Landbruk21Trøndelag. PROGRAMPLAN Landbruk21Trøndelag. - et innovasjonsprogram for trøndersk landbruk

Transkript

1 Landbruk21Trøndelag PROGRAMPLAN Landbruk21Trøndelag - et innovasjonsprogram for trøndersk landbruk UTKAST, januar 2014

2 UTKAST Sammendrag Landbruk21Trøndelag, et kunnskapsbasert innovasjonsprogram med utgangspunkt i det trønderske landbruket, skal bidra til et mer bærekraftig landbruk - miljømessig, sosialt og økonomisk. Regionen har rike naturressurser fra hav til høyfjell, som legger grunnlaget for verdikjeder basert på råvarer og tjenester fra jordbruk, skogbruk og bygdenæringer. Sammen med et bredt primærlandbruk, en betydelig foredlingsindustri, sterke nærings- og FoU-institusjoner i regionen og samhandling med tilsvarende virksomheter utenfor regionen, legger dette grunnlaget for en sterk innovasjonsklynge med potensial for å løfte norsk landbruk. Gjennom anvendelse av forskningsbasert kunnskap vil innovasjonsprogrammet kunne legge grunnlaget for store, felles løft gjennom samarbeid om utfordringer, løsninger og prioriteringer: Innovasjon for å utvikle bioøkonomien - innenfor eksisterende verdikjeder, på tvers av verdikjeder og gjennom utvikling av nye verdikjeder. Sentralt i ambisjonene står samspill mellom tradisjonelle og utradisjonelle kunnskapsmiljø og fagområder, og utnyttelse av både tradisjonelle og bransjenøytrale virkemidler. Landbruk21Trøndelag er bygd på grunnpilarene samarbeid, strategi og handling. Samarbeidsmodellen som historisk har ligget til grunn for utviklingen av trøndersk landbruk vil videreutvikles og spisses mot innovasjon. Programmet skal identifisere satsingsområder og utvikle og vedlikeholde innovasjonsstrategier innenfor disse. Innovasjonsprogrammet skal også bidra til å iverksette konkrete tiltak basert på disse strategiene. Basert på et sterkt mandat og et selvstendig styre vil programmet ha faglig og organisatorisk frihet til å diskutere, anbefale og bidra til nyskaping og innovasjon i landbruket og tilhørende verdikjeder. For å sikre handlekraft legges ressurser inn i et sekretariat med foreslått finansiering fra nasjonale og regionale aktører. Et av de viktigste suksesskriteriene for dette programmet er et tydelig engasjement fra bedrifter og organisasjoner. Programplanen er utarbeidet som et grunnlag for etablering av et innovasjonsprogram for trøndersk landbruk. Arbeidet har vært gjennomført som et forprosjekt i regi av VRI Trøndelag, med finansiering fra fylkeskommunene i Nord- og Sør- Trøndelag. Forprosjektet har bygget videre på et initiativ fra de trønderske landbruksdirektørene og SINTEF, og et betydelig forarbeid gjennomført av en rekke av regionens landbruksaktører. Bakgrunnen for forprosjektet og utarbeidelsen av programplanen er nærmere beskrevet i Del 2. ii Programplan Landbruk21Trøndelag

3 januar Innhold DEL 1: Et regionalt innovasjonsprogram for landbruk Bakgrunn 1-01 Mål og effekter 1-03 Grunnpilarer 1-05 Arbeidsform 1-07 Organisering og økonomi 1-09 DEL 2: Bakgrunnen for programplanen Drivkraft og historie 2-01 Forprosjektet 2-03 DEL 3: Utkast til programstrategi Nøkkeldrivere for landbruksutvikling 3-01 Strategiske innsatsområder 3-03 Eksempler på virkemidler, arbeidsform og tiltak 3-05 Programplan Landbruk21Trøndelag iii

4 UTKAST

5 januar Et regionalt innovasjonsprogram for landbruk DEL 1

6 UTKAST BAKGRUNN Fundament Innspill mottatt gjennom forprosjektets dialog med regionale og nasjonale interessenter: Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet for at hver enkelt aktør skal gjennomføre ad-hoc tiltak. - næringsaktør med hovedkontor i Trøndelag Landbruket i Trøndelag er svært bredt. Hvis det utarbeides strategier og tiltak som er hensiktsmessige for landbruket i Trøndelag, så vil det i de fleste tilfeller også være relevant og hensiktsmessig for resten av landet og derfor også prioriteres av nasjonale samarbeidspartnere. - FoU-aktør med hovedkontor i Oslo Landbruk21Trøndelag bygger på Trøndelags erfaring med utstrakt samarbeid mellom landbruksaktørene både i og utenfor regionen et samspill mellom næring, kunnskapsmiljø og offentlig støttesystem. Sentralt i dette står Tenkeloft Trøndersk Landbruk, et nettverk og en møteplass for diskusjon og refleksjon for videreutvikling av landbruket. En viktig faktor for dette samarbeidet er tilstedeværelsen av et stort antall regionale og nasjonale kompetansemiljøer i regionen. Trøndelag representerer i tillegg omfattende biologiske ressurser og kjennetegnes av et bredt landbruk med store produksjonsvolum og viktig verdiskaping i nasjonal målestokk. Dette har bidratt til en aktiv deltakelse fra nasjonale og internasjonale kompetansemiljø og næringsaktører lokalisert også utenfor Trøndelag. I sum utgjør disse forholdene og denne historien et viktig fundament for etableringen og gjennomføringen av et innovasjonsprogram med et regionalt utgangspunkt og nasjonal relevans. Landbruk21Trøndelag er bygd på regionale og nasjonale politiske føringer. Programmet er en innovasjonsspissing av den nasjonale meldingen om landbruks- og matpolitikken (2011), samt Trøndelags landbruksmelding (2010) og dens tilhørende handlingsplan (2012). Programmet følger opp et politisk fokus på innovasjon og nyskaping. Den er utarbeidet i henhold til den vedtatte strategien for forskning og utvikling (FoU) i Trøndelag (2011) og følger spesielt opp ambisjonen om å utvikle Trøndelag som et levende laboratorium Programplan Landbruk21Trøndelag

7 januar Behov Selv om det åpenbart finnes store potensial er utviklingen av det norske landbruket bekymringsfull med hensyn til produksjonsvolum, verdiskaping og sysselsetting. Det trønderske landbruket er ikke et unntak fra dette. Regionen favner naturressurser som tilbyr betydelige muligheter for et framtidig landbruk, men det eksisterer et videre behov for samhandling og regional utvikling for å øke næringas produksjon og robusthet. I fellesskapet av næringsaktører, kompetansemiljø og offentlige aktører foregår det viktig planlegging, tilrettelegging, næringsutvikling og kunnskapsproduksjon. Imidlertid peker flere aktører på et behov for i større grad å tenke sammen og forenes om store, felles løft. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap må fellesskapet vektlegge samarbeid og anvendelse av kunnskapen: Innovasjon for et mer robust, kunnskapsbasert og verdiskapende landbruk. Innovasjonsprogrammet vil svare på dette behovet gjennom å bidra til økt samarbeid mellom aktørene som er involvert i de landbruksbaserte verdikjedene, og en mer målrettet næringsutvikling med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og ressursene det regionale landbruket representerer. Landbruk21Trøndelag vil i tillegg kunne være en demonstrator og en pådriver for et nasjonalt program, og derigjennom legge grunnlaget for et nasjonalt Landbruk21. Trøndersk landbruk i den kunnskapsbaserte bioøkonomien Trøndelag har store og varierte biomasseressurser fra både jord, skog og hav. Denne kombinasjonen gir regionen et fortrinn i videreutviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi. Både landbruksmeldinga Velkommen til bords og sjømatmeldinga Verdens fremste sjømatnasjon retter oppmerksomheten mot bioøkonomien, og bygger her på internasjonale føringer som blant annet EU sitt strategidokument The European Bioeconomy in Et mer overordnet blikk på bioressursene legger til rette for en bredere tilnærming til ressursutnyttelse og verdiskaping der muligheter for optimalisering ses på tvers av produksjoner og etablerte verdikjeder. Den kunnskapsbaserte bioøkonomien utvikler både verdikjeder og ressurskjeder, men krever samtidig et perspektiv utover hva en kan forvente av enkeltstående virksomheter. Definisjon: KUNNSKAPSBASERT BIOØKONOMI Bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. Biomasse omfatter i denne sammenhengen fornybart biologisk materiale som et produkt i seg selv eller som råmateriale. - Europakommisjonen og Norges forskningsråd Sentrale begrep, slik de er brukt i programplanen: LANDBRUK Verdikjedene basert på råvarer og tjenester fra skogbruk, jordbruk og bygdenæringer. INNOVASJON Nye råvarer, nye produkter og tjenester, nye produksjonsprosesser, nye markeder eller ny organisering som iverksettes eller kommersialiseres. Programplan Landbruk21Trøndelag 1-02

8 UTKAST MÅL OG EFFEKTER Mål Landbruk21Trøndelag skal bidra til mer bærekraftige verdikjeder, både miljømessig, sosialt og økonomisk, basert på det trønderske landbruket. Utviklingen skal være kunnskapsbasert og bygge på samarbeid om innovasjon og gjennomføring av eventuell påkrevd forskning, utvikling og utdanning. Innspill mottatt gjennom forprosjektets dialog med regionale og nasjonale interessenter: Landbruksaktørene etablerer gjerne satsinger som isolert sett er gode. Det er imidlertid grunn til å spørre seg om summen av alle enkeltsatsingene gir en optimal kost/nytte-effekt. Er de ulike tiltakene der det foreligger samarbeidsgrunnlag godt nok koordinert? I en ideell situasjon burde vi i større grad samarbeidet innenfor de områdene der vi har felles behov og muligheter og unngått parallelle satsinger. - nasjonal næringsaktør Samarbeid mellom de tradisjonelle landbruksaktørene etterspørres. Samarbeid mellom tradisjonelle og utradisjonelle aktører etterspørres. I praksis er det arbeidskrevende og vanskelig å lykkes. Det er behov for en plattform et konsortium som kan bringe aktørene sammen i forkant av at de enkelte tiltakene utformes. - interesseorganisasjon for landbruksaktører 1-03 Programplan Landbruk21Trøndelag

9 januar Effekter Langsiktig faglig og strategisk næringsutvikling Identifisering av framtidige innovasjonsmuligheter innenfor landbruk og den landbaserte bioøkonomien. Initiering av påkrevd forskning, utvikling, utdanning og implementering av kunnskap. Konkrete og verdiskapende innovasjoner i form av nye produkter og tjenester, bruk av nye råvarer, nye produksjonsprosesser, nye markeder og/eller ny organisering. Mer kostnadseffektiv og økt produksjon fra landbrukets verdikjeder. Økt evne til innovasjon og entrepenørskap i enkeltstående virksomheter. Innovasjonsaktivitet med utgangspunkt i regionale ressurser og rammevilkår, som motvekt til økende sentralisering av større virksomheter. Økt robusthet, verdiskaping, kompetanseheving og rekruttering innenfor landbruket og tilhørende næringer ØKT SAMARBEID Samhandling mot felles mål ut fra omforent forståelse av muligheter og utfordringer: Aktører innenfor næring, rådgiving, FoU, utdanning og offentlig sektor som er involvert i trøndersk landbruk. Tverrfaglig næringsutvikling basert på eksisterende og ny kunnskap gjennom bidrag fra både tradisjonelle og utradisjonelle kunnskapsmiljø og fagområder. Innpass i nyskapende nettverk for den enkelte virksomhet. styrking av landbrukets posisjon og virkemidler Posisjonering av landbruket som en prioritert næring. Et regionalt utgangspunkt med en nasjonal relevans: Bidrag til en nasjonal kurs i form av Landbruk21. Økt bruk av bransjenøytrale virkemidler for forskning og innovasjon i landbruksbaserte verdikjeder (herunder forsknings- og innovasjonsprogrammene i EU). Styrking og optimalisering av regionale og nasjonale virkemidler for landbruksforskning og -innovasjon. Økt kvalitet på tiltak basert på regionale problemstillinger og/eller finansieringsordninger. Videreutvikling av Trøndelag som en ledende region for landbruksutvikling i nasjonal målestokk: Levende laboratorier der innovasjoner kan utvikles og testes. Bidrag til å nå målsettingene i Landbruksmelding for Trøndelag. Tydelige trønderske bidrag for å nå nasjonale mål for landbruks- og matpolitikken. Programplan Landbruk21Trøndelag 1-04

10 UTKAST GRUNNPILARER Innovasjonsprogrammet hviler på grunnpilarene samarbeid, strategi og handling. Programmets uavhengighet sikres gjennom et sterkt mandat og et selvstendig styre. Programmets handlekraft styrkes gjennom egne, operative krefter. Innspill mottatt gjennom forprosjektets dialog med regionale og nasjonale interessenter: Et innovasjonsprogram bør fra første stund søke å forene private bedrifter og samvirker i det strategiske og faglige arbeidet. - nasjonal næringsaktør Om et slikt innovasjonsprogram skal lykkes må driftsfasen vektlegges: Utover å legge til rette for et skippertak av en strategi må programmet bidra til å etablere etterspurte tiltak og være en langsiktig satsing som utgjør limet i et nettverk av samarbeidende aktører. Det er behov for en aktør som kan samle næringsaktørene for å starte konkrete satsinger. - felles budskap fra en rekke næringsaktører 1-05 Programplan Landbruk21Trøndelag

11 januar Samarbeid Programmet skal gjennom samarbeid arbeide for aktørene som er involvert i og baserer seg på det trønderske landbruket, karakterisert gjennom: deltakelse av næringsaktører langs hele verdikjedene, inkludert både samvirkeorganisert og aksjeorganisert matindustri, samt næringsorganisasjoner deltakelse fra sterke regionale og nasjonale aktører innenfor finans, rådgiving, forskning og utvikling, utdanning, offentlig forvaltning og virkemiddelapparat innhenting av erfaring og kompetanse fra andre bransjer som både utfordrer og blir utfordret av mer tradisjonelle landbruksaktører samarbeid om problemstillinger som er relevante for både markedsstyrte og mer politisk styrte produksjoner langsiktig programsatsing, inkludert en driftsfase som sikrer kontinuitet i arbeidet med å følge opp prioriterte innsatsområder og muligheter for innovasjon Strategi Programmet skal være en arena for å identifisere og prioritere strategiske innsatsområder for videreutvikling av de landbruksbaserte verdikjedene, karakterisert gjennom: utarbeidelse av prioriterte faglige innsatsområder med spesifiserte undertema for innovasjonsmuligheter i landbruket (hva, hvorfor, hvordan, hvem) dynamisk strategi som ved behov oppdateres av programmets medlemmer næringsaktører og kompetansemiljø som senere skal utføre tiltakene må delta aktivt i strategiutviklingen Handling Programmet skal være en aktør med operativ kraft som bidrar til å iverksette prioriterte aktiviteter, karakterisert gjennom: oppfølging av prioriterte innsatsområder og innovasjonsmuligheter: nye råvarer, nye produkter og tjenester, nye produksjonsprosesser, nye markeder eller ny organisering hovedfokus på grunnleggende og felles utfordringer fremfor sisteledds produktutvikling spesiell prioritering av næringsretta tiltak for å utnytte eksisterende kunnskap, men om nødvendig også påkrevd forskning, utvikling og utdanning tiltak finansiert av både landbruksrettede og bransjenøytrale virkemidler (regionalt, nasjonalt og internasjonalt), samt påkrevd brukerfinansiering fra deltakende aktører deltakelse fra en større eller mindre aktørgruppe et utvalg av programmets medlemmer som den enkelte satsingen er mest relevant for. Uavhengighet og handlekraft Innovasjonsprogrammet skal bygges på et sterkt mandat og ledes av et selvstendig styre, og dermed ha faglig og organisatorisk frihet til å diskutere, anbefale og bidra til nyskaping og innovasjon i landbruket. Programmet skal inkludere et sekretariat og operative støtteressurser som kan legge til rette for strategisk arbeid, koordinere samarbeid og bidra til etablering av etterspurte tiltak innenfor programmets prioriterte innsatsområder. Programplan Landbruk21Trøndelag 1-06

12 UTKAST ARBEIDSFORM Landbruk21Trøndelag har store ambisjoner som vil kreve arbeidsformer som bidrar til strategisk samarbeid og handlekraft for å iverksette næringsretta tiltak. Arbeidet i programmet vil derfor i hovedsak være todelt: Strategiarbeid for innovasjon i trøndersk landbruk, både på et overordnet nivå og innenfor valgte innsatsområder. Initiering og gjennomføring av konkrete tiltak innenfor de strategiske innsatsområdene. Programmet skal bidra til at flere kompetansemiljø interesserer seg for, og arbeider med, landbruksrelevante problemstillinger. Hensikten med dette er å skape synergier mellom de spisskompetente landbruksmiljøene og andre kompetansemiljø. Innspill mottatt gjennom forprosjektets dialog med regionale og nasjonale interessenter: For å bidra til nye tanker bør et innovasjonsprogram involvere aktører som ser verden med andre øyne. Det ligger et spennende potensial i at vi kan diskutere med aktører som tilsynelatende truer det tradisjonelle landbruket og dets organisering, fremfor at vi skal forsvare oss mot de. - tradisjonell landbruksbedrift Utvikling av strategiske innsatsområder Arbeidet med Landbruk21Trøndelag vil inkludere diskusjoner av nøkkeldrivere for landbruksutvikling og identifisering av strategiske innsatsområder. Programstyret vil gjøre endelige valg av innsatsområder. For hvert innsatsområde skal det utvikles en faglig strategi med tilhørende anbefalinger. Disse strategiene skal forankres bredt, men utvikles over en kort tidsperiode for raskt å komme i posisjon for å diskutere og etablere konkrete tiltak. Etter modell av nasjonale x21-satsinger vil strategiarbeidet innenfor hvert innsatsområde bli drevet fram av 1-07 Programplan Landbruk21Trøndelag

13 januar egne arbeidsgrupper med representanter fra både næring og FoU. Ulike aktører som private bedrifter, samvirker og dagligvarehandel vil kunne ha ulike interesser og behov. Imidlertid vil programmet prioritere grunnleggende problemstillinger som fremstår som felles utfordringer for aktører som er involvert i trøndersk landbruk. Programmet erstatter således ikke enkeltaktørers innovasjonsarbeid og sisteledds produktutvikling. Gjennom forarbeidet til Landbruk21Trøndelag har overordnede drivere for landbruksutvikling blitt vurdert, og en rekke aktører har gitt innspill til strategiske satsinger. Dette har resultert i forslag som programstyret kan benytte som et utgangspunkt for sitt arbeid. Forslagene er skissert i programplanens del 3. Programmet vil etablere en innovasjonsstrategi for trøndersk landbruk basert på strategiprosessene for hvert innsatsområde. Strategidokumentet skal være et styringsredskap for prioriteringen av Landbruk21Trøndelag sine ressurser og aktiviteter. Strategien skal også være motiverende og rådgivende for prioriteringer de enkelte deltakerne gjør i egen virksomhet, og fremstå som innspill til regionale og nasjonale prioriteringer av virkemidler. Strategien skal samordnes med andre aktørers strategiske arbeid (eksempelvis Skognæringa Kyst som etablerer egen FoU-strategi og Skognæringa i Trøndelag som har strategisk FoU på sin dagsorden), som vil kunne utgjøre viktige utgangspunkt for innsatsområder og undertema. En strategi er ikke hugget i stein. Mindre justeringer gjøres fortløpende i og av programmet, men det skal også jevnlig vurderes om større strategiske revisjoner skal gjennomføres. Dette gjøres i lys av andre relevante nasjonale og regionale strategier, fra både politisk side, næringslivet og fra FoUmiljøene. Etter modellen Tenkeloft Trøndersk Landbruk drøftes strategiene, status og endringsbehov med jevne mellomrom. Dette skal være en åpen møtearena for de som ønsker å delta i programmet. Initiering av tiltak Programmets operative del skal initiere og bidra til gjennomføringen av tiltak. Tiltakene rettes mot programmets målsetting og innenfor programmets innsatsområder. Bredden vil spenne fra små utviklingsprosjekt til etablering av større innovasjonsprosjekt, hovedsakelig basert på ekstern finansiering og rettet mot mindre klynger av virksomheter eller hele bransjen. Eksempler på mulige tiltak er gitt i programplanens del 3. [Enkelte konkrete faglige løp bør kunne startes fra dag 2 og gå i parallell med det innledende strategiske arbeidet. Forslag mottas!] På samme måte som at Landbruk21Trøndelag skal bidra til at flere bransjenøytrale kompetansemiljø skal arbeide mer med landbruksrelaterte problemstillinger, bør programmet også bidra til at landbruksnæringa i større grad tar i bruk bransjenøytrale virkemidler. Eksempler på mulige virkemidler er gitt i programplanens del 3. I det operative arbeidet skal programmet ha en tett dialog med andre iverksettere og hjelpere, eksempelvis fylkeskommunene, landbruksavdelingene hos Fylkesmannen, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, rådgivingsapparatet, inkubatorer, næringshager, samt prosjekter som VRI Trøndelag og Grønn forskning. Landbruk21Trøndelag vil på sikt kunne inkludere deler av aktiviteten og tankesettet som i dag ligger i prosjektet Grønn forskning. Programmet må også ha kapasitet og kunne disponere egne ressurser til å initiere og gjennomføre mindre tiltak som prioriteres ut fra strategiene. Dette kan være tiltak som er rettet mot fellesskapet og inkluderer tverrfaglighet, flere aktører langs en verdikjede eller er bransjeoverskridende. Slike tiltak kan være utfordrende for enkeltaktører å iverksette selv. Her vil programmets største potensial være knyttet til initierings- og iverksettingsrollen. Innovasjonstiltak som er sensitive ut fra forretningsmessige hensyn bør ikke inkluderes i bredere samarbeid. Slike tiltak er bedriftene selv best egnet til å håndtere internt. Likevel kan deltakelse i Landbruk21Trøndelag bidra til nye relasjoner og tankesett som igjen gir bedriftsinterne muligheter. Programplan Landbruk21Trøndelag 1-08

14 UTKAST ORGANISERING OG ØKONOMI Eierskap og mandat Programmet forankres hos regionale og nasjonale myndigheter. Regionalt vil fylkestingene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag gi det nødvendige mandatet til programmets styre. For fylkestingene og Fylkesmannen i trøndelagsfylkene vil Landbruk21Trøndelag være en relevant og nødvendig oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag. Mandatet vil også forankres nasjonalt gjennom Fylkesmannen i de to fylkene, som i forståelse med Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil se Landbruk21Trøndelag som en innovasjonsspissing av nasjonale mål og strategier. Styre og referansegruppe Et formelt mandat vil legge grunnlaget for et styre for Landbruk21Trøndelag med strategisk frihet, tyngde og handlekraft. Styret skal inkludere personer fra næringsliv og FoU som spiller sentrale roller for trøndersk landbruk og tilhørende verdikjeder. Næringslivet skal ha flertall i styret. Innspill mottatt gjennom forprosjektets dialog med regionale og nasjonale interessenter: Innovasjonsprogrammet må drives av en nøytral og uavhengig aktør med frihet til å kunne ta opp og arbeide med kontroversielle tema. Landbruket kan nyte godt av en innovasjonsaktør som har frihet til å utfordre de etablerte aktørene. Flere næringsaktører vil kunne delta i slike diskusjoner, men kan vanskelig ta tilsvarende initiativ selv. - nasjonal næringsaktør Et interimsstyre vil ivareta ansvaret for oppstart av programmet. [En endelig programplan vil inkludere et forslag til et interimsstyre. Forslag mottas!] Tenkeloft Trøndersk Landbruk vil kunne fungere som en referansegruppe for programmet Programplan Landbruk21Trøndelag

15 januar Sekretariat og operative krefter Programmet skal ha et sekretariat som danner et faglig sterkt tyngdepunkt for strategisk og operativt innovasjonsarbeid for trøndersk landbruk. Sekretariatet skal stå for programmets daglige drift, inkludert tilrettelegging for strategisk arbeid, samt initiering og gjennomføring av tiltak. I tillegg til et fast sekretariat må programmet leie inn ressurser ved behov, for eksempel ved større strategiutviklingsprosesser. Ut over dette vil programmet arbeide for annen finansiering av tiltak som initieres. Her vil det kreves medfinansiering fra deltagende næringsaktører etter gjeldende retningslinjer for etablering og gjennomføring. Sekretariatet engasjeres av programstyret gjennom innleie av personalressurser fra ett, eller om ønskelig flere, relevante fagmiljøer. Det kan leies inn ressurser i mindre enn hele stillinger, men som et minimum må sekretariatsleder fungere i hel stilling. Det skal etableres arbeidsgrupper for å gjennomføre strategiprosesser for hvert innsatsområde. Arbeidsgruppene vil bestå av sentrale personer fra næringsliv og FoU. Økonomi Kostnadene til drift av programmet vil være knyttet til (1) sekretariat og (2) mindre egenfinansierte tiltak: 1. Sekretariatet innebærer innleie av personell samt driftskostnader til møter, reiser og lignende. For å sikre god koordinering og støttefunksjoner for strategiprosessene, i tillegg til handlekraft til igangsetting og gjennomføring av tiltak bør sekretariatet bestå av tre årsverk. Det vil kunne være behov for ytterligere ressurser til tidsavgrensede prosesser, eksempelvis i forbindelse med innledende faglig strategisk arbeid. 2. For å kunne initiere konkrete tiltak vil det kreves ressurser til møteplasser og til egenfinansierte, mindre forstudier eller forprosjekter. Programmet planlegges samfinansiert av regionale og nasjonale myndigheter. Regional finansiering av sekretariatet kan inkludere egeninnsats fra offentlige aktører og kan også vurderes opp mot allerede finansierte prosjekter, for eksempel VRI Trøndelag, Grønn forskning og Kompetanseløft Trøndersk Landbruk. Programmets deltakere må selv påregne å dekke kostnader til egen deltakelse. Programplan Landbruk21Trøndelag 1-10

16 UTKAST

17 januar Bakgrunnen for programplanen DEL 2

18 UTKAST DRIVKRAFT OG HISTORIE Oppsummering fra innovasjonsmøte, Hell, 21. mars 2011: Vi må møte utfordringene sammen: Lage felles mål og strategi for en FoU-satsing innenfor landbruket. Etablere en ny felles plattform der vi utvikler felles rammer og velger retning framover. Bioøkonomien kommer. Hva betyr dette for oss? Hvilke muligheter gir dette på kort sikt og lang sikt? Stort behov for forskningsbasert kunnskap innenfor landbrukssektoren. Aktiv brukermedvirkning, forskningsformidling og industrialisering er suksesskriterier. Stor vilje til samhandling i regionen: Vi ønsker en felles satsing. Initiativet Etter initiativ fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag og konsernledelsen i SINTEF ble det i løpet av 2011 startet et arbeid for å utvikle et program for forskningsdrevet innovasjon i trøndersk landbruk. Et av utgangspunktene for initiativet var et spørsmål om hvordan det nasjonale og internasjonale forskningsinstituttet SINTEF i større grad kunne være en utviklingspartner for det regionale landbruket. Samtidig, i parallell med introduksjonen av tankesettet rundt bioøkonomi ble det reist spørsmålstegn om hvordan en i større grad kunne legge til rette for en mer overordnet tilnærming til bærekraftig verdiskaping og ressursutnyttelse basert på landbruket i Trøndelag. Et bredt innovasjonsmøte med regionale og nasjonale deltakere ble gjennomført i april Her ble det erkjent et behov for felles faglige utviklingsstrategier, et betydelig potensial i samarbeidet mellom tradisjonelle og mer utradisjonelle kunnskapsleverandører til landbruket, og viktigheten av det regionale rommet for innovasjonsarbeid. I Tenkeloft Trøndersk Landbruk-stil ble gitt et uformelt mandat til ei uformell gruppe for å sondere mulighetene for utviklingen av et program for forskningsdrevet innovasjon, under arbeidstittelen Innovasjon i midtnorsk landbruk (IiML) Programplan Landbruk21Trøndelag

19 januar Forstudien Gjennom høsten 2011 og 2012 arbeidet en bred og uformell arbeidsgruppe med å diskutere behovet, grunnlaget og mulighetene for et forsknings- og innovasjonsprogram for det trønderske landbruket. Arbeidet ble drevet fram av et arbeidsutvalg med representanter fra SINTEF, de to trønderske fylkeskommunene og VRI Trøndelag inkludert prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge. Den uformelle arbeidsgruppa illustrerte på en effektiv måte det samarbeids- og innovasjonspotensialet som ligger i samling av faglige og strategisk kompetente personer fra ulike aktører innenfor næring, FoU og offentlig sektor. Denne uformelle og dugnadsbaserte arbeidsperioden inkluderte en invitasjon til en rekke regionale og enkelte nasjonale FoU-miljø og næringsaktører om å gi innspill til mulige overordnede satsinger for forskningsbasert innovasjon i midtnorsk landbruk og landbasert bioøkonomi. Dette ga et omfattende faglig grunnlagsmateriale som ble bearbeidet, sammenstilt og løftet opp på overordnet nivå for å utgjøre seks skisserte satsingsområder (se Del 3). Denne programskissen ble presentert på Tenkeloft Trøndersk Landbruk i mars 2012, og videre diskutert av regionale og nasjonale tenkeloftdeltakere. Involverte aktører i forstudiens uformelle arbeidsgruppe: Bioforsk Midt-Norge Felleskjøpet Agri Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Grønn forskning i Midt-Norge Høgskolen i Nord-Trøndelag Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Midtnorsk Samarbeidsråd NILF Nofima Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges forskningsråd Norsk institutt for skog og landskap Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbrukssamvirke Norsk senter for bygdeforskning Nortura NTNU SINTEF Skognæringa i Trøndelag Skognæringa kyst / Kystskogbruket Sparebanken1 SMN Spis Grilstad Sør-Trøndelag fylkeskommune TINE UMB Veterinærinstituttet VRI Trøndelag Aktører med faglige innspill gjennom forstudien: Bioforsk Felleskjøpet Fôrutvikling Gartnerhallen Grønn forskning i Midt-Norge Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Landbrukets utredningskontor NILF Norsk institutt for skog og landskap Norsk Landbruksrådgiving Norsk senter for bygdeforskning Nofima Norilia Norske Skog Nortura Skjetlein grønt kompetansesenter SINTEF Skognæringa i Trøndelag Trøndelag forskning og utvikling UMB Veterinærinstituttet VRI Trøndelag Programplan Landbruk21Trøndelag 2-02

20 UTKAST FORPROSJEKTET Eierne av VRI Trøndelag: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Innovasjon Norge LO NHO Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges forskningsråd NTNU SINTEF Sør-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Trøndelag forskning og utvikling Innovasjon i midtnorsk landbruk (IiML) For å formalisere, videreføre og intensivere arbeidet utover uformell dugnadsinnsats tok VRI Trøndelag initiativ til å etablere et forprosjekt. VRI Trøndelag er et bredt trøndersk partnerskap som mobiliserer til økt satsing på forskning og utvikling for videreutvikling av trøndersk næringsliv, blant annet med verdikjede mat og fornybar energi som satsingsområder. Forprosjektet Innovasjon i midtnorsk landbruk ble startet i regi av VRI Trøndelag i mars 2013 basert på ekstraordinær finansiering fra fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Forprosjektets mål var å utarbeide en programplan som grunnlag for etablering av et forsknings- og innovasjonsprogram for midtnorsk landbruk. Identifisering av og diskusjoner med viktige interessenter for et slikt program har stått sentralt i arbeidet. Gjennom forprosjektet ble arbeidsgruppen fra den uformelle forstudien utvidet og involvert som diskusjonspartnere, i tillegg til at arbeidsutvalget for Tenkeloft Trøndersk Landbruk har fungert som en referansegruppe for forprosjektet. Gjennom forprosjektet har det diskuterte programmet blitt spisset som et innovasjonsprogram. Utarbeidelse av en programplan, som en plattform for et innovasjonsprogram, markerte avslutningen av forprosjektet Programplan Landbruk21Trøndelag

21 januar Aktører som har deltatt i forprosjektets prosjektgruppe: Felleskjøpet Agri Høgskolen i Nord-Trøndelag Norsk senter for bygdeforskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke SINTEF UMB VRI Trøndelag Aktører i arbeidsutvalget til Tenkeloft Trøndersk Landbruk: Allskog Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag bondelag Nord-Trøndelag bonde- og småbrukarlag Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag bondelag Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag Sør-Trøndelag fylkeskommune Nasjonal forankring Fra tidlig 2012, blant annet gjennom Tenkeloft Trøndersk Landbruk og flere mindre møter har Landbruks- og matdepartementet og Norges forskningsråd vært orientert og involvert i arbeidet. Positive signaler fra departementet har vært en viktig motivasjon for videreutvikling av programplanene. Denne responsen har også vært en inspirasjon for det foreslåtte programnavnet Landbruk21Trøndelag, og ambisjonene om å være en forløper og demonstrator for et nasjonalt program, Landbruk21. Nasjonale FoU-miljø og næringsaktører har vært naturlige diskusjonspartnere gjennom hele programutviklingen. Programplan Landbruk21Trøndelag 2-04

22 UTKAST

23 januar Utkast til programstrategi DEL 3

24 UTKAST NØKKELDRIVERE FOR LANDBRUKS- UTVIKLING Nøkkeldrivere er de viktigste faktorene som vil skape muligheter og utfordringer de kommende årene. Driverne er et naturlig utgangspunkt for diskusjoner av framtidsbilder og innsatsområder. Gjennom forarbeidet til denne programplanen har en rekke bidragsytere fra næring, forskning og offentlig sektor tatt del i innledende diskusjoner om nøkkeldrivere for landbruksutviklingen. Oppsummeringen som her presenteres er et sammendrag av disse diskusjonene og vil danne et utgangspunkt for programmets diskusjoner om drivere og påfølgende strategisk arbeid Programplan Landbruk21Trøndelag

25 januar Bioressursene De biologiske ressursene er grunnlaget for landbrukets verdikjeder. Økt internasjonal og nasjonal konkurranse om nøkkelressurser setter krav til bærekraftig utnyttelse. Samfunnets bevissthet til begrensede naturressurser øker samtidig kravene og viljen til mer optimale ressurskretsløp. Et skiftende klima endrer både typen og mengden av bioressurser vi til enhver tid kan forvalte, og setter samtidig krav og tilbyr muligheter for å se på landbruket som en del av løsningen på økende klimautfordringer. Marked og forbrukerkrav Markedet, kjøperne av produktene fra de landbruksbaserte verdikjedene, er en stadig viktigere premissleverandør. Dynamiske og økende krav om mattrygghet, sortiment og differensierte priser og kvalitet stiller strengere og skiftende krav til leverandørene. Bevisstheten rundt matens rolle innenfor folkehelse øker og peker på landbruket som en del av løsningen på økende helseutfordringer. Samtidig er markedssituasjonen forskjellig for ulike verdikjeder slik at både påvirkning og muligheter må vurderes spesifikt. Globalisering Skottene åpnes mellom regionale, nasjonale og internasjonale markeder. Økt internasjonal import av innsatsfaktorer og produkter gjør at det nasjonale landbruket i større grad preges av den internasjonale tilgangen til mat, bioressurser og energi, og internasjonal handelspolitikk, priser og økonomi. Samtidig utgjør utenlandske markeder ekspansjonsmuligheter for det nasjonale landbruket, forutsatt kostnadseffektive leveranser og spesielle fortrinn knyttet til eksempelvis mattrygghet, etikk og kvalitet. De samme fortrinnene vil bidra til å øke det nasjonale og de regionale markedenes preferanser for landbruksprodukter fra egen region i en tid med eksempler på internasjonale matskandaler og usikkerhet rundt internasjonale produkters kvalitet og etikk. Teknologi og profesjonalisering Landbruksnæringa står i en revolusjon der strukturrasjonalisering, økende lønns- og kostnadsnivå og små driftsmarginer stiller økende krav til optimal bruk av ny teknologi og kunnskap. Dette vil omfatte både bruk av nye muliggjørende teknologier og erfaringer og kunnskaper fra andre næringer til økt verdiskaping. Landbruksenhetene blir større og skreddersydd driftsoptimalisering tilpasset produksjonstype og naturgitte rammebetingelser setter krav til økt kompetanse og profesjonalisering. Automatisering og økte informasjonsmengder representerer nye muligheter for optimal drift med hensyn på økonomi, produksjonsvolum og kvalitet, men setter samtidig krav til anvendelse og innovasjon med tilhørende kompetansekrav til brukeren. Tilsvarende utfordringer vil også øvrige ledd i verdikjeden stå ovenfor. Politiske mål og rammebetingelser Det norske landbruket er en politisk styrt næring. Forutsigbare, langsiktige og konkurransedyktige rammebetingelser utgjør fundamentet for framtidig verdiskaping fra de landbruksbaserte verdikjedene. Politiske ambisjoner om selvforsyningsgrad, mattrygghet, matkvalitet og regional aktivitet styrer rammebetingelsene og avgjør dermed indirekte utviklingen av en næring som gjennom flere tiår har vist en formidabel omstillingsevne basert på samfunnets behov. Omdømme Fremtidig tilgang til kompetanse, arbeidskraft og investeringsvilje er avgjørende for landbruksnæringa. For framtidige yrkesutøvere sees landbrukets verdikjeder opp mot alternative arbeidsplasser i andre sektorer. Landbrukets lønnsomhet og fleksibilitet vil være avgjørende for rekrutteringsgrunnlaget. Faglig interesse, stolthet og anerkjennelse vil påvirke den grunnleggende viljen til å satse på landbruket. Programplan Landbruk21Trøndelag 3-02

26 UTKAST STRATEGISKE INNSATS- OMRÅDER Gjennom forarbeidet til denne programplanen har en rekke bidragsytere fra næring, forskning og offentlig sektor utarbeidet innspill til mulige faglige satsinger, i form av enkeltstående prosjekt, temaområder og mer overordnede innsatsområder. Innspillene har blitt sammenstilt og omstrukturert til en skisse over innovasjonsprogrammets mulige strategiske innsatsområder. Landbruket som utøves i Trøndelag er meget bredt. Næringa reflekterer de store arealene og de mangfoldige biologiske ressursene som regionen råder over. Det faglige omfanget spenner over de fleste produksjoner, fra skogsdrift og treforedling til intensivt og ekstensivt jordbruk, næringsmiddelindustri, bygdenæringer og spesialprodukter av mat, reiseliv, energi og tjenesteproduksjon. Det regionale landbruket utgjør en sammensatt arena med lokale og regionale aktører i samspill med så nær som alle de store nasjonale nærings- og kunnskapsaktørene i norsk landbruk. For å bidra til fremtidig verdiskaping i alle ledd tar de strategiske innsatsområdene utgangspunkt i brede satsninger og fundamentale forutsetninger, men skal inkludere spissede satsinger på områder der aktører som opererer innenfor det trøndersk landbruket har muligheter til å ta unike posisjoner i nasjonale og internasjonale sammenhenger. Oppsummeringen som her presenteres er et sammendrag av denne skissen og vil danne et utgangspunkt for programmets strategiske arbeid sammen med de mer detaljerte innspillene og forarbeidet som allerede er utført. Innsatsområdene vil først bli kvalitetssikret og/eller omstrukturert, før arbeidsgrupper vil definere det strategiske innholdet i hvert innsatsområde Programplan Landbruk21Trøndelag

27 januar Forvaltning og rammebetingelser Økt verdiskaping Landbruk og folkehelse Grunnlag for kunnskapsbasert bioøkonomi Økt produksjon Industriell biomasseforedling Økt verdiskaping Innsatsområdet skal stimulere til økt inntjening basert på trønderske bioressurser, med en spesiell oppmerksomhet på merverdi og kostnadsreduksjon. Arbeidskraft og fagmiljø Innovasjon og entrepenørskap Produktkvalitet og -holdbarhet Stedegen mat Tjenesteproduksjon og nye næringer Effektivisering, automatisering og logistikk Energiøkonomisering Driftsledelse Økt produksjon Landbruksmelding for Trøndelag, Melding om Kystskogbruket og landbruksmeldinga Velkommen til bords peker på de politiske målene om økt produksjon. Sortsutvikling - planter og skog Husdyravl Dyrevelferd og dyresykdommer Reproduksjon og fruktbarhet Dyrkingsteknikk og driftsteknikk Infrastruktur Landbruk og folkehelse Landbruksbaserte varer og tjenester utgjør et betydelig potensial for bedret folkehelse. Ernæring og trøndersk mat for bedre helse Mattrygghet Tjenesteproduksjon for helsesektoren HMS i landbruket Industriell biomasseforedling Økt industriell biomasseforedling i form av mat, energi og andre varer. Utvikling av verdikjeder Foredling og produktutvikling Bioenergi Småskala energiproduksjon Utnyttelse av avfall og restråstoff Forvaltning og rammebetingelser Innsatsområdet dekker politiske og forvaltningsmessige tema, inkludert analyse av og alternative løsninger for virkemiddelapparat og virkemiddelbruk. Innovasjon i landbruksforvaltningen Arealforvaltning Regionalisering av landbruket Helhetlig virkemiddelbruk Skogeierpolitikk Nye samarbeidsmodeller Grunnlag for kunnskapsbasert bioøkonomi Innovasjon og verdiskaping fra landbruket krever en forståelse av de biologiske ressursene og forutsetningene for en helhetlig bioøkonomi basert på ressurser fra skog, jord og hav. Totalutnyttelse av bioressursene Helhetlig verdiskaping fra jord, skog og hav Bærekraftig vekst Utdanningstilbud Energibalanse i landbruket Programplan Landbruk21Trøndelag 3-04

28 UTKAST EKSEMPLER PÅ VIRKEMIDLER, ARBEIDSFORM OG TILTAK Virkemidler Etableringen av Landbruk21Trøndelag, inkludert ressurser til sekretariat og mindre, egenfinansierte tiltak planlegges samfinansiert av regionale og nasjonale myndigheter (se Organisering og økonomi i programplanens Del 1). Et utvalg aktuelle kilder og program som eksempler på virkemidler som kan benyttes for å realisere tiltak basert på strategier og samarbeid i Landbruk21Trøndelag Bionær, Biotek2021, Miljø2015, Renergi og andre forskningsprogram (Forskningsrådet) ERA-nett (internasjonalt samarbeid) Finansieringsordninger for vekst og samarbeid innenfor lokal mat og grønt reiseliv (IN) Horisont2020, herunder spesifikk satsing på SMB IFU/OFU (IN) JA/FFL-fondene (SLF) JPI (internasjonalt samarbeid) Klynger og bedriftsnettverk som Arena, NCE og GCE (IN, SIVA og Forskningsrådet) Landbruksinkubator (SIVA) Miljøteknologiordningen (IN) SkatteFUNN (IN og Forskningsrådet) Bygdeutviklingsmidler, både tilretteleggende og bedriftsrettede (LMD, IN, Fylkesmannen) Utviklingsfondet for skogbruket (SLF) Virkemidler for finansiering av ny teknologi (IN) Landbruk21Trøndelag er imidlertid et program som i tillegg til strategiutvikling skal initiere større tiltak innenfor valgte strategiområder. Realiseringen av slike tiltak må bygges på åpne og konkurranseutsatte virkemidler som til en hver tid er tilgjengelige, med tilhørende krav om brukerfinansiering. Det finnes flere virkemidler som er rettet direkte mot landbruket. Bygdeutviklingsmidlene fra LMD, SIVA sine midler til landbruksinkubatorer og regionale, nasjonale og internasjonale forskningsprogram og -fond er eksempler på dette. Det må imidlertid være et mål at flere av de bransjenøytrale virkemidlene i større grad brukes til landbruksrelaterte tiltak. Etableringen av innovasjonsprogram for landbruket - det være seg med regionale utgangspunkt som Landbruk21Trøndelag eller et eventuelt nasjonalt Landbruk21 - vil også kunne bidra til etablering av eventuelle nye virkemiddel for forskning, utvikling og/eller innovasjon i landbruket Programplan Landbruk21Trøndelag

29 januar Arbeidsform og tiltak Som beskrevet i programplanens Del 1 kan tiltak spenne fra små utviklingsprosjekt for å ta i bruk eksisterende kunnskap til etablering av større forsknings- og innovasjonsprosjekt basert på internasjonal finansiering og store konsortia. Arbeidsformene må bidra til bredt samarbeid, at nye kompetansemiljø fokuserer mer på landbruksfaglige problemstillinger, og at nye og bransjenøytrale virkemidler i større grad tas i bruk innenfor landbruket. Arbeidsformen i programmet må være fleksibel og bidra til at programmet gir en tilleggsverdi til eksisterende utviklingsarbeid i regionen. Prioriteringen av hvilke tiltak innovasjonsprogrammet skal bidra til vil påvirkes av aktørene som involverer seg i programmet og bestemmes av programstyret. Arbeidsformen må deretter tilpasses aktørenes behov og tiltakene programmet prioriterer. Landbruk21Trøndelag sin ambisjon er å bidra til en kreativitet og tiltak som den enkelte aktør eller det allerede etablerte samarbeidsnettverket selv ikke har eller gjør. I sum illustrerer dette at det er vanskelig å redegjøre for tiltak og arbeidsformer i forkant av programmets etablering og programstyrets veivalg. Imidlertid, for å illustrere muligheter inkluderer dette kapittelet et utvalg skisserte eksempler. Disse eksemplene er skrevet som fiktive rapporter og er ikke ment som eller kvalitetssikret for å kunne fremstå som konkrete forslag til aktiviteter. Eksemplene viser ikke programmets fulle bredde, og reflekterer ikke faglige eller strategiske prioriteringer. Eksemplene er imidlertid ment å illustrere mulige virkemidler, arbeidsformer, tiltak og resultater fra et framtidig innovasjonsprogram i landbruket. [Eksemplene i dette utkastet er foreløpige, og vil kunne bli videreutviklet. Enkelte eksempler vil kunne bli erstattet, og nye eksempler vil kunne legges til. Kommentarer, konkrete forslag til eksempler og spennende tanker mottas!] Programplan Landbruk21Trøndelag 3-06

30 UTKAST Fiktivt eksempel på virkemidler, arbeidsform og tiltak Eksempel 1: Utvikling av et utdanningstilbud innenfor matsektoren Gjennom mange år hadde NTNU, HiNT og HiST, i tett samarbeid med SINTEF, jobbet med å utvikle en felles masterutdanning for næringsmiddelindustrien og verdikjedene knyttet til matproduksjon. SINTEF spilte en naturlig rolle sammen med utdanningsinstitusjonene, og hadde et spesielt ansvar for å sikre god næringsorientering i det nye studiet. UMB ble koblet på prosessen for å hente inn spisskompetanse på flere fagfelt og for å sikre at det nye initiativet ikke gikk på tvers av utdanningstilbudene ved UMB. Dette sikret at den nye utdanningen kunne finne en komplementær plass i det samlede utdanningstilbudet relatert til mat. Landbruk21 Trøndelag ble en naturlig og ønsket samarbeidsaktør i denne prosessen og sørget gjennom egne midler for at et forprosjekt ga fornyet kraft til utviklingen av masterstudiet. Innovasjonsprogrammet tok dermed et sekretæransvar for prosessen, men alle deltakende institusjoner stilte med egeninnsats inn i fellesaktivitetene og nødvendige utviklingsprosesser internt. Nødvendige samlinger for UoH-ene og relevant næringsliv ble arrangert av Landbruk21Trøndelag, med finansiering fra egne midler og støtte fra andre aktører. Masterstudiet ble rettet mot næringsmiddelindustrien generelt, relevant for både havbruk og landbruk. I forprosjektet ble derfor flere havbruksaktører koblet inn, og det oppstod en arena for samhandling mellom aktørene i landbruket og havbruket. Med masterutdanningen som plattform ble det derfor utviklet flere prosjektinitiativ for FoU som ble støttet av regionale aktører som VRI Trøndelag og Regionalt forskningsfond Midt- Norge, samt programmene i Norges forskningsråd. Et viktig arbeid i den siste fasen var konkret forankring i næringslivet. Landbruk21Trøndelag gjennomførte prosesser mot mange enkeltbedrifter, og basert på gode erfaringer fra lignende prosesser fikk studiet en sterk næringslivsforankring gjennom intensjonsavtaler om gjesteforelesninger, mentorordninger, studentoppgaver og sommerjobber. Arbeidet viste at Landbruk21Trøndelag ble en viktig prosessdriver for sluttføringen av studieutviklingen. Sekretariatet hadde kompetanse og kapasitet til å drive aktørene videre, både i fellesaktivitetene og i lokale prosesser hos utdanningsinstitusjonene. Gjennom innovasjonsprogrammets tiltaksmidler kunne nødvendige samlinger i stor grad arrangeres «på sparket» uten at det måtte søkes om ny finansiering. Fiktivt eksempel på virkemidler, arbeidsform og tiltak Eksempel 2: Etablering av klyngesamarbeid innenfor melkeproduksjon Omfattende strukturrasjonalisering og nye teknologiske løsninger har over de siste årene bidratt til nye muligheter og krav for effektiv produksjon. Basert på et initiativ fra tre melkebønder arrangerte Landbruk21Trøndelag en første samling for å diskutere og analysere behovet og mulighetene for et bonde- og rådgiverbasert klyngesamarbeid innenfor melkeproduksjon for å oppnå bedre lønnsomhet i drifta. Forsamlingen av melkeprodusenter, bondelag, samvirke, utstyrsleverandører, rådgivings- og forskningsmiljø og enkelte offentlige aktører startet på en skisse over mulige faglige prioriteringer for et framtidig samarbeid. Gruppen pekte på et potensial for samarbeidsbasert vekst, og vilje og evne til en felles strategisk utviklingsprosess. For å drive initiativet videre prioriterte styret for Landbruk21Trøndelag å opprette et internt forprosjekt basert på innovasjonsprogrammets egne tiltaksmidler. Gjennom forprosjektet ble det etablert kontakt med ytterligere produsenter og rådgivere i regionen og nasjonalt ledende utstyrsleverandører, rådgivings- og FoU-miljø. Det ble utviklet forslag til en organisasjons- og finansieringsmodell for klyngesamarbeidet, i tillegg til en skisse over klyngens mål og virkemidler. Operativt ble forprosjektet gjennomført av sekretariatet i Landbruk21Trøndelag. All involvering av næringsog FoU-aktører gjennom forprosjektet baserte seg på egeninnsats fra disse aktørene. Forprosjektet endte i en avsluttende samling med interessentene for klyngesamarbeidet der en skisse for et treårig Arenaprogram ble presentert og videreutviklet. Det skisserte programmet inkluderte tiltak knyttet til selve klyngeutviklingen (etablering av nettverk og erfaringsutveksling), kunnskapssamarbeid (rettet mot nasjonalt ledende FoU- og rådgivingsmiljø for å sikre klyngens medlemmer tilgang til ledende teknologi og kunnskap), innovasjonssamarbeid (fokus på oppbygging og utnyttelse av teknologisk infrastruktur og kunnskap fra denne), i tillegg til klynge-til-klyngesamarbeid (med vekt på samarbeid med to lignende samarbeidsnettverk i Skottland og Danmark). Klyngeprosjektet ble planlagt med et budsjett på 2 millioner kr. per år i tre år, i tillegg til tilsvarende egenfinansiering fra programmets medlemmer (næring, rådgiving og FoU) i form av kontantfinansiering og egeninnsats til spesifikke klyngeaktiviteter. Prosjektledelsen ble lagt til en sentral rådgivingsaktør med inngående kjennskap til bransjens status, utfordringer og fagfeltets kunnskapsfront Programplan Landbruk21Trøndelag