ENERGI. Fjernvarme: Landets mest moderne energipark åpnet s 3. Nr. 3 JUNI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening

Transkript

1 Nr. 3 JUNI 2011 Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Fjernvarme: Landets mest moderne energipark åpnet s 3 Midten: NoBios årsmelding 2010

2 khfl tjjjfy Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO INNHOLD Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien ynyyiuuo 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: Tekst: JOHS. BJØRNDAL E-post: post@nobio.no Foto: JOHS. BJØRNDAL Redaktør: Johs. Bjørndal Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE 4 Akershus Energipark endelig åpnet Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@norsk-skogbruk.no 8 BioWood klare for ny oppstart Annonser: Kabate AS Telefon: Mobil: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Nr. 5 NOVEMBER 2010 Fjernvarme: Landets mest moderne energipark åpnet s 3 Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Ønsker flismarked i vest Akershus Energipark et utstillingsvindu for fornybar energi 6 Satser på skogsflis i vest 7 Nytt styre i NoBio 8 Endelig pellets fra BioWood Frykter virkesmangel i EU Biomasse og potensiell energiproduksjon fra trær 18 Presseklipp 19 Arrangementer Størst på ved i nord Midten: NoBios årsmelding 2010 FORSIDEN: Akershus Energipark ble åpnet 19.mai. Foto: Johs. Bjørndal 3 10 Spår mangel på skogsvirke i EU Midten: NoBios årsmelding Effekten av Enovas tilskuddsordning på endring av hovedenergikilde 14 Forsyner Tromsø med ved 15 Bioenergiskogbruk nr. nr. 3 mai 2011

3 Cato Kjølstad Daglig leder LEDER LO FORTIDENS FAGBEVEGELSE? LO-leder Roar Flåthen uttalte i Aftenposten 8. juni at det blir for kostbart og krevende å kutte 2/3 av klimagassutslippene nasjonalt, slik partene i klimaforliket på Stortinget ble enige om. Han etterlyser en «mer realistisk» tilnærming til hvor stor andel av kuttene som skal tas hjemme. LO-ledelsen tenker ikke industrielt. Klimaforliket kan brukes til å skape robuste industrielle verdikjeder innenfor alle de fornybare energiområdene. Men her tenker LO reaktivt og umoderne. En klar henstilling til Regjeringen må være; Ikke lytt til LO i denne saken. Kjernen i klimaforliket var nettopp at det skulle kuttes i klimagassutslippene frem mot 2020 både innenlands og utenlands. Klimaforliket ble inngått i 2008 og LOs oppskrift skyver regningen over til fremtidige generasjoner. At LO oppfordrer til et brudd på en så viktig avtale, er i seg selv oppsiktsvekkende. Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største lønnstakerorganisasjon. Over medlemmer er organisert i fagforbund som er tilsluttet LO. Det er en stor og betydningsfull organisasjon. Mange av LOs medlemmer jobber i bedrifter som kan bli nedbemannet og eller lagt ned i fremtiden. For å unngå nedleggelser og nedbemanning av bedrifter må det tenkes offensivt. Ny fornybar energi er fremtiden. Det er derfor viktig å satse store investeringssummer på fornybar energi. Olje- og gassindustrien er fortsatt viktig for Norge og verdiene må forvaltes på en fornuftig måte. Men i fremtiden må vi skape nye arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene kan blant annet skapes innen bioenergi, vindenergi, sol og vann, samt innenfor energieffektvisering. Klimaforliket ble inngått i 2008 og LOs oppskrift skyver regningen over til fremtidige generasjoner. nr. 3 mai

4 Akershus Energipark et utstillingsvindu for fornybar energi Akershus Energipark ble offisielt åpnet 19.mai. Her finner vi ikke bare landets største flisbaserte varmesentral, men også energiproduksjon basert på deponigass, bioolje, kloakkvarme og etter hvert også sol, om alt går som det skal. Fylkesordfører Nils Åge Jekstad fikk med litt plunder heist en skuffe flis o pp i anlegget og dermed var det offisielt åpnet. Akershus Energipark ble offisielt åpnet 19.mai. Her finner vi ikke bare landets største flisbaserte varmesentral, men også energiproduksjon basert på deponigass, bioolje, kloakkvarme og etter hvert også sol, om alt går som det skal. Tekst og foto: JOHS. BJØRNDAL Det ble litt diskusjon om termodynamikkens grunnlover på pressekonferansen før åpningen, da Frank Sagvik, daglig leder i Akershus Energi Varme framholdt at flisfyringsanlegget ga en virkningsgrad på 117%. Forklaringen er at det brukes fuktig flis gjerne med 55% fuktighet med tilsvarende beskjedent teoretisk energiinnhold. Men mye av varmen i vanndampen gjenvinnes ved røykgasskondensering, hele 4 av anleggets totale effekt på 20 MW kommer fra røykgassen. Med en akkumulatortank på 1,2 millioner liter landets største termos kan fliskjelene kjøres med relativt jevn effekt, noe som også er positivt for virkningsgraden. Mer skogsavfall Anlegget ble kjørt i gang i fjor høst og har fungert greit gjennom vinteren. Hittil er det stort sett fyrt med stammeflis produsert av energivirke på Viken Skogs terminal på Gardermoen. Men deler av dette virke har alternativ avsetning innen skogindustrien, meningen er derfor å gå gradvis over til en større andel Grot (grener og topp), som er noe rimeligere, og som Viken Skog opparbeider stadig mer av. Med et årsforbruk på m 3, flis tre trailere pr dag i fyringssesongen er Akershus Energipark så langt landets største flisfyrte varmesentral. Mangfold gir kunnskap Samlet energileveranse fra Energiparken er rundt 150 GWh årlig. Av dette står flisa for rundt 70%, mens 8% kommer fra en 1,5 MW gassbrenner som går kontinuerlig på deponigass fra Bøler avfallsplass, ca 5 km unna. Rundt 11% kommer fra 4 nr. 3 mai 2011

5 en absorpsjonsvarmepumpe, som henter energi fra kloakknettet i Lillestrøm og 8% er spisslastkjøring på bioolje, hittil tysk vare basert på fiskeavfall. Og så skal etter hvert m2 solfangere med en samlet effekt på 6 MW stå for de siste 3 prosentene. Dette mangfoldet gjør at Akershus Energipark tar mål av seg til å levere mer enn varme. Vi skal ha en egen bygning for forskning og undervisning, der studenter og andre kan dra veksler på den erfaringen vi skaffer oss med ulike fornybare energikilder. Vi tar mål av oss til å bli den viktigste arenaen for fornybar energi i Norge, sa Sagvik. Han ble ikke motsagt av verken Øystein Ulleberg fra Institutt for energiteknikk (IFE) eller Odd Arne Skjelhaugen, direktør for CenBio på Ås. Frank Sagvik, direktør i Akershus Energi Varme, Akershus Energipark er utstyrt med landets største termos, på 1,2 la ikke skjul på at han er stolt av Energiparken. Det er framtidsrettet, helautomatisk og vakkert. Og det vil ha større leveringssikkerhet enn strømnettet, sa han. millioner liter. Den sørger for at flisfyringsanlegget kan kjøres med jevnere effekt og vil også sørge for lagring av den solenergien som etter planen skal produseres fra Yter Avansert Gassanalyse Utslippsmåling Gassanalyse NOx-måling O2-måling Duggpunkt Kalibrering Flow/Mengde Gassdeteksjon Relativ fuktighet Miljø-rapportering På lag med fremtiden YANOX Miljø-rapportering NOx-måling Et rimelig og stasjonært målesystem for kontinuerlig måling av NOx-utslipp fra forbrenningsprosesser.! Måling av NOX, O2, CO, CO2, SO2, CH4 m.fl.! Ekstrativ måling med filtrert og tørket gassprøve.! Valg mellom Fuji IR eller Eco Physics chemiluminescense analysator for måling basert på referansemetoden for NOx. Yagass Miljø En komplett løsning som håndterer alt fra innsamling av måleresultater til rapportering og overvåking.! Kontroll av grenseverdi overholdelse.! Lettvint brukergrensesnitt.! Dekker de vanlige behovene for daglig drift.! Rask tilgang til øyeblikksresultater samt langtidslagring over flere år. - post@yaga.no TLF: FAX: Verkstedveien 25 C SKI nr. 3 mai

6 Satser på skogsflis i vest Foreløpig er uttak av energivirke en nokså sjelden aktivitet i skogen på Nordvestlandet. Men virkesressursene er store, både i skogen, langs vegkanter og i kulturlandskapet. I Møre og Romsdal har myndighetene et mål om å øke produksjonen av lokal, flisbasert varme fra 8 GWh til 150 GWh innen Tekst og foto: MARI BLOKHUS NORDTUN Potensialet for bioenergivirke i Møre og Romsdal er beregnet til m 3 per år, noe som vil tilsvare omlag 5% av energiforbruket i fylket. I dag utnyttes kun en femtedel av ressursene, primært i form av ved. Prosjektet Biostigen vil bidra til å utvikle gode høstingsmetoder og effektiv logistikk for energivirke på Nordvestlandet. Forhåpentligvis vil det føre til flere flisfyringsanlegg og et lokalt marked for skogsflis. Få aktører i dag I fyringssesongen 2010/2011 ble det omsatt ca 4000 fm 3 skogsflis i fylket. I løpet av neste sesong åpnes to nye fjernvarmeanlegg, slik at markedet antas å øke til ca fm 3. Det vurderes også flere utbygginger, så forhåpentligvis så vil markedet for skogsflis i regionen utvikle seg i riktig retning. Utfordringen på kort sikt vil være å etablere et regionalt flismarked. Men vi er avhengige av å øke aktiviteten i skogen for å få dette til, slik at vi kan levere brensel til konkurransedyktige priser. Målet er omsetning av fm 3 skogsflis fra vårt fylke innen 2020, forteller Kåre Totlund, prosjektleder i Biostigen og fylkesskogmester i Møre og Romsdal. Trenger lokalt virke Når hogsten av skogreisningsskogen kommer i gang for fullt, vil grot fra taubanedrifter kunne bli en viktig kilde til bioenergi. Men foreløpig er det kun en aktør som benytter rå flis i fylket, øvrige anlegg er bygget for tørrflis. Nå samarbeider vi med den nye fjernvarmesentralen i Ørsta sentrum, Ørsta Eldhus, for å se om det er mulig for dem å benytte grot i blanding med tørr flis, sier Totlund. Ørsta Eldhus eies av energiselskapet Tussa, og sentralen skal forsyne både skoler, eldresenter, kulturhus, legesenter, samt Tine Meieri i Ørsta sentrum. Den nye biokjelen er på 2,5 MW, og årlig produksjon vil bli på rundt 6,5 GWh. Når eldhuset fyrer i gang til høsten, vil råstoffet være stammeflis fra Mjøsens terminal på Rudshøgda i Hedmark. På sikt trenger vi en terminal her i regionen, både for å få ned kostnadene og å øke utnyttelsen av de lokale ressursene. Grot er absolutt interessant, spesielt fordi det er et rimeligere råstoff. Men det er alt for tidlig å si hvor stor innblanding som kan være aktuelt, der må vi prøve oss litt frem etter hvert, forteller Svein Vassbotn, prosjektleder for Ørsta Eldhus. Anlegget er bygd for å tåle 25-45% fuktighet. Mating av brensel skjer direkte ved hjelp av en kran, og denne kan også benyttes til å blande ulike typer brensel. Sånn sett ligger alt til rette for å prøve ut ulike sammensetninger av råstoff. Men i startfasen ønsker vi å fyre med 6 nr. 3 mai 2011

7 stammevedflis, forteller Vassbotn. Grot fra taubanedrifter Klimaet og terrenget på Nordvestlandet byr også på en rekke utfordringer i forhold til uttak av grot. Mye av skogen står på bæresvak mark hvor hogstavfallet trengs til barlegging av driftsveiene. Dermed er det mest aktuelt å utnytte hogstavfallet fra taubanedrifter. Men det er ikke alltid så enkelt å finne gode tørkeplasser i bratt terreng. Det er som regel trangt om plassen langs driftsveiene, og lagring i terrenget kan bety at man risikerer å tette bekkefar og stikkrenner. Nå gjør vi noen forsøk i samarbeid med Allskog, Fjordane Bioenergi og Skog og landskap for å finne ut hvordan vi best bør tørke grot fra taubanedrifter. Vi prøver ut både lagring i såter i skogen og lagring på egnet tomt der tørkingen foregår mer kontrollert. Så håper vi å finne ut hva som gir best virkeskvalitet og hva som egner seg best av hensyn til logistikken, forklarer Totlund. Stort potensial Prosjekt Biostigen startet opp i 2008 og finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bidrar med arbeidskraft, blant annet gjennom de to prosjektkoordinatorene. Innen prosjektet avrundes i 2012 håper man å ha lagt til rette for økt utnyttelse av både grot, kulturlandskaps- og vegkantvirke. I en region der bioenergibransjen enda er i en tidlig fase, er vi avhengige av å hente erfaringer fra andre landsdeler og andre land. Prosjektet har arrangert studieturer til både Østlandet, Sverige og Sveits, samtidig som vi samarbeider med regionale aktører for å Nå er vi midt i den beste tørkesesongen som er fra april til juni, sier prosjektleder i Biostigen, Kåre Totlund mens regnet spruter ned. Vestlandet har sine egne utfordringer når det gjelder høsting av energivirke, både på grunn av klima, terreng og infrastruktur. skaffe oss lokale erfaringer, forteller Totlund. I løpet av de neste ti årene vil en stor andel av skogreisningsskogen være hogstmoden, og avvirkningen forventes å ligge på nærmere m 3 / år mer enn det tredobbelte av i dag. Skog og landskap har beregnet at uttaket av 1m 3 stammevirke gir 0,7 m 3 skogsflis. Ved en taubanedrift på 2000 m 3 kan vi altså potensielt ta ut energiflis tilsvarende 1,4 GWh eller varme til 90 husstander i ett år. Det viser at vi har tilgang til store energiressurser som ellers vil bli liggende og råtne i skogen, sier Totlund. Nytt styre i NoBio Etter årsmøtet i Stjørdal 24. mai ser styret i NoBio slik ut; Fra venstre: Svein Guldal (Bondelaget), gjenvalgt styreleder Per Arne Karlsen (Akershus Energi), Lars Sørum, (Sintef Energiforskning), Terje Negård (BioVarme), Ola Trønsdal - ny, (teknisk sjef i Inntre AS), Karin Øyaas (Papir- og Fiberinstituttet), Anne Jordal (BioNordic) og Magne Vegel ny (Viken Skog). Innvalgt i styret ble også Gisle Johansen (Borregaard Ltd), ikke med på bildet. Ut av styret gikk Aasulv Løvdal (AT Skog /AT Biovarme), Terje Johansen (Habiol ) og Bjørn Håvard Evjen (Skogeierforbundet). nr. 3 mai

8 Endelig pellets fra BioWood Et år har gått siden åpningen av Europas største pelletsfabrikk i Møre og Romsdal, men fortsatt er det ikke levert en eneste pellet. Nå mener selskapet at de tekniske problemene endelig er løst og gjenopptar prøveproduksjon i juli. Og om alt går etter planen, vil anlegget være i ordinær drift fra høsten. Tekst: MARI BLOKHUS NORDTUN Foto: LINE VENN En halv milliard kroner kostet det å bygge pelletsfabrikken BioWood Norway, som i dag er heleid av Hafslund. Så langt har avkastningen latt vente på seg, for i oktober i fjor ble det klart at anlegget ikke maktet å produsere nok pellets med ønsket kvalitet. Dermed ble produksjonen midlertidig stanset for å foreta tekniske utbedringer. Mens tonn flis har ligget urørt på flislageret i snart et år, er verdiene av anlegg og råvarer kraftig nedskrevet. Men etter en langvarig prosess som har resultert i innkjøp av nytt utstyr, håper Hafslund at det endelig skal bli fart i produksjonen. Flislager forringes I tredje kvartal i fjor ble verdien av flislageret ved BioWood nedskrevet med 30 millioner kroner, som en følge av antatt reduksjon av energiinnholdet. Likevel tror vi ikke kvaliteten på flisa er vesentlig forringet, og regner med at den kan brukes i den videre produksjonen. Både Mattilsynet og vi er komfortable med at flislageret ligger som det gjør inntil vi kommer i gang igjen, sier informasjonssjef i Hafslund Produksjon og varme, Truls Jemtland. Frykt for smittebærere Den store flishaugen har vært kilde til flere medieoppslag om biller og nematoder, etter at det i fjor ble tatt stikkprøver av den importerte løvtreflisa. Man fant blant annet D-formede borehull som er typiske for billeslekten Agrilus, deriblant bronsebjørkboreren som er en kjent skadegjører på bjørkearter i Nord- Amerika. De fleste biller dør ved flising, men er flisbitene store nok, kan ulike stadier overleve. Vi fant tegn på at larver har vært til stede i flisa, men sporene er forholdsvis svake, og vi har så langt ikke funnet verken biller eller larver, forteller Kåre Willumsen i Mattilsynet. Han forteller at det er innført et midlertidig importforbud ved BioWood, mens risikoen vurderes videre av den norske vitenskapskomiteen og European plant protection organization. Men skal dette forbudet bli stående i lengre tid, kreves det en egen forskrift som også omfatter alle andre importører. Dette må avgjøres innen noen uker, slik at det ikke blir til hinder når BioWood gjenopptar driften i løpet av høsten, sier Willumsen. En annen viktig årsak til importforbudet, var innblanding av bartreflis i det som skulle vært rent løvtrevirke. Vi har et totalforbud mot import av bartrevirke fra Nord-Amerika på grunn av faren for spredning av furuvednematoden. Nå har vi nylig hatt et møte med Averøy kommune hvor vi presiserte at vi ikke har funnet noen tegn til at nematoden har spredd seg. I tillegg vil det bli tatt prøver i skogen rundt flislageret for å forsikre oss om at det ikke skjer, forteller Willumsen. Svakt pelletsmarked I oktober i fjor ble produksjonen ved BioWood satt på pause, og i fjerde kvartal 2010 besluttet man å nedskrive fabrikkanlegget på Averøy med 300 millioner. 8 nr. 3 mai 2011

9 Vi synes selvsagt dette er beklagelig, men slik markedet har utviklet seg, ble en nedskrivning nødvendig. Prisen på industripellets til varme- og kraftprodusenter i det europeiske markedet har vært jevnt fallende fra sommeren 2008 til sommeren I ettertid har det vært en oppgang i pelletsprisene, men fremdeles er prisen lav, og det er svært lave marginer for produsentene, forklarer informasjonssjef Jemtland. Konsernsjef i Hafslund, Christian Berg, uttalte på Pareto-konferansen i januar at, til tross for de tekniske problemene, er det markedssituasjonen som er BioWoods største utfordring. Men i et langsiktig perspektiv forventer eierne av BioWood at pelletsproduksjon skal bli lønnsomt. Innen 2020 skal 20% av fossilt brensel i EU-landene erstattes med fornybar energi, og her kommer pellets fra BioWood til sin rett. Den kan i mange tilfeller erstatte kull og olje direkte, uten at anleggene trenger større ombygginger. Hvordan markedet utvikler seg vil i stor grad avhenge av hvor effektivt EUs klimapolitikk vil bli implementert i de europeiske landene, og hvilke støtteordninger som blir gjeldende for bioenergi, sier Jemtland. Han mener pelletsmarkedet går mot en «normalisering» med færre leverandører og økt etterspørsel, og at det derfor forventes at prisene vil fortsette å stige og trolig øker med Euro pr tonn allerede innen Skal gå meget bedre Nå håper Hafslund at de endelig har fått bukt med de tekniske problemene på Averøy, og i løpet av sommeren installeres to nye maskiner, en som skal fjerne grus og pukk, og en som skal redusere størrelsen til flisa. Verdien av investeringene vil de ikke røpe. Ingen pelletsfabrikker i verden har klart å komme i gang på første forsøk. Vi var kjepphøye og trodde vi skulle klare det. Så det sitter nok noen der ute i Europa og ler litt av oss, sa merkantil direktør Torgeir Markhus i Hafslund til kommuneledelsen på Averøy i april, i følge avisa Tidens Krav, og la til at det er helt vanlig for et pelletsanlegg å regne en prøveperiode på rundt ett år. Nå planlegger BioWood ny prøveproduksjon fra juli, og hvis alt går etter planen, kan den ordinære produksjonen starte allerede i høst. Forhåpentligvis når vi full kapasitet rundt årsskiftet, men dette avhenger av at en rekke tekniske- og markedsmessige faktorer blir løst i løpet av prøvetiden, sier Truls Jemtland. Og full kapasitet betyr 60 tonn pellets i timen, 24 timer i døgnet, året rundt. Ingen har varmet mennesker med bruk av vannbåren varme like lenge som oss Reduksjonsflis - Brenselflis Brikett - Strø til landbruket - Bark Mjåvannsveien Kristiansand - Tlf norbio.no nr. 3 mai

10 Spår mangel på skogsvirke i EU EUs ambisiøse mål for fornybar energiproduksjon kan føre til underskudd av skogsvirke allerede i Det fastslår forskere fra flere land i en rapport fra EU-Wood. Tekst og foto: MARI B. NORDTUN EU 27 har satt seg et ambisiøst mål om 20% fornybar energi innen Hvis energibehovet utvikler seg i tråd med myndighetenes mål, som blant annet sier at 40% av den fornybare energien skal komme fra biomasse, vil behovet for energivirke fra skog mer en dobles innen Samtidig antas etterspørselen etter skogsvirke til trebaserte produkter å øke med 35% i samme tidsperiode. Hvis disse antakelsene er riktige, vil EU-landene mangle 300 millioner m 3 virke årlig allerede om 5-10 år. Verst i vest Det fastslår rapporten «Real potential for changes in growth and use of EU forests» som ble sluttført i fjor høst. Den er utarbeidet av forskere fra flere europeiske land, og tar utgangspunkt i FNs klimapanels ulike scenarier for global utvikling. Studiene er delt inn i regioner, og det er vest-europa, med land som Tyskland, Østerrike, Frankrike og England, som vil oppleve den største virkesmangelen. Her utnyttes tilgjengelig råstoff godt allerede, og området har en høy befolkningstetthet kombinert med relativt lite skogkledd areal. Med et middels scenario for «mobilisering» av skogsvirke, noe som beskriver maksimalt uttak etter dagens lover og regler, kan virkesmangelen bli 125 mill. m 3 allerede i I nordområdene, som omfatter Sverige, Finland og de baltiske landene, er det «potensielle tilbudet» av skogsvirke større enn forbruket (ca mill.m 3 over) når man tar for seg scenariet med middels mobilisering av virkesressursene. Dette forklares blant annet med at disse landene har få restriksjoner på sin arealutnyttelse, samt at et stort uttak av grotvirke og stubber er tillatt. Effekt på skogindustrien I dag er EU27 sitt samlede forbruk av trebasert biomasse omtrent en milliard fm 3, og omkring 70% av dette er skogsvirke. Av biomassen blir 57% brukt til skog- og treprodukter, mens 43% anvendes til energiformål. En gruppe forskere fra Norge og Finland har sett nærmere på effekten av økte energivirkepriser på EUs skogindustri og bioenergiforbruk, og resultatene presenteres i artikkelen An economic analysis of the potential contribution of forest biomass to the EU RES target and its implications for the EU forest industries. Forskningen tar utgangspunkt i de ovennenvte scenariene fra FN, nemlig A1, som skildrer et samfunn med økt globalisering og hurtig økonomisk vekst, og B2 som går ut fra en mer moderat økonomisk vekst og økt miljøbevissthet. Om energiflis-prisene holder seg under 50 Euro/m 3, antas det ikke å oppstå noen konkurranse om virket som i dag går til skogindustrien. Virke til bioenergi vil primært komme fra billigere sortimenter som grot- og stubbevirke. Men dersom energivirkeprisene øker vil både importen og overføringen av virke fra skogindustrien til energisektoren bli betydelig. Med flispriser på 100 Euro/m 3, antas virke fra skogindustrien kunne utgjøre maks 20 Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter), eller 8% av energibehovet i EUs fornybar-målsetting. Dette vil føre til en viss nedgang i sagbruksindustrien, men ha størst innvirkning på papir- og massevirkeindustrien. Med flispriser på 100 Euro, vil produksjonen av tremasse/ cellulose innenfor EU, ut fra B2-scenariet, kunne oppleve en nedgang på hele 25%. Dette skyldes at masseindustrien opererer i et globalt marked hvor man vanskelig kan kompensere for økt råvarepris ved å øke prisen på sluttproduktet det vil kun svekke konkurranseevnen. Den mest sannsynlige følgen av økt råvarepris, er dermed at importen av tremasse/cellulose fra andre verdensdeler øker ytterligere. Biovirke fra hogstavfall Rapporten antyder videre at med scenarie A1, vil trolig skogressursene bli en begrensende faktor allerede i , fordi etterspørselen etter rundvirke til skogindustrien alene vil være like stor som EUs bærekraftige hogstnivå. Det vil si at selv med flispriser på 100 Euro/ m 3, vil minimalt med rundvirke tilkomme energisektoren. Dermed konkluderer rapporten med at økende flispriser i EU vil medføre en økning i virkesimporten og en viss overføring av virke fra skogindustrien til energisektoren. Økt hogst innenfor EU kan være en viktig kilde til bioenergi i nær fremtid, men allerede fra 2030 vil skogressursene være en begrensende faktor, og det er stor sannsynlighet for at bioenergibidraget fra regionens skoger i all hovedsak vil komme i form av hogstavfall. 10 nr. 3 mai 2011

11 Effekten av Enovas tilskuddsordning på endring av hovedenergikilde Enovas tilskuddsordning til pelletsovner og vannbaserte varmepumper fører til lavere bruk av fossilt brensel i husholdninger som mottar tilskudd. Investeringer i væske-til-vann og luft-til-vann varmepumper erstatter i stor grad oljefyrer, mens pelletsovnene erstatter både olje og elektrisitet som hovedenergikilde. Brukerne av både varmepumpene og pelletsovnene er fornøyd med utstyret, og anbefaller gjerne løsningene til andre. Men det er fortsatt få som har investert i pelletsovn eller vannbasert varmepumpe. Tekst: SHULING CHEN LILLEMO, FRODE ALFSNES, BENTE HALVOR- SEN OG METTE WIK, UMB Enovas tilskuddsordning gir støtte til husholdninger som installerer pelletsovner, pelletskjeler, væske-vann og luftvann varmepumper, sentralt varmestyringssystem og solfanger. Husholdningene kan få støtte for inntil 20 % av dokumenterte kostnader opp til et maksimalt støttebeløp (4000 kroner for pelletsovner og sentralt styringssystem og kroner for solfangere, varmepumper og pelletskjeler). I forskningsrådsprosjektet Bioenergimarkeder har vi høsten 2010 gjennomført en større spørreundersøkelse om norske husholdningers holdninger tilog valg av oppvarmingsutstyr for sine boliger. Deler av utvalget ble trukket fra husholdninger som hadde søkt om tilskudd fra Enova til pelletsovner eller varmepumper. Svarprosenten var 43 % for Enova-utvalget. Vi vil her presentere noen resultater fra dette delutvalget. Effekten av Enovas tilskuddsordning Resultatene fra undersøkelsen viser tydelige endringer av hovedenergikilde for de husholdningene som har mottatt tilskudd fra Enova. Det er særlig bruk av fossilt brensel som har blitt redusert. For hushold som har tatt i bruk pelletsovner, har bruk av biobrensel økt kraftig, mens de som har installert varmepumper har fått elektrisitet som viktigste energikilde. Figur 1 viser hovedenergikildene til de husholdningene som fikk tilskudd til installering av pelletsovner. For disse husholdningene er biobrensel Figur 1. Hovedenergikilde før og etter installering av pelletsovn blant husholdninger som har fått støtte fra Enova til pelletsovn (% av husholdninger). N=226 Figur 2. Hovedenergikilde før og etter installering av varmepumpe hos de som har fått støtte fra Enova til varmepumpe (% av husholdninger). N=147 nr. 3 mai

12 nå den viktigste energikilden. Andelen av hushold som har biobrensel som viktigste oppvarmingskilde har økt fra litt over 30% til nær 70%. Nesten 1/3 av denne økningen kommer fra husholdninger som har skiftet fra fossilt brensel til biobrensel, mens resten tidligere hadde elektrisitet som hovedenergikilde Figur 2 viser at husholdningene som fikk tilskudd til installasjon av vannbaserte varmepumper har redusert bruken av fossilt brensel som oppvarmingskilde. Før de investerte i varmepumper brukte 40% av disse husholdningene olje eller gass som hovedenergikilde. Etter installasjonen er det under 1 % som fortsatt bruker fossilt brensel som viktigste oppvarmingskilde. Som en konsekvens av dette er disse husholdningene nå mer avhengige av elektrisistet. Andelen som har elektrisitet som viktigste energikilde økte fra 55% til 93%. Fornøyd med pelletsovn? Figur 3 viser tilbakemeldingene fra de som mottok støtte til pelletsovn. Figuren viser at husholdningene stort sett er fornøyde. De liker at den varmer opp huset effektivt og gir en behagelig varme, dens utseende og at det er lett å få tak i pellets. Meningene er mer varierte når det gjelder innendørs luftkvalitet og tiden det tar å operere pelletsovnen. De fleste er positive, mens noen mener at ovnen produserer mer støv og er mer tidkrevende å betjene enn de hadde forventet på forhånd. Ca halvparten av husholdningene som har kjøpt pelletsovner, sier Enovas tilskuddsordning var viktig da de bestemte seg for å installere pelletsovn. Det er imidlertid en stor spredning her, og for den andre halvparten av husholdningene var tilskuddsordningen fra Enova mindre viktig, og for noen Figur 3 Tilbakemeldinger om pelletsover fra de som har mottatt tilskudd fra Enova. N=226 Note: Respondentene har svart på en 7-punkts skala dere 1 er helt uenig og 7 er helt enig. Figuren viser et boksplott basert på 226 svar. Den første streken viser laveste verdi. Boksen starter på første kvartil, dvs. 25% har svart lavere eller lik dette. Prikken er medianverdien. Boksen slutter på tredje kvartil, dvs 75% har svart lavere eller lik dette. Siste strek er høyeste verdi. Figur 4. Tilbakemeldinger om varmepumpe hos husholdninger som har mottatt tilskudd fra Enova. N = 147 Note: Respondentene har svart på en 7-punkts skala dere 1 er helt uenig og 7 er helt enig. Figuren viser et boksplott basert på 147 svar. Den første streken viser laveste verdi. Boksen starter på første kvantil, dvs. 25% har svart lavere eller lik dette. Prikken er medianverdien. Boksen slutter på tredje kvantil, dvs 75% har svart lavere eller lik dette. Siste strek er høyeste verdi. ikke viktig i det hele tatt. Dette kommer nok av at folk har veldig forskjellige motivasjonsgrunnlag for å velge slike utradisjonelle oppvarmingsalternativ. Fornøyd med varmepumpa? Figur 4 viser tilbakemeldingene om varmepumper fra de husholdningene som har mottatt tilskudd og installert varmepumpe. Alt i alt ser de som har investert i en varmepumpe på varmepumpen som en god oppvarmingskilde og de er stort sett fornøyde med den, selv om flere legger vekt på at den ikke virker tilfredstillende på de kaldeste vinterdagene. Likevel vil de fleste husholdningene anbefale andre å bruke varmepumpe til oppvarming. Det ser imidlertid ikke ut til at tilgangen til tilskudd har hatt avgjørende betydning for flertallet av disse husholdningene da de bestemte seg for å investere i varmepumper. Klart færre sier Enovas tilskuddsordning var avgjørende for deres kjøp av varmepumpe enn det vi så for pelletsovn. Konklusjoner Husholdningene i vårt utvalg er relativt fornøyd med sine inves- 12 nr. 3 mai 2011

13 teringer i pelletsovner og vannbaserte varmepumper. De fleste vil fortsette å bruke det nye utstyret også i fremtiden, og de kan anbefale andre å investere i tilsvarende utstyr. Mange har også benyttet anledningen til å kvitte seg med den gamle oljefyren, og velger i stor grad en løsning hvor de bruker det nye utstyret som hovedoppvarmingskilde. Men, siden det kun er en liten andel av norske husholdninger som har investert i pelletsovn eller vannbasert varmepumpe, er ikke totalvirkningen av disse investeringene på antall oljefyrer i Norge veldig stor. Fakta PROSJEKT «BIOMARKEDER» Hovedutfordringen i Norge ved økt bruk av bioenergi er ikke tilgangen på biomasse, men konkurransesituasjonen mot andre alternativer for oppvarming. I prosjektet Bioenergimarkeder studerer vi hva husholdningene legger vekt på ved investering i ulike oppvarmingsalternativer og hvordan livsstil, alder, normer og holdninger virker inn på bioenergiforbruket. Videre analyserer vi faktorer som virker inn på tilbudet av ved og hvordan vedprodusentene stadig arbeider for å senke kostnadene og forbedre sitt produkt. Vi forsker også på hvorfor det planlegges så mye og investeres relativt lite i fjernvarme i Norge. Prosjektleder er professor Anders Lunnan, Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskergruppen består av forskere fra Universitetet for miljøog biovitenskap og fra Norsk institutt for skog og landskap. I prosjektet er det også tilknyttet en gruppe utenlandske forskere fra Canada, Tyskland, Sverige og Finland. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. I mai 2012 er det planlagt en konferanse der resultatene fra prosjektet vil diskuteres sammen med sentrale aktører fra bioenerginæringen i Norge. Foto: BioNordic «Vi bygger fjernvarme- og kjølesystemer i sør-norge» Miljø Vannkraft KONTAKT OSS: Telefon: E-post: aev@ae.no Fjernvarme akershusenergi.no nr. 3 mai

14 Forsyner Tromsø med ved Nyprodusert ved til tørk ved Tromsøysundet. Det blåser noe jævlig her, så stedet er perfekt for vedtørking, sier Tore Tungodden. Arbeidsmarkedsbedriften Tromsprodukt er Nord-Norges største vedprodusent. Nær 3000 m 3 bjørketømmer vil i løpet av året bli tørr ved til Tromsøs stadig voksende vedmarked. Men bedriftens hovedprodukt er rehabilitert arbeidskraft. Tekst og foto: JOHS. BJØRNDAL Med sine nær 500 ansatte hvorav rundt 430 på tiltak er Tromsprodukt en av de store aktørene i denne «bransjen», og tar imot folk fra hele Troms fylke. Vedproduksjon er bare en liten del virksomheten, her drives trykkeri, skiltproduksjon, verksted og bruktbutikk, i tillegg driver Tromsprodukt flere kantiner for offentlige virksomheter i Tromsø. Vi får inn folk med svært ulike behov og det er dermed viktig å kunne tilby et bredt spekter av arbeidsoppgaver, sier Tore Tungodden, som er leder for den såkalte Miljøavdelinga i bedriften. Umettelig marked Og en av arbeidsoppgavene er altså en temmelig industriell vedproduksjon. Fire vedmaskiner av typen Kisa 350 med automatisert mating, alle plassert under tak, gjør at produksjonen er temmelig rasjonell og at man slipper de virkelig tunge løftene. Mange liker den fysiske aktiviteten dette arbeidet gir, dessuten har man jo gleden av å se at det er stor etterspørsel etter det man har produsert, sier Tungodden. Markedet er nemlig upåklagelig, de to siste vintrene har man ikke klart å produsere nok og har måttet supplere med innkjøpt ved fra bønder i området. Det aller meste går til privatpersoner i Tromsøområdet, men en del skipes også til kunder på Svalbard, der den lokale vedproduksjonen naturlig nok er liten. Markedspris Hovedmengden av veden produseres i storsekker på 1000 liter, som er stiftet på pall. Disse selges for 1020,- kroner, mens småsekker på 60 liter går for 80 kroner. Og selv om etterspørselen er større enn tilbudet har ikke Tromsprodukter planer om å øke prisen for kommende fyringssesong. Vi satser heller på å øke produksjonen noe. Vi er som du skjønner ingen kommersiell aktør, men vi skal likevel operere med noenlunde markedspriser. Det føler jeg at vi gjør, en del bønder selger billigere, men vi opererer med «tørrhetsgaranti» og høyt servicenivå, sier Tungodden. Men han legger til at økte driftskostnader antagelig vil føre til et lite prispåslag fra Stabil leveranse Tromsprodukters vedproduksjon startet for drøyt ti år siden, til å begynne med basert på rivningsvirke som kom inn til avfallsmottaket som er nærmeste nabo. Etter hvert har virksomheten ekspandert, utstyret har blitt bedre og markedet har utviklet seg. I dag produseres bare ren bjørkeved. Råstoffet kommer hovedsakelig fra skogsdrifter i Indre Troms, og for 2011 er det tegnet en årskontrakt med skogeierandelslaget Allskog. Produksjonen går året rundt, og man er avhengig av å få levert 1-2 lass bjørk ukentlig. Vi er svært fornøyd med Allskog som leverandør og ikke minst transportøren Vilgot Enoksen. Sjåføren har nøkkel til anlegget her og kan levere til alle døgnets tider. Det gjør han også, sier Tungodden. Trivsel og arbeidslyst I 2010 solgte Tromsprodukter ved for 3,4 millioner kroner, i år blir det noe mer. Med utkjør- 14 nr. 3 mai 2011

15 ing representerer produksjonen årsverk, og når tømmerkjøpet utgjør en snau million er det klart at virksomheten ikke ville gått rundt med vanlige lønnskostnader. Men det er altså heller ikke noe poeng. Det er bra å produsere mye ved når det finnes marked. Men vårt hovedprodukt er arbeidslyst, trivsel og mestringsfølelse for mennesker som av ulike årsaker har havnet på utsida av det ordinære arbeidslivet, sier produksjonsleder Dag Morten Olsen. Jarl Audun Isaksen i sving med Kisa vedmaskinen, som har gått nærmest kontinuerlig i tre år uten at det har vært nødvendig å skifte en bolt. Avdelingsleder Tore Tungodden og produksjonsleder Dag Morten Olsen foran storsekker med 20 cm bjørkeved, et stadig mer populært produkt. Bioenergiskogbruk Skogbruksaktiviteten i Troms handler stort sett om å få fram bioenergi i form av vedtømmer og flis. Richard Diset er skogbruksleder i Allskog. Sammen med Magne Haugstad dekker han det formidable distriktet nordre Nordland og Troms. Vi leverer rundt m 3 bjørketømmer og fliser drøyt m 3 hvert år. Tre fjerdedeler av flisa går til sykehuset i Tromsø, resten til militærleiren på Setermoen, forteller Diset. Han kan også berette at markedet for vedtømmer nærmest har eksplodert. Vi økte prisen til skogeier fra 350 til 380 kr pr m 3 fra 1. april. Men vi klarer ikke å skaffe nok, særlig ikke om våren, med stor etterspørsel og ofte vanskelige driftsforhold. Men noen stor lønnsomhet gir skogbruk i bjørkeskogen ikke. Driftskostnadene er høyere enn lengre sør i landet. En drift der det tas ut 30% vedtømmer og resten flises, vil gjerne gi rundt 70 kr pr m 3 til skogeier. Det såkalte flistilskuddet har hatt stor betydning, det sikrer netto til skogeier også på dårlige drifter og har økt aktiviteten, sier Diset. JB Knut Bjørkli leverer fersk bjørkeflis til biobrenselanlegget ved Universitetssykehuset i Troms. I fyringssesongen blir det gjerne to turer om dagen fra Indre Troms. GÅRDEN Senter for Bioenergi Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: Energigården nr. 3 mai

16 Veikanter er et eksempel på hvor det vanligvis ikke gjøres registreringer av Landsskogtakseringen. Biomasse og potensiell energiproduksjon fra trær Regjeringens mål er å øke den årlige bruken av bioenergi i Norge med 14 TWh innen I denne forbindelse har det vært knyttet forventninger til bruk av biomasse fra «marginale» arealer, som for eksempel veikanter, kraftlinjer og åkerkanter. Basert på tall fra Landsskogtakseringen er det nå estimert at potensiell årlig energiproduksjon fra slike arealer er rundt 1,0 TWh. Biomasse fra disse arealene vil derfor bare kunne utgjøre en liten del av den nødvendige økningen i uttak av biomasse for å nå målene for energiproduksjon. Mesteparten vil måtte komme fra de vanlige skogarealene. Av TRON EID OG ØIVIND LØKEN, INA, UMB OG RUNE ERIKSEN OG RASMUS ASTRUP, SKOG OG LANDSKAP Selv om produksjon av bioenergi fra avfall, slam fra industrien og husdyrgjødsel også kan brukes, vil biomasse fra trær måtte utgjøre den klart største andelen av økningen på 14 TWh innen I Norge regner en med at årlig tilvekst er omtrent 25 mill m 3, mens total avvirking de senere årene har ligget rundt 10 mill m 3. Selv om det kommer store fradrag fra et slikt bruttotall for tilvekst, blant annet på grunn av miljøhensyn og høye kostnader knyttet til uttak av biomasse for mange arealer, er det et stort potensial for å øke uttaket av biomasse fra norske skoger. Dette er jo opplagt også noe som er nødvendig for å nå regjeringens ambisiøse målsetting for bruk av bioenergi. «Uoppdagede» ressurser Det er ingen tvil om at store deler av en slik økning i uttak av biomasse må komme fra de «vanlige» skogarealene, først og fremst som grot, men kanskje også ved å utnytte tynningsvirke, stubber, røtter og hele trær. I diskusjonen om hvordan en skal kunne øke uttaket av biomasse til energiformål i Norge har det imidlertid også vært knyttet forventninger til uttak fra såkalt «marginale» arealer utenfor skogen, for eksempel i kraftlinjer, veikanter og åkerkanter. Det har også vært en oppfatning at slike arealer ikke er med i Landsskogtakseringens ordinære registreringer, og at det derfor finnes uoppdagede ressurser. Denne oppfatningen er delvis riktig, men har nok vært overdrevet. I et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for Naturforvaltning ved UMB og Norsk Institutt for skog og landskap, gjennomført som en del av aktivitetene ved forskningssenteret for miljøvennlig energi Cenbio, har vi sett nærmere på disse problemstillingene. I denne artikkelen vil vi derfor beskrive hvordan registreringene blir gjort for å kartlegge biomasseressurser i Norge, og da med særlig vekt på de såkalte «marginale» arealene. Vi vil også presentere noen tall for biomasse og potensiell energiproduksjon knyttet til slike arealer. Biomasseregistrering Landsskogtakseringen baseres på et nett av permanente prøveflater som dekker hele landet. Prøveflatene er lagt systematisk i et nett på 3x3 km under barskoggrensen, 3x9 km over barskoggrensen, og 9x9 km i Finnmark (Finnmark blir ferdig taksert i 2011, og tall herfra er ikke med her). Totalt undersøkes ca prøveflater i løpet av en 5-års periode. Alle prøveflater i skog oppsøkes rutinemessig hvert 5. år. Alle prøveflater utenfor skog sjekkes på flybilder for å avdekke eventuelle endringer i arealtype eller en gjengroing med trær. Dersom det fra flybildene fastslås at det finnes et eller flere trær på prøveflata, blir den oppsøkt og trærne målt. På 16 nr. 3 mai 2011

17 denne måten blir gjengroingsarealer inkludert og vil bidra til et økt skogareal så snart de holder definisjonen for skog. I noen tilfeller oppsøkes ikke prøveflatene selv om det er trær på dem. Dette gjelder prøveflater i militære skytefelt, bebygde områder (hager, parker) og kraftlinjer (oppsøkes fra og med 2010). Heller ikke små arealer med åkerholmer (< 1 dekar) eller smale striper (< 4 m) med trær, for eksempel alleer, som er inneklemt mellom andre arealtyper oppsøkes. På den annen side vil en åkerholme som er over 1 dekar betraktes som skog, og trær måles på vanlig måte. I det foreliggende prosjektet ble det gjort ekstraordinære målinger på prøveflater hvor trær normalt ikke måles (med unntak av militære skytefelt). Prøveflatene ble oppsøkt og trærne målt dersom det ut fra flybildet ble konstatert at det var ett eller flere trær innenfor prøveflata. Basert på dette utvalget ble det beregnet biomasse for flater knyttet til jordbruksarealer (204 prøveflater), kraftlinjer (60 prøveflater) og bebygde områder (100 prøveflater). Anslag for biomasse og potensiell energiproduksjon Tabell 1 viser total biomasse for alle arealtyper i Norge (med unntak av Finnmark). Det framgår av tabellen at 98% av biomassen finnes på arealer definert som produktiv eller uproduktiv skog, mens 0,75% av biomassen finnes på andre glissent tresatte arealer som ikke holder kravet til skog. Dette betyr at litt over 1% av biomassen i Norge tilhører de marginale arealene undersøkt i denne studien. Av dette utgjør arealer knyttet til jordbruksområder og kulturbeite omtrent halvparten (0,5%), mens for eksempel biomassen i kraftlinjer utgjør 0,04% av totalen. Oppfatningen av at det er store uoppdagede ressurser som ikke inngår i Landsskogtakseringens ordinære registreringer er derfor overdrevet. Denne studien viser at dette utgjør omtrent 0,6% av den totale biomassen (kraftlinjer, kanter vei og jernbane, bebygde områder og jordbruksområder i tabell 1). Tabell 2 viser potensiell årlig energiproduksjon fra de marginale arealene i Norge. Her er det forutsatt omløpstider på 10 år for skog i kraftlinjer og i kanter langs veier og jernbaner, mens omløpstiden er satt til 50 år for alle de andre arealtypene. Det er videre tatt utgangspunkt i en brennverdi på 5,3 kwh/kg tørrstoff uansett arealtype og treslag. Det framgår av tabellen at potensiell årlig energiproduksjon fra disse arealene er estimert til 1.77 TWh. Det er selvsagt usikkerhet i disse anslagene for biomasse og potensiell energiproduksjon. Denne usikkerheten er knyttet til det relativt lave antallet prøveflater som ligger bak de enkelte arealtypene, forutsetningene for omløpstider, samt realismen i at alle arealer faktisk utnyttes. 1 TWh realistisk anslag Anslaget på 1,77 TWh inkluderer ikke arealer definert som skog beliggende langs veier og dyrket mark. Det inkluderer heller ikke åkerholmer over 1 dekar. Et anslag som inkluderer slike arealer vil overlappe med de vanlige biomasseestimatene fra skog. Det er mulig ut fra Landsskogtakseringens data å estimere biomassen på slike arealer. Resultatet vil imidlertid være avhengig av hvilke forutsetninger en velger for eksempel med hvor langt en går fra veier eller dyrket mark før en grense settes. Det er åpenbart at det finnes mye biomasse på disse arealene, men en må altså være klar over at størsteparten allerede er inkludert i de vanlige skogarealene. 1,77 TWh vil være et absolutt maksimumstall for potensiell energiproduksjon og er i praksis lite realistisk. For det første vil det være noe fratrekk på grunn av miljøhensyn knyttet til dyrket mark. Det vil også for en del av arealene være driftsteknisk umulig å ta ut biomassen. Det er heller ikke sikkert at alle hytte- og hageeiere ønsker å ta ut biomasse fra eiendommene sine. Kostnadene ved uttaket av biomassen vil imidlertid være den viktigste årsaken til at anslaget må reduseres. Produksjonen vil foregå over spredte arealer og det vil jamt over være lav biomassetetthet. Dette tilsier at driftskostnadene blir høye. Et realistisk anslag for potensiell årlig energiproduksjon fra slike arealer vil derfor neppe være høyere enn 1,0 TWh. Dette betyr at biomassen fra de disse arealene bare vil kunne utgjøre en svært liten del av den totale økningen som ligger i målsettingene for bioenergiproduksjon i Norge. Den klart største andelen vil måtte komme fra vanlige skogarealer som grot, tynningsvirke, og eventuelt hele trær inkludert stubber og røtter. Arealtype Biomasse (mill. tonn tørrstoff) % av total Areal hvor trær vanligvis måles av Landsskogtakseringen Produktiv skog 783,716 90,04 Uproduktiv skog 70,139 8,06 Annet tresatt areal 6,492 0,75 Hyttefelter 1,568 0,18 Kulturbeite 3,027 0,35 Areal hvor trær vanligvis ikke måles av Landsskogtakseringen Kraftlinjer 0,390 0,04 Kanter vei, jernbane etc 1,254 0,14 Bebygde områder 2,453 0,28 Jordbruksområder 1,397 0,16 Totalt 870, ,00 Tabell 1. Total biomasse på ulike arealtyper i Norge Arealtype Biomasse (mill. tonn tørrstoff) Biomassetetthet (tonn/ha) Treslag (%) Bar Lauv Pot. årlig energiprod. (TWh) Kraftlinjer 0,390 6,13 28,7 71,3 0,21 Kanter vei, jernbane.. 1,254 6,33 33,8 66,2 0,66 Bebygde områder 2,453 6,31 33,8 66,2 0,26 Jordbruksområder 1,397 1,43 13,3 87,7 0,15 Kulturbeite 3,027 15,46 53,1 46,9 0,32 Hyttefelt 2,568 33,26 68,8 31,2 0,17 Totalt 870, ,00 41,8 58,2 1,77 Tabell 2. Potensiell årlig energiproduksjon fra marginalarealer i Norge nr. 3 mai

18 Presseklipp Pilotprosjekt på biogassbiler TINE har inngått et pilotprosjekt med Volvo og Transnova om å redusere utslipp av klimagasser fra transport. Prosjektet skal teste ut fire distribusjonsbiler i Oslo drevet av biogass fra avløpsslam. TINE har ambisjon om å skifte ut 250 kjøretøy, om prøveperioden på to år er vellykket. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og konsernsjef Hanne Refsholt er glade for at TINE tar i bruk biogass til transport. Lanseringen av fire nye biogassbiler markerer starten på en omfattende innsats for å redusere utslipp fra TINEs transport. TINE er et stort industriselskap med en omfattende transportvirksomhet og vi må ta ansvar for miljøutfordringene knyttet til dette. Prosjektet gir oss mulighet til å benytte matavfall til biodrivstoff og en kretsløpstankegang som gagner både miljø, økonomi og ressursbruk. Dette er et første steg for å oppnå en betydelig utslippsreduksjon fra TINE, sier konsernsjef Hanne Refsholt i AGA. Det innebærer at man kan fylle gass på den ene overgangen mens den andre oppdateres. Dermed øker tilgjengeligheten for brukerne. Transnova har gitt støtte til byggingen av stasjonen. Målet med den nye fyllestasjonen er å øke tilgjengeligheten på biogass. Det er i dag cirka 35 kjøretøyer som bruker den gamle fyllestasjone på Øra regelmessig, deriblant busser og renovasjonsbiler. Gassmagasinet.no Får ikke utvide gassanlegg For andre gang har HRA fått avslag på søknad om å utvide biogassanlegget på Trollmyra. Da avfallsselskapet søkte første gang i 2009, sa fylkesmannen nei, og påla selskapet en rekke vilkår for å utbedre luktproblemene på Trollmyra. HRA mener selv at tiltakene er gjennomført, og at luktforholdene er bedret. De har derfor igjen søkt om utslippstillatelse for et større anlegg. Jevnaker kommunestyre anbefalte i februar i år fylkesmannen å avslå søknaden. Kommunen mener det fortsatt er for mange som opplever lukt fra HRA. Fylkesmannen skriver i avslaget at det er det gamle deponiet som fortsatt er den største luktkilden, men det pekes også på usikkerhet omkring lukt fra overskuddsvannet fra biogassanlegget. HRA mener en utvidelse av biogassanlegget vil gi færre driftsstopp og mindre lukt, men fylkesmannen er usikker på om utvidelsen kan gi økte luktutslipp fra overskuddsvannet og lar tvilen komme Jevnakers luktplagede befolkning til gode. Hadeland OED støtter ikke vedovner Enova fikk 70 millioner kroner ekstra til å støtte installasjon av varmepumper, varmesystemer, pelletsovner og solfangere i år. Men utskifting av vedovner inkluderes ikke i programmet. «Det er både unaturlig og diskriminerende», skrev bransjeorganisasjonen Norsk Varme i et brev til Olje- og energidepartementet (OED) i slutten av februar. Organisasjonen samler produsenter, forhandlere og montører av ildsteder og skorsteiner. Ifølge SSB var det i 2009 om lag ovner i bruk i Norge av dem hadde gammel teknologi, laget før 1998, mens nær har ny teknologi. En utskiftning av de gamle ovnene vil både redusere det samlede svevestøvutslippet i Norge med 36 prosent og gi enda mer varme, skrev Norsk Varme. Med et antatt gjennomsnitt på solgte ovner i året vil det ta 13 år å skifte ut de gamle ovnene. «Dette kan enkelt fremskyndes med panteordninger eller andre attraktive støtteordninger. Vi våger å påstå at myndighetene får mer miljøvennlig oppvarming per krone med slike ordninger, enn å støtte mer avanserte og krevende systemer som koster mye per KWh», skrev Norsk Varme. Teknisk Ukeblad Stemning med biogass Ordfører i Fredrikstad, Eva Kristin Andersen, klippet snoren for den nye biogassfyllestasjonen til AGA, som ligger sentralt plassert rett ved Fredrikstad-brua og bare noen kilometer fra Fredrikstad Biogass, som produserer gassen. Dette er en bra fyllestasjon. Vi har dratt lærdom fra svenske fyllestasjoner og lært av våre feil. Denne stasjonen har dobbel drivstoffovergang, sa John Melby 18 nr. 3 mai 2011