Reiselivsplan for Vesterålen
|
|
- Esben Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttdokument november 2006 Reiselivsplan for Vesterålen Børre Berglund Reiselivsrådgivning (BBR) På oppdrag fra Vesterålen reiseliv
2 Reiselivsplan for Vesterålen
3 Innledning Reiselivsplanen avløser reiselivsplan datert Reiselivsplanen skal være et verktøy i det strategiske så vel som det operative arbeidet med å nå målsettingene for en styrket reiselivsutvikling i Vesterålen. Reiselivsplanen er utarbeidet med bakgrunn i opplysninger innhentet fra næringsliv og kommunene Andøy, Hadsel, Bø, Øksnes, Lødingen og Sortland. Børre Berglund har bistått med å innhente og bearbeide opplysninger, samt at han har ført pennen og gitt sine anbefalinger underveis i prosessen. I tillegg har reiselivsjef Roy Odd Schøyen og fagutvalget for reiseliv, ledet av fagutvalgets leder Svein Roar Jacobsen, vært intiativtakere til planen og vært aktive i planprosessen. Næringslivssamarbeidet i Vesterålen har gjennom RDA-midler bidratt med å finansering, i tillegg har Vesterålen regionråd bidratt med finansiering gjennom partnerskapsavtale med Nordland fylkeskommune for den del av planen som omhandler konsekvenser for Vesterålen etter LOFAST. Reiselivsplan for Vesterålen
4 Reiselivsplan for Vesterålen
5 1. Innholdsfortegnelse INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG REISELIVET I VESTERÅLEN, STATUS OG UTVIKLINGSTREKK NATUR, RESSURSGRUNNLAG OG NÆRINGSSTRUKTUR POSISJONERING AV VESTERÅLEN TRAFIKKUTVIKLING I NORDLAND TRAFIKKUTVIKLING I VESTERÅLEN HOTELLOVERNATTINGER OG FORMÅL KAPASITETSUTNYTTELSE OG SESONG FOR HOTELLENE MARKEDER FOR VESTERÅLEN VESTERÅLEN REISELIV SWOT-ANALYSE LOFAST POTENSIAL OG UTVIKLINGSMULIGHETER FOR VESTERÅLEN GLOBALE TRENDER EUROPEISKE TRENDER OG KONSEKVENSER FOR NORGE OG VESTERÅLEN UTVIKLING AV TURISME I VESTERÅLEN IFT KOSTNADSNIVÅ DET NASJONALE FERIE/FRITIDSMARKEDET DET INTERNASJONALE FERIE/FRITIDSMARKEDET KURS OG KONFERANSEMARKEDET HVILKEN KONKURRANSEARENA SKAL VESTERÅLEN KONKURRERE PÅ? Hva har vært etterspurt Hva vil bli etterspurt Hvilke unike opplevelser og produkter kan Vesterålen levere ANALYSE OG KONKLUSJONER AMBISJONER OG MÅL AMBISJON FOR REISELIVET I VESTERÅLEN KVANTITATIVE MÅL KVALITATIVE MÅL OPPSUMMERING PRODUKT OG MARKEDSSTRATEGIER FOR VESTERÅLEN PRODUKTPRIORITERINGER FOR VESTERÅLEN LOKALE PRIORITERINGER FOR REISEMÅLSUTVIKLING MARKEDSKATEGORIER Primærmarkeder Sekundærmarkeder Utviklingsmarkeder De nasjonale markedsprioriteringer Markedsprioritering Produkt målgruppe og markedsprioriteringer MARKEDSFØRING AV REISELIVSPRODUKTENE I VESTERÅLEN Profil for Vesterålen som reisemål Hensikt og rollefordeling i markedsføringen Endringer i markedsføringen PRODUKTUTVIKLING OG PRODUKTORGANISERING Produktutvikling Produktpakker...34 Reiselivsplan for Vesterålen
6 6.5. DISTRIBUSJON Multikanal distribusjonsstrategi Online booking KONKURRENTER OG ALLIANSER ANALYSEBEHOV PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER FOR UTVIKLING AV REISELIVET I VESTERÅLEN FREM MOT FORSTERKET OG LANGSIKTIG MARKEDSFØRING AV REISELIVSPRODUKTENE I VESTERÅLEN SPESIELLE TILTAK FOR Å MOTVIRKE NEGATIVE KONSEKVENSER AV LOFAST Fergesamband Skilting og turistinformasjon Attraksjonsutvikling og styrket markedsføring Informasjon Fordelskort KVALITETSUTVIKLING BEDRE TILGJENGELIGHET GJENNOM DIREKTE FLYRUTER FRA INTERNASJONALE MARKEDER MER EFFEKTIV DISTRIBUSJON INKLUSIVE ONLINE BOOKING KOMPETANSEUTVIKLING KORTSIKTIGE TILTAK OG PROSJEKTER TILTAK PROSJEKTER...41 HA1, Utvikling av profil for reisemålet Vesterålen...41 HA2, Produktdatabase...42 HA3, Distribusjon og online booking...42 HA4, Felles salgs- og markedsføringstiltak...43 HA5, Felles kurs- og konferanseprosjekt...43 Reiselivsplan for Vesterålen
7 2. Sammendrag De fleste reiselivsbedriftene i Vesterålen er mindre bedrifter, overnattingsanlegg og aktivitetsleverandører. Større overnattingsbedrifter finnes på tettstedene. Av attraksjoner har Hurtigrutemuseet på Stokmarknes det største besøkstallet. Hvalsafari er spydspissprodukt med betydelig trafikk fra Andenes og Stø i tillegg til spekkhoggersafari fra Lødingen (vinter). Flere av bedriftene har sesongbetont drift med sommeren som hovedsesong. Kommunikasjonsmessig er de fleste reiselivsbedrifter og opplevelser i Vesterålen godt tilgjengelige, både i form av vei-, båt- og fergeforbindelser. Regionen har flyplass på Andenes og Stokmarknes med regulære ruter til Tromsø og Bodø. Dessuten har regionen nærhet til Evenes Lufthavn med busstransfer til de fleste avgangene (Lødingen ca. 1t / Sortland ca. 2 t). Hurtigruta anløper Vesterålen i Risøyhamn, Sortland og Stokmarknes. I perioden jan/okt 2005 sml 2004 er det for Vesterålen en nedgang i hotell- og campinggjestedøgn tilsvarende 9,7 % eller gjestedøgn. Nedgangen fordeler seg om lag likt på begge overnattingsformer. Til sammenligning var det i perioden for Nordland totalt en vekst på gjestedøgn (+ 2,2 %). Nedgangen for Vesterålen har vært vedvarende siden Åpningen av fastlandsforbindelsen til Lofoten i 2007 (LOFAST) vil kunne påvirke trafikkutviklingen for reiselivet i deler av Vesterålen, både positivt og negativt. Reiselivet i Vesterålen vil møte den utfordringen med offensive tiltak og disse er beskrevet nærmere i denne planen. Vesterålen har et antatt stort potensial i de nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedene. I en endret etterspørsel innenfor naturbaserte reiser hvor aktiviteter, kultur og formidling i større grad er innholdet i leveransene enn kun å beskue vakker natur, har regionen et uutnyttet potensial. Dette gjelder ikke bare sommersesongen, men også høst, vinter og vår. Mulighetene kan utnyttes gjennom en kombinasjon av produktutvikling, spissing av profil og forsterket markedsføring både ovenfor ferie-/ fritidsmarkedet og kurs- og konferansemarkedet. De kvantitative målene for utvikling av reiselivet i Vesterålen frem mot 2010 er som følger: A: Utvikling i ferie/fritidsovernattinger og kurs/konferansegjestedøgn Målet i perioden frem til 2008 er en økning lik nye gjestedøgn. Økningen skal fordele seg på nye ferie/fritids og nye kurs/konferansegjestedøgn. En forutsetter en stabil og moderat vekst i yrkesgjestedøgn tilsvarende nye gjestedøgn. År Andel Andel 2008 Totale gjestedøgn 100 % % Ferie/fritid 58 % % Kurs/konferanse 5 % % Yrke 38 % % B: Antall gjester i aktivitetsbedrifter/på attraksjoner i Vesterålen Målet i perioden frem til 2010 er en økning per år tilsvarende 4 % i antall betalende gjester hos aktivitetsbedrifter/attraksjoner i Vesterålen. Måltallet tar utgangspunkt i kartlegging som gjøres første halvår Målsettingene for reiselivet i Vesterålen frem til 2010 forutsetter at regionen tar sin relative andel av prognostisert vekst for Norge. Målsettingene er ambisiøse. De må betraktes som ambisiøse sett på bakgrunn av en negativ utvikling de senere år og det eventuelle trafikktap som Lofast vil medføre for regionen. Hovedstrategier og tiltak for å nå målene er strakstiltak for å møte utfordringene som åpningen av LOFAST stiller, utvikling av en tydelig profil, forsterket markedsføring, produktutvikling innen aktivitets/kultur turisme, felles satsing mot kurs- og konferansemarkedet og etablering av en felles produktdatabase/online booking. Reiselivsplan for Vesterålen
8 3. Reiselivet i Vesterålen, status og utviklingstrekk 3.1. Natur, ressursgrunnlag og næringsstruktur Regionsamarbeidet i Vesterålen består av seks kommuner fordelt på fire større øyer: Andøya, Langøya, Hadseløya, Hinnøya og nordre del av Austvågøya. Samla flateinnhold er km 2. I avstand er det 150 km mellom det nordligste ytterpunktet Andenes til det sørligste Melbu, på spranget til Lofoten. I dette arkipelet, omlag 200 km nord for polarsirkelen på 68 grader nord, bor ca mennesker ( sysselsatte). I perioden har Vesterålen netto mistet 4001 innbyggere. Landskapet i øygruppa er vekslende; fra vilt alpeterreng med kvasse tinder til breie, dyrka strandflater med nesten sammenhengende bebyggelse. Her fins fjorder og sund, skjærgård, elver og vann, myrområder, daler og tilløp til vidder. De fleste reiselivsbedriftene i Vesterålen er mindre bedrifter, gjerne overnattingsanlegg eller aktivitetsleverandører. Større overnattingsbedrifter finnes på tettstedene og de største attraksjonsbedriftene I antall besøkende er Huritgrutemuseet på Stokmarknes og Hvalsafari AS på Andenes. Flere av bedriftene har sesongbetont drift med sommeren som hovedsesong. Kommunikasjonsmessig er de fleste reiselivsbedrifter og opplevelser i Vesterålen godt tilgjengelige, både i form av vei, båt og fergeforbindelse. I tillegg har regionen flyplass og flere Hurtigrute anløp Posisjonering av Vesterålen I posisjoneringen av Vesterålen er det naturopplevelser i en svært tilgjengelig natur og aktiviteter som er sentrale elementer. Vesterålen er en del av merkevaren «Verdens vakreste kyst», men har til nå ikke tatt en tydelig og differensiert posisjon innen dette konseptet. Den offisielle turistbrosjyren for Vesterålen (se forside avbildet til venstre) tar i hovedsak utgangspunkt i kommunene i presentasjonen av reisemålet overnfor norske og internasjonale kunder. Guide for sykkelturister er spesielt fremhevet. Logoen til reiselivet i Vesterålen som er et stilisert hvalspore er en tydelig bærer av en unik opplevelse i regionen hvalsafari. Vesterålen har i dag ikke en tydelig profil verken i det nasjonale eller de nasjonale markedene. Bakgrunnen for dette kan synes å være at det ikke er beskrevet en felles profil for reiselivsaktørene i regionen. Det har vært naturlig å posisjonere Vesterålen som en del av/eller på tur til/fra Lofoten som er et langt mer kjent reisemål. Denne posisjoneringen stiller færre krav til en egen posisjonering av Vesterålen og er en del av bakgrunnen til at det ikke er utviklet en komplett profil/posisjoneringsstrategi for Vesterålen. Merkevarestrategien «Verdens vakreste kyst» er et godt utgangspunkt for utvikling av en felles, tydelig og attraktiv profil for reiselivsbedriftene i Vesterålen. Reiselivsplan for Vesterålen
9 3.3. Trafikkutvikling i Nordland 2005 Det ble totalt solgt hotellovernattinger i Nordland i Totalt var det i Nordland i flere hotellovernattinger fra utenlandske gjester og flere overnattinger fra norske gjester sammenlignet med Antall campingovernattinger har gått ned i Sommerhalvåret utgjør 67 % av omsetningen for reiselivet i Nordland, og omsetningsveksten i 2005 er på 11,5 % i denne sesongen. Som det fremgår av figurene under har det vært nedgang i antall campinovernattinger i Nordland siden Nedgangen fortsetter i Når det gjelder hotellovernattinger er utviklingen mer positiv, og da spesielt for sommersesongen. Figur 3.1: Campingovernattinger Nordland, indeks juni-august, 2001=100 (SSB) Figur 3.2: Hotellovernattinger Nordland, indeks sommer (gul) og vinter (grøn) (SSB) 3.4. Trafikkutvikling i Vesterålen 2005 Ser vi nærmere på trafikkutviklingen for reiselivet i Vesterålen det siste året (jan-okt) er det en nedgang i hotell og campinggjestedøgn tilsvarende 9,7 % eller gjestedøgn. Nedgangen fordeler seg om lag likt på begge overnattingsformer. Til sammenligning var det i perioden for Nordland totalt en vekst på gjestedøgn (+ 2,2 %). Reiselivsplan for Vesterålen
10 Figur 3.3: Hotell og campinggjestedøgn i Nordland, jan-okt (SSB) 2004 jan/okt 2005 jan/okt Endring 05 sml 04 Handelsdistrikt Hotell Camp/hy Total Andel Hotell Camp/hy Total Andel Døgn % Brønnøysund ,6 % ,8 % ,7 % Mosjøen ,5 % ,6 % ,5 % Mo/Nesna/Sandnessj ,1 % ,2 % ,0 % Fauske ,2 % ,9 % ,1 % Bodø ,5 % ,2 % ,1 % Lofoten ,8 % ,6 % ,4 % Vesterålen ,6 % ,8 % ,7 % Narvik ,6 % ,9 % ,8 % Sum ,0 % ,0 % ,2 % 3.5. Hotellovernattinger og formål Det er ferie og fritidstrafikken som er dominerende for hotellene i Vesterålen med 56 % andel av alle hotellovernattinger. Kurs- konferansetrafikken utgjør kun 6 %. Tilsvarende tall for Nordland er 12 %. Yrkestrafikken utgjør 38 % av alle hotellovernattinger i Vesterålen noe som er på nivå med gjennomsnittet for Nordland. Figur 3.4: Hotellovernattinger etter formål, Vesterålen 2004 (SSB) 6 % 56 % 38 % KK Yrke Ferie-fritid 3.6. Kapasitetsutnyttelse og sesong for hotellene I 2004 ble 24,9 % av sengekapasiteten og 35,5 % av romkapasiteten ved hotellene i Vesterålen utnyttet. På landsbasis ble 37 % av sengekapasiteten og 50 % av romkapasiteten utnyttet i For Nordland er tilsvarende tall 32,5 % utnyttelse av sengekapasitet og 45,5 % utnyttelse av romkapasiteten Reiselivsplan for Vesterålen
11 Som figuren under viser er beleggsprosenten ved hotellene i Vesterålen langt under landsgjennomsnittet. Når det gjelder sesongmessige svingninger følger regionen i store trekk samme mønster som for andre reisemål/områder i landsdelen. Figur 3.5: Beleggsprosenten ved hotellene i Vesterålen 2004 sammenlignet med andre (SSB) 70 % 60 % 50 % 50 % 45,50 % 57,80 % 49,90 % 42,50 % 40 % 35,50 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norge Nordland Troms Finnmark Lofoten Vesterålen Figur 3.6: Gjestedøgn per måned for hotellene i Vesterålen 2004 (SSB) Totalt Ferie-Fritid jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 3.7. Markeder for Vesterålen Ser vi nærmere på fordelingen av trafikk per marked målt i hotellgjestedøgn utgjør norske gjestedøgn 65 % av overnattingene i Vesterålen i Tilbakegangen for hotellene i Vesterålen på det norske Reiselivsplan for Vesterålen
12 markedet er dramatisk med en nedgang på 20 % i 2004 sammenlignet med Fra 2003 til 2004 mistet hotellene i Vesterålen 4826 norske gjestedøgn (- 10,8 %). Spania er det viktigste utenlandsmarkedet for hotellene i Vesterålen. I 2004 utgjorde de spanske gjestedøgnene 25 % av de utenlandske gjestedøgnene og 9 % av det totale antall gjestedøgn ved hotellene i Vesterålen. De spanske gjestedøgnene økte fra 2860 i 1999 til 7255 i 2000 (+ 153 %), men har siden gått tilbake og antall spanske gjestedøgn i Vesterålen i 2004 er Tyskland er det nest største utenlandsmarkedet for hotellene i Vesterålen med en andel på 21 % av alle utenlandske overnattinger. Markedet har etter en dramatisk svikt fra 1998 til 1999 stabilisert seg og antall tyske gjestedøgn i 2004 er 4489 som representerer en økning på 4 % sammenlignet med Andre viktige utenlandsmarkeder for hotellene i Vesterålen er Frankrike, Nederland, Sverige og Danmark Figur 3.6: Hotellgjestedøgn i Vesterålen 2004, fordelt på de største utenlandsmarkedene (SSB) Spania Tyskland Frankrike Nederland Sverige Danmark For hotellene i Vesterålen har trafikkutviklingen siden 1998 vært negativ med den nedgang på totalt gjestedøgn i 2004 sammenlignet med Nedgangen er størst i det norske markedet, men er også merkbar i de utenlandske markedene. Flere hendelser og utviklingstrekk som en ikke har herredømme over (terror, krig og økonomisk utvikling) har påvirket trafikken til Vesterålen, Nordland og Norge i noen grad. Dette tatt i betraktning viser tallene og sammenligninger at Vesterålen i de senere årene har tapt markedsandeler sammenlignet med andre regioner i Nordland. Reiselivsplan for Vesterålen
13 Figur 3.7: Hotellgjestedøgn i Vesterålen 1998 og 2004 (SSB) Norge Utlandet Totalt 3.8. Vesterålen reiseliv Vesterålen reiseliv er et samarbeidsorgan for kommunene og næringslivet i Vesterålen, med hovedformål å fremme reiselivet på regionalt nivå. I fagutvalget for reiseliv er det én politisk valgt representant, og én representant valgt av næringen i hver kommune. Leder for fagutvalget er p.t. ordfører i Sortland, Svein Roar Jacobsen. Vesterålen reiseliv har ansvar for vertskaps-, informasjons og markedsføringsinnsats for de tilknyttede kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes og tilknyttede bedrifter. Reiselivssamarbeidet er finanisert gjennom tilskudd fra kommunene basert på en fordelingsnøkkel vedtatt i Vesterålen regionråd, i tillegg til at det tegnes basistjenesteavtaler med lokalt næringsliv. Utover dette er Vesterålen reiseliv en prosjektorganisasjon som fanger opp aktiviteter i skjæringspunktet mellom kommunal virksomhet, kulturliv, handel, service og primærnæringene. Vesterålen reiseliv driver dessuten helårlig regionalt turistkontor som egenfinansiert virksomhet. Kontoret er bemannet med reiselivssjef og en fast medarbeider i tillegg til prosjektmedarbeidere og turistverter.(sesongansatte) 3.9. SWOT-Analyse Styrker og svakheter, muligheter og trusler ved reiselivet i Vesterålen er analysert. Analysene er foretatt etter innspill fra aktører og representanter for det offentlige og gir et felles ståsted for diskusjon av mål og strategier for utviklingen av reiselivet i Vesterålen frem mot Innspillene ble gitt i form av en spørreundersøkelse høsten SWOT-analysen er gjennomført for å skape et felles utgangspunkt for prioriteringer i en utviklingsstrategi for reiselivet i Vesterålen. Hensikten er å definere omforente styrker og svakheter, samt muligheter og trusler for reiselivet i regionen samlet sett.
14 Figur 3.8: SWOT-analyse for Vesterålen Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Helårig tilgjengelig natur Ekte opplevelser Utviklet produktfyrtårn som hvalsafari Natur ressurser Kommunikasjon Aktivitetsprodukter Kombinasjonsprodukter med Lofoten Produkt Ujevn kvalitet ujevn Utvikle salgbare, kundetilstrømning tilgjengelige Lite tilgjengelig for produkter, også komplisert å reise rundturkonsepter Lav grad av foredling Kort avstand til Lite utviklet kompetanse potensielle markeder servicekompetanse Høy kvalitet på Mangler attraksjoner og råvarer flere produktfyrtårn Kompetansheving Økt bruk av fly Cruise Vintersport Lofast 2007, for deler av regionen Lofast 2007 Natur- og miljøkatastrofer Små aktivitetsbedrifter oppnår ikke lønnsomhet, mangfoldet forsvinner Uforutsigbare rammevilkår for bedriftene Manglende og dyr offentlig kommunikasjon Økt etterspørsel etter aktiviteter Dreining mot økoturisme Vesterålen blir oppfattet som eksotisk Vesterålen har fortsatt nyhetens interesse God dialog med turoperatører Samlende og inkluderende kultur i Vesterålen reiseliv og samarbeidende kommuner og aktører Sterk politisk forankring God kompetanse i Vesterålen reiseliv Stabilitet Marked Vesterålen er ukjent Tydelig profil som Vesterålen har ikke tatt en grunnlag for bedre posisjon i markedene posisjonering Produktene er vanskelig å Forsterket booke markedsføring Ingen «word of mouth» Satsing i det norske effekt markedet Vesterålen ligger langt Treffer et noe yngre unna befolkningstette marked som søker markeder aktiviteter For lav andel av kurs- og Tilrettelegging og konferansetrafikk pakking av produkter Negativ trafikkutvikling Offensiv satsing mot de siste årene kurs og konferansemarkedet Organisasjon Få ressurser og lite penger til felles markedsføring Svak økonomi For lite support og hjelp til mindre aktører Styrket finansiering av fellesgoder (eks markedsføring) Enda bedre struktur for samarbeid mellom aktører/kommuner/ og Vesterålen reiseliv Styrket samarbeid med Senja og Lofoten Høye flypriser Miljøkatastrofer Vesterålen blir ikke et alternativt feriemål fordi mulighetene i regionen forblir ukjente Turoperatører styrer trafikk direkte til Lofoten (Lofast) Ikke organiserte reiser velger bort Vesterålen og reiser direkte til Lofoten (Lofast) Svake resultater eller svak synliggjøring av resultatene Omfattende geografisk og produkt messig nedslagfelt Gap mellom ambisjoner og ressurser Reiselivsplan for Vesterålen
15 3.10. Lofast Åpningen av fastlandsforbindelsen til Lofoten i 2007 (LOFAST) vil kunne påvirke trafikkutviklingen for reiselivet i deler av Vesterålen. For Lødingen vil konsekvensene kunne være positive, for andre deler av regionen som reiselivsplanen omfatter vil konsekvensene eventuelt være negative. I rapporten «Hva vil skje med turisttrafikken til Vesterålen når LOFAST åpner i 2007?» (Mimir, oktober 2005) presenteres tre ulike scenarier som viser mulige konsekvenser for reiselivet i Vesterålen som følge av fastlandsforbindelsen til Lofoten. Rapporten oppsummer som følger (kap 3.5. Vesterålens reiseliv og LOFAST en oppsummering). Denne rapporten påpeker som vist i kapittel 2 at reiselivet i Vesterålen står overfor betydelige utfordringer når LOFAST åpner. Vi ber om at den videre diskusjonen ikke fokuserer på beregningene (de eksakte tallstørrelsene) i seg selv. Hovedkonklusjonen er at reiselivet i Vesterålen må ta tak i dette, ellers vil man på kort sikt miste både turisttrafikk og næringsinntekter millionklassen. Beregningene og scenariene er i dette bildet ment som verktøy for arbeidet med å ta tak i utfordringene som LOFAST gir. Nå skriver vi høsten 2005, og LOFAST åpner i Det er ennå tid til å samle alle gode krefter i Vesterålens reiseliv, i kommunene, kulturliv og handelsnæringen om en helhetlig reiselivsstrategi for å møte disse utfordringene. I kapittel 3 har vi påpekt noen momenter som vi synes er viktig å diskutere i en slik strategi. Reiselivsplanen for Vesterålen må forholde seg til eventuelle konsekvenser av LOFAST. For å gi et markedsperspektiv til hvilke konsekvenser LOFAST vil få for reiselivsnæringen i Vesterålen er det gjennomført en spørreyndersøkelse blant 19 turoperatører/markedsaktører «Konsekvenser og muligheter for reiselivet i Vesterålen som følge av LOFAST» (Børre Berglund Reiselivsrådgivning BBR, desember 2005). Rapporten gir følgende konklusjon (kap 3.1. Konklusjoner). Den viktigste konklusjonen i denne analysen er at åpningen av LOFAST i 2007 ikke automatisk fører til et katastrofalt trafikk- og omsetningstap for den internasjonale delen av trafikken til Vesterålen. Noe trafikktap må en kunne påvente. Størrelsen på dette er i stor grad avhengig av faktorer som er påvirkbare av reiselivsaktørene og det offentlige i regionen. De vesentligste faktorene er i prioritert rekkefølge: 1. Sikre høy frekvens og god service på fergesambandet Melbu-Fiskebøl. Innen april 2006 konkludere frekvens og informere internasjonale samarbeidspartnere og turoperatører om dette. 2. Utvikle og implementere en tydelig, attraktiv og differensiert profil for hele Vesterålen som reisemål og omsette denne i tyngre og målretta markedstitak. 3. Iverksette helhetlig produktutviklingsprosjekt i regionen som med utgangspunkt i natur- og kulturmessige fortrinn styrker attraksjonskrafta i regionen. Nevnte faktorer innarbeides i Reiselivsplanen for Vesterålen som offensive tiltak for å demme opp for/utnytte de muligheter åpningen av LOFAST gir 4. Bidra til permanent drift av fergesambandet Senja-Andenes Med basis i scenariene i Mimir-rapporten fra oktober 2005 og med innspillene fra markedsaktørene i rapporten fra Børre Berglund Reiselivsrådgivning (BBR) desember 2005, vil denne planen i strategi og tiltaksdelen inneholde forslag til virkemidler og tiltak som skal bidra til en positiv utvikling av reiselivet i Vesterålen også etter LOFAST. Disse tiltakene skal sees i sammenheng med de tiltak som det uavhengig av LOFAST 2007 ville være naturlig for reiselivet/det offentlige i Vesterålen å gjennomføre. En svak trafikkutvikling til regionen de senere årene vil uavhengig av LOFAST kreve tyngre satsing for utvikling av attraksjonskraft og i markedsbearbeiding for å sikre fremtidig lønnsomhet og utvikling av reiselivsbedriftene i regionen. Reiselivsplan for Vesterålen
16 4. Potensial og utviklingsmuligheter for Vesterålen 4.1. Globale trender World Tourism Organization s (WTO) Tourism 2020 Vision gir en prognose på internasjonale turistankomster tilsvarende over 1 milliarder innen Av disse vil 790 mill ankomster være interregionale og 215 millioner ankomster vil være langdistanse reiser. I 2010 vil Europa ha over 527 mill ankomster og være den desidert største regionen med en markedsandel på 52,3 %. Deretter følger Øst-Asia/Pacific med 195 mill ankomster og Amerika med 190 mill ankomster og med markedsandeler på henholdsvis 19,4 % og 18,9 %. Til tross for at Euopa vil være den regionen med flest ankomster i 2010 vil veksten i andre regioner være så sterk at Europa vil miste markedsandeler. Dette må forstås med bakgrunn i den sterke posisjonen Europa allerede har. Tabellen under er utviklet av WTO og viser utvikling frem mot 2010 og 2020 og endring i markedsandeler basert på internasjonale turistankomster. Figur 4.1 Internasjonale turistankomster Basisår Prognose Vekst (%) Andel Total 565,4 1006,4 1561,1 4, Afrika 20, ,3 5,5 3,6 5 Amerika 108,9 190,4 282,3 3,9 19,3 18,1 Øst Asia/Pacific 81,4 195,2 397,2 6,5 14,4 25,4 Europa 338,4 527, ,8 45,9 Midt-Østen 12,4 35,9 68,5 7,1 2,2 4,4 Sør Asia 4,2 10,6 18,8 6,2 0,7 1,2 Målt i antall internasjonale ankomster (Kilde: World Tourism Organization) er Frankrike det største turistlandet i verden med 75 mill ankomster i Deretter kommer Spania (53,6 mill), USA (46,1 mill), Kina (41,8 mill), Italia (37,1), Storbritannia (27,7 mill), Hong Kong (21,8 mill), Mexico (20,2 mill), Tyskland (20,1 mill) og Østerrike (19,4 mill). Tallmateriale fra World Tourism Organization (WTO) viser at det globalt var en vekst i internasjonal turisme målt i ankomster på hele 10 % i 2004 sammenlignet med året før. Figuren på siden under viser at det først og fremst er Asia og Midt-Østen som fikk den største andelen av veksten og at veksten i Europa for 2004 (basert på data fra de første 10 mnd av 2004) er 4 %. Figur 4.2 Vekst i internasjonale turistankomster 2004 Vekst i internasjonal turisme, ankomster , , ,7 10,0 4,0 0,4-9 World Europe Asia Pacifics 10,0 7,0 3,4 3,1-3,1 Americas Middle East Africa De økonomiske virkningene av økende turisme i form av høyere konsum og investeringer beregnes til fem % årlig fram til 2015, ifølge en rapport fra verdens turismeorganisasjon WTTC. Reiselivsplan for Vesterålen
17 Den underliggende reiseveksten er sterk. WTTC mener omslaget kom i 2004 og vil fortsette ikke bare i år, men hele analysens tidshorisont fram til For 2005 anslås veksten å bli 5,4 % og deretter 4,6 % årlig i ti år. Veksten er regnet i faste priser og angir således volum og ikke prisstigning. Det er ikke prognostisert samme vekst for Europa som for den globale veksten. Mye av reisingen og turismen er blitt holdt nede i flere år på grunn av terrorisme, krig og helsefrykt. Reisebransjen direkte står for om lag 3,8 % av verdens BNP og at den i 2005 vil skape 2,1 millioner nye jobber. Totalt sysselsetter verdens reiseindustri 74,2 millioner arbeidstakere, tilsvarende 8,3 % av total sysselsetting. Fra nå og frem til 2015 vil det skje en markant endring i reisendes atferd og etterspørsel. Folk vil reise oftere, men på kortere turer. Bruk av internett øker presset på umiddelbar respons og bidrar til at reiser bestilles kortere tid før avreise. De aller fleste har liten tid og krever at aktiviteter og opplevelser er godt tilrettelagt. Pakker og spesielle tilbud som inkluderer alt, men som samtidig er skreddersydd for den enkelte, blir mer etterspurt. Bakgrunnen for denne endringen finner vi i endret livsmønster, prioritering og innhold. Vår hektiske hverdag tvinger frem behovet for mer fritid og avslapning. Vi ønsker å lade batteriene oftere. Med hjelp av lavprisflyselskapene tar vi kortere og hyppigere ferier. Videre ønsker vi å gi familien felles opplevelser gjennom ferier/reiser. Og sist men ikke minst har vi liten tid til å sette sammen turer selv, vi ønsker å velge mellom ferdig pakkede turer. Reisefølgene er mer sammensatt og består oftere av mindre grupper. Vennefamilier reiser sammen, den nye storfamilien, eneforsørgeren eller vennegjenger er også eksempler på nye reisefølger. Figur 4.3. Globale utviklingstrekk og betydning for Norge, Nordland og Vesterålen Utviklingstrekkvi må forholde oss til Det globale reiseforbruket øker mer enn annet forbruk Vi blir stadig mer reisevante Tilvekst av nye segmenter Økende tendens til kortere og flere reiser Lavere vekst i Europa sammenlignet med resten av verden Etterspørsel etter individuelle reiser øker på bekostning av grupper Produktene må skreddersys Seniormarkedet Venner og familier Produktene skal være lett tilgj. Helhetlige pakker Bruk av internett Globalt sett registreres en økt søken etter ekthet og opplevelser. De besøkende ønsker økt innsyn i andre kulturer. Dette betyr økt fokus på reiser som tilbyr opplevelser og mindre fokus på reisemål og produkt. Samtidig blir meningsfylte ferier viktigere, en ønsker å lære noe mens en er på ferie og dette sammenfaller ofte med økt fokus på helse. De reisende blir stadig mer kompetente og derved også kritiske. Økt reisefrekvens i kombinasjon med at stadig nye, bedre og billigere produkter blir lansert i våre hovedmarkeder gjør at kravet til høy kvalitet i alle leveranser er økende. For Norge vil uendrede forhold de nærmeste 10 årene være at naturen i alle sine fasetter fortsatt vil være den store attraksjonen. Norge vil fortsatt ha sin styrke og sårbarhet ved at reisemålet ligger ute av syne og ute av sinn hos mange målgrupper. Det samme vil gjelde for Vesterålen. Endringer i etterspørselen innen feriekategorien naturbaserte opplevelser de nærmeste 10 årene kan beskrives som at den reisende ikke lengre er tilfreds med «å beskue vakker og dramatisk natur fra bussvinduet.» De fremtidige besøkende innen ferie- og fritidssegmentet kommer i mindre grupper eller som par i bil, eller de er cruisegjester, reisen er skreddersydd deres spesielle behov og de har alle det felles at naturen er en vesentlig ramme for reisen, innholdet gis gjennom aktiviteter, opplevelser, læring og i møte med nye kulturer. For Vesterålen representerer den endrede Reiselivsplan for Vesterålen
18 etterspørselen som her er beskrevet betydelige utfordringer på tilbudssiden. Gjennom billigere flybilletter er Vesterålen gjort tilgjengelig for flere og mer sammensatte målgrupper, produktene dvs. aktivitetene, opplevelsene sammen med mat- og overnattingstilbudet er ikke alltid tilpasset denne nye etterspørselen. Oppsummert kan en si at trendene går i retning av etterspørsel etter opplevelser og det ekte, hvor lokal kultur, inkl. lokal mat er viktig. Erfarne turister ønsker å bli beriket og vil ha økt kunnskap om kunst, kultur og historie. Den moderne reisende har fokus på opplevelser ikke bare se på, men delta. Samtidig forventes høy kvalitet til en «god» pris. Det er en voksende målgruppe av eldre som har overskudd, tid, penger og ikke minst holdninger som stimulerer til reiser, opplevelser og møte med nye kulturer. Innen kurs og konferansemarkedet er et registrert utviklingstrekk krav til spennende aktiviteter og opplevelser knyttet til møter og arrangementet. Dette i kombinasjon med høye krav til tilpassende møtefasiliteter, overnatting og bespisning Europeiske trender og konsekvenser for Norge og Vesterålen Figur 4.4 Internasjonale turistankomster 2004 (i 1 000) Destination Ankomster Endring 2003/02 France ,6 Spain ,3 Italy ,5 UK ,2 Austria ,5 Germany ,4 Hungary Greece ,5 Poland ,9 Turkey ,3 Portugal ,5 Netherlands ,3 Sweden ,1 Croatia ,7 Belgium ,4 Switzerland ,9 Ireland Czech Republic ,9 Bulgaria ,9 Romania ,7 Norway ,1 Andorra ,4 Finland ,5 Cyprus ,8 Denmark ,3 Lithuania ,4 Estonia ,3 Slovakia ,9 Slovenia ,5 Malta TF ,6 Latvia ,5 Luxembourg Iceland 771 9,4 Serbia & Montene 481 7,4 Liechtenstein 49 0 Tabellen til venstre er utarbeidet av European Travel Commision og er publisert i «European Tourism Insights 2004». Tabellen gir en oversikt over størrelsen på de europeiske land målt i internasjonale ankomster. Datagrunnlaget er noe forskjellig og nøyaktige sammenligninger landene i mellom er derfor ikke mulig. De fem mest besøkte landene i Europa har til sammen 54 % av den totale internasjonale turismen målt i ankomster. Frankrike, Spania og Italia har til sammen 43 % av markedet. Sverige har godt og vel dobbelt så mange internasjonale turistankomster i 2004 enn Norge og flere av de svenske reiselivsproduktene er sammenlignbare med norske produkter. Norges andel av den internasjonale turismen målt i internasjonale ankomster er 0,83 %. Når det gjelder tall for omsetning generert av internasjonale turister blir rekkefølgen litt annerledes. Spania hadde i 2003 en omsetning generert av internasjonale turister tilsvarende om lag 37 mrd Euro, Frankrike 32,7 mrd Euro, Italia 27,6 mrd Euro, Tyskland og Storbritannia henholdsvis 20,3 og 20,1 mrd Euro. Til sammenligning er tilsvarende tall for Norge 3 mrd Euro. Total ,4 Det viktigste utviklingstrekket i det europeiske ferie og fritidsmarkedet er at de nye eldre/«68 erne» vil ha andre behov når de blir pensjonister enn det deres foreldre hadde. De har høyere inntekt, er mer reisevante, har bedre helse, er velinformerte og er vant til å bruke internett. Verdigrunnlaget har også endret seg. Dagens eldre er mer fokusert på «jeg» enn på «familien», mer på nytelse enn på plikt, mer på fritid enn på arbeid, er mer tolerante enn moralske. De eldre vil føle seg yngre og fordrer tilbud og opplevelser som tidligere var tilrettelagt for langt yngre målgrupper. Reiselivsplan for Vesterålen
19 En individuell ferieform i vekst er «fly & drive», som kombinerer fly inn til et område og leiebil/offentlig transport som transportmiddel i området. En annen trend er at de reisende vil benytte mindre tid på forflytning og reisestrekninger og stadig flere benytter fly som transportmiddel. Disse endringene representerer stor mulighet for reiselivsprodukter i Vesterålen som knyttes opp mot flytransport til/fra Vesterålen. Rundereisene endrer karakter. Fra å bestå av nytt overnattingstilbud hver natt, ligger rundreisturisten gjerne i ro 2-3 netter på samme overnattingssted og gjør utflukter. Kravet til overnattingssted er annerledes enn før, dette skal nå danne et naturlig utgangspunkt for 2-3 dagsturer med nytt innhold hver dag. Flere av gruppeturene til Norge i dag er lagt opp med flytransport til Norge og med innleid/eget bussmateriell som transport rundt omkring i Norge og Vesterålen. Interessen for aktiv ferie med deltakelse i naturbaserte aktiviteter og opplevelser er økende. Færre reiser kun for å få en naturopplevelse det må være noe mer å oppleve. Videre ser man en økende tendens til at flere reiser utenom ordinær feriesesong, og deler ferien opp i mindre ferier. Weekendreiser, eller langweekendreiser er også økende. Byene i Norge vil ha en mer sentral rolle i det norske reiselivsproduktet rettet mot internasjonale målgrupper i årene som kommer. I følge analyser bearbeidet av Innovasjon Norge (Trend og markedsdata, utvalgte markeder IPK 2003,OECD 2003/2, World Fact Book), vil disse utviklingstrekkene prege det internasjonale ferie og fritidsmarkedet i kommende år: Førsteklasses hotell vil øke andelen i alle markeder Fly vil øke andelen i de fleste markeder Egen bestilling (dvs. direkte bestillinger fra leverandør via internett) vil øke i alle land Kortere reiser på 4 7 døgn vil øke i de aller fleste land Kortere ferie på 1 3 døgn øker også andelen sin i viktige marked som Tyskland, Storbritannia og Frankrike Drevet av disse endringene vil følgende produktutvikling og endringer i produktsammensetninger være aktuelle for Norge og Vesterålen i årene som kommer: Pakketurer (all inclusive) samt internett o Helhetlige og bookbare produktpakker alt i ett o Må selges både gjennom internett og reisebyråer o Produktpakkene bør først og fremst rettes mot de økende godt voksne (45 +) Bedre tilgjengeligheten o Fly er et transportmiddel i vekst i mange markeder, og blir mer og mer viktig både med tanke på vekst i City Break og rundreiser, samt med tanke på vekst i kortere ferier Aktiviteter/opplevelser o Produktpakker som fokuserer på sterke opplevelser og aktiviteter i tillegg til overnatting og bespisning 4.3. Utvikling av turisme i Vesterålen ift kostnadsnivå Norge er gjennom de senere år blitt et billigere land å feriere i, men vi har fortsatt et relativt høyt generelt kostnadsnivå. Det samme gjelder for Vesterålen. Det relativt høye kostnadsnivået gir reiselivsnæringen noen klare utfordringer. Samtidig som at gjestene blir stadig mer reisevante og derav stiller store krav til kvalitet, forventes svært gode leveranser fra reiselivsaktører i Vesterålen fordi prisen sammenlignet med ferier i andre land, er relativt høy. I henhold til «Handlingsplan for reiselivsnæringene» (NHD juli 2005) vil Norge måtte rette sine tilbud mot grupper av kjøpesterke turister og her er konkurransen sterk. Reiselivsnæringens fremtidsutsikter Reiselivsplan for Vesterålen
20 er i stor grad avhengig av Norges makroøkonomiske utvikling og internasjonale markedstrender. Det samme gjelder for utvikling av reiselivet i Vesterålen. I en analyse gjennomført av NTR i 2003 blir potensielle turister spurt (a) hvor dyrt de oppfatter at Norge som reisemål er og (b) hvor sannsynlig det er at prisnivået vil hindre de fra å reise til Norge. Figur 4.6. Svenskers oppfattning av hvor dyrt Norge er som reisemål og om dette hindrer de i å reise til Norge på ferie (NTR 2003) A Svært dyrt Ganske dyrt 43% 49% B Svært sannsynlig % Ikke spesielt dyrt 4% Ganske sannsynlig 31% Vet ikke 3% Ikke spesielt sannsynlig 52% Vet ikke 1% Hele 92 % av svenskene oppfatter at Norger er ganske dyrt eller svært dyrt. 47 % sier at dette hindrer de fra å dra til Norge på ferie. I en tilsvarende analyse gjennomført i Danmark er resultatet at 87 % av de spurte oppfatter Norge som ganske dyrt eller svært dyrt, men bare 18 % av danskene sier at dette hindrer de i å dra på ferie til Norge. I begge markedene er det liten forskjell mellom de som er i hovedmålgruppen for Norge og andre. Det betyr at Norge gjennomgående blir oppfattet som et dyrt ferieland både av de som har besøkt Norge og av de som ikke har Norgeserfaring. En har ikke funnet tilgjengelige analyser som viser at valutasvingninger påvirker internasjonale ankomster med formål ferie/fritid til Norge. Billige flybilletter vil kunne påvirke økt strøm av turister til Vesterålen. Andre kostnader forbundet med oppholdet vil fortsatt være høye. Det er imidlertid en kommunikasjonsutfordring at norske hotelllpriser og hotellpriser i Vesterålen ikke er spesielt høye sammenlignet med andre europeiske land. Leiebiler er dyrt i Vesterålen og Norge. En sammenligning gjort høsten 2005 viser at prisene for å leie bil i Vesterålen er det dobbelte av i Finland Det nasjonale ferie/fritidsmarkedet 7 av 10 kommersielle overnattinger i Norge blir foretatt av nordmenn. Dette markedet er derfor det viktigste for aktører i Vesterålen og står for mellom % av omsetningen i de fleste bedrifter. Kunden for Vesterålen i det norske markedet ønsker å oppleve det ekte og uberørte, se vakker dramatisk og vill natur, få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, turer på ski, vandring og mer utfordrende aktiviteter. De vil gjerne oppleve noe overraskende og uforutsigbart. Målgruppa har en overvekt av menn og gifte/samboende med hjemme boende barn. Disse har høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, reiser mye og bruker mest penger på ferie- og fritidsreiser, og oppfatter Norge som et attraktivt sted å feriere. Vi finner kunden for Vesterålen (ferie fritid) i det norske markedet først og fremst i Oslo og i de sentrale Østlandsområder Mulighetene og opplevelsene de ulike reisemålene i Vesterålen kan tilby er fortsatt ukjent for mange nordmenn. Analyser viser at kun 12 % av norske forbrukere sier at de har god kunnskap om Norge Reiselivsplan for Vesterålen
21 som reisemål. Mange har også dannet seg et bilde av Norge som ensidig naturbasert. Vi vet at attraktiviteten øker med kunnskapen. Siden majoriteten av markedet ligger langt unna Vesterålen er det grunn til å tro at kunnskapen om regionen er lavere enn for Norge totalt. Vesterålen har produkter for flere målgrupper i ulike sesonger for det norske markedet. Primærmålgruppa for produktene i regionen vil være par, år uten barn («tomt rede»). Hva angår produkter og sesonger se tabell i kap 6.3. Mulighetene for Vesterålen i det norske markedet ligger først og fremst i å utnytte at tilgjengeligheten til regionen er blitt bedre gjennom billige flybilletter og forsterket markedsføring for å øke kjennskapen og styrke kunnskapen om produktene i Vesterålen Det internasjonale ferie/fritidsmarkedet Det internasjonale ferie og fritidsmarkedet for Vesterålen finner vi innen konkurransearenaen naturbaserte ferier i flere internasjonale markeder som for eksempel; Spania, Tyskland, Sverige, Frankrike, Italia, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sveits, Finland og Japan. Målgruppene Vesterålen skal jobbe mot i noen av de ulike landene er beskrevet i det følgende Spania Den generelle ferieformen til spanjoler som drar til Norge har vært preget av rundturer med buss om sommeren som startet med chartertrafikken til Norge i Utviklingen har de siste årene gått mot sesongutvidelse (nå med mai, september og vintermånedene som interessante tidspunkt, sommertrafikken utgjør 50 %), en økning i mer kvalitetsbevisst turisme med høyt forbruk som incentivemarkedet, cruise, seniorer og bryllupsreiser samt en sterk vekst for individuelle reiser og «fly & drive». Førsteklasses hotell er den mest brukte overnattingsformen for spanjoler på utenlandsferier. Frem mot 2010 er det også forventet at førsteklasseshotell vil øke i popularitet. Middels hotell og feriehus/hytte er også viktige overnattingsformer selv om de ikke har en sterkere posisjon i Skandinavia enn i utlandet totalt. Camping har høyere andeler i Skandinavia enn til utlandet totalt.citybreak er den viktigste ferieformen for spanjoler som reiser til Skandinavia (47 %). Skandinavia har også en forholdsvis sterk posisjon på rundreise, ferie på landet og fjellferie (sommer). Interessante nisjesegmenter i Spania er vinteraktiviteter, ferie i landlige omgivelser (gårdsferie) på sommerstid, camping og aktiv ferie. Eldremarkedet blir stadig viktigere, da Spania har en svært lav befolkningsvekst. City Break er den viktigste ferieformen i utlandet for spanjolene. Prognosen viser en nedgang på -7 %- poeng fra 1999/2001 til 2010, men dette utgjør likvel en økning på +0,1 mill reiser. Tyskland Målgruppen er år i den øvre middelklassen. 59 % av husholdningene består av en eller to personer, 42 % av dem er gift. Målgruppen leser seriøse aviser og tidsskrifter, samt magasiner som omhandler forskning, vitenskap, reise, fritid m.m. Bruken av Internett er høy. De er miljøbevisste og gir penger til naturvern og veldedige formål. De er relativt aktive i fritiden og samtidig prisbevisste. Geografisk spredning er over hele Tyskland, men kjøpekraften er høyere i det tidligere Vest-Tyskland, mens mange i Nord-Tyskland har høyere skandinavia-erfaring enn befolkningen for øvrig. Frankrike Rundreise er den viktigste ferieformen i utlandet for franskmennene. Denne ferieformen har hatt en positiv utvikling fra 1991, og prognosen viser at økningen vil utgjør 1,9 mill. reiser frem til Cruise er et lite nisjesegment som har vokst på 90-tallet og som synes å øke frem mot Anslått potensial i 2010 ligger på reiser. City Break er også et stort segment som mister en liten andel av totalmarkedet, men som allikevel vil bestå av 2,6 millioner reiser. Type feriebehov franskmenn søker å få dekket i utlandet: Opplevelse av flott natur/vakkert landskap, berikelse gjennom kunst/kultur/lokale skikker og berikelse ved godt bevart miljø/sunt miljø. Fritidsaktiviteter som Reiselivsplan for Vesterålen
22 sykling (fritidsinteresse nummer en), vandring (en av fire franskmenn vandrer) og fiske er populære aktiviteter. Kajakk blir mer og mer populært. Nederland Primærmålgruppen er 45 år og oppover, i øvre middelklasse. De reiser uten barn. Sekundærmålgruppen er par uten barn, år. De har mindre kjøpekraft, men et sterkt ønske om å være aktive i naturen i løpet av ferien. Geografisk er de spredt over hele Nederland. Sverige De geografiske fokusområder er Stockholm Mälardalen, Gøteborg og Malmø. Generelt viser det seg at sommergjester som besøker Norge kommer fra hele Sverige. Hovedsakelig er det par, år uten barn, og familier med barn opp til 18 år, oftest med egen bil. For Nordland er spesielt området rett over grensen interessant. Danmark Den geografiske spredningen på målgruppene i Danmark er Jylland og hovestaden. Målgruppen hører til livsstilssegmentene: «De tradisjonelle felleskapsorienterte» og «De felleskapsorienterte». Storbritannia Den primære målgruppen er 50 år og eldre og tilhører den øvre middelklassen. De leser seriøse aviser og interesserer seg for politikk, utenlandsreiser, klassisk musikk, kunst, antikviteter og vandring. De tilhører den raskest voksende del av befolkningen. Geografisk finnes den største konsentrasjonen i London og Sørøst-England, men de bor også i Cheshire, Northumberland, Bath/Avon, Devon og deler av Skottland. De beskrives som «Well Off Older Folks» (WOOF). Sekundærmålgruppen er 40 år og oppover og beskrives som «Better Off Empty Nesters» (BOEN). De ligner på primærgruppen, men søker mer aktive ferier i naturen. De ønsker ferieopplevelser som gir ny energi og berikelse. Japan 72 % av japernes feriereiser i Europa er rundturer, og tilsvarende andel finner vi for japanere i Skanvinavia. Spesielt viktig for japanere på rundturer er å besøke attraksjoner, se på landskapet, besøke museum og utstillinger og lokal mat Blant faktorene som oppgis som mindre viktig, var det å bli kjent med menneskene og deres livsstil. 15 % av ferieturene er city-breaks. Den viktigste aktiviteten på city-break ferie er shopping. Deretter følger sightseeing, nyte god mat og drikke og oppleve atmosfæren. Teater, konserter og festivaler er mindre viktig på city-break ferie. Japanerne rangerer opplevelse av natur og landskap (66,1 %), besøk til historiske steder og arkitektur (41,5 %) som de tre viktigste årsaker til å reise generelt. «Hvile og avslapning» (32,6 %) faller fra tredje til fjerde plass, og blir erstattet av «lokalt kjøkken og favorittmat» (35,2 %). Faktorer som hindrer oversjøiske reiser er: sikkerhet (41,1 %), språk (32,4 %) og redsel for å fly (30,3 %). Av populære attraksjoner i Skandinavia kan nevnes: rundturer, nordlys, naturopplevelser, vandring og gårdsferier.«slow Life» er en megatrend og operatører prøver å arrangere turer med dette temaet. Italia Rundreiser og fly&drive dominerer det italienske salget av ferie-norge. Cruise er et betydelig produkt, og her etterspørres fjordene og Nord-Norge. Ferieformen i sterkest vekst frem mot 2010 er helt klart rundreiser. I 99/01 reiste 57 % på denne ferieformen, mens denne andelen er forventet å øke til hele 70 % i I antall utgjør denne økningen hele 5 millioner til et volum på 14,2 millioner utreiser. Eldremarkedet blir stadig viktiger, da Italia har en befolkningsvekst lik null. Rundreise er den viktigste ferieformen for italienere som reiser til Skandinavia (68 %). Skandinavia har også en forholdsvis sterk posisjon på City Break. I det følgende har vi sammenlignet italienere som reiser til Skandinavia med italienere på ferie til utlandet totalt (tabell 5.8). USA USA har tradisjonelt vært et gruppe-reise marked, men dette har endret seg de siste årene. Tendensen til at amerikanere generelt foretrekker å reise individuelt fortsetter, men de ønsker å kjøpe hele pakker på forhånd. De ønsker å kunne plukke komponenter fra nettet og sette sammen pakker selv. En Reiselivsplan for Vesterålen
23 undersøkelse viser at i 2004 satte 33 % av reisende selv sammen pakker via internett, en økning fra 24 % i Amerikanere etterspør i økende grad tematiserte rundturer som fokuserer på kultur, soft adventure og mat. De viktigste ferieaktivitetene for reisende til Skandinavia er (bortsett fra spise på restaurant og shopping): Besøke historiske steder Sightseeing i byer Besøke småbyer og tettsteder Rundreise i landlige omgivelser Kulturelle, verneverdige severdigheter Guidede turer Cruise Mulighetene for Vesterålen i de internasjonale markedene kan forløses av en kombinasjon mellom styrket markedsføring, en tydelig profil (posisjon) og utvikling av nye produkter tilrettelagt for reise med fly til/fra regionen Kurs og konferansemarkedet Aktuelle rapporter bekrefter at bedriftene har mer penger til disposisjon, men kjøpemønsteret og ønsket reisemål har endret seg i forhold til tidligere. En tydelig trend er for eksempel at arrangementene går over færre dager, men er desto mer intensive. De små gruppene som reiser bruker mer penger på aktiviteter og opplevelser tilknyttet møtet/arrangementet de deltar på. Det er en tydelig etterspørsel etter opplevelser tilknyttet kurs- og konferanser med overnatting. Dette gjelder alle markeder og produkter, som regel med unntak av dags konferanser og dags møter. Kjennskapen til Vesterålen som kurs-, konferanse- og opplevelsesdestinasjon i det nasjonale markedet er lav. I den grad man har en oppfatning av regionen, ser imidlertid inntrykket ut til å være positivt og først og fremst knyttet til Sortland og Stokmarknes by. Vesterålen er eksotisk og annerledes, hvilket i stor grad vektlegges ved arrangementer der opplevelser er en viktig del av opplegget, som incentivereiser og eventreiser. Regionens store fordel er den vakre naturen. Vesterålen sin store ulempe er den opplevde reiseavstanden/ transportkostnaden. Dette er av stor betydning i og med at transporttid fra arbeidssted og pris legges stor vekt på ved valg av destinasjon. Vår, høst og vinter ser ut til å være de viktigste sesongene. Fra analyser gjennomført i kurs og konferansemarkedet i Oslo/Østlandsområdet (Feedback Researc & Consultig) vet vi at når det gjelder innholdet i de ulike kurs- og konferansereiser er reiser der det faglige er hovedformålet helt klart den viktigste type reiser og utgjør 75 % av markedet. Teambuildingsreiser utgjør også en stor andel, nesten halvparten av bedriftene gjennomfører slike reiser. I underkant av 1 av 3 bedrifter gjennomfører kurs- og konferansereiser der lederutvikling er hoved-formålet eller incentive-/eventreiser for kunder eller potensielle kunder. Incentive-/eventreiser for egne ansatte er den minst vanlige type reise, kun 1 av 5 bedrifter foretar som regel reiser der dette er formålet. For kurs og konferansearrangører som er villig til å reise mer enn 1 time er kravet til spesielle opplevelser meget stort. Vesterålen kan levere på disse i dag. Med de fasiliteter Vesterålen har er det riktig å omtale dette markedet et hovedmarked for en fellessatsing i Vesterålen. Vesterålen har uutnyttede muligheter i dette markedet, spesielt i segmentet grupper fra 20 til 100 deltakere som søker opplevelser i tillegg til faglig innhold. Målgruppen finner vi blant annet i Harstad, Bodø, Sør-Troms, Lofoten og Tromsø-markedet. I tillegg er Oslo/Østlandsmarkedet et potesielt marked for kurs/arrangementer i Vesterålen. Reiselivsplan for Vesterålen
Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad
Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen. Mye tyder på at vi går inn i den femte sommersesongen i rekken med god vekst fra
DetaljerOslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016
Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose
DetaljerHvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet?
Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Et OL i Tromsø vil gi store utviklingsmuligheter for reiselivet i byen, Nord-Norge og hele Norges kyst. Mulighetene som beskrives nærmere i dette notatet
DetaljerNordnorsk Opplevelseskonferanse
Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter
DetaljerNorges Turistbarometer
Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.
DetaljerGjestestatistikk 1998
Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske
DetaljerNORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge
NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen
DetaljerInnvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?
Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge
DetaljerReiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008
Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet
DetaljerGjesteundersøkelsen 2001
TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i
DetaljerHesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com
Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG
DetaljerGjesteundersøkelsen 2007
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen
DetaljerMarkedsseminar India og Brasil
Markedsseminar India og Brasil 18.02.2018 Verden endrer seg nye muligheter oppstår. Markedene endrer seg mer segmentert. Reiselivsnæringen endrer seg behov for 12 måneders reiseliv. Hva betyr det for oss?
DetaljerReiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006
Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler
DetaljerUtenlandske turisters forbruk i Norge 2007
Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-
DetaljerOslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge
Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen Med tre gode sommersesonger på rad, er norsk reiselivsnæring og utenlandske
DetaljerMarkedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com
Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerFakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012
Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar
DetaljerGjesteundersøkelsen 2000
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder
DetaljerReiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006
Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet
DetaljerNytt og spennende fra analyse. Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad
Nytt og spennende fra analyse Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad 1 Satellittregnskapet for turisme er en integrert del av det årlige nasjonalregnskapet som gjennomføres av SSB Foreløpige tall for 2016.
DetaljerItalia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerGjesteundersøkelsen 2002
Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor
DetaljerMarkedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009
Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerHva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?
Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren
DetaljerHonne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt
Honne Hotell og Konferansesenter Skogbrukets Kursinstitutt Reiselivs- og opplevelsesnæringene verdens største og raskest voksende næring Konkurranseutsatt Norge et lite land Norske og utenlandske turister
DetaljerForsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007
Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv
DetaljerTrender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge
Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender
DetaljerGjesteundersøkelsen 2009
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter
DetaljerGjesteundersøkelsen 2004
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt
DetaljerReiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006
Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak
DetaljerReiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS
Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til
DetaljerBjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com
Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord
DetaljerFrankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerPositiv reiselivsnæring foran årets sommersesong
Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013
DetaljerReiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon
Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen
DetaljerRussland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerTuroperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)
Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske
DetaljerFoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser
FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske
DetaljerUndersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser
Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som
DetaljerTURISTER INDENFOR REGIONENE
TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com
DetaljerREISEPULS Sommerferien 2015. 23.Juni 2015
REISEPULS Sommerferien 2015 23.Juni 2015 Innhold Forventninger til sommerferien 2015 Nordmenns feriebudsjett Hva påvirker valget av ferie? Kald vår ga hett chartersalg Bransjens forventninger til sommeren
DetaljerReiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics
Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Den norske opera. Foto: istockphoto.com Menons oppdrag 2018: Analyse av reiselivets verdi for Norge generelt og for
DetaljerArctic Hike Vandring med bærekraftig lønnsomhet. Ivar Haugen, Tromsø Safari AS
Arctic Hike Vandring med bærekraftig lønnsomhet Ivar Haugen, Tromsø Safari AS Hovedpunkter 01 Bakgrunn 02 Konseptet 03 Mål 1. Bakgrunn Analyse i klynga Arctic-365 som viser at bedriftene som har lykkes
DetaljerSpania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerFRANKRIKE. 67 millioner innbyggere. Største land i EU
FRANKRIKE 67 millioner innbyggere Største land i EU Det franske språket - «lingua franca» - tradisjonelt språk av aristokratiet og diplomatiets språk (opp til 500 mln snakker fransk verden rundt) Verdens
DetaljerVold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad
Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse
DetaljerInnsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014
Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken
DetaljerUtført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;
Nederland Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Økonomisk utvikling Befolkning/ demografi Kultur Reiser og reisevaner Trender Nordland Nederland
DetaljerVELKOMMEN TIL KLYNGESAMLING
VELKOMMEN TIL KLYNGESAMLING Velkommen til klyngesamling, og kick-off for år 7 av ALV Næringsskatt Kraftig økning i kunder de siste årene, mange fra andre siden av jorden. Ofte store skader på urørt natur.
DetaljerTrøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen
Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:
DetaljerFJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014
FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder
DetaljerGjesteundersøkelsen 2006
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er
DetaljerPrognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge
Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Sommersesongen 2015 Margrethe Helgebostad Større optimisme enn på lenge Med lav kronekurs og fjorårets gode sommersesong
DetaljerGjestestatistikk 1999
TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske
DetaljerMICE TURISTENE I NORGE
MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK
DetaljerMarkedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge
Markedssituasjon i en turbulent tid Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Vekst i reiselivet frem mot 2020 - fra 800 til 920 millioner på to år! 1 600 1 400 Actual
DetaljerOpplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning
Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.
DetaljerTyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerGjesteundersøkelsen 2005
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er
DetaljerSammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998
Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen
DetaljerNCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012
NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING
DetaljerKina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn
DetaljerØkoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06
Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill
DetaljerUSA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn
DetaljerHva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?
Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring
DetaljerEr Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten
Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Revolusjon Dampskipet «Vesteraalen» fra kai i Trondheim om morgenen den 2. juli 1893 med kurs for Hammerfest. Dette
DetaljerPrognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge
Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad www.innovasjonnorge.no Optimismen fortsetter inn i sommersesongen Med to gode sommersesonger på rad,
DetaljerOptima Kick-off Margrethe Helgebostad
Optima Kick-off 2017 Margrethe Helgebostad 1 2 3 4 5 50 Best Places to Travel in 2017 6 7 Norge blir sett på som en attraktiv destinasjon, men assosiasjonene er for ensidig natur, alene og fjernt 8 Hva
DetaljerFRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011
FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1
DetaljerHvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland
Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge
DetaljerJapan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Japan 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerSverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerNorges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad
Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad 1 Innovasjon Norges prognoser er klartale; Med to gode vintersesonger
DetaljerRINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE
M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering
DetaljerRINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE
M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering
DetaljerNaturbasert reiseliv - med fiskebriller
Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Haaken Christensen Fagspesialist naturbasert reiseliv Mosjøen, 4. mars 2016 Trender og utviklingstrekk Laksefisketurisme Hva kan vi bidra med? Trender Foto: Mattias
DetaljerHeller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger
Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene
DetaljerGjesteundersøkelsen 2010
Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom
DetaljerDanmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerStorbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerFlest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise
Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen
DetaljerDet flerkulturelle Norge
1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere
DetaljerReisepuls Line Endresen Normann, direktør Virke Reise Norge Sverre McSeveny-Åril, direktør Virke Reise utland
Reisepuls 2018 Line Endresen Normann, direktør Virke Reise Norge Sverre McSeveny-Åril, direktør Virke Reise utland Metode for undersøkelsene 1. Befolkningsundersøkelse - Undersøkelsen er gjennomført på
DetaljerOpplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen
Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?
DetaljerTide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør
Tide Reiser AS Et selskap i vekst Rita Brokstad Adm.direktør TIDE KONSERNET Tide Buss Tide Sjø Tide Reiser Omsetning 1.200 MNOK Ansatte ca 2050 Markedsandel ca 12 % Antall busser 1040 stk Verksted Omsetning
Detaljer- Synergier og utviklingsmuligheter
Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner
DetaljerReisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015
Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene
DetaljerVinterprosjektet i Finnmark
Arbeidsnotat 2010:1006 Vinterprosjektet i Finnmark Birgit Abelsen 1 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv AS) og er først og fremst en rapportering
DetaljerNordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010
Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den
DetaljerFORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON
FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk
DetaljerØkt salg gjennom å gjøre attraktive produktpakker i Østfold tilgjengelig
Økt salg gjennom å gjøre attraktive produktpakker i Østfold tilgjengelig Børre Berglund, BBR Opplevelseskonferansen i Østfold Fredrikstad 13.11.2008 Hovedpunkter 1. Hva er attraktivt i Østfold? 2. Produktpakker
DetaljerMarkeder mot frem,den
Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping
DetaljerCruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise
Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker
DetaljerOrdinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen
Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen 796/2012 Datagrunnlag Hvordan vil petroleumsdrift påvirke reiselivsnæringen? - Statusbeskrivelse av reiselivsnæringen fra Leka i Nord-Trøndelag
DetaljerStatistikk 2010 www.fjordnorway.com
www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Gå ikke glipp av profilering gjennom Fjord Norge utnytt vår posisjon og kjente merkenavn! Fjord Norge Reiseguide Fjord Norge Reiseguide er beregnet på turister
DetaljerTerje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway
Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva
DetaljerNorges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge vintersesongen Margrethe Helgebostad
1 Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge vintersesongen 2018 Margrethe Helgebostad 2 Innovasjon Norges prognoser er klartale; Optimisme ved inngangen til
Detaljer