ELVERUM BRANNVESEN
|
|
- Halfdan Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ELVERUM BRANNVESEN
2 Innhold Forhistorien 3 Profesjonelt brannvesen 3 Elverum Leirs Brannkorpsforening 4 Brannstasjonene 4 Elverum Beredskapssenter 5 Redskap, biler og utstyr sentralen 6 Tilsyn/forebyggende avdeling 8 Feiervesenets historie 8 Brannvesenets utvikling til profesjonell beredskapsetat 9 Oversikt over brannsjefer/-mester og feiermester 11 Vi takker Glomdalsmuseet for hjelp til bearbeiding av bilder, Westjordet og Østlendingen for at de har stilt sine billedarkiver til disposisjon
3 FForhistorien Allerede i 1862 ble det opprettet en Brandcommision for Elverum med sorenskriver Hansteen som formann. Kommisjonen etablerte et såkalt borgerlig brannkorps med tjenesteplikt for alle voksne menn i Leiret. Brannkorpset ble etablert etter mønster fra tettbygde kystbyer med fare for hele bybranner, noe som passet dårlig her. Utstyret som ble anskaffet var flere-manns håndsprøyter som fikk vann fra store kar. Karene ble fylt med vann fra bøttekjeder som igjen hentet vann fra nærmeste vannkilde, vanligvis Glomma. Profesjonelt brannvesen I 1898 ble Elverum Leirs Bygningskommune opprettet, og en fikk mulighet til å innføre bygnings- og brannlovgivningen i bestemte deler av Leiret og Vestad, noe som ellers bare gjaldt i bykommuner. Pådriver i dette arbeidet var overrettssakfører Nils R. Heyerdahl. Han var fra før oppnevnt som brannsjef i det borgerlige brannkorpset og ble valgt til ordfører i bygningskommunen. Norsk Teknisk Porselen - brann i 1972 To oppgaver ble gitt topp-prioritert, nemlig opprettelse av et profesjonelt brannvesen og utbygging av et vannverk for Leiret. Disse oppgavene hørte naturlig sammen en fikk ikke noe effektivt brannvesen uten sikker vannforsyning og ikke noe sikkert vannverk uten en organisasjon for daglig tilsyn og vedlikehold. Det var huseierne i Leiret og Vestad som måtte finansiere dette gjennom en eiendomsskatt, og mange ble engstelig for den nye avgiften. Ved neste valg ble det gamle styret kastet, og 40 år gamle Th. Nyborg ble valgt til ny ordfører i bygningskommunen. Han ble fascinert av oppgavene, og gikk snart inn for både vannverk og brannvesen. Det ble ansatt en brannmester, mens forslaget om å ansette en kommuneingeniør ble forkastet. Nyborg selv søkte på brannmesterstillingen og fikk denne i Allerede før han var tilsatt som brannmester, hadde han fått gjennomslag for å opprette et deltidskorps på 27 mann. Det ble montert brannvarslingsanlegg med manuelle meldere rundt i Leiret, mens sentralen var hjemme hos Nyborg. Derfra kunne han varsle mannskapene om utrykning med ringeklokker hos den enkelte. Nyborg gjorde en formidabel innsats både for brannvesenet og for vannverket. Pedersenbygget brant i 1983 Ovenstående er selvsagt bare et kort historisk sammendrag av etableringen av et profesjonelt brannvesen i perioden fra 1862 til begynnelsen av 1900-tallet. I nyere tid har det vært en rekke større branner og hendelser. F. eks. Pedersengården brant i 1931 Amundsengården brant i 1968 Norsk Teknisk Porselen (NTP)-brann i 1972 Skogbrannen på Starmoen i 1976 Pedersenbygget brant i 1983 Møbelhuset brant i 1986 Lømosag brant i 1986 Folkvangbrannen i 1989 Elverum Møbel og Trevarefabrikk brant i 1990 Kinobrannen i 1991 Åsta-ulykka i 2000 Bussulykke ved Ebru i 2003 Skogbrann på Kynna i Våler i 2006 Møbelhuset brant i 1986 Lømosag brant i
4 Folkvangbrannen i 1989 Elverum Leirs Brannkorpsforening De faste mannskapers forening ble stiftet 19. januar Dette var en gruppe reservemannskaper som brannvesenet hadde rundt om i Leiret og på Vestad. De ble også kalt klokkermannskaper etter varslingsklokken som ringte for å kalle sammen mannskapene. Mannskapene skulle bo så nære brannstasjonen som mulig. Øverleiret og Vestad har derfor alltid vært sterkt representert. Det konstituerende møte i foreningen ble holdt den 9. februar Som sin første formann valgte foreningen R. J. Rasch. Ellers ble følgende valgt: nestformann H. Sætre, sekretær M. O. Berg og kasserer G. Nilsen. Kontingenten ble fastsatt til kr 3,- pr. år, og kassererens godtgjørelse var fri kontingent. For å skaffe noen penger i kassa ble det allerede i mai samme år valgt en festkomite, som skulle arrangere en fest på Terningskansen. Det fremgår imidlertid av protokollen, at det oppsto en rekke hindringer, og festen ble det ikke noe av. Foreningen arrangerte også eget skirenn og dette ble etter hvert meget populært med sin etterfølgende skiseksa. Dette resulterte i at det i 1936 ble satt opp en egen dameklasse. Foreningens formålsparagraf var å ivareta medlemmenes interesser, noe som selvsagt også omfattet lønnsforhold. Opplysninger i den første årsberetningen tyder på at ikke alle av mannskapene var medlemmer i foreningen, og formannen tok derfor hardt til ordet mot disse mannskapene. På årsmøtet i Glomvang ble det valgt nytt styre, og som ny formann ble Tønnes Auensen valgt. Det ble også valgt revisor og festkomite. Med så få medlemmer og så mange verv, var det få som ikke hadde ett eller annet tillitsverv. Elverum Møbel og Trevarefabrikk brant i 1990 Fra 1930 ble man enige om å kalle foreningen Elverum Leirs Brannkorps. For å holde formen som brannmann ble det i 1931 startet opp med mosjonsgymnastikk. Og at mannskapene var villige til å være med på det som skjedde viste de i 1932, da de deltok i skytterlagets konkurranse. I 1932 ville bygningskommunen redusere mannskapenes lønn med kr 25,- pr. år, men etter temmelige harde feider ble lønnen som før. I dag består deltidskorpset av 12 mann som er delt opp i 4 lag. Det er 3 mann på hvert vaktlag, og disse har hjemmevakt hver 4. uke. Kontingenten til foreningen for 2007 er på kr 350,-. Noen tradisjoner er holdt vedlike. Dette gjelder blant annet skirenn med etterfølgende bankett og årsmøte med julebord. På sommeren arrangeres fellesøvelse med sosialt samvær, noe som er populært. I år er fellesøvelsen slått sammen med markeringen av 100-års jubileet den 25. august. Kinobrannen i 1991 Åsta-ulykka i Brannstasjonene Bolighuset til brannmester Nyborg kunne ikke være fremtidig brannstasjon. Riktignok hadde mannskapene personlig utrykningsutstyr hjemme, og slanger, strålerør og annet utstyr var plassert i flere små lagerboder rundt i Leiret og på Vestad. Kjøretøy hadde man ikke. Men da bygningskommunen ansatte kommuneingeniør/ brannsjef i 1914, fikk han i oppdrag å foreslå en løsning som kunne kombinere brannstasjon, administrasjonsbygg for bygningskommunen og bolig for brannsjef og eventuelt annet vaktpersonell. Han foreslo å erverve eiendommen Skogli på toppen av Tårneborgbakken. Dette var opprinnelig et meieri fra Heradsbygd som ble flyttet til Leiret og påbegynt nyoppført. Den nye eieren måtte gi opp prosjektet. Bygningskommunen overtok deretter eiendommen og gjennomførte en omfattende ombygging til den planlagte bruken. Tomta og det halvferdige huset kostet kr ,-, og ombyggingen kostet nesten kr ,-. Dette var en god del mer enn planlagt på grunn av såkalt dyrtid i tiden under 1. verdenskrig.
5 Det ble et staselig administrasjonsbygg, og møtesalen i 1 etasje var spesielt flott med brystpanel, lysekrone i taket og et gedigent møtebord, i tillegg til en klebersteins svenskeovn. Etter at kommunalteknisk administrasjon ble flyttet til nye Elvarheim og den neste brannstasjonen ble oppført på andre siden av veien, ble salen og tilstøtende vaktrom leid bort til Sivilforsvaret midt i 60-årene. Det ble gjort store ominnredninger i huset, og møtesalen ble dessverre ødelagt. Knut Gjønnes ble ansatt som kommuneingeniør/brannsjef i Elverum i Innenfor kommunalteknisk sektor var det to presserende behov. Dette var høydebasseng for vannverket etter at grunnvannsanlegget var satt i drift og en ny brannstasjon. Ordfører Sletengen sa til Gjønnes at han bare kunne få oppfylt ett ønske. Ungdomsskolen, aldershjemmet på Jotunhaugen og stadig økende driftsutgifter krevde pinlig sparsommelighet. Men selv om det ikke ble gitt noen bevilgning, så kunne man jo forberede et prosjekt. Marthinsen hadde på egenhånd reist rundt og sett på nye brannstasjoner, og konkludert med at arkitektene ikke forsto seg på hvordan en brannstasjon fungerte. Nyansatt avdelingsingeniør/varabrannsjef Poul Heegaard var litt av en arkitekt, og man bestemte seg for å prosjektere brannstasjonen selv. Det eneste tilgjengelige tomtealternativet var på andre siden av vegen for eksisterende stasjon. Dette var praktisk med tanke på litt selvbyggervirksomhet. Med ferdige arbeidstegninger og massebeskrivelser ble det i 1963 fremmet forslag om bygging. Med forsiktig budsjettering og bedre tider enn forventet, var det budsjettoverskudd og mulighet for ekstra investeringer. Ingeniørvesenet utførte grunnarbeidene, mens råbygget ble satt bort til Martin M. Bakken AS. Brannkonstabel Voldmo var rørlegger, og tok seg av sanitæranlegget, mens det elektriske arbeidet måtte settes bort. Hele stasen kostet ,-. Nå var det plass til den nye brannbilen som var bestilt, til verksted og til mannskapsrom som tilfredsstilte den tids standard, selv om de synes primitive i dag. Den nye stasjonen vakte oppmerksomhet og ble flittig besøkt, også av Statens Branninspeksjon. Dette førte til at Elverum ble sett på som et interessant eksempel på en mellomstor kommune med et godt brannvesen. Både i 1966 og i 1977 ble det satt ned offentlige komiteer for å revidere brannlovgivningen, og Gjønnes ble oppnevnt som representant for mellomstore distriktskommuner. Dette har nok hatt en viss verdi for Elverum Brannvesen i årene fremover. Bortsett fra noen kjellerrom var det ingen lagerplass for utstyr i Skogli, men da kommuneingeniør Dahl fikk anskaffet brannbil, ble det bygget garasje i sørenden av tomta. Slik var situasjonen fram til de første etterkrigsåra. Brannstasjonen var et stort og flott bygg, men lite egnet for et moderne brannvesen med mye utstyr og behov for plass til både lagring og vedlikehold av ustyret. I tillegg var det behov for større og mer hensiktsmessige kjøretøyer. Elverum Gjensidige Brannkasse feiret 100-års jubileum i 1960 og ville da forære brannvesenet en ny bil. Brannmester Marthinsen måtte bare si et foreløpig nei takk først måtte man få en ny brannstasjon med skikkelig vognhall. Elverum Beredskapssenter Det hadde i mange år vært planer og ideer til ny brannstasjon i Elverum. Planene ble realisert, og den 2. april 2002 flyttet brannvesenet inn på Elverum beredskapssenter. Den gamle brannstasjonen fra 1964 hadde lenge vært for liten, og brann- og feiervesenet var lokalisert på flere steder. Dette ble urasjonelt og tungvint. Gjennom noen år var det kommet flere aktuelle forslag til ny brannstasjon. Av forslagene kan nevnes, kommunens driftsentral i Røsslyngvegen, jordet mellom Gaarder gård og ELVIS, samt utvidelse av den eksisterende brannstasjonen i Gamle Trysilveg. I tillegg til dette hadde Elverums store forretningsmann og eiendomseier Rolf Christensen diverse forslag til hvor den nye brannstasjon burde ligge. Det var hele tiden snakk om brannstasjon ikke noe annet. I 1993/1994 ble det fortgang i planene. Tidligere Sivilforsvarsinspektør Roar Eide, tenkte litt større enn andre som hadde tanker og meninger rundt saken. Han så for seg en samling av alle etater og andre som på en eller annen måte utførte beredskapsarbeid under samme tak. Eide satt også i kommunestyret og luftet sine tanker der. Den 24. november1994 ble det innkalt til drøftingsmøte mellom brannsjef, politimester, adm. ledelse ved HSSE, fylkeshelsesjefen, Sivilforsvaret, Elverum Kommunale Industribygg og Elverum Næringsselskap. Ideen ble sett på som så spennende at kommunestyret bestemte at saken skulle utredes i sin helhet. Det ble jobbet raskt og effektivt i en periode og den 18. januar 1995 fattet Plan- og ressursutvalget i kommunen vedtak om å igangsette et forprosjekt. Kommunestyret
6 bevilget også penger, slik at prosjekteringsgruppen kunne reise og se på lignende anlegg i Norge og Sverige. Gjennom forprosjekt og frem til det ferdige beredskapssenteret ble det benyttet lokale aktører. De største var Sjåtil & Fornæss, Martin M. Bakken, Tøfte og Smedstad, IBR-prosjektering, Svendsgaard Installasjon, Sigmund Nordbrenden og Liengen Stål. Forprosjektet var ferdig 28. oktober 1998, og hadde en økonomisk ramme på millioner. Prosjektet ble godkjent av kommunestyret i møte 21. juni Senteret skulle ha et bruksareal på 3100 m². Målsetningen var at senteret skulle fungere som et regionsenter for beredskapstjenester. Utstyrsmessig kom det første store spranget i Brannsjef Dahl fikk bygningskommunens styre med på å anskaffe en brannbil. Når en vet at Drammen fikk brannbil først året etter, og Trondheim et år etter dette igjen, er det åpenbart at Elverum var en foregangskommune på området. Det må også legges til at herredskommunen og bygdebrannkassa var med på finansieringen, blant annet for å gjøre det mulig for brannvesenet i Leiret å kunne hjelpe til med brannslokking på bygda. Bilen var en Mercedes Benz med en ganske stor fastmontert motorsprøyte og kostet ca. kr ,-, noe som var en astronomisk sum for et lite brannvesen på den tida. Allerede i 1926 fikk Dahl bygningskommunen med på å kjøpe bil nr. 2. Dette var en Chevrolet, som fungerte som kombinert mannskaps- og redskapsbil. Plasseringen av senteret ble tidlig avklart. Eiendommen Fjeldmora var regulert til slikt formål og eier var villig til å selge nødvendig areal. Plasseringen var nærmest ideell for dagens bruk. Ambulansetjenesten ga tidlig signaler om at de var avhengig av lokalisering tett opp mot sykehuset. Det aller meste av uttrykningskjøringen i sentrum ville da gå i Kirkevegen og rett ut i utfartsvegene. Beredskapssenteret fikk også et moderne undervisningsrom med nødvendig utstyr. Dette benyttes mye ved kurs og møter i regi av brannvesenet, ambulansetjenesten/ssh, kommunen og eksterne brukere. Vi fikk til mye - med godt samarbeid rundt dette prosjektet, og det gis en stor honnør til prosjektleder Erik Sjåtil. Han ledet prosjektet med stø hånd fra dag en og frem til det ferdige produktet. Vi fikk ikke til tanken om å samle alle som hadde beredskap som arbeidsområde under samme tak. Politet ble dessverre ikke med. Det har vært arbeidet for å få flyttet helikopterlandingsplassen fra sykehuset til beredskapssenteret. Dette var også med i planen fra første stund av, men ble lagt på is. Sett under ett har imidlertid beredskapssenteret blitt det samlingspunktet som vi drømte om i tilknytning til beredskapsarbeid, et levende senter med meget stor aktivitet. Redskap, biler og utstyr Vannverket var det viktigste slokningsredskap. For å kunne bruke vannverket til dette formål, ble det allerede fra begynnelsen av utstyrt med brannkummer og hydranter. For å komme til disse, hadde man i redskapsskjulene slangekjerre med meier for vinterbruk, samt brannslanger, strålerør og annet utstyr. Mannskapene hadde hjelm, belte med øks og en seilduksjakke. Med mer bymessig bebyggelse i Leiret, var det ønskelig med en motordreven stige, og brannmester Marthinsen var ganske opptatt av denne saken. I sin jobb som brannkonstabel i Hamar, var han gitt spesialopplæring i bruk og vedlikehold av stigemateriellet der. Flere ganger ble det tatt opp i budsjettforslagene fra brannstyret, men ble kontant avslått hver gang. I 1968 oppsto det imidlertid en brann i Amundsengården, og en eldre dame ble innesperret på hybelen sin på loftet. Brannvesenets bærbare skyvestige var akkurat for kort. Heldigvis fant et lyst hode ut at en lastebil i nærheten kunne rygge inntil husveggen, og med stigen på lasteplanet kunne Magne Kynsveen, fra brannvesenet, og Helge Amundsen få damen ut. For denne redningsoperasjonen fikk de utmerkelse fra Norsk Brannvernforening v/styreleder og riksadvokat L. J. Dorenfeldt. Nå fikk formannskapet vann på mølla. Hvorfor hadde ikke brannvesenet skaffet seg skikkelig redningsutstyr? Det som fantes av maskinstiger på markedet var veldig dyre og lite egnet, og var i tillegg umulig å få inn i den nye brannstasjonen. Det ble tatt kontakt med en liten, men avansert produsent i Finland. De hadde ingen forhandler i Norge, så Marthinsen og Gjønnes reiste til Finland. Språkproblemer og forskjellig oppfatning om hvordan en stigebil burde være, bød på utfordringer. Videre oppsto det et lite skjær i sjøen som irriterte Marthinsen. Statens Branninspeksjon frarådet Elverum å anskaffe stigebil, fordi de mente brannvesenet ute på bygda var for amatørmessige for såpass avansert utstyr! Bilparken er i dag moderne med tidsriktig utstyr for å dekke dagens behov. Den består av alt fra mindre biler som brukes til det daglige arbeidet, til større biler som 32 meters lift. Denne brukes til oppdrag i høyden. I de senere årene er det også investert i en moderne mannskapsbil av typen Scania og en røykdykkerbil av typen Mercedes Vito. Røykdykkerbilen benyttes som hurtigutrykningsbil for å bistå med røykdykkere til de andre eierkommunene i Midt-Hedmark brann og redningsvesen IKS (MHBR). Det er videre investert i kompetanse og utstyr for å møte dagens utfordringer på beredskapssiden. Dette har blant annet resultert i nytt utstyr til elveredning og rappellering. 110 sentralen 110 sentralen i Hedmark har gjennom de siste årene hatt stor utvikling. Det begynte med at man hadde lokale telefonsen
7 Bilparken er i dag moderne med tidsriktig utstyr for å dekke dagens behov. Den består av alt fra mindre biler som brukes til det daglige arbeidet, til større biler som 32 meters lift. traler i kommunene hvor man meldte om branner. På 1960-tallet fikk brannvesenet egen telefonvakt, og i dag er det 11,5 årsverk tilknyttet sentralen. Frem til 1984 var det stort sett lokale sentraler i den enkelte kommune som håndterte brann- og ulykkesmeldinger. I 1984 ble det inngått en felles avtale mellom kommunene Våler, Elverum, Stor-Elvdal, Åmot og Rendalen om felles nødalarmering for brannvesenet. I 1986 ble avtalen revidert i alle kommunestyrene. Engerdal tiltrådte avtalen i Willy Grønbekk I 1987 ble det 3 sifrede nødmeldingsnummer 001 lansert i Norge. Dette medførte en strukturendring av nødmeldetjenesten i Norge. Endringen ble initiert av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Samtidlig gjorde Telenor en omfattende automatisering av telefonnettet. Dette medførte en aktiv lobbyvirksomhet fra politisk side ute i kommunene. Mange mente at automatiseringen ville bety tap av arbeidsplasser for kommunene. Etableringen av 001 som nødnummer var ingen suksess. Det var mange som ved en feil ringte dette nummeret. På førsten av 1990-tallet ble 110 det nye nødnummeret. I 1992 ble det vedtatt at de kommunene som tidligere var tilknyttet sentralen i Folldal, også skulle knytte seg til 110 sentralen i Elverum. Dette medførte en utvidelse av 110 sentralen med 5 nye kommuner. I 1994 skjedde det en revolusjon på 110 sentralen. Dataverktøy ble tatt i bruk for utalarmering av brannvesenet. Samtidlig kom det klare retningslinjer og krav til 110 sentralene i Norge fra Direktoratet, noe som medførte faste operatører, krav til opplæring og tekniske innretninger m.v. I 1996 kom det henvendelser fra kommunene som tidligere var tilknyttet 110 sentralen i Kongsvinger. De ønsket å knytte seg opp mot 110 sentralen i Elverum. Etter forhandlinger mellom kommunene, ble dette en realitet i fra 1. januar Det medførte at 110 sentralen dekket hele Hedmark, med unntak av Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Etter denne endringen ble befolkningsgrunnlaget for sentralen vår ca Sentralen var da en av de 10 største 110 sentralene i Norge. I 2002 kom det en ny reform på 110 siden. Denne ble initiert av Direktoratet for brann og elsikkerhet, og var tilpasset politireformen. Det ble lagt opp til at det skulle være en 110 sentral i hvert politidistrikt. Dette innebar en halvering av antall 110 sentraler i Norge, med en reduksjon fra i overkant av 50 sentraler til 27 sentraler. Det ble avholdt en rekke forhandlingsmøter mellom kommunene i Hedmark, og flertallet av antall kommuner ble lagt til grunn for Direktoratets vedtak. Direktoratet hadde lagt opp til at kommunene selv skulle bli enige om lokaliseringen av 110 sentralen i Hedmark. Dette var ingen enkel sak. Det oppsto strid mellom Elverum og Hamar om lokaliseringen. Begge ønsket å få 110 sentralen lokalisert til sin kommune. Ut fra en helhetlig vurdering, vedtok direktoratet den 28. februar 2003, at den nye 110 sentralen for Hedmark skulle lokaliseres til Elverum. Vedtaket medførte selvsagt feiring i Elverum, mens Hamar var skuffet. Hamar anket vedtaket inn til departementet, men fikk ikke medhold i klagen/ anken. Dermed var lokaliseringen av sentralen avgjort. Fra 1. oktober 2003 var den nye 110 sentralen for Hedmark operativ med 2 mannsbetjening og topp moderne utstyr på beredskapssenteret i Elverum. I dag betjener sentralen i overkant av 4000 brann- og ulykkesmeldinger og ca av Hedmarks innbyggere
8 Fra 1. oktober 2003 var den nye 110 sentralen for Hedmark operativ med 2 mannsbetjening og topp moderne utstyr på beredskapssenteret i Elverum. I dag betjener sentralen i overkant av 4000 brann- og ulykkesmeldinger og ca av Hedmarks innbyggere. F.v. Håvard Rønningstad, Arild Nordhagen. Tilsyn/forebyggende avdeling Brannforebyggende arbeid har også historisk vært et prioritert område. I dette arbeidet er feieren en viktig utøver. Feieren har kontakt med alle huseiere i kommunen, og det gir mulighet for samtaler knyttet til huseiers sikkerhet. I perioden fra 1955 til 1985 var Rolf Marthinsen brannmester. Han opparbeidet et godt tillitsforhold til kommunens innbyggere og til næringslivet, noe brannvesenet og etterfølgende ledere har nytt godt av. Den gode kontakten med innbyggere og næringslivet er videreført. Dette har gitt gode og positive tilbakemeldinger. På slutten av 60-tallet ble rutinene i feiervesenet lagt om, med inndeling i roder og feiing i lag. Kåre Nystuen stilte personbilen sin til disposisjon, og kommunen anskaffet en tilhenger med plass til sykler og redskap. Nystuen mottok en beskjeden godtgjørelse for å kjøre rundt på 4-5 sotete feiere og en tilhenger med sykler og redskap. Etter noen år fant en ut at kommunen måtte holde kjøretøy. Selve ordningen med feiing i lag og bruk av sykler ute i feltet var effektiv og grei, og spesiell for Elverum. Brannvesenet har gjennom de siste årene hatt et godt samarbeid med Elverum Elektrisitetsverk, og i de senere år El-Sikkerhet Øst. Samarbeidet omfatter den årlige brannvernuka, med åpen dag på Beredskapssenteret. Brannsikkerhet i hjemmet er et viktig tema og åpen dag har hatt stor oppslutning. Det samarbeides også om Aksjon boligbrann. I tillegg gjennomføres et brannvernopplegg for 9. klasse i skoleverket. Etter etableringen av MHBR IKS, har alle skolene i eierkommunene fått tilbud om dette opplegget, og det gjennomføres årlig besøk i 18 skoleklasser med heldagsopplegg i brann- og el-sikkerhet. Fra 2006 tilbys også opplæring i brannvern for eldre. Videre gjennomføres opplæring i brannvern for ansatte på sykehuset, barn og ansatte i barnehager med flere. Sett under ett er Elverum Brannvesen, og MHBR IKS, et brannvesen med stor aktivitet i det forebyggende arbeidet. Feiervesenets historie Fra ca til1951 var alle feierne ansatt i Elverum Gjensidige Brandkasse, og feide kun hos de som hadde forsikring i brannkassen. I 1951 ble det etablert et kommunalt feiervesen og huseierne trengte ikke å ha forsikring i brannkassen lenger for å få pipene sine feid. Fra 1. juli 2005 ble Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS etablert, og feiervesenet er en del av selskapet Syklistene er f.v. Jon Nygården, Håvard Rønningstad, Willy Grønbekk og Thorbjørn Norstad. I dag er det kun biler som blir brukt, og det er som regel 2 feiere på et lag. Fra 2. april 2002 ble feiervesenet samlokalisert med brannvesenet på beredskapssenteret. I de senere år har feierens oppgaver blitt utvidet til å omfatte mer enn feiing. Tilsyn i eneboliger ble innført i Dette ifølge veiledning til forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, gjeldende fra Elverum brann- og feiervesen tok utfordringen på strak arm og innførte tilsyn allerede i 1999, og det ga en god mulighet for å fokusere på brannsikkerhet i hjemmet. Den nye feier- og
9 Feiere fra ca F.v. Kåre Nystuen, Oskar Julussmoen, Thorbjørn Norstad, Snorre Nystuen. Carl Oscar Gerhard Østerberg ble ansatt som feier ca Feiere fra ca Bak f.v. Thorbjørn Norstad, Jon Nygården, Willy Grønbekk, Håvard Rønningstad. Foran står Snorre Nystuen. tilsynsrollen er blitt godt mottatt. Viktige brannforebyggende tiltak er å sjekke brannslukningsapparater og å teste røykvarslere. Videre kontrolleres pipe og ildsted. Kort om noen av feierene opp gjennom årene Fra 1860 til ca var Ellert feier ansatt som feier. Han ble etterfulgt av Anders Melenius i ca Anders Melenius var fra byen Gävle i Sverige og sammen med sin kone Elin, vandret han til fots gjennom Solørs finnskoger til Elverum. Carl Oscar Gerhard Østerberg ble ansatt som feier ca Det ble sagt at Østerberg rømte fra Gøteborg til Stockholm, der han begynte i en feiergjeng før han kom til Norge. Østerberg ble lagt merke til når han var ute og feide, for han gikk alltid barbeint, både sommer og vinter. Han fikk kongens fortjenestemedalje i sølv 24. januar Johan Albin Ohlsson begynte som feier i Han var født og oppvokst i Gøteborg. Ohlsson jobbet som feier i brannkassen fram til Under krigen oppholdt han seg i Sverige. Han fortsatte deretter som feier i det kommunale feiervesenet fram til Bernt Brenden begynte som feiersvenn hos Carl O.G. Østerberg i Han ble konstituert som feier i 1932, og fast ansatt i 1934 i feiervesenet. I dag består feiervesenet i Elverum av feierinspektør Håvard Rønningstad, 1 feierformann, 2 feiersvenner, 1 feierlærling og 1 saksbehandler. Feiere fra ca Bak f.v. Odd Thoresen, Håvard Rønningstad. Foran f.v. Pål Syljeset, Eirik Haugen, Ole Gunnar Stenbrenden. Brannvesenets utvikling til profesjonell beredskapsetat Brannvesenet har gjennomgått en stor utvikling de senere årene. Dette gjelder både som organisasjon gjennom etableringen av dagens brannvesen, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS med over 135 ansatte, og ikke minst gjennom de investeringene som er gjort på kompetanse- og utstyrssiden. Dagens organisasjon er delt inn i 4 avdelinger, forebyggende, 110 sentral, kompetanse, beredskap. Beredskap er den desidert største avdelingen. Brannvesenet hadde i snitt i underkant av 350 oppdrag til annen assistanse og utrykninger til branner og ulykker i 1990 årene. I
10 viser statistikken 1027 oppdrag i Elverum. Dreiingen av oppdragstype har vært stor i de senere årene, og utrykning til trafikkulykker utgjør 47 for Mange av ulykkene hadde dessverre tragisk utfall, og veinettet og trafikkmengden må nok ta skylden for mange av disse ulykkene. Ansatte i Elverum brannvesen har gjennom årene deltatt i en rekke nasjonale prosjekter og har vært en sentral høringsinstans for myndighetene. Resultatet av dette er at vi har fått en høy faglig anseelse nasjonalt, og det har gitt mulighet for å påvirke brannvesenets utvikling. I 2001 ble det satt i gang et forprosjekt med sikte på å etablere et interkommunalt brann- og redningsvesen. Det var kommunene Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Åmot som deltok i prosjektet. Det ble satt i gang et omfattende hovedprosjekt i Dette skjedde etter politiske vedtak i deltager kommunene, og ferdig rapport forelå i Den 1. juli 2005 var Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS en realitet med følgende deltagerkommuner: Våler, Elverum, Trysil, Engerdal og Stor-Elvdal. Etableringen av selskapet ga selvfølgelig en rekke utfordringer, men også en rekke muligheter for å utnytte kompetanse, beredskap mv. på en bedre måte, og til innbyggernes beste. I 2006 kom også Alvdal kommune med i selskapet. Fra 2008 utvides selskapet på nytt, og kommunene Rendalen, Folldal, Tynset og Tolga blir også del av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Dette innebærer et brann- og redningsvesen som dekker 2/3 av Hedmarks areal med 10 deltagerkommuner. Selskapet blir dermed et av landets største brann- og redningsvesen både i antall kommuner og areal. I 2007 er det i samarbeid med forsvaret, blitt etablert et øvelsesanlegg på Terningmoen. Anlegget blir Hedmarks fineste anlegg for å trene røyk- og kjemikaliedykkere. Innvielsen av anlegget vil skje i løpet av høsten Mannskapene har gjort mye av arbeidsinnsatsen på dugnad og skal ha ros for engasjementet. Vi har i de senere årene gjennomført desentraliserte grunnkurs-deltid gjennom Norges brannskole med bruk av egne lærekrefter og utstyr. Dette har blitt godt mottatt ute blant deltidsmannskapene og har gitt en formidabel kompetansehevning blant mannskapene. Det er endelig kommet forskrift med krav om utdanning av deltidsmannskaper, noe som skulle kommet for flere ti-år siden. Deltidsmannskapene har de samme arbeidsoppgavene og påkjenningene som heltidsmannskapene, og kanskje av og til et dårligere erfaringsgrunnlag. Dagens forskriftskrav vil imidlertid gi dem en helt annen forutsetning for å løse utfordringer og oppgaver enn tidligere
11 OOversikt over brannsjefer/-mestere og feiermestere A. Dahl A. Sääv Ingmar Singsaas Rolf Sjøblom Bjørn Bjørnstad Knut Gjønnes Stein Nordvi Arne Nersveen Nils-Erik Haagenrud Rolf Marthinsen Harald Lund Bjørn Erik Øfstedal Carl O. G. Østerberg Snorre Nystuen Håvard Rønningstad Brannsjefer: K. J. Hjort A. Dahl Anton Sääv Ingmar Singsaas Rolf Sjøblom Bjørn Bjørnstad Knut Gjønnes Stein Nordvi Arne Nersveen Nils-Erik Haagenrud Feiermestere: Ellert feier Anders Melenius Carl O.G. Østerberg 1904/ Johan A. Ohlsson Bernt Brenden (konst. i 1932 og fast fra 1934) Gunnar Bjerke Snorre Nystuen Håvard Rønningstad (ny tittel: feierinspektør fra 2002) Brannmestere/varabrannsjefer: Th. Nyborg Hans Bø Einar Pedersen Oluf Lund Osvald Fjeld Rolf Marthinsen Harald Lund (varabrannsjef ) Bjørn Erik Øfstedal (varabrannsjef )
12 Førtrykk: Merete Haagenrud. Trykk: Presis Media & Digitaltrykk AS
SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.
VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3
DetaljerInnherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012
Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....
DetaljerNedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR
Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.
DetaljerNils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen
DetaljerVågsøy brann & redning
Vågsøy brann & redning Navn: Stilling: Prosent: Utdanning: Petter Bakke Befal 2 JA Hans Ole Hoddevik Befal 2 JA Johnny Andre Blålid Røykdykker 2 JA Rune Heggen Røykdykker 2 JA Kjetil Holvik Røykdykker
DetaljerMØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET
TOLGA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Metested: Malmplassen gjestegård Metedato: 27.08.2015 Tid: kl. 19.30 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Ragnhild Aashaug Medlem Jo Esten Trøan Medlem Leif Vingelen
DetaljerDEL 1: VAKTSENTRAL DEL 2: PATRULJE
Brannmester manus JHV Av Glenn André Viste Bøe (mai 2011) Rollebeskrivelse: En Brannmester er et forbilde. Brannmesteren er sikker i sin sak, og er forberedt på alle situasjoner. Oppstår det et problem,
DetaljerA. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5
A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon
DetaljerBRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE
1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte
DetaljerÅRSBERETNING 2010-2011
ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side
Detaljeri 20I4 er det ålesund fikk kontinuerlig br annberedsk ap. I50 år siden Fra 1864 var det en styrke på 8 mann, hvorav fire
Brannkorpset: Bildet som er tatt like etter bybrannen i I904 viser brannkorpset på trappa til den nedbrente kirka. I midten i fremste rekke brannsjef Johannes Solem. Fra 1864 var det en styrke på 8 mann,
DetaljerREFERAT FRA STYREMØTE I UF NORGE MANDAG OG TIRSDAG 30 NOV OG 1 DES AVHOLDT HOS NLA I DRØBAK
REFERAT FRA STYREMØTE I UF NORGE MANDAG OG TIRSDAG 30 NOV OG 1 DES AVHOLDT HOS NLA I DRØBAK Til stede: JAN OLAV VAGLE, LEDER BRANNVESENET ROAR GJERDE, NESTLEDER AMBULANSETJENESTEN STEIN DØLPLADS, SEKRETÆR
DetaljerFelles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV
Detaljer2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark
Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad
DetaljerNedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll Utvalg: Brannstyret Møtested: Møterom administrasjon, Lørenskog brannstasjon Dato: 01.09.2015 Tid: 15:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerTynset kommune. Norvald Veland. Til stede på møtet: Ingrid Lium Ketil Leteng Marit Motrøen Terje Hylen
Tynset kommune MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget ------------------------------------------------------------------------------------------------- Møtested: Formannskapssalen, Tynset Rådhus Møtedato: Torsdag
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009
Saksfremlegg Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling:
DetaljerSAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Saksliste
SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455194. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN
Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerSAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 13.11.2007 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.
SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 13.11.2007 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455194. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerVarsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen
Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:
DetaljerFORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG.
FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG. Hjemmel: Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 00.00.000 med
DetaljerSetesdal Brannvesen IKS. Setesdal brannvesen IKS ved Olav Nese, branninspektør
Setesdal brannvesen IKS ved Olav Nese, branninspektør Påskemøte 2018 informasjon fra Setesdal Brannvesen IKS Ny brannforebyggende forskrift fra 1 januar 2016. Frekvenser er fjernet. Risikobasert feiing
DetaljerInvestering i høyderedskap
ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten
DetaljerRVR-seminar på Hamar 28. mai 2015
RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.
DetaljerLederen har ordet. PS: ÅRSMØTE 2014 BLIR FREMSKYNNET TIL KL 17.00 PGA UTENDØRS ARRANGEMENT. God Påske ønskes alle medlemmer! Rune Øvergård Leder
Lederen har ordet Ja et år har gått igjen, tiden flyr fort og det har skjedd mye på Skramstadsætra siste året også. En trist nyhet er at familien Frenningsmoen har valgt å avvikle driften av Skramstadseter
DetaljerMidt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011
Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS Kurskatalog 2011 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging
DetaljerPlan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerÅRSMELDING 2014 KONTROLLUTVALGET I FRØYA KOMMUNE
ÅRSMELDING 2014 KONTROLLUTVALGET I FRØYA KOMMUNE Behandlet i kontrollutvalgets møte 22.4.2015 Innholdsfortegnelse 1. KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS FORMÅL... 3 1.2 KONTROLLUTVALGETS MEDLEMMER...
DetaljerUtvalg: Kommunestyret
OS KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.09.2015 Tid: Kl. 10.00 Sted: Os kommunehus - Kantina Til stede på møtet: Medlemmer: Varamedlemmer: Per K. Langøien (møter kl.12.00 deltar på
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet
DetaljerØksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS
Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav
DetaljerFORSTUDIE TIL NY BRANNSTASJON
Lillehammer kommune Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen PROTOKOLL Utvalg: Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen Møtedato: 04.06.2014 Tid: 14:00-15:30 - Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte:
DetaljerBestand medier voksne
Innbyggere pr. 01.01.13 Bestand medier barn Bestand medier voksne Bestand, annet Bestand totalt Innkjøpsordn., % av tilvekst Bestand digitale medier Komm unenr. 0402 Kongsvinger bibliotek 17 638 19 124
DetaljerTrøndelag brann og redningstjeneste
Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195
DetaljerHøsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag
Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det
DetaljerTaktisk brannventilasjon
Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad
DetaljerForslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter
Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Menighetssenter Idrettshall/-anlegg Skole INNLEDNING Vi vil med dette heftet prøve å fortelle dere hvordan vi har jobbet med forslag
DetaljerSLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:
SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3
DetaljerBRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE
BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og
DetaljerMøteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Hovedutvalg miljø, drift og utvikling
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 13.11.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE 5/17 UTSKIFTING AV BIL I FORBINDELSE MED FEIING OG TILSYN 6/17 UTSKIFTING AV BIL I BEREDSKAPSAVDELINGEN BRUK AV FOND
Lillehammer kommune Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen MØTEINNKALLING Utvalg: Brannstyret i Lillehammer Region Møtested: Lillehammer Brannstasjon Møtedato: 20.02.2017 Tid: 14.00-15.30 Eventuelt
DetaljerÅrsberetning for Brevik MC 2006 Innhold:
Årsberetning for Brevik MC 2006 Innhold: 1. Styret og komiteer 2. Medlemmer 3. Bryllup og jubilanter 4. Styre- og medlemsmøter 5. MC messa 6. Førerutviklingskurs 7. Street run 8. Hydrotier`n 9. Onsdags-
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012
Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret
Detaljerwww.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no
Kurskatalog 2014 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne
DetaljerNy brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak
DetaljerEl-sikkerhet og brannvern
El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet
DetaljerGratulerer med 20 års jubileet Region Sør
Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.
DetaljerTanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen
Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i
DetaljerPROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM
Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 27.11.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr.
DetaljerAv: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen
Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen
DetaljerAnkomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være
DetaljerKiwanis. Club Oslo St Hallvard Kiwanis er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider aktivt for barn og unge. Årsberetning 2013-2014
Årsberetning 2013-2014 Side 1 av 8 Klubbstyret 2013-2014 President Sekretær Kasserer Visepresident Past president Styremedlemmer Varamenn Revisorer Per Gulbrandsen Odd Andersen Øyvinn Røsholdt Stig Johansen
DetaljerAsker og Bærum brannvesen IKS
Asker og Bærum brannvesen IKS Eier-dag 2012 Asker kommune ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Presentasjon av ABBV Interkommunalt selskap heleid av Asker og Bærum kommuner. Eierandel etter folketall Formål: Utføre
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerVestfold Interkommunale Brannvesen IKS
Styrets medlemmer: Kurt Orre Bjørg Marit Sollie Torunn Årset Jørgen Fidjeland Anders Solum Høivik Henrik Oseberg Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 26.08.2015 15/3-9 /K1-033 Deres dato Deres referanse
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 926 2,0-310 -14 Delvis ledige 1 089 1,1-82 -7 Arbeidssøkere på tiltak 491 0,5-59 -11 Kvinner
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerFORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune
Ark.: M80 Lnr.: 1161/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-9 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal
DetaljerNordmøre og Romsdal brann og redning IKS
Prosjektplan Fase Hovedprosjekt Prosjektnummer: 70 Saksnummer: Prosjektnavn: Etablere Prosjektstart: 12.12 2018 Prosjektslutt: 31.12 2019 Prosjektansvarlig: Navn: Stilling: E-post: Tlf.nr.: Leder for styringsgruppa:
DetaljerMØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Rendalen kommune
MØTEPROTOKOLL Møtested: Kommunehuset Møtedato: Fredag 19. mai 2017 Tid: Kl. 08.30 Saknr 09/2017 18/2017 Til stede på møtet: Medlemmer: - Ann Kristin Moen (leder) - Karin Wiik (nestleder) - Tor Ove Midtun
DetaljerEpilepsiforeningen i Hedmark
ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår
DetaljerLOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I BALSFJORD KOMMUNE
LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I BALSFJORD KOMMUNE Innhold 1. Formål... 3 2. Virkeområde... 3 3 Definisjoner...3 4. Hjemmel... 4 5. Hyppighet for feiing... 4 6. Gebyr for feiing og
DetaljerGausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 Ark.: M80 Lnr.: 2125/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-12 Saksbehandler:
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerSamlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.01.2014 2245/2014 2013/2911 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Formannskapet 29.01.2014 Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Forslag
Detaljer2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse
2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 1. KJØNN Kvinne 71,7% 1 146 Mann 28,3% 452 answered question 1 598 skipped question 0 2. ARBEIDSSTED Barneskole 50,3% 803 Ungdomsskole 27,4% 438 Voksenopplæring
Detaljer2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse
2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 1. KJØNN Kvinne 72,3% 60 Mann 27,7% 23 answered question 83 skipped question 0 2. ARBEIDSSTED Barneskole 54,2% 45 Ungdomsskole 30,1% 25 Voksenopplæring 8,4%
DetaljerHedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag
Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping
DetaljerKarmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen
Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen (tilsynsvarsel eller feievarsel - se baksiden av brosjyren) Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing Tilsynet gjennomføres i henhold
DetaljerAsker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN
Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Nøkkeltall ABBV 2010 (2009) Samlede utgifter 115 (120) millioner * Overføringer 67 (67) millioner Salgsinntekter 24 (22) millioner Bruk av fond 8
DetaljerFolketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 3. kvartal )
Kongsvingerregionen 15 (i 3. kvartal 21-218) Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring 1 5 5 51-5 -5-11 -58-31 -47-75 -13-1 -15 21K3 211K3 212K3 213K3 214K3 215K3 216K3 217K3
DetaljerPROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN.
PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. Til stede med stemmerett: Are Olimb, UF-Asker & Bærum Børre Heggenhaugen,
DetaljerStyret Salten Brann IKS
Styret Salten Brann IKS Sak nr. 43-2018 26. september 2018 ÅRSBUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN 2019 TIL 2022 - Se vedlegg A for årsbudsjett 2019 - Se vedlegg B for økonomiplan 2019 2022 - Se vedlegg C for
DetaljerLOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I LEKA KOMMUNE
LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I LEKA KOMMUNE Lovhjemmel: hjemmel i lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.
KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE
DetaljerÅrsmøte for Vågen bedehus 2011 22. januar 2012
Årsmøte for Vågen bedehus 2011 22. januar 2012 Sak 1 Godkjenning av innkalling til årsmøtet Innkallingen er godkjent Sak 2 Valg av ordstyrer, referent og underskrivere av protokoll. Ordstyrer Oskar Feed
DetaljerDIVERSE MERKNADER: Representantskapet hadde ingen merknader til innkalling, protokoll fra sist møte eller referatsakene.
Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll 20.04.2018 Behandlet av: Representantskapet Brannstasjonen Mandal Tidspunkt kl: 12.30 14.00 Fra saksnr.: 18-01 Til saksnr.: 18-08 Til stede: Leder Jan Kristensen, Reidun
Detaljerwww.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no
Kurskatalog 2012 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne
DetaljerAdvarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.
ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret
DetaljerHvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
DetaljerInnsatser Hamar og Østerdal Sivilforsvarskrets i 1998
Innsatser Hamar og Østerdal Sivilforsvarskrets i 1998 Tirsdag 240298, FIG Ringsaker (7 personer), ettersøkning etter eldre mann. Torsdag 140598, FIG Alvdal (5 personer), skogbrann. Lørdag 160598, FIG Ringsaker
DetaljerLangebåt Vel, Frogn. Generalforsamling 2014 24. februar 2015 kl. 19.00 Bekkelagshuset, Kongsveien 50, 1177 Oslo
Generalforsamling 2014 24. februar 2015 kl. 19.00 Bekkelagshuset, Kongsveien 50, 1177 Oslo A. Åpning Styrets formann, Arild Kristiansen, ble valgt til møteleder. Svein Erik Bakken og Marit Dietrichson
DetaljerBrannvern og beredskap
hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av
Detaljer1. Kontrollutvalget tar statusrapport pr. 3. tertial 2016 til orientering. ( ).
13.2.17 1/17 Referater, orienteringer og diskusjoner. Kontrollutvalget tar referatene og inmasjonen til 2/17 Samtale med ordføreren. Samtalen med ordføreren utsettes til neste møte. 3/17 Inmasjon om sykehjemmet
DetaljerMuseumsplan for Fosnes bygdemuseum
Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var
DetaljerSone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr
Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. Knut Birger Bakken Tlf , eller på epost
Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen MØTEINNKALLING Utvalg: Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen Møtested: Lillehammer brannstasjon Møtedato: 04.06.2014 Tid: 14:00-15:30 Eventuelt forfall
DetaljerSaknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN
Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 18.07.2012 2011/489-2793/2012 / V64 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø 76 91 91 24 Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret JORDSKIFTESAK
DetaljerKap. 7. Opplæring og kompetanse
Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres
DetaljerMøte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober
Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerSone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr
Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerCTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018
CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet,
Detaljer