«The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film"

Transkript

1 «The Notebook» metaspråklig kompetanse belyst gjennom to fortellinger om én film Kan to gjengivelser av en amerikansk «blockbuster» si oss noe om norskfagets potensial for utvikling av tenkemåter? Flere nyere skandinaviske undersøkelser peker i retning av at litteratur betyr lite for unge mennesker i dag (jf. f.eks. Schüllerquist 2008, Olin-Scheller 2006, Penne 2006). I disse avhandlingene trer film frem som et sterkere meningsbærende narrativt felt enn det det litterære feltet gjør. DAG SKARSTEIN Hvis man tar utgangpunkt i narrativ teori, er det ikke selvsagt i læreplanen blir plassert som sammensatt tekst, med risiko for bare å bli forstått som virkemiddel, og da stikk i strid med kan engasjere leseren/tilskueren emosjonelt og tankemessig. Utvikling av metaspråk for narrative sjangre er norskfagets ærend. Et slikt språk kan brukes om alle narrative sjangre The Notebook gen og meningskonstruksjonen svært forskjellige. Forskjellen kan forklares med tilførsel av metaspråk. Hensikten med metaspråk avgrenser og/eller utvider meningspotensialet i en 1 1 Dataene er hentet fra et ph.d.-prosjekt der 21 elever ble intervjuet over en periode på ett og ett halvt år (Vg2 og Vg3, studieforberedende program). Informantenes navn er endret. Det er viktig å ha klart for seg at analysen omtaler to fortellinger, ikke to elever. Fortellingene bærer i seg spor av tenkemåter, de er ikke beskrivelser av individer. LIDIJAS GJENFORTELLING AV THE NOTEBOOK The Notebook Og Tarzan, nei, Mulan også. The Notebook Titanic, men jeg liker The Notebook. The Notebook forelsker de seg sånn, og så er de forelsket sånn lenge, og så Norsklæraren 4 I 12 55

2 og sånn, og så forelsker de seg på nytt igjen og, ja, så gifter de SILJES GJENFORTELLING AV THE NOTEBOOK Mean Girls, The Notebook - regn, og... ja, så ønsker de vel begge å dø. Å komme til et nytt sted da. Så - ulik, for eksempel ved at Lidija kategorisk fastslår at det er en en mulig lykkelig slutt. Hvordan kan man forstå eller forsøke ulik mening og får så ulike fortellinger 2 PLOTTETS AVGJØRENDE ROLLE FOR KONSTRUKSJONEN AV FORTELLINGER Fortellinger er en reaksjon på at noe uvanlig skjer. er som den pleier, er det ingenting å fortelle om. Fortellingen som gjør det meningsfylt å fortelle de to fortellingene om The Notebook for Silje og Lidija. Grunnen til at de blir fortalt og er meningsfulle, er imidlertid to ulike utgangssituasjoner og to ulike plott. Spillet mellom det vanlige og det uvanlige i Lidijas av en kone som gradvis mister grepet om verden rundt seg, som ring events into an unfolding movement culminating in a conclusion, DEN TEMPORALE ORDNINGEN AV HANDLINGSSEKVENSENE - lenket sammen av en enkelt kronologisk tidsakse. For det andre trenger denne fortellingen ingen utarbeidet metaforisk løsning struktur og er bygget over et enkelt plott: Rik jente og fattig gutt og blir lykkelige. Handlingene som trengs for å støtte plottet, begynnelse, midte og slutt, spenner over noen få år på plottet i denne fortellingen er ambivalent; karakterene dør, 2 Historien er handlingen, «råstoffet» som danner fortellingen. Fortellingen er måten historien blir fortalt på, altså et konstrukt. UTVALGET AV HENDELSER SOM STØTTER PLOTTET - 56 Norsklæraren 4 I 12

3 ner seg likevel et bilde av en mann som omsorgsfullt, kjærlig - og som ikke synes livet er verdt å leve uten sin kone. vi må anta er viktige for at plottet skal kunne presenteres, og om de to karakterenes første møte, og det synes spesielt viktig i Lidijas fortelling å få fram mannens teknikker for å kurtisere bleringen. I denne fortellingen er kvinnens foreldre viktige værende i Siljes fortelling. Lidija forteller om at de sosiale for- ikke rammefortellingen for at mening skal medieres gjennom fortellingen. DET IDEOLOGISKE NIVÅET The Notebook er - som variasjoner over den kognitive metaforen «et meningsfullt - kulturs mest grunnleggende narrative plott som ikke trenger en videre begrunnelse i deres fremstilling. innlemmer jentene i et meningsfelleskap, et fellesskap basert - opp som sosial teoretiker etter videregående skole. Likevel er dette et så sentralt trekk ved det meningsbærende i de to fortellingene at det bør nevnes. TO TENKEMÅTER med språk å gjøre. Språket medierer mening blant annet er vanlig å skille mellom to tenkemåter: den syntagmatiske med, og ofte samtidig med, en ikke-lineær tenkning som ofte er metaforisk, og som vi kan kalle kategoriserende, argu- Paradigmatisk tenkning knytter seg til metatenking og uttrykkes gjennom metaspråk. Språket fremst gjennom narrativ strukturering, men også gjennom metaforbruk som et middel til å skape mening i en tekst Begrepene syntagmatisk og paradigmatisk kan videre knyttes til Vygotskys skille mellom komplekser og begreper (Vygotsky 1986), Gees skille mellom primær- og sekundærdiskurs (Gee 2008) og Cummins skille mellom Basic Interpersonal Communication Skills (BICS) og Cognitive Academic Language Proficiency (CALP) (Cummins 2000). Norsklæraren 4 I 12 57

4 lende karakterer. Her trives den leseglade barneleseren best, - kan det se ut til, reduserer den narrative kompleksiteten av det det monner på det ideologiske nivået, og da trenger ikke Lidija sidestilles etter et kronologisk prinsipp. For eksempel blir språk beveger seg ikke oppover mot abstrakte eller generelle - dens rekkevidde skal kunne fattes/beskrives. Plottets løsning er kort og godt døden, den mest sentrale diskontinuiteten for kog- løper risikoen for at denne metaforen må forkastes. Løsningen er å metaforisere døden som inngangen til en ny og evig tilværelse. eller plausibel meningskonstruksjon. Hennes fortelling bærer slik vitne om en annen kognitiv tilgang for å konstruere mening enn Kilde: rie, er altså fundert i to ulike tenkemåter. Lidijas fortelling kom- - kan overføres til generell erfaring og kunnskap. I motsetning til Lidija som ikke gir en begrunnet tolkning av sin fortelling, tol- mener likevel at den er sannsynlig. Silje vet at fortellinger skal tolkes. Silje legger slik et metaperspektiv på fortellingen sin. ET DIDAKTISK PERSPEKTIV 58 Norsklæraren 4 I 12

5 egnet seg i bøkenes verden, aktiver es foran fjernsynet og i kinosalen; det gjelder narrative strukturer og ikke minst metaforer og overførte Som vi har sett, kommer denne metaspråklige kompetansen ulikt til uttrykk i de to fortellingene, og tilføringen av mening blir derfor forskjellig. En av gjenfortellingene er ett eksempel på resepsjon uten det som man forventer at elever skal lære på skolen: andre tilføres mening via metaforisk projeksjon. Selv om den narrative struktureringen av de to fortelling ene gene metaspråklig bevissthet. Silje benytter en metastyrt strategi for å tilskrive mening til sin fortelling. Hennes metaspråklige perspektiv aktiviseres altså i møte med The Notebook nettopp dette meta som gjør disse to fortellingene relevante i en terære tekster. aksentueres i vårt informasjonssamfunn der tekstkompetanse blir - les beskriver dette samfunnet slik: I et slikt samfunn kreves metaspråklig kompetanse. Hvis på at en av lærerens viktigste oppgaver nettopp er å vise elever og videre til kritikk av de verdikodene som ligger implisitt i teksten. Leser man på det tolkende eller kritiske nivået, er tekstenes makt ikke lenger så stor. - TEKST I KONTEKST IGJEN tatt og forstått på. Tekst i kontekst tilbyr elevene et perspektiv der man trener på å gå inn og ut av kontekster, inn og ut av det innforståtte og inn i andre kontekster, tekstenes kontekst. møtes mediert. andre kontekster er metatenkning. Lidijas fortelling gir sig- - innenfor rådende ideologi. Siljes fortelling er også en variant Silje tolker, og nettopp tolkning er et eksempel på å kunne gå inn i nye kontekster, kontekster som er abstrakte, som ikke er Fortellinger må tolkes for at mening skal kunne tilføres Tolkning av fortellinger er middelet for å forstå det som skjer eller er skjedd, eller for å - - sammen med tekstens kontekst. Tekster som ikke bekrefter - - Norsklæraren 4 I 12 59

6 om tekst. Uten en systematisk og planmessig opp læring lærer man METASPRÅK, SJANGEROVERSKRIDELSE OG LITTERATURUNDERVISNING som grunnlag for tenkning og meningsdannelse. Vi kommer til menneskene rundt oss. Hverdags språket formidler langt på vei rettferdiggjøring, bekreftelser og tautologier, og i mye mindre grad skap om det og en analytisk avstand til det, kan det begrense vår eller manipulere individer inn i tenkemåter som begrenser ens i samfunnet. og dokusåper er eksempler. Hvis skolen ikke lykkes i å få elev- medias tekster. The Notebook. utspiller seg, ikke er det eneste det er interessant å fortelle om. Hun være kritisk, det vil si å se verden/fortellingen gjennom et metaperspektiv og gjennom denne avstanden kunne skape egne menings- ikke fremfører en rammende kritikk eller en utarbeidet analyse, er at et slikt metaspråk kan man med seg ut av klasserommet og inn i for eksempel kinosalen. gen kan gi i vår tekstlige og medierte verden: et metaspråk som skaper avstand til eget selv og verden, og som gjennom denne avstanden åpner opp for kritisk/analytisk tenkning der man kan Litteraturliste: Læreplanverket for Kunnskapsløftet [Oslo:] Kunnskapsdepartementet; Utdanningsdirektoratet. Appleyard, J. A Becoming a reader. [Cambridge:] Cambridge University Press. Bruner, J. S. (1986). Actual minds, possible worlds. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Cummins, J Language, power and pedagogy: bilingual children in the crossfire. Buffalo [N.Y.]: Multilingual Matters. Gee, J. P Social linguistics and literacies: ideology in discourses. London: Routledge. Lakoff, G. & M. Johnson Philosophy in the flesh. New York: Basic Books. Mossberg Schüllerqvist, I Läsa texten eller «verkligheten». Stockholm: Institutionen för didaktik och pedagogiskt arbete, Stockholms universitet. Olin-Scheller, C. (red.) Mellan Dante och Big Brother En studie om gymnasieelevers textvärldar. Karsltad: Karlstad University Studies. Olson, D. R Mind and Media: The Epistemic Functions of Literacy. Journal of Communication 38(3): Penne, S Profesjonsfaget norsk i en endringstid: norsk på ungdomstrinnet : å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster : fagets rolle i et identitetsperspektiv, i et likhet- og et ulikhetsperspektiv. Oslo: Unipub forlag. Penne, S Litteratur og film i klasserommet: didaktikk for ungdomstrinn og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget. Plokinghorne, D. E Narrative Psychology and Historical Consciousness Relationships and Perspectives. I: J. Straub (red.): Narration, Identity, and Historical Consciousness. Berghan Books. Unesco, Ed The Plurality of Literacy and its Implications for Policies and Programmes. Paris: Unesco Education Center. Vygotsky, L. S Thought and language. Cambridge, Mass.: MIT Press. 60 Norsklæraren 4 I 12

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen ! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen LNU konferansen! Tromsø, 2015!!!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre ting på en gang.!!

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

OBSERVASJONER. Hvordan har vi skaffet oss materialet? (!!!!!)

OBSERVASJONER. Hvordan har vi skaffet oss materialet? (!!!!!) Denne rapporten handler om utfordringer knyttet til norskopplæring for nyinnvandrerbarn i skolepliktig alder. Rapporten har fokus på didaktiske utfordringer knyttet til denne typen språkopplæring. Den

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Digitale fortellinger som uttrykk. i arbeid med tekstlesing. Lesedigg 2014

Digitale fortellinger som uttrykk. i arbeid med tekstlesing. Lesedigg 2014 Digitale fortellinger som uttrykk Lesedigg 2014 i arbeid med tekstlesing!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! &! Charlottenlund ungdomsskole! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre

Detaljer

"The didactic challenge of new literacies in school and teacher education" noen felles funn, felles utfordringer og noen avsluttende kommentarer

The didactic challenge of new literacies in school and teacher education noen felles funn, felles utfordringer og noen avsluttende kommentarer "The didactic challenge of new literacies in school and teacher education" noen felles funn, felles utfordringer og noen avsluttende kommentarer Rev. 3.02.14 Sylvi Penne Innledning Prosjektet "The didactic

Detaljer

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43

Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43 INNHOLD Kapittel 1 Hva er norskdidaktikk?... 15 Norskfaget, eleven og norsklæreren... 15 Mellom humaniora og literacy... 16 Hva er fagdidaktikk?... 20 Elevsentrert og læringssentrert undervisning... 24

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det finnes et fjell. Det finnes et høyt fjell langt vekk. Det er kaldt etter natta

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

BITTELITT OM VEILEDERKORPSET OG MEG SELV..

BITTELITT OM VEILEDERKORPSET OG MEG SELV.. BITTELITT OM VEILEDERKORPSET OG MEG SELV.. ORD OG ORDLÆRING. Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til - Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver. OM ORD OG ORDLÆRING: Litt teori Elevers språknivå

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Narrativer. Dagny Stuedahl

Narrativer. Dagny Stuedahl Narrativer Dagny Stuedahl Fortellinger som brukermedvirkende metode Scenarier; John M.Carroll 1995 Scenarier brukt av mange grunner Oppsummering av brukeradferd Hypotese modellering Behovsanalyse Kommunikasjon

Detaljer

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag. Universitetsforlaget

Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag. Universitetsforlaget Eva Maager0og Elise 5eipT0nnessen (red.) Álese i alle fag Universitetsforlaget Innhold Forord KAPITTEL I A lese i alle fag Av Eva Maagero og Elise Seip Tonnessen Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Snart skolestarter TEMA TILPASSET OPPLÆRING

Snart skolestarter TEMA TILPASSET OPPLÆRING Snart skolestarter av marit semundseth Mange fem- og seksåringer ønsker gjerne å fortelle og vise hva de kan og hva de bringer med seg av kunnskap inn i skolen. Det å undersøke og anvende barnas egne ressurser

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Irrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati

Irrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati Irrasjonelle Mønstre Utvikling Virkelighet Smaksspråket Anomi Drømmer Tankeoverføring Konsepter Etymologi Hans Asperger Spill Empati Mentalisering Impulser Filter Phenomena Forståelse Rusmidler Sosialisering

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Muntlighet i klasserommet

Muntlighet i klasserommet Muntlighet i klasserommet Hvordan kan hovedområdet muntlige tekster, og den grunnleggende ferdigheten å kunne uttrykke seg muntlig, presentert i LK06, arbeides med i norskfaget på ungdomstrinnet, og hvordan

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte

Detaljer

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1 Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon

Detaljer

NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN

NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

NUMERACY -hverdagslivets matematikk. Workshop Alfabetiseringskonferansen i Sandefjord 16.-18.september 2015

NUMERACY -hverdagslivets matematikk. Workshop Alfabetiseringskonferansen i Sandefjord 16.-18.september 2015 NUMERACY -hverdagslivets matematikk Workshop Alfabetiseringskonferansen i Sandefjord 16.-18.september 2015 1 PROBLEMSTILLING: Hvorfor bør numeracy inkluderes i undervisningen av voksne minoritetsspråklige

Detaljer

Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring.

Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring. Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring. Rev. 30.01. 2014 Sylvi Penne Innledning Til tross for sterk politisk satsning

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn?

Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn? Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn? Konferanse om God læringskultur for jenter og gutter Hamar, 24. september 2015 Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK Veien fra innføringsklasse til ordinære fagtimer MONICA FJELD Lese- og skriveopplæring for andrespråkselever oversikt over presentasjonen Kort presentasjon av

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer