PROGRAM OG ABSTRAKTS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAM OG ABSTRAKTS"

Transkript

1 Hvem bestemmer hva? PROGRAM OG ABSTRAKTS Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om Spiseforstyrrelser Hotel Bristol - Oslo, Norge april 2014 Arrangør Regional seksjon spiseforstyrrelser - Helse Sør-Øst

2 Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om Spiseforstyrrelser Ved behandling av pasienter med spiseforstyrrelser er miljøterapi en vesentlig del. Det er ønskelig å vite om hvordan det arbeides miljøterapeutisk med denne pasientgruppen. Konferansen vil fokusere på praksis, forskning og fagutvikling. Målgruppe: Mål med konferansen: Helsepersonell som arbeider med spiseforstyrrelser. Teoretisk og klinisk kunnskap om miljøterapeutiske tilnærminger til personer med spiseforstyrrelser. PROGRAM DAG 1 : 24. april Konferanseleder: Roy Andersen 09:00-09:30 Registrering - kaffe og frukt 09:30-10:00 Åpning i plenum Bristol Hall 10:00-12:00 Bristol Hall Plenum Å ta valg - organisasjonen, pasienten og meg selv Øyvind Rø, Professor, psykiater og forskningsleder, Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo Relasjonen pasient - terapeut- hvem bestemmer hva? Mona Pettersen, sykepleierstudent. Har egenerfaring med spiseforstyrrelser og selvskading, Oslo Hva er det pasienten bestemmer? erfaringer fra arbeid som pasientombud Knut Fredrik Thorne, Pasient- og Brukerombud i Akershus Utfordringer - hvem bestemmer hva? Marit Bjartveit, klinikkleder ved klinikkpsykisk helse og avhengighet, OUS, Oslo 12:00-13:00 LUNSJ 13:00-14:00 Parallelle sesjoner 1 Velg alternativet A, B eller C Haakon-salen Maud-salen Olav-salen A 30 min. A 30 min. B 60 min. C 60 min. 14:00-14:20 Pause - kaffe 14:20-15:20 Bristol Hall Ulik tilnærming i miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer, innlagt ved døgnavdeling for spiseforstyrrelse. Gry Næss Muller og Anders Lind. Avdeling for Spiseforstyrrelser, Modum Bad, Vikersund Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer hva - i realiteten? Multifaglig døgnavdeling - utfordring eller bare en dans på roser? Monica Aspeholen Løland, Per Erlend Sjøberg, Kirstin Utheim m.fl. Ungdomspsykiatrisk Klinikk (UK), Akershus universitetssykehus, Akershus Multifamiljeterapi i familjebaserad slutenvård Christina Rydell Malmqvist og Carina Österlund. Stockholm centrum för ätstörningar, Stocholm Å redde liv Merete Kjeldstad, Ingunn Fossum Johansen og Sigrid Bjørnelv. Regionalt Kompetanse Senter For spiseforstyrrelser (RKSF), Sykehuset Levanger seksjon Stjørdal. Plenum The crucible of recovery: management, decision-making and the multi-disciplinary team Hubert Lacey, Emeritus Professor of Psychiatry, London, UK 15:20-15:40 Pause - kaffe og kake 15:40-16:30 Bristol Hall Plenum fortsettelse The crucible of recovery: management, decision-making and the multi-disciplinary team Hubert Lacey, Emeritus Professor of Psychiatry, London, UK

3 DAG 2 : 25. april Konferanseleder: Trine Wiig Hage 08:30-09:00 Registrering - kaffe 09:00-10:00 Bristol Hall Plenum Mestringsgrupper - eating focused group treatment of anorexia nervosa Kristian Rokkedal, Centerleder, specialeansvarlig overlæge, Aarhus Universitetshospitals Center for Spiseforstyrrelser, Danmark 10:00-10:20 Pause - frukt 10:20-11:05 Parallelle sesjoner 2 Velg alternativet D, E eller F Haakon-salen Maud-salen Olav-salen D 45 min. E 45 min. F 45 min. 11:05-11:25 Pause - kaffe 11:25-12:10 Bristol Hall 12:10-13:10 LUNCH Mødre med spiseforstyrrelser Trine Tetlie Eik-Nes og Sigrid Bjørnelv. Levanger Sykehus, Regionalt Kompetansesenter for Spiseforstyrrelser, Seksjon Stjørdal Hvem bestemmer hva i miljøterapeutisk teamarbeid? Anne-Lise Kvakland og Trine Wiig Hage. Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus HF Hva bestemmer teamet? Optimalisering av teamarbeid som en virksom faktor for vellykket behandling av pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser Inna Ananieva og Bent Egil Bergestuen. Spesialisert døgnpost SI Reinsvoll/Enhet for spiseforstyrrelser, DPS Gjøvik Plenum Da andre bestemte - erfaringer med behandling under tvungen psykisk helsevern Ragnhild H. Jonsson, Tidligere pasient, Oslo Pårørendes erfaring med døgnbehandling og familieterapi Foreldre til pasient, Oslo 13:10-14:10 Parallelle sesjoner 3 Velg alternativet G, H eller I Haakon-salen Maud-salen Olav-salen G 30 min. G 30 min. H 60 min. I 30 min. I 30 min. 14:10-14:30 Pause - kaffe og kake 14:30-15:15 Bristol Hall Måltidsstöd, vad är det och hur gör man? Maiken Fjelkegård og Anton Tranevik. Stockholms Centrum för Ätstörningar. Stockholm Fryder forandring? Hvordan bygge et sterkere fundament for samarbeid med familier i en sengepost. Beskrivelse av nye innkomstrutiner ved RSS. Randi Bergh Høier, Ingvild Wassmuth Lundblad og Ann-Elin Augustinussen. Regionalt senter for spiseforstyrrelser for barn og unge (RSS), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø Miljøterapeutens rolle i intensiv kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser (ikat-s) Anna Brattestad og Kristin Hogstad Bruvik. Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Pusterom i musikk Marte Lie Noer. Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø Veien til en normal hverdag Monika Myrvold Bakke og Irene (Tulla) Brevik. Bli friskhuset i Øverskogen, Sylling Plenum Feite tanker Kristian Fjellanger (1978) er forfattar av boka Feit - mitt liv som tjukkas og kommunikasjonsrådgjevar, Norge Med forbehold om endringer i programmet.

4 ABSTRAKTS DAG 1 : 24. april 10:00-12:00 Plenum Bristol Hall Å ta valg - organisasjonen, pasienten og meg selv Øyvind Rø, Professor, psykiater og forskningsleder, Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo Å ta valg er en del av livet for alle. Å ta et valg innebærer at man velger noe framfor noe annet med en risiko for at man kan ta en uklok eller en gal beslutning. En behandlingsenhet for spiseforstyrrelser er en kompleks organisasjon der det daglig gjøres et stort antall valg på mange ulike områder. Hvilke forhold er det som påvirker de valg som tas i en slik organisasjon? Pasienter med spiseforstyrrelser lever med en indre dialog mellom den friske eller syke siden. Hvilke faktorer påvirker alle valgene pasientene må ta i behandling og i hverdagen? Behandlere gjør mange ulike valg i møte med pasienter i behandling. Er det noen grunnleggende holdninger som påvirker valgene hos behandlerne? I foredraget vil det særlig påpekes at i mange situasjoner er sammenhengen valgene tas i viktige for hva beslutningen blir. Relasjonen pasient - terapeut- hvem bestemmer hva? Mona Pettersen, spl. student. Har egenerfaring med spiseforstyrrelser og selvskading, Oslo Jeg fikk en gang høre av behandler; "Du vet, spiseforstyrrelsen din gjør at du ikke alltid tar avgjørelser til ditt eget beste." Uten at jeg kan anbefale bruk av formuleringen - jo, slik kan det være, og vi vet det alle. Pasienter med spiseforstyrrelser kan trenge at noen andre bestemmer og tar styring. Imidlertid - vi pasienter må få være med å ta avgjørelser for egen behandling og hverdag. Vi trenger at terapeuten og behandlingsmiljøet ser mennesket i kaoset av symptomer og sykdom, og at man har som mål å samarbeide med pasienten heller enn å kjempe mot spiseforstyrrelsen. Innlegget vil reflektere rundt "Hvem bestemmer hva?" knyttet til noen vanlige problemstillinger i miljøterapeutisk behandling av spiseforstyrrelser, med fokus på relasjonen pasient - terapeut. Utgangspunktet er foredragsholders egenerfaring som pasient og hennes arbeid i Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS). Hva er det pasienten bestemmer? erfaringer fra arbeid som pasientombud Knut Fredrik Thorne, Pasient- og Brukerombud i Akershus God kommunikasjon er nøkkelen? Min erfaring etter over 3 år som pasient- og brukerombud er at pasienter og pårørende har svært høye forventninger til hva Helsetjenesten kan og skal levere. I mange tilfeller ligger nok forventningen langt høyere enn hva helsetjenesten kan og skal levere. Forventningsavklaring, god informasjon, god kommunikasjon og evnen til å lytte til pasienter og pårørende er avgjørende både for god behandling og god pasienttilfredshet. Dessverre føler alt for mange pasienter at brukermedvirkningen er fraværende og avgjørelser tas uten at de har blitt hørt. Utfordringer - hvem bestemmer hva? Marit Bjartveit, klinikkleder ved klinikkpsykisk helse og avhengighet, OUS, Oslo Spesialisthelsetjenesten psykisk helsevern skal utrede og tilby behandling. I hele pasientforløpet; fra pasienten oppsøker hjelp til avsluttet tiltak er det tettpakket med mulige beslutningskonflikter. Pasienten eier eget forløp. Hvordan kan spesialisthelsetjenestens miljøterapi for spiseforstyrrelser medvirke til at pasientens beslutninger er pasientens egne? s. 1

5 13:00-14:00 Parallelle sesjoner 1 13:00-13:30 A Ulik tilnærming i miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer, Haakon-salen innlagt ved døgnavdeling for spiseforstyrrelse. Gry Næss Muller, Miljøterapeut, Spesialsykepleier med videreutdannelse i psykisk helsearbeid og Anders Lind, miljøterapeut, spesialvernepleier med videreutdannelse i psykisk helsearbeid. Avdeling for Spiseforstyrrelser, Modum Bad, Vikersund I avdeling for Spiseforstyrrelser ved Modum Bad har vi tre forskjellige behandlingsprogrammer; Sammensatte Spiseforstyrrelser (SSF), Spiseforstyrrelser og relasjonstraumer (SR) og Foreldre og Spiseforstyrrelser (FS). I disse programmene fordeles pasientene etter forskjellige inklusjonskriterier. Alle pasientene har alvorlig og sammensatt spiseforstyrrelse, samtidig har pasientene i SR kjente relasjonelle traumer i barndom. Alle tre behandlingsmodellene er fundamentert i kognitiv tenkning. SR har i tilegg elementer fra traumeforståelse og Self-compation tenkning. Hensikten med denne workshopen er å presentere ulik tilnærming i miljøterapi, for pasienter med og uten relasjonelle traumer som tileggslidelse til spiseforstyrrelse. Vi vil konsentrere oss om de praktiske intervensjonene, men også se på de terapeutiske holdningene/tankene til miljøterapeutene. Avslutningsvis ønsker vi å belyse de diskusjonene som oppstår i terapeutgruppa i møte med disse pasientene. 13:30-14:00 Haakon-salen 13:00-14:00 Maud-salen A Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer hva - i realiteten? Multifaglig døgnavdeling - utfordring eller bare en dans på roser? Monica Aspeholen Løland, spesialsykepleier, Per Erlend Sjøberg, pedagog med videreutdanning i psykisk helsevern og veiledning, Kirstin Utheim, spesialist utdannet barnevernspedagog, overlege Thomas Blikkshavn og MSc familieterapeut og klinisk barnevernspedagog Sibila Basic Ungdomspsykiatrisk Klinikk (UK), Akershus universitetssykehus, Akershus Multifaglig tilnærming skal oppleves som helsefremmende for pasienter med spiseforstyrrelse. Vår erfaring er at i møte med pasienten, pårørende og i det multifaglige miljøet settes ulike prosesser i gang. Gjennom mange års erfaring opplever vi at enkelte tema er repeterende. Løsningen ligger opp i dagen, men hvorfor er det allikevel så vanskelig å få til? Hensiktet med temaet er å dele 12 års erfaring, samt å belyse og bevisstgjøre de ulike utfordringer vi møter. Temaet er viktig fordi vi ser at mye av utfordringen ligger hos hver enkelt like mye som i gruppen/i det multifaglige. Det å bevisstgjøre hver enkelt på hvilke krefter og prosesser som settes i gang i møte med pasienten og kollega fører forhåpentligvis til større grad av ydmykhet, respekt, ansvarliggjøring og samarbeid i forhold til fremdriften og at den røde tråden holdes for å oppnå god pasientbehandling. B Multifamiljeterapi i familjebaserad slutenvård Carina Österlund, skötare/familjebehandlare och Christina Rydell Malmqvist, leg. psykoterapeut/familjeterapeut. Stockholm centrum för ätstörningar, Stocholm Stockholm centrum för ätstörningar startade 2011 en slutenvårdsavdelning för barn och ungdomar, främst nyinsjuknade i Anorexia Nervosa, samt deras familjer. Avdelningen, som kallas Familjevårdsavdelningen, består av totalt åtta vårdplatser - sju familjerum och en behandlingslägenhet, belägen i samma byggnad. Behandlingen på avdelningen bedrivs med inspiration av Maudsley-modellen (Le Grange, Lock, Agras & Dare, 2001). Behandlingens mål är att stärka föräldrarnas mandat gentemot sjukdomen, och på så sätt stödja föräldrarna i att hjälpa sina barn att få i sig den näring de behöver. Under avdelningens första år iakttogs både negativa och positiva effekter av att flera familjer vistas tillsammans på en avdelning stora delar av dygnet. Exempel på en s. 2

6 negativ effekt inom föräldragruppen var överlåtelse av behandlingsansvar till personal. Hos föräldrarna sågs allt oftare en tendens till att lägga beslut kring sitt barns vård, och det konkreta vårdandet, i händerna på personalen. Utöver att detta försvagade föräldrarnas mandat gentemot sjukdomen, medförde detta även en svårighet för personalen i att behålla ett systemiskt perspektiv i behandlingen. I och med en första utvärderingen av avdelningen framkom därmed ett behov av att utveckla vården ytterligare. Familjeterapeuter verksamma på avdelningen bedrev under denna tid Multifamiljeterapi i öppenvård, med gott resultat bland annat gällande stöd inom föräldragruppen. Detta öppnade upp för diskussion om behandlingsformen även skulle kunna fungera i slutenvård.. Behandlingen startade för första gången i april Syftet med behandlingen var att stärka föräldrarnas mandat i arbetet mot anorexin och motverka tendensen att föräldrar överlåter ansvaret för sitt barn på personalen, samt verka för att personalen kan behålla ett systemiskt perspektiv i behandlingen. Totalt åtta gånger under två år har en förkortad multifamiljeterapeutisk behandling bedrivits på slutenvårdsavdelningen. Varje Mini-multi har pågått i tre halvdagar och med ett genomsnittligt deltagande av sex familjer per gång, bestående av patient, föräldrar, syskon samt eventuellt andra inbjudna släktingar. Utöver för tillfället inskrivna familjer, deltog även avdelningens personal. Resultatet av den multifamiljeterapeutiska behandling som bedrivits på familjevårdsavdelningen har påvisat följande: utveckling av ett gemensamt synsätt i personalgruppen och förståelse för föräldragruppens förmåga och resurser, samt tydliggörande av anorexins organiserande princip i familjerna en upplevelse hos personalen av en högre intensitet i behandlingsprocessen, exempelvis att föräldrarna själva vågade ta mer ansvar för behandlingen en möjlighet för personalen att tidigt kunna observera samspel och kommunikation mellan föräldrar, patient och syskon ett öppnare klimat inom familjerna, där även syskonens situation tydliggjordes även ett öppnare klimat mellan familjerna och personalen påvisades, samt familjerna emellan. Familjerna utvecklade sin reflektionsförmåga över sjukdomen och kunde relatera till varandra, vilket minskade känslan av ensamhet Den multifamiljeterapi som bedrivits inom Familjevårdsavdelningen på Stockholm Centrum för ätstörningar har påvisat mycket positivt gällande föräldrarnas mandat att hjälpa sina barn i sjukdomen, och därmed vidare i behandlingsprocessen. Andra slutenvårdsenheter som önskar ett ökat engagemang av familjen, nätverket kring den unga patienten skulle kunna ha glädje av metoden. Metoden ger även psykoedukation, inlevelse och förståelse för sjukdomen hos både den sjuke och familjen på ett inkluderande sätt, vilket gynnar och skapar hopp i ett svårt behandlingsförlopp. 13:00-14:00 Olav-salen C Å redde liv Miljøterapeut/spesialsykepleier Merete Kjeldstad, miljøterapeut/sykepleier Ingunn Fossum Johansen og overlege PhD Sigrid Bjørnelv. Regionalt Kompetanse Senter For spiseforstyrrelser (RKSF), Sykehuset Levanger seksjon Stjørdal. Alvorlig undervekt gjør et sterkt inntrykk på omverdenen. Mange pasienter med spiseforstyrrelser, uttrykker et behov for at andre rundt dem skal forstå deres indre smerte. Å være svært undervektig, formidler dette til omverdenen uten å være avhengig av ord. Alvorlig undervekt gjør et sterkt inntrykk på omverdenen. Mange pasienter med spiseforstyrrelser, uttrykker et behov for at andre rundt dem skal forstå deres indre smerte. Å være svært undervektig, formidler dette til omverdenen uten å være avhengig av ord. s. 3

7 Miljøterapi kan defineres som en form for behandling der hovedvekten legges på terapeutiske prosesser som kan mobiliseres og igangsettes i det miljøet pasienten befinner seg i. Fysiske rammer og sosiale regler, vil være med på å lage forutsigbare og trygge omgivelser for pasienter og personale. Ved RKSF Stjørdal, en enhet for pasienter med langvarige alvorlige spiseforstyrrelser, er behandlingstilbudet kontraktsbasert med gruppebasert miljøterapi som basis. Etter hvert har vi møtt stadig flere pasienter med behov for individuell tilpasning av dette tilbudet. Dette gjelder både behandlingstid og tilpassninger i forhold til de gjeldende rammer. Bakgrunnen for denne workshopen, er erfaring med en pasient som kom til frivillig innleggelse, med en BMI på mellom 8 og 9. Pasienten måtte etter hvert overføres til tvungen behandling, men fortsatte å motta behandling her på vår seksjon. I denne workshopen ønsker vi å belyse de miljøterapeutiske og etiske utfordringer det har medført å gi et godt tilbud til en pasient der behovet for individuelle tilpasninger har vært store for å kunne redde liv. Vi ønsker å fokusere på hvem som kan bestemme hva, og hvordan vi i miljøterapien kan skape et godt samarbeidsklima og dialog med pasienten. Temaet er viktig for alle som skal jobbe med å utvikle og gi et godt miljøterapeutisk tilbud til pasienter med langvarig alvorlig spiseforstyrrelse. Hos disse pasientene er fokuset i første omgang å redde liv, ikke nødvendigvis å bli 100 % frisk, men heller å redusere symptomtrykk og bedre livskvalitet. Målet i tillegg, er en miljøterapi som muliggjør videre symptombedring og økt livskvalitet. Det å redde liv og samtidig gi god miljøterapi er utfordrende og ressurskrevende. Miljøterapeutene utfordres også i forhold til etiske og faglige utfordringer på en annen måte enn hos andre pasienter. Dette er også krevende for hele miljøet i en sengepost, ikke bare for pasientens faste kontakter. Vi vil i denne workshopen presentere våre erfaringer og tanker rundt den aktuelle pasienten, og oppfordre deltakerne til å bidra i en felles diskusjon rundt dette temaet. 14:20-16:30 Plenum Bristol Hall The crucible of recovery: management, decision-making and the multi-disciplinary team Hubert Lacey, Emeritus Professor of Psychiatry, London, UK Recovery from Eating Disorders, particularly Anorexia Nervosa is disappointing. Two features: therapeutic alliance and team management seem as important if not more important than the model of therapy. In these lectures Prof Lacey will explore the latter, concentrating on practical aspects and if time allows draw on a clinical example. Professor Lacey will explore: 1. Who, how and where should clinical decisions be made; 2. What are the procedures and the rules around decision making; 3. How to ensure the procedures do not prevent clinical innovation (particularly as no-one knows what will get a particular patient better); 4. How should decisions be made in the out-patient dept; 5. How to ensure that the specific professional skills of each professional in the team does not get "lost" in a culture of multi-professionalism s. 4

8 DAG 2 : 25. april 09:00-10:00 Plenum Bristol Hall Mestringsgrupper - eating focused group treatment of anorexia nervosa Kristian Rokkedal, Centerleder, specialeansvarlig overlæge, Aarhus Universitetshospitals Center for Spiseforstyrrelser, Danmark I Center for Spiseforstyrrelser (CfS) i Aarhus har behandlingen af børn og unge med anoreksi og deres familier siden 2011 bestået af en kombinationsbehandling af gruppe- og familiebehandling. Tilsvarende har behandlingen af voksne med anoreksi også være en kombinationsbehandling af gruppe- og individuel behandling. Indførelse af de såkaldte mestringsgrupper (EFGAN: Eating Focused Group Treatment of Anorexia Nervosa) betyder, at behandling på hovefunktionsniveau af anoreksi nu i hele forløbet indeholder gruppeterapi ud over de traditionelle behandlingselementer. I mestringsgrupperne deltager 7-8 patienter og forældre/pårørende hver 14. dag i en gruppesession med spisning og udveksling af gensidigt arbejde med symptommestring. De alternative uger foregår familiebehandlingen/den individuelle behandling som vanligt. Tilføjelse af elementer fra miljøterapi i CfS sengeafdeling til denne fokuserede tidlige indsats med mestringsgrupper synes at give hurtigere symptommestring og sikrer bedre involvering af familie og netværk. 10:20-11:05 Parallelle sesjoner 2 10:20-11:05 D Mødre med spiseforstyrrelser Haakon-salen Stipendiat ved NTNU, institutt for Nevromedisin/spesialergoterapeut MSc Trine Tetlie Eik-Nes og Førsteamanuensis/overlege PhD Sigrid Bjørnelv. Levanger Sykehus, Regionalt Kompetansesenter for Spiseforstyrrelser, Seksjon Stjørdal Det å bli gravid og være mor kan være en utfordring for kvinner med spiseforstyrrelser. Det å ivareta morsfunksjonen og motta behandling for sin spiseforstyrrelse kan være vanskelig på mange områder. Innleggelse i sengepost har til tider vært utfordrende for pasienter som har barn ved RKSF, seksjon Stjørdal, og seksjonen har derfor de siste årene hatt fokus på denne pasientgruppen både klinisk og forskningsmessig. Seksjonen tilbyr miljøterapeutiske tilbud individuelt og i gruppe for mødre i døgnavdeling. Gravide kvinner og deres familier gis også tilbud i poliklinikk og døgnavdeling etter behov. Workshopen vil gi helsepersonell et bredere og bedre innblikk i denne pasientgruppens utfordringer. Fremlegget vil presentere tanker, erfaringer og hvordan vi behandler mødre og gravide i døgn og poliklinikk, samt redegjøre for planer om videre arbeid og forskning. Hva skjer i spenningsfeltet mellom svangerskap, morsrollen og spiseforstyrrelsen? Hva er riktig behandling og hvordan kan man møte gravide og mødre med spiseforstyrrelser i sengepost og i poliklinisk behandling? Hvordan kan man stoppe vektnedgang, oppkast, overspising, overtrening og hvordan forberede og følge opp disse pasientene før, gjennom, under og etter svangerskap? Mange pasienter opplever tilbakefall etter de blir mødre, og vi presenterer hvordan vi jobber for å forhindre tilbakefall i denne sårbare fasen. Virkningen av SF og spiseforstyrret atferd på svangerskap-og fødselskomplikasjoner vil bli studert i et klinisk materiale, og i et stort befolkningsmateriale. I begge materialene vil utfallsmål være forhold knyttet til obstetriske utfall hentet fra Medisinsk Fødselsregister. Forløpet etter behandling utover barseltiden vil tillegg bli undersøkt i det kliniske materialet for mødre med SF og deretter sammenlignes med barnløse kvinner fra det samme utvalget. Workshopen vil øke miljøterapeuters og øvrige behandleres kunnskap om kvinner med SF vedrørende svangerskap, fødsel, behandling og oppfølging. Mange mødre og gravide med SF får ikke adekvat oppfølging i helsevesenet. Spiseforstyrrelser kombinert med morsrollen vil for mange pasienter vanskeliggjøre behandling og en god relasjon til sine barn. s. 5

9 10:20-11:05 Maud-salen 10:20-11:05 Olav-salen E Hvem bestemmer hva i miljøterapeutisk teamarbeid? Sykepleier og familieterapeut Anne-Lise Kvakland og forskningssykepleier og PhD kandidat Trine Wiig Hage. Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus HF Spiseforstyrrelser er lidelser med mange motsetninger. Dette kan føre til uoversiktlige, og av og til konfliktfylte, prosesser i behandlingsteamene. I behandlingen av svært syke anoreksipasienter kan det oppstå mange ulike dilemmaer som kan skape kompliserte prosesser i teamsamarbeidet. Godt og effektivt teamarbeid er en viktig faktor for å kunne gi pasientene og familiene deres best mulig hjelp. Vi ønsker å se nærmere på hvordan teamarbeidet på miljøterapeutiske avdelinger foregår. Hvilke roller og oppgaver inngår i teamet og hvordan foregår beslutningsprosessen? Vi vil i denne workshopen se på hvordan vi som teammedlemmer kan hjelpe hverandre til å få frem våre sterke sider gjennom en tydeliggjøring av roller og oppgaver, og hvordan vi kan forstå de ulike prosessene som foregår i teamsamarbeidet. Teamarbeid er en essensiell komponent i et vellykket behandlingsløp, og noe vi må dele være erfaringer fra, og finne ut mer om hvordan det kan gjøres bedre. F Hva bestemmer teamet? Optimalisering av teamarbeid som en virksom faktor for vellykket behandling av pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser Psykiatrisk sykepleier Inna Ananieva og psykiatrisk sykepleier Bent Egil Bergestuen Spesialisert døgnpost SI Reinsvoll/Enhet for spiseforstyrrelser, DPS Gjøvik Spiseforstyrrelsens natur, karakterisert ved pasientens konkretisme, ambivalens og rigiditet i tenkning skaper problemer for miljøterapeuter ved at de må være voktere for absolutter i behandlingen, holde ut i tøffe forhandlinger og fremstå som en bestemt, men omsorgsfull part når beslutningene tas. Å forholde seg til slike utfordringer kan være spesielt krevende for miljøterapeuter på psykiatriske døgnavdelinger, som står pasientene nært 24 timer i døgnet (McNamara, 1992; Kenny, 1991; Snell et al., 2010; Warren et al 2009 med fl.). Mange opplever kontakten med pasienten som en krevende kamp over tid. Vi er to psykiatriske sykepleiere, kvinne og mann, som har jobbet i samme team med kontraktsbasert behandling for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser i 10 år (spesialisert døgnpost med områdefunksjon). Behandlingstiden varierer fra 3 til ca. 6 mnd. Vi har erfart at det er meget utfordrende for et miljøterapeutisk team å fremstå som en robust, samkjørt enhet i situasjoner der rammene presses hardt og den terapeutiske alliansen trues. Teammedlemmer kan oppleve å bli nærmest kokt i gryta av komplekse motoverføringsprosesser. Teamtenkningen kan trues av både pasientens og teamets mentaliseringssvikt. Pasienter klager ofte over at de ikke kan bestemme noe i kontraktsbasert behandling. For å opprettholde sine gamle mestringstrategier, kan de finne og utnytte svakhetene i teamets samarbeid. Dette kan føre til splitting, dårlig utnyttelse av teamets potensial og tautrekking under forhandlingene. I slike tilfeller kan teamets evne til å bestemme bli nærmest paralysert og spiseforstyrrelsen får muligheten til å bestemme i nokså sterk grad. Teammedlemmene kan også kjenne på pasientens bestemte krav om samkjøring i teamet til den minste detalj, noe som kan true teammedlemmenes selvstendighet, føre til utvisking av hver enkelts personlige stil og kveling av entusiasme og kreativitet. Noen pasienter prøver å legge hele ansvaret på oss ved å be oss om å ta alle avgjørelser, pushe, holde i ørene osv. Hvordan kan vi som team lykkes med å takle disse utfordringene? Hvilke problemstillinger er viktige å fokusere på ved optimalisering av teamarbeidet? s. 6

10 Hvordan kan vi lære pasienten å bli bevisst på hvem som bestemmer i de vanskelige øyeblikkene: pasienten med sine allierte (som for eks teamet) eller spiseforstyrrelsen? Hvordan kan et miljøterapeutisk team styrke pasientens opplevelse av å bestemme, å ha valgmuligheter, selv i kontraktens strenge rammer? Problemstillingene er mange, spørsmålene har neppe et fasitsvar. Hvem bestemmer hva? er temaet for årets Miljøterapikonferanse. Med bakgrunn i våre erfaringer med mangeårige teamarbeid vil vi belyse noen av ovennevnte problemstillinger. Vi skal bruke sekvenser med rollespill for å illustrere utfordringer fra hverdagen i posten. Vi håper å få til en dialog for erfaringsutveksling med konferansedeltakere. 11:25-12:10 Plenum Bristol Hall Da andre bestemte - erfaringer med behandling under tvungen psykisk helsevern Ragnhild H. Jonsson. Tidligere pasient, Oslo I januar 2004 ble jeg innlagt på tvang ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger på grunn av alvorlig anorexia nevrosa. Jeg hadde forsøk flere typer frivillig behandling, både poliklinisk og innleggelser, men fortsatte bare dypere og dypere inn i spiseforstyrrelsen, med stadig lavere vekt. I dag er jeg frisk, og ser tilbake på tvangsbehandlingen som riktig og nødvendig. Å bli tvangsinnlagt høres voldsomt og skremmende ut, men det kan også være en lettelse. Jeg vil fortelle litt om min personlige opplevelse av sykdommen og det å bli behandlet under tvang. I tillegg vil jeg si noe om hva som hjalp og hva som var viktig for meg, i rammene for behandlingsopplegget og i miljøterapien. Pårørendes erfaring med døgnbehandling og familieterapi Foreldre til pasient. Oslo Vår eldste datter har anoreksi. Gjennom hennes fem års sykdomsforløp har vi fått ulike erfaringer med døgnbehandling og familieterapi. Dette er historien vår om den behandlingen vi til enhver tid har fulgt og de opplevelsene vi har hatt i ulike møter med behandlingsapparatet. Vi kommer til å fortelle hva behandlingen har betydd for oss som familie, og vi vil si noe om våre forventninger hvorfor de noen ganger har blitt innfridd og andre ganger ikke. Vi har erfart at vår opplevelse av et behandlingsopplegg også kan endre seg over tid, ikke minst som følge av at datteren vår i løpet av sykdomsperioden har gått fra å være et barn til å bli en ungdom. Som foreldre til et barn med anoreksi har vi mange ganger blitt stilt overfor vanskelige valg. Hva er best for vår datter? Hva er best for oss som familie på fem? Hvilke valg har vi tatt og hvorfor? Og hva når vi ikke har klart å ta et valg hvem har da bestemt? Gode hjelpere er uunnværlige for å holde ut i vanskelige tider, og i disse årene har vi blitt kjent med et mangfoldig hjelpeapparat. Hvordan vi har blitt tatt i mot og forstått har hatt avgjørende betydning for vår opplevelse av å få hjelp til å komme videre. 13:10-14:10 Parallelle sesjoner 3 13:10-13:40 G Måltidsstöd, vad är det och hur gör man? Haakon-salen Anton Tranevik sjuksköterska/familjebehandlare och överläkare, barnpsykiater Maiken Fjelkegård. Stockholms Centrum för Ätstörningar. Stockholm I april 2011 startades familjevårdsavdelningen på Stockholms centrum för ätstörningar. Familjevårdsavdelningen har årligen ett flöde på ca 50 familjer. Behandlingen på avdelningen bedrivs med inspiration av Maudsley-modellen (Lock, Le Grange, Agras & Dare, 2001). Man arbetar i team bestående av behandlare, sjuksköterska, familjeterapeut, läkare och psykolog. Behandlingen läggs upp efter s. 7

11 föräldrarnas och patientens beskrivning av problemet samt teamets observationer och rekommendationer. Det har varit ett problem i avdelningen att hitta ett gemensamt sätt för all personal att bedriva måltidsstöd på beroende på både familjers inbördes olikheter och personalens olika erfarenheter. Eftersom observationer och bedömningar är subjektiva och det ofta blir oklart vad som inte fungerar i matsituationer för en familj eller hur man ska hjälpa dem, fanns det behov av någon form av gemensamt verktyg som personalen kunde använda sig av. Behovet handlade om att kunna kartlägga vad som fungerar i matsituationer och vad som är mindre hjälpsamt, samt även tydliggöra för både övrig personal samt föräldrarna vad stödet behöver bestå av. Eftersom vi i avdelningen lägger ett stort behandlingsansvar på föräldrarna var det av intresse att göra dem mer uppmärksamma på måltiden, samt vad som behöver göras för att underlätta den. Syftet är att för personalen underlätta en samsyn i bedömningen av måltidssituationen i starten av behandlingen, tydliggöra för föräldrarna hur de kan hjälpa sitt barn samt poängtera vad av det de gör som är hjälpsamt. Utöver detta att ge personalgruppen möjlighet att utveckla ett mera generaliserbart måltidsstöd som kan utvärderas över tid. Med utgångspunkt från Bryant-Waugh & Powers presentation, där exempelvis områden som föräldraengagemang/stil och kvaliteten på måltiden identifierades som betydelsefulla utarbetade vi ett skattningsformulär för föräldrar och ett för personal. Tanken med formuläret är att ha en kontinuerlig skattning för att se vilka av variablerna som ändras över tid utifrån det stöd som ges. Efter måltiden skattar föräldrarna måltiden. Behandlare tittar på filmen och gör sin skattning. Dagen efter går man igenom filmen tillsammans med familjen och jämför skattningarna, kommer överens om vad som fungerar bra och vad som behöver förändras. Skattningen upprepas i mitten och i slutfasen av behandlingen. Vi har sett att både filmningen och skattningsformulären medför ett underlag för diskussion med familjerna om hur de förhåller sig, samt vad som är funktionellt och vad som kan vara områden att förändra i måltidssituationen. Filmningen har visat sig vara ett sätt att upptäcka små nyanser och icke-verbal kommunikation, som vi kanske tidigare förbisett. Upplevelsen hos vårdpersonalen är att det medför en struktur samt ett verktyg att arbeta efter i måltidssituationer, där man konkretiserar och problematiserar vad som inte fungerar och snabbt kommer in i en konstruktiv dialog med föräldrarna. Utifrån att måltidsstöd är ett komplext område som är svårt att definiera och precisera är denna metod något man bör arbeta vidare med. Även om vi inte har några mätbara resultat än är denna skattning av måltiden samt uppföljningen ett gott arbetsredskap i fördjupningen och metodutveckling inom ett mycket svårt område. 13:40-14:10 Haakon-salen G Fryder forandring? Hvordan bygge et sterkere fundament for samarbeid med familier i en sengepost. Beskrivelse av nye innkomstrutiner ved RSS. Miljøterapeut Randi Bergh Høier, miljøterapeut Ingvild Wassmuth Lundblad og miljøterapeut Ann-Elin Augustinussen. Regionalt senter for spiseforstyrrelser for barn og unge (RSS), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø Fra 2009 har avdelingen drevet familieorientert miljøterapi. Foreldre bor i sengeposten sammen med pasienten under innleggelse. Dette har gitt nye utfordringer og erfaringer for miljøterapeutene. Med bakgrunn i dette ser vi behovet for og har et ønske om å endre på nåværende innkomstrutiner ved RSS. Hensikten er å skape et bedre fundament for samarbeid med foreldrene og familien som kan styrke foreldrene i kampen mot spiseforstyrrelsen. Vi tror at ved å endre måten vi organiserer mottaket av nye familier i avdelingen, kan vi bidra til å avklare s. 8

12 forventninger og roller, gi større trygghet og forutsigbarhet, samt få en bedre mulighet for å se hva hver enkelt familie trenger. Prosjektet er en pågående intern prosess ved RSS. Endringsprosessen krever omlegging av rutiner og struktur, og utfordrer oss på temaer som roller og ansvar. Vi vil kort beskrive de innkomstrutiner vi har hatt og hvilke erfaringer vi har med disse. Deretter skissere endringer vi har innført og nye erfaringer vi har fått. Vi tror at familiens første møte med oss og avdelingen er betydningsfullt og skaper fundament for et godt samarbeid videre. Og at dette samarbeidet er viktig og nødvendig i behandlingen av spiseforstyrrelser. 13:10-14:10 Maud-salen H Miljøterapeutens rolle i intensiv kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser (ikat-s) Sykepleier Anna Brattestad og assisterende seksjonsleder Kristin Hogstad Bruvik. Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Som første enhet i Norge har vi i samarbeid med Riccardo Dalle Grave implementert intensiv kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser (ikat-s) for pasienter i dag- og døgnavdeling. Seksjonen jobber kunnskapsbasert og har siden 2008 fått videobasert veiledning i poliklinisk behandling med kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser (KAT-S) av Chris Fairburn. Fra 2009 har også Riccardo Dalle Grave veiledet Seksjon for spiseforstyrrelser i implementering av ikat-s i dag- og døgnbehandling. Fordelen med ikat-s er at dersom pasienten handler på spiseforstyrrede tanker, kan pasienten gjøres oppmerksom på dette og situasjonen kan få terapeutisk mening umiddelbart. Vi ønsker å dele erfaringer om ikat-s og beskrive hvordan miljøterapeuten er sentral for at behandlingen skal kunne drives intensivt. Vi vil dele med konferansens deltakere hvordan vi ved hjelp av ikat-s kan behandle pasienter som trenger større grad av støtte enn det den polikliniske behandlingen kan gi. Med støtte og veiledning fra miljøterapeut og resten av teamet gjennomfører pasientene endringene som kreves for å bli friske. I henhold til Dalle Grave (2012) og Fairburn (2008) er det sentralt at pasienter selv er ansvarlig og gjennomfører endringer for å oppnå varig endring av adferd og tanker forenelig med spiseproblemet. For å få til denne endringen jobber pasienten sammen med sitt team aktivt med verktøyene i ikat-s. I denne formen for kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser spiller miljøterapeutene en sentral rolle i teamet rundt pasienten. I henhold til ikat-s jobber miljøpersonale sammen med de andre faggruppene ved seksjonen for at pasientene får den kunnskapen og de verktøyene de trenger for hele tiden å drive behandlingen fremover og ta de valgene som vil gjøre dem friske. Dette gjør vi gjennom psykoedukasjon og opplæring i bruk av verktøyene i ikat-s. Tema for psykoedukasjon kan være veiing, vekt og tolkning av vekt, mekanisk spising samt mestring av angst. Eksempler på verktøyene er personlig formulering som gir en oversikt over pasientens spiseforstyrrelse, personlig registreringsskjema (PGR), memokort samt problemløsningsstrategi. Hovedfokuset i behandlingen er kontinuerlig å sørge for at pasienten er forberedt og har den kunnskapen hun trenger. I begynnelsen vil dette i stor grad dreie seg om fysiologiske endringer, undervisning om metoden samt hvordan komme i gang med å benytte de viktigste behandlingsverktøyene. Senere vil pasienten trenge kunnskaper om vedlikeholdende faktorer for spiseforstyrrelser. Underveis i behandlingen må miljøterapeuten opptre tilbakelent og støttende overfor pasienten slik at pasienten opplever endringen som sitt prosjekt. ikat-s gir miljøterapeuter og alle andre faggrupper som møter pasienten et felles språk og felles verktøy. Metoden gir en anledning til å hjelpe pasienter som trenger en mer intensiv støtte for å bli friske fra sin spiseforstyrrelse. Ved å bruke ikat-s hjelper s. 9

13 miljøterapeuten pasienten til å holde fokus i behandlingen hele døgnet. Dette gir grunnlaget for varig endring i adferd hos pasienten. 13:10-13:40 Olav-salen 13:40-14:10 Olav-salen I Pusterom i musikk Musikkterapeut Marte Lie Noer. Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS), Barneog ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø Ledet avspenning, oppmerksomhetstrening og opplevelsesreiser i musikk for unge med spiseforstyrrelser og deres foreldre på RSS Pusterom i musikk har etablert seg som et ukentlig gruppetilbud under innleggelse ved RSS. Ungdom og foreldre deles i hver sine musikkterapigrupper. Rett etterpå møtes de til samhandling rundt neste måltid. Målsettingen er å fremme avspenning og resiliens med innvirkning på her og nå situasjonen og de relasjonene deltakerne inngår i. Intensjonen er erfaringer av å være avslappet, våken og tåle det som er. Tilbudet kan gi mulighet for å bli mer oppmerksom og trygg på egne signaler, merke støtte/felleskap og oppleve/gjennoppdage seg selv som kommuniserende og vital. Spiseforstyrrelsen i seg selv og behandlingsfokus under innleggelse kan virke isolerende og begrensende. Workshopen har til hensikt å fremme betydningen av Pusterom som et verktøy i stresshåndtering og musikk som inspirasjon og følge til avspenning og resiliens for unge med spiseforstyrrelse og deres foreldre. Foreleser presenterer tilbudet med utgangspunkt i kontekst, intensjon, teoretisk forankring, musikkterapimetode, pasientvignetter og tegninger fra pasientene. Musikkeksempler gis underveis. I Veien til en normal hverdag Tidligere pasient Monika Myrvold Bakke og daglig leder Irene (Tulla) Brevik. Bli friskhuset i Øverskogen, Sylling Vi vil dele erfaringer med dere om hvordan det er å være ungdom med alvorlig spiseforstyrrelse i avdeling og ungdom med samme problem i en familie på landet med hester. I presentasjonen blir det særlig lagt vekt på hvordan samspillet mellom omverdenen og ungdommen virker inn på hvem hun kan bli, hva det går an å tenke om fremtiden og om det er mulig å ha en egen stemme. Hvordan håp og mening kan komme til uttrykk i de to sammenhengene og hvordan utviklingsstøtte må inneholde valgmuligheter som det er mulig å ta ansvar for. Vårt budskap er at: Noen må overta når en selv ikke kan bestemme. Hjelp er å gradvis få passe store valg innenfor tydelige rammer. Ansvar og forventninger til normalitet på andre områder gir livslyst. 14:30-15:15 Plenum Bristol Hall Feite tanker Kristian Fjellanger (1978) er forfattar av boka Feit - mitt liv som tjukkas og kommunikasjonsrådgjevar, Norge Ein ulukkeleg Kristian (140 kg) står i prøverommet og bestemmer, lett desperat, og tenkjer at nok er nok. Eitt år seinare har han slanka vekk halve seg. Kristian Fjellanger fortel om skamma over det å være feit og føle seg mindre verdt enn alle andre. Om skamma knytt til å ha eit problem som menn ikkje snakkar om. Om heimegymapparat som knekk og kva som skjer med kroppen når ein ikkje har forbrent ein ekstraordinær kalori på 10 år. Om vegen frå å vere eit godt gammaldags fleskeberg til å vere ein normalvektig mann. Alt satt på spissen i eit humoristisk og uhøytidelig foredrag. s. 10

14 Notater s. 11

15 s. 12

16 Konferansens sted: Hotel Bristol, Kristian IV's gate 7, 0164 Oslo, Norge. Tlf.: Konferanseleder dag 1 Bristol Hall Roy Andersen Konferanseleder dag 2 Bristol Hall Trine Wiig Hage Sesjonsledere dag 1 og 2 Haakon-salen Marit Lillebostad dag 1 Maud-salen Anne Lise Kvakland dag 2 Maud-salen Marianne Garte dag 1 og 2 Olav-salen Tore W. Larsen Konferansen er godkjent fra: Norsk Sykepleierforbund (NSF) Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 14 timer. Norsk Psykologforening (NPF) 12 timers vedlikeholdsaktivitet. Norsk ergoterapeutforbund (NETF) Kurset er godkjent av Norsk Ergoterapeutforbund med 10 timer som spesialistspesifikt kurs meritterende til ergoterapispesialist innen Allmennhelse og Psykisk helse. Norsk fysioterapiforbund (NFF) Kan søke godkjenning i etterkant. Fellesorganisasjonen (FO) Kan søke godkjenning i etterkant. Konferanseprogrammet og kursbevis må legges ved i forbindelse med søknad om godkjenning. Etter konferansen: Kursbevis fås i sekretariatet dag 2, 25. april, fra lunsj og frem til konferansens slutt. Kursbevis blir ikke ettersendt. Power Point presentasjoner fra utvalgte forelesninger, og annen relevant informasjon fra konferansen er å finne på etter konferansen. Programkomité: Seksjonsleder Roy Andersen, Forskningsleder og overlege Øyvind Rø, Leder for Kropp & Selvfølelse Helse Sør-Øst/psykologspesialist Marianne Garte, Enhetsleder Kompetansetjenesten Heidi Langbakk Skille, Forskningssykepleier Trine Wiig Hage, Familieterapeut og sykepleieranne Lise Kvakland, Sykepleier Tore W. Larsen, Kvalitetskoordinator/psykiatrisk sykepleier Marit Lillebostad, Leder for sekretariatet Aina L. Hansen Kan nåes på mobiltelefon: under konferansen! Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP). Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo. Norge

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer

Detaljer

(BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK)

(BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK) OPTIMALISERING AV TEAMARBEID SOM EN VIRKSOM FAKTOR FOR VELLYKKET BEHANDLING AV PASIENTER MED ALVORLIGE SPISEFORSTYRRELSER. (BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK)

Detaljer

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming - Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser 1 Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Poliklinikken RASP Regional poliklinikk - RASP Henvisninger fra DPS og BUP Helse Sør-Øst som opptaksområde 3 Hva sier prioriteringsveiviseren?

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Behandling. Pårørende

Behandling. Pårørende Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling

Detaljer

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse- Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse- eller rusutfordringer Agenda Formålet med kartleggingen

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Last ned Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid. Last ned

Last ned Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid. Last ned Last ned Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid Last ned ISBN: 9788215025049 Antall sider: 218 Format: PDF Filstørrelse: 13.62 Mb Boken gir en grunnleggende forståelse for en traumebevisst praksis

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Nasjonal pasient/brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell torsdag 18. søndag 21. september

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Last ned Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid. Last ned

Last ned Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid. Last ned Last ned Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid Last ned ISBN: 9788215025049 Antall sider: 218 Format: PDF Filstørrelse:10.04 Mb Boken gir en grunnleggende forståelse for en traumebevisst praksis som

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

«Når relasjoner brister»

«Når relasjoner brister» «Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen.

Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen. Hva er RASP? Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen. RASP har 4 kliniske enheter. I tillegg til sengepost for voksne finnes det

Detaljer

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad november 2007 Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad klinikken består av seks avdelinger:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål Fødselsangst og forløsningsmetode Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål Advarer mot Powerpoint Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer heller dårlig om målet er

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser

Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser Ingvild Eggen, Spesialsykepleier Sigurd Bratland, Spesialsykepleier RKSF- Seksjon spiseforstyrrelser,

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna?

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge Vad betyder ett familjeperspektiv? Praktik:

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser

Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser KPHA - Regional seksjon Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser Jeanette Skjønhaug Annelise Kvakland 26.01.2017 KPHA - Regional seksjon Plan for dagen 9:00-09:50 Spiseforstyrrelse

Detaljer

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer