Et skoleeksempel. Olav Morten Ude. Arkitekturmuseet til Norges bank. Høgskoleforvalteren Statsbygg. Tett på Sune Nordgren

Transkript

1 Tema: Statsbyggs eiendomsforvaltning Høgskolen i Nord-Trøndelag i Levanger Et skoleeksempel Høgskoleforvalteren Statsbygg ET MAGASIN FRA STATSBYGG 1/2005 PROFIL Olav Morten Ude Tett på Sune Nordgren Arkitekturmuseet til Norges bank

2 LEDER April 2005 INNHOLD Et skoleeksempel Høgskolen i Nord-Trøndelag gir et godt bilde på utfordringene ved statlig eiendomsforvaltning. Høgskoleforvalteren Statsbygg Statsbygg forvalter høgskolenes bygg over hele landet, fra Kristiansand i sør til Karasjok i nord. Profil: Olav Morten Ude Han har bare vært i jobben i fire år, men har allerede ry som landets beste eiendomsforvalter. Universell utforming til felles beste Offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle, også for dem med rullestol eller førerhund. Horisont Adm. dir. Øivind Christoffersen vil at Statsbygg skal være en pionér i bygge- og eiendomsbransjen. Visste du det? Bak det som publikum får se under en operaforestilling skjuler det seg mye avansert teknikk og utstyr. Tett på Sune Nordgren vil plassere Norge i verden, i et nytt og internasjonalt samtidsperspektiv. Ja, vi elsker Den meksikanske arkitekten Ricardo Legorreta vet ikke forskjell på arkitektur og lykke. For ham er det to sider av samme sak. «Man må ha et romantisk sinn for å forstå arkitektur», sier han, men den gamle mester i lys og farge stopper ikke der. «Mexico er et land av arkitekter. Arkitektur er en av pillarene i vår kultur og vårt daglige liv. Enhver meksikaner er arkitekt i sitt hjerte.» Det lyder nesten som seljefløytespill for oss frosne og vinterbleke, som akkurat nå holder på å tine opp etter vinteren. Mange av oss har nettopp kommet hjem fra hvite vidder og reinstallert oss i de tusen hjem. Som også er temmelig hvite. I alle fall hos de stadig flere som er opptatt av design og arkitektur, og har fulgt trenden. I vår er det heldigvis tid for varme og farger igjen! Det gjelder også for moderniseringsministeren, som har mange nyanser å spille på når han skal tegne framtidsbildet av statens eiendompolitikk. Åpent rom møter våren med ny fargepalett og pionérånd på direktørens nye side: Horisont. Ha en romantisk vår! Bente Myhre Haast Ansvarlig redaktør 18 Arkitekturmuseet til Norges Bank Det nye arkitekturmusset blir et møte mellom to store arkitekter fra hver sin epoke. 21 Kulturminner Det gamle regjeringsbygget var første byggetrinn i et prosjekt som aldri ble fullført. Si din mening til: skri-bente@statsbygg.no Åpent rom nr Et blad for politikere, media og forvaltning. Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Bente Myhre Haast. Bidragsytere denne utgave: Morten Ryen/Fete typer, Elin Lied, Cecilie Johansen, Ellen Stai, Mette Nordhus Redaksjonen avsluttet april 2005 Design: Fete typer/ Repro og trykk: Gamlebyen grafiske as Papir: 200/135g Eurobulk Opplag: Forsidefoto: Roar Øhlander Vignettfoto: Christian Hatt Statsbygg, Byporten, Biskop Gunnerus'gt. 6, Postboks 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: (nytt tlf.nr., gyldig fra 18. april) postmottak@statsbygg.no åpent rom

3 Tekst: Morten Ryen/Fete typer Statens eiendommer er en blanding av stort og smått, gammelt og nytt. Statsbygg har ansvar for å vedlikeholde, drifte og tilpasse et eiendomsareal på mer enn to millioner kvadratmeter. Høgskolen i Nord-Trøndelag på Røstad i Levanger er et godt eksempel på hvilke utfordringer det byr på. Foto: Roar Øhlander Les: statsbygg.no/eiendom/presentasjoner Tema: Statsbyggs eiendomsforvaltning Et skoleeksempel åpent rom

4 Tema: Statsbyggs eiendomsforvaltning Vinteren har vært snøfattig i Levanger, så allerede i midten av mars var driftsleder Einar Svee og hans kolleger i gang med våronn og opprydding i den 40 mål store parken som omkranser høgskolen på Røstad. Området bærer preg av en viss forsømmelse etter flere år med byggeaktivitet. Utearealene ble nedprioritert i byggeperioden, innrømmer Svee. Men nå tar vi tak i det. På en høgskole er det selvfølgelig viktigst at kontorer og undervisningsarealer fungerer som de skal, så får blomsterbedene vente. Men det skal bli fint her, det lover jeg! Fra gårdsbruk til høgskole Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Levanger har sykepleier-, ingeniør-, leder og lærerutdanning. De forskjellige utdanningene var tidligere lokalisert på forskjellige steder i byen, men på slutten av 80-tallet ble det lagt planer om samlokalisering. Det skulle imidlertid gå ti år før samlokaliseringen på Røstad var en realitet Gårdsbruket Røstad Nedre ble riktignok kjøpt av staten allerede i 1899, men da med tanke på «en skole for åndssvake barn». Skolen sto ferdig i 1903, og hadde plass til 100 «uartige gutter»: «Anstaltens Formaal er ved Undervisning, ved Passende Arbeide og Beskjæftigelse og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige Medlemmer af Samfundet». Hovedbygningen ble brukt som spesialskole for barn og unge med lærevansker helt fram til Samme år som spesialskolen ble nedlagt, begynte planleggingen av det nye høgskolesenteret, som Kirke -, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes mente ville bli «det fineste høgskoleområdet øst for California.» Det ble utlyst en arkitektkonkurransen som HUS Sivilarkitekter i Trondheim vant. Manglende bevilgning gjorde likevel at byggingen først kom i gang i februar Da første byggetrinn stod ferdig i 1999, var det allerede klart at skolen var for liten. Andre byggetrinn ble satt i gang og sto ferdig i Gammelt og nytt Campus Røstad har både gamle og nye bygninger som alle er i bruk. Det byr de driftsansvarlige på mange slags utfordringer. Noen av de opprinnelige gårdsbygningene står her fremdeles, og brukes av administrasjonen. Ingeniørutdanningen og realfag innen lærerutdanningen holder fremdeles til i den gamle hovedbygningen fra 1903, som utvendig er beholdt i sin opprinnelige form. Innvendig er den så langt det er mulig tilpasset moderne krav til undervisningsbygg. Det er brukt fem millioner på nye, spesiallagede vinduer, og bygget har fått moderne ventilasjonsanlegg og bedre brannsikring. I gamle bygninger som dette er det svært vanskelig og kostbart å forhindre spredning om brann først bryter ut. Derfor har vi lagt vekt på å sikre gode rømningsveier gjennom trapperommene, sier Svee. Om ikke vi kan redde bygningen, skal vi i hvert fall få folk ut. Utfordrende nybygg Nybygget «Nylåna» fra 1999 er den største på området, og består av tre nesten uavhengige bygninger knyttet sammen av en lang korridor. De tre delene har ulik arkitektonisk utforming i tråd med innhold og mål med bygningen, og lokalene er gjennomgående moderne, vakre og funksjonelle. I en internasjonal undersøkelse om «Usability of workplaces» blir bygningen rangert blant de beste i verden når det gjelder brukervennlighet. Nylåna har likevel bydd på utfordringer innrømmer Svee. Materialvalget og tekniske løsninger har ikke vært like heldig overalt, noe som blir tydelig etter noen års bruk. Vi har måttet gjøre noen endringer og tilpasninger, sier han og viser oss trappen der tretrinnene er byttet ut med fliser for å tåle hard bruk bedre. åpent rom

5 Kulverten under bygget er en viktig del av det «hybride ventilasjonssystemet» som er tatt i bruk på Nordlåna. «Ved å redusere størrelsen på enkeltkontorene, har vi fått mer plass utenfor kontorene. Det gir mer lys og luft i gangene, og plass til uformelle møteplasser.» Det største bygget på høgskolen, Nylåna, består av tre forskjellige bygninger knyttet sammen av en lang korridor. åpent rom

6 Tema: Statsbyggs eiendomsforvaltning Den gamle hovedbygningen var opprinnelig en skole for barn med lærevansker. I biblioteket har en serie spot-lamper skapt hodebry. De er plassert så høyt oppunder taket at Svee og hans folk har ikke funnet noen måte de kan få skiftet pærene på. Den største utfordringen har likevel vært ventilasjonssystemet. Vi har også slitt med å få tilfredsstillende temperatur i enkelte rom, spesielt i de store auditoriene. Nå har vi fått et nytt styringssystem, så nå tror jeg det skal gå seg til, sier Svee. Han mener det er normalt at nybygg har en del innkjøringsproblemer de første årene. Jeg tror dessuten brukerne har merket lite til problemene. Bare én gang har vi vært nødt til å tømme et auditorium fordi ventilasjon fungerte for dårlig. Fornøyde brukere At brukerne er tilfredse, bekreftes av Ole A. Hustad, seniorrådgiver ved HiNT og brukerrepresentant både i forbindelse med utbyggingene og i den senere driftsfasen. Vi har fått moderne og gode bygg som er gode både for studenter og lærere. At flere avdelinger er samlokalisert legger til rette for tverrfaglig samarbeid. Bygningene innbyr til studier og læring, sier Hustad, som også synes samarbeid med Statsbygg har fungert bra. De småproblemene vi har hatt med Nylåna ser ut til å gå seg til, og de driftsansvarlige hos oss samarbeider godt med Statsbyggs folk. Erfaringene med siste byggetrinn, Nordlåna, er udelt positive. Det er et flott bygg der alt fungerer veldig bra. Jeg har ikke hørt en eneste klage fra de som holder til der. Hustad mener erfaringene fra Nylåna har vært viktige for utformingen av Nordlåna. Vi har blitt flinkere til å høre på råd, og blant annet fått utformet kontorlokalene på en annen måte. Ved å redusere størrelsen på enkeltkontorene, har vi fått mer plass utenfor kontorene. Det gir mer lys og luft i gangene, og plass til uformelle møteplasser, sier han. Hybrid ventilasjon Ventilasjonssystemet i Nordlåna er av en ny type. Her brukes det såkalt «hybrid ventilasjon», en kombinasjon av ny og gammel teknologi som ser ut til å fungere godt. I gamle dager sikret man ventilasjon gjennom ventiler og «gjennomtrekk». Senere kom ventilasjonsanlegg med vifter og kjøling. Et hybrid ventilasjonssystem kombinerer de to metodene, og styres på en måte som sikrer best mulig inne- klima til enhver tid. Bruken av hybrid ventilasjon i kontorbygg er riktignok på forsøkstadiet, og nybygget på Nordlåna følges nøye av SINTEF, som driver forskning på dette området. Erfaringene så langt er veldig gode, sier Svee. Selv på de varmeste sommerdagene har det ikke vært behov for ekstra kjøling for å holde god temperatur inne. Vi tror også det er mer energiøkonomisk enn andre typer ventilasjon. Både ansatte og studenter beskriver Nordlåna som et «funksjonelt kunstverk». Bygningen brukes til både kurs, konferanser og kulturelle arrangement. Vestibylens utforming gjør den utmerket som konsertlokale. Kjærlighetssti Røstad er et populært rekreasjonsområde for Levangers befolkning, og i årene som kommer skal uteområdene prioriteres til glede både for studenter, lærere og lokalbefolkning. Arkitektfirmaet Snøhetta har laget en ambisiøs plan for estetikk og opplevelse for området. Den omfatter både kunstnerisk utsmykning, turstier, badepaviljong med sjøbad og sanitæranlegg. Planen skal realiseres i etapper, og er finansiert i fellesskap av Høgsskolen, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statsbygg. Allerede til høsten vil en 2,7 kilometer lang tursti rundt området stå ferdig. Stien blir opplyst, og skal kunne brukes som lysløype om vinteren. I sitt planforslag skrev Snøhetta at stien skulle være så bred at kjærestepar kunne gå hånd i hånd der. Kanskje ikke så overraskende da at den allerede har fått tilnavnet «kjærlighetsstien»? ] Statsbyggs eiendomsforvaltning: Eiendomsforvaltningens hovedoppgave er rasjonell drift og verdibevarende vedlikehold. Forebyggende vedlikehold øker levetiden på bygninger og anlegg. Energiøkonomisering er et prioritert område. Bygningene skal så langt mulig utformes slik at de er tilgjengelige for alle. Statsbyggs regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø står for forvaltningen av eiendomsporteføljen. Statsbygg har eget driftspersonell på eiendommene. åpent rom

7 «Lokalene er gjennomgående moderne, vakre og funksjonelle. I en internasjonal undersøkelse om «Usability of workplaces» blir bygningen rangert blant de beste i verden når det gjelder brukervennlighet.» åpent rom

8 Tekst: Elin Lied Foto: Jiri Havran/Jaro Hollan Les: statsbygg.no/eiendom/presentasjoner Høgskoleforvalteren Statsbygg Statsbygg forvalter høgskoleanlegg over hele Norge, fra Karasjok i nord til Kristiansand i sør. Til sammen dreier det som om over én million kvadratmeter. Ansvaret er fordelt på Statsbyggs fem regionkontor. Høgskolen i Agder er blant de største med et areal på kvm. Høgskolen på Stord, med knappe kvm er blant de minste. Høgskolen i Agder, Gimlemoen Areal kvm. Fra militærleir til Campus. Norges første campus-høgskole. Omtalt som Campingvogna, har i alt 6700 studenter. Forvaltning: Første anlegg i Kristiansand som fikk fjernevarme. Utsmykkingen med temaet: «Kjønn og utdanning» ved Jenny Holzer Per Arne Bjørlo. Arkitekt: Lunde & Løvseth Arkitektur AS. Tildelt Murverksprisen Forvalter: Statsbygg Sør. åpent rom

9 Høgskolen i Narvik Ingeniør- og sykepleiestudentene ved Høgskolen i Narvik har fått detektorbasert lysstyring i den eldre del av skolen, ventilasjon og varme i auditorier og undervisningsrom følger timeplanen. Det vil si at lyset er programmert til å slukke når det ikke er aktivitet i rommene. Høgskolen har redusert strømutgiftene med kroner i året. Høgskolen i Narvik skiftet ut 1500 lysarmaturer som inneholdt miljøgiften PCB. Utsmykking: En skulptur bestående av en 7,5 tonn granittblokk, som ved hjelp av vanntrykket «flyter» på en fundamentstein. Areal på ca kvadratmeter. Arkitekt: Boarch Arkitekter AS. Forvalter: Statsbygg Nord. Høgskolen på Stord/ Haugesund Nybygg ved høgskolen ble åpnet i oktober 2004, og er det naturlige samlingspunktet. Fellesbibliotek over to etasjer på 550 kvm. Forvaltning: Landets eldste lærerskole med eksisterende bygg fra 1870-tallet og fram til i dag, gjør forvaltningen utfordrende. Utsmykking: Hovedutsmykkingen består av digitale trykk på glassfasade ved kunstneren Else Marie Hagen. Totalt areal: nesten kvm. Arkitekt: Link Arkitekter AS. Forvalter: Statsbygg Vest. åpent rom

10 PROFIL Tillitvekkende tusen Tekst: Morten Ryen Foto: Roar Øhlander Lun. Humoristisk. Dyktig. Nytenkende. Godordene sitter løst når folk skal beskrive Olav Morten Ude. Noen mener han må være en av landets beste eiendomsforvaltere. Det er ingen dårlig attest å få etter bare fire år i jobben. Hva skal til for at jeg trives på jobb? spør han retorisk. Jeg tror det er det samme for meg som for alle andre. Noen som står bak deg og støtter deg. Utfordringer så du har noe å strekke deg etter. For meg handler ledelse om å oppnå tillit. Det er noe du må gjøre deg fortjent til, og noe du må våge å vise dine medarbeidere. Han får det til å høres så enkelt ut. Og kanskje er det ikke verre. Likevel er arbeidslivet fullt av dårlige sjefer. Og misfornøyde ansatte. Uformell I pauserommet til driftsteknikerne på Røstad, Høgsskolen i Nord-Trøndelag finner du ingen av delene. Her er sjefen bare «Olav Morten», og tonen er uformell, trønderbarsk og full av muntre småspark. Som mellom gode venner. Det vanker kaffe og kaker. Det er ikke hver dag de ser ham. I det daglige foregår kontakten stor sett over telefonen. Det er greit med litt avstand også, sier Olav Morten. Det har ingen hensikt at jeg går og tråkker dem i hælene. Det er driftspersonalet på eiendommen som er nærmest problemene, og de har også de beste forutsetningene for å løse dem. Jeg er der selvfølgelige når det er behov for det, men for det meste greier de seg godt uten meg. Olav Morten Ude er 39 år og ingeniør med havbruk som spesiale. Egentlig skulle han ha drevet med fisk, men så ble det hus og folk i stedet. Det er det mange som er glade for. Den som skal drive med eiendomsforvaltning må være noe av en tusenkunstner. Han må kunne noe om både økonomistyring og administrasjon, prosjektledelse og forhandlingsteknikk, vedlikehold og dagligdrift. Han var ganske grønn på mange av disse områdene da han kom til regionkontor Midt-Norge i Erfaring med personalledelse eller eiendomsforvaltning hadde han heller ikke. Men han var interesserert, motivert og lærenem. I tillegg hadde han egenskaper som kanskje er viktigere en noe annet for en eiendomsforvalter: Evnen til å komme i kontakt med mennesker. For eiendomsforvaltning handler mye om det. Å skape gode relasjoner til kundene. Trivsel hos medarbeiderne. Godt samarbeidsklima med kollegene. Og det er her Olav Morten er i sitt ess. Du leter forgjeves etter noen som har et vondt ord å si om denne mannen. Ingen fritidsproblemer Han har personalansvar for åtte medarbeidere og og driftsansvar for eiendommer både i Ålesund, Namsos og Steinkjer i tillegg til Levanger. Han reiser når han må, men ikke unødig. De fleste arbeidsdagene tilbringes på kontoret i Trondheim sentrum. Selv er Olav Morten overrasket over hvor mye «administrasjon» som følger med jobben. Å spørre ham om hva han bruker fritiden til, er bare tull. Ikke slik å forstå at han bare job- ber. Tvert om er han stolt over at han greier å delegere ansvar og oppgaver. Nei, det lille han har av «fritid» bruker han på ektefelle, fire barn og et gammelt hus. Kona holder på med videreutdanning i operasjonssykepleie, og forventer at han tar sin tørn hjemme. Med to jenter på fire, en gutt på åtte og ei jente på elleve har det blitt rikelig med bleiskift, nattevåk og klesvask de siste årene. Og snekring, selvfølgelig. Vi kjøpte et hus på Flakk, ti kilometer vest for Trondheim. Et gammelt hus, sier Olav Morten og rynker pannen. I ettertid ser han at timingen kanskje ikke var den beste, men ting begynner å komme på plass og han kan glede seg over å bo i eget hus nær sjøen. Han skulle gjerne vært litt utpå med sjarken han eier sammen med noen kamerater, men det får komme seinere. Alltid beredt! Men litt avbrekk får han til. En gang eller to i året drar han til fjells med en gjeng han har kjent siden barndommen. Da er det spenningen ved rypejakten, kameratskapet og naturopplevelsene som står i fokus. Det er litt som da vi var i speideren sammen, sier Olav Morten. Som, i likhet med alle andre som har sittet rundt bålet og sunget speidersangen, aldri glemmer det gammelmodige, men evig aktuelle mottoet: Alltid beredt! ] åpent rom

11 Olav Morten Ude kunstner «For meg handler ledelse om å oppnå tillit. Det er noe du må gjøre deg fortjent til, og noe du må våge å vise dine medarbeidere.» åpent rom

12 Universell utforming ill: Snøhetta Operaen ville sett annerledes ut dersom kravene til universell utforming var kjent da arkitektkonkurransen ble utlyst. Men sammen med funksjonshemmedes organisasjoner har Statsbygg gjort mye for at operaen skal kunne brukes og oppleves likt av alle, uansett handikap. Tekst: Ellen Stai Foto: Arash A. Nejad/Statsbygg Les: statsbygg.no/dokumenter/dbafile4874.html Du føler deg mer velkommen når du går inn hovedinngangen enn om du slippes inn bakdøra. Denne filosofien gjennomsyrer Statsbyggs satsing på universell utforming. Målet er at alle skal kjenne seg likeverdige, uansett om de ankommer en offentlig bygning på egne bein, i rullestol eller ledsaget av førerhund. Kunstutstillinger og konserter foregår ikke sjelden i gamle, sjarmerende hus. Bratte steintrapper og gedigne, tunge dører er ikke fullt så sjarmerende hvis du sitter i rullestol. Alle som har trillet barnevogn vet at heisen ofte kan være vanskelig å finne og ikke sjelden befinner seg et drøyt stykke unna atkomsten for «folk flest». Pådriver I tråd med Statsbyggs ønske om å være en pådriver i samfunnsutviklingen, ble det i januar i fjor vedtatt en handlingsplan som skal sikre at alle nybygg og uteområder utformes i henhold til ny teori om universell utforming. Samtidig skal rundt 800 eksisterende bygninger kartlegges for å finne ut hvilke tiltak som kan bringe gamle hus litt nærmere idealet. Universell utforming betyr noe langt mer enn at bygningene skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Tanken er at hus og uterom skal utformes på en slik måte at alle brukere har lik tilgjengelighet. Universell utforming er å løfte det hele opp på et høyere nivå, slik at mennesker med handikap skal slippe å føle seg som en utgruppe, forklarer Kirsten Lindberg, avdelingsdirektør i Statsbyggs eiendomsforvaltning. Alle nye krav kan ikke oppfylles i gamle bygninger, men Victoria Terrasse har blant annet nylig fått helt nytt inngangsparti. I 2004 brukte Statsbygg 11 millioner på universell utforming. Kostnadsoverslag for utbedring av ca 800 eksisterende bygg vil foreligge i løpet av året. Opera for alle Lindberg merker et stort behov for informasjon og oppdatering på området og har holdt en rekke foredrag, blant annet for Husbanken. Da konkurransen om nytt operahus ble utlyst, var begrepet universell utforming ennå ukjent, men alt under forprosjektet i 2000 ble det tatt kontakt med organisasjoner som representerer blinde og svaksynte, døve, bevegelseshemmede og astmatikere/allergikere. De tre siste årene har organisasjonene og Statsbygg hatt minst ett møte hvert kvartal. Vi har drøftet alt fra plassering av handikaptoaletter til teleslynger og ledelinjer langs gulvet, forteller Statsbyggs seniorarkitekt Arne Blix, som har fått en rekke ahaopplevelser underveis. Fordi bygget er veldig hvitt kan synshemmede lett bli blendet. Utstrakt bruk av glass er også problematisk for denne gruppen. Bygget får spennende, skrå flater ned mot sjøen som publikum kan gå på, men disse er ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede. Som et kompromiss blir det nå heis opp til det flate taket. Målet har vært å sikre gruppenes deltakelse og medvirkning, og at bygget kan evalueres ut fra prinsippet om tilgjengelighet, forteller Blix. Alle involverte er blitt mer bevisst på problematikken, noe som har ført til en kompetanseheving blant arkitekter og rådgivere, sier Arne Blix. Glad for samarbeid Saksbehandler Hege Korsmo Henrichsen i Norges Blindeforbund er glad for det nære samarbeidet med Statsbygg. Selv om alt ikke er perfekt, er vi på rett vei. Blant annet har vi hatt møter for å lære opp arkitekter og interiørarktitekter. Neste gang det lyses ut en arkitektkonkurranse bør våre erfaringer nedfelles i premissene, sier Henrichsen. Kirsten Lindberg underskriver gjerne på at det handler om en prosess. Jo mer jeg har jobbet med dette, jo mer legger jeg merke til når jeg er ute, forteller hun. For eksempel gelendere som slutter før trappen ender! ] åpent rom

13 Victoria Terrasse er brakt så nær opptill universell utforming som mulig i en gammel bygning uten å forringe dens egenart. Blant annet er det laget et helt nytt inngangsparti. til felles beste Hva gjør Statsbygg! Alle Statsbyggs eiendommer kartlegges ved hjelp av registreringssystemet You Too. En tiltaksliste med kostnadsoverslag implementeres i vedlikeholdsplanene for de enkelte eiendommer. Tiltak varierer fra fjerning av tepper av hensyn til allergikere til større endringer som nye heiser og dører. Prosjekteringsanvisninger for arkitekt og interiørarkitekt omfatter krav til universell utforming. Det utarbeides verktøy/arbeidsmetoder for å ivareta universell utforming i forbindelse med plan- og designkonkurranser. Statsbygg tok på et tidlig tidspunkt kontakt med Norges Handikapforbund da uteområdene i Pilestredet Park skulle planlegges. åpent rom

14 HORISONT Hva hadde Norge vært i dag uten pionérene? Tekst: Øivind Christoffersen Foto: Christian Hatt Øivind Christoffersen har vært administrerende direktør i Statsbygg siden år etter unionsoppløsningen med Sverige, ser vi at polarheltenes bragder på slutten av 1800-tallet, sammen med andre strømninger, bidro til økt nasjonal selvfølelse og skapte en selvstendighetstrang som til slutt endte med løsrivelse. Det norske «oljeeventyret» kunne vi ha sett langt etter, hadde det ikke vært for foregangsmennene som så potensialet, sikret rettighetene, tok utfordringen og våget å satse på det ukjente. Selv om polene i dag er beseiret, de høyeste fjellene besteget og en romsonde har landet på Mars, er det likevel ikke for sent å bli pionér! For det gjenstår fortsatt mye upløyd mark i dagens Norge, bl.a. med å ta vare på miljøet og kulturminnene våre, legge til rette for et godt og sikkert arbeidsmiljø og tilgjengelighet for alle. I Statsbygg driver vi med pionérvirksomhet på vårt felt. Nybrottsarbeidet er vi stolte av. Vi er ikke redde for å si høyt at vi skal bli best på miljø, at vi skal være det naturlige førstevalg som eier og forvalter av majoriteten av statens eiendommer, at vi skal være ledende på informasjonsteknologi i bransjen, at vi skal være den foretrukne rådgiveren for staten, en banebryter for innføring av universell utforming og et forbilde på helse-, miljø, og sikkerhet i bygge- og eiendomsbransjen. Statsbygg står allerede på en solid plattform. Denne plattformen skal vi bygge videre på. Målet er å bli enda bedre. Vi har resepten og vi har de dyktigste folkene. Dette fundamentet skal forsterkes! Vi skal styrke og utvikle vår kompetanse, vi skal ha enkle og forutsigbare prosesser, og vi skal bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi som et selvfølgelig Roald Amundsen foran «Latham» i 1928 Polarmuseet i Tromsø verktøy i den daglige forvaltningen av eiendommene og i byggevirksomheten vår. For skal man først være pionér, ja da må man våge å satse og ta i bruk ny og til dels uprøvd teknologi. For det er pionérenes lodd i livet å brøyte vei, slik at de andre lettere kan komme etter. Pionérer kan man ikke klare seg uten. Noen må, som Christoffer Columbus, våge å seile mot horisonten! ] åpent rom

15 om den nye operaen i Bjørvika Når vi om noen år sitter i den nye operaen og ser opera eller ballett, ser vi bare det som skjer på spillescenen. Men det er flere scener vi ikke ser, og mye avansert teknikk og utstyr som skal sørge for at publikum får en minnerik og behagelig opplevelse. VISSTE DU DET Lyd En spesiell utfordring er lydkravene. Det må ikke genereres støy fra utblåsningsventiler, og viftestøy må ikke forekomme. De fleste rom skal ha et ekstremt lavt lydnivå. I orkesterprøvesalen godtas maksimalt 17 dba. Da kan du høre ditt eget hjerte slå. Programmering På en moderne operascene programmeres all bevegelse av scenekulisser og lyssetting på forhånd. Operaen i Bjørvika får to uavhengige kontrollsystemer. Ett for store sal og ett for lille sal. Scenegulvet skal bestå av mange enkeltlemmer, som må handteres manuelt. Sitteplassene kan organiseres etter behov, som amfi eller rundscene. To saler Med to saler og avansert teknologi kan antall forestillinger dobles i forhold til dagens tilbud. I Store sal blir det i tillegg to flyttbare scenetårn på sidene som skal minske og forstørre sceneåpningen for å lage bedre akustikk. Orkesteret får regulerbar orkestergrav i høyde og størrelse avhengig av antall orkestermedlemmer og scenografi. Flere Scener Store sal som tar 1350 publikummere får hovedscene, sidescener, bakscene og underscene, samt en dreiescene. Det ene scenepodiet har 16 separate heiser som kan kjøres to meter opp eller ned. Det betyr at det kan være fire meters høydeforskjell inne på selve scenen. Alle elementene kan skråstilles slik at vi får en skråscene med tre meter høydeforskjell. Luft Operahuset skal ha et omfattende ventilasjonsanlegg. Anlegget skal behandle kubikkmeter luft i timen. Store sal skal holde en relativ luftfuktighet på 35 prosent og en temperatur på 22 C. Av hensyn til sangere og treinstrumenter blir det ekstra befuktning i noen områder i Store sal. åpent rom

16 MOSAIKK I all verden Eiendomsmassen Statsbygg forvalter i utlandet er på rundt m² fordelt på 115 eiendommer i nesten 60 land. Landenes egenart, naturgitte forutsetninger, politiske forhold og ikke minst tilgang på kvalifisert arbeidskraft, gir ulike utfordringer for Statsbygg. Hvert prosjekt og hver eiendom er unik. Helt spesielle forhold måtte vi også takle i Antarktis, der Statsbygg nettopp har stått for oppføringen av den første norske helårs forskningsstasjonen på Troll. Les mer i Statsbyggs årsberetning for 2004 «I all verden!» Halvstøpt sal i operaen Hele kaidekket som operahuset skal stå på er nå ferdig støpt. Det siste som kom på plass var skråplanet og trappene ned i sjøen mot vest. Sjøbunnen rundt og under operahuset er nå helt rent. Når Vegvesenet er ferdig med opprensking på sjøbunnen lenger ute i Bjørvika, kan dette bli en flott badeplass midt inne i byen! «Back of house», som produksjonsog kontordelen kalles på fagspråket, reiser seg raskt, og vil i løpet av kort tid ha fått tak over seg. Bakveggen i husets hjerte, Store Sal, er nå halvstøpt og vi kan tydelig se hvordan formen og størrelsen på salen blir. Arbeidet med å gjøre den nye fjordoperaen til et helstøpt kulturhus går etter planen. ill: Snøhetta Foto: Scanpix kryss.no Kryss.no er en kunnskapsbase med informasjon, betraktningsmåter og arbeidsverktøy for kulturplanlegging. Nettstedet skal være en inspirasjonskilde og gi praktisk informasjon om igangsetting og gjennomføring av kulturplanleggingsprosesser av ulik art. Statsbygg har tatt initiativet til og finansiert prosjektet Kulturplanlegging Kulturoppfølgingsprogram (KOP). En veileder for kulturplanlegging er utarbeidet. Den handler om å mobilisere kulturelle ressurser i by- og stedsutvikling som kan bidra til at disse stedene får en distinkt og attraktiv posisjon i forhold til andre sammenlignbare geografiske områder. I forkant av selve veilederen sender vi ut et informasjonsblad med nyheter, reportasjer, intervjuer og fagstoff fra kulturplanfeltet i Norge og i utlandet. åpent rom

17 TETT PÅ Kompetansebedriften Statsbygg Et viktig konkurransefortrinn for Statsbygg er kompetansen. Den spenner vidt, gjennom en eiendoms hele livssyklus fra planlegging og bygging, til drift, vedlikehold, utvikling og salg, og gjennom arkitektur og bygningshistorien fra middelalder til høyteknologi. Som innkjøper i milliardklassen, har Statsbygg meget god kunnskap om leverandørmarkedet i BAE-næringen og ditto kompetanse på anskaffelser. FoU-prosjektene som Statsbygg støtter, bidrar til nyvinninger og spisskompetanse innen f.eks. miljø- og energiområdet. Foto: Morten Thorkildsen Sune Nordgren Er din ommøblering av kunsten på Nasjonalmuseet et forsøk på å gjenerobre Norge 100 år etter frigjøringen? Bakgrunnen er heller å plassere Norge i verden, i et nytt og internasjonalt samtidsperspektiv. Hvilke reaksjoner venter du nå når frosken og paviljongen kommer på plass på Tullinløkka? Veldig positive. Det er veldig mange som setter pris på at parkeringsplassen erstattes av utstillinger og fargefest. Ikke bare det, men mange kommer til å like utstillingen Kyss frosken! også. Den handler både om forvandlingens kunst og museets forvandling. I utstillingen inntar Gerhard Munthes «Eventyrværelse» fra 1896 en viktig plass. Statsbygg kysser frosken! Stål, glass og betong i oppsiktsvekkende former reiser seg på Tullinløkka. Statsbygg er byggherre for en midlertidig utstillingshall på 700 m² kalt Galleriet. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design tar plassen i bruk i og med utstillingen «Kyss frosken! Forvandlingens kunst». Tittelen Kyss frosken! er inspirert av arkitekt Magne Magler Wiggens utforming av de to temporære utstillingspaviljongene spesielt laget for markeringen. Utstillingen er åpen 28. mai 18. september. ill: arkitekt Magne M. Wiggen Hvem er de rette til å sette premisser for kunsten? Museene har jo en samlet kompetanse som vil være styrende for hva som formidles. Og som leder er mitt mandat å bruke den makten. Her brukes ordet makt i betydningen muligheter, sier Nordgren. Hva er din misjon for kunsten? Jeg har drevet hele livet med kunstformidling. Det er én grunn til det; jeg mener at så mange som mulig bør få ta del i den rikdommen kunsten er. Hva ville du gjort hvis du fikk være kulturminister for en dag? Da ville jeg bestemt at nå skal Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design bygges på Tullinløkka! åpent rom

18 Tekst: Cecilie Johansen Illustrasjon: Spinning Globe Studio Hvem hadde trodd at gullhvelvet i gamle Norges Bank en dag skulle romme arkitekturskatter? Snart flytter Arkitekturmuseet inn i rehabiliterte lokaler på Bankplassen 3 i Oslo. Med to av Norges store arkitekter forenes klassisisme og modernisme i en praktbygning som vil symbolisere spennet mellom nytt og gammelt. Arkitekturmuseet til åpent rom

19 Norges Bank Den monumentale bygningen i Oslo sentrum er et av de tidligste arbeidene til Christian Heinrich Grosch ( ). I dag er den gamle bankbygningen fredet, og det har lenge vært vurdert hva bygget skal brukes til. Ideen om å flytte Arkitekturmuseet til Bankplassen ble lansert i forbindelse med markeringen av 200-årsminnet for Grosch i Og takket være en donasjon på 37.3 millioner kroner fra Jens Ulltveit-Moe realiseres ønsket om å føre opp en egen paviljong i tilknytning til dagens bygning. Det er arkitekt Sverre Fehn som prosjekterer det nye museet. Det har vært et stort savn at vi ikke har en bygning i Oslo sentrum som er tegnet av denne verdenskjente norske arkitekten, sier Ulf Grønvold, seksjonsleder for arkitektur ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Kombinasjonen av Groschs klassisisme og Fehns modernisme blir et møte mellom to store arkitekter fra hver sin tidsalder. På en glimrende måte illustrerer Fehns nye bygning Arkitekturmuseets spennvidde og gir oss et lærerstykke i god arkitektur. «Kombinasjonen av Groschs klassisisme og Fehns modernisme blir et møte mellom to store arkitekter fra hver sin tidsalder.» Møysommelig prosjekt Prosessen har vært krevende, innrømmer prosjektleder Inge Reiakvam i Statsbygg. Det har vært noen dragkamper mellom arkitekten og Riksantikvaren. Bygningen har vært gjennom flere uheldige ombygginger og er ubrukelig slik den står i dag. åpent rom

20 Arkitekturmuseet Modell; perspektiv fra vest Vi har vært opptatt av å få til en god dialog mellom partene i prosjektet. Samarbeidet har gitt resultater alle er meget godt fornøyde med. Reiakvam mener løsningene ivaretar både krav til funksjon og standard, men også løsninger som er forenlig med byggets historie. Kulturminne Statsbygg har engasjert Norsk Institutt for Kulturminneundersøkelser (NIKU) til å dokumentere og undersøke bygningen grundig før rehabiliteringen går i gang. Det er en verdifull arv som skal passes på i et bygg som dette, sier forsker Ola Storsletten i NIKU. Noen ganger er det viktig å ta vare på alle epoker i et byggs historie, men i dette tilfellet har Riksantikvaren bestemt at man i første rekke tar vare på det bygget som Grosch skapte. Om kort tid begynner arbeidet med å fjerne inventar. Da er det vår oppgave å beskrive og ta bilder av alt vi finner, sier Storsletten. Dette er en viktig kunnskapsoverføring til neste generasjon. I ettertid kan man lese byggets historie. Hvem vet, om hundre år vil kanskje noen tilbakeføre bygget til slik det er i dag? Nytt gulv Det er ingen enkel oppgave arkitekten gir seg ut på når han skal skape et moderne og velfungerende museum som møter de strenge kravene til bevaring. Da Fehn foreslo å erstatte det gamle tregulvet med nytt, måtte NIKU først anslå gulvets alder. Det var tvil om hvorvidt gulvet var det opprinnelige. Vi så raskt at materialet i gulvbordene er kappet på en sirkelsag som ikke fantes på 1820-tallet sier Storsletten i NIKU, og fastslår dermed at gulvet er yngre enn først antatt. Dermed får arkitekten lov til å fjerne de gamle gulvbordene. Og aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et skjult anlegg av elektriske kabler og et topp moderne ventilasjonssystem skal legges i bjelkelaget mellom etasjene. Viktig samspill God dialog mellom alle involverte har vært viktig for å løfte prosjektet til noe utover det alminnelige fastslår sivilarkitekt Martin Dietrichson, fra Fehns Arkitektkontor. Han mener at Statsbygg har lagt forholdene til rette for et godt samarbeid. Det er ikke til å unngå at det blir en dragkamp mellom de ulike aktørene, sier han. Utfordringen ligger i å finne gode løsninger som sikrer det bevaringsverdige og samtidig tilfredsstiller alle krav til funksjonalitet og arkitektonisk kvalitet. Det hender vi må gå flere runder for å finne fram til nye løsninger som tilfredsstiller alles krav, sier arkitekten. Han mener samspillet mellom den moderne paviljongen og de opprinnelige bygningene kommer til å bli et praktbygg til glede for alle. Statsbygg jobber i dag med detaljprosjekteringen for anbudsinnhenting. Byggestart er satt til august i år og Arkitekturmuseet gleder seg til å ta i bruk de nyrestaurerte lokalene i januar ] åpent rom

21 KULTURMINNER Tekst: Morten Ryen/Fete typer Foto: Jiri Havran Les: odin.dep.no/fin/norsk/dep/rundtur Et ufullført monument Den gamle regjeringsbygningen der Finansdepartmentet nå holder til, er et monumentalt stykke norsk arkitektur. Samtidig er den et minnesmerke over et prosjekt som aldri ble realisert. I snart hundre år har det stått der. Alene. For bygget er egentlig den sydlige og eneste fullførte fløy av det som skulle bli et stort H-formet regjeringskompleks i jugendstil. Men planene ble aldri realisert. I stedet fikk vi høyblokk og y-blokk. Det var nok først og fremst økonomiske grunner til at bygget aldri ble fullført, sier tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen. Det var et svært ambisiøst og kostbart prosjekt, og innen det var aktuelt å utvide regjeringskvartalet var også jugendstilen for lengst gått av moten. Lang vei Bare det å få realisert første byggetrinn tok sin tid. Allerede i 1874 ble det nedsatt en komité som skulle vurdere behovet for nye regjeringslokaler. Tretten år senere, i 1887, ble det utlyst en arkitektkonkurranse for et nytt regjeringskompleks i Empirekvartalet. Vinneren ble arkitekt Stener Lenschow, men da han ble syk og måtte si fra seg oppdraget, tok den unge Henrik Bull over. Bull bygget videre på vinnerutkastet, men hadde sine egne ideer om hvordan bygget skulle være, helt ned til minste detalj. Byggarbeidet kom i gang først i 1898, og stod ferdig i 1906 som det første monumentalbygg etter Unionsoppløsningen. Nasjonalisme Dette bygget har en viktig posisjon i norsk arkitekturhistorie, sier Tschudi-Madsen, som har sin doktorgrad på jugendstilen. Det må vel kalles et hovedmonumentet i naturstein, og er sterkt preget av sin samtid og av Bulls sans for symbolske uttrykk i arkitekturen. Det er bygget i norsk granitt, et materiale som understreker både de nasjonale verdier og vårt naturgrunnlag, samtidig som det gir signaler om at her vi å gjøre med noe trygt, solid og klippefast. Det nasjonale kommer også til uttrykk ved arkitektens bruk av norrøn drageornamentikk, slik vi ser den for eksempel i Urnes stavkirke. Som om ikke det var nok, ble den unge nasjonens selvfølelse understreket i fasaden mot Høyesteretts plass. Her er notene til»ja, vi elsker» hugget inn i fasaden! Statsbygg forvalter en rekke eiendommer med stor nasjonal og kulturhistorisk betydning. De fleste av disse eiendommene er i daglig bruk, noe som byr på store utfordringer. Å finne balansen mellom verneinteresser og brukerens behov kan være vanskelig. Likevel er det god samfunnsøkonomi i å ta vare på gamle bygninger. Det er billigere å vedlikeholde enn å reparere. Bevaring av bygningsarven gir også allmennheten anledning til å oppleve nasjonens historie og utvikling gjennom arkitekturen. åpent rom

22 KULTURMINNER Arkitekten Henrik Bull ( ) tegnet foruten Regjeringsbygget også Historisk museum, Paulus kirke og Nationaltheatret. Han var en detaljorientert og mangfoldig person. Blant annet designet han en eksklusiv sjokolade for Freia da Nationaltheatret hadde premiere på Wagner-operaen Lohengrin i desember Sjokoladen er fremdeles i salg. Gjennom bruken av drageornamentikk understreker arkitekten de nasjonale verdier som var så viktige i tiden omkring Unionsoppløsningen. Vakre interiører Interiørene i bygningen er vakre og meget forseggjorte. Bull var nøye med detaljene. Alt fra dørvridere, lamper, stukkaturer og gelendere er rike på ornamentikk. I trappeløpene og glassmosaikken i vinduene er det drager og andre fantasifigurer. Siden 1980-tallet har det vært gjort betydelig vedlikehold på bygningen. En del av interiøret er også tilbakeført til sin opprinnelige stil, blant annet på det som nå er Finansministerens kontor. Her finner en til og med Henrik Bulls originale møbler. Stephan Tschudi-Madsen engasjerte seg sterkt i restaureringsarbeidet. Veggene er malt med bruk av sjabloner. Det var ikke alle som likte den dype rødfargen på veggene, sier han. Men jeg syntes det var viktig å gjenskape interiørene slik de opprinnelig var. Slik Bull hadde tegnet dem. Stolte av bygningen Bygningen ble brukt av regjeringen mellom 1906 og 1919, og en rekke departementer har også holdt hus her. Men bare Finansdepartementet har vært der helt siden bygningen var ny. Nå rår de grunnen alene. Det er en veldig flott bygning som vi er stolte av å få bruke, sier finansråd Tore Eriksen. Han tar seg av og til tid til å studere de forseggjorte detaljene når han går gjennom bygningen. Spesielt trappeløpene er flotte, men vi er også veldig stolte av de rommene som er ført tilbake til slik de var opprinnelig. Det er et historisk sus i den gamle regjeringssalen, der vi også har et bilde av hele regjeringen Gunnar Knudsen samlet til konferanse. Tore Eriksen innrømmer at en så gammel bygning legger visse begrensninger for en moderne administrasjon, men dette veies opp av kvalitetene ved bygningen. Det er en stor, tung og staselig bygning. Jeg synes den passer veldig bra for Finansdepartementet, og slik mange oppfatter oss, sier han. ] Finansministerens kontor ble fullstendig restaurert i 1980-årene. Veggene er malt med sjablongteknikk. Møblene er også originale, tegnet av Henrik Bull. Komité nedsatt for å utrede behovet for nye regjeringskontorer. Arkitektkonkurranse om nytt regjeringsbygg utlyses åpent rom

23 En av de tre hovedtrappene som fører opp til 4. etasje. Klebersteinkledde gelendre med messingelementer. Byggearbeidene påbegynt. Bygningen står ferdig. Regjeringen flytter inn. Regjeringen flytter til Viktoria terrasse. Senere har flere departementer hatt kontorer i bygningen. I dag holder Finansdepartementet til her åpent rom

24 Returadresse: Statsbygg, Postboks 8106 Dep 0032 Oslo SLIK GJØR DE DET i Nederland I grevens hage Tekst: Bente Myhre Haast Foto: VROM Les: Miljø-, plan- og bygningsdepartementet, eller VROM som det heter, var ett av de første departementene i Nederland som fikk eget hovedsete i en moderne bygning. Bygningen er anlagt tvers over en gate med trikk og biltrafikk i sentrum av Haag. Den rager 160 meter over bakken, og er formet som en kam, med fire gigantiske «drivhus» med planter fra subtropisk sone og middelhavsklima. Plantene bidrar til et godt inneklima og kan nytes fra flere kanter, ikke minst gangbroene i tredje, åttende og ellevte etasje. Kontorarealene er forbundet med en gang tvers gjennom hele fjerde etasje. Stålkonstruksjonene som holder det hele sammen, fortoner seg som en kjempeedderkopp med lange blå armer. De transparente skyvetakene kan åpnes og lukkes på under minuttet. På den faste delen av taket er det terrasser for de ansatte. De jobber i en bygning uten tropiske treslag eller miljøfarlige materialer, og setter stor pris på god belysning, lav energibruk og en skikkelig romfølelse. Fakta om VROM Ansvarlig for områdene eiendoms- og arealforvaltning, bostedsutvikling, miljø, og nasjonal utbygging Har ca medarbeidere inkl. enheter tilsvarende Statsbygg og SFT av dem jobber ved hovedkontoret, og de øvrige i regionale enheter Fakta om bygningen Adresse: Rijnstraat 8, 2515 XP s Gravenhage (Haag, Nederland) Arkitekt: Jan Hoogstad Brutto gulvareal m², fordelt over 16 etasjer, totalhøyde 160 meter Byggeperiode: mars 1989 juli 1992 Investor: Statens pensjonskasse i Nederland Leie/eie-avtale: Etter 30 års leie tilfaller bygget nederlandske Statsbygg (del av VROM)