HELHETLIG STRATEGI FOR EIENDOMSFORVALTNINGEN I NT- FYLKESKOMMUNE HOVEDRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELHETLIG STRATEGI FOR EIENDOMSFORVALTNINGEN I NT- FYLKESKOMMUNE HOVEDRAPPORT"

Transkript

1 Beregnet til Nord Trøndelag Fylkeskommune v/rune Gjermo Dokument type Rapport Dato 3/2013 HELHETLIG STRATEGI FOR EIENDOMSFORVALTNINGEN I NT- FYLKESKOMMUNE HOVEDRAPPORT

2 HELHETLIG STRATEGI FOR EIENDOMSFORVALTNINGEN I NT-FYLKESKOMMUNE HOVEDRAPPORT Revisjon 1 Dato 2013/03/01 Utført av Håkon Kvåle Gissinger Kontrollert av Hans Brattås Godkjent av Håkon Kvåle Gissinger Beskrivelse Helhetlig strategi for eiendomsforvaltningen i NT-fylkeskommune Hovedrapport Ref Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 HOVEDRAPPORT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Bakgrunn Krav til utredningen 2 3. Status for eiendomsforvaltningen Forvaltning Innkjøp - Eiendom Innkjøp Historisk utvikling Rådgivning og utvikling av fagverktøy Serviceavtaler Innkjøpsstrategi Vaktmestertjenesten Større akutte skader/forsikringssaker Faste kontroller Renhold og Renholdsplanlegging Hvor rent skal det være Energioppfølging Vedlikehold og EMI (Øremerkede midler) Forslag til eiendomsstrategi Overordnet målformulering Handlingsplan for eiendomsenheten Kontinuerlig forbedring Målepunkt for Vedlikehold og EMI midler (øremerkede midler) Strategisk mål for Energiforbruk og energikilder Strategiske mål for renhold Strategisk mål for bygningsdrift Frie midler til avdelingene Eksterne drifts- og vedlikeholdsavtaler Forvaltning Oppsummering strategiske målepunkt Handlingsplan for

4

5 1. INNLEDNING Fylkestinget behandlet i møtet den Sak nor 12/11 «Vedlikehold av bygningsmassen oppfølging av Forvaltningsrevisjonsrapport /2011». På møtet fattet fylkestinget følgende beslutning: 1. Fylkestinget tar tilbakemeldingen om arbeidet med oppfølging av Forvaltningsrapport /2011 til etterretning. 2. Fylkestinget ber om at det utarbeides en helhetlig strategi for eiendomsforvaltningen med fokus på tydeliggjøring av roller og ansvar I saksunderlaget til fylkestingsbehandlingen har saksbehandler, Rune Venås, foreslått følgende utkast til konklusjon: «Forvaltningsrevisjonsrapporten påpekte 5 sentrale forbedringsområder når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen. Når det gjelder tilstandsvurderinger av eiendomsmassen og bearbeiding av dette inn i langsiktige vedlikeholdsplaner er dette styrket, gjennomført og rapportert ihht vedlegg. Plan for styrking av vedlikehold av bygningsmasse må settes i sammenheng med utarbeidelse av en helhetlig eiendomsstrategi, hvor det kreves en vurdering av organisatoriske forhold og roller og ansvar. Dette bør skje i samarbeid med ekstern rådgiver. Inntil plan foreligger anbefales det å settes et konkret mål på tilstandsgrad for bygg på 1,1 ihht NS 3424, hvor ingen enkeltbygg skal være dårligere enn 2,0. Tilstandsvurderinger annethvert år danner basis for langtidsplaner for vedlikeholdstiltak. Når det gjelder system for vedlikeholdsmidler gitt gjennom skolenes frie ressursramme, bør det være et bestillingsbrev på ytelser for vedlikehold hvor bruken rapporteres skriftlig. For styrking av bruk av systemverktøy for FDV, etableres kompetanseutviklingsplan i regi av Eiendom i dialog med de lokale virksomheter og som del av en helhetlig kompetanseutviklingsplan for drifts- og renholdspersonell.» I juni 2012, ble Rambøll forespurt om å gi tilbud på bistand til utarbeidelse av en helhetlig eiendomsstrategi. Denne rapporten er resultatet fra denne utredningen. Arbeidet med rapporten har vært ledet av en styringsgruppe bestående av Rune Venås og Ole Tronstad. Fra 1. desember 2012 tok Rune Gjermo over etter Rune Venås (som sluttet i NTFK og begynt i ny jobb i STFK). Eiendomsstrategien har relasjoner til den overordnede utredningen «Gjennomgang administrative ressurser i NT-Fylkeskommune». Dette oppdraget ledes av Ole Tronstad, og vil bli presentert i egen rapport. Det er viktig å forankre denne typen utredninger hos de ansatte. I forhold til de to pågående utredningene, har vi valgt å legge hovedvekt på forankring i det overordnede prosjektet «Gjennomgang av administrative ressurser i NT-Fylkeskommune». Denne rapporten om eiendomsstrategien, legger mest vekt å beskrive nå situasjonen for eiendomsforvaltningen. Rapporten inneholder enkelte forslag til forbedringspunkt det kan arbeides videre med som en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet i fylkeskommunen. Foreløpige konklusjoner i rapporten har vært presentert for lederforum på Steinkjer den 24. oktober, og på Driftsseminaret den 28. November Det har vært begrenset med involvering av ledelse og ansatte ut over dette. Strategien er utarbeidet innenfor føringene fra fylkesrådet: «Innenfor dagens modell vil fylkesrådet klargjøre overfor aktuelle parter de krav til drift og vedlikehold som tilligger virksomheten som bruker av bygningene» 1

6 2. BAKGRUNN NT-Fylkeskommune har arbeidet godt og lenge med forbedringer innenfor eiendomsområdet, og har oppnådd gode resultat på energisiden, for tekniske tilstandsanalyser og gjennomføring av vedlikeholdsprosjekt (øremerkede midler). Fylkeskommunen har også etablert en samling med hensiktsmessige styringsverktøy for eiendomsvirksomheten. Rådgiver har for å dokumentere nå situasjonen gjennomført en omfattende innsamling og gjennomgang av interne dokument. Dokument Dato Kilde Energiledelse og FDV system (PPT-presentasjon) Mottatt fra Tor Nilsen Sluttrapport FDV system (Foreløpig) Mottatt fra Tor Nilsen Vedlikehold av bygningsmassen (revisjonsrapport) Arkiv ref 08/ Tilstandsrapport for bygningsmassen, Vedlegg FT sak 12/11 Langtidsplan for vedlikehold Vedlegg FT sak 12/11 Saksfremlegg Fylkestinget sag 12/ Arkiv ref 08/ Utviklingsplan Eiendomsavdelingen Udatert Mottatt fra Rune Venås Klima- og energiplaner NTFK 2012 Udatert Mottatt fra Tor Nilsen Facilit brukerforum 2012 (PPT-Presentasjon) Udatert Mottatt fra Tor Nilsen Økonomistrategi Arkiv ref 12/ Muligheter for vesentlig effektivisering innenfor Fylkeskommunens Innkjøpsfunksjon I tillegg har Rambøll gjennomført følgende intervjuer: Mottatt fra Roar Pedersen 3. Gruppeintervju med Jan Ragnar Forsbakk og Anne Hege Mjøsund, 2. oktober Intervju med Morten Furnes, 2. oktober Gruppeintervju med Morten Furnes og Roar Slettahjell, 2. oktober Intervju med Tor Nilsen, 30. oktober Intervju med Roar Pedersen, 30. oktober 2012 Respondentene har fått tilsendt notater fra sitt eget intervju til gjennomsyn. Disse notatene finnes arkivert hos rådgiver. 2.1 Krav til utredningen I rapporten fra kommunerevisjonen, er følgende anbefalinger gitt: 1. Fylkeskommunen (FK) bør prioritere arbeidet med den tidligere bebudede plan for styrking av vedlikehold av bygningsmasse. Planen bør forankres politisk 2. FK bør prioritere arbeidet med en oppdatert tilstandsvurdering av den samlede bygningsmasse 3. FK bør prioritere langtidsplaner for vedlikehold av bygningsmassen 4. FK bør vurdere å etablere et system for oppfølging av vedlikeholdsmidler gitt gjennom skolenes frie ressursramme 5. FK bør prioritere kompetanseheving på bruk av dataverktøy for planlegging og styrking av vedlikeholdet Når rapporten legges frem for vedtak i fylkestinget, ligger følgende aksjonsliste i saksfremlegget fra saksbehandler, Rune Venås: A. Tilstandsvurdering av eiendomsmassen er gjennomført, og var vedlagt saksfremlegget tilstandsanalysen skal oppdateres hvert andre år. B. Plan for styrking av vedlikehold av bygningsmassen ses i sammenheng med en «Helhetlig eiendomsstrategi» C. Inntil eiendomsstrategi foreligger settes et mål om en arealvektet tilstandsgrad på 1,1 eller bedre samt at ingen enkelt bygninger skal ha en tilstandsgrad lavere enn 2,0 D. Det bør innføres en rutine med et bestillingsbrev på ytelser fra skolene til sentral eiendomsenhet, og rapporteres skriftlig i forhold til denne bestillingen E. Det etableres en kompetanseutviklingsplan i forhold til bruk av systemverktøy for FDV 2

7 Tabellen under viser sammenhengen mellom de to aksjonslistene: Saksfremlegg Fylkestinget Kulepunkt A Vedlikeholdsplan og Langtidsplan Kulepunkt D bestillingsbrev på skolenes ytelser overfor eiendomsavdelingen etableres Kulepunkt E Kompetanseutviklingsplan for bruk av FDV verktøy Kulepunkt B og C Helhetlig eiendomsstrategi, og foreløpig målformulering for teknisk tilstand Anbefalinger fra Forvaltningsrapporten Svarer ut kulepunkt 2 og 3 fra forvaltningsrevisjonen Svarer ut kulepunkt 4 fra forvaltningsrevisjonen Svarer ut kulepunkt 5 fra forvaltningsrevisjonen Svarer ut kulepunkt 1 fra forvaltningsrevisjonen Oppsummert fra tabellen over, er vi dermed tilbake til fylkestingets vedtak fra 16. februar «Fylkestinget ber om at det utarbeides en helhetlig strategi for eiendomsforvaltningen med fokus på å tydeliggjøre roller og ansvar.» 3

8 3. STATUS FOR EIENDOMSFORVALTNINGEN I dette kapittelet gis det et sammendrag av nå situasjonen i eiendomsforvaltningen i NTFK. Eiendomsforvaltning er et bredt fagfelt. Hovedtallene for eiendomsforvaltningen i NTFK ser slik ut: ID Delområde Årlig beløp (mill) % Merknad 1 Forvalting 10,5 9,1 % Regnskapsdata 2 Serviceavtaler 2,1 1,8 % Sum årsomsetning på alle avtaler med fastpris 3 Vaktmesterlønn + frie midler til avdelingene 20,9 18,1 % Lønnskostnader, varkmester + fire midler Serviceavtaler + sum lyskilder fra avtale 4 Renhold 35,3 30,5 % Lønnskostnader renholdsarbeidere + sum rengjørings-midler fra avtale 5 Energi 18,2 15,7 % Regnskapsdata 6 Øremerkede midler (sum V + U (Drift + Investering)) SUM 115,6 28,6 24,7 % Prosjektregnskap gjennomførte prosjekt i 2011 I tallene er sosiale utgifter inkludert på lønnspostene. Investeringer inkluderer mva, mens andre eksterne kjøp i tabellen er eks mva. Videre i dette avsnittet presenteres status for det enkelte delområde hver for seg: 3.1 Forvaltning I denne rapporten brukes begrepet forvaltning om de oppgaver som utføres av sentral eiendomsenhet. I tillegg er kostnadene til forsikring av bygningsmassen inkludert i totalsummen for dette delområdet. Sentral eiendomsenhet utfører en rekke oppgaver hvor de viktigste oppgavene er: 1. Prosjektledelse i forbindelse med utbyggingsprosjekt 2. Planlegging og bestilling av Vedlikeholds- og EMI-prosjekt 3. Ansvarlig for anskaffelse og videreutvikling av fagverktøy for eiendomsforvaltningen samt opplæring i bruk av disse fagverktøyene 4. Rådgivning og opplæring for FDV faglige problemstillinger 5. Ledelsesrapportering innenfor eiendomsområdet 6. Fremforhandling og oppfølging av driftsavtaler og rammeavtaler innenfor FDV fagområdet Selv om totalbudsjettet for den sentrale eiendomsenheten er lavt i forhold til de mer omfattende delområder (som energi, renhold, vaktmestertjenester og prosjekt), har sentral eiendomsenhet stor påvirkning på den årlige totalkostnaden for eiendomsområdet både direkte gjennom anbudsprosessen på byggeprosjekt og prosjekt knyttet til de øremerkede midlene, men også indirekte gjennom opplæring og rådgivningsfunksjonen. 4

9 I kartleggingen av nå-situasjonen, har rådgiver lagt stor vekt på å kartlegge den praktiske gjennomføringen av bygningsrelaterte anskaffelser. Rådgiver har videre lagt vekt på å få kartlagt samspillet mellom sentral eiendomsenhet og de ulike enhetene. Rådgiver har ikke gjennomført noen «tilfredshetsmåling» i forhold til hva de ulike enhetene mener om sentral eiendomsenhet sitt bidrag i eiendomsforvaltningen, men rådgivers generelle inntrykk er at de ulike enhetene stort sette er tilfreds med bidraget fra sentral eiendomsenhet Innkjøp - Eiendom En stor del av totalbudsjettet innenfor Eiendomsområdet er innkjøp. Innenfor de tradisjonelle driftsoppgavene (vaktmestertjenestene) ligger innkjøpsandelen (DV) på ca. 34 %, mens det for nybyggområdet er tilnærmet 100 % eksternt kjøp (Byggentrepriser). Det har vært høy byggeaktivitet de senere år i NTFK med et gjennomsnitt på 250 mill i året de siste 3 år. I årene fremover, forventes nybyggaktiviteten å falle betydelig. Relativt sett vil da innkjøp innenfor FDVU området (serviceavtaler og rammeavtaler) øke i forhold til innkjøp på nybyggsiden. Denne dreiningen vil kunne få betydning for arbeidsdelingen på sentral eiendomsenhet, og på forholdet mellom eiendomsenheten og andre sentralenheter. Eiendomsenheten og innkjøpskontoret har startet tilpasningen til denne dreiningen fra investering til drift innenfor eiendomsområdet bla. gjennom fremforhandling av rammeavtaler for alle håndverksfag i Eiendomsavdelingen har også oppdaterte rammeavtaler for de ulike rådigiverfag Innkjøp Historisk utvikling I forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten, har Rambøll gjennomført intervjuer med Innkjøpssjef Roar Pedersen, og overingeniør Tor Nilsen. I tillegg er notatet fra Roar Pedersen datert 24. september 2012 gjennomgått. Innholdet i dette avsnittet og de følgende avsnitt er i basert på disse dokumentene. Innkjøpskontoret ble etablert i forkant av sykehusreformen, da som en enhet under eiendomsavdelingen. Når sykehusene ble overtatt av staten ble innkjøpsavdelingen en enhet under stabssjefen, mens eiendomsenheten ble plassert direkte under fylkesopplæringssjefen. Byggentrepriser, har siden lenge før Lov om offentlige anskaffelser (LOA) hatt sine egne kjøreregler for gjennomføring av anbudskonkurranser. Kunnskapen av disse innkjøpsreglene lå igjen hos de byggfaglige ansatte på eiendomsavdelingen etter sykehusreformen, og eiendomsavdelingen har dermed fortsatt med å forhandle sine egne entreprisekontrakter. Eiendomsenheten har her arbeidet selvstendig med begrenset involvering fra innkjøpskontoret. Innkjøpskontoret har i perioden etter sykehusreformen derfor hovedsakelig arbeidet med innkjøp innenfor fylkeskommunens øvrige funksjonsområder. Samferdselskontrakter Innkjøpskontrakter innenfor dentalt område Innkjøpsstøtte til skolene for varer og tjenester Innkjøpsstøtte til skolene for felles administrative dataverktøy Innenfor flere av disse arbeidsområdene, har innkjøpskontoret samarbeidet med ulike grupperinger i form av andre fylkeskommuner, men hovedvekt på fylkeskommunene i Trøndelag og Nord-Norge samt kommunene i Nord Trøndelag Fylke. For kontrakter for vei vedlikehold samarbeider innkjøpskontoret med Vegvesenet. I de siste par årene, har innkjøpskontoret i samarbeid med eiendomsenheten arbeidet med faste gjennomgående driftsavtaler innenfor deler av eiendomsforvaltningen (Heis, Alarm, Brann, Lyskilder), samt at innkjøpskontoret har bistått i arbeidet som ble gjennomført i 2011, med 5

10 etablering av fagdelte rammeavtaler for entreprenørarbeid for mindre vedlikeholdsoppdrag (inntil kr ,- pr oppdrag). Samarbeidet mellom Eiendomsenheten og Innkjøpskontoret har i hele perioden vært preget av «sak til sak samarbeid». Det ble nå-kartleggingen (særlig fra innkjøpskontoret sin side) uttrykt ønsker om mer formalisert samarbeid både internt (mellom eiendomsavdelingen og innkjøpskontoret), men ikke minst eksternt, da fremforhandling og oppfølging av innkjøpsavtaler med eksterne aktører medfører stor økonomisk og juridisk risiko for «vertsorganisasjonen» Rådgivning og utvikling av fagverktøy En annen viktig oppgave for eiendomsenheten (i tillegg til innkjøp), er anskaffelse og implementering av fagsystem for eiendomsforvaltningen. I forbindelse med nå-kartleggingen er sluttrapporten for anskaffelsesprosjektet (fagsystemanskaffelsen) gjennomgått. I tillegg har rådgiver gått gjennom praktisk bruk av fagsystemene både i forbindelse med besøkene på Grong og Olav Duun VGS og med ressurspersoner (Daniel og Tor) i sentral eiendomsenhet. I anskaffelsesprosessen har det vært lagt vekt på å finne gode og enkle verktøy til støtte for de ulike delområder innenfor eiendomsforvaltningen. Dette betyr at Eiendomsenheten aktivt har valgt bort å finne «FAGVERKTØYET». Rambøll som rådgiver har stor erfaring og god kjennskap til markedet for fagverktøy innenfor eiendomsforvaltningen. Basert på vår kjennskap til dette markedet, vil vi si oss enig med eiendomsavdelingens vurderinger om at det ikke finnes noe verktøy som er «best til alt». Den valgte løsningen med å lete etter gode verktøy innenfor hvert delområde har dermed potensialet til å gi en bedre samlet ytelse en hva som kunne vært oppnådd i et felles verktøy. NTFK sin samling av fagverktøy består nå av følgende deler: Eiendomsenheten har arbeidet godt og systematisk med implementering og opplæring av disse dataverktøyene, men det er fortsatt rom for forbedringer her. Eksempelvis, gjenkjennes Jonathan som et av bransjens beste renholdsplanleggingsverktøy. Eiendomsenheten har arbeidet systematisk over lang tid med å legge inn og kvalitetssikre arealdataene i dataverktøyet, Jonatan. Med et godt dataverktøy, og høy kvalitet på innlagte data, har en de beste forutsetninger for en å optimalisere renholdsplanene i NTFK. En mangler imidlertid en dedikert renholdsfaglig ressurs i NTFK som kan drive rådgivning/internopplæring i forbindelse med 6

11 renholdsplanene på den enkelte enhet. Hva som kan være mulig å oppnå gjennom mer aktiv bruk av Jonathan er angitt «Forslag til Forbedrings Kapittelet» i denne rapporten. Andre forbedringsområder i forhold til data og dataverktøy som er i aktiv bruk, er mer aktiv oppfølging av Internkontrollene i Facilit samt mer etablering av «mer formelle» kundesenter og aktiv bruk av SharePoint som dataverktøystøtte i kundesentrene. 3.2 Serviceavtaler Som nevnt i de innledende avsnitt, håndterer eiendomsenheten i stor grad fortsatt hele prosessen rundt kontrahering av entreprenører på nye byggeprosjekt. For de løpende avtalene (Drift, vedlikehold service), har de ulike enhetene tradisjonelt hatt ansvar for egne anskaffelser. I 2011, ble det imidlertid tatt grep for å få etablert rammeavtaler for drifts- og vedlikeholdstjenester. Begrunnelsen for dette er at det vurderes som et krav fra anskaffelsesregelverket (LOA) at slike avtaler forefinnes. For enkelte helt spesielle områder som f.eks. Heis og Brannslokkingsutstyr (hvor det finnes lovfestede krav til obligatoriske årlige kontroller av godkjente eksterne firma), er det etablert sentrale avtaler i NTFK. Gjennom nå-kartleggingen har Rambøll arbeidet med å få oversikten over hvilke øvrige avtaler som finnes innenfor eiendomsområdet. Oversikt over gjeldende serviceavtaler (med fast pris) ser slik ut: Leverandør Tjeneste Frekvens Varighet Pyrosec Kontroll/ service av Årlig (+2) håndholdt slukkeutstyr, vannposter og brannslanger. Kontroll av sprinkleranlegg Reber Schindler Ettersyn og vedlikehold Årlig (+2) av heisanlegg Anticimex as Kontroll av Årlig sprinkleranlegg Bakco as Service og forbruksvarer Årlig til ventilasjonsanlegg Service-Tech as Service på storhusholdningsmaskiner Årlig Oversikt over gjeldende rammeavtaler ser slik ut: 7

12 3.2.1 Innkjøpsstrategi Gjennom kartleggingen, er det ikke funnet noen skriftliggjort innkjøpsstrategi innenfor eiendomsområdet. Det er imidlertid gjennomført en rekke innkjøpsfaglige vurderinger innenfor eiendomsområdet de senere år bla: 1. Eiendomsenheten har etablert et toppsystem for Sentral Driftskontroll som er kompatibelt med alle dominerende (3 stk) leverandører av underliggende SD-anleggs komponenter. Dette gir mulighet for vesentlig større konkurranse når nye SD-anlegg skal anskaffes. 2. Eiendomsenheten etablerte i løpet av 2011 fagdelte rammeavtaler for mindre byggeoppdrag, for å motvirke en observert tendens at de entreprenørene som har deltatt i større byggeprosjekt blir foretrukket på etterfølgende vedlikeholdsarbeid på de enkelte skoler 3. Innkjøpskontoret har samarbeidet med Eiendomsenheten de siste par årene for å fornye de gjeldende energileveransekontraktene. 4. Innkjøpskontoret har arbeidet med å fornye de gjennomgående kontraktene på enkelte vareområder (Tørkepapir, rengjøringsmidler, lyskilder), og har fornyet de gjennomgående avtalene på Heis, Brannsikring og Innbruddsalarmer I sum kan vi si at dette gir en tydelig profil for en fylkeskommunal innkjøpsstrategi innenfor eiendomsområdet. Det som kjennetegner den valgte strategien for det fylkeskommunale innkjøpet innenfor eiendomsområdet er at en forsøker å redusere bindingene i forhold til konkurransesituasjonen for nye byggeprosjekt, og en forsøker å etablere en innkjøpsstrategi som ligger innenfor bestemmelsene i innkjøpsreglene (LOA). Rambøll har ikke gjennom nå-kartleggingen funnet at den «innkjøpsstrategien» som gjenspeiles i de innkjøpsmessige grep som er angitt over er dokumentert gjennom noen form for skriftlig dokumentasjon. Utarbeidelse av formell innkjøpsstrategi er tatt med som et mulig forbedringspunkt i denne rapporten. 3.3 Vaktmestertjenesten Vaktmestertjenestene står sentralt i revisjonsrapporten og øvrige grunnlagsdokument. I saksfremlegget for Fylkestinget (sak 12/11) er det eksplisitt angitt at bruken av de frie vedlikeholdsmidlene bør dokumenteres bedre. Vaktmestertjenestene kan grovt sett deles inn i følgende to hovedaktiviteter 1. Gjennomføring av faste (lovpålagte) kontroller for oppfyllelse av internkontrollforskriften inklusive etterfølgende justeringer/utbedringer 2. Diverse småreparasjoner og justeringer av bygg og inventar som følge av slitasje, skader samt ønsker fra ansette (og elever) på den enkelte enhet. Det arbeidsmessige/kostnadsmessige forholdet mellom de to hovedaktivitetene, ligger erfaringsmessig på % på lovpålagte krav fra internkontrollen og resten på de øvrige «brukertjenestene». Det kan diskuteres hvorvidt en bør utvikle en tydeligere budsjett/ansvarsfordeling mellom disse to hovedkomponentene (slik f.eks. Statsbygg har gjort). Før en går i gang med en omfattende oppfølging av grensesnittet mellom de to angitte hovedaktivitetene, er det rådgivers klare anbefaling at en tenker nøye gjennom hva en ønsker å oppnå med en mer omfattende oppfølging av dette grensesnittet. Den første hovedaktiviteten er i stor grad definert gjennom en omfattende malsamling for hvilke faste kontroller som skal gjennomføres, og hvor ofte en enkelte kontroll skal gjennomføres. Denne malsamlingen ble bygget opp at prosjektgruppen som arbeidet med implementering av dataverktøyet Facilit (i samarbeid med leverandøren av Facilit). For småreparasjonene «vaktmesteroppgavene», er dette noe hvor den enkelte enhet selv har de beste forutsetninger for å prioritere mellom de ulike oppgaver. Med såpass store enheter som en har i NTFK, er det rimelig å anta at kostnaden for utbedring av de ulike hendelser vil variere lite 8

13 gjennom året, og styring/prioritering etter regnskapstall (historiske data) vil dermed være mulig. For å lykkes med dette, må en imidlertid sikre en ensartet regnskapsførsel for denne typen hendelser Større akutte skader/forsikringssaker Fra tid til annen vil en oppleve større akutte skader på enkelte enheter. Slike enkelthendelser vil selvsagt sprenge budsjettrammene. For å redusere denne virkningen (at uforutsette byggrelaterte hendelser skader budsjettrammene), har NTFK etablert en «begrenset selvassurandørordning» i form av et balansefond som kan brukes til å dekke opp for denne typen større skader. For forsikringsskade er det stor tidsforskjell (periodiseringsfeil) mellom kostnader for skadeutbedring, og utbetaling av eventuelle erstatningsbeløp. Det er derfor viktig at denne typen større skader håndteres sentralt. Det er allerede etablert gode interne regnskapsregler for håndtering av denne typen utgifter. I en revidert avtale mellom eiendomsenheten og de øvrige enheter, er det viktig at beløpsgrenser og andre regler som knyttes opp mot denne typen større uønskede hendelser blir tydelig beskrevet Faste kontroller Når eiendomssjefen i sitt saksfremlegg tar til orde for et mer omfattende avtaleverk mellom sentral eiendomsenhet og den enkelte skole, kan dette forklares med et ønske om å forsikre seg om at en har et tilfredsstillende tilsynsnivå på den enkelte enhet slik at en unngår omfattende følgeskader (f.eks. vannlekkasje gjennom yttervegg som følge av tette taksluk). I forbindelse med implementeringen av dataverktøyet Facilit, var det nedsatt en prosjektgruppe som sammen med leverandøren gikk gjennom alle lovpålagte, og andre faste kontroller som ble vurdert som nødvendig for et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Den enkelte kontroll ble tildelt en anbefalt frekvens (hvor ofte jobben skal gjøres), og det hele ble dokumentert i malsamlingen for obligatoriske kontroller i Facilit. De som har driftsansvaret på den enkelte enhet har ansvaret for å gå grundig gjennom malsamlingen for obligatoriske kontroller, og identifisere eventuelle avvik når en ny bygning, eller en ny del av en bygning tas i bruk (dersom en har en kontroll for en type anlegg, f.eks. sprinkleranlegg på en bygning som ikke har denne typen anlegg installert skal denne kontrollen tas bort). Driftsansvarlig supplerer videre med eventuelle nødvendige «ekstrakontroller», og fordeler kontrolloppgavene på de ansatte som til enhver tid arbeider med bygningsdrift på den enkelte enhet. Fra tid til annen endres forskriftskravene. Malsamlingen for de faste kontroller må da oppdateres. Ved nå-kartleggingen, ble det dokumentert at ansvaret for oppfølging av eventuelle forskriftsendringer tilligger den enkelte driftsansvarlig. Rådgiver foreslår her at arbeidet med å følge med på eventuelle endringer i forskrifter som for betydning for de faste kontrollene som utføres samt generell årlig revisjon av malsamlingen for de faste kontrollene i Facilit sentraliseres til eiendomsenheten da denne løsningen anses å gi bedre kontroll av sikkerhetsnivået for bygningsmassen for en lavere årlig kostnad. 3.4 Renhold og Renholdsplanlegging I nå-kartleggingen, ble det konstatert at renholdsplanlegging og daglig oppfølging av renholdet på den enkelte enhet utføres lokalt. Ledende renholder på den enkelte enhet har tilgang til grunnlagsdata fra Jonathan dataverktøyet. Jonathan har muligheter for svært avansert bruk for alle fasetter i renholdsplanleggingen. Dataverktøyet tilbyr enkelt tilgang til visualiserte data som har grafisk fremvisning av renholdsmetoder og renholdsfrekvenser for det enkelte rom. Fordeling av rom/soner på den enkelte renholder, er enkelt å utføre ved hjelp av programvaren. Dette gjelder også ved vikarbruk. Jonatan har videre mulighet for detaljert å registrere tidsforbruk knyttet til det enkelte rengjøringsobjekt slik at fordeling av ansvar mellom de enkelte renholdere kan bli oversiktlig og rettferdig. 9

14 Nyeste utvikling på dataverktøysiden, er en «PAD» som kan festes til rengjøringstrallen slik at en dermed oppnår full digitalisering av renholdsplaner samt at dette åpner for muligheter for å kvittere for utført renhold, og innmelding av avvik/ønske om korrigeringer til renholdsleder/vaktmestertjenesten. Renholdsplanleggingsressursene ved den enkelte enhet er imidlertid så begrenset at kun de mest grunnleggende funksjonene i dataverktøyet er tatt i bruk. Ved å identifisere en ressurs i NTFK som kan få et utvidet koordinerende ansvar i forhold til renholdsplanleggingen, er det rimelig å anta at dette vil kunne gi viktige bidrag for optimalisering av ressursbruken på renholdssiden Hvor rent skal det være Det finnes ingen norsk standard som angir hvor rent det skal være (og hvor ofte det skal være rent). Ulike bransjeforeninger som f.eks. FOBE gir anbefalinger i forhold til kvalitet og frekvens. Redusert kvalitet og/eller frekvens på renholdet gir svært gode og raske innsparingsmuligheter i forhold til renholdsbudsjettet, økt bevissthet omkring optimalisert rengjøringsnivå og frekvens vil dermed være et viktig styringsverktøy i forhold til optimalisering av ressursbruk 3.5 Energioppfølging Eiendomsenheten i NTFK har over mange år arbeidet systematisk med ENØK planer og ENØK tiltak. Arbeidet har vært rapportert gjennom årsrapportene fra sentral eiendomsenhet, og en kan vise til gode og veldokumenterte resultat. Det er også satt konkrete mål for ytterligere besparelser i fremtiden. Gjennom etablerte SD anlegg, og andre styrings og oppfølgingsrutiner bla vha Facilit og innrapportering av energimålerverdier på ukesbasis fra de stedlige driftsledere, er styring og kontroll av energibruken ett av de mest sentraliserte delområdene innen eiendomsforvaltningen. Nå-kartleggingen har ikke avdekket noe ønske om å gjøre endringer i forhold til dagens praksis. 3.6 Vedlikehold og EMI (Øremerkede midler) NTFK har hatt høy byggeaktivitet de senere år. For de bygninger som ikke har vært omfattet av ordinære byggeprosjekt, har det vært brukt betydelige midler på større tekniske og Energisparende (EMI) utbedringstiltak. I de tilfeller hvor det har vært hensiktsmessig har en koordinert byggeprosjekter med oppgraderinger av andre bygninger på det samme stedet som ikke har vært gjenstand for oppgradering gjennom hovedprosjektet. En har på den måten oppnådd større grad av «ferdigstillelse» av den samlede bygningsmassen på den enkelte enhet etter hvert som byggeprosjektene har vært avsluttet. Status for bygningsmassens samlede tekniske tilstand er dokumentert gjennom Langtidsplanen for vedlikehold som fulgte fylkestingssaken. Vedlikehold og EMI prosjekt har alltid overordnet prosjektledelse fra sentral eiendomsenhet. I de tilfeller hvor det er hensiktsmessig brukes stedig driftspersonell i varierende grad til daglig oppfølging av de pågående byggeprosjekt. I tabellen under vises de på hvilke enheter det har vært brukt øremerkede midler og EMI midler i

15 Sted Øremerket vedlikehold Energi- og miljøinv. Meråker vgs Ole Vig vgs Levanger vgs Verdal vgs Leksvik vgs Inderøy vgs Mære lbs Steinkjer vgs Olav Duun vgs Grong vgs Ytre Namdal vgs Fylkesgalleriet Energimerking Radon Sum Forbruket har vært omtrent tilsvarende de 3-5 tidligere år. For detaljer omkring disponering av disse midlene vises det til relevante vedlegg. Budsjettet for den kommende 4 års perioden ser slik ut: Dersom vi sammenligner forbruket i 2011 med budsjettet for , finner vi 28,6 mill var forbruket i ,9 mill er planlagt gjennomsnittlig budsjett for perioden Planlagt budsjett for perioden er dermed 90 % av forbruket i 2011 (ca 80 % om en korrigere for inflasjonen) Det legges dermed opp til en forholdsvis stor reduksjon i det årlige forbruket til denne typen tiltak. Bevilgningsnivået pr m2 ligger likevel fortsatt rimelig bra an i forhold til anbefalte normtall med kr 157,- pr m2 pr år. Et representativt normtall for en tilsvarende bygningsmasse, vil kanskje ligge på ca kr 200,- pr m2 pr år. Behovet for vedlikehold og oppgraderinger vil imidlertid være lavere for en bygningsmasse med en lav gjennomsnittsalder. Med de store investeringene som har vært gjennomført i NTFK de senere år, vil trolig NTFK sin bygningsmasse ha en lavere gjennomsnittsalder enn gjennomsnittet til den fylkeskommunale bygningsmassen i Norge, og et lavere forbruk kan dermed forsvares. Denne rapporten anbefaler at det etableres en måleindikator som heter «gjennomsnittlig tilstadsgrad», og at det rapporteres på denne indikatoren. Det er dermed muligheten å følge utviklingen over tid. Rapporten anbefaler at gjennomsnittlig tilstandsgrad kontrolleres ca hvert femte år. I forbindelse med gjennomføring av tilstandskontrollen i 2016/2017, bør bevilgningsnivået tas opp til ny vurdering. Det er da rimelig å anta at det kan komme anbefalinger om en opptrappingsplan opp mot 200 kr pr m2 pr år (2013 kroner) 11

16 4. FORSLAG TIL EIENDOMSSTRATEGI Rådgiver har på bakgrunn av innsamlet dokumentasjon utarbeidet et forslag til eiendomsstrategi. Under utarbeidelsen har vi vektlagt at det finnes sterke koblinger mot de gjeldende verdier og strategier i NTFK. Vi har videre lagt vekt på at det skal være mulig å kunne følge utviklingen i eiendomsforvaltningen over tid gjennom å utvikle en hensiktsmessig målestruktur for de ulike delområder av eiendomsforvaltningen. I utviklingsplanen for eiendomsavdelingen er følgende angitt som misjon: «Eiendomsavdelingen ivaretar eierrollen og utvikler fylkeskommunens eiendommer. I tillegg har avdelingen ansvaret for bygge- og vedlikeholdsprosjekter, samt være rådgiver og pådriver for virksomhetene og interessenter i spørsmål knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, klima og energi, universell utforming og utviklingsprosjekt» Denne formuleringen gir en god beskrivelse av sentral eiendomsenhet sitt ansvarsområde. I formuleringen er det lagt stor vekt på å definere grensesnittet mellom sentral eiendomsenhet og de øvrige virksomheter. Selv om det er viktig å ha et tydelig grensesnitt her, kan det være lettere å etablere koblinger mot de overordnede mål og visjoner i Fylkeskommunen dersom en legger vekt på et mer helhetlig og overordnet syn i målformuleringen. Facility Management er et fagområde som har vært i utvikling i Norge og Europa i flere år. Sentrale begrep og konsept er forklart i standardserien EN-NS Hovedideen for fagområdet FM er basert på at det lages et tydelig skille mellom kjernevirksomhet og støttevirksomhet, og at FM i denne sammenheng vil være å levere integrerte støttetjenester som bidrar til å optimalisere arbeidsforholdene til kjernevirksomheten. Dersom dette settes inn i konteksten med det parallelle/overordnede prosjektet «Gjennomgang administrative ressurser i NT-Fylkeskommune», vil en kunne ha god nytte av å bruke erfaringer og forskningsresultat fra faglitteraturen innen FM fagfeltet. Sentralt i denne litteraturen vektlegges det hvorledes gode og tilpassede leveranser av støttetjenester kan bidra til økt verdiskapning i kjernevirksomheten. Rambøll har på denne bakgrunn utarbeidet et forslag til revidert målformulering som på mange måter «visker ut» grensesnittet mellom sentral eiendomsenhet og bidrag fra den enkelte enhet i forhold til eiendomstjenestene. Målformuleringen er dermed ikke arbeidsmålet for den sentrale eiendomsenheten, men derimot et forslag til mål for leveransekvalitet for de definerte eiendomsrelaterte tjenestene basert på en samlet «leveranse» fra sentral enhet og dedikert personell i de øvrige deler av virksomheten. Nord Trøndelag Fylkeskommune skal være en profesjonell eiendomsleder med et helhetlig og langsiktig ansvar for alle fylkeskommunale bygninger med tilhørende eiendommer. Nord Trøndelag Fylkeskommune skal utføre tilpassede eiendomsrelaterte tjenester innen forvaltning, drift og vedlikehold på en måte som gir optimale arbeidsvilkår for ansatte, elever og andre brukere. Målformuleringen er delt i to avsnitt, hvor det første avsnittet er knyttet til hvorledes bygningsmassen skal utvikles og tilpasses (Det NTFK eier og har). Det andre avsnittet beskriver kvaliteten/tjenestenivået på de bygningsrelaterte tjenestene som utføres (leveres), eller med andre ord «Resultatet av det de ansatte innenfor eiendomsområdet utfører av daglige oppgaver» Utviklingsplanen for eiendomsavdelingen, er etter målformuleringen brutt ned på ulike delmål og tiltak som i noen grad følger strukturen fra de overordnede måldokument i NTFK. Rambøll foreslår her at en knytter målformuleringene direkte mot de ulike delområder som er identifisert i denne rapporten. Vi har i vårt forslag til målformuleringer lagt vekt på optimalisering av prosesser og måling av leveransekvalitet for de enkelte delområder. 12

17 Koblinger mot overordnede målformuleringer kan gjøres gjennom brukeravtaler hvor en vektlegger å bli enig om en omforent leveransekvalitet samt hvilket bidrag den enkelte leveransen kan gi i forhold til å legge best mulig til rette for kjernevirksomhetens verdiskapning. For oppgaver som utføres for å støtte opp under første avsnitt i målformuleringen, vil en kunne lage et målbilde som retter seg direkte mot Fylkestinget og deres rolle som byggeier. (Gode bygninger ses da på i noen grad som en formuesplassering som vil kunne gi bidrag til finansiell avkastning i forhold til fremtidige omstruktureringer (og/eller innebygde egenskaper i bygningsmassen som kan bidra til å redusere kostnadsnivået med fremtidige omgjøringer)) For oppgaver som støtter opp under andre avsnitt i målformuleringen vil de nødvendige presiseringer i større grad gjelde forholdet mellom sentral eiendomsenhet og annet dedikert eiendomsfaglig personell (f.eks. renhold) og deres bidrag til å legge best mulig til rette for kjernevirksomheten. 4.1 Overordnet målformulering For å opprettholde verdien for bygningsmassen, og sikre god kvalitet for leverte tjenester, er det i de etterfølgende avsnitt utarbeidet forslag til målhierarki. På flere områder er også ulike forbedringstiltak anbefalt. Det foreslåtte målhierarki og forslag til forbedringsområder er bygd opp på en måte som gjør det mulig god administrativ oppfølging og rapportering. De senere år har en rekke rapporter anbefalt at god og grundig forankring hos eier (dvs. fylkestinget). I forbindelse med presentasjon av fylkestingssak 12/11, ble det fra forslagsstillers side foreslått enkelte foreløpige overordnede målepunkt. De foreslåtte målepunkt hadde i saksfremlegget status som foreløpige inntil eiendomsstrategien er formelt vedtatt. For at eiendomsstrategien skal få den nødvendige langsiktige karakter, er det viktig at se strategiske målepunktene er robuste og målbare. Det bør videre være et begrenset antall med målepunkt. Eiendomsstrategien bør også inneholde bestemmelser om at hvilke person/rolle i administrasjonen som har ansvaret for oppfølging, rapportering og iverksettelse av korrigerende tiltak. Rambøll foreslår derfor at følgende strategiske målepunkt for eiendomsområdet: 1. Den samlede bygningsmasse skal ha en tilstandsgrad ihht NS3424 som i snitt skal være bedre enn 1,1. Ingen enkeltbygninger skal da dårligere tilstandsgrad enn 1,6. Kravet skal dokumenteres oppfylt hvert fjerde år f.o.m Gjennomsnittlig graddagskorrigert energiforbruk for all bygningsmasse skal reduseres med 2 kwh/m2 for hvert år de kommende 10 år f.o.m Andel forbrukt ikke-fornybar energi til oppvarming skal aldri overstige 2 % som årsmiddel. Energimålene rapporteres hvert år. 3. Fylkestinget skal hvert år få forelagt en tiltaksliste med 3 konkrete forbedringsprosjekt internt i eiendomstjenestene med tilsvarende forslag til dokumentasjon av måloppnåelse det etterfølgende år. 4. Administrasjonssjefen er ansvarlig for rapportering til fylkesrådet på de tre overnevnte strategiske målepunkt. I de etterfølgende kapitler er forslag til målepunkt og mulige forbedringer omtalt under det enkelte delområde. 13

18 5. HANDLINGSPLAN FOR EIENDOMSENHETEN I forrige avsnitt har vi laget et forslag til eiendomsstrategi med tilhørende målepunkt som kan brukes for å kontrollere i hvilken grad strategien er oppfylt. Det er ikke sagt noe om hvilken enhet innenfor fylkeskommunen som er ansvarlig for den administrative oppfølgingen i forhold til eiendomsstrategien annet enn at Administrasjonssjefen er ansvarlig for årlig rapportering til politisk nivå. Hvorledes administrasjonssjefen velger å plassere ansvaret for eiendomsledelsen videre nedover i organisasjonen vil bli omtalt i hovedprosjektet som omhandler den administrative organiseringen. Det er i NTFK i deg etablert en praksis hvor Eiendomsenheten har ansvaret for utøvelse av deler av eiendomsforvaltningen (Strategiske- og taktiske planer) og den enkelte skole har ansvaret for andre deler (hovedsakelig den operative utførelsen). Hvor grensen går mellom de ulike ansvarsområdene oppfattes forholdsvis likt av den enkelte skole, og av sentral eiendomsenhet. I denne rapporten foreslår vi at det gjennomføres en enkelt gjennomgang på noen sentrale delområder med det formål å få en noe bedre skriftliggjøring av hvor det formelle grensesnittet mellom eiendomsenheten og de øvrige enheter går. Når det gjelder plasseringen av sentral eiendomsenhet i organisasjonskartet, vil dette som sagt bli omtalt i hovedrapporten for den administrative organiseringen. Ut i fra den generelle teorien omkring organisering av offentlig eiendomsledelse, anbefales det at «armlengdes avstand» prinsippet mellom eiendomsledelsen (sentra enhet) og brukerne av bygningsmassen blir fulgt. Videre anbefales det at sentral eiendomsledelse plasseres så nærme den administrative toppledelsen som mulig. 5.1 Kontinuerlig forbedring De fleste offentlige organisasjoner velger å eie sine egne bygninger. For å kunne utøve en hensiktsmessig eiendomsledelse, etableres det en sentral eiendomsenhet med et sterkt eiendomsfaglig miljø som får ansvaret for å være «eneleverandør» av lokaler med tilhørende tjenester for å dekke behovet til kjernevirksomheten. For at en monopolleverandør skal kunne levere gode tjenester over tid, er det viktig å ha en god plan for kontinuerlig internt forbedringsarbeid. Som en ytterligere sikkerhet for at en skal levere gode tjenester over tid, anbefales det å kontinuerlig arbeide med sammenligning (benchmarking) mot andre profesjonelle eiendomsledelsesorganisasjoner (gjerne både offentlige og private organisasjoner). Vi har derfor valgt å ta inn ett punkt i den overordnede eiendomsstrategien om at det skal arbeides med tre ulike forbedringsområder hvert år innen eiendomsforvaltningen. 5.2 Målepunkt for Vedlikehold og EMI midler (øremerkede midler) I saksfremlegget til fylkestinget gis det følgende anbefaling: 14 «den samlede bygningsmasse skal ha en tilstandsgrad ihht NS 3424 som i snitt skal være bedre (lavere enn) enn 1,1. Ingen enkeltbygninger skal da dårligere tilstandsgrad enn lavere enn 2,0.» Den vektede tilstandsgraden anbefales fra eiendomsenheten i NTFK at blir kontrollert hvert andre år. Å gjennomføre en tilstandsanalyse for å kartlegge vedlikeholdsbehovet, er en kostnadskrevende/ressurskrevende aktivitet. Endringen i vedlikeholdsbehovet er i tillegg en langsom prosess (nedbrytingen av bygningskomponenter skjer relativt sakte). For å oppnå bedre balanse mellom kostnader (til kartlegging), og nytte (av kartleggingsresultatene), foreslår rådgiver at frekvensen for kartleggingen reduseres fra en gang hvert andre år til en gang hvert

19 4-5 år. Fastsettelse av gjennomsnittlig tilstandsgrad gjennomføres med samme frekvens (hvert 4-5 år). Eiendomssjefen har i sitt forslag angitt at ingen enkeltbygninger skal ha dårligere tilstandsgrad enn 2,0. Avhengig av hvorledes skalaen for vekting er bygget opp, vil en bygning med tilstandsgrad 2,0 variere fra «svært dårlig» til «anbefales revet». Dersom det er snakk om små sekundære bygninger, vil dette kunne aksepteres, men dersom NTFK har ambisjoner om å ha en bygningsmasse som fremstår som god, så anbefaler rådgiver at kravet til gjennomsnittlig tilstandsgrad skjerpes fra 2,0 til 1,6. Dette vil også kunne medføre økt fokus fra politisk ledelse, da det i rapporter fra administrasjonen til politisk nivå vil bli lagt særlig vekt på de bygningene som har den dårligste tekniske tilstanden (fra 1,6 til 2,0). Politisk ledelse må da legge forpliktende planer i forhold til hva som skal gjøres med disse bygningene. Beregning og bruk av vektet tilstandsgrad som «pulsmåler» på eiendomsmassen er godt dokumentert i en rekke faglige rapporter. Flere store byggeiere bruker varianter av teknisk tilstandsgrad i sitt kvalitetsarbeid. Rådgiver har tro på at bruk av vektet tilstandsgrad i forbindelse med eiendomsstrategien, kan være en god tilnærming for NTFK, og vi har derfor anbefalt dette som en overordnet indikator. 5.3 Strategisk mål for Energiforbruk og energikilder I Klima og energiplan NTFK, 2012, er følgende mål gitt innenfor energiområdet. Nye bygg skal ha et energiforbruk på under 100 kwh/m2 Eksisterende skolebygg skal ha et energiforbruk på under 120 kwh/m2 Eksisterende kontorbygg skal ha et energiforbruk på under 150 kwh/m2 NTFK skal benytte 100 % fornybar energi til oppvarming Energimålene overvåkes i dag på ukentlig basis på bakgrunn av data fra Facilit FM-Enøk. Rapportering på energimålene har fast plass i de faste rapporteringene fra Eiendomsenheten (Årsrapport og Tertialrapporter) De energirapportene som er fremlagt og gjennomgått i forbindelse med denne strategirapporten, er svært grundige og omfattende rapporter. Rapportene har en høy detaljeringsgrad, og rikelig med tall og tabeller. For utførelse av den overordnede energiledelsen, er dette trolig et hensiktsmessig format, men for rapportering til fylkestinget anbefaler rådgiver at det gjennomføres forenklinger. Vi har derfor foreslått to målepunkt i den overordnede eiendomsstrategien som kan rapporteres til fylkestinget på årlig basis Gjennomsnittlig graddagskorrigert energiforbruk for all bygningsmasse skal reduseres med 2 kwh/m2 for hvert år de kommende 10 år f.o.m Andel forbrukt ikke-fornybar energi til oppvarming skal aldri overstige 2 % som årsmiddel i 10 års perioden. 5.4 Strategiske mål for renhold I forbindelse med kartlegging av nå-situasjonen, er det ikke fremkommet noen overordnede mål for renholdstjenestene i NTFK. En foreløpig sammenstilling av renholdskostnader pr m2, som rådgiver har mottatt fra Daniel Sivertsen, er det angitt en årlig renholdskostnad på kr 297 kr/m2 (renholdt areal). Dette tallet synes å ligge noe høyt i forhold til erfaringer fra andre oppdrag, og tilgjengelige normtall (fra f.eks. Incit AB og HolteProsjekt). NTFK har implementert Jonatan Clean som dataverktøy for renholdsplanlegging. NTFK har teknisk tegner Daniel Sivertsen i full stilling på oppdatering og ajourhold av grunnlagsdata for arealberegning og renholdsplaner i Jonatan. Gjennom uformelle samtaler med Sivertsen, fikk rådgiver det inntrykk at NTFK har gode, detaljerte og oppdaterte oversikter over alle renholdsareal. Renhold er det største enkeltområde innenfor FDVU kostnadene (målt i årlig omsetning(omsetninger er til sammenligning mer enn dobbelt så stor som energikostnadene)). Det påbegynte arbeidet med å skaffe oversikt over dagens renholdsnivå, og ta en kritisk gjennomgang av de eksisterende renholdsplaner på leting etter mulige innsparinger bør videreføres. Renhold bør være et innsatsområde for videre forbedringsarbeid hvor en bør ha gode forutsetninger for å kunne oppnå besparelser. 15

20 Dersom en tar utgangspunktet i det foreløpige beregnede nøkkeltallet for renholdskostnader (på 297 kr/m2) og legger på en forsiktig forventning om 5 % mulige innsparinger, vil et mål om å komme ned på kr 282,- pr m2 i renholdskostnader fra budsjettåret 2014 være innenfor rekkevidde. 380,0 360,0 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 200,0 Renhold, 2011 Renhold 5.5 Strategisk mål for bygningsdrift I de foreliggende utredninger og rapporter, er det et forhold som overskygger øvrige forhold, og dette handler om en usikkerhet i forhold til om de frie FDV midlene som fordeles til hver avdeling kommer bygget til gode eller ikke. I sammenstillingstabellen er sum kostnad for dette delområdet anslått til ca 23 mill (som er i ca samme størrelsesorden som energikostnadene). Å ha en oppegående vaktmestertjeneste som kjenner bygningens behov og forstår hva som er viktig å prioritere eller ikke, er en viktig forutsetning for effektiv drift av bygningen Sentral eiendomsenhet har gått til anskaffelse av FDV-Verktøyet Facilit IK-Vedlikehold, og har gjennomført opplæring på dette verktøyet. Ved rådgivers besøk ved Grong VGS og Olav Duun VGS, fikk rådgiver et klart inntrykk av dette nyttige verktøyet var i aktiv bruk. Så langt rådgiver kunne bedømme var bruken i overenstemmelse med leverandørens anvisning i forhold til hvorledes dette verktøyet best kan utnyttes. Valg og implementering av Facilit IK-web er i denne rapporten dokumentert med to presentasjoner og en prosjektrapport. I tillegg omtales driftsrutinene og IK-Web på sidene i revisjonsrapporten. Eiendomsenheten har siden mottak av revisjonsrapporten arbeidet videre med forankring og forbedring av IK-Web, og har bla etablert en FDV-pris på kr ,- som deles ut etter en vurdering av følgende kriterier: Ukentlig registrering av forbruk i FM Enøk Utarbeiding av ET kurver Aktiv bruk av kontrollsystemet i IK-Vedlikehold Registrering av avvik og utbedringstiltak Jevnlig innmelding av endringer for ajourføring av forvaltningstegninger Aktiv bruk av SD-anlegg for optimal drift av eiendomsmassen Dokumentert bruk av frie vedlikeholdsmidler Ved Rådgivers besøk ved Grong og Olav Duun VGS, fikk rådgiver det inntrykk at driftsplanleggingen i IK-Web i NTFK i dag foregår gjennom utdeling av kontrollplaner til det 16

21 operative personell i begynnelsen av hver kalendermåned. Anbefalte standardjobber fra sentral eiendomsenhet, er stort sette de oppgavene som prioriteres for plass på disse månedlige kontrollplanene. Basert på opplysninger fra rådgivers informanter vil en typisk arbeidsbelastning i forbindelse med gjennomføring av kontrollplanene (inklusive enkle korrigerende tiltak) ligge på 2-3 arbeidsdager pr ansatt pr måned. På tross av at gjennomføring av de faste kontrollene bare utgjør i størrelsesorden 10 % av samlet arbeidstid for det operative personell, mener Rambøll det er fornuftig å prioritere etablering av et målepunkt knyttet opp mot disse faste kontrollene. Rambøll anbefaler et det etableres et måltall på formen PLANLAGTE KONTROLLER UTFØRTE KONTROLLER INNEN ANGITT TIDSFRIS Som et utgangspunkt kan en bruke 98 % som et mål å arbeide mot. Dette måltallet bør rapporteres sammen med måltallene for energiforbruk i de faste tertialvise rapportene. 5.6 Frie midler til avdelingene Det er i revisjonsrapporten og fra sentral eiendomsenhet fremsatt en bekymring for at en er usikker på om de frie midlene går til bygningen eller kjernevirksomheten. NTFK har høy egenproduksjon i forhold til bygningsdrift. Som angitt i avsnittet over, er det dermed vesentlig at en har kontroll på hvilke kontrolloppgaver som faktisk blir utført av den enkelte driftsteknikker. Dette er opplysninger som ikke kan finnes i regnskapssystemet, men mer aktiv bruk av Facilit til oppfølging av denne typen oppgaver vil gi den nødvendige sikkerhet i forhold til at nødvendig tilsyn og skjøtsel blir gjennomført som planlagt. Når det gjelder dokumentasjon på bruken av de frie midlene, vil en med gode konteringsveiledere kunne følge utviklingen i fordeling mellom «driftsoppgaver» og «brukertjenester». For å gi enhetene bedre oversikt over hvor stor del av de frie midlene som kan disponeres til «brukertjenester», må arbeidet med å skaffe oversikt over de faste eksterne drifts og vedlikeholdskontraktene videreføres. I tillegg til de faste avtalene, må enhetene passe på at de har tilstrekkelig med midler til «akutte hendelser». Akutte skader vil erfaringsmessig ligge i størrelsesorden kr 30,- pr m2 fordelt over all bygningsmasse, men disse skadene vil variere mye mellom den enkelte enhet og det enkelte år. Det er etablert et eget balansefond som disponeres av sentral eiendomsenheten for å dekke opp kostnadene med de større akutte skadene. Den enkelte enhet vil med denne etablerte «selvassurandørordningen» i stor grad kunne disponere bruken av de «frie midler» til «brukertjenester». 5.7 Eksterne drifts- og vedlikeholdsavtaler Etter en samlet vurdering av tilgjengelig materiell, besøk ved Grong og Olav Duun, og gjennomførte intervjuer, vil rådgiver gi sin fulle støtte til innkjøpssjefens uttrykte bekymring og forslag til løsning på innkjøpsområdet fra notat datert : «Det finnes mye kompetanse på innkjøp i fylkeskommunen, men den er dårlig samordnet og lite spesialisert. Det er dermed betydelig potensiale for forbedringer gjennom organisatoriske tiltak og målrettet kompetanseutvikling. Det synes dessuten å være et gjennomgående behov for rolleavklaring mellom den innkjøpsfaglige kompetansen som skal representere ekspertisen på innkjøpsløsninger, markedsmuligheter og effektive innkjøpsprosesser, og brukerkompetanse som skal definere hensiktsmessige og funksjonelle krav til anskaffelsen. Tiltak for å profesjonalisere brukerkompetansen vil også gi gevinster.» Aktuelle organisatoriske tilpasninger og justeringer bør imidlertid koordineres gjennom hovedprosjektet «Organisering av Delprosess, gjennomgående ressurser» som ledes av Ole Tronstad. Organisatoriske tilpasninger på innkjøpssiden er derfor ikke medtatt anbefalinger i denne rapporten. 17

Tilstandsanalyse 2011. Bygninger Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Tilstandsanalyse 2011. Bygninger Nord-Trøndelag Fylkeskommune Tilstandsanalyse 2 er Nord-Trøndelag Fylkeskommune Tilstandanalyse bygningsmasse Nord- Trøndelag Fylkeskommune Det foretas periodiske tilstandskontroller av den fylkeskommunale bygningsmasse. I den forbindelse

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011 Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11 Møte i FUBE 16. februar Delmål 2010 - Nøkkelindikator 2010 / Delprosjekt 1: Strategi og delmål for eiendomsområdet i Helse Sør-Øst Etablere strategi og mål for forvaltningen

Detaljer

Langtidsplan vedlikehold 2012-15. - Inkl. øremerkede tiltak 2012 Bygningsmasse Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Langtidsplan vedlikehold 2012-15. - Inkl. øremerkede tiltak 2012 Bygningsmasse Nord-Trøndelag Fylkeskommune Langtidsplan vedlikehold 2012-15 - Inkl. øremerkede tiltak 2012 Bygningsmasse Nord-Trøndelag Fylkeskommune Langtidsplan vedlikehold 2012-15 Bygningsmasse Nord- Trøndelag Fylkeskommune Rapporten Tilstandsanalyse

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Prosjekt: Etterslep i vedlikehold. Seminar Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 27. Okt. 2005 Anders Overrein

Prosjekt: Etterslep i vedlikehold. Seminar Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 27. Okt. 2005 Anders Overrein Prosjekt: Etterslep i vedlikehold Seminar Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 27. Okt. 2005 Anders Overrein Siviling. Anders Overrein AS -kort presentasjon Referanser Tilrettelegging FDVU i nybygg

Detaljer

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader

Kvantitative mål for bygningsmassen. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Tilstandsgrader US-SAK NR: 144/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD, TROND LANGSETH ARKIVSAK NR: 12/2062 Kvantitative

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

NTNU - Kursdagene 2008

NTNU - Kursdagene 2008 NTNU - Kursdagene 2008 Benchmarking Nøkkeltall Hvordan måle m nøkkeltall? n Hvordan bruke nøkkeltall? n Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

DATA FOR DRIFT DRIFT AV DATA INTRODUKSJON OG AREALFORVALTNING

DATA FOR DRIFT DRIFT AV DATA INTRODUKSJON OG AREALFORVALTNING DATA FOR DRIFT DRIFT AV DATA INTRODUKSJON OG AREALFORVALTNING 3 DESEMBER 2012 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM INTRODUKSJON TIL PROGRAMMET Kurset presentere de mest sentrale verktøyene

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

OPTIMALISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN VED BRUK AV FDVU DATAVERKTØY 6 NOVEMBER 2014 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM

OPTIMALISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN VED BRUK AV FDVU DATAVERKTØY 6 NOVEMBER 2014 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM OPTIMALISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN VED BRUK AV FDVU DATAVERKTØY 6 NOVEMBER 2014 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM HVEM ER JEG Håkon Kvåle Gissinger Ansatt i Rambøll Rådgivende

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter

Detaljer

FDVU System --- Som en utvidet tjenesteleveranse

FDVU System --- Som en utvidet tjenesteleveranse FDVU System --- Som en utvidet tjenesteleveranse 16. april 2008 Håkon Kvåle Gissinger Rambøll Selger ikke FDV system......men vi inkluderer gjerne et egnet dataverktøy til å hjelpe våre kunder i de ulike

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Storefjell mars-07 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak: Styret tar Riksrevisjonens

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Forelesningen starter med en kort repetisjon av hva som er gjeldende praksis i eiendomsforvaltningsorganisasjoner

Forelesningen starter med en kort repetisjon av hva som er gjeldende praksis i eiendomsforvaltningsorganisasjoner Effektiv drift og vedlikehold COMPANYTFORDRINGER I NY ORGANISASJON00 Håkon Kvåle Gissinger Rambøll Norge AS 09.01.09 EFFEKTIV DRIFT OG VEDLIKEHOLD I går var det mye snakk om forhold som er tettes tt knyttet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Fremtidsrettet eiendomsforvaltning

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Fremtidsrettet eiendomsforvaltning KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Fremtidsrettet eiendomsforvaltning Problemstillinger? Vurdere alternative organisasjonsformer Hvordan utvikle en eierstrategi for eiendomsforvaltningen? Hva

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune NTNU - Kursdagene 2007 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Benchmarking brukt i en fylkeskommune Hva er benchmarking? Benchmarking er prosessen med kontinuerlig å måle og sammenligne sine forretningsprosesser

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

ENØK og ENERGILEDELSE

ENØK og ENERGILEDELSE ENØK og ENERGILEDELSE - Strategisk energiarbeid i Trondheim kommune - Resultater og utfordringer Mette Marie Aase Energirådgiver Trondheim eiendom Trondheim kommune Over 5o skoler!!! forbruk på 45 GWh

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning Kap 10 - Eiendoms - forvaltning ID ØK.F.4.2.10 Versjon 0.01 Gyldig fra 20.12.2012 Forfatter Magnar Steffensen Verifisert [] Godkjent Side 1 av5 Formål Omfang Ansvar Handling Gi god økonomistyring

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

AREALFORVALTNING HVA ER DET OG HVA KAN DET BRUKES TIL

AREALFORVALTNING HVA ER DET OG HVA KAN DET BRUKES TIL AREALFORVALTNING HVA ER DET OG HVA KAN DET BRUKES TIL 8 DESEMBER 2011 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM 8.12.2011 MODELLBYGGING MODELLBYGGING RÅDMANN DIREKTØR DIREKTØR DIREKTØR MELLOMLEDER

Detaljer

Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering

Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering 2002 : Kommentarer fra byggherren hvordan tenkte vi og hva ble

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

Helhetsperspektiv gjennom kompletterende kompetanse

Helhetsperspektiv gjennom kompletterende kompetanse Spesialisert rådgivning innen eiendom, bygg og anlegg Vår visjon er..enklere FDVU Helhetsperspektiv gjennom kompletterende kompetanse Kunnskap om Eiendom, Bygg og Anlegg som strategisk ressurs, med kompetanse

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013 www.pwc.no Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Mars 2014 Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013 Innhold Sammendrag av vår rapportering Foretaksstyring Internkontroll i forretningsprosesser

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer!

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer! FM KONFERANSE 2012 Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Steinar Olsen, Statsbygg AGENDA Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige

Detaljer

Trondheim kommune - eiendomstjenester

Trondheim kommune - eiendomstjenester Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg på Norges bygg- og eiendomsforenings kurs Vedlikehold av bygninger - Trondheim 3.-4. juni

Detaljer

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN

UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN UTSKIFTING OG UTVIKLINGS PROSESSEN ARBEIDSPROSESS OG ORGANISERING 3 JUNI 2013 HÅKON KVÅLE GISSINGER SENIORRÅDGIVER, RAMBØLL SEKSJON FM UTSKIFTING OG UTVIKLINGSPROSESSEN Vi har fått status for mange som

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS.

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 F03 Arkivsaksnr.: 11/602 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG Rådmannens forslag til vedtak: Målsetning: Sigdal kommunes bygningsmasse

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil

Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil Jens Bjørlin OBOS Basale AS Heleid datterselskap av OBOS Forvaltning og utvikling av næringseiendom Helhetlig

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

År Grunnlag Punkter i handlingsplanen som ikke er sluttført ved oppfølging av iverksatte tiltak i helseforetaket pr desember 2008 i brev 06.02.09.

År Grunnlag Punkter i handlingsplanen som ikke er sluttført ved oppfølging av iverksatte tiltak i helseforetaket pr desember 2008 i brev 06.02.09. REVISJONER 2007-8 Oppfølging av anbefalinger og svar Tema: Innkjøp rapportert 2007 handlingsplan 2008 Dato: 16.10.09 For: Oslo universitetssykehus HF, Aker År Grunnlag Punkter i handlingsplanen som ikke

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. juni 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Brev 2/2012 fra revisor datert 23. april 2011 SAK 44/2012 REVISORS NUMMERERTE

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Oslo 3. desember 2013 Bestilling av FR gjennomgang av rapporter Sekretariatets saksbehandling innebærer: 1. involvering i overordnet analyse

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

VURDERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV EIENDOMSDRIFT

VURDERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV EIENDOMSDRIFT Ark.: Lnr.: 4050/10 Arkivsaksnr.: 10/704-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren VURDERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV EIENDOMSDRIFT SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler at vi venter med å ta stilling til konkurranseutsetting.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Masteroppgave 2007/2008 Arne Johan Solesvik. Arealforvaltningssystem

Masteroppgave 2007/2008 Arne Johan Solesvik. Arealforvaltningssystem Masteroppgave 2007/2008 Arne Johan Solesvik Arealforvaltningssystem Bakgrunn for oppgavevalg Lite tidliger forskning på området. Spennendes tema. Jobbet med FDV system på den tiden.. Fokus for oppgaven

Detaljer

SLA som verktøy for riktig innkjøp av. eiendomsforvaltning. Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult

SLA som verktøy for riktig innkjøp av. eiendomsforvaltning. Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult SLA som verktøy for riktig innkjøp av tjenester innen bygg- og eiendomsforvaltning Christine Bergan Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult SLA som verktøy for riktig innkjøp av tjenester

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 sak NR 010-2008 VIDERE ARBEID MED EIENDOMSOMSRÅDET I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. En bedre styring av eiendomsområdet

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11 Handlingsplan for implementering av anbefalinger etter intern revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 12/238

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 12/238 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 12/238 FORVALTNINGSRAPPORT - LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER TILTAK FOR Å FORBEDRE RUTINENE VED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Rådmannens forslag

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor

Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor Oppsummering arbeidsgrupper: Etisk handel i offentlig sektor Initiativ for etisk handel (IEH) hadde ansvaret for gjennomføringen av to av fire arbeidsgrupper under konferansen: 1) Forankring av etisk handel:

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

OptioFM AS. Rådgivere med kompetanse med fokus på FDVU, tilhørende virksomhetsprosesser og effektiv anvendelse av støtteverktøy

OptioFM AS. Rådgivere med kompetanse med fokus på FDVU, tilhørende virksomhetsprosesser og effektiv anvendelse av støtteverktøy 1 OptioFM AS Rådgivere med kompetanse med fokus på FDVU, tilhørende virksomhetsprosesser og effektiv anvendelse av støtteverktøy FDVU faglig bistand Strukturering og standardisering, utarbeidelse av retningslinjer/spesifikasjoner,

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer