«The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film

Transkript

1 «The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film Kan to gjengivelser av en amerikansk «blockbuster» si oss noe om norskfagets potensial for utvikling av tenkemåter? Flere nyere skandinaviske undersøkelser peker i retning av at litteratur betyr lite for unge mennesker i dag (jf. f.eks. Schüllerquist 2008, Olin-Scheller 2006, Penne 2006). I disse avhandlingene trer film frem som et sterkere meningsbærende narrativt felt enn det det litterære feltet gjør. DAG SKARSTEIN Hvis man tar utgangpunkt i narrativ teori, er det ikke selvsagt i læreplanen blir plassert som sammensatt tekst, med risiko for bare å bli forstått som virkemiddel, og da stikk i strid med kan engasjere leseren/tilskueren emosjonelt og tankemessig. Utvikling av metaspråk for narrative sjangre er norskfagets ærend. Et slikt språk kan brukes om alle narrative sjangre The Notebook gen og meningskonstruksjonen svært forskjellige. Forskjellen kan forklares med tilførsel av metaspråk. Hensikten med metaspråk avgrenser og/eller utvider meningspotensialet i en 1 1 Dataene er hentet fra et ph.d.-prosjekt der 21 elever ble intervjuet over en periode på ett og ett halvt år (Vg2 og Vg3, studieforberedende program). Informantenes navn er endret. Det er viktig å ha klart for seg at analysen omtaler to fortellinger, ikke to elever. Fortellingene bærer i seg spor av tenkemåter, de er ikke beskrivelser av individer. LIDIJAS GJENFORTELLING AV THE NOTEBOOK The Notebook Og Tarzan, nei, Mulan også. The Notebook Titanic, men jeg liker The Notebook. The Notebook forelsker de seg sånn, og så er de forelsket sånn lenge, og så Norsklæraren 4 I 12 55

2 og sånn, og så forelsker de seg på nytt igjen og, ja, så gifter de SILJES GJENFORTELLING AV THE NOTEBOOK Mean Girls, The Notebook - regn, og... ja, så ønsker de vel begge å dø. Å komme til et nytt sted da. Så - ulik, for eksempel ved at Lidija kategorisk fastslår at det er en en mulig lykkelig slutt. Hvordan kan man forstå eller forsøke ulik mening og får så ulike fortellinger 2 PLOTTETS AVGJØRENDE ROLLE FOR KONSTRUKSJONEN AV FORTELLINGER Fortellinger er en reaksjon på at noe uvanlig skjer. er som den pleier, er det ingenting å fortelle om. Fortellingen som gjør det meningsfylt å fortelle de to fortellingene om The Notebook for Silje og Lidija. Grunnen til at de blir fortalt og er meningsfulle, er imidlertid to ulike utgangssituasjoner og to ulike plott. Spillet mellom det vanlige og det uvanlige i Lidijas av en kone som gradvis mister grepet om verden rundt seg, som ring events into an unfolding movement culminating in a conclusion, DEN TEMPORALE ORDNINGEN AV HANDLINGSSEKVENSENE - lenket sammen av en enkelt kronologisk tidsakse. For det andre trenger denne fortellingen ingen utarbeidet metaforisk løsning struktur og er bygget over et enkelt plott: Rik jente og fattig gutt og blir lykkelige. Handlingene som trengs for å støtte plottet, begynnelse, midte og slutt, spenner over noen få år på plottet i denne fortellingen er ambivalent; karakterene dør, 2 Historien er handlingen, «råstoffet» som danner fortellingen. Fortellingen er måten historien blir fortalt på, altså et konstrukt. UTVALGET AV HENDELSER SOM STØTTER PLOTTET - 56 Norsklæraren 4 I 12

3 ner seg likevel et bilde av en mann som omsorgsfullt, kjærlig - og som ikke synes livet er verdt å leve uten sin kone. vi må anta er viktige for at plottet skal kunne presenteres, og om de to karakterenes første møte, og det synes spesielt viktig i Lidijas fortelling å få fram mannens teknikker for å kurtisere bleringen. I denne fortellingen er kvinnens foreldre viktige værende i Siljes fortelling. Lidija forteller om at de sosiale for- ikke rammefortellingen for at mening skal medieres gjennom fortellingen. DET IDEOLOGISKE NIVÅET The Notebook er - som variasjoner over den kognitive metaforen «et meningsfullt - kulturs mest grunnleggende narrative plott som ikke trenger en videre begrunnelse i deres fremstilling. innlemmer jentene i et meningsfelleskap, et fellesskap basert - opp som sosial teoretiker etter videregående skole. Likevel er dette et så sentralt trekk ved det meningsbærende i de to fortellingene at det bør nevnes. TO TENKEMÅTER med språk å gjøre. Språket medierer mening blant annet er vanlig å skille mellom to tenkemåter: den syntagmatiske med, og ofte samtidig med, en ikke-lineær tenkning som ofte er metaforisk, og som vi kan kalle kategoriserende, argu- Paradigmatisk tenkning knytter seg til metatenking og uttrykkes gjennom metaspråk. Språket fremst gjennom narrativ strukturering, men også gjennom metaforbruk som et middel til å skape mening i en tekst Begrepene syntagmatisk og paradigmatisk kan videre knyttes til Vygotskys skille mellom komplekser og begreper (Vygotsky 1986), Gees skille mellom primær- og sekundærdiskurs (Gee 2008) og Cummins skille mellom Basic Interpersonal Communication Skills (BICS) og Cognitive Academic Language Proficiency (CALP) (Cummins 2000). Norsklæraren 4 I 12 57

4 lende karakterer. Her trives den leseglade barneleseren best, - kan det se ut til, reduserer den narrative kompleksiteten av det det monner på det ideologiske nivået, og da trenger ikke Lidija sidestilles etter et kronologisk prinsipp. For eksempel blir språk beveger seg ikke oppover mot abstrakte eller generelle - dens rekkevidde skal kunne fattes/beskrives. Plottets løsning er kort og godt døden, den mest sentrale diskontinuiteten for kog- løper risikoen for at denne metaforen må forkastes. Løsningen er å metaforisere døden som inngangen til en ny og evig tilværelse. eller plausibel meningskonstruksjon. Hennes fortelling bærer slik vitne om en annen kognitiv tilgang for å konstruere mening enn Kilde: rie, er altså fundert i to ulike tenkemåter. Lidijas fortelling kom- - kan overføres til generell erfaring og kunnskap. I motsetning til Lidija som ikke gir en begrunnet tolkning av sin fortelling, tol- mener likevel at den er sannsynlig. Silje vet at fortellinger skal tolkes. Silje legger slik et metaperspektiv på fortellingen sin. ET DIDAKTISK PERSPEKTIV 58 Norsklæraren 4 I 12

5 egnet seg i bøkenes verden, aktiver es foran fjernsynet og i kinosalen; det gjelder narrative strukturer og ikke minst metaforer og overførte Som vi har sett, kommer denne metaspråklige kompetansen ulikt til uttrykk i de to fortellingene, og tilføringen av mening blir derfor forskjellig. En av gjenfortellingene er ett eksempel på resepsjon uten det som man forventer at elever skal lære på skolen: andre tilføres mening via metaforisk projeksjon. Selv om den narrative struktureringen av de to fortelling ene gene metaspråklig bevissthet. Silje benytter en metastyrt strategi for å tilskrive mening til sin fortelling. Hennes metaspråklige perspektiv aktiviseres altså i møte med The Notebook nettopp dette meta som gjør disse to fortellingene relevante i en terære tekster. aksentueres i vårt informasjonssamfunn der tekstkompetanse blir - les beskriver dette samfunnet slik: I et slikt samfunn kreves metaspråklig kompetanse. Hvis på at en av lærerens viktigste oppgaver nettopp er å vise elever og videre til kritikk av de verdikodene som ligger implisitt i teksten. Leser man på det tolkende eller kritiske nivået, er tekstenes makt ikke lenger så stor. - TEKST I KONTEKST IGJEN tatt og forstått på. Tekst i kontekst tilbyr elevene et perspektiv der man trener på å gå inn og ut av kontekster, inn og ut av det innforståtte og inn i andre kontekster, tekstenes kontekst. møtes mediert. andre kontekster er metatenkning. Lidijas fortelling gir sig- - innenfor rådende ideologi. Siljes fortelling er også en variant Silje tolker, og nettopp tolkning er et eksempel på å kunne gå inn i nye kontekster, kontekster som er abstrakte, som ikke er Fortellinger må tolkes for at mening skal kunne tilføres Tolkning av fortellinger er middelet for å forstå det som skjer eller er skjedd, eller for å - - sammen med tekstens kontekst. Tekster som ikke bekrefter - - Norsklæraren 4 I 12 59

6 om tekst. Uten en systematisk og planmessig opp læring lærer man METASPRÅK, SJANGEROVERSKRIDELSE OG LITTERATURUNDERVISNING som grunnlag for tenkning og meningsdannelse. Vi kommer til menneskene rundt oss. Hverdags språket formidler langt på vei rettferdiggjøring, bekreftelser og tautologier, og i mye mindre grad skap om det og en analytisk avstand til det, kan det begrense vår eller manipulere individer inn i tenkemåter som begrenser ens i samfunnet. og dokusåper er eksempler. Hvis skolen ikke lykkes i å få elev- medias tekster. The Notebook. utspiller seg, ikke er det eneste det er interessant å fortelle om. Hun være kritisk, det vil si å se verden/fortellingen gjennom et metaperspektiv og gjennom denne avstanden kunne skape egne menings- ikke fremfører en rammende kritikk eller en utarbeidet analyse, er at et slikt metaspråk kan man med seg ut av klasserommet og inn i for eksempel kinosalen. gen kan gi i vår tekstlige og medierte verden: et metaspråk som skaper avstand til eget selv og verden, og som gjennom denne avstanden åpner opp for kritisk/analytisk tenkning der man kan Litteraturliste: Læreplanverket for Kunnskapsløftet [Oslo:] Kunnskapsdepartementet; Utdanningsdirektoratet. Appleyard, J. A Becoming a reader. [Cambridge:] Cambridge University Press. Bruner, J. S. (1986). Actual minds, possible worlds. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Cummins, J Language, power and pedagogy: bilingual children in the crossfire. Buffalo [N.Y.]: Multilingual Matters. Gee, J. P Social linguistics and literacies: ideology in discourses. London: Routledge. Lakoff, G. & M. Johnson Philosophy in the flesh. New York: Basic Books. Mossberg Schüllerqvist, I Läsa texten eller «verkligheten». Stockholm: Institutionen för didaktik och pedagogiskt arbete, Stockholms universitet. Olin-Scheller, C. (red.) Mellan Dante och Big Brother En studie om gymnasieelevers textvärldar. Karsltad: Karlstad University Studies. Olson, D. R Mind and Media: The Epistemic Functions of Literacy. Journal of Communication 38(3): Penne, S Profesjonsfaget norsk i en endringstid: norsk på ungdomstrinnet : å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster : fagets rolle i et identitetsperspektiv, i et likhet- og et ulikhetsperspektiv. Oslo: Unipub forlag. Penne, S Litteratur og film i klasserommet: didaktikk for ungdomstrinn og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget. Plokinghorne, D. E Narrative Psychology and Historical Consciousness Relationships and Perspectives. I: J. Straub (red.): Narration, Identity, and Historical Consciousness. Berghan Books. Unesco, Ed The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes. Paris: Unesco Education Center. Vygotsky, L. S Thought and language. Cambridge, Mass.: MIT Press. 60 Norsklæraren 4 I 12