PTSD og traumerelaterte lidelser
|
|
- Oddbjørn Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning på Geilokurset mars PTSD og traumerelaterte lidelser Psykiater Arild Steinsholt Jervell, Avdeling for traumebehandling Modum Bad 1
2 Modum Bad Modum Bad Klinikken (opprettet i 1957) er en landsdekkende institusjon for behandling av mennesker med psykiske lidelser. Klinikken har 121 pasientplasser fordelt på seks avdelinger. Behandlingsområdene er angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, familiebehandling, visse depressive lidelser og i noen tilfeller second opinion -vurderinger. Modum Bad har status som sykehus under ordningen med fritt sykehusvalg.
3 Avdeling for traumebehandling Modum Bad Døgnavdeling med plass til 24 pasienter, fordelt på 3 grupper Pasientene i traumegruppene har vært utsatt for seksuelle overgrep eller andre alvorlige relasjonstraumer i barne- og/eller ungdomsår og sliter med langvarige psykiske problemer etter dette Pasienter fra hele landet. Kan nå søkes inn direkte fra fastlege på fritt sykehusvalg, måtte tidligere søkes via DPS Pasientene har ofte et sammensatt og komplekst symptombilde med angst, tilbakevendende depresjon, spiseforstyrrelser, PTSDsymptomer, personlighetsforstyrrelser, relasjonelle vansker. De fleste har gått i langvarig behandling. Avdelingen jobber etter forståelsesmodellen for traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten Avdeling for angstlidelser på Modum Bad behandler pasienter med PTSD etter traumer i voksen alder.
4 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 4
5 Litt historie 5
6 6
7 Jean-Martin Charcot tirsdagsforelesninger på Salpêtrière 7
8 Hysteri 8
9 Studien über Hysterie Konkluderer med at årsaken til hysteri er traumatiske minner relatert til seksuelle overgrep Each individual hysterical symptom immediately and permanently disappeared when we had succeeded in bringing clearly to light the memory of the event by which it was provoked and in arousing its accompanying affect, and when the patient had described that event in the greatest possible detail and put the affect into words. Recollection without affect almost invariably produces no result Boken ble ikke godt mottatt i fagmiljøene Freud gikk etter hvert tilbake på sine konklusjoner 9
10 Pierre Janet ( ) Fransk filosof og psykiater. Student av Charcot, samtidig med Freud Konkluderte også med at hysteri hang sammen med traumatiske minner Brukte begrepet dissosiasjon der Freud brukte dobbel bevissthet Hysterical symptoms are due to subconscious fixed ideas that have been isolated and usually forgotten. Split off from consciousness dissociated they embody painful experiences, but become autonomous by virtue of their segregation from the main stream of consciousness (Skrevet i 1892, fire år før Freud presenterte omtrent den samme oppdagelsen) Meget produktiv, skrev omtrent like mye som Freud. Imidlertid ble lite publisert på engelsk. 10
11 Granatsjokket 11
12 Charles S. Myers Engelsk psykolog Studerte soldater fra første verdenskrig Introduserte begrepene granatsjokk (shell shock) og ANP/EP Observerte hos traumatiserte soldater en veksling mellom svært forskjellige personlighetstilstander Apparently Normal Personality = ANP Emotional Personality = EP Disse begrepene brukes i modifisert form i dag: ANP = Apparently normal part of the Personality EP = Emotional part of the Personality Det Myers beskrev var svært likt det Janet hadde skrevet om hysteri 12
13 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 13
14 Type 1 traume: En enkeltstående traumatisk hendelse Traumedefinisjon i ICD-10: En traumatisk hendelse kan beskrives som en hendelse av en usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis ville fremkalle sterkt ubehag hos nesten alle (Fra ICD-10 F43.1) 14
15 Typologi av traumatiske hendelser Type 1 traumer -Enkelthendelse -Akutt livstrussel -Uventet Tilfeldige traumer - Trafikkulykker - Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) - Industriulykker - Kortvarige naturkatastrofer Menneskeskapte traumer - Fysisk vold - Seksuelle overgrep, voldtekt - Væpnet ran - Terrorhandlinger Type 2 traumer -Gjentatt -Vedvarende -Uforutsigbar utvikling - Vedvarende naturkatastrofer (tsunami, hungersnød) - Teknologiske katastrofer (giftutslipp) - Seksuelt/ fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect - Krig, tortur - Kidnapping, fangenskap
16 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 16
17 Posttraumatisk stresslidelse A: (traume) Livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art B: (intrusjonsfenomener) Traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner (»flashbacks«), drømmer eller mareritt C: (unngåelse) Vedvarende fornemmelse av»nummenhet«og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet D: (hyperaktivering) Forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet
18 Kompleks PTSD Vanskeligheter med å tolerere og regulere sterke følelser Sinne, maktesløshet, skam, glede Problemer med oppmerksomhet og bevissthet Hukommelse, konsentrasjon, mental frakobling Endringer/problemer med selvopplevelse Jeg er: skitten, ødelagt, motbydelig, hjelpeløs, ond Problemer med relasjoner til andre Tillit/mistillit, nærhet/avstand, selvhevdelse Påvirkning/endring av oppfatning av overgriper Fysiske symptomer (somatisering og medisinske problemer) Endringer i egne menings- og trossystemer
19 DID (Dissociative Identity Disorder) F44.81 Multippel personlighet Dårlig beskrevet i ICD-10 - tekstversjon Fra ICD-10 vitenskaplig versjon (tilsv. DSM-IV): A. To eller flere atskilte personligheter eksisterer inne i individet, hvorav kun en er tilstede av gangen B. Hver personlighet har sine egne minner, preferanser og atferdsmønstre, og tar ved gjentatte anledninger kontroll over individets atferd C. Det foreligger en manglende evne til å huske viktig personlig informasjon som er for omfattende til å kunne forklares av normal glemsomhet (dvs amnesi mellom deler) D. Symptomene skyldes ikke epilepsi eller rusmisbruk Hvor er det blitt av de multiple personlighetene?
20 Oversiktsmodell for traumerelaterte lidelser Enkelttraume Komplekse traumeproblemer Dissosiativ identitetslidelse
21 Enkelttraumer Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk hendelse Har symptomer som flashbacks, mareritt, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers som regel et relativt godt funksjonsnivå Har ofte godt utbytte av bearbeidende behandling (eks. EMDR, IRRT, PE)
22 Komplekse traumeproblemer Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder Eksempler: Incestutsatt i ungdomstid, omfattende krigstraumer, torturerfaringer, alvorlig mobbing, familievold Bredere spekter av symptomer: relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon, stemningslidelser Kan ha ulike grad av dissosiative symptomer Stor og heterogen gruppe Kan få mange ulike diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelser, depressive lidelser, angstlidelser, kronisk smerteproblematikk (fibromyalgi), andre personlighetsforstyrrelser, pseudoepilepsi, andre dissosiative tilstander.
23 Dissosiativ identitetsforstyrrelse Lang og alvorlig traumehistorie som startet i svært ung alder (før 6 år). Har et bredt kluster av dissosiative symptomer, i tillegg til andre traumerelaterte symptomer Har en oppsplittet personlighet i forskjellige deler
24 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 24
25 Hva er dissosiasjon? Forslag? I hverdagsspråket? Å koble ut? Å bli mentalt fjern? Å dagdrømme? I klinisk sammenheng? Om psykologiske tilstander med bevissthetsforstyrrelse, mental tilbaketrekning, transetilstander, amnesi.
26 Behov for en begrepsavklaring Dissosiasjonsbegrepet er for vidt Behov for å utelukke normalfenomener Dagdrømming, dyp konsentrasjon, normal kjøretranse er ikke dissosiasjon Dissosiasjonsbegrepet er for snevert Betegner som regel kun negative psykoforme dissosiative symptomer Ignorerer positive dissosiative symptomer, og somatoforme dissosiative symptomer En mer presis definisjon vil være: Dissosiasjon er manglende integrering av livsopplevelser (hendelser, sanseinntrykk) Dissosiative symptomer er konsekvensene av slik manglende integrering på symptomnivå Strukturell dissosiasjon av personligheten er konsekvensene av slik manglende integrering på personlighetsnivå
27 Dissosiative symptomer Psykoforme Negative: Amnesi Depersonalisasjon Emosjonell anestesi Somatoforme Negative: Analgesi Somatisk anestesi Motorisk hemming Positive Stemmehøring Gjenoppleve traume: affektive og kognitive komponenter Positive Lokalisert smerte Gjenoppleve traume: kroppslige komponenter
28 Traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten Dissosiasjon slik det ble forstått i psykiatrien sent på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet Den franske psykiateren Pierre Janet ( ): Beskrev dissosiasjon som en organisert oppdeling av personligheten som kom som en konsekvens av traumatiske hendelser. Oppdelingen medfører utilstrekkelig integrasjon blant to eller flere systemer av opplevelser, idéer og funksjoner som konstituerer personligheten. Det som kan dissosieres er et hvilket som helst element fra en traumatisk hendelse, inklusive alle slags sanseinntrykk Hvert system inkluderer en egen separat opplevelse av selvet, omgivelsene og selvets relasjon til omgivelsene Modellen ble gjenoppdaget og videreutviklet fra 1980-tallet av spesielt nederlandske og amerikanske traumeforskere Onno van der Hart, Ellert Nijenhuis, Kathy Steele, Suzette Boon m.fl. Bøker: The Haunted Self (van der Hart, Nijenhuis, Steele), norsk bok: Dissosiasjon og relasjonstraumer (Anstorp, Benum og Jakobsen)
29 Primær dissosiasjon En ANP og en EP Delen av personligheten som styrer dagliglivets fungering Matlaging, omsorg, arbeid Traumebærende bevissthet
30 Sekundær dissosiasjon En ANP og flere EP er Straffende kamp Dagliglivets fungering Hverdagshandlinger Utadrettede handlinger Trist tilknytningsrop Aggressiv kamp Panikk flukt Avmektig underkastelse
31 Kompleks PSTD (Borderline?) Uspesifisert Dissosiativ Lidelse
32 Tertiær disossiasjon - Flere ANP er og flere EP er Jobb Ektefelle Mor
33 Oversiktsmodell for traumerelaterte lidelser Enkelttraume Komplekse traumeproblemer Dissosiativ identitetslidelse
34 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 34
35 Kliniske erfaringer fra medikamentell behandling av traumatiserte flyktninger (fra Marianne Jakobsen) Antidepressiva: Generelt lite eller ingen effekt av SSRI-preparater Klinisk deprimerte pasienter behandles likevel med antidepressiva Ved kroniske smerter og kroniske søvnvansker: Ofte gunstig med TCA, 25-75mg på kvelden. Antiepileptika: Erfaring med god effekt av karbamazepin (Tegretol) på aggressivitet og irritabilitet. Doser på mg daglig. Nevroleptika: Ved typiske psykotiske symptomer antipsykotisk medikasjon på samme indikasjon og i samme dosering som andre. Dissosiative symptomer med traumerelaterte hallusinasjon responderer som regel dårlig på antipsykotisk medikasjon, men det kan i noen tilfeller være rimelig å prøve seg frem med lave doser av nyere antipsykotika. Høydosenevroleptika i små doser prøves noen ganger i et forsøk på å finne søvnmedikasjon som kan brukes over tid.
36 Kliniske erfaringer fra medikamentell behandling av traumatiserte flyktninger (fra Marianne Jakobsen) (fortsatt) Hypnotika: PTSD-relaterte søvnproblemer er som regel langvarige, fare for tilvenning. Forskriver små pakninger, lavest mulig dosering, prøver å finne andre alternativer Antiandrenergika som klonidin (Catapresan) i gradvis opptrapping fra 75 mikrogram på kvelden, til en døgndose på 450 mikrogram, fordelt slik at mesteparten tas på kvelden, har gitt middels til god effekt på irritabilitet, søvnvansker og mareritt. Internasjonalt brukes alfa-1 blokkeren Prazosin (Minipress) en del, og en del studier har vist effekt ved søvnvansker og mareritt. Doxazosin (Carduran) er antagelig det nærmeste man kommer i Norge.
37 Psykoedukasjon Øke forståelse og innsikt i egne symptomer Normale reaksjoner på unormale hendelser Symptomene kan forstås som å ha vært en måte å overleve på Trauma survivors have symptoms instead of memories Ikke gal eller svak -> symptomene gir mening i lys av livserfaringer Forstå annen problematikk som forsøk på å mestre overveldende symptomer og affekter Rusmisbruk Spiseproblematikk Selvskading, suicidalitet Øke selvmedfølelse framfor selvkritikk
38 Den tredelte hjerne Neocortex = Hjernebarken = Menneskehjernen. Språk: tenkning, analyse, logikk, planlegging Limbic = Det limbiske system = Pattedyrhjernen. Språk: følelser Reptillian = Hjernestammen = Reptilhjernen. Språk: Impulser, instinkter, kroppsfornemmelser
39 Å leve med en overaktiv røykvarsler Amygdala ligger midt i det limbiske system. Hjernens røykvarsler. Amygdala kommuniserer to veier, oppover med hjernebarken, og nedover med hjernestammen og det limbiske system. Når røykvarsleren går vil tendensen være at den øvre veien stenges, mens den nedre veien får styre våre reaksjoner. Gjennom å jobbe med å bygge bro, ved hjelp av mindfulness, oppmerksom observasjon av indre opplevelser, kan man styrke den øvre veien, slik at den ikke så lett kobles ut, og så kan virke modererende og beroligende på amygdala. Jon Johnsen: Å lære seg god amygdala-pleie
40 Aktivering av det sympatiske nervesystemet Toleransevindu Overaktivering / hyperakativert: - På vakt (forventer fare) -Flashback (alle sanser, somatiske, bilder) -Tvangsmessige tanker (fastlåste tankemønstre) -Panikkreaksjoner (flukt behov, utagerings behov) Trygghetssone/ Toleransevindu: -Klarer å reflektere -Klarer å regulere følelser Aktivering av det parasympatiske nervesystemet Hypoaktivt/underaktiver ing: -Følelsesmessig avflatet -Nummen -Tanketom -Slapp musketonus -tretthet 40
41 Prolonged exposure En annen variant av traumefokusert kognitiv terapi, utviklet av bl.a. Edna Foa Manualisert behandlingsform Innebærer tre hovedkomponenter 1. psykoedukasjon om PTSD, unngåelse som opprettholdende faktor (motiveringsarbeid), forberede på muligheten for midlertidig forverring 2. Detaljert gjennomgang av traumeminne (eksponering), 9-12 ganger, 1-2 ganer i uken. Følge grad av ubehag gjennom eksponeringen 3. Planlagt in vivo-eksponering for påminnere om traumet mellom timene Effektstudier viser gode resultater, signifikant reduksjon i PTSD-symptomer hos et flertall av pasientene
42 EMDR Metode for traumebearbeiding utviklet av Francine Shapiro Bruker en protokoll (en serie med spørsmål) for aktivering av traumeminnet, og deretter bilateral sansestimulering (øyebevegelser, lyder, berøring) for å fremme bearbeiding Uenighet om hva som er det virksomme komponenten, men godt dokumentert at det virker Studie i 2007 (van der Kolk): Sammenligning av EMDR, fluoxetin og placebo. I EMDR-gruppen ble over 80% av pasientene med enkeltstående traume i voksen alder mer eller mindre helt kvitt sine symptomer
43 Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Manual utviklet av Mervin Smucker Traumeprosserende CBT med stabiliserende elementer Forestillingsbasert (blander visuelle og verbale intervensjoner) Designet for voksne som har vært utsatt for traumer i barndommen (Type II traumer). Tilpasset til å behandle Type I traumer Terapeutiske mål med IRRT Eliminere intrusjoner (f.eks flashbaks, mareritt) Erstatte traumatisk forestilling med adaptiv forestilling Endre traumerelaterte beliefs/skjema Øke evnen til å berolige og trøste seg selv,
44 IRRT. Forts. Faser i IRRT Fase I: Imaginal Exposure (Reliving) Pas. forestiller seg og forteller om traumatisk hendelse Gjennopplevelse av traume; inkludert fysiske sansninger, følelser og kognisjoner Fase II: Mastery Imagery Pas. forestiller seg og forteller om igjen om traumatisk hendelse. Innledningsvis ligner denne fasen på Imaginal Exposure Når det traumatiske narrativet når det verste øyeblikket, blir pas. bedt om å forestille seg at hun/han som VOKSEN trer inn i den traumatiske scenen Terapeuten fører pas. videre ved å f.eks stille følgende sp. til pas: hva vil du, som VOKSEN i dag, si eller gjøre ift overgriper?...kan du forestille deg at du gjør dette? Mål i denne fasen: Konfrontere overgriper direkte, oppleve en form for makt vis-a-vis overgriper. redde barnet fra den traumatiske scenen (enten ved å jage ut overgriper eller ta med BARNET til et trygt sted)
45 IRRT. Forts. Faser i IRRT Fase III: Adult-child Imagery Begynner etter at overgriper er konfrontert og ikke lenger tilstede, og barnet er reddet fra den traumatiske scenen Mål: Den VOKSNE tar BARNET til et trygt sted, den VOKSNE intragerer med det traumatiserte BARNET på en beroligende og omsorgsfull måte.,barnet aksepterer den VOKSNES omsorg og føler seg ftilknyttet den VOKSNE Fase III kan brukes separat for pasienter som ikke enda er klar for traumebearbeiding
46 Sensorimotorisk psykoterapi En terapeutisk tilnærming utviklet av Pat Ogden og Keikuni Minton Fokuserer på kroppen, kroppsopplevelser og kroppslige responser Terapeuten bruker et språk som fokuserer på hva pasienten opplever her og nå, og inviterer til oppmerksomt nærvær (mindfulness) Hva merker du nå? Hva kjenner du i kroppen din når du kjenner skam? Hvordan vet du at det er skam du kjenner? Jeg legger merke til at det kommer fram tårer nå... Vekt på opplevelse og følelse framfor analyse og refleksjon Pasientene kan hjelpes til å fullføre kroppslige responser som ofte er traumerelaterte
47 Hvordan bør man behandle meir komplekse traumerelaterte lidelser (type-2 traumer)? Problem med Guidelines : Det finnes kun guidelines for det som finnes i diagnosebøkene. Den eneste godt definerte traumerelaterte lidelsen er PTSD Guidelines for PTSD har tydelige anbefalinger: Førstevalg er traumefokusert psykoterapi, enten TF-CBT eller EMDR. Medikamentell behandling kan være et supplement, men bør som ikkje være førstevalg og ikkje eneste behandling Men hva gjør vi med pasienter som ikke tåler å gå rett i gang med slik eksponering? 47
48 Ulike behandlingstilnærminger har kommet til lignende konklusjoner: Kompliserte og ustabile pasienter må ofte behandles over lang tid og i faser Første fase handler om sikkerhet, trygghet, stabilisering, reduksjon av selvdestruktiv atferd og læring av mer adaptive ferdigheter. Kan også forstås som en forberedelsesfase til traumeminnebearbeiding Andre fase handler om mer direkte bearbeiding av underliggende problematikk (traumeminnebearbeiding) Tredje fase handler om opprettholdelse av endring og nyorientering
49 Faseorientert behandling av kompleks traumatisering Behandlingstilnærming som deler behandlingen i tre faser Fase I: Stabilisering og symptomkontroll Fase II: Bearbeiding av traumatiske minner Fase III: Integrering av personlighet og rehabilitering Fase I er som oftest den mest kompliserte og tidkrevende Trygghet først. Aktivt fokus på å redusere selvdestruktive tanker og handlinger som innebærer selvskading, suicidalitet, stoffmisbruk, vold, annen risikoatferd Øke evne til å tolerere og modulere følelser og fysiologisk aktivering Ved kompleks traumatisering kan denne fasen ta flere år. Mange blir også værende i denne fasen uten å komme videre. I denne fasen har ofte medikamentell behandling en viktig og nødvendig plass Betydelig bedring av traumerelaterte symptomer ser vi oftest først i fase II Ved vellykket behandling vil ofte behovet for medikamenter gå ned Ved enklere traumer kan man gå raskere til denne fasen og oppnå gode resultater, som vist med studier på TF-CBT og EMDR.
50 Behandling ved traumeavdelingen Starter med forvern (4 dager) Vurdering. Klinisk intervju. MINI. Psykometri. Funksjon i gruppe? Tåler de programmet? Behandlingsopphold (3 måneder) Fast ukentlig program. Pårørendeopphold. Hjemmeuke. Ettervernsopphold etter 1 år (3-4 dager) Klinisk samtale. Psykometri. Oppsummering.
51 Traumeavdelingens ukeprogram Pasientundervisning (med egenarbeid) Uttrykksterapi Sensorimotorisk psykoterapi Gruppeterapi Rideterapi (Hestestøttet Psykoterapi, HSP) Fysisk aktivitet Bevegelses- og oppmerksomhetstrening Fellesmøte i storgruppe Individualterapi (2 ganger i uken) Målsetningsarbeid i gruppe Samtaler med miljøterapeut (praktisk rettet)
Traumer og dissosiasjon
Traumer og dissosiasjon Ved vanlige livshendelser aktiveres tanker, følelser og kroppslige fornemmelser som så blir bearbeidet i tenkehjernen og sammenholdt med tidligere erfaringer for å skape mening.
DetaljerTerapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter
Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading
DetaljerTraumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007
Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
Detaljer13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner
IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerRus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo
Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist
Detaljer«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner
«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner Temakveld på Smiso 10. januar 2017 Spesialist i klinisk voksenpsykologi Sylvi Ramsli Fiskerstrand RVTS Vest og Kronstad
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerPosttramatisk Stresslidelse
Posttramatisk Stresslidelse Presentasjon av Psykologspesialist Henning Melhus Jeg har embetseksamen i klinisk psykologi fra Bergen. Arbeidet ved SUS siden 2004, både med barn, poliklinisk og på sengepost.
DetaljerÅ leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya
Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerTraumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
DetaljerTraumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis
Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis - Hvordan kan ny kunnskap bidra til mer symptomlette og bedre heling? FPP-seminar Halden, 28. oktober 2011 Trine Anstorp, psykologspesialist
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerPsykose eller traume? PUA-seminaret psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykose eller traume? PUA-seminaret 2017-27.03.17 psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Psykose eller traume? Komplisert Felles: Identitetsforstyrrelser,
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerBehandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD
Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Videregående kurs Ellert Nijenhuis, PhD Bergen, september 2018 mai 2019 Kursbeskrivelse: Dette kurset er et videregående kurs for
DetaljerTradisjon
Tradisjon Innenfor psykologi forekom begrepet «traume» tidligere nesten bare innenfor psykoanalyse Der har traumer alltid vært en viktig forklaring på psykiske vansker og «nevroser» Det var traumer Freud
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i
DetaljerTraumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer. Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Plan 1. Hva kjennetegner barn med komplekse traumesymptomer 2. Bakgrunn:
DetaljerMindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB
Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerHva må jeg vite og hva skal jeg gjøre?
Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Forståelse og behandling av personer med traumelidelser Torunn Støren, psykologspesialist Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Carina,
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerOppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte
Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059
DetaljerFASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO
FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden
DetaljerPsykologiske aspekter ved PNES. Siv Bækkelund Psykologspesialist Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)
Psykologiske aspekter ved PNES Siv Bækkelund Psykologspesialist Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Definisjon Psykogene non - epileptiske anfall kan sees som ufrivillige responser, enten i opplevelse
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerJeg Bygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand
Jeg Bygge VerdiSett Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand 9.02.2017 Ingen tid å miste https://www.youtube.com/watch?v=dtwwbsggg60 Mål for dagen Du har reflektert over hvem du er på jobb i dag i forhold
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerDissosiasjon og relasjonstraumer
Dissosiasjon og relasjonstraumer 1 2 Trine Anstorp, Kirsten Benum og Marianne Jakobsen (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer Integrering av det splittede jeg Universitetsforlaget 3 Universitetsforlaget
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerMiljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -
Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser
HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerReaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo
Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerImagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual
Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Uferdig utkast av 4. august 2009, Tomas Formo Langkaas Forhåndsarbeid Vurdere om forutsetninger og indikasjoner for IRRT er tilstede Gi informasjon
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerHvordan møte mennesker med traumeerfaringer?
Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Harald Bækkelund, Psykolog Fylkesmannen i Aust-Agder Minoritetsnettverk harald.baekkelund@modum-bad.no Hvem er jeg? Psykolog utdannet i 2004 Alternativ til
DetaljerOptimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014
Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerHvorfor er vold så vanskelig?
Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan
DetaljerKonsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon
Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerNår r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger
Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan
DetaljerHvordan man gjennom lek kan jobbe med traumer hos barn. - erfaringer fra Heggeli barnehjem. Sara Linn Gerhardt Klinisk barnevernspedagog
Hvordan man gjennom lek kan jobbe med traumer hos barn - erfaringer fra Heggeli barnehjem Sara Linn Gerhardt Klinisk barnevernspedagog Heggeli barnehjem et hjem for barn i over 100 år. Hva ligger i tilbudet
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerTraumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole
Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst
DetaljerÅ være lærer og hjelper Omsorgstretthet
Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerViBygge. Kristiansand 26.11.2014. Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug
ViBygge Kristiansand 26.11.2014 Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug Dagens gang Oppsummering fra sist Fagoppdrag Hvordan traumer setter spor! Fagoppdrag Hjemmelekse. Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
Detaljer09.02.2011. ASP, Oslo Universitetssykehus SERAF, UiO. Stipendiat/psykolog Ragnhild Kjøsnes
Posttraumatisk stresslidelse hos LAR-pasienter og hva gjør vi med det? Disposisjon Traumatisering og traumelidelser Utvidet LAR-møte i Bergen 17.06.2011 Ragnhild Kjøsnes Psykologspesialist ved ASP, OUS
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerInnhold. Om forfatterne... 5 Faglige konsulenter på oversettelsen... 7
Om forfatterne... 5 Faglige konsulenter på oversettelsen... 7 Forord til den norske utgaven... 15 Tine K. Jensen Barndomstraumer et folkehelseproblem... 15 Derfor trenger vi metoder som favner bredt...
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerBehandlingsveileder PTSD Side 1 av 7
Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling\fellesdokumenter Retningslinje Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7 Dokument ID: Tilknyttet: Godkjent dato: Revisjon 08.10.2013 0.01 VEILEDER
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
DetaljerKonsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD
Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne Akiah Berg Psykolog, PhD Traume og traumereaksjoner Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
Detaljer