Energieffektivisering i bygg

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Hallvard Surlien, talsperson 30. oktober 2012 LS Energieffektivisering i bygg Bakgrunn Landsstyret i Grønn Ungdom vedtok 8. september at: Norge skal øke vår fornybarandel med 16 % frem til 2020 og dermed overoppfylle forpliktelsene i EUs fornybardirektiv. Dette må innebære en storsatsing på energieffektivisering for å realisere så mye som mulig av potensialet. Det er store muligheter for energieffektivisering både i industrien og byggsektoren. I industrien er det snakk om å redusere energibruken i industrielle prosesser, mens det i byggsektoren er snakk om å redusere energien som brukes i bygninger til ulike formål, blant annet oppvarming. I dette saksfremlegget skal vi se nærmere på mål og tiltak for energieffektivisering i byggsektoren. Dette er punktene som omhandler energieffektivisering i bygg i førsteutkastet til nytt arbeidsprogram som skal vedtas våren 2013: Forenkle bygningsdelen av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe på kravene til universell utforming for mindre boliger, for å gjøre det mulig å bygge enkelt, miljøvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging. Opprette «selvbygging» som en egen kategori i plan- og bygningsloven med forskrifter, hvor begrepet selvbygging er definert og hvor det lages egne forskrifter som skal gjelde for byggesaker som faller inn under denne kategorien.

2 At energikravene som stilles skal være strengere for store boliger enn for små. Om byggherre kan dokumentere at byggemåte og materialvalg vil føre til mindre energibruk og utslipp i byggefasen enn normalt, skal kravene til energibruk i byggets levetid kunne lempes tilsvarende. At krav til energieffektivitet kan sløyfes dersom boligen er selvforsynt med energi og ikke henter strøm fra nettet. Arbeidsutvalget mener det er behov for å konkretisere politikken på dette området, ettersom programmet sier lite om mål og tiltak for energieffektivisering i byggsektoren. Videre er punktet om forenkling av byggeforskriftene noe som står i motsetning til regjeringens politikk og det de fleste miljøorganisasjoner anbefaler. Vi ønsker derfor å se nærmere på om forenkling av byggeforskrifter er forenlig med ambisiøse mål om energieffektivisering. Hovedspørsmålet vi vil ta for oss i dette saksfremlegget er: hva bør være målet for redusert energibruk i bygninger på kort og lang sikt? Og hvordan når vi dette målet? Drøfting Bygninger (både boliger og yrkesbygg) står i dag for rundt 40 prosent av den samlede energibruken og 40 prosent av materialbruken i Norge. I tillegg utgjør byggeavfall rundt 40 prosent av alt avfall til deponi. 1 Reduksjon av energiforbruket i bygninger er et spørsmål om bærekraft utover fjerning av fossilt energiforbruk. Den reneste energien er den man ikke bruker, og den fornybare energien vi produserer i Norge kan brukes til mye annet. Ved å bruke mindre energi i bygninger, har vi mer energi å bruke på for eksempel å elektrifisere av bilparken eller bidra til å skifte ut kullkraft i Europa. En viktig del av dagens politikk for redusert energibruk i bygninger går ut på å ha regler i de tekniske forskriftene til Plan og bygningsloven. Reglene sier noe om hvordan man skal bygge for at bygningene skal bli mest mulig holdbare og bruke lite energi. Byggeforskriftene gjelder ved nybygg og store rehabiliteringer, og har altså ikke tilbakevirkende kraft. De første reglene for dette kom i Norge i 1949 og kravene har steget trinnvis siden det. Tidligere i år vedtok Stortinget i klimaforliket å skjerpe energikravene i byggeforskriftene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Potensialet I 2009 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe, Arnstad- utvalget, som skulle gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering av bygninger i Norge. Gruppen konkluderte i 2010 med at det er mulig å redusere årlig energibruk i 2020 med 10 TWh sammenlignet med nivået i 2010 som var 80 TWh. Innen 2040 er det mulig å halvere energiforbruket / 2

3 fra 80 TWh til 40 TWh. Den største delen av besparelsen hentes ved å redusere energibruken i eksisterende bygninger. 3 Byggestandarder En byggestandard er en standard som sier noe om hvordan et hus skal bygges. Både Arnstad- utvalget og klimaforliket legger opp til å innføre nye funksjonskrav med tilhørende byggestandarder for å redusere energibruken. Typer virkemidler Det er flere ulike typer virkemidler for å redusere energiforbruket i bygninger. Disse kan grovt sett deles opp i tre: passive tiltak, aktive tiltak og brukertiltak. 4 Passive tiltak kan være redusert varmetap ved for eksempel bedre isolasjon. Det kan også være utnytting av solvarme eller dagslys på ulike måter. Aktive tiltak er kan være produksjon av strøm fra solceller, solfangere eller vindturbiner. Det kan også være oppvarming ved bruk av varmepumpe. Brukertiltak kan være å justere innetemperatur, endre bruksmønster av for eksempel oppvarming eller å bruke mer energieffektivt utstyr. Funksjonskrav Norske forskrifter benytter funksjonskrav 5 som henviser til byggstandarder. Det vil si at byggstandardene beskriver godkjente løsninger for å fylle ulike funksjoner. Alternative løsninger kan benyttes, men det må da dokumenteres at funskjonskravene oppfylles. Tidligere benyttet byggeforskriftene detaljkrav med hensyn på materialvalg, utforming og dimensjoner. Overgangen til funksjonskrav gjør at kravene arkitektonisk og bruksmessig fortsatt inneholder en betydelig frihet til fremtidig planlegging, bygging og drift av bygninger. Nye standarder Her vil vi kort forklare byggestandardene det snakkes om å innføre i byggsektoren for å få ned energiforbruket. Passivhus Et passivhus har et veldig lavt energiforbruk sammenlignet med andre hus. Det kalles passivhus fordi det bruker passive tiltak for å redusere energibehovet. Tanken er å ha et lite varmebehov fordi varmetapet er lite. Det viktigste tiltaket er derfor å redusere varmetap i yttervegger, tak, gulv og vinduer. Det gjøres ved å isolere bedre og bedre kvaliteten på vinduer og dører. Færre luftlekkasjer og bedre varmegjenvinning er eksempler på andre viktige tiltak i passivhus. I tillegg bør vinduplassering være optimalisert med tanke på solvarme og dagslys pdf 4 Inneklimadagen%2013%20februar% pdf

4 Nullenergihus Nullenergihus er hus som ikke forbruker netto energi, fordi det produserer like mye energi som det som forbruker i løpet av ett år. Nullenergihus har vanligvis strengere krav til bygningen enn passivhus fordi energibehovet skal dekkes av egen produksjon gjennom aktive tiltak som for eksempel solceller eller solfangere på vegger og tak. For at produksjon og forbruk skal gå i null er det vanlig at bygget produserer energi til strømnettet om sommeren, mens det bruker energi fra strømnettet om vinteren. 7 En solfanger fungerer slik: Plusshus Et plusshus er egentlig det samme som et nullenergihus, men plusshuset produserer netto energi i løpet av sin levetid. Plusshus blir spesielt viktig i fremtiden, der enda flere med stor sannsynlighet kommer til å bo i byene. Dette fordi det meste av energien da vil bli produsert lokalt, der det bor mennesker. Da kan vi dempe presset på for eksempel sårbare naturområder eller i stedet eksportere energien vi produserer i vind- og vannkraftverk for å fase ut fossil energi i Europa. 8 Nullutslippshus Neste trinn er et plusshus som produserer så mye energi at CO2- utslippene til energibruk og transport til bygget i drift, samt materialer til bygging, utskifting og riving blir nullet ut

5 Innvendinger mot de nye standardene Kostnader Hovedtanken med formuleringen i MDGs program er at det skal være enkelt for folk å bygge sitt eget hus og at billig selvbygging er en av løsningene på boligutfordringene. I det følgende vil vi drøfte ulike faktorer ved byggekostnader og boligpriser ved strengere byggeforskrifter. Byggekostnader Dyrere materialer og produkter Å bygge et energieffektivt bygg på passivhusnivå eller bedre, koster i dag mer enn å bygge i henhold til de nåværende forskriftene. Det skyldes delvis ekstrakostnader til bedre komponenter og løsninger som for eksempel ekstra isolasjon og bedre vinduer, men ikke minst merkostnader til kompetanseheving i de enkelte prosjektene. Arnstad- utvalget anslår i sin rapport at for nybygg som skal bygges til passivhusnivå vil merkostnadene tilsvare en økning på rundt 3-6 %. Tallene varierer imidlertid ganske kraftig. I kostnadsregnestykket må det imidlertid legges til at energieffektive bygg vil redusere driftskostnadene kraftig, øke verdien på bygget og øke mulige leieinntekter. Det antas at folk er villige til å investere og betale mer for å få lavere energiregninger. Dette kan også reflekteres i bankenes lånebetingelser, ettersom betalingsevnen blir større med mindre strømregning. 5

6 Et annet moment er antatt prisutvikling på materialer og produkter. Det er naturlig at kostnadene er høye når nye standarder innføres, men etterspørselen i markedet vil antakelig føre til reduserte priser og forbedrede løsninger på sikt. 9 Byggeledelse Byggeledelse er en faktor i byggekostnadene. Et forskningsprosjekt ved SINTEF som tok for seg 122 forholdsvis like boligblokkprosjekter i Norge fra 2000 til 2005 har målt produktiviteten i hvert prosjekt for å komme frem til forskjellene. 10 Prosjektet viser at mulighetene er store. Forbedringspotensialet er beregnet til 21 prosent. Med utgangspunkt i en årlig produksjon på 200 milliarder og lik gjennomsnittseffektivitet som i undersøkelsen har bransjen mulighet til å spare 40 milliarder kroner i året. Ifølge SINTEF- forskerne det urealistisk å utløse hele potensialet, men de peker på at selv en forbedring på rundt én prosent vil gi besparelse på to milliarder kroner i året. Boligpris Høy byggekostnad er i utgangspunktet ikke et problem i seg selv. Det er boligprisen til slutt som er det avgjørende. Vi påpeker at det er ulike faktorer som påvirker boligprisene, for eksempel tilgang på bolig i pressede områder, tilgang på kapital og forholdet mellom tilgjengelige boligtyper og befolkningssammensetning. Krav til universell utforming Byggeforskriftene stiller i dag krav til universell utforming. Amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet syv prinsipper for universell utforming innebærer: 11 Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet. Krav til universell utforming øker kostnadene og behovet for kompetanse fordi det stilles større krav til den tekniske utformingen. Eksempler på tilrettelegginger er krav til heis, at hovedfunksjoner (stue, kjøkken, bad og toalett) skal være på boligens grunnplan 9 Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge, Magnus Aune Hvam, administrerende direktør i Forny as og Guro Nereng, fagrådgiver for energieffektivisering i bygg i Bellona. Ber for sin syke mor. Dagens næringsliv

7 eller tilpasning til bruk av rullestol. Det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten av universell utforming i alle bygg, sett opp mot hensynet til å bygge billig og effektivt for å dekke opp for boligmangel. Uten universell utforming kan imidlertid enkelte grupper i samfunnet være utelatt fra deler av boligmarkedet. Dette gjelder ikke bare handicappede, men også eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne på ulike måter. Rundt 15 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. 12 I løpet av levetiden til en bolig (med unntak for studentboliger) vil mest sannsynlig behovet for universell utforming oppstå. Det er da lønnsomt i et lenger perspektiv om dette allerede er løst når bygget var nytt i stedet for at det senere skal gjennomføres kostbare ombygginger som kanskje heller ikke blir gode nok. Inneklima Inneklimaet i passivhus har vært mye diskutert. Tre av de viktigste innvendingene 13 mot dette er: Risiko for fuktskader Veggene i passivhus er tette for å hindre varmetap. Det kan gjøre det vanskeligere å ventilere ut fuktighet som kommer inn i isolasjonen og føre til muggvekst. Fuktskader kan gi luftveisinfeksjoner, astma og allergier. I passivhus i Tyskland og Østerrike er det imidlertid vist mindre mugg, bakterier, radon og CO2 sammenlignet med vanlige hus. I tillegg luftes avgasser fra byggematerialer bedre ut ved mekanisk ventilasjon enn ved naturlig ventilasjon (vinduslufting). Mekanisk ventilasjon gir også bedre inneklima sammenlignet med naturlig ventilasjon fordi direkte trekk elimineres. Videre gir slik ventilasjon sikrere utluftig av fuktig luft som kan danne fukt og råteskader. Det bør også nevnes at mange eldre hus bygget på vanlig måte også er svært tette og har dårlig luftskifte Sverre Holøs, SINTEF Byggorsk. Lavenergibygg og passivhus - viktige skritt mot bærekraftige bygg!. Foredrag på inneklimadagen

8 Forskjellen mellom naturlig og mekanisk ventilasjon kan illustreres slik: Naturlig ventilasjon med vinduslufting og mekanisk balansert ventilasjon Husene blir for varme om sommeren Bedre isolasjon medfører også tettere vegger. Det kan dermed bli vanskelig å bli kvitt varme. Passivhus kjøles ned med solskjermer, slik at man slipper for mye vinduslufting. Dermed får man mindre sollys inn i boligen. Passivhus har imidlertid også mulighet for vinduslufting. Dette er da et supplement og reserveløsning for balansert ventilasjon, og kan brukes på svært varme sommerdager. Husene er for teknisk kompliserte for brukerne Ventilasjonssystemet må fungere uten avbrekk. Det er mye som kan gå galt dersom brukerne ikke mestrer bruken av systemene. De passive tiltakene minsker imidlertid kompleksiteten. Når varme- og kjølebehovet er mindre reduseres også behovet for potensielt teknisk vanskelige varme- og kjøleanlegg. Behovet for endringer i byggeforskriftene Rapporten Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger fra 2011 beskriver hvilke tiltak som har vært viktig for å få ned energibruken i husholdninger siden 1990 og, sett ut fra dette, hvilke tiltak forfatterne tror blir viktig i årene fremover. 15 Rapportens konklusjon er at politiske tiltak for å redusere energibruken, inkludert tilstramming i byggeforskriftene, forklarer en mindre del av reduksjonen i energibruk siden Forfatterne mener mye har mye skjedd på folks eget initiativ, uavhengig av lovkrav og økonomisk støtte. De mener derfor den positive utviklingen går av seg selv og at det ikke er behov for særlig sterke virkemidler i årene fremover for å redusere energibruken

9 Både Arnstad- utvalget og Lavenergiutvalget 16 er av en annen oppfatning. Arnstad- utvalget mener at det viktigste tiltaket for energieffektivisering finnes i eksisterende bygningsmasse. For å utløse dette er det nødvendig med økonomiske tilskuddsordninger, kombinert med energimerkeordning og veiledende rådgivning. For reduksjon på lang sikt er det avgjørende med kraftige innstramminger i forskriftene. Forskriftene for nybygg er en drivkraft for bransjen totalt sett i å utvikle løsninger. For rehabilitering anbefaler Arnstad- utvalget krav om lavenerginivå i 2015 og krav om passivhusnivå i 2020 ved totalrehabilitering. For nybygg anbefaler de krav om passivhusnivå i 2015 og krav om nesten nullenergibygg i Lavenergiutvalget mener det bør vurderes krav om lavenergibygg fra 2012, passivhus fra 2017 og nullenergihus fra 2027 for nybygg. Arbeidsutvalgets mening Arbeidsutvalget mener det er tre virkemidler som er viktig for energieffektivisering i byggebransjen: skjerpede byggeforskrifter, gunstige økonomiske støtteordninger og kompetanseheving. Skjerpede byggeforskrifter Kostnader Skjerpede byggeforskrifter fører klart til reduserte driftskostnader. At det stilles krav som kan medføre noe høyere byggekostnader og behov for at god kompetanse er tilgjengelig under planlegging og bygging spares mange ganger i byggets levetid. Vi tror også det er gode muligheter for at kostnadene går ned og at merkostnadene kan reduseres på sikt. I tillegg henviser vi til det enorme effektiviseringspotensialet i byggebransjen. For å forbedre kompetansen og effektiviteten må man være åpne for nye tiltak som kan bidra til å nå mål om lavere energibruk, ikke være motstander av alt nytt. Universell utforming Arbeidsutvalget mener krav til universell utforming handler om mangfold, bærekraft og langsiktighet. Vi mener boligmarkedet skal være for alle, også for de 15 prosent av befolkningen med nedsatt funksjonsevne. Det skal ikke være slik at hensynet til billige boliger, skal utelukke deler av befolkningen fra boligmarkedet, eller i verste fall tvinge folk til å bo i institusjoner, fordi boligene ikke er godt nok tilrettelagt. Med en kommende eldrebølge er det dessuten viktig at boliger er tilrettelagt for at eldre mennesker kan bo hjemme så lenge som mulighet, uten å måtte tvinges inn på aldershjem før de er nødt til det. Konklusjon Arbeidsutvalget mener helt klart hensynet til individuell frihet og selvbestemmelse må oppfylles. I utgangspunktet er vi enige i at det er viktig for folk å ha frihet til å bygge sitt eget hus slik de ønsker, uten større byråkratisering. Dette handler om selvbestemmelse og tillitt til at folk handler fornuftig. Likevel er vi nødt til å ta de beslutningene som er nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn. Målet er å redusere energibruken betraktelig og redusere klimagassutslippene med 95 prosent før Vi mener 16 Lavenergiutvalget ble nedsatt av regjeringen i 2009 for å gi oversikt over potensiale og anbefale tiltak for energieffektivisering i Norge. 9

10 anbefalingene fra Arnstad- utvalget og Lavenergiutvalget må veie tungt. Vi kan ikke se at en vesentlig reduksjon i energibruken er mulig uten å skjerpe byggeforskriftene. Skjerpede krav i byggeforskriftene er etter vår mening et av de beste virkemidler samfunnet har for å redusere byggefeil, sikre universell tilgjengelighet, gi bedre inneklima og redusert energibruk i bygninger. Skjerpede byggeforskrifter fører til reduserte driftskostnader, mindre behov for rehabilitering og økt levetid for en bygning. Kostnadene knyttet til utbedring av byggefeil i Norge er rundt 13 milliarder kroner. Halvparten av byggefeilene er forårsaket av prosjekteringsfeil eller prosjekteringsunnlatelser. For å unngå skader er det spesielt viktig med kunnskap om byggeteknikk og bygningsfysikkk. 17 Med forenklinger av bygningsdelen i teknisk forskrift til plan og bygningsloven (slik det står i forslaget til nytt arbeidsprogram) vil byggeskader øke i akselererende tempo i stedet for å synke. En selvbygger vil vanskelig få tilgang på den kompetanse som er nødvendig uten å knytte til seg kompetente rådgivere og utførende. Økonomiske virkemidler Enøk- bank Det bør etableres en lett tilgjengelig låneordning for energieffektivisering i bygg. Tildelingskriteriene bør være enkle og samordnet med tilsvarende tilskuddsordninger, og kan være basert på dokumentasjon i form av en energiplan. Husbanken, som har et apparat for lignende låneordninger (på boligkvalitet, som universell utforming og miljø), kan være en aktuell institusjon for en slik låneordning. 18 Skattefradrag En annen mulighet er skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og miljøvennlig energiomlegging. I følge en undersøkelse gjort i 2011 ville to av tre nordmenn gjort slike tiltak dersom de fikk skattefradrag for investeringskostnaden. I Sverige har de hatt en slik ordning siden 2008, der resultatene er gode og erfaringene viser at det gjennomføres tiltak som ellers ikke ville vært gjennomført. 19 Utvide og forbedre investeringsstøtten fra Enova Det er i dag slik at man kan søke støtte fra Enova til energieffektiviseringstiltak, både i nye og eksisterende bygg. Det er viktig at støtteordningen er forutsigbar og lett tilgjengelig. En av tingene som kan gjøres er å forenkle søknadsprosessen. Bevilgningene til Enova over statsbudsjettet må økes, slik at de har mer penger å gi i støtte. Selve støttesystemet må gi mer støtte til mindre bygg og husholdninger. Kompetanseheving i byggebransjen Et bærekraftig samfunn må baseres på kunnskap. For å utløse potensialet for energieffektivisering i byggebransjen er det derfor viktig å øke kompetansenivået. Dette øker effektiviteten, høyner kvaliteten og minsker unødvendige kostnader. Tiltak som

11 kan gjennomføres er å innføre kompetansekrav til rådgivende og utførende enheter innen energieffektivisering, kompetansekrav til foretak i byggesektoren, oppdatering av opplæringsplaner for hele utdanningsløpet og en plan for etter- og videreutdanning. Punkter til diskusjon Hvilke mål bør settes for energieffektivisering i bygg? Hva er de viktigste tiltakene for å nå målet? Hvilke endringer bør gjøres med byggeforskriftene? Bør de forenkles eller strammes inn? Hva bør gjøres med kravene til universell utforming? Bør dagens krav beholdes eller lempes på? Forslag til vedtak Grønn Ungdom mener at... F1: Norge skal sette mål om å redusere energibruken i bygninger med 10 TWh innen 2020 og 40 TWh innen F2: Bygningsdelen av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven skal skjerpes med krav til passivhusnivå i nybygg fra For rehabilitering av eksisterende bygg må det innføres krav til lavenergibygg i 2014 og passivhus i F3: Dagens krav til universell utforming i forskriftene må beholdes. F4: Det må opprettes en Enøk- bank for å gjøre det mulig å låne penger til energieffektiviseringstiltak. F5: Det må innføres skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og miljøvennlig energiomlegging. F6: Støtteordningene til energieffektiviseringstiltak hos Enova må utvides og forbedres. F7: Det må innføres kompetansekrav til rådgivende og utførende enheter innen energieffektivisering, kompetansekrav til foretak i byggesektoren, oppdatering av opplæringsplaner for hele utdanningsløpet og en plan for etter- og videreutdanning. Med vennlig hilsen Hallvard Surlien Talsperson 11