Sunnaas sykehus HF. Tverrbygg. Inge Skullerud Eiendomssjef SunHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sunnaas sykehus HF. Tverrbygg. Inge Skullerud Eiendomssjef SunHF"

Transkript

1 1 Sunnaas sykehus HF Tverrbygg FORPROSJEKTRAPPORT Februar 2013 Inge Skullerud Eiendomssjef SunHF

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Hensikten med dokumentet Referansedokumenter Bakgrunn Tilstandsvurdering Funksjonell vurdering Overordnede rammer Målet til prosjektet Kritiske suksessfaktorer Rammebetingelser Prosjektgjennomføring Strategi for styring av usikkerhet Gjennomføringsstrategi Utstyr Organisering og arbeidsdeling av prosjektet Forprosjekt Skisseprosjekt etter konseptfasen Tilknytningen til eksisterende bygg Energi Bygningsmessige arbeider Brannteknikk Akustikk Miljøteknikk Rigg Bygningsdel 20, bygning generelt Bygningsdel 21, grunn og fundamenter Bygningsdel 22, bæresystemer Bygningsdel 23, yttervegger Bygningsdel 24, innervegger Bygningsdel 25, dekker Bygningsdel 26, yttertak Bygningsdel 27, fast inventar Bygningsdel 28, trapper og balkonger Generelt 30, VVS installasjoner Bygningsdel 31, Sanitæranlegg Vannforsyning...15

3 Spillvannsuttrekk Bygningsdel 32, Varmeanlegg Bygningsdel 33, Slokkeanlegg Bygningsdel 34, Gass og trykkluft herunder medisinske gassanlegg Bygningsdel 35, Kuldeanlegg Bygningsdel 36, Luftbehandlingsanlegg Bygningsdel 37, Luftkjøleanlegg Bygningsdel 38, Vannbehandling Bygningsdel 40, Elkraftinstallasjoner Bygningsdel 41, Elkraft, generelt Bygningsdel 42, Høyspenningsanlegg Bygningsdel 43, Lavspent forsyning Bygningsdel 44, Lys Bygningsdel 45, Elvarme Bygningsdel 46, Reservekraft Bygningsdel 50, Tele og automatisering Bygningsdel 51, Basisinstallasjoner for tele og automatisering Bygningsdel 52, Integrert kommunikasjon Strukturert kabling for IKT Bygningsdel 53, Telefon og personsøking Bygningsdel 54, Alarm og signalsystemer Bygningsdel 55, Lyd- og bildesystemer Bygningsdel 56, Automatisering Bygningsdel 60, Andre installasjoner generelt Bygningsdel 62, Person og varetransport, Heiser (621) Bygningsdel 49, Riving Bygningsdel 70, Utendørs Bygningsdel 71, Bearbeiding av terreng Bygningsdel 73, Utendørs røranlegg Bygningsdel 74, Utendørs elkraft Bygningsdel 76, Veger og plasser Organisatoriske endringer Fremdriftsplan Kvalitetssikring Kostnadskalkyle, budsjett og finansieringsplan Generelle forutsetninger Kostnadskalkylen for tverrbygget Usikkerhetsanalysen Kostnadene ved å bygge og drifte samtidig Driftsøkonomiske konsekvenser Prosjektet innarbeidet i ØLP...30

4 10 Konklusjon og anbefaling

5 5 1 Innledning Denne forprosjektrapporten presenterer det nye tverrbygget til Sunnaas sykehus HF på Nesodden. Tverrbygget vil realisere en nødvendig oppgradering av forholdene for sykehusets pasienter med det største behandlingsbehovet og den lengste oppholdstida. Samtidig vil de kliniske behandlingsmiljøene bli mer samlet og avstanden til behandlingsområdene for ergo- og fysioterapi, basseng, laboratorier og røntgen vil bli kortere, og transportveiene vil bli mer oversiktlige. Tverrbygget bidrar også til at aktiviteten som i dag er ved Askim sykehus kan flyttes til Nesodden. Dette vil styrke det faglige miljøet og redusere driftskostnadene. Arbeidet med å vurdere nybygg og ombygging ved Sunnaas sykehus HF ble påbegynt i 2005 og resulterte i en konseptrapport i juni Det har ikke vært midler til å realisere det samlete prosjektet, men planarbeidet har vist seg så robust at man har kunnet bruke konseptrapporten som en utviklingsplan. Denne planen med sine underliggende dokumenter ble benyttet da bygg H ble ombygd og modernisert. Dette prosjektet sto ferdig våren Utviklingsplanen lå også til grunn da det ble utarbeidet en konseptfaserapport for tverrbygget i juni Begge byggeprosjektene bygger på de hovedløsninger, romdimensjoner og økonomiske kalkyler som lå til grunn for det samlede programmet i juni 2008, og legger forholdene til rette for å gå videre med utbyggingsprogrammet når den økonomiske situasjonen tillater det. Planleggingen har gått over lang tid. Det har vært en omfattende brukermedvirkning og en løpende avklaring med sykehusets ledelse og styre underveis. Prosjektet er noe justert i løpet av denne perioden, men det samlede omfanget av prosjektet, beskrivelsen av de enkelte funksjoner og romprogrammet er i litengrad endret. Arealet i Hovedfunksjonsprogrammet utarbeidet i 2007 avviker bare med 500 m2 i forhold til justert areal i 2012, etter at Askim er trukket inn. Det ble i november 2012 foretatt en ny vurdering med avdelingenes representanter av hva som har vært endringer i perioden. 1.1 Hensikten med dokumentet Forprosjektrapporten spesifiserer og etterprøver de løsningene som er beskrevet i konseptrapporten for tverrbygget. Det har vært nødvendig å redusere arealet noe, uten å miste viktige funksjonelle løsninger. Man har forenklet bygget noe og sikret en god kommunikasjon til tilstøtende bygg. Kostnadskalkylen er gjennomgått og spesifisert på nytt. Det er også gjennomført en usikkerhetsanalyse, slik at man med en stor grad av sikkerhet kan dokumentere at prosjektet vil kunne realiseres innen de tilgjengelige økonomiske rammer. Forprosjektrapporten er grunnlaget for å utarbeide anbudsbeskrivelsen for totalentreprisen. 1.2 Referansedokumenter Arbeidet med å se på mulighetene for å utbedre de bygningsmessige forholdene ved Sunnaas sykehus på Nesodden ble startet i Gjennom et målrettet arbeid der både ansatte, sykehusets ledelse og sykehusets brukere har medvirket er følgende dokumenter utarbeidet: Tilstandsrapport for Sunnaas HF fra februar 2006 Idéfaserapport fra september 2006 Hovedfunksjonsprogram fra november 2007 Hovedprogram utstyr fra september 2007 Konseptrapport for hele Sunnaas HF fra juni 2008 Romfunksjonsprogram med plassering av utstyr i hvert rom oppsummert i desember 2008

6 Konseptrapport tverrbygg i juni

7 7 2 Bakgrunn 2.1 Tilstandsvurdering I 2006 gjennomførte Reinertsen AS en vurdering av bygningene til Sunnaas sykehus på Nesodden. Tilstandsanalysen ble utført på nivå 1 iht NS Konklusjon og anbefalte tiltak ble angitt med bakgrunn i de observasjoner som ble gjort ved visuell kontroll og er oppsummert i avsnittene under. Tilstandsanalysen avdekket enkelte behov for vedlikeholdstiltak, men fant at beskaffenheten generelt sett er bra rent bygningsmessig. Sett i forhold til dagens standard for sykehus ville imidlertid flere av bygningene ikke tilfredsstille kravene til inneklima mht ventilasjon og sanitærforhold, spesielt på pasientrom. For enkelte bygninger ville det være komplisert og kostnadskrevende å kunne tilfredsstille inneklimakravene for dagens sykehusstandard pga plasskrevende føringsveier for tekniske anlegg. Energisituasjonen for bygningene er kostnadskrevende pga mye ytterveggareal, stor bygningsmessig utbredelse og åpne forbindelser mellom bygningene. Den eldste bygningsmassen er etterisolert, slik at energitapet er redusert en del. Energiforbruket for bygningsarealene er imidlertid betydelig større enn for tilsvarende areal med annen type oppbygning. Potensialet for videreutvikling av bygningsmassen er relativt stort, selv om tomteutnyttelsen er stor (stor utbredelse). En fremtidig utbygging bør gjøres gjennom å sammenbygge deler av bygningsmassen til mer konsentrerte enheter. En ombygging og utbygging av sykehusets eksisterende bygningsmasse opp til dagens sykehusstandard vil medføre betydelige kostnader. Siden 2006 er det foretatt en stor ombygging av bygg H, slik at den nå tilfredsstiller moderne krav til sengerom og arbeidsmiljø. De øvrige bygg er ivaretatt med løpende vedlikehold. 2.2 Funksjonell vurdering Sunnaas sykehus har utviklet seg fra et pleiehjem som ble bygget i 1952, det som i dag er bygg A. Initiativtaker og eier var Rolf Sunnaas. I 1960 ble Sunnaas godkjent som behandlingssykehus og det ble gjennomført et andre byggetrinn som omfattet dagens bygg B, D og K som tilfredsstilte den tids sykehusstandard. Tredje byggetrinn omfattet behandlingsfløyen bygg F som også hadde et lite behandlingsbasseng og bygg E med en barnehage. Fjerde byggetrinn omfattet dagens bygg G og H og med et stort basseng, laboratorieenheter og en sengeenhet som tilfredsstilte den tids sengeromstandard. Etter dette er det gjennomført en total renovering av bygg H som ble ferdigstilt i Øvrige bygg er vedlikeholdt og holder en standard som beskrevet i avsnitt 2.1 Tilstandsvurdering. De kliniske avdelingene er spredt på begge sider av bygget der man har de sentrale enhetene for ergoog fysioterapi, laboratoriet, poliklinikk, røntgen og et stort og lite basseng. Det er et faglig ønske om å samle den kliniske virksomheten, slik at det bare er pasienter med behov for en pasienthotellseng, som har opphold utenfor et kjerneområde for den kliniske virksomheten. Bygg H er rehabilitert og har nå en god standard. De øvrige sengeområdene har ganske lav standard som beskrevet i avsnitt 2.1. Det er få pasientrom med eget bad og det er lite tilrettelagt for oppholdsrom for pasienter og ansatte i tilknytning til sengeområdene i de eldre byggene. Det har derfor vært en prioritert oppgave for helseforetaket å bedre situasjonen for den kliniske virksomheten og da spesielt for pasientene som må oppholde seg ved sykehuset i lengre perioder. Med nytt tverrbygg vil man også få et område med senger og oppholdsrom som er tilpasset barns behov og et moderne treningsrom for rullestolbrukere der man også kan utføre balløvelser.

8 8 3 Overordnede rammer 3.1 Målet til prosjektet I utviklingsplanen for hele Sunnaas sykehus HF er det vist et nettoarealbehov for sykehusets funksjoner på m 2. Dette inkluderer virksomheten som i dag er i Askim og den som var i Drøbak. Ombyggingen av bygg H omfattet litt over m 2. Det planlagte tverrbygget vil omfatte knappe m 2, slik at det gjenstår m 2 for ombygging/nybygging. Dette er ganske identisk med arealet i de eksisterende og ikke ombygde byggene på Nesodden. Med realiseringen av tverrbygget er det derfor mulig å flytte virksomheten i Askim til Nesodden. Bygget i Drøbak vil holdes i beredskap i byggeperioden, men kan avhendes når tverrbygget står ferdig. Bygget i Askim ble overtatt av Askim kommune 28. januar Fra da av er Sunnaas sykehus leietakere. Den økonomiske rammen for prosjektet ble ved utarbeidelsen av konseptrapporten satt til 211 millioner kroner, inklusive reserve og prisstigning i perioden. I tillegg er det beregnet byggelånsrenter slik at den samlede budsjettrammen ble satt til 217 millioner kroner. De beregningene som er gjort i arbeidet med forprosjektet, inklusive usikkerhetsanalysen, tilsier at den økonomiske rammen på 211 millioner kroner er tilstrekkelig og kan styres etter. I tillegg kommer da prisstigning gjennom prosjektet og byggelånsrenter. Bygget som ble presentert i konseptrapporten er redusert med like under 450 m2 og samlet bruttoareal for tverrbygget er nå m 2. Kostnadskalkylen for byggeprosjektet er 215 millioner kroner Det ble gjennomført en usikkerhetsanalyse 7. februar 2013, ledet av FAVEO. Konklusjonen her var at man med 50 % sikkerhet ville kunne komme under en kostnad på 206,4 millioner kroner. Med 80 % sikkerhet økte denne kostnaden til 217,5 millioner kroner. Det ble anbefalt å velge P30 budsjettet å styre etter. Dette er 200 millioner kroner. Sunnaas sykehus vurderer det slik at man har muligheter til å dekke opp en kostnad på som tilfredsstiller P90 nivå. 3.2 Kritiske suksessfaktorer Det viktigste suksesskriteriet er å holde seg innenfor kostnadskalkylen. Neste suksesskriterium er å opprettholde full drift i byggeperioden. Dette sikrer en opprettholdelse av inntektene og at byggeprosjektet ikke rammer pasientene. Det er forberedt tiltak for å sikre dette og man vil i byggeperioden ha tilgang på bygget i Drøbak som en reserve. Det suksesskriteriet som vil gi verdier i mange år framover er samling av den viktigste kliniske aktiviteten ved Sunnaas sykehus HF. 3.3 Rammebetingelser Budsjettet prosjektet styrer etter er 211 millioner kroner. Det ligger til grunn et arealprogram med m2m² brutto som inkluderer funksjonsprogrammet og alle forbindelser til eksisterende bygningsmasse.

9 9 4 Prosjektgjennomføring 4.1 Strategi for styring av usikkerhet Arkitektens planer er utarbeidet i nært samarbeid med brukergrupper og brukerkoordinatorer over en periode fra 2008 til Planløsningene ivaretar spesifikasjonene beskrevet i romprogrammet. Usikkerheten i planløsninger er redusert ved at teknisk rådgiverteam bestående av byggeteknikk, VVS-teknikk, Elektrotekniske fag inkludert heis, IKT og belysning, samt spesialfagene akustikk, brannteknikk, bygningsfysikk, miljøteknikk og energirådgivere har vært med på å utforme planløsningene i både skisseprosjektet i forprosjektfasen. Som en overordnet sikkerhet for at prosjektet skal kunne ha den nødvendige framdrift og unngå uforutsette økonomiske påslag, er det etablert tydelige rutiner der endringer av det etablerte programmet og byggutformingen ikke kan skje uten at dette vedtas i prosjektledergruppen. Dette for å sikre at helheten i prosjektet som ligger i den samlete Konseptfaserapporten ivaretas, samtidig som man åpner for endringer om det under prosjektets utvikling kommer opp helt spesiell forhold som må behandles. For å opprettholde full drift i byggefasen er følgende forhold vurdert og tatt høyde for: 1. Sikring av stabil forsyning av el, medisinske gasser, ventilasjon, kjøling og varme til avdelinger i drift. Tverrbygget skal kobles til to eksisterende bygg (Bygg G og H) som er mer enn 30 år gamle. Dette gir en grad av usikkerhet. Tiltak for å redusere denne usikkerhet er utført ved en pågående grundig kartlegging av eksisterende bygg og eksisterende infrastruktur. Bygg H vil berøres av byggeprosjekt ved at i dette bygget skal kobles sammen med Tverrbygget og bygg G ved en tverrforbindelse. Det vil bli beskrevet hvordan infrastruktur skal flyttes og testes før noe eksisterende rives. 2. Bygg A og B som har sengeposter skal ikke rives før Tverrbygget er ferdig og pasientene er flyttet over. Nytt tverrbygg vil ikke være avhengig av infrastruktur fra bygg A og B. 3. Rekkefølgen i prosjektet vil være å først etablere tverrforbindelse mellom bygg H og G, riving nåværende korridor fra bygg A til H og deretter starte bygging av tverrbygg. Byggeprosjektet er nøye planlagt ved rekkefølgen av hvordan både pasienter, pårørende og ansatte skal bli ivaretatt gjennom byggefasen. 4. I alle deler av byggefasen vil hensynet til personsikkerhet både på og utenfor byggeplass bli ivaretatt gjennom god planlegging. Dette skal sikres gjennom tett kontakt mellom prosjektledelsen og eiendomssjef. Rådgiverteamet er etter Byggherreforskriften (Rev.2009) pålagt å risikovurdere prosjekterte løsninger og utarbeide en restrisikorapport for byggefasen. Sikkerheten til arbeidstakerne i byggeprosjektet er byggherres overordnede ansvar og det er utarbeidet retningslinjer for hvordan dette ansvaret skal ivaretas. Dette beskrives nærmere i prosjektets SHA-plan (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). 5. Det er planlagt en større rigg på nord-øst siden av bygg H. De geologisk (fjellforhold) og geotekniske forhold (løsmasser) er kartlagt og teknisk team ser ingen større risiko ved riggplassering. 6. Byggeplassområdet vil bli fysisk adskilt med byggeplassgjerde slik at pasienter, pårørende og ansatte ikke kommer inn i dette området uten godkjenning. I dette området er det påbudt med på hjelm, vest og adgangskort etter gjeldene regelverk. Det skal evt. etablere godt oppmerkede rømningsveier gjennom byggeplassområdet hvis brannkrav tilsier behov for det. 7. Byggeplassen vil kreve at pasienter, pårørende og personell kun skal benytte hovedinngang i bygg B/F. Det vil ikke være mulig å beveges seg mellom byggene utvendig, men innvendig.

10 Gjennomføringsstrategi Planleggingsfasen er styrt av eiendomssjef med bistand fra et komplett rådgiverteam fra Norconsult med bistand fra AS Bygganalyse for kalkylearbeid. På grunnlag av tegninger og en funksjonsbeskrivelse er det besluttet at byggeprosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise. Byggefasen vil bli styrt av et meget formelt regime etter kontraktsmal Norsk Standard nummer 8407 (NS8407). Grunnlaget for Totalentreprisekontakten er beskrevet i anbudsgrunnlaget og blir identisk med kontrakt. Eventuelle tillegg skal følge reglene i standarden. Kontrakten er bygget opp etter NS3450 og vedlegg som beskriver spillereglene for denne kontrakten. Fordelen med denne entrepriseformen er at alt ansvar, både planlegging og utførelse er hos en part etter at kontrakten er undertegnet. Færre parter vil kunne spare både tid og kostnader i byggefasen, så lenge byggherren ikke generer endringer. Ulempen er at de ytelser/leveranser som ikke er beskrevet i ytelsesbeskrivelsen til byggherren i anbudsunderlaget ikke blir levert uten et eventuelt tillegg. 4.3 Utstyr Det foreligger et hovedprogram utstyr (HPU) fra arbeidet med den samlede konseptrapporten. HPU omfatter kun brukerutstyr, ikke byggutstyr. Det skilles mellom ulike typer utstyr på flere nivåer. På overordnet nivå skilles brukerutstyr og byggutstyr. Byggutstyr er tekniske installasjoner i bygget, som elektro- og VVS-installasjoner. Disse feltene forutsettes ivaretatt av tekniske konsulenter på de respektive fagområder og omfattes ikke av HPU. Brukerutstyr deles inn i medisinsk-teknisk utstyr (MTU), grunnutrustning (GRU), møbler og inventar (INV) og utstyr til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). MTU omfatter utstyr for kliniske formål, dvs. pasientbehandling og undersøkelser og mot forskning og undervisning. Eksempler på utstyrstyper er laboratorieutstyr, bildediagnostisk utstyr, temperaturmålere, pulsoksimetere, nervestimulatorer osv. GRU omfatter blant annet pasientløftere, senger, undersøkelsesbenker, spesialmøbler, rengjøringsutstyr, kontor og A/V-utstyr, samt hvite- og brunevarer. INV omfatter blant annet bord og sittemøbler, møtebord, kontormøbler, gardiner/tekstiler og diverse småutstyr. IKT omfatter IT periferutstyr, sentrale servere, medisinsk IKT (lab.-system, utstyrsdatabase), elektroniske pasientjournaler. HPU fokuserer på utstyr som har potensial for et vesentlig kost/nytte-forhold mellom gjenbruksverdi, flyttekostnader og gjenanskaffelseskostnad. Det vil i praksis si større, byggfast utstyr med høy enhetspris eller totalkostnad. Øvrig utstyr forutsettes løpende reanskaffet og eventuelt medflyttet uten merkostnader. Det er også lagt vekt på identifisere bygg- og installasjonspåvirkende utstyr. Det er forutsatt at 30 % av eksisterende MTU kan overføres, mens bare 15 % av øvrig utstyr kan overføres. Tverrbygget inneholder i all hovedsak sengeposter med tilhørende areal. Det omfatter ikke ergo- og fysioterapis hovedområder eller radiologi og laboratorier. Inventar og utstyr som inngår i de enkelte rom er beskrevet i romfunksjonsprogrammet som er utformet i en tidligere fase av prosjektet. I kostnadsoverslaget er derfor kostnadene fra HPU redusert i forhold til arealet som nå skal bygges og så er det lagt på prisstigning i perioden.

11 11 Samtidig med byggeprosjektet vil det gjennomføres et mindre utstyrsprosjekt for å avstemme innholdet i hvert rom i forhold til eksisterende romfunksjonsprogram og så foreta en vurdering av hvor mye utstyr som kan flyttes med fra eksisterende rom og hvor mye som må anskaffes nytt. Et tilsvarende utstyrsprosjekt ble utført i forbindelse med ombyggingen i H. Tverrbygget er dobbelt så stort som arealet i H slik at erfaringene derfra vil kunne benyttes. Det budsjettet som er satt for brukerutstyr vil dekke behovet, og det vil være mulig å øke andelen utstyr som flyttes med for å holde budsjettet om det skulle bli nødvendig. 4.4 Organisering og arbeidsdeling av prosjektet I figuren under er organiseringen av prosjektet fram til entreprenør er valgt beskrevet. Det er foretaksledelsen som er øverste ansvarlig for prosjektet. Under denne er det etablert en prosjektledergruppe ledet av eiendomssjef Inge Skullerud. Det er engasjert tre brukerkoordinatorer som skal bistå han og holde god kontakt med sykehusets ansatte og brukere (pasienter). Her vil også en brukerkoordinator trekkes inn. De skal bistå de prosjekterende til å avklare spørsmål som oppstår under prosjektarbeidet og bidra til at kunnskap om planleggingsgrunnlaget følger med under byggeprosessen og ved ibruktaking av tverrbygget. Kvalitetssikrer er engasjert for å bistå prosjektleder. Direkte under prosjektleder står leder av prosjekteringsgruppen som har ansvaret for arkitekt, planarbeidet mot kommunen og hele prosjekteringsteamet. Han har assistent til å bistå seg og person med egen kompetanse på bruk av BIM. Under presenteres så organisasjonsmodellen når totalentreprenør er valgt. Det vil da engasjeres en byggeleder til å bistå prosjektleder for å følge opp entreprenøren. Det vil være hensiktsmessig å beholde arkitekt fra konsept- og forprosjektfasen i teamet rundt prosjektleder for å avklare forhold som har med de arkitektoniske løsningene å gjøre.

12 12 5 Forprosjekt 5.1 Skisseprosjekt etter konseptfasen Skisseprosjektet etter konseptfasen er skalert ned med ca. 450 BTA For å få prosjektet ned til fastsatt kostnadsramme. Det ble i denne prosessen ikke gjennomført noen reduksjon av funksjonene i bygget. Bygget består i hovedsak av pasientrom med gode baderomsfasiliteter. Videre skal bygget inneholde treningsrom/gymsal som vil kunne gi de pasientene et treningstilbud der det også vil være mulighet for ballspill. Plan- og fasadetegninger av bygget følger som vedlegg. 5.2 Tilknytningen til eksisterende bygg Tverrbygget kobles sammen med bygg H i to plan. I kjeller mot vest bygges en ny forbindelse mellom H og tverrbygget. Denne forbindelsen går videre i en bro over til bygg G. I første etasje mot syd rives en del av eksisterende bygg H for å tilpasses nytt tverrbygg. Nytt tverrbygg har god adkomst til bygg H og G gjennom et heis- og trappesystem. 5.3 Energi Eksisterende oljefyringsanlegg kan ikke benyttes til energiforsyning og skal saneres. Ny energiforsyning blir en varmepumpeløsning som vil kunne gi både varme om vinteren og kjøling om sommeren. Det gjennomføres solavskjerming av alle solutsatte vinduer/ glassfelt. Total varmetransmisjon er valgt til maks 13 %. Det vil bli gjennomført en energiberegning etter NS3031 Sunnaas planlegger etablering av et energianlegg sammen med Nesodden kommune. Dette ligger utenfor prosjektet. 5.4 Bygningsmessige arbeider Bygningsfysikk skal være med som premiss i alle prosjekter. Bygningsfysikk er ny faggruppe når det skal søkes om byggemelding etter PBL (Plan og bygningsloven). Bygningsfysiker vil bistå arkitekt og RIB med detaljer, slik at kravene til kuldebroer, byggets tetthet og isolasjonskrav blir ivaretatt. 5.5 Brannteknikk Det er utarbeidet tre premissnotater vedrørende lovverkets krav til brannsikkerhet. Brannsikkerhet for pasienter, pårørende og ansatte i byggefasen Brannsikkerhet for pasienter, pårørende og ansatte under riving av bygg A og B. Brannsikkerhet for pasienter, pårørende og ansatte når nytt Tverrbygg er ferdig 5.6 Akustikk

13 13 Akustiker har utarbeidet et premissnotat vedrørende lyd og støykrav i nært samspill med arkitekt og brukere. 5.7 Miljøteknikk Miljørådgiver har utarbeidet en miljøsaneringsrapport som legges ved anbudsgrunnlaget. 5.8 Rigg Riggområdet er planlagt på byggets nordside. Riggplass vil ligge noe lavere enn bygg H. Rom mot Øst vil måtte skjermes fra Riggplass slik at pasientene ikke blir forstyrret med støy fra riggområdet. Det vil bli satt av ca. 50 p-plasser for alle håndverkere Det er utarbeidet en Riggplan som er en del av anbudsgrunnlaget 5.9 Bygningsdel 20, bygning generelt Konstruktive krav og forutsetninger bygger på NS og forskrifter innen alle fag. Toleranser bygger på beskrivelse tekster gitt i NS3420 og Sintef Byggforsk toleranseklasse Bygningsdel 21, grunn og fundamenter Bygget fundamenters på fjell. Det er planlagt sprenging for å tilpasse høyder i eksisterende bygg. En del av sprengsteinsmassene vil bli deponert på området som en del av utomhus arbeidene, se bygningsdel 70. Det skal blant annet legges en motfylling til helikopterplass som har fått noe setningsskader Bygningsdel 22, bæresystemer Eksisterende bygningsmasse er i hovedsak plasstøpt betong. Bygg som skal rives eller tilpasses nybygg er grundig undersøkt i flere faser. Nytt Tverrbygg er planlagt med plasstøpt betong og betongelemeter i både fasade og dekker. Bro over til bygg G er planlagt som et fagverk i stål. For heishus og trappesjakter vil det både bli benyttet plasstøpt betong og betongelementer, etter entreprenørens valg Bygningsdel 23, yttervegger Yttervegger er planlagt som bærende betongelementer Bygningsdel 24, innervegger Disse er planlagt som robuste vegger bestående av dobbel platekledning. En av platene er av tremateriale for å sikre oppheng Bygningsdel 25, dekker Det er i hovedsak planlagt gulv på grunn med god drenering og betongelementer/hulldekker Bygningsdel 26, yttertak Sedumtak er valgt etter pålegg fra Nesodden kommune. Taket vil gi en positiv effekt ved at avrenning fra takoverflaten dempes noe ved større regnskyll. Videre har denne type tak en dempende effekt på temperatursvingninger og lyd.

14 Bygningsdel 27, fast inventar. Arkitekten har utarbeidet løsninger sammen med brukere for fast inventar. Dette inventaret vil bli vist i anbudsgrunnlaget. Fastmontert inventar som for eksempel autoklaver, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, kjøle- og fryseskap vil bli beskrevet under bygningsdel gruppe 30 og 40. Kostnadene er fordelt mellom bygningsdel 20, 30, 40 og 90. Det skal utarbeides en detaljert utstyrsliste i løpet av våren Bygningsdel 28, trapper og balkonger Trapper og balkonger vil i hovedsak være utformet i prefabrikkert betong Generelt 30, VVS installasjoner Nytt tverrbygg med tilknytning direkte til bygg H og med bro til bygg G vil medføre en del sekundære oppgaver for VVS-installasjoner. Dette gjelder også når bygg A og B rives i sin helhet, da disse byggene inneholder vesentlige VVSinstallasjoner. Forprosjektet forutsetter at det i annet prosjekt etableres ny energisentral for produksjon av varme og kjøling i bygg G. Ny energisentral skal levere fjernvarme og fjernkjøling til hele bygningsmassen på Sunnaas Sykehus. Nytt Tverrbygg utstyres med tidsmessige og energieffektive VVS-tekniske anlegg. Tilgjengelig el-kraftforsyning er 230 V, mens VVS-tekniske anlegg normalt leveres for 400 V. Merkostnader for tilpassing er beskrevet under bygningsdel 40 elkraft. Følgende styrende dokumenter legges til grunn for VVS-anleggene: Veiledning til arbeidsmiljøloven bestestilling skjema nr. 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen er sendt inn til Arbeidstilsynet i forbindelse med byggesøknad. Totalentreprenøren vil oppgi utfyllende informasjon når detaljprosjekteringen er gjennomført. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. NS-ISO 7730 Ergonomi i termisk miljø NS 3031:2007+A1:2011 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data Følgende forutsetninger er benyttet for beregning av klimatekniske installasjoner: Dimensjonerende utetilstand sommer +26,7 C og 50 % RF. Dimensjonerende utetilstand vinter -20 C. Automatikk/ SD-anlegg, viser til bygningsdel Bygningsdel 31, Sanitæranlegg Sanitæranlegg omfatter systemene tappevann, spillvann og overvann til og med tilkobling av uttrekksledninger til kommunalt anlegg. Utstyr iht. ARK-tegninger. Tekniske rom suppleres med utslagsvasker og spylekraner, samt sluk. Nytt Tverrbygg skal utstyres med komplette, funksjonsdyktige sanitærinstallasjoner. Leveransen er etter standardabonnementsvilkår for vann og avløp, stedlige bestemmelser, Håndbok 42 Rør og våtrom, samt byggebransjens våtromsnorm. Sintef Byggforsk har utarbeidet gode sjekklister som skal benyttes for å sikre vannskadesikkerhet. Sanitærutstyr skal være hvit porselen i spesielt solid utførelse. Det vises til testbad i bygg D. Fordelingsledninger for varmt og kaldt vann utføres i stive kobberrør, og monteres i sjakter og over himlinger. Fra fordeler til utstyr benyttes rør-i- rørsystem og veggbokser.

15 15 Ledningsnett for varmt tappevann utføres med sirkulasjonsledning som skal holde tappevannstemperatur på minimum 38 C. Maksimal ventetid på varmt tappevann skal være 10 sekunder. Anlegget skal ivareta Folkehelseinstituttes krav til internkontroll for forebygging av legionella. Alle rørføringer i beboerrom legges vertikalt i utforet vegg mot korridor. Beboerrommene er plassert rett over hverandre slik at spillvannledninger føres uhindret i hele byggets høyde. Lufteledninger for spillvann føres over tak. Spillvann føres med selvfall til offentlig ledningsnett. Det skal legges til grunn full dekning med ¾ selvdrenerende vannutkastere på bakkenivå. Vannrør skal isoleres med halogenfri rørisolasjon. Det etableres nytt system for sentral varmtvannsberedning basert på fjernvarme. Systemet skal løses slik at det er mulig å spyle varmtvannssystemet med varmtvann for legionelladesinfeksjon. Bereder(e) utstyres med elektriske varmeelementer som benyttes ved stans av vannbårent varmeanlegg, og for å dekke behov for spisslast. Tappevannkursen bygges for både termisk og kjemisk sanitarisering internt i nytt tverrbygg Vannforsyning Vannforsyningen til sykehuset er i dag dekket gjennom tilknytning til kommunal 300 mm hovedledning i Vardenbakken. Trykket i den kommunale ledningen ligger på ca kt 180 (kommuniserer med basseng øst for Vardenbakken). Fra Vardenbakken er det 2 stk 100 mm grenledninger fram til Bjørnemyrveien rett øst for portnerbolig. Videre inn på sykehusområdet er det en stk 100 mm ledning. Alle bygningene unntatt bygg K forsynes via denne ledningen. Det er etablert en trykkøkningsstasjon på 100 mm ledningen plassert i kjelleren til portnerboligen. Trykkøkningsstasjonen har ikke vært benyttet på mange år. Med bebyggelsen liggende på ca kt er trykket uten trykkøkning ca 3 4 bar. Dette er tilfredsstillende for normale situasjoner. Sykehuset vurderer å installere et UV-anlegg for å kunne desinfisere vannet i tilfelle problemer med kvaliteten som leveres fra det kommunale nettet. I tillegg er det etablert et 150 mm sprinklerinnlegg fra den kommunale ledningen lenger nord i Vardenbakken, inn til H-bygget. Vannforsyning til nytt tverrbygg er planlagt ført fra ny hovedledning 150 mm fra krysset Vardenbakken og Bjørnemyrveien. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet for utvendig slokkevann på området. Brannvesenet ønsker at det etableres en ny brannkum med kapasitet 50 l/s nordøst for dammen. Dette medfører at dimensjon på avgreningen fra offentlig ledning i Vardenbakken må økes til diameter 150 mm Spillvannsuttrekk Spillvann fra nybygg foreslås ledet til eksisterende ledning øst for G-bygget. Det er ikke gjort noen tilstandsundersøkelse av denne ledningen. Den betjener også andre bygninger på sykehuset, så eventuell renovering eller andre tiltak bør sees som eget tiltak, og er ikke inkludert i dette prosjektet. Overvann fra tette flater i forbindelse med nybygget (primært takflater) ledes til terreng via lokale fordrøyningsmagasiner i steinfyllinger Bygningsdel 32, Varmeanlegg Det forutsettes at bygget forsynes med fjernvarme produsert i ny energisentral som etableres i bygg G. Anlegget er foreløpig planlagt som et lavtemperaturanlegg med tur/returtemperatur lik 55/30 C i distribusjonsnettet. Forsyningskurs føres inn i nytt tverrbygg på tvers av gangvei og opp skråning i samme trasé som eksisterende rørføringer.

16 16 Ny energisentral i bygg G er ikke en del av prosjekt nytt tverrbygg. Foreløpige beregninger viser at effektbehovet i nytt tverrbygg er ca. 530 kw og energibehovet er på ca kwh per år. Forsyningskurs føres til varmeveksler i rørteknisk rom i nytt tverrbygg. Sekundærsystemet utstyres med delstrøm filtrering/bobleutskiller, vannbehandlingssystem og vannmåler for tilknytning til husets SD-anlegg. For å dekke behov for spisslast og backup installeres en el-kjel med kapasitet til å dekke hele effektbehovet. Alle pumper på varmeanleggets sekundærside bør tilknyttes reservekraft for å sikre stabil drift i alle situasjoner. Det etableres vannbårent distribusjonssystem for oppvarming av bygget, ettervarming av ventilasjonsluft, samt beredning av varmt tappevann. Eventuelt system for snøsmelteanlegg kobles til returledning på hovedkurs. Generelt bygges anlegget opp som et mengderegulert system med fokus på lave returtemperaturer, og med systemoppdeling tilpasset byggets geometri og ulike bruksområder, samt med fokus på energiøkonomisering. Det monteres doble (2 enkle, parallellkoplede), trykkstyrte pumper (separate frekvensomformere) på hovedsirkulasjonskurs og radiatorkurs. Bygget varmes primært opp ved hjelp av radiatorer under vinduer for å dekke byggets varmebehov og for å motvirke kaldras. I bad, garderober og dusjrom skal det benyttes elektriske varmekabler. Rørfordelingsnettet inklusive utstyr som ventiler, armaturer, pumper og liknende isoleres slik at maksimalt varmetap er 2 % av transportert energi. Det installeres effekt- og energimålere med integrert elektronisk telleverk i varmeanleggets hovedkurs. Alle energimålere skal kobles til byggets SD-anlegg, og alle data vedrørende temperaturer, mengde, effekt og energi skal presenteres i SD-anlegget og skal inngå i sykehusets energioppfølgingsprogram. Se også bygningsdel 56, Automatisering Bygningsdel 33, Slokkeanlegg Nytt Tverrbygg plasseres i risikoklasse 6, brannklasse 2. Bygget fullsprinkles i henhold til NS 12845, og i samsvar med brannstrategi. Utførende rørentreprenør vil være ansvarlig for prosjektering og bygging av sprinkleranlegget i sin helhet. Nytt Tverrbygg tilknyttes eksisterende sprinkleranlegg til bygg H, og ledningen føres til teknisk rom der nye sprinklerventilsett etableres. Sprinkleranlegget utstyres med flytalarmer tilknyttet SD-anlegget. Det forutsettes benyttet innfelte sprinkler i rom med himling (Pendent Consealed) og åpne sprinkler i rom uten himling. Det benyttes «sidewall» sprinkler i enkelte rom uten himling. I utsatte arealer som lagerrom og liknende beskyttes sprinklene med kurver. Sprinkleranlegget utstyres med tappepunkter i hver ende eller lavpunkt. Bygget utstyres med innfelte brannskap for full dekning. Det skal monteres skap med 30m/19mm slange. Ved utplassering av skapene skal det benyttes 25m slange som prosjekteringsforutsetning (overskytende lengde skal gi fleksibilitet med hensyn til fremtidige planjusteringer). Brannslanger tilkobles ledningsnett for forbruksvann. Det monteres håndslukkere i samsvar med lover og forskrifter, brannsikringsstrategi og i tekniske rom.

17 17 Krav til utendørs brannslukking er beskrevet i overordnet brannkonsept Bygningsdel 34, Gass og trykkluft herunder medisinske gassanlegg Bygget er ikke planlagt med slike anlegg av permanent karakter, løse flasker kan evt. benyttes ved behov Bygningsdel 35, Kuldeanlegg Kjøle- og fryserom utstyres med separate kjøle-/fryseaggregater type vannkjølt DX. Fordamper med kondensavløp etableres inne i rommene. Kondensator plasseres i rørteknisk rom, og tilknyttes kurs for tilleggskjøling Bygningsdel 36, Luftbehandlingsanlegg Luftbehandlingsanleggene skal være tidsmessige og energieffektive og sørge for et inneklima som gir tilfredsstillende luftkvalitet, varmekomfort og trivsel. Luftmengder i de ulike arealer skal minimum tilfredsstille forskriftskrav, og være tilpasset materialbelastning, personbelastning samt rommets aktivitet. Generelt skal materialbelastning lik 7,2 m 3 /(h*m 2 ) legges til grunn. Tilført friskluftmengde skal minimum tilfredsstille krav som angitt i klimakravstabellen i figur 2. Alle nye luftbehandlingsanlegg skal utformes for døgnkontinuerlig drift. Anleggene skal ha 10 % reservekapasitet i aggregater, hoved- og sjaktkanaler. Spesifikk vifteeffekt (SFP) skal være minimum 2,0 kw/m 3 /sek. Alle ventilasjonsaggregater utstyres med roterende varmegjenvinner med varmegjenvinningsgrad på minimum 80 %. Foruten varmegjenvinnere leveres aggregatene med stengespjeld, forfilter F7, sluttfilter F9, inspeksjonsdeler m/lys og vinduer, vifter, kjøle- og, varmebatteri for tilknytning til vannbåren fjernvarme og kjøling, samt lydfeller. Stengespjeld skal etableres på kald side. Varme- og kjølebatterier dimensjoneres for lav vanntemperaturer tilpasset temperaturnivå i distribusjonsnettet for fjernvarme og kjøling fra ny varmesentral i bygg G. For å sikre drift av luftbehandlingsanleggene ved brann, etableres på aggregatenes avtrekkside bypass med separate vifter over filter, varmegjenvinner og vifte. Ventilasjonsaggregatene skal monteres på vibrasjonsdempere slik at vibrasjoner ikke overføres til bygningskonstruksjonene. Aggregatene skal testes med et prøvetrykk på 400 Pa og oppfylle tetthetsklasse 4. Generelt skal alle rom ha balansert ventilasjon. Luft til sekundære rom som toaletter og bøttekott kan tilføres ved overstrømning fra tilliggende lokaler. Ventilasjon i rom med aktiviteter som kan medføre luktspredning skal etableres med undertrykk. Dagrom, felles oppholdsrom, møterom og andre rom med betydelig variasjon i personbelastning og solbelastning skal ha behovsstyrt ventilasjon. Ventilasjonsaggregatene har frekvensregulerte vifter og trykkregulatorer som skal samkjøres med VAV-reguleringen slik at konstante trykkforhold opprettholdes i ventilasjonskanalene. Det etableres spjeld for konstant luftmengde (CAV-spjeld) i et omfang som sikrer tilstrekkelig ventilasjon i alle rom.

18 18 Det skal i hovedsak benyttes omrøringsventilasjon med til- og avtrekksventiler montert i tak eller skjørt/himling. Luftinntak/avkast etableres på tak og yttervegg i nærhet til de ventilasjonstekniske rom. Luftinntak tas gjennom rister i sirkel rundt sjaktene. Maksimal hastighet over inntaksrister er 1,25 m/s for å hindre slagregn og svevesnø å trenge inn i anleggene, samt motvirke gjenising av rister. Luftavkast føres rett opp over tak med jethetter. Inntakskamrene skal ha et volum som hindrer at eventuell fukt og svevesnø trenger inn i aggregatene. Det skal være avløp fra inntakskamrene. Alle innvendige inntakskanaler isoleres mot kondens. Ventilasjonskanaler skal brannisoleres iht. RIBR/brannkonsulenten sin brannrapport og branntegninger. Samlet støy fra ventilasjonen i oppholdsrom, stuer, kontorer, pauserom, møterom osv. skal være < 35 db(a), mens det i pasientrom skal være < 30 db(a). Gangarealer, korridorer, lagerrom, vaskerom, skyllerom, WC etc. kan ha 40 db(a). Lydnivå fra tekniske installasjoner skal være maks 35 db(a) ved utvendige oppholdsplasser. Generelt skal lydkrav i henhold til premissnotat akustikk være oppfylt. Figur 1 Aggregatoversikt med foreløpige luftmengder Aggregat nr. Bygningsdel Plassering Varme-gjenvinner Luftmengde Aggregat-forslag m 3 /h Tverrbygg Syd Tekn. rom, kjeller Roterende Plassbygget syd Tverrbygg Syd Tekn. rom, Roterende Plan Tverrbygg Syd Tekn. rom, Roterende Plan Tverrbygg Nord Tekn. rom, kjeller Roterende Plassbygget nord Total: Det installeres utvendig automatisk solavskjerming. Primært skal bygget kjøles ved hjelp av kjølt ventilasjonsluft. Der det behov, installeres lokal kjøling slik at maksimal operativ romtemperaturer ikke overskrider 26 C mer enn 50 timer i løpet av et normalår.

19 19 Figur 2 Klimatabellen for de viktigste rommene vil bli som følger: FRISKLUFT ROMTYPE OPERATIV TEMPERATUR LUFT- LYDTRYKK- ANM. HASTIGHET MENGDE Min. krav NIVÅ i etterklangfelt SOMMER VINTER Min Maks Nå min. Min Maks 20 ºC Maks 25 ºC Maks. Pr. M² Min. Pr. pers. eller rom ºC ºC ºC ºC ºC m/s m/s m3/h m3/h NR Kontor ,15 0, Behandlingsrom ,15 0, Pasientrom ,15 0, Bad ,15 0, Dagrom ,15 0, Bufferom ,15 0, Møterom ,15 0, Korridorer ,15 0, Trapperom Vaktrom ,15 0, Medisinrom ,15 0, Gymsal ,15 0, Kopi ,15 0, Lager ,20 0, Skyllerom ,2 0, Vaskerom ,2 0, Rom med varierende belastning skal ha behovsstyrt ventilasjon (VAV) Tilleggskjøling installeres ved behov Bygningsdel 37, Luftkjøleanlegg Det forutsettes at bygget forsynes med fjernkjøling produsert i ny varmesentral i bygg G. Temperaturnivåer for distribusjonsnett er foreløpig ikke bestemt. Fjernkjøleanlegget er ikke en del av prosjekt nytt tverrbygg Bygningsdel 38, Vannbehandling Det skal monteres et UV-anlegg på hovedledning inn til byggene. Fra Nytt tverrbygg trekkes det en 100 mm til eksisterende forsyning av D, F, G og H. Påkobling i teknisk rom i bygg F, et nytt UV anlegg for hele sykehuset er planlagt her Bygningsdel 40, Elkraftinstallasjoner De elektriske installasjonene i bygget skal planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den funksjon og virksomhet som gjelder for Sunnaas sykehus HF. Anlegget skal være tidsriktig og funksjonelt, men samtidig skal enkelte delanlegg kunne fungere mot eksisterende løsninger på Sunnaas HF. All installasjon i det fremlagte skisseprosjektet er ett skritt på veien mot anbefalte løsninger. Det må forventes at arbeidet i den kommende fasen vil avdekke forhold som vil resultere i behov for tilpasninger av valgte løsninger. min. Maks

20 Bygningsdel 41, Elkraft, generelt Forskrifter og normer som gjelder er: Elektroinstallasjonen skal utføres etter FEL og NEK400:2010 Teknisk forskrift til plan og bygningsloven TEK10 med tilhørende veiledning. NS-EN 1838, NS 3926 IEC og EN NS :2009, NS-EN 8170, NS-EN 8128 NS-EN , 2 Installasjonene omfatter føringsveier for elkraftanlegg, tele- og automatiseringsanlegg samt andre anlegg. Traseer etableres og dimensjoneres slik at krav til sikkerhet i fordelingsanlegget overholdes. Føringer fra hovedfordeling til de respektive elsjakter/tekniske rom er tenkt som rørføringer forlagt i grunn under bygg. Det forutsettes felles føringsveier for elkraft, tele- og automatiseringsanlegg, men med fysiske skiller. Det skal tas høyde for god reservekapasitet ved anleggets ferdigstillelse. Føringsveiene skal i all vesentlighet legges skjult over himling i korridor og innfelt i vegg. Jordingsanlegget skal bygges opp iht NEK 400:2010 slik at det tilfredsstiller sikkerhets- og funksjonskravene til byggets elektrotekniske installasjon. Hovedjording utføres som ringjording med maskenett iht gjeldende regler og forskrifter Bygningsdel 42, Høyspenningsanlegg Det må etableres ny transformator for nybygg. Denne utføres som egen trafokiosk. Mest hensiktsmessig plassering er øst/sør for nybygg. Endelig valg av spenningssystem avgjøres i neste fase hvor en må gå grundig inn på dagens situasjon og hva som er mest hensiktsmessig for Sunnaas HF i årene fremover. Dette er redegjort for i eget premissnotat. Netteier i området er Energi Bygningsdel 43, Lavspent forsyning Hovedfordeling for nybygg plasseres sentralt i plan U1. Denne skal bygges i to seksjoner. En for nettkraft og en for nødstrøm. Herfra trekkes kabler i rør i grunn frem til alle underfordelinger og fordelinger for VVS tekniske anlegg heis ol. Det skal være separate sjakter for nettkraft og nødkraft. På grunn av byggets utforming er det satt av plass til tre separate sjakter for elkraft og svakstrøm. Underfordelinger for generell forsyning etableres som stativfordelinger i bygningsmessige sjakter. Fordelingene tilrettelegges for betjening av usakkyndig personell. Tilførsler til reservekraft tas fra aggregatdel av gammel hovedtavle plassert i kjeller i bygg G. Tilførsler legges i bakken i felles grøft med varmerør opp til nybygg. Dersom det velges 230/400V TN-S spenningssystem til nybygg, må det medtas en mindre transformator for reservekraftanlegget Bygningsdel 44, Lys Belysningsanlegget utføres iht anbefalt nivå i publikasjon nr. 1- Luxtabellen fra Lyskultur. Belysningen skal tilfredsstille krav til allmenn belysning, arbeidsplassbelysning, effekt og miljøbelysning. Lysberegninger Belysningen skal tilfredsstille krav til allmennbelysning, arbeidsplassbelysning og effektbelysning for sykehusets oppgaver. Armaturenes lystekniske egenskaper skal være tilpasset det enkelte rom/innredning og ha begrenset blending og gode kontrastforhold. Belysningen skal bestå av energieffektive armaturer og lyskilder. I

21 21 tillegg skal det vurderes armaturer med et lavt effektbehov, f. eks med dioder (LED) som lyskilde. Det skal tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer og lyskilder. Det er viktig at pasientrom får en belysning som er godt avskjermet og ikke er til ubehag for sengeliggende pasienter. Lys skal kunne tennes fra bryterpanel ved dør og ved egnet sted ved seng. Nødlysanlegget utføres i samsvar med krav gitt i NS 3926, NS-EN 1838, TEK og lov og forskrift om brannvern. Det bør vurderes å benytte nødlysarmaturer basert på LED teknologi med innebygget batteri. Anlegget skal være adresserbart og overvåket av SD anlegget. Det skal benyttes lysarmaturer fra anerkjente produsenter, standard typer og leveres komplett med avskjerming (raster, skjermer, kupler) og lyskilder. Alle armaturene skal ha optikk og avdekning tilpasset de enkelte rom for å unngå blending. Armaturene skal ha riktig IP-grad og tilpasses himlingstype i de enkelte rom. Alle lysarmaturene skal ha elektronisk forkoblingsutstyr, hvis ikke annet er spesifisert. Armaturene må ikke gi sjenerende flimmer eller støy i elektronisk utstyr. Valg av lysarmaturer skal tilpasses det arkitektoniske miljø. Henvisninger Det skal tas utgangspunkt i Lyskulturs publikasjon «Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg 1B» som er en veiledning til NS-EN Det skal også tas utgangspunkt i «Universell utforming av byggverk, Del 1: arbeids -og publikumsbygninger» som er en veiledning NS :2009. Ut i fra publikasjonene er det benyttet følgende verdier: Figur 3 Luxtabell for innendørs belysning Sted Lux UGR Ra Kelvin Styring Pasientrom Dimming Bad/WC Av/på Korridor Dag: Av/på Natt: 50 Ez: 50 Dagrom, stue Av/på Behandlingsrom Kontor Lokal Arbeidsfelt: 500 Ez: 150 Møterom Dimming Ez: 150 Pauserom Dimming Lager, oppbevaring Av/på Skyllerom Av/på Trapp 200 i trinn 250 ved ender Bygningsdel 45, Elvarme Bygget forutsettes å benytte vannbåren oppvarming. Det vil likevel være behov for å installere en elkjele for å ta topplaster og den vil kunne fungere som en backup hvis anlegget for vannvarme skulle svikte. Det skal være varmekabler i gulv på bad i pasientrom samt i dusj/garderober i bygget for øvrig. Der hvor det ikke er hensiktsmessig med vannbåren varme benyttes det elektriske ovner Bygningsdel 46, Reservekraft Dette omfatter kursopplegg og kraftforsyning til systemer for drift og virksomhet.

22 22 Omfang av de tekniske løsningene for de ulike VVS tekniske systemer er beskrevet i kapittel for VVS. Automatikkfordelingene skal ha UPS kraft på styrestrømmen for at disse skal kunne starte opp automatisk etter et eventuelt strømbrudd. Det er medtatt automatikk for solavskjerming på utsatte fasader. Det skal i tillegg være mulig å overstyre denne manuelt. For å opprettholde kravet om nødstrøm til rom klassifisert som medisinsk område gruppe 1 må vi inn med UPS. Kravet iht NEK 400:2010 er at hvert pasientrom skal ha minst en lysarmatur som forsynes fra nødstrømforsyningskilden samt opprettholde tilstrekkelig lys i rømningsveier for evakuering. Viser til premissnotat 230/400 V Bygningsdel 50, Tele og automatisering For generelle bestemmelser og orientering henvises også til kapittel El.kraft. Rom for datautstyr og signalkabler skal plasseres med god avstand fra hovedtavle, stigekabler og andre anlegg som kan være omgitt av elektriske og magnetiske felt Bygningsdel 51, Basisinstallasjoner for tele og automatisering Målsetningen er å etablere moderne fremtidsrettede løsninger for data og svakstrøm i sykehuset for å kunne tilby pasienter og ikke minst ansatte kostnadseffektive og gode tjenester. I videre prosjektering gjøres prinsipielle valg i samråd med byggherre i forhold til sentraler med felles IKT infrastruktur. Bæresystemer for tele- og automatiseringsanlegg utføres felles med el.kraft, alternativt som egne bæresystemer, hvor dette finnes mest hensiktsmessig Bygningsdel 52, Integrert kommunikasjon Angående kabling for IKT vises det til krav fra Sykehuspartner som er Kat. 7. Anlegg med grensesnitt mot IKT-systemer skal koordineres mot IKT-tjenester i sykehuset. Realisering av moderne fremtidsrettede IKT løsninger forutsetter etablering av tekniske løsninger i ett fellesnettverk i størst mulig grad. Fellesnettet og plattformen for dette skal eies, driftes og forvaltes av Sykehuspartner for kvalitetssikring og videre utvikling av nye funksjoner. Det etableres et anvendelsesuavhengig felles kablingssystem for informasjonsteknologi som tilfredsstiller gjeldende IT-strategi for helseforetaket og/eller annen overordnet myndighet på dette området. Kablingssystemet skal kunne anvendes av alle analoge og digitale kommunikasjonssystemer (tale, bilde, data, signal, etc.) og øvrige systemer som har behov for kommunikasjon mellom ulike enheter i og utenfor sykehuset. Kablingsinfrastruktur etableres på en slik måte at alle systemer har redundans på stam-/stigekabelnivå som muliggjør automatisk eller manuell omkobling ved eventuelle kabelbrudd. Minimum kapasitetskrav 10 Gbit/s ut til sluttbruker er forutsatt. For å oppnå god mobilitet ved sykehuset anbefales et heldekkende trådløst datanett i tillegg til det trådbudne for å understøtte personell, funksjoner og utstyr som har ulike typer mobilitets- og kommunikasjonsbehov (bilde, lyd, data og signal). Dette skal avklares med bruker. Sykehusets datanett skal ivareta entydig og kontrollert sikkerhet av den informasjonen som transporteres i nettet for eierne av informasjonen. Kommunikasjon til og fra omverdenen skjer via brannmur.

23 Strukturert kabling for IKT Anlegget skal planlegges og dimensjoneres iht. anbefalinger i NEK EN /2:2009, NEK EN50173:2007/A og EN50310:2010. Anlegget skal være iht. krav i Ekomloven. Det skal etableres et nettverk som skal kunne dekke hovedtyngden av kommunikasjonsbehov for tale, bilde og data. Nettverket vil bli designet for å håndtere krav til separate logiske nett for ulike systemer/aktører, krav til redundans, tilgjengelighet og ekstern kommunikasjon samt høy grad av sikkerhet. Det er medtatt kostnader for dataspredenett til arbeidsplasser og pasientrom Bygningsdel 53, Telefon og personsøking Telefonsystemet skal tilfredsstille gjeldende IKT-strategi for helseforetaket, og skal være sykehusets hovedsystem for intern og ekstern talekommunikasjon, samt en viktig del av sykehusets løsning for alarm/meldingsformidling. Systemet inngår som en del av sykehusets akuttmedisinske kommunikasjonsløsning og foreslås etablert med svært høy redundans. Kurser for telefoni fremkommer av bygningsdel 52.1 Strukturert kabling og kostnader medtas for spredennett til arbeidsplasser og pasientrom. Det legges opp til IP som standard. Imidlertid vil hvert vaktrom ha behov for 1 stk analogt apparat. Eksisterende porttelefonianlegg fra Bevator/Siemens reetableres i tilknytning til varemottak og utvalgte dører i sykehuset. Anlegget foreslås å være BUS-basert og kan via IP kommunisere på medtatt kursopplegg for integrert kommunikasjon. Porttelefonianlegget kan koordineres med adgangskontroll anlegget/ ITV-anlegget for fjernåpning fra informasjonsskranken/resepsjonen. Antall telefordelinger, plassering og størrelse på rom og EF-rom vurderes i forhold til omfanget av tele- og automatiseringsanleggene i sykehuset. Følgende romstørrelser er medtatt: 1 stk. HF/BF-rom i plan U1: 13,1m 2 1 stk grensesnittrom i plan U1: 6,1m 2 2 stk. EF-rom i plan 1 og 2: 8,5m Bygningsdel 54, Alarm og signalsystemer Brannalarmanlegg (542) Brannalarmanlegget skal tilfredsstille risikoklasse 6 kategori 2 iht plan og bygningsloven. Det skal utføres i henhold til gjeldende byggeforskrifter, melding HO 2/98 offentlig påbudte brannalarmanlegg og regler utgitt av forsikringsselskapenes godkjenningsnemd (FG). Det skal benyttes samme merke og fabrikat som eksisterende anlegg på Sunnaas i dag. Egen undersentral etableres for nybygget. Eksisterende brannsentral fra Autronica er plassert i plan 1U i bygg G. Varsling baseres på akustisk signal med brannklokker. Det skal vurderes optisk varsling iht TEK10. Adgangskontrollanlegg (543) Det skal medtas adgangskontrollanlegg for utvalgte dører. Eksisterende anlegg fra Bravida videreføres. Anlegget har berøringsfrie lesere med tastatur.

24 24 Pasientsignal (544) Det skal leveres ett komplett sykesignalanlegg som dekker de funksjoner som eksisterende anlegg i bygg H har i dag og i tillegg er moderne ut fra de tekniske løsninger som er mulig i dag. Eksisterende fabrikat FACI videreføres hvis mulig Bygningsdel 55, Lyd- og bildesystemer Teleleverandør fremlegger inntakskabel til eget inntaksskap i telegrensesnittrom. I dag er det registrert teleinntak/linjer fra følgende leverandører i Sunnaas Sykehus: Telenor Infiber Nesodden Kabel TV I forbindelse med prosjektering av det nye bygget, foreslås at inntakskabler for teleanlegg tilkobles sykehuset med redundante forbindelser for å oppnå optimal sikkerhet. Dette skal avklares med bruker. Eksisterende inntaksrom/grensesnittrom i kjelleren i bygg D for offentlige teleaktører kan tilpasses for nødvendige inntak i tillegg til den redundante delen i det nye bygget hvis dette blir aktuelt. Det tas utgangspunkt i nytt IKT-inntak primært i plan 1 i nybygget, uavhengig av valg av redundant IKTinntak. Kostnader for nytt IKT-inntak medtas. Fra telegrensesnittrom legges inntakskabel frem til byggets område/hovedfordeler OF/HF-datarom. Ettersom sykehuset består av flere bygg legges stamkabel mellom byggfordelere (BF). Videre legges stigenettet ut til EF-sjaktene. Det er plassert inntaksrom, HF/BF og EF-sjakter strategisk i arealene, med tanke på fleksibilitet, lengde på kabler, dekningsområde og lignende. Det må avklares og planlegges med Telenor for deres tilpasning av forsterkerutstyr i nybygget samt arealbehov, føringsveier og plassering for dekning og innvendig løsning. Eventuell egen antenneleverandør avklares. Størrelse på inntaksrom er beregnet til å være 6,1m 2. Rommet er plassert i plan U. ITV (Internfjernsyn) Anlegg for kameraovervåkning kan være IP eller koaksialkabelbasert. Det foreslås et digitalt ITVanlegg for overvåkning av innganger i bygningsmassen samt områder med spesielle behov. Det er medtatt kostnader for 1 stk. strukturert kabel per kamera. Fellesantenner Fellesantenne kan realiseres på to ulike måter. Enten ved bruk av felles strukturert kabling eller dedikert koaksialkabel. Det må treffes beslutning om valg av løsning og teknologi for sykehuset. Det foreslås et felles antenneanlegg for distribusjon av TV og radio via det generelle datanettet på strukturert kabling. Det er viktig å være klar over at distribusjon av TV signaler kan medføre økt krav til kapasitet i stige-/stamnettet ut over det som ville ha vært normalt. Det er imidlertid medtatt kostnader for antenne uttak i alle pasientrom og i fellesareal Bygningsdel 56, Automatisering Det skal installeres moderne automatikk/sd-anlegg der alle byggets tekniske systemer kan tilkoples. Alle anlegg skal forsynes med styre- og reguleringsutstyr for helautomatisk drift. Automatiseringen skal basere seg på autonome undersentraler for tilkopling til et SD-anlegg. Ventilasjonsaggregatene leveres med integrert automatikk uten separate tavleskap.

25 25 Automatikkanlegget skal kommunisere/integrere overordnet med eksisterende SD-anlegg hos Sunnaas HF. Kommunikasjonsprotokoll på undersentralnivå skal være av åpen type som kan kommunisere/integrere med annen- og tredjeparts undersentraler og feltutstyr via drivere og kan være LON, BACnet, OPC eller liknende. BUS-inngang/utgang i undersentraler skal kommunisere transparent med US i ventilasjonsaggregater. Alle signaler skal være tilgjengelige for overvåking og visualisering på SD-anlegg. Alle parametere på aggregatets US skal kunne justeres fra SD-anlegg. Vannmålere og energimålere skal leveres med pulsutgang til SD. Klimastyring i pasientrom skal foregå ved hjelp av lokale temperaturfølere med overvåking og mulighet for å sette settpunkt i SD-anlegget. Styringsautomatikk for VVS- og EL- tekniske anlegg forutsettes tilkoblet SD-anlegg. Omfang av SDanlegget vil bli nærmere avklart av RIV/RIE i samarbeid med Sunnaas drift i detaljeringsfasen. Menyer, knapper, skjermbilder og annet skal ha norsk tekst. Layout skjermbilder skal godkjennes av byggherren Bygningsdel 60, Andre installasjoner generelt Bygningsdel 62, Person og varetransport, Heiser (621) Heisene utføres iht NS :2009, NS-EN 8170, NS-EN Det vil i nybygg bli etablert tre heiser. To bygges sentralt ved hovedinngang og en plasseres i trappeoppgang i sør. Heisene er vist på plantegning og høyder er angitt på snitt. Heisene betjener plan 1, 2 og 3. Plan 1 er hovedstopp. Det er ikke planlagt heismaskinrom, heismaskin plasseres i heissjakt. Det skal også opprettes en ny heis og tilpasning til trappesjakt i bygg G. I tillegg bygges eksisterende heis om, slik at det blir god kapasitet for transport mellom Nytt Tverrbygg, Bygg H og støttefunksjonene i G og F. G. Forbindelsen Denne vil gå en etasje over tak på bygg G for å korrespondere med overgang fra nybygget. Tilførsel til denne heisen tas fra hovedtavle i bygg G. Alle heiser oppfyller kravene for båreheis Bygningsdel 49, Riving Antenne på eksisterende gangbro mellom H og A skal rives. Bygg A og deler av bygg B skal rives. Byggene skal stå til nybygget er klart til bruk. Det er funksjoner i disse bygg som det må tas hensyn til. Det er installasjoner i kjeller knyttet til oljekjelen som skal beholdes, slik at denne er funksjonell samt at tilførsel til bygg P som kommer fra hovedtavlen i bygg A må opprettholdes. I bygg P står trykkfallspumpene til hovedvanninntaket for hele Sunnaas HF. Tilførselen til bygg P går i dag som luftstrekk fra bygg A, men dette må fjernes da det vil komme i konflikt med nybygget under oppføring. Da tilførselen fjernes før nybygget er operativt må denne legges om midlertidig slik at det er kontinuerlig drift av pumpene. Når nybygget er operativt legges det en ny tilførsel til bygg P fra ny hovedtavle. Det er også noe svakstrøm i dette luftstrekket som må legges om. Deler av bygg H skal rives før nybygg oppføres. Det er en korridor og en overgang (gangbro) til bygg A. Under denne overgangen ligger det i dag flere kabler, blant annet fiberforbindelsen til bygg H. Fiberen og de andre kablene må legges om før overgang rives. Dette legges i ny overgang som bygges mellom bygg G og bygg H. Denne overgangen skal være ferdig før rivingen av gammel overgang begynner.

26 Bygningsdel 70, Utendørs Bygningsdel 71, Bearbeiding av terreng Nytt tverrbygg «skjæres» inn i eksisterende fjellskrent, noe som innebærer et visst overskudd av masser. Muligheten for å deponere overskuddet på området er begrenset. Den bratte skrenten vest for sykehuset tillater utfylling kun på et sted, i tilknytning til helikopterlandingen. I forbindelse med serviceinngang utenfor kjelleren på vestsiden av bygg H, er det mulighet for å fylle ut og bli kvitt en del av overskuddsmassene. Mellom den store parkeringen øst for området og bygg H finns en flat gresslette der det er mulig å fylle opp og skape en gresskledd haug. Muligheten for å fylle ut mot støttemurer i betong vurderes i neste fase og er ikke en del av dette prosjektet Bygningsdel 73, Utendørs røranlegg Viser også til post 30 generell del. Spillvann og overvann ledes inn på eksisterende ledninger fra eksisterende sykehus. Det etableres nytt vanninnlegg for tappevann og videreføring av anlegg for sprinklerinnlegg. Sprinklerledning er tilkoblet kommunal vannledning i tilkoblingskum med nødvendige stengeventiler etc. Arbeidet med de eventuelle utvendige energibrønnene er beskrevet under kapittel 32 varmeanlegg. Sette er arbeider som ligger utenfor prosjektet Bygningsdel 74, Utendørs elkraft Tilførselskabler til sykehuset må legges om på grunn av bygging av trafo og ny hovedtavle. Det er medtatt kursopplegg til utvendig stikk og belysning, inklusive pullerter og styring med fotocelle. Det vises til situasjonsplan og utomhusplan fra Ark. Det er tenkt opplegg til utvendige stikk og belysning. Belysning styres av fotocelle som kan overstyres av SD anlegget. Det er ikke medtatt elektrisk snøsmelteanlegg Bygningsdel 76, Veger og plasser Det er planlagt en del tilpassinger av både gangstier og veier slik at området sikrer kravet universell utforming og krav til sikker rømning. Videre er det krav til at brannbil kan sikres adkomst rundt både nytt og eksisterende bygg. Det er planlagt en vei over til Nesoddtunet som vil bedre brannsikkerhet og pasientsikkerhet ved en hendelse på Nesoddtunet, denne veien er ikke en del av prosjektet Nytt Tverrbygg, men lagt inn på utomhusplan og nabovarsel. Viser til vedlagt utomhusplan.

27 27 6 Organisatoriske endringer Det er ikke planlagt eller forutsatt noen organisatoriske endringer ved Sunnaas sykehus HF i forbindelse med nybygget. 7 Fremdriftsplan Framdriftsplanen legger til grunn at forprosjektrapporten sendes for godkjenning til Helse Sør-Øst RHF (HSØ) etter styremøtet for Sunnaas sykehus HF 27. februar Parallelt med at forprosjektrapporten behandles i HSØ utarbeides anbudsgrunnlag for en totalentreprise slik at anbud kan legges ut medio mars 2013 og gjennomgang med valgt entreprenør kan gjøres i juni Byggestart vil måtte vente på endelig godkjenning av forprosjektet i HSØ, samt at rammetillatelse fra Nesodden kommune foreligger og er anslått til å være i august Ferdigbefaring og testing er satt til å starte i juni 2015 og innflytting er satt til juli Etter innflytting vil de delene av dagens bygg A og B som ikke er knyttet til tverrbygget rives. Sunnaas sykehus har ingen absolutt dato for når en innflytting skal være gjennomført, slik at valgt entreprenør vil kunne tilpasse framdriften av selve byggeprosessen slik at den blir mest mulig effektiv. Det legges til grunn av innflytting seinest skal kunne skje høsten 2015 forutsatt at godkjenning fra HSØ og fra Nesodden kommune er gitt til Sunnaas sykehus i løpet av våren Kvalitetssikring Rutiner for kvalitetssikring i byggeprosjektet er beskrevet i anbudsdokumentene. Prinsippet er alle dokumenter som skal til byggeplass skal være sidemannskontrollert. I tillegg skal byggherren og hans team har alle tegninger og leveranser til godkjenning 4 uker før utførelse. Følges disse prinsippene opp og byggdetaljer beskrevet av Sintef Byggforsk skal kvaliteten på byggeplass være ivaretatt. Behandling av avvik og kapasitet til å behandle avvik hjelper også på rett kvalitet. Prosessen med romprogram, arealgjennomganger og løsninger forutsettes gjennomtenkt ved de brukerprosessene som er gjennomført. Totalentreprenører tar ikke ansvar for romprogrammet, det er ett byggherreansvar og endringer er meget kostnadsdrivende.

28 28 9 Kostnadskalkyle, budsjett og finansieringsplan 9.1 Generelle forutsetninger Det er laget en økonomisk langtidsplan (ØLP) for Sunnaas sykehus HF. Sunnaas sykehus har en årlig driftsinntekt på like rundt 480 millioner kroner og et årlig driftsoverskudd på millioner kroner. Sykehuset vil derfor uten vesentlige endringer i driften kunne bære en ny investering på i overkant av 200 millioner som avskrives over år. Utfordringen vil i første rekke være å ha tilgjengelige likvider i byggeperioden og til nedbetaling av byggelånet. 9.2 Kostnadskalkylen for tverrbygget Kostnadskalkylen er foretatt av Bygganalyse. Den første ble foretatt i juni 2012 viste en kostnad som lå en del over budsjettet. Man ble da enige om å redusere byggets omfang med 450 m 2 BTA. Etter nedjustering ble det foretatt ny kalkyle i januar som resulterte i en kostnad på 215 millioner kroner i 2011 priser. Da er en forventet prisstigning tatt ut. Kalkylen er bygd opp av fem kalkyleelementer. Disse er: Pasientfløy Bro til G og heis i G Tilpasninger til eksisterende bygningsmasse Utemiljø Forbindelsesgang fra bygg H til bygg G Tabell 1 viser fordelingen av kostnadene fordelt på kostnadselementer. Tabell 1 Kalkyle for tverrbygg Sunnaas sykehus HF REF TEKST SUM kr/m2 BTA K-1 FELLESKOSTNADER K-2 BYGNING K-3 VVS K-4 ELKRAFT K-5 TELE OG AUTOMATISERING K-6 ANDRE INSTALLASJONER SUM 1-6 Huskostnad K-7 UTENDØRS SUM 1-7 Entreprisekostnad K-8 GENERELLE KOSTNADER SUM 1-8 Byggekostnad K-9 SPESIELLE KOSTNADER SUM 1-9 Prosjektkostnad K-RM RESERVER OG MARGINER Sum kalkyle inkl. prisstigning Sum kalkyle i 2011 priser

29 29 Kostnadene for brukerutstyr er inkludert i spesielle kostnader (K-9), som også dekker merverdiavgift. Siden bygget hovedsakelig består av sengerom, møterom og kontor er utstyret senger, møteromsmøbler og kontormøbler. Det er satt av 10 millioner kroner til dette brukerutstyret. Kalkylen for de enkelte bygningsfagene bygger på vurderinger gjort av prosjekteringsteamet av hva som er forventete og realistiske kostnader. Reserver og marginer er lagt på toppen av dette med til sammen 8,3 % når forventet prisstigning er trukket fra. Prisstigningen er beregnet fra 2011 til forventet avsluttet byggeprosjekt i Usikkerhetsanalysen Det ble gjennomført en usikkerhetsanalyse av prosjektet den 7. februar Til grunn lå kostnadskalkylen der prisstigning fram til prosjektavslutning og marginer ikke var inkludert. Uspesifiserte kostnader er inkludert. Analysen ble utført av FAVEO i et dagsmøte der prosjektleder, prosjekteringsleder, økonomidirektør, kvalitetssikrer og ansvarlig for å sette sammen kostnadskalkylen var til stede. Resultatet vises i figur 4. P30 betyr at det er 30 % sannsynlighet for at endelig kostnad vil ligge under den framlagte kostnadskalkylen og de øvrige P verdiene uttrykker det samme. P50 er 206,6 millioner kroner og tilsvarer kostnadskalkylen når prisstigning og marginer er trukket fra. P80 er 217,5 millioner kroner og P90 er 223,4 millioner kroner. En anbefalt bruk av usikkerhetsanalysen er å bruke P30 som her er 200 millioner kroner som det budsjettet det styres etter, samtidig som Sunnaas kan dokumentere at de har økonomisk bæreevne til å klare et resultat som ligger på P80 og kanskje også P90. Figur 4 Kostnadsestimat for nytt tverrbygg, usikkerhetsanalyse 7. februar Kostnadene ved å bygge og drifte samtidig Tverrbygget er i all hovedsak et frittstående bygg som vil knytte seg til bygg H og G. For pasientene i bygg H vil det i byggeperioden bare være mulig å bevege seg innendørs fra sengeområdet til det øvrige behandlingsområdet. Bygg H har muligheter for matservering og noe opptreningsareal utenfor sengerommene. Det er planlagt å ha ferdig ny korridor og gangbro fra bygg H til bygg G før eksisterende forbindelse mellom bygg A og bygg H rives.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

1. Tilbudsskjema med sammendrag

1. Tilbudsskjema med sammendrag 1. Tilbudsskjema med sammendrag 1.0 Generelt Undervisningsbygg presiserer at det skal leveres et komplett utfylt tilbud med svar på alle forhold som er krevd i konkurransegrunnlaget. Forhold beskrevet

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

Anskaffelseskatalog Elektro

Anskaffelseskatalog Elektro Anskaffelseskatalog Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 27.03.2012 avtales E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 01.10.2012 avtales E 4401 Belysningsutstyr 07.05.2012

Detaljer

Leangen idrettshall og garderober VVS- og el.teknisk anlegg, med bygningsmessige arbeider - Generalentreprise

Leangen idrettshall og garderober VVS- og el.teknisk anlegg, med bygningsmessige arbeider - Generalentreprise Trondheim eiendom BILAG A ARBEIDSOMFANG U:\500000\Vedlikeholdsavdelingen\Idrettsanlegg, markaeiendommer\vedlikeholdstiltak 2014\Leangen idrettsanlegg\ventilasjonsprosjekt\doffin\bilag A.doc Trondheim Eiendom

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Ove Thanke DATO S-31 Strateginotat røranlegg 31 Sanitæranlegg Generelt Alle sanitærinstallasjoner

Detaljer

FORPROSJEKT Honningsvåg Svømmehall

FORPROSJEKT Honningsvåg Svømmehall Rådgivende ingeniører Elektroteknikk og IKT Energiteknikk Styresystemer Prosjektledelse Analyser/Utredninger 9503 Alta Postboks 1033 Kontor: Løkkeveien 25 Tlf. 78 44 63 80 Fax. 78 44 63 90 Bankgiro: 7575.05.62973

Detaljer

Vardø kommune. Vardø kirke. Tilstandsrapport med kostnader. 2014-06.20 Oppdragsnr.: 5141918

Vardø kommune. Vardø kirke. Tilstandsrapport med kostnader. 2014-06.20 Oppdragsnr.: 5141918 Vardø kommune Vardø kirke Tilstandsrapport med kostnader 2014-06.20 0 20.01.14 Eli Hansen Svein-Are Hansen Svein-Are Hansen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015 7.32. 1 1.01 PRISSAMMENSTILLING 31 SANITÆRANLEGG Kr. 32 VARMEANLEGG Kr. 33 BRANNSLUKNINGSANLEGG Kr. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Kr. 37 LUFTKJØLEANLEGG Kr. 56 AUTOMATIKKANLEGG OG TAVLER Kr. 73 UTENDØRS VVS-ANLEGG

Detaljer

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjektorganisasjon Prosjekt Nytt Østfoldsykehus PNØ Ansvarsområde Teknikk U4 Teknikk U4 Per Nes Prosjektleder Jan Drabløs

Detaljer

UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell. Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann

UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell. Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann Entrepriseformer - historikk Forprosjekt av 08.06.2012 Byggherrestyrte

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

FROGNERHAGEN NYE FROGNER SYKEHJEM KONKURRANSEGRUNNLAG TOTALENTREPRISE

FROGNERHAGEN NYE FROGNER SYKEHJEM KONKURRANSEGRUNNLAG TOTALENTREPRISE FROGNERHAGEN NYE FROGNER SYKEHJEM KONKURRANSEGRUNNLAG TOTALENTREPRISE BILAG D: VEDERLAG Tilbudsskjema og enhetspriser Rev. Beskrivelse 00 Konkurransegrunnlag totalentreprise Dato Sign Kontroll sign SOLEM

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

K O S T N A D S O P P S T I L L I N G

K O S T N A D S O P P S T I L L I N G STAVANGER EIENDOM 28.01.2014 side 1 K O S T N A D S O P P S T I L L I N G prosjekt nr: 4852 prosjekt: type bygg: 5 avd. barnehage brutto areal BTA: 1 136 fase: forprosjekt ferdigst: % ENKELTPOST HOVEDPOST

Detaljer

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 Overslaget er basert på dagens priser og satt opp i henhold til NS 3453. Finansieringskostnader og prisstigning er ikke inkludert

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Ida Bryn Partner Erichsen & Horgen AS Professor II Høgskolen I Oslo og Akershus ihb@erichsen-horgen.no Tel: 91137649 STØYSVAK

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Ove Thanke DATO S-32 Strateginotat luftbehandlingsanlegg 36.01 Generelt Forprosjektet inneholder

Detaljer

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering

Tysnes skule - Grovkalkyle - lett rehabilitering ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 24.09.2013 ( 14:07 ) 1 Felleskostnader 178 2 Bygning 1 621 3 VVS 858 4 Elkraft 87 5 Tele og automatisering 6 Andre installasjoner 7 Utendørs 8 Generelle kostnader

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen 4-avd barnehage KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage 1. Grunnleggende forutsetninger for beregninger og

Detaljer

Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS)

Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS) Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS) D 11 Rigg og drift D11.01 - Rigg og drift for totalentreprisen Totalentreprenøren medtar komplett rigg og drift for alle arbeider i prosjektet i henhold til

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

TEK10_Boligblokk over parkeringskjeller (des. 2012-priser)

TEK10_Boligblokk over parkeringskjeller (des. 2012-priser) ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 Øyvind Bånerud 29.01.2013 ( 16:03 ) 1 Felleskostnader 2 170 2 Bygning 7 836 3 VVS 1 662 4 Elkraft 978 5 Tele og automatisering 200 6 Andre installasjoner 1 250

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Kraftforsyning... 3 C.1.2 Hjelpekraftanlegg,

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Revisjon Anskaffelseskatalog Elektro Dato: 10.05.2012

Revisjon Anskaffelseskatalog Elektro Dato: 10.05.2012 Anskaffelseskatalog Versjon: 3 Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 20.06.2012 avtales 27.10.2011 E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 08.11.2012 avtales 10.05.2012

Detaljer

Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg

Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg Nytt Munchmuseum Dialogkonferanse 31.08.2015 Program 1. Historie 2. Orientering om prosjektet 3. Prioritering av resultatmål 4. Entrepriseinndeling og status kontrahering

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIE OPPDRAGSNUMMER 94121005 OPPDRAGSLEDER Rune Monsen OPPRETTET AV Rune Monsen DATO RIE-05 Belysningskonsept innendørs Notatet tar for seg RIE s betraktninger

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer

KVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen

Detaljer

Prosjektforslag Konseptfase for nytt tverrbygg (Beslutningspunkt B3) En del av plan for utvikling av eiendomsmassen ved Sunnaas sykehus HF

Prosjektforslag Konseptfase for nytt tverrbygg (Beslutningspunkt B3) En del av plan for utvikling av eiendomsmassen ved Sunnaas sykehus HF Prosjektforslag Konseptfase for nytt tverrbygg (Beslutningspunkt B) En del av plan for utvikling av eiendomsmassen ved Sunnaas sykehus HF Dato: 09.06.202 Prosjekteier: Adm.dir. Einar Magnus Strand Prosjektleder:

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill 1 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Bygg og eiendom Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill Prosjektnummer

Detaljer

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Litt om vår eier Hovedkontor i Helsinki Ca. 26.500 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter Velkommen til en presentasjon av Hjellnes Consult as v/ Arild Kristiseter Hjellnesgruppen : Hjellnes Consult AS og Ivest Consult AS Bygg og eiendom Infrastruktur og miljø Johs Holt AS Bruer og anlegg.

Detaljer

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Totalentreprise Riving av gamle Fagernes skole, Fagernes tannklinikk og "Paviljongen" Vedlegg B Arbeidsomfang Side 2 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Beskrivelse

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Anskaffelseskatalog VVS

Anskaffelseskatalog VVS Anskaffelseskatalog VVS Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato VVS 3001 Røranlegg 12.12.2011 20.06.2012 avtales 27.10.2011 VVS 3601 Luftbehandling 28.11.2011 20.06.2012 avtales 27.10.2011

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig

Detaljer

KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme

KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme OPPRETTET DATO: DOK. FORFATTER: NESTE REV.: 15.01.2015 HEGJOR 17,03,2016 DOK. NR.: REV. NR/VERSJON: GODKJENT AV: GODKJENT DATO: 428757 v1 ROLJUL 17,03,2015 KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling

Detaljer

Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag 11.03 på Kampen Bydelshus.

Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag 11.03 på Kampen Bydelshus. Referat fra informasjonsmøte as Sommerfrydløkken - forprosjekt vann og avløp - onsdag 11.03 på Kampen Bydelshus. INNHOLDSFORTEGNELSE INFORMASJON OM FORPROSJEKTET... 2 ORIGINALE VÅTROM/BADEROM I SOMMERFRYDLØKKEN...

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Side 1av 9 Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Versjon april 2015 Side 2av 9 1 Kontaktinformasjon... 3 2 Levering av fjernvarme... 3 2.1 Orientering... 3 2.2 Ansvarsforhold...

Detaljer

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og "justert" TFM

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og justert TFM DEL 2 BYGG 21 253 Luker 211 Klargjøring av tomt 254 Gulv og overflate 212 Byggegrop 255 Himling og overflate 213 Forsterkning av grunn 257 Utstyr 214 Fundamenter 26 215 Bærelag 261 Primærkonstruksjoner

Detaljer

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN. Bergen, 05.03.2015, Anita Topdal, Prosjektleder tekniske fag, Statsbygg

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN. Bergen, 05.03.2015, Anita Topdal, Prosjektleder tekniske fag, Statsbygg KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Bergen, 05.03.2015, Anita Topdal, Prosjektleder tekniske fag, Statsbygg AGENDA o o o o Belysning og elektrotekniske entrepriser Energisystem og VVS - tekniske entrepriser

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Kjøllefjord omsorgsboliger

Kjøllefjord omsorgsboliger Lebesby Kommune Kjøllefjord omsorgsboliger Skisseprosjekt 2013-02-19 - 19.02.13 Utarbeidet dokumenter oyped assor oyped Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Energismart bygging ved involvering

Energismart bygging ved involvering 3 Energismart bygging ved involvering Miljøbygget i Teknobyen Norsk bygningsfysikkdag, 24.11.2009 Bjørnar Gullbrekken, Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS Miljøbygget i Teknobyen Byggherre: KLP

Detaljer

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2013

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2013 Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 14-2014 Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember

Detaljer

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Det skal gjøres en total rengjøring av ventilasjonsanlegg ved åtte skoler i Bergen Kommune. Under er en oversikt over dokumentasjon som er lagt ut

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 1 av 10 Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Definisjoner... 3 1.3 Grensesnitt... 4 2

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

Elektro A, Gløshaugen ombygging av lokaler og etablering av nytt ventilasjonsanlegg

Elektro A, Gløshaugen ombygging av lokaler og etablering av nytt ventilasjonsanlegg 1 av 3 Arbeidsmiljøutvalgets byggearm Dato 06.06.2014 Referanse Notat Til: Arbeidsmiljøutvalget Kopi til: Eiendomsforvaltningen v/randi Tiller, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

Detaljer

TEK07_Boligblokk over P-kjeller (des. 2007-priser)

TEK07_Boligblokk over P-kjeller (des. 2007-priser) ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 Øyvind Bånerud 29.01.2013 ( 16:01 ) Pris Pris/BTA Andel 1 Felleskostnader 7 445 493 1 528 13% 2 Bygning 30 536 401 6 265 55% 3 VVS 5 188 945 1 065 9% 4 Elkraft

Detaljer

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang? REHABILITERING hvordan kommer vi i gang? TIDEN GÅR... Mange byggtekniske krav har endret seg Beboernes krav til boligen endrer seg i takt med velstandsutviklingen ellers i samfunnet Større periodiske

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 8 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 8 Innholdsfortegnelse C Generelle krav... 3 C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Funksjonelle og

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Hvem gjør hva? De viktige grensesnittene RIFs veileder Ari Soilammi Utviklingssjef RIF Ari s mini-cv: 20 år i byggebransjen: Siv ing, utdannet ved UMIST, UK

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Nordland Båtbyggermuseum

Nordland Båtbyggermuseum ISY Calcus Expert Prosjektbok Versjon 6.1.1 Ernst Eberg 14.08.2013 ( 13:30 ) 1 Felleskostnader 932 2 Bygning 3 039 3 VVS 1 273 4 Elkraft 942 5 Tele og automatisering 438 6 Andre installasjoner 209 7 Utendørs

Detaljer

Sluttrapport pr. 25.09.07

Sluttrapport pr. 25.09.07 Sluttrapport pr. 25.09.07 TITTEL REINERTSEN AS Divisjon Engineering Konseptfase Sunnaas sykehus HF Hovedprogram Utstyr Besøksadresse: Lilleakerveien 2C, 0283 Oslo Postadresse: Postboks 18 Lilleaker, 0216

Detaljer

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Momentum Arkitekter 1AS Innledning Tidligere prosjektfaser Funksjonsprosjekt Fremdrift Brukersamarbeid i MVG Momentum Arkitekter 2AS Tidligere

Detaljer