PTSD og traumerelaterte lidelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PTSD og traumerelaterte lidelser"

Transkript

1 Forelesning på Geilokurset mars PTSD og traumerelaterte lidelser Psykiater Arild Steinsholt Jervell, Avdeling for traumebehandling Modum Bad 1

2 Modum Bad Modum Bad Klinikken (opprettet i 1957) er en landsdekkende institusjon for behandling av mennesker med psykiske lidelser. Klinikken har 121 pasientplasser fordelt på seks avdelinger. Behandlingsområdene er angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, familiebehandling, visse depressive lidelser og i noen tilfeller second opinion -vurderinger. Modum Bad har status som sykehus under ordningen med fritt sykehusvalg.

3 Avdeling for traumebehandling Modum Bad Døgnavdeling med plass til 24 pasienter, fordelt på 3 grupper Pasientene i traumegruppene har vært utsatt for seksuelle overgrep eller andre alvorlige relasjonstraumer i barne- og/eller ungdomsår og sliter med langvarige psykiske problemer etter dette Pasienter fra hele landet. Kan nå søkes inn direkte fra fastlege på fritt sykehusvalg, måtte tidligere søkes via DPS Pasientene har ofte et sammensatt og komplekst symptombilde med angst, tilbakevendende depresjon, spiseforstyrrelser, PTSDsymptomer, personlighetsforstyrrelser, relasjonelle vansker. De fleste har gått i langvarig behandling. Avdelingen jobber etter forståelsesmodellen for traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten Avdeling for angstlidelser på Modum Bad behandler pasienter med PTSD etter traumer i voksen alder.

4 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 4

5 Litt historie 5

6 6

7 Jean-Martin Charcot tirsdagsforelesninger på Salpêtrière 7

8 Hysteri 8

9 Studien über Hysterie Konkluderer med at årsaken til hysteri er traumatiske minner relatert til seksuelle overgrep Each individual hysterical symptom immediately and permanently disappeared when we had succeeded in bringing clearly to light the memory of the event by which it was provoked and in arousing its accompanying affect, and when the patient had described that event in the greatest possible detail and put the affect into words. Recollection without affect almost invariably produces no result Boken ble ikke godt mottatt i fagmiljøene Freud gikk etter hvert tilbake på sine konklusjoner 9

10 Pierre Janet ( ) Fransk filosof og psykiater. Student av Charcot, samtidig med Freud Konkluderte også med at hysteri hang sammen med traumatiske minner Brukte begrepet dissosiasjon der Freud brukte dobbel bevissthet Hysterical symptoms are due to subconscious fixed ideas that have been isolated and usually forgotten. Split off from consciousness dissociated they embody painful experiences, but become autonomous by virtue of their segregation from the main stream of consciousness (Skrevet i 1892, fire år før Freud presenterte omtrent den samme oppdagelsen) Meget produktiv, skrev omtrent like mye som Freud. Imidlertid ble lite publisert på engelsk. 10

11 Granatsjokket 11

12 Charles S. Myers Engelsk psykolog Studerte soldater fra første verdenskrig Introduserte begrepene granatsjokk (shell shock) og ANP/EP Observerte hos traumatiserte soldater en veksling mellom svært forskjellige personlighetstilstander Apparently Normal Personality = ANP Emotional Personality = EP Disse begrepene brukes i modifisert form i dag: ANP = Apparently normal part of the Personality EP = Emotional part of the Personality Det Myers beskrev var svært likt det Janet hadde skrevet om hysteri 12

13 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 13

14 Type 1 traume: En enkeltstående traumatisk hendelse Traumedefinisjon i ICD-10: En traumatisk hendelse kan beskrives som en hendelse av en usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis ville fremkalle sterkt ubehag hos nesten alle (Fra ICD-10 F43.1) 14

15 Typologi av traumatiske hendelser Type 1 traumer -Enkelthendelse -Akutt livstrussel -Uventet Tilfeldige traumer - Trafikkulykker - Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) - Industriulykker - Kortvarige naturkatastrofer Menneskeskapte traumer - Fysisk vold - Seksuelle overgrep, voldtekt - Væpnet ran - Terrorhandlinger Type 2 traumer -Gjentatt -Vedvarende -Uforutsigbar utvikling - Vedvarende naturkatastrofer (tsunami, hungersnød) - Teknologiske katastrofer (giftutslipp) - Seksuelt/ fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect - Krig, tortur - Kidnapping, fangenskap

16 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 16

17 Posttraumatisk stresslidelse A: (traume) Livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art B: (intrusjonsfenomener) Traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner (»flashbacks«), drømmer eller mareritt C: (unngåelse) Vedvarende fornemmelse av»nummenhet«og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet D: (hyperaktivering) Forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet

18 Kompleks PTSD Vanskeligheter med å tolerere og regulere sterke følelser Sinne, maktesløshet, skam, glede Problemer med oppmerksomhet og bevissthet Hukommelse, konsentrasjon, mental frakobling Endringer/problemer med selvopplevelse Jeg er: skitten, ødelagt, motbydelig, hjelpeløs, ond Problemer med relasjoner til andre Tillit/mistillit, nærhet/avstand, selvhevdelse Påvirkning/endring av oppfatning av overgriper Fysiske symptomer (somatisering og medisinske problemer) Endringer i egne menings- og trossystemer

19 DID (Dissociative Identity Disorder) F44.81 Multippel personlighet Dårlig beskrevet i ICD-10 - tekstversjon Fra ICD-10 vitenskaplig versjon (tilsv. DSM-IV): A. To eller flere atskilte personligheter eksisterer inne i individet, hvorav kun en er tilstede av gangen B. Hver personlighet har sine egne minner, preferanser og atferdsmønstre, og tar ved gjentatte anledninger kontroll over individets atferd C. Det foreligger en manglende evne til å huske viktig personlig informasjon som er for omfattende til å kunne forklares av normal glemsomhet (dvs amnesi mellom deler) D. Symptomene skyldes ikke epilepsi eller rusmisbruk Hvor er det blitt av de multiple personlighetene?

20 Oversiktsmodell for traumerelaterte lidelser Enkelttraume Komplekse traumeproblemer Dissosiativ identitetslidelse

21 Enkelttraumer Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk hendelse Har symptomer som flashbacks, mareritt, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers som regel et relativt godt funksjonsnivå Har ofte godt utbytte av bearbeidende behandling (eks. EMDR, IRRT, PE)

22 Komplekse traumeproblemer Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder Eksempler: Incestutsatt i ungdomstid, omfattende krigstraumer, torturerfaringer, alvorlig mobbing, familievold Bredere spekter av symptomer: relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon, stemningslidelser Kan ha ulike grad av dissosiative symptomer Stor og heterogen gruppe Kan få mange ulike diagnoser: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelser, depressive lidelser, angstlidelser, kronisk smerteproblematikk (fibromyalgi), andre personlighetsforstyrrelser, pseudoepilepsi, andre dissosiative tilstander.

23 Dissosiativ identitetsforstyrrelse Lang og alvorlig traumehistorie som startet i svært ung alder (før 6 år). Har et bredt kluster av dissosiative symptomer, i tillegg til andre traumerelaterte symptomer Har en oppsplittet personlighet i forskjellige deler

24 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 24

25 Hva er dissosiasjon? Forslag? I hverdagsspråket? Å koble ut? Å bli mentalt fjern? Å dagdrømme? I klinisk sammenheng? Om psykologiske tilstander med bevissthetsforstyrrelse, mental tilbaketrekning, transetilstander, amnesi.

26 Behov for en begrepsavklaring Dissosiasjonsbegrepet er for vidt Behov for å utelukke normalfenomener Dagdrømming, dyp konsentrasjon, normal kjøretranse er ikke dissosiasjon Dissosiasjonsbegrepet er for snevert Betegner som regel kun negative psykoforme dissosiative symptomer Ignorerer positive dissosiative symptomer, og somatoforme dissosiative symptomer En mer presis definisjon vil være: Dissosiasjon er manglende integrering av livsopplevelser (hendelser, sanseinntrykk) Dissosiative symptomer er konsekvensene av slik manglende integrering på symptomnivå Strukturell dissosiasjon av personligheten er konsekvensene av slik manglende integrering på personlighetsnivå

27 Dissosiative symptomer Psykoforme Negative: Amnesi Depersonalisasjon Emosjonell anestesi Somatoforme Negative: Analgesi Somatisk anestesi Motorisk hemming Positive Stemmehøring Gjenoppleve traume: affektive og kognitive komponenter Positive Lokalisert smerte Gjenoppleve traume: kroppslige komponenter

28 Traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten Dissosiasjon slik det ble forstått i psykiatrien sent på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet Den franske psykiateren Pierre Janet ( ): Beskrev dissosiasjon som en organisert oppdeling av personligheten som kom som en konsekvens av traumatiske hendelser. Oppdelingen medfører utilstrekkelig integrasjon blant to eller flere systemer av opplevelser, idéer og funksjoner som konstituerer personligheten. Det som kan dissosieres er et hvilket som helst element fra en traumatisk hendelse, inklusive alle slags sanseinntrykk Hvert system inkluderer en egen separat opplevelse av selvet, omgivelsene og selvets relasjon til omgivelsene Modellen ble gjenoppdaget og videreutviklet fra 1980-tallet av spesielt nederlandske og amerikanske traumeforskere Onno van der Hart, Ellert Nijenhuis, Kathy Steele, Suzette Boon m.fl. Bøker: The Haunted Self (van der Hart, Nijenhuis, Steele), norsk bok: Dissosiasjon og relasjonstraumer (Anstorp, Benum og Jakobsen)

29 Primær dissosiasjon En ANP og en EP Delen av personligheten som styrer dagliglivets fungering Matlaging, omsorg, arbeid Traumebærende bevissthet

30 Sekundær dissosiasjon En ANP og flere EP er Straffende kamp Dagliglivets fungering Hverdagshandlinger Utadrettede handlinger Trist tilknytningsrop Aggressiv kamp Panikk flukt Avmektig underkastelse

31 Kompleks PSTD (Borderline?) Uspesifisert Dissosiativ Lidelse

32 Tertiær disossiasjon - Flere ANP er og flere EP er Jobb Ektefelle Mor

33 Oversiktsmodell for traumerelaterte lidelser Enkelttraume Komplekse traumeproblemer Dissosiativ identitetslidelse

34 Sentrale spørsmål: 1. Hva er forskjellen på type-1 traumer og type-2 traumer? 2. Hvilke traumerelaterte lidelser finnes? 3. Hva er strukturell dissosiasjon, og hva har det med traumer å gjøre? 4. Hvordan bør man behandle traumerelaterte lidelser? 34

35 Kliniske erfaringer fra medikamentell behandling av traumatiserte flyktninger (fra Marianne Jakobsen) Antidepressiva: Generelt lite eller ingen effekt av SSRI-preparater Klinisk deprimerte pasienter behandles likevel med antidepressiva Ved kroniske smerter og kroniske søvnvansker: Ofte gunstig med TCA, 25-75mg på kvelden. Antiepileptika: Erfaring med god effekt av karbamazepin (Tegretol) på aggressivitet og irritabilitet. Doser på mg daglig. Nevroleptika: Ved typiske psykotiske symptomer antipsykotisk medikasjon på samme indikasjon og i samme dosering som andre. Dissosiative symptomer med traumerelaterte hallusinasjon responderer som regel dårlig på antipsykotisk medikasjon, men det kan i noen tilfeller være rimelig å prøve seg frem med lave doser av nyere antipsykotika. Høydosenevroleptika i små doser prøves noen ganger i et forsøk på å finne søvnmedikasjon som kan brukes over tid.

36 Kliniske erfaringer fra medikamentell behandling av traumatiserte flyktninger (fra Marianne Jakobsen) (fortsatt) Hypnotika: PTSD-relaterte søvnproblemer er som regel langvarige, fare for tilvenning. Forskriver små pakninger, lavest mulig dosering, prøver å finne andre alternativer Antiandrenergika som klonidin (Catapresan) i gradvis opptrapping fra 75 mikrogram på kvelden, til en døgndose på 450 mikrogram, fordelt slik at mesteparten tas på kvelden, har gitt middels til god effekt på irritabilitet, søvnvansker og mareritt. Internasjonalt brukes alfa-1 blokkeren Prazosin (Minipress) en del, og en del studier har vist effekt ved søvnvansker og mareritt. Doxazosin (Carduran) er antagelig det nærmeste man kommer i Norge.

37 Psykoedukasjon Øke forståelse og innsikt i egne symptomer Normale reaksjoner på unormale hendelser Symptomene kan forstås som å ha vært en måte å overleve på Trauma survivors have symptoms instead of memories Ikke gal eller svak -> symptomene gir mening i lys av livserfaringer Forstå annen problematikk som forsøk på å mestre overveldende symptomer og affekter Rusmisbruk Spiseproblematikk Selvskading, suicidalitet Øke selvmedfølelse framfor selvkritikk

38 Den tredelte hjerne Neocortex = Hjernebarken = Menneskehjernen. Språk: tenkning, analyse, logikk, planlegging Limbic = Det limbiske system = Pattedyrhjernen. Språk: følelser Reptillian = Hjernestammen = Reptilhjernen. Språk: Impulser, instinkter, kroppsfornemmelser

39 Å leve med en overaktiv røykvarsler Amygdala ligger midt i det limbiske system. Hjernens røykvarsler. Amygdala kommuniserer to veier, oppover med hjernebarken, og nedover med hjernestammen og det limbiske system. Når røykvarsleren går vil tendensen være at den øvre veien stenges, mens den nedre veien får styre våre reaksjoner. Gjennom å jobbe med å bygge bro, ved hjelp av mindfulness, oppmerksom observasjon av indre opplevelser, kan man styrke den øvre veien, slik at den ikke så lett kobles ut, og så kan virke modererende og beroligende på amygdala. Jon Johnsen: Å lære seg god amygdala-pleie

40 Aktivering av det sympatiske nervesystemet Toleransevindu Overaktivering / hyperakativert: - På vakt (forventer fare) -Flashback (alle sanser, somatiske, bilder) -Tvangsmessige tanker (fastlåste tankemønstre) -Panikkreaksjoner (flukt behov, utagerings behov) Trygghetssone/ Toleransevindu: -Klarer å reflektere -Klarer å regulere følelser Aktivering av det parasympatiske nervesystemet Hypoaktivt/underaktiver ing: -Følelsesmessig avflatet -Nummen -Tanketom -Slapp musketonus -tretthet 40

41 Prolonged exposure En annen variant av traumefokusert kognitiv terapi, utviklet av bl.a. Edna Foa Manualisert behandlingsform Innebærer tre hovedkomponenter 1. psykoedukasjon om PTSD, unngåelse som opprettholdende faktor (motiveringsarbeid), forberede på muligheten for midlertidig forverring 2. Detaljert gjennomgang av traumeminne (eksponering), 9-12 ganger, 1-2 ganer i uken. Følge grad av ubehag gjennom eksponeringen 3. Planlagt in vivo-eksponering for påminnere om traumet mellom timene Effektstudier viser gode resultater, signifikant reduksjon i PTSD-symptomer hos et flertall av pasientene

42 EMDR Metode for traumebearbeiding utviklet av Francine Shapiro Bruker en protokoll (en serie med spørsmål) for aktivering av traumeminnet, og deretter bilateral sansestimulering (øyebevegelser, lyder, berøring) for å fremme bearbeiding Uenighet om hva som er det virksomme komponenten, men godt dokumentert at det virker Studie i 2007 (van der Kolk): Sammenligning av EMDR, fluoxetin og placebo. I EMDR-gruppen ble over 80% av pasientene med enkeltstående traume i voksen alder mer eller mindre helt kvitt sine symptomer

43 Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Manual utviklet av Mervin Smucker Traumeprosserende CBT med stabiliserende elementer Forestillingsbasert (blander visuelle og verbale intervensjoner) Designet for voksne som har vært utsatt for traumer i barndommen (Type II traumer). Tilpasset til å behandle Type I traumer Terapeutiske mål med IRRT Eliminere intrusjoner (f.eks flashbaks, mareritt) Erstatte traumatisk forestilling med adaptiv forestilling Endre traumerelaterte beliefs/skjema Øke evnen til å berolige og trøste seg selv,

44 IRRT. Forts. Faser i IRRT Fase I: Imaginal Exposure (Reliving) Pas. forestiller seg og forteller om traumatisk hendelse Gjennopplevelse av traume; inkludert fysiske sansninger, følelser og kognisjoner Fase II: Mastery Imagery Pas. forestiller seg og forteller om igjen om traumatisk hendelse. Innledningsvis ligner denne fasen på Imaginal Exposure Når det traumatiske narrativet når det verste øyeblikket, blir pas. bedt om å forestille seg at hun/han som VOKSEN trer inn i den traumatiske scenen Terapeuten fører pas. videre ved å f.eks stille følgende sp. til pas: hva vil du, som VOKSEN i dag, si eller gjøre ift overgriper?...kan du forestille deg at du gjør dette? Mål i denne fasen: Konfrontere overgriper direkte, oppleve en form for makt vis-a-vis overgriper. redde barnet fra den traumatiske scenen (enten ved å jage ut overgriper eller ta med BARNET til et trygt sted)

45 IRRT. Forts. Faser i IRRT Fase III: Adult-child Imagery Begynner etter at overgriper er konfrontert og ikke lenger tilstede, og barnet er reddet fra den traumatiske scenen Mål: Den VOKSNE tar BARNET til et trygt sted, den VOKSNE intragerer med det traumatiserte BARNET på en beroligende og omsorgsfull måte.,barnet aksepterer den VOKSNES omsorg og føler seg ftilknyttet den VOKSNE Fase III kan brukes separat for pasienter som ikke enda er klar for traumebearbeiding

46 Sensorimotorisk psykoterapi En terapeutisk tilnærming utviklet av Pat Ogden og Keikuni Minton Fokuserer på kroppen, kroppsopplevelser og kroppslige responser Terapeuten bruker et språk som fokuserer på hva pasienten opplever her og nå, og inviterer til oppmerksomt nærvær (mindfulness) Hva merker du nå? Hva kjenner du i kroppen din når du kjenner skam? Hvordan vet du at det er skam du kjenner? Jeg legger merke til at det kommer fram tårer nå... Vekt på opplevelse og følelse framfor analyse og refleksjon Pasientene kan hjelpes til å fullføre kroppslige responser som ofte er traumerelaterte

47 Hvordan bør man behandle meir komplekse traumerelaterte lidelser (type-2 traumer)? Problem med Guidelines : Det finnes kun guidelines for det som finnes i diagnosebøkene. Den eneste godt definerte traumerelaterte lidelsen er PTSD Guidelines for PTSD har tydelige anbefalinger: Førstevalg er traumefokusert psykoterapi, enten TF-CBT eller EMDR. Medikamentell behandling kan være et supplement, men bør som ikkje være førstevalg og ikkje eneste behandling Men hva gjør vi med pasienter som ikke tåler å gå rett i gang med slik eksponering? 47

48 Ulike behandlingstilnærminger har kommet til lignende konklusjoner: Kompliserte og ustabile pasienter må ofte behandles over lang tid og i faser Første fase handler om sikkerhet, trygghet, stabilisering, reduksjon av selvdestruktiv atferd og læring av mer adaptive ferdigheter. Kan også forstås som en forberedelsesfase til traumeminnebearbeiding Andre fase handler om mer direkte bearbeiding av underliggende problematikk (traumeminnebearbeiding) Tredje fase handler om opprettholdelse av endring og nyorientering

49 Faseorientert behandling av kompleks traumatisering Behandlingstilnærming som deler behandlingen i tre faser Fase I: Stabilisering og symptomkontroll Fase II: Bearbeiding av traumatiske minner Fase III: Integrering av personlighet og rehabilitering Fase I er som oftest den mest kompliserte og tidkrevende Trygghet først. Aktivt fokus på å redusere selvdestruktive tanker og handlinger som innebærer selvskading, suicidalitet, stoffmisbruk, vold, annen risikoatferd Øke evne til å tolerere og modulere følelser og fysiologisk aktivering Ved kompleks traumatisering kan denne fasen ta flere år. Mange blir også værende i denne fasen uten å komme videre. I denne fasen har ofte medikamentell behandling en viktig og nødvendig plass Betydelig bedring av traumerelaterte symptomer ser vi oftest først i fase II Ved vellykket behandling vil ofte behovet for medikamenter gå ned Ved enklere traumer kan man gå raskere til denne fasen og oppnå gode resultater, som vist med studier på TF-CBT og EMDR.

50 Behandling ved traumeavdelingen Starter med forvern (4 dager) Vurdering. Klinisk intervju. MINI. Psykometri. Funksjon i gruppe? Tåler de programmet? Behandlingsopphold (3 måneder) Fast ukentlig program. Pårørendeopphold. Hjemmeuke. Ettervernsopphold etter 1 år (3-4 dager) Klinisk samtale. Psykometri. Oppsummering.

51 Traumeavdelingens ukeprogram Pasientundervisning (med egenarbeid) Uttrykksterapi Sensorimotorisk psykoterapi Gruppeterapi Rideterapi (Hestestøttet Psykoterapi, HSP) Fysisk aktivitet Bevegelses- og oppmerksomhetstrening Fellesmøte i storgruppe Individualterapi (2 ganger i uken) Målsetningsarbeid i gruppe Samtaler med miljøterapeut (praktisk rettet)

Traumer og dissosiasjon

Traumer og dissosiasjon Traumer og dissosiasjon Ved vanlige livshendelser aktiveres tanker, følelser og kroppslige fornemmelser som så blir bearbeidet i tenkehjernen og sammenholdt med tidligere erfaringer for å skape mening.

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

Detaljer

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo Om traumer, virkning og behandling Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo http://www.cactusnettverk.no/hvordantraumer-former-barnehjernen/ Hva kjennetegner psykologisk

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis

Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis - Hvordan kan ny kunnskap bidra til mer symptomlette og bedre heling? FPP-seminar Halden, 28. oktober 2011 Trine Anstorp, psykologspesialist

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre?

Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Forståelse og behandling av personer med traumelidelser Torunn Støren, psykologspesialist Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Carina,

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.

Detaljer

09.02.2011. ASP, Oslo Universitetssykehus SERAF, UiO. Stipendiat/psykolog Ragnhild Kjøsnes

09.02.2011. ASP, Oslo Universitetssykehus SERAF, UiO. Stipendiat/psykolog Ragnhild Kjøsnes Posttraumatisk stresslidelse hos LAR-pasienter og hva gjør vi med det? Disposisjon Traumatisering og traumelidelser Utvidet LAR-møte i Bergen 17.06.2011 Ragnhild Kjøsnes Psykologspesialist ved ASP, OUS

Detaljer

Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter. Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi

Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter. Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ring Men jeg klarte å være «god» til

Detaljer

Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer?

Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Harald Bækkelund, Psykolog Fylkesmannen i Aust-Agder Minoritetsnettverk harald.baekkelund@modum-bad.no Hvem er jeg? Psykolog utdannet i 2004 Alternativ til

Detaljer

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming - Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7

Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7 Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling\fellesdokumenter Retningslinje Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7 Dokument ID: Tilknyttet: Godkjent dato: Revisjon 08.10.2013 0.01 VEILEDER

Detaljer

Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD

Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne Akiah Berg Psykolog, PhD Traume og traumereaksjoner Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen

Detaljer

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Sammenheng mellom psykososial belastning, rus og psykiske vansker (Mannes og Markestad,

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

ViBygge. Kristiansand 26.11.2014. Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug

ViBygge. Kristiansand 26.11.2014. Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug ViBygge Kristiansand 26.11.2014 Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug Dagens gang Oppsummering fra sist Fagoppdrag Hvordan traumer setter spor! Fagoppdrag Hjemmelekse. Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath, The Three Pilars of Trauma informed Care. Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008 Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme,

Detaljer

Badeliv. Traumer. Sliten av å skjule En perle for verdighet. Et magasin fra MODUM BAD. Nr. 1/2011-20. årgang

Badeliv. Traumer. Sliten av å skjule En perle for verdighet. Et magasin fra MODUM BAD. Nr. 1/2011-20. årgang Nr. 1/2011-20. årgang Badeliv Et magasin fra MODUM BAD Hovedtema: Traumer Sliten av å skjule En perle for verdighet På På lederplass Badeliv Et magasin fra MODUM BAD Årgang 20 Ansvarlig redaktør: Ole Johan

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer Prosjektbeskrivelse

FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer Prosjektbeskrivelse FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer Prosjektbeskrivelse Gran, J., Hellen, M.G., Hogstad, T., Hoxmark, E., Jepsen, I. og Pettersen, G., Regionalt ressurssenter om vold,

Detaljer

Traumatisering og dissosiering Grunnleggende forståelse

Traumatisering og dissosiering Grunnleggende forståelse Traumatise og dissosie Grunnleggende forståelse Traumatise som manglende Når hendelsen(e) ) overstiger individets kapasitet til å integrere hendelsen(e) ) i ens øvrige erfa. Arne Blindheim Psykologspesialist

Detaljer

Traumatisk stress og suicidal atferd

Traumatisk stress og suicidal atferd Traumatisk stress og suicidal atferd Lars Mehlum Professor dr med Seksjon for selvmordforskning og forebygging Institutt for psykiatri Universitetet i Oslo Selvmordsprosessen Psykiske traumer Belastende

Detaljer

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Uferdig utkast av 4. august 2009, Tomas Formo Langkaas Forhåndsarbeid Vurdere om forutsetninger og indikasjoner for IRRT er tilstede Gi informasjon

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5.

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. Terapeutisk arbeid med familievold Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. mars 2015 Øvelse Tenk på de fem siste sakene dine. Hvilken rolle spiller vold i dem? I så fall: Hva tenker du om volden? Å kjenne

Detaljer

Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter

Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ring

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Oslo og Akershus RVTS Øst 20.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Det var fabelaktig

Detaljer

Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling

Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling Ingunn Holbæk Psykologspesialist Leder for Modum Bads traumepoliklinikk

Detaljer

Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO

Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Erik Falkum Institutt for psykiatri UiO Psykiske lidelser når er de yrkessykdommer? Krav om kompensasjon for arbeidsrelatert psykisk lidelse tre kategorier:

Detaljer