Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate. Februar2010

Transkript

1 Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedhøgskoleni Stafeldtsgate Februar2010

2 Forord Ifølge Lov om universiteter og høyskoler skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i egen forskrift om overgangsordninger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Den sakkyndige komiteen evaluerte systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate første gang, ble oppnevnt i februar 2008 og leverte sin rapport i desember Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Torrey Seland, Misjonshøgskolen i Stavanger (leder) - Professor Roger Säljö, Göteborg universitet - Student Renate Walberg, Høgskolen i Tromsø Rådgiver Knut Arild Nydal, NOKUT, var komiteens sekretær. Rapporten og uttalelse til denne fra Høgskolen i Staffeldtsgate var bakgrunn for behandling i NOKUTs styre den 26. februar Følgende vedtak ble fattet: 1. Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate godkjennes ikke. 2. Høgskolen i Staffeldtsgate gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Når evalueringen medfører at systemet for kvalitetssikring ikke godkjennes, har institusjonen en frist på seks måneder til å videreutvikle sitt system og rette opp de mangler som er påpekt. Den sakkyndige komiteen foretar deretter en ny evaluering. Høgskolens system for kvalitetssikring ble vurdert på ny av den samme sakkyndige komiteen foruten professor Madeleine Leijonhufvud ved Stockholms universitet som erstattet Roger Säljö. På bakgrunn av den foreliggende evalueringsrapporten og uttalelse til denne fra Høgskolen i Staffeldtsgate fattet NOKUTs styre nytt vedtak i saken den 18. februar Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder begge rapportene fra den sakkyndige komiteen og begge uttalelsene til disse fra Høgskolen i Staffeldtsgate. Oslo, februar 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate Rapport fra sakkyndig komité, Torrey Seland (leder) Madeleine Leijonhufvud Renate Walberg

4 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn Grunnlaget for vurderingen Organisering av rapporten HØYSKOLENS OPPFØLGING AV OMRÅDER FOR VIDERE UTVIKLING Generelt om høyskolens oppfølging av evalueringen fra Utarbeide strategiplan Utarbeide årshjul for kvalitetstiltak Innarbeide kvalitetssikringsbegrepet i styringsdokumenter og informasjon Forankre kvalitetssikringssystemet på alle nivå i organisasjonen Involvere studentene i kvalitetsarbeidet i sterkere grad Trekke med høyskolestyret i utformingen av kvalitetssikringssystemet Sikre samsvar mellom reell informasjonsstrøm og organisasjonskart og klargjøre hvor beslutninger tas Oppfølging og opplæring av timelærere i kvalitetssikringssystemet KONKLUSJON OG RÅD OM VIDERE UTVIKLING Konklusjon Sakkyndig komités råd om videre utvikling av kvalitetsarbeidet VEDLEGG Sammensetning og mandat for sakkyndig komité Dokumentasjon fra Høgskolen i Staffeldtsgate Program for institusjonsbesøk ved ny evaluering

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn Høgskolen i Staffeldtsgate har som visjon og hovedmål at høyskolen skal utdanne og utruste medarbeidere til tjeneste i kristne organisasjoner og menigheter, skole og samfunn, både i Norge og i utlandet. Høyskolen har følgende studietilbud: - Musikk, menighet og ledelse som er en 4-årig utøvende musikkutdanning tilsvarende 240 studiepoeng, med bachelorgrad etter tre år, akkreditert av NOKUT i Menighet, organisasjon og ledelse som er et bachelorstudium, akkreditert av NOKUT i Jødisk-kristne studier med omfang 30 studiepoeng, akseptert av NOKUT i 2005 som studium videreført fra Frikirken teologiske høyskole - Årsenhet i kristendom, 60 studiepoeng (akseptert av NOKUT i 2009 som ikke vesentlig endring da studiet utgjøres av allerede akkrediterte studier) Høyskolen har to eiere, Normisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Høgskolen i Staffeldtsgate har 21 ansatte og om lag 160 studenter. I tillegg har høyskolen knyttet til seg omkring 60 timelærere og instrumentallærere. I Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler er også høyskoler som har akkreditering for enkeltstudier pålagt å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. I en forskrift om overgangsordninger ble disse høyskolene pålagt å ha utviklet et slikt system innen 1. august I henhold til 2-2(1) i Forskrift for akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler skal NOKUT foreta evaluering av systemene for kvalitetssikring minst hvert sjette år. I samsvar med 1-3 i ovennevnte forskrift har en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT foretatt evalueringen av høyskolens system for kvalitetssikring. Høgskolen i Staffeldtsgate evalueres i den nasjonale syklusen for evaluering av utdanningsinstitusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate, ble oppnevnt i februar 2008 og leverte sin rapport i desember I rapporten skriver komiteen at: Høgskolen i Staffeldtsgate har presentert sitt kvalitetssikringssystem gjennom Plan og system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Staffeldtsgate. I følge dette planarbeidet mener høgskolen å ha hatt sitt kvalitetssikringssystem på plass innen 1. august 2006, som er i overensstemmelse med departementets krav til de små private høgskolene. Komiteen framholder i sin konklusjon at Høgskolen i Staffeldtsgate har nedlagt et betydelig og langsiktig arbeid i utviklingen av sitt kvalitetssikringssystem med tilpasning til institusjonens størrelse og egenart. Komiteen mener at planen framstår som systematisk oppbygd, har høy detaljeringsgrad og er uttrykt som en kvalitetsspiral med sikte på kontinuerlige forbedringer av studietilbudene. Likevel er den sakkyndige komiteen av den oppfatning at systemet virker noe uoversiktlig og at det i for liten grad er implementert i høyskolens organisasjon. 3

6 Komiteen har vanskelig for å se hvor beslutninger tas og at planen utgjør en helhet som kan drive kvalitetsarbeidet framover. Komiteen mener at en av hovedutfordringene for institusjonen er at det mangler en strategiplan som uttrykk for langsiktige målsetninger og et ledsagende langtidsbudsjett. Komiteen merket seg at høyskolens ledelse ser på kvalitetssikring av studietilbudene som en viktig og prioritert oppgave, men at de er seg bevisst at de er underveis i en prosess på dette feltet. Komiteen framholdt også at kvalitetsarbeidet må forankres bedre i høyskolestyret, samt at det hadde vært liten studentmedvirkning i det formelle kvalitetsarbeidet. Komiteen så at det var god kontakt mellom studenter og lærere og at mange forhold ble løst på ad hoc basis. Selv om komiteen anerkjenner den gode kontakten som positiv, påpeker den at dette fører på den annen side til at de arbeidsformer, krav til skriftlig dokumentasjon og den kumulativiteten i virksomheten som kvalitetssikringen skal tjene til, i noen grad blir forsømt. Det kan også føre til at det blir satt i gang tiltak til forbedringer etter innspill fra enkeltstudenter som har motstridende oppfatninger i forhold til flertallet av studentene. Komiteen fant at studentene evaluerte undervisning, studieprogram og læringsmiljøet, og at evalueringene gikk videre til rektor som deretter sendte aggregert informasjon nedover i organisasjonen. Komiteen etterlyste imidlertid egenevalueringer fra de ansatte, samt deltakelse i kvalitetsarbeidet fra sentrale råd og utvalg. Komiteens samlende konklusjon er at Det er komiteens oppfatning at organiseringen av kvalitetsarbeidet fortsatt innebærer utfordringer for høgskolen. Systemet er ennå ikke etablert i tilstrekkelig grad, og det er ikke gitt noen helhetlig dokumentasjon på hvordan det vil fungere i praksis. På bakgrunn av ovenstående vil den sakkyndige komiteen anbefale at system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Staffeldtsgate ikke godkjennes. Den foreliggende evalueringen er en oppfølging av styret i NOKUT sitt vedtak av 26. februar 2009 om ikke å godkjenne system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate. Høyskolen har i tråd med forskrift og praksis fått en frist på 6 måneder (+ en måned grunnet sommerferie) til å justere og videreutvikle sitt system for kvalitetssikring av utdanningen. Sakkyndig komité som har foretatt ny vurdering av kvalitetssikringssystemet har bestått av professor Torrey Seland (leder), professor Madeleine Leijonhufvud og student Renate Walberg. Seniorrådgiver Wenche Froestad i NOKUT har vært komiteens sekretær. Det er institusjonens oppfølging av de mangler og kritiske forhold ved kvalitetsarbeidet som ble påpekt i første gangs evaluering av systemet for kvalitetssikring, som danner utgangspunkt for denne evalueringen. Evalueringsrapporten tar derfor utgangspunkt i institusjonens oppfølging av komiteens merknader og anbefalinger. Rapporten gir ingen ny detaljert gjennomgang av høyskolens system for kvalitetssikring med henspill på NOKUTs kriterier, og må derfor ses i sammenheng med komiteens rapport av desember Grunnlaget for vurderingen Som grunnlag for vurderingen er brev fra Høgskolen i Staffeldtsgate av 23. september 2009 med redegjørelse for høyskolens oppfølging av den sakkyndige komiteens merknader og råd, samt vedlagt dokumentasjon om tiltak og justeringer. I tillegg til studier og drøftinger av den skriftlige dokumentasjonen, foretok sakkyndig komité et besøk ved institusjonen. Komiteen hadde møter med studenter med og uten tillitsverv, faglig ansatte, representanter fra fagutvalg 4

7 og Læringsmiljøutvalget(LMU), seksjonsledere, høyskoleledelsen og styrerepresentanter. Komiteen har hatt møter i forkant av, og i forbindelse med institusjonsbesøket, samt kontakt per e-post. Komiteens innstilling er enstemmig Organisering av rapporten I kapittel 2 gis en beskrivelse og vurdering av institusjonens oppfølging av de mangler som ble påpekt ved systemet. Kapittel 3 inneholder komiteens samlede konklusjon om systemet for kvalitetssikring nå bør godkjennes, samt råd for videre utvikling av høyskolens kvalitetsarbeid. Som vedlegg til rapporten er gjengitt mandat for sakkyndig komité, fullstendig liste over dokumentasjon fra institusjonen og program for institusjonsbesøk. 2. HØYSKOLENS OPPFØLGING AV OMRÅDER FOR VIDERE UTVIKLING Komiteen ønsker først kort å trekke fram noen generelle betraktninger knyttet til noen overordnede justeringer og prioriteringer Høgskolen i Staffeldtsgate har foretatt i sin oppfølging av den første evalueringen. Deretter går komiteen mer detaljert igjennom høyskolens oppfølging med henspill på de områder for videre utvikling av kvalitetsarbeidet som ble løftet fram i den første evalueringen Generelt om høyskolens oppfølging av evalueringen fra Høgskolen i Staffeldtsgate har i sin oppfølging valgt å revidere sitt system for å kvalitetssikre utdanningen. Den relativt omfattende dokumentsamlingen Plan og system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Staffeldtsgate er erstattet av et nettbasert system med en kortfattet samlet systembeskrivelse. Systembeskrivelsen presenterer først lovgrunnlaget for kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler, NOKUTs kriterier og europeiske standarder. Deretter følger en kort presentasjon av kvalitetsarbeidet ved høyskolen som viser høyskolen og organisasjonsplanen, mål for kvalitetsarbeidet, en drøftelse av forutsetninger for å lykkes og systemets oppbygging. Videre gis en omtale av høyskolens seks fokusområder; styringskvalitet, studieprogramkvalitet, opptakskvalitet, undervisningskvalitet, læringsmiljøkvalitet og resultatkvalitet. Til sist omtaler systembeskrivelsen hvilken informasjon som skal gis til studenter, faste ansatte, time- og instrumentallærere og andre. Som vedlegg vises organisasjonskart, retningslinjer for henholdsvis høyskolestyret, LMU, fagutvalgene, Klagenemnda og Studentrådet, skjema for å rapportere avvik, evalueringsrutiner, retningslinjer for kvalitetssikring og rapportering av 60- studiepoengsenheter og årshjul for kvalitetsarbeidet. Komiteens vurdering Komiteen mener at den nye systembeskrivelsen er en vesentlig forbedring som på en enkelt og oversiktlig måte gir den viktigste informasjonen om systemet for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved høyskolen. Dette var også en gjennomgående oppfatning fra samtlige grupper og personer komiteen møtte under institusjonsbesøket. Det reviderte systemet ble vedtatt av Høyskolestyre i august. Dette betyr at høyskolen ennå ikke har fått prøvd ut alle endringer som revisjonen innebærer. Etter komiteens mening er dette naturlig på bakgrunn av de tidsfrister NOKUT har gitt for oppfølgingsarbeidet. 5

8 En annen sentral prioritering i høyskolens oppfølging har vært å starte en grundig strategiprosess som forventes å resultere i styrebehandling av strategiplan og langtidsbudsjett rundt årsskifte 2009/2010, se kapittel 2.2. Høyskolen har også innført læringsplattformen It s learning og rapporteringsverktøyet M- STAS. Høyskolen framstiller dette som kostnads- og arbeidskrevende systemer å innføre, men er svært fornøyd med hvordan disse systemene fungerer for institusjonen. For studentene har særlig læringsplattformen vært et nyttig redskap. De var svært fornøyd med hvordan dette fungerer i studiehverdagen og i kvalitetsarbeidet. Det er komiteens inntrykk at revisjonen av kvalitetssikringssystemet og innføring av nye systemer innebærer vesentlige forbedringer for kvalitetsarbeidet ved høyskolen. I det videre vil komiteen gjennomgå høyskolens oppfølging av den første evalueringen mer detaljert. Gjennomgangen er strukturert etter komiteens oppsummerende råd og merknader Utarbeide strategiplan Komiteens merknad Høgskolen bør vurdere å utarbeide en strategiplan med ledsagende tiltaksplan og et tilhørende langtidsbudsjett. Institusjonens oppfølging Høyskolen har gjennomført en strategiprosess vinteren 2009 hvor høyskolestyret, ledere, andre ansatte, studenter, og høyskolens eiere har deltatt. Høyskolestyret har fått framlagt en veivalgsrapport som har vært på høring i studentrådet, personalet, og høyskolens eiere. Høyskolens ledelse planlegger å legge fram et forslag til strategiplan for høyskolestyret i november. Selve strategiplanen vil ha et tiårsperspektiv. I etterkant av styrets behandling av strategiplanen skal det lages langtidsplan og langtidsbudsjett for tre år fram i tid, samt årsplan og årsbudsjett. Høyskolen tar sikte på at strategien, planene og budsjettene behandles i høyskolestyret innen utgangen av 2009, alternativt på første styremøte Komiteens vurdering Komiteen merker seg at høyskolen har valgt å ha en dyptpløyende prosess med bred medvirkning som grunnlag for å utarbeide strategiplan og tilhørende langtidsbudsjett. Komiteen fikk inntrykk av at alle involverte grupper anså prosessen som nyttig. Det er derfor komiteens oppfatning at organiseringen av strategiarbeidet kan bidra til å forankre en framtidsrettet strategi med påfølgende prioriteringer så vel i høyskolens styre og ledelse som blant ansatte og studenter. Bedre forankring av kvalitetsarbeidet i så vel høyskolestyret som i organisasjonen var et sentralt kritisk punkt i den første evalueringen. På det nåværende tidspunkt kan ikke komiteen fullt ut vurdere i hvilken grad studiekvalitet og kvalitetssikring av utdanningen er integrert og vesentlig i høyskolens strategiske arbeid. Institusjonsbesøket ga imidlertid et klart inntrykk av at høyskolens styre og ledelse så behov for bedre styringsdokumenter, og at det er klare planer for framdriften i arbeidet. Alle personer og grupper som er sentrale i kvalitetsarbeidet har vært involvert i strategiprosessen. De samtaler komiteen har hatt med høyskolens styre og ledelse, representanter fra fagutvalgene og LMU, samt øvrige ansatte og studenter, gir komiteen tro på 6

9 at kvalitetsarbeid vil stå sentralt i høyskolens framtidige strategiplan og budsjettmessige prioriteringer Utarbeide årshjul for kvalitetstiltak Komiteens merknad Høgskolen bør videre overveie å utarbeide et årshjul med oversikt over kvalitetssikringstiltakene. Institusjonens oppfølging Høyskolen har utarbeidet et årshjul som skal vise den årlige syklusen for kvalitetsarbeidet og strategiske prosesser. Det er tatt inn som vedlegg til kvalitetssikringssystemet, og er tenkt som en påminnelse til styret og ledelsen om når ulike prosesser skal igangsettes og avsluttes. Årshjulet viser tidsfrister for utarbeidelse og behandling av planer og budsjettforslag, samt rapportering på disse. Høyskolen har også utarbeidet mer detaljerte evalueringsrutiner som viser hvilke evalueringer som skal gjennomfores på ulike tidspunkt, hvem som skal gjennomføre dem, hvilke verktøy som skal benyttes, hvem som skal utforme spørsmålene, hvem som utformer rapportene, hvem som får rapportene og beslutter tiltak, hvem som er ansvarlig for å iverksette tiltakene og hvem som skal informeres om konklusjonene. Både årshjul og evalueringsrutiner er tatt inn som vedlegg i systembeskrivelse for kvalitetssikringssystemet. Komiteens vurdering Komiteen ser at høyskolen har utarbeidet et årshjul som viser når de ulike kvalitetssikringstiltakene kommer i løpet av kalenderåret. Komiteen finner at årshjulet gir en god overordnet oversikt. Etter komiteens mening er de sentrale dokumenter som skal utarbeides og andre hendelser i kvalitetsarbeidet og styringssystemet for høyskolen omtalt. Årshjulet viser tidspunktene for gjennomføring av flere ulike evalueringer. En ytterligere forbedring vil være om det også framkommer hvilken type evaluering det er snakk om på de ulike tidspunktene. Komiteen synes også at systembeskrivelsen har en god oversikt over høyskolens rutiner for evaluering. Årshjulet viser høyskolens formelle organisering av kvalitetsarbeidet gjennom året. Tilsvarende viser organisasjonskartet høyskolens formelle utvalg og stillingsstruktur. For de ansatte er det i tillegg viktige arenaer og møteplasser som lærermøter, seksjonsmøter og personalmøter. Selv om disse møtene ofte vil være innrettet mot daglig drift, er det viktige arenaer som vil ha grenseganger mot kvalitetsarbeidet. Etter komiteens mening, bør disse møtene tegnes inn i årshjul- og organisasjonskartet, slik at det tydeliggjøres hvilke arenaer som finnes. 7

10 2.4. Innarbeide kvalitetssikringsbegrepet i styringsdokumenter og informasjon Komiteens merknad Begrepet om kvalitetssikring må innarbeides med mer konsekvens i høgskolens dokumenter. Det gjelder både styringsdokumenter og informasjonsdokumenter. Institusjonens oppfølging Som nevnt i kapittel 2.1., er høyskolens styringsdokumenter under utarbeidelse og vil ventelig vedtas i løpet av året. Høyskolens system for kvalitetssikring omtales i innledningen til Studiehåndbok 2009/2010. Håndboken informerer kort om høyskolestyret, LMU, Klagenemnda, fagutvalgene, Studentrådet, studentevalueringer, Studentsamskipnaden, og kontaktsamtaler. I sitt brev av påpeker høyskolen at begrepet kvalitetssikring har vært hyppig brukt i møter med studenter og ansatte høsten 2009, og henviser særskilt til allmøte for studentene, høstens første studentrådsmøte, møte i LMU, felles fagutvalgsmøte og flere personalmøter. I systembeskrivelsen til det reviderte kvalitetssikringssystemet står det eksplisitt hvordan henholdsvis studenter, faste ansatte og time- og instrumentlærere skal informeres om og delta i kvalitetsarbeidet (se også kapitlene 2.5, 2.6 og 2.7 nedenfor). Kvalitetssikringssystemet er tilgjengelig på høyskolens læringsplattform. Komiteens vurdering Samtalene under institusjonsbesøket tydet på at hovedtrekkene i kvalitetssikringssystemet var godt kjent. Foreløpige erfaringer tydet på at det reviderte systemet fungerer godt for aktørene i kvalitetsarbeidet. Etter komiteens vurdering gir den nye systembeskrivelsen en enklere og mer helhetlig oversikt og innføring i høyskolens kvalitetsarbeid. Komiteen ser det også som positivt at kvalitetsarbeidet er omtalt i studiehåndboken, blant annet er evaluering, styringslinjene og ulike råd omtalt. Komiteen har merket seg at høyskolen har planer om å lage en enkelt informasjonsfolder, og tror at dette vil være et godt informasjonstiltak. Komiteen fikk et ensidig inntrykk av at læringsplattformen er et nyttig verktøy som aktivt blir benyttet også i høyskolens kvalitetsarbeid, blant annet når det gjelder studentevalueringer. I revisjonen av kvalitetssikringssystemet har høyskolen utarbeidet flere retningslinjer. Komiteen merket seg at retningslinjer for en del råd og utvalg ikke er i samsvar med høyskolens grunnregler, og vil påpeke at høyskolen må utvikle rutiner for at alle styringsdokumenter holdes jevnlig oppdatert. Begrepet om kvalitetssikring er tatt inn i reviderte styringsdokumenter. Den tilsendte dokumentasjonen og institusjonsbesøket gir komiteen grunn til å forvente at kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringsbegrepet vil stå sentralt også i den strategi og de plan- og budsjettdokumenter høyskolen er i ferd med å utarbeide. 8

11 2.5. Forankre kvalitetssikringssystemet på alle nivå i organisasjonen Komiteens merknad Høgskolen har en viktig oppgave i å forankre kvalitetssystemet på alle nivåer i organisasjonen. Institusjonens oppfølging Høyskolen har dokumentert at ansatte og studenter har vært aktivt involvert i revideringen av kvalitetssikringssystemet. I det videre blir de viktigste rutiner for informasjon om og deltakelse i kvalitetsarbeidet gjennomgått. Faste ansatte skal informeres om høyskolens kvalitetsarbeid i forbindelse med ansettelse, og kvalitetssikringssystemet i sin helhet er vedlegg til arbeidsavtalen. Representanter for de ansatte er med i kvalitetsdrøftinger i høyskolestyret, fagutvalg og LMU. Ansatte deltar i strategidrøftinger og skal ha anledning til å uttale seg om revidering av styringsdokumenter og om andre viktige saker som angår dem selv eller studentene. De ansatte skal bruke resultater fra studentevalueringer som grunnlag for videre planlegging, og egenevalueringer skal være grunnlag for blant annet medarbeidersamtaler. Time- og instrumentallærere 1 skal informeres om høyskolens kvalitetsarbeid gjennom at kvalitetssikringssystemet omtales i arbeidsavtalen og er tilgjengelig i sin helhet på It s learning. Resultater fra studentevalueringer og egenevalueringer skal være grunnlag for egenrefleksjon, tilbakemelding fra seksjonsleder og videre planlegging eller eventuell avvikling av arbeidsforholdet. Alle ansatte kan melde avvik fortløpende ved å benytte kvalitetsavviksskjemaet. Slik det framkommer i systembeskrivelsen har høyskolestyret det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet og fatter vedtak om kvalitetssikringssystemet. Styret skal årlig få seg forelagt en rapport om status i kvalitetsarbeidet og skal vurdere mål og planer for det videre arbeidet. Én gang i året møter rektor og administrasjonssjef Normisjons landsstyre for drøftinger rundt status og veien videre. Det er et mål for høyskolen å få til tilsvarende møteplass i forhold til Frikirken. Begge eierorganisasjonene får oversendt styrets årsberetning og årsregnskap. De får også rapport og planer som sendes Kunnskapsdepartementet innen 1. mars hvert år. Rektor har på høyskolestyrets vegne ansvar for at kvalitetssikringssystemet fungerer etter intensjonen og at prosesser som angår kvalitetssikring igangsettes og fullføres. Rektor er også ansvarlig for den årlige rapporteringen til styret, samt for å ta initiativ til styrets deltakelse i kvalitetsarbeidet. Administrasjonssjef og seksjonsledere har utøvende ansvar for de ulike fokusområdene og rapporterer til rektor. Fagutvalgene skal særlig bidra til studieprogramkvaliteten og undervisningskvaliteten, og LMU skal arbeide med læringsmiljøkvaliteten. Klagenemndas rolle vil i hovedsak være relatert til opptakskvaliteten og resultatkvaliteten. Studentrådet skal høres i viktige saker som angår studentene, og vil spille en rolle i for eksempel revidering av styringsdokumenter. LMU og Studentrådet skal få en gjennomgang av skriftlige retningslinjer og en presentasjon av de øvrige styringsdokumentene ved oppstarten av studieåret. Tilsvarende gis nødvendig informasjon til nye representanter som skal inn i andre formelle organer. 1 Timelærere er lærere som underviser grupper/klasser på timebasis. Instrumentallærere er lærere som har individuell instrumentalundervisning. 9

12 Studentene skal kunne delta aktivt i kvalitetsarbeidet gjennom representasjonen i høyskolestyret, fagutvalgene, LMU og klagenemnda. I neste kapittel vurderes studentenes involvering i kvalitetsarbeidet nærmere. Komiteens vurdering Komiteen ser at høyskolen har nedlagt et stort arbeid i å revidere sitt system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Etter komiteens mening framstår systemet nå som helhetlig og relativt enkelt. Systembeskrivelsen viser ansvarslinjer i kvalitetsarbeidet, forklarer ulike utvalgs funksjon og gjengir retningslinjene for dem. Komiteen har merket seg at høyskolen har lagt ned et stort arbeid i å informere om kvalitetsarbeidet blant studenter og ansatte. Alle representanter i ulike utvalg har fått retningslinjer og gjennomgang av disse. Det reviderte systemet er nytt og høyskolen har i dag ikke fullt ut praktisert alle nye rutiner og funksjoner. Det er komiteens inntrykk at systemet i stor grad er kjent og akseptert blant høyskolens ansatte og studenter. Etter komiteens mening har høyskolen gjort en betydelig innsats for å forankre det reviderte systemet blant representanter i ulike råd og utvalg, ansatte og studenter Involvere studentene i kvalitetsarbeidet i sterkere grad Komiteens merknad Det(forankring av kvalitetsarbeidet) gjelder i særlig grad studentene, som bør involveres i kvalitetsarbeidet i sterkere grad. Både studentråd og LMU kan trekkes sterkere inn i evalueringsprosessene ved høgskolen. Institusjonens oppfølging Representanter for studentene har vært involvert i høyskolens strategiprosess, og studentrådet har fått veivalgsrapporten på høring. I arbeidet med revidert kvalitetssikringssystem, har en student vært med i referansegruppa som har fulgt hele arbeidet. Forslag til revidert system ble framlagt for studentrådet for innspill 2. september I allmøte 27. august 2009 ble samtlige studenter gitt anledning til å melde seg for å ta del i revideringsarbeidet. I beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet betegnes studenter som nøkkelpersoner i arbeidet med kvalitetssikring, og det påpekes at det er viktig å formidle betydningen av deres aktive deltakelse. Studentene skal få muntlig informasjon om høyskolens kvalitetsarbeid på allmøte ved studieårets begynnelse. Kvalitetssikringssystemet skal omtales i studiehåndboken og være tilgjengelig i sin helhet på læringsplattformen. I systembeskrivelsen fastslås det også at studentene skal delta i drøftinger vedrørende kvalitetsarbeid og strategi. Studentrådet skal ha anledning til å uttale seg om revidering av styringsdokumenter og om andre viktige saker som angår studentene. Det er utarbeidet egne retningslinjer for så vel Studentrådets og LMUs arbeid. I følge høyskolens brev av , har høyskolen ønsket å synliggjøre ansvarsdelingen dem imellom, og hvilket ansvar de har i forhold til kvalitetssikring. LMU er tenkt å spille en nøkkelrolle i oppfølgingen av fokusområdet læringsmiljøkvalitet. I systembeskrivelsen står det at læringsmiljøkvalitet omfatter det fysiske og psykiske læringsmiljøet. Målet for 10

13 utvalgets arbeid er at lokaler, inventar, utstyr og støttetjenester skal gi studentene nødvendige forutsetninger for å lykkes med studiene, og at studentene opplever at de blir sett og verdsatt. Studentene får anledning til å evaluere læringsmiljøet ved studieårets slutt. LMU skal forberede studentevalueringene. Utvalget skal også vurdere resultatene og beslutte hvilke tiltak som skal iverksettes i forlengelsen av dem. Det presiseres at tiltakene må stå i forhold til disponible økonomiske og personalmessige ressurser. I beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet heter det at høyskolen, så langt det er mulig ut fra fysiske og økonomiske rammer, vil arbeide med læringsmiljøet ut fra prinsippet om universell utforming. Høyskolestyret og Studentrådet har godkjent retningslinjer for studentrådet, hvor det heter at retningslinjene og endringer i dem skal vedtas av Studentrådet og høyskolestyret. Retningslinjene presiserer at Studentrådet selv bestemmer hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre i løpet av året. Det heter videre i retningslinjene at det er en målsetning at tiltakene bidrar til fellesskapsbygging faglig, sosialt og åndelig studentene imellom og mellom studentene og personalet når det er naturlig. I følge retningslinjene skal studentrådsleder årlig utarbeide en skriftlig rapport om studentrådet som publiseres på læringsplattformen og sendes til rektor. Komiteens vurdering Komiteen ser at høyskolen har anstrengt seg for å styrke studentdemokratiet og studentene har vært aktivt involvert både i revisjon av kvalitetssikringssystemet og i høyskolens strategiprosess. Komiteen ser det som positivt at høyskolen legger til rette for at studentene får valgt representanter til Studentrådet, men vil påpeke at høyskolestyret ikke har noen formell rett til å vedta retningslinjer eller mandat for Studentrådet. Studentene velger selv hvordan de vil organisere seg, og hvordan arbeidet i studentdemokratiet skal formaliseres. LMU er kommet i funksjon og har fått ansvar i kvalitetsarbeidet blant annet når det gjelder studentenes evaluering av læringsmiljøet. Etter komiteens oppfatning vil utvalget kunne spille en viktig rolle i kvalitetsarbeidet framover. Komiteen har merket seg at høyskolen har en noe anstrengt økonomi. Det ble også nevnt at studentene hadde stilt penger til disposisjon til enkelte læringsmiljøtiltak. For å sikre at viktige tiltak i læringsmiljøsammenheng ikke blir en salderingspost i et stramt budsjett, bør høyskolen vurdere å gi utvalget en egen budsjettpost. Studentene har fått en representant i fagutvalgene. Komiteen fikk inntrykk av at dette ble sett som en viktig kanal for innflytelse og medvirkning fra studentenes side. Høyskolen presiserte også at å få med studentene i utvalgene hadde tilført disse en viktig ressurs. Komiteen vil imidlertid framheve at det kan være et behov for å tydeliggjøre grensedragninger mellom sentrale møteplasser for de ansatte og de formelle utvalgene i kvalitetsarbeidet. Særlig vil komiteen henlede oppmerksomheten mot lærermøtene på den ene siden og fagutvalgene på den andre. Alle faste lærere kan møte i både fagutvalgsmøter og i lærermøter. I praksis vil derfor fagutvalgene kun utvides med én studentrepresentant i forhold til lærermøtet. Dersom lærerne møter samstemte i fagutvalget etter først å ha drøftet sakene i lærermøtet, vil dette kunne være uheldig for studentenes reelle innflytelse. Høyskolen bør sammen med studentene vurdere hvorvidt det er et behov for å utarbeide rutiner for hvilke saker som behandles i 11

14 lærermøte og hvilke saker som behandles i fagutvalgene, eventuelt også om studentrepresentant og vararepresentant begge skal kunne møte når viktige saker skal behandles i fagutvalgene. Komiteen vil presisere at lærernes engasjement i arbeidet med studiekvalitet er svært viktig å ta vare på, og ser at lærermøtene kan fungere positivt i så måte. Komiteen vil kun understreke at arbeidet i fagutvalgene må organiseres slik at studentene har reell innflytelse i disse viktige utvalgene. Komiteen merket seg studentenes store vilje til å delta gjennom evalueringer, henvendelser til de studenttillitsvalgte og gjennom det nye avvikssystemet. Komiteen fikk inntrykk av at studentene gjennom klassetillitsvalgte og klassens time har nyttige redskap for å drøfte forhold de ønsker å justere. Studentene satte stor pris på at det reviderte kvalitetssikringssystemet gir rom for å kunne gi både anonyme tilbakemeldinger og skriftlige tilbakemeldinger gjennom avvikssystemet. De som hadde benyttet avvikssystemet, hadde fått tilbakemelding om at meldingen var mottatt og hvordan den ville bli behandlet. Det varierte noe i hvor stor grad studentene ble informert om tiltak som var igangsatt som oppfølginger av evalueringer. De skriftlige emneevalueringene er lagt til slutten av året, slik at eventuelle justeringer vil komme neste studentkull til gode. Komiteen mener studentene bør få tilbakemeldinger etter evalueringer. Tilbakemeldingene kan være nyttig informasjon for studentenes tillitsvalgte og kan medvirke til å opprettholde studentenes motivasjon for å delta i kvalitetsarbeidet. Både studenter og ansatte understreket at de ønsker å beholde den uformelle, gode kontakten mellom studenter og ansatte. Åpen og tett dialog anses som en viktig og positiv del av høyskolens kultur. Komiteen oppfattet likevel stor forståelse for nødvendigheten av å dokumentere hendelser, vedtak og tiltak, samt at muligheten for anonyme tilbakemeldinger også er viktig. Samlet sett er det komiteens oppfatning at høyskolen har gjort mye for å styrke studentenes involvering i kvalitetsarbeidet. Høyskolens justerte system er blitt godt mottatt av studentene Trekke med høyskolestyret i utformingen av kvalitetssikringssystemet Komiteens merknad Også høgskolestyret kan trekkes mer aktivt med i både utforming av kvalitetssystemet og i forbindelse med framtidige prioriteringer vedrørende utvikling av studiekvaliteten ved skolen. Institusjonens oppfølging Som nevnt har høyskolestyret det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet. Utdrag fra referater fra styremøter dokumenterer at høyskolestyret har drøftet elementer i kvalitetssikringsarbeidet på flere styremøter siden styret drøftet høyskolens oppfølging av den sakkyndige rapporten fra To styremedlemmer, hvorav en student, har deltatt i referansegruppen for revisjon av kvalitetssikringssystemet. Systembeskrivelsen viser at høyskolestyret har ansvar i kvalitetsarbeidet når det gjelder å drøfte evalueringsrapporter og beslutte vedtak om oppfølging. Styret vedtar også høyskolens planer og budsjetter, sentrale retningslinjer og andre styringsdokumenter. 12

15 Komiteens vurdering Komiteen ser at høyskolestyret har vært aktivt involvert både i høyskolens strategiske arbeid og i revisjonen av kvalitetssikringssystemet. Det reviderte systemet er godkjent av høyskolestyret. De styrerepresentantene komiteen møtte, anså det reviderte kvalitetssikringssystemet som et godt styringsredskap for å følge opp høyskolens kvalitetsarbeid. Komiteen mener det reviderte kvalitetssikringssystemet på en god måte omtaler når styret skal foreta beslutninger og prioriteringer i kvalitetsarbeidet. Komiteen vil likevel anbefale at også den samlede ansvarsoversikten i systembeskrivelsens vedlegg 9 presiserer at styret skal ha en årsrapport for kvalitetsarbeid og rapport fra LMU. Årsrapporten fra kvalitetsarbeidet i 2008 er innarbeidet i høyskolens årsrapport til departementet. Det er ingenting i veien for å slå sammen disse rapportene. Imidlertid mener komiteen at kvalitetsarbeidet blir lite synlig slik rapporten er utformet. Høyskolen opplyser at det for neste år vil utarbeides en egen kvalitetsrapport til styret. Komiteen merker seg også at høyskolen har laget en egen rapport fra LMU til styret. Komiteen ser at kvalitetsarbeidet har vært drøftet jevnlig i styremøtene siden forrige evalueringsrapport ble levert. Det er tydelig at kvalitetsarbeidet har hatt høy prioritet med hensyn til arbeidsinnsats. Komiteen har også merket seg at høyskolen har valgt å innføre relativt kostnadskrevende styringsredskaper som har vært ansett som viktige for å styrke kvalitetsarbeidet. Samlet sett synes komiteen at høyskolestyret på en aktiv og god måte har medvirket til en positiv utvikling i videreutviklingen av kvalitetssikringssystemet Sikre samsvar mellom reell informasjonsstrøm og organisasjonskart og klargjøre hvor beslutninger tas Komiteens merknader Det bør etableres samsvar mellom den reelle informasjonsstrømmen ved institusjonen og det foreliggende organisasjonskartet. Høgskolen har en vesentlig oppgave i å klargjøre hvor beslutninger som har betydning for kvalitetssikringen tas. Institusjonens oppfølging Som nevnt i kapittel 2.2, har høyskolen utarbeidet to organisasjonskart, ett som viser stillingsstrukturen og ett som gir en oversikt over de formelle organene ved høyskolen. Systembeskrivelsen for kvalitetssikringssystemet beskriver kvalitetsarbeidet og ansvaret ulike formelle utvalg har i dette. Høyskolens kvalitetssikringssystem er inndelt i følgende fokusområder: styringskvalitet, studieprogramkvalitet, opptakskvalitet, undervisningskvalitet, læringsmiljøkvalitet og resultatkvalitet. Systembeskrivelsen definerer det utøvende ansvaret under hvert enkelt fokusområde. Det tidligere omtalte årshjulet viser gangen i kvalitetsarbeidet med informasjonsinnhenting, behandling av informasjon, beslutninger og oppfølging av disse gjennom året, samt hvem som er involvert i de ulike aktivitetene. Høyskolen har videre 13

16 utarbeidet evalueringsrutiner som viser en oversikt over ansvar for gjennomføring og oppfølging av ulike evalueringer. Kvalitetssikringssystemet har også en oversikt over ansvar for videreutvikling av selve systemet og retningslinjer for høyskolestyret og andre formelle organene ved høyskolen. Komiteens vurdering Etter komiteens vurdering gir systembeskrivelsen et tydelig bilde av de formelle beslutningene i kvalitetsarbeidet. Det er skissert og forklart hvem som fatter beslutninger og hvilke ansvarsområder ulike stillinger og utvalg har. Denne struktur var også rimelig kjent og forankret i ledelsen, blant andre ansatte og blant representanter for ulike utvalg. Som komiteen allerede har vært inne på, må høyskolen påse at det ikke eksisterer en uformell beslutningsstruktur ved siden av den formelle. Det er også viktig at alle organer og deres funksjon er synliggjort i systembeskrivelsen Oppfølging og opplæring av timelærere i kvalitetssikringssystemet Komiteens merknad En oppfølging og opplæring av timelærerne vedrørende de elementer i kvalitetssystemet som er aktuelle for dem bør kunne gis. Institusjonens oppfølging I systembeskrivelsen heter det at time- og instrumentallærere skal informeres om høyskolens kvalitetsarbeid gjennom at kvalitetssikringssystemet omtales i arbeidsavtalen og er tilgjengelig i sin helhet på læringsplattformen. Resultater fra studentevalueringer og egenevalueringer skal være grunnlag for egenrefleksjon, tilbakemelding fra seksjonsleder og videre planlegging eller eventuell avvikling av arbeidsforholdet. Sammen med alle andre ansatte kan time- og instrumentlærere selv melde avvik fortløpende ved å benytte kvalitetsavviksskjemaet. Høyskolens timelærere innkalles til fagutvalg ved behov. Seksjonsleder for musikk har årlig møte med høyskolens instrumentallærere. Ofte kommer studentene selv med ønske om instrumentallærere. Høyskolen har ansvar for at det utarbeides arbeidsavtaler for disse. Instrumenttallærer og student skal underskrive på gjennomført arbeidsplan, slik at høyskolen kan sikre at studenten får det avtalte antall undervisningstimer. Høyskolen oppgir å ha rutiner for å håndtere problemer og uønskede hendelser som kan inntreffe i undervisningssituasjoner. Time- og instrumentlærere evalueres av studentene. Studentenes evaluering er en del av beslutningsgrunnlaget når høyskolen vurderer eventuelt videre engasjement. Komiteens vurdering Komiteen ser at høyskolen har utarbeidet rutiner for hvordan time- og instrumentallærere skal informeres om høyskolens kvalitetsarbeid og orienteres om eget ansvar i dette. Rutinene syntes å være satt i funksjon. Ved å omtale kvalitetsarbeidet i arbeidsavtalen har høyskolen gitt det en synlig plass. Læringsplattformen syntes å være et velkomment og nyttig arbeidsredskap for ansatte og studenter. Framover blir det viktig for høyskolen å følge opp timelærernes anvending av plattformen. 14

17 Studentene framholdt det som positivt at høyskolen strakk seg langt for at de skulle få instrumentallærere i ønsket sjanger. De var svært fornøyd med at høyskolen i stor grad lot dem medvirke i valg av instrumentallærer. Høyskolen har svært mange instrumentallærere. At disse har en noe løsere tilknytning til høyskolen er forståelig. Komiteen fikk inntrykk av at høyskolen har tilfredsstillende kvalitetssikringsrutiner for å følge opp at studentene får avtalt undervisning. Instrumentallære innebærer ofte én til én-undervisning. Så langt komiteen erfarte, la høyskolen stor vekt på studentenes evaluering av disse lærerne i vurdering av eventuelt nytt engasjement. 3. KONKLUSJON OG RÅD OM VIDERE UTVIKLING 3.1. Konklusjon Komiteen fikk inntrykk av at høyskolen har hatt en god og omfattende prosess i arbeidet med systemrevisjonen. Det foreligger et helhetlig og omfattende system, som har fått en relativt enkel og oversiktlig systembeskrivelse. Komiteen fikk inntrykk av at systemets hovedtrekk var godt kjent blant ansatte og studenter. De ulike aktørene i systemet syntes å ha god forståelse for sine roller. Det var komiteens inntrykk at studenter og ansatte var fornøyd med den innflytelse kvalitetssikringssystemet gir, og komiteen fikk inntrykk av stor aksept for systemet og engasjement i kvalitetsarbeidet. Det reviderte systemet er såpass nytt at høyskolen har ikke fått testet ut i praksis hvordan alle nye eller justerte rutiner fungerer. Komiteen kan derfor ikke fullt ut vurdere hvordan det reviderte systemet fungerer. Den dokumentasjon komiteen har mottatt og komiteens besøk ved institusjonen tyder på at høyskolen vil implementere nye rutiner og praksiser som planlagt. Høyskolen har etter komiteens mening tilfredsstillende rutiner for å evaluere og eventuelt justere selve kvalitetssikringssystemet. Komiteen vil tilråde at systemet for å kvalitetssikre utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate godkjennes. Komiteens innstilling er enstemmig Sakkyndig komités råd om videre utvikling av kvalitetsarbeidet Komiteen vil anbefale følgende fire områder for videre utvikling av kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Staffeldtsgate: - Høyskolen bør prioritere å ferdigstille sin strategiplan med tilhørende budsjett og planer i tråd med den framdriftsplan som er vedtatt. Høyskolen bør sikre at kvalitetsarbeidet er integrert i strategien og synliggjort i planer og budsjetter. - Organisasjonskartet bør omfatte også en del av de uformelle møteplassene for høyskolens ansatte. Informasjonsstrøm og beslutninger, samt forberedelse av beslutninger, bør være tydelige og synlige for alle. Det er viktig å unngå at reelle beslutninger er fattet i lærer- eller seksjonsmøter før saker når fagutvalgene. - Høyskolen må sikre at systembeskrivelse oppdateres ved endringer. 15

18 - Studentdemokratiets rettigheter må ivaretas gjennom at de kan vedta egne styringsdokumenter, uten godkjenning fra høyskolestyret. 16

19 4. VEDLEGG 4.1. Sammensetning og mandat for sakkyndig komité Komiteens sammensetning Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate har bestått av: - Professor Torrey Seland (leder) - Professor Madeleine Leijonhufvud - Student Renate Mari Walberg Seniorrådgiver i NOKUT Wenche Froestad har vært komiteens sekretær. Komiteens mandat MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april 2005, tilpasset forskrift av 8. september Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 2-2 i Kunnskapsdepartementets forskrift av 8. september 2005 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 1. april Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 2-1 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003, sist revidert 25. januar 2006, med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl.a. årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. 17

20 Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken Dokumentasjon fra Høgskolen i Staffeldtsgate Komiteen har mottatt følgende dokumentasjon i forkant av institusjonsbesøket: - Følgebrev av 23. september 2009 som kort gjennomgår høyskolens oppfølging - Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Staffeldtsgate (revidert system) - Studiehåndbok 2009/ Veivalgsrapport for strategiarbeidet 4.3. Program for institusjonsbesøk ved ny evaluering Dag 1 Mandag 26. oktober 2009 Tid Samtalegruppe / Møte Komitémøte Høgskolen presenterer arbeidet med justeringen av KS-systemet Komiteens oppsummering Studenter med tillitsverv, ca 6, noen som var med sist Komiteens oppsummering Pause Lærere: fra alle studietilbud fordelt på fast ansatte og timelærere, ca Komiteens oppsummering Komitémøte Dag 2 Tirsdag 27. oktober 2009 Tid Samtalegruppe / Møte Forberedelse, Studenter uten tillitsverv, ca 6, ikke nye Komiteens oppsummering Representanter fra LMU og fagutvalg, maks Komiteens oppsummering Lunsj Seksjonslederne Komiteens oppsummering Ledelsen og styrerepresentanter Komiteens oppsummering Pause Komitémøte Tilbakemelding: Komiteens tilbakemelding til ledelsen og høyskolens vurdering av besøket 18

21

22 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate 2009

23 Evaluering av system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Staffeldtsgate Rapport fra sakkyndig komité Torrey Seland Leder Roger Säljö Renate Mari Walberg

24 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i egen forskrift om overgangsordninger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate, ble oppnevnt i februar 2008 og leverte sin rapport i desember Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Torrey Seland, Misjonshøgskolen i Stavanger (leder) - Professor Roger Säljö, Göteborg universitet - Student Renate Walberg, Høgskolen i Tromsø Rådgiver Knut Arild Nydal, NOKUT, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Høgskolen i Staffeldtsgate, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre den 26. februar Følgende vedtak ble fattet: 1. Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Staffeldtsgate godkjennes ikke. 2. Høgskolen i Staffeldtsgate gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, februar 2009 Terje Mørland direktør

25 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn og grunnlaget for vurderingen Kort beskrivelse av institusjonen Organisering av rapporten VURDERINGER BASERT PÅ EVALUERINGSKRITERIENE Overordnet perspektiv på evalueringen Utdanningskvalitet og institusjonens strategiske arbeid og mål Organisering, forankring av kvalitetsarbeidet og studentenes aktive medvirkning Innhenting, behandling og analyse av data og informasjon Bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet i ressursstyring, prioriteringer og tiltak KONKLUSJON Har Høgskolen i Staffeldtsgate et tilfredsstillende system for kvalitetssikring? Komiteens påpekning av områder for videre utvikling VEDLEGG Sakkyndig komité Komiteens mandat Evalueringskriterier Dokumentasjon fra Høgskolen i Staffeldtsgate Program for institusjonsbesøk