NTNU RAPPORT. Tredjepartslogistikk i bilindustrien: Løsninger, utøvere og Hydro Automotive Structures på det europeiske marked. Einar Erlang Sandaa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU RAPPORT. Tredjepartslogistikk i bilindustrien: Løsninger, utøvere og Hydro Automotive Structures på det europeiske marked. Einar Erlang Sandaa"

Transkript

1 NTNU INSTITUTT FOR PRODUKSJONS- OG KVALITETSTEKNIKK NORGES TEKNISKNATUR- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET TITTEL RAPPORT Tredjepartslogistikk i bilindustrien: Løsninger, utøvere og Hydro Automotive Structures på det europeiske marked Adresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: N-7491 Trondheim S. P. Andersens v FORFATTER(E) Einar Erlang Sandaa ARKIVNØKKEL ISBN SAMMENDRAG RAPPORT NR. NTNU DATO SIGNATUR SIDER/APPEND. 79 / 0 Dagens turbulente markedssituasjon med økende produktmangfold, kortere produktlevetid og økende kundekrav med hensyn på leveringspresisjon og kostnadseffektivitet, har presset frem nødvendigheten av bedre ytelse og fleksibilitet innen logistikk. Tredjepartslogistikk (TPL) har vokst frem som en mye brukt strategi for å imøtekomme denne nye situasjonen, og medfører at bedrifter inngår allianser med logistikkutøvere som tar seg av utførelsen av hele eller deler av logistikkfunksjonen. Denne rapporten gir en innføring i det teoretiske grunnlaget for tredjepartslogistikk, og diskuterer fordeler og ulemper ved å ta i bruk slike løsninger. Videre blir det presentert resultater fra en kartlegging av det europeiske TPL-markedet. Formålet er å avdekke hvilke løsninger som er mulige, og hvilke internasjonale TPL-utøvere som kan anbefales for bedrifter som vurderer TPL. Kartleggingen har fokus på brukere innen bilindustrien, men kan også være til nytte for bedrifter i andre industrier. Av de 20 TPL-utøverne som er med i kartleggingen, blir de 6 som anses som mest kapable, gjenstand for en detaljert kartlegging. Disse 6 er: Deutsche Post (Danzas), Exel plc, Caterpillar Logistics, TNT Logistics, Gefco og Frans Maas. Det presenteres også sammenfattete resultater fra en kartlegging av Hydro Automotive Structures (HAST), -en av Norges største leverandører til bilindustrien. Bedriften opplever sterk vekst i etterspørsel etter sine støtfangerprodukter i aluminium, og søker nye løsninger på utføringen av logistikkoppgavene for utgående vareflyt. Gjennom beskrivelser og analyser avdekkes bedriftens behov og potensial for tredjepartslogistikk. Avslutningsvis utformes og presenteres det en løsning for HAST basert på TPL. Det drøftes hvordan en TPL-allianse bør organiseres og drives, hvilke tjenester som bør inngå i alliansen, og hvem som bør stå ansvarlig for hvilke oppgaver. Til slutt presenteres en styringsmodell som viser hvordan alliansen bør fungere med informasjons- og materialflyt, ansvarsområder, teknologi og montasjesentre. Tredjepartslogistikk TPL-utøvere HAST Nøkkelord NORSK Nøkkelord ENGELSK Third-party logistics TPL-providers HAST

2 Forord Denne rapporten er laget på grunnlag av en hovedoppgave ved NTNU skrevet av Einar E. Sandaa, og casestudier i Hydro Automotive Structures. Prosjektet har i hovedsak vært tilknyttet bedriftscaset Utvikling av europeisk produksjonsnettverk i bilindustrien: Hydro Automotive Structures (HAST). Bedriftcaset har som formål å utvikle kunnskap om global lokalisering av produksjon og integrering av verdikjeder mot kunder og leverandører i HAST, og er et samarbeid mellom NTNU-programmene Produktivitet 2005 og Næringslivets Idefond. For Produktivitet 2005 er bedriftcaset en del av satsningsområdet Bedrifter-i-Nettverk (BiN), og følgende kjernetema: Produksjons- og LOGistikknettverk (PLOG); som fokuserer på framvekst, utvikling og drift av parallelle produksjonsnettverk og integrerte verdikjeder Bedrift og Region (B&R), som legger vekt på betydningen av bedriftenes regionale nettverk. For Næringslivets Idefond er bedriftscaset en del av området Transport og Logistikk, og forskningsprosjektet LOgistikk i Vareproduserende INdustri (LOVIN), som skal skape kunnskap om produksjon og logistikk i vareproduserende industri. Rapporten er en redigert versjon av en hovedoppgave. Redigering har i stor grad bestått i å ta ut bedriftssensitive opplysninger, samt å gjøre rapporten tilgjengelig for et noe bredere fora; primært aktørene i BiN og LOVIN. Arbeidet har i all hovedsak blitt utført av Einar Sandaa, under veiledning av Heidi Dreyer og undertegnede. Kontaktperson ved HAST har vært Roy Jakobsen. I tillegg har Erlend Alfnes bistått i redigeringsfasen. Vi vil benytte anledningen til å takke Einar for hans bidrag, og ikke minst HAST ved Roy Jakobsen for å stille opplysninger, utfordringer og ressurser til disposisjon. Vi vet at oppgaven har vært nyttig for HAST, og håper at den nå også gir nytte i et større fora. NTNU, Trondheim, Jan Ola Strandhagen Faglig ansvarlig 1

3 Sammendrag Dagens turbulente markedssituasjon med økende produktmangfold, kortere produktlevetid og økende kundekrav med hensyn på leveringspresisjon og kostnadseffektivitet, har presset frem nødvendigheten av bedre ytelse og fleksibilitet innen logistikk. Tredjepartslogistikk (TPL) har vokst frem som en mye brukt strategi for å imøtekomme denne nye situasjonen, og medfører at bedrifter inngår allianser med logistikkutøvere som tar seg av utførelsen av hele eller deler av logistikkfunksjonen. Denne rapporten gir en innføring i det teoretiske grunnlaget for tredjepartslogistikk, og diskuterer fordeler og ulemper ved å ta i bruk slike løsninger. Videre blir det presentert resultater fra en kartlegging av det europeiske TPL-markedet. Formålet er å avdekke hvilke løsninger som er mulige, og hvilke internasjonale TPL-utøvere som kan anbefales for bedrifter som vurderer TPL. Kartleggingen har fokus på brukere innen bilindustrien, men kan også være til nytte for bedrifter i andre industrier. Av de 20 TPL-utøverne som er med i kartleggingen, blir de 6 som anses som mest kapable, gjenstand for en detaljert kartlegging. Disse 6 er: Deutsche Post (Danzas), Exel plc, Caterpillar Logistics, TNT Logistics, Gefco og Frans Maas. Det presenteres også sammenfattete resultater fra en kartlegging av Hydro Automotive Structures (HAST), -en av Norges største leverandører til bilindustrien. Bedriften opplever sterk vekst i etterspørsel etter sine støtfangerprodukter i aluminium, og søker nye løsninger på utføringen av logistikkoppgavene for utgående vareflyt. Gjennom beskrivelser og analyser avdekkes bedriftens behov og potensial for tredjepartslogistikk. Avslutningsvis utformes og presenteres det en løsning for HAST basert på TPL. Det drøftes hvordan en TPL-allianse bør organiseres og drives, hvilke tjenester som bør inngå i alliansen, og hvem som bør stå ansvarlig for hvilke oppgaver. Til slutt presenteres en styringsmodell som viser hvordan alliansen bør fungere med informasjons- og materialflyt, ansvarsområder, teknologi og montasjesentre. 2

4 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 SAMMENDRAG... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON... 5 BAKGRUNN... 5 OPPGAVE TEORETISK GRUNNLAG TREDJEPARTSLOGISTIKK TPL, - kjennetegn og definisjon TPL-aktører TPL-tjenester TPL-markedet og drivkrefter Trender innen TPL Globalisering...14 One-Stop Shopping...14 Supply Chain Management...15 Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi EVALUERING AV FORDELER OG ULEMPER VED TPL Styrker og muligheter ved bruk av TPL Svakheter og utfordringer ved bruk av TPL Suksessfaktorer BILINDUSTRIEN ANNO ÅR Status i bilindustrien Strategier for fortsatt utvikling TREDJEPARTSLOGISTIKK I EUROPA LØSNINGER INNEN EUROPEISK TREDJEPARTSLOGISTIKK Logistikkløsninger i bilindustrien Automotive Supply Chain...28 Just in Time Hvilke løsninger kan TPL-utøverne tilby? Tradisjonelle tjenester...31 Verdiskapende aktiviteter...31 Design/ restrukturering av verdikjeden Løsninger i TPL utøver/bruker interfacen Forskjellige typer samarbeid...33 Styring og kontroll over alliansen...33 Outsourcing innen TPL-tjenesten...33 Kontrakten UTØVERE PÅ DET EUROPEISKE TPL-MARKEDET Modell for kartlegging av utøvere Formål Kravspesifikasjon Finn 20 aktuelle ledende utøvere Beskrivelse av utøvere Utvelging av de 5-8 mest aktuelle Detaljert kartlegging av 6 TPL-utøvere Deutsche Post / Danzas...46 Exel plc...48 Caterpillar Logistics...50 TNT Logistics...51 Gefco...52 Frans Maas

5 4. HYDRO AUTOMOTIVE STRUCTURES KARTLEGGING AV HAST BEHOV OG POTENSIAL FOR TPL...55 Oppsummering HAST behov for TPL...60 Oppsummering HAST potensial for TPL LØSNING FOR HAST BASERT PÅ TPL TPL-alliansen (strategiske betraktninger)...61 Hvordan bør alliansen organiseres?...61 Hvem bør alliansen bestå av? Tjenesteomfanget (taktiske betraktninger)...66 Hvilke logistikkoppgaver krever HASTs nye kontrakter?...66 Hva kan/bør HAST gjøre selv?...67 Hva kan/bør TPL-utøver gjøre? Daglig drift (operative betraktninger)...69 Rutiner og ansvarsfordeling...69 Informasjonsflyt og IKT Oppsummering og styringsmodell...71 KONKLUSJON...75 Videre arbeid...76 REFERANSELISTE

6 1. Introduksjon Bakgrunn Logistikk er et område som blir stadig viktigere i dagens konkurranseutsatte marked. Med økende krav til service og kvalitet i tillegg til reduserte utgifter, har logistikkoppgaven fått fokus som et av de mest sentrale satsingsområder i de fleste industrisektorer. Bilindustrien representerer en av de største og mest utviklede forretningssektorer for logistikkaktører i Europa, og har vært en av de viktigste pådriverne for bedre logistikkytelse. Hard konkurranse og strenge krav til pålitelighet og kostnadseffektivitet dominerer industrien. I tillegg er Just In Time standard for de fleste bilfabrikker, med strenge krav om hyppige leveringer på kort varsel fra underleverandører. Når vi i tillegg tar hensyn til den globalisering som har funnet sted i bilindustrien den senere tid, er det klart at logistikk blir en viktig oppgave. Komponenter kjøpes i dag inn fra hele verden, og geografisk avstand er ikke lenger noe hinder for samarbeidsavtaler. Dette stiller store krav til underleverandørenes logistikksystem, som dermed er pålagt en stadig større del av ansvaret i verdikjeden. I lys av denne utviklingen har tredjepartslogistikk vokst frem som en vanlig løsning på logistikkoppgaven. Tredjepartslogistikk (TPL) vil si at en bruker én eller flere eksterne aktører for å utføre logistikkaktiviteter som tradisjonelt har blitt utført av moderorganisasjonen selv. Dette bærer med seg mange fordeler, i det en overlater logistikkoppgaven til en spesialist for selv å fokusere på egne kjerneaktiviteter. Dermed er TPL ikke bare et middel for kostnadseffektivitet, men også et strategisk verktøy for å skape konkurransefortrinn gjennom økt service og fleksibilitet. Dreyer (1997) skriver at norske bedrifter brukte 80% mer på transport og 40% mer på lagerkostnader enn gjennomsnittet i Europa. Hovedårsaken til dette ligger nok i at Norge har spredt bosettingsmønster og vanskelige topografiske forhold med lange avstander. Men dette kan også ha sammenheng med at Norge er det land i Europa som bruker outsourcing minst. Kun 21% av norske bedrifter har benyttet outsourcing, mens andelen ligger på over 50% i land som England, Tyskland og Nederland (Dagens Næringsliv, 1998, i Lie m. fl, 1998). Tredjepartslogistikk som en løsning for norske bedrifter er dermed en interessant mulighet som kan gi gode økonomiske resultater. Hydro Automotive Structures (HAST) er en av Norges største underleverandører til bilindustrien, med store kunder som Audi, BMW, DaimlerChrysler, Ford, GM, Nissan og Renault. Hovedproduktet er aluminiumstøtfangere som produseres ved flere fabrikker i Europa og USA. Stadig økende etterspørsel etter deres produkter, i tillegg til endring i Crash Management konseptet, har fått bedriften til å vurdere bruk av tredjepartslogistikk som løsning på deres nye utfordringer. For HAST (som for mange andre bedrifter) er TPL et forholdsvis nytt konsept hvor de har lite erfaringer. Logistikkmarkedet har vært preget av uro de siste årene, med stadige sammenslåinger, oppkjøp og nye allianser. Logistikkutøvere fortsetter å utvide deres nettverk på global skala, drevet av multinasjonale selskaper som krever logistikktjenester som kan dekke et helt kontinent. Arbeidet med å finne gode løsninger og de riktige TPL-utøverne i et europeisk 5

7 logistikkmarkedet som er under kontinuerlig forandring, blir dermed en omfattende oppgave som krever et grundig forarbeid. Denne rapporten inngår som en del av dette arbeidet for HAST. Oppgave Rapporten kan sammenfattes til å bestå av de tre hovedområdene: Et teoretisk studie av tredjepartslogistikk Kartlegging av markedet for tredjepartslogistikk Casestudie av Hydro Automotive Structures Rapportoppbygging Kapittel 1: Introduksjon Dette kapittelet skal gi en kort beskrivelse av oppgavens omfang. Kapittel 2: Teoretisk grunnlag Det andre kapittelet i denne rapporten er en presentasjon av grunnlegende teori for forståelsen av tredjepartslogistikk. I dette arbeidet er det spesielt fire bøker har dannet hovedgrunnlaget for litteraturstudiet: Berglund (1997 og 2000), Dreyer (1997), og Foss og Virum (2000). I tillegg har en rekke artikler, rapporter og andre bøker blitt lest som supplerende informasjon. Kapittel 3: Tredjepartslogistikk i Europa Dette kapittelet omfatter en kartlegging av løsninger og utøvere på det europeiske markedet for tredjepartslogistikk. Kartleggingen av løsninger består av tre deler; løsninger relatert til bilindustrien, løsninger som TPL-utøverne i Europa kan tilby, og løsninger i grensesnittet mellom TPL-utøver og TPL-bruker. Kartleggingen av TPL-utøvere begynner med utarbeiding av en modell for gjennomføringen. Det defineres både formål og kravspesifikasjon før 20 TPLutøvere blir gjenstand for en grovkartlegging. Dernest blir de 6 utøverne som anses som mest kapable plukket ut til en detaljert kartlegging. Kapittel 4: Hydro Automotive Structures Fjerde kapittel i denne rapporten er en casebeskrivelse av Hydro Automotive Structures. Her presenteres det en kartlegging av bedriftens behov og potensial for tredjepartslogistikk. Videre, basert på de teoretiske studiene og de kartlegginger som er gjort, blir det utarbeidet et forslag til hvordan HAST bør organisere og drive en logistikkfunksjon hvor TPL har en sentral rolle. I rapporten antas det at vanlige logistikkbegrep som JIT, modulær produksjon, outsourcing, produktstruktur, kanban, MRP og lignende, er kjent for leseren. Der slike begreper blir beskrevet, er dette for å få fram spesiell betydning i forhold til TPL og/eller bilindustrien. 6

8 2. Teoretisk grunnlag 2.1 Tredjepartslogistikk TPL, - kjennetegn og definisjon Tredjepartslogistikk, TPL, har vokst frem som et godt etablert forretningsområde gjennom de siste årene. Begrepet tredjepartslogistikk er forholdsvis godt kjent, men forståelsen bak begrepet er mindre utbredt. Dette kan nok ha sammenheng med at TPL har vært mye omtalt og diskutert i litteraturen, men uten at noen konsekvent terminologi eller definisjon finnes (Berglund, 2000). TPL er da heller ingen entydig benevnelse. Temaet har blitt omtalt under mange navn, som for eksempel "contract distribution, contract logistics, third party relationship, third party services, logistics alliances, logistics outsourcing og logistics partnership"(dreyer, 1997; Berglund, 2000). Selv ikke forkortelsen for ordet tredjepartslogistikk har man blitt enige om, da TPL hovedsakelig benyttes i Nord-Europa mens 3PL blir konsistent brukt i USA. Berglund (2000) lar seg også provosere av stadig nye terminologier som bare bidrar til mer forvirring. Han påpeker spesielt Andersen Consultings nye registrerte trademark "4PL" for fjerdepartslogistikk som et trendy PRstunt. Hvis man ser på selve benevnelsen tredjepartslogistikk, består denne av ordene tredjepart og logistikk som begge er dagligdagse ord. Tredjepart benyttes blant annet i kontraktsretten for å omtale en aktør som ikke er direkte involvert i kontraktsrelasjonen, men som av en eller annen årsak rammes av eller involveres i kontraktsrelasjonen (Larssen, 1985, i Dreyer, 1997). Logistikk som begrep har fått bred aksept etter hvert, men også her divergerer fortolkningene. Den kanskje mest aksepterte definisjonen kommer fra Council of Logistics Management (2000) som definerer logistikk som følgende: Logistics is the part of the supply chain process that plans, implements, and controls the efficient, effective flow and storage of goods, services, and related information from the point of origin to the point of consumption in order to meet customers' requirements. Når en så ser på disse begrepene sammen i ordet TPL, er betydningen at en ekstern aktør utfører oppgavene assosiert med å få materialer, tjenester og informasjon til å flyte gjennom verdikjeden, nærliggende å anta. Denne enkle forklaringen er også godt samsvarende med de vanligste definisjonene av begrepet. Selv om det ikke finnes noen entydig akseptert definisjon for tredjepartslogistikk, har følgende definisjon av Lieb m. fl. (1993) blitt mye referert til i litteraturen: Third-party logistics involves the use of external companies to perform logistics functions that have traditionally been performed within an organisation. The functions performed by the third party can encompass the entire logistics process or selected activities within that process. 7

9 Dette er likevel en veldig bred definisjon som har fått en del kritikk grunnet manglende avklaring av hvilke aktører, tjenester og samarbeidsrelasjoner som er involvert (Skjoett-Larsen, 2000; Dreyer, 1997). En nyere definisjon av en kjent norsk TPL-forfatter fokuserer mer på den strategiske betydningen av begrepet (Foss og Virum, 2000): Tredjepartslogistikk er en fellesbetegnelse på ulike typer allianser og andre samarbeidsformer mellom en tilbyder og en bruker av logistikktjenester. Det inngår ofte langsiktige avtaler for oppdraget, tre år er vanlig. Logistikkløsningene utarbeides i samarbeid mellom partene, og den er spesielt tilpasset brukernes behov. Målet er å utvikle et samarbeid som gir gevinster til begge parter. I tillegg til disse definisjonene er det mange som fokuserer på at hele eller mesteparten av klientens logistikkfunksjon må settes bort til en tredjepart for at det skal kunne regnes for TPL. Det er for eksempel ikke nok at en bedrift kjøper inn transporttjenester til et begrenset utvalg for at dette skal regnes for tredjepartslogistikk. Andersson (1997) beskriver forskjellen mellom TPL og outsourcing, som at outsourcing ikke innebærer langsiktige partnerskap og godt kan være kjøp av enkelttjenester fra mange forskjellige utøvere. (I denne rapporten blir det ikke brukt et slikt klart skille mellom outsourcing og TPL. Der "outsourcing av logistikkaktiviteter" blir brukt, er dette ment i samme betydning som TPL.) TPL er da noe mer enn å la andre utføre de tradisjonelle logistikktjenestene, og Berglund (2000) fremhever følgende momenter hvor TPL skiller seg spesielt fra tradisjonelle logistikkavtaler: TPL omfatter et større spekter av tjenester. TPL medfører at utøver må ha en dypere forståelse for klientens virksomhet. Løsningene er spesifikke for hver kunde og krever både innsikt og analyser. TPL innebærer en tettere relasjon mellom kjøper og selger av tjenestene. Langsiktige avtaler og gjensidig informasjonsutveksling krever samarbeid. For å ytterligere klargjøre betydningen av tredjepartslogistikk kan enkelte momenter fremheves. Dreyer (1997) har funnet at TPL særpreges av følgende kjennetegn: TPL er en allianse bestående av TPL-utøver og TPL-bruker. Utøveren er vanligvis en transportutøver, men den kan også være en lageroperatør eller spedisjonsbedrift. Brukeren er vanligvis en produksjons eller handelsbedrift. TPL-tjenesten omfatter aktiviteter som er hjemmehørende i TPL-brukerens forsynings og distribusjonsfunksjon. Med andre ord innbefatter den aktiviteter som er relatert til brukerens inngående og/eller utgående logistikkfunksjon. TPL-tjenesten er en sammensetning av relaterte aktiviteter, det vil si at aktivitetene utgjør hele eller deler av brukerens inngående og/eller utgående logistikkprosess. TPL vil bidra til å skape verdier for begge aktørene. TPL innebærer integrasjon av logistikkfunksjonen mellom bruker og utøver. Integreringen medfører felles arbeidsoppgaver på operasjonelt, taktisk og strategisk nivå hos begge aktørene. TPL innebærer også organisasjonsmessige tilpasninger hos aktørene, og felles bruk og deling av ressurser som transportutstyr, informasjonsteknologi, bygningsmasse og medarbeidere. 8

10 Kontraktsperioden mellom bruker og utøver en vanligvis fra ett til tre år, men lengre kontraktsperioder kan også forekomme TPL-aktører Tredjepartslogistikk er altså en allianse bestående av et sett aktører. Dreyer (1997) skiller mellom primære og sekundære aktører i relasjon til TPL. De primære aktørene er TPL-utøveren (tredjepart) og TPL-brukeren (førstepart). De sekundære aktørene er kunden (andrepart) og leverandører. Figur 2-1 viser disse relasjonene. Leverandør Leverandør Leverandør TPLutøver (3. part) Leverandør TPLbruker (1. part) Kunde (2. part) Figur 2-1: TPL-aktører. (Basert på Dreyer, 1997) Figuren viser at TPL-utøver utfører forsynings og distribusjonsaktiviteter på oppdrag fra TPLbruker. Dette er symbolisert ved de tynne heltrukne doble pilene mellom TPL-utøver, kunde og leverandør. Doble piler symboliserer at det går varer og informasjon i begge retninger. TPLrelasjonen mellom bruker og utøver er symbolisert med en bred dobbel pil. Mellom TPL-bruker, leverandør og kunde er det stripplede piler som illustrerer material- og informasjonsflyten i den ordinære kjøper-selger relasjonen, eller andrepartsrelasjonen for å benytte samme terminologi. Selv om det kun er en kunde i figuren, er det vanlig at mange kunder betjenes av samme produsent og TPL-utøver. Leverandørene til TPL-brukeren øverst i figuren er tatt med for å illustrere hvordan også TPLutøvere kjøper inn mange tjenester fra sine egne leverandører. Disse har ingen direkte kontakt med verken 1. eller 2. part, foruten at de utfører en del av de fysiske aktivitetene. TPLleverandørene anses ikke for sanne TPL-utøvere, da de verken kontrollerer eller styrer logistikkløsningene. De har kun har indirekte kontakt med produsent og kunde. Det finnes også mer konkrete beskrivelser på hva som skal til for at en logistikkutøver regnes for å være en TPL-utøver. Berglund (1997) bruker følgende definisjon på en TPL-utøver: A TPL provider is an organization that for external clients manages, controls, and delivers third-party logistics. 9

11 Definisjonen sier ingenting om hvem som designer logistikkløsningene som styres, kontrolleres og leveres av TPL-utøveren. Den begrenser heller ikke TPL-utøveren fra å bruke andre organisasjoner for utføringen av aktivitetene. Den eksterne aktøren er ofte en transportutøvende bedrift, men også andre typer utøvere er vanlige på markedet. Eksempel på dette er lageroperatører som i tillegg tilbyr lokal transport og spedisjonsbedrifter. En finner også TPL utøvere som er utskilte enheter fra industrikonsern, og som både selger tjenester til konsernets ulike selskaper og til eksterne bedrifter. Eksempel på slike utøvere er Caterpillar Logistics som har røtter i Caterpillar, og Groupe CAT som stammer fra Renault. Et siste eksempel er aktører som er spesialisert på økonomiske transaksjoner som fraktbetaling, fakturering, IT-systemer for EDI-kommunikasjon, bestilling, sporing av gods og lagerregnskapssystemer (Coyle m.fl, 1996, i Dreyer, 1997). En logistikkallianse omfatter imidlertid sjelden alle logistikkaktivitetene i brukerbedriften. Bedriftene fordeler gjerne logistikken mellom to eller flere utøvere, og ofte beholdes visse deler av logistikkvirksomheten internt. Dette skyldes flere forhold. En bedrift har ofte flere markeder og flere produktgrupper. Da er det naturlig å bruke TPL-utøvere som har spesiell kompetanse i å betjene hver av disse. Det er også noen bedrifter som ønsker å utføre en viss logistikkaktivitet selv for å ha et grunnlag for å måle tilbydernes effektivitet (Foss og Virum, 2000). Berglund (2000) påpeker at det også er mulig å benytte forskjellige TPL-utøvere for forskjellige deler av verdikjeden. Spesielt delingen mellom hoved-materialflyt, reservedeler og omvendt logistikk er en vanlig løsning TPL-tjenester Tredjepartslogistikk slik vi kjenner det i dag har utviklet seg fra ganske enkle operasjoner til multifunksjonelle tjenester. For enkelte TPL-utøvere er det ingen grenser for hva de kan tilby av tjenester. Så lenge etterspørsel og økonomi ligger til grunn for det, er både fleksibiliteten og kreativiteten stor. Det har blitt gjort mange kartlegginger over hvilke tjenester som forskjellige TPL-allianser er sammensatt av (bl. a. Virum og Bagachi, 1995; Lieb og Randall, 1995; Berglund 1997). For å gi en enkel oversikt over hvilke tjenester som har blitt avdekket i slike undersøkelser presenteres en liste over slike i figur

12 Tjenester som er registrert å inngå i TPL-allianser (Foss og Virum, 2000): Alle typer transport Lagring Lagerstyring Ordremottak og ordrebehandling Bestilling Varemottak Ordreplukking Pakking og adressering Lagerkontroll Produksjonsplanlegging Fakturering Inkasso Føring av leverandør- og kundereskontro Føring av kunde- og produktstatistikker Prognostisering Sporing av sendinger Fortolling Drift av produktdatabase og online produktinformasjon Prismerking Testing av produkter Installasjon av produkter hos kunder Sluttmontasje av produkter etter mottak av kundeordrer Distribusjon av vareprøver Returlogistikk og reparasjoner i henhold til garantiordninger Opplæringsvirksomhet Figur 2-2: Eksempler på TPL-tjenester. Laarhoven m. fl. (2000) har gjort en undersøkelse over hvilke tjenester TPL-utøverne utfører samt frekvensen for de ulike tjenestene. De kom fram til at tjenester relatert til lager/ materialhåndtering og lagerstyring ble oppgitt som de vanligste tjenestene, tett fulgt av en eller annen form for transport eller transportstyring. Tjenester relatert til informasjonssystemer ble sett på som svært viktige av TPL-utøverne, men forekom ikke så ofte i utvalget og havnet på tredjeplass. Verdiskapende tjenester (dvs. tjenester som tilfører merverdi til de vanlige logistikktjenestene) ble rapportert å være et viktig område for mange TPL-utøvere og ble fjerde mest vanlige tjeneste. Den siste gruppen av vanlige tjenester ble identifisert som konsulentlignende aktiviteter som design/engineering og lignende. De tre siste områdene blir også rapportert å være i sterk vekst. I den senere tid har også flere nye tjenester begynt å inngå i TPL-allianser. Utviklingen innen informasjonsteknologi har muliggjort tjenester som cross-docking, merge-in transit, allocationin transit, call centers, e-commerce applications og lignende (Laarhoven m. fl., 2000). I tillegg til aktivitetene nevnt over omfattes også en del taktiske og strategiske aktiviteter av TPL-tjenesten. Dette er aktiviteter av typen utvikling, planlegging, ledelse, samordning og organisering av de operative TPL-aktivitetene (Dreyer, 1997). 11

13 En av de mest karakteristiske egenskapene ved TPL er nettopp at TPL-tjenesten i hvert enkelt tilfelle er spesifikt tilpasset TPL brukerens behov og utøverens evne til å utføre de aktuelle aktivitetene (Virum, 1993). En vil derfor sjelden finne to TPL tjenester som er identiske (Dreyer, 1997) TPL-markedet og drivkrefter Utviklingen av tredjepartslogistikk kan delvis ses på som en konsekvens av outsourcings-trenden som har preget de fleste industrier de siste tiår, i det bruk av eksterne ressurser har blitt en godt etablert forretningspraksis. Harward Business review identifiserer outsourcing som en av de viktigste management ideer og praksiser gjennom de siste 75 år (Charles, 2000). Produksjons- og handelsbedrifter har blitt tvunget til å fokusere deres operasjoner på et relativt lite sett av kjerneprosesser eller kompetanseområder, på grunn av et mer konkurranseutsatt miljø og økende potensial for stordriftsfordeler. Selv om logistikk har blitt sett på som et stadig viktigere område for suksess, faller det ofte i kategorien av aktiviteter som passer godt for outsourcing. I tillegg har produksjons- og handelsbedrifter endret sitt perspektiv til et bredere fokus på verdikjeden og nye alternative strukturelle løsninger på logistikk. Disse endringer har gitt logistikkutøvere muligheten til å utvide sitt tjenestespekter til mer komplekse tilbud (Berglund, 2000). Det generelle markedet for TPL-utøvere er enhver organisasjon med en fysisk flyt av materialer. Siden logistikk i all hovedsak går ut på flyt av materialer mellom klienter, blir materialflyten en gitt differensieringsvariabel. Materialflyten er forskjellig på grunn av flere generelle faktorer som materialkarakteristikker (vekt, størrelse, verdi), geografisk område, kundekrav (servicenivå, leveringstid og leveringsmåte) og økonomiske faktorer (lagerbeholdning, transportmiddel) (Berglund, 1997). Markedet for TPL er dog fremdeles under utvikling, og må ses på som forholdsvis umodent. Flere tegn indikerer denne konklusjonen, for eksempel mangel på konsistent terminologi, høy vekstrate, mange aktører og ingen åpenbar dominerende forretningsdesign (Berglund, 2000). Berglund (1997) fant en gjennomsnittlig vekstrate på 52% per år for utvalgte TPL-utøvere. Leahy m. fl. (1995) rapporterte lignende funn med 42% vekstrate i en amerikansk undersøkelse. Som estimat på den fremtidige veksten for tredjepartslogistikk anslår Datamonitor (1999) at den årlige veksten vil ligge på ca 8% i Europa, % i Nord Amerika og rundt 20% i Asia frem til år En interessant undersøkelse med tanke på markedet for tredjepartslogistikk ble gjort av Lieb og Randall (1995). I en kartlegging av 21 TPL-utøvere i USA ble det avdekket følgende fordeling med tanke på hvilke industrier TPL-brukerne tilhører: 33% av brukerne var fra bilindustrien 24% var fra detaljhandel/engros (retail/wholesale) 24% var fra hi-tech og databransjen 19% fra andre industrier Lignende resultater har også blitt gjort i andre undersøkelser. Berglund (1997) fant med en litt annen innfallsvinkel at 12 av 19 TPL-utøvere har klienter i bilindustrien. Detaljsalg (retail) og elektronikk fulgte på de neste plassene. Undersøkelsen viste også at utøverne tilbyr tjenester til noen få utvalgte industrier, fremfor å satse på et bredt tilbud til alle. 12

14 Hvis en ser på drivkreftene for utvikling og bruk av tredjepartslogistikk har disse vært gjenstand for forandring den senere tid. Mens de primære drivkreftene tidligere var å redusere kostnader og frigjøre kapital for andre formål, er drivkreftene i dag av mer strategisk art; å øke markedsdekning, servicenivå og fleksibilitet mot de stadig endrende krav fra kundene (Skjoett- Larsen, 2000). Fremveksten av TPL-tjenester har vært veldig klient-drevet og har dermed vært en ad-hoc prosess uten mange strategiske betraktninger. De tunge drivkreftene for utviklingen i transport og logistikkmarkedet synes å være at etterspørselssiden driver utviklingen (Eidhammer m. fl, 1996). For å gi en oversikt over viktige drivkrefter kan følgende punkter fremheves som drivkrefter på etterspørselssiden (Berglund, 1997): Økt konkurransemessig press har gjort kundeorientering og lagerreduksjoner nødvendig for vareproduserende bedrifter Globalisering av verdensøkonomien har ført til økt størrelse og omfang for logistikkoperasjoner, og økt andel internasjonale operasjoner. Begge faktorer øker kompleksiteten i bedriftenes logistikkoperasjoner Høyere behov for logistikk i form av ytelse vs. kostnad, forårsaket av trendene over Og følgende på tilbudssiden: Deregulering av transportindustrien, noe som har gjort det mulig å levere TPL-tjenester over landegrenser Den tekniske utviklingen innen data hard- og software og kommunikasjonsteknologi Minkende profittmarginer i standard tjenester, spesielt innen transport Trenden til å outsource mye av det som ikke er kjernevirksomhet, har altså ført til en stor og voksende etterspørsel av mange typer logistikktjenester. Konkurransen har blitt hardere samtidig som de utøvende logistikkbedrifter blir mer profesjonelle. Også de største samlastbedriftene i Norge påtar seg nå i prinsippet å utføre alle logistikkaktiviteter for hvilken som helst bedrift. Virkningen av denne utviklingen kan på sikt bli (Foss og Virum, 2000): Kravene til å yte god leveringsservice blir hardere Bedriftene får bedre styring over sine logistikkostnader Transport, lagring og de administrative logistikkprosessene, spesielt for mindre bedrifter, effektiviseres De store varestrømmene til detaljhandelen og andre deler av tertiærnæringen blir samlastet av tredjepartselskaper for å redusere transportkostnadene Gjennomføringen av transportene blir mer standardisert, og volumet i varestrømmene blir større. Markedet for kombinasjonstransport vil vokse Elektronisk handel for privatpersoner vil bli et viktig marked for dem som utvikler systemer for varelevering til hjem og bosteder Trender innen TPL I dette delkapittelet vil identifiserte trender innen tredjepartslogistikkmarkedet bli omtalt. Disse trendene er med på å forme dagens og morgendagens TPL-industri, og deles her inn i fire hovedområder: Globalisering, One-Stop Shopping, Supply Chain Management (SCM) og Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi (IKT). 13

15 Globalisering Landegrenser er ikke lenger noen hindring for salg og kjøp av varer og tjenester. Verden blir mer og mer sett på som ett marked, der flere store selskaper nå opererer på global basis anført av e- handel og deregulering av markeder. Denne internasjonalisering av produksjons- og handelsbedrifter har forandret forretningsstrukturer og tvunget frem strukturelle endringer i produksjon, forsyning og distribusjon. Behovet for logistikkutøvere som kan operere på internasjonalt plan har vokst frem, og dette har ført til et kappløp av oppkjøp og allianser blant TPL-utøvere om å bli første (og største) tilbyder av en sann pan-regional tjeneste (dvs. evne til å dekke et helt kontinent). Denne trenden med globalisering av TPL-utøvernes tjenestespekter har vært en dominerende strategi de siste par årene. Etter sammenslåingen av Deutsche Post og Danzas i mars 1999 til verdens største logistikkselskap, har TPL-markedet vært veldig dynamisk og urolig. De fleste store TPL-utøvere som ble kartlagt i forbindelse med dette prosjektet har fremdeles ordene to achive global coverage som del av deres målsetning, og det ventes at ekspansjonen vil fortsette i årene som kommer. Noen få transportnettverk har dermed overtatt en stadig større del av det internasjonale logistikkmarkedet. Det betyr at organisasjonsutvikling knyttet til logistikkprosessen, inngåelse av kontrakter for transport og andre logistikkbeslutninger som gjelder norske bedrifter, også blir gjort i utlandet. Samtidig skjer det en omfattende utflytting av lagervirksomheten, og i noen bransjer er det i dag bare unntaksvis at bedriftene lagrer varer i Norge. Når de store internasjonale transport- og lagernettverk bygges er også norske selskaper en del av dette, men ikke som de sentrale aktørene. Det forventes at i løpet av få år kommer bare noen få av de større selskapene som transporterer innenlands, til å være eid av norske interesser. Små transportselskaper vil dog fortsatt være norske. De vil leve av oppdrag i lokalmiljøene, og de vil i tillegg bli underleverandører til de internasjonale transportnettverkenes norske datterselskaper (Foss og Virum, 2000). One-Stop Shopping One-Stop Shopping vil si at man trenger kun å stoppe i en butikk for å få alt man trenger, eller med tanke på logistikk; at én logistikkutøver kan tilby alle logistikktjenester (i alle områder) som kunden har behov for. Undersøkelser viser at stadig flere brukere av TPL benytter seg av kun én utøver (Berglund, 1997; Datamonitor, 2000). Denne nedgangstrenden reflekterer økende interesse i One-Stop Shopping, noe som har blitt en reell mulighet for brukere etter hvert som logistikkleverandører ikke bare har utvidet deres eget tjenesterepertoar, men også inngått allianser med andre aktører for å imøtekomme kundenes behov. Og det er nettopp behovet fra kunden som har skapt dette tilbudet. Som Lieb og Randall (1999) sier det: Når kjøpere av logistikktjenester har utvidet deres aktiviteter fra nasjonalt til internasjonalt plan, har de ofte spurt deres logistikkleverandør om å utvide sitt geografiske tilbud. Hvis utvidelse skjer, blir TPL-utøveren vanligvis belønnet med kontrakter i flere land, hvis ikke risikerer han å miste de nasjonale kontraktene han hadde med kunden fra før. 14

16 Selv om stadig flere logistikkaktiviteter outsources, ønsker ikke brukerne å splitte logistikkfunksjonen mellom flere eksterne aktører. Trenden med bruk av færre leverandører, for så å heller ha et tettere samarbeid med disse, gjør seg altså gjeldende også i TPL-industrien. Den utøvende part blir dermed en supply chain integrator som tilbyr hele spekteret av logistikktjenester og skreddersyr en løsning for hver enkelt kunde. Styring og koordinering av verdikjeden blir da TPL-utøverens viktigste oppgaver, mens utførelsen av de fysiske logistikkaktivitetene (lager, transport o.l.) ofte kjøpes inn fra underleverandører. For å kunne tilby en slik tjeneste har flere TPL-utøvere satset på å spesialisere seg mot visse industrier. Eksempler på dette er Gefco og Caterpillar Logistics som satser sterkt på å kunne tilby løsninger spesialtilpasset bilindustrien. Forskjellige industrier har som regel særegne logistikk-krav (for eksempel JIT-leveringer eller spesielt utstyr), og gode referanser og erfaringer kan utgjøre et viktig konkurransefortrinn. Supply Chain Management I dag er det en økende forståelse av at ledelsen av logistikkprosessene ikke skal starte idet bedriftene mottar varer, og heller ikke slutte når varene forlater bedriften. Logistikk omfatter også alltid kjeder av bedrifter, og derfor snakker vi om at logistikk er interorganisatoriske prosesser. Et begrep som fanger opp denne dimensjonen, er Supply Chain Management, eller på norsk: ledelse av integrerte leveringskjeder. Teoretisk sett omfatter logistikkprosessene alle ledd fra råvarekildene til forbrukerne. Det betyr at logistikkprosessene får flere ledd med leverandørenes leverandører og kundenes kunder. I noen tilfeller utvikles og drives også prosessene i samarbeid med konkurrenter både på innkjøpssiden og på distribusjonssiden. Utviklingen er ennå ikke kommet så langt at dette lar seg realisere fullt ut i praksis, men nye anvendelser av informasjonsteknologi og organisasjonsløsninger som dekker mange bedrifter, gjør det rimelig å forvente at slike storskalaprosesser blir vanlige i framtiden (Foss og Virum, 2000). Kunnskaper i logistikk og tradisjonell markedsføring er grunnleggende forutsetninger for å kunne utvikle og drive virksomheten i distribusjonskanaler, men det er også viktig å ha kompetanse på flere andre områder. Av disse er organisasjonsutvikling og økonomi sentrale. På den organisatoriske siden skal virksomheten koordineres mellom både interne funksjoner og mellom bedrifter. Å lede en kanal krever derfor evne til å utvikle felles forståelse for kanalens målsetting, og bruk av virkemidler som gjør at folk samarbeider å en positiv måte (Foss og Virum, 2000). Da fremtidens partnerskap vil bli globale og strategiske, vil de logistikkaktørene som vinner kontraktene være dem som har global dekning, høyt kompetansenivå og avanserte IT-systemer. Man begynner også og se allianser mellom logistikkvirksomheter, IT-bedrifter og konsulentfirmaer. Eksempel på dette er samarbeidet mellom Ryder, IBM og Andersen Consulting. Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi Bruk av moderne teknologi er blitt et krav for overlevelse, og bruk av de mange trendy forkortelsene forbundet med datateknologi kan oppleves som et "must" på TPL-utøvernes Internettsider. Følgende avsnitt vil gi en kort presentasjon av de viktigste teknologiske verktøy innen bransjen. 15

17 Informasjonsteknologi er og vil i overskuelig framtid være en viktig drivkraft bak utviklingen av logistikkprosessene. Moderne systemer for lager- og produksjonsstyring, ordrebehandling og fakturering har redusert usikkerheten og feilrisikoen i den enkelte bedrift. Store ERP-systemer (Enterprise Resource Planning) gjør det mulig å integrere alle bedrifter i leveringskjedene. Dette gir potensiale for å redusere lager- og transportkostnadene samtidig som leveringspåliteligheten blir bedre og administrasjonsarbeidet enklere. Med den nye APS-softwaren (Advanced Planning System) som både SAP og Oracle nå tar i bruk, har mange av svakhetene ved ERP også blitt borte. Sanntids planlegging og scheduling med APS gir store fordeler sammenlignet med sekvensiell materialplanlegging og kapasitetsutjevning som i tradisjonell ERP (ID Systems, 2000). En interessant utvikling ligger i at kundene til produksjons- og handelsbedrifter fortløpende overfører kopier av sine ordrer til transportselskapene elektronisk, samtidig som bestillingen sendes til leverandøren. Transportselskapene får dermed sikrere etterspørselsdata og bedre tid til nøyaktig å planlegge gjennomføringen av de kommende transportene. Dessuten slipper man mye papirarbeid. Man får bedre kapasitetsutnyttelse av transportmidlene, mer effektiv terminalvirksomhet og betydelig større leveringssikkerhet til sluttkundene. Electronic Data Interchange (EDI) har i lengre tid vært benyttet for datakommunikasjon mellom bedrifter. Ved å benytte standardiserte formater kan forskjellige datasystemer utveksle elektronisk informasjon på en rask og effektiv måte, men det har vært vanskelig å få datamaskiner til å kommunisere og dyrt å innføre, så EDI har ikke fått den utbredelse som først antatt (Foss og Virum, 2000). I stedet ser Internett ut til å bli det revolusjonerende mediet for utveksling av informasjon. Internetts store fordel over EDI, er at de fleste datamaskiner skjønner det, samtidig det er billig å innføre. Nettverket er tilnærmet globalt, og det er lett tilgjengelig for alle, både bedrifter og personer. Når nå bruken av XML (Extensible Markup Language) også begynner å bli utbredt, vil denne Internett-standarden overta EDI sin rolle for online datautveksling (IMD, 2000). Med XML kan alle maskiner koblet til Internett utveksle all slags informasjon uavhengig av programvare og plattform. APS sammen med XML vil dermed gi enorme muligheter for e- business, når for eksempel sanntids kapasitet og lagerdata er lett tilgjengelig for alle parter. Elektronisk handel er ennå i sin spede begynnelse, og erfaringene så langt er blandede. For komponenter, reservedeler og lignende produkter som distribueres direkte til bedriftskunder fra et sentralt lager, er netthandel i sterk vekst. Det samme gjelder spesielle og dyre produkter som selges til små, men kjøpesterke kundegrupper. En slik økning i den globale handel gir nødvendigvis et stort behov for fleksible logistikkløsninger, men e-business representerer også et potensial for bedret effektivitet i logistikkbransjen. Per dags dato er det flere webportaler for "online freight exchange" under utvikling, hvor logistikkutøvere selger ledig kapasitet og dermed unngår å returnere med tomme kjøretøyer (E Logistics, 2000). Det enorme potensialet Internett har som verktøy for den globale verdikjeden er et av hovedtemaene som Odette jobber med for tiden. Odette (Organisation for Data Exchange by Tele-Transmisson in Europe) ble etablert i 1984 som bilindustriens egen organisasjon for fremheving av elektronisk kommunikasjon i verdikjeden, og har spilt en viktig rolle i arbeidet med å etablere løsninger og standarder for effektiv datakommunikasjon (Odette, 2000). 16

18 Track & trace-systemer, der lokaliseringen av enhver forsendelse blir avlest automatisk og registrert rutinemessig, gjør det mulig å overvåke og styre varestrømmene enda mer detaljert. Slik informasjon er tilgjengelig på Internett, da alle internasjonale ekspresstransportører i dag har websider for bestilling, track & trace og fraktbetaling med mer (Foss og Virum, 2000). Automated Guided Vehicle (AGV) er et annet område som spås en stor fremtid i logistikksammenheng. AGV er ubemannede kjøretøyer som styres automatisk av en datasentral. Det kan være både store containerfraktere og små traller (se bilde til høyre) som utfører både av/pålessing og frakt av seg selv. Per dags dato blir disse kun benyttet på avgrensede områder som lager og havner, men vil etterhvert som teknologien utvikles sikkert også bli å finne i større transportnettverk. Alt som er nevnt så langt, har vært teknologisk mulig lenge, men i praksis har det vært problemer med å få systemene til å virke godt nok. Det skyldes blant annet ulikheter i tekniske standarder, for vanskelige brukergrensesnitt og for dårlig logistikkompetanse blant systemutviklerne (Christensen m. fl, 1999). Uansett hvilket datasystem det er snakk om, står og faller dets suksess på om de som er tiltenkt som brukere faktisk benytter systemet, og hvor godt de behersker verktøyet. 17

19 2.2 Evaluering av fordeler og ulemper ved TPL TPL er i vekst, og stadig flere velger å sette bort utføringen av logistikkoppgavene til en eller flere eksterne aktører. Likevel viser forskning fra Charles (2000) at 35% av alle forsøk på logistikkallianser blir mislykkede, så det er langt fra bare positive erfaringer med dette. Dette delkapittelet vil se på hvilke fordeler og ulemper som har vært diskutert i litteraturen i forbindelse bruk av tredjepartslogistikk. Til slutt vil også noen kritiske suksessfaktorer beskrives. Styrker og muligheter ved bruk av TPL Fokus på kjernevirksomhet En av de vanligst oppgitte årsaker til at bedrifter benytter tredjepartslogistikk, er muligheten til å kunne fokusere på egen kjernevirksomhet. Ved å konsentrere seg om det en er best til, for så å la andre utføre sekundære oppgaver, vil gi bedre fokus på de viktigste oppgavene. En vil dermed kunne bruke alle krefter på sin egen spesialisering, noe som gir bedre mulighet til å utvikle og produsere det som faktisk bringer inntekt for bedriften. Andersson (1997) utførte en undersøkelse om hvorfor bedrifter tok i bruk TPL. Her kom det blant annet fram at bedriftene ønsket å bruke mindre tid på logistikk, og da spesielt mindre tid på å styre arbeidsstyrken og ressursene forbundet med logistikkfunksjonen. Økonomiske fordeler og redusert risiko Undersøkelser viser at kostnadsbesparelser er den faktor brukerne av TPL forventer mest av, både før og etter implementering av ny løsning (Laarhoven m. fl, 2000). Selv om TPL-utøvernes strategi i følge Virum (1993) er å konkurrere på overlegen kvalitet/ytelse fremfor pris, er økonomiske forbedringer altså et viktig mål for brukerne av TPL. Det er først og fremst de indirekte kostnadene som kan reduseres ved outsourcing av logistikkoppgavene. Faste kostnader som renter og avskrivninger på bygninger og utstyr blir i stor grad overtatt av TPL-utøveren som kan spre kostnadene over flere brukere. Klienten får i stedet en større andel variable kostnader som avhenger av hvor mye han faktisk bruker TPLutøverens tjenester. Endringer i volum på grunn av sesongsvingninger eller økt/minket produksjon medfører dermed ikke ekstra kostnader på samme måte som når en utfører logistikkoppgavene selv. (Bedre utnyttelse og mindre overhead). En annen fordel med å gå over til variable kostnader er at en dermed får bedre oversikt over de reelle utgiftene forbundet med logistikk, og kan fordele disse på de tilhørende avdelinger og produktgrupper. I de fleste tilfeller er TPL-utøverne i stand til å levere logistikktjenester til en lavere pris ved å utføre flere klienters operasjoner i samme system. Både god effektivitet og stordriftsfordeler kan dermed oppnås. Konsolideringen av volum gjør det mulig å kutte transportavgifter og jevne ut sesong- og tilfeldige variasjoner i flyten. Dermed kan en oppnå bedre utnyttelse av både lagerkapasitet og transportmidler. 18

20 Andersson (1997) har funnet at det er spesielt lagerkostnadene som kan reduseres ved å ta i bruk TPL. Lieb og Randall (1995) fant i deres amerikanske undersøkelse at 51% av respondentene hadde oppnådd økonomiske besparelser ved overgang til TPL. Når det gjelder størrelsen på besparelsene hevder de imidlertid at det er vanskelig å kvantifisere disse, først og fremst på grunn av at få bedrifter har oversikt over de totale logistikkostnader før innføring av TPL. Lieb m. fl. (1993) rapporterte likevel at flere bedrifter hadde oppnådd % reduksjon i logistikkostnader. Avgjørelsen om å ta i bruk TPL kan også gi umiddelbar effekt i form av frigjøring av kapital. Bygninger og utstyr forbundet med logistikkfunksjonen kan selges (ofte til TPL-utøveren) da de gjerne blir overflødige etter TPL-implementeringen. Kapitalansvar kan dermed frigjøres og bedre likviditet oppnås. Bruk av TPL kan også redusere økonomisk risiko forbundet ved å eie lagerbygninger og transportmidler. Spesielt for bedrifter og/eller produkter i dynamiske markeder kan det være en fordel å unngå store risikofylte investeringer. Markeder, konkurranse, finansielle og teknologiske rammebetingelser samt lover og regler kan endres ekstremt raskt. Risiko forbundet med ulykker, naturkatastrofer, svinn og lignende kan også reduseres ved å overlate ansvaret til en ekstern utøver (The Outsourcing Institute, 2000). Undersøkelser viser derimot at en skal være forsiktig med å ta i bruk TPL med økonomiske besparelser som insentiv. Charles (2000) rapporterer nemlig at de aller fleste mislykkede outsourcingsforsøk skyldes økonomiske motiver. En bedrift som går dårlig bør ikke ta i bruk TPL som brannslukkingsforsøk. Små eller manglende kostnadsbesparelser (i forhold til forventninger) er også den vanligste grunnen til at partnerskap termineres (Berglund, 2000). Kvalitet og service TPL-tjenesten er spesifikk for hver enkelt klient, noe som gjør det mulig for aktørene å utarbeide logistikkløsninger som kan gi konkurransefordeler for både bruker og utøver. Brukeren har muligheten til å oppnå konkurransefordeler gjennom å tilby sine kunder tilpassede forsynings og distribusjonsløsninger, mens utøveren oppnår konkurransefordeler gjennom å opparbeide seg spesifikk kompetanse (Dreyer, 1997). Fokus på logistikkoperasjonene gjør det mulig for TPL-utøveren å overgå de fleste potensielle klientenes evner på området. Logistikk er TPL-utøverens kjernevirksomhet, og han har både kunnskaper, erfaringer og systemer i verdensklasse. Moderne teknologi og utstyr, spesielt innen datakommunikasjon gir mulighet til å integrere verdikjeden bedre. Informasjonssystemer representerer en stor investering, men når TPL-utøveren kan bruke samme system for mange klienter spres både investeringene og risiko på flere aktører. Av de forbedringer som er dokumentert innen kvalitet og service, er det først og fremst en veldig god effekt på redusert leveringstid og ledetid som har blitt rapportert. Andel leveringer som ble utført til rett tid har ikke blitt forbedret i samme grad, men dette kan ha sammenheng med at det er vanskeligere å forbedre denne faktoren når leveringstiden blir redusert (Andersson, 1997). Også økt fleksibilitet er vanlig ved bruk av TPL, for eksempel kapasitetsfleksibilitet i forbindelse med endringer som utvidelser, ujevn etterspørsel eller hasteordrer. TPL-utøveren har et stort system og kan på kort varsel sette inn ekstra ressurser. 19

Kapittel 9 (5) Logistikkbedriftene og deres tilbud

Kapittel 9 (5) Logistikkbedriftene og deres tilbud Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 9 (5) Logistikkbedriftene og deres tilbud SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Logistikkens 3 perspektiver Leverandør Oss selv Detaljist

Detaljer

Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT

Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT LogiMat Nettverkssamling, 6. november 2013 Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT Maria Kollberg Thomassen, forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, Teknologiledelse Forskningsfokus i LogiMat Krav og

Detaljer

Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø

Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø 30.11.2010 Bakgrunn Transportens betydning i forsyningskjedene er viktigere

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Futurum konferanse 2009

Futurum konferanse 2009 Futurum konferanse 2009 Effektiv logistikk nøkkelen til bedre inntjening. v/eirill Bø, Handelshøyskolen BI Futurum konferansen 27. april 2009 Utvikling av logistikkbegrepet Innkjøp Prognoser Netto behovsberegning

Detaljer

Rendyrking av kjernevirksomhet En vei mot mer effektiv drift?

Rendyrking av kjernevirksomhet En vei mot mer effektiv drift? www.pwc.com Rendyrking av kjernevirksomhet En vei mot mer effektiv drift? Agenda Rendyrking Drivere, trender og suksessfaktorer Case eksempel: Lean i ekspedisjon 2 Rendyrking hvilke drivere er for/imot?

Detaljer

Fabrikkbetongkonferansen 28.mars 2009

Fabrikkbetongkonferansen 28.mars 2009 Fabrikkbetongkonferansen 28.mars 2009 Effektiv logistikk nøkkelen til bedre inntjening. v/eirill Bø, Handelshøyskolen BI Fabrikkbetongkonferansen 28.mars 2009 Utvikling av logistikkbegrepet Innkjøp Prognoser

Detaljer

Supply chain management

Supply chain management Supply chain management Trender, utvikling, muligheter og de store utfordringene Utvikling av logistikkbegrepet Innkjøp Prognoser Netto behovsberegning Produksjonsplanlegging Varer i arbeid Kvalitetsledelse

Detaljer

Styrestudio ---?? Tanker om styrestudio for vareproduserende bedrifter i nettverk. Ola Strandhagen SMARTLOG-seminar 1. - 2.

Styrestudio ---?? Tanker om styrestudio for vareproduserende bedrifter i nettverk. Ola Strandhagen SMARTLOG-seminar 1. - 2. Styrestudio ---?? Tanker om styrestudio for vareproduserende bedrifter i nettverk Ola Strandhagen SMARTLOG-seminar 1. - 2. september 2005 1 Fra styringsmodell... 2 fra måling av taktid på enkeltmaskiner

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Heidi C. Dreyer, SINTEF/NTNU SMARTLOG seminar 26.-27. mai 2004 1 Elektroniske bestillinger - B2B Undersøkelse

Detaljer

Sensor veiledning logistikk SFB vår 2019

Sensor veiledning logistikk SFB vår 2019 Sensor veiledning logistikk SFB 11408 vår 2019 Alle skriftlige oppgaver er lagt opp slik at kandidatene skal kunne demonstrere «forståelse for». Oppgave 1 multiple choice automatisk score Oppgave 2 Etterspørsel

Detaljer

Logistikk for økt effektivitet i fiskeprosessering

Logistikk for økt effektivitet i fiskeprosessering Logistikk for økt effektivitet i fiskeprosessering Anita Romsdal, forsker NTNU Kabelvåg, 17. april 2015 QualiFish Day, LofotFishing Kunnskap for en bedre verden Verdikjeden for mat = Logistikkens Formel

Detaljer

Verdikjeder: Hva kjennetegner de beste og hva vil framtiden bringe?

Verdikjeder: Hva kjennetegner de beste og hva vil framtiden bringe? Verdikjeder: Hva kjennetegner de beste og hva vil framtiden bringe? Heidi C. Dreyer NTNU/SINTEF SMARTLOG og Logistikkforum 5. oktober 2006 1 En verdikjede er... 2 Dagens verdikjede: Eksempel VVS/VA Info.

Detaljer

Visma.net. Redefining business solutions

Visma.net. Redefining business solutions Visma.net Redefining business solutions Hvorfor Visma.net Styr hele virksomheten fra én løsning Visma.net er en nettbasert forretningsløsning med ytelse på høyde med de beste lokalt installerte løsningene.

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Ny teknologi gir nye godstransportløsninger Transport og logistikk 2008 Gardermoen 15 oktober Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF ola.strandhagen@sintef.no www.smartlog.no 1 2 3 i starten. spesialisering. 4 industrialisering.

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Lille speil på veggen der, hvem vil lykkes i landet her?

Lille speil på veggen der, hvem vil lykkes i landet her? Fremtidens Verdikjeder Lille speil på veggen der, hvem vil lykkes i landet her? Heidi C. Dreyer NTNU/SINTEF SMARTLOG seminar 4-5. desember 2007 1 Supply chain management 2 Innhold Dagens verdikjeder 2

Detaljer

Every product every fast, flexible flow

Every product every fast, flexible flow Every product every fast, flexible flow Håkon Fauske Smartlog 4.12.07 1 Agenda Lean og Flyt Hydro Automotive Structures Every product every Utfordringer Oppsummering 2 3 MURI MURA TAKT TIME NAGARA GEMBA

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning Tollpost Globe Resultater Workshop Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010 Tollpost Kunderådgivning Resultater Workshop Spørsmål 1: Hvilke fordeler ser dere med tettere samarbeid internt mellom de ulike funksjonene

Detaljer

Information Logistics & Services. Ett trykk og du er hekta!! Omfattende handelsprosess eller lettbeint shopping? Åse Marit H. Jørgensen, Produktsjef

Information Logistics & Services. Ett trykk og du er hekta!! Omfattende handelsprosess eller lettbeint shopping? Åse Marit H. Jørgensen, Produktsjef Information Logistics & Services Ett trykk og du er hekta!! Omfattende handelsprosess eller lettbeint shopping? 1 Åse Marit H. Jørgensen, Produktsjef ecommerce Øk verdi med automatiserte prosesser når

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk 7. 12. 2004 2 1 Posten Logistikk, Øyvind Høgset Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk Agenda To ord om Posten Markedet og trender 4 områder/strategier vi jobber med 4 Case

Detaljer

samarbeid Alltid i forkant Hovedkontor: 3. Industrivei Oslo

samarbeid Alltid i forkant Hovedkontor: 3. Industrivei Oslo RYKTE Foto: Terje Borud samarbeid Hovedkontor: 3. Industrivei 25 0668 Oslo Postadresse: Postboks 6441 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 09300 Faks: 2232 9001 www.tollpost.no Alltid i forkant RYKTE Foto: Terje

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer

Moss Industri og næringsforening

Moss Industri og næringsforening Moss Industri og næringsforening Jens Haviken Vice President Services and Solutions Dustin Group AGENDA Moss Industri- og næringsforening 28. mars 2017 Fakta om Dustin Markedssituasjon Strategi Rolle i

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

- fra handel til innovative handelsløsninger med verdenssuksess

- fra handel til innovative handelsløsninger med verdenssuksess - fra handel til innovative handelsløsninger med verdenssuksess Stig Hatteland Bakgrunn fra logistikk: Salg, lager, innkjøp, produksjon Nyere tid: Prosjektledelse, løsningsdesign for ERP og datasenterinfrastruktur,

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Introduksjon til marked, markedsføring og produktutvikling

Introduksjon til marked, markedsføring og produktutvikling Introduksjon til marked, markedsføring og produktutvikling Asle Fagerstrøm, PhD i Markedsføring 13.02.2018 1 Hvilken funksjon har markedsføring? Støtteaktiviteter Primæraktiviteter (Porter, 1996) 13.02.2018

Detaljer

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter.

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Dagens bedrifter må ha fleksible og skalerbare informasjonssystemer,

Detaljer

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Canon Essential Business Builder Program Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Introduksjon til Essential Business Builder Program Det er utfordrende å drive en utskriftsvirksomhet. En enda

Detaljer

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER Susoft Retail er en glimrende løsning for salg av klær og sko. I tillegg passer løsningen både enkeltstående butikker og kjeder. Susoft Retail er en nettsky løsning som gir

Detaljer

Visjon. Forretningside

Visjon. Forretningside Visjon Qualified Logistics skal være en attraktiv og foretrukken 3.parts logistikkleverandør, som skal skape merverdier for våre kunder og samarbeidspartnere. Forretningside Qualified Logistics skal tilby

Detaljer

"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne

Ikke utgått på dato: Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne "Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne Terje Bye Leder Metode & Utvikling, Verdikjedestyring TINE SA Anita Romsdal PhD-stipendiat,

Detaljer

Effektivt produksjonsplanlegging gir mer lønnsom drift

Effektivt produksjonsplanlegging gir mer lønnsom drift Effektivt produksjonsplanlegging gir mer lønnsom drift Skreddersydd it-verktøy for produksjonsbedrifter Med bransjeløsningen Pilaro ProPlanner kan du automatisere rutinepregede, manuelle prosesser og redusere

Detaljer

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no

Detaljer

1. Preferanser. 2. Tillit

1. Preferanser. 2. Tillit - 1 - - 2 - Modellen vår er lagt opp etter en konsumentside-studie som tar mål av seg å måle komperative tilfredshetsforskjeller i e-handel og fysiske utsalg, i en søken etter å finne de variabler som

Detaljer

ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN

ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN Kan logistikkløsninger bidra til næringslivets lønnsomhet? Hvordan kan vareeiere og transportører gjøre hverandre gode, og hva kreves av det offentlige? ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN 2015 Nordisk Logistikkbarometer

Detaljer

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og England. Leverandør til de fleste ledende båt merkene

Detaljer

Avdekke virksomhetens kunnskap, velge systemet fornuftig og unngå marerittene. ERP ABBATE UK LIMITED 1

Avdekke virksomhetens kunnskap, velge systemet fornuftig og unngå marerittene. ERP ABBATE UK LIMITED 1 Avdekke virksomhetens kunnskap, velge systemet fornuftig og unngå marerittene. ERP ABBATE UK LIMITED 1 CRM, Customer Relationship Management, fokuserer på utvikling og opprettholdelse av stabile kunderelasjoner

Detaljer

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Logimat prosjektet Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oi! for en dag! 11. april 2013 LOGIMAT Logistikkløsninger for matspesialiteter Finansiert

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Nordilog. Supply Chain Solutions. Supply chain management & outsourcing nøklene til styrket lønnsomhet?

Nordilog. Supply Chain Solutions. Supply chain management & outsourcing nøklene til styrket lønnsomhet? Nordilog Supply Chain Solutions Supply chain management & outsourcing nøklene til styrket lønnsomhet? www.nordilog.com Selskapet Oslo København Internasjonale Partnere Agenda Outsourcing i et historisk

Detaljer

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet

Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Distribusjonsstrategier for laks i det europeiske detaljistmarkedet Ragnhild Wahl, Post.doc, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Dreyer, Post.doc, SINTEF Teknologiledelse Jostein Storøy, forskningssjef, SINTEF

Detaljer

GS1 Norway Partnerprogram

GS1 Norway Partnerprogram Nyttig å vite om GS1 Norway program Gjennom samarbeid, tilførsel av kompetanse og informasjon, samt aktiv deltakelse i partnernettverket, skal partnerne oppleve nytte i form av økt innsikt og kunnskap

Detaljer

Program. PrintSea 2013 21. - 23. april

Program. PrintSea 2013 21. - 23. april Program PrintSea 2013 21. - 23. april Kjære deltaker PrintSea er blitt en årlig fagkonferanse i regi av Canon og har som hensikt å bidra til utvikling for bedrifter innen grafisk industri. Dette favner

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Sivilingeniør J.F.Knudtzen. SJFKnudtzen LOGISTIKK

Sivilingeniør J.F.Knudtzen. SJFKnudtzen LOGISTIKK Sivilingeniør J.F.Knudtzen nudtzen LOGISTIKK S.J.F Knudtzen logistikk 33 ansatte 130 mill i oms Holder til på Nesbru Familieeid Oppstart i 1955 Agenturfirma med liten produksjon Adm dir Per Arne T Adm

Detaljer

Lean Manufacturing & ERP

Lean Manufacturing & ERP Lean Manufacturing & ERP Odd Jøran Sagegg Dr.ing. Fagansvarlig logistikk WM-data AS odsae@wmdata.no WM-data Ett av Nordens ledende IT bedrifter. 10 000 MSEK i omsetning og ca. 9 000 ansatte Norge 300 anstatte

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010. Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010. Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010 Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS Bring Logistics - fakta Bring Logistics, Offshore & Energy Bring

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Coop Norge Handel AS Trondheim

Coop Norge Handel AS Trondheim Coop Norge Handel AS Trondheim RFID på lastbærere i dagligvaren, fra produsent til butikk Jan Ove Wagnildhaug Logistikk dagligvare i Coop Norge Et formidabelt logistikkapparat som håndterer enorme volum

Detaljer

C-WIS (Warehouse Intelligence System)

C-WIS (Warehouse Intelligence System) A Member of the Constructor Group Logistics - WIS C-WIS (Warehouse Intelligence System) Innovative warehousing solutions at a concept, technology and service level 2 C-WIS I MEDIA Logistics - WIS 3 C-WIS

Detaljer

Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013

Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013 Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013 Content I Verdien av innsikt II Hvordan realisere de store gevinstene? III SAS Intstiture og KPMGs 1 Verdien av

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

SAP EWM @ Komplett.no

SAP EWM @ Komplett.no SAP EWM @ Komplett.no Erfaringer fra første og vellykkede - SAP EWM implementering i Norge. SBN Oktober - 2011 Agenda Introduksjon og bakgrunn Kort om Komplett EWMs støtte til lagerprosessene Mer detaljer

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

Det er viktig å forstå kundens virkelige sevicebehov og overføre det til behovene til servicemål og tilpasse logistikkprosessene. Logistikk-begrepet

Det er viktig å forstå kundens virkelige sevicebehov og overføre det til behovene til servicemål og tilpasse logistikkprosessene. Logistikk-begrepet SIV 7401 Logistikk - kursdisposisjon 2000 Forelesere: Helge Virum, Gøran Persson og Eirill Bø. Litteratur: a) Persson, G., Virum, H. m. fl. Logistikk for konkurransekraft, 4. utgave. AdNotam-Gyldendal

Detaljer

Guide. Valg av regnskapsprogram

Guide. Valg av regnskapsprogram Guide Valg av regnskapsprogram Trenger du et regnskapsprogram for din bedrift? Det er mye å tenke på når man sammenligner ulike tilbud. Hva er dine faktiske behov, hva er sluttprisen for en løsning, og

Detaljer

Canon Business Services

Canon Business Services Canon Business Services Utvikle virksomheten din Canon Business Services Kunders endrede adferd påvirker hvordan alle virksomheter må drive i fremtiden, derfor endres måten organisasjoner bygger og selger

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

IT-nytten i en virksomhet Bruk av IKT i virksomheter - G

IT-nytten i en virksomhet Bruk av IKT i virksomheter - G IT-nytten i en virksomhet Bruk av IKT i virksomheter - G Definisjoner Strategi Plan for hvordan virksomheten skal oppnå sine mål Sett av handlinger for å oppnå virksomhetens mål IT-strategi Plan for hvordan

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Forslag til vedtak: Styret tar administrerende

Detaljer

Neste generasjons BUTIKKDATASYSTEM

Neste generasjons BUTIKKDATASYSTEM Neste generasjons BUTIKKDATASYSTEM Elegante, smarte og lettlærte alt-i-ett kasseløsninger som gir deg kontroll, sparer tid og gjør din hverdag enklere. Tlf. 08745 E-post: post@unipos.no Om Unipos Unipos

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i logistikkfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Sensor & Actuator Solutions

Sensor & Actuator Solutions Intelligent Transport & Logistikk Espen Braathe IBM Ikke fleip men Fakta! 2 Sensor based solutions for traceability is a strategic opportunity for IBM and customers Sensors Actuators Controllers IBM s

Detaljer

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering Industrielle klynger og verdikjedeoptimering Kjetil Trovik Midthun Forskningsleder SINTEF Teknologi og Samfunn, Avdeling Anvendt Økonomi Fagseminar Mo i Rana, 21.01.2016 1 Agenda Verdikjedeoptimering Motivasjon

Detaljer

E-handel. Hva er e-handel og viktigere: - Hvordan utnytte de mulighetene e-handel gir og styre unna de fellene som finnes?

E-handel. Hva er e-handel og viktigere: - Hvordan utnytte de mulighetene e-handel gir og styre unna de fellene som finnes? Hva er e-handel og viktigere: - Hvordan utnytte de mulighetene e-handel gir og styre unna de fellene som finnes? Her lærer du alt du trenger for å utvikle en egen nettbutikk som er integrert med resten

Detaljer

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER Susoft Retail er en glimrende løsning for salg av klær, sko og annet tilsvarende. I tillegg passer løsningen både enkeltstående butikker og kjeder. Susoft Retail er en nettskyløsning

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

De siste logistikktrender

De siste logistikktrender De siste logistikktrender Stein Erik Grønland, SITMA, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Molde Logistikkdagen 2010, Østfold Siste logistikktrender? Det skjer alltid noe uventet... Vulkaner Økonomiske overraskelser

Detaljer

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans 1 To tankekors Konvertering av IT systemer cross country - anslag Konverteringskostnad ca 250 Mill & Økt driftskostnad +10 Mill/år?

Detaljer

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi.

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Oppsummering infosys Strategier Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Forretningststrategi Porters modell - konkurransefordel Bedriften oppnår konkurransefordel

Detaljer

Innlevering 3. IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859

Innlevering 3. IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859 Innlevering 3 IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859 Kai A. Olsen er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og ved Universitetet i Bergen, han er også professor ved universitetet i Pittsburgh. Per Sætre

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Logistikk - og ledelse av forsyningskjeder

Logistikk - og ledelse av forsyningskjeder Logistikk - og ledelse av forsyningskjeder Kap 2 Logistikk et fagområde i utvikling SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Totalkostnadsanalyse i materialstrømmen - figur 3.3 (Lambert

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Alternative logistikkjeder for leveranser til Norge fra Kina et totalkostnadsperspektiv

Alternative logistikkjeder for leveranser til Norge fra Kina et totalkostnadsperspektiv Alternative logistikkjeder for leveranser til Norge fra Kina et totalkostnadsperspektiv Eirill Bø Handelshøyskolen BI & Stein Erik Grønland Handelshøyskolen BI, SITMA Agenda Bakgrunn En balanse mellom

Detaljer

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Dok.id.: 2.14.8.1.2 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Logistikkfaget Formål Formålet med faget

Detaljer

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006 e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006 e-business B2B det er kundene som styrer nå ( har de ikke alltid gjort det?) Wittusen & Jensen -Etablert 1897 -Leverandør

Detaljer

Ekte versus hybride skyløsninger. IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme

Ekte versus hybride skyløsninger. IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme Ekte versus hybride skyløsninger IT-puls Trondheim 12.mai 2016 Helge Strømme Xledger 2000 2003 Design og utvikling 2003 2005 Pilotfase 2005 2010 Forretningsmessig vekst i Norge Lang erfaring med skytjenester

Detaljer

isonor.no Komplett forretningssystem for næringsmiddelindustrien Alt du trenger i én løsning

isonor.no Komplett forretningssystem for næringsmiddelindustrien Alt du trenger i én løsning isonor.no Komplett forretningssystem for næringsmiddelindustrien Alt du trenger i én løsning 1 IsoMat er som skreddersydd for oss. Den hjelpen og innsikten vi får i vår bransje, er viktig for å tilfredsstille

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Slik bruker du mindre tid på å få posten ut døren

Slik bruker du mindre tid på å få posten ut døren Slik bruker du mindre tid på å få posten ut døren En «slik går du frem»-veiledning for bedre behandling av utgående post Alle bedrifter sender ut et bredt omfang av post fakturaer, tilbud, salgsbrosjyrer,

Detaljer