PSA Konseptfase. Intern prosess

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PSA Konseptfase. Intern prosess"

Transkript

1 Vedlegg 12 PSA Konseptfase Intern prosess Januar 2014 Utarbeidet av: Vegard Ø. Haaland og Ida Kristine Moe Side 1 av 15

2 1 PSA konseptfase Intern prosess Utviklingen av bygg skal speile utviklingen av virksomhet. Det er derfor gjennomført en intern runde hos enhetene i PSA for å forankre prosessen og få innspill til prosjektet. Enhetene som har deltatt er 2.1, 4.1, 4.2, 6.1, 6.2, 7.1, 7.2, A, B, C, D, enhet for førstegangspsykoser (Bjorbekk), brukerutvalget og alderspsykiatrisk poliklinikk. Prosessen er gjennomført i oktober, november og desember Gjennomføring og prosessen Målet med prosessen er at bygget skal speile virksomheten. Da er det viktig å få innspill til hva som kjennetegner god pasientbehandling og hvordan bygget kan bidra til behandlingen. Den interne prosessen har tatt utgangspunkt i SSHF sitt verdigrunnlag som inneholder visjonen trygghet når du trenger det mest og verdiene; respekt, tilgjengelighet, faglig dyktighet og engasjement. Målet har vært å si noe om hvordan verdigrunnlaget legger opp til god pasientbehandling og så hvordan byggutforming, som en ytre ramme, kan legge til rette for bedre behandlingsmuligheter. Samtlige enheter i PSA ble invitert til å delta. Enhetene ble bedt om å tenke gjennom og diskutere hvordan visjonen og verdigrunnlaget blir praktisert og om det var dekkende for PSA sitt virke. Deretter ble alle ansatte invitert til et møte der verdigrunnlagets betydning, hva som er god pasientbehandling og hvordan byggutforming kan bidra til å bedre pasientbehandlingen ble diskutert i plenum. Det ble tatt notater under alle møtene. I tillegg ble enhetene selv bedt om å ta notater både fra diskusjoner i forkant av møtet, under møtet og etter møtet og sende sin oppsummering i etterkant. Etter at møtene med enhetene var gjennomført ble alle notatene med innspill sammenskrevet. Møtene med enheten ble ledet av avdelingsleder for PSA, Vegard Øksendal Haaland. Trainee Ida Kristine Moe deltok og tok notater, mens stabsleder og ass. avdelingsleder deltok ved anledning. Det var varierende oppmøte på enhetene og ulik praksis på hvordan prosessen og informasjonen hadde vært i forkant av møtet. Gjennom å involvere de ansatte har det kommet mange gode og nyttige innspill både til praktisering av verdigrunnlaget og til byggutforming. De innspillene som er mest relevante for konseptfasen er tatt med i gjennomgangen som følger. Flere av innspillene som kom i henhold til bygg er på et detaljeringsnivå som passer bedre i neste fase av prosjektet. Disse innspillene vil derfor bli ivaretatt og tatt opp igjen når prosjektet har behov for dem. I det kommende vil innspillene knyttet til verdigrunnlaget bli presentert i grove trekk før innspill til byggutforming blir behandlet i neste delkapittel. Blant innspillene til bygg er også arbeidet fra møter i arbeidsgruppen til prosjektet tatt med. Side 2 av 15

3 2 Verdigrunnlag 2.1 Mål PSA skal på en omsorgsfull måte gi et spesialisert og høykompetent utrednings- og behandlingstilbud til den voksne del av befolkningen på Agder med alvorlige psykiske lidelser. Trygghet når du trenger det mest innebærer for PSA at vi til en hver tid skal ha høy kompetanse vi skal gi god intervensjon ved alvorlige psykiske kriser vi skal være gode til oppfølging av pårørende vi skal sikre våre pasienter god tilgjengelighet av informasjon 2.2 Respekt Vi skal være bevisst hvilket språk vi bruker og den non-verbale kommunikasjonen og vi skal gi tydelig og forståelig informasjon. Vi skal møte våre pasienter, pårørende, samarbeidspartnere og kollegaer med høflighet, dyd og klokskap. Respekten skal vise seg i vår daglige oppførsel i vårt engasjement, i vår oppriktighet. Vi skal behandle andre slik vi selv ville ønsket å bli behandlet. Vi skal se hele menneske, ikke kun sykdommen eller diagnosen. Våre pasienter skal bli møtt med forutsigbarhet og vennlighet. Vi skal ha toleranse for ulikheter for eksempel når det gjelder livssyn, religion, politisk syn og legning. Vi skal etterstrebe å skape jevnbyrdighet og likeverd i møter. Vi skal lytte og vise ydmykhet, ikke opptre ovenfra og ned. Vi skal strebe etter en god evne til å sette seg inn i andres situasjon. Vi skal tilstrebe god individuell brukermedvirkning og møte den enkelte pasient og pårørende der de er. 2.3 Faglig dyktighet Faglig dyktighet skal komme til uttrykk ved at hver pasient får et helhetlig og individuelt behandlingstilbud med en tydelig målsetning. Det forutsetter at avdelingen og enkeltenheter har tydelige funksjonsbeskrivelser som alle ansatte er lojale til. Vi skal ha fokus på utdanning og kompetanse. Utdanning gir faglig trygghet og autonome medarbeidere, profesjonalitet og gode faglige begrunnelser og dokumentasjon. Tverrfaglighet, mangfold og samarbeid er med på å fremme faglig dyktighet. Vi skal ha et bredt fagmiljø med flere profesjoner, ulike bakgrunner, variasjon i kjønn og vi skal være gode til å dra nytte av hverandres ferdigheter. Side 3 av 15

4 Vi er opptatt av egen faglig utvikling og faglig nysgjerrighet. Vi skal være bevisst på å oppdatere oss faglig og vi skal være motivert til nytenking og refleksjon i personalgruppen. 2.4 Tilgjengelighet Pasienter og pårørende skal møte tid og oppmerksomhet i PSA. Personalet skal være synlige og lette å komme i kontakt med, samtidig som vi er bevisste at for enkelte pasienter er ikke stor tilgjengelighet den beste behandlingstilnærming. For vår pasientgruppe er det også viktige at vi signaliserer tilgjengelighet på det mentale planet. Vi skal kunne ta imot det pasienten bærer med seg, være med å dele byrden. 2.5 Engasjement Engasjement forstår vi som motsatsen til likegyldighet, en menneskelig egenskap som er smittsomt positivt. Engasjementet skal vises gjennom vår raushet og arbeidsglede, vår interesse og nysgjerrighet, vårt eierforhold til våre oppgaver og vårt pågangsmot. Det kommer til synes når vi gjør det lille ekstra, når vi strekker oss litt lenger, gjennom kjærlighet til våre pasienter. Vi ønsker å skape en hverdag for våre pasienter som frembringer engasjement og dermed bidrar til en opplevelse av mestring av eget liv for våre pasienter. Vi er oss bevisst at engasjementet påvirkes av miljøet rundt oss og våre omgivelser, at vi påvirker hverandre. Gehør og velvilje er viktig for å skape engasjement. Engasjement krever at noe mobiliserer ressurser. Engasjement hos ledelsen fører til engasjement hos medarbeidere; engasjerte medarbeidere fører til engasjement og håp for våre pasienter. Side 4 av 15

5 3 Bygg Et nytt bygg for PSA må utformes slik at de som bor, jobber eller er på besøk i bygget opplever at det er gjort valg som ivaretar respekt og tilgjengelighet og legger til rette for faglig dyktighet og engasjement som beskrevet i det foregående. Bygget skal gi trygghet både for pasienter, ansatte, pårørende og samarbeidspartnere. Omgivelsene og huset er terapeutisk viktig. Det er viktig å huske at bygget skal være et hjem, pasientene skal kjenne at det er godt å være der, det er viktig at stedet har sjel. Respekt er viktig i byggutforming Gjennom bygg kan man skape fine omgivelser som får pasientene til å føle seg verdige, noe som igjen kan bidra til økt selvrespekt. - Hvis man er omgitt av kvalitet så gir det kvalitet i en persons liv. Et bygg må skape gode rom for behandling og ivareta pasienters rett til privatliv. Gjennom riktig utforming av bygget kan man legge til rette for mindre bruk av tvang og skjerming og samtidig muliggjøre økt brukermedvirkning. I byggutforming må man tenke på verdien av de basale behov, hva skjer time for time i en miljøterapi? Bygget må legge til rette for god behandling og muliggjøre aktiviteter som fremmer pasientenes helse. Vi må komme bort fra den tradisjonelle tenkingen om psykiatribygg. Det er viktig at vi tør å åpne oss og tenke innovativt og fremtidsrettet når det gjelder bygg. 3.1 Byggutforming: Det hadde vært bra om enhetene var bygd rundt et atrium med hage /rekreasjonsområde i midten. Da kunne de ulike enhetene henge sammen og dermed være lett tilgjengelig for hverandre. Det er en fordel både for ressursbruk og for utviklingen av faglig dyktighet. Unngå svære, knugende bygninger. Bygget kan være over flere etasjer, men pasientrommene bør være nederst på bakkenivå på grunn av sikkerhet. Kontorer og lignende kan være i 2. etasje. Tilgang på mye dagslys og gode lysforhold inne i bygget ble trukket frem som svært viktig. Luft er viktig, både i form av god ventilasjon og romfølelse. Pasientene må ikke føle seg innestengt, det optimale er om de får en følelse av åpenhet samtidig som det er noe å gjemme seg bak. Plass handler ikke bare om kubikk men også om kvadrat. Når det gjelder lyd er det viktig at de ansatte fanger opp det de skal samtidig som pasientene skjermes for utagering og bråk. Det er viktig at samtalerom er såpass lydtette at ingen kan sitte utenfor å lytte. Pasientrom bør være såpass lydtette at man tar hensyn til privatliv og skjerming, men samtidig ikke så lydtette at pasienten kan føle seg helt forlatt inne på rommet (lyd kan også oppleves positivt da man hører at det er liv i huset). Det bør være robust bygg med tanke på støy. Det må være fleksibilitet i bygget. Fleksibilitet både i form av fleksible romløsninger, for eksempel at flere enheter kan låne rom av hverandre / dele rom, og fleksibilitet i hva rom kan benyttes til. De Side 5 av 15

6 ytre rammene er viktige, behovet endrer seg fort og det må være mulig å tenke nytt uten å bygge om. 3.2 Uteområder Pasientene må ha fri tilgang på frisk luft. De må ha tilgang til en park eller et uteområde som er avskjermet og trygt. Hage, terrasse /rekreasjonsområdet må være sikkert med hensyn til rømming for deler av enhetene. For mye kontroll på benyttelsen av uteområder bør unngås, det er en fordel hvis pasientene kan få en følelse av frihet selv om de ikke har utgang utenfor sykehuset alene. De dårligste må også ha tilgang på frisk luft, det bør finnes både store og små uteareal som er skjermet. Samtidig som uteområdet er sikkert for rømning er det viktig at det ikke oppleves som et fengsel. Høye gjerder rundt området vil virke negativt inn på pasientene. Uteområdene må bygges slik at det ikke er enkelt å kaste inn ting, for eksempel narkotika. Det må være et uteområde som er tilpasset de med restriksjoner på aktivitet (eldre og pasienter med svært lav BMI). En sansehage der man får mulighet til å kjenne gress under føttene og ikke trenger å bevege seg for å oppleve lukter og synsinntrykk hadde vært optimalt. I en sansehage kan pasientene plante, luke og høste bær gjøre noe meningsfullt. Pasienters mulighet til å gå ut uten følge er viktig også for å redusere ressursbruk. I dag brukes det mye ressurser på å følge pasientene ut for å røyke. Det oppleves også som lite respektfullt å ikke la pasienter velge selv når de vil ut å trekke frisk luft eller ta en røyk. Oppdeling av uteområde avhengig av lidelse / problematikk? Side 6 av 15

7 4 Utforming av enhetene Det bør være en universell utforming av enhetene med mulighet til å lukke av / dele enheten. Kan den delen som lukkes av benyttes til skjerming? Eller kan den ligge inntil en annen enhet slik at det går an å låne rom av hverandre, eller for eksempel utvide en enhet og minske en annen med to senger? Enhetene må ikke være for store. Forskjellige funksjoner må skilles og spisses mer enn i dag. Pasienter med ulik lidelsestype og alvorlighetsgrad kan ha uheldig påvirkning på hverandre. Det bør legges til rette for differensierte behandlingstilbud i skreddersydde behandlingsenheter. Dette betyr enheter med 8 10 pasienter (7 12 rom i hver enhet) når vi tar utgangspunkt i lukkede enheter. Færre rom gir også færre personale å forholde seg til. Det hadde vært bra å kunne dele enhetene i to fløyer når det er mer enn 6 senger. Den optimale enheten er oversiktlig, samtidig som man har mulighet til å trekke seg bort. Det kan være en fordel med små hjørner der man kan trekke inn i for å løse situasjoner med pasienter uten at det får for mye oppmerksomhet og skaper uro blant andre pasienter. Samtidig må det ikke være for mye kriker og kroker. Et oversiktlig bygg er viktig for sikkerheten. De ansatte bør ha oversikt over alle pasientrom og oppholdsrom. Personalet må lett kunne fange opp om det er situasjoner som bør oppbemannes. For pasientene er det viktig at personalet er synlig og enkle å få tak i. Som pasient kan det kreve for mye å skulle banke på en lukket dør for å få kontakt. Utformingen av enhetene kan bidra til å skape et godt trygt miljø. En oversiktlig og åpen, atriumformet avdeling vil skape trygge personale og trygge pasienter. 4.1 Innhold i enheten Enheten må gi rom for god miljøterapi. Det er mye som kan gjøres også på en lukket enhet. Enhetene må ha tilgang på tilstrekkelig rom for å dekke ulike behov: Samtalerom (en fordel med egne samtalerom slik at ikke samtaler må utføres på kontoret) Viktig med grupperom for gruppeterapi for enkelte enheter Besøksrom - det bør være egne besøksrom som ikke brukes til samtalerom. Det må være mulig at flere kan ha besøk samtidig. Det må også være besøksrom som er egnet for barn. Eget kontor til brukerorganisasjoner Egnet rom til mottak av nye pasienter Møterom (større enn i dag). Rom for gode møter med kollegaer legger til rette for faglig dyktighet og engasjement. Eget spiserom for de ansatte i enheten. Side 7 av 15

8 Flere mindre stuer. De lukkede enhetene bør ha små stuer, hyggelige små kaffe-kroker, ikke store rom. Planlegg rom for private soner, stue med enkeltstoler fremfor sofa. Mange pasienter trives dårlig med å sitte tett sammen. Flere små stuer gjør det også mulig å dele gruppene mer, og man unngår at uro hindrer andre pasienter i å komme ut. Godt lager - Lagerkapasiteten i dag er svært ulogisk. Kontorer til alle behandlere (lege, psykolog, nevropsykolog, sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut) med en viss størrelse. Det er behov for at kontorene kombineres med pasient- og pårørendekontakt i form av å ha behandlingsbenk, testrom, samtalerom osv. I tillegg er det mange telefonsamtaler om pasienter i løpet av en dag. Et annet innspill er at det kan være færre kontorer og møterom med ståplasser slik at møtene blir mer effektive. Dette er det delte meninger om. Har poliklinikker og enheter med senger ulike behov? Aktivitetsrom. Enhetene må ha egnede rom for ulike aktiviteter slik som tegning og maling. Venterom på poliklinikk bør ha god størrelse og helst vindu. Eget arbeidsrom forbeholdt personalet. Det er viktig med fleksibilitet i hva rommene kan benyttes til slik at ulike enheter kan utnytte rommene til ulike formål. Det er viktig at det er nok rom til de ulike aktivitetene slik at ikke ett og samme rom brukes både til samtaler og besøk og aktivitetsrom. Det blir for tungvindt om alt utstyret på et aktivitetsrom må ryddes vekk for hver gang det er i bruk, da blir rommet fort mindre brukt til aktiviteter. 4.2 Pasientrom Langtidspasienter trenger større rom for å forbedre livskvaliteten. De som er innlagt lenge må ha mulighet til å innrede rommet sitt og gjøre det personlig, for eksempel med plass til egne møbler. Selv om personalet må ha lett tilgang til rommene er det viktig å ivareta pasientens rett til privatliv. Store bad er viktig da enkelte pasienter trenger hjelp med hygiene. Det må være plass til at to miljøpersonal kan komme på hver sin side av toalettet for å hjelpe en pasient opp. Store vinduer med mulighet til å sitte i karmen og se ut (mye dagslys) Mulighet for å regulere varmen selv (pasienter med lav BMI fryser fort). 4.3 Skjermingsrom Enhetene må ha rom nok for skjerming. Det er ofte flere som trenger skjerming samtidig og flere av de ansatte opplever at de trenger flere skjermingsenheter enn i dag. Skjermingen må foregå på et hyggelig og verdig rom, det er viktig å huske at skjerming ikke må oppleves som straff. De som er for dårlige til å være sammen med andre må skjermes enklere og bedre enn i dag. Skjermingsrommet må være lydisolert og strategisk plassert i enheten. Side 8 av 15

9 Kan skjerming foregå på eget rom? Kan man dele av rom i enheten som til vanlig er pasientrom? To enheter kan dele ett skjermingsrom. Dette kan gjøres ved å lokalisere de enhetene som trenger skjerming ved siden av hverandre. Holder det med ett skjermingsrom per 20 plasser? (Det er ulik oppfatning av behovet for skjermingsenheter). Det er en fordel om skjermede enheter er standardisert og kan brukes fleksibelt. Det må være et større areal for skjerming enn det er i dag. Skjermingsenheten må ha et ekstra rom som kan fungere som stue og den må være i tilknytning til et stille og skjermet uteområde (glassterrasse/ veranda?). Et lite uteareal kan minimalisere følelsen av å være innestengt på tvang og motvirke uro. Pasientene må ha plass til å bevege seg. En vegg av glass ut mot naturen kan også virke beroligende for noen pasienter, men negativt på andre som må skjermes helt for inntrykk. Kan man få til begge deler? 4.4 Størrelse på fellesrom Det må være god størrelse på fellesrom og korridorer. Bredere korridorer enn i dag slik at det er plass til å skape et miljø med sofa eller små sittegrupper uten at det går ut over brannsikkerheten. Korridorer er en del av fellesarealet. Lange smale korridorer er lite trivelige. Det må være plass til å gå rundt i fellesarealene. På enhet for alderspsykiatri er det mange pasienter som kommer fra sykehjem der det er for liten plass til å bevege seg, plass har vist seg å ha en helbredende effekt for denne pasientgruppen. Størrelsen på fellesrommene er viktig både for å yte god pasientbehandling og for å skape ro på enheten. 4.5 Plassering av rom Hvordan rommene plasseres er viktig særlig i forhold til tilgjengelighet og respekt. Rommene bør plasseres slik at det er mulig at flere enheter kan dele rom / låne rom av hverandre. Det er viktig at besøksrom avskjermes fra resten av enheten. Rommene bør være plassert før man kommer inn i enheten slik at man unngår at besøkende må gå gjennom enheten på vei inn og ut. Dette er viktig av hensyn til pasienter. Barn som er på besøk skal ikke inn på enheten. Møterom kan også med fordel ha en egen inngangsdør fra utsiden slik at samarbeidspartnere og andre ikke trenger å gå gjennom enheten. Mottaket må plasseres strategisk. Det bør være skjermet slik at det ikke blir for mye innsyn når det kommer nye pasienter. Det må være en egen inngang slik at pasienter som kommer i følge med politiet slipper å bli fulgt gjennom enheten. Hvis noen kommer med politibil bør det ikke være for lett synlig, både av hensyn til pasienten som kommer og risikerer å tape ansikt, og av hensyn til innlagte pasienter som kan bli nervøse. Side 9 av 15

10 Pasientrommene må plasseres strategisk, helst med utsikt mot naturen og ikke med innsyn fra parkeringsplass, atrium eller vei. Man bør også unngå at pasientrom har dør rett inn til fellesrom. Kontorer og møterom må ha lett tilgang til enheten de tilhører slik at de kan komme raskt til. Lederteam må ha oversikt over sin enhet til enhver tid. Skjermingsenheten må plasseres strategisk i enheten. Man må unngå at den som skjermes blamere seg foran andre, samtidig må andre pasienter skjermes for uro som ofte oppstår i forbindelse med skjerming. Side 10 av 15

11 5 Aktivitetstilbud i tilknytning til PSA Aktiviteter er viktig for at pasientene skal ha en mening i hverdagen. De må ha noe å stå opp til, noe å gå til enten det er et arbeid eller en aktivitet. Aktiviteter er viktig for at pasienter skal oppleve mestring. Det kan ha positiv innvirkning på behandlingen og pasientens progresjon. Det er viktig at bygget legger til rette for observasjon av pasienter i aktivitet, både enkeltvis og i grupper, for eksempel matlaging eller kreativ virksomhet. Mange pasienter er innlagt i flere år, da er det viktig med mulighet for individuelle valg. Å tilby aktiviteter og ha mulighet til å tilpasse de individuelt handler om respekt. Gjennom samhandling, felles aktiviteter og spill jevnes maktforholdet ut og vi blir like (likeverdige / jevnbyrdige møter). I innebandy spiller alle med samme køller. Aktivitetstilbudene må være lett tilgjengelige for enhetene. Kan enkelte pasienter benytte seg av felles aktivitetsrom uten følge? Det hadde vært en fordel med ulike aktiviteter som var ledet av personer med fagkunnskap rundt psykiatri. - Basseng: Felles basseng for alle enhetene i PSA. Når pasienten er syk og stresset, forskanset i sin kropp vil et varmt basseng (eller badekar) fremme velbehag følelsen av å være kroppslig fri. Kropp og psyke henger tett sammen. - Treningsrom / gym / treningssal - Felles treningssted for alle enhetene i PSA (legge til rette for at flest mulig kan benytte det uten følge). - Kjøkken hvor pasientene kan trene på å lage mat. Det er sosialt viktig, noen trives godt med å lage mat, noen trenger trening. Kjøkkenet kunne vært todelt. - Egen ergoterapienhet ved PSA som kan inneholde verksted, musikkterapi, maling/tegning, musikk, håndarbeid. - Bibliotek med CD-er som beboerne kan låne. - Snekkerverksted. Tilbudet for mennene i dag er mangelfullt. Kvinner kan drive handarbeid og baking på kjøkkenet, det må legges opp til bedre aktivitetstilbud for menn. - Sanserom som er lett tilgjengelig til enheten er viktig for alderspsykiatri og enhet for spiseforstyrrelser. - Skoletilbud er viktig for enheter som behandler ungdom / unge voksne. - Besøksleiligheter for familie. - Egen undervisningssal for PSA med grupperom for felles fagdager og lignende. Dette vil legge til rette for faglig utvikling og engasjement blant de ansatte. - Skyllerom er viktig for hygienen. - drivhus - Egen leilighet til botrening (ADL fungering?) - Bakeri? - Kantine til de ansatte Side 11 av 15

12 6 Beliggenhet Nærhet til naturen er viktig. Det gir mulighet for aktiviteter ute og nærområdet kan benyttes aktivt i behandlingen. Naturen gir muligheter for fiske, spaserturer og lignende. Det skaper gode dialoger. At nærområde er rolig er viktig for mange pasientgrupper, og det estetiske som naturen byr på har en positiv innvirkning på pasientene. Naturen gir også tilgang på god luft. Nærhet til bysentrum gir gode muligheter for sosial ferdighetstrenging. Det gjør det også enklere å benytte tilbud i regi av kommunen og andre aktivitetstilbud og kulturtilbud som er i sentrum. Mange av pasientene (og ansatte?) er avhengige av offentlig transport. Nærhet til andre fagmiljø er viktig. Ved å samle fagpersonell skapes tettere dialog og større og sterkere samarbeid. Det må være gode parkeringsmuligheter i tilknytning til PSA. Kanskje krever enkelte pasientgrupper, (for eksempel eldre) mer synlig skilting? Det er viktig at PSA er tilgjengelige for alle Side 12 av 15

13 7 Nærhetsbehov til somatikk Det er delte meninger om nærhetsbehovet til somatikk (historien er ulik i forhold til nærhet mellom somatikk og psykiatri i Arendal og Kristiansand). Mange pasienter har mye somatiske plager i tillegg til psykiatri. Nærhet til somatikken gir en praktisk fordel, for eksempel i forhold til hyppige kontroller, røntgen, portør, apotek og lab. Mange bruker lab.tjenester flere ganger i døgnet, og røntgen nesten daglig. Lab.tjenester kan organiseres i PSA slik som i ARA, men er det lurt å dublere opp på tjenester som lab. og røntgen i stedet for å benytte det som allerede er? Dersom det er over ½ time til somatikk blir det fort tungvint å reise. Nærhet til somatikken er særlig viktig for enkelte enheter slik som enhet for spiseforstyrrelser, akutt psykiatri og enhet for alderspsykiatri, men det blir det satt spørsmål ved om nærhet til somatikken er en falsk trygghet. Per i dag har PSA ingen avtale med somatikk om akutt hjelp og må ringe 113 som alle andre. Det er forskjell på nærhet vs. tilgjengelighet. Nærhet til somatikk avgjør hvor syke pasienter PSA kan ha (skillet forskyver seg med avstand). Avstand fra somatikken kunne vært en fordel slik at personalet i PSA utviklet seg mer somatisk (mange har det i utdanningen, men praktiserer det ikke). Dersom man skal flytte psykiatrien langt unna somatikken kan psykiatribehandling bli sett på som tidligere asyl. Kostnader knyttet til servicefunksjoner som drift og kjøkken må inn i diskusjonen. Kan nærhet til somatikken bety mer i fremtiden da de sykeste skal prioriteres? Side 13 av 15

14 8 Organisering Det må bli bedre samarbeid med kommunene. Det må være kontinuitet i pasientforløp. Pasienter må slippe og bli kasteballer der de stadig for nye mennesker å forholde seg til. For lite oppfølging utenfor PSA fører til at pasienter blir gående inn og ut. Det bør være noe helhetlig mellom poliklinikk og sengepost. Det blir foreslått å ha overgangsboliger som sykehuset kan drifte (minitandem) og leiligheter for botrening. Side 14 av 15

15 9 Samlokalisering av PSA Det er et fåtall av enhetene som har kommet med tydelige ønsker for eller mot samlokalisering av hele PSA. Blant de som har tatt opp temaet har det i hovedsak vært av ønsket om samlokalisering. Et ønske om mer differensierte enheter har kommet frem i svært mange av møtene med de ansatte, dette kan tale for en samlokalisering eller evt. en funksjonsfordeling. For mange er kvalitetene i nærområde viktigere enn lokalisering av bygget. Det er flere ansatte som har pekt på viktigheten av at fagmiljøet er stort nok. Samlet fagpersonell gir bedre samarbeid internt, større og sterkere samarbeid. Da arbeidsgruppen for prosjektet drøftet spørsmålet kom de frem til at det viktigste er høyest mulig kvalitet i behandlingen, gitt lokalisering. For: - For pasienter og pårørende er et samlet fagmiljø viktig gir best kvalitet. Reisevei betyr lite (pasient). - Best kvalitet på behandlingen. Reisevei ikke kritisk (pårørende). - En enhet å samarbeide med - en adresse å henvende seg til (samarbeidspartnere). - Et robust system og fagmiljø (samarbeidspartnere). - Mer robust fagmiljø - Mer på tvers av fagmiljø. - Forskning + utdanning (fagmiljø). - Koordinere bedre (fagmiljø).. - Strømlinje (fagmiljø).. - Enhetlig behandling av pasienter (fagmiljø).. - ROP (fagmiljø).. Mot: - Faren er at systemet kan bli for stort. Dette kan skape fremmedgjøring. Det kan løses med bygg og organisering (pasient). - Stort system. Uoversiktlig (pårørende) kommuner mot en institusjon. Kan løses ved organisering (samarbeidspartnere). - Disengasjement (fagmiljø).. - Enerne kan bli usynlige i massen. Konformitetspress (fagmiljø).. - Lengre vei til arbeidsplassen for noen (fagmiljø).. Diskusjon i plenum: - Pasienten i nettverk. - Samspill døgntilbud og poliklinisk virksomhet. Side 15 av 15

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF

Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF Terapeutiske bygg, prosjekter ved Sykehuset Telemark HF Sivilarkitekt MNAL Tor Arild Danielsen SYKEHUSUTBYGGING, NYE PROSJEKTER-NYE IDEER 03.04.2008 Psykiatri +arkitektur, ingen ny ide! Gaustad sykehus

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248 Romtype m² stk Administrasjon Helse og omsorg Kontor for HoO sjef 0 0 4 kontorplasser i arb.fellesskap for rådgivere 40 40 6 kontorplasser i arb.fellesskap Mottakskontor 60 60 5-6 møterom, ulik størrelse,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel, Nederland NORSK

Straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel, Nederland NORSK Straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel, Nederland NORSK Norge har inngått avtale med Nederland om å leie Norgerhaven fengsel fra 1. september 2015. Fengselet er en avdeling av Ullersmo fengsel og ledes

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Miljøterapi. Faglig grunnlagsdokument for. Trondheimsklinikken. «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst.

Miljøterapi. Faglig grunnlagsdokument for. Trondheimsklinikken. «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Faglig grunnlagsdokument for Miljøterapi Trondheimsklinikken «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Det glemmes lett at de også ofte fører til prestasjoner.»

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging

Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging Akuttpsykiatri - premisser og prinsipper for utbygging Utvikling av framtidens sykehus Folkets hus, Oslo 27.-28.mars 2003 Knut H. Bergsland, SINTEF 1 Presentasjonen: Premisser for utbygging Akuttpasienter

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Informasjon til pasienten VELKOMMEN TIL OSS. Informasjon om oppholdet. www.friskstiftelsen.no

Informasjon til pasienten VELKOMMEN TIL OSS. Informasjon om oppholdet. www.friskstiftelsen.no Informasjon til pasienten VELKOMMEN TIL OSS Informasjon om oppholdet Velkommen til Friskstiftelsen FRISKSTIFTELSEN Terningen Arena, Hamarvegen 112 2411 Elverum Tlf: 62 33 01 33 post@friskstiftelsen.no

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en

Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en Å være menneske er komplekst og vanskelig fordi vi blir født med ulike evner og forutsetninger for å mestre livet. Omsorgspartner Vestfold gir en ekstra hånd å leie i for de som av ulike årsaker trenger

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE GENERELL DEL INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.1 Eierforhold side 3 1.2 Beliggenhet side 3 1.3 Brukertilpasninga side 3 2. BARNEHAGENS VISJON OG HOVEDMÅL side

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer