Strategisk Næringsplan. Vedtatt av kommunestyret Steinkjer Kommune Postboks Steinkjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk Næringsplan. Vedtatt av kommunestyret 01.04.09. Steinkjer Kommune Postboks 2530-7729 Steinkjer"

Transkript

1 Vedtatt av kommunestyret Strategisk Næringsplan Steinkjer Kommune Postboks Steinkjer Steinkjer trenger et aktivt og offensiv næringsliv som hevder seg i sterk konkurranse. Konkurransen blir stadig mer global, enten det er snakk om produkter, varer og tjenester, eller kompetanse og arbeidskraft. Ansvaret for å hevde seg i en slik konkurranse tilligger primært de enkelte virksomhetene. En grunnleggende premiss for strategisk næringsplan for perioden er imidlertid at Steinkjer

2 kommune sammen med næringslivets interesser og regionale aktører kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for dette.

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 5 Behovet for en strategisk næringsplan... 7 Arbeidets organisering og avgrensning Organisering Avgrensning Analyse Befolkningsutvikling og arbeidsplasser Sysselsettingsstruktur Arbeidskraft og kompetanse Næringsareal Nyskaping og nyetableringer Regionalt samarbeid Visjon Gjennomgående perspektiver Miljø- og klimaperspektivet Åpen, lys og glad Regionalt samarbeid Ungdomsperspektivet Likestillingsperspektivet Målsettinger Målsetting I næringsvennlig kommune Målsetting II regionalt samarbeid Målsetting III overskudd av arbeidsplasser Målsetting IV øke antall bedrifter

4 Målsetting V flere unge voksne Målsetting VI landbruket et utstillingsvindu Målsetting VII spesielle satsinger Tiltaksområder og tiltak Næringsvennlighet Næringslivets favorittkommune Næringstorget Steinkjer Næringsselskap AS Attraktivitet Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad Regionalt samarbeid Innherredsprogram for næringsutvikling Samarbeid om regional infrastruktur Partnerskapsavtaler Næringsareal Næringsareal Steinkjer Økonomiske virkemidler bedrifts- og eiendomsutvikling Nyskaping i nytt og gammelt Landbruket Vedtatte Kommunedelplan landbruk Ungdom og næringsutvikling Ung Tiltakslyst Steinkjer Vitensenter i Steinkjer Samarbeidsforum skole - næringsliv Spesielle satsinger Helserelaterte tjenester Kulturbasert næringsutvikling

5 8.3 Reiselivsutvikling Arrangementsutvikling Regionalt idrettssenter Oppfølging av planen Vedlegg ) Prosjektplan Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad ) Kommunalt næringsfond ) Kommunedelplan landbruk (Strategidel) ) Analyseunderlag/statistikk

6 Forord Strategisk Næringsplan for Steinkjer kommune er en plan for hva som skal gjøres for at næringslivet i Steinkjer skal hevde seg de nærmeste årene i konkurranse med andre regioner. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt kommunal oppgave, men Steinkjer kommune har gjennom mange år prioritert arbeidet med næringsutvikling høyt. Steinkjer Næringsselskap AS har siden 1992 vært kommunens 1.linjetjeneste for næringsutvikling. Råd og veiledning overfor både etablerere og eksisterende bedrifter og næringsliv med utviklingsplaner har vært selskapets kjernevirksomhet. Spesielt under omstillingsperioden fra har kommunen bidratt med betydelige ressurser/økonomi innenfor dette området. I tillegg til arbeidet med næringsutvikling gjennom Steinkjer Næringsselskap AS, har kommunen et ansvar for en rekke tjenesteområder som direkte og indirekte påvirker bedrifts- og næringsutvikling. Her kan nevnes ansvar for blant annet areal- og reguleringsplaner, godkjennelse av byggeplaner, landbruk m.m. Best på samhandling I arbeidet (2007) med innstillingen fra nedsatt gruppe for bedre samordning av ressursene for fremtidig næringsarbeid og utvikling i Steinkjer 1, ble behovet for å utarbeide en strategisk næringsplan for Steinkjer drøftet. Viktigheten av å ta vare på og videreutvikle entusiasme og begeistring ble her sterkt understreket, og videre at dette best kan skje gjennom at næringslivet og kommunen arbeider sammen om felles mål, strategier og tiltak for næringsutvikling. Kommunestyret sluttet seg til dette i forbindelse med behandlingen av ovennevnte dokument den 29. august Strategisk næringsplan en kommunal plan Strategisk næringsplan for Steinkjer kommune er en kommunal plan, med Steinkjer kommune som ansvarlig hovedeier. Rådmannen er derfor ansvarlig for foreliggende planforslag, og planen skal endelig behandles og godkjennes av formannskapet. Det presiseres imidlertid at næringslivets interesser, herunder spesielt representert gjennom Steinkjer Næringsforum, har vært sterkt delaktig i utformingen av planforslaget. Bredt partnerskap for å lykkes For å lykkes med en god oppfølging av planen, er Steinkjer kommune avhengig av et bredt partnerskap bestående av blant annet næringslivets interesser lokalt (Steinkjer Næringsforum/Forum Landbruk). Videre må kommunale strategier og tiltak for 1 Sammensatt av representanter for Steinkjer kommune, Steinkjer Næringsforum, Steinkjer Handelsstandsforening, Forum Landbruk og Steinkjer Næringsselskap AS innstilling datert

7 næringsutvikling både understøtte og bli understøttet av regionale strategier. Sentrale plandokumenter vil her være Felles fylkesplan for Trøndelag, Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag, aktuelle utviklingsplaner for landbruk og bygenæringer i Nord-Trøndelag, strategiplaner for Høgskolen i Nord-Trøndelag og utviklingsplaner i nabokommunene. Sist, men ikke minst, er Steinkjer kommune avhengig av ildsjelene både innen næringslivet, kulturlivet og lag- og foreninger. Arbeidet med strategiplanen har foregått i perioden mars 2008 november Steinkjer Næringsselskap AS har innehatt prosjektledelsen for arbeidet. Steinkjer den 12. november Unni Storstad rådmann Steinkjer Kommune Torbjørn Wekre prosjektledelse Steinkjer Næringsselskap 6

8 Behovet for en strategisk næringsplan Steinkjer trenger et aktivt og offensivt næringsliv som hevder seg i en stadig sterkere konkurranse. Konkurransen blir stadig mer global, enten det er snakk om produkter (varer og tjenester) og/eller kompetanse og arbeidskraft. Ansvaret for å hevde seg i en slik konkurranse tilligger primært de enkelte bedriftene/virksomhetene. En grunnleggende premiss for strategisk næringsplan er imidlertid at Steinkjer kommune sammen med næringslivets interesser og regionale aktører kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for det lokale næringslivet og dets utvikling gjennom et tett og forpliktende samarbeid. Sammenhengene mellom en god næringsutvikling og en god samfunnsutvikling er mange. Det mest åpenbare er at vekst i arbeidsplasser i Steinkjer gir grunnlag for flere innbyggere i kommunen, som i sin tur gir grunnlag for nye arbeidsplasser både innen offentlig- og privat virksomhet gjennom økt lokal kjøpekraft. Vekst i folketallet gir kommunen større statlige overføringer, som i sin tur gir grunnlag for kommunal tjenesteproduksjon, og et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv bidrar med skatteinntekter til kommunen. Det er for øvrig dokumentert (Telemarksforskning) at de kommunene som har befolkningsvekst også er de kommunene som har den beste utviklingen mht. næringsliv (etablering, lønnsomhet, omsetningsvekst). Næringslivet og samfunnsutvikling Næringslivet influerer på lokal samfunnsutvikling også på mange andre måter. Her kan nevnes stedsidentitet, lokalsamfunnets fysiske utforming, infrastruktur og miljø, samt med økonomiske og menneskelige ressurser i mange sammenhenger (kultur, idrett, lag og foreningsliv). I en årsperiode etter andre verdenskrig, var lokal næringsutvikling i stor grad ensbetydende med industriutvikling. Herunder å utnytte lokale konkurransemessige forutsetninger som utgangspunkt for etablerings- og industrivekst. Arbeidskraft ble i liten grad sett på som en barriere. Dette både fordi det generelt i landet ikke var noen knapphetsfaktor, men også fordi arbeidskraftmobiliteten var stor. Mennesker flyttet i stor grad til lokalsamfunn med industrivekst, og vi fikk blant annet framveksten av typiske ensidige industrisamfunn. I dag er lokal næringsutvikling mer sammensatt. Fremveksten av tjenestesamfunnet og kunnskapssamfunnet preger i dag næringsutviklingen i vesentlig større grad. Flere og flere kommuner og regioner inkluderer arbeidet med å bygge et positivt image/profil/merkevare som en del av arbeidet med næringsutvikling. En sentral premiss for slike næringsutviklingsstrategier er at mennesker/kompetanse i dag i større grad flytter til kommuner og regioner som ikke bare har et spennende og attraktivt næringsliv, men som også fremstår som gode bostedskommuner og -regioner. 7

9 Dette tilsier at gode og velfungerende lokale næringsutviklingsstrategier i dag en mer komplekse, og at dette i sin tur fordrer brede lokale og regionale partnerskap bestående av både næringsliv, kommune, kulturliv. Strategisk næringsplan for Steinkjer kommune bygger på dette som en sentral premiss. Steinkjer-samfunnet ved et veiskille Steinkjer-samfunnet står på mange måter ved et veiskille etter 6 år med omstilling ( ) og Byjubileum (2007). De fleste er enige om at de mange prosesser, tiltak og arrangement de siste årene i sum har bidratt til at det blant næringsliv og befolkning er skapt større fremtidstro og stolthet. Steinkjers identitet er styrket gjennom merkevareprosessen som ledet fram til Åpen, lys og glad. E6-prosjektet parallelt med en storstilt leilighetsutbygging i sentrum og mange nye næringsbygg har på mange måter forandret uttrykket til byen. Landbruket, og derav også bygdene i Steinkjer, har de siste årene opplevd store endringer. Dette blant annet gjennom etableringer av mange samdrifter og oppbygging av nye produksjoner. Å ta vare på - og forsterke positiv utvikling Utfordringene, ambisjonene, målsettingene, strategier og ikke minst tiltakene i Strategisk næringsplan for de kommende årene er utviklet basert på å ta vare på og forsterke de positive utviklingstrekkene vi har sett, spesielt de 3-4 siste årene. Etter en relativt lang sammenhengen høykonjunktur, preget av lave utlånsrenter og lav arbeidsledighet, er det mye som tilsier at vi er på vei inn i en periode med generelt svakere vekst i norsk økonomi, høyere arbeidsledighet. Dette vil også stille større krav til lokal næringsutviking. Hvor vi står og hvor vi skal Til sist er behovet av en strategisk næringsplan motivert ut ifra et grunnleggende syn på at en bred enighet om hvor vi står, og hvor vi skal med næringsutviklingen, også bidrar til å øke mulighetene for at vi oppnår å komme dit vi vil. 8

10 9

11 Arbeidets organisering og avgrensning Organisering Steinkjer kommune v/kommunestyret vedtok 29. august 2007 at det skulle utarbeides en Strategisk Næringsplan for Steinkjer kommune. Formannskapet drøftet sentrale utfordringer med hensyn til fremtidig næringsutvikling på strategiseminar 10. og 11. januar2008. Steinkjer Næringsselskap AS ved daglig leder ble av rådmannen i Steinkjer kommune bedt om å ivareta prosjektledelsen. Det ble avhold et åpent ide -/oppstartmøte; kick-off i Steinkjer Rådhus den 4. mars 2008, hvor ca. 50 personer fra næringsliv, kommune og kulturliv deltok. Her kom det frem mange interessante innspill, og som har vært viktig i utarbeidelsen av planen. Referansegruppe har bestått av John Martin Amdal, Jan Erik Granamo og Leif Hjulstad; henholdsvis styreleder, styremedlem og daglig leder i Steinkjer Næringsforum, Even Ystgård Nord-Trøndelag Fylkeskommune (regional utvikling), Margrethe Mørkved Solli fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, Vidar Jørgensen for Forum Landbruk, enhetsleder kultur i Steinkjer kommune Ellen Samuelsen og rådgiver Erling Bergh (rådmanns stab). Det er avholdt 4 arbeidsmøter i denne gruppen. I tillegg er det orientert og pågående planprosess i mange ulike fora, herunder også i forbindelse med møter med sentrale bedrifter i Steinkjer i perioden. 10

12 Avgrensning I arbeidet med plandokumentet har det ikke vært en ambisjon å gi svar på alle utfordringer knyttet til fremtidig næringsutvikling i Steinkjer, men snarere å gi konkrete og gode svar på et prioritert utvalg av både sentrale utfordringer og muligheter. I arbeidet er det også lagt til grunn at landbruket er en meget viktig næring i Steinkjer, og at gjeldende Kommunedelplan Landbruk med dets målsettinger, strategier og tiltak inkluderes som en naturlig og viktig del av Strategisk næringsplan Det er videre lagt til grunn at næringsutviklingen i Steinkjer ikke bare kan avgrenses til å omhandle lokale forhold, men må ses i et større regionalt perspektiv. Strategisk Næringsplan for Steinkjer skal på ingen måter være konkurrerende til Kommuneplan, men forutsetter at overordnede målsettinger og strategier i begge disse sentrale plandokumentene står godt til hverandre og således bidrar til å understøtte hverandre. Dette gjelder også i forhold til kommunens arealplan. Skillet mellom strategier for samfunnsutvikling og næringsutvikling kan i mange sammenhenger være vanskelig å definere eksakt, men Strategisk Næringsplan søker i hovedsak å gi gode svar på det som direkte peker mot lokal næringsutvikling. 11

13 12

14 Analyse I det følgende beskrives sentrale og relevante forhold knyttet til Steinkjer ut ifra et næringsutviklingsperspektiv. Dette være seg både historiske utviklingstrekk, nåsituasjon og nasjonale trender. Lokal næringsutvikling er avhengig av, og påvirkes av mange forhold. I noen grad er dette forhold som kan påvirkes av de lokale bedriftene/lokalt næringsliv, og vertskommunen, men i stor grad er faktisk utvikling også et resultat av forhold som påvirkes regionalt, nasjonalt og ikke minst globalt. De siste måneders (høsten 2008) internasjonale finanskrise kan stå som et godt eksempel på hvordan forutsetninger og muligheter for lokal næringsutvikling står i et sterkt avhengighetsforhold til hva som skjer internasjonalt. 13

15 Befolkningsutvikling og arbeidsplasser Vekst i arbeidsplasser i egen kommune er et viktig grunnlag for befolkningsvekst. Gitt at befolkningsvekst er et overordnet mål for Steinkjer betinger dette vekst i arbeidsplasser. Det er statistisk dokumentert at det er en sammenheng mellom befolknings- og arbeidsplassutvikling. Stjørdal er eksempelvis den kommunen i Nord-Trøndelag som i perioden har hatt størst årlig vekst i arbeidsplasser (+ 3,3%), mens Steinkjer i samme periode har hatt en årlig arbeidsplassvekst på 0,6%. De 9 kommunene i Nord- Trøndelag med nedgang i antall arbeidsplasser i perioden er også alle kommuner med negativ befolkningsutvikling i samme perioden. Steinkjer er pr. i dag heller ikke, i motsetning til for eksempel Stjørdal, en del av storbyregion Trondheim. Dette tilsier at Steinkjer for å oppnå en positiv befolkningsutvikling er mer avhengig av en positiv arbeidsplassutvikling enn nabokommunene til Trondheim. Steinkjer kommune har, i motsetning til for eksempel Verdal og Levanger, ikke hatt noe markert skifte i befolkningsutviklingen fra midt på 1960-tallet og frem til i dag. Verdal opplevde dette meget sterkt i perioden (ca. 40 % vekst), mens Levanger tilsvarende opplevde en befolkningsvekst på ca 15 % i perioden Dette må i stor grad tilskrives betydelig tilvekst av arbeidsplasser i disse kommunene i de nevnte tidsperioder. Det vises her til vedlegg 4, jfr. figur 1. Vekst i arbeidsplasser i egen kommune er et viktig grunnlag for befolkningsvekst. Gitt at befolkningsvekst er et overordnet mål for Steinkjer, betinger dette vekst i arbeidsplasser. Et interessant utviklingstrekk for Steinkjer i perioden , er at den relative veksten i private arbeidsplasser i perioden var større (ca. + 3 %) enn veksten i offentlige arbeidsplasser (ca. + 1 %), jfr. vedlegg 4 figur 3 og 4. Statistisk sentralbyrå (SSB) siste fremskrivning av folketallet i Steinkjer (fra 2005 middelalternativet - MMMM) tilsier innbyggere i Steinkjer i Faktisk befolkningsutvikling i Steinkjer de siste 2-3 årene, med innbyggere pr. 1. halvår 2008 som foreløpig toppnotering, tilsier imidlertid at potensialet for en befolkningsvekst ut over SSBs gjeldende prognose er realistisk. 14

16 Sysselsettingsstruktur En total sysselsettingsvekst i Steinkjer forutsetter at eksisterende sysselsetting i stor grad opprettholdes, og at ny sysselsetting skapes og da hovedsakelig innenfor den nasjonale og regionale framveksten av tertiærnæringene. Den totale sysselsettingen i Steinkjer økte i perioden med 0,7%. Etter en markert nedgang i sysselsettingen fra år (totalt 220 færre sysselsatte) har utviklingen fra 2002 hatt en jevn stigning, og ved utgangen av 2006 var totalt sysselsatt innenfor offentlig og privat virksomhet i Steinkjer, jfr. vedlegg 4 tabell 1. Veksten i lokal sysselsetting har i denne perioden i hovedsak kommet innenfor handel, helseog sosial, undervisning og offentlig administrasjon, mens det har vært en sysselsettingsnedgang innenfor primært landbruk og bygg- og anlegg. Verdt å merke seg er at industrisysselsettingen i Steinkjer er på samme nivå ved utgangen av 2006 som i 2000, og at denne bransjen sysselsetter nesten 1100 mennesker, NTE inkludert. Primærlandbruket sysselsetter fortsatt vel 800 personer i kommunen, og dette utgjør således ca. 8 % av den totale sysselsettingen. Tilsvarende tall i 2000 var til sammenligning ca. 9 %. Forretningsmessig tjenesteyting har de siste 7 årene hatt en viss sysselsettingsvekst, og denne bransjen har for eksempel pr totalt høyere sysselsetting enn primærlandbruket i kommunen. Steinkjer fremstår i dag, med unntak av en høyere andel sysselsatte i landbruket, med en sysselsetting som i beskjeden grad skiller seg fra et nasjonalt gjennomsnitt mht. bransjesammensetning. En relativt høy sysselsetting innenfor både handel og undervisning underbygger Steinkjers posisjon som et betydelig handels- og utdanningssentrum i regionen. Graden av sysselsatte (av total befolkning mellom år) bosatt i Steinkjer ligger på omtrent samme nivå som for landet som helhet (ca. 70 %). Mye tilsier at sysselsettingen innenfor Steinkjer-landbruket i årene fremover ikke vil øke, men at produksjonsvolum vil bli opprettholdt, og i noen grad også å øke, men da med færre sysselsatte enn i dag. Økt satsing på bioenergi og utvikling av tjenestebasert landbruk (reiseliv, grønn omsorg, mat- og kulturopplevelser) vurderes imidlertid å inneha et fremtidig potensial for landbruks- og bygderelatert sysselsettingsvekst i Steinkjer. Ut i fra nasjonale prognoser mht. reduksjon i den totale industrisysselsettingen, er det heller ikke realistisk å legge til grunn en betydelig sysselsettingsvekst innenfor Steinkjer-industrien. Tertiærnæringene, med både offentlig- og privat tjenesteyting, vil fremtidig både nasjonalt og lokalt utgjøre en stadig større del av den totale sysselsettingen. Dette har også for Steinkjer vært et utviklingstrekk de siste 7-8 årene. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette de nærmeste årene. 15

17 Arbeidskraft og kompetanse Skal næringslivet, inkl. landbruket og offentlig virksomhet i Innherred og Steinkjer opprettholde og videreutvikle sine produkt- og tjenestetilbud i en generelt økende konkurranse om arbeidskraft, må regionen og Steinkjer i vesentlig større grad lykkes med å tiltrekke seg unge voksne enn tilfellet er i dag. Attraktive arbeidsplasser er her en viktig forutsetning, men en attraktiv bostedkommune og -region, inkl. et mangfoldig fritids- og kulturtilbud, gode skoler og barnehager og et generelt godt helse - og omsorgstilbud vil her være avgjørende. Mye taler for, selv om det kan oppleves temporære svingninger på grunn av perioder med lavkonjunktur, at etterspørsel etter arbeidskraft i Norge i et årsperspektiv vil være stadig økende, og at gapet mellom etterspørsel og tilbud av arbeidskraft blir større enn i dag. Det påpekes her blant annet det økende behovet for arbeidskraft for å møte utfordringene i helse- og omsorgsyrkene de nærmeste tiårene. Dette tilsier en hard konkurranse om tilgjengelig kompetanse og de beste hodene i norsk næringsliv og mellom regionene i landet. Nord-Trøndelag, Innherredsregionen og Steinkjer har her en spesiell utfordring. Sammenlignet med landet som helhet, er andelen unge voksne; mellom 20 og 40 år her vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Det vises her til vedlegg 4, figur 8, 9. Steinkjer har sammenlignet med for eksempel Stjørdal, Levanger og Verdal det største underskuddet i denne aldersgruppen. Utviklingen fra 2000 til 2008 viser at underskuddet for Innherredsregionen sammenlignet med landsgjennomsnittet er økende. I 2008 er det i Steinkjer kommune eksempelvis 30 % færre 32-åringer enn på landsbasis. Tallene for Nord- Trøndelag og Innherred er heller ikke vesentlig bedre. Det er imidlertid bekymringsfullt at utviklingen de siste 20 årene har gått i feil retning, samt at Steinkjer som fylkeshovedstad og bysentrum faktisk bidrar til å forverre tallene for Nord-Trøndelag som helhet. Studerer man tilsvarende demografisk sammensetning i de store byene, for eksempel Trondheim, over denne tidsperioden, ser man at overskuddet unge voksne her er tilsvarende høyt og over perioden økende, jfr. vedlegg 4, figur 10. De såkalt unge voksne kjennetegnes ofte av at de har generelt høyere utdanning enn eldre og at de også lettere evner å ta i bruk og nyttegjøre seg ny teknologi, samt omstille fra tradisjonelle driftsformer. Dette er egenskaper som begge er viktige med hensyn til nyskaping og innovasjon i næringslivet. Landbruket er her ikke noe unntak, spesielt i en tid hvor kravet til omstilling er stort, og nye driftsformer og et multifunksjonelt landbruk er på framvekst. Utfordringen med hensyn til rekruttering av fersk kompetanse, stiller også krav til lokale og regionale utdanningsinstitusjoner med hensyn til et utdanningstilbud som matcher lokale og regionale behov i næringsliv og offentlig virksomhet. 16

18 Steinkjer-ungdommer vil også fremtidig i stor grad flytte ut av kommunen og regionen for å ta høyere utdanning. Det vurderes imidlertid som avgjørende med hensyn til senere tilbakeflytting at disse ungdommene har en positiv oppfatning av barne- og ungdomsårene i kommunen og regionen. Her er det mange faktorer som er med å forme oppfatningene, men i forhold til næringsutvikling kan nevnes opplevelse av et godt samarbeid mellom skole og næringsliv, samt praksis i forhold til elev- og ungdomsbedrifter. I tillegg til potensialet for tilbakeflytting, vil en kommune preget av åpenhet og toleranse i forhold til blant annet flerkulturelle kunne bidra til økt tilflytting av unge voksne. Næringsareal Steinkjer kommune er i ferd med å gå tom for disponibelt næringsareal, og da spesielt med tanke på etablering av ny arealkrevende næringsvirksomhet, herunder industri, lager og transport. Det er videre også et behov for å sikre eksisterende virksomhet gode arealmessige rammebetingelser i et langsiktig perspektiv. Steinkjer kommune har siden oppmudringen av Sør- og Nordsileiret på 1970-tallet hatt rikelig tilgang på disponible næringsarealer til varehandel, kontor, industri, og annen arealkrevende næringsvirksomhet. Etter mange år med liten etterspørsel etter slike tomtearealer, spesielt på Nordsileiret, har det de siste årene vært en betydelig større interesse fra næringslivet til å erverve ledige tomter. Sørsileiret representerer pr. i dag ingen kommunal tomtereserve, og på Nordsileiret disponerer Steinkjer kommune pr. oktober 2008 i størrelsesorden 40 da som ennå ikke er ervervet. Eksisterende arealkrevende industri opplever også et press fra både varehandel, tjenesteytende virksomhet og leiligheter. Politisk aksept for såkalt blandet formål på tidligere regulerte industri- og næringsareal har bidratt til å vanne ut opprinnelig formål, og dette har allerede skapt konfliktsituasjoner mellom næringsliv, kommunen og andre aktører. Dette gjelder spesielt knyttet til de såkalte avlastningssonene i gjeldende reguleringsplan for sentrum. Parallelt med realisering av ny E6 gjennom sentrum er det skjedd en betydelig bygging av nye næringsbygg i nærheten av traseen. Mye av disse næringsbyggene er relatert til varehandel, og totalt sett har denne utbyggingen bidratt til å rydde opp og forskjønne tilstøtende E6-områder. Dette ser vi gode eksempler på blant annet på indre Nordsileiret. Det gamle militære området fra Sannan og langs Henningveien mot Lerkehaug representerer i dag et potensial mht. næringsareal. Her er bedrifter er i ferd med å etablere seg i nye næringsbygg. Dette både eksisterende Steinkjer-bedrifter (flytting) og nye aktører i Steinkjer. 17

19 Nyskaping og nyetableringer Nyskaping i både eksisterende næringsliv og i form av nyetableringer er en nødvendig forutsetning for å opprettholde lokale bedrifters konkurransekraft og med hensyn til en nødvendig fornyelse av Steinkjers næringsliv. En spesiell utfordring ligger i å tilrettelegge for en større framvekst av lokale vekstbedrifter med nasjonale og internasjonale ambisjoner. En SSB-undersøkelse høsten 2008 viser at næringslivet i Steinkjerregionen; Her Leksvik, Mosvik, Inderøy, Verran, Namdalseid, Snåsa og Steinkjer, ligger på landstoppen hva gjelder produkt- og prosessinnovasjoner i perioden % av de utvalgte bedriftene i denne regionen (ca. 180 bedrifter) hadde enten utviklet et nytt produkt eller en ny måte å fremstille produktet. Et kjennetegn ved denne nyskapingsaktiviteten var imidlertid at dette hadde skjedd uten særlig investeringer fra FoU-miljøer. Dette indikerer at Steinkjers næringsliv relativt sett er dyktig mht. å fornye seg. Nyetableringsfrekvensen, dvs. prosentvis antall nyetableringer over en tidsperiode i forhold til antall eksisterende bedrifter, har etter å ha ligget svært høyt spesielt i perioden , de 2 siste årene (2006 og 2007) hatt en fallende utvikling, jfr. vedlegg 4 figur nr 11. Steinkjers omstillingsprogram med tilhørende midler prioriterte nyskaping sterkt i perioden , og kan være med å forklare noe av denne utviklingen. Det er foreløpig ikke mange av de nye bedriftene fra denne perioden som har vokst til i dag å representere over 10 ansatte. Det er flere måter å måle nyetableringer på. Eksempelvis kan regioner og kommuner rangeres etter nye bedrifter pr (10.000) innbyggere. Nationen offentliggjorde i oktober 2008 en oversikt som nettopp tar utgangspunkt i en slik måling. Her er landet inndelt i 73 såkalte økonomiske regioner (jfr. tilsvarende inndeling som ovennevnte SSBundersøkelse). Den økonomiske regionen Steinkjer plasserer seg de første 9 månedene i 2008 på 37 plass. (153 nye bedrifter etablert). Dette er eksempelvis foran de øvrige regionene i Nord-Trøndelag. For året 2007 var Steinkjer ( regionen) til sammenligning rangert som nummer 66. Tilgang til risikovillig kapital er en forutsetning for nyskaping og nyetablering. I noen grad oppleves dette som en begrensning i Steinkjer-regionen. Dette gjelder først og fremst tilgangen på såkalt såkornkapital og primært relatert til å løfte teknologibaserte forretningsideer. Innovasjon Norge med sine etablerer- og inkubatorstipend, Skattefunnordningen, Offentlige - og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU) er viktige og nødvendige offentlige virkemidler for å fremme nyskaping. 18

20 Regionalt samarbeid I en fremtidig tøffere konkurranse om arbeidskraft og kompetanse, men også for i å lykkes innenfor kultur-, arrangements- og reiselivsutvikling, vil ofte kommunene enkeltvis stå i veien for gode regionale løsninger. Regionalt samarbeid blant nabokommuner på Innherred vurderes å bli stadig viktigere m.h.t. å lykkes også på lokalt nivå, og stand alone som enkeltkommune er ikke alltid en god nok konkurransestrategi, ei heller i forhold til næringsutvikling. Steinkjer er i dag et regionalt senter i en funksjonell arbeids-, bo og serviceregion bestående av kommunene Verran, deler av Namdalseid, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal og Levanger. Legges kriteriet om netto innpendling til grunn for å klassifisere et regionsenter, er det Steinkjer og Levanger som ligger tett opp til å kvalifisere som dette. Begge kommunene er nesten i balanse med hensyn til arbeidsplasser. Det vises her til vedlegg 4 figur 6. Her regnes overskudd av arbeidsplasser å gi netto innpendling og motsatt underskudd å føre til netto utpendling. Eksempelvis manglet Steinkjer i arbeidsplasser for å være i balanse. Samlet sett representerer denne regionen et mangfold av næringsliv og offentlig virksomhet, herunder blant annet sykehus og høgskole, samt en relativt betydelig befolkningsmengde på ca mennesker. Det har siden vært etablert og gjennomført flere samarbeidsprosjekter om næringsutvikling blant kommunene på Innherred. Innherredsprogrammet for næringsutvikling i ; Et samarbeid mellom Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer har bidratt til gjennomføring av flere utviklingsprosjekter på tvers av kommunegrensene. Innenfor flere bransjer har Innherredsregionen sterke bedriftsmiljøer. Landbruksrelatert foredlingsindustri (jordbruks- og skogbruksbasert) med flere større bedrifter er her ett relevant eksempel. Det må påregnes at struktur- og anleggsrasjonalisering også fremtidig vil utfordre eksisterende strukturer og anlegg i vår region. Dette ikke bare relatert til landbruksbasert industri, men er også aktuelle problemstillinger knyttet til så vel andre bransjer som eksisterende offentlig virksomhet (for eksempel innen utdanning og helse). Samhandling og avstemte strategier over kommunegrensene vil gjøre Innherredsregionen samlet mer robust i slike prosesser. I et stadig mer regionalisert Trøndelag, vurderes det også som viktig at det etableres gode samarbeidsstrukturer både i Nord-Trøndelag og blant Innherredskommunene. Dette både for å kunne utgjøre et reelt alternativ til Trondheim i mange sammenhenger, men også for å kunne bli en mer attraktiv samarbeidspartner i ulike Trøndelags-sammenhenger. Det siste handler dessuten om å ha ressurser til faktisk å følge opp og søke å få noe igjen på de ulike arenaene. 19

21 V isjon En god visjon skal gi felles retning for anstrengelsene, og bidra til inspirasjon og energi i det daglige arbeidet med (i dette tilfellet) næringsutvikling. Samtidig skal den være enkel, lett, ambisiøs og rette fokus utover mot markedet. Steinkjer ble av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kåret til Næringslivets favorittkommune i Norge i Denne undersøkelsen ble utført av Fafo, og omfattet 60 av landets største kommuner, og var basert på en spørreundersøkelse blant bedrifter i de respektive kommuner. Bedriftene ble bedt om å vurdere hvor viktig ulike typer tjenester og aktiviteter var for næringslivet, og hvor tilfreds bedriftene var med disse. Undersøkelsen ble gjentatt i 1996, og i denne undersøkelsen var Steinkjer falt ned til en 29 plass. Det har etter 1996 ikke vært gjennomført tilsvarende sammenlignbare undersøkelser. En god utvikling av næringslivet krever åpenbart et tett og nært samarbeid mellom lokalt næringsliv og kommunen. Her vil blant annet en god kvalitet på kommunale tjenester overfor næringslivet inkl. landbruket fortsatt være viktig. God lokal næringsutvikling kan imidlertid ikke avgrenses til kun å omfatte et samarbeide mellom lokale aktører innenfor kommunegrensen. Et tilsvarende godt samarbeid med nabokommuner og regionale partnere vil også være en viktig med hensyn til å skape gode forutsetninger for regional næringsvekst. Strategisk næringsplan for Steinkjer legger følgende visjon til grunn: Samspill og felles løft for næringsvekst!! 20

22 IPLOM Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har i 1994 undersøkt næringslivets holdning til offentlige tjenester i 60 av landets kommuner. STEINKJER KOMMUNE er kå ret som vinner i undersøkelsen som er utført av Forskningsstiftelsen FAFO. Utdelt i Steinkjer l 3. januar 1995 ir:t(f&1 administrerende direk tør NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON 21

23 Gjennomgående perspektiver Målsettingene i Strategisk næringsplan for Steinkjer skal oppnås, og tiltakene skal gjennomføres i samsvar med og innenfor rammene av et sett av utvalgte og prioriterte perspektiver. Disse perspektivene er: Miljø- og klimaperspektivet Åpen, lys og glad Regionalt samarbeid Ungdomsperspektivet Likestillingsperspektivet Miljø- og klimaperspektivet Miljø- og klimaperspektivet skal reflekteres og tas hensyn til i alle sammenhenger hvor dette er relevant. Dette gjelder blant annet i plan- og bygningssaker, vurdering av offentlig støtte til etablerings- og bedriftsutvikling. Dette innebærer også et kommunalt ansvar mht. å tilrettelegge infrastruktur som bidrar til å fremme både miljø og klima, herunder stimulere næringslivet til å utvikle nye og miljømessig gode løsninger. Alt næringsliv, inkl. landbruket kan bidra med forbedringer av miljø og klima. Skogbruket, med CO2-binding og råvareleverandør av grønn energi representerer her en stor mulighet. Perspektivet er blant annet forankret i arbeidet med Steinkjers Kommunedelplan klima- og energi Åpen, lys og glad Steinkjer kommune og næringsliv skal i alle sammenhenger tilstrebe å leve opp til Steinkjers vedtatte merkevare med slagordet åpen, lys og glad. I forhold til næringsutvikling gjelder dette en bevissthet og prioritering av vertskapsrollen. Dette er blant annet relevant i forhold til reiselivs- og arrangementsutvikling, i sammenheng med regionale og nasjonale kompetansemiljøer og virksomheter, investorer, rekruttering av kompetanse og andre som ønsker å bidra til verdiskaping i kommunen. Positiv profilering skal bestrebes i alle sammenhenger hvor dette direkte og indirekte kan bidra til økt verdiskaping i kommunen. Steinkjers merkevareplattform skal benyttes som basis for dette. Regionalt samarbeid Steinkjer kommune og næringsliv skal bidra til å fremme regionalt samarbeid. Det være seg både med nabokommunene og i Nord-Trøndelag/Trøndelag innenfor områder hvor dette er 22

24 tjenlig for alle ut ifra et nærings- og verdiskapingsperspektiv. Steinkjer skal oppfattes som en god partner i slike sammenhenger. Ungdomsperspektivet Ungdom skal inviteres og involveres i gjennomføring av planen. Dette gjelder generelt på alle samfunnsområder men spesielt på områder hvor ungdom er en viktig målgruppe. Målsettingen om å øke Steinkjers attraktivitet overfor gruppen unge voksne er ett av områdene som fordrer deltakelse fra ungdommen. Ingen ungdomsrelaterte prosjekter og tiltak skal iverksettes eller gjennomføres uten at ungdom er representert/deltar i styrings- og eller prosjektgrupper. Steinkjer Ungdomsråd er her en viktig samarbeidspartner. Likestillingsperspektivet Næringsutvikling i Steinkjer skal ha et sterkt fokus på prosesser og ordninger som stimulerer sterkere deltakelse fra kvinner, og kjønnsbalanse skal tilstrebes i alle styrings- og arbeidsgrupper som oppnevnes knyttet til oppfølging av Strategisk næringsplan. Likestillingsperspektivet skal også tilstrebes i utvidet betydning, herunder inkludering/likestilling av personer med funksjonshemninger, flyktninger og andre flerkulturelle i Steinkjers nærings- og arbeidsliv. 23

25 Målsettinger Å formulere gode målsettinger i en kommunal strategisk næringsplan er krevende. Som tidligere nevnt påvirkes faktisk bedrifts- og næringsutvikling i stor grad av forhold som ikke/i liten grad kan påvirkes av lokale rammebetingelser, prioriteringer og tiltak. Målsettingene er utledet med utgangspunkt i analysen foran. Målsettingene skal nås i løpet av planperioden, dvs. innen utgangen av Det er lagt til grunn at målsettingene i størst mulig grad skal være kvantitative, dvs. faktisk målbare, og målsettingene er videre vurdert å være realistiske å oppnå gitt at etterfølgende strategier og tiltak følges opp som forutsatt. 24

26 Målsetting I næringsvennlig kommune Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune Dette innebærer og betyr at: Det skal kunne dokumenteres at Steinkjer kommune har forbedret sin posisjon i forhold til næringsvennlighet. Dette betyr i hovedsak hvordan bedrifter/næringsliv (inklusiv landbruket) opplever kommunal tjenesteproduksjon og tiltak av betydning for næringslivet. o Det skal gjennomføres næringslivsundersøkelser 3 ganger (tidlig, midt i og mot slutten) i planperioden, Aktuelle respondenter vil være etablerere, etablerte bedrifter, regionale samarbeidspartnere, eksternt næringsliv/virksomheter med relevans til Steinkjer. o Undersøkelsen skal utføres av en forskningsinstitusjon, og resultatene fra de 3 undersøkelsene skal være direkte sammenlignbare. NHOs nasjonale kommuneundersøkelse fra 1995 og 1996 kan der det er relevant benyttes som utgangspunkt for undersøkelsen. 25

27 Målsetting II regionalt samarbeid Steinkjer kommune og lokalt næringsliv skal samarbeide om styrking av viktige regionale funksjoner og virksomheter, og ellers være en pådriver for regionalt samarbeid for å øke regionens og næringslivets konkurransekraft. Dette innebærer og betyr at: Viktige regionale funksjoner og virksomheter i Steinkjer og Innherredsregionen er styrket og videreutviklet. Innherredsprogrammet for næringsutvikling er videreført og prioriterte samarbeidsprosjekter gjennomført. Viktige infrastrukturprosjekter for Nord-Trøndelag er under realisering med Steinkjer kommune som en aktiv bidragsyter. Det ikke konkurreres om etablering/flytting av bedrifter/virksomheter som allerede er etablert innenfor Steinkjers arbeids-, bo og serviceregion. Det er etablert politiske og næringspolitiske arenaer for samhandling og regional utvikling. 26

28 Målsetting III overskudd av arbeidsplasser Steinkjer skal innen utgangen av 2011 ha et overskudd av arbeidsplasser og antall sysselsatte har passert Dette innebærer og betyr at: Med arbeidsplasser menes her summen av private - og offentlige arbeidsplasser Steinkjer pr har en netto innpendling av arbeidskraft. Dette betyr at det er flere som pendler inn til Steinkjer for å arbeide, enn det er personer som pendler ut fra Steinkjer til andre arbeidsstedskommuner. Netto innpendling er et viktig kriterium og kjennetegn ved et regionsenter Den totale sysselsettingen (netto) har økt med vel 200 fra utgangen av 2006 til Steinkjer har i stor grad opprettholdt sysselsettingen innenfor offentlig virksomhet, landbruket og industri, og oppnår samtidig sysselsettingsvekst innenfor tjenesteytende virksomhet. 27

29 Målsetting IV øke antall bedrifter Antall Steinkjer-bedrifter har pr passert Dette innebærer og betyr at: Det i Foretaksregistret pr er registrert en nettoøkning på 163 bedrifter sammenlignet med antall Steinkjer-bedrifter registrert pr På dette tidspunktet var det registrert registrerte Steinkjer-bedrifter (foretak). Eksisterende bedrifter i stor grad opprettholdes. Nettoøkning betyr at det etableres flere nye bedrifter enn de som avvikles. 28

30 Målsetting V flere unge voksne Steinkjer har innen utgangen av 2011 økt andelen unge voksne mellom 20 og 40 år av den totale befolkningen i kommunen. Dette innebærer og betyr at: Utviklingen i Steinkjer i perioden er snudd, og at Steinkjer pr. utgangen av 2011 har en mer positiv alderssammensetning i aldersgruppen år enn Nord-Trøndelag som helhet. Steinkjers underskudd på alderstrinnet 32 år er redusert fra 30 % i 2008 til maksimalt 20 % i Dette målt i forhold til aldersfordelingen på landsbasis. 29

31 Målsetting VI landbruket et utstillingsvindu Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk Dette innebærer og betyr at: Vedtatte Kommunedelplan landbruk med tilhørende målsettinger er fulgt opp. Det vises her til ved legg 3; Ko mmu n ed elp lan Landbruk for nærmere utdyping av målsettinger og tiltak. Steinkjer-landbruket skal kjennetegnes gjennom å være/ha: Innovativt og nyskapende Ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon Fundert på kompetanse, lønnsomhet og utviklingsorienterte fagmiljø Å presentere og selge opplevelser preget av ekthet og kvalitet, herunder blant annet Et økende omfang av skogbruket preget av langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning, herunder blant annet 30

32 Målsetting VII spesielle satsinger Steinkjer skal i løpet av planperioden ha styrket sin posisjon innenfor følgende områder: - helserelaterte tjenester - kulturbasert næringsutvikling - reiselivsbasert utvikling - arrangementsutvikling - regionalt idrettssenter Målsettingen er motivert og begrunnet i at enkelte funksjoner og virksomhetsområder vurderes å inneha et potensial for både økt verdiskaping og sysselsetting i Steinkjer, samt kunne bidra til å tiltrekke kompetanse, talenter og tilreisende. Dette er funksjoner og virksomhetsområder som ellers ikke er spesifikt omtalt innenfor planens øvrige målsettinger. Dette betyr og innebærer at: disse områdene har bidratt til både sysselsettingsvekst og vekst i antall nye bedrifter i planperioden, samt bidratt til å øke Steinkjers attraktivitet både som arbeids- bo og servicesenter (folketallsvekst). 31

33 32

34 T iltaksområder og tiltak Tiltakene bygger på analyse, visjon, gjennomgående perspektiver og målsettinger. Tiltakene er gruppert i følgende tiltaksområder: Næringsvennlighet Attraktivitet Regionalt samarbeid Næringsareal Økonomiske virkemidler bedriftsutvikling Landbruket Ungdom og næringsutvikling Spesielle satsinger Steinkjer kommune, som hovedeier av Strategisk næringsplan, innehar et hovedansvar for at tiltakene følges opp og gjennomføres. De fleste av tiltakene fordrer imidlertid et samarbeid med både lokalt næringsliv og regionale partnere. I tillegg understrekes også her nødvendigheten av at de mange ildsjelene innenfor så vel næringslivet som lokalsamfunnet for øvrig stimuleres til fortsatt å delta aktivt i å skape utvikling på de ulike utviklingsarenaer. 33

35 1. Næringsvennlighet Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune. TILTAK: 1.1. Næringslivets favorittkommune Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsforum årlig gjennomføre kortere kurs/seminarer for ansatte og politikere i Steinkjer kommune som befatter seg med næringsliv. Målsettingen er å øke kunnskapen om næringslivets behov, og bidra til å forbedre næringsrelevant kommunal tjenesteproduksjon. Hovedansvar: Steinkjer kommune. Samarbeidspartner Steinkjer Næringsforum 1.2. Næringstorget Næringstorget, med samlokalisering av SNS, SNF og bygdeutviklingskonsulent, skal videreutvikles og fremstå som en naturlig møteplass for å drøfte næringsutviklingssaker. Næringstorget er et viktig virkemiddel mht. å fremstå som en næringsvennlig kommune preget av god samhandling mellom næringslivet og kommunen. Samarbeidet med Kunnskapsparken Nord- Trøndelag og aktørene på Næringstorget skal videreutvikles og styrkes. Hovedansvar: Steinkjer Næringsselskap AS. Samarbeidspartnere Steinkjer Næringsforum, Forum Landbruk, Kunnskapsparken Nord-Trøndelag og Steinkjer kommune Steinkjer Næringsselskap AS Steinkjer Næringsselskap AS skal være kommunes 1.linjetjeneste for næringsutvikling med formål; å fremme næringslivet i Steinkjer kommune og bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og bedre grunnlaget for nyetableringer, herunder arbeide aktivt for å fremskaffe nye satsingsområder for Steinkjers næringsliv. I en stadig tøffere konkurranse om talenter og kompetanse, skal Steinkjer Næringsselskap AS, i større grad også arbeide for å øke attraktiviteten til Steinkjer-regionen og derigjennom bidra til at næringslivet lettere får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Steinkjer Næringsselskap AS skal årlig i planperioden tilføres økonomiske ressurser Steinkjer kommune som sikrer en god ivaretakelse av ovennevnte roller. 34

36 Samarbeidet mellom Steinkjer Næringsselskap AS og kommunens 1.linjetjeneste for landbruk og bygdeutvikling skal styrkes. Hovedansvar: Steinkjer kommune og Steinkjer Næringsselskap 35

37 2. Attraktivitet Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer innen utgangen av 2011 skal øke andelen unge voksne av den totale befolkningen, samt generelt å bidra til nyetableringer og næringsvekst. TILTAK: 2.1. Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad Steinkjer skal arbeide langsiktig for at kommunen skal oppleves som en attraktiv og næringsvennlig kommune. Sammenhengene mellom samfunnsutvikling og god næringsutvikling er mange og befolkningsvekst er en god indikator på god samfunnsutvikling. Steinkjer er inne i en god utvikling mhp befolkningsvekst, og for å ta vare på verdiene, engasjement og begeistring blant annet skapt under byjubileet skal det være langsiktighet med arbeidet med attraktivitet i kommunen. Det skal skapes og tilbys attraktive arbeidsplasser slik at kommunen oppleves som en attraktiv bostedskommune, har et mangfoldig fritids- og kulturtilbud og kan tilby gode kommunale tjenester og god service. For å styrke Steinkjers attraktivitet mht. å tiltrekke seg folk, talenter og kompetanse etableres et 3-årig program ( ); Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad. Det inviteres til et bredt partnerskap, der kommune, fylkeskommune, næringslivet, arrangement, organisasjoner og enkeltpersoner skal gjøre Steinkjer og regionen mer attraktiv. Ideologien i attraktivitetsprogrammet innarbeides i kommuneplanen. Attraktivitetsprogrammer bør utgjøre en spydspiss i kommunens brede attraktivitetsprogram og det er derfor viktig at attraktivitetsprogrammet også forankres i kommunens organisasjon og virksomhet. Det forutsettes en tett og god samhandling mellom kommunen og Steinkjer næringsselskap. Dette er også et hovedgrep for å sikre en langsiktig næringsutviklingsmessig avkastning av blant annet Byjubileet, samt et viktig tiltak for å sikre at næringslivet (sammen med flere/mange) bidrar til videreutvikling og styrking av Steinkjers nye merkevare Åpen, lys og glad. Steinkjers innsats på dette området bør også kobles til en (forhåpentligvis) videreføring av Innherredsprogrammet med fokus på å bygge regional attraktivitet. Det vises for øvrig til vedlegg nr 1; Prosjektplan for Attraktivitetsprogrammet Åpen lys og glad. 36

38 3. Regionalt samarbeid Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer kommune og lokalt næringsliv skal bidra til å styrke viktige regionale funksjoner og være en pådriver for regionalt samarbeid og derigjennom øke regionens og næringslivets konkurransekraft. Regionbegrepet brukes i mange sammenhenger. Som regel er begrepet knyttet til ett funksjonsområde, men også i slike sammenhenger kan regionbegrepet være tvetydig. For eksempel blir Trøndelag som definert som en næringsregion, mens mer lokalt kan Innherredsregionen fremstå en naturlig næringsregion. Steinkjer har en sentral og betydelig rolle i det som ofte omtales som en funksjonell bo -, arbeids- og serviceregion på Innherred. Her inngår i tillegg til Steinkjer, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, deler av Namdalseid og Snåsa. I enkelte sammenhenger kan InVeSt-regionen, dvs. Inderøy, Verran og Steinkjer, også være relevant i forhold til samarbeid om nærings/- og virksomhetsutvikling. Det pågående kommunesamarbeidet mellom de 3 kommunene kan her være et utgangspunkt. TILTAK: 3.1. Innherredsprogram for næringsutvikling Steinkjer kommune vil være en aktiv bidragsyter til at Innherredsprogrammet for næringsutvikling videreføres. Dette er i utgangspunktet et samarbeid med Levanger -, Verdal -, Inderøy- og Verran kommune. Snåsa kommune kan også i noen sammenhenger være en naturlig del av et slikt samarbeid, for eksempel innenfor reiselivsutvikling. Hovedansvar: Steinkjer kommune i samarbeidspartner kommunene Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. Steinkjer Næringsselskap AS vil i mange sammenhenger ivareta Steinkjer kommunes rolle som operatør av et slikt program Samarbeid om regional infrastruktur Steinkjer kommune skal: Ta aktivt eierskap og være en pådriver for realisering av viktige infrastrukturprosjekter for regionen, herunder blant annet Steinkjer Trondheim på 1 time, RV 17, oppgradering av E6 mellom Steinkjer og Trondheim, Trondheim Lufthavn, Værnes. Innenfor et regionalt partnerskap å arbeide aktivt for å fremme rammebetingelsene for næringslivet i Nord-Trøndelag og Trøndelag. Etablering av et konkurransedyktig kraftregime i Trøndelag er et eksempel på dette. Styrke Steinkjers og Nord-Trøndelags posisjon innenfor regional innovasjons- og FoU-infrastruktur. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag er i den sammenheng viktig. 37

39 Hovedansvar Steinkjer kommune. I de fleste sammenhenger vil det være naturlig med et samarbeid med Steinkjer Næringsforum Partnerskapsavtaler Steinkjer kommune vil ta initiativ til å formalisere partnerskapsavtaler med viktige regionale og nasjonale offentlige virksomheter, hvor Steinkjer kommune som vertskapskommune har betydning for virksomhetenes tilstedeværelse og utvikling. Hovedansvar: Steinkjer kommune. 38

40 4. Næringsareal Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune, samt generelt å bidra til nyetableringer og næringsvekst. Steinkjer kommune vil i sine areal- og reguleringsplaner legge til grunn at ovennevnte utfordringer skal løses på en måte som bidrar til at det sikrer gode rammebetingelser for vekst og utvikling av eksisterende - og ny arealkrevende virksomhet i kommunen. For tjenesteytende virksomhet, publikumsrettet handel og service, møbel og hvitevarer og også arealkrevende varehandel, legges til grunn at dette primært skal skje gjennom fortetting innenfor rammene for gjeldende sentrums-/reguleringsplaner. TITLAK: 4.1. Næringsareal Steinkjer Steinkjer kommune vil i løpet av 2009 gjennomføre prosjektet Næringsreal Steinkjer Her skal eksisterende nærings-/industriområder vurderes, men det skal legges til grunn at Steinkjer kommune har et aktuelt behov for nye nærings- og industriområder i et langsiktig perspektiv. Områder både nord for byen (for eksempel Asphaugen) og sør for byen Mære/Sparbu skal kartlegges. Prosjektet bør også vurdere hvorvidt samarbeid over kommunegrensen (nabokommuner) kan være aktuelt. Hovedansvar: Steinkjer kommune. Prosessen skal legges opp slik at Steinkjer Næringsforum involveres i arbeidet. 39

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Utgangspunkt i et utvidet Kompetanseforum Halvdags dialogseminar Fokus på overordnede utviklingstrekk og to særlig viktige bransjer

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Merut inviterer til informasjon og diskusjon om hvordan utvikle næringslivet i kommunen videre med følgende tema: 1. Presentasjon

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast Strategisk næringsplan Inderøy Kommune 2013 2025 Høringsutkast 1 Innhold 1. Innledning...3 1.1. Bakgrunn og planprosess...3 1.2. Forankring...4 1.2.1. Kommunal forankring...4 1.2.2. Regional forankring...4

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer