«SAMARBEIDSTRIANGELET»

Transkript

1 «SAMARBEIDSTRIANGELET» Et SAK-prosjekt i samarbeid med praksisfeltet. Prosjektledere: Høgskolelektor Inger Therese Øvrum Høgskolelektor Erik Sørensen 1

2 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Behovet for føringer knyttet til tverrfaglig smb og tverrprofesjonell smb.læring 3 Rammeplan 4 Gjeldende fagplaner ved HIT for barnevern- og vernepleierutdanningene 4 Stortingsmld 13 ( ) Utdanning for Velferd 4 Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene Rapport HiT 5 Kort oppsummering så langt 6 Samarbeidstriangelet 6 Innledende betraktninger i seminarene 7 Forslag fra gruppen 8 Profesjonsrollen og tverrfaglig samarbeid del 1 8 Profesjonsrollen og tverrfaglig samarbeid de 2 9 Aktivitetsfag/velferdsarbeid på tvers av profesjonsgrenser 9 Tverrfaglig samarbeid i praksisstudiene 9 Bredde i det tverrfaglige samarbeidet et fagseminar i slutten av studieløpet 11 Faglige felleselementer og den velferdsfaglige basiskompetansen 11 Samordnet forskningsinnsats og avsluttende bemerkninger 12 2

3 Innledning Prosjektet «Samarbeidstriangelet»(Høst 2014) er en oppfølging av Uhr`s «Sosialfagprosjekt» (Høst 2013) hvor Hit/IS var en av samarbeidspartnerne. Begge disse prosjektene har sammenheng med den pågående fagplanrevisjonen ved instituttet. Høyskolen har hatt som mål å trekke praksisfeltet og studentene i dette arbeidet. I vår prosjektsøknad fremhevet vi at vi ønsket å bruke prosjektet aktivt inn i arbeidet med å utforme beskrivelser av læringsutbytte. Vi ønsker videre å lage et undervisningsopplegg som legger til rette for at studentene kan oppnå forventet læringsutbytte. Fokus for samarbeidet skal være tverrprofesjonelt samarbeid og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Vi inviterte deltagerene fra arbeidsgruppen i sosialfagsprosjektet til å delta i ny arbeidsgruppe i samarbeidstriangelet. I prosjektperioden viste det seg at arbeidet med å revidere fagplanene har tatt lengre tid enn vi forutsatte i prosjektsøknaden. Prosjektlederne valgte derfor å fokusere på å samarbeidet om å utarbeide en plan for og utvikling av undervisningsopplegg for tverrprofesjonell samarbeidslæring i barnevern- og vernepleier- utdanningene. Vi har bygget videre på innspill og forslag som fremkommer i vår rapport til sosialfagsprosjektet. I tildelingen ble søkerne oppfordret til å inngå institusjonelt samarbeid. Vi prøvde å få dette til i samarbeid med UIA men det var ikke ønsket fra deres side. I denne rapporten vil vi innledningsvis kort beskrive viktige føringer for prosjektets arbeid med tverrprofesjonelt samarbeid og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Deretter følger en kort beskrivelse av arbeidet i gruppen og viktige momenter som ligger til grunn for de konkrete forslagene til undervisningsopplegg som følger vedlagt. Avslutningsvis vil vi vise hvordan forslagene kan bidra til å styrke de «faglige felleselementene og den velferdsfaglige basiskompetansen». Vi vil også antyde hvordan denne måten å jobbe sammen på kan: «( )stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner som ledd i arbeidet med å utvikle mer robuste fag- og forskningsmiljøer». Vi har erfart at arbeidet med de to UHR prosjektene har skap nye muligheter og ideer til videre samarbeid. P.t. arbeider vi med en søknad om interne samarbeidsmidler til et prosjekt for å videreutvikle grunnlaget for undervisningsmodulene som presenteres senere i denne rapporten. Behovet for og føringer knyttet til tverrfaglig samarbeid og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Som det fremkommer i utlysningen av SAK-midler blir det lagt vekt på viktigheten av det tverrprofesjonelle samarbeidet i velferdstjenestene. Derfor må det også være tverrprofesjonelt samarbeid i kunnskapsproduksjon, forskning, og eller/undervisning. Behovet for profesjonsoverskridende forståelse og kompetanse er et behov vi oppfatter som særdeles akutt i en velferdsstat hvor løsningene ikke er å finne i grenseløs finansiering men snarere i mer kreative og smarte måter å utnytte eksisterende muligheter på. Et godt samarbeid mellom praksisfelt, 3

4 utdannings-institusjonene og brukerne er en forutsetning for å øke kompetansen og bidra til å finne nye gode løsninger som sikrer våre målgrupper helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. Når det er sagt er det viktig å ha med seg at det har lenge vært fokusert på betydningen av tverrfaglig samarbeid både i politikken, i praksisfeltet og i utdanningene. Behovet for tverrfaglighet og tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid er ikke av ny dato. Det er derfor viktig å bygge videre på erfaringer som er gjort tidligere. Rammeplan I føringene for helse og sosialfagutdanningene kommer dette til uttrykk bl.a. i beskrivelsene av felles innholdsdel. I rammeplan for barnevernspedagoger punkt 5. Felles innholdsdel står det bl.a. «Synliggjøring av felles innhold i utdanningene er et bidrag til å bedre lagarbeidet ved å øke viljen og evnen til samarbeid» (s9). Dette er ytterligere utdypet i punkt 5.1 formål og mål: «Den felles innholdsdelen skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. Denne referanserammen kan danne basis for utvikling av felles holdninger og noen felles ferdigheter. En sentral begrunnelse for å trekke ut det som er likt i rammeplanene til en felles del er ønsket om et bedre samarbeid mellom yrkesutøvere med forskjellige profesjons-utdanninger. Utdanningene kan med utgangspunkt i dette legge forholdene til rette for at studentene gjennom ulike fellestiltak får trening i tverrfaglig samarbeid allerede i utdanningsperioden. Eksempelvis kan det legges til rette for arbeid i grupper på tvers av utdanninger, felles seminarer og temadager» (s10) Rammeplanen for vernepleiere fra 2005 er ikke så tydelig i sin omtale av felles innholdsdel men der står det bl.a.: «Formålet med felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som skal kunne samarbeide tverrfaglig innen helse og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i relevante lover». Gjeldende fagplaner ved HiT for barnevernspedagog og vernepleierutdanningene I våre egne fagplaner er behovet for, og kravet til tverrfaglig samarbeid nevnt. Som overordnet læringsutbytte for begge utdanningene heter det bl.a.: «Læringsutbytte for tredje studieår er at studenten kan initiere og delta i tverrfaglig samarbeid fra individ- til systemnivå». Stortingsmelding nr. 13 ( ) Utdanning for velferd I stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd står det under punkt 1 «Bedre helse og velferd- et spørsmål om kompetanse»: 4

5 «Organiseringen av tjenestene er mer og mer basert på tverrfaglig og flerfaglig samarbeid, ikke minst gjennom vekt på pasient- og brukerforløp. Imidlertid er ikke utdanningene organisert på denne måten. De enkelte profesjonsutdanningene foregår for en stor del separat og studentene lærer ikke i tilstrekkelig grad og samhandle med andre, om sin egen kjernekompetanse sett i forhold til andres kompetanse eller om andre deler av velferdssystemet enn den deres egen utdanning primært er rettet mot. Profesjonsutdanningene knyttes dermed ikke godt nok til helheten rundt. Snarere en å true profesjonene, kan mer læring på tvers av utdanningene styrke den enkeltes kjernekompetanse». I meldingen oppsummeres også en rekke kompetansebehov som er basert på ulike utredninger, forskningsrapporter, evalueringer og innspill. Innspillene er tydeligst når det gjelder behovet for endringer i de helse- og sosialfaglige utdanningene ved universiteter og høyskoler. De konkrete kompetansebehovene varierer naturlig nok mellom tjenestene, men det er i stor grad sammenfallende oppfatninger av hvilke områder som særlig trenger å styrkes i utdanningene. Det gjelder: Evne til tverrprofesjonelt samarbeid, kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammer for tjenesteutøvelsen og kompetanse i å arbeide med mennesker med sammensatt behov. «Sosialfaglig kompetanse og BSV utdanningene» - Rapport fra Høgskolen i Telemark I utlysningsteksten oppfordres institusjonene til å se på muligheter til småskalaprosjekter som viderefører ideer til forbedring av lokalt og tverrprofesjonelt samarbeid fra de lokale UH ledede arbeidsgruppene høsten En av oppgavene arbeidsgruppene fikk, var å se på «Hvilke muligheter utdanningen har for å legge til rette for mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid». Gruppens innspill er omtalt i rapporten på s 7. Studentene i arbeidsgruppen påpekte at selv om mye i studiene er felles, er det lite samspill og kontakt mellom utdanningsgruppene. Det ble understreket at tverrfaglighet og evne til samarbeid blir oppnådd ved å sitte i samme rom og høre på samme forelesning. Gruppen hadde følgende forslag: Legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap om andre profesjoners kompetanse og om velferdsstaten som helhet med særlig vekt på målet om koordinerte, helhetlige og individuelt tilrettelagte tjenester Legge til rette for at studentene ser betydningen av og får opparbeidet ferdigheter i samarbeid gjennom tverrfaglig arbeid med case, prosjekter og innovasjon Bruke praksisstudiene aktivt som en arena for tverrfaglig samarbeid Legge til rette for konkret samarbeid i forhold til alle relevante profesjoner innenfor velferdsstaten Gruppen kom om med forslag til læringsutbytte knyttet til dette: 5

6 «Kandidaten har kunnskap om og oversikt over oppbygging og organisering av velferdsstaten. Kandidaten kan samarbeide tverrfaglig og tverretatlig for å løse oppgaver og ivareta enkeltpersoners og målgruppens interesser og rettigheter» «Profesjonsutøverne (vp og bv) har utviklet en felles identitet som forvaltere i et velferdssystem hvor de har kunnskap om egne og andres yrkesspesifikke ferdigheter» Avslutningsvis i sosialfagsprosjektrapporten skriver vi bl.a. «Internt i utdanningene bør ulike institutter og fakulteter samarbeide for å legge til rette for reelt tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Samarbeidet må omfatte både planarbeid og arbeid med å utarbeide og gjennomføre konkrete undervisningsopplegg. Det er utfordrende å få til samarbeid som skissert over. Etter vår vurdering er det kritiske suksesskriteriet at samarbeidet er forankret i og ønsket av ledelsen hos alle involverte» (s.17) Kort oppsummering så langt. Som fremstillingen over viser, er det ikke mangel på mål for og beskrivelser av tverrprofesjonelt samarbeid. Skal l vi kunne realisere nye og bedre læringsrom som stimulerer til ønsket kompetanseutvikling, er det etter vårt skjønn helt nødvendig å «sette seg ned» med praksisfeltet og utarbeide helt konkrete forslag for hvordan dette kan gjøres. I vår utdanningsverden oversvømmes vi med mangetydighet og abstraksjoner som gjør det svært utfordrende å skulle drive et oversettelsesarbeid som blir kollektivt forstått, og ikke minst en oversettelse som lar seg realisere i praksis. Skal vi ta tverrfaglig samarbeid på alvor, skape god tverrprofesjonell samarbeidslæring, må vi utvikle samarbeidsformer som ikke bare er grenseoverskridende i resultat, men også i prosess. Samarbeidstriangelet Utgangspunktet for arbeidet i prosjektet var i tillegg til ovennevnte føringer; prosjektsøknad, tildelingsbrev og forslagene og ideene fra arbeidsgruppen. Som nevnt ble alle deltagerne som deltok i «sosialfagsprosjekt-arbeidsgruppen», invitert til å delta på seminarer knyttet til samarbeidstriangelet. Dessverre hadde ikke studentene som deltok der mulighet for å delta i denne runden. Det hadde vært ønskelig med studentdeltagelse, men manglende deltagelse ble delvis kompensert ved at vi i arbeidet bygget videre på de innspillene studentene hadde gitt. Det ble og en utskifting i representant for praksis da Tom Rune Bergane har gått over i nytt arbeid. I seminarene deltok foruten prosjektlederne: Eva Lill Fossli Vassend, Trond Dalheim, Tove Skåte og Terje Båsland. 6

7 Samarbeidstriangelprosjektet formål fremkommer av prosjektets mandat: «Praksisnære og identitetsskapende samarbeid som bidrar til økt og gjensidig forståelse på tvers av profesjoner og praksisfeltets behov» (Vedlegg 1) For å realisere dette formålet valgte vi å ta tak i utfordringen knyttet til tverrprofesjonell samarbeidslæring og de betraktninger som var gjort i samarbeid med praksisfeltet i «Sosialfagprosjektet». I og med at UIA ikke ønsket et institusjonelt samarbeid, valgte vi å forholde oss til den allerede tverrfaglig sammensatte gruppen. Mandatets formål ble søkt realisert gjennom seminarer som arbeidsform. I seminarene jobbet vi med å utarbeide forslag til konkrete undervisningsmoduler med tittelen «Profesjonsrollen og tverrfaglig samarbeid». Seminarene resulterte i et grovutkast til en mulig modell (moduler) for implementering. Innledende betraktninger i seminarene Oppdraget for seminarene- var som nevnt- sammen å utarbeide forslag til konkrete undervisningsmoduler. Før vi startet arbeidet med disse valgte vi å bruke noe tid på å diskutere forutsetninger for tverrfaglig samarbeid og hva det er særlig viktig å legge vekt på når man skal utarbeide gode undervisningsopplegg. Det var enighet om at dette bl.a forutsetter god systemkunnskap, god fagkunnskap og god kommunikasjons- og relasjons-kompetanse. Undervisningsoppleggene må derfor være brede i sin utforming og trekke veksler på kunnskap, ferdighet og generell kompetanse fra de fleste hoved- og del-emnene studiene består av. Vi ønsket å flytte fokus fra å lære om samarbeid over til å lære å samarbeide. Vi antar at slike undervisningopplegg vil kunne bidra til å utvikle forståelse og evne til tverrprofesjonelt samarbeid og til å styrke både felles identitet som velferdsarbeider og den profesjonsspesifikke identiteten som hhv. barnevernspedagog og vernepleier. Utdanningene skal realisere mange mål. Evne til tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid er bare et av disse. Det er derfor viktig å være realistisk og se på hva som er mulig å få til i et bachelor løp. Vi må også fokusere på å bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte. Enkelt kan vi si: hvordan kan flest mulig lære mest mulig med minst mulig ressurser? Vi brukte en del tid på å diskutere hvordan praksisfeltet og høyskolen kunne samarbeide om å finne gode løsninger. Som særlig viktig for å nå målet ble følgende fremhevet; - At representanter fra praksisfelt og høyskole samarbeider om å utarbeide mål knyttet til tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig samarbeidslæring - At representanter fra praksisfeltet og høyskolen samarbeider om å utarbeide praktiske og realistiske case og oppgaver som studentene skal jobbe sammen om å løse. - At representanter fra praksisfeltet bidrar med forelesninger - At representanter fra praksisfeltet og høyskolen er sammen om å gi tilbakemeldinger på det arbeidet studentene har gjort Vi tror at fordelene med en slik tilnærming er mange; Høyskolen og praksisfeltet vil utvikle en felles forståelse av hvilke utfordringer praksisfeltet står overfor. Undervisningsoppleggene vil bli mer praksisnære og praksisrelevante. Det vil være mulig å tydeliggjøre sammenhengen mellom det å være en god profesjonsutøver og det å kunne samarbeid bredt på en bedre måte enn i dag. 7

8 Interessen for og evne til tverrfaglig samarbeid blant studentene vil kunne øke fordi de arbeider med praktiske problemstillinger. Sammen med studenter fra andre utdanninger får de konkrete tilbakemeldinger på det de gjør. Praksisfelt og høyskole vil kunne tilføre hverandre kunnskap og forståelse som igjen vil kunne bidra til kunnskapsutvikling. Forslag fra gruppa Innledningsvis skisserte prosjektlederne forslag til ny organisering av emner ved barnevernspedagog- og vernepleier-utdanningen ved HiT. Forslaget går ut på å redusere antall emner fra 10 til 6 og at tre av emnene skal organiseres som fellesemner, mens de tre øvrige er organisert som fagspesifikke emner. I utgangspunktet hadde prosjektlederne sett for seg to undervisningsmoduler knyttet til fellesemnene; en tidlig i studiet og en sent i studiet. I tillegg ønsket vi å diskutere hvordan vi kunne bruke praksisstudiene til å fremme evne til tverrfaglig samarbeid. Gjennom arbeidet i seminarene kom vi frem til følgende forslag til undervisningsmoduler og opplegg for barnevern- og vernepleie-studiene: - To fjortendagers undervisningsmoduler med navnene: «Profesjonsrollen og tverrfaglig samarbeid del 1 og 2». Modulen knyttes til fellesemnene - En fjortendagers modul med navnet: «Aktivitetsdag/ velferdsarbeid på tvers av profesjonsgrenser». Modulen knyttet til de fagspesifikke emnene - Forslag til føringer for og oppgaver i praksisstudiene som kan bidra til økt interesse for og økt evne til samarbeid generelt og tverrfaglig samarbeid spesielt - En kort fagkonferanse i slutten av studiet som involverer studenter, lærere og representanter fra praksisfeltet knyttet til alle velferdsutdanningene ved høgskolen Som forslagene viser konsentrerte seminarene seg først og fremst om tverrfaglig samarbeid og tverrprofesjonell samarbeidslæring knyttet til utdanningene ved institutt for sosialfag. Det er imidlertid viktig å fokusere bredere og benytte seg av den muligheten vi har som følge av at HiT utdanner flere andre velferdsprofesjoner. Som eksempel nevnes; sykepleiere, barnehagelærere, lærere og helsesøstre. Det er organisatoriske og ressursmessige utfordringer knyttet til å lage store samarbeidsmoduler på tvers, og vi så at det ville ligge noe utenfor hva det var mulig å få til innenfor dette prosjektet. Vi hadde likevel diskusjoner knyttet til enklere undervisningsopplegg som kan legges sent i studiet. Under følger en kort omtale av de ulike forslagene. En ytterligere konkretisering av praktisk gjennomføring følger vedlagt. Profesjonsrollen og tverrfaglig samarbeid del 1 Et fjorten dagers undervisningsopplegg der studentene skal tilegne seg kunnskap om egne og andres profesjon og viktige arenaer for hhv. barnevernspedagoger og vernepleiere. Studentene skal så deles inn i grupper på tvers av utdanningsløp og jobbe med konkrete samarbeidsutfordringer og mindre case og samarbeide om å finne løsninger. Tanken er at de i dette arbeidskravet både må 8

9 tilegne seg og anvende systemkunnskap og kommunikasjons- og relasjonskunnskap. Studentene skal muntlig og skriftlig formidle det de har kommet fram til av løsninger. Representanter fra praksisfeltet skal bidra til å utvikle praktiske spørsmål og case, i forelesning, i veiledning/ workshops underveis og de skal gi konkret tilbakemelding til studentene på arbeidskrav. Profesjonsrollen og tverrfaglig samarbeid del 2 Studentene skal få utdelt realistiske case med brukere som har sammensatte behov og hvor tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er helt sentralt for å ivareta brukerens rettigheter, og dermed bidrar til å realisere velferdsstatens ambisjoner. Studentene skal her ta utgangspunkt i kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg i felles og fagspesifikke emner. Studentene skal jobbe i tverrfaglige grupper og det vil fokuseres på hvilke tjenester som kan være aktuelle, hva som skal til for å utløse dem, hvilke kompetanser barnevernspedagoger og vernepleiere har i forhold til caset og hvorfor og hvordan en kan jobbe tverrfaglig og tverretatlig i saken. Det vil bli lagt særlig vekt på å bruke individuell plan som verktøy for å ivareta samarbeid og hvilken betydning denne planen har i forhold til andre typer planer som kan være aktuelle. Studentene skal levere en kort skriftlig rapport i Fronter. I tillegg skal de presentere ulike deler av sitt arbeid i plenum og bidra til å legge til rette for felles læring gjennom forberedt plenumsdiskusjon. Representanter fra praksisfeltet skal bidra gjennom å være med på å utarbeide realistiske case med tilhørende oppgaver, veiledning av studenter underveis og gjennom å gi tilbakemelding på fremlegg og delta i plenumsdiskusjonen. Aktivitetsfag/ velferdsarbeid på tvers av profesjonsgrenser Både barnevernspedagoger og vernepleiere skal tilegne seg skal kunnskap, ferdigheter og kompetanse i miljøterapi/ miljøarbeid og aktivitets fag/ velferdsarbeid. I gruppen ble det foreslått å ta utgangspunkt i disse emnene og be studentene samarbeide om å lage et forslag til et aktivitetstiltak for brukere på en aktuell arena. Utgangspunktet for jobbingen skal være en konkret bestilling fra praksisfeltet. Målet er at studentene både skal få anvende sine kunnskaper i emnene i praksis samtidig som de skal samarbeide med studenter fra den andre profesjonsutdanningen. Tanken er her at boliger, avlastningsboliger, barnevernsinstitusjoner, barnehager eller skoler skal komme med en konkret utfordring der de ønsker at studenter utformer et konkret aktivitetstiltak. Studentene skal med utgangspunkt i utfordringen komme med et forslag til aktivitetstiltak og begrunne dette faglig. Studentene eller ansatte skal gjennomføre tiltaket. Studentene skal i etterkant få tilbakemelding og evaluering av opplegget. Tverrfaglig samarbeid i praksisstudiene. Det fokuseres i dag mye på hvordan vi kan øke kvaliteten i praksisstudiene. Resultatet av det pågående arbeidet kan bli større endringer og/ eller nye føringer for praksisstudiene. 9

10 I seminaret valgte vi å fokusere på mindre omfattende tiltak som kan bidra til å øke evne til tverrprofesjonelt samarbeid. Vi arbeidet særlig med første praksisperiode. Vi var enige om at dersom høyskolen og de ulike praksisstedene har et felles fokus på samarbeid generelt og tverrfaglig samarbeid spesielt, vil det kunne bidra til økt kvalitet for alle parter inkludert studenter og brukere. Som nevnt over er systemkunnskap og oversikt over velferdssystemet en viktig forutsetning for tverrfaglig samarbeid. Studentene bør derfor i alle praksisperiodene få i oppgave å plassere praksisstedet inn i en samfunnsmessig rammer- herunder organisasjonskart. Studentene må videre sette seg inn i, å gjøre seg kjent med de viktigste samarbeidspartnerne til praksisstedet og deres oppgaver. Her vil studentene få trening i bygge videre på den kunnskapen de har tilegnet seg i teoristudiene og knytte den konkret til den enkelte praksisplass. En forutsetning for å yte gode tjenester er at tjenesteytere kan kommunisere godt med brukerne de jobber med og andre tjenesteytere og samarbeidspartnere. I første praksisperiode bør en ha fokus på samarbeid med bruker og kollegaer. Konkret kan dette gjøres gjennom: 1. Observasjon av praksis. Den enkelte student får i oppgave å observere samspill mellom tjenesteytere og brukere og tjenesteytere mellom. 2. Refleksjon. Studenten reflekterer over observasjonene med særlig fokus på hva som fungerer bra og hvorfor og evt hva som virker utfordrende og hvorfor. 3. Observasjon av studentens praksis. Praksisveileder observerer studenten i samspill og samhandling med brukere og kollegaer. 4. Refleksjon og veiledning. Studenten og veileder reflekterer sammen over studentens innsats og veileder gir nødvendig veiledning. Disse oppgavene bør bearbeides og presiseres ytterligere slik at det er forutsigbart både for studenter og praksissted. Samarbeid og samhandling krever planlegging, systematikk og dokumentasjon. Det er stor variasjon i praksisstedene, men det er noen fellestrekk, bla at det avholdes møter. Det hadde vært ønskelig om alle studentene i første praksisperiode hadde fått i oppgave å 1) Planlegge et møte, herunder skrive utkast til møteinnkalling med agenda 2) Skrive utkast til referat fra møte 3) Reflektere over møtets innhold og gjennomføring i etterkant. Opplegget som er skissert over vil kunne gi studentene mulighet til å lære mer om samhandling og samhandling og til å oppøve ferdigheter i dette under veiledning. Formålet med å vurdere studentenes egenskaper og ferdigheter er først og fremst å legge til rette for læring og utvikling på en systematisk måte. En utfordring som kan oppstå, er at noen studenter i praksis viser at de fungerer svært dårlig i forhold til bruker og eller kollegaer. Dette kan føre til stryk i praksis eller i noen tilfeller til at man tar i bruk særskilt skikkethetsvurdering. Dette er alvorlige vedtak som reiser spørsmål som går utenfor rammene for dette konkrete prosjektet, men det er grunn til å tro at en 10

11 systematisk tilnærming til kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til samspill og samhandling vil kunne gjøre disse prosessene bedre. Bredden i det tverrfaglige samarbeidet- et kort fagseminar i slutten av studiet I denne konferansen ønsker vi å samle studenter, lærere og representanter fra praksisfeltet knytte til alle høgskolens velferdsutdanninger. Konferansen er tenkt lagt til siste semester i bachelorutdanningene. Igjen ønsker vi at studentene skal jobbe med oppgaver knyttet til praktiske case der tjenestene fra og kunnskapen til de ulike utdanningene er relevant. Arbeidet med caset kan vare en til to dager. I stedet for at studentene skal legge frem sine arbeider, ønsker vi en konferanse der representantene for praksisfeltet setter seg sammen som i en ansvarsgruppe og diskuterer løsninger på problemstillingene i caset. Vi mener at en slik løsning vil være ressurseffektiv og gjøre det praktisk mulig å nå mange studenter på en gang og samtidig være realistisk og interessant. Plassog ressurshensyn gjør at det kan være en utfordring å få samlet alle studenter på samme sted samtidig. En løsning på det problemet kan være å streame ansvarsgruppemøte til de ulike utdanningsinstitusjonene. Faglige felleselementer og den velferdsfaglige basiskompetansen. Relevansen av tverrfaglig samarbeid er vist tidligere i denne rapporten. Gjennom dette prosjektet har vi forsøkt å vise det er stor grad av potensialet i «rommet» mellom utdanning og praksis. Prosjektlederne har opplevet det som interessant og nyttig å samarbeide med representanter fra praksisfeltet om tverrfaglig samarbeid og hvordan man kan legge til rette for tverrfaglig samarbeid. Vi ser at et slikt samarbeid gjør det mulig å realisere en gevinst for alle parter dvs studenter, praksisfelt, og høgskole på en måte som kan ivareta brukernes behov på en bedre måte enn i dag. Gevinsten kan bestå i - Felles forståelse av utfordringer og ulike løsninger og gjennom dette redusere avstanden mellom utdanningene og praksisfeltet - Identifisere viktige problemstillinger og utfordringer det er relevant å sette i gang utviklingsog forskingsarbeid i forhold til. - Økt fokus på tverrfaglig samarbeid på alle arenaer som igjen kan føre til bedre praksis - Kunnskapsoverføring fra o Høgskole til praksisfeltet o Praksisfeltet til høgskole o Praksisfelt til studenter - Bedre og mer praksisnære undervisningopplegg De forslagene som er fremkommet i seminarene, er konkrete og kan synes omfattende. Hvorvidt de lar seg gjennomføre, vil være avhengig av prioriteringer både i praksisfelt og Høgskole. Man kan og se for seg en trinnvis innføring. Felles for de fleste forslagene er at studentene med utgangspunkt i praksisnære case og problemstillinger må tilegne seg og anvende kunnskap som er sentral i de 11

12 respektive utdanningsløpene i et samarbeid der brukeren er i fokus. Parallelt arbeider vi med en søknad om interne samarbeidsmidler til et prosjekt for å videreutvikle grunnlaget for undervisningsmodulene som presenteres. Samordnet forskningsinnsats og avsluttende bemerkninger Som nevnt innledningsvis fremhever UHR i sin utlysning av disse SAK-midlene flg: «( )stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner som ledd i arbeidet med å utvikle mer robuste fag- og forskningsmiljøer». Våre betraktninger tar utgangspunkt i vår hverdag og arbeidet med bachelorutdanningene i barnevern og vernepleie. Det er vår oppfatning at det ligger et stort potensial i å utvikle både studieprogrammer og skape praksisnære og relevante forskningsprosjekter gjennom slike fora som vi fikk anledning til å etablere gjennom sosialfagsprosjektet og samarbeidstriangelet. Det krever samtidig en forpliktelse og forståelse av at slike prosesser er både tidkrevende og utfordrende knyttet til organisering og gjennomføring. De nevnte prosjektene har vist at det er mulig å både skape slike prosesser og produsere resultater. Det er videre vår vurdering at en systematisk og prioritert tilnærming i samarbeidet med praksisfeltet vil bidra til robuste fag- forskningsmiljøer. Forutsetningen for dette er at utdanningsinstitusjonene har en tydelig plan som viser sammenhengen mellom kvalifiseringen av studenter og FoU profil. Med det mener vi at forskning og utviklingsprosjekter må ha sin basis i utdanningsløpets og praksisfeltets kjernevirksomhet. Prosjektet Samarbeidstriangelet har hele tiden vært nært knyttet til den pågående interne fagplanrevisjonen ved instituttet. Da fagplanrevisjonens fremdriftsplan og revisjonens innhold ble endret i den avsluttende fasen fikk vi ikke anledning til å arbeide med Samarbeidstriangelet i det omfanget som først tenkt. Allikevel har vi arbeidet i henhold til søknadens prosjektmandat og langt på vei svart opp denne. Totalt sett, mener vi, at den retningen disse SAK-prosjektene har ledet til er en fruktbar vei å gå når det gjelder å dokumentere hva som kreves hva gjelder tverrfaglig samarbeid eller tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det er nå vår intensjon å kunne videreføre samarbeidet og videreutvikle arbeidet som er gjort så langt med sikte på å implementere gode tverrfaglige/profesjonelle pedagogiske opplegg i begge bachelorutdanninger ved instituttet. 12

13 Navn PROSJEKTMANDAT: Samarbeidstriangelet Erik Słrensen og Inger Therese vrum Stilling Hłgskolelektorer Oppdragsgiver Instituttleder Adresse Kontaktperson Inger Therese vrum Erik Słrensen Kontaktinformasjon Bakgrunn for prosjektet Behov for łkt tverrfaglig samarbeid mellom studieprogram og praksisfeltet. Praksisfeltets forventninger og kunnskap om nyutdannede i praksis błr synliggjłres og aktualiseres i studieprogrammenes arbeid med tverrfaglig samarbeid. Form l Praksisn re og identi tetsskapende samarbeid som bidrar til łkt og gjensidig forst else p tvers av profesjoner og praksisfeltets behov M l Resultatm l - Plan for tverrfaglig samarbeid med praksisfeltet i begge studielłpene - Det er utarbeidet en kortfattet rapport om prosess, anbefalinger og mulig vekselbruk av ansatte i begge felt i forbindelse med gjennomfłringen av tverrfaglig samarbeid Effektm l - Gjennomfłrt samarbeid skal evalueres av de involverte og deltakende studenter etter hver gjennomfłring. Tid Milep ler Prosjektmandatet besluttes i april/mai og prosjektgruppens arbeid avsluttes Prosjektgruppen skal gjennomfłre inntil 6 held agssamlinger for realisere mandatets intensjon. Utover dette er det forarbeid og rapportskriving. Kostnader Prosjektgruppe Kr ,- Inger Terese vrum Erik Słrensen Godkjenning Prosjektmandatet er godkjent av:

14 Dato: Signatur:

15 VEDLEGG 2: MODUL 1 -PROFESJONSROLLEN OG TVERRFAGLIG SAMARBEID Del 1 Bakgrunn: Dette er den første av to 14-dagers moduler i utdanningsløpet som fokuserer på tverrfaglig samarbeid. Begge modulene skal gjennomføres felles mellom barnevern- og vernepleierstudenter. Praksisfeltet og profesjonene er i stadig større grad avhengig av en bred forståelse av egen og andres roller i arbeidet med brukere av velferdstjenester. Kvalifisering til barnevernspedagog eller vernepleier innebærer derfor også å tilegne seg kunnskap og forståelse om organisering, ledelse, ulike profesjoner og samarbeid for å nevne noe. En slik breddekompetanse er fundamentet for å kunne realisere det særegne innenfor hvert utdanningsløp, eller profesjon. Målsetning modul: Studentene skal ha tilegnet seg kunnskap om og kjennskap til praksisfeltet og betydningen av tverrfaglig samarbeid. Innhold og gjennomføring: Arbeidskravet kombinerer både student, lærer og praksisstyrte læringsformer i denne perioden. Arbeidsformen vil være utforskende og undersøkende. Modulen er bygget opp slik: Mandag uke 1: Forelesning «Tverrfaglig samarbeids betydning for brukere av velferdstjenester» Tirsdag uke 1: «Praksisnære forelesninger med konkrete samarbeidseksempler». Det vil her bli trukket frem både vellykkede og mindre vellykkede erfaringer. Totalt 4 forelesninger på ca. 1 time hver. Onsdag uke 1: «Tverrprofesjonelt gruppearbeid». Studentene er her delt inn i grupper på tvers av profesjonsutdanning. Gruppene består av ca. 6 studenter likt fordelt mellom barnevern og vernepleie. I gruppearbeidet skal studentene drøfte spørsmål/problemstillinger som er utarbeidet i forkant av representanter fra praksisfelt/utdanningsfelt. Drøftingen og spørsmålene utgjør forberedelser til tverrprofesjonelle workshops bestående av representanter fra praksis Torsdag uke 1: «Workshops Vernepleie/Barnevern Dag 1» Det vil her være 4 workshops som viser fire ulike praksisplasser som er profesjonsrelevante. Dette kan for eksempel være boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne, barneverninstitusjoner, kommunalt barnevern, psykiatri/helse. Halvparten av studentene vil delta denne dagen. Andre halvpart mandag uke 2. Studentene skal ta med seg spørsmål/problemstillinger fra gårsdagens gruppearbeid og drøfte dette med representanter fra

16 utdanning/praksis på hver workshop. Det vil være ca. 8 grupper hver dag, hver gruppe vil da ha ca. 75min til disposisjon på hvert sted. Fredag uke 1: Studiedag Mandag uke 2: «Workshops Vernepeleie/Barnevern Dag 2» Det vil her være 4 workshops som viser fire ulike praksisplasser som er profesjonsrelevante. Dette kan for eksempel være boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne, barneverninstitusjoner, kommunalt barnevern, psykiatri/helse. Halvparten av studentene vil delta denne dagen. Andre halvpart torsdag uke 1. Studentene skal ta med seg spørsmål/problemstillinger fra gårsdagens gruppearbeid og drøfte dette med representanter fra utdanning/praksis på hver workshop. Det vil være ca. 8 grupper hver dag, hver gruppe vil da ha ca. 75 min til disposisjon på hvert sted. Tirsdag uke 2: «Gruppearbeid Case» Alle gruppene vil få utdelt et tverrfaglig case som skal diskuteres og drøftes i de respektive gruppene. Caset er utarbeidet i samarbeid mellom praksis/utdanning/vernepleie/barnevern for å sikre relevansen uavhengig av profesjonsutdanning. Gruppene skal diskutere seg frem til mulig forståelsesmåter og løsninger av fremlagt case. Det skal videre utarbeides en presentasjon av hva gruppen har kommet frem til. Onsdag uke 2: Halvparten av gruppene skal utarbeide en rapport på inntil 1500 ord som beskriver vurderinger og synspunkter på prosess og forelagte case. Andre halvpart skal møtes til felles presentasjon og diskusjon av gruppenes arbeid med case. Torsdag uke 2: Halvparten av gruppene skal utarbeide en rapport på inntil 1500 ord som beskriver vurderinger og synspunkter på prosess og forelagte case. Andre halvpart skal møtes til felles presentasjon og diskusjon av gruppenes arbeid med case. Fredag uke 2: Innlevering av rapport kl 1300 Framlegg også praksis til stede. Mine betraktninger: Når det gjelder rapport må vi få dem i gang med en gang denne toukersperioden, slik at de arbeider med teksten underveis da bør det holde med en dag avslutningsvis for å ferdigstille rapporten.

17 Godkjent arbeidskrav er tilstedeværelse, presentasjon og rapport. Rapportene samles i et eget dokument som vi i alle fall trekker frem igjen i modul 2. MODUL 1 PROFESJONSROLLEN OG TVERRFAGLIG SAMARBEID DEL 2 «Helhetlig Tverrfaglig Samarbeid» Bakgrunn: I denne modulen skal studentene dokumentere og vise helhetlig forståelse i arbeid som krever omfattende tverrfaglig innsats. I modulen vil en få utlevert et sammensatt case som er grunnlaget for alle aktivitetene i en to-ukersperiode. Caset skal analyseres og relevante planer og begrunnelser skal avlede fra case. Målsetning Studentene kan samarbeide med bruker og representanter fra andre profesjoner og tjenester for å legge til rette for at bruker skal få et helhetlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud Innhold og gjennomføring: Mandag uke 1: Presentasjon av arbeidskrav og case. Analyse og vurdering av case starter i profesjonsspesifikke grupper. Tirsdag uke 1: Arbeid med case fortsetter. Det skal utarbeides et utkast til relevante planer(må utdypes) i tillegg til Individuell plan. Onsdag uke 1: Arbeid med case fortsetter. Det skal utarbeides et utkast til relevante planer(må utdypes) i tillegg til Individuell plan. Det skal i tillegg utarbeides et konkret forslag til et målrettet miljøarbeid/miljøterapeutisk arbeid knyttet til problematikken i caset. Dette forslaget skal vise hvilke rolle ulike samarbeidspartnere kan tenkes å ha i gjennomføringen. Modul 2 aktivitetsopplegg på en el annen måte Fredag:

18 Studiedag Mandag og tirsdag uke 2: Gruppene besøker ulike praksisplasser, presenterer sine løsninger/forslag og drøfter svakheter og styrker sammen med ansatte i praksisfeltet. Arbeidet med å ferdigstille rapporten starter avhengig av når en er på praksisplassen. Onsdag uke 2: Rapporten ferdigstilles med justeringer etter drøftinger med praksisplass. Presentasjon utarbeides. Torsdag uke 2: Kullene deles i to, like mange grupper fra hver profesjon. Hver gruppe presenterer sine arbeider. Arbeidskrav godkjent med rapport og presentasjon. MODUL «2 «Aktivitets/Velferdsarbeid på tvers av profesjonsgrenser» Bakgrunn I denne modulen skal studentene skal barnevern- og vernepleierstudentene samarbeide med om utvikle et målrettet og systematisk aktivitetsopplegg som ansatte ved ulike institusjoner og boliger skal gjennomføre. Studentene skal fokusere på likheter og ulikheter i kunnskapsgrunnlag og praksis. Målsetning modul 2: Studenten kan samarbeide med studenter fra andre profesjonsutdanninger om å utvikle målrettede og systematiske aktivitetsopplegg. Innhold og gjennomføring: Mandag: Presentasjon av arbeidskrav og bakgrunnsinformasjon, arbeidsmetodikk og oppgaver. Studentene er på forhånd inndelt i profesjonsspesifikke grupper og får tildelt en institusjon/bolig hvor aktivitetsfaget skal gjennomføres. Deretter starter gruppearbeidet og utarbeidelse av aktivitetsopplegget som skal gjennomføres. Studentene blir gjort kjent med muligheter for aktivitetsutøvelse på de ulike praksisplassene. (innspill fra praksis)

19 Tirsdag: Arbeidet med å utvikle aktivitetsopplegget fortsetter i de ulike gruppene. Onsdag: Gruppene møter ansatte på de ulike praksisstedene hvor de drøfter aktivitetsopplegget med ansatte. Torsdag: Gruppen justerer og ferdigstiller aktivitetsopplegget og sender det over til aktuell praksisplass for gjennomføring. Fredag: Studiedag. Mandag uke 2: Studentene får oversendt en skriftlig rapport fra de ansatte i praksis med en evaluering av gjennomført aktivitetsopplegg. Rapporten og prosessen så langt anvendes i forberedelser og utarbeidelse av presentasjon. Fokus for rapporten skal ligge på hva som er særegent i et systematisk arbeid med ulike aktiviteter. Torsdag uke 2: Studentene deles i to ulike grupper. Barnevern og vernepleie gruppene presenterer for hverandre. Fokus for seminarene: «Tverrfaglig forståelse med utgangspunkt i likhet og ulikhet» Arbeidskravet må leveres inn på et bestemt tidspkt