Planbeskrivelse med konsekvenseutredning Områderegulering Tysværvåg-Slåttevik

Transkript

1 Planbeskrivelse med konsekvenseutredning Områderegulering Tysværvåg-Slåttevik Prosjekt S14916

2 Rapport nr. S14916 Dato Prosjekttype Områderegulering Prosj.nr Tittel Oppdragsgiver Prosjektorganisering Referat oppstartsmøte Områderegulering Tysværvåg - Slåttevik Tysvær kommune Plan Vest AS v/ Knut Vikestrand Prosjektgruppe, Plan Vest: Ingunn Varanes, Terje Vikestrand, Kari Hope, Arvid Steinsland, Katarzyna Kacorowska, Torhild Vikanes Produsert av Plan Vest AS avd. Stord Postboks Stord Tlf Mail: post@planvest.no Web: Kontrollert av IV-TV2 Tlf Mail: post@planvest.no Web:

3 Sammendrag Plan Vest AS har på vegne av Tysvær kommune utarbeidet områdeplan for kommunedelsenter Tysværvåg Slåttevik. Planen tar høyde for en folkeøkning på 3000 mennesker innenfor planen sitt betjeningsområde fram til Betjeningsområde er definert som skolekrinsen for Tysværvåg barne- og ungdomsskole. Planen viser utbygging av både boligområder og et nytt sentrum og den viser areal for ny skole, ny barnehage og utvidet idrettsanlegg. Utbyggingstrinn og utbyggingsretning er definert, og konsekvenser for samferdselsanlegg og annen infrastruktur blir belyst. Utbygging i samsvar med planen vil omforme arealene betraktelig. Lokalt vil utbyggingen ha stor konsekvens for både landskap, naturmiljø og landbruk. Sett i større målestokk er tar av landbruksareal små, området har lite særpreget naturmiljø og det blir få dramatiske landskapsvirkninger. Planen åpner også for mange muligheter, med utvikling av lokalsentrum og synergieffekter for både næringsliv og bomiljø. Lokaliteten er nær til store arbeidsplasser og har gode muligheter for positiv utvikling. 1

4 Innhold 1. Bakgrunn... 5 Tiltakshaver/ planlegger... 5 Formål med planarbeidet Planstatus og overordnede retningslinjer Kommuneplan Eksisterende reguleringsplaner Planprosess Kunngjøring og saksbehandling Organisering av planarbeidet Innkomne merknader til melding om oppstart Beskrivelse av planområdet Lokalisering Topografi og grunnforhold Eksisterende bebyggelse Eksisterende vei og trafikksystem Annen infrastruktur Landskap og arealressurser Naturmangfold Kulturminne og kulturmiljø Eiendomsforhold Målkrav og andre føringer for planarbeidet Kommunedelsenter og betjeningsområde Folketallsutvikling Skole og barnehage Kirke- gravplass «Stedet» Tetthet areal dimensjonering Areal og transportplanlegging miljø Viktige forutsetninger for en god utvikling Utbyggingsalternativ Samferdselsalternativ

5 6.2. Skole og barnehage Annen arealbruk Tilpassing til landskapet Beskrivelse av planforslaget - tiltaket Arealformål Utvikling og byggetrinn Boligområdene Næring Offentlig og privat tjenesteyting Område for idrett Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Støy Område for landbruks-, natur- og friluftsformål Hensynssoner - kulturminner og kulturmiljø Område for grønnstruktur (strandsone o.a. grønnstruktur) Bruk og vern av sjø og vassdrag Forhold til eksisterende reguleringsplaner Konsekvensutredning Metode Utviklingstrekk og senterstruktur Boligbehov og bokvalitet Barn og unges interesser Næringsområdene Offentlig og privat tjenesteyting Samferdsel Annen teknisk infrastruktur Universell utforming Beredskap og ulykkesrisiko Forurensing Klima og energiløsninger Landskap, estetikk og konsekvenser for naboer Landbruk og naturressurser Nærmiljø, friluftsliv og idrett Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold, strandsone og annen grønnstruktur

6 10. Risiko og sårbarhet (ROS) Metode ROS- evaluering

7 1. Bakgrunn Tiltakshaver/ planlegger Områdereguleringen er utarbeidet av Plan Vest AS på vegne av Tysvær kommune. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en videre utvikling av kommunedelsenteret Tysværvåg - Slåttevik. Disse fungerer i dag som selvstendige bygder med totalt ca. 800 innbyggere. Ved utvikling av kommunedelsenteret ser en for seg at de eksisterende bygdene vil vokse sammen på sikt. Delmålsettinger: Definere plassering av-, og legge overordna rammer for et utvidet sentrum for Tysværvåg- Slåttevik. Finne plassering av ny barne- og ungdomsskole og idrettshall (flerbrukshall). Regulere et fullverdig toplanskryss E39 fv.780 Definere arealer for bostedsbygging og til handels- og servicefunksjoner. Utarbeide en overordnet plan for vei, vann, avløp og energiforsyning. I nødvendig grad revidere eksisterende reguleringsplaner. 5

8 2. Planstatus og overordnede retningslinjer 2.1. Kommuneplan Kommuneplan for Tysvær ble vedtatt i kommunestyret Innenfor delplan 3 (Tysværvåg Slåttevik) viser kommuneplanen ca. 776 daa utbyggingsareal. Av dette er 67 daa næring, 118 daa bolig, 35 daa samferdsel og 556 daa bebyggelse og anlegg. Områdeplanen omfatter også idrettsanlegget til Falkeid og regionalt kajakkanlegg på Troppene. En mindre del av arealet for bolig ligger utenfor grensen for denne områdereguleringen, selv om det har tilhørighet til området. Planområdet dekker et landareal på 2051 daa. I tillegg kommer sjøarealet. Bestemmelser til arealformålene i kommuneplanen : Det skal utarbeides felles kommunedelplan eller områderegulering for områdene BA4 og BA5 Tysværvåg, BA6 og BA7 på Slåttevik, N13 Slåttevik, med omkringliggende område, jf. pbl nr. 1. Det skal også reguleras eit fullverdig toplankryss E39 fv. 780, jf. pbl nr. 5. Område for felles planlegging er vist i plankartet. I område BA4 Bjørnsvik kan det setjast av areal til skule, idrettsanlegg og friområde, jf. pbl nr. 5. Området skal nyttast til offentlege formål, jf. pbl nr. 3. I område BA5 Tysværvåg kan det setjast av areal til offentleg eller privat tenesteyting, idrettsanlegg og bustad, jf. pbl nr. 5. Det skal ikkje setjast i gang bustadbygging på BA5 før 70 % av B55 Bjørnsvik er utbygd. I område BA6 Slåttevik kan det setjast av areal til sentrumsformål og offentleg eller privat tenesteyting, jf. pbl nr. 5. I område BA7 Slåttevik kan det setjast av areal til sentrumsformål, bustad, og noko offentleg eller privat tenesteyting, til dømes barnehagar, jf. pbl nr. 5. Det skal ikkje setjast i gang bustadbygging på BA7 Slåttevik før 70 % av B54 er utbygd. 6

9 Figur 1 Kommuneplan , del 3: Tysværvåg Slåttevik Eksisterende reguleringsplaner Det er 5 eksisterende reguleringsplaner som inngår i planområdet: Tabell 1 Reguleringsplaner innenfor planområdet Plan-ID Navn Stadfestet/vedtatt Bjørnsvik , rev. Nov Melkevik Camping Fv Troppene - Sandvik Gnr.59 bnr.3 Slåttevik Slåttevik Planene T-forbindelsen ( ) og Haugaland Næringspark (200199) berører ikke planområdet direkte men er likevel relevant for utviklingen i område Tysværvåg Slåttevik. Arealstatus for gjeldende reguleringsplaner er gjennomgått i planprosessen. 7

10 ID ID ID ID ID ID Figur 2. Gjeldende reguleringsplaner Kilde: Fonnakart.no 8

11 3. Planprosess Ikke endelig vedtatt 3.1. Kunngjøring og saksbehandling Planen utarbeides av Plan Vest AS på vegne av og i nært samarbeid med Tysvær kommune. Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen Oppstart av planarbeidet ble varslet og planprogrammet var lagt til offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet ble fastsatt av Teknisk utvalg i møte Tabell 2 Milepæler i planprosessen AKTIVITET PERIODE Folkemøte Varsel om oppstart/høring av planprogram Høringsperiode Åpent møte i samband med planforslag Fastsettelse av planprogram Første gangs behandling Høringsperiode Merknadsbehandling og andre gangs behandling/ vedtak Kunngjøring/ ev. klagebehandling 3.2. Organisering av planarbeidet Planarbeidet har foregått i nært samarbeid mellom Plan Vest og Tysvær kommune. I samband med utarbeiding av planprogrammet ble det holdt åpent møte for innbyggerne i planområdet og andre interesserte der alle ble invitert til å komme med synspunkt og innspill. Tilsvarende møte ble holdt en tid før planen ble lagt frem for offentlig ettersyn. Det har vært en referansegruppe, og egne arbeidsgrupper for ulike fagfelt, som har kommet med innspill til planen. Det er lagt opp til bred medvirkning fra alle berørte grupper, og presisert at innspill er velkomne. 9

12 3.3. Innkomne merknader til melding om oppstart 1 Merknad fra Innhold Kommentar Fylkesmannen i Rogaland (Brev: ) Arealbruk/transport: Må legges til rette for utbygging som gir gode bomiljø og redusert transportbehov, rekkefølgekrav er en viktig redskap Planavgrensing/tilhøvet til kom. plan: Bør omfatte omr. for off. funksjon i Tysværvåg for å sikre bedre sammenheng i planarbeidet, F.m. åpner for omrokkeringer i arealformål dersom dette totalt kan gi bedre løsninger, F.m. er positiv til KU skal gjøre greie for massebalanse og massebruk, utgraving av myr gir store klimagassutslipp, dette må unngås. Kvalitet/stedsutvikling: bør stilles krav til minste uteoppholdsareal i omr. for boliger, skoler og barnehager, føresegner skal sikre at fellesarealet er tilgjengelig og av god kvalitet Natur/landskap: Må være en integrert del av KU og planleggingsprosess, F.m. har inntrykk av at registreringer av naturtyper og arter i planomr. trenger oppdatering Risiko/sårbarhet: kritiske hendelser ved Kårstø må omtales i ROS-analysen, behov for rekkefølgekrav som sikrer at det ikke blir bygd nye bosteder i planomr. før kryss mot E39 er utbedret, E39 gjennom planomr. har mye transport av farlig gods, støyretningslinjen har fått ny rettleder, byggeomr. bør holde god avstand til vassdrag og bekker Alt. planer for området: program for KU må opp til ny vurdering dersom T. kom. i løpet av prosessen velger å gå videre med planer for å tilrettelegge for "Vikingland" i Slåttevik Avgrensing er diskutert, offentlige områder i Tysværvåg holdes utenfor planen. Stilles krav for boligområder. Detaljer for skole og barnehage løses ved detaljregulering. I tillegg vil det også arbeides for å sikre gode kvaliteter ved felles samlingssteder, torg og møteplasser. Naturmangfold er vurdert i prosessen. 2 Fylkesrådm. Regionalavdeling (mail: ) Bærekraftig stedsutvikling - viser til brev, datert Bedt om at det må dokumenteres hvordan feltets utvikling vil bidra til en bærekraftig stedsutvikling med hensyn til bl.a. fysisk utforming, befolkningssammensetning, transport og off. tjenestetilbud, også relevant i forbindelse med omr.planen - Vurdering: omr. ligger gunstig til for pendling mellom omr. og Stavanger/Haugesund, dette vil ikke være i. hht NTP om redusert transportbehov og klimaforliket om redusert klimagassutslipp, må redegjøres nærmere Vi ser dette som en hovedutfordring i dette planarbeidet. Det er en riktig påstand men ikke hovedpoenget. Området sin nærhet til viktige næringsarealer med høy sysselsetting kan bidra til redusert transport. Hva er bidraget i slik modell? Det er naturlig at utvikling skjer i Slåttevik, men det må medregnes funksjonsdeling innenfor noen tjenesteomr. 10

13 -T. kom. bør konsentrere innsats enten i Slåttevik eller i Tysvær, kun et av sentra bør utvikles til å betjene innbygg. i omr. -bør ikke etablere virksomheter som henvender seg mot E39, det vil undergrave utviklingsmulighet for T. og S. -kap. 6 i pl.progr. er motstridende. Det bør legges til rette for en viss balansert næringsvirks.- innen servise, handel ol. 3 Fylkesrådm. Kulturavdelinga (brev: ) - viser til brev, datert , og til uttalelse, datert , forholdet til nyere tids kulturminner ble ved en feil ikke tatt med i denne uttalelsen - Vurdering: SEFRAK-registrerte bygninger vurdert til verneklasse B og C innenfor omr. må tas hensyn til i det videre pl.arb. - eldre dagligvarebutikk bør reg. til hensynssone C, Rog. F.kom. v/seksjon for kulturarv deltar gjerne på en befaring og kan være behjelpelig med forslag til formulering av retningslinjene Er satt krav i føresegnene om å bevare kulturmiljø ved dagligvarebutikken. Andre Sefrak- bygg inngår i planen slik de er. 4 Arkitektkontoret Brekke & Helgeland Brekke AS P.v.a. grunneiere (mail: ) Et levende tettsted til alle døgnets tider. -viser til vedlagt skisse, datert vises til kjernepunkt, ett sentralt og kompakt sentrum som innbefatter off. funksjoner, service og næring -nærhet til daglige behov -levende og funksjonelt tettsted -trinnvis utbygging -folkehelse, aktivitet, friluftsliv -tettstedets videre vekst Viser til plan og planomtale. 5 Asplan Viak P.v.a.Oppl. v. fond (mail: ) -ønskelig å aktivt kunne ta del i pl.arb. og gi konkrete innspill til utvikling - ønskelig å se helhetlig på utviklingen av omr. - vurdere om mulighet for endret avgrensing og plassering av fremtidig utbygg. areal i forhold til gjeldende kom. plan - Oppl.vesenets fond ønsker møte etter ferien der en sammen kan se mulighetene innenfor planomr. Det er holdt møte undervegs i prosessen. 6 Haugaland Kraft AS nett (mail: ) - ønsker dialog og medvirkning, vil ha initiativ fra Plan Vest om møte til høsten 7 Falkeid IL. v/ Narve Susort (mail: ) - viser til tidl. innsending - det må settes av nok areal til ny idr.hall/flerbrukshall, (tribunedel, trenings- /styrkerom, spinning etc. - må ta med innlagt areal som ev kan nyttes for skole (musikkrom, skolekjøkken, fysikk/kjemi) Areal er vist i plankartet. Detaljer for utforming av idrettsarealene fastsettes ved detaljregulering. Det er avsatt plass til parkering, i 11

14 - må settes av areal for 1 stk ny kunstgressbane - må settes av areal for 1 stk ny overbygd hall for vinterbruk, kunstgress og fotball - må settes av areal på enden av dagens gressbane, nærmest Slåttevik, til ny 7er kunstgressbane - ta hensyn til dagens anlegg slik det ligger og de fasiliteter som er opparbeidet - må settes av areal for parkering - må settes av areal til lek/vrimmel- og sitteomr. inn mellom bygninger/baner - viser til at K. Vikestrand ville ta kontakt med FIL og ta en gjennomgang og håper dette fortsatt står på planen, FIL vil gjerne være med i prosessen med innspill tillegg til at parkering kan skje innenfor formålet. 8 SU Tysværvåg barnehage v/lene K. Odland Milje (mail: ) -areal satt av i BA 7 ikke egnet for barnehage, for nært E39 - foreslår omr. flyttet til BA 4 og BA 5, sammen med skole og idr.anlegg, dette er omr. barnehagen bruker som turomr. i dag - praktisk ved levering/henting, reduserer trafikken i omr. -viktig med tilrettelagt barnehage nær bostedsomr. Barnehage er lagt nær idrettsanlegget. 9 Tysvær Kano og Kajakklubb v/børt Erik Ullvang (mail: ) - foreslår større p.plass, bruk fyllmasser -behold trær mellom tursti og p.plass - avkjørsel mellom FIL og Kajakklubben bør endres samtidig Areal er vist i plankartet. Detaljer for utforming av idrettsarealene fastsettes ved detaljregulering. 10 Kjetil Sørlund (mail: ) -tror på større vekst en 2% -viser til kapasitetsproblem for barnehagen og skolen i omr. Ny skole og barnehage i planområdet. 11 Statens vegvesen ( ) -jf. overordnede nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging er planforslaget i strid med dette. Pl. forslaget er også i strid med T. kom. sin strategi om å styrke Aksdal som kom. senter. Pl.arb. i Tysværvåg-Slåttevik synes heller ikke å være i samsvar med pågående regionalplanarbeid og kom. vedtak om å anbefale konsept 2 som faglig beslutningsgrunnlag for det videre arb. med regionalplanen. -St.v.v. vil, når fremtidige boligomr. i Tysvær skal planlegges, gi et sterkt planfaglig råd om at et langsiktig, bærekraftig perspektiv som fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnytting, miljømessig Målsettingen er å være en del av kategori Konsept 2 alternativet. Det må nødvendigvis finnes andre tettsteder en Aksdal i Tysvær kommune. Det skal ikke svekke Aksdal sen kommunesenter men være supplerende. Areal og transportøkonomisk bærekraft for strategiene i dette planarbeidet er særs 12

15 gode løsninger og nærhet mellom sentrale funksjoner blir lagt til grunn. -en må i det videre planarbeidet ta hensyn til en ev. statlig plan for E39 og hensynssoner må innarbeides for fremtidig veg, dersom denne ikke sammenfaller med dagens. viktige kriterier, jf planprogrammet. Håper på god dialog med Statens vegvesen undervegs i planarbeidet. 12 Anna og Ruben Ljostveit Reiersen Troppene Småbruk ( ) Ref. til tidligere innspill til Tysvær kommune. Åpen for flytting av fyllmasser og dyrkbar jord for mer fulldyrket areal og frigjøring av areal til kommunal utbygging. Ev. bytte jordteiger med naboer/kommune/prestegårdsjord dersom en unngår todeling av beiteområde og innskrenking av totalareal. 13

16 4. Beskrivelse av planområdet 4.1. Lokalisering Planområdet dekker 2,67 km 2, derav 0,57 km 2 i sjø. Området ligg i Tysvær kommune, 14 km fra kommunesenteret Aksdal og 20 km fra Haugesund. Området strekker seg fra Bjørnsvik boligfelt i nordøst og mot sørvest forbi strandsonen utenfor Slåttevik. Plangrensen går nord for Bjørnsvik boligfelt og Tysværvåg kano- og kajakklubb sitt anlegg. Plangrensen går vest for kajakkanlegget og videre gjennom Straumen og sørover langs Førlandsfjorden. I øst grenser planområdet til landbruksnatur og friluftsområde. Vest for planområdet, på andre siden av Mjåsund, ligger inngangsporten til Haugaland Næringspark. Tysværvåg-Slåttevik ligger ca. 6 km nord for prosessanlegget på Kårstø. Figur 3 Lokalisering av planområdet 14

17 4.2. Topografi og grunnforhold Ikke endelig vedtatt Formasjoner Topografi Planområdet har et relativt flatt landskap. Det høyeste punktet ligger i den østlige delen av området og er på rundt 55 meter over havnivå. Det flate landskapet gir gode solforhold, men også lite klimaskjerming. I nord og vest består området i stor grad av grunnlendt åpen fastmark. Lenger øst og sør veksler det mellom område med organiske jordlag, hovedsakelig myr, og åpen jorddekt fastmark. Fjellgrunnen består av granitt og granodioritt stedvis dekket av et tynt morenedekke ( Figur 4 Grunnforhold. Kilde: Skog og landskap. Myrlandskap - våtmark Figur 5 Viser myrlandskap i midtre del av plan.området 15

18 Figur over viser myrlandskap - våtmark øst for fylkesvei og idrettsområdene, der det er gjennomført dybdemålinger ved hjelp av georadar 1. I den sentrale delen, hvor terrenget vesentlig faller er det myrområde som dekker et stort område på ca m2. I midtre og nordre del av området er det målt dybder ned mot 7,0 m. Midt i felt 2 er dybder antatt å Figur 6 Viser myrområdet med vannspeil være enda dypere, ned mot 9 m om en følger profilformasjonene videre utover. Vannspeil er i dag synlig på ca. nivå kote 14 og kan være rester av et tidligere tjern. Området ligger under marin grense, og det er derfor teoretisk mulig at det kan finnes marin leire i området Eksisterende bebyggelse Den største delen av planområdet består av landbruks-, natur- og friluftsområdet med noe bebyggelse hovedsakelig i nordøst og sør. Dagens bebyggelse består av eneboliger og noen tomannsboliger/rekkehus. Slåttevik har størst konsentrasjon av boliger og har ca inn - byggere, mens Tysværvåg har ca. 70 innbyggere. I Slåttevik ligger det nærbutikk ved kaien, og frisør plassert nær E39. Byggefeltet ovenfor småbåthavna har blitt utbygd de siste åra, og er nå nærmest fullt. I Slåttevik finnes også en del historiske bygninger fra tallet. Disse bygninger er tatt i bruk for bolig eller forretning. Eksempel er K. Jørgensen AS dagligvarebutikk, huset er datert fra tallet (se bildet figur 8). På Slåttevik ligger også Melkevik camping (figur 7). Midt i planområdet ligger Troppene kajakkanlegg og idrettsanlegg og innerst i vågen ved Slåttevik finnes opparbeidet badestrand/friområde. I Tysværvåg ligger barne- og ungdomsskole, bedehus og kirke utenfor planområdet, og barnehage innenfor plangrensen. Figur 7 Melkevik camping Figur 8 Slåttevik ca Kilde: Langhelle, Undersøkelser utført av Cowi AS des Viser til vedlagt fullstendig rapport 16

19 Figur 9 Oversiktsbilde Slåttevik. Kilde: Askeland Eiendomsutvikling AS Eksisterende vei og trafikksystem Kjøreveier og gang- og sykkelveier Tre veier inngår i planområdet: fv. 776, fv.780 og E39. fv. 780 går tvers gjennom planområdet, den har en ensidig gang-/ sykkelvei nord for E39 men ikke gjennom Slåttevik. Veien er også en samlevei for boligfeltet på Slåttevik. E39 går gjennom området. Veien er en tofelts vei med 80 km/t som fartsgrense. Vestover går gang-/ sykkelveien på nordsiden av E39. Vegen går videre nordover til T- forbindelsen og så videre til Aksdal. Denne har en ÅDT på Veien utgjør en barriere mellom Slåttevik og resten av planområdet. Det finnes kun et punkt for å krysse under veien. Figur 10 Veier i planområdet 17

20 Kollektivtrafikk Ikke endelig vedtatt Det er lagt til rette med busslommer i begge retninger langs E39 på Slåttevik. I følge rutekartet til Kolumbus går bussrutene 43 (Loten - Grønnestad - Føresvik - Aksdal Haugesund) og 45 (Kårstø - Aksdal Haugesund). Det er god tilgang til regionale ruter med Kystbussen og Buss4you som går mellom Bergen og Stavanger/Sandnes. Buss4you har 31 ruter i hver retning i løpet av uka (2-7 per dag). Kystbussen har 20 daglige avganger i ukedagene og til sammen 29 i løpet av helga. Disse rutene har fast stopp ved Mjåsund, men stopper også ved busslommer langs traseen. Haukeliekspressen til Oslo er også tilgjengelig fra Aksdal. Trafikksikkerhet Krysset mellom E39 og fv. 780 oppleves som utrygt og er ulykkesbelastet. Det er et stort ønske fra lokalbefolkningen at dette krysset blir utbedret, noe som også er vedtatt fra nasjonalt hold at skal skje men tidsperspektivet er noe usikkert. Økning i gjennomgangstrafikk på fv. 780 fører til økende ulemper med både støy og trafikksikkerhet for de som bor i området. I tillegg til utfordringer på hovedveiene er det registrert bekymring for enkelte mindre veier internt i boligområdene Annen infrastruktur Vann- og avløpssystem Planområdet får per i dag vann fra Tysværvåg vassverk, der Ådnavatnet er vannkilde. Vannet her har høyt fargetall, og det kreves at det bygges fullrenseanlegg om kommunen skal fortsette å benytte vannkilden. Det pågår arbeid med omlegging av vannforsyning, der Ådnavatnet kun skal fungere som reservekilde. Dette arbeidet medfører også behov for oppgradering av kapasitet på ledningsnettet. Figur 11 Forsyningsområde for kommunens vannverk, Tysværvåg vannverk med blått. Kilde: hovedplan vann - forsyning 18

21 Det er utbygd kommunalt ledningsnett for vann og avløp i planområdet, med renseanlegg for spillvann ved Slåttevik. Anlegget har utslippstillatelse for inntil 1200 pe (personekvivalenter). Det er ikke gjort prøvetaking de siste åra, og en mangler derfor dokumentasjon for hvor stor del av kapasiteten som er brukt per i dag. Det foreligger ikke opplysninger om driftsproblem, og kommunen antar at kapasiteten er god. Det skal bygges nytt renseanlegg ved Gismarvik innen 2017, og en vil da være sikret tilstrekkelig kapasitet for fremtidig utbygging. Figur 12 Avløpsnett Slåttevik. Kilde: Hovedplan for avløp 4.6. Landskap og arealressurser Landskapet Slåttevik-Tysværvåg ligger i regionen Haugalandet, på strekningen E39 fra Arsvågen mot Bergen. Det er et stort og åpent landskap med gjentakende flate og bølgende åser som ikke utgjør visuelle barrierer (figur 11). Tysvær er en del av landskapsregion 21: De ytre fjordbygder på Vestlandet, som også dekker store deler av Ryfylke. Landskapet er vidt og åpent. Området er småkupert, men relativt flatlendt. Det meste av området ligger på moh. Det høyeste punktet ligger i den østlige delen av området og er ca. 55 meter over havet. Det relativt flate landskapet gir gode solforhold. En vesentlig del av området består av fjell dekket med lav vegetasjon samt med grupper av trær. I den østlige og nordlige delen av området er det jordbruksland. Figur 13 Terrenget sett fra nord/nordvest. Høydedrag markert med blått. Landskapet på Haugalandet er dominert av gneis/granitt, med vekslende jorddekke. Området Tysværvåg- Slåttevik er som storskala landskap preget av et flatlendt, jevnhøyt landskap med enkelte markante topper. På nært hold finner en småskala-landskapet som er småkupert og variert, med 19

22 lune viker. Både Tysværvågen og Slåttevik har god skjerming mot vind og vær, og har fra naturen sin side vert et godt grunnlag for havn og bosetting. Jord- og skogsbruksressurser Ikke endelig vedtatt Sørøst i planområdet ligger en del landbruksareal, på begge sider av E39. Det ligger også noe landbruksareal nordover langs fv dekar dyrka mark og 164 dekar innmarksbeite inngår i utbyggingsareal avsett i kommuneplanen. Det lite skog innenfor planområdet. I nord, midten og sør er det noen få skogsareal med gran-, furuog lauvskog av høy eller særs høy bonitet. Store deler av planområdet er myr. Figur 14 Markslagskart (t.v.), skogbonitet (t.h.) Kilde: Skog og landskap Friluftsområde og grønnstruktur Området inngår i et attraktivt landskap med fjorder, øyer og trange sund. Førlandsfjorden frem til sør for Mjåsundet (utenfor planområdet) er registrert som meget vakker i Vakre landskap i Rogaland, og er mye benyttet av båtturister. De viktigste elementer i grønnstrukturen i området er sjøen, strandsonen og hei-landskapet innenfor. Innenfor planområdet er det lite landbruksjord, og kulturlandskap i området er i hovedsak preget av beitemark, skilt med steingarder mot innmarksteigene. Det er ingen statlig sikret friområder innenfor planområdet. Det er likevel gode muligheter for friluftsliv i området, og noen områder er tilrettelagt med turstier og gangveger. 20

23 Figur 15 Gjerdeklyver - friluftstiltak Figur 16 Sti i strandsonen Turkart for Tysvær viser 2 merkede turstier innenfor området: Den ene har tilkomst fra parkeringsplassen like nord for E39, og går nordvestover mot Straumane (rundløype). Stien går dels langs stranda, dels gjennom skog og heiområde. Det er også anlagt turveg langs Tysværvågen, i tilknytning til Tysvær kajakklubb sitt anlegg. Denne er opparbeidd som gruset gangveg, og har stor grad av universell utforming. Det er ønske om å oppgradere disse turstiene og knytte dem til et sammenhengende turveisystem. Det nære hei og fjellområdet sørøst for fv. 780 er også egnet som turområde. Området har preg av åpent beitelandskap, og er tilgjengelig med sti fra veien ved idrettsanlegget. Kvinnelandsfjellet lenger sør kan også nås via sti fra øst ved Stårhogg (Falkeid). Figur 17 Eksisterende sti forbi Straumane I Slåttevik er det etablert badeplass i vika sørøst for butikken, med tilkomst via lokalt vegnett. Det er også bademuligheter i forbindelse med campingplassen lenger sør (privat område). Tysværvåg har flere bademuligheter i sjø, men ingen tilrettelagte badeplasser. Strandsonen langs kajakkanlegget er 21

24 opparbeidet og allment tilgjengelig, og representerer et godt tilbud til allmennheten når det gjelder friluftsliv ved sjøen. Kajakkanlegget i Tysværvåg har rampe for utsetting av mindre båter, som kan benyttes av flere brukergrupper Naturmangfold Ikke endelig vedtatt Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter innenfor planområdet. Mjåsund/Båstavika er registret med naturtype Sterke tidevannsstrømmer, Vågen er beiteområde for knoppsvane, laksand, stokkand og rasteområde for bergand, laksand, stokkand, toppand. Artsområdet har verdikode B. Av arter på den norske svartelista er eneste registrering innenfor planområdet at det er observert Kanadagås i Slåttevik. Av rødlistearter er det observert bl.a. gresshoppesanger, makrellterne, sanglerke, bergand, vannrikse og lappfiskand. Samtlige av disse artene har rødlistestatus Sårbar Kulturminne og kulturmiljø Det er registrert to automatiske freda lokaliteter i planområdet og en like utenfor, ID , 5757 og ID De to første er bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalderen. Kulturminne er en 35x18 meter stor boplass-/aktivitetsområde. Det siste kulturminne er en gravrøys fra jernalderen. Det er registrert 6 SEFRAK bygninger vurdert til verneklasse B og C innenfor planområdet. En av de er K. Jørgensen AS dagligvare butikk, huset er datert fra tallet. Dette bygget har en viktig historisk verdi da det representerer handelsepoken fra begynnelsen av 1800 tallet. Slåttevik var en av de første handelsteder og var et knutepunkt mellom den indre og ytre delene av tidligere Tysvær kommune. Et annet bygg er et våningshus som i dag er benyttet til fritidsbolig. De andre SEFRAK bygningene (to naust, våningshus og kadlahus) ligger på Melkevik campingplass. SEFRAK byggene som er inne på campingplassområdet er bygget om, eller revet, slik at verneklassen er satt ned til C- kategori. Oversikt over de aktuelle registreringene finns i tabellen nedenfor. Figur 18 K. Jørgensen. SEFRAK- registrert, nå brukt som dagligvarehandel. Figur 19 Kulturminne og SEFRAK- registrerte bygg i planområdet. Kilde: Skogoglandskap.no. 22

25 Fylkeskommunen har i samband med oppstart av planen varslet at det er behov for nærere arkeologiske undersøkelser i deler av planområdet, da det er stort potensiale for nye funn. Kommunen har starta arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Tabell 3 Sefrak- registrerte bygninger i planområdet SEFRAK-nummer Opprinnelig funksjon Nåværende funksjon Hus for omsetning av dagligvarer/bransjevarer. Hus for omsetning av dagligvarer/bransjevarer. Butikk/forretningsbygning, Slåtte, datert Våningshus. Bolighus, datert Hytte, sommerhus Naust, Melkevik. Hus for behandling Hus for lagring av båter og båtutstyr av fisk og fiskeprodukter, datert Naust, Melkevik. Hus for behandling Hus for lagring av båter og båtutstyr av fisk og fiskeprodukter, datert Kadlahus, Melkevik. Hus for Ingen funksjon produksjon av mekanisk energi basert på vannkraft, datert Våningshus, Melkevik. Bolighus, datert Bolighus 4.9. Eiendomsforhold Det er nær 300 eiendommer som inngår i planområdet. De fleste av disse er i privat eie. Tabellen i vedlegg 1 viser hvilke matrikkelenheter som inngår i planen, og hvor vidt disse er i offentlig eller privat eie. 23

26 5. Målkrav og andre føringer for planarbeidet 5.1. Kommunedelsenter og betjeningsområde Reguleringsplanen omfatter kommunedelsenteret Slåttevik Tysværvåg. Delsenteret skal serve et omland som er mye større enn planområdet. Ved definisjon av omland og vurdering av behov for servicefunksjoner er det tatt utgangspunkt i skolekretsen som sokner til Tysværvåg barne- og ungdomsskole. Dette gir et omland på 134 km 2, som ved hadde 1758 innbyggere. Figur 20 Planområde (heltrukket linje) og betjeningsområde (stiplet linje). Tysvær kommune består av to administrative delsenter, i tillegg til Aksdal som er kommunens administrative hovedsenter. Det andre delsenteret er Hinderåvåg (Nedstrand). Det er ønskelig å samle funksjoner og lokalisere disse strategisk i forhold til enhetsstørrelser og reiseavstander. Enhetsstørrelse vil i stor grad være relatert til skole og barnehage og det legges opp til store enheter. Veistrukturen i lokalregionen bærer preg av hva som historisk har vert det sentrale stedet i dette området. Kartet viser «at alle veier fører hit» (Tysværvåg) - og det er overkommelige avstander å kjøre med bil/buss fra de fleste stedene, eller med sykkel: Hervik - Slåttevik 10,5 km min (bil) Falkeid - Slåttevik 8,5 km min (bil) Gismarvik - Slåttevik 5 km 6-7 min (bil) Hovedsentrene i regionen som Karmøy og Haugesund, kan man nå med min kjøring og kommunens administrative senter Aksdal når man innen min kjøring. Med utgangspunkt i folketallet på 1758 per vil betjeningsområdet for planen innen 2050 ha et folketall på 4700 med en årlig økning på 1,5 %. 70% av befolkningen vil bo i området rundt Slåttevik. 24

27 Slåttevik Tysværvåg er sentralt plassert i skolekrinsen. Skolekrinsen består av til sammen 9 grunnkretser: Hesja, Hervik, Borgøy, Falkeid, Eikje, Gismarvik, Hetland, Hundsnes og Tysværvåg krinser. (For Hundsnes er det valgfritt mellom Tysværvåg og Straumen skole.) På ungdomsskoletrinnet går også elevene fra Krabbatveit, Askeland og Førland krinser på skolen i Tysværvåg. Kommunedelsenteret tillegges etter hvert nye administrative funksjoner når disse effektiviseres og rasjonaliseres, ett par eksempler på dette er felles barnehage og felles skole. Tendensene til fortsatt Figur 21 Slåtteviks sentrale plassering i skolekrinsen vekst og utvikling og at enda flere strukturelle funksjoner sentraliseres og tillegges stedet er en ventet og forutsatt utvikling ifølge revidert forslag til kommuneplanen for Tysvær. De fleste offentlige funksjonene vil fortsatt ligge i kommunesenteret Aksdal. Her er bl.a. rådhuset, kulturhus og helsesenter. Det er ikke lagt opp til at disse funksjonene skal desentraliseres eller flyttes. Det legges ikke til rette for at Slåttevik og Tysværvåg skal vokse direkte sammen, men de er komplementære og avstanden mellom Tysværvåg og Slåttevik er kort - ca. 2,5 km. I Tysværvåg finnes det både kirke, gravplass, skole mm, som er grunnleggende funksjoner i et administrativt og funksjonelt delsenter. Slåttevik utgjør også i dag et av knutepunktene i skolekrinsen, og det blir stadig viktigere. Delsenteret Slåttevik - Tysværvåg vil ligge sentralt i forhold til tyngre arbeidsplasskonsentrasjoner med ca. 5 min å kjøre til Statoil Kårstø og til Haugaland næringspark ved Gismarvik. Slåttevik ligger like ved E39 og T-forbindelsen til Karmøy og slik sett svært sentralt i forhold til overordnet vegnett. Delsenterets servicenivå I fylkesdelplanen for Haugalandet deles senterstrukturen inn i regionsenter, kommunesenter og kommunedelsenter, hvor Slåttevik er i siste kategori. Dette er en administrativ inndeling og ikke en funksjonell inndeling. Hvilke tjenesteområder som skal legges til et delsenter er ikke nøye definert i kommuneplanen. Det er heller ikke noen klare føringer for dette i litteraturen eller i veiledere. Først og fremst er dette behovsstyrt og utviklingsbasert der funksjoner fordeles og strukturer fastsettes dels ved konkurranse sentrene imellom og dels ved avgjørelser kommunen selv gjør i samarbeid med fylkeskommunen. Senteret bør dimensjoneres ut fra langsiktighet med en riktig start. Gjerne er 50 års perspektivet en riktig horisont for utforming og med et bestemt og fast rekkefølgegrunnlag lagt for utviklingen. Et steds utvikling og vekst er ikke alene basert på servicenivået og antall tilbudte tjenester. Stedets attraktivitet og identitet er også viktige faktorer for stedets utvikling sammen med status og 25

28 urbanitet. Attraksjonen knyttes i stor grad til opplevelsen av tettstedet som samlingssted, til bokvalitet og til hva det har å tilby som sosial arena. Tjenestetyper spiller likevel en vesentlig rolle for stedets utvikling og sentralitet og det bør av mange grunner tilstrebes et komplett tjenestetilbud for det nivået som velges. Dagligvarehandel kan genereres på et lavere kundegrunnlag enn mer spesialiserte tjenester som bensinstasjon, manufaktur, spisesteder, håndverksbedrifter (rørlegger o.l.) og rådgivningstjenester (advokat o.l.). Videre er det slik at visse tjenestetyper attraherer andre og nye tjenester. Som til eks. - dersom det bygges institusjoner innen omsorgstjenestene vil ofte andre servicetjenester følge med som synergier (catering o.l.). Videre finnes det såkalte «publikumstrekkere» med sterkere attraheringseffekt mot andre næringer (ikke bare mot publikum). På sikt kan det komme til andre tjenestefunksjoner som det bør dimensjoneres for. Særlig gjelder dette bransjeforretninger i ulike kombinasjoner mellom handel og håndverk som t.d. rørleggervirksomhet, el. installasjon, frisører og lignende. Dagligvare Barnehage/skole Forsamlingslokale Postkontor/ bank Bensinstasjon Legekontor/ tannlege Dagsenter/ eldresenter Helsestasjon Sykehjem Bibliotek Kirke Kommuneadministrasjon Hotell Kino Høyskole Figur 22 Delsenterets servicetilbud BYSENTER SEKUNDÆR- SENTER LOKALSENTER GRENDE- SENTER Miljøverndepartementets veileder T-1365 har flere eksempler på høvelige tettstedsstrukturer, bl.a. fra nedre Glomma som sier noe om nivå og funksjoner, se figuren over. Av dette resonnementet følger at Slåttevik-Tysværvåg bør legges til nivået lokalsenter med kirke og et komplett idrettsanlegg som tilleggstjenester. Aksdal oppfattes da som sekundærsenter og Haugesund som bysenteret i regionen. 26

29 Delsenterets plassering i regionen Ikke endelig vedtatt Tysvær hører til i Haugalandsregionen med Haugesund som regionalt senter. Regionen Haugalandet har per 2013 et folketall på ca Vel 50 % er sysselsatt innenfor regionen, men dette kan forandres i fremtiden. Innenfor Haugalandsregionen finnes det flere store næringsaktører både innen offentlig og privat tjenesteyting i tettstedsområdene. Ca av disse finnes innen flere typer industrirelaterte næringer som Kårstø i Tysvær med arbeidsplasser, Haugalandsparken i Tysvær med et stort arbeidskraftpotensiale på ca arbeidstakere og Hydro Figur 23 Planområdet (rødt) med skolekrins (lilla) i regionen. Karmøy med 1200 arbeidstakere for å nevne de viktigste. Innen offentlig virksomhet kan nevnes kommunal virksomhet i omlandskommunene, Haugesund sykehus og annen offentlig virksomhet. Haugesund lufthavn Karmøy er regionens flyplass med internasjonale destinasjoner. I fylkesdelplanen (for regionen) ser en for seg hvordan områdene ved de store sentrene urbaniseres og utvikles med nye sammenhengende strukturer med flere-punktsentralisering (randutvikling eller konurbanisering). Det sies lite om omfang men det gis retninger fra Haugesund til Aksdal. Dette er ikke udelt positivt i forhold til trafikkgenerering og -avvikling. Det vil oftest i slike situasjoner oppstå uformaliserte attraksjoner i visse punkt som gir en spredt sentrisitet med en uheldig trafikkvekst. Dels ligger det en egen utviklingsdynamikk bak en slik utvikling, men det som i særlig grad stimulerer til slike virkninger er de nye kommunikasjonene som nå bygges mellom områdene nord og sør for Boknafjorden, med tunnel under Boknafjorden som ferdigstilles Videre oppgraderes nordgående kommunikasjoner langs E39, og ikke minst virkningene av T-forbindelsen langs rv.47 til Karmøy-Haugesund. Dette vil til sammen gi et nytt og større pendlingsomland og en mye større boog arbeidsregion. Langs denne trafikkstrømmen ligger planområdet Slåttevik med sitt omland (merket fiolett i figuren over). I dette området kan mennesker bo og samtidig betjene sitt nære omland og på det viset bidra til at reiste km/person reduseres. Ny E39 må krysse enten øst for eller vest for planområdet siden tunnelåpningen ligger på Bokn. Det er lite tvil om at planområdet ligger strategisk til i forhold til å utnytte de synergier som følger av bedret kommunikasjon og et større pendlingsomland. 27

30 Med en stor nok bosetting ved Slåttevik som mottar servicetjenester på lokalsenternivået, økes mulighetene for å fange opp deler av pendlertrafikken i en utvidet arbeidsmarkedsregion ved at det i stedet søkes sysselsetting i det lokale omland som Haugalandsparken, Kårstø og innen det lokale næringsliv på stedet eller i lokalregionen. Her må det for å få dette til spilles på attraktivitet og bokvalitet som basale stikkord Folketallsutvikling I kommuneplan for Tysvær kommune ( ) er det definert at kommunen skal tilrettelegge for en årlig vekst på 2 %, men samtidig ha en beredskap for en økning på rundt 4 %. I høringsforslag til kommuneplan ( ) har en imidlertid moderert seg noe, og vil planlegge for en vekst mellom 1,5 og 2 %. En vekst på 1,5 % er lagt til grunn for denne områdereguleringen. Veksten fordeles på 1 % økning frem til 2025 og deretter 2 %. Skillet relaterer seg til åpningen av Rogfastforbindelsen, som kan bidra til større vekst i regionen. Beregningene som følger er gjort på grunnlag av folketall per Beregningene for folketallsutvikling er gjort med utgangspunkt i skolekretsen for Tysværvåg barne- og ungdomsskole, med de grunnkretsene som sokner til skolen på barneskoletrinnene. Dette er definert som planens betjeningsområde. Det legges til grunn at minst 85% av veksten for betjeningsområdet kommer innenfor planområdet Befolkningsprognose % auke 0,5-1,0 % auke Figur 24 Fremskriving befolkningsutvikling Tabellen ovenfor viser hhv 0,5 og 1 % øke fram til 2025 og deretter 1 og 2 % økning. Det er 1 og 2 % økning som legges til grunn, og med denne utviklingen vil det i 2050 være ca innbyggere innenfor skolekrinsen. Hoveddelen av befolkningsøkningen vil være netto tilflytting. En legger til grunn at fødselsoverskudd som del av den totale befolkningen vil være i tilsvarende størrelsesorden som per i dag. Det meste av denne veksten vil komme innen planområdet. Antall barn i barnehage- og skolealder er vesentlig for å beregne behovet for utbygging av skole og barnehage. Ett tilstrekkelig tilbud til de yngste er også vesentlig for å oppnå den veksten en ser for seg i planområdet. 28

31 Det er beregnet at ca. 7 % av det totale folketallet er i aldersgruppen 1-5 år, altså barnehagealder. Dette samsvarer både med dagens situasjon innenfor betjeningsområdet og for Tysvær kommune generelt. Aldersgruppen 6-15 år (skolealder) er det gitt at utgjør 15 % av den totale befolkningen. I tillegg har en i beregningen lagt til 15 elever fra Førland krets på ungdomsskolenivå. Disse går på annen barneskole, og starter ved Tysværvåg barne- og ungdomsskole på ungdomsskoletrinnet. Det regnes samme folketallsutvikling for barnehage- og skolealder som for befolkningen forøvrig, altså 1 % frem til 2025 og deretter 2 %. Behov barnehage 1-5 år - 2 % vekst Behov barne- og ungdomsskole 6-15 år - 2% vekst Figur 25 Befolkningsutvikling barnehage- og skolealder 5.3. Skole og barnehage Tysværvåg barnehage har per i dag 104 plasser, der barn under 3 år opptar to plasser hver. Befolkningstallene viser at området allerede har flere barn i barnehagealder enn det er plasser til. Estimert folketall viser at det kan komme til å bli 225 barnehagebarn i 2050, noe som er nesten det dobbelte av dagens situasjon. Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 m 2 per barn over 3 år, og om lag 5,3 m 2 per barn under 3 år. Utearealet bør være om lag 6 ganger så stort som leke og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende. Personalrom, kontor, toaletter, stellerom og lignende regnes ikke med til innearealet. Dagens barne- og ungdomsskole i Tysvær er dimensjonert for å romme opptil 350 elever. Estimert befolkningsutvikling tilsier et slikt elevtall ca. innen Innen elevtallet passerer 350, må enten kapasiteten ved eksisterende skole økes eller det må være etablert nye løsninger for elevene. Det bør være minst 2m 2 per elev i klasserom. Areal for de ansatte kommer i tillegg. Det er ingen konkrete krav til uteareal for skole, men generelt er det anbefalt med minst 50 m 2 netto uteareal per elev. På skoler over 300 elever legges det til 25 m 2 per elev Kirke- gravplass Viktige institusjoner som kirke og gravplass finnes i Tysværvåg. Begge deler ligger utenfor planområdet. Det arbeides med utvidelse av gravplass som forutsettes lagt til kirken som i dag. 29

32 5.5. «Stedet» Ikke endelig vedtatt Slåttevik er slik det fremstår i dag et «større steds begynnelse». De siste års utvikling har doblet folketallet i bygdesenteret til ca Hva er det som gjør stedet attraktivt og hvorfor flytter mennesker hit? Det kan være flere grunner: o o o o Stedets sentrale beliggenhet i regionen Naturskjønne omgivelser Mildt og godt klima Et offentlig tilbud som er til å leve med (skole, barnehage, kommunikasjoner mv) Stedet har større ambisjoner enn dette. Det er mange som vil mye og har sterke meninger om hva som bør gjøres. Det er et stort og samlet engasjement for felles utvikling på stedet og i kommunen. Dette er en viktig nødvendig drivkraft som gir de avgjørende synergier for videre utvikling og vekst. Hvordan bygge videre Hva er stedets grunnstruktur og karakter? Det bør skilles mellom funksjonelle og monumentale (estetiske) målpunkt. Typisk funksjonelle målpunkt er bygninger og anlegg for offentlige tjenester slik som skolebygninger, kulturhus etc. Kirker er også funksjonelle målpunkt, men kan i tillegg også være monumentale i kraft av sin arkitektur, verdighet eller historie. Bygninger og anlegg kan være viktige funksjonelle målpunkt i kraft av sitt omdømme eller sentrale rolle/bruk eller ha monumentalistisk karakter i kraft av sin kulturhistorie. Andre viktige forutsetninger er kommunikasjonslinjer, veier og sjøverts forbindelser. Tysværvåg ligger knapt to km unna Slåttevik og må regnes med når målpunkt telles. I området finnes følgende: o o o o o Kirke med kirkegård i Tysværvåg Større barne- og ungdomsskole i Tysværvåg. Stort kano- og kajakkanlegg med nasjonal status (sentralanlegg) ved Troppene Jørgensen landhandel ved Slåttevik (kulturhistorie) E39 Bergen Stavanger med arm til Karmøy Haugesund (rv. 47), øst vestgående fylkesvegnett En naturlig utviklingsakse synes å bli fra «sjø og havn mot kirke» der det nåværende Slåttevik inngår som del av løsningen og de barrierer som finnes på grunn av E39 overvinnes og løses. Funksjonelle målpunkt langs utviklingsaksen: 1. Handelsstedet Ingebrigtsen ved kaianlegg 2. Kano- og kajakkanlegget ved Troppene 3. Kirke med kirkegård ved Tysværvåg 4. Barne- og Ungdomsskole ved Tysværvåg 30

33 Monumentale målpunkt langs utviklingsaksen: 1. Handelsstedet Ingebrigtsen med kulturhistorie og tradisjoner 2. Kirke med kirkegård ved Tysværvåg Aksene for begge typer målpunkt er sammenfallende og følger fylkesvegen i retning Tysværvåg. Ut fra dette er det naturlig å tenke seg en utviklingsakse lagt langs samme linje og at aksen har «fotfeste» i kommunikasjonsaksen øst-vest (E39). Barriere ved E39 må overvinnes. Dette kan en oppnå blant annet ved å omdisponere eksisterende undergang til gangveg primært, Figur 26 Utviklingsakse. sekundært som kjørevei (enveis). På denne måten dannes det en god gangforbindelse mellom begge sider av Europavegen, og det nye sentrum som etableres øst for E39 henger sammen med den eksisterende bebyggelsen og nåværende strukturer vest for E39. En slik målsetting kan nødvendiggjøre en omlegging av fv.780 både av trasen gjennom vestre del av Slåttevik, kryss/av- og påkjørsel E39 og forbindelsen videre østover via samme fylkesvei. Sentralt i området bør det legges et torgrom i tilknytning til gangaksen. Torget bør utvikles gradvis fra vest mot øst i takt med en voksende bebyggelse. Torget skal være samlingsstedet der mennesker møtes. Grønne strukturer Det er tre viktige retninger for grønne strukturer: 1. Området mot Mjåsundet er naturvakkert og besøksverdig. Det er en målsetting at det i planen legges til rette stier slik at dette naturområdet blir lettere tilgjengelig. 2. Tverrgående grønnstruktur følger bekken fra Djupadalstjørna og ned til Vågen via Troppene idrettsområde. 3. Den tredje hovedstrukturen følger daldraget som et skille mellom boligområdene. Dette vil komme naturlig Figur 27 Illustrasjonen viser hvordan de ulike hovedformålene kan legges i forhold til hverandre 31

34 som et resultat av høydeforskjellene på hver side av grøntdraget. Som nevnt ovenfor vil omlegging av fv.780 initiere andre og nye løsninger for sammenkopling av hovedvegnettet. Dette vil innvirke på hvordan resten av området løses og utvikles over tid Tetthet areal dimensjonering Et kommunedelsenter skal betjene dets omland. Her skal det over tid etableres tjenesteytende næringer og sosial infrastruktur dimensjonert til formålet på lokalsenter nivå slik dette kommer frem i kapittelet foran. Funksjonene som er naturlig å finne på dette nivået er: o o o o o o o o Dagligvare Bransjenæringer innen håndverk og service som frisør, maling og elektro ol. Barnehage/barne- og ungdomsskole Forsamlingslokale Postkontor/ bank Bensinstasjon Legekontor/ tannlege Dagsenter/ eldresenter Fleksibilitet i formål og over tid. For å oppnå fleksibilitet for fremtidig utvikling benyttes ikke spesifikke formål for sentrumsområdene, men formål som sentrumsformål, og offentlig eller privat tjenesteyting. Disse rommer kombinasjoner av ulike underformål. Med en utviklingsperiode på år kan det bygges på samme tomt i flere faser. Dette gjelder først og fremst innen næringsformålene og tjenesteytende formål. Det perfekte bygges kanskje ikke i første fase men kommer senere etter sanering av det først bygde. Fleksible løsninger både hva angår bruk av kombinasjonsformål og skifte over tid gir en bedre arealutnyttelse og en bedre utnyttelse av infrastruktur. Formålene som følger av de tiltenkte senterfunksjonene legges i all hovedsak i næringsformålene, til formål for tjenesteytende tiltak og næringer og/eller til sentrumsformålet. Jf. tabell under. * P=parkering, T= Annet serviseareal, G= grønnstruktur/restareal Funksjoner Formål Arealbruk m 2 Annet areal Bygninger BYA P/T/G* (1-0,3) Sum areal m 2 Dagligvare Næring Bransjenæringer Næring Barnehage 2 stk. Tjenesteyting Barne- og ungdomsskole Tjenesteyting Forsamlingslokale /kult.h Sentrum/ tjenesteyting Post og bank Sentrum/næring Bensin og service Næring Lege, tannlege ol. Sentrum/tjenesteyting Servicesenter eldre ol. Sentrum/tjenesteyting Annet arealbruk Diverse formål Sum areal m