiet har 45,7% av studentene gjennomført på normert tid våren 2014, og på nautikk studiet har 53,5% gjennomført på normert tid. I marinteknisk drift er det imidlertid bare 15,8% av studentene som har gjennomført på tre år. Dette skyldes blant annet at i tillegg til 3 års studier skal de gjennomføre et Side 7 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

139 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 verkstedkurs i syvende semester, og vitnemål deles ikke ut før dette er fullført. Utdanningskvaliteten ved de sertifikatgivende maritime utdanningene møter de krav til nivå og kvalitet som STCW konvensjonen setter. Innenfor noen fag hvor studentene trenger gode fysikk/mattekunnskaper sliter vi med for mye stryk. For å bedre på dette har vi nå tilbudt studentene forkurs i matte, og ekstra undervisning for de som ønsker dette. Vi vil fortløpende vurdere resultatet av disse tiltakene. Kombinasjonen høyskole/fagskole byr også på noen ekstra utfordringer på grunn av studentenes forskjellige bakgrunn og forventninger til det pedagogiske undervisningsopplegget. Ved Bachelorstudiet i Skipsfart og logistikk er det i 2014 satt inn ett tiltak der studiekoordinator holder jevnlige «klassemøter» med studentene i 1. studieår. Dette ser ut til å slå positivt ut da det er lite frafall i 1. studieår høsten 2014 sammenlignet med Tiltaket vurderes også gjennomført for Masterstudentene fra høst Ved ingeniørutdanninga i Vestfold varierer fullføringsprosenten mellom 65% og 29% for kullet som gikk ut i Gjennomgående er det de samme studieretningene som har gode og dårlige gjennomføringstall både siste året, og foregående år. Elektro-automasjon,og produktdesign ligger best an, mens elektronikk og mikroog nanosystemteknologi ligger dårligst an. Opptaket til disse studiene fordeler seg 50/50 omtrent mellom samordna opptak og TRESS. De siste årene har vi fulgt en rutine hvor de beste TRESS studentene kanaliseres inn på elektro-automasjon og produktdesign. Tilsvarende ser vi at det er flere med svake karakterer som får plass på elektronikk og mikro- og nanoteknologi. Dette kan være en del av årsaken til den relativt store forskjellen på resultatet. Andel ingeniørstudenter som gjennomførte på normert tid på Kongsberg har en fallende trend de siste årene, og våren 2014 varierer fullføringsgraden mellom 18,4% og 34,4%. En viktig årsak til dette er stort inntak av studenter, som igjen fører til for lite ressurser til veiledning og støtte av studentene (Styresak 57/14). Det er også mange studenter som starter med lave forhåndskunnskaper (karakterer). Strykprosent Høgskolens mål er at strykprosenten skal være lavere enn 6%, mens vårt fakultet har meldt inn et mål på 15% som tilsvarer det nasjonale gjennomsnittet for ingeniørutdanningene. For master studiene i Systems Engineering er strykprosenten tilnærmet lik 0. I master studiene i Systems Engineering med Embedded Systems og Maritim ledelse stryker 2,9% av studentene, men også dette er svært lavt. Master i mikro- og nanosystemteknologi har strykprosent 23,8%. Vi ser at de studentene som er aktive og deltakende har lavere strykprosent i forhold til de som ikke kommer på forelesninger og øvinger. Aktive studenter som stryker, består gjerne eksamen ved neste forsøk. Ved de maritime bachelor utdanningene varierer strykprosenten mellom 8,4% og 14,3%. Se forklaring under «Gjennomstrømning». Ved ingeniørutdanninga i Vestfold varierer strykprosenten mellom 12,4% og 24,4%, og vi ser at studieretningene med høy strykprosent korresponderer med studieretningene med lav gjennomføringsgrad. I Kongsberg varierer strykprosenten på ingeniørutdanningene mellom 20,4% og 34,3%. Dette er høyere enn både HBV sitt mål (6%) og nasjonalt gjennomsnitt for ingeniørutdanningene (15%). Det har blitt gjennomført et systematisk arbeid for å redusere strykprosent i bachelorutdanningene i ingeniørfag i Kongsberg: Redusert inntak av studenter for å øke tilgjengelig tid til oppfølging av hver enkelt student Studietilbud Y-vei lagt på is. Evaluering av Y-vei påbegynt. Tilbud om kurs i høyskolepedagogikk til utvalgte undervisere Spesiell oppfølging av enkelte undervisere. Side 8 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

140 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Systematiske møter med tillitsvalgte. Kollegaveiledning er startet Serie med foredrag og diskusjonsmøter med fokus på pedagogikk og undervisningsmetoder Redegjør og vurder fakultetets systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet Gi en vurdering av hvordan det arbeides for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan en gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås. (jfr. Nasjonalt styringsparameter for UH-sektoren: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene) Alle fakultetets studier er bygget opp med tanke på å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Studiene har varierte arbeids- og undervisningsformer som bidrar til at læringsutbyttet kan oppnås i alle emner og for studiet som helhet. Mye av læringen skjer ved bruk av verksted, simulatorer og lab. I mange emner er det obligatoriske arbeidskrav som benyttes til å gi studentene tilbakemelding på framdrift i hvert enkelt emne. Det legges vekt på at underviserne skal være tilgjengelige også utenom selve undervisningen. Studieprogrammene benytter varierte vurderingsformer tilpasset det enkelte emnet og helheten i studiet. Dette inkluderer skriftlig eksamen, muntlig eksamen, hjemmeoppgaver, presentasjoner og praktisk arbeid både som enkeltstudenter og som grupper. For fakultetets maritime sertifikatutdanninger er emneplanene tilpasset kravene i STCW Konvensjonen. Det arbeides systematisk for at studentene best mulig skal kunne tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det holdes jevnlige faggruppemøter. Det arbeides med studieplanen og det fokuseres på en gjennomgang av forkunnskapskravene i emnene for gjennom dette å bedre studentenes studieprogresjon. Vi deltar jevnlig på nasjonale fagmøter for å sikre at kvaliteten og gjennomføringen minst holder nasjonal standard. Et aspekt ved Systems Engineering prinsippene er kravet om kontinuerlig evaluering og utvikling av alle aktiviteter knyttet til studiet. Viktige hjelpemidler er standardiserte prosesskart, individuelle kursevalueringer, og kollektive forbedringstiltak ut i fra dette. Kursene i mastergraden er en intensiv kurs uke, og alle kurs evalueres etter dag to for umiddelbare justeringer i kurset underveis og etter kursavslutning. I tillegg har vi introdusert en evaluering av hele programmet fra og med studieåret på årsbasis Redegjør for arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid. Redegjør for fakultetets arbeidet med kvalitetskulturbygging og kvalitetsdrivende arbeid, herunder intern samhandling mellom program og samhandling med arbeidslivet. Fakultetet legger vekt på godt samarbeid med næringslivet og vi har et aktivt samarbeid med lokal industri i forbindelse med de fleste av våre studier. I forbindelse med Master i Systems Engineering er det etablert tre formelle organ for å ivareta industrinærhet og fungere som formelle samarbeidsarenaer mellom utdanningsinstitusjonen og næringslivet, Industrial Advisory Board (IAB), Referansegruppen og HR-gruppen. Disse organene skal sikre tilstrekkelig inntakskvalitet på studentene, en forsvarlig balanse mellom industrielle kortsiktige behov og langsiktige utdanningsstrategier, samt studentenes egne utviklingsbehov. Side 9 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

141 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Også ved fakultetets øvrige masterutdanninger, Systems Engineering med Embedded systems, Master i maritim ledelse og Master i mikro- og nanosystemteknologi er det en tydelig industritilknytning. Mange master oppgaver gis og veiledes fra industrien, og vi har flere faglærere som er tilsatt i industrien og bidrar med sin kompetanse fra næringslivet. Vi ønsker å se på muligheten for å utvide rollen til studieutvalgene til å bli «programråd» som kan ta de overordnede beslutningene når det gjelder oppbygning og sammensetning av emner i et program. I et slikt programråd kan det være naturlig med representasjon fra næringslivet. Begge ingeniørutdanningene har god samhandling med næringslivet i form av eksterne forelesere, prosjektsamarbeid, sensorer fra næringslivet. En viktig del av dette samarbeidet skjer i forbindelse med avsluttende bacheloroppgave. I Kongsberg er vanligvis oppdragsgiver og veileder fra bedrift, mens Vestfold bruker en næringslivssensor. Dette gir fagansatte ved ingeniørutdanningene mulighet for jevnlig og direkte kommunikasjon med fagansatte i ledene bedrifter. I forbindelse med bachelor prosjektene er det i Kongsberg minimum tre tilfeller der de eksterne og interne møtes i løpet av vårsemestret. Ingeniørutdanningene legger også vekt på at det er fagmiljøet som er ansvarlig for emnene og ikke enkeltpersoner. De forsøker å bruke faggruppene aktivt eller evt danne mindre undervisningsgrupper som er ansvarlig for emner. Det betyr ikke at ikke enkeltpersoner kan stå for selve undervisningen, men vedkommende vil på denne måten ha kollegaer det er naturlig å diskutere det faglige opplegget med. Dette er nyttig for å sikre at studentene får så god undervisning som mulig i forhold til de læringsutbyttene som skal oppnås. Fakultetet ønsker å bruke den samme tankegangen i forbindelse med kvalitetssikring av eksamen. For de maritime bachelor utdanningene er det ønskelig å kunne tilby et samarbeid med bedrifter der studentene kan gjennomføre jobb og skole samtidig. Institutt for maritime fag har et eget kvalitetssystem som har til hensikt å sikre at instituttet oppfyller kravene som stilles til oss innenfor maritime sertifikatutdanninger. Systemet skal sikre at utdanningen leveres av kvalifisert personell og evalueres og forbedres i henhold til markedets krav og nasjonale/internasjonale lover og forskrifter. Kvalitetsleder utfører årlig intern revisjon av instituttet, registrerer avvik og kommer med anbefalinger for tiltak som kan forbedre kvaliteten på studiet. Kvalitetssystemet blir revidert av DNV GL årlig som er en uavhengig tredje part. Det er etablert et samarbeid mellom Fakultet for teknologi og maritime fag og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap for økt kvalitet i høgskolens lærerutdanninger. Vi har søkt utredningstillatelse for lektorutdanning i realfag. 4. Prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten i Fakultets prioriterte tiltak for 2015 Beskrivelse av fakultetets prioriterte tiltak for utvikling av utdanningskvaliteten ved fakultetet i Fakultetet ønsker å arbeide for å øke gjennomføringsgrad og redusere strykprosent på ingeniørutdanningene, bl.a. ved videreføre en bevisst opptakspolitikk (Styresak 57/14) i tillegg til å jobbe videre med kvalitative tiltak for å gi studentene en best mulig studiesituasjon. Eksempler på tiltak: Kvalitetssikret gjennomføring av nye retningslinjer for alternative opptaksveier (forkurs, realfagskurs, tresemesterkurs) Side 10 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

142 Fakultetets årsrapport om kvalitet 2013/14 Sende ansatte på relevant kurs i høyskolepedagogikk Kvalitetssikre eksamener Gi tilbud om opplæring i kvalitetsrutiner for studenttillitsvalgte Videreføre kollegaveiledning og ta i bruk videoopptak for læring Styrke faggruppene og videreutvikle samarbeid mellom foreleserne Økt inntakskvalitet: Øke kvaliteten på potensielle søkere fra våre to fylker ved å tilby forsering i matematikk for spesielt talentfulle elever i VG3 i Buskerud og Vestfold. Gjenopprette realfagskurs på Kongsberg. Dette realfagskurset har en annen innretning enn tidligere kurs. Kvaliteten på studentmassen økes ved at tilgjengelig søkermasse økes. Ingen ekstra kostnad ved samkjøring med forkurs. Vi vil også se på, og muligens prøve ut å sette strengere opptakskrav (i praksis ta opp færre studenter, dersom søkningen ligger på samme nivå som tidligere) Dette vil i hovedsak bli gjennomført mot TRESS-studentene Fakultetet ønsker å se på ordningen med «programråd». En mulighet er å utvide studieutvalget slik at mandatet endres. Det er viktig å evaluere og forbedre kvaliteten i enkeltemner, men også ha en tydelig fokus på emnenes plassering og relevans i studieprogrammet. Her er det avgjørende at emnene er tilpasset en helhet slik at gjennomføringen av et studium blir både relevant for potensielle arbeidsgivere og for videre studier (PhD). Programmets innretning må kunne endres eller justeres i tråd med relevans for næringslivet og kompetansen ved våre institutter. Vi ønsker å videreføre samarbeid mellom Fakultet for teknologi og maritime fag og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap for økt kvalitet i høgskolens lærerutdanninger gjennom å Utrede tre mastergrader i matematikk og realfag (GLU 1-7, GLU-5-10, lektorutdanning). Opprette lektorutdanning i realfag. Side 11 av 11 Mal for Fakultetets årsrapport om kvalitet - studieåret 2013/14

143 NOTAT FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dato 24.februar 2015 Til Styret HBV Kopi Fra Utvalg for utdanningskvalitet v/ leder Merete Ræstad, prorektor for utdanning Utvalg for utdanningskvalitets anbefalinger til fokusområder og tiltak for å fremme utdanningskvalitet basert på fakultetenes kvalitetsrapporter for I henhold til kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal det utarbeides en årlig rapport til styret om studiekvaliteten ved HBV. Denne rapporten skal bygge på den årlige rapporten fra fakultetene. I følge kvalitetssystemet 5.1. skal dekanene utarbeide kvalitetsrapporten på grunnlag av studieprogramrapportene fra studiekoordinatorene. Rapporten behandles i fakultetets kvalitetsråd før den sendes fra dekan til høgskolens øverste ledelse og til Utvalg for utdanningskvalitet (UFU). UFU behandler rapportene (prioriterte tiltak) og gir sine anbefalinger overfor høgskolens ledelse. Fakultetene har laget en oversikt over prioriterte tiltak som også gjenspeiler fakultetenes hovedfokus og prioriteter i Utviklingsplanene. De har ulike utfordringer og har valgt ulikt detaljeringsnivå i sine prioriteringer. UFUs oppgave er å komme med innspill på et overordnet nivå som er basert på fakultetenes prioriteringer. Vi skal ikke gå inn for å gjøre ytterligere prioriteringer på fakultetsnivå. Vi har derfor valgt å plukke ut noen av tiltakene som går igjen i rapportene og som det er mulig å gruppere og løfte på et mer generelt og overordnet nivå. Ut i fra disse kommer vi med anbefalinger som er generelle og på institusjonsnivå. Fakultetenes kvalitetsrapporter ble diskutert i UFU-møtet 12.februar Utvalgets anbefalinger er fokusert rundt fire hovedområder: Inntakskvalitet, samarbeid med arbeidslivet, gjennomstrømning og kompetanseheving. Inntakskvalitet Begrepet Inntakskvalitet retter fokus mot studentenes forkunnskaper og andre forutsetninger når de starter på et studium. Dette kan for eksempel dreie seg om det faglige nivået i form av karakterer, eller fagkombinasjoner rettet mot spesiell studiekompetanse. I tillegg mener vi at deres kunnskap om studiet, profesjonen og yrkesmuligheter kan bidra på en god måte slik at studentene velger et studium som er riktig for dem. Dette kan i neste runde redusere frafall og øke gjennomstrømningen. Det er også viktig å fokusere på å holde på de gode søkerne, også etter at de har fått tilbud om plass. 1 av 3

144 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Tekmar viser til konkrete tiltak som skal bidra til at søkerne får rett kompetanse gjennom å opprette Realfagskurs på Kongsberg og å endre opptakskrav for TRESS-studentene. De ønsker å få tak i søkere med evne og interesse for realfag gjennom Forserings-prosjektet. UFU mener dette er tiltak som på en god måte kan bidra til økt inntakskvalitet høs søkerne til ingeniørutdanningene, og som igjen kan bidra til lavere strykprosenter og høyere gjennomstrømning. Når det gjelder de andre tiltakene handler det mye om å få rett informasjon ut til søkerne via ulike kanaler, bedre markedsføringsmateriale, å holde på søkerne, og å få flere 1.prioritetssøkere. Dette er mindre konkrete tiltak, men selvfølgelig ikke mindre viktige. I markedsføringsprosessen er det i hovedsak to parter som jobber for det samme, og som burde ha en tett dialog; fakultetene og kommunikasjonsseksjonen. I tillegg er opptaksseksjonen og den enkelte bransje/næring/arbeidsliv viktige for å kunne få rett informasjon ut til søkerne, både av formell art, og av informativ art om selve profesjonen. Dette arbeidet kan bidra til «Rett student på rett plass». UFU anbefaler at det skapes arenaer for et tettere samarbeid mellom alle partene i markedsføringsprosessen slik at markedsføring av de enkelte studiene blir godt forankret hos alle parter, også i dekanmøtet. Samarbeid med arbeidslivet Som en profesjonshøgskole skal vi jobbe tett og nært med praksisfeltet og arbeidslivet for å sikre praksisnære og relevante utdanningstilbud. Dette er et arbeid som det kontinuerlig fokuseres på ved alle utdanningene, men som vi hele tiden kan bli bedre på. I kvalitetsrapportene ser vi for eks at HE ønsker å etablere et advisory board og at HS ønsker å sikre at studietilbudene er i tråd med det arbeidslivet ønsker. KD har tidligere pålagt alle institusjoner om å etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). OFA opprettet et RSA som skulle fungere for alle tre fylkene, skolene og for alle studietilbudene. Dette eksisterer ikke lenger. HBV har fått utsatt opprettelsen av RSA-er i ly av fusjonen mellom HiVe og HiBu. Et RSA kan opprettes på mange nivåer, institusjonelt, Fagområde eller spesifikt for et studietilbud eller en profesjon. Skal et slikt organ fungere etter intensjonene er det viktig at det sitter tett på den «enheten» de skal gi råd til. UFU anbefaler ledelsen å følge opp hvordan HBV og fakultetene ivaretar implementering av RSA-er. Gjennomstrømning Fakultetene ønsker naturlig nok å redusere frafall og strykprosenter, og å øke gjennomføringsgraden. Årsakene til at studentene faller i fra eller strever med studiene kan være mange. Tidligere i dette notatet har vi fokusert på inntakskvaliteten som naturlig nok vil kunne påvirke gjennomføringsgraden. I tillegg må man sørge for at den arbeidsinnsatsen som forventes av studentene er realistisk og koordinert mellom de enkelte fagene (HE). Blant tiltakene legges det også vekt på at studentene skal få en god studiestart gjennom spesiell oppfølging første studieår. Her vil en videreføring av pilotene på HS og Tekmar gjennom FORVEI-prosjektet være gode tiltak Notat 2 av 3

145 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Det er også viktig å følge opp den enkelte student underveis. HUT ønsker her bl. a. å fokusere på studenter som kun har noen få emner igjen slik at de får fullført studiene. UFU anbefaler ledelsen å legge til rette for at erfaringer fra og informasjon om FORVEIprosjektet formidles ut til alle fakultetene og at det legges til rette for at flere studier kan nyte godt av et slikt tilbud. UFU anbefaler at det legges til rette for en arena hvor fagmiljøene kan komme sammen å diskutere arbeidsbelastning for studentene og hvordan man kan sørge for at den blir optimal og innenfor det som kan forventes. UFU anbefaler at det legges til rette for en arena hvor man kan bidra med erfaringsutveksling mhp tiltak som bidrar til økt gjennomstrømning. Kompetanseheving Kompetanseheving innen universitets og høgskolepedagogikk, samt kunnskap og innsikt i utdanningskvalitet og de problemstillingene som er fokusert både her og i fakultetenes rapporter og planer, er viktig for at vi skal få tilde tiltakene man har prioritert. Tiltak som er prioritert av fakultetene er seminarserier om praktisk studiekvalitetsarbeid, kurs i UH-pedagogikk, opplæring av studenter i kvalitetsrutiner, kollegaveiledning og å styrke samarbeide internt i faggrupper. HUT har fått i oppdrag å utvikle et tilbud i UH-pedagogikk for de ansatte. Dette er et konkret tiltak som er avgrenset og greit å forholde seg til. Det som er interessant er å få tilgang til erfaring med andre tiltak som kan bidra til at de ansatte får økt kompetanse om utdanningskvalitet og hva som kan bidra til æ øke utdanningskvaliteten. UFU anbefaler at det legges til rette for arenaer hvor man kan bidra med erfaringsutveksling rundt tiltak for kompetanseheving og bevisstgjøring om utdanningskvalitet. Dette i tillegg til det planlagte studietilbudet i universitets- og høgskolepedagogikk. Kongsberg Merete Ræstad Leder av utvalg for utdanningskvalitet (UFU) Prorektor for utdanning Notat 3 av 3

146 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Nils Arnljot Dugstad Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato ÅRSRAPPORT Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar Årsrapport med de merknader som kom fram i møtet. Saksopplysning Rapporteringen HBV skal innen 15. mars levere Årsrapport til Kunnskapsdepartementet (KD) med kopi til Riksrevisjonen. Rapportformatet er i år strukturert på en ny måte, selv om «hoveddelene» er gjenkjennelig med tidligere krav til «Rapport og planer». Departementet har utviklet ny målstruktur for sektoren som fremkommer i del V vurdering av fremtidsutsikter. Årsrapporten skal etter de nye krav fra KDs ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap 1 av 4

147 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Nedenfor følger en kort gjennomgang av de krav KD har lagt inn i årsrapporten. For universiteter og høyskoler er det foretatt følgende endringer i rapporteringskravene til årsrapporten sammenlignet med rapporteringskravene for 2013: Forenkling: Kun elektronisk innsending av årsrapporten. Rapportering på oppfølging etter etatsstyringsmøtet utgår som eget punkt, men departementet forutsetter at institusjonene i årsrapporten synliggjør hvordan de har fulgt opp tilbakemeldingene. Tydeliggjøring: Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimeringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Redegjørelsesplikten for universell utforming inngår i dette og fremgår av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Signaturkrav på styrets beretning og årsregnskapet som skal være del av årsrapporten. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet. Nytt: Introduksjon til virksomheten og hovedtall. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet. Styring og kontroll. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet og veiledningen til den nye malen for årsrapport fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Utgår: Aktivitetskrav. Som følge av innføring av kandidatmåltall kan departementet følge med på utviklingen gjennom DBH-data. SAK i ingeniørutdanningen Implementering av ny barnehagelærerutdanning Eierskap i aksjeselskap Innholdet i rapporten I. Styrets beretning Styrets beretning skal signeres av hele styret, og bør inneholde: Styrets overordnede vurdering av de samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for Kort omtale av de sentrale forhold, interne og eksterne, som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater. 2 av 4

148 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD En overordnet framstilling av de viktigste prioriteringene for Styrets overordnede vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover. II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Hensikten med dette kapitlet er å presentere virksomheten for andre lesere av årsrapporten enn departementet og virksomheten selv. III. Årets aktiviteter og resultater Dette er hovedkapitlet i årsrapporten, og skal inneholde resultater, analyse og vurderinger av måloppnåelse. Omfanget må tilpasses virksomhetens egenart. Rapporten skal inneholde: Resultatrapportering som skal deles inn etter virksomhetsmål. Nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Midler tildelt over kap. 281 IV. Styring og kontroll i virksomheten Hensikten med dette kapitlet er at departementet får et grunnlag for å vurdere om institusjonen har god styring og tilfredsstillende kontroll. Dette kapitlet skal inneholde: Overordnet vurdering Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Samfunnssikkerhet og beredskap Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen V. Vurdering av fremtidsutsikter Dette kapitlet skal inneholde den fremtidsrettede delen av årsrapporten, jf. økonomireglementet 9 som stiller krav om planlegging i både ettårig og flerårig perspektiv. VI. Årsregnskap Dette kapitlet skal bestå av årsregnskapet som er behandlet i en tidligere styresak. Årsregnskapet er ikke innarbeidet i den foreliggende versjon av årsrapporten, men følger som vedlegg i pdf-format. Arbeidet med årsrapporten Arbeidet er organisert med høgskoledirektør som leder og en arbeidsgruppe bestående av høgskoledirektør, assisterende høgskoledirektør, økonomidirektør, kommunikasjonssjef og stabssjef rektors stab. Assisterende høgskoledirektør har koordinerer arbeidet i arbeidsgruppen. Den enkelte kapittelansvarlige har benyttet 3 av 4

149 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD kvalitetsrapport HBV, utviklingsplan fakultet og administrasjon samt rapportering DBH som grunnlag for årsrapporten. For del III årets aktiviteter har fakultetene har gitt tilbakemelding på hvordan de har fulgt opp HBVs virksomhetsmål og utvalgte styringsparametere. HBV utviklet i januar 2014 et stort antall interne styringsparametere, det er valgt å ikke benytte de interne styringsparametere i tabellform i rapportering på institusjonsnivå, men der det har vært relevant er det omtalt i teksten. Del V fremtidsutsikter inneholder nye interne virksomhetsmål og styringsparametere som er tilpasset departementets nye målstruktur og begrenset i antall og omfang. Arbeidet med ny målstruktur er forankret i dekanmøtet og ledergruppen. Dekanene har deltatt utviklingen av virksomhetsmål og styringsparametere for Del VI legges frem som eget vedlegg som blir innarbeidet i endelig versjon ved oversendelse til Kunnskapsdepartementet. Del VI er årsregnskapet for 2014 som styret vedtok og signerte i møte 13. februar. Styrevedtak og sluttføring av rapporten Det legges opp til et generelt vedtak om godkjenning av rapporten, men dersom det kommer innspill eller endringer gis rektor og direktør fullmakt til å ferdigstille dokumentet før det oversendes departementet. Høgskoledirektør anbefaler at den fremlagte årsrapporten vedtas og at styrets medlemmer bekrefter rapporten ved undertegnelse av Del I styrets beretning. Saksdokumenter: 1. Årsrapport (vedlagt) Kai Mjøsund Høgskoledirektør 4 av 4

150 Årsrapport HBV

151 Innhold Del I Styrets beretning... 3 Fag- og kunnskapsutvikling... 3 Økonomi... 3 Policy og retningslinjer... 4 Strategisk plan... 4 Del II Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 5 Dette er HBV... 5 Møter utfordringene i regionen... 5 Ny høyskole Organisering... 5 Del III Årets aktiviteter og resultater... 8 Sektormål 1: Høyskolene skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Sektormål 2: Høyskolen skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Sektormål 3: Høyskolene skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Del IV: Styring og kontroll i virksomheten Overordnet vurdering Del V: Vurdering av framtidsutsikter Planer for Styrets vedtatte budsjett for Utdanningskapasitet Større investeringsprosjekter Risikovurdering Del VI Årsregnskap

152 Del I Styrets beretning HBV ble etablert , men er allerede godt i gang med arbeidet for å innfri ambisjonene og målene som styret har satt for den nye institusjonen: Utvikle et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert lærested som innfrir kvalitetskriteriene for universitetsakkreditering. Universitetsambisjonen skal være en faglig løftestang for det såkalte høyskolemandatet som HBV forvalter: Kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Fag- og kunnskapsutvikling Etablering og igangsetting av de to ph.d.-programmene i Personorientert helse og i Markedsføringsledelse ble godkjent av styret i HBV tilbyr dermed doktorsprogram innenfor institusjonens fire hovedsatsninger: helsefagutdanninger, lærerutdanninger, teknologi og maritime fag og økonomi-, administrasjons- og ledelsesfag. Ph.d.-programmene skal bidra til å styrke forskning som understøtter profesjons- og arbeidslivsorienterte grunnutdanninger. Den samlede forskningsproduksjonen økte i oppstartsåret både målt i omsetning og resultater. I 2014 har HBV gjennomgått studieporteføljen. Det er iverksatt arbeid med å realisere mulighetene for faglige synergier som følger av fusjonen. Parallelle studieprogram som skal tilbys ved flere studiesteder, styrkes for eksempel både gjennom harmonisering, som styrker fagmiljøene bak fellesemnene og dermed studentenes basiskunnskaper, og gjennom differensiering og profilering som øker studentenes valgmuligheter. Fakultetene har utarbeidet planer for fagutvikling, som skal følges opp i Høyskolen har utviklet et nytt kvalitetssystem som ble godkjent av styret i juni Systemet gir etter styrets vurdering relevant styringsinformasjon både til operative og strategiske beslutningsnivå i organisasjonen, og skal bidra til å styrke kvalitet i undervisning og læringsprosesser innenfor studieprogrammene på alle utdanningsnivåer. Økonomi Fusjonen har styrket institusjonens økonomiske handlingsrom. Det har blant annet bidratt til finansieringen av uforutsette kostnader knyttet til investeringsbehov og flyttekostnader ved etablering av ny campus på Kongsberg, gjennom avsetninger fram til Regnskapet for 2014 viser at HBV får et lite overskudd i God økonomistyring og høyere inntekter enn budsjettert gir et godt resultat. Det er avsatt midler til fremtidige forpliktelser og en strategisk reserve. I budsjettet for 2015 har høyskolen begynt å ta ut stordriftsfordeler i administrative fellestjenester. Fakultetenes budsjetter er styrket og dermed det økonomiske grunnlaget for faglig utvikling i tråd med styrets prioriteringer. Styret har godkjent betydelige investeringer i bedre fasiliteter for undervisning og forskning, som den enkelte institusjon alene ikke ville hatt økonomi til å bære. 3

153 Policy og retningslinjer Styrets arbeid i 2014 har vært preget av utvikling og etablering av gjennomgående prinsipper, retningslinjer og prosedyrer for faglig og administrativ virksomhet. Styret har i dialog med departementet fulgt opp kontrollen med virksomheten vedrørende godtgjørelser for arbeid utover normal arbeidstid, og fastsatt retningslinjer for godtgjørelse, bierverv og lønnspolitikk. Av 142 saker styret behandlet i 2014 var mange saker knyttet til organisasjonsspørsmål. Som eksempel kan nevnes; oppnevning av klagenemd, oppnevning av medlemmer til læringsmiljøutvalget, mandat for og oppnevning av medlemmer til FoU-utvalg og undervisningsutvalg på institusjonsnivå, oppnevning av medlemmer og institusjonsansvarlig for skikkethetsnemda, stillingsinstruks for høgskoledirektør, delegasjon av myndighet for tilsettinger i oppdragsstillinger, valgreglement og oppnevning av valgstyre, delegasjonsreglement, personalpolitiske retningslinjer, ny budsjettfordelingsmodell, interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsvirksomheten og forskningsetiske retningslinjer. Strategisk plan I styrets plan for 2014 var det opprinnelig tenkt at 2014 skulle brukes til å etablere en ny strategisk plan for virksomheten. Første halvår ble derfor ressurser allokert til dette arbeidet, og styret hadde strategispørsmålet jevnlig oppe til drøfting. Arbeidet med strategisk plan ble imidlertid lagt på is på bakgrunn av regjeringens arbeid med strukturreformen i høyere utdanning. Til tross for gode resultater for fusjonsåret 2014, ser styret at HBV fort kan bli for liten når framtidens behov, krav og forventninger skal innfris. Styret har derfor vurdert mulighetene for en fusjon mellom HBV og HiT. Styret har fulgt opp arbeidet med strukturarbeidet i UH- sektoren gjennom innspill til departementet i slutten av oktober, og fattet i sitt styremøte i desember et intensjonsvedtak om fusjon med Høgskolen i Telemark gitt avklaring av visse forutsetninger. Høyskolene har en felles målsetting om å etablere et universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet profil. Strategiarbeidet vil bli tatt opp igjen når HBVs plassering i den framtidige nasjonale institusjonsstrukturen og rammebetingelsene for høyere utdanning er avklart. 4

154 Del II Introduksjon til virksomheten og hovedtall Dette er HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er en profesjonshøyskole. Vi tilbyr utdanninger som møter forventningene i arbeidslivet og gir studentene våre en ballast som betyr noe når de skal ut i jobb. Utviklingen og gjennomføringen av studier og forskning foregår i dialog og i samarbeid med offentlig sektor og næringslivet. HBV har studieprogrammer innenfor helsevitenskap og optometri, teknologi og maritime fag, lærerutdanninger på alle nivå, humaniora og samfunnsvitenskap og økonomi og administrasjonsfag. HBV skal være nasjonalt ledende på utvalgte fagområder, og internasjonalt orientert. Alle våre utdanninger er forskningsbaserte, og studenter trekkes tidlig med i forskningsarbeidet. Møter utfordringene i regionen Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er landets nest største statlige høyskole, målt i totalt antall studenter. Høyskolen har omlag 9500 studenter og rundt 850 ansatte. Vi har campuser i Drammen, Vestfold, Kongsberg og Ringerike. Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal være regionalt forankret, og med fire campuser er vi tydelig og sterkt til stede i én av landets mest spennende og dynamiske regioner. Målet er å skape verdier for næringsliv, offentlig sektor og samfunnslivet for øvrig. Midlene er utdanning og forskning. Ny høyskole HBV ble dannet 1. januar 2014, da Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjonerte til én høyskole. Organisering Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er organisert i fire fakulteter og 24 institutter samt en administrasjon. Høyskolens øverste organ er styret, hvor rektor er styreleder. HBV har valgt rektor, og høsten 2013 ble Petter Aasen valgt til høyskolens rektor. Kai Mjøsund er HBVs administrerende direktør. Rektor og administrerende direktør utgjør høyskolens øverste ledelse sammen med to prorektorer. Øverste administrativ ledelse består ellers av studiedirektør, forskningsdirektør, økonomidirektør, personaldirektør og campusdirektør. 5

155 6

156 7

157 Del III Årets aktiviteter og resultater Presentasjon av aktivitet og resultat vil ta utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets fire sektormål som høyskolen har brutt ned i interne virksomhetsmål. I innledningen til hvert av sektormålene kommenteres høyskolens måloppnåelse på KDs styrings-parametere. Deretter gis en i hovedsak kvalitativ måloppnåelse på de interne virksomhetsmålene, men der det er relevant vil vurderingen også bli supplert med styringsparametere. Sektormål 1: Høyskolene skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HBV har ambisjon om å bli et profesjonsuniversitet. Dette vil kreve et systematisk og målrettet arbeid over tid. I 2014 har fokuset vært å sikre arbeidet med å øke utdanningskvaliteten ved institusjonen. Fusjonen mellom HiBu og HiVe betraktes som et viktig virkemiddel for å lykkes bedre med dette. Særlig når det gjelder å bygge robuste fagmiljøer med høy kompetanse for ivaretakelse og utvikling av bachelorprogrammer innenfor profesjonsutdanninger og arbeidslivsorienterte studier. I høyskolestyret er det gjort vedtak om nytt kvalitetssystem, der nettopp institusjonens interne kvalitetsarbeid måles opp mot studentenes læringsutbytte. Fakultetene ved HBV har rettet stor oppmerksomhet mot faglig utvikling, med relevans og arbeidslivsorientering som sine kjernepunkt. I henhold til kvalitetssystemet skal et eget utvalg, Utvalg for utdanningskvalitet (UFU), gi råd til høyskolens ledelse om oppfølging av fakultetenes kvalitetsrapporter. UFU behandlet rapportene i sitt møte 12.februar Utvalgets anbefalinger er sentrert rundt fire hovedområder: inntakskvalitet, samarbeid med arbeidslivet, gjennomstrømning og kompetanseheving. Følgende anbefalinger er mottatt og vil bli fulgt opp: UFU anbefaler at det skapes arenaer for et tettere samarbeid mellom alle partene i markedsførings- og opptaksprosessen, og med god forankring i dekanmøtet. UFU anbefaler ledelsen å legge til rette for at erfaringer fra og informasjon om FORVEI prosjektet formidles ut til alle fakultetene, og at det legges til rette for at flere studier kan nyte godt av et slikt tilbud. UFU anbefaler at det legges til rette for en arena hvor fagmiljøene kan komme sammen for å diskutere arbeidsbelastning for studentene; hvordan man kan sørge for at den blir optimal og innenfor det som kan forventes. UFU anbefaler at det legges til rette for en arena hvor man kan bidra med erfaringsutveksling mht tiltak som bidrar til økt gjennomstrømning. 8

158 UFU anbefaler ledelsen å følge opp hvordan HBV og fakultetene ivaretar implementering av RSA-er. UFU anbefaler at det legges til rette for arenaer hvor man kan bidra med erfaringsutveksling rundt tiltak for kompetanseheving og bevisstgjøring om utdanningskvalitet. Dette i tillegg til det planlagte studietilbudet i universitets- og høgskolepedagogikk. Læringsmiljøutvalget ble konstituert våren Læringsmiljøutvalget er et rådgivende organ ved HBV, og skal bistå høgskoleledelsen i forhold som er relatert til læringsmiljøet. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og skal følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes trivsel, sikkerhet og velferd. LMU har i 2014 fokusert på egen arbeidsform og studentnære aktiviteter. Utvalget har vært opptatt av egen arbeidsform og egen rolle i organisasjonen. Ekstern foredragsholder har gitt viktige innspill gjennom foredraget «Kloke grep for et LMU med reell innflytelse», og LMUs muligheter har vært diskutert basert på erfaringer og muligheter fra de tidligere institusjonene. HBVs LMU går inn for en mer helhetlig tilnærming til begrepet læringsmiljø, og vil arbeide for at læringsmiljøaktiviteter skal bli mer synlig i HBVs kvalitetssystem, f. eks. gjennom en «Si ifra funksjon» (innført). Flere LMU-representanter deltok i 2014 på det nasjonale LMU-forum i Trondheim. Universell utforming har vært en av oppgavene utvalget har jobbet med. LMU har i samarbeid med Studentparlamentet gått nøye gjennom SHoT-undersøkelsen 2014 (Norges største undersøkelse om studentenes fysiske og psykiske helse og trivsel) og hatt FORVEI-prosjektet (forebyggende veiledning) på agendaen. HBV har valgt å formulere fem virksomhetsinterne mål som skal bidra til at høyskolen når KDs overordnede mål. For å bidra til måloppnåelse på både KDs mål og de virksomhetsinterne målene, ble det som en del av styrets vedtak av rapport og planer for 2014 etablert konkrete styringsmål høyskolen skulle strekke seg etter. Av denne rapporten framgår både de styringsmål som ble vedtatt og de resultater høyskolen oppnådde i Høyskolen vil i de følgende avsnitt både kommentere positive og negative avvik i forhold til disse måltallene samtidig som det vil bli gitt en faglig rapport for virksomheten. KDs styringsparametre: StyringsParameter Mål Snitt Snitt statlig insttype sektor Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (*) - 43, ,6 52,55 44,9-24, ,5 34,83 42, ,67 54,15 (*) Dr studenter er tatt opp og i progresjon i sine studier, men det er for tidlig å rapportere på dette parameter 9

159 Høyskolens fokus på masterstudentenes gjennomføring har gitt gode resultater. Andelen bachelorstudenter som gjennomfører har også økt, endog ikke så mye som ønsket. Totalt sett er høyskolen fornøyd med dette resultatet. Et annet parameter HBV har benyttet i denne sammenhengen er måltallet knyttet til hvorvidt studentene gjennomfører studiet i henhold til avtalt utdanningsplan. Det er signifikante forskjeller mellom fakultetene, noe som peker i retning av faglige forskjeller. Samlet sett gjennomfører HBVs studenter litt svakere enn snittet for statlige høyskoler (86,8 mot 87,6) søkere hadde Høgskolen i Buskerud og Vestfold som sitt førstevalg. Det er en økning på 4,9 % fra Økningen i antall førstevalgsøkere var bedre enn landsgjennomsnittet på 2,35 prosent. Det er imidlertid ikke bare gjennom måltall, men også gjennom de faglige vurderinger måloppnåelsen kan beskrives. Robuste studiesteder oppnås først og fremst gjennom gode studier og god fagutvikling. Interne virksomhetsmål: 1. HBV skal utvikle bærekraftige studiesteder gjennom å tilby attraktive studieprogram med robust studentmasse på alle nivå. Nedenfor følger en redegjørelse for den fagutvikling som har funnet sted ved HBV i 2014 med tanke på å styrke fakultetene. Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap er det eneste fakultetet på HBV med aktivitet på samtlige fire campuser. Dette er en stor utfordring ressursmessig, tidsmessig og strategisk. Fakultetet har dessuten arbeidet for å vurdere og utvikle tydelige profiler på samtlige campuser. Samtidig er det nødvendig å samordne studietilbud som er relativt like på flere campuser. Det arbeides med å etablere en god basiskvalitet i sentrale fagområder, effektivisere gjennomføring av studieprogrammene samt utvikle et godt faglig samarbeid mellom personalet på de ulike campuser. Arbeidet med samordning av bachelor i økonomi og ledelse (på fire campuser) og bachelorer i informasjonssystemer og informasjonsteknologi (to campuser og tre studieprogrammer) er igangsatt i Ved samordning legges det også til rette for at det kan utformes campusspesifikke profileringer i siste studieår. I tillegg er det gjort en omfattende revisjon av bachelor i sosiologi. Fakultet for helsevitenskap har studieprogram med både bachelor- og masterstudier på tre campuser: Kongsberg (optometri og synsvitenskap, synspedagogikk og synsrehabilitering), Drammen (sykepleie, radiografi og klinisk helsevitenskap) og Vestfold (sykepleie, helsefremmende arbeid og jordmor). I tillegg tilbyr fakultetet et ph.d.-studium som rekrutterer stipendiater fra disse campusene. Fakultetet tilbyr også EVU-studier ved alle campuser, tilpasset behovene i regionen og samfunnet. 10

160 Ved alle campuser rekrutteres det godt, og fakultetet har ingen problemer med å fylle opp antall studieplasser ved noen av sine studiesteder per i dag. Fakultetet har i løpet av året fått Nasjonal senter-status for optikk, syn og øyehelse. Dette vil bli en viktig del av fakultetets virksomhet ved Campus Kongsberg når HBV flytter fra Raumyr til nybygget Krona. Dette vil bidra til å styrke studiestedets videreutvikling, rekruttering og forskning. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har gjennom hele 2014 hatt et kontinuerlig fokus på utvikling av samlet studieportefølje med hensyn til økonomisk og faglig bærekraftighet. Lærerutdanning er et ressurskrevende utdanningstilbud, og i arbeidet med valgfagstilbud til egne studenter har maksimal utnytting av fakultetets fysiske rammer samt faglig kapasitet vært nøye vurdert. Faglig samordning på tvers av fylkesgrenser, og med en campusovergripende instituttstruktur, er både utfordrende og nødvendig. For kommende studieår er det lagt vekt på å ikke videreføre dublering av valgfagstilbud mellom Campus Vestfold og Campus Drammen, slik det var for enkelte valgfag før fusjonen. Videre har sentrale signaler om minimumsstørrelser på klasser og studentgrupper vært førende for fakultetets valg. Fakultet for teknologi og maritime fag (TekMar) har valgt å måle bærekraften ved sine campuser Campus Kongsberg og Campus Vestfold gjennom fullføringsgrad. Det er HBVs mål at 40 prosent av masterstudentene skal fullføre på normert tid. Ikke alle studier på TekMar oppfyller denne målsettingen. Siden oppstart i 2006 har imidlertid 143 studenter startet på masterstudiet i Systems Engineering. Av disse er det kun to studenter som har avsluttet sitt studium uten å fullføre. Når det gjelder bachelorutdanningene er høyskolens mål at 46 prosent av studentene skal gjennomføre på normert tid. Innenfor de maritime studiene har to av studieretningene oppnådd høyskolens mål. På skipsfart og logistikk-studiet har 45,7 prosent av studentene gjennomført på normert tid våren 2014, og på nautikk studiet har 53,5 prosent gjennomført på normert tid. Utdanningskvaliteten ved de sertifikatgivende, maritime utdanningene møter de krav til nivå og kvalitet som STCW-konvensjonen setter. Studentene ved de maritime utdanningene får nå tilbud om forkurs og ekstra undervisning i matematikk som et tiltak for å bedre gjennomstrømmingen. HBV har hatt et samarbeid med Fagskolen i Vestfold om felles undervisning for fag- og høyskolestudenter innenfor de maritime bachelorutdanningene i nautikk og marinteknisk drift siden Etter at NOKUT gjennomførte tilsyn i 2014 ligger det an til at denne ordningen vil bli avviklet i nåværende form. 2. HBVs utdanningsportefølje skal utgjøres av relevante, praksisnære og robuste studieprogrammer på alle nivå. Fokus i 2014 har vært om studentene har lykkes med å nå læringsutbyttet. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap sin studieportefølje er grovt sett todelt med profesjon- og disiplinutdanninger. For begge varianter arbeides det aktivt med å knytte studieprogrammene og FoUI-arbeidet som fagmiljøene utfører til praktiske kontekster som kan styrke høyskolens ambisjon om å bli profesjonsuniversitet. Eksempelvis skjer dette ved at 11

161 sosiologene arbeider med velferdsstatens utfordringer, og at historikerne skriver historien til for eksempel Norges bank og Diakonissehuset. Økonomi- og ledelse-utdanningene er utformet etter råd fra nasjonale organ samtidig som de på de ulike campuser har tydelige profiler. På Kongsberg er det industriell økonomi, i Drammen varehandel og på Ringerike er markedsføringsledelse profilområdet. Ph.d.-programmet i «Marketing Management» er kommet godt i gang, men både fagmiljøet og fakultetet har gitt innspill til behov for en videreutvikling av dette. Fokus her er arbeidet med å bli en ledende handelshøyskole. Dette krever en bredde i kunnskapsgrunnlaget for fakultetet, og et arbeid for å konkretisere dette blir igangsatt i Fakultetet har informasjons-teknologi og -system utdanninger. På bachelornivå ser HBV et behov for å utvikle bedre robusthet for disse samt arbeide for at de blir tettere integrert i fakultetets samlede portefølje. Dette arbeidet er iverksatt. Fakultetet har en stor etter- og videreutdanningsvirksomhet som er viktig for samfunnsoppdraget og som gir relevant kompetanse fra samfunns- og arbeidsliv inn mot de ordinære studieprogram. Fakultet for helsevitenskap sin portefølje på bachelornivå består av tre profesjonsutdanninger: sykepleie, radiografi og optometri. Alle utdanningene rekrutterer godt og har tett samarbeid med sine respektive praksisfelt. I tillegg samarbeider alle instituttene godt med praksisfelt/næringsliv mer generelt gjennom etablerte fora og samarbeidsorgan både i Buskerud og Vestfold. Det er behov for samtlige av fakultetets bachelorgradsstudier, både nå og i framtiden. De er alle svært relevante både i innhold, oppbygning og sluttkompetanse. På masternivå tilbyr fakultetet utdanninger som bygger kompetansen til profesjonsutøverne videre ved å satse på spesialistutdanninger som jordmor, anestesi, intensiv, psykisk helsearbeid, geriatri, medisinsk strålebruk, synspedagogikk, synsrehabilitering og synsvitenskap. I tillegg tilbyr fakultetet, som en av få nasjonale, en mastergrad i helsefremmende arbeid. Alle mastergradsstudiene ved fakultetet er således relevante for samfunnet og er utviklet i tett dialog med praksisfelt og næringsliv, som etterspør den kompetansen fakultet og kandidatene har. Mastergradene skårer også svært høyt på Studiebarometeret 2014 når det gjelder kvalitet og yrkesrelevans. Kompetansehevingsprogram tilbys også praksisveiledere innenfor spesialistområdene i sykepleie. Ferdighets- og simuleringslab ble etablert i 2013 ved Campus Vestfold; en arena for fullskalasimulering hvor målgruppen er studenter i bachelor-, videre- og kliniske masterutdanninger i sykepleie. Fullskalasimulering har vært under kontinuerlig utvikling siden oppstarten og omfatter i dag også oppdrag for primær- og spesialisthelsetjenesten. På ph.d-studiet er emnene som tilbys satt sammen med tanke på at stipendiatene skal kunne gjøre forskningsprosjekter som i stor grad skal kunne føre til ny kunnskap for forbedring av praksis og mer 12

162 kompetente profesjonsutøvere. Det innebærer at også ph.d.-studiet ved fakultetet har stor relevans for profesjonene som fakultetets portefølje inneholder. Dette bidrar til en robust portefølje med nødvendig dybde, bredde og god indre sammenheng på alle nivåer. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap tilbyr i hovedsak rammeplanstyrte utdanninger hvor både relevans og praksisnærhet er et krav og en nødvendighet. Fakultetets utdanningsportefølje ivaretar sin naturlige praksisnærhet i tett dialog med praksisfeltet gjennom samarbeidet om studentenes praksisperioder, regelmessige møter med styrerne i praksisbarnehagene og rektorene på praksisskolene samt gjennom regelmessige møter i profesjonsrådene for de respektive lærerutdanningene. Videre er et stort antall av fakultetets fagfolk ute i praksisbesøk når studentene har sine praksisperioder. I tillegg har fakultet videreført ordningen med profesjonsveileder, der en fagperson ved høyskolen har et særskilt ansvar for å følge opp studentene i praksis og bidra til å «bygge bro mellom teori og praksis». På masternivå har de fleste av våre studenter erfaring fra skoleverket, og mange tar studiene på deltid. Det bidrar til at aktuelle og erfaringsbaserte problemstillinger blir tatt opp både i undervisningen og i studentenes masteroppgaver. Doktorgradsprogram i pedagogiske ressurser og læreprosesser gir spisskompetanse innenfor utdanningsfeltet, kombinert med en bred, praksisnær og profesjonsrettet orientering forankret i høyskolens brede fagportefølje. Fakultet for teknologi og maritime fag samarbeider med næringslivet innenfor nye potensielle områder eller med videreutvikling av tilgrensende fagområder til de tre satsingsområdene: mikro- og nanosystemteknologi, Systems Engineering og maritim profesjonsrettet næring. Gaveprofessoratene fra næringslivet og fylkeskommunene (til sammen 5,5 hjemmel) er en god ressurs i dette arbeidet. Som regional kunnskapstilbyder ønsker fakultetet å følge med på utviklingen i lokalt næringsliv og søke å tilpasse seg i tråd med deres kunnskapsbehov. HBV har som mål å utvikle studietilbudene med sterkere grad av kombinasjon av arbeid og utdanning. Gode erfaringer fra masterstudiet i Systems Engineering ved Campus Kongsberg og alternativ studieordning (AS-ordning) ved Campus Vestfold ønskes videreutviklet til en gjennomgående merkevare for høyskolens studietilbud. Til Master i Systems Engineering i Kongsberg er det knyttet tre formelle organ: Industrial Advisory Board (IAB), Referansegruppen og HR-gruppen. Disse er etablert for å ivareta industrinærhet og skal fungere som formelle samarbeidsarenaer mellom utdanningsinstitusjonen og næringslivet. Dette skal sikre tilstrekkelig inntakskvalitet på studentene, en forsvarlig balanse mellom industrielle, kortsiktige behov i forhold til langsiktige utdanningsstrategier samt studentenes egne utviklingsbehov. Ingeniørutdanningene ved begge campuser har god samhandling med næringslivet i form av eksterne forelesere, prosjektsamarbeid og sensorer fra næringslivet. En viktig del av dette 13

163 samarbeidet skjer i forbindelse med avsluttende bacheloroppgave. I Kongsberg er vanligvis oppdragsgiver og veileder fra bedrift, mens det i Vestfold bruker en næringslivssensor. Dette gir fagansatte ved ingeniørutdanningene mulighet for jevnlig og direkte kommunikasjon med fagansatte i ledende bedrifter. I forbindelse med bachelorprosjektene er det i Kongsberg minimum tre tilfeller der de eksterne og interne møtes i løpet av vårsemesteret. Også ved fakultetets masterutdanninger Systems Engineering med Embedded Systems, Master i maritim ledelse og Master i mikro- og nanosystemteknologi er det en tydelig industritilknytning. Mange masteroppgaver gis og veiledes fra industrien, og fakultetet har flere faglærere som er tilsatt i industrien og som bidrar med sin kompetanse fra næringslivet. Som eksempel på nært samarbeid mellom næringsliv og akademia kunne HBV tilby valgfag innen vann- og miljøteknologi til bachelorstudenter høsten Faget ble finansiert gjennom et spleiselag mellom Vannklyngen, bedriften Drammen Godt Vann og VRI Vestfold. Samlet deltok 24 studenter fra både Campus Kongsberg og Campus Vestfold og tre ansatte fra bedrifter (Asplan Viak, Hol kommune og Vann- og avløp, Drammen). Undervisningen ble gjennomført som e-læring mellom to campuser og representanter fra tre bedrifter bidro med undervisning. Doktorgradsprogrammet i mikro- og nanosystemer har fokus mot anvendt forskning og har anvendelser innen et bredt fagfelt som spenner over alt fra fysikk til materialteknologi, kjemi og elektronikk med mer. Programmet rekrutterer godt og har relevans både for privat og offentlig sektor. Noen av stipendiater i doktorgradsprogrammet er finansiert gjennom Forskningsrådets to programmer; Nærings-ph.d. og offentlig ph.d. Alle fakultetets studier er bygget opp med tanke på å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Det arbeides systematisk for at studentene best mulig skal kunne tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studiene har varierte arbeids- og undervisningsformer, som bidrar til at læringsutbyttet kan oppnås i alle emner og for studiet som helhet. Mye av læringen skjer ved bruk av verksted, simulatorer og lab. I mange emner er det obligatoriske arbeidskrav som benyttes til å gi studentene tilbakemelding på framdrift i hvert enkelt emne. Det legges vekt på at fagpersonalet skal være tilgjengelige også utenom selve undervisningen. Studieprogrammene benytter varierte vurderingsformer tilpasset det enkelte emnet og helheten i studiet. Dette inkluderer skriftlig eksamen, muntlig eksamen, hjemmeoppgaver, presentasjoner og praktisk arbeid, både som enkeltstudenter og som grupper. 3. HBVs faglige ansatte har kompetanse til å utvikle og gjennomføre praksisnære, forskningsbaserte og relevante undervisningsopplegg rettet mot den aktuelle profesjon. Målet om utvikling av HBVs faglige ansatte for å sikre at disse har kompetanse til å gjennomføre praksisnær, forskningsbaserte og relevante undervisningsopplegg er i 2014 nådd gjennom ulike tiltak direkte ved fakultetene. 14

164 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap sin fagstab dekker brede felt innen økonomi, ledelse og andre samfunnsvitenskapelige kompetanser. Innen alle fagområder er det etablert strategiske og faglige kontaktpunkter med samfunns- og arbeidsliv. Fakultetets ansatte har oppdrag for privat næringsliv, statlige regionale etater, fylkeskommuner og kommuner. Fakultetets ansatte på alle fagområder medvirker i utforming og implementering av utviklingsplaner innenfor et bredt utvalg av regionale institusjoner og initiativ. Dette tyder på at fakultetets ansatte har en attraktiv kompetanse enten det gjelder fylkesvise utviklingsplaner, utvikling av regional stat, lederopplæring i skoleverket og helsetjenesten og i industriklyngeutvikling. Fakultet for helsevitenskap har ansatte på bachelor-, master og ph.d.-nivå innenfor samtlige av sine studier. Fakultetet har også flere ansatte med bi-stillinger på sykehus eller andre steder, som gjør at dialogen med samfunnet og praksisfeltet er tett. I tillegg hentes det inn veiledere direkte fra praksis, som også tilbys kurs for å få økt kompetanse i relevante teoretiske og akademiske problemstillinger, slik at de skal kunne veilede studentene ved fakultetet bedre. Fakultetet har en bevisst strategi når det gjelder å rekruttere personer med kompetanse som skal bidra til å utvikle studieporteføljen på alle nivåer i tillegg til kompetanseheving for de som allerede er ansatt. Fakultetet tilbyr derfor praksisnært undervisningsopplegg som bygger på forskning om forståelse og forbedring av praksis i framtiden. Fakultetet har utviklet høy og bred kompetanse på aksjonsforskning, som i langt større grad enn annen forskning har direkte påvirkning i praksisfeltet både for enkeltpersoner og profesjonsutøvere - og dermed direkte relevans til samfunnet. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap kan vise til en høy FoUI-aktivitet på mange nivå og innenfor områder som er relevante for deres utdanninger. Både publikasjoner og faglig utviklingsarbeid holder høy kvalitet, og er både ettertraktet og verdsatt nasjonalt. Blant annet kan fakultetet vise til at Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris, som forvaltes av NOKUT, for 2014 ble tildelt lærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fakultet for teknologi og maritime fag har for sine maritime sertifikatutdanninger et krav om at tilsatte med undervisning i konvensjonsfag skal ha nødvendige sertifikater. Dette medfører at alle har lang fartstid, og at cirka 20 ansatte knyttet til de maritime sertifikatutdanningene har mer enn fem års relevant praksiserfaring. Kombinasjonen akademisk utdanning og relevant praksiserfaring gjør det imidlertid ikke lett å rekruttere innenfor dette fagområdet. Det er foreløpig ingen doktorgradsutdanning innenfor dette fagfeltet i Norge. Én av våre faglige tilsatte knyttet til de maritime sertifikatutdanningene er tatt opp på et doktorgradsprogram ved Universitetet i Uppsala. 4. HBVs arbeid med god studiekvalitet og et godt læringsmiljø skal være forankret i organisasjonen, fremstå som en del av det daglige arbeidet og bidra til utvikling av fire bærekraftige campuser. Resultat fra HBVs arbeid med studiekvalitet vil kunne vurderes i lys av NOKUTs institusjonsrapport i forbindelse med Studiebarometeret. HBV vil i det følgende derfor gi en vurdering av dette arbeidet bygget på fakultetenes arbeid med studiekvalitet og læringsmiljø. Institusjonen og fakultetene vil gjennomgå datagrunnlaget og følge opp resultatene gjennom det kontinuerlige kvalitetsarbeidet og tiltaksplanen som er utviklet i høyskolens kvalitetsrapport. 15

165 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har startet universitetsbyggingen blant annet ved å utvikle mandat og etablere stående utvalg som har ansvar for utvikling av fakultetets studieprogrammer. Et overordnet kvalitetsråd skal følge med på, og gi dekanen råd om, nødvendig faglig utvikling. Fakultetsadministrasjonen har satt av en dedikert ressurs for å bidra i implementeringen av høyskolens kvalitetssystem. Samtidig er det gjennomført en seminarrekke med tema studiekvalitet for utdanningslederne ved fakultetet. Denne seminarrekken blir videreført i Resultatene fra Studiebarometeret viser at studiet som scorer best i Drammen, er bachelor i lysdesign, med 4.4. Bachelor i jus scorer best på Ringerike, med 4,2 av 5 mulige. Like bak kommer bachelor i jus og ledelse med en score på 4,1. Campus Ringerike har et stort tilbud innen økonomi og ledelse, og bachelorutdanningen scorer 4, som er rundt landsgjennomsnittet. Fakultetet har videre startet et arbeid for å sikre god grunnkompetanse på sentrale bachelorprogram innen økonomi og ledelse og informasjonsteknologi. Målet er å sikre at de beste fagfolkene arbeider med de riktige emnene i disse programmene. Samtidig skal programmene ha campusspesifikke spesialiseringer. Dette er et ledd i tydeliggjøringen av den enkelte campus sin rolle regionalt og i høyskolen. Fakultetet har virksomhet på alle høyskolens fire campuser og hovedsete på Campus Ringerike. Det er en utfordring for fakultetet å etablere robust tilstedeværelse som virker identitetsbyggende på alle fire campuser. Fakultet for helsevitenskap jobber systematisk og godt med kvalitetsarbeid. Både utvikling av nye emner/studier og kvalitetsutvikling har høy prioritet. Fakultetet har i stor grad fått innarbeidet det nye kvalitetssystemet blant sine ansatte og tatt dette i bruk på alle nivå. Vi opplever at kvalitetssystemet fungerer etter hensikten, og at både emneansvarlige og studenter følger opp systemet så langt. Fakultetets ledergruppe tar studiekvaliteten på alvor, og tematikk knyttet til forbedring av spesielt undervisning, oppfølging, veiledning og tilbakemeldinger er tema gjennom hele året for ledergruppen. Fakultetet gjorde det relativt bra på evalueringen som kom gjennom Studiebarometeret både i 2013 og Studentene oppgir i stor grad selv at de er fornøyde med læringsmiljøet. Fakultetet har motiverte studenter som også oppgir i Studiebarometeret at de i stor grad studerer det de har mest lyst til å studere. Fakultetet vurderer kvaliteten ved studiene som tilbys som god. Det er ingen indikasjoner som tilsier noe annet. Fakultetet jobber godt og systematisk med de utfordringene som finnes og har god oversikt over disse. Implementering av det nye kvalitetssystemet indikerer at alle ansatte tar utdanningskvalitet på alvor og ønsker å bidra til stadig kvalitetsutvikling. 16

166 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap bestreber å ha en god oppfølging av studiekvalitet, først og fremst gjennom systematisk oppfølging av nye kvalitetsrutiner for HBV. Fakultetet erfarte i 2014 at dialog med studentråd må følges tettere opp i etterkant av målinger og resultater fra Studiebarometeret. Resultatet av Studiebarometeret viser, for de utdanningene fakultetet er målt på, at de for det meste ligger på eller over landsgjennomsnittet på de fleste parameterne, men det viser også at det er noen områder det fortsatt må arbeides med. Fakultet for teknologi og maritime fag har gjennomgående forholdsvis god deltakelse i Studiebarometeret høsten Oppfølging har vært en sentral oppgave, både i fakultetets ledergruppe og kvalitetsråd. Eksempler på tiltak som er iverksatt i 2014 og som vil bli videreutviklet i 2015: Redusert inntak av studenter for å øke tilgjengelig tid til oppfølging av hver enkelt student Null-opptak til Y-vei-studier, og evaluering av Y-vei er påbegynt Tilbud om kurs i (høyskole-)pedagogikk til fagpersonalet Spesiell oppfølging av enkelte fagpersoner Systematiske møter med tillitsvalgte studenter, studentråd og kvalitetsråd Kollegaveiledning er startet Serie med foredrag og diskusjonsmøter med fokus på pedagogikk og undervisningsmetoder Forkurs i matematikk for maritime studenter ble gjennomført første gang høsten 2014 Kompetanseheving av fagpersonale knyttet til maritime studier (MARKOM 2020) 5. HBV skal ha et internasjonalt perspektiv i utdanningene på alle nivå og legge til rette for at studentene tar deler av utdanningen sin i utlandet. HBV har 146 utreisende og 161 innreisende studenter i Dette er noe under måltallet for utreisende, men til gjengjeld bedre enn måltallet for innreisende. Dette er et bedre resultat enn de to tidligere høyskolene maktet å nå. HBV vil imidlertid ytterligere styrke arbeidet med å tilrettelegge for at studentene skal ha et internasjonalt perspektiv i utdanningen. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har en god balanse i ut- og innveksling totalt sett. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike instituttene. I arbeidet med samordning av bachelorutdanningene innen økonomi og ledelse og informasjonssystemer er 5. semester avsatt til inn- og utveksling, og det skal utarbeides tilbud på engelsk for innreisende studenter dette semesteret. Fakultetet arbeider for at samtlige studieprogram skal ha en god balanse mellom inn- og ut-reisende studenter, samtidig som andelen studenter som reiser ut skal økes. 17

167 Fakultet for helsevitenskap har noen utfordringer knyttet til internasjonalisering og å få studentene til å reise ut. Fakultetet har derimot gode avtaler med aktuelle utenlandske institusjoner, og de som reiser ut oppgir at de har stor glede og utbytte av erfaringen og oppholdet. Det er satt i gang prioriterte tiltak for å bedre internasjonaliseringen ved fakultetet, blant annet gjennom et eget internasjonalt utvalg. Utvalget skal blant annet se på nye former for internasjonalisering, internasjonalisering hjemme og muligheten for engelske emner på alle studier på alle nivåer. Når det gjelder fakultetets ph.d.-studium, foregår derimot alle emnene på engelsk, og fakultetet har allerede i sitt første semester fått søkere fra Ghana, Kenya, England og skandinaviske land. Stipendiatene er også godt informert om mulighetene, og noen har også lengre opphold ved fakultetets samarbeidspartnere i utlandet. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap støtter sine studenter som velger å ta deler av sin utdanning i utlandet. Å tilrettelegge for studieopphold i utlandet har imidlertid vært utfordrende da de nasjonale rammeplanene for lærerutdanningene legger en del restriksjoner på hvilke fag (og innretningen av disse) som kan innpasses i utdanningen. Fakultetet har nå avtaler med mange lærerutdanningsinstitusjoner i utlandet som kan tilby relevante studietilbud for våre lærerstudenter. Fakultetet er etter mange års virksomhet godt etablert med egne praksisskoler for grunnskole- og barnehagelærerstudenter i Latin-Amerika (Nicaragua), Italia og Spania. Fakultet for teknologi og maritime fag etablerte høsten 2013 internasjonal fellesgrad Joint International Master in Smart Systems Integration (SSI) med støtte fra Erasmus Mundus (EM), jamfør brev fra Europakommisjonen datert Studiet tilbys i samarbeid mellom Heriot Watt University i Edinburgh (HW), Budapest University of Technology and Economics (BME) og HBV, der HW er koordinerende institusjon. Våren 2014 gjennomførte de første 18 studentene sitt andre semester av denne masterutdanningen ved HBV. Fra høsten 2014 ble det tatt opp 12 nye studenter som gjennomfører sitt andre semester ved HBV våren Samarbeidet i konsortiet fungerer svært bra, og fakultetet har gjennomgående fornøyde studenter. Planleggingen er nå knyttet til gjennomføringen av masteroppgaven, der studentene skal deles i tre grupper fordelt på de tre institusjonene. Masteroppgavene vil bli gjennomført i nært samarbeid med næringslivet i de tre landene. Internasjonalisering og inn-/utveksling synes å være en suksess når det er tuftet på solide faglige nettverk og gode faglige samarbeidsrelasjoner. Fakultetet ønsker derfor å jobbe videre med de avtalene som allerede er inngått. Nye avtaler bør kun inngås med institusjoner hvor det er etablert faglige relasjoner og nettverk som fungerer godt. Det er også ønskelig med avtaler hvor det reelt foregår både inn- og utveksling. Fakultetet tilbyr emner på engelsk i både vår- og høstsemesteret. Fakultetet vil utvikle dette videre og forsøke å tilby ferdige «pakker» med emner for å gjøre innreise enklere for utenlandske studenter. Samtidig ønsker fakultetet å jobbe for å motta grupper av utenlandske studenter. Det er inngått avtaler om inn-/utveksling knyttet til alle fakultetets studietilbud. Ifølge datagrunnlaget mottatt i forbindelse med siste styringsdialog hadde fakultetet 50 utreisende og 33 innreisende studenter i Som eksempel kan nevnes masterstudiet i Systems Engineering, der 18

168 alle studenter anbefales å ta et semester ved Stevens Institute of Technology i New Jersey i USA. Våren 2014 gjennomførte 20 av kullet på 28 studenter denne utvekslingen. Sektormål 2: Høyskolen skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. KDs styringsparametere: Kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning Kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag FoUI-virksomheten ved HBV skal understøtte institusjonens hovedprofil gjennom praksisnær og profesjonsrettet forskning, utvikling og innovasjon. Alle fire fakulteter ved HBV har et utstrakt samarbeid med arbeids- og næringsliv. Eksempler på prioriterte FoUI samarbeidspartnere er kommuner i regionen, de to fylkeskommunene, teknologibedrifter og bedrifter tilknyttet velferdsteknologi, lokale og regionale helseforetak. Satsningsområdene for forskning ved HBV Fakultet for helsevitenskap Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag Overordnet satsingsområde: Personorientert helsearbeid i et livsløpsperspektiv. Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helsetjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus Optikk, syn og øyehelse Markedsføringsledelse Innovasjon og ledelse i offentlig og privat sektor Beredskaps- og kriseledelse Økonomisk analyse Attraksjonskraft og reiselivsledelse Profesjonsutdanning og utdanningsledelse Matematikk og naturfag i utdanningene Tekst og interaksjon Barnehage- og skoleutvikling Menneskerettigheter og mangfold Mikro- og nanosystemer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser 19

169 Systems Engineering Maritim teknologi, drift og innovasjon Forskningsarbeidet ved HBV forholder seg også aktivt til den internasjonale forskningsfronten. I 2014 jobbet HBV aktivt for å få uttelling i EU-programmer og høyskolen mottok også PES-midler fra Forskningsrådet for å understøtte EU søknadsarbeidet. HBV sendte 12 EU-søknader til Horisont Så langt har 1 prosjekt gått videre til fase II og 2 prosjekter har fått tilslag. HBV er også partner i 3 COST- nettverk. Interne virksomhetsmål HBV har valgt å formulere fire virksomhetsinterne mål som skal bidra til at høyskolen når KDs overordnede mål. For de virksomhetsinterne mål under sektormål 2 rapporteres det for 2014 primært via fakultetsvise rapporter. 1. FoUI-virksomheten ved HBV skal understøtte institusjonens hovedprofil og ambisjoner gjennom anvendt praksisnær og profesjonsrettet FoUI-arbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet. HBV har videreført og utvidet opprykksprosjektet som startet ved Høgskolen i Vestfold i Dette er et prosjekt som skal stimulere og støtte kvinnelige forskere i arbeidet med å heve den formelle faglige kompetansen sin til professor- og dosentnivå. Prosjektet ble i 2014 finansiert av høyskolens strategimidler. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har fagmiljø innen både profesjonsnære og disiplinnære fagområder. For alle fagområdene er FoUI-strategien og implementeringen av denne formet slik at det er forskbare problemstillinger som har betydning i regional og profesjonsnær kontekst som prioriteres. Fakultetets ressurssituasjon er slik at det er nødvendig med betydelige eksterne ressurser for å øke FoUI-virksomheten. Dette medfører at fakultetet prioriterer regionale og nasjonale satsingsområder ved utvikling av FoUI-virksomheten. FoUI-virksomheten viser en betydelig fremgang i produksjon i den foreløpige rapporteringen for Fakultet for helsevitenskap har i tråd med HBVs hovedprofil FoUI-virksomhet som bidrar til at samfunnet kan møte framtidens helseutfordringer på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte for folk flest. I utviklings-, forsknings- og innovasjonsarbeid vektlegges betydningen av å involvere innbyggere og brukere på en demokratisk måte i et personorientert helsearbeid. Fakultetet har finansiering gjennom flere av NFR sine programmer hvor forskningen som blir gjennomført skjer i en norsk kommune hvor både brukere av helsetjenestene og tjenesteyteren er medforskere. 20

170 Fakultetet har også en videreutdanning innen samarbeidsbasert forskning som understøtter dette. Resultatene viser at det er betydelige forbedringspotensialer i organisering og utføring av helsetjenester. Implementering av resultatene vil kunne gi kommuner muligheten til å yte et bærekraftig helsetjenestetilbud. Resultatene viser også at slike endringer har stor betydning for den enkeltes helse. En andel av forskningen ved fakultetet retter seg mot å forstå den enkeltes forutsetninger for god helse gjennom å forstå betydningen av individuell variasjon og den enkeltes aldringsforløp. Denne forskningen utgjør en grunnpilar for å kunne styrke kunnskapsgrunnlaget for personorientert profesjonsrettetpraksis på individnivå. Nytildelinger av finansiering fra NFR retter seg mot praksisnær forskning i overgangen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten én av flaskehalsene i norsk helsevesen. Fakultetet har likevel et uutnyttet potensiale for innhenting av forskningsmidler. Det har vært arbeidet med å ruste opp miljøets forskningsfasiliteter, og fokuset på personorientert metodikk og tematikk styrker mulighetene for å utvikle prosjekter som har høy samfunnsmessig nytte. Fakultetets FoUI-virksomhet viser at ambisjonene er i tråd med samfunnets behov; å styrke kunnskapsgrunnlaget for personorientert praksis på individ-, system- og samfunnsnivå. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har lagt ned mye arbeid knyttet til etablering og drift av ph.d-programmet Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole som ble akkreditert våren 2013 og startet opp samme høst. Fakultetet deltar også i nasjonale, nordiske og internasjonale forskningsprosjekter. Disse er forankret i fakultetets fagmiljøer innenfor pedagogikk, språkfag, realfag og samfunnsvitenskap (menneskerettigheter, religion og demokrati). Det er også betydelig aktivitet på tvers av fagområder og institutt. Fakultetet har gjennom 2014 hatt en faglig prosess i forbindelse med å utvikle fakultetets FoUI-strategi. I den forbindelse er det fastsatt følgende fem prioriterte fagområder: Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole Matematikk og naturfag i utdanningene Tekst, språk og interaksjon Menneskerettigheter og mangfold Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Fakultet for teknologi og maritime fag videreførte sitt omfattende strategiske samarbeid innen privat sektor, konsentrert omkring mikro- og nanosystemteknologi, Systems Engineering og maritim teknologi, drift og innovasjon i Høyskolen har lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle dette samarbeidet gjennom å engasjere seg sterkt i opprettelse og drifting av næringsklynger innen mikroog nanoteknologi med Norwegian Center of Expertise Micro- and nanotechnology (NCE MNT) og Systems Engineering (NCE SE), samt den maritime næringen og vannklyngen. Fakultetet har vært aktiv i å søke midler fra NFR og EU for prosjekter direkte og/eller gjennom industrielle samarbeidspartnere. 21

171 VRI fase 3 som ble innvilget i 2013 og etablert i 2014 gir bedriftene og andre aktører innenfor innsatsområdene effektiv tilgang til FoU-miljøer, FoU-prosjekter og FoU-resultater. Innsatsområdene i fase 3 er Maritim, olje og gass, Film og Grønn forskning (landbruk). Hovedmålet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene. Gjennom VRI Vestfold skal det legges grunnlag for å utvikle et næringsliv i regionen som er godt forberedt på fremtidens utfordringer knyttet til økt kompetansekrav, sterkere global konkurranse, økt medvirkning og strengere krav til miljø- og ressurseffektive løsninger. I 2014 hadde VRI Vestfold gjennomføring av planlagte aktiviteter for å knytte bedrifter, FoUinstitusjoner og studenter enda tettere sammen i fokus. Tallene for bedriftenes egeninnsats viser svært høyt bedriftsengasjement, tilsvarende ca. 2,6 mill kroner i egeninnsats fra bedriftene (budsjettert 850 KNOK). Det ble gjennomført kompetansemegling med 25 bedrifter i Vestfold. Kompetansemeglingen besto av bedriftsbesøk, rådgivning av bedrifter, søknadsgjennomgåelse og veiledning, gjennomføring av tenketankprosessen (nettverksbasert kompetansemegling), kobling mellom bedrifter og FoU samt generell oppfølging av søknader. Dette resulterte i 10 innvilgede søknader fra bedrifter i klynger knyttet til VRI Vestfold. Arbeidet innen maritim, olje og gass er valgt og utformet for å kunne gi best synergi mellom regionale initiativ og interesser (NPF og ECO), muligheter og utfordringer, og de tilgjengelige virkemidlene i VRI. Det er bl.a. gjennomført Maritim Innovasjonsdag i samarbeid med Maritimt Forum Oslofjorden og NPF Innovasjonskonferansen med ca. 80 deltakere. 2. HBV skal ivareta sitt samfunnsmandat gjennom samarbeid med offentlig sektor og næringsliv om forskning, utviklingsarbeid og innovasjon, med sikte på å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet. HBV har valgt å vurdere måloppnåelse på dette målet via styringsparameterne: Publiseringspoeng per forskerårsverk, antall publikasjoner nivå 1 per forskerårsverk og antall publikasjoner nivå 2 per forskerårsverk. HBV har hatt en jevn stigning i publikasjonspoeng de siste årene og ca 1 måned før rapporteringsfristen til DBH har høyskolen en økning i antall publiseringspoeng fra totalt 260,0 i 2013 til 264,2 per 1. mars Høyskolens styre godkjente en Open Access-policy i 2014 og opprettet et publiseringsfond på kr med virkning fra 1. januar Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har et strategisk og praktisk samarbeid med regionale offentlige etater og kommuner. Det bidrar inn mot planlegging og implementering av utviklingsplaner mot samfunns- og arbeidsliv både gjennom FoUI- og EFV-virksomhet. Fakultetet har videreført arbeidet med å knytte regionale fortrinn og utfordringer til det internasjonale, spesielt gjennom Horisont 2020-satsinger. 22

172 Fakultet for helsevitenskap har tradisjonelt vært tett på praksisfeltene i tilknytning til utdanningstilbudene. Fakultetet har etablert en rekke forskning- og innovasjonsaktiviteter mot de samme praksisfeltene, der vi også samarbeider med brukerorganisasjoner, andre nivåer av offentlig sektor (kommuner, helseforetak, fylke, spesialpedagogiske kompetansesentra og NAV hjelpemiddelsentral) og privat næringsliv. Fakultetet etablerte Vitensenteret helse og teknologi som en arena for denne typen samhandling. Denne satsingen er spesielt fruktbar for å kommunisere ut behov, kunnskap og resultater og derigjennom finne gode partnere i det videre arbeidet. Dette er forskningsbaserte aktiviteter som gjennom våre forskerteams internasjonale forankring bidrar til resultater av høy kvalitet. De fleste bedriftspartnerne opererer også i et internasjonalt marked. I tillegg har fakultetet begynt et mer formalisert samarbeid med Innovatoriet, hvor mulighetene er mange. Fakultetet ser at både Vitensenteret og Innovatoriet gir gode muligheter for å intensivere arbeidet med innovasjon og utvikling av både studier og forskning innenfor alle fakultetets satsningsområder, og som en arena hvor fakultetet kan møte samarbeidspartnere i langt større grad enn tidligere Fakultetet har gjennom nyetableringen av Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse arbeidet tett med privat næringsliv for øke samarbeidet og har gjennom dette mottatt gaver tilsvarende ca 7 mill kroner til opprusting av klinikk og laboratoriefasiliteter når fakultetets virksomhet flytter fra Raumyr til Krona. Senteret har som mål å bli en unik møteplass for innovasjon, utdanning og forskning med ambisjon om å fremme gode lys- og synsforhold, samt forhindre syn- og øyehelseproblemer for alle. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskaps eksterne samhandling er først og fremst med kompetanse- og utdanningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt og i svært liten grad rettet mot privat næringsliv. HUTs deltakelse i fire EU prosjekter (TEMI, ENGAGE, CARE og THEWS) er gode eksempler på internasjonalt samarbeid om fagutvikling og forskning som vi er stolte av å være delaktige i. I tillegg er fakultetet medarrangør og tilrettelegger av et internasjonalt lærerutdanningsprogram (ITEPS) i et konsortium med Stenden University (NL) og University College Zealand (DK). Dette utdanningsprogrammet kvalifiserer lærere til arbeid i internasjonale skoler over store deler av verden. Forskningssamarbeid utover dette skjer i tillegg i samarbeid med en rekke nasjonale og internasjonale universitet og høyskoler. Fakultet for teknologi og maritime fag hadde eksterne inntekter på vel 50 mill. kroner i 2014, hvorav 36 mill kroner er direkte knyttet på bidrag- og oppdragsvirksomhet. De fleste prosjektene er i samarbeid med regionalt og nasjonalt næringsliv, og mange er knyttet til nystartede og nyskapende bedrifter. Fakultetet var involvert i fire søknader om SFI, Senter for forskningsdrevet innovasjon, i Én av disse ble innvilget. SFI Center for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries har NTNU som vertsinstitiusjon, med UiO, Sintef og HBV/TekMar/IMST som forskningspartnere. Senteret er planlagt med 12 bedriftspartnere. GE Vingmed Ultrasound AS, Kongsberg Maritime (Subsea) og Statoil Petroleum AS er de tyngste partnere innenfor hver av de tre industrisektorene, og de er supplert av både etablerte SMB-er og oppstartbedrifter. I tillegg deltar helseforetak, sykehus og kommuner som brukerpartnere. Senterets hovedmål er å etablere et 23

173 verdensledende senter for forskning og innovasjon innenfor ultralydbasert bildebehandling til bruk i tre ulike sektorer helse, maritimt og olje og gass. Senteret fokuserer på medisinsk diagnostikk, kartlegging og overvåking av havbunn, marine ressurser og undervannsinstallasjoner. Senteret skal settes i drift ila Prosjektperioden er 8 år. 3. HBV skal tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i samfunnet. HBV har fire relativt nye ph.d.-programmer. Alle har tilfredsstillende rekruttering. Høsten 2014 hadde HBV totalt 47 inngåtte doktorgradsavtaler og 3 disputaser. Det er viktig å kunne tilby stipendiatene deltakelse i forskerskoler og HBV deltar blant annet i NAFOL, PROFRES og Forskerskolen for Nanoteknologi for Mikrosystemer. For å øke veilederkompetansen for veiledere på alle fakultetene arrangerte Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap høsten 2014 kurs i forskningsveiledning. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskaps ph.d.-program startet høsten 2014 med 3 stipendiater. Rekruttering til videre opptak i 2015 er satt i gang. Gjennom NOKUT-akkrediteringen dokumenterer fakultetet relevant internasjonalt nivå på fagmiljø, samfunnsbehov, nettverk og plan for denne forskerutdanningen. Fakultet for helsevitenskap har gjennom etablering av eget doktorgradsprogram innen personorientert helsearbeid i innværende år bygget videre på fakultetets sin grunnmur. Doktorgradsprogrammet er det eneste av sitt slag i verden og er innrettet nettopp for å styrke kunnskapsgrunnlaget for personorientert praksis på individ-, system- og samfunnsnivå. Forskerutdanningens første emne hadde 19 deltakere (5 nasjonaliteter) og det er allerede tatt opp 7 stipendiater i programmet. En utlysning av to ledige stipendiatstillinger i slutten av året hadde 23 søkere. Det er også interesse for programmet fra utlandet med 3 søkere med egenfinansiering til vurdering. Fakultetet har pågående tverrfaglig FoUI-aktivitet med internasjonale samarbeidspartnere hvor det inngår utveksling av ph.d.-stipendiater. De fleste ph.d.-stipendiatene har presentert forskningsresultater både ved nasjonale og internasjonale forskningskonferanser, samt at publiseringer av deres arbeider foregår i internasjonale anerkjente fagfellevurderte tidsskrifter. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap både rekrutterer og driver godt eget ph.d.-program i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Programmets formål er å gi forskerutdanning i skjæringspunktet mellom utdanningsvitenskap og tekstvitenskap. Kandidatene vil gjennom utdanningen bli godt kvalifisert til å forske og undervise innenfor lærerutdanningene og vil bidra til at fakultetets fagmiljø tilfredsstiller nasjonale og lokale forskrifter med hensyn til nødvendig antall førstestillinger i forbindelse med kravet om at grunnskolelærerutdanningene blir femårige masterutdanninger. 24

174 Fakultet for teknologi og maritime fags doktorgradsprogram i anvendte mikro- og nanosystemer startet opp høsten Fakultetet har gjennomført tre disputaser knyttet til dette programmet i Det er ved årsskiftet 27 kandidater knyttet til programmet, 18 aktive og 4 i permisjon med finansiering. 5 er utover finansieringsperioden (dvs. at de er på overtid og har i de fleste tilfeller tiltrådt andre stillinger i eller utenfor høyskolen). Vi forventer at alle disse fem vil fullføre doktorgraden ved HBV, to av dem er i ferd med å levere nå. Det er også 6 post.doc. knyttet til programmet, én rammefinansiert og fem prosjektfinansierte. Fra høsten 2014 er det tatt opp 10 nye kandidater til programmet (7 tilsatt i KD-hjemler, 1 prosjektfinansiert, 1 nærings-ph.d. og 1 offentlig sektor ph.d.). Høsten 2014 ble høyskolens første offentlig sektor ph.d.-avtale inngått. Den er knyttet til ph.d.-program i anvendte mikro- og nanosystemer. HBV deltar i den nasjonale Forskerskolen for Nanoteknologi for Mikrosystemer, sammen med NTNU, SINTEF, UiB og UiO. Forskerskolen mottok finansiering for, fase II i En doktorgradskandidat som tidligere har hatt sin stipendiattid på TekMar har disputert ved Universitetet i Oslo i FoU-virksomheten ved HBV skal innrettes slik at den bidrar til å sikre samspill mellom forskning og utdanningsprogram på alle nivå. Fagmiljøene ved HBV som jobber aktivt med forskning leverer også undervisning til høyskolens studieprogrammer. Stipendiater som går i 4-årige løp bidrar også til forskningsbasert undervisning. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap er for å ha et tilfredsstillende nivå på FoUvirksomheten nødt til å arbeide sammen med regionale-, nasjonale- og internasjonale aktører som finansierer og legge premissene for forskning. Fagmiljøenes kompetanse får dermed en retning som til viss en grad avgjøres av disse aktørene. Fakultet legger vekt på at fagpersonalet skal ha aktiviteter både innen FoU og utdanning. Dette gir en påvirkning fra fagmiljøets FoU til utdanningene og revisjon av studieprogrammer. Fakultet for helsevitenskaps FoUI-virksomhet kjennetegnes av at den er personorientert, helsefremmende og praksisnær. Dette er grunnmuren som skal sikre bærekraftige helsetjenester i fremtiden. Derfor er det essensielt med godt samspill mellom forskningen og utdanningsprogrammene. Dette samspillet varierer i noe grad, men ved flere av studieprogrammene er det tett og godt samarbeid hvor både bachelor- og masterstudenter deltar som forskningsmedarbeidere i samarbeid med ph.d-stipendiater, 1.amanuenser og professorer. Mastergradsstudenter har også bidratt med presentasjoner ved nasjonale og internasjonale forskningskonferanser. Samspillet mellom forskning, utdanning og samfunnets behov gjenspeiles også i fakultetets utvikling av etter- og videreutdanninger og mastergrader. 25

175 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskaps strategi for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon har som ett av sine hovedformål å bidra til kunnskapsutvikling innenfor fakultetes utdanningsområder. Utdanningene skal være forskningsbasert. Dette krever at de fagansatte underviser innen sine forskningsområder, tilhører et aktivt forskningsmiljø og er oppdatert på nyere forskning innen sitt fagfelt. Videre er det et tydelig kriterium for tildeling av tid og ressurser til FoUaktiviteten at dette arbeidet skal være tematisk tilknyttet områder innenfor fakultetets ph.d.- program, masterprogrammer og studieprogrammer. Fakultet for teknologi og maritime fag har masteroppgavene som regel nært knyttet opp mot fakultetes forskningsprosjekter og samarbeidspartnere. Studentene oppfordres i tillegg til å velge oppgaver foreslått av industripartnere. Alle studenter på masterstudium i mikro- og nanosystemteknologi introduseres og knyttes til fakultetes forskergrupper avhengig av fordypningsområde og tema for masteroppgavene. Fakultetes ph.d.-kandidater er tematisk knyttet til de samme forskergruppene. Samtlige bachelorstudenter får tilsvarende tilbud. Flere av ph.d.- studentene fungerer også som medveiledere for masterstudentene. Alle forskere og veiledere innenfor dette fagfeltet er knyttet til minst én forskergruppe. Hver forskergruppe har normalt ukentlige møter der bachelor-, masterstudenter og ph.d.-kandidater samt forskere drøfter aktuelle problemstillinger de er opptatt av. Fakultetet har en målsetting om at fagpersonalet skal undervise for alle kvalifikasjonsrammeverkets tre nivåer. I praksis gjennomføres dette ved at de ulike instituttene avgir stillingsressurser til hverandre. MARKOM2020 er et nasjonalt prosjekt som skal bidra til å heve kvaliteten i maritim profesjonsutdanning. Det vises til egen rapport under sektormål 4. Sektormål 3: Høyskolene skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. KDs styringsparametere: Kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning StyringsParameter Mål Snitt Snitt statlig insttype sektor Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 9,16 8,81 <6% 5,45 6,23 7,91 utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (%) 26

176 HBV har et utstrakt samarbeid med arbeids- og næringsliv. Eksempler på prioriterte FoUI samarbeidspartnere er kommuner i regionen, de to fylkeskommunene, teknologibedrifter og bedrifter tilknyttet velferdsteknologi, lokale og regionale helseforetak. Høyskolen er også engasjert gjennom eierskap først og fremst i virksomheter som bidrar til innovasjon og nyskapning eller er direkte avleggere av FoU-virksomhet. Ved inngangen til 2014 var HBV engasjert i 8 virksomheter. I løpet av 2014 er to engasjement avviklet. Høyskolens portefølje er per dato: Cardiaccs AS: Skal direkte og indirekte å drive virksomhet innenfor utvikling av teknologibaserte produkter primært for medisinsk anvendelse. Selskapet har patentrettigheter til overvåkning av hjertepasienter. Driv Inkubator: Tilbyr gründere i startfasen hjelp til å bygge opp egen bedrift. Gigafib Holding AS: Selskapets målsetting er å skaffe rimelig, effektiv og moderne datakommunikasjon mellom kommunene og de øvrige aktørene i selskapet. Kunnandi: En konsulentbedrift styrt av studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). De tilbyr IT-tjenester, markeds og strategiske analyser, merkevarebygging, salgs-, pris-, og distribusjonsstrategier og visuell kommunikasjon. MicroTech Innovation: Solgt Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS: Er under styrt avvikling Papirbredden Innovasjon: Skal være katalysator for kunnskapsbasert utviklingsarbeid og innovasjon i Drammensregionen. Selskapets skal arbeidet for etablering/videreutvikling av kunnskapsbaserte bedrifter og kommersialisering av kunnskap, men også utvikle et miljø for samfunnsmessig innovasjon. Ringerike utvikling AS: Ble stiftet 5. januar 2010 og har som formål å sørge for aktiv og målrettet innsats om konkrete tiltak som skal bidra til å øke verdiskapningen i Ringeriksregionen. I styremøtet vedtok høgskolestyret policyen som danner rammen for HBVs engasjement i aksjeselskaper. Høgskoledirektøren la også fram en egen styresak med forslag til utvikling eller avhending av aksjeporteføljen. HBV har valgt å formulere fire virksomhetsinterne mål som skal bidra til at høyskolen når KDs overordnede mål. For de virksomhetsinterne mål under sektormål 3 rapporteres det for 2014 primært via fakultetsvise rapporter. Interne virksomhetsmål 27

177 1. HBV skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet nasjonalt og internasjonalt resultatene fra FoU-virksomheten. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har foreløpig 162 registrerte bidrag innen formidling i Cristin for 2014 Fakultet for helsevitenskaps ansatte deltar jevnlig i offentlig debatt og formidler FoUI resultater i både nasjonale og internasjonale fora. I inneværende år har fakultetet hatt flere radio-/tv-oppslag, og avisoppslag. Ansatte, ph.d.-stipendiater og i noen tilfeller også masterstudenter får jevnlig antatt arbeider og presenterer forskningsresultater på anerkjente internasjonale forskerkonferanser. Det blir også arrangert konferanser ved fakultetet. Dette er både internasjonale forskerkonferanser, men også konferanser for og med brukere/pasienter. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskaps ansatte bidrar til den offentlige debatten gjennom innlegg i dagspressen, artikler i fagtidsskrifter, innlegg på konferanser og seminar, lærebokproduksjon og publisering av forskning i vitenskapelige journaler og tidsskrifter. 2. HBV skal bidra til verdiskapning gjennom utdanning, forskning og innovativ deltagelse i samfunnsog næringsutvikling. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har tette relasjoner til samfunns- og arbeidsliv hvor blant annet temaer for bachelor- og masteroppgaver hentes. I tillegg brukes bedrifter og offentlige virksomheter som case i utdanningene. Eksterne oppdrag dekker for eksempel følgende: Horten kommune om utdanning av ledere i helse- og omsorg Fem statsetater i Vestfold om utdanning av ledere Nord-Trøndelag fylkeskommune om utdanning av skoleledere KS om utdanning av ledere i barnevernstjenesten i hele landet Store prosjekter finansiert med eksterne aktører er: Prosjekt Levetid Beskrivelse Reisepol 2016 Utvikling av reiselivsnæringen Handelshøyskole 2015 Utvikling og realisering av en næringsrelevant ph.d.- utdanning innen markedsføringsledelse VRI Samhandlings- og forskningsprosjekt i Buskerud som adresserer reiseliv, industri og helseinnovasjon 28

178 Monitorprosjektet 2015 Styringssystem for reiselivsnæringen Norges Bank 2014 Norges banks historie Statkraft 2014 Statkrafts internasjonale virksomhet økonomisk historie Digitalt tilsyn 2017 Velferdsteknologi prosjekt Fakultet for helsevitenskap har en unik erfaring i høyskolesammenheng. Fakultetet initierte en næringsklynge innen velferdsteknologi i 2008 som fremdeles vokser. I Arena Helseinnovasjonklyngen arbeider et ti-talls teknologibedrifter og 9 kommuner sammen med HBV og våre forskningspartnere med å utvikle og implementere velferdsteknologi gjennom flere etablerte forsknings- og innovasjonsprosjekter. Kommunal helsetjenesteinnovasjon er en del av utviklingen. Fakultetet har erfaring med alle aktørene i det offentlige virkemiddelapparatet og deres mangfold av virkemidler. Fakultetet deltok i utarbeidelsen av Buskerud fylkeskommune innovasjonsprogram og fikk tildelt midler allerede i den første utlysningen i det nyetablerte innovasjonsprogrammet i 2014, på vegne av et partnerskap med kommuner og næringsaktører i Hallingdal. Erfaringene fra arbeidet overføres til utdanningsløpene (bachelor-master-ph.d) ved fakultetet gjennom egne prosjekter finansiert av Norgesuniversitetet. Fakultetet har ellers en tett dialog med praksisfelt, profesjonsorganisasjoner og de store arbeidsgiverne for å sikre relevans i utdanning på alle nivåer og tilbyr etter- og videreutdanning i tråd med markedets behov. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskaps EVU-portefølje er for en stor del rettet mot de ulike strategiene som Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet har satt i gang («Ungdomstrinn i utvikling», «Kompetanse for kvalitet» og «Kompetanse for mangfold»). I tillegg har fakultetet en lang rekke etterspurte betalingsstudier («Vold i nære relasjoner», «Sorg og traumer», «Seksuelle overgrep», «Rådgivning», «Interaktive tavler» og «ASK») og oppdragsstudier for barnehage- og skolesektoren («Kompass», «Lesson study» «GLØD for assistenter» og «Appreciate Inquiry»). HBV støtter opp om oppstartsbedrifter ved å samarbeide om prosjekter og tilgjengeliggjøre laboratorier og kontorer til slike bedrifter i en preinkubator på Campus Vestfold. I 2014 var HBV involvert i totalt 9 bedrifter i tidlig oppstartsfase. Høyskolen har i 2014 styregodkjent intern og ekstern IPR-policy i tillegg til at det er inngått en samarbeidsavtale med Kjeller Innovasjon. HBV vil avvente med å bygge opp en egen kommersialiseringsenhet og Kjeller Innovasjon skal derfor bistå med å videreutvikle en infrastruktur for IPR og kommersialiseringsarbeid, herunder kompetanseheving og utvikling av skjemaer, prosedyrer og avtalemaler. 3. HBV skal ivareta sitt samfunnsansvar gjennom samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv, der regional forankring og internasjonal orientering står sentralt. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap bidrar til måloppnåelse ved følgende: Beredskap i Vestfold: Samarbeid med næringslivet, DSB, Fylkesmannen, 29

179 Høyskolens deltagelse på næringsforeningenes arenaer (Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand, Drammen, Kongsberg, Hønefoss) Fakultetet har organisert kontakt i forhold til institusjonene i regional stat og regionalt næringsliv. Trainee-ordning for ferdige kandidater er gjennomført i Drammen og det arbeides med utvidelse til de andre tre campus der fakultetet er representert. Fakultet for helsevitenskap har en stor portefølje av både forsknings- og innovasjonsprosjekter som i stor grad involverer brukere, pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste, private helseaktører, helseforetak og private næringsaktører, som teknologibedrifter. Dette arbeidet foregår primært i vår region, men også nasjonalt, og trekker ofte veksler på forskernes og HBVs internasjonale forskningsnettverk. Fakultet for teknologi og maritime fag vises det til omtale under sektormål 2 vedrørende samarbeid med næringsliv, NCEene og VRI prosjekt samt omtale av Markom under sektormål 4. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap driver to forskningssentre, og er involvert i et tredje, som utfører oppdrag og forskning for, og sammen med, samarbeidspartnere. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. KDs styringsparametere: Kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ styringsparameter: robuste fagmiljøer Kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger Kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte Interne virksomhetsmål 1. HBV skal være den foretrukne institusjon, som gjennom god styring av ressursene og felles ledelsesplattform, kontinuerlig videreutvikler faglige-, organisatoriske- og administrativ kompetanse i tråd med strategiske mål innenfor samfunnsmandatet. HBV har i 2014 arbeidet systematisk med etablering av HBV og implementering av strategiske, institusjonspolitiske og forvaltningsmessige policyer og prinsipper. Strategiplanen fra etablering av HBV, HBV 2020, er videreført og prosessen er koblet sammen med strukturarbeidet i sektoren. HBV har arbeidet med to årlige utviklingsplaner for enheter og institusjonen. De viktigste institusjonspolitiske dokumentene som er utarbeidet og implementert er; forretningsorden for styret, eierskapspolitikk, ledelsesplattform, personalreglement, 30

180 personalpolitiske retningslinjer med etiske retningslinjer og lønnspolitikk, ny budsjettmodell og BOA reglement, kvalitetssystem, IPR-policy, samt kortsiktige og langsiktige utviklingsplaner for de fire campusene. Andre sentrale oppgaver for organisasjonen har vært implementering av ny organisasjon på tre nivåer; institusjon, fakultet/adm. avdelinger og institutter/adm. seksjoner. Implementeringen av styrings- og ledelsesstrukturer følger av organiseringen og det er etablert ledergrupper på de forskjellige nivåene. Organisasjonsstrukturen er komplementert med studiekoordinator funksjoner på studieprogramnivå og enkelte administrative seksjoner er organisert i underliggende fagteam. Tilpasningsavtalen for HBV (Hovedavtalen for arbeidstakere i Staten) ble utarbeidet og godkjent av fellesstyret for fusjonen i desember 2013, med virkning fra 1. januar Tilpasningsavtalen er implementert og regulerer samarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver ifht medbestemmelsesordningen i virksomheten. Samarbeidsavtale med Studentparlamentet i Buskerud og Vestfold ble inngått i desember 2013 og er implementert i Avtalen regulerer blant annet samarbeidsformer, møtefora og økonomisk tilskudd til studentdemokratiet og studentorganisasjonen. HBV har gjennom arbeidet implementering av ny organisasjon og ifbm oppstart av arbeidet med utviklingsplaner gjort enkelte justeringer i organisasjonen (institutt/seksjon) for å tilpasse strukturen etterhvert som erfaringer høstes. Den administrative organiseringen i fellestjenester og studiestedsbaserte støtte og service tjenester er implementert og blir videreutviklet i tråd med prinsippene for organisering av HBV. 2. HBV skal gjennom god personalpolitikk og personalledelse sikre et stimulerende og helsefremmende arbeidsmiljø i tråd med HBVs personalpolitiske retningslinjer. Styringsdokumenter som Personalreglement, Personalpolitiske retningslinjer, Lønnspolitikk ved HBV og Interne retningslinjer for sidegjøremål biarbeid har blitt utarbeidet basert på tidligere institusjoners versjoner og «best practice» i sektoren og er vedtatt i styret. Arbeidsmiljøutvalg for HBV har blitt etablert og høyskolens HMS arbeid er blitt revidert og styrket. Høyskolens beredskapsplaner er blitt revidert og det er ferd med å etableres et sikkerhetsutvalg som skal sikre god overordnet koordinering mellom HMS, beredskapsplaner og krisehåndtering. Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014, men det er gjennomført tiltak for å fremme et godt arbeidsmiljø og redusere fravær blant annet gjennom systematisk HMS arbeid, interne kurs og tilrettelegging av arbeidsplassen for ansatte. Sykefraværet i 2014 var 4% og ansatte som er sykemeldt blir fulgt opp av nærmeste leder og med støtte fra personalavdelingen ved behov. Sykefraværet blant kvinner både i heltid- og deltidsstillinger er høyere enn for menn slik den er i samfunnet forøvrig og uten at vi har noen entydig forklaring på dette. 31

181 For å legge til rette for god personalledelse og et godt arbeidsmiljø har alle ledere ved HBV deltatt på lederopplæringsprogram som inneholder temaene lederes forvaltningsansvar, administrativ personalledelse, konflikthåndtering og det regulatoriske rammeverket i sektoren. For å legge til rette for mosjon og fysisk aktivitet har HBV oppmuntret alle ansatte til å trene/være i aktivitet og det gis mulighet til 1 time pr uke til trening/aktivitet i arbeidstiden. I forbindelse med fusjonen har mange fagmiljøer blitt mer robuste ved at det er flere ansatte innen samme fagområde og flere med høyere kompetanse, men det er fortsatt behov for å styrke fagområder som sliter med å rekruttere nødvendig kompetanse og dette arbeides det kontinuerlig med i tillegg til å stimulere og legge til rette for kompetanseutvikling blant egne ansatte. Av tabellen kommer det frem at andel kvinnelige professorer er gått noe ned, mens andel kvinnelige dosenter er økt betraktelig. Det må derfor være et klart mål at kvinner i enda større grad motiveres til å heve kompetansen til professornivå. Tabell: Kvinnelige professorer, dosenter og midlertidige ansatte StyringsParameter Mål Snitt Snitt statlig insttype sektor Andel kvinnelige professorer (%) 29,9 31, ,9 31,35 26,03 Andel kvinnelige dosenter (%) 0 30,2 42,9 31,73 40,51 Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) 5,87 12,1 11,4 9,67 12,56 Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger (%) 31,4 11 7,5 10,2 13,14 14,39 Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) 15,8 12, ,02 17,81 3. HBV skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Effektiv ressursutnyttelse og god økonomistyring skal bidra til strategisk måloppnåelse. Rapportåret 2014 var HBVs første driftsår som fusjonert institusjon. HBV utarbeidet ny felles økonomimodell med kontoplan til bruk i Budsjettet ble til ved budsjettbidrag fra de to tidligere institusjonene (høst 2013) tilpasset ny struktur og økonomimodell. De økonomiske resultatene for institusjonen og internt for enhetene, viser at økonomimodellen har fungert tilfredsstillende og gitt grunnlag for god økonomistyring. I løpet av 2014 ble HBV enige om felles hovedprinsipper for budsjett, herunder en felles modell for budsjettfordeling. Hovedprinsippene og intern budsjettfordelingsmodell skal inngå i et system for langtidsbudsjettering som skal utvikles. I påvente av utviklingsarbeidet nyttes 2-årige budsjettprognoser, samt foreliggende strategi- og utviklingsplaner. Likviditetsgraden for HBV var på 1,4[1] (OM 244 MNOK/ KG 169 MNOK) i 2014 og betegnes som god. Avsetningene økte med tilnærmet 25 % (11,4 mill kroner) fordelt i hovedsak til strategiske formål og dels utsatt virksomhet. HBV har som strategi å øke avsetningene til strategiske formål i tråd med [1] Omløpsmidler 244 mill kroner/ Kortsiktig gjeld

182 universitetsambisjonen, videre oppbygging av forskerutdanningene, samt i forbindelse med pågående og forestående campusutvikling i hhv Kongsberg og Hønefoss. Lønnskostnadenes andel av sum driftskostnader var på 64 %[2] for HBV ved utgangen av Tilsvarende utgjorde lønnskostnadene hhv 66 % og 62 % for HiBu og HiVe ved inngangen til 2014 (årsregnskap 2013). Fusjonen har således ikke medført en vesentlig økning av lønnskostnadenes andel. Omsetning innen bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter, samt andre eksterne inntekter, var tilfredsstillende i 2014, spesielt forskningsprosjekter med tilskudd fra Forskningsrådet. HBVs ambisjon fremover er videre å øke aktiviteten innenfor BOA og vil utvikle og sette inn tiltak for å oppnå dette. 4. HBV skal utvikle kvalitet i alle deler av virksomheten gjennom bevist kompetanseutvikling og ved å stimulere til kunnskapsdeling og samhandling for oppnåelse av strategiske mål. Fakultetene har arbeidet aktivt og målrettet med fag og FoU-utvikling og tilpassing av utdanningsportefølje og intern organisering. Administrasjonen har utviklet og implementert strukturen for forvaltning og støttefunksjonene som fellestjenester utfører for og i samarbeid med fakultetene. Fakultetenes utviklingsplaner og administrasjonens utviklingsplan danner grunnlaget for videreutvikling og forbedring. Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Kunnskapspark Ringerike er samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune, Rådet for Ringeriksregionen, Ringerike kommune, Ringerike Utvikling, Statsbygg Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Buskerud og Vestfold for å videreutvikle høyskolens virksomhet i Ringerike. Prosjektet omfatter både modernisering av eksisterende bygningsmasse, rivning av bygningsmasse og nybygg. På campus planlegger også Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold bygging av noe over 200 nye studentboliger. Regionrådet for Ringeriksregionen, Buskerud fylkeskommune gjennom Ringerike Utvikling, Ringerike kommune, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Statsbygg har stilt midler til disposisjon for kunne gjennomføre nødvendig reguleringsarbeid i forbindelse med campusprosjektet. Statsbygg har stått ansvarlig for arbeidet som nå er til kommunal behandling. Ferdig godkjent områdereguleringsplan skal være godkjent våren Med mulig byggestart for ny E16 og Ringeriksbane i 2018/2019, er det antatt et betydelig befolkningspress på regionen. Sannsynligvis vil ny infrastruktur også bidra til næringsetablering. Høyskolens strategiplan legger vekt på vår regionale utviklingsrolle og styrking av de fire studiestedene. Høyskolen skal videreutvikle flercampusmodellen ved en tydeliggjøring av faglig spisset profil og merkevare gjennom partnerskap med regionale aktører. Byggingen bidrar til sektormålene ved at: [2] 33

183 Et oppgradert campus vil knytte forskerutdanningen bedre sammen med det øvrige fagmiljøet og samtidig muliggjøres samlokalisering av ph.d.-stipendiatene. Det er avsatt egne areal for masterstudenter. Byggingen vil derfor medføre et bedre studiemiljø og muligheter for sosiale arenaer for masterstudentene. Ny campus vil ha fokus på læringsmiljø. Ny campus vil få en egenart med der studenter bor på campus. Nye og tidsriktige lokaler vil bidra til økt tilstedeværelse og et godt læringsmiljø. Det er en lang tradisjon ved studiestedet å la studenter få tilgang til bygningsmassen med adgangskort hele døgnet. Ringeriksregionen er forventet å ha stort vekstpotensial. En oppgradert campus og høyskolen vil være viktig i en slik vekst for å bidra med dyktige kandidater og samarbeid og medvirkning til den forventede veksten i regionen. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Samlet har HBV (tidligere HiBu og HiVe) fått tildelt 36 mill kroner i SAK midler til fusjonsarbeid og implementering av ny institusjon - for perioden Nedenfor følger en oversikt over tildelinger med henvisning til styrebehandling i Fellesstyret (fusjonsprosessen) eller senere i HBV høgskolestyret (videre fusjonsprosess/ implementering ny institusjon). Aktivitetene er angitt med prosjektnummer (henv til HBV regnskap) og et kort beskrivende prosjektnavn. Det påpekes at SAK prosjektene kun er relatert til mer- eller investeringskostnader som følge av fusjonsprosessen (driftskostnader ordinær drift innenfor aktivitetsområdene er ikke medregnet). SAK midlene har vært avgjørende for at HBV har vært i stand til å gjennomføre fusjonsarbeidet ved siden av primærvirksomheten. Tabell: Sakmidler

184 Midler tildelt over kap. 281 HBV har i 2014 mottatt følgende kap. 281 tildelinger: EVU-tilbud for lærere, 3 mill kroner NOKUTS Utdanningskvalitetspris, 1 mill kroner Utstyrsmidler til ingeniørutdanningen, 2,5 mill kroner Markom 2020, 18,5 mill kroner Nedenfor følger en kort omtale gjennomføring og status på tiltakene. EVU-tilbud for lærere (3 mill kroner). Økt satsing på videreutdanning for lærere (se Lærerløftet, Ungdomstrinn i utvikling og KFK) utfordrer HUT på faglig kapasitet innenfor de fagområdene som 35

185 omfattes av satsingen (matematikk, naturfag, norsk, engelsk og pedagogikk) og med tanke på kompetanse til å jobbe med EVU. Fakultetet har valgt å prioritere oppbygging av varig kompetanse og etter- og videreutdanning (EVU) for satsingsmidlenes målgruppe. Felles for aktivitetene er derfor at de skal å øke kapasiteten til å gi etter og videreutdanning. Det skjer gjennom kompetanseutvikling i de faggruppene der kapasiteten er spesielt utsatt. Tre hovedaktiviteter er igangsatt og er planlagt gjennomført i 2015: Mentorordning. Nye medarbeidere kan følge/samarbeide med erfarne i prosjekter. Ressursene brukes for å gjøre det mulig for «nye» medarbeidere å være med i EVU i tillegg til erfarne medarbeidere. EVU-forum/seminarer. Faglig forum for EVU og kompetanseutvikling i skolen etter modell fra faggruppen som har jobbet med skolebasert kompetanseutvikling i UIU. Det legges opp til å lære gjennom erfaringer fra EVU-prosjekter ved institusjonen. EVU-utviklingsmidler. Hensikten med denne aktiviteten/delprosjektet er å gi støtte til å utvikle metodikk/didaktikk innenfor etter og videreutdanningsfeltet. Dette må knyttes til praktiske EVU prosjekter for faglig tilsatte som jobber med EVU. Hensikten er å anspore flere til å jobbe med EVU samt å drive kvalitetsutviklingen innenfor virksomheten. Prosjektets fremdriftsplan forutsetter at aktivitetene som nevnt over gjennomføres i NOKUTS Utdanningskvalitetspris (1 mill kroner) Prispengene for «Profesjonsverkstedet» som fulgte Utdanningskvalitetsprisen har vært en viktig inspirasjonskilde for faglig videreutviklingsarbeid ved fakultetet. Da prisen ble formidlet og tildelt forholdsvis sent i 2014 (desember), var det ikke anledning til å bruke midlene i fjor. Det er planlagt et tydelig formidlings- og opplæringsarbeid gjennom Prispengene vil i hovedsak medgå til dette. Følgende aktiviteter er planlagt: Orientering om «Profesjonsverkstedet» som høgskoledidaktisk arbeidsform på interne planleggingsdager. To-dagers seminar for ansatte med ansvar for drift av «Profesjonsverkstedet». Videreutvikling, dokumentasjon og deling. Demonstrere, filme og videreutvikle 3 dagers verksted med ulike kvaliteter. Artikler. Skriving av oppslag til grunnbok i pedagogikk. I tillegg skriving av artikkel som legger frem grunnprinsippene i «Profesjonsverkstedet». Informasjonsmateriell. Utvikling av brosjyre som presenterer «Profesjonsverkstedet» for interne og eksterne aktører. Profesjonskonferanse. Planlagt gjennomført høsten Målgruppe er lærere i kommunal sektor og gjennomføres i samarbeid med kommunal aktør i Vestfold. 36

186 Utstyrsmidler til ingeniørutdanning (2,5 mill kroner) HBV har i tildelingsbrevet for 2014 mottatt en bevilgning på 2,5 mill. kroner i utstyrsmidler til ingeniørutdanningene, kap 281. Høyskolen har i sitt regnskap for 2014 opprettet et prosjekt for denne utstyrsbevilgningen. Det er bokført ca. 0,7 mill. kroner på prosjektet. I tillegg er det i 2014 disponert 0,4 mill. kroner til laboratorie-investeringer som tilhører denne bevilgningen, men som ikke er bokført på dette prosjektet. Tiltaket Utstyrsmidler til ingeniørutdanningen, knyttet til kap. 281, er ikke avsluttet. Av gjenstående aktiviteter er det er igangsatt en prosess med anskaffelse av ny SEM til ingeniørutdanningen. Dette er en investering med kostnadsramme på ca 1 mill. kroner. HBVs regler for offentlige anskaffelser blir benyttet. Det er også planlagt utstyrsmidler på 0,4 mill. kroner, til ingeniørutdanningen i Vestfold. Alle disse tiltakene blir fullført tidlig i første halvår Markom 2020 (18,5 mill kroner) Høgskolen er gjennom særskilt kommunikasjon med Kunnskapsdepartementet bedt om å gi en fyllestgjørende rapport for MARKOM Det er eksplisitt bedt om at denne rapporten tas inn som en del av HBVs årsrapport. Rapporteringen kommer i tillegg til det ordinære format som er gitt i tidligere korrespondanse med KD. Hovedmål MARKOM2020 ble opprettet under visjonen: De maritime utdanningene i 2020 skal overgå næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse overfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten. (Statsråd Tora Aasland, KD, 2011) Norge kan vanskelig hevde å ha en maritim profesjonsutdanning i verdensklasse uten å ha etablert en egen forskerutdanning. Den samme statsråd ordla seg slik i 2011: Visjonen for 2020 når det gjelder maritim profesjonsrettet FoU, er å være landets fremste på forskningsbasert nyskaping innenfor spesialiseringene i maritime operasjoner. MARKOM2020 har satt visjoner til sine hovedmål og i tråd med leveringsplanen startet MARKOM2020 i 2014 arbeidet forskerutdanning innenfor Maritime operasjoner. Rekruttering av kandidater fra masternivå er kritisk. Derfor har MARKOM2020 arbeidet hardt slik at begge masterutdanningene nå er etablert og i drift med godt opptak, vel og merke før planen. Øvrig innsats som hvert år legges i utviklingsprosjektet bidrar til å heve utdanningskvaliteten eller utvikle utdanningen der den er sviktende eller mangelfull. 37

187 MARKOM2020 er administrativt lagt til Høgskolen i Vestfold og Buskerud. Prosjektets styringsgruppe består av deltakere fra hver av institusjonene og fra organisasjoner knyttet til maritim næring. Fem delprosjekter er løpende: Utdanning (HiÅ), FoU (UiT), SAK (HSH), Rammevilkår (HBV) og MARFAG2020 (HSH frem til / HBV fra ). Institusjonene i parentes har delprosjektlederskapet som sammen med nasjonal prosjektleder og prosjektansvarlig ved HBV utgjør prosjektledelsen. Overordnet fremdriftsplan MARKOM2020 har siden oppstart hatt en overordnet leveranseplan av hovedmål. Hovedmålene har vært retningsgivende for innsatser i MARKOM2020 også for Det er Styringsgruppa i MARKOM2020 som hvert år vedtar retningslinjer og budsjetterte innsatser i tråd med prosjektets mandat. Hovedmål Status / måloppnåelse 2014 Planlagt ferdigstilt SAK prinsipp med arbeidsdeling og Gjeldende prinsipp, pågår Ut prosjektperioden konsentrasjon Kompetanseheving Pågår Ut prosjektperioden Kvalitetsheving av studiene Pågår Ut prosjektperioden Opprette to mastergrader Gjennomført 2015 Utvikle spesialiserte bachelor løp Pågår Ut prosjektperioden PHD utdanning Pågår Opprettes 2016/2017, utvikles ut prosjektperioden MARFAG2020 -Overgangsordninger -Kompetanseheving -Kvalitetsheving av studiene -Utvikle samarbeid mellom FS og UH Pågår Ut prosjektperioden MARKOM2020 får årlige bevilgninger. Tiltakene eller innsatsene vil i enkelte tilfeller være avsluttende innen søkeåret, andre tiltak har lengre tidsperspektiv med delmål for virkeåret. Tiltakene grupperes inn i følgende delmål: Delmål, tiltak og status for UH for 2014 Delmål Tiltak / innsats 2014 Status / mål- delmåloppnåelse 2014 Kompetanseheving og professorkvalifisering T07 -Videreutdanning av faglærere: HBV: 6 personer HSH: 7 personer, UiT: 3 personer HiÅ: 3 personer Pågår. Delmål oppnådd Effekt: Utvikler og hever faglig/ T08- Høyere kvalifisering: HBV: 5 personer akademisk kompetanse ved institusjonene Kvalitetsheving av studiene Effekt: Studenter får oppdatert læremidler i sentrale emner. Elektronisk distribusjon øker tilgjengeligheten av lærestoffet. Mer erfaring av ny modell for utøving av praksis sammen med teori med konklusjon: Utfordrende å integrere. Seminar ikke iverksatt grunnet NFDs arbeid med ny maritim strategi der MARKOM2020 i høy grad gitt innspill. Utvikling av mastergrader Effekt: Hever kunnskapsnivået innen maritim profesjonsutdanning. Bidrar til å legge grunnlag for forskerutdanning Forskerutdanning Effekt: Arbeidsgruppe for søknad til HSH: 2 personer UiT: 2 personer T41 - Lærebok i maritime management T43 - Simulatormodul for avansert undervannsinstrumentering T45 - Kvalitet i utdanningen T14 - Kunnskapsgrunnlag for forbedret simulatorundervising i nautiske studier T29 E-læring T31 Integrert praksis T32 Lærebok i sjørett T01 - Master Management of Demanding Marine Operations T38 "Safety & Security" Masterfag T24 - Nasjonal maritim forskerskole Avsluttet. Mål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Seminar ikke iverksatt Avsluttet. Mål oppnådd Avsluttet. Delmål oppnådd Pågår. Delmål delvis oppnådd Pågår. Delmål delvis oppnådd Pågår ut 2015 delmål oppnådd Avsluttet. Delmål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd 38

188 NOKUT etablert. Med forskerutdanningen vil maritim profesjonsutdanning få et fullendt utdanningsløp. Forskere vil bla kunne samhandle om utvikling av bedre menneskelig tilrettelagt maritim teknologi for sikrere operasjoner, noe som vil bedre norske bedrifters konkurranseevne Utvikle spesialiserte bachelorløp Effekt: Prosjektet arbeider etter SAK prinsippet. Institusjonene oppdaterer, styrker og kvalitetshever sine spesialiserte delområder innen maritim profesjonsutdanning etter en inngått enighet. Strategiske tiltak Effekt: Deltar på viktige arenaer med våre nærmeste interessenter for direkte innspill fra og overfor MARKOM2020 arbeid. Styrker rekruttering av studenter og gaveprofessorer. T03 - B.Sc Maskinteknisk Drift T39 -Fagutvikling av LNG Havnelogistikk T42 - Evakuerings- og beredskapsplanlegging av passasjerskip i Arktiske farvann T43 - Forbedret situasjonsbevissthet under krevende maritime operasjoner T46 - Edda Fauna HSE Simulator Full Scale Evaluation T05 - Femte semester nautikk Svalbard T13 - Den virtuelle sokkelen T48 - Elektro offisersutdanning bachelor T49 - Simulatormodul for LNG bunkring T40 - Felles markedsføring T09 -Støtte til HMU tidligere AG sjø T35- Felles sekretariat med GMKH Avsluttet. Delmål oppnådd. Pågår. Delmål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Pågår. Delmål delvis oppnådd Ikke iverksatt Avsluttet. Delmål oppnådd Pågår. Delmål delvis oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Pågår. Delmål oppnådd Søknader pr. tiltak der delmål er definert og tiltaksrapporter hvor grad av oppnåelse er rapportert kan sendes ved forespørsel (oppgi T-nr) Delmål, tiltak og status for 2014 Fagskolene (T27) Delmål Tiltak / innsats 2014 Status / måloppnåelse 2014 Overgangsordninger Ingen innsats, i overensstemmelse med KD Venter på strukturelle avklaringer av FS Kompetanseheving F06 - Etterutdanningsprogram - P0414 Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Kvalitetsheving av studiene F02 - Lærerbok i maritim ledelse - P0214 F03 - TERP - Pedagogisk verktøy -P0314 F04 - Lærerbok i sjøveisregler m / simulatoroppgaver - P1114 F05 - Lærerbok i skipsmaskineri - P1814 Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Utvikle samarbeid mellom FS og UH F01- Kvalitetssamarbeid - P0814 F07 - Faglærerkonferansen P0714 Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Iverksatt med HSH midler. Se eget avnitt under om MARFAG2020 situasjonen Se underliggende avsnitt om MARFAG2020 for mer informasjon om måloppnåelse Prosjektledelse MARKOM2020 T28 - Prosjektledelse nasjonalt og regionalt Pågår. Delmål oppnådd MARFAG2020 F08 Administrasjon, koordinering og drift -P0114 T47 - Prosjektledelse Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Status /måloppnåelse avklares pt. av HSH Se underliggende avsnitt om MARFAG2020 for mer informasjon om måloppnåelse MARFAG2020 I 2012 etablerte MARKOM2020 delprosjektet MARFAG2020 for å knytte de maritime fagskolenes utviklingsbehov til MARKOM2020s utviklingsarbeid. Ett av målene var å foreslå overgangsordninger mellom fagskoler og høyskoler som tilbyr maritim profesjonsutdanning. I 2014 nedsatte regjerningen et fagskoleutvalg med oppgave blant annet å evaluere fagskolenes strukturelle innplassering i utdanningssystemet i Norge. MARKOM2020 hadde møte med KD om fornuften med å arbeide videre med å finne overgangsordninger i MARKOM2020 foreslo overfor KD å arbeide med generelle 39

189 kvalitetshevingstiltak i fagskolene og tiltak som sterkere knytter fagskolene sammen overfor høgskolene inntil eventuell restrukturering / eierskap av fagskolene er kjent. MARFAG2020 har siden opprettelsen i 2012 vært ledet under eget mandat med HSH som ansvarlig institusjon også med å fylle delprosjektleder-rollen. Mandatet gir HSH både frihet og ansvar til å håndtere ledelse og drift av MARFAG2020. På slutten av 2013 melder HSH om utfordringer med å få kvalitetsriktige rapportering fra MARFAG2020 tiltak. Begrunnelsen er delvis at fagskolene har et større byråkrati enn øvrige institusjoner i samarbeidet. Delvis at kompetansen for å planlegge, gjennomføre og rapportere ikke er godt nok utviklet ved flere fagskoler noe som gjør oppfølgingsarbeidet krevende. MARFAG2020 har derfor kommunisert til MARKOM2020 et behov for utvidet frist for å få inn alle nødvendige rapporter. Utfordringen med sene rapporteringer ble tatt opp som egen sak i styringsgruppen 8. desember 2014 og vedtok at 2014 midler til MARFAG2020 fremdeles skal holdes tilbake og ikke frigis før rapportene (regnskap og status) er innleverte og godkjent av MARKOM2020. (SAK 14/19 Budsjett for 2015): SAK 14/19 Budsjett for 2015 Styringsgruppen vedtar framlagt budsjett med vedtaket: SG tar vedtar budsjettforslaget slik det foreligger. PL får fullmakt til å tildele eventuelt ubenyttede midler etter drøftelse med arbeidsgruppen. Gode tiltak som styrker søknad til NOKUT om akkreditering av phd- fellesgrad gis prioritering. med følgende tillegg ift budsjettdelen til MARFAG2020: Midler til MARFAG2020 fryses videre. Dette inkluderer ubenyttede midler til MARFAG2020 i 2013 og 2014 budsjettet. MARFAG2020 skal fremvise tilstrekkelig dokumentasjon for tiltakene i perioden 2013/ både faglige- og økonomiske rapporter slik følgebrevet for tildelingen i 2013 krever. Frist for å fremvisning settes til MARKOM2020 har i det aller siste mottatt økonomirapporter fra HSH som dokumenterer forbruket for 2013 og HSH arbeider fremdeles med å frembringe slutt- og eller årsrapporter for MARFAG2020 tiltak i samme periode. MARKOM2020 er blitt lovet snarlig ferdigstillelse og overlevering fra HSH. For 2014 har HSH allikevel valgt å iverksette flere av de planlagte og budsjetterte tiltakene for fagskolen slik at tiltakene er mellomfinansiert av HSHs egne midler. Når dokumentasjon omkring 2013/2014 tiltakene i fagskolene foreligger godkjent vil prosjektleder fremme sak for styringsgruppa om dekning av utlegget til HSH etter deres økonomirapporter. Økonomirapportene viser at forbruket er innenfor rammen til ufordelte budsjetterte midler 2014 for MARFAG2020. Øvrig ubenyttede midler for 2014 MARKOM2020 iverksetter og drifter over 30 enkelttiltak i året. Budsjettet for nytt år settes på slutten av forrigegående år, men tiltakene iverksettes ikke før tildeling fra KD er kjent i praksis midten av mars. Tiltakene planlegges vanligvis inn i deltakernes arbeidsplaner ved det enkelte fakultet. Prosjektperioden er derfor litt på etterskudd hvert år, mens ressursene ikke blir fullt benyttet. Forholdet er en av årsakene til at årsregnskapet viser et samlet mindreforbruk. En annen årsak er at planlagte aktiviteter av ulike årsaker ikke lar seg gjennomføre helt eller delvis. MARKOM2020 har valgt å overføre mindreforbruket til neste år for utsatte aktiviteter. For året 2014 ble en 40

190 søknadsrunde arrangert midtveis i prosjektåret der MARKOM2020 mottok søknader for å dekke på det tidspunktet kjent mindreforbruk. MARKOM2020 har tidligere informert KD i møter om årsakssammenhengen mellom prosjektets årssyklus, årlige tildelinger og mindreforbruk. For 2014 var mindreforbruket på kr: mil. og er i all hovedsak bundet til utsatte aktiviteter til Planer for 2015 MARKOM2020 vil videreføre sine planlagte aktiviteter. Kompetansehevingstiltak og professorkvalifiseringsløp vil fortsatt utgjøre en vesentlig del av aktivitetene ved de fire institusjonene. Disse tiltakstypene bidrar sterkt til å utvikle og heve kompetansenivået både innen studiene og innen forskningen i feltet samt bidra til å bygge opp nødvendig akademisk tyngde i den planlagte felles grad forskingsutdanningen innen Maritime Operasjoner. Arbeidsgruppen for opprettelse av forskerutdanningen Maritime operasjoner vil ferdigstille sin søknad til NOKUT i Tiltak for å styrke og tilknytte ytterligere relevant internasjonal doktor/ professor kompetanse iverksettes. To internasjonale forskerseminarer skal gjennomføres. Seminarene skal bidra til å øke forskingsfokuset og konsolidere kompetansen inn mot Maritime operasjoner. Rektorene ved institusjonene følger opp og har samtykket om søknaden om fellesgrad. Kvalitetsheving og utvikle spesialiserte bachelorløp er en løpende og langsiktig prosess. Også for 2015 vil målrettede tiltak iverksettes. Utvikling av innholdet i masterstudiet Demanding Marine Operation ved Stord/ Haugesund og Ålesund blir ferdigstilt og avsluttes dette året. Høgskolen Stord Haugesund har frem til ledet delprosjektet MARFAG2020. Delprosjektet har møtt utfordringer med oppfølging og mottak av kvalitativ rapportering. I forståelse med HSH har MARKOM2020 overtatt ledelsen av MARFAG2020 fra Prosjektleder har i løpet av januar og februar 2015 gjennomført møter med alle rektorer, alle avdelingsledere, arbeidsutvalg og sentrale fagskoler tilknyttet MARFAG2020 med hovedagendaen Kvalitativ gjennomføring av MARFAG2020 tiltak. Møtene har gitt gode tilbakemeldinger og prosjektleder gleder seg til å komme i gang med nye tiltak og følge disse opp overfor fagskolene. Med sentralisert ledelse av MARFAG2020 vil dessuten MARKOM2020 bedre kunne koordinere utviklingsprosjekter mellom UH og FS i tiltak med felles eller overlappende mål. MARKOM2020 vil iverksette og følge opp planlagte tiltak i MARFAG2020. MARKOM2020 er et utviklingsprosjekt som har utviklet betydelig samhandlingskompetanse mellom fagmiljøer som regionalt sett er relativt små. Før MARKOM2020 var maritim profesjonsutdanning i Norge kjennetegnet med lite samarbeid mellom institusjonene, med ulike strategier og liten grad av utviklingstyrke. Mange mener at regionale interesser, kamp om rekruttering av studenter, kamp om knutepunktstatus samt geografiske avstander mellom institusjonene har ført til lite kontakt, lite fellesskapsfølelse og tynnslitt den gode viljen til å samarbeide. MARKOM2020 prosjektet har snudd situasjonen. I dag assosieres institusjonene med høy grad av samhandling. Utvikling av maritim utdanning utøves i fellesskap med forent strategi. Kolleger på tvers av regioner samarbeider og inviteres i stadig større grad til deltakelse i andre typer prosjekter eller utveksles for undervisning. Nye læremidler utvikles og deles i fagfelleskapet. e-lærings innhold produseres til benyttelse av alle. Selv studentrekrutteringsinnsatser utføres i fellesskap og i vennskap. Bevisstheten om å utvikle norsk maritim profesjonsutdanning i fellesskap er nå sterk. MARKOM2020 erfarer den samme tendensen blant de maritime fagskolene under MARFAG2020. Fagskolene blir gjennom felles tiltak stimulert til å oppnå høyere kvalitet i sine studier. De etablerer 41

191 felles eksamener koordiner læreplaner og utveksler emnebeskrivelser. I større grad opprettes fellestiltak med høgskolene, slik at både midler og kompetansen utnyttes bedre. MARKOM2020 mener at samhandlingskompetansen opparbeidet i prosjektet er unikt. Vi mener at erfaringene prosjektet har samlet omkring å etablert tillit og fellesskap om målrettede tiltak i og mellom institusjonene og fagmiljøene har potensiell generell overføringsverdi overfor nye samhandlingssituasjoner. Kunnskapsdepartementet oppfordres til å utnytte merverdien kompetansen utgjør og videreutnytte dets potensiale til nye kommende mulige samhandlingsbehov. Ett eksempel er om eierskap av fagskolene blir overtatt av staten kan behovet for en gjennomgang av restrukturering og plassering i forhold til andre statlige utdanningsinstitusjoner bli nødvendig, med et økt påtrykk for nasjonale enhetlige overgangsordninger for maritim utdanning. Et annet eksempel er koordinering av forskning og utdanning. Etter en virketid på fire år vil MARKOM2020 gjennomføre et strategiseminar med styringsgruppa, ledergruppa og andre inviterte i juni. Seminaret vil oppsummere og vurdere samlende resultater sett opp mot mål, leveringsplan og måloppnåelse. Seminaret vil eventuelt vurdere nye mål og strategier. Under vises en liste over budsjetterte og planlagte tiltak for 2015 for MARKOM2020 og MARFAG2020. Budsjett for 2015 kan sendes ved forespørsel. MARKOM2020 tiltak 2015 T51-Phd-kvalifisering IFIV T01-Master Management of Demanding Marine Operations T07-Kompetanseheving / HSH: - HBV: - HiÅ: - UiT: T08-Professorkvalifisering / HSH:- HBV: - UiT: T52-Lærebok i Skipsteknikk (skipshydrodynamikk) T31-Integrert praksis T32-Lærebok i sjørett T32-Lærebok i sjørett T53-Utvikling av pensumbok i sikkerhetsledelse for maritime studenter T54-Masteremne i 'Marine Operations in the Ocean Space' T46-Edda Fauna HSE Simulator Full Scale Evaluation T46-Edda Fauna HSE Simulator Full Scale Evaluation T43-Forbedret situasjonsbevissthet under krevende maritime operasjoner T49-Simulatormodul for LNG bunkring T55-Lærekompendium i Offshore Operasjoner T03-B.Sc Maskinteknisk Drift T48-Elektro offiserutdanning bachelor T48-Elektro offiserutdanning bachelor MARKOM2020 tiltak 2015 forts. T40-Felles markedsføring T39-Ny: Fagutvikling av LNG - Havnelogistikk T42-Evakuerings- og beredskapsplanlegging av passasjerskip i Arktiske farvann T56-Maritime operasjoner i islagte farvann T24-Nasjonal maritim forskerskole T57-Proff II for Phd utdanning (4) T58-NFU: Konferanse for forelesere i maritime fag T59-NFU: Work-shops in Training and Assessment MARFAG2020 tiltak 2015 F01-Samarbeid om eksamen F02-Sekretariatfunksjon for tiltak F04-Bruk av simulator i nautisk utdanning F05-Lærerbok i skipsmaskineri F06-LNG kurs for lærerer F03-Faglærerkonferansen 2015 T47-Prosjektledelse Del IV: Styring og kontroll i virksomheten Overordnet vurdering Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble etablert Etablering og implementering av ny institusjon fra fusjonstidspunktet ble noen måneder forsinket høsten 2013 ifht opprinnelig plan. Det medførte at prosesser og prosedyrer som skulle vært etablert ved årsskiftet 2013/2014 ikke var på plass. Arbeid med å utvikle og etablere styringssystemer ble iverksatt våren HBV oppfatter det slik at en ved inngangen til 2015 oppfyller kravene til styring og kontroll slik det fremgår av Økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll. 42

192 Det foreligger ingen vesentlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 knyttet til HBVs virksomhet. To saker har imidlertid vært spesielt fokusert i Finansieringen av uforutsette kostnader knyttet til investeringsbehov og flyttekostnader ved etablering av nytt studiested på Kongsberg og godtgjørelser for arbeid utover normal arbeidstid. Høyskolens administrasjon og styret har fulgt opp sakene gjennom vedtak om totalbudsjett for flyttingen og investering i ny infrastruktur og undervisnings- og forskningsutstyr ved avsetninger fram til 2017 og ved fastsettelse av retningslinjer for godtgjørelse, bierverv og lønnspolitikk. Administrasjonen etablerte interne retningslinjer for godtgjørelse og organiserte en tilpasset intern kontroll for å implementere felles retningslinjer i institusjonen. Styret understreket viktigheten av regeletterlevelse og ba om og fikk fortløpende rapport om utviklingen. Ressursdisponeringen i virksomheten er ved utgangen av 2014 under kontroll, HBV avslutter første driftsår med et lite overskudd og har økt avsetningene overfor departementet. Videre følger rapportering for de enkelte fokusområder som KD spesifikt ber om: Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Tabell 1 Rapportering personal/-lønnsstatistikk og arbeidsforhold på virksomhetsnivå 2014 Kjønnsbalanse % % % % % % Menn Kvinner Totalt antall årsverk Menn Kvinner Lønn (gjennomsnitt pr 01.10) Lønnstrinn Kvinners andel av menns lønn % Midlertidige stillinger Total Totalt antall gjennomsnittslønn Menn Kvinner midlertidige Menn Kvinner stillinger Deltidsstillinger Totalt antall deltidsstillinger Totalt i virksomheten 56,40 % 819,7 68,6 61,6 89,80 % 64,5 55,6 140,6 72,5 91,2 Administrative stillinger totalt 67,70 % , ,70 % 61,3 95,30 % 19,2 81,70 % 24,2 Lederstillinger 54 % 24 84,3 80,8 95,80 % 82,4 0 0 Mellomlederstillinger 41 % 36,5 76,3 71,9 94,20 % 74,5 0 0,5 Saksbehandler-/utrederstillinger 75 % 191, ,8 88,70 % 56,5 95 % 18,2 83,50 % 23,7 Kontorstillinger 100 % Undervisnings- og forskningsstillinger totalt 47,50 % ,3 68,5 97,40 % 69,3 54,10 % 60,5 59,70 % 38,2 Førstestillinger/professor/dosent 46,30 % ,3 72,3 98,60 % 72,9 38,70 % 25,6 46,20 % 14,5 Høgskolelektorer/høgskolelærere 54,20 % , ,60 % 65,4 46,70 % 34,9 68,20 % 23,7 Rekrutteringsstillinger 67 % 47,6 52,4 54,7 104,40 % % 47,6 83,80 % 4,6 Professor II 36 % ,9 99,40 % 78,2 32,40 % 4,3 36,70 % 4,9 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling Bibliotekstillinger/ingeniørstillinger 49 % 49,1 60,3 59,1 98 % 59,7 66,70 % 6 93,50 % 3,1 Drifts- og vedlikeholdsstillinger Renholdsstillinger/andre drifts- og vedlikeholdsstillinger 84 % ,70 % ,70 % 3 91,90 % 16.feb 40 % av mellomlederne er kvinner. Andelen kvinner i førstestillinger nærmer seg 50 %. 67 % av de ansatte i rekrutteringsstillinger er kvinner. 43

193 Tabell 2 Rapportering for uttak av foreldrepermisjoner, fravær p.g.a. syke barn og eget sykefravær Foreldrepermisjon Antall Fravær pga syke barn Antall Egenmeldt Sykefravær Legemeldt Stillingskategori fraværsdager fraværsdager Sykefraværs dagsverk Sykefraværs prosent Sykefraværs dagsverk Sykefraværs prosent Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 2014 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn ,15 0, ,42 1,56 Administrativt personale ,29 0, ,92 2,21 Drifts- og teknisk personale/andre tilsatte ,68 1, ,87 1,96 Et samlet sykefravær på 4 4,5 % ved HBV ligger omtrent på samme nivå som ved de tidligere institusjonene HiVE og HiBu. AMU følger opp blant annet gjennom systematisk ergonomiske og belastningsmestringstiltak for å få ned sykefraværet. Tabell 3 Rapportering på rekruttering 2014 Stillingskategori Utlyste stillinger Antall søkere Antall nytilsatte Undervisnings- og forskningsstillinger Tekniske og administrative stillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Høgskolen i Buskerud og Vestfold følger gjeldende retningslinjer for rekruttering for statlige virksomheter. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Etter fusjonen mellom tidligere Hive og HiBu i 2014 er antall lærlingeplasser uendret. HBV har åtte lærlinger og et ønske og ambisjon om å øke antall lærlingeplasser både innen IT-området og innen andre fagområder de kommende årene. 44

194 Samfunnssikkerhet og beredskap Høgskoledirektøren vedtok i desember en ny versjon av HBVs beredskapsplan. Gjeldende planverk bygger på ROS-analyser gjennomført i 2013 ved de to tidligere høyskolene HiBu og HiVe. Dette var omfattende gjennomganger så ledelsen vurderte at det ikke forelå behov for en ny gjennomgang høsten Det blir gjennomført ny ROS-analyse mai I 2014 var det fire hendelser der beredskapsplanverket ble brukt. Det er ikke ferdigstilt et fullstendig informasjonssikkerhetssystem for høyskolen. Arbeidet med etablering av systemet ble startet opp i 2014 med gjennomgang og beskrivelse av systemene, et opplegg for verdivurdering er laget og vil bli gjennomført våren Det er planlagt å ferdigstille et informasjonssikkerhetssystem for HBV i løpet av Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen Som følge av fusjonen mellom HiBu og HiVe er virksomheten fullstendig fornyet. Det ble våren 2013 vedtatt en ny organisasjonsmodell. Videre er policy, prosesser, prosedyrer og rutinger gjennomgått. Dette arbeidet er gjort med to mål for øye, styrke det faglige arbeidet og påse at ressursene disponeres på en mest mulig rasjonell måte. Høyskolen har som følge av dette ikke gjennomført et eget opplegg med tanke på å fjerne tidstyver. Derimot har jakten på tidstyver vært et kontinuerlig fokus i etablering av et mest mulig stringent styringssystem. Del V: Vurdering av framtidsutsikter Planer for 2015 Som grunnlag for strategiprosessen som ble igangsatt våren 2014, ble det etablert et kunnskapsgrunnlag som kartla status på sentrale områder internt i virksomheten. Samtidig ble også endrede rammebetingelser og kontekstuelle konkurransemessige forhold i sektoren kartlagt. Hovedelementene fra kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn for utvikling av nye virksomhetsmål for 2015 og videre strategisk utvikling av HBV. Hovederkjennelsen er at vi ser behovet for å styrke vår evne til å konkurrere om studenter, fagansatte og ekstern forskningsfinansiering nasjonalt og internasjonalt. På overordnet nivå mener vi at visjonen om å etableres som et regionalt forankret profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet er en riktig tilnærming. Universitetsambisjonen skal være en faglig løftestang for det såkalte høyskolemandatet som HBV forvalter: Kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Universitetsbetegnelse i seg selv gir dessuten konkurransefortrinn med hensyn til rekruttering av studenter og medarbeidere, eksternt samarbeid og mulighetene for ekstern finansiering av forskning og utviklingsarbeid. Ambisjonen om å styrke våre fagmiljø, profilere våre studietilbud og heve kvaliteten i utdanning og forskning skal realiseres gjennom interne utviklingsprosesser i fakultet og administrasjon. En foreløpig GAP-analyse basert på gjeldende universitetsakkrediteringskriterier viser imidlertid at det 45

195 vil bli svært krevende for HBV å realisere sine faglige ambisjoner og å innfri gjeldende kriterier for universitetsakkreditering alene. HBV har derfor fattet et intensjonsvedtak om å fusjonere med Høgskolen i Telemark. Realiseringen av universitetsambisjonen vil stille krav til effektiv strategisk ledelse, og vil forutsette en organisasjon med stor utviklings- og omstillingsevne samt evne til å prioritere. Strategisk ledelse på alle nivå har derfor vært et utviklingsområde i 2014, og arbeidet/omstillingen av virksomhetens styrings- og ledelseskapasitet vil fortsette inn i I korte trekk har ambisjonen vært å etablere et gjennomgående og forenklet styringssystem som tydeliggjør oppmerksomheten mot, og muliggjør reelle prioriteringer knyttet til høgskolens overordnede satsninger. Vi har forenklet målhierarkiet og antallet virksomhetsmål med tilhørende parameter er redusert. Virksomhetsmålene er knyttet til spesifikke utviklingsoppgaver i planperioden, og dekker ikke høyskolens samlede mandat, oppgaver og ambisjoner. Mål og parameter vil være premissgivende for utarbeidelse av utviklingsplaner i fakultet og administrasjon. Utviklingsplanene skal inneholde konkrete tiltak, og fakultetenes oppfølging av disse følges opp gjennom to årlige dialogmøter, ledersamtaler mv. mellom rektorat og fakultetsledelse. Vurderingen av mer generelle utviklingstrekk i virksomheten ivaretas gjennom aktiv bruk av «Tilstandsrapport for høyere utdanning» For å nå overordnede ambisjoner ser vi at en fusjon med Høgskolen i Telemark kan være et viktig strategisk grep for å innfri egne faglige ambisjoner og mål, og for å nå den kvaliteten i utdanninger og forskning som studentene forventer og arbeidslivet krever. Økt evne til å sikre ekstern finansiering av forskningsaktiviteter, mer effektiv og utviklingsorientert organisasjon og administrasjon, samt økt bruk av ny teknologi knyttet til fleksible studietilbud er noen generelle ambisjoner som kommer til syne i de nye virksomhetsmålene for 2015 Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning 1.1 Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studie-programmer skal forbedres. Styringsparametere Res Res 2014 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Samspill mellom forskning og utdanning Gjennomsnittsresultat i studiebarometeret på spørsmålet om studentens alt i alt-vurdering Mål 2015 Kvalitativ Kvalitativ - 3,9 Minst 50% av programmene skal ha en poengscore på minst 4,1 Kommentarer 46

196 1.2 Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. Styringsparametere Res Res 2014 Gjennomføring på normert tid 43,7/24,4 44,6/42, Gjennomføring i forhold til avtalt utdanningsplan Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent Mål 2015 Kommentarer 45/35 Sektorsnitt 48,3%/34,83. (HiT 5 har 52/28) - 86,76% 89% Sektorsnitt i 2014 var 87,7-45,2% 46% Snitt sh 48,7Alle finansieringstyper -DBH 1.3 HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsings-områdene for FoUI Styringsparametere Res Res 2014 Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Publiseringspoeng pr faglige stilling 0,56 Ikke klare tall All FoUI-aktivitet i HBV skal ha relevans for utdanningsprogrammene. Mål 2015 Kommentarer Kvalitativ 0,6 UiA 1,01 UiN 0,41 UiS 0,71 (Ref. tilst rapp) Kvalitativ 1.4 HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene. Styringsparametere Res Res 2014 Delta i Erasmus+ EU-tildeling fra ramme-programmet pr. fagstilling 3,4 Ikke klare tall Mål 2015 Kommentarer Utveksling/innveksling (inn + ut) 3,4 Sektormål 2: FoUI for velferd, verdiskapning og omstilling 47

197 2.2 HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling Styringsparametere Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Res Res 2014 Mål 2015 Kvalitativ Kvalitativ Kommentarer 2.3 HBV skal sikre videre faglig utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskningsaktivitetene Styringsparametre Res Res Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet. Mål 2015 Kommentarer ,81% 5,45% 6,23% Ref. DBH Andel inntekter fra NFR og RFF. - 4,5% 4,7% 2.4 HBV skal delta i EU aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. Styringsparametre Res Res 2014 Mål 2015 Deltakelse i Horisont Delta i utarbeidelse av minst 12 EUsøknader som sendes. Kommentarer Nytt parameter 2.5 HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon Styringsparametre Res Res 2014 Mål 2015 Kommentarer 48

198 Avlagte doktorgrader tildelt ved HBV Sektormål 3: God tilgang til utdanning 3.1 HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud. Styringsparameter Res Res 2014 Fleksibel utdanning Mål 2015 Kvalitativ Kommentarer Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 4.1 HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon Styringsparametere Res Res Mål 2015 Kommentarer 2014 Forholdstall faglige og administrative - 2,2 2,2 Bli liggende på sektorsnitt Antall studenter pr årsverk i undervisningsstilling. - 17,7 17,5 4.2 HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling Styringsparametre Res Res 2014 Solide fagmiljøer Andel kvinner i dosent- og 30,2/31,6 42,9/27, 43/32 professorstillinger 9 Andel midlertidig ansatte uff 12,3% 14% 12,5% Andel førstekompetanse 53,2% 53,2% 54% Mål 2015 Kvalitativ Kommentarer 4.3 Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. Styringsparametre Res Res 2014 Mål 2015 KD Langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ Kommentarer 49

199 Styrets vedtatte budsjett for 2015 Tabellen nedenfor viser en overordnet presentasjon av høyskolens plan for disponering av tildelte midler og opptjente inntekter i HBVs budsjett for 2015 er i balanse innenfor opptjente og tildelte midler. Det er satt av til strategisk handlingsrom innenfor budsjettet. Risikofaktorer i budsjettet er knyttet til vekst/ økt aktivitetsnivå, videreutvikling av HBV som fusjonert institusjon og campusutvikling. Gjennombrudd mht EUsøknader og tildelinger av EU-prosjektmidler er meget gunstig for fakultetene med etterfølgende tildeling i RBO over statsbudsjettet (1:0,893). Risikoen i budsjettet er søkt redusert til et akseptabelt nivå ved avsetninger på institusjonsnivå og innenfor fakultetene til strategiske tiltak. Investeringsprosjektet på Krona vil sette press på handlingsrommet til høyskolen i 2015 ved at finansieringen er planlagt over lengre tid enn fremdriften i de faktiske investeringene (Jfr. styresak 111/14). Viktigste tiltak for å redusere påpekt usikkerhet og risiko er løpende rapportering og enhetenes fokus på god budsjettgjennomføring og økonomistyring. Utdanningskapasitet 2015 Nedenfor følger en tabell som viser HBVs planlegging av en mulig videre opptrapping av utdanningskapasiteten i samsvar med departementet krav. Tabellen viser en samlet oversikt over mulig kapasitetsøkning ved institusjonene. En slik oversikt vil gi departementet viktig informasjon for eventuell tildeling av midler til nye studieplasser. Oversikten over antall studieplasser er knyttet til utdanningsområder, der HBV kan øke kapasiteten på kort sikt (høsten 2015). HBV har lagt til grunn en finansiering i tråd med gjeldende finansieringssystem (60 pst. finansiering av kategorisats ved opprettelse av nye studieplasser og 40 pst. uttelling ved avlagte studiepoeng). Videre er det lagt til grunn gjeldende budsjettramme og infrastruktur. 50

200 Utdanninger Opptak 2014 (antall studieplasser) Planlagt opptak 2015 (antall heltidsekv.) Muligheter for økning i antall studieplasser til høst 2015? Antall Antall ca antall Helse- og sosialfag Samlet hvorav (Drammen) Sykepleier, bachelor (Drammen) Master klinisk helsearbeid (Drammen) Videreutdanning (Kongsberg) Master optometri og synsvitenskap (Vestfold) Master i anestesisykepleie (Vestfold) Master i intensivsykepleie (Vestfold) Videreutdanning i operasjonssykepleie Sum Lærerutdanning Samlet hvorav (Drammen) Grunnskolelærer - steg (Drammen) Barnehagelærerutdanning (Drammen) Videreutdanning (Ringerike) PPU - praktisk-pedagogisk utdanning (Vestfold) Master i pedagogikk (Vestfold) Montesorriped. 60 sp, deltid (Vestfold) Praksisveil. BLU, GLU PPU Dr. og Vestf (Vestfold) Lektorutdanning i historie Sum Realfag og teknologiske fag Samlet hvorav (Kongsberg) Ingeniørutdanning, bachelor (Vestfold) Bachelor Elektro-Autimasjon (Vestfold) Bachelor Mikro-og nanosyst.teknologi (kongsberg) Master Systems Engineering (Vestfold) Master Mikro- og nanosyst.teknologi Maritime fag (Vestfold) Master of Scienc in Maritime Mangement (Vestfold) Bachelor i nautikk (Vestfold) Bachlor i skipsfart og logistikk (Vestfold) Bachelor i marinteknisk drift Sum Andre fag Samlet hvorav (Vestfold) Lektorutdanning i historie (Vestfold) Master i innovasjon og ledelse (Drammen) Bachelor i økonomi og ledelse (Drammen) Bachelor lysdesign 0 20 (Drammen) Visuell kommunikasjon (Ringerike) Juss, bachelor (Ringerike) Master i økonomi og ledelse (Ringerike) Master i øk.adm fag/industriell økonomi (Ringerike) Siviløkonom, 5-årig integrert (Kongsberg) Siviløkonom, 5-årig integrert (Drammen) Internasjonale studier Sum HBV totalt

201 Større investeringsprosjekter Campus Kongsberg HBV skal i august 2015 flytte sin virksomhet fra Statsbyggs anlegg på Raumyr til KKP AS flerbruksanlegg KRONA på Vestsiden i Kongsberg. HBV tar på denne måten del i et stort byutviklingsprosjekt og flytter inn i nye lokaler sammen med Fagskolen Tinius Olsen og Kongsberg kommunes kino og musikkteater. Flyttingen og engasjementet i KRONA er et kurantprosjekt og HBV bruker betydelige midler i 2015 til nødvendig fornyelse av møbler og vitenskapelig utstyr. Campus Ringerike På basis av oppdragsbrev har Statsbygg lagt fram et skisseprosjekt som grunnlag for anbudsinnhenting. Skoleanlegget som har vesentlige mangler i forhold til dagens krav, bl.a. til universell utforming. Bygget er uhensiktsmessig i sin geometri og dårlig arealeffektivitet, mange ulike plan og mangelfulle fellesarealer som kantine og felles vrimleområder. Prosjektets hovedgrep er å rive en av de eldste bygningskroppene og etablere ny hovedinngang, kantine og nye arbeidsplasser for ansatte. HBV vil be Statsbygg om å gå videre i dette arbeidet og innhente prisforespørsler i markedet. HBV vil samtidig arbeide videre for å sikre godkjennelse av prosjektet som et kurantprosjekt med ønsket byggestart i Campus Vestfold og Campus Drammen Det er ingen konkrete byggeplaner for Campus Vestfold og Campus Drammen. Det er imidlertid registrert trangboddhet på begge steder i tillegg til at Campus Kongsberg ikke gir rom for vekst av betydning. Det arbeides kontinuerlig med ulike scenarioer for å møte HBVs vekst i antall studenter og ansatte. Risikovurdering Høyskolen har foretar kartlegging av risikoer på flere områder. I forbindelse med sikkerhets og beredskapsarbeidet blir det i henhold til eget planverk gjennomført egen risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) analyser hvert annet år. De risikoer som blir avdekket gjennom dette arbeidet håndteres gjennom beredskapsplanverket. Det blir også gjennomført egne risikovurderinger i forhold til store prosjekt som for eksempel flytting fra Raumyr til Krona (Kongsberg sentrum). Også oppfølging av slike prosjektrisikoer har egne prosedyrer. I tillegg til risikoer som håndteres fortløpende gjennom egne prosesser og prosedyrer har HBV gjennomført en foreløpig risikogjennomgang av framtidig måloppnåelse på virksomhetsmål før målene blir endelig fastlagt av styret. Det vil bli arbeidet videre internt i virksomheten med utvikling av risikostyringen. Høyskolen har er anvendt metodikken for risikogjennomgang (ROS) slik den er anbefalt blant annet fra Direktoratet for Økonomistyring. De enkelte mål er gjennomgått med utgangspunkt i en beskrivelse av sannsynligheten for at målet ikke nås. Det gis en stikkords vis beskrivelse av antatt årsak til at en ikke lykkes med måloppnåelsen samt konsekvensen av at en ikke lykkes. 52

202 Sannsynlighet og konsekvens verdsatt i fem nivå; liten, lav, middels, høy og svært høy. I eget kommentarfelt er det oppgitt hva HBV foretar for å minimere sannsynlighet og konsekvens. Høy og svært høy krever, der det blir registrert slike risikoer, spesiell oppfølging med egne rettede tiltak. Som det framgår er det ikke noen mål som peker seg ut med spesielt høye risikoer. Dette skyldes i hovedsak at høyskolen har god oversikt over egen virksomhet og ordnede rutiner som ivaretar det risikobildet som høyskolen lever i. Et forhold bør imidlertid påpekes særskilt. Arbeidet med en mulig fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark øker risikobildet betraktelig. En fusjon innebærer alltid at en trer ut av daglige rutiner og daglig drift og må gjennomføre en rekke oppgaver som organisasjonen i utgangspunktet ikke er rigget for. HBVs ledere har erfaring fra fusjonsarbeid. Kompetanse på «prosjektledelse» av en så krevende oppgave som en fusjoner, bidrar i seg selv til å redusere risikoene, men det er likevel riktig å fokusere dette spesielt. I den sammenheng er det identifisert særlig to risikoområder som kan påvirke hele HBVs målbilde. Det ene området er knyttet til kompetanse. I en situasjons som kan oppleves som turbulent er det fare for både å miste helt nødvendig faglig og administrativ kompetanse som må være til stede for å sikre at forskning, undervisning og administrasjon løper som planlagt. Det er også fare for at organisasjonen kan framstå som lite attraktiv og at en dermed mister evnen til å trekke til seg de beste medarbeiderne. En risiko organisasjonen løper er at en forstrekker seg i forhold til ressursene som er til rådighet. Fusjoner er erfaringsmessig ressurskrevende perioder og ofte løper det på kostnader som ikke var forutsett. Disse risikoene kan ikke håndteres som ordinære risikoer. HBV vil møte de utfordringer som fusjonen kan skape med god planlegging og dertil hørende gjennomgang og oppfølging av risikoene som kan oppstå i fusjonen som egne separate saksfelt. 53

203 Tabell som viser risiko for hvert målområde (ROS-gjennomgang) Risikoelement Årsaker Virkninger Identifiser uønskede hendelser som kan inntreffe som hindrer måloppnåelse Studentene skal lykkes ikke med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Meget dårlig resultat studiebarometeret på spørsmålet om studentens alt i alt-vurdering Gjennomføring skjer ikke på normert tid Beskriver stikkordsvis årsaker til uønsket hendelse Forkunnskaper Undervisning Svikt i infrastruktur Studentene opplever at de ikke får den undervisning som ble avtalt. Forkunnskaper Undervisning Svikt i infrastruktur Beskriver virkning av uønsket hendelse Studentenes oppfatning om studiekvaliteten innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. Gjennomføring er dårligere enn avtalt utdanningsplan Forkunnskaper Undervisning Svikt i infrastruktur Høy strykprosent, dårlig gjennomføring, gjennomgående svaker resultat og tilslutt dårlig økonomi for HBV Høy strykprosent, dårlig gjennomføring, gjennomgående svaker resultat og tilslutt dårlig økonomi for HBV Studentgjennomstrømning innenfor nærmere presiserte studieprogrammer skal forbedres. Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent er under HBVs målsetting Forkunnskaper Undervisning Svikt i infrastruktur Dårlig gjennomføring, studentene blir forsinket og dårlig økonomi for HBV Dårlig gjennomføring, studentene blir forsinket og dårlig økonomi for HBV Dårlig gjennomføring, studentene blir forsinket og dårlig økonomi for HBV HBV skal videreutvikle forskningsaktiviteten innenfor de prioriterte satsingsområdene for FoUI Publiseringspoeng pr faglige stilling langt under målsetting Fusjon og andre gjøremål tar for mye tid. Svekker HBVs ambisjon for å bli profesjonsuniversitet HBV skal øke kvaliteten i forskning og utdanning gjennom etablering av flerfibret internasjonalt samarbeid forankret i fagmiljøene. Deltar ikke i Erasmus+ Lite fokus Ikke prioritert Ingen EU-tildeling fra rammeprogrammet pr. fagstilling Liten utveksling/innveksling Lite samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Svak forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Lite inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom finansiering fra EU og NFR. Lite inntekter fra NFR og RFF. Lite eller ingen deltakelse i Horisont 2020 Få avlagte doktorgrader tildelt ved HBV Lite fokus Ikke prioritert Lite fokus Ikke prioritert Lite fokus Ikke prioritert Fusjonen tar for mye ressurser Lite fokus Ikke prioritert Fusjonen tar for mye ressurser Lite fokus Ikke prioritert Fusjonen tar for mye ressurser Lite fokus Ikke prioritert Forkunnskaper Veiledning Svikt i infrastruktur Svekker HBVs ambisjon for å bli profesjonsuniversitet Svekker HBVs ambisjon for å bli profesjonsuniversitet Svekker sterkt høgskolens samlede økonomiske resultat Svekker sterkt høgskolens samlede økonomiske resultat Svekker høgskolens samlede økonomiske resultat og økonomske handlefrihet Svekker høgskolens samlede økonomiske resultat og økonomske handlefrihet Ingen umiddelbar stor konsekvens, men over tid svekker dette forsknings-reslutat, omdømme og universitetsambisjonene til institusjonen. Svekker høgskolens omdømme, svekker universitetsambisjonene og gir dårligere økonomisk uttelling. Ingen utvikling i fleksibel utdanning Mangel på prioritering Ingen umiddelbar stor konsekvens, men over tid svekker dette omdømme og universitetsambisjonene til institusjonen. Vurdert risiko Lav Lav Lav Lav Lav Kommentar/ Risiko-reduserende tiltak Her følger kommmentar til hvordan risikoen vil bli håndtert. Følges opp gjennom kvalitetssystemet. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Fanges inn av studiebarometeret og kvalitetssystemet med tilhørende oppfølging: Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Følges opp gjennom kvalitetssystemet. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak, men HBV har en særlig risiko knyttet til flytting på Kongsberg. Ivaretatt gjennom egen oppfølging. Følges opp gjennom kvalitetssystemet. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Følges opp gjennom kvalitetssystemet. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak, men HBV har en særlig risiko knyttet til flytting på Kongsberg. Ivaretatt gjennom egen oppfølging. Aktiv dialog mellom faglig ledelse og forskere. Skjerme aktive Middels forskere for belastning i forhold til fusjon. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak. Liten Liten Lav Lav Lav Lav Liten Lav Liten Vurderes som lite sansynlig da dette inngår som en del av høgskolens faglige planlegging på fakultets og insituttnivå. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Vurderes som lite sansynlig da dette inngår som en del av høgskolens faglige planlegging på fakultets og insituttnivå. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak HBV skal utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige aktører, som vil styrke verdiskapning og velferdsutvikling HBV skal sikre videre faglig utvikling gjennom bedret evne til ekstern finansiering av forskningsaktivitetene HBV skal delta i EU aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. HBV skal øke kvaliteten på etablerte doktorgradsprogram gjennom fokus på inntakskvalitet, veiledning og progresjon Svekket forholdstall faglige og administrative Svekket forholdstall studenter pr årsverk i undervisningsstilling. Liten utvikling i retning solide fagmiljøer Fusjonen trekker ressursene Lite fokus Ikke prioritert Fusjonen tar for mye ressurser Lite fokus Ikke prioritert Fusjon og andre gjøremål overfører betydelige ressurser fra faglig mot administrativ Svak langsiktig økonomisk planlegging Fusjonen tar for mye ressurser Lite fokus Ikke prioritert Ingen umiddelbar stor konsekvens, men over tid svekker dette den faglige utvikling og hemmer omstilling Ingen umiddelbar stor konsekvens, men over tid svekker dette den faglige utvikling og hemmer omstilling Ingen umiddelbar stor konsekvens, men over tid svekker dette den faglige utvikling og hemmer omstilling Svekker høgskolens samlede økonomiske resultat og økonomske handlefrihet Vurderes som lite sansynlig da dette inngår som en del av høgskolens faglige planlegging på fakultets og insituttnivå. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Vurderes som lite sansynlig da dette inngår som en del av høgskolens faglige planlegging på fakultets og insituttnivå. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Vurderes som lite sansynlig da dette inngår som en del av høgskolens faglige planlegging på fakultets og insituttnivå. Belastningne i forhold til fusjon vil bli fokusert spesielt. Vurderes som lite sansynlig da dette inngår som en del av høgskolens faglige planlegging på fakultets og insituttnivå. Belastningne i forhold til fusjon vil bli fokusert spesielt. Overvåkes fortløpende av forskningsavdelingen som gir støtte til de miljø som har behov. Dette er et område dekanene følger opp fortløpende. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak HBV skal øke omfanget av fleksible studietilbud. HBV skal delta i EU aktiviteter og forskningsprogrammer innenfor prioriterte satsningsområder. HBV skal arbeide videre med utvikling av en effektiv, dynamisk og utviklingsorientert organisasjon HBVs administrasjon skal understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling Dette er et område dekanene følger opp fortløpende. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Dette er et område høgskoledirektøren følger opp fortløpende. Det Middels vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Dette er et område høgskoledirektøren følger opp fortløpende. Det Middels vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Dette er et område høgskoledirektøren følger opp fortløpende. Det Middels vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak Profesjonalisering og realisering av stordriftsfordeler skal styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. Lav Dette er et område høgskoledirektøren følger opp og rapporterer til styret. Det vurderes ikke som behov for ytterligere tiltak 54

204 Del VI Årsregnskap Se eget vedlegg 55

205

206

207

208

209

210

211

212

213

214

215

216

217

218

219

220

221

222

223

224

225 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Terje Thomassen Saksnummer 14/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato REVIDERT BUDSJETT 2015 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret godkjenner revidert budsjett for 2015 med følgende budsjettrammer for enhetene: 2. Høgskolestyret tildeler 1 stipendiatstilling til Fakultet for teknologi og maritime fag, og 1 stipendiatstilling til Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Stillingene tildeles med 1/3 årseffekt finansiering og til fagområdene som intensjonene i statsbudsjettet. 1 av 8