ωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖ βνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλ ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖ βνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλ ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγ"

Transkript

1 θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχ Hovedområdet med etikkundervisningen vil være å utfordre den enkelte elev til etisk refleksjon og ϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκ handling både på individuelt, sosialt og globalt nivå. Undervisningen aktualiseres i forhold til livet i hjemmet, i menigheten, på arbeidsplassen og i λζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφ samfunnet for øvrig. Undervisningen følger de 10 bud og katekismeforklaring som den beste veiledning for det kristne γηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ liv i forhold til Gud og medmennesker. Elevene skal få klarhet i hvorfor Guds bud er gitt til mennesket. Faget skal aktualisere Guds bud inn i vår tid og ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ tenkes også i nær sammenheng med troslæren.. ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ ωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖ KRISTEN βνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλ TRO OG LIV Å UTFORDRE TIL ETISK ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγ REFLEKSJON OG HANDLING ηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ Ole Johnny Møyholm (2013) ωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖ βνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλ ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγ ηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ

2 Innhold Innledning NOEN TREKK I SAMTIDEN TRE ETISKE MODELLER DERE SKAL VÆRE HELLIGE SAMVITTIGHETEN GRUNNLAGET FOR KRISTEN ETIKK Er det åpne områder i etikken? Litt om lovens funksjoner 1. DET GRUNNLEGGENDE FORHOLD TIL GUD Til å begynne med Hva betyr et grunnleggende forhold til Gud? 12 Noen aktuelle tema I forhold til natur og miljø I forhold til menneskeverd I forhold til ledere I forhold til lengsel etter Gud I forhold til tingene vi har Mammon Andre mennesker Stjernetegn Vannmannen og andre Djevelen Andre guder Hva med meg selv? -frykte og elske Gud? ORDENE VÅRE HVA SIER VI OM GUD? 18 Til å begynne med Om navn på bibelsk tid og Guds navn Hvordan kan vi bruke Guds navn feil? 20 Omtale av Gud 20 Hvordan bruke Guds navn rett? Noen eksempler: ikke definert. Banning 20 Feil! Bokmerke er ARBEID OG HVILE 22 Til å begynne med 22 Arbeid og hvile gode ordninger verdt å kjempe for 23 som sier noe om Søndagen OM LIVET SAMMEN MED ANDRE (1) 24 foreldre og omsorgspersoner Til å begynne med Far og mor Hva med ledere i den kristne forsamlingen (menigheten)? HAR ALLE RETT TIL Å LEVE? 27 Til å begynne med Dette gjelder vel ikke alle? Menneskeverd NOEN AKTUELLE OMRÅDER I MEDISINSK ETIKK Når starter menneskelivet? Prevensjon Fremprovosert abort Fostervannsdiagnostikk Eutanasi KRIG OG FRED ELSKE ALLE? OM SEX OG SAMLIV 33 Til å begynne med Erotikk seksualitet Likeverd Seksuell selvtilfredsstillelse Seksuell identitet Kjærestepar

3 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 1 Samleie definert. Feil! Bokmerke er ikke Sånn for sikkerhets skyld prevensjon Det handler om ekteskap Ikke alt går etter planen skilsmisse og gjengifte 44 Å leve som ugift KAN JEG KALLE NOE FOR MITT? 45 Til å begynne med Om forvaltning og rettferdighet Om vår levestandard I yrkeslivet OM NAVN OG RYKTE 49 Til å begynne med Hva er sannhet? «Har du hørt at?» Taushetsplikt LIVET SAMMEN MED ANDRE (2) 52 - det som andre eier eller har 52 Til å begynne med Kjærligheten er ikke misunnelig Til slutt OPPGAVER

4 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 1 INNLEDNING Hvordan skal jeg leve? Hva er riktig, godt og nyttig? Hva må være lov og ikke lov? Slike spørsmål handler om etikk, og de møter oss hver dag uten at vi nødvendigvis reflekterer stort over dem. Etikk og moral er et ordpar som vi bruker. Etikk som kommer fra gresk språk, kan forklares som den teoretiske gjennomtenkning (refleksjon) av hva som er rett og galt, godt og ondt. «Etikk» betyr «vane», «skikk» og «sed». Begrepet moral som kommer fra latin, sikter til den praktiske gjennomføring av de etiske valg vi gjør. Disse to begrepene blir ofte brukt litt om hverandre til daglig. Etikk er spørsmålet om hva som er rett og galt, mens moral handler om holdninger og adferd. For å kunne ha et reflektert forhold til egne etiske valg, er det viktig å forstå sammenhengen (konteksten) som vi gjør disse valgene innenfor. Hvorfor? Fordi ingen av oss kan fristilles fra våre omgivelser, ingen lever i et vakuum. Derimot fungerer omgivelsene i stor grad som et sett med briller. De er med på å styre og påvirke oppfatningene vi har, også når det gjelder synet på rett og galt. Dermed er også verdiene vi står for, påvirket av aktuelle syn på etikk i samfunnet rundt oss. I kristen etikk er det viktig å ta på seg bibelske briller. Da kan Bibelen få gi oss god veiledning, eller i alle fall grunnleggende verdier, som vi kan møte de etiske utfordringene med. NOEN TREKK I SAMTIDEN Vår tid er preget av voksende interesse for tro og religion. Dette viser seg blant annet i serier og spill innen det som kalles for populærkulturen. Mange serier på tv har fokus på verdier og holdninger som ikke er læremessig forandret, men forankret i det som kan kalles og individualisme Samtiden vår synes å være preget av det vi kan kalle pluralisme individualisme. Tro og liv er sammensatt og mangfoldig. 1 Det er ikke noe problem å sette sammen bidrag fra forskjellige tro og livssyn. Den kjente artisten Ravi skriver i låten «Utadæsjælopplevelse»: «slutt og hindre eget indre i å slippe frem i lyset, slutt å tenke deg om, start å buse ut med egne teorier, eget stykke, din regi som du kan stå for fullt og helt, kutt ut alt stykkevis og delt, 1 I 2007 ble det offentliggjort en undersøkelse om ung tro og hverdag: «Jeg tror jeg er lykkelig..»

5 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 2 du blir ny med mannen i gata, ikke me dårlig dameblad, nei du blir frelst med mann i gata, på lag med Gud, Allah å Buddha, du plassérer deg selv i midten,» 2 Flere i dag vil kunne ha elementer av forskjellige livssyn og religioner, som gjerne er selvmotsigende, men som mange oppfatter som forenelige og uproblematisk. Relativisme og synkretisme er nokså dekkende beskrivelse av vår tids tro og verdier. Med relativisme menes det at det ikke finnes noe som er rett eller galt som er felles på tvers av kulturer og tid. Det som er rett for en person, behøver ikke være rett for en annen. Det som var rett eller galt tidligere, behøver ikke være slik i vår tid. Vi får derfor en rett-for-meg-moral som ingen komme og si at det er noe galt med. Synkretisme er å hente det som oppfattes som rett og godt fra forskjellige religioner og livssyn, og lage ny. I dette ligger en oppfattelse av at annen tro enn den man selv holder seg til, er like riktig og god for andre. Noen kan si at de er på lag med både Gud, Allah og Buddha. Toleranse er n viktig verdi i samfunnet. Tro og livssyn er sammensatt fordi vi lever i i pluralistisk samfunn.. Med pluralisme (lære som anerkjenner mangfold og ulikhet) menes at det finnes i vår virkelighet utallige livssynsalternativer, der ingen kan påberope seg å være den eneste, universelle sannhet. Samtidig gjør en annen tanke seg gjeldende: den enkelte må bestemme for seg hva som er rett for meg. Det kalles individualisme. Hovedvekten ligger på den enkeltes rett og verdi. Du tenker, forholder deg og handler på fritt, selvstendig grunnlag og tar ansvar for egne handlinger. En nærliggende konsekvens av kombinasjonen av pluralismen og individualismen blir tanken om at det ikke finnes absolutte, uforanderlige verdier, men at alt er relativt og varierer med omstendighetene. Handlinger, oppfatninger og holdninger er ikke rette eller gale, gode eller onde i seg selv, bare i tilknytning til en bestemt kulturell sammenheng eller situasjon. Dermed finnes det ingen etiske regler som gjelder til enhver tid eller for alle mennesker. Derimot er rett og galt avhengig av den aktuelle sammenhengen eller hva den enkelte mener om dette. Alt blir med andre ord relativt, og vi kaller det derfor relativisme. Det som er riktig eller godt blir bestemt av den enkelte, en gruppe eller en kultur. Vår tid er preget av en global hverdag. Ungdom får inntrykk fra hele verden i mye større grad enn tidligere generasjoner. Fred og rettferdighet har betydning. Det har med hvordan fremtiden blir. Hvilke verdier er viktige for ungdom? I undersøkelsen Jeg tror jeg er lykkelig ble ungdommer 3 spurt om hvilke emner de var interessert i. Topp-6 listen ble slik: 2 Se teksten her: 3 Ca 1000 elever i ungdomskolen deltok i undersøkelsen.

6 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 3 1. Kjærlighet (81%) 2. Fred i verden (75%) 3. Sunnhet (72%) 4. Rettferdighet i verden (70%) 5. Mote (62%) 6. Sex (59%) Flere peker på at verdier som blir dannet i ungdomstiden, ofte vil være tilstede resten av livet. 4 Hvem er det som setter standarden for rett og galt? Hvem er modeller for hvordan leve? I undersøkelsen «Jeg tror jeg er lykkelig..» oppgir bare 2 % at de ved å lese en bok, finner ut hva som er rett og galt, mens mer enn 1/3 sier at de lytter til samvittigheten. 5 Nesten like mange oppgir det å snakke med venner som en god målestokk på å finne ut av etiske valg. En ¼ sier at foreldre spiller en viktig rolle. TRE ETISKE MODELLER Det er ikke alltid vi har tenkt grundig over det vi gjør og sier. Kanskje handlet vi på en bestemt måte for å oppnå noe spesielt, på grunn av en spesiell stemning eller kort og godt fordi vi visst hva loven sa om dette? De etiske modellene nedenfor kan være med på å hjelpe oss til å bli mer bevisste på å ta riktige valg i problemstillinger vi kan stå overfor. Poenget er ikke at disse modellene er like gode og man må velge en av dem. Tvert imot kan modellene være med å avsløre at man er lite etisk reflektert. Like fullt er det naturlig at man benytter seg de ulike modellene i forskjellige situasjoner, slik som eksemplene viser: Pliktetikk: Formålsetikk: Holdningsetikk: Fokus er selve handlingen som personen gjør. Handlingen bestemmes ut fra normer og regler slik som du skal, du skal ikke. Spørsmålet som stilles er om handlingen er rett eller gal? Resultatet eller formålet for handlingen er i fokus. Spørsmålet som stilles, er om formålet er godt eller dårlig. Kriteriene er verdiene og konsekvensene. Personen bak handlingen er i fokus: Hvilke motiver eller dyder ligger til grunn? Er motivene gode eller dårlige? 4 Se undersøkelsen «Jeg tror jeg er lykkelig..» side 87. Her blir det å være kristen (83%, det å være muslim (80%), det å kopiere musikk, film, dataprogrammer (80%), det å få en tatovering (72%), det å fokusere for mye på utseende (71%) og det å tro på det som står i Bibelen (70%) oppfattet som å være mest i orden. 5 Se side i undersøkelsen.

7 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 4 EKSEMPLER FRA DAGLIGLIVET: Det er straffbart å stjele Plikt til å betale skatt Fartsgrenser Smitter vi andre ved det vi gjør (f.eks. smittevern ved pandemi / epidemi) Forebygge krig og terror Fred og forsoning Godt liv for alle Ærlighet Tillit Trofasthet EKEMPLER I BIBELEN Rom 13:1 Matt 7:12 Rom 14:19 Rom 15:2 Fil 2:5 Gal 5:26 Mark 14:66-72 Til ettertanke: Du er ikke alene med prinsippene dine. Felles verdier forener menneskene. Hver eneste kultur har foraktet egoisme og feiret mot, straffet uærlig atferd og belønnet edel oppførsel. Til og med kannibaler har rettferdighetssans når de nektes å spise sine egne barn. Så det fins en universell standard for verdier. Og på samme måte som en av dataingeniør bruker standarder til å koble sammen pc-er med lik programvare, skaper en felles verdikode forbindelse mellom oss mennesker. Vi kan krenke eller la være å bry oss om koden, men vi kan ikke nekte for at den fins. Selv mennesker som aldri har hørt Guds navn nevnt, merker hans lov inni seg. Det er noe dypt i mennesket som gir et ekko av Guds ja og nei, rett og galt. (Rom 2,15 parafraseoversatt) Når ateister fordømmer urett, kan de takke Gud for evnen til å se den. Samvittigheten er Guds fingeravtrykk, et bevis på at han fins. Stjernehimmelen over oss og moralkoden i oss viser at det sitter en i cockpiten. En eller annen har fått dette flyet opp i luften og der er ingen av oss passasjerer. Det fins en kaptein, og han ligner ikke på noen vi har sett. 6 DERE SKAL VÆRE HELLIGE Smak på ordet hellig. Hva tenker du på når du hører dette ordet? Kanskje ser du for deg mennesker med en slags glorie over seg. De lever perfekt og gjør gode og kloke valg gjennom livet. Hellige mennesker? Finnes det? Ordet hellig har noe med forholdet mellom mennesker og Gud å gjøre. De som har med Gud å gjøre, forventes å leve i tråd med det som Gud vil. Dette forsvinner ikke når Jesus kom. Han sa at disiplene sine at de skulle være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5,48). Begrunnelsen gir Gud selv: Folket skulle være hellige fordi Gud selv er hellig. «Hellige 6 Max Lucado Håp 3,16 (Oslo: Lunde Forlag, 2008) s

8 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 5 mennesker skal dere være for meg.» (2. Mos 22,31) Hvordan skulle de ble hellige? Det skjedde på to måter. Det ene var gjennom renselse, de skulle vaske sine klær, 2 Mos 19,10-12 Renselse er et nøkkelord. Sammenlign det som Jesus sier til Peter: Den som har badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. (Joh 13,10). Det andre er at folket skulle leve etter de ti bud og det som stod i paktsboken. Etter at israelittene hadde mottatt Guds bud (paktsboken), ble det ofret mange okser. Noe av okseblodet ble kastet ut over folket. Det var et uttrykk for at israelittene og Gud hørte sammen. Pakten som var inngått og budene (paktsboken) var gyldige og forpliktende. Hva med Det nye testamentet? Kom Jesus med noe nytt? Noen mente at Jesus kom for å sette en sluttstrek for profetene og ikke minst loven. Til det sier han: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle (Matt 5:17). Ingenting i loven skulle bli annullert, sa han og sa Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket (Matt 5:20). Dette sa Jesus da han hadde samlet disiplene sine rundt seg på et fjell. Dette er sammenlignbart med det som Gud gjorde da han samlet israelsfolket ved Sinaifjellet. Matt 5 7 beskriver dette. Dette kalles BERGPREKENEN. Bergprekenen kan kalles den nye paktsboken. Jesus satte seg og begynte å undervise disiplene det nye folket som samlet seg rundt ham (Matt 5,1). Men det var andre folk også som fikk med seg det som Jesus sa. De ble ikke sendt bort. Jesus tar opp mange tema som vi finner igjen i budene. Noen eksempler: Drap og sinne (Matt 5,21-26), om ekteskap og skilsmisse (Matt 5,27-32), om ordene våre (Matt 5,33-37), om det første bud (Matt 6,19-24) og å gjøre utrett mot andre mennesker (Matt 7,21-23) Formaningene i Det nye testamentet understreker sterkt hvordan kristne skal leve. Her er noen eksempler: «Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. Ef 4,22-24 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. Kol 3,9-10. Mange av formaningene finner vi i Rom 12 15; Ef 4,17-6,20 og Kol 3. Apostelen Peter skriver for å gi dem mot og håp, og for hjelpe dem i det daglige liv. Han peker på Jesus som modellen for deres egne liv: Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. 1. Pet 2,21 Uttrykket eksempel som Peter bruker, betyr å kopiere skrift så nøyaktig at det ikke er forskjell på originalen og kopien. Gjennom hele livet må dere studere Jesu liv. Husk at Jesus alltid gjorde sin Fars vilje og tjente mennesker slik som hans Far ønsket at de skulle bli tjent. Kopiere Jesus i alt dere gjør! Peter går grundig til verks. Han gir mange eksempler på områder og forhold som skal preges av

9 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 6 kopieringen av Jesus : Tjenere. 1. Pet 2,18; Hustruer. 1. Pet 3,1; Ektemenn. 1. Pet 3,7; Alle kristne. 1. Pet 3,8-9 Bibelen oppfordrer oss til å leve det nye liv som ligner på Jesu liv. Dette kalles helliggjørelse. Dette skjer ved Den Hellige Ånd. Det starter i dåpen og er en prosess som pågår hele livet. Helliggjørelse er å bli mer og mer lik Jesus Kristus. «La det samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus» (Fil 2,5). Dette skjer langs med to linjer eller imperativer: «La det jordiske i dere dø,» og «bli fylt av Ånden.» Se Kol 3,5 og Ef 5,18. Hva vil det si å bli fylt av Ånden? Det handler ikke om å finne rett oppskrift eller bruksanvisning. Det handler om at Den Hellige Ånd får prege den kristne mer og mer. Kroppen er en bolig for Den Hellige Ånd (1 Kor 6,19). Tenk deg en bolig: Det er mange rom og etasjer. Slik også med kroppen. Tanken er der, ordene er der og gjerningene er der. Den Hellige Ånd vil være i alle rom og sette sitt preg på dem på tankene, ordene og handlingene som er i mennesket. «La det jordiske dø,» hva menes med det? Det betyr ikke at en kristen skal opphøre å være menneske. Gud har skapt mennesket med sanser, følelser og egenskaper. Til Kain sa Gud at synden lå ved døren «- den ønsker makt over deg, men du skal herske over den» (1 Mos 4,6). Dette betyr ikke at syndens muligheter forsvinner for den kristne, men at en kristen skal la nye holdninger og handlinger vise seg i hverdagen. En kristen skal bære preg av det nye livet. «For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.» (Kol 3,9-10) Helliggjørelse er å la det nye mennesket vokse fram slik vi er skapt, skapt i Guds bilde. Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef 5,1-2) Foran disse versene skriver han - slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef 4,32) Gud handler mot oss i kjærlighet; derfor la oss handle mot hverandre på samme vis! TJEN HVERANDRE SLIK GUD TJENER OSS Gjennom hele Bibelen ser vi dette mønster: Når Gud, Den Hellige Ånd, fører mennesker til tro på Jesu frelsende liv, død og oppstandelse, så vil Han også inspirere dem til å reflektere Jesus gjennom alt de gjør. Den Hellige Ånd ønsker å inspirere og utruste dem til å tjene andre i kjærlighet slik som Jesus har elsket dem. Kristen etikk bygger på kristendommen som åpenbaringsreligion Det betyr: Den naturlige åpenbaring og den spesielle åpenbaring. Den siste kalles frelsesåpenbaringen. Gjennom den naturlige

10 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 7 åpenbaring (naturen og samvittigheten) kan mennesker vite noe om Gud og kjenne noe til hva som er rett og galt. Men på grunn av synden er ikke samvittigheten (menneskets indre stemme) lenger i samsvar med Guds vilje. Den naturlige åpenbaringen har på grunn av synden blitt forvrengt og ødelagt. Derfor gav Gud seg til kjenne på nytt gjennom Bibelen (loven, profetene, apostlene) og ved Jesus Kristus. SAMVITTIGHETEN Alle mennesker har en «indre stemme» som sier fra om rett og galt. Dette kalles samvittighet eller den indre overbevisning. Dette kan oppleves forskjellig, men de fleste vil oppleve at drap ikke er rett. De fleste vil oppleve dårlig samvittighet. Bibelen sier at den indre overbevisning er lagt ned i oss mennesker (Rom 2,14-15). Den er ikke helt til å stole på. Jesus sier at den indre overbevisning kan variere, se Joh 16,2. Derfor må samvittigheten veiledes. Paulus skriver i brevet til Titus at Gud har åpenbart sin nåde som skal «oppdra oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er» (Tit 2,11-12). Samvittigheten må veiledes slik at den ikke skal styre oss bort fra Guds vilje.

11 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 8 GRUNNLAGET FOR KRISTEN ETIKK Det grunnleggende i kristen etikk er at Gud har gitt alle mennesker retningslinjer å leve etter. Disse er ikke undertrykkende eller dominerende regler, men derimot regler som er til det beste for menneskene for å kunne leve godt med hverandre og seg selv ja, for å kunne leve i frihet. Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. (Gal 5,13) Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud (1 Pet 2,16) Vi mennesker er ikke først og fremst skapt for å leve etter et sett med regler, men for å leve i fellesskap med Gud, Skaperen vår! Jesus var tydelig på dette og dermed brøt han med sin samtid, som var opptatt av å følge gitte regler (sml. fariseerne og de jødiske reglene). Jesus pekte på at den fremste hensikten med bl.a. de ti bud ikke er å ha en liste over rett og galt, men å hjelpe menneskene til å leve i en riktig og sunn relasjon til Gud. Dette poenget kan illustreres ved det faktum at det første budet gir en påminnelse om nettopp denne relasjonen til Gud: Du skal ikke ha andre guder enn meg (2 Mos 20,2). Kjærlighet til Gud og til andre er prinsippet Bibelen gir for hvordan menneskers relasjon til Gud skal være. Augustin (teolog fra oldkirken) oppsummerte dette prinsippet slik: Elsk Gud og gjør hva du vil. Et menneske som virkelig elsker Gud, vil nemlig ha et ønske om å følge og behage Gud, slik at en frivillig ønsker å holde de regler og retningslinjer som Gud har gitt. Flere ganger hører vi at Jesus ble utfordret om budene. Han får spørsmålet om hvilket bud som er det viktigste. Han svarer med å si at skal vi skal elske Herren Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og all vår forstand, og vår neste som oss selv (Matt 22,36-40; Mark 12,29-31 og Luk 10:27). Han gjør dette forståelig ved å bruke en lignelse: Den barmhjertige samaritan (se Luk 10,30 37). Vi kan si at Jesus oppsummerer de ti bud med denne lignelsen. Dersom vi ser på De ti bud, kan vi si at de tre første bud handler mest om vårt forhold til Gud, og de sju neste som mest om forhold til andre mennesker. De tre første bud er en beskrivelse av å elske Gud. De neste går på nestekjærlighet. Det doble kjærlighetsbud er ikke et nytt bud, men en oppsummering og sammenfatning av meningen med og innholdet i de ti bud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. Vi kan prøve oss med en illustrasjon: Tenk deg et par briller. Hvor mange glass er det i et brillepar? To, ikke sant? Dersom et glass faller ut, hvordan er det å se da? Vi trenger begge glass for å se godt. To glass gir dybdesyn akkurat som to øyne gjør det. Det doble kjærlighetsbud er et brillepar. Kjærlighet til Gud blir ikke fullstendig uten kjærlighet til medmennesket, og omvendt.

12 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 9 Er det åpne områder i etikken? Finnes det noe som Bibelen ikke noe særlig om eller ikke i det hele tatt? Hva finner vi i Bibelen om f.eks det som sies i menneskerettighetserklæringen om rett til menings- og ytringsfrihet; rett til undervisning og andre rettigheter. Et annet spørsmål er forhold til slaveri og tortur. Forklaringen er ikke bare i at samfunnsforholdene har forandret seg. Bibelens moralundervisning (slik som i NT) har ikke samfunnet, staten eller myndighetene som mottaker. Jesus og apostlene henvender seg utelukkende til enkeltmennesket. Og vi vet at mennesket er ikke alene. Vi står i en kulturell og sosial sammenheng. Vi påvirker samfunnet i stor eller liten grad, og samfunnet påvirker oss. Det har vi mange eksempler på i vår historie. De ti bud innebygd i seg en kraft mot all diskriminering og undertrykkelse av andre mennesker. Se tilbake på lignelsen om den barmhjertige samaritan. Det finnes problemstillinger og utfordringer som vi mennesker står overfor, som ikke direkte omtales i Bibelen. Dette kaller vi adiaforon (av et gresk ord som betyr «mindre viktig» eller «uviktig»). I etisk sammenheng kaller vi dette for åpne områder i etikken. Dette kan være former for politikk, miljøvern, naturvern, kulturformer osv. Det betyr ikke at disse spørsmål er fristilt fra samvittighet og tro. Det finnes ikke nøytrale områder i etikken. Den kristne etikk står ofte overfor moralske avgjørelser som den enkelte må ta på grunnlag av fornuften etter beste evne og kritisk vurdere i lydighet mot samvittigheten og den kristne tro uten å ha noe konkret bud fra Gud å holde seg til. Slike spørsmål kan vi likevel si noe og mene noe om ut fra et hel-bibelsk synsfelt. I Bibelen finnes det mye vi ikke helt forstår eller som vi av og til sier ikke er aktuelt for oss i vår tid. Men det som det er mye av i Bibelen, er fortellinger om mennesker i møte med Gud og andre mennesker. Og mennesker unngår ikke etiske utfordringer. Det har vi eksempler på i frelseshistorien. Her hører vi om Abraham. Han ble enig med sin kone Sara om å gjemme seg bak en såkalt hvit løgn (løgn som brukes for å spare en fra noe ubehagelig) da de reiste til Egypt (1. Mos 12:10-20) og til Gerar noen år senere (1.Mos 20:1-17). I begge disse historiene ser vi at løgn holder på å føre mennesker ut i stor ulykke. De gjorde noen valg som ikke var riktige. Litt om lovens funksjoner Fra reformasjonstiden har det vært vanlig å peke på tre måter Gud bruker loven: Den politiske og samfunnsmessige måten. Dette handler om å skape rettferdighet og gode forhold mellom mennesker. Den åndelige og teologiske måten. Dette handler om å hjelpe mennesket til å se at det ikke kan frelse seg selv fordi det er en synder. Fra Guds perspektiv er mennesket fortapt og trenger å erkjenne dette for å bli frelst. Som veiledning for kristne. Dette er omdiskutert. Et eksempel på denne måten å snakke om loven på, finner vi i Apgj 15. Kristne har behov for rettledning i livet. Formaningene er også et eksempel. Etikk bare for samfunnet og / eller bare for individet? Martin Luther utviklet en tanke om at Gud leder mennesket både gjennom politiske myndigheter og gjennom kirken (dette kalles

13 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 10 toregimentslæren). Dette har skapt en forestilling om at den kristne ikke har noe å gjøre i politisk arbeid, og at mennesket ikke kan gjøre noen forskjell i forhold til det onde og det gode. Denne tankemodell er ikke til hinder for kristnes engasjement i samfunnsmessige spørsmål. Tvert i mot: Samfunn og myndigheter kan bare endres gjennom enkeltmenneskers engasjement. Det onde er en kraft som påvirker både kristenliv og samfunnsliv. Kampsonen mellom godt og ondt er i hovedsak i menneskets hjerte. Man kan ikke operere med to sett normer eller forskjellig slags etikk en som samfunnet og en for enkeltmennesket. Det finnes bare en etikk som er gitt av Gud. Den gjelder også for det som kalles for sosialetikk. Det diakonale arbeid som kirken driver for å lindre og avhjelpe menneskers lidelser. Det arbeid som den enkelte kristne gjør på egen hånd ut fra Jesu Kristi sinnelag. Det arbeid som andre mennesker gjør ut fra sin overbevisning og tro. Det arbeid som staten gjør ut fra politiske handlingsplaner og vedtak for å møte menneskers forskjellige sosiale behov. 1. DET GRUNNLEGGENDE FORHOLD TIL GUD Til å begynne med Det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» (2.Mos 20,3) bygger på det som Bibelen lærer om mennesket. De første mennesker falt for fristelsen å gjøre motsatt av det som Gud gav dem anledning til. Konsekvensen av dette var at mennesket fikk en natur som er skadet av synden. Mennesket fikk et annet forhold til Gud. De fikk mer tillit til seg selv enn til Gud. Menneskene fikk mer lyst på mer enn det som var nødvendig. Vi som var bestemt til å være forvaltere, ble heller forbrukere. Alt dette fikk kontroll over oss mennesker. Etter syndefallet, blir alle mennesker født med synd som handler om vårt forhold til Gud og til mennesker. Et kjennetegn på synd, er at mennesker dyrker og tilber avguder. Bibelen beskriver avgudsdyrkelsen som den første og mest grunnleggende synd fordi dette sier noe om forholdet til

14 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 11 Han som har skapt oss. Les Rom 1: Etter syndefallet som er beskrevet i 1. Mos 3:1-19, ærer og tilber menneskene det skapte og guder som de selv lager. Det første bud avdekker at synden har fått store konsekvenser for oss i vårt forhold til Gud. Bibelen sier at alle har syndet (Rom 3:23) og budet gjelder alle mennesker. Det som Bibelen kaller åndelig mørke, synd og avgudsdyrkelse er ikke bare noe som hører til i de deler av verden og menneskeheten som ikke er berørt av evangeliet. Det angår også de som bekjenner troen på den ene sanne Gud. Det første bud kan vi kalle alle budenes mor. Synd kan oversettes med å bomme på målet og er en beskrivelse av forholdet mellom menneskene og Gud. Bibelen forteller at menneskene etter syndefallet, ble stengt ute fra Guds hage, Eden eller Paradis. Alle mennesker har siden dette, blitt født inn i en tilstand hvor forholdet til Gud har tatt en annen vending. Synd beskriver menneskets tilstand i forhold til Gud og omgivelsene for øvrig. Forholdet til Gud ble ødelagt. Hvorfor er det grunnleggende forhold til Gud viktig? På grunn av syndefallet, vet vi ikke når vi har med avgudene å gjøre og når vi har med den sanne Gud å gjøre. Det er ikke lett å skille stemmer fra hverandre. Bibelen sier at alle er kommet på avveier (Rom 3:12), og at frykt for Gud vet de ikke av (Rom 3:18). Synden har ødelagt kunnskap både om Gud og om avgudene. Gud måtte derfor gi seg og sin vilje til kjenne (åpenbaring). Bare slik kan avgudene bli oppdaget. Gud har åpenbart seg ved profetene og Jesus Kristus. Avgudene enten de er laget av mennesker eller representerer åndemakter eller er mennesker, har som kjennetegn at de settes i stedet for Gud og stjeler det fokus Han skal ha. De forvrenger det som Gud har sagt. Målet er å få mennesket bort fra Guds rike. Satan er alle avguders mor. Han er Jesu Kristi fiende. Hvem er denne meg som taler? Det er Gud Herren, han som førte sitt folk ut av Egypt ut av slaveriet der (2:mos 20:2b). Moses spurte hva han skulle svare dersom noen spurte hvem Gud er. Svaret var: Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere. (2:Mos 3:14). Han viser så til Abraham, Isak og Jakob de som regnes for folkets forfedre. Hvem denne meg er vil bli klart gjennom de handlinger Han har gjort og som Han vil gjøre. Moses utlegger og forklarer innholdet i det første bud og sier et sted: Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er en. Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte (5.Mos 6:4-6). Altså, på grunn av syndefallet har ikke mennesket lenger kjennskap til Gud eller kan skjønne hvem han er. Han må derfor åpenbare seg slik at vi kan vite at det er Han som er menneskets skaper og frelser.

15 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 12 Hva betyr et grunnleggende forhold til Gud? For det første betyr det at Gud er skaper, oppholder og frelser. Uten denne forutsetning gir ikke dette noen mening. Dette betyr at alt det som Gud har skapt, skal brukes til hans ære. Ikke noe av det skapte, levende eller dødt, organisk eller uorganisk, kan settes høyere enn Gud. For det andre innebærer det at naturen er gitt mennesket for at vi skal forvalte den og tjene hverandre etter Guds vilje. Se 1.Mos 1,26-31 Noen aktuelle tema: 1. I forhold til natur og miljø Dette får konsekvenser for vårt arbeid med naturvern og klimaspørsmål. Menneskets omgivelser skal ikke bevares eller vernes for sin egen del. Da blir det tilbedelse og forstyrret forståelse av naturen. Men naturen skal forvaltes og tas vare på for oss og våre etterkommeres skyld. Gud er en Gartner som plantet en hage. Gud satte mennesket til å stelle med naturen. Mennesket ble en gartner. Se 1.Mos 2:8 og det grunnleggende kulturoppdrag som Gud gav da han skapte mennesket: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden! 1. Mos 1:27 Det finnes ikke en bruksanvisning i Bibelen for hvordan vi skal forvalte natur og miljø. Dette er overlatt til menneskets fornuft, og hører til det vi kan kalle de åpne områder innen etikken. Gud har med vilje lagt natur og miljø under mennesket det har han gjort med stor risiko.

16 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / I forhold til menneskeverd Salme 8 er en veiviser ikke bare i forhold til forvaltning av natur og miljø, men også i forhold til menneskeverd. Mennesket er skapt til samfunn med Gud og ikke dårligere enn Gud (Salme 8:6). Dette omfatter hele mennesket (ånd, sjel og legeme). Derfor kan ikke noe menneske eller andre ting gjøres til gud over mennesket. 3. I forhold til ledere Den grunnholdning er en hjelp for oss til å oppdage mennesker som gjør seg selv til en slags gud over andre. Det går an å sette seg selv høyere i verdi, betydning eller bestemmelse i forhold til andre. Men dette betyr ikke et nei til politiske myndigheter eller andre øvrighetspersoner. Også de har et ansvar for å leve etter dette budet. Ledere i samfunn og kirke, skal være til tjeneste for Gud i verden. Men dersom politiske myndigheter eller ledere hindrer mennesket i å følge Guds vilje, så gjelder kjøreregelen om at mennesket skal lyde Gud mer enn mennesker. Forutsetningen er da å kjenne Guds vilje. 4. I forhold til lengsel etter Gud Mennesker som ikke kjenner Gud og hans Sønn Jesus Kristus, kan også ha en forestilling om at det står en gud eller en kraft bak alt, og ha et ønske om å tilbe ham. Se Apgj 17:22-29 og Rom 1: I den kristne tro har Skaperen, Gud åpenbart seg i Jesus Kristus gjennom hans frelsesverk. Dersom ikke det skapte (naturen og mennesket) og gudsdyrkelse står i nær sammenheng med evangeliet om frelsen i Jesus Kristus, kan det spore av og bli en falsk eller feil gudsdyrkelse. 5. I forhold til tingene vi har Saker og ting er nødvendige for å greie seg i livet. Og vi trenger penger for å få tak i slikt. Men det hender at det ikke lenger er jeg som skal ha tingene, det kan også bli slik at tingene vil ha meg. Må bare ha det kan bli til nå har vi deg!

17 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 14 Saker og ting som jeg trenger, kan bli makter som fanger meg: Finere ting, større ting, bedre enn naboen ting, dyrere ting for å ha noe å snakke om. Saker og ting kan bli tegn på at jeg er noe, et statussymbol. Eiendel kan bli noe som eier deg. 6. Mammon En av avgudene som Bibelen særlig nevner, er Mammon. Ordet «mammon» betyr velstand, rikdom eller grådighet. I Det nye testamentet blir dette personifisert som en guddom eller kraft som får eller tar kontroll over mennesker (Matt 6:19-21 og Luk 16:13). Mammon blir brukt som et bilde på alt som bestemmer over eller for kontroll over mennesket. Se Kol 3:5 og 1.Kor 6: Jesus advarer mot mammon av to årsaker: For det første at Jesus ser på mammon som en vanlig kamuflasje eller forkledning for den farligste av alle avguder og som er alle avguders far: djevelen. Mammon er ikke bare noe som vanlige folk kan bli avhengige av og som kan gå ut over andre mennesker, den kan også bli en stor åndsmakt som inntar plassen som den ene sanne Gud skal ha. Da blir rikdommen avgudsdyrkelse. Dernest på grunn av vår syndige natur som har et begjær etter eller et ønske om å bli lik Gud. Aller helst at vår vilje er viktigere enn Guds vilje og herredømme over oss. For det kjøttet vil, står imot Ånden, sier apostelen Paulus (Gal 5:17). Dette poenget er så viktig at to av budene har begjær som eget tema(9.og 10.bud)! 7. Andre mennesker Vi er skapt til fellesskap og til å ha forhold til andre mennesker. Det er viktig å bygge gode forhold til våre medmennesker. Men det går også an å bli bundet til andre mennesker på negativ måte. Det kan skje gjennom vennskap og kjærlighet, men også gjennom det å mislike et menneske. Det går an å bli bundet til et menneske slik at man blir en eiendel. Ektefeller eier ikke hverandre, og foreldre eier ikke barna.

18 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 15 Det finnes mennesker som utviker så stor makt over andre at det blir usunt og farlig. Idoler kan utvikle seg til å bli noen man dyrker og noen som får sterk plass i hodet og hjertet. Ordet idol kommer fra det engelske idol og franske idole, som kommer fra latin idolum som betyr bilde eller avgudsbilde. Idolum er igjen lånt fra gresk eidelon som betyr bilde eller skikkelse. 8. Stjernetegn Vannmannen og andre Bibelen forutsetter avgudsdyrkelse som en frukt av synden. Den viser det faktum at alle mennesker er kommet bort fra Gud og ikke lenger kjenner ham. Men lengselen etter Gud er der. Den er ikke borte. Dette oppfattes som positivt. Legg merke til Paulus som bruker dette positivt når han taler til folk i Aten (se Apgj 17). Men Bibelen sier nei til avgudsdyrkelse. Den fører ikke til Gud. Det er bare forholdet til Jesus Kristus, hans liv og gjerning som gjør at Gudsforholdet er rett eller om man tilber en avgud (1.Kor 8:5-6). Der troen på den ene Gud taper seg eller forsvinner, kommer overtroen inn. Når man ikke søker råd hos Gud gjennom Bibelen, begynner man å se etter horoskoper. Bibelen sier nei til å søke hjelp og råd gjennom spiritisme. Se 5.Mos 18:10-12; 1.Sam 28:3-25. Men enn om de sier til dere: «Vend dere til gjenferd og spådomsånder, til dem som visler og mumler! Skal ikke et folk vende seg til sine guder og spørre de døde til råds for de levende?» Til ordet og til vitnesbyrdet! (Jes 8:19-20a) 9. Djevelen Den farligste og best kamuflerte av alle avguder er djevelen. Han fristet også Jesus. Les om dette i Matt 4:1-11. Han er en morder og løgnens far, sier Jesus om ham i Joh 8:44. Han kler seg i en engels skikkelse og lar løgnen framstå som sannhet, sier apostelen Paulus. Se 2. Kor 11:14. Derfor er han en som prøver å sjarmere oss til å trekke oss bort fra Gud. Han er en stadig trussel mot mennesker og den kristne menighet. Han er lederen av det som Bibelen kaller ondskapens åndehær. Målet er å få oss til ikke legge så stor vekt på det som Jesus har gjort når det gjelder frelsen. Djevelen mener at det er viktig å stole på vår egen evne til å komme oss inn i himmelen. Han vil få oss til å stille spørsmål om ikke det finnes andre guder som kan være

19 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 16 like bra som Gud. Det må da finnes mange flere veier til frelse enn den som Bibelen forteller om? Han skjuler seg ofte i en eller annen form for skikkelse. Noen ganger bruker han noe kjent slik som den gangen han fristet Eva og Adam i Edens hage. Han stod frem som en slange. Menneskene var ikke redd slanger i Edens hage. Se 1. Mos 3. Har Gud virkelig sagt?, er hans vanligste spørsmål. Eller han skjuler seg i et bestemt tilsynelatende åndelig og fromt menneske (som en engel). Men oftest gjemmer han seg i alle slags liksom - guder som han bruker for å ødelegge vårt åndelige liv og ta fra oss troen. Han bruker vår egoisme (ego) som plattform for å få oss til å forlate Gud. Nyttige hjelpemidler er popularitet, makt og penger. Dette kan føre til at forskjellige slags avguder får makt over oss (se om Mammon overfor). Tilsynelatende er disse harmløse og ofte døde ting som vi tror ikke har noe liv i egentlig mening. Men de kan ha en åndelig kraft. I virkeligheten er de midler som en ond åndsmakt benytter som kjemper mot Gud. 10. Andre guder Det er mange tekster i Bibelen som sier noe om vårt forhold til andre guder. Eksempler er 1.Kong 18 som handler om valget mellom Gud eller Ba al. I Jos 24:14-15 hører vi at israelittene må velge mellom gudene fra tiden ved Storelven og gudene som amorittene hadde. Josva sa han holdt seg til Herren. Kristne lever ikke i Skorpionens eller Vannmannens tegn. Kristne lever i korsets tegn. 11. Hva med meg selv? En båt må noen ganger kaste anker for ikke å drive på grunn. Tenk om kapteinen sa til mannskapet: Kast ankeret, og de kastet det et annet sted i båten? Så dumme er ikke sjøfolk. Men vi gjør slikt av og til. Vi forankrer livet vårt i oss selv i vårt eget jeg. Det går an å bli fanget i seg selv enten man har gode meninger om seg selv eller har et negativt selvbilde. Det går an å bli fanget i seg selv. Dette merker folk rundt oss bedre enn vi selv: Hvorfor snakker han eller hun bare om seg selv? Det er bare jeg og jeg og jeg hele tiden!

20 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 17 Hva betyr å frykte og elske Gud? Forklaringen på dette budet er fra katekismen som Martin Luther har utarbeidet. Der sies det at vi lever etter det første bud når vi frykter og elsker Gud. Det er to slags holdninger til Gud. 1. Det ene er å se på Gud som en arbeidstaker forholder seg til sin arbeidsgiver. Man gjør sin plikt eller sine oppgaver og får belønning ut fra det i form av lønn, fritid og forskjellig slags rettigheter. 2. Den andre måten er å se på Gud slik barn forholder seg til gode foreldre. Far sønn/datter forhold. Her er en lydighet som ikke er farget av tanken om belønning eller ikke (det er ikke alltid slik det er i det vanlige liv). Bibelen beskriver Gud som en som lar solen skinne på alle slags mennesker enten det er fortjent eller ikke. Det er her en oppfordring til å ikke bare se på Gud som en Far, men forhold seg til Ham også som Far. Å elske Gud betyr å ikke bare respektere ham, men lengte etter ham av hele sitt hjerte, søke ham og leve etter hans vilje. Dette handler om alle sider av livet ikke bare i hjertet, men også slik vi er sammen med andre mennesker og vår bruk av de materielle tind vi har så mye av. Salme 18:2 Herren, min styrke, deg har jeg så kjær. Se også Salme 73,25-26; Salme 42,2-3 Det første bud hjelper oss til å rette blikket mot den treenige Gud som er menneskets skaper og frelser. Derfor er dette budet det første og det største av alle bud.

21 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / ORDENE VÅRE HVA SIER VI OM GUD? Til å begynne med Mennesket kommuniserer med hverandre. Til dette bruker vi både ord og kroppsspråk. Vi kan gjøre mye med ordene våre. Med ordene våre kan vi skape relasjoner til andre og vi kan ødelegge relasjoner. Vi har sett på det som er menneskets grunnleggende relasjon. Nå skal vi se litt nærmere på dette. Disiplene spurte Jesus en gang om bønn. De sa «Lær oss å be.» Disiplene hadde lagt merke til at Døperen Johannes hadde lært sine disipler å be (Luk 11,1-2). Jesus svarer med å si at slik skal dere be når dere ber: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Vi ber ikke «Min Far» men «Vår Far.» Vi legger frem for Gud alle menneskers behov også våre egne. Se 1. Joh Jesus vil at vi skal tro at Gud er Far og skal omtales slik. Jesus er modellen for forholdet til Far. I Det nye testamentet fremstår Gud som Far. Det finnes også andre bilder som brukes om Gud. Jesus bruker et bilde av ei høne som samler sine kyllinger under sine vinger når han vil beskrive en side ved Guds vesen (Luk 13,34). I det gamle testamentet finner vi en lignende beskrivelse. I Jes 49,15 brukes en kvinne for å si at Gud ikke glemmer sine. Farsbildet er svært tydelig i Det nye testamentet. Lignelsen om den sønnen som kom hjem (Luk 15,11-32) viser Gud som Far. I maleriet «Den fortapte sønn kommer hjem» av Rembrandt, blir Gud fremstilt som Far med en maskulin hånd og en feminin hånd. 7 Gud som Far betyr at vi kommer til Gud med tillit til at Han vil oss det som er godt. Han har skapt oss og sørger for oss alltid. Vi er barn som sier «Far» til Gud. 7 Se boken «Den bortkomne sønn vender hjem» av Henri J. M. Noouwen

22 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 19 Da Gud åpenbarte seg for Moses og gav de ti bud, finner vi at det andre bud sier «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.» Dette betyr at Gud har åpenbart seg. Mennesket kjenner nå Guds navn. Se 2.Mos 3,1-15 hvor vi hører om Gud som røper sitt navn til Moses (vers 14). Det første bud handlet om hjertets forhold til Gud. Det andre bud handler om forholdet til Gud gjennom ordene våre, det som vi sier. Om navn på bibelsk tid og Guds navn På bibelsk tid var det stor respekt for en persons navn, og særlig for Guds navn. Navn har med en persons identitet å gjøre. Navn sa noe om personen som fikk navnet. Derfor var man nøye med hvilket navn et barn fikk. Når vi leser om Guds navn i Bibelen, oppdager vi noe merkelig. Da Gud åpenbarte seg for Moses, sa han at navnet hans er Jeg Er. Dette høres ikke ut som et navn slik som Moses, Aron, Josef, Sara eller andre navn som mennesker har. Gud sier på denne måte at navnet hans ikke er et vanlig navn. «Jeg Er» betyr at Han er den Gud som har skapt alt og opprettholder alt liv og styrer alt. Gud finnes, Han er. Det viser seg gjennom alt som er skapt og som lever. Han er den Gud som viste seg for Abraham, Isak og Jakob, og som fortsatt viser seg. Jødene forsto at Guds navn og Gud selv hang helt uløselig sammen. Når Gud var hellig, så var Guds navn også hellig. Derfor var de svært tilbakeholden med å si Guds navn med munnen. På hebraisk skrives det JHWH. Dette var vanskelig å uttale. De mente også at de ødela noe ved å si det med egen munn. Derfor omskrev de Guds navn og brukte forskjellige erstatningsnavn som oversettes med Herren. Bibelen har mange eksempler på at Guds navn er identisk med Gud selv og hans evige kraft. Det samme gjelder for navnet Jesus. Jesus betyr Herren frelser. Han bærer Guds navn (Matt 1:20-23). Og Jesus brukte uttrykket Jeg Er om seg selv. Dette finner vi mest av i Johannesevangeliet: «Jeg er livets brød» (Joh 6,48); «Jeg er verdens lys» (Joh 8,12); «Jeg er døren» (Joh 10,7); «Jeg er den gode hyrde» (Joh 10,11); «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh 11,25); «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6) og «Jeg er det sanne vintre» (Joh 15,1) Å sette navn på Gud er det samme som å vise fram Gud selv slik som han har åpenbart seg.

23 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 20 Hvordan kan vi bruke Guds navn feil? Et kjennetegn på å bruke Guds navn feil, er når vi bruker det til å skaffe oss fordeler og tro på oss selv i forhold til andre mennesker. «Gott mit uns» var et slagord som nazistene brukte under den 2.verdenskrig. På denne måten ble Guds navn brukt som middel til å skaffe seg makt, kontroll og posisjon overfor andre mennesker. Dette er ikke bare noe som har skjedd i historien. Prøv om du kan finne eksempler i dag gjennom nyhetsbildet eller i underholdningsverden. Feil bruk av Guds navn kan skje like mye i den kristne menighet som i samfunnet ellers. Årsaken til dette er at vi mennesker er syndere og mer opptatt av oss selv enn andre. Vi liker å ha kontroll over andre. I bønn kan det være muligheter for å bruke Guds navn feil ved å si at vi har Gud på vår side og at våre løsninger er slik Gud ville ha gjort. Omtale av Gud Det går an å bruke Guds navn for å forsterke feil forkynnelse og lære ut fra Bibelen. Det kan være to måter dette kan skje: 1. Det som er ubevist og ikke ment slik på grunn av at vi ikke vet bedre. Vi har rett og slett for lite kunnskap om Gud. Resultatet kan bli lett egne tanker og meninger om Gud i stedet for det som Guds ord sier om Gud. 2. Og ved det som er bevisst og ment slik. Man sier noe om Gud og Guds ord som ikke er sant. Hensikten er å skape tvil og mistillit til Guds ord. Målet er å få mennesker til å leve og tro annerledes enn det som Gud vil. Hvordan bruke Guds navn rett? Gud vil mer enn gjerne at vi skal bruke hans navn. Han vil at vi skal be til Ham og søke råd og hjelp hos Ham. Gud vil selv hjelpe oss til å gjøre dette på riktig måte. Se Rom 8,26-27 Rett bruk av Guds navn er at det ikke brukes for å skaffe oss selv makt og posisjon, men at mennesker kan bli frelst (Rom 1,5).

24 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / 21 Om ærlighet Det er ikke forbudt å avlegge ed i Guds navn. Budet oppfordrer oss til å legge bort løgn og holde oss til sannhet. Budet sier nei til å bruke Guds navn for å fastholde løgn og falskhet. Se Matt 5:33-37 Det andre bud utfordrer oss til å være ærlige i alt det som angår vårt forhold til samfunnet. Eksempler er falsk omtale og usanne ryktespredning om andre mennesker. Budet rammer også usanne attestasjoner, unndragelse av lovpålagte skatter og avgifter. Dette begrunnes ut fra Rom 13,1-2 som viser at vårt forhold til myndigheter også angår vårt forhold til Gud. Løgn er det samme som falsk ed. Dersom den får handlingsrom, kommer uretten inn. Løgn er en alvorlig synd. Ekstra galt blir det når løgn forsterkes ved å bruke Guds navn. Se Joh 8:44. Banning Uvanene med å krydre sin dagligtale med ulike varianter av djevelens navn eller helvete eller ord for kjønnsorgan, var ukjent for mennesker på Bibelens tid. Den som banner, viser at han eller hun er et stykke unna Guds rike. Rett bruk av Guds navn, er god medisin mot slike uvaner. Bønn er en slik hjelp. Martin Luther har sagt at den beste hjelp mot slike uvaner, finner vi gjennom å påkalle Guds navn i vanskelige tider, be i alle slags tider, takke og love (fritt omskrevet), se Ef 5:20. Jeg behøver ikke være alene med det som er vanskelig.

25 Kristendomskunnskap / KRISTEN TRO OG LIV / ARBEID OG HVILE Til å begynne med Lørdag og søndag er gode avkoblingsdager for de fleste av oss både for barn og voksen. Disse dagene bruker vi til alt vi ikke rakk å gjøre i en travel hverdag. Før i tida var søndagen eneste hvile eller fridag. Da skulle ingen arbeide. Noen har det samme forhold til lørdagen. Hvis vi tar turen rundt i nabolagene våre en søndag, vil vi oppdage stor aktivitet. Om våren og sommeren ryddes det i stor stil i det som måtte være grøntanlegg. Eller hus vaskes både utvendig og innvendig. Noen setter i gang med store oppussingsprosjekter. Du hører drilling og hamring. Eller du stikker innom en venn og oppdager at lekser og hjemmearbeid gjøres på søndag selv om det ikke er nødvendig. Behøver vi en hviledag? Og hva er det godt å bruke den til? Arbeid og hvile er en skaperordning som Gud har gitt til oss. Arbeidet er fra skapelsen av (1.Mos 1,28; 2,15; 3,17-19). Arbeidet har ingen mening uten hvilen, og hvilen har ingen mening uten arbeidet. Gud hvilte den sjuende dag. Hvilen er kjent før Gud gav de ti bud til Moses (2 Mos 16,21-30; 1.Mos 2,2). Budet Du skal holde hviledagen hellig forteller at hviledagen er særlig utpekt (helliget) til noe spesielt. Gud gir den en særstilling fremfor andre dager. Å hellige betyr at Gud innvier, skiller ut og har enerett over noe / noen. Jesus viser at han er Herre over hviledagen. Den skal ikke brukes til passivitet. Han gjør barmhjertighetshandlinger på hviledagen. Han bruker dagen til å formidle Guds nåde. Se noen eksempler i Mark 3,1-6; Matt 12,1-13; Luk 13,10-17 og Joh 5,1-15. Jesus sa: Hviledagen (sabbaten) ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for hviledagen (sabbaten). (Mark 2,27) Jesus lå i graven på sabbaten. Se Luk 23:50-56; Joh 19:31. Målet med hviledagen (sabbaten) er å vise at Jesu lidelse og død for vår skyld, er nåde fra begynnelse til slutt. Vi skal

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4

i Kristus Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet del 4 i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4 5 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer.

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. 12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. Oversikt 1. Innledning 2. Både Kain og Abel bar fram offer for Gud. (1. Mos 4:3-4; 3. Mos 17:11; Hebr 9:22) 3. Gud aksepterte

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Foreldregruppe i Vestfold lørdag 21. mars 2015. Hvordan hjelpe barn i hjem og skole slik at de blir frelst?

Foreldregruppe i Vestfold lørdag 21. mars 2015. Hvordan hjelpe barn i hjem og skole slik at de blir frelst? Foreldregruppe i Vestfold lørdag 21. mars 2015 Hvordan hjelpe barn i hjem og skole slik at de blir frelst? 18.00: Bibeltime: Program «Hva sier Bibelen om familien, foreldreautoriteten og oppdrageransvaret?

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Fridd ut fra mørkets makt

Fridd ut fra mørkets makt Fridd ut fra mørkets makt Denne undervisningen er hentet fra to forskjellige serier jeg har på nettet: Dr Jekyll og herr Hyde kristen og Helbredelse for ånd sjel og legemet, som du finner på www.bibelundervisning.com.

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014. Bergprekenen

Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014. Bergprekenen Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014 Bergprekenen To spørsmål til hver samling: Hva sier Gud til oss/meg i teksten? Hva gjør vi/jeg med det? Utfordring: Bruk bibelteksten konkret på ditt disippelliv

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy Misjonssenteret i Namsos, 2. søndag i treenighetstiden 29. mai 2016 kl 1100

Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy Misjonssenteret i Namsos, 2. søndag i treenighetstiden 29. mai 2016 kl 1100 Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy Misjonssenteret i Namsos, 2. søndag i treenighetstiden 29. mai 2016 kl 1100 FØDT PÅ NY, OG DET KAN MERKES Forslag til salmer (Fra Norsk salmebok 3013)

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Mesterverket # 40. Hva er den Nye fødsel og hva er Dåpen i Den Hellige Ånd. 31. desember 2005. Av Pastor Brian Kocourek.

Mesterverket # 40. Hva er den Nye fødsel og hva er Dåpen i Den Hellige Ånd. 31. desember 2005. Av Pastor Brian Kocourek. 1 Mesterverket # 40. Hva er den Nye fødsel og hva er Dåpen i Den Hellige Ånd. 31. desember 2005. Av Pastor Brian Kocourek. Jeg ønsker å fortsette vårt studium angående Mesterstykket og fortsetter med paragraf

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Kap. 17 Å bli født på nytt

Kap. 17 Å bli født på nytt A bli født på nytt Kap. 17 Å bli født på nytt Og slik var noen av dere en gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og ved vår Guds Ånd. (1. Kor. 6,

Detaljer