Lier Industriterminal Kartlegging av eventuelle kilder på land og vurdering av spredning til Drammensfjorden. Innledende undersøkelser og vurderinger

Transkript

1 Lier Industriterminal Kartlegging av eventuelle kilder på land og vurdering av spredning til Drammensfjorden Innledende undersøkelser og vurderinger juni 2008

2

3 Prosjekt Prosjekt: Lier Industriterminal Kartlegging av eventuelle kilder på land og vurdering av spredning til Drammensfjorden Rapportnummer: Rapporttittel: Innledende undersøkelser og vurderinger Dato: 12. juni 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Lier Industriterminal Runar Kristiansen For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Amy M.P. Oen Amy M.P. Oen Sammendrag Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden (FMBu, 2005), identifiserer tiltak for å redusere spredning fra kilder på land som det viktigste tiltaket for å redusere spredning av metaller og organiske forbindelser i Drammensfjorden. NGI har på oppdrag fra Lier Industriterminal gjennomført undersøkelser for å avklare om det foreligger forurensning i grunnen, og å kartlegge eventuelle kilder til forurensning og spredning til Drammensfjorden fra eiendommene til Lier Industriterminal på Lierstranda. De gjennomførte miljøtekniske undersøkelsene har inkludert sjakting og installasjon av miljøbrønner i området på vestsiden av Lierstranda, sør for Strandbrua ved Bachetomta og på Nøstestranda. Undersøkelsene bekrefter

4 Sammendrag (forts.) plassering av en gammel kommunal fylling, og at det finnes forurensning i grunnen. Plasseringen av fyllingen er i overensstemmelse med flyfoto over området og lokale opplysninger, men stemmer ikke med koordinatene oppgitt i SFTs database for forurenset grunn. Fyllingen på ca m 2. Den dekker flere eiendommer i tillegg til Lier Industriterminal, bl.a. er ROM Eiendom og Terje Presterud grunneiere. Analyseresultatene av vannprøver tatt både ovenfor, midt i og nedenfor fyllingen indikerer at transport av forurensning fra den kommunale fyllingen via grunnvann ikke er en viktig kilde til forurensning av Drammensfjorden. Ved eventuell utgraving av massene fra den gamle kommunale fyllingen vil ikke massene kunne disponeres fritt, men må enten behandles eller leveres på godkjent mottak for forurensede masser. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 4 Avrenning av partikulært materiale fra tette overflater og overvannssystemet kan være en viktig transportvei for forurensning til Drammensfjorden. Derfor er det gjennomført prøvetaking av slam fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk for å spore kilder til forurensning via overvannssystemet. Analyseresultatene av metaller og organiske forbindelser i slamprøver indikerer at det finnes en moderat kilde til forurensning fra området utleid av Drammen Havn Lierterminalen der Nor Cargo, Auto Transport Service og Norsk Bilklargjøring holder til. Drammen havn har tatt ansvar for å utarbeide en arbeidsbeskrivelse om hvordan de skal få en oversikt over ledningssystemet på dette området. I tillegg skal de gjennomføre en vurdering av alle prosessene for å identifisere hvilke aktiviteter kan bidra til forhøyede konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser i overvannssystemet. Konsentrasjoner av forurensing i slamprøver tatt fra Jerntomta, Bachetomta og på Nøstestranda er generelt høyere enn i bunnsedimenter utenfor Lierstranda, som betyr at disse områdene kan være viktige kilder til forurensning til Drammensfjorden. Det finnes en privat overvannsledning som begynner i Bachetomta og forsetter mot sjøen via Lier Industriterminal. I tillegg har Terje Presterud (grunneier til Bachetomta) nylig opplyst at han har gitt Hermod Teigens virksomhet ved Jerntomta lov til å koble seg inn på denne private ledningen. Detaljene rundt dette er ukjent, men bør avklares. Hjellnes Consult var engasjert for å få oversikt over ledningssystemet på dette området. I samarbeid med TT Teknikk har de gjennomført rørinspeksjon på deler av systemet, og konklusjonen på inspeksjonen er at nettet har mange sprekker og er generelt i dårlig forfatning. Det fungerer ikke optimalt med hensyn til drenering av overvann fra tette flater. Pga. ledningens plassering gjennom den gamle kommunale fyllingen og den relativt høye grunnvannstanden i området, dreneres overvannet fra fyllingen og inn på en rørledning med utslipp til sjøen. Basert på disse opplysningene anbefales det å iverksette forbedringstiltak for å rehabilitere ledningen. Det anbefales også å utarbeide en tiltaksplan med eget overvåkingsprogram for dette området for å dokumentere at forbedringstiltak fungerer og at området ikke bidrar til spredning av metaller og organiske forbindelser til Drammensfjorden. f:\p\2007\15\ \rap\ \ doc

5 Innhold 1 Innledning 6 2 Bakgrunn og historikk av området Utvikling av LIAS Plassering av kommunal fylling 8 3 Feltarbeid og analyseresultatene Prøvetaking fra kummer i overvannssystemet Sjakting og prøvetaking i kommunal fylling Installasjon og prøvetaking av miljøbrønner 16 4 Vurdering og anbefalinger Gammel kommunal fylling Lierstranda Vest Avrenning fra tette flater og overvannssystemet 19 Referanser 25 Rapport nr.: Dato: Rev.: Rev. dato: Side: 5 Tegning 1 Oversiktskart Tegning 2 Privat overvannsledning ved Nøstestranda (kartlagt av Hjellnes Consult AS) Vedlegg: Vedlegg A - Vedlegg B - Vedlegg C - Vedlegg D - Vedlegg E - Vedlegg F - Analyseresultatene fra prøvetaking fra kummer i overvannssystemet Løsmassebeskrivelser Analyseresultatene fra sjakting og prøvetaking i kommunal fylling Dokumentasjon av installerte miljøbrønner Analyseresultatene fra vannprøvetaking i miljøbrønner Hjellnes Consult AS Dokumentasjon av rørinspeksjon Kontroll- og referanseside F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

6 1 Innledning NGI har på oppdrag fra Lier Industriterminal AS (LIAS) gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser på Lierstranda ifm. Fylkesmannens varsel om pålegg til LIAS (brev fra Fylkesmannen i Buskerud, FMBu, ). Pålegget begrunnes med risiko for spredning fra en kommunal fylling som var i drift fra , hvor det bl.a. er deponert oljeholdig syre. Varselet er også knyttet til arbeidet med utredning av behov for tiltak i forurensede sedimenter, som ledes av Fylkesmannen. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 6 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden (FMBu, 2005), identifiserer tiltak for å redusere spredning fra kilder på land som det viktigste tiltaket for å redusere spredning av metaller og organiske forbindelser i Drammensfjorden. Formålet med undersøkelsene var å avklare om det foreligger forurensning i grunnen, kartlegge eventuelle kilder til forurensning fra LIASs område (eiendommene 15/310, 15/305, 15/314, 15/312, 15/287, 15/308 i Lier kommune, tegning 1), og å vurdere spredning av dette til Drammensfjorden. 2 Bakgrunn og historikk av området 2.1 Utvikling av LIAS I begynnelsen av 1960-årene ble det igangsatt planlegging av to store samferdselsanlegg i ytre Lier; jernbanens dobbeltsporanlegg (Drammen-Oslo og tunnelen fra Asker til Tuverud) og E18 motorveianlegg (Lierskogen-Brakerøya). Da disse anleggsarbeidene ble påbegynt, ble betydelige steinmasser disponible og kunne benyttes til oppfylling av de grunne sjøarealene på Lierstranda. I forbindelse med dette arbeidet nedsatte Lier kommune et planleggingsutvalg for å vurdere kommunens arealdisponering. I generalplanen vedtatt i Lier kommunestyre 2. juni 1970, ble området sør for det nye jernbaneanlegget på Lierstranda disponert for industriformål, og de grunne sjøområdene kunne fylles opp og tas i bruk som utbyggingsarealer (LIAS, 1996). For å koordinere kommunens, jernbanens og havnevesens interesser, ble det utarbeidet forslag til stiftelsesgrunnlag og vedtekter for et aksjeselskap med navn Lier Industriterminal A/S, som ble godkjent av Lier kommunestyre 15. desember I perioden var ca m 3 masser mottatt og utplanert på området, som tilsvarte innvinning av 120 dekar areal. I 1979 ble ytterligere ca m 3 masser tilført. Vei- og avløpsanlegg ble laget i perioden , og i perioden fra 1980 og utover gikk området fra anlegg til drift. Hele tiden ble det arbeidet med å erverve nye områder, som i løpet av de siste 5 årene bl.a. har resultert i utfylling av m 3 steinmasser på Lierstranda Vest. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

7 Figur 1 viser flyfoto av dagens situasjon ved Lier Industriterminal. Industriterminalen dekker et område på 400 dekar, der seks store bedrifter med varierende virksomhet er lokalisert. LIAS eiendommer er uthevet i tegning 1 og en oppsummering av leietakere og deres virksomheter er som følger: Rapport nr.: Dato: /310: Terminalen eiendom utleies av Eltek Fire and Saftey by Honeywell, produsent og leverandør av sikkerhets- systemer, kontrollog styringsteknologi. Kontor- og administrasjonsbygning og produksjonshall. 15/305: Södra Cell Tofte der tømmerterminal har vært lokalisert på Lierstranda siden Tømmerstokkene hugges til flis som transporteres til fabrikken på Tofte. 15/314: Tollpost Globe, lager og logistikk for distribusjon av stykkgods og partilast. 15/312: Kruge, lager for montasjesystem for tekniske installasjoner. 15/287: Drammen Havn Lierterminalen AS leier området av LIAS. De leier videre ut til Auto Transport Service AS og Norsk Bilklargjøring, som driver hhv. transport/lagring av biler inklusive ombygging, utstyrsmontering, teknisk og kosmetisk klargjøring og antirustbehandling. 15/287: Drammen Havn Lierterminalen AS leier også ut lager og kontorer til Nor Cargo AS, som er leverandør av transport- og logistikktjenester for alt tørt og temperaturregulert gods. Området ble tidligere benyttet av Norsk Stål som brukte bygget som lagerplass for stålmateriale. 15/308: Ahlsell Norge AS, fullsortimentsgrossister, med produktutvalg innen VVS, VA, industri, elektro, kulde, olje & gass, samt verktøy og arbeidsklær. Rev.: 0 Rev. dato: Side: 7 Figur 1 Flyfoto av Lierstranda fra 2007 F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

8 2.2 Plassering av kommunal fylling Varsel om pålegg fra FMBu begrunnes med risiko for spredning fra en kommunal fylling som ligger på Lier Industriterminals område, og som var i drift fra Ifølge SFTs database for forurenset grunn er fyllingen (lokalitet ) plassert ved østsiden av LIAS (Ø570450, N , UTM sone 32), som vist på tegning 1. Bakgrunnsdokumentasjonen for registreringen er en rapport utarbeidet på vegne av Norscrap AS (DNV, 1996). Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 8 Begrunnelsen for registrering er basert på at fyllingen ligger nær industriområdet der det er deponert kommunalt avfall og industriavfall, bl.a. syrebek (oljeholdig, meget sterk syre) og grovavfall. Ifølge FMBus varsel om pålegg er det ikke registrert forurensning eller konflikt som kan skyldes innhold av spesialavfall. Men i 1988 har NGU gjennomført en kartlegging av deponier i Buskerud og ifm. dette arbeidet har de kartlagt en kommunal fylling på Lierstranda med benevnelse lokalitet 62602, driftsperiode , med merknader om at spesialavfall kan ha vært deponert (NGU, 1988). Innledende diskusjoner med LIAS indikerte tvil om SFTs plassering av fyllingen pga. at beskrivelsen refererer til skraphandlertomt og tankanlegg som ikke befinner seg på LIAS eiendom, men er naboeiendommer til LIAS. Derfor ble det gjennomført en gjennomgang av historikk/kilder for å bekrefte plassering av fyllingen. Gjenomgang inkluderte: Intervjuer med lokale personer Visuell identifisering av fyllingen ved å benytte flyfoto Ytterligere opplysninger ved anskaffelse av aktuelle rapporter NGI sammen med LIAS besøkte Liers historielag 26. november Ifølge opplysninger fra Truls Hallingstad har det aldri vært en kommunal fylling på østsiden av Lierstranda, men derimot var det en fylling på vestsiden ved Bachetomta. Han hadde brukt fyllingen selv, og det tok imot avfall som ikke ble godkjent av den kommunale fyllingen på Sylling som var i operasjon den gang. Flyfoto i fig. 2 viser en tydelig utfylling fra land på vestsiden av Lierstranda, sør for Strandbrua ved Bachetomta og Nøstestranda. I tidsperioden da den kommunale fyllingen var i drift, var Lierstranda et boligområde. Koordinatene oppgitt av SFTs registrering plasserer fyllingen i et våtmarksområde utenfor Lierstranda, vist i fig. 2. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

9 Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 9 registrert plassering av kommunal fylling ifølge SFTs database for forurenset grunn faktisk plassering av kommunal fylling Figur 2 Flyfoto over Lierstranda fra 1963 (bilde 303, dekn NF190, TerraTec AS). Som tidligere nevnt er dokumentasjonen som ligger bak SFTs registrering av lokalitet en rapport utarbeidet av DNV (1996) ifm. Norscraps planlegging om å etablere fragmenteringsanlegg på Lierstranda (15/234). Eiendommen, sammen med 15/89, er den tidligere Shell-terminalen på Lierstranda, der tankanlegget ble bygget tidlig på 50-tallet og hadde stor aktivitet helt fram til 80-tallet (NGI, 1994). Den tidligere Shell-terminalen eies nå av Hellik Teigen, og dagens drift består av lagring og utskiping av skrapjern. I tillegg til dette har det vært drevet skraphandel på tomten på oversiden på Jerntomta (15/105). Alle ovennevnte eiendommer er naboeiendommer til LIAS. SFTs plassering av fyllingen befinner seg i et område som tidligere er undersøkt av NGI ifm. sjakting gjennom eksisterende fyllmasser for å beskrive grunnforhold og fundamenteringsforhold på området (NGI, 1987). Fyllmassene består av relativt grov sprengstein med mer leirige masser i 3 av de 12 sjaktene. Ingen beskrivelse av avfall fremgår, og rapporten bekrefter de øvrige opplysningene. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

10 Basert på de ovennevnte opplysningene er det konkludert at ingen kommunal fylling har eksistert ved østsiden av Lier Industriterminal (Ø570450, N , UTM sone 32). Det kan videre konkluderes med at lokalitet , som beskrives i varsel om pålegg, refererer til to lokaliteter: Rapport nr.: Dato: Forurenset grunn på den tidligere Shell-terminalen som nå eies av Hellik Teigen (NGI, 1994 og DNV, 1996). Forurensning er trolig håndtert ifm. utbygging på området, og overvåkes med bl.a. grunnvannsbrønner som rapporteres til FMBu (Bjarne Skystad, personlig kommunikasjon). Kommunal fylling på vestsiden av Lierstranda sør for Strandbrua ved Bachetomta og Nøstestranda. Ved å legge dagens situasjonskart over flyfoto fra 1967 ser man at fyllingen befinner seg på LIAS eiendom, i tillegg til ROM eiendom (15/271 og 15/280) og to av Terje Presteruds eiendommer (15/118, 15/328), se fig. 3. Rev.: 0 Rev. dato: Side: 10 Figur 3 Flyfoto over området sør for Strandbua ved Lierstranda fra 1963 sammenlignet med dagens situasjon. ROM Eiendom har gjennomført en fase 1 miljøteknisk undersøkelse på Lierstranda (Promitek, 2007). Med bakgrunn i innledende undersøkelser av områdets historie, flyfoto og intervjuer, konkluderer Promitek at det finnes konkrete opplysninger om deponert avfall for eiendommene 15/271 og 15/280. Dette bekreftes av Terje Presterud (personlig kommunikasjon), da forurenset masse i grunnen også ble påvist ifm. utgraving for et skur på eiendom 15/328 (Multiconsult, 2005). 3 Feltarbeid og analyseresultater 3.1 Prøvetaking fra kummer i overvannssystemet Avrenning fra tette overflater er en aktuell transportvei for forurensning til sjøen. Overvannssystemet er også bygget for å drenere et større område, og har F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

11 direkte utslipp til sjøen. Prøvetaking av slam fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk er derfor en egnet metode for å spore kilder til forurensning. Ved prøvetaking er det ønskelig å innhente prøver fra kummer i overvannssystemet nærmest mulig utslippspunktet i fjorden, og i tillegg prøver oppstrøms for å kunne identifisere forurensningskilder. Prøvetakingspunkter ble valgt i dialog med LIAS. Det var ønskelig å innhente prøver fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk fordelt over hele området fra øst til vest, oppstrøms og nedstrøms ved utslippspunktene til fjorden. Plassering av egnede prøvepunkter er basert på: tidligere prøvetaking i kummer gjennomført fra 2004 i forbindelse med arbeid med tiltaksplan Forurenset sjøbunn i Drammensfjorden (NGI, 2005), innspill fra LIAS vedr. tidligere og eksisterende virksomhet på de ulike delområdene, avgjørelse i felt basert på tilgjengelighet av kummene, samt tilstrekkelig prøvemateriale i kummene. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 11 Prøvetaking fra kummer ble utført 4. desember 2007, 5. og 28 mars 2008 i samarbeid med Ove Nordbye, Lier drift, Lier kommune. Tabell 1 viser oversikt over alle lokaliteter som har blitt undersøkt og hvor det ble tatt prøver av finstoff (14 lokaliteter, K1-K14) og en vannprøve (K15). Prøvepunktene er vist på kart i tegning 1. De fleste utløpsrør ligger under vann, og derfor var det ikke mulig å ta prøver ved utløpet, bortsett fra K8 og K15. I slike tilfeller ble det tatt prøver fra første tilgjengelige kum oppstrøms utslippspunktet. Finstoffprøvene ble hentet opp fra kummer og pumpestasjoner ved hjelp av håndholdt grabb og dobbeltsidet spade med langt skaff, eller enkeltspade (fig. 4). Ved hvert prøvepunkt ble det laget blandprøver for kjemisk analyse. Vannprøvetaking fra K15 ble utført med en peristaltisk pumpe. Vannprøven ble ikke filtrert siden utslippet er direkte ut til fjorden. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

12 Tabell 1 Beskrivelse av prøvepunkter for prøvetaking fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk. Prøver K1-K11 tatt , K12-K14 tatt , og K15 tatt Prøvepunkt Lokalitet Kommentarer K1 Ved jernbane (kum #16799) Kloakk pumpeledning, avrenning fra lokal overflate K2 Ved jernbane (kum # 19181) Brannkum, avrenning fra lokal overflate K3 Ved jernbane (kum #10170) Overvann, tidligere tatt prøver (NGI, 2005), lukter kloakk K4 Drammen havn (kum #10129) Overvann K5 Drammen havn, sluk vis a vis Dreneringssluk, avrenning fra tette flater kum #10129) K6 Tømmerterminal Dreneringssluk, avrenning fra tette flater, mye sagflis K7 Nor Cargo Dreneringssluk, avrenning fra tette flater K8 Nøstestranda ved fjorden Overvann, utslipp til sjøen, svart oljeholdig slam K9 Jerntomta Privat ledning, uklart om overvann eller oljeutskillere, utenfor vaskehall og spyling av maskiner, svart oljeholdig slam K10 Jerntomta Privat ledning, uklart om overvann eller oljeutskillere, svart oljeholdig slam K11 Nøstestranda Dreneringssluk, avrenning fra tette flater, lite materiale og mye stein K12 Nor Cargo Overvann, pumpestasjon, tidligere tatt prøver (NGI, 2005), lukter kloakk, kommunen har mistanke om lekkasje oppstrøms K13 Bachetomta Overvann, privat ledning K14 Ahlsell Overvann, privat ledning, lukter olje, oransje og svart slam K15 Utfylling Lierstranda Vest Overvann, ikke oppsamlet slam, kun vann med sterkt lukt av kreosot 5. mars, ingen lukt 28. mars når prøvetakingen var gjennomført Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 12 Figur 4 Bilde fra feltarbeid, prøvetaking fra kummer i overvannssystemet. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

13 Slamprøvene og vannprøve fra prøvepunktene er analysert for innhold av totalt organisk karbon (TOC), tributyltinn (TBT), i tillegg til analysepakke Envipack, som inkluderer tungmetaller, polysykliske aromater (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), mineralolje, klorpesticider (inkludert DDT), BTEX (bensen, toluen, etylbensen og xylen), klorbensener og klorfenoler. Analysene ble utført av Analytica, og analyserapport inkludert beskrivelse av analysemetoder er presentert i vedlegg A. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 13 Tabell 2 og 3 presenterer resultatene fra de kjemiske analysene av TOC, de 8 prioriterte tungmetallene, samt de organiske forbindelser der det er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen. Analyseresultatene er sammenlignet med SFTs reviderte klassifisering av sjøbunnssedimenter (SFT, 2007a), som har følgende fargekode: blå representerer tilstandsklasse I, bakgrunnsnivå grønn representerer tilstandsklasse II, ingen toksiske effekter gul representerer tilstandsklasse III, kroniske effekter ved langtidseksponering oransje representerer tilstandsklasse IV, akutt effekter ved korttidseksponering rød representerer tilstandsklasse V, omfattende akutt toksiske effekter Tabell 2 Analyseresultatene fra prøver tatt fra overvannskummer og dreneringssluk K1-K7 ved områder nær og på Lier Industriterminals eiendom. Alle enheter i mg/kg tørrstoff (ts) hvis ikke annet er spesifisert. Parameter K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 As 2,5 5,1 3,1 2,8 3,7 1,4 2,8 Pb ,7 31 Cd 0,41 0,29 <0,2 0,64 0,63 0,39 0,37 Cu Cr Hg 0,14 0,068 <0,05 0,74 0,07 0,09 0,05 Ni Zn PAH-16 0,29 i.p. 0,18 1 i.p. 2 1,6 PCB-7 <0,025 <0,025 <0,025 0,053 <0,025 <0,025 <0,07 TBT-ion (ug/kg) 17 9,2 < <1 12 BTEX i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 2,8 0,12 >C10-C12 2,2 30 <2, ,9 >C12-C16 6,9 140 <3, >C16-C TOC (%) 2,1 <0,85 0,8 3,2 4,2 13 4,4 i.p. = ikke påvist over deteksjonsgrense F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

14 Tabell 3 Analyseresultatene fra prøver tatt fra overvannskummer og dreneringssluk K8-K14 ved områder nær og på Lier Industriterminals eiendom. Alle enheter i mg/kg tørrstoff (ts) hvis ikke annet er spesifisert. Rapport nr.: Dato: Parameter K8 K9 K10 K11 K12 K13 K14 As , Pb Cd 3,3 4,6 4,8 0,25 0,38 1,5 2,1 Cu Cr Hg 1,2 3,5 4,9 <0,05 0,41 0,3 0,41 Ni Zn PAH ,8 1,8 3,2 15 PCB-7 <0,07 <0,14 <0,14 <0,07 <0,07 0,2 0,43 TBT-ion , (ug/kg) BTEX i.p. 1,8 0,684 0,064 0,62 i.p. i.p. >C10-C <2 260 >C12-C >C16-C TOC (%) 9, ,6 27 7,1 3,6 i.p. = ikke påvist over deteksjonsgrense Tabell 4 presenterer analyseresultatene av TOC og de 8 prioriterte tungmetallene fra vannprøven tatt ved K15. Det er ikke påvist organiske forbindelser over deteksjonsgrensen i vannprøven. Analyseresultatene er sammenlignet med SFTs reviderte klassifisering av sjøvann (SFT, 2007a), som har samme fargekode som for sjøbunnsedimenter beskrevet tidligere. Rev.: 0 Rev. dato: Side: 14 Tabell 4 Analyseresultatene fra vannprøve tatt fra overvannskum ved Lierstranda Vest. Alle enheter i μg/l hvis ikke annet er spesifisert. Parameter K15 As < 1 Pb < 1 Cd < 0,5 Cu 2,1 Cr < 5 Hg < 0,002 Ni 2 Zn < 5 TOC (mg/l) 3 F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

15 3.2 Sjakting og prøvetaking i kommunal fylling Forurensning i grunnen ble undersøkt ved sjakting. Prøvetakingspunkter ble valgt basert på opplysningene presentert i kapittel 2.2. Feltarbeid ble utført 13. desember 2007 ved hjelp av sjakting med gravemaskin (fig. 5). Gravearbeidene ble utført av Kaare Mortsensen AS. Det ble totalt gravd 3 sjakter på LIAS eiendom, og alle sjaktene ble gravd ned til naturlige masser, som var leire. Plassering av sjaktene er vist på tegning 1. En detaljert beskrivelse av løsmassebeskrivelse er gitt i vedlegg B. Feltarbeidet er utført i samsvar med "Veiledning for miljøtekniske undersøkelser", (SFT, 1991). Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 15 Figur 5 Bilde fra feltarbeid, sjakting og prøvetaking i kommunal fylling. To jordprøver, én fra det øverste gruslaget (a) og én fra den gamle fyllingen (b), ble tatt fra hver sjakt, og alle prøvene er analysert for innhold TOC og TBT samt forbindelser inkludert i Envipacks analysepakke. Analysene ble utført av Analytica, og analyserapport er presentert i vedlegg C. Figur 6 Bilder fra feltarbeid: (til venstre) eksempel på masse fra gruslaget (til høyre) eksempel på masse fra fyllingen. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

16 Tabell 5 presenterer resultatene fra de kjemiske analysene av TOC, TBT og de 8 prioriterte tungmetallene, samt de organiske forbindelsene der det er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen. Analyseresultatene er sammenlignet med SFTs normverdier for mest følsom arealbruk (SFT, 1999). Det er ikke gjort en stedspesifikk risikovurdering for nåværende arealbruk. Tabell 5 Analyseresultater av jordprøver tatt fra LIAS eiendom 13. desember 2007: 'a' prøver er tatt fra det øverste gruslager, 'b' prøver er tatt fra den gamle fyllingen. Alle enheter i mg/kg tørrstoff (ts) hvis ikke annet er spesifisert. Overskridelse av SFTs normverdi er angitt med grå farge. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 16 Parameter S1a S1b S2a S2b S3a S3b SFTs normverdier* SFTs nye normverdier** As 2,7 10 2,9 3,8 0, Pb Cd 0,24 1,5 <0,2 0,42 <0,2 3,1 3 1,5 Cu Cr , Hg 0,08 0,26 <0,05 0,48 <0,05 1,1 1 1 Ni , Zn PAH-16 1,9 6,9 0,66 3,1 0, PCB-7 i.p. 0,086 i.p.. 0,049 i.p. 0,045 0,01 0,01 TBT-ion (ug/kg) < 1 2,7 < 1 1,3 < 1 3,3-1 BTEX i.p. 0,207 i.p. i.p. i.p. i.p. - 0,01-0,3 1) >C10-C12 <2,0 36 <2,0 4,4 <2,0 <2,0-50 >C12-C16 <3,0 31 <3,0 11 <3, >C16-C TOC (%) 1,1 2,8 0,7 1,3 0,75 2,7 - - *Normverdier for mest følsomt arealbruk i jord (SFT, 1999). ** Nye normverdier gjeldende fra juli 2008 (SFT, 2007b). i.p. = ikke påvist over deteksjonsgrense. 1) bensen er 0,01, toluen er 0,3, etylbensen og xylener er 0,2 mg/kg ts. 3.3 Installasjon og prøvetaking av miljøbrønner Målet med undersøkelsen av grunnvannet på LIAS eiendommer har vært å fastslå om tidligere eller nåværende virksomhet på eiendommene kan ha tilført grunnvannet uønskede konsentrasjoner av metaller eller organiske forbindelser som kan transporteres til Drammensfjorden. Undersøkelsen av grunnvannet har bestått i å installere 8 miljøbrønner. Plassering av brønnpunkter ble valgt sammen i overenskomst med LIAS for å gi en best mulig dekning av grunnvannsprøver. En brønn ble plassert ovenfor fyllingen (GV1, eiendom 15/327 i samråd med Terje Presterud), en midt i fyllingen (GV2), samt en brønn nedenfor fyllingen mot Drammensfjorden (GV3). De andre 5 miljøbrønnene er plassert på LIAS øvrige områder. Plassering av miljøbrønner er vist på tegning 1. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

17 Feltarbeidet ble utført i perioden 5. februar 5. mars Borearbeidene ble utført av Brødrene Myhres Brønnboring. Etter installering ble brønnene rensepumpet med en 2" senkpumpe med høy kapasitet. Etter en hviletid på ca. 2 uker ble prøvetakingen av grunnvannet utført med en peristaltisk pumpe og lav strømning fra ca. 1 m under grunnvannsnivået. Registrering av brønn- og vannparametere er gitt i vedlegg D. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 17 Det er tatt vannprøver fra alle 8 miljøbrønner. Vannprøvene er filtrert i felt (bortsett fra GV4, som ble filtrert på lab. pga stort siltinnhold i vannet), og analysert for innhold av TOC, TBT samt metaller og forbindelser inkludert i Envipacks analysepakke. Analysene ble utført av Analytica, og analyserapport som inkluderer en beskrivelse av analysemetoder er presentert i vedlegg E. Tabell 6 presenterer resultatene fra de kjemiske analysene av TOC, 8 prioriterte tungmetaller, samt de organiske forbindelser der det er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen. Siden undersøkelsene skal vurdere eventuell transport til Drammensfjorden, er analyseresultatene sammenlignet med SFTs revidert klassifisering av sjøvann (SFT, 2007a). Samme fargekode som beskrevet i kapittel 3.1 er benyttet nedenfor i tabell 6. Det kan bemerkes at deteksjonsgrensen for Cd, Cr og Zn er høyere enn den nedre grensen i tilstandsklasse III, derfor er disse metallene farget gult. Tabell 6 Analyseresultatene fra grunnvannsprøver tatt mars Alle enheter i μg/l hvis ikke annet spesifisert. Parameter GV1 GV2 GV3 GV4 GV5 GV6 GV7 GV8 As <1 2,3 2,4 3,4 1,2 1,3 2,7 4,4 Pb <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 Cd <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Cu 7,6 3,3 1,6 1,6 2,6 2,7 3,2 4,5 Cr <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Hg* 0,026 0,0245 0,0098 0,0086 0,0157 0,0109 0,0187 0,0275 Ni 4,5 6,7 2,4 11 2,7 1,3 4,1 9,6 Zn 230 <5 <5 8,9 <5 <5 <5 <5 Naftalen <0,1 0,17 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 0,13 Acenaftylen <0,01 <0,01 0,011 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften 0,018 0,056 2,8 0,2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren <0,02 <0,02 0,98 0,036 <0,02 <0,02 0,022 0,06 Fenantren <0,03 <0,03 0,08 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 0,23 BTEX i.p. 5,3 i.p. i.p. i.p. i.p. 0,35 1,3 >C10-C12 <5 57 5,7 5,9 <5 <5 5,1 12 >C12-C16 < <5 <5 <5 7,5 25 >C16-C35 <30 36 <30 <30 <30 <30 <30 <30 TOC (mg/l) 4,3 6,6 1,4 3,5 2,3 2,1 8,8 12 *re-analysert ved lavere deteksjonsgrense i.p. = ikke påvist over deteksjonsgrense F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

18 4 Vurdering og anbefalinger 4.1 Gammel kommunal fylling Undersøkelsene som er gjennomført i området på vestsiden av Lierstranda, sør for Strandbrua ved Bachetomta og Nøstestranda, bekrefter plassering av den kommunale fyllingen og forurensning i grunnen basert på de historiske undersøkelsene. Arealet fyllingen dekker er estimert til ca m 2 basert på flyfoto over området fra 1976 sammenlignet med dagens situasjon (fig. 3). Arealet dekker flere eiendommer, og inkluderer i tillegg til Lier Industriterminal også ROM Eiendom og Terje Presterud som grunneiere. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: Massenes innhold av forurensning Analyseresultatene av prøvene tatt fra grusmasser ('a'-prøvene i tabell 5) viser at SFTs normverdi for mest følsomt arealbruk overskrides for arsen i L1a og L3a og for sink i L1a. SFT har foreslått nye normverdier (SFT, 2007b) som har vært på høring og sannsynligvis vil bli implementert i Ved sammenligning med forslag til nye normverdier er det kun innhold av sink i L1a som overskrider normverdien. Ved eventuell utgraving anbefales det å gjennomføre en risikovurdering basert på nåværende eller planlagt arealbruk. Grusmassene ville trolig kunne benyttes som fyllmasser internt på Lier Industriterminal. Det er funnet konsentrasjoner av flere tungmetaller, PAH-16, PCB-7 og hydrokarboner (C12-C35) i prøver tatt fra fyllingen ('b'-prøvene i tabell 5), som overskrider SFTs normverdier for mest følsomt arealbruk. Ved eventuell utgraving av massene fra den gamle kommunale fyllingen vil ikke disse massene kunne disponeres fritt. Massene må enten behandles eller leveres på godkjent mottak for forurensede masser. Det kan gjennomføres en risikovurdering basert på nåværende eller planlagt arealbruk, men konsentrasjonen av hydrokarboner er såpass høy og massene er av en slik karakter (figur 6) at det ikke anbefales å gjenbruke disse massene som fyllmasser internt på Lier Industriterminal Transport av forurensning via grunnvann? Vannprøver er tatt både ovenfor (GV1), midt i (GV2) og nedenfor fyllingen (GV3). Konsentrasjoner av tungmetaller og PAH-16 i prøvene tatt fra GV1 og GV2 er av samme størrelsesorden, bortsett fra konsentrasjonen av sink, som er høyere i vannprøve fra GV1. Konsentrasjoner av BTEX og hydrokarboner er høyere i vannprøve tatt midt i fyllingen (GV2) sammenlignet med vannprøve tatt ovenfor fyllingen (GV1), men konsentrasjonene blir lavere igjen i vannprøve tatt nedenfor fyllingen (GV3). Dette skyldes trolig en nedbrytning av de lettere organiske forbindelsene. Det er kun konsentrasjoner av noen PAHforbindelser som er høyere i vannprøve GV3, men verdiene er likevel innenfor tilstandsklasse II (ingen toksiske effekt) sammenlignet med SFTs revidert klassifisering av sjøvann (SFT, 2007a). F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

19 Ingen av analyseresultatene fra GV2 og GV3 er signifikant avvikende sammenlignet med analyseresultatene fra de øvrige vannprøvene tatt på Lier Industriterminal. I tillegg er det ikke påvist konsentrasjoner av PCB-7 i noen av vannprøvene. Basert på dette og de ovennevnte observasjoner, vurderes ikke transport av forurensning via grunnvann fra den kommunale fyllingen som en viktig kilde til forurensning til Drammensfjorden. Det kan vurderes å gjennomføre supplerende prøvetaking (to ganger til i løpet av året) for bedre å kunne dokumentere den naturlige variasjon av konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser i grunnvannet. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: Lierstranda Vest Området ved Lierstranda Vest ligger nedenfor NSBs tidligere impregneringsanlegg på Brakerøya, som er svært forurenset av kreosot fra kreosotimpregnering av jernbanesviller (Promitek, 2006). Det er tatt en vannprøve (GV8) fra miljøbrønnen etablert på området i tillegg til en vannprøve (K15) tatt fra en overvannskum på området med utslippspunkt til Drammensfjorden. Konsentrasjoner av tungmetallene i GV8 er på samme nivå som de øvrige vannprøvene tatt på Lier Industriterminal. Konsentrasjoner av PAH-forbindelser, BTEX og hydrokarboner er også på samme nivå som vannprøve tatt nedenfor den kommunale fyllingen (GV3). Det er ikke påvist konsentrasjoner av PCB-7 i vannprøven fra GV8. Som tidligere nevnt, basert på analyseresultatene rapportert i tabell 6, anses ikke transport via grunnvann som den viktigste spredningsmekanismen av forurensning fra Lier Industriterminal til Drammensfjorden. Men det er mulig at transport av grunnvann via grøfter kan være viktig. Under feltarbeid 5. mars ble kummen ved K15 undersøkt ifm. prøvetaking av slam. Det var ikke oppsamlet slam i kummen, men det ble registret sterk lukt av kreosot fra vannet i kummen. Vannprøvetakingen kunne ikke gjennomføres 5. mars, og ble i stedet gjennomført 28. mars Vannprøve fra K15 luktet ikke av kreosot 28. mars, og analyseresultatene (tabell 4) viser lave konsentrasjoner av tungmetaller og ingen påviste konsentrasjoner av organiske forbindelser. Pga. kreosotlukt 5. mars, kan det ikke utelukkes at det transporteres forurensning i pulser til fjorden. Det kan vurderes at det gjennomføres supplerende vannprøvetaking ved K15 (to ganger til i løpet av året, både ved flo og fjære). 4.3 Avrenning fra tette flater og overvannssystemet Avrenning av partikulært materiale fra tette overflater og overvannssystemet kan være en viktig transportvei for forurensning til Drammensfjorden (tabell 2 og 3). Analyseresultatene av metaller og organiske forbindelser i slamprøver tatt fra K8, K9, K10, K13 og K14 viser høye konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse V (omfattende akutte toksiske effekter) i sedimenter. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

20 Figur 7 og 8 sammenligner analyseresultatene for henholdsvis utvalgte tungmetaller og organiske forbindelser. Prøvene er gruppert etter hvilket areal kummene drenerer: Bakgrunn: K1, K2, K3, K6 og K12 i tillegg til tidligere slamprøver tatt ved K3 og K12 (NGI, 2005). Kummene er oppstrøms Lier Industriterminals område, bortsett fra K6, som er lokalisert på tømmerterminalen og viser lave konsentrasjoner av tungmetaller og organiske forbindelser. LIAS XII: K4, K5, K7. Området leies av Drammen Havn Lierterminalen AS. Nøstestranda: K8, K11, K13, K14. Kummene tilknyttet en privat ledning som begynner i Bachetomta og forsetter mot sjøen via Lier Industriterminal. Jerntomta: K9, K10. Drammensfjorden: Sediment prøver tatt tidligere ifm. kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnsedimenter på Lierstranda (NGI, 2000) Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 20 Data er framstilt slik at hver boks angir øvre og nedre kvartil, og horisontal strek i boksen gir median. I tillegg vises maksimum- og minimumsverdien der det finnes mer enn 4 datapunkter. Figur 7 viser at konsentrasjoner av metaller i sjøbunnsedimenter er omtrent på samme nivå som i slamprøver definert som bakgrunn. Konsentrasjoner av kadmium (Cd) og kvikksølv (Hg) er litt høyere i slamprøvene fra LIAS XII enn fra prøvene definert som bakgrunn. Noen av slamprøvene tatt fra området Nøstestranda og prøvene fra Jerntomta har konsentrasjoner av alle de utvalgte metallene som er mye høyere enn fra bakgrunnsprøvene. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

21 Konsentrasjon Pb (mg/kg) Konsentrasjon Cd (mg/kg) Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 21 0 Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord 0 Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord Konsentrasjon Hg (mg/kg) Konsentrasjon Cu (mg/kg) Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord Figur 7 Konsentrasjoner av utvalgte metaller målt i slamprøver tatt fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk på Lier Industriterminal i tillegg til sedimentprøver tatt fra sjøbunnsedimenter utenfor Lier Industriterminal. Figur 8 viser en lignende trend som fig. 7; konsentrasjoner av organiske forbindelser i slamprøvene tatt fra LIAS XII er litt høyere enn i prøver som er definert som bakgrunn. Noen av prøvene fra Nøstestranda og Jerntomta er mye høyere enn i prøver definert som bakgrunn. I tillegg viser fig. 8 at konsentrasjoner av både PAH-16 og PCB-7 i sjøbunnsedimenter er høyere enn i prøvene definert som bakgrunn. Dette indikerer at det finnes aktive kilder til PAH-16 og PCB-7 forurensning på land som kan være relevant for konsentrasjoner av PAH-16 og PCB-7 i sjøbunnsedimenter utenfor Lier Industriterminal. Gjennomsnittskonsentrasjon av TBT i bunnsedimenter rapportert i tiltaksplanen (FMBu, 2005) er 1820 μg/kg ts. Derfor kan man anta at det også finnes aktive kilder av TBT-forurensning på land som kan være relevant for Drammensfjorden. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

22 Konsentrasjon PAH-16 (mg/kg) Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord Konsentrasjon C12-C35 (mg/kg) Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: Konsentrasjon TBT (μg/kg) Konsentrasjon PCB-7 (mg/kg) Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta 0 Bakgrunn LIAS XII Nøstestranda Jerntomta Drammensfjord Figur 8 Konsentrasjoner av utvalgte organiske forbindelser målt i slamprøver tatt fra kummer i overvannssystemet og dreneringssluk på Lier Industriterminal i tillegg til sediment prøver tatt fra sjøbunnsedimenter utenfor Lier Industriterminal. (Det er ikke målt TBT i sjøbunnsedimentene prøvetatt i 2000) LIAS XII Prøvene fra LIAS XII er tatt fra området utleid av Drammen Havn Lierterminalen, der Nor Cargo, Auto Transport Service og Norsk Bilklargjøring holder til. Analyseresultatene viser at aktivitetene på dette området er en moderat kilde til forurensning til sjøen. Aktivitetene som foregår inkluderer teknisk og kosmetisk klargjøring samt antirustbehandling av biler. I tillegg finnes det en vaskehall i det sørøstre hjørnet av lagerbygningen som skal ha tilknytning til en oljeutskiller. Det er behov for å få en oversikt over det private ledningssystemet på dette området. I tillegg burde det gjennomføres en vurdering av alle prosessene for å identifisere hvilke aktiviteter som bidrar til forhøyede konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser i partikulært materiale i overvannssystemet. LIAS har hatt møte med Drammen havn 5. juni 2008 og blitt enige om at de utarbeider en arbeidsbeskrivelse inklusive fremdriftsplan for hvordan de ovennevnte aktivitetene skal gjennomføres. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

23 Basert på disse opplysningene burde det iverksettes forbedringstiltak for å fjerne den potensielle spredningsfaren fra denne kilden samtidig som alle kummene og oljeutskiller slamsuges og rengjøres. Det anbefales å gjennomføre supplerende prøvetaking av slam fra overvannssystemet et halvt år etter at forbedringstiltak er gjennomført og videre vurderer oppfølging etter dette Nøstestranda og Jerntomta Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 23 Nesten alle prøvene fra Nøstestranda, bortsett fra slamprøven fra K11 (dreneringssluk), er tatt fra kummer tilknyttet en privat ledning som begynner i Bachetomta og forsetter mot sjøen via Lier Industriterminal. Analyseresultatene fra K8, K13 og K14 dokumenterer at det er kilder til forurensning til Drammensfjorden fra dette området. Men aktivitetene på området kan ikke forklare de høye konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser som finnes i slamprøver fra overvannsledningen. Aktivitetene inkluderer næringsvirksomhet (Bachetomta) og Ahlsells lagring av produkter innen VVS, VA og elektro, i tillegg til kjøring og parkering av biler. Konsentrasjonsmønster av de ulike stoffene i prøvene tatt fra Jerntomta ligner på analyseresultatene fra K8. Men det er usikkerhet om kummene på Jerntomta er koblet inn på den private ledningen ved Bachetomta. Derfor er Hjellnes Consult engasjert for å få oversikt over ledningssystemet på dette området. Hjellnes Consult utførte rørinspeksjon ved Nøstestranda 22. mai 2008 ved å benytte videoopptak i overvannsrør (vedlegg F). For å gjennomføre dette var det først nødvendig å spyle og tømme ledningene. Under dette arbeidet ble det funnet betydelig innslag av olje. TT Teknikk AS var ansvarlige for spylingen, og oljeholdige vann og slam ble oppsamlet og levert til godkjent motakk. Rørinspeksjonen inkluderte strekningene fra K8 (utløpet til Drammensfjorden) og oppover mot K14 (ved Ahlsell) og sluttet ved K13 (Bachetomta). Tegning 2 viser overvannsledninger som ble filmet. Strekningen fra K8 til K14 går via en kum som tidligere ikke er undersøkt (videre definert som K16). Observasjonene er som følger: Strekning fra K8 til K16 består av betongrør. Det finnes flere sprekker og fall i feil retning, dvs. mot land og ikke mot sjøen. Kum K16 er også tilkoblet oppover mot LIAS XII, men pga. brudd i røret kunne ikke videre videoopptak gjennomføres. Strekning fra K16 til K13 består av plastrør med langsgående sprekker nesten hele veien, og med flere deformasjoner. Denne strekningen går tvers gjennom den gamle kommunale fyllingen. Strekning fra K13 til K14 består av plastrør med noen sprekker og deformasjoner. Ledningen går under en bygning, men her var det ikke mulig å få videokameraet gjennom. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

24 Konklusjonen av rørinspeksjonen er at nettet har mange sprekker og er generelt i dårlig forfatning. Det fungerer ikke optimalt mhp. drenering av overvann fra tette flater. Pga. ledningens plassering gjennom den gamle kommunale fyllingen og den relativt høye grunnvannstanden i området, dreneres det fra fyllingen og inn på rørledning som har utslipp til sjøen. I tillegg kan det nevnes at ifølge Terje Presterud har han nylig gitt Hermod Teigens virksomhet ved Jerntomta lov til å koble seg inn på denne private ledningen. Detaljene om når og hvordan dette er gjennomført er uklart, men siden det er funnet forhøyede verdier av metaller og organiske forbindelser i slamprøver tatt ved kummene fra Jerntomta, burde det lages en oversikt over overvannssystemet fra dette området. Rapport nr.: Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 24 Basert på disse opplysningene anbefales det å iverksette forbedringstiltak for å rehabilitere ledningen. Prosjektering av nytt overvannssystem burde også inkludere tiltak for å minske den potensielle spredningsfaren fra fyllingen langs grøftene der rørledninger plasseres. Dette kan f.eks. gjøres ved strategisk plassering av leire i grøftene. Dersom forurensingen også stammer fra Hermod Teigens virksomhet, bør man forvisse seg om at vann som slippes inn på ledningen fra denne virksomheten er rent. Det anbefales også at det utarbeides en tiltaksplan med eget overvåkingsprogram for dette området for å dokumentere at forbedringstiltak fungerer, og at området ikke bidrar til spredning av metaller og organiske forbindelser til Drammensfjorden. F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

25 Referanser DNV (1996) Rapport nr.: Forurenset grunn. Lierstranda. Rapport nr FMBu (2005) Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Sluttrapport Fase II datert 18. november ISBN LIAS (1996) Strategiplan for Lier Industriterminal A/S. Godkjent i styremøte , godkjent i generalforsamlingen Multiconsult (2005) Analytica analyserapport N datert NGI (1987) Lier Industriterminal. Sjaktinger gjennom eksisterende fyllmasser. Rapport nr NGI (1994) Shell terminalen, Lierstranda. Miljøteknisk grunnundersøkelse. Rapport nr datert 5. desember. NGI (2000) Kartlegging av forurensningssituasjon i Drammen Havn. Miljøgifter i Sjøbunnsedimenter på Lierstranda. NGI rapport datert 15. mars NGI (2005) Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Avrenning av stoffer fra tette flater til Drammensfjorden. Teknisk notat datert 20. Jan NGU (1988) Avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall. Forsøkskartlegging i Buskerud fylke. Hovedrapport. Rapport nr datert 15. juni. Promitek (2006) ROM Eiendom as. Tiltaksplan for forurenset grunn og grunnvann ved NSBs impregneringsanlegg på Brakerøya. Rapport dater 31. oktober Promitek (2007) ROM Eiendom as. Miljøteknisk undersøkelse fase 1 av eiendommer på Lierstranda i Lier kommune. Rapport datert 30. mai. Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 25 F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

26 SFT (1991) Veiledning for miljøtekniske undersøkelser. Veiledning 91:01. SFT (1999) Rapport nr.: Risikovurdering av forurenset grunn. Veiledning 99:01A. SFT (2007a) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA nr. 2229/2007. SFT (2007b) Forslag til endring av normverdiene i vedlegg 1 til forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Dato: Rev.: 0 Rev. dato: Side: 26 F:\p\2007\15\ \Rap\ \ doc

27

28

29 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: A1 Rev.: 0 Vedlegg A - Analyseresultatene fra prøvetaking fra kummer i overvannssystemet F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg a.doc

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B1 Rev.: 0 Vedlegg B - Løsmassebeskrivelser F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc

66 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B2 Rev.: 0 PRØVETAKING AV LØSMASSER Oppdragsnr: Prosjekt: Lier Industriterminal Dato: Sign.: AO Punkt nr: S1 Metode: Sjakting Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentarer / beskrivelse av prøven 0 m_ Jord Sand, jord og litt stein (lys brun) _ S1A 0,5 m_ (0-1 m) _ 1,0 m Gammelt deponi, svart slam: treverk, metall, tegl glass, betong rør, sko, papp. Lukter som fyringsolje 1,5 m_ S1B Grunnvanns nivå, ca. 1,5 m (1-2 m) _ 2,0 m Blå leire 2,5 m_ Bunn av sjakt, ca. 2,5 m _ 3,0 m_ F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc

67 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B3 Rev.: 0 PRØVETAKING AV LØSMASSER Oppdragsnr: Prosjekt: Lier Industriterminal Dato: Sign.: AO Punkt nr: S1 Metode: Sjakting Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentarer / beskrivelse av prøven 0 m S1A 0,5 m_ (0-1 m) _ 1,0 m 1,5 m_ S1B (1-2 m) _ 2,0 m 2,5 m 3,0 m_ F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc

68 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B4 Rev.: 0 PRØVETAKING AV LØSMASSER Oppdragsnr: Prosjekt: Lier Industriterminal Dato: Sign.: AO Punkt nr: S2 Metode: Sjakting Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentarer / beskrivelse av prøven 0 m_ Asfaltdekke Pukk, ca. 20 cm lag _ Sand, stein og jord (rød på nord vest siden av sjakt, S2A ellers lys brun) 0,5 m_ (0-1,5 m) _ 1,0 m Leire på vest siden av sjakt, ca. 1,2 m 1,5 m 2,0 m_ S2B (1,5-2,6m) _ Gammelt deponi, svart slam: tre planker, metall, plast betong, papp Grunnvanns nivå, ca. 1,8 m 2,5 m Bunn av sjakt, ca. 2,6 m 3,0 m_ F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc

69 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B5 Rev.: 0 PRØVETAKING AV LØSMASSER Oppdragsnr: Prosjekt: Lier Industriterminal Dato: Sign.: AO Punkt nr: S2 Metode: Sjakting Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentarer / beskrivelse av prøven 0 m S2A 0,5 m_ (0-1,5 m) _ 1,0 m 1,5 m 2,0 m_ S2B (1,5-2,6m) _ 2,5 m 3,0 m_ F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc

70 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B6 Rev.: 0 PRØVETAKING AV LØSMASSER Oppdragsnr: Prosjekt: Lier Industriterminal Dato: Sign.: AO Punkt nr: S3 Metode: Sjakting Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentarer / beskrivelse av prøven 0 m_ Asfaltdekke Sand, pukk og stein _ S3A 0,5 m_ (0-1 m) _ 1,0 m Gammelt deponi, svart slam: tegl, masse spiker, glass Metall, papp, tre røtter. Lukter surt. 1,5 m_ S3B (1-2 m) _ 2,0 m_ Grunnvanns nivå, ca. 1,9 m Bunn av sjakt, ca. 2 m (blå leire) _ 2,5 m 3,0 m_ F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc

71 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: B7 Rev.: 0 PRØVETAKING AV LØSMASSER Oppdragsnr: Prosjekt: Lier Industriterminal Dato: Sign.: AO Punkt nr: S3 Metode: Sjakting Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentarer / beskrivelse av prøven 0 m S3A 0,5 m_ (0-1 m) _ 1,0 m 1,5 m_ S3B (1-2 m) _ 2,0 m 2,5 m 3,0 m_ F:\p\2007\15\ \Rap\ \vedlegg b.doc