Kulturmøter på familiekontoret: Erfaringer og eksempler fra flerkulturell mekling og terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturmøter på familiekontoret: Erfaringer og eksempler fra flerkulturell mekling og terapi"

Transkript

1 Kulturmøter på familiekontoret: Erfaringer og eksempler fra flerkulturell mekling og terapi Rapport basert på forprosjekt i avdeling familievern, barne- og familieetaten, Oslo kommune, 2003, av Gro Saltnes Lopez 1

2 Forord Denne rapporten er basert på et forprosjekt finansiert av Utlendingsdirektoratets tilskudd til kommunale innvandrertiltak, post 62. Forprosjektet har vært tilknyttet avdeling familievern, barne- og familieetaten, Oslo kommune, og ble gjennomført i perioden medio februar t.o.m. desember Det som ble definert som et forprosjekt vil heretter omtales som prosjekt. Høsten 2002 tok jeg kontakt med ulike aktører i familievernet i Oslo for å finne ut mer om familiekontorenes møter med personer med etnisk og kulturell minoritetsbakgrunn. Som sosialantropolog, gift med mann med minoritetsbakgrunn, med interesse for og erfaring fra ekteskap, kjønnsrelasjoner og familie, ble jeg interessert i det norske familievernet. Jeg var heldig å komme i kontakt med mange imøtekommende personer i familievernet. Takket være interesse og åpenhet fra en rekke personer i familievernet fikk jeg sjansen til å bli bedre kjent med noen av familiekontorene i Oslo. Takk til daværende avdelingsleder for familievernet i Oslo, Sverre Shetelig, som ga meg muligheten til å gjennomføre et forprosjekt med tilknytning til avdeling familievern. Takk til barne- og familieetaten, Oslo kommune, for kontorplass i prosjektperioden. Takk til Flyktninge- og innvandreretaten i Oslo kommune som anså prosjektet som støtteverdig. Jeg vil også takke alle familieterapeutene og brukerne som lot meg få innblikk i deres arbeidshverdag og situasjoner. En spesiell takk til familieterapeutene som lenge har vært engasjert i familievern for alle. Takk til fagpersoner i Migrasjonsforskningsgruppa som bidro til at jeg fikk nærmere kontakt med forskningsmiljøet på NOVA, og takk til NOVA for kontorplass de siste månedene. En stor takk til veileder, Nicole Hennum, som har hørt på mine idéer og tanker omkring innholdet i rapporten, og som har bidratt på en konstruktiv og støttende måte gjennom sine erfaringer og perspektiver. Sist, men ikke minst; takk til Cristian og våre to livlige døtre for inspirasjon og verdifulle erfaringer. Oslo Gro Saltnes Lopez 2

3 Innhold Innledning Bakgrunn...8 Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting; UDI`s rolle...8 Minoritetsperspektiv i familievernet...9 Familievernets oppgaver...9 Flerkulturelle samliv; ekteskap og skilsmisse i en flerkulturell kontekst Krysskulturelle ekteskap og blanda par Migrasjon som en vanskelig situasjon Konsekvenser av samlivsbrudd for barn og foreldre når minst en av foreldrene er utlending Identifiserte fagutviklings-og kompetansebehov for familievernet Prosjektbeskrivelse og definerte prosjektaktiviteter Hypoteser om utfordringer på forhånd Målsetting Problemstillinger og aktuelle spørsmål Metodiske fremgangsmåter Feltarbeid på et familiekontor Intervju med familieterapeuter på tre av familiekontorene: Brukerundersøkelse Observasjon under mekling og terapi Terapeutsamtykke og brukersamtykke Den objektive observatør og det deltakende subjekt Felles forum for kontorene og for familievernet Presentasjon av prosjekt på familiekontorene og utveksling av erfaringer og synspunkter Taushetsplikt og anonymitet Representasjon og selvrefleksjon Kultur og kulturperspektiv Kulturbegrep Definisjonsmakt og forholdet majoritet-minoritet Etnosentrisme og kulturrelativisme Identitet, ethos og moral Kultursensitivitet Komparative perspektiver på kjønn, ekteskap, skilsmisse, seksualitet og barneoppdragelse: Bilder av de Andre Ekteskap og troskap Skilsmisse Seksualitet Barn og barneoppdragelse Modernitet og postmodernitet Familievernet som kontekst; forskning, fag-og metodeutvikling Bakgrunn for norsk familievern Familieterapiens utvikling Evaluering av terapi Mekling Det flerkulturelle familievernet Tverrkulturell mekling; fag- og metodeutvikling Foreldresamarbeid etter mekling og barns reaksjoner på foreldrenes samlivsbrudd Det tredje minoritetsprosjektet

4 5 Eksempler fra praksis på familiekontorene Samtaleterapi Terapi som kulturelt fenomen og praksis Terapisituasjonen Klientens bestilling Norske kvinner og utenlandske menn Eksempel 1: Kjønn eller kultur? Aspekter ved kommunikasjon Oppsummerende kommentarer Eksempel 2: Trusler om bortføring av barn eller avtaler om å reise tilbake til hjemlandet? Oppsummerende kommentarer Eksempel 3: Barneoppdragelse på norske premisser, bevissthet om diskriminering og betydning av rollemodeller Oppsummerende kommentarer Eksempel 4 Om å endre holdning eller forstå situasjon Oppsummerende kommentarer Hovedtema som er identifisert i eksemplene fra terapi Meklinger Eksempel 1 Tilsynelatende enighet og forventninger om hjelp til forsørgelse Oppsummerende kommentarer Eksempel 2 Tradisjonell og åpen samværsavtale Oppsummerende kommentarer: Eksempel 3: Tilsynelatende enighet og mors naturlige hovedomsorg for barnet Oppsummerende kommentarer: Eksempel 4 Når far er uberegnelig, og mor og barn har gått i dekning Oppsummerende kommentarer: Eksempel 5 Utvidet mekling: Et par som vil skilles, og alt som ligger bak Oppsummerende kommentarer Eksempel 6 Avtale om bosted og å være forelder fra et annet land Oppsummerende kommentarer Eksempel 7 Mekling når far befinner seg i et annet land Oppsummerende kommentarer: Meklinger etter Barneloven Eksempel 8 Kampen om å bli hørt og sett Oppsummerende kommentarer: Eksempel 9 Hvor skal barnet gå på skole, når foreldrene ikke vil samarbeide Oppsummerende kommentarer: Hovedtema som er identifisert under mekling Terapeutenes erfaringer og identifiserte problemstillinger fra flerkulturelt arbeid Utfordringer definert av familieterapeutene i forhold til tverrkulturell mekling Tverrfaglig forum Familiekontorenes meklingserfaringer Marginaliseringsproblematikk Barnas eller foreldrenes beste Feiltokninger av Kultur; bilde av foreldrenes kultur og definisjonsmakt Rollemodeller Oppsummering: Familieterapeutenes tenkning og tilnærming Tenkning og ideologi omkring egen praksis Skille mellom terapi og mekling Nøytralitetsprinsipp Flerkulturelle meklingserfaringer Henvisning og proforma mekling Omdefinering av rolle; fra samtalekontor til stempelkontor Tilsynelatende enighet

5 Barnets beste De trenger familiebehandling, ikke mekling Syn på egen tjeneste og kompetanse Brukererfaringer-og perspektiver Brukerne med minoritetsbakgrunn Tall fra familiekontorene Brukerperspektiver-og erfaringer Hovedtendenser: familiekontoret som skilsmissekontor Kvinner som kommer alene til mekling...89 Tradisjonelle samværsavtaler...90 Skilsmisse som individuell rettighet I Norge er det stor forståelse for den situasjonen man er i som separert mor Kjønnsforskjeller; holdninger og stereotypier Første fortelling Andre fortelling Drøfting av brukererfaringer i lys av andre saker som er observert Et eksempel på teamhåndtering Presentasjon av en typisk sak med fokus på terapeutenes definisjoner og fortolkninger Forebyggende familiearbeid og familieperspektiver Marginaliserte menn; har det noe med kultur å gjøre?...99 Oppsummering og tolkning...99 Svakeste part...99 Drapstrusler...99 Klientens bestilling og terapeutens usynlige makt Kontorets håndtering av ulike perspektiver Terapeut med minoritetsperspektiv; et annerledes perspektiv Marginaliserte menn og betydningen av kultur Oppsummering og forslag til videre arbeid og tiltak Maktaspektet i relasjoner og ikke-viteposisjonen Hva slags type mekling egner seg best for personer med minoritetsbakgrunn? Hvordan håndtere hjemlengsel og mistrivsel i en terapisituasjon? Håndtering av forskjellighet og bruk av stereotypier Håndtering av kulturkonflikter: moralske og etiske problemstillinger Håndtering av informasjon og kommunikasjon Den norske meklingskonteksten Meklerrollen; rolle-og forventningsavklaring Forslag til tiltak Kvalitetssikring av bruk av tolk Rekruttering av terapeuter med minoritetsbakgrunn; betydningen av å vite Samarbeid mellom kontorene og erfaringsutveksling Koordinering og nettverk Informasjon om familievernet Utadrettet virksomhet Samlivstiltak Informasjon og oppdatering om juridiske og politiske forhold knyttet til ekteskap og skilsmisse Henvisende instanser og avklaring av ansvar og roller Forslag til videre forskning Marginaliserte menn Barnas situasjon etter foreldrenes samlivsbrudd Kvinnenes og mødrenes situasjon etter samlivsbrudd Terapeutrolle og meklerrolle i en norsk kontekst Terapi og mekling med blanda par Litteratur

6 Innledning Rapporten som foreligger innehar styrker og svakheter. Rapporten er et resultat av at en utenforstående har fått lov til å delta i deler av noen familiekontorers praksis og virkelighet i en avgrenset periode. Som ikke-terapeut kan jeg ha sett noe som ellers kunne blitt tatt for gitt, og jeg kan ha stilt spørsmål som ellers ikke ville blitt stilt. En ulempe kan være at jeg har hatt lite forhåndskunnskap om situasjonen for de som jobber på familiekontorene og at jeg ikke alltid har visst hva jeg har letet etter. Et forprosjekt er ment å være åpent og lite avgrenset, hvor intensjonen er å få innsikt i det som kan være aktuelle problemstillinger og viktige tema å utforske videre. Forprosjektet kan betraktes som et steg på veien, og ikke som et endelig svar på noe. Meningen er ikke å generalisere eller være representativ, men å utforske aktuelle problemstillinger relatert til familievernet i en flerkulturell kontekst. Jeg har forsøkt å nærme meg familievernet med åpenhet, nysjerrighet og ydmykhet i forhold til både terapeutenes og brukernes ståsted, erfaringer og tolkninger. Dette er forøvrig en metode de fleste terapeuter vil være fortrolige med, fra egen praksis. I forhold til brukerne kan det være en viktig påminnelse at jeg er norsk og representerer majoriteten, på samme måte som de norske terapeutene. I forhold til terapeutene kan jeg ha fremstått som en som, i noen sammenhenger, er blitt identifisert som en av oss, og, i andre sammenhenger, som en av dem, en som snakker på vegne av minoritetene. Som norsk sosialantropolog med erfaringer fra blanda ekteskap og med kjennskap til andre kulturer står jeg i fare for å havne i kategorien bastskjørtantropologi (Krogh, 1996). Bastskjørtantropologien går ut på at antropologen uttaler seg om det norske samfunnet med utgangspunkt i en kombinasjon av personlige erfaringer, teoretisk skolering og empiriske studier i den tredje verden (i Gullestad, 2002:132). Med et komparativt og kritisk blikk på det norske kan det norske komme til å forenkles og gjøres til gjenstand for generalisering, på en måte som kan virke uheldig, eller som i alle fall har tildels manglende empirisk belegg (se Gullestad sin kritikk av Hylland Eriksen i Gullestad, 2002). I rapporten vil jeg nødvendigvis benytte meg av karrikaturer eller idealtyper, for å tydeliggjøre forskjeller og likheter. Det norske settes på spissen, for å vise kontraster til de Andre. Selve temaet for prosjektet og rapporten forteller at det i utgangspunktet er identifisert et problem, eller en mangel, i familievernet, i forhold til minoriteter. På denne måten har prosjektet et problemorientert fokus. Det er blitt bemerket av enkelte terapeuter at prosjektet fokuserer på det som er negativt og ikke på det som er bra og fungerer. Dette er en viktig påpekning, samtidig som det kan være nødvendig å fokusere på utfordringer og dilemma, for å tydeliggjøre en situasjon. En tekst, slik som denne rapporten, må alltid bli en forenkling av virkeligheten. Det som står skrevet må ikke forstås som absolutte sannheter, men som én måte å forstå et fenomen på. For å tydeliggjøre kan det være nødvendig å bruke forenklinger eller idealtyper og modeller. Dette blir gjort i noen tilfeller i rapporten. I praksis betyr det at det er uunngåelig å være selektiv og at noe velges bort, til fordel for noe annet, når man skal bearbeide og omforme observasjoner 6

7 og inntrykk til tekst. Dette betyr ikke at ingenting er sant eller kan gjøres til gjenstand for generalisering. Rapporten er basert på en hermeneutisk tilnærming som har aktørenes erfaringer og tolkninger i fokus, parallellt med et forskerperspektiv. Hensikten er å peke på utfordringer og mulige løsninger. Det foreligger ingen fasitsvar på forhånd, men noen antagelser om hva et kultur-og minoritetsperspektiv kan innebære for familievernet. Rapporten har følgende oppbygging: - I første kapittel belyses bakgrunnen for prosjektet, hypoteser på forhånd, definerte prosjektaktiviteter, aktuelle spørsmål og problemstillinger. - I andre kapittel følger en beskrivelse av de metodiske fremgangsmåtene som er brukt i gjennomføringen av prosjektet. - I det tredje kapitlet gjøres det rede for kulturbegrep og kulturperspektiv, i tillegg til komparative perspektiver på kjønnsrelasjoner, ekteskap, skilsmisse etc. - I kapittel fire redegjøres det for familievernet som kontekst, gjennom aktuell forskning om familievernet; terapi og mekling. Det inneholder også en kort redegjørelse for noe av det som er gjort på familiekontorene i tilknytning til minoriteter, og en oversikt over fag-og metodeutviklingsprosjekter knyttet til tverrkulturell mekling. - I det femte kapitlet presenteres eksempler fra praksis på familiekontorene, hvor observerte saker beskrives og drøftes med henblikk på kultur-og minoritetsperspektiv. - I kapittel seks gjengis noen av terapeutenes erfaringer og identifiserte problemstillinger, knyttet til det flerkulturelle arbeidet. - Kapittel sju omhandler brukererfaringer- og perspektiver, basert på brukersamtaler med personer med minoritetsbakgrunn som har vært til mekling på et familiekontor. - I kapittel åtte gjøres det rede for en sak som er håndtert i team og i felles forum, hvor terapeutenes tenkning, håndtering og problemstillinger i møte med brukerne aktualiseres. - Kapittel ni, som er siste kapittel, oppsummerer og definerer viktige tema og problemstillinger som det foreslås å jobbe videre med. Det inneholder også forslag til tiltak og forskning. 7

8 1 Bakgrunn Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting; UDI`s rolle Utlendingsdirektoratet har gjennom Integreringsavdelingen i oppgave å håndtere den offentlige integreringspolitikken og har de siste år hatt et satsingsområde med tittel: Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting. Målet er å kvalitetssikre offentlige tjenester i forhold til en flerkulturell befolkning og sikre alle like rettigheter til å nyttiggjøre seg offentlige tjenester. Satsingen understreker betydningen av forholdet mellom majoritet og minoritet, hvor de norske tjenesteyterne er representanter for majoriteten. Utgangspunktet er at majoritetssamfunnet også må legge til rette for minoriteter og tilpasse tjenestene avhengig av de ulike behov. Begrepet minoritet blir i denne sammenheng brukt om personer med annen språklig, etnisk eller religiøs bakgrunn enn det som kjennetegner majoriteten (UDI, 2003). Når begrepet minoritetsperspektiv knyttes til offentlig tjenesteyting er det med en oppfatning om at det offentlige tjenesteapparatet trenger å se tilbudet sitt fra en ny synsvinkel et minoritetsperspektiv for å sikre at tjenestene som rettes mot etniske minoriteter er like gode og like tilgjengelige som dem som rettes mot majoriteten (UDI, 2003). En av visjonene for minoritetssatsingen er likeverd i stedet for likhet og at det skal være et likeverdig tjenestetilbud for alle, uansett bakgrunn. Dette betyr bl.a. at diskriminerende holdninger og handlinger fra offentlige tjenesteytere skal motvirkes med kunnskap (Ibid). UDI`s rapport Art og omfang av rasisme og diskriminering i Norge viser bl.a. at innvandrerrepresentanter i ulike organisasjoner opplever at samfunnsinstitusjoner og formelle ordninger fungerer på majoritetens premisser, og at minoritetene ikke får den informasjon de har krav på. Ansatte i ulike offentlige etater føler også avmakt og frustrasjon, samtidig som utfordringene er store og kunnskapen og kompetansen er utilstrekkelig for å kunne takle oppgavene profesjonelt. Dette skyldes bl.a. et monokulturelt perspektiv i grunnutdanningene og at de ansatte mangler verktøy og metoder (ibid). UDI har i sitt arbeid på dette feltet latt seg inspirere av ECRI (Europarådets komitè mot rasisme og diskriminering) som har utgitt en rapport (1999) om betydningen av tilpasning av tjenesteyting overfor minoriteter. I rapporten understrekes det at for å oppnå likebehandling må man sette i verk spesielle tiltak, som f.eks å rekruttere ansatte med innvandrerbakgrunn. Poenget er ikke at ansatte med innvandrerbakgrunn skal håndtere sine egne, men at de ansatte skal gjenspeile befolkningssammensetningen, så langt råd er, på alle nivåer. Det anses som viktig å få inn flere perspektiver og tenkemåter. ECRI`s andre rapport om Norge (1999) viser at Til tross for at dagens norske samfunn har en fleretnisk karakter, synes nordmenn fortsatt ikke å anerkjenne den muligheten at norsk identitet også kan omfatte andre former for identitet enn den tradisjonelle. I rapporten bemerkes det også at den betydningen som tillegges likhet i det norske samfunnet, kan hindre dekking av særskilte behov i visse minoritetsgrupper. Rapporten understreker behovet for å øke bevisstheten i tjenesteapparatet om det flerkulturelle og fleretniske preget til dagens norske samfunn (Hermansen, UDI, 2002). 8

9 Minoritetsperspektiv i familievernet Familievernet som offentlig tjeneste faller inn under den beskrevne satsingen. Familieterapeutene representerer majoritetssamfunnet. Som representanter for majoriteten og det norske kan familieterapeutene sies å være viktige kultur-og verdiformidlere i møte med brukerne. Hvordan står det til i familievernet? Gjenspeiler familievernet det flerkulturelle samfunnet og på hvilken måte? Dette er noe av det som er bakgrunnen for prosjektet som rapporten handler om. Hva skjer i møte mellom norske familieterapeuter og personer som har minoritetsbakgrunn? Hva slags tilbud kan familievernet gi til personer som har minoritetsbakgrunn? Det er påpekt av flere at etnisitet i sosialt arbeid stiller økte krav til bearbeiding av egne holdninger (Hagen og Qureshi, 1996, Arntsen Sørheim, 2003, Sundland, 2002). For ansatte i helse-og sosial sektor og andre som jobber i nært samspill med mennesker (med minoritetsbakgrunn) kan økt bevissthet om egne og andres holdninger og verdier være av spesielt stor betydning. Representanter for enkelte religiøse minoriteter, slik som de muslimske, har fremmet forslag om egne familierådgivningskontor for muslimer (Chaudhry, 2002, 2003 og Solberg, 2003). Solberg har påpekt at de norske familiekontorene ikke har bidratt til å løse muslimenes ekteskapsproblemer og at familiekontor drevet av muslimske familieterapeuter kan bidra til at begge parter i et forhold vil føle seg ivaretatt og respektert. Solberg viser hvordan religion kan utgjøre en viktig variabel i familievernets arbeid med minoriteter. I følge Solberg er poenget med muslimske familiekontor at de kan gi råd ut fra Islam selv, og at dette vil være råd som begge parter vil føle seg forpliktet til å respektere. Chaudhry har vært opptatt av kvinnenes rolle og betydningen av at kvinnene aksepterer for seg selv at de er skilt. Han anser det som et hovedproblem at kvinnene ikke selv føler at de er skilt, dersom de ikke får aksept for det av sine egne. Dette er noen av utfordringene familievernet står overfor i det flerkulturelle Norge. Familievernets oppgaver For å kunne se nærmere på hva som skjer i møte mellom norske familieterapeuter og personer med minoritetsbakgrunn kan det være nyttig å konkretisere hva familievernet og familiekontorene er satt til å gjøre. I BFD`s plan for kompetansetiltak for familievernet (2002) står det følgende om familievernkontorenes oppgaver: 1. De skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. 2. Videre skal tjenesten foreta mekling etter Lov om ekteskap 26 og barneloven 34, tredje ledd, og 44, tredje ledd. Mekling er obligatorisk for foreldre med barn under 16 år som ønsker seprasjon/skilsmisse, og for foreldre som ønsker å reise sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast eller samværsordninger. 9

10 3. Familievernet bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Loven sier at dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpearbeid og publikum. Familievernet er m.a.o. satt til å håndtere svært viktige og betydningsfulle områder for både barn og voksne. Samtlige områder er gjenstand for stor kulturell variasjon og kan være nært knyttet til verdisyn, normer og moral. Flerkulturelle samliv; ekteskap og skilsmisse i en flerkulturell kontekst Antallet flerkulturelle ekteskap og samliv øker i det norske samfunn. Dette gjelder både par hvor begge har minoritetsbakgrunn og par hvor èn har minoritetsbakgrunn. I følge SSB (Lie, 2002 og 2004) er det en stadig økning av norske personer som gifter seg med ikke-norske personer. Det er også flere første-og annengenerasjonsinnvandrere som gifter seg med personer fra opprinnelsesland, eller fra foreldrenes hjemland. Dette betyr at flere av de potensielle brukerne av familievernet representerer en annen kulturell bakgrunn enn den norske. Som det senere vil bli vist, kan disse forholdene sies å representere utfordringer for familieterapeutenes arbeid og videre kompetanseutvikling. Det vil i rapporten bli argumentert for betydningen av flerkulturell kompetanse og kunnskap. Skilsmissetallene er økende hvis man ser på den norske befolkningen generelt (SSB, 2003) og det er grunn til å tro at skilsmissetallene er økende også for enkelte minoritetsgrupper. Det er vanskelig å få fullstendige tall for skilsmisse for de ulike innvandrergruppene, men noen grupper utmerker seg med lav skilsmisseprosent, f.eks. Sri Lanka, Tyrkia og Pakistan (Lie, 2004). Enkelte muslimske grupper utmerker seg med at det spesielt for kvinnene er vanskelig å få aksept for skilsmisse, men det er grunn til å tro at også flere muslimske kvinner skiller seg. Dette skyldes bl.a. det som noen har kalt normative ressurser (Korpi, 1987) som kan utgjøre maktressurser for kvinner fra ikke-vestlige land når de kommer til de skandinaviske landene hvor kvinner har samme rett til skilsmisse som menn (Davishpour, 1997) og hvor skilsmisse i høy grad er akseptert. Normative ressurser består av den aksept majoritetssamfunnet gir det å være skilt kvinne. Det er grunn til å tro at noe lignende er i ferd med å skje her slik det bl.a. er vist i Sverige hvor skilsmisse hos iranske par er undersøkt. Det viser seg at iranske kvinner ofte tar initiativ til skilsmisse (Lie, 2004) og at kvinnene stort sett greier seg bedre enn sine ektemenn etter en skilsmisse. En annen studie (Akpinar, 1998) viser at skilsmissehyppighet og situasjon etter skilsmisse for kvinner og menn har sammenheng med utdanningsnivå, klassebakgrunn og hvorvidt personene det gjelder er i lønnet arbeid eller ikke. De iranske kvinnene skilte seg ut ved at de hadde høy utdanning, kom fra større byer og på mange måter fremsto som moderne kvinner. En rapport om Somaliere i eksil i Norge (Engebrigtsen og Farstad, 2004) viser at skilsmisse forekommer hyppig blant somaliere og at migrasjonstilværelsen har ulike konsekvenser for kvinner og menn. Kvinnene ser ut til å greie seg bedre og de får økonomisk hjelp fra staten, mens mennene faller ut. Noen av somalierne som er intervjuet i rapporten mener at skilsmissehyppigheten skyldes velferdsordningene knyttet til eneforsørgelse og at det ikke lønner seg for familien å holde sammen. En annen studie om ekteskap og skilsmisse blant iranere i Norge (Lauritsen, 1995) viser også at situasjonen i Norge representerer ulike muligheter for kvinner og menn, hvor mennene er 10

11 de som taper mest mht status og posisjon. Situasjonen i Norge får ulik betydning for kvinner og menn, og kvinnene ser ut til å være de som får mest støtte fra ulike offentlige instanser. Kvinnene går fra å være forsørget til å bli de som har (med) ansvar for å forsørge. Familien kan sies å bli splittet opp, og individene hjelpes hver for seg. Håndteringen av ekteskapskonflikter blir forskjellig fra i hjemlandet, hvor man f.eks. hadde storfamilien til å hjelpe seg. I Norge opplever mange at de ikke har noen å snakke med, utenom noen av de offentlige hjelpepersonene, som ikke alle har like mye tiltro til. Krysskulturelle ekteskap og blanda par Krysskulturelle ekteskap refererer til ektefeller med forskjeller i etnisitet, nasjonalitet, rase eller religion. Krysskulturelle ekteskap øker i omfang som en følge av globaliseringsprosesser. I Norge er krysskulturelle ekteskap et relativt nytt fenomen. Internasjonale og norske undersøkelser viser at krysskulturelle ekteskap har en høyere skilsmissefrekvens enn andre (Lie, 2003, Jones, 1996). Internasjonal forskning peker også på at barn av blandingsekteskap i større grad enn barn fra etnisk homogene ekteskap kommer i befatning med barnevernet (Beddington and Miles, 1989). Norske kvinner gift med utenlandske menn har mer ustabile ekteskap enn norske menn gift med utenlandske kvinner. De mest ustabile ekteskapene er ekteskap mellom norske kvinner gift med menn fra Asia og Afrika (Lie, 2004). Kjønn fremstår som en sentral analytisk kategori i flere arbeider som fokuserer på parkonstituering og oppløsning (Moxnes, 1996, Haavind, 1992, Gerholm, 1999). Migrasjon som en vanskelig situasjon Det er dokumentert at migrasjonssituasjonen ofte innebærer dramatiske fysiske og materielle forandringer, i tillegg til forandringer på det emosjonelle og mentale plan, for dem det gjelder. Det kan f.eks. ha dramatiske konsekvenser i forhold til samfunnsmessig posisjon og status, og utgjøre endringer i rolle-og arbeidsdeling mellom ektefellene (Lauritsen, 1995). Migrasjonen kan utløse kriser som bl.a. består i at tidligere sosialisering, erfaringer, normer og kulturell bakgrunn konfronteres med den nye livssituasjonen (Soydan, 1989). Migrasjon er ofte også preget av ambivalens, bl.a. fordi fremtidsperspektivet er usikkert (Ålund, 1985:26). Dette kan resultere i at den som har migrert må organisere livet sitt ut fra en motsetningsfyllt dobbeltstrategi; å tilpasse seg tilværelsen i det nye hjemlandet og opprettholde tilværelsen her og nå, samtidig som man forbereder seg på å en gang flytte tilbake til hjemlandet. Alle disse faktorene kan være en byrde for og en trussel mot et samliv (ibid). Tall fra krisesenter i Oslo (Krisesentersekretariatet, 2003,) viser at kvinner med utenlandsk bakgrunn er høyt representert, og at det er mange uløste og tilspissede par-og familiekonflikter. Vold mot kvinner har vist seg å være et problem, spesielt for enkelte utenlandske kvinner. Dette gjelder både for kvinner som er gift med norske menn og kvinner som er gift med utenlandske menn (Aftenposten 2002 og 2004 og Dagsavisen 2004). Et annet problem som er drøftet i denne sammenheng er det med haltende ekteskap (Thorbjørnsrud, 2003). Det viser til en situasjon med kvinner eller menn som har kommet til Norge på familiegjenforening, etter å ha giftet seg med person bosatt i Norge. Når mannen eller kvinnen ikke lenger ønsker å være gift risikerer den som kom på familiegjenforening å miste retten til opphold i Norge, selv om det er barn i bildet. Dumping er et annet begrep som viser til hvordan spesielt enkelte utenlandske menn benytter seg av muligheten til å gifte seg flere ganger, og hvor kvinner med eventuelle barn blir gjort overflødige og risikerer å bli kastet ut av landet. 11

12 Tall fra barnevernsvakten i Oslo (Barne-og familieetaten, Oslo kommune, 1998 og 2001) viser en høy representasjon av barn og familier med minoritetsbakgrunn, som tar kontakt for å få hjelp. Ofte er vold en del av problemet. Som Pape og Stefansen (2004) har vist ser vold og trusler om vold ut til å være mer utbredt blant enkelte grupper av befolkningen, avhengig av klasse, bosted og etnisk tilhørighet. Enkelte ikke-vestlige grupper bosatt på Oslo øst oppgir å være mest utsatt for vold. Konsekvenser av samlivsbrudd for barn og foreldre når minst en av foreldrene er utlending Et tema som er aktuelt i denne sammenheng er bortføring av barn og hvordan et samlivsbrudd mellom foreldre av ulik etnisk og kulturell opprinnelse kan være kilde til alvorlige konflikter både for barn og voksne. Det kan hevdes at et samlivsbrudd har spesielt alvorlige konsekvenser når den ene av foreldrene har minoritetsbakgrunn. Spørsmålet om hvor barnet skal bo og hvor foreldrene skal bo blir enda mer aktualisert i slike tilfeller. Å håndtere ekteskapskonflikter og konflikter mellom foreldre som ikke lenger skal bo sammen kan utgjøre spesielle utfordringer når den ene parten har minoritetsbakgrunn. Noen ganger reiser en av foreldrene ut av landet, tilbake til hjemlandet. Jo lenger unna Norge det andre landet ligger, jo vanskeligere blir spørsmålet om kontakt med begge foreldrene. Barn med foreldre fra forskjellige land er mer sårbare enn andre, ikke minst når forholdet mellom foreldrene sprekker. Bare det å ta sine egne barn ut av Norge kan oppfattes som kidnapping, og det forteller hva slags holdning samfunnet har til utenlandske fedre. Frykten for straff når faren kommer tilbake kan føre til at han ikke våger å komme hit igjen. Etter et brudd mister barnet veldig ofte kontakt med sin far og hele hans folkegruppe, og dermed også med den ene folkegruppa som barnet kommer fra (Sitat av Naushad Qureshi, 1991, i Ova Sveen, 1994:46). Identifiserte fagutviklings-og kompetansebehov for familievernet Utfordringene for familievernet er mange og de angår både ansatte og brukere. I stortingsmelding nr.29, Om familien forpliktende samliv og foreldreskap står det at: En spesiell utfordring er å komme i dialog med og gi et tilbud til familier som har sin kulturelle referanseramme for samliv og oppdragelse fra et annet samfunn enn det norske. Familievernet må øke kompetansen på, og styrke tilbudet til, familier med minoritetsbakgrunn. Det er på denne måten dokumentert et behov for å videreutvikle tjenesten og kompetansen til de ansatte. Barne-og familiedepartementets kompetanseplan I BFD`s plan om Kompetansetiltak for familievernet (rapport BFD, 2002) er det flere identifiserte områder av interesse og relevans for prosjektets bakgrunnstepper og målsettinger. I planen blir det tydelig hvordan kompetanseutvikling og fagutvikling er en kontinuerlig 12

13 prosess, hvor bl.a. flerkultur er et tema som er definert som aktuelt. Følgende punkter har vært viktige i forkant av og i gjennomføringen av prosjektet: * Kompetanseutvikling basert på utforsking og identifisering av ansattes behov og brukeres behov. Det anses som hensiktsmessig at kompetanseutvikling foregår i samspill og samsvar med dokumenterte behov, slik ansatte og brukere gir uttrykk for dette. Det påpekes også at brukernes behov må ha forkjørsrett. Imidlertid vil de ansatte selv om de skulle ønske å ivareta egeninteresser også ha de beste muligheter til å se brukernes behov. Disse uttrykkes hver eneste dag i terapitimene rundt om på kontorene, og de ansatte burde dermed være de beste informanter når det gjelder å identifisere kompetansebehovene (2002:15). * Intensjoner og visjoner for familievernet som aktører i det forebyggende familiearbeidet, samarbeid og nettverksbygging. Det oppfordres til mer utadrettet virksomhet og mer samarbeid med andre tjenester, slik som helsestasjoner og barnevern. * Identitet og selvforståelse. Dette omfatter et metaperspektiv på tjenesten, samt en yrkesetisk tilnærming til egen rolle. Hva bør familievernets oppgaver være? Innebærer familievernets arbeid en ukritisk legitimering av samfunns-og familieutviklingen? Eller greier tjenesten å ta et metasyn på egen rolle, slik at de kan fungere som motekspertise? Ikke bare selve oppgavene, men også kontorenes og fagpersonenes måter å arbeide på, vil være en viktig tilnærming og bør drøftes i forhold til dette (2002:19). * Meklingsmetodikk og mekling i høykonfliktsaker er identifisert som aktuelt område for kompetanse- og metodeutvikling. * Likestilling og kjønnsproblematikk er også definert som viktig. Alle de ulike områdene har hatt betydning for og berøres i prosjektet. Som vi skal se betyr et fokus på minoritetsbrukerne og betydningen av kultur-og kulturforskjeller også et fokus på familievernet mer generelt. De spørsmål som reises og de behov som skisseres i plan for kompetansetiltak viser seg å bli relevante og aktualiserte i møte med brukerne med minoritetsbakgrunn (jfr. erfaringer fra UDI, Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting om generell kvalitetssikring). Prosjektbeskrivelse og definerte prosjektaktiviteter Prosjektet som ble definert som et forprosjekt har hatt en vid definisjon og var tenkt som en innledning til et videre arbeid. Forprosjektet var ment å gi mulighet til å identifisere aktuelle problemstillinger og tema, basert på terapeut-og brukererfaringer og møter mellom disse. Gjennom en begynnende kartlegging og systematisering av erfaringer, tenkning og arbeidsmetoder i familievernet var det tenkt å kunne bidra til å tydeliggjøre og konkretisere videre kompetanse, fag-og metodeutvikling. Følgende aktiviteter ble skissert i prosjektbeskrivelsen som lå til grunn for prosjektet: - Systematisering av erfaringer og kunnskap hos de ansatte i familievernet (i Oslo) som har jobbet og jobber med de aktuelle brukergruppene. 13

14 - Kartlegge behov og ønsker hos par/familier med minoritetsbakgrunn, ved hjelp av brukerundersøkelser, intervju med blanda par. Gjennomgang av eventuell forskning. - Finne frem til, bearbeide og formidle andre fagfolk sine erfaringer og forskning på dette området til ansatte i familievernet og andre som jobber med disse problemstillingene. - Utvikle forslag til egne tilbud, for eksempel samlivskurs og andre forebyggende aktiviteter, for par/familier med minoritetsbakgrunn og blanda par. - Se nærmere på meklingsordningen og hva som kan gjøres for å bidra til at flere par/familier med minoritetsbakgrunn får den hjelpen de trenger for å kunne finne løsninger mht samvær med barn, når samlivsbrudd er et faktum. - Utadrettet virksomhet; spre mer informasjon om familievernets tjenester. - Utarbeide forslag til konkrete kompetansehevingstiltak, evt. utprøve noen av disse. Aktivitetene omhandler både fag- og metodeutvikling, hvorav noe er gjennomført, og noe foreslås gjennomført. Dette vil bli belyst underveis. Hypoteser om utfordringer på forhånd Når prosjektsøknaden ble utformet var det også på bakgrunn av noen hypoteser om hva som kunne tenkes å være situasjonen på familiekontorene, i møte med minoritetsbrukerne. For at leseren skal ha mulighet til å vite hvilke briller jeg har hatt på meg, når jeg kom inn i familievernet, vil jeg si litt om dette. Èn hypotese var at det for utenlandske, spesielt ikke-vestlige, menn, vil være lite attraktivt å oppsøke det norske familiekontoret, fordi utenlandske/ikke-vestlige menn spesielt, antas å ha lite tiltro til det norske hjelpesystemet/familievernet. Jeg antok at mange ikke-vestlige menn har et syn som tilsier at Norge er kvinnenes land, med utbredt feminisme og likestillingsorientering. Forhold som kan tilsi at menn i enda mindre grad vil identifisere seg med eller ha tillit til familievernet som system. Denne antagelsen er både basert på egne erfaringer fra et flerkulturelt miljø, og studier som tilsier at ikke-vestlige menn kommer dårligere ut i det norske samfunnet (se tidligere referanser). Som det senere vil bli vist er det også blant norske slik at det fortrinnsvis er kvinner som tar kontakt med familiekontoret (Gaasø, 2003). En annen hypotese var at par-og familier hvor minst èn av partene har minoritetsbakgrunn ikke uten videre kan bli møtt med tilstrekkelig forståelse eller relevant erfaring av den norske familieterapeuten. Jeg antok at minoritetsparten i et forhold ville kunne føle seg mindre forstått og ha mindre forventninger til og tiltro til familieterapeuten og familiekontoret. En tredje hypotese var at både mekling og terapi er kulturelt betingede, ikke universelle virksomheter, som gjør at det ikke uten videre kan overføres eller gjøres relevant for personer med minoritetsbakgrunn. En fjerde hypotese var at de norske familieterapeutene vil være preget av norskhet, i tillegg til faglighet og at de vil være påvirket av kulturelt konstruerte idèer om ekteskap, samliv, skilsmisse, familie, og hva det vil si å være partnere og foreldre. Dette antas å påvirke dem i 14

15 måten de tolker og håndterer brukernes problemstillinger på. Spesielt var jeg opptatt av hvordan norske idèer om likhet, likestilling og feminisme, kan sies å påvirke familieterapeutenes tenkning og praksis. Den femte hypotesen, som er knyttet til den forrige, var at terapeutene, i likhet med de fleste andre mennesker, vil ha tendens til etnosentrisme, og ikke være tilstrekkelig bevisst egen kulturell påvirkning og eget ståsted, i møte med brukerne. Målsetting Den overordna målsettingen for prosjektet har vært: Å integrere et minoritetsperspektiv i familievernet og gjøre familievernets tjenester enda mer relevante og tilgjengelige for personer med minoritetsbakgrunn. Problemstillinger og aktuelle spørsmål I rapporten vil det forsøkes belyst hvilke flerkulturelle erfaringer terapeutene har fra den kliniske praksis og hvordan disse tolkes og håndteres. Det forsøkes også belyst hvordan noen terapeuter har håndtert og håndterer brukere med minoritetsbakgrunn og deres problemstillinger, og hvordan kultur-og kulturforskjeller gjøres relevant eller ikke. Terapeutenes uttrykk for ideologi og identitet og syn på egen rolle og tjeneste tillegges vekt som forklaringsmodell i analysen av kulturmøter med brukerne. Gjennom å avdekke noen av de kulturelle forutsetningene terapeutene jobber ut fra vil brukernes erfaringer bli belyst. Sentrale spørsmål vil være: * Hvordan forholder terapeutene seg til den flerkulturelle virkeligheten de er en del av? Hvilke håndteringsstrategier bruker de i møte med brukerne? * Hva slags syn har terapeutene på egen rolle som terapeut og mekler, og på egen tjeneste? Hvilken betydning får dette for møte med brukerne med minoritetsbakgrunn? * Hvordan fortoner det norske familiekontoret seg for brukere med minoritetsbakgrunn? Hvilke forventninger og erfaringer har brukerne? * Hvordan/når brukes kultur som forklaring og når blir kultur gjort relevant eller synlig i møte mellom terapeut og bruker? * Hvordan kan de flerkulturelle erfaringene kaste lys over familieterapeutenes og familiekontorenes arbeid? Hvordan kan brukerne med minoritetsbakgrunn kaste lys over og aktualisere mer allmenne problemstillinger? * Hvordan fungerer terapi og mekling for personer med minoritetsbakgrunn, og hvordan ivareta barnets beste i lys av kulturforskjeller? 15

16 2 Metodiske fremgangsmåter For å få et innblikk i den flerkulturelle virkeligheten på familiekontoret har jeg benyttet meg av ulike metoder. Jeg har lagt vekt på å ta utgangspunkt i terapeutenes erfaringer og praksis. Jeg har forsøkt å få innblikk i kulturmøter på familiekontorene og brukernes perspektiv- og erfaringer. Feltarbeid på et familiekontor For å få et mest mulig helhetlig bilde av det flerkulturelle familievernet har jeg fått anledning til å delta i ulike sammenhenger på et familiekontor i Oslo, over en periode fra februar til oktober Feltarbeidet har bestått i avgrenset deltagende observasjon i det daglige arbeidet på familiekontoret. Det innebærer at jeg har deltatt på gruppe, - inntak, - fag og administrasjonsmøter, i tillegg til spisepauser og andre sosiale sammenhenger. Jeg har blitt inkludert i mye av det daglige arbeidet over en lengre periode, noe som har gitt innsikt i hva det vil si å jobbe på et familiekontor, hvilke saker som kan være aktuelle, arbeidsformer og metoder, teoretiske perspektiver og idealer, rutiner og regler. Feltarbeidet og muligheten til å snakke med ulike familieterapeuter har også gitt innsikt i familievernets historie og egenart, overordna retningslinjer og liknende. Tilstedeværelse på gruppemøter har bl.a. gitt innsikt i hvordan man behandler saker, hvilke problemstillinger som reises i møte med brukerne, eventuelle dilemma, teoretiske og metodiske perspektiver. Feltarbeid og deltagende observasjon er en tradisjonell antropologisk metode (Hammersley og Atkinson, 1995). Det er en metode som i utgangspunktet er tilpasset og egnet for studier i små avgrensede samfunn (ibid). Å gjøre feltarbeid på et familiekontor gjennom deltagende observasjon kan sammenlignes med feltarbeid i små avgrensa samfunn. Når antropologer gjør feltarbeid i urbane settinger kan det å etablere kontakt med informanter utgjøre en utfordring og det kan være vanskelig å få tilgang til informantenes ulike, ofte adskilte arenaer (eks. Hannerz, 1980 og Dahl-Jørgensen, 1992). Å gjøre feltarbeid på et familiekontor betyr at man får anledning til å gjøre deltagende observasjon på et avgrenset område hvor de som observeres befinner seg på en arena hvor de utfører yrkesroller, adskilt fra andre arenaer, med andre roller. Som det er vist fra urbane studier kan det være en fordel å behandle sensitive tema i en urban kontekst der informantene har mulighet til å holde sine roller adskilt (eks. Dahl-Jørgensen, 1992 og Saltnes, 1996). Informanter kan la seg intervjue èn gang, for deretter aldri mer å komme i kontakt med antropologen/forskeren. På familiekontoret ble imidlertid terapeutene observert i ulike sammenhenger og de kunne ikke på samme måte som informanten i byen velge seg bort fra forskerens blikk. Samtidig må det understrekes at terapeutene ikke ble observert hele tiden på alle arenaer. Den antropologiske tilnærmingen og deltagende observasjon er ment å gi innsikt i emiske perspektiver (Geertz, 1984) og gjøre en i stand til å utforske og søke å forstå hvordan de man studerer tenker og handler. Det er en måte å få tilgang til informasjon på, gjennom samhandling med de man studerer. 16

17 I begrepet deltagende observasjon ligger det en påminnelse om at antropologen eller forskeren både deltar og observerer og at det ikke er mulig å være en objektiv observatør. Intervju med familieterapeuter på tre av familiekontorene: En av målsettingene med forprosjektet har vært å systematisere og kartlegge noen av terapeutenes erfaringer fra det flerkulturelle arbeidet og møte med brukerne med annen kulturell bakgrunn enn den norske. Som et ledd i dette har jeg intervjuet 10 av terapeutene på tre familiekontor. Intervjuene har funnet sted på frivillig basis, og informantene er valgt ut fra hvem som selv har meldt seg som villige til å la seg intervjue. Ønske om intervju er presentert gjennom skriv til de aktuelle kontorene som er behandlet på kontorenes gruppemøter. Til sammen har jeg intervjuet 10 familieterapeuter med en relativ jevn fordeling på de tre kontorene. Utvalget består av 7 kvinner og 3 menn. I underkant av halvparten er psykologer, og de resterende er kliniske sosionomer. Samtlige har videreutdanning i familieterapi. Gjennomsnittsalderen til informantene er omkring år. Noen få er yngre. Intervjuene har i hovedsak vart i 1-2 timer. Samtlige er intervjuet på terapeutenes egne kontor. Intervjuene er basert på spørsmål formulert i en intervjuguide. Avhengig av situasjon og person har jeg tilpasset spørsmålene noe. Jeg har ikke slavisk fulgt spørsmålsguiden. Under intervjuene har jeg ført notater. Jeg har ikke brukt båndopptaker. Når noen av terapeutene har spurt om hensikten med intervjuet har jeg henvist til intensjonene i prosjektbeskrivelsen om å kartlegge og systematisere terapeuterfaringer. Under intervjuet har jeg også stilt spørsmål om familiesituasjon, bakgrunn, og syn på ekteskap. Dette har jeg ansett som relevant for å utforske nærmere terapeutenes egne erfaringer og kulturelle syn på ekteskap. Dette er interessant for å kunne si noe om terapeutenes kultursensitivitet og identitet. Intervju har etterhvert blitt en vanlig antropologisk metode. Intervju kan være mer eller mindre formelle og selve intervjusituasjonen kan sies å være en konstruert situasjon, hvor intervjuer og den som intervjues tillegges og inntar bestemte roller (Hammersley og Atkinson, 1995). Intervjuformen jeg har brukt kan karakteriseres som ustrukturert. Det ustrukturerte intervjuet kjennetegnes ved dets kvalitative natur og er blitt betegnet som the open-ended ethnographic (in depth) interview (Fontana og Frey i Denzin og Lincoln, 1994:365). Det ustrukturerte intervjuet kan åpne opp for den intervjuedes egne ord og forklaringer. En utfordring for intervjuer er bl.a. å avgrense situasjonen og holde fokus på de tema som på forhånd er ønsket utforsket. Intervjusituasjonen vil variere fra informant til informant og er påvirket av kjemien mellom intervjuer og informant (Saltnes, 1996). Erfaring tilsier at det er mange faktorer som kan påvirke en intervjusituasjon og hvorvidt intervjuer kommer i dialog med informanten. Intervju kan omdefineres til å bli av en mer personlig eller fortrolig karakter, når informant snakker mer enn forventet eller planlagt. Det motsatte kan også skje når informanten ikke ser ut til å forstå spørsmålene eller opplever at spørsmålene ikke er av relevans. Jeg har forsøkt å tilpasse intervjusituasjonen hver enkelt av de intervjuede, og jeg har brukt ulike tilnærminger, med ulik grad av struktur. Intervjuet kan betraktes som et ledd i en mer helhetlig hermeneutisk tilnærming med vekt på erfaring, fortolkning og mening (Turner og Bruner, 1986). Gjennom intervju med terapeuter 17

18 har meningen vært å få mer innsikt i den enkeltes erfaringer og fortolkninger. På denne måten kan intervjuet fungere som en komplementerende metode, i tillegg til deltagende observasjon. Intervjuet blir en anledning for den enkelte terapeut til å snakke om sine erfaringer, avgrenset fra andre terapeuter og arenaer. Det man ikke vil eller kan si (sensitive tema) sammen med andre på andre arenaer kan i noen tilfeller komme frem under intervju. Brukerundersøkelse For å få tilgang til brukernes perspektiv og erfaringer direkte (og ikke bare indirekte gjennom terapeutenes fortellinger) fra møte med familiekontoret har jeg hatt samtaler med noen tidligere brukere med minoritetsbakgrunn. Dette gjelder brukere som har vært til mekling på et av familiekontorene. Brukerundersøkelsen kom i stand gjennom et samarbeid med det ene familiekontoret. Jeg redegjorde for mine intensjoner og ønsker, og vi diskuterte mulige metoder og tilnærmingsmåter. Vi ble enige om at det ville være gunstig å ha samtale med noen av brukerne og at jeg kunne sende en skriftlig invitasjon til samtale, hvor det kommer frem at det er frivillig å delta. I månedsskifte august-september 2003 ble det sendt ut ca. 30 invitasjoner til like mange tidligere brukere. Utvalget av brukere ble gjort i samarbeid med terapeutene som selv fikk i oppgave å gi meg forslag til aktuelle kandidater. Mesteparten av brukerne har vært til mekling på kontoret for ca måneder siden. I det opprinnelige utvalget var det en ganske jevn kjønnsfordeling og den geografiske spredningen var ganske stor, men med en overvekt fra enkelte asiatiske og afrikanske land. Et kriterium for brukerutvalget hadde jeg definert var at de skulle være ikkevestlige, eller i allefall ikke vesteuropeiske. Av ca. 30 brukere var det 10 som kom til brukersamtale. Mange hadde ukjent adresse og brevet med invitasjon om samtale kom i retur, eller de unnlot å gi beskjed om at de ikke ville eller kunne komme. I det endelige utvalget er det 7 kvinner og 3 menn. De fleste har afrikansk eller asiatisk bakgrunn. Brukersamtalene fant sted på familiekontoret hvor de tidligere hadde vært til mekling. Samtalene varte i ca. 1 time. Under samtalene med noen av brukerne med afrikansk bakgrunn var terapeut med minoritetsbakgrunn tilstede. Vi hadde avtalt på forhånd at terapeuten skulle være med på noen av samtalene for å sikre kommunikasjonen mellom bruker og intervjuer. Det viste seg å være nyttig å ha med tredje person som selv har minoritetsbakgrunn. Det hendte at jeg stilte et spørsmål som ikke ble forstått, hvor tredje person bidro til å oppklare eller stille spørsmålet på en annen måte. Tredje person kunne også se andre ting og innhente andre perspektiver enn hva jeg alene kunne gjøre. Det er mulig at terapeuten med minoritetsbakgrunn har bidratt på en måte som kulturtolk eller formidler mellom det norske, hvor jeg ble representant for det norske familiekontoret, mens tredje person ble mer identifisert eller opplevd som en som kan forstå; en av oss. Dette betyr ikke at det også kan være store forskjeller mellom personer med minoritetsbakgrunn, og at forskjeller i klasse, utdanning, kjønn kan eliminere eller redusere mange av likhetspunktene og grunnlaget for felles identifikasjon. Det ble ført notater underveis i samtalen. Det er ikke brukt båndopptaker. Å gjennomføre brukerundersøkelser har etterhvert blitt mer og mer vanlig i ulike offentlige tjenestesteder (Barne-og familietaten, Oslo kommune, 2000 og Sandbæk, 2002). 18

19 Brukermedvirkning og brukerstyring har blitt etablerte begrep som understreker betydningen av brukernes erfaringer, evaluering og tilbakemelding. Andreassen (1995) skiller mellom brukermedvirkning som brukernes muligheter til å påvirke sin egen livssituasjon eller hjelpetiltak og brukermedvirkning i betydning av at brukergrupper får innflytelse på utformingen av hjelpetiltak og velferdspolitikk mer generelt. Med utgangspunkt i konkrete erfaringer og tilbakemeldinger kan tilbud tilrettelegges og tilpasses, så langt det er mulig. Interessen for brukernes erfaringer har vokst frem parallellt med synet på kunnskap som sosialt konstruert, og sannhet som noe som varierer med tid og sted (Berger og Luckmann, 1966 i Sandbæk, 2002). Brukerundersøkelser har samtidig sine begrensninger og det er ikke gitt hvilken status aktørenes egen forståelse skal ha i samfunnsvitenskapelig forskning. Noen har oppfattet brukerundersøkelser som en mulig trussel mot profesjonelle interesser fordi de kunne vise kunnskaper hos brukerne som kunne true profesjonell status. Andre har fryktet at slike undersøkelser ville avdekke uoverveide refleksjoner og omfattende misnøye (Sitzia og Wood, 1997, i Sandbæk, 2002) Sørgaard (1996) sammenligner kvalitative og kvantitative metoder når det gjelder utfallet av brukerundersøkelser. Han viser at kvalitative undersøkelser synes å få fram mer systemkritikk enn de kvantitative metodene. En mulig årsak mener han kan ligge i at kvalitative brukerundersøkelser ofte er blitt administrert av forskere som kommer utenfra, mens de kvantitative undersøkelsene heller er blitt utført av institusjonens egne ansatte. Uten å gå nærmere innpå det i denne sammenheng kan det nevnes at brukersamtalene har gitt nyttige refleksjoner i forhold til hvordan å håndtere brukernes tilbakemeldinger. Hva vil man egentlig vite gjennom en brukerundersøkelse og vil man egentlig vite hva brukerne mener? Hva gjør man med den informasjon som fremkommer og hvilke erfaringer blir regnet som gyldige eller representative, og hvilke stemmer blir hørt? Dette ser ut til å utgjøre viktige spørsmål for videre drøfting. Observasjon under mekling og terapi For å se samspillet mellom bruker og terapeut, brukernes problemstillinger og terapeutenes håndtering har jeg vært med som observatør i det kliniske arbeidet. Jeg har ansett det som viktig å være med som observatør på denne arenaen for å se og forstå hva som skjer, hvordan familiekontoret brukes, hvilke forventninger brukerne ser ut til å ha, hvilke problemstillinger de reiser, hva slags kommunikasjon som finner sted og bruk av tolk. Jeg har vært med som observatør på to familiekontor på til sammen 16 meklinger, 3 rådgivningssaker og 5 terapisaker. Disse sakene er fordelt på 12 ulike terapeuter. Noen av terapeutene har jeg vært med flere ganger, i de fleste tilfellene ikke mer enn to ganger. Terapeutsamtykke og brukersamtykke For å få være med som observatør har jeg først informert om mine planer gjennom et brev til de aktuelle kontorene. Kontorene har behandlet brevet på fellesmøter hvor de ansatte er blitt orientert og forespurt om å ha meg med som observatør. Ingen av terapeutene er blitt pålagt å ha meg med, men det har vært opp til den enkelte terapeut å invitere meg med og finne aktuelle saker og tidspunkt. Nær tilknytning til det ene kontoret og fleksibiliteten i det har gjort at jeg har kunnet være med på flere saker på dette kontoret. 19

20 Brukerne som er blitt observert er blitt orientert om prosjektet og forespurt om samtykke til å ha meg med som observatør. Det har vært terapeutenes oppgave å presentere meg og be om samtykke. Noen ganger har brukerne blitt forespurt mens de har vært på venterommet, før de skal inn til terapeuten. Andre ganger er det sendt ut brev med innkalling til mekling, hvor navnet mitt har vært påført. Brukerne ble alltid informert på forhånd om min mulige tilstedeværelse, og de har hatt mulighet til å si nei. Brukerne har fått tilpasset informasjon om prosjektet, avhengig av hvorvidt de er vurdert å ha forutsetninger for å forstå et mer akademisk språk eller ikke. Når mange av brukerne med minoritetsbakgrunn ikke har høyere utdanning og enkelte snakker dårlig norsk, har det ikke vært ansett som riktig å si det samme til alle brukerne, uansett situasjon og bakgrunn. Både terapeutene og jeg har forsøkt å presentere min rolle på en mest mulig forståelig måte, tilpasset brukeren. Når noen av brukerne har stilt spørsmål ved prosjektet eller min rolle har det selvfølgelig vært besvart på best mulige måte. I mange sammenhenger har jeg blitt presentert som en som ser hvordan vi jobber på familievernkontoret med brukere som har annen kulturell bakgrunn, og av og til i tillegg, for å se hvordan vi kan gjøre en enda bedre jobb. Det har ikke vært ført notater underveis, og det har heller ikke vært brukt båndopptaker. Den objektive observatør og det deltakende subjekt Observasjon av praksis på denne måten kan gi en enestående innsikt i både bruker- og terapeutperspektiver, og et innblikk i kulturmøter på en praksisarena, som på mange måter er enestående. Det gir en annen type informasjon enn den som terapeut eller bruker kan fortelle om, hver for seg. Her er det interaksjon og her-og nå situasjoner som kan observeres, og ikke tolkninger av erfaringer som beskrives i ettertid. En slik form for observasjon reiser også mange problemstillinger. Hvorvidt er det mulig å bare være med som observatør og i hvilken grad påvirkes situasjonen av at observatøren er tilstede? Hvordan påvirkes brukerne, og hvordan vite om det? Hvordan påvirkes terapeuten og observatøren selv? Dersom man påvirker situasjonen, hva er den egentlige, upåvirkede situasjonen? Er det så farlig om man påvirker situasjonen? Mitt utgangspunkt er at situasjonen i seg selv er et produkt av de involverte parter. Det er klart at jeg har påvirket brukerne og terapeuten med min tilstedeværelse, men det er ikke alltid klart på hvilken måte og i hvilken grad. I noen tilfeller har brukeren selv gitt uttrykk for på hvilken måte det har påvirket, men i de fleste tilfellene kan man ikke vite på hvilken måte dette kan ha skjedd. At terapeuten er påvirket betyr ikke at observasjon er nyttesløs eller gir et feil bilde eller at det ikke gir nyttig informasjon. Noe av det som har vært problematisk som observatør har vært graden av sensitivitet og følelser de observerte sakene har representert. Som ikke-terapeut og ikke-profesjonell har jeg ikke hatt forutsetninger for å forholde meg profesjonell eller nøytral i forhold til det jeg har hørt og sett. At det ofte er sensitive tema som behandles og at det er sterke følelser i sving hos de involverte brukerne har jeg ikke vært godt nok forberedt på. Hvorvidt dette har påvirket terapeuten og/eller brukeren vet jeg ikke alltid, men noen av terapeutene har opplevd det som belastende eller bekymringsfullt når de har sett at jeg har latt meg berøre. Denne metodiske refleksjonen velger jeg å bruke som en illustrasjon på noe av det som senere i rapporten vil bli drøftet i tilknytning til begreper om nøytralitet og normativitet, og forestillinger om objektivitet og subjektivitet. Er det mulig å være objektiv eller nøytral som terapeut eller som observatør? Hva vil det si å være profesjonell? Betyr det at man ikke viser følelser og er upartisk? 20

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert ) Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre

Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre DAG 5 Dag 5 side 1 Lov om familievernkontorer Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt Familievernkontorene

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst Visjon og verdier Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Dato for tilsynsbesøk: 8.4.2013. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Etikk. Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017

Etikk. Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017 Etikk Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017 Innhold Hva er etikk? Etikk i møte med flyktninger Faglig forsvarlighet Etisk kompetanse Etiske utfordringer Etisk refleksjon Etikk i praksis Etikk Hva er etikk? Etikk

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse

Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse Torunn Arntsen Sajjad Forsker, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BLD-seminar om tillit og rettssikkerhet i barnevernet

Detaljer

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Forskningsblikk på brytninger mellom generasjoner i minoritetsfamilier

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Videreutvikling av likemannsarbeidet

Videreutvikling av likemannsarbeidet Videreutvikling av likemannsarbeidet Forum for erfaringsutveksling Veiledningstilbud Samarbeid på tvers av organisasjonene Utvikling av nye tiltak 1 Erfaringsutveksling blant likemenn Likemannen er en

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer