Solidaritet i praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solidaritet i praksis"

Transkript

1 Solidaritet i praksis Resultatrapport redningsaksjoner gjennomført i Norge nye innvandrerkvinner står rustet til å delta i kommunevalget 2010 hektar stjålet jordbruksland i Kambodsja ble omsider gitt tilbake til folk i åtte landsbyer dødelige miner i Sør-Sudan ble fjernet i 2010, og er et betydelig bidrag til å bygge landet

2 Dette er en uredd organisasjon med sterke meninger resultatorientert og løsningsfokusert tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper driver solidaritet i praksis ikke veldedighet Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt arbeid bygger på samarbeid mellom likeverdige partnere, ikke veldedighet. Veldedighet gir giveren kontroll over mottakeren, mens solidaritet innebærer å respektere partnerens integritet og deres rett til å sette egne betingelser. 2

3 Innhold REDNINGSTJENESTE Høy beredskap i påskefjellet 14 Fellesøvelse på sjøen 15 Økte krav til frivillig redningstjeneste 16 ASYL OG INTEGRERING Et rørende gjensyn 20 Det er servert! 21 Tre viktige kampsaker 22 Utviklingssamarbeid Investeringer med bismak 26 Langt igjen til likestilling 27 Sterke stemmer for rettferdig fordeling 28 MINER OG KLASEBOMBER Forbud mot klasebomber 32 Ros for politikk i minefelt 33 Forbud med resultater 34 UNGDOM, ANTIKORRUPSJONSARBEID, TV-AKSJONEN NRK 2011 Vi LIKE engasjement! 38 Fordommer Fordummer 39 Norsk Folkehjelp Ungdom er i vekst! 40 Frivillighet som fundament 41 Åpen og aktiv mot korrupsjon 42 Verdens største gruppearbeid! 44 3

4 FORORD VED GENERALSEKRETÆR En uredd og ærlig stemme I en verden hvor det tradisjonelle utviklings- og bistandsregimet er under press, gjelder det å ha evne til å tilpasse seg, men samtidig holde fast på sin egenart og være ærlig på hvilken organisasjon man representerer, sier konstituert generalsekretær, Orrvar Dalby. knappe ressurser, hvor jo også Norge er med. folkehjelpa skal fortsette å sette et sterkt flomlys på norske investeringer ute, fordi vi forventer at de både har standarder som ivaretar menneskerettigheter og også bidrar til en rettferdig fordeling av godene, sier Dalby. Vi har et særdeles godt utgangspunkt for å gjøre nettopp dette, fordi vi i samarbeid med lokale organisasjoner verden over får konkret erfaring med nettopp denne problematikken. Det er disse erfaringene vi støtter oss på i vårt politiske påvirkningsarbeid, og som bidrar til å gi oss troverdighet og tillit, sier Dalby. Konstituert generalsekretær Orrvar Dalby synes det er givende å jobbe i en uredd organisasjon som tar standpunkt i viktige samfunnsmessige spørsmål. (Foto: Werner Andersson) En rask titt på arbeidsblokka til Dalby vitner om mange spennende oppgaver, både internt i organisasjonen og langt der ute i den store verden. Å lede en organisasjon på folkehjelpas størrelser krever at man klarer å forholde seg til saker både utenfor og innenfor organisasjonen samtidig, sier Dalby, som starter med noen betraktninger om hvilken verden vi opererer i. Jeg tror at hele den vestlige bistandssektoren må være forberedt på kraftige endringer i tiden som kommer. Den globale maktbalansen har endret seg dramatisk på kort tid, og vestens rolle som premissleverandør til bistand blir mindre i takt med at nye økonomier vokser fram, sier Dalby. Vi ser at voksende stormakter, som for eksempel Kina og India, investerer i land med diktatoriske styresett uten å sette betingelser eller krav til myndighetene, noe som er attraktivt for land som gjerne vil beholde pengene, men uten noe press knyttet til styresett eller rettferdig fordeling. Dette gjør at vi må tenke nøye gjennom hvilken rolle vestlige organisasjoner skal spille, sier Dalby. Overordnet handler dette om et kappløp om En organisasjon i vekst Orrvar Dalby tok utfordringen som øverste leder for folkehjelpa på strak arm, da han i desember 2010 ble spurt om å steppe inn midlertidig etter Petter Eide. Dalby kom til Norsk Folkehjelp i 2007, først som seksjonsleder, og deretter som leder for utenlandsavdelingen. Norsk Folkehjelp er en svært givende organisasjon å jobbe for, vi er både uredde og tar standpunkt i viktige samfunnsmessige saker, noe som skiller oss ut fra flere av de andre bistandsorganisasjonene, sier Dalby, som allikevel er fast bestemt på å gå tilbake som leder av utenlandsavdelingen når ny generalsekretær er på plass. Men før det skal en TV-aksjon gjennomføres, i tillegg til landsmøtet som går av stabelen hvert fjerde år. Norsk Folkehjelp er en medlemsdrevet organisasjon, og jeg er mektig imponert over alt det frivillige arbeidet som utføres i våre ca. 100 lokale lag rundt om i Norge. Det siste året har vi hatt en vekst i medlemsmassen på sju prosent, og til høsten skal representanter for medlemmene samles på landsmøtet for å velge nytt styre, samt gjennomgå og revidere statuttene for organisasjonen. Dette er en viktig begivenhet for hele organisasjonen, sier Dalby. På generalsekretærens pult ligger også oppgaver i forbindelse med omstilling internt i administrasjonen. Omstillingen handler generelt om en kon tinu erlig tilpasning av administrative støtte funk sjoner i en organisasjon i vekst, og spesielt om å bli bedre i vår økonomistyring, planlegging og budsjettproses ser, sier Dalby. 4

5 Vi er en organisasjon som i utgangspunktet ikke genererer overskudd, samtidig må vi ha en stabil og trygg egenkapital. Dette er en utfordring vi alltid må ha fokus på, og er noe jeg tror alle organisasjoner jobber med til ulike tider. Slike prosesser er sunt for enhver organisasjon, og bidrar til å opprettholde en kostnadsbevissthet som er helt nødvendig når man forvalter midler fra givere til humanitært arbeid, sier Dalby. Nødhjelpsorganisasjon når det trengs Selv om Norsk Folkehjelp primært ikke har drevet med nødhjelpsarbeid, så har organisasjonen i løpet av 2010 markert seg som en støttespiller når større naturkatastrofer har funnet sted. Vi valgte å engasjere oss til støtte for ofrene etter både jordskjelvkatastrofen i Haiti og flommen i Pakistan, selv om vi ikke er etablert i noen av disse landene, sier Dalby. Vårt tette samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Solidar (det europeiske nettverket av folkehjelpsorganisasjoner) gjør det mulig for oss å melde oss på når katastrofer inntreffer i land hvor vi ikke er til stede fra før. Slik kan vi formidle støtte når det oppstår en akutt situasjon ett eller annet sted i verden. Og vi blir en synlig aktør i innsamlingsbildet i Norge, noe våre tradisjonelle støttespillere setter stor pris på, forklarer Dalby, og legger til: Tyngden i vår virksomhet ligger fortsatt i vårt arbeid med rettferdig fordeling av makt og ressurser, samt støtte til partnere som jobber med organisering og deltagelse. nå aktivt i arbeidet med å rydde etterlatte landminer og eksplosiver, forteller Dalby. Forbudsavtalene gjør at det ikke legges nye miner der vi allerede har ryddet, og når en mine er ryddet er den borte for alltid. Dette er et arbeid som vi ser konkrete resultater av hver dag, og som har stor betydning i arbeidet med å få krigsrammede land opp på fote igjen. Uredd talsmann Selv om Orrvar Dalby har mye av sitt engasjement knyttet til det internasjonale arbeidet, så er han ikke mindre opptatt av sakene som Norsk Folkehjelp jobber med nasjonalt. Vi er en svært viktig del av det frivillige Norge, hvor vi sammen med andre frivillige organisasjoner fyller noen hull i det offentlige tilbudet, forteller Dalby, og fremhever den fornyede interessen for det nasjonale redningsarbeidet, som mange av våre frivillige er engasjert i. Bare i år har vi hatt 25 oppdrag, sier Dalby, men understreker at også her er det uavklarte spørsmål i forhold til myndighetene som vi ønsker å jobbe videre med. Vi skal også fortsette å være en uredd talsmann i forhold til flyktninger og asylsøkere, et område vi har markert oss tydelig på, sier Dalby. Dette arbeidet er et resultat av vår nasjonale strategi, og har på lik linje med de andre aktivitetene våre et naturlig rotfeste i Norsk Folkehjelps verdier og solidaritetstanke. Tekst: Kristine Lindberg TV-aksjonen til folkehjelpa Norsk Folkehjelp er en av verdens største mineryddeorganisasjoner, med rydding av miner og klasebomber i 18 hardt rammede land. Til høsten får vi gjennom NRK TV-aksjonen en genuin mulighet til å fortelle om vårt viktige arbeid med å rydde miner, klasebomber og andre eksplosiver som ligger igjen etter krig og konflikt, og forberedelsene til denne aksjonen pågår nå for fullt, forteller Dalby. Det er en seier hver gang vi kan krysse av på lista over land som endelig kan erklære seg som fritt for miner og klasebomber, sier Dalby. Norsk Folkehjelp sto sentralt i arbeidet med å få på plass begge de to internasjonale forbudsavtalene mot landminer (1997) og klasebomber (2010), og bidrar 5

6 OMSETNING regnskapet viser en konsolidering etter flere år med økt omsetning i organisasjonen. Gledelig er det at vi i dette året ønsket 1700 nye medlemmer velkommen. Med det har vi snudd trenden fra en nedgang i medlemstall i 2009 til en økning på hele syv prosent i medlemsmassen, og er ikke minst takket være ivrige medlemmer som har stått på med verveblokka. Utgiftene fordelt på aktivitetsområder Aktivitet Mill NOK Miner og klasebomber 214 Utviklingssamarbeid 366 Asyl og integrering 114 Redningstjenester/ Øvrige aktiviteter i Norge 17 Utgiftene fordelt geografisk Aktivitet Mill NOK Afrika 305 Asia 59 Midtøsten 93 Europa 55 Latin-Amerika 35 Globale prosjekter 8 Norge 246 Når du gir 100 kroner til Norsk Folkehjelp går 93 kroner til arbeidet for å fremme demokrati og rettferdig fordeling av makt og ressurser, rydding av landminer og klasebomber, asyl og integrering og redningsarbeid. Av de siste 7 kronene bruker vi 4 kroner på å skaffe nye midler, og 3 kroner går til administrasjon. Aktivitetsregnskap per (Tall i tusen) ANSKAFFEDE MIDLER 2010 Medlemsinntekter Offentlige Andre Sum donorer Spill og lotterier Givere Sum innsamlede midler Aktiviteter som oppfyller NFs formål Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Annonsesalg APPELL 846 Aktiviteter som skaper inntekter Produktsalg Sum opptjente midler fra operasjonelle aktiviteter Netto finansposter Andre inntekter 0 SUM ANSKAFFEDE MIDLER FORBRUKTE MIDLER Spill og lotterier Givere Produktsalg Andre kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Miner og klasebomber Gjenoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utvikling Sykehusdrift og annet helsearbeid Holdningsskapende og antirasistisk arbeid Flyktningmottak og andre driftsenheter i Norge Medlemsorganisasjonen Informasjonsarbeid i Norge Prosjektoppfølging ved hovedadministrasjonen Merverdiavgiftskompensasjon Sum kostnader til formålet Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER AKTIVITETSRESULTAT DISPONERING AV AKTIVITETSRESULTATET Overført til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overført til/fra FK med selvpålagte restriksjoner -243 Overført til/fra annen formålskapital SUM DISPONERING Regnskap, revisjon og styrets beretning for 2010 kan lastes ned som PDF på: 6

7 Gode støttespillere gir resultater! Vårt nye fastgiverkonsept er et troverdig og godt gjennomarbeidet tilbud til private givere som gjør det mulig å støtte organisasjonen økonomisk, noe som er svært viktig for å styrke vårt arbeid internasjonalt, sier styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen Folkehjelpere forandrer verden Bli med! I 2010 utviklet vi et nytt fastgiverkonsept for våre gamle og nye givere. Dette er et viktig verktøy for å skaffe midler som kan brukes der behovet er størst. Våre Folkehjelpere bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. Les mer på Symbolske gaver I 2010 var det kun Norsk Folkehjelp og Plan som kunne vise til økt omsetning av symbolske gaver. Norsk Folkehjelp fikk inn 1.5 millioner kroner på symbolske gaver, en økning på kroner sammenlignet med året før. Innsamling til nødhjelpskatastrofer Når en katastrofe inntreffer et eller annet sted i verden der Norsk Folkehjelp ikke er etablert, samarbeider vi med våre søsterorganisasjoner i det internasjonale nettverket Solidar. I 2010 kunne Norsk Folkehjelp bidra med betydelig støtte fra våre givere til nødhjelp og gjenopp bygning både i forbindelse med flommen i Pakistan og jordskjelvet på Haiti. Egasjement hos bedrifter og ansatte Norsk Folkehjelp er Sentrumsløpets humanitære partner. I tillegg til en gave til mineryddingsarbeidet i Angola, ga Statoil ytterligere 500 kroner for hver av de 161 ansatte som løp Sentrumsløpet i Det totale bidraget var kroner tilsvarende meter minefri vei. Samarbeid med fagforbund Samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen ble ytterligere styrket i 2010, hvor de fleste LO-forbundene nå støtter vårt internasjonale arbeid. Et godt eksempel er samarbeidet med Fagforbundet som støtter vårt solidaritetsarbeid i Palestina og Libanon, samt rydding av klasebomber i Laos. Avtalen er 4-årig, og dekker både prosjektstøtte, felles politisk påvirkningsarbeid og aktiviteter for å engasjere forbundets medlemmer i internasjonal solidaritet. 1. mai 2010 Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelps årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai, i samarbeid med LO, Arbeiderpartiet og SV. I 2010 fokuserte kampanjen på rettferdig fordeling av makt og ressurser i Ecuador, Kambodsja og Sudan. Det ble samlet inn 1,3 millioner kroner. Hensikten med aksjonen er ikke bare å samle inn penger til vårt internasjonale arbeid, men også å markere et politisk standpunkt i forhold til det tema vi fokuserer på. 7

8 NORSK FOLKEHJELP I VERDEN Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over i samarbeid med lokale partnere. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid, både om det er ved asylmottak, i minefelt, under redningsaksjoner eller på Gazastripen. Å ta felterfaringer inn i det politiske På terskelen til et nytt land I april 2010 ble det første frie valget på nærmere seksti år avholdt i Sudan. Etter fredsavtalen i 2005 har Norsk Folkehjelp jobbet tett med SPLM (Sudanese Peoples Liberation Movement) for å støtte opp under et mest mulig demokratisk, rettferdig og likeverdig valg, hvor kvinner var naturlige stemmegivere. Salva Kiir og SPLM fikk høy oppslutning, noe som var et forvarsel om at sørsudanerne ville stemme for uavhengighet fra nord i Statspartsmøtet i Laos Norsk Folkehjelp har spilt en aktiv rolle i å få forbudsavtalen mot klasebomber på plass. I november 2010 ble det første statspartsmøtet for klasebombekonvensjonen avholdt i Laos, som er et av verdens mest klasebomberammede land. Over 110 land var samlet i Laos, og verdenssamfunnet har med dette gitt et klart budskap om at klasebomber ikke har noe å gjøre i dagens samfunn. Millioner av klasebomber er allerede ødelagt, og sju land har uskadeliggjort alle sine klasebomber, blant dem Norge. Relansering rasismefri sone I august 2010 relanserte Norsk Folkehjelp Rasismefri Sone-konseptet, som ble startet i 1998 gjennom et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og LO. Bakgrunnen var utelivsdiskrimineringen hvor mange opplevde å bli avvist på grunn av hudfarge eller kulturell bakgrunn. Sonen forplikter seg til å ta alle henvendelser om diskriminering innenfor en virksomhet alvorlig, samt forhindre at slike situasjoner oppstår. 8

9 påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Våre medlemmer og støttespillere gjør oss til en slagkraftig organisasjon som blir lyttet til, både nasjonalt og internasjonalt. Retten til å ha fri under redningsaksjon Å få permisjon med lønn for å delta på redningsoppdrag utkalt fra politiet er en sak Norsk Folkehjelp stadig har på agendaen. Justisministeren har ved flere anledninger fremhevet den frivillige delen av redningstjenesten som viktig og nødvendig, og anmoder i et brev datert arbeidsgivere om å stille seg imøtekommende overfor arbeidstagere som trenger fri til deltagelse i redningsaksjoner. Norsk Folkehjelp vil jobbe for denne saken til vi ser en lovfestet rett til permisjon med lønn knyttet til slike oppdrag. Redningstjeneste + Asyl og intergering Miner og klasebomber Utviklingssamarbeid Utvikling/ Miner Avsluttet mineprogram i 2010 Norge Kroatia Russland Bosnia Herzegovina Georgia Serbia Palestina Libanon Moldova Bosnia Hertzegovina Mosambik Irak Uganda Jordan Rwanda Angola Zambia Guinea Bissau Somalia Etiopia Kongo DRC Sør-Afrika Sudan Mauritania Tanzania Zimbabwe Laos Burma Kambodsja Tadsjikistan Bolivia Vietnam Thailand Chile Colombia Cuba Ecuador El Salvador Guatemala Honduras Nicaragua 9

10 NORSK FOLKEHJELPS AKTIVITETSOMRÅDER Foto: Werner Anderson Redningstjeneste og førstehjelp Asyl og integrering Utviklingssamarbeid Miner og klasebomber Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi jobber med internasjonalt solidaritetsarbeid, humanitær minerydding, redningstjeneste og førstehjelp, asyl og integrering. Vi har mer enn medlemmer og 2400 ansatte i over 35 land. 10

11 Redningstjeneste Når noen går seg bort eller kommer til skade i fjellet, er det frivillige som rykker ut for å hjelpe. Norsk Folkehjelp har 2000 frivillige redningsmannskaper som står i beredskap for samfunnet. I 2010 deltok de på til sammen 159 redningsaksjoner. I gjennomsnitt deltar Norsk Folkehjelps frivillige mannskaper i aksjoner for å redde liv og helse annen hver dag. 24 timer i døgnet, 365 dager i året står de klare. Innsatsen deres gjør Norge til et litt tryggere land å bo i.

12 60 sanitetsgrupper spredt over hele landet 159 redningsaksjoner gjennomført i

13 89 søk ble satt igang etter savnede personer 11 redningsoppdrag i forbindelse med snøskred Norsk Folkehjelp har beredskap året rundt for innsats ved katastrofehendelser, slik som flom, snøskred, og andre store ulykker. (Foto: Espen Brekke) 13

14 REDNINGSTJENESTE Høy beredskap i påskefjellet Hvert eneste år velger mange frivillige redningsmenn og -kvinner å bruke påskeferien til å sørge for andres sikkerhet. Norsk Folkehjelp har hvert år rundt 20 sanitetsgrupper stasjonert i påskefjellet. De rykker ut på alt fra snøskred og leteaksjoner til pasienter med hjerteproblemer. Tidlig varsling, rask redning For 15 år siden hadde de færreste mobiltelefon. Nå har alle det. Det er grunn til å tro at dette også har ført til en større forventning om at vi gir beskjed til våre pårørende tidligere nå enn før, hvis man skulle bli forsinket eller noe skulle oppstå. Og dermed varsles redningstjenesten tidligere, sier Johnsen. Det er mange skredutsatte områder i Troms, og Norsk Folkehjelp i Tromsø har derfor en svært operativ beredskap for å håndtere snøskred. (Foto: Norsk Folkehjelp) Snøskred er noe av det mest utfordrende Norsk Folkehjelp Sanitets redningsmannskaper kommer ut for. Hvert minutt teller for den som ligger under snøen. Oddsene for å overleve er statistisk sett veldig små. Derfor har Norsk Folkehjelp Sanitet en svært spisset beredskap for skredredningstjeneste flere steder i landet. Tromsø er ett eksempel. Det er mange skredutsatte områder i Troms. Norsk Folkehjelp Sanitet Tromsø har derfor en svært operativ beredskap for å håndtere snøskred, forteller Anne Mette Johnsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet. Skredgruppa i Tromsø har to skredledere og en rekke innsatsmannskaper i høy beredskap til enhver tid i vinterhalvåret, også i påskehøytiden. Disse utgjør en viktig ressurs i redningstjenesten i Troms. Tromsøgruppa øver mye og de har gjennom årene fått solid erfaring med reelle snøskredhendelser. Mannskapene er høyt motiverte og har en svært god personlig beredskap, og de har imponerende kort responstid, forteller Johnsen. Leteaksjoner og henteoppdrag Mens snøskred heldigvis oppstår ganske sjelden, er leteaksjoner og henteoppdrag for helsevesenet mer vanlig for mannskapene på vakt i påskefjellet. Lete aksjonene er imidlertid ofte av kortvarig karakter. Johnsen tror dette skyldes at terskelen for å melde noen savnet har blitt lavere. Hun mener dette generelt sett er bra. Også folk på påskeferie blir syke og skader seg. Ambulansen kommer ikke lenger enn dit veien stopper, og noen ganger er været for dårlig både for luftambulanse og redningshelikopter. Da må andre ta oppdraget. Henteoppdrag utenfor veg er en type oppdrag vi ofte blir brukt til. De aller fleste rekvireres av AMKsentralene, forteller Johnsen. Mannskapene, som gjennom opplæring og øvelser har gode forutsetninger for å være ute under krevende forhold, tar seg fram med snøscootere og bandvogner, eller med ski og pulk hvis det er eneste mulighet. Nasjonal koordinering Vinterredningstjeneste har lange tradisjoner i Norsk Folkehjelp Sanitet. Før snøscooteren tok man seg fram på ski eller med hundespann. Pasientene ble transportert i pulk. Helt siden 1972 har det vært en nasjonal koordinering av påskeberedskapen. Norsk Folkehjelp Sanitets første opplysningssentral lå på St. Olav i Vangsåsen nord for Hamar, samlokalisert med Norsk Folkehjelp Sanitet Vang, forteller hedmarkingen Johnsen. Hun har selv til brakt mange påskehøytider i beredskap i dette området. Siden den gang har opplysningssentralen hatt tilhold på ulike steder, som for eksempel Dombås og Skramstadsetra ved Rena. De siste årene har sentralen ligget i Tromsø. Tekst: Asmund Møller Johansen 14

15 Fellesøvelse på sjøen Sommerfølelsen er kommet til Rogaland og båtfolket begynner for alvor å innta sjøen. Da samles også alle de frivillige seg til fagsamling for å forberede sommerens beredskap på sjøen. De frivillige kommer fra Redningsselskapets sjøredningskorps, Røde Kors Hjelpekorps, Rovernes bered skapsstyrke, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp Sanitet. De er samlet i en paraplyorganisasjon som heter FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum), og det er dette samarbeidsorganet som arrangerte samlingen. 45 personer samlet seg på Lindøy, et sentralt sted for mannskapene som var fra Hjelmeland, Strand og Forsand og Stavanger. Selv midt i uken lå det en del fritidsbåter på gjestebrygga på Lindøy, og disse fikk hyggelig besøk av redningstjenesten. Formålet med samlingen var å treffes i rolige omgivelser for faglig utveksling av søkemetoder for søk på sjø. Det har dessverre vært altfor mange ulykker på sjøen i dette distriktet, sier sekretariatsleder i FORF, Erlend Aarsæther. Vi håper alle tar sine forhåndsregler før de drar på sjøen, men samtidig er det viktig at folk kommer seg ut og hygger seg. Det handler blant annet om enkle grep som å ha på flyteutstyr mens man er i båten. Når uhellet er ute og man har ramlet over bord, så er det for sent å tenke på redningsvest, sier Aarsæther. I tillegg er det stadig aktuelt å minne om at alkohol og båtføring ikke hører sammen, og at folk må lytte til værmeldinger og ligge til kai om været blir for dårlig. Kunnskap om ferdsel på sjøen bør alle ha uansett alder, og derfor oppfordrer vi alle som tilbringer tid på sjø til å ta båtførerprøven, påpeker Aarsæther. Fokuset under samlingen på Lindøy var både søk med småbåter langs land og søk over større områder på åpen sjø. Ulike metoder ble gjennomgått, med stort fokus på sikkerhet. De frivillige organisasjonene har ingen tid å miste ved redningsaksjoner. Samtidig som det søkes med båter og helikopter, så går det ofte letemannskaper på land og driver strandsøk. Også her er sikkerhet for egne mannskaper viktig samtidig som en skal forsøke å gjøre en god jobb. Det blir sjelden for mange ressurser ved en leteaksjon på sjøen, og de frivillige overlapper hverandre og profesjonelle, sier Aarsæther. Redningshelikopter klarer ikke å søke veldig grundig langs land, og på åpne sjøstrekninger må større båter til, som kystvakten med flere. Denne kvelden trente de frivillige sammen med Sea King redningshelikopter fra 330 skvadronen på å ta en pasient opp i helikopter. Under helikopteret blåser det nesten orkan, og det skal godt sjømannskap til for å holde båten stødig. Samtidig manøvrerer mannskapene på redningshelikopteret seg i nøyaktig posisjon og firer ned redningsmannen. Så heises båren ned i den åpne båten og pasienten legges i båra, forteller Aarsæther, og fortsetter: Når pasienten er nedkjølt er det ønskelig å ha vedkommende liggende i båre i stedet for å heises opp i redningsslynge. Båre og redningsmann heises så opp i helikopteret og få minutter senere er pasienten på vei til sykehus, avslutter Aarsæther, som sier seg svært fornøyd med øvelsen. Tekst: Espen Brekke Hvis en savnet blir funnet i sjøen og tatt opp i småbåt er det alltid av stor betydning å få vedkommende raskt til sykehus på grunn av nedkjøling. (Foto: Kristine Notvik) 15

16 REDNINGSTJENESTE Økte krav til frivillig redningstjeneste Antallet redningsoppdrag i Norge øker hvert eneste år. De frivillige redningsorganisasjonene er en etterspurt ressurs, og kravene til kvalitet er stadig økende. For Norsk Folkehjelp innebærer det et kontinuerlig fokus på faglig utvikling, kurs og opplæring. Når våre redningsmannskaper rykker ut for å redde liv må de være trenet til oppdraget, og de må ha nødvendig materiell Fordeling per oppdragstype Søk etter savnet Snøskred Assistanse person Annet SEAO Den norske redningstjenesten er tuftet på solidaritets tanken. Jeg hjelper deg i dag, fordi det kan være jeg som trenger din hjelp i morgen. Vi er avhengige av at hele samfunnet stiller opp og gir sitt bidrag: Fra den frivillige som bidrar med sin tid og kompetanse, familien som gjør det mulig, arbeidsgivere som lar redningsmannskapene reise når alarmen går, og staten som legger til rette og bidrar med økonomi. Det er solidaritet i praksis! I en stadig mer høyteknologisk og krevende hverdag er det av avgjørende betydning at alle parter tar ansvar på sitt område og sørger for at forutsetningene legges til rette, slik at vi kan ha en like god redningstjeneste de neste 40 årene som det vi har hatt frem til i dag. Norsk Folkehjelp jobber derfor aktivt for at det økonomiske grunnlaget skal styrkes, at de frivillige redningsmannskapene skal ha mulighet til å bruke tiden på trening og delta når alarmen går, og for at faget redningstjeneste skal bringes fremover. Alt sammen for å sikre at vi er enda bedre stilt for å redde livet ditt den dagen du kommer ut for en ulykke eller blir borte i fjellet. Tekst: Erlend Aarsæther, sekretariatsleder i FORF (Foto: Norsk Folkehjelp) Feb Mars April Mai Juni Juli Jan Aug Sept Okt Nov Des Nord Midt Norge Vest Sør Vest Sør Øst Øst AKSJONER: Fordeling per måned Totalt Fordeling per region 2009 mot

17 Asyl og integrering Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen i Norge som driver asylmottak. Erfaringene fra dette arbeidet er uunnværlige i vårt politiske påvirkningsarbeid for å bedre rettighetene og levekårene for flyktninger og asylsøkere i Norge. Gjennom media, kursvirksomhet og informasjonsarbeid med fagbevegelsen og bredt engasjement fra våre egne medlemmer, når vi ut til mange ulike målgrupper med integrering og tiltak mot rasisme.

18 21 nye virksomheter erklærte sin arbeidsplass som rasismefrie soner 886 bosatte flyktniger og 334 etniske nordmenn arrangerte felles aktiviteter i 25 kommuner 100 nye innvandrerkvinner står rustet til å delta i kommunevalget 2011 etter å ha gjennomført Kvinner Kan kurs personer ble i løpet av 10 måneder medlemmer av Norsk Folkehjelps Facebook-kampanje Fordommer Fordummer Norsk Folkehjelp skal være en uredd talsmann for flyktninger og asylsøkeres rettigheter i Norge (Foto: Werner Anderson) 18

19 1645 asylsøkere har et verdig botilbud ved våre 11 asylmottak 60 nyutdannede personer står klare som verger for å bistå enslige mindreårige 19

20 Asyl og integrering Et rørende gjensyn Awdya Futur (23) ble returnert til Hellas etter Dublinavtalen, men klarte å ta seg tilbake til Norge igjen. Nå har hun fått oppholdstillatelse og venter spent på om ektemannen også får bli i Norge. Ekteparet og det nybakte foreldreparet Awdya og Mubarek endelig gjenforent etter å ha vært adskilt i et halvt år. (Foto: Elmer Laahne) Den 4. september 2010 fødte Awdya sønnen Joseph, og en måneds tid seinere ble hun innvilget opphold i Norge. Nylig klarte ektemannen Mubarek Osman Mehammed (23) også å ta seg tilbake til Norge. I påvente av norsk personnummer bor Awdya og Joseph på Toten Statlige Mottak, mens Mubarek er installert på Torshov transittmottak i Oslo. De to hadde ikke sett hverandre på et halvt år, og Mubarek hadde aldri sett sin lille sønn før Appell tar ham med til Toten så han får møte familien sin. (red anm: medlemsbladet til Norsk Folkehjelp) Det blir et hjertelig gjensyn. Awdya og Mubarek holder rundt hverandre lenge og studerer hverandre inngående. Så tynn du har blitt! Utbryter Awdya. Ja, jeg har vært så bekymret at appetitten har vært liten, svarer Mubarek, før Awdya tar ham med seg opp trappene til leiligheten hun deler med fire andre kvinner. Der venter vesle Joseph, sovende og lykkelig uvitende om alle prøvelsene foreldrene hans har vært gjennom. Han er helt nydelig, sier en rørt Mubarek når han får sønnen sin i armene for første gang. Vil være sammen Awdya og Mubarek er begge fra Eritrea, men møttes i Sudan. De giftet seg og bestemte seg for å forsøke å komme seg til et sted hvor de kunne leve trygt. De klarte å ta seg til Hellas og kom seg etter hvert til Norge. Men etter ti måneder på et asylmottak i Flekkefjord ble først Awdya og deretter Mubarek returnert til Hellas i henhold til Dublinavtalen. Hellas var et helvete. Vi hadde ingen penger og levde for det meste på gata og i parker, forteller Awdya. Da hun var åtte måneder på vei med Joseph klarte hun å ta seg tilbake til Norge igjen, mens Mubarek ble igjen i Hellas. Der levde han av å spise mat fra søppeldunker i et halvt år, før han klarte å komme seg tilbake til Norge. Det er så godt å vite at vi er i samme land! Nå vet jeg at han får mat og sover i en seng og ikke ute, sier Awdya. Jeg har savnet ham hele tiden. Nå drømmer vi bare om å få være sammen og lage et godt hjem hvor vi kan være en lykkelig familie, fortsetter hun. Jeg venter på at UDI skal ta kontakt og håper bare at jeg får lov til å søke asyl i Norge. Det eneste jeg vil er å være sammen med kona og sønnen min, sier Mubarek, som ikke får sett seg mett på vesle Joseph. Ser fremover Mye har forandret seg for Awdya siden hun bodde på Haslemoen transittmottak i Våler, høygravid og syk av bekymring for Mubarek. Nå er hun mamma til Joseph og vet at hun får bli i Norge. Det var en lykkelig dag da jeg fikk oppholdstillatelsen. Nå kan jeg for første gang begynne å se fremover. Og det er så godt å se Mubarek igjen, jeg fryktet at han skulle dø fordi han har levd under så forferdelige forhold og helt uten penger, sier hun. Den lille familien nyter timene sammen og ler og klemmer hverandre hele tiden. I bilen på vei tilbake til Oslo er Mubarek stille. Nå slapper jeg av for første gang på veldig lenge. Jeg har sett kona mi og jeg har holdt sønnen min og vet at de har det bra. I natt kommer jeg til å sove godt, sier han. Tekst: Sissel Fantoft 20

21 Det er servert! Den 19. august 2010 ble Kongsvinger kommune i samarbeid med Norsk Folkehjelp erklært for å være en rasismefri sone. Dette innebærer et standpunkt om å jobbe aktivt for å skape en kommune hvor alle kan kjenne seg inkludert. Dagen ble markert på Kongsvingers årlige byfest. Vil du smake? Aref Nasir lemper opp ris med mandler, rosiner og grillspyd med kebabkjøtt på tallerkenen og serverer nysgjerrige nordmenn med et stort smil. På hodet har han en kokkelue som han har rullet sammen av papp for anledningen. Maten har de åtte guttene fra Afghanistan laget selv og tallerkenene rives unna. Byfesten i Kongsvinger er en årlig affære, og i år stiller asylmottaket med tre matboder med mat fra Afghanistan, Eritrea og Chile. Køene er lange utenfor alle tre, men kanskje aller lengst utenfor den afghanske boden. Lukten av ris og lammekjøtt er vanskelig å motstå for byfestens sultne gjester. De færreste som kommer har smakt afghansk mat før. Guttene bak disken kan stolte fortelle at de har laget all maten selv, hvordan, har de lært seg i tiden de har bodd på mottaket. Vi har laget mat i over åtte timer, gliser Abbas Mohamali. Og det ser ut til at det har vært verdt det, for køen vokser og tallerkenene til 50 kroner stykket blir fortært med like store smil mens Donkeyboy underholder fra scenen i bakgrunnen. Det er aktivitetsleder Sergio Rocco fra Norsk Folkehjelps flyktningmottak i Kongsvinger som har organisert beboerne til å delta, og det er en flott måte for kongsvingerbefolkningen å få møte asylsøkerne og spennende matkultur på. Dette er også en fin anledning til å feire at vi nå er en rasismefri sone, sier kommunens nye rådmann, Bernhard Caspari, og kommenterer at dette er en viktig symbolhandling som markerer hva slags kommune vi ønsker å skape for folk som bor her. Tekst: Anne Håskoll-Haugen Aktivitetsleder Sergio Rocco fra Norsk Folkehjelps flyktningmottak i Kongsvinger organiserer fest for mottakets beboere og kongsvingerbefolkningen. (Foto: Anne Håskoll-Haugen) Rent i eget hus Norsk Folkehjelp jobber aktivt mot fordommer og diskriminering i det norske samfunnet, og det er av stor betydning at dette også gjenspeiles i egen virksomhet. Norsk Folkehjelp arbeider målrettet for å fremme diskrimineringslovens formål innenfor virksomheten, som handler om å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. I tillegg til at vi i alle stillingsutlysninger oppfordrer folk med minoritetsbakgrunn om å søke ledige jobber hos oss, har vi erklært våre kontorer som rasismefri sone. Dette innebærer blant annet at vi har en utadrettet rasismefri profil og skal behandle alle med respekt uansett hudfarge, religiøs eller kulturell bakgrunn. Når ansettelsesintervjuer gjennomføres er vår policy at de, så langt det er praktisk mulig, gjennomføres av intervjuteam bestående av begge kjønn. Av våre omlag 200 ansatte i Norge har 25 prosent innvandrerbakgrunn. Ledergruppen består av en lik andel menn og kvinner. 21

22 Asyl og integrering Tre viktige kampsaker Ikke alle resultater lar seg måle i tall eller statistikk. Noen av resultatene innenfor asyl og integrering er et resultat av langvarig politisk påvirkningsarbeid, som viser seg i kraft av endrede holdninger, økt bevissthet og bedre rettigheter i forhold til sårbare grupper i samfunnet. Asylsøkere i Hellas Norsk Folkehjelp har med sin lange erfaring med å drive mottak utarbeidet en solidarisk løsning på Europas asylutfordringer. Vi satte i 2010 situasjonen for asylsøkere i Hellas på dagsorden. Et feltbesøk ble gjennomført, hvor erfaringene herfra ble omgjort til et forslag om å etablere et senter for enslige mindreårige asylsøkere i Hellas. Senteret var ment å fungere som et botilbud for inntil 70 barn, og skulle etableres i samarbeid med greske organisasjoner. Forslaget ble godt tatt imot av norske myndigheter, men har så langt ikke blitt fulgt opp videre. Norsk Folkehjelp har samtidig vært en sterk pådriver for å stanse returer til Hellas gjennom Dublinforordningen, og i oktober stanset Norge midlertidig returer til Hellas. Senere kom det en dom fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg som stadfestet at retur til Hellas bryter med menneske rettighetene. (Foto: Ingeborg Øien Thorsland) Papirløse flyktninger I samarbeid med en rekke andre organisasjoner startet Norsk Folkehjelp i 2010 kampanjen Ingen mennesker er ulovlige! Sammen har vi bedt regjeringen om sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder. Dette er i samsvar med UDIs forslag fra Norsk Folkehjelp går ikke inn for amnesti, men en endelig grense for de papirløse som har levd aller lengst i en fastlåst, humanitært vanskelig og menneskerettslig problematisk situasjon. Å få til en politisk endring på dette feltet er en lang prosess. Vi venter imidlertid at det vil bli en løsning for lengeværende barnefamilier, og regjeringen har allerede varslet en stortingsmelding om barn på flukt før sommeren Kampanjen har engasjert bredt både innenfor og utenfor vår organisasjon, noe særlig Maria Amelie-saken er et tydelig eksempel på. Avvikling av ventemottak og retursentre Avvikling av retursentrene sommeren 2010 var et viktig skritt i riktig retning. Norsk Folkehjelp ønsker å være en premissleverandør for diskusjonen videre. For det første må slike retursentere være tilpasset en variert gruppe mennesker fra enslige unge til barnefamilier, hvis det skal omfatte alle som har fått avslag. For det andre må det tydeliggjøres hva som ligger i rammene for kompetansehevende og returrettede aktiviteter. Tekst: Irfan Qaiser, rådgiver i Norsk Folkehjelp 22

23 Utviklingssamarbeid Norsk Folkehjelp jobber i partnerskap med lokale organisasjoner av bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige i over 30 land. Målet er å styrke deres evne til å kjempe for en mer rettferdig for deling av makt og ressurser i sine samfunn. Organisering er viktig for å mobilisere folk til deltakelse, spre informa sjon, påvirke offentlig opinion og politiske beslutninger. I Norge er Norsk Folkehjelp en aktiv talsperson for saker som springer ut av partneres kamp i sine land. Vi jobber for å påvirke den offentlige debatten og det politiske miljøet i Norge gjennom egne utspill, og deltakelse på ulike arenaer i nasjonale og internasjonale fora.

24 kambodsjanere deltok i demonstrasjoner mot landtyveri for å forsvare sine rettigheter til jord, hus og livsgrunnlag mennesker i Rwanda forbereder seg på å fortelle myndighetene hva de mener om offentlige tjenester i distriktet der de bor. 24

25 576 kvinner og 279menn I forbindelse med valget og i Sør-Sudan fikk opplæring til å spille en aktiv rolle i sine lokalsamfunn for å begrense vold mot kvinner folkeavstemningen i Sør Sudan fikk100 journalister og12 redaktører i Sør-Sudan opplæring i hvordan jobbe under vanskelige og og30 konfliktfylte forhold journalister deltok i dialogmøter med sikkerhetspersonell for å avverge voldelige konfrontasjoner 180 hektar med stjålet jordbruksland i Kambodsja ble omsider gitt tilbake til folk i åtte landsbyer Tre glade jenter på en skole i Ecuador. De har nå har fått en videregående skolelinje etter press fra Norsk Folkehjelps lokale partnerorganisasjoner (AUCC). Folk opplevde at det var mye vold og barnearbeid i regionen, og mente at den beste måten å motvirke dette på var å gi ungdom et videregående skoletilbud. Tidligere regjeringer har foreslått private videregående skoler, men få har økonomi til det. Det var derfor en viktig seier for lokalbefolkningen at skolen ble statlig. AUCC har gitt 12 pc-er til skolen. Foreldre, lærere og elever ved skolen håper at videre press på myndighetene vil gi dem midler til å bygge ut skolen slik at flere kan få tilbud, og at de på sikt kan tilby flere linjer. (Foto: Werner Anderson ) 25

26 UTVIKLINGSSAMARBEID Investeringer med bismak Elefanter har forvillet seg inn i landsbyer og løver har angrepet mennesker, forteller Diamantion Nhampossa (39). Han oppsummerer konsekvensene av at utenlandske selskaper, deriblant fra Norge, etablerer seg i Mosambik. Diamantion Nhampossa er leder for bondeorganisasjonen UNAC, og jobber for medlemmers rettigheter i møte med utenlandske investeringer på landsbygda i Mosambik. (Foto: Tine Solberg Johansen) Nhampossa er leder av União Nacional de Campones (UNAC), en av Norsk Folkehjelps samarbeids organisasjoner i Mosambik. UNAC kartl egger hvilke utenlandske selskaper som har investert på lands bygda i Mosambik, og konsekvensene dette har for lokalsamfunnene. Erosjon og ville dyr Internasjonale investorer kommer til Mosambik fra hele verden. Det er selskaper fra Brasil, Kina, USA, Sør-Afrika, Sverige og Norge. De vanligste forretning ene er sukkerrør, gruvedrift, planting av eukalyptustrær og økoturisme, forteller Nhampossa. Som daglig leder av UNAC representerer Nhampossa medlemmer. Hans foreldre er selv bønder, mens Nhampossa har studert filosofi i Zambia og jus ved universitetet i Mosambik. Etableringen av internasjonale selskaper fører med seg mange problemer. Et av de vanligste er erosjon av jorda. Bøndene er vant til å flytte på seg hvert fjerde år for å spare jorda, det får de i mange tilfeller ikke mulighet til der internasjonale selskaper har etablert seg. Bøndene blir derfor mer utsatt for tørke, forteller Nhampossa. Et annet problem er at de internasjonale selskapene ofte stenger tilgangen til elvene og forbyr folk å samle ved som de bruker til å lage mat og bygge hus. Det har også blitt et problem med ville dyr. Dyr kommer og går på sine vante veier. Når et selskap plutselig slår seg ned på ruten dyr pleier å gå, blir de forvirret. Det har vært tilfeller der elefanter har forvillet seg inn i landsbyer og løver har angrepet mennesker, forteller han. Folk godkjenner etablering Ifølge loven plikter alle selskaper som skal eta blere seg i Mosambik å konsultere lokalsamfunnet før de får tillatelse fra myndighetene til å starte opp. Ingen skal i teorien komme unna å få underskriftene fra lokalsamfunnet på at de godkjenner at bedriften slår seg ned der. Men det er mange veier rundt dette, forklarer Nhampossa nøkternt. Mange kommer til landsbyen og inviterer til fest med god mat og vin. Det er ikke så mye selskapene trenger å gi folk i landsbyene før de villig skriver under på avtaler. Han løfter en penn, holder i spissen og rister den to ganger i lufta for å understreke hvor små bestikkelser som må til for å få en godkjenning. Det er også et faktum at presidenten og folk høyt oppe på universitetet har eierandeler i mange av de internasjonale selskapene. Sånn går etableringen ganske raskt og smertefritt, forklarer Nhampossa. Han sukker. Problemet er at mange i landsbyene ofte ikke forstår rekkevidden av at et selskap etablerer seg der. Det var for eksempel en sørafrikansk investor som startet en krokodillefarm i en landsby i Mosambik. Da han ikke hadde mer mat, dro han fra farmen og etterlot seg alle de sultne krokodillene. Vi vet heller ikke hva konsekvensene blir på lang sikt av at det plantes så mange eukalyptustrær. Vi vet for eksempel at disse trærne drikker veldig mye vann, forteller han. Bevis på urett Parallelt med at UNAC kartlegger omfanget av utenlandsk kapitals etablering og ødeleggelser i Mosambik, lærer organisasjonen folk om konsekvensene av å gi selskapene sin underskrift, samt hva de kan gjøre for å unngå det. Nhampossa sier dette er kjempeviktig forebyggende arbeid. Men i de tilfellene der internasjonale selskaper allerede har slått seg ned, håper han kartleggingsprosjektet vil kunne gi bevis på dimensjonen av problemet, og med det bidra til å sette en stopper. Kartleggingen er viktig fordi den gir oss et godt grunnlag for påvirkning. Vi vil få bevis på dårlig implementering av loven og dokumentasjon på omfanget av problemet, sier Nhampossa. Rapporten er forventet å være ferdig i begynnelsen av Tekst: Tine Solberg Johansen 26

27 Langt igjen til likestilling I mars 2010 ble det gjennomført valg i Irak. Åtte måneder senere er regjeringen fremdeles ikke på plass. Det foregår en intens tautrekking mellom politiske, etniske og religiøse grupper. Hvordan er kvinners situasjon i skyggen av mennenes dragkamp om makta? Tobarnsmoren Alia Rashid Amin (42) ville ha et ord med i laget, og stilte som kandidat i parlamentsvalget for det kurdiske opposisjonspartiet Goran, som betyr forandring. Eller Change som partiet gjerne kalles. Det vil ha slutt på maktmisbruk og korrupsjon hos dagens makthavere, både hos sentralmyndighetene i Bagdad og i den nærmest selvstyrte regionen Irakisk Kurdistan. Patriarkalske holdninger Alia nådde ikke opp til et sete i parlamentet i denne omgangen. Men hun fortsetter arbeidet for å bedre kvinnenes situasjon på flere arenaer. Hun ønsker at landets innbyggere, og særlig kvinnene og ungdommen, skal få større innflytelse. Nedarvet autoritær kultur og patriarkalske holdninger er den store bøygen, mener Alia, som selv har kastet sløret. I et islamsk land er det en utfordring å skille stat og religion. Jeg håper at jeg kan bidra til en likestilling der kvinnene får reell innflytelse i kraft av seg selv, og ikke bare er en dekorasjon for mennene. Det samme gjelder for ungdom. Denne drømmen vil jeg følge, uansett, gjennom å delta i et politisk parti eller som kvinneaktivist, sier Alia Rashid. Alia får god bruk for sitt engasjement i jobben som prosjektrådgiver for Norsk Folkehjelp. Innsatsområdene er respekt for menneskerettig hetene, støtte til demokratisering, bekjempelse av vold mot kvinner og å øke samfunnsengasjementet blant kvinner og ungdom. Et av de første folkehjelpsprosjektene hun arbeidet med, ga støtte til kurdiske enker som mistet sine menn og ble fordrevet fra jorda si under Saddam Husseins regime. Et mikrokredittprosjekt ga små lån til kvinnene, som ble selvhjulpne gjennom geitehold, en symaskin eller en liten butikk i hjemmet som ga nytt levebrød. En firedel av overskuddet ble samlet inn og overført til andre familier som fikk mulighet til en ny tilværelse. Når kvinnene får tilgang til egne ressurser, kan de få en høyere posisjon, også innad i familien, mener Alia Rashid. Toåringer giftes bort Alia er med som tolk når Norsk Folkehjelp og Fagbladet besøker et av sentrene som gir hjelp til kvinner på landsbygda som blir utsatt for forfølgelse og æresrelatert vold. På senteret får vi høre at jentebarn allerede i toårsalderen blir lovet bort som hustruer til menn i landsbyen. Ildsjeler på senteret gir juridisk og sosial støtte til unge jenter som utsettes for vold eller nekter å gifte seg. For å hindre æresdrap, har en løsning i noen tilfeller vært å få i stand en ordning der mannen får betalt for å gå med på skilsmisse. For ekteskapet er kjent gyldig når det er registrert hos en religiøs leder, mullah, selv om hustruen bare er et barn når hun blir lovet bort av sine egne foreldre. Kvinneaktivistene arbeider også iherdig for å påvirke lokale mullaher til å la være å registrere slike ekteskap, og for å få praksisen forbudt ved lov. Æresdrap har omsider blitt forbudt etter loven, sier Alia. Men loven håndheves svært forskjellig. Og ikke spesielt strengt. I en rettssak blir en kvinnes vitnemål om for eksempel æresrelatert vold ikke tatt til følge hvis hun er vitne alene. Det må to kvinnelige vitner til for å telle like mye som en manns vitnesbyrd, forteller hun. Folk vil ha fred Alia Rashid bor i Kirkuk, den omstridte oljerike byen i nord. Her samarbeider Norsk Folkehjelp med Efforts for Development Organisation en uavhengig organisasjon som samler ungdom på tvers av etniske, religiøse og politiske skillelinjer. Her lærer de konfliktløsning og hvordan de kan leve og bygge et samfunn sammen på tvers av det som skiller. Framtida tilhører ungdommen. De utgjør nær 60 prosent av befolkningen i denne regionen, sier Alia. Mange kurdere ønsker at Kirkuk skal være hovedstaden i den autonome regionen Kurdistan i Nord- Irak. Røster fra arabiske, turkmenske og syriske innbyggere hever seg sterkt imot. Alia mener at byens status bør avgjøres i en folkeavstemning blant innbyggerne, slik det er nedfelt i konstitusjonen. Jeg håper på et vanlig trygt liv for innbyggerne i Kirkuk. Folk er lei av konflikt nå, sier hun. Nedarvet autoritær kultur og patriarkalske holdninger er den største bøygen i forhold til å bidra til kvinners og ungdoms deltagelse i kurdistan, sier prosjektrådgiver i Norsk Folkehjelp, Alia Rashid Amin. (Foto: Monica Schancke ) Tekst: Monica Scanche, Fagforbundet. Publisert første gang

28 UTVIKLINGSSAMARBEID Sterke stemmer for rettferdig fordeling Sammen med våre partnere vil vi i 2011 ha et spesielt fokus på hvordan utenlandske investeringer påvirker fordeling av makt og ressurser, og ikke minst hvordan dette igjen påvirker levevilkårene til allerede utsatte grupper i de landene vi er til stede. Luis Fernando Arias Arias, urfolksleder, menneske rettsadvokat og general sekretær for Norsk Folke hjelps partner ONIC, demonstrerer mot frihandels avtalen mellom EFTA og Colombia framfor Nærings- og handelsdeparte mentet og Statssekretær Rikke Lind. (Foto: Helle Berggrav-Hanssen ) En viktig seier i 2010 var Norsk Folkehjelps arbeid for at sivilsamfunnets stemme i Colombia ble hørt i forbindelse med utviklingen av en frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia. Vi bidro sammen med Colombianettverket til at det ble satt søkelys på menneskerettighetsforholdene i landet, og de nega tive konsekvensene handelsavtalen vil få for Colombias internt fordrevne og urbefolkningen. Avtalen ble signert i 2008, men ratifiseringen er fortsatt utsatt på grunn av aktivt påvirkningsarbeid. Tekst: Anna Birgitte Mørck, rådgiver i Norsk Folkehjelp 28

29 Miner og klasebomber Hver dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasebomber. Tusener rammes årlig av disse våpnene i mange land i verden. Eksplosivene ligger igjen etter krig og konflikt. Dette er en uakseptabel og helt unødvendig trussel som rammer sivile, barn og voksne, over hele verden. Som en av verdens største aktører innenfor humanitært mine- og eksplosivarbeid er Norsk Folkehjelp med og fjerner denne trusselen.

30 I gjennomsnitt har hver av våre mineryddere frigjort m 2 land hver I 2010 frigjorde Norsk Folkehjelp hele millioner kvadratmeter land for sivilbefolkningen verden over. Dette tilsvarer fotballbaner av internasjonal størrelse. 30

31 Bare i Laos ble1 420 klasebomber funnet og fjernet fra rismarker, jorder, veier og boområder Diana Likiso James fra det kvinnelige mineryddeteamet har akkurat funnet en TM46 (Russisk anti-tankmine) utenfor Lainya i Sør-Sudan. (Foto: Werner Anderson ) 31

32 MINER OG KLASEBOMBER Forbud mot klasebomber Klasebombeforbudet trådte i kraft 1. august 2010, og det første statspartsmøtet ble gjennomført i Laos i november samme år. En handlingsplan på 66 punkter skal gjøre løftene i klasebombetraktaten til virkelighet. Norsk Folkehjelp sørger for redskapene som gjør det mulig. I samarbeid med myndighetene i Moldova og internasjonale donorer har Norsk Folkehjelp bevist at land med få ressurser ikke behøver å bruke mye penger på kompliserte og kommersielle destruksjonsløsninger. Med teknisk rådgivning fra Norsk Folkehjelp kan de faktisk ødelegge lagrene sine selv. Moldova ødela sine luftbårne klasebomber allerede før forbudet trådte i kraft 1. august og kunne derfor erklære seg selv klasefritt. Dette handler jo tross alt om å redde liv. Hver klasebombe som ødelegges, er en klasebombe som kunne ha lemlestet eller drept et barn, sier Nergaard. Thi mistet armen sin i en klasebombeulykke i Nå fører han en kampanje for å få hjemlandet Vietnam til å slutte seg til klasebombeforbudet. (Foto: Werner Anderson) De juridiske forpliktelsene statene tok på seg da de underskrev klasebombeforbudet blir nå virkeliggjort på bakken med intensivert rydding av klasebomber, destruksjon av lagre og økt bistand til ofre for klasebomber, sier minepolitisk rådgiver Atle Karlsen, som representerte Norsk Folkehjelp under det første statspartsmøtet for klasekonvensjonen i Laos hovedstad Vientiane. Under konferansen fikk vi en påminnelse om hvor viktig dette arbeidet er. En 10 år gammel jente døde i en klasebombeulykke. Den 15 år gamle søsteren hennes ble skadd. Barn og voksne lever med fare for liv og helse hver dag i Laos, påpeker Karlsen. Haster 121 regjeringer var representert på konferansen i Vientiane, blant dem også 34 land som ennå ikke har skrevet under konvensjonen. 108 land har signert det internasjonale forbudet mot klasebomber og 46 har ratifisert traktaten, som forbyr bruk, produksjon, lagring og overføring av klasebomber. Den stiller også krav om at alle klasebomber skal ødelegges innen åtte år og at rammede områder skal ryddes innen ti år. Landene som har skrevet under traktaten har med andre ord ingen tid å kaste bort. Norsk Folkehjelp har utviklet hjelp til selvhjelp løsninger for destruksjon av mindre eller uvanlige beholdninger av klaseammunisjon. I tillegg er vi i ferd å teste ut en undersøkelsesmetode som raskt kan frigjøre store områder i klasebomberammede land, sier Per Nergaard, leder i mineavdelingen i Norsk Folkehjelp. Bombenes fotavtrykk Moldova-metoden ble presentert for interesserte land under statspartsmøtet. Det samme ble en ny metode for frigjøring av land. Metoden testes i disse dager ut i Laos, det landet i verden som er hardest rammet av klasebomber på grunn av amerikanernes bombing av forsyningsruten til Ho Chi Minh under Vietnamkrigen. Ved hjelp av måldata fra amerikanerne, opplysninger fra lokalbefolkningen og egne undersøkelser i felt, kan Norsk Folkehjelp oppdage fotavtrykkene til hvert enkelt amerikansk klasebombeangrep. Når vi finner ut hvor klasebombene har landet, finner vi samtidig ut hvor de ikke har landet. Det betyr at store områder vil kunne erklæres klasebombefrie uten kostbare og tidkrevende undersøkelser. Ethvert område som kan erklæres klasebombefritt, er et område som landsbybeboerne kan ta i bruk og dyrke mat til familiene sine på, påpeker Nergaard. Metoden er ny og det vil ta tid å ferdigutvikle den for ikke å snakke om å vinne lokalbefolkningens tillit. Norsk Folkehjelp er imidlertid allerede i ferd med å teste den ut i Sekong-provinsen i Laos. Så langt er resultatene tillitsvekkende og forsøkene vil derfor trolig etter hvert utvides til Norsk Folkehjelps andre ryddeprosjekter i landet. Neste statspartsmøte vil bli avholdt i Libanon, et annet land med et alvorlig klasebombeproblem etter Israels bombing i Statene vil da bli målt opp mot løftene de ga i Vientiane. Tekst: Øystein Sassebo Bryhni 32

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte www.folkehjelp.no Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte Dagsorden pkt 6 Prinsipprogrammet (inneholder styrets innstilling og innkomne forslag med innstilling. 28. - 30. august 2015 Radisson BLU hotell

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

VI RYDDER FOR LIVET TV-AKSJONEN NRK 2011 GÅR TIL NORSK FOLKEHJELPS ARBEID MED Å RYDDE MINER OG KLASEBOMBER.

VI RYDDER FOR LIVET TV-AKSJONEN NRK 2011 GÅR TIL NORSK FOLKEHJELPS ARBEID MED Å RYDDE MINER OG KLASEBOMBER. VI RYDDER FOR LIVET TV-AKSJONEN NRK 2011 GÅR TIL NORSK FOLKEHJELPS ARBEID MED Å RYDDE MINER OG KLASEBOMBER. H.K.H. KRONPRINS HAAKON er høy beskytter for TV-aksjonen NRK Norsk Folkehjelp DET NYTTER MIDLENE

Detaljer

Vi rydder for livet. TV-aksjonen NRK 2011 går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber

Vi rydder for livet. TV-aksjonen NRK 2011 går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber Vi rydder for livet TV-aksjonen NRK 2011 går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber H.K.H. Kronprins Haakon er høy beskytter for TV-aksjonen NRK Norsk Folkehjelp Det nytter Midlene

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Norsk Folkehjelp Kambodsja. - Minerydding - Minehunder - Landtyveri

Norsk Folkehjelp Kambodsja. - Minerydding - Minehunder - Landtyveri Norsk Folkehjelp Kambodsja - Minerydding - Minehunder - Landtyveri MINERYDDING Annen hver time drepes eller lemlestes barn og voksne av landminer og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt.

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Norsk Folkehjelp For 2012 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift!

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Det er nødvendig å finne en løsning for menneskene som har levd papirløst i det norske samfunnet i mange år nesten uten rettigheter, noen i opptil 17 år,

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Planhierarkiet Prinsipprogram og overordn. prioriteringer Nasjonal

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/05 Møte: Omsorgskomite Møtested: Møtetid: tirsdag 13. september 2005 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester 23438570 SAKSKART II Åpen halvtime

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Hovedpunkter 1999-2004

Hovedpunkter 1999-2004 Hovedpunkter 1999-2004 Det er til overmål klart fra den store mengden informasjon som ligger i Landmine Monitor Report 2004, at Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør enorme framskritt

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer