NORD! VITENSKAP VED VERDENS ENDE. En utstilling om vitenskap, miljøansvar og eventyr i anledning 150-års dagen for Fridtjof Nansens fødsel

Transkript

1 En utstilling om vitenskap, miljøansvar og eventyr i anledning 150-års dagen for Fridtjof Nansens fødsel og Universitetet i Oslos 200 års jubileum i 2011 NORD! VITENSKAP VED VERDENS ENDE

2 en utstilling om vitenskapsmannen Fridtjof Nansen som løfter frem fire av Norges mest profilerte nordområdeforskere, alle inspirert av Nansens vitenskapelige pionerinnsats. Utstillingen vil være dagsaktuell og miljøorientert, samtidig som den illustrerer de lange linjer i norsk nordområdeforskning og viser hvordan kunnskap er akkumulert gjennom flere generasjoner. Utstrakt bruk av IT-teknologi og multimedia gjør utstillingen velegnet som vandreutstilling, også for et internasjonalt publikum. bakgrunn Nordområdenes rike naturressurser har gjennom århundrene tiltrukket seg fangstfolk, oppdagere og eventyrere. Men å utnytte ressursene er mer krevende her enn noe annet sted på kloden. Ulykker, forlis, sykdom og sult har kostet mange mennesker livet. Noen få oppnådde eventyrlig suksess, og i spennet mellom skremmende fabeldyr og fristende formuer vokste mytene frem. Basiskunnskap om nordområdene var både mangelfull, spredt og usystematisk så sent som på slutten av 1800-tallet. Ved inngangen til det 21. århundre er kunnskapen om områdene i nord omfattende, og mye tyder på at vi står foran en utbygging av næringsvirksomhet i tidligere ukjent omfang. Her er enorme ressurser og muligheter, men også skarp konkurranse og interessekonflikter. Stormakter driver militærstrategisk posisjonering, og uavklarte territorialgrenser venter på sin løsning. Rettigheter til eventuelle petroleumsforekomster samt forvaltningsregimer knyttet til maritime ressurser som fisk, er av de mer presserende spørsmål som aktualiseres. I nordområdene melder det seg også et problemkompleks av stor relevans for menneskeheten klimaendringer og global oppvarming. Utsiktene for dyrelivet, spesielt i Arktis, er på ingen måte avklart. Det registreres også en urovekkende oppsamling av miljøgifter i området. Som nær nabo har Norge særlige forpliktelser til å drive nordområdeforskning, også fordi en lang tradisjon har resultert i at betydelig kompetanse er bygget opp. Mercator kart over Nordområdene fra 1595, Galleri Svalbard. Satellittbilde, 9 dagers kompositt, 2003, fra Cryosphere (suzaku.eorc.jaxa.jp) Nansen ved mikroskopet. Foto: Jon F. D. Fehr forskeren Fridtjof Nansens ( ) hadde en visjon om at Norge skulle spille en fremtredende rolle i nordområdene, og han gikk foran og viste vei. Som en av klodens siste hvite flekker skjulte Arktis sine hemmeligheter bak is, kulde og tåke. Her var ordtaket kunnskap er makt en ubetinget sannhet. En lang rekke av Nansens prosjekter kan betraktes som ambisiøse fremstøt for å etablere kunnskap som grunnlag for norsk innflytelse og langsiktig forvaltning. Som grunnlegger av moderne fysisk oseanografi i Norge gjorde Nansen studier av havstrømmer med fokus på hastighet, avdrift, temperaturer og saltinnhold. Koblingen mellom oseanografiske data og analyser av klima og klimautvikling gjør at Nansens problemstillinger var innovative i sin tid, men også er aktuelle hvis man ønsker å forstå utviklingen i nordområdene. Hans vitenskapelige pionerinnsats har skapt varige føringer, både når det gjelder gjennomføring av forskning og som referanser for dagens forskere. Nansen innså at han måtte bygge på eksisterende kunnskap. I sin forskning, sine ekspedisjoner og litterære prosjekter nyttiggjorde han seg innsikter fra kulturhistorie, kartografi og naturvitenskaper, ski- og skipsteknologi, fangst mannserfaringer og native knowledge fra nordområdenes innfødte. Nansen holdt selv oversikten over dette vell av informasjon, imponerende i sin komplek sitet, utvilsomt nordområdekunnskapens mest originale intellektuelle byggverk. Gjennom målrettet kunnskapsproduksjon bidro Nansen til å skape retning for det moderne Norge. Kunnskap om nordområdene ble ikke mindre viktig da Svalbard kom under norsk jurisdiksjon i 1920-årene. Det er ikke tilfeldig at verdens første polarinstitutt er norsk.

3 forskerbaser Utstillingens hoveddel vil bestå av fire baser som tar utgangspunkt i arbeidet til fire seniorforskere. Ved hjelp av multimedia virkemidler; video, foto, animasjon og lyd, vil disse presentasjonene gi innsyn i dagens forskning i nordområdene. Nansens observasjoner og refleksjoner knyttes opp mot dagens forskning ved at korte sitater fra hans dagbøker og beregninger animeres inn som skriftlige kommentarer i det visuelle. Utstillingen skal også vise autentiske gjenstander fra Nansens forskning, og publikum kan bla i tidstypiske fotoalbum. Utstillingen skal åpne for fordypning i relevante temaer. Disse hentes opp på datamaskiner eller gjennom interaktive aktiviteter på den enkelte base. Publikum skal også ha anledning til å legge igjen spor i form av kommentarer og forslag. vandreutstilling Nord! Vitenskap ved verdens ende vil være velegnet til å vises ulike steder i verden som har tilknytning til Fridtjof Nansens vitenskapelige innsats. På hvert enkelt visningssted vil minst en av utstillingens nordområdeforskere være til stede. Det er nærliggende å tenke seg at vitenskapelig seminarer og møter arrangeres i tilknytning til utstillingen. Formidlingen baseres på projeksjonsteknologi og kan derfor lett tilpasses ulike rom. Utstillingsarkitekturen er inspirert av stativene oseanografene henger sine instrumenter ned fra på isen, teltene som Nansen brukte på sine ekspedisjoner og lavvoer. Utstillingsproduksjonen bindes sammen av farge og form fra nordlys og isen og sjøens horisontale linjer. Illustrasjon: Kulturhistorisk Film & Formidling 2009 Foto motstående side: Bakgrunnsfoto istock.com. Bildestripe f.ve.: International Polar Foundation ( Stig Falk-Petersen ( Richard Burt/ British Antarctic Survey ( courtesy of Paulene Roberts, National Science Foundation. ( observatorium nord Det samles kontinuerlig inn en mengde observasjoner i nordområdene, og forskere mottar data om vær- og isforhold og aktiviteter i havet. Gjennom matematiske beregningsmodeller skaper forskerne forståelse av dynamikken og klimaendringene i Arktis. Som et bindeledd både i tid og rom til Nansen og nordområdene, skal disse rekkene av resultater og live-informasjon formidles i utstillingen via monitorer. Publikum kan «overvåke» og bearbeide informasjon på utstillingen eller via web. Det kan også legges ut informasjon om hvordan man beskytter klimaet ved å opptre mer miljøbevisst

4 Utstillingen Nord! Vitenskap ved verdens ende skal aktualisere Nansen som vitenskapelig gründer. Fokuset skal være på virksomheten til fire av dagens fremste norske Nordområdeforskere og deres studier av hav og havstrømmer, bølger og is/isforhold, temperaturer og klima, livsformer og biomasse. HAV / KLIMA Seniorforsker Cecilie Mauritzen Meteorologisk Institutt HAVIS / INNLANDSIS Direktør Jan-Gunnar Winther Norsk Polarinstitutt BIOMASSE / RESSURSFORVALNING Seniorforsker Olav Sigurd Kjesbu Havforskningsinstituttet INDRE BØLGER / MARIN HYDRODYNAMIKK Professor John Grue Matematisk institutt Universitetet i Oslo Cecilie Mauritzen er oseanograf med storskala havsirkulasjon og klimautvikling som spesialfelt. Dette gir henne er rekke referansepunkter til Nansens forskning: Som grunnlegger av den moderne fysiske oseanografien gjorde Nansen studier av havstrømmer med fokus på bl.a. hastighet, avdrift, temperaturer og saltinnhold. Koblingen mellom oseanografiske data og analyser av klima og klima utvikling gjør at Nansens problemstillinger ikke bare var innovative, men fortsatt er en aktuell måte å forstå utviklingen i nordområdene på. Jan-Gunnar Winther er polar hydrolog med omfattende felterfaring, og han har ledet en rekke glasiologiske forskningsekspedisjoner til Antarktis og på Svalbard. Winther studerte i sin doktorgrad hvordan refleksjon fra snø og is påvirker klimaet. De senere år har han vært særlig opptatt av havisen som smelter i Arktis og hvilken betydning innlands isen i Antarktis kan ha for det globale havnivået. Winther har ledet et forskningsprogram ved Framlaboratoriet i St. Petersburg som inkluderer studier av isforholdene i Arktis, fra Nansens nordpolekspedisjon via sovjetiske og russiske drivende isstasjo ner opp til moderne forskningstokt i Framstredet. Olav Sigurd Kjesbu er fiskeribiolog. Han har i en årrekke ledet forskningsprosjekter knyttet til bærekraftig forvaltning og utnyttelse av maritime ressurser i Nordområdene med vekt på biologien hos norsk-arktisk torsk, vår viktigste fiskeressurs. Nansen drev studier av bl.a. hummer og sjøkreps, parallelt til den mer anvendte forskningen som preger deler av miljøet i Bergen, og som Havforsk ningsinstituttet er en sentral del av. Kjesbus anknytningspunkt er både Nansens marinbiologiske forsk ning og hans rolle som initiativtaker og miljøbygger innenfor havforskning og tilhørende rådgivning. John Grues arbeid innenfor hydrodynamisk forskning relaterer seg til en oppdagelse Nansen gjorde utenfor Sibir på første Framferd. Det mystiske fenomenet dødvann, at skip på uforståelig vis mister fremdriften, skyldes undervannsbølger, kjent som indre bølger. Nansen beskrev og forklarte fenomenet, og tok initiativ som førte til at andre forsket videre på feltet. Grue og fagmiljøet har en 25 meter lang bølgetank til m.a. forskning på indre bølger, plassert i laboratoriet på Matematisk Institutt. Indre bølger er kjent fra alle verdenshavene. Portrettfoto f.v: Privat. Ole Magnus Rapp, Aftenposten. Ingunn Bakketeig, Havforskningsinstituttet. Ola Sæther, Apollon. Bakgrunnsfoto: istock.com

5 universitetsjubileum De fire norske forskerne publikum møter i utstillingen er drevet av engasjement og samfunns ansvar, slik Nansen var det. Når vitenskapen aktualiserer spørsmål om hvordan utviklingen påvirker våre liv, nå og i fremtiden, angår den oss. Utstillingen vil derfor lett kunne vekke unges interesse, både for Nansens og for dagens nordområdeforskning. Norges rolle som kunnskapsnasjon er nært forbundet med etableringen av landets første universitet i Christiania i 1811, Det Kongelige Frederiks Univer - sitet. Jubileet gir en fin anledning til å vise at forskning kan være livsviktig og bidra til å hindre at livsformer og livskvalitet globalt undergraves og forvitrer. et samarbeid mellom Forsiden f.v: Forskere fra Columbia University tar prøver i Arktis. Foto: Steven Vanderwerff Nansen som observerer. Foto: Fridtjof Nansen Portrettet av Nansen. Foto: Henry Van der Weyde Baksiden: Foto: Fridtjof Nansen Bakgrunnsbilde omslag: istock.com Design: Aina Griffin Trykk: Colormaster AS