SAK FS 28 / 09 SAK FS (HSL) /09: FORDELING / REFORDELING AV STIPENDIAT- OG POSTDOKTORSTILLINGAR FOR 2010 OG 2011

Transkript

1 Til: Fakultetsstyret HSL-fakultetet Møtedato: 28. oktober 2009 Arkivref: 2009/6481 HFO002/123 SAK FS 28 / 09 SAK FS (HSL) /09: FORDELING / REFORDELING AV STIPENDIAT- OG POSTDOKTORSTILLINGAR FOR 2010 OG 2011 Innledning Universitetet i Tromsø gjennomfører årlig en fordeling/refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger som er til disposisjon. I statsbudsjettet er det ikke satt av midler til nye stillinger, noe som gjør at det for 2010 foreløpig vil dreie seg om en refordeling. Sektoren har tidligere signalisert at det er stort behov for postdoktorstillinger, og Kunnskapsdepartementet har gitt institusjonene mulighet til å omdisponere 5 prosent av stipendiatstillingene til postdoktorstillinger. I forbindelse med at fakultetene er anmodet om å komme med innspill til refordelingen er det ikke gitt informasjon om hvor mange stillinger som er ledige, og i hvilken grad det vil bli gjort avsetninger til strategiske satsingsområder ved Universitetet i Tromsø. Tidligere strategiske tildelinger I forbindelse med refordelingen er det grunn til å være oppmerksom på at vedtak tidligere år gjør at fakultetet kan forvente følgende tildelinger: - CASTL. I forbindelse med videreføring av CASTL som Senter for fremgragende forskning vedtok styret for Universitetet i Tromsø en tildeling på fire stipendiatstillinger og en postdoktor. To stipendiatstillinger gjenstår for tildeling, og forventes for Reiseliv. Universitetet i Tromsø har vedtatt at det skal etableres en ph.d.-grad i reiseliv. Det samfunnsvitenskapelige fakultet fikk ansvar for å bygge opp tilbudet, der universitetsstyret vedtok å tilføre fire stipendiatstillinger og et professorat i reiseliv. To av stipendiatstillingene ble tildelt for 2009, og er nå under utlysning. De to neste skal komme i Professoratet er for tiden under bedømming. Ph.d.-studiet i reiseliv er ut fra faglige grunner lagt til Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging. - NATED. I forbindelse med at Norges forskningsråd (NFR) lyste ut nasjonale forskerskoler i 2008 vedtok styret for Universitetet i Tromsø å tilføre stipendiatstillinger til forskerskoler hvor universitetet enten ble partner eller ansvarlig institusjon. Det daværende Institutt for pedagogikk og lærerutdanning (IPLU) var partner i søknaden om nasjonal forskerskole i pedagogikk, ledet av UV-fakultetet ved Universitetet i Oslo, som fikk bevilgning fra NFR. Vedtaket i universitetsstyret innebar at UiT forpliktet seg til å avsette en stipendiatstilling årlig i fire år. Den første stillingen ble tildelt for 2009, og det forventes ny stilling for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk opplyser at de vil avvente bruken av denne stillingen til tildelingen er foretatt, og at man ønsker at den skal komme i tillegg til fordelingsprosessen som nå gjennomføres ved fakultetet. Lærerutdanning Ved fordelingen av stipendiatstillinger fjor vedtok Universitetsstyret å avsette to stillinger, stipendiat og postdoktor, etter innspill fra den daværende Høgskolen i Tromsø. Stipendiatstillingen skulle brukes til å studere gjennomføringen av Pilot i Nord, mens postdoktorstillingen ble tildelt til HSL-FAKULTETET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

2 lærerutdanning. SV-fak/HSL fikk ansvar for å organisere utlysning av disse stillingene. I ettertid har det vist seg vanskelig å skaffe informasjon om det konkrete innholdet i stillingene, men den begrensete informasjonen har vært brukt til å utforme konkrete betenkninger ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk etter at dette ble etablert. Instituttet har gitt stipendiatstillingen en utforming som gjør at den kan knyttes til den nasjonale forskerskolen i lærerutdanning, NAFOL. NAFOL forventes å være en realitet ved årsskiftet etter at Kunnskapsdepartementet ba Norges forskningsråd organisere etablering av en nasjonal forskerskole for lærerutdanninger tidligere i Frist for å levere forslag var i juni, og NTNU ble i september tildelt ansvar for en forskerskole som skal ha et tidsperspektiv på åtte år (4+4). Så langt er 22 lærerutdanningsinstitusjoner partnere, Høgskolen i Bodø og Universitetet i Tromsø er så langt de eneste i Nord-Norge. Foreløpige anslag er et opptak på 20 ph.d.-studenter årlig, slik at skolen på det meste vil ha 80 ph.d.-studenter som er forutsatt opptatt ved en institusjon som gir ph.d.-utdanning. I forbindelse med søknadsprosessen ga mulige partnere et foreløpig tilsagn om å knytte stipendiatstillinger til forskerskolen, og hvor det daværende SV-fakultetet ved UiT signaliserte at man ville avsette en stipendiatstilling årlig for NAFOL-studenter. Når det skal inngås konsortieavtale må Universitetet i Tromsø avklare om man vil stå ved de signalene som ble gitt i vår. Etter dekanens mening vil det være fordelaktig for Universitetet i Tromsø å delta i NAFOL. Forskerskolen retter seg mot personer som er tilsatt ved lærerutdanningsinstitusjoner og som ønsker å kvalifisere seg gjennom doktorgrad. Tankegangen er at økt kompetanse i lærerutdanningsinstitusjonene skal bidra til å styrke norsk lærerutdanning og dermed kvaliteten i norsk skole. Satsing på lærerutdannere er klart relevant for en satsing på førskolelærerutdanning og ikke minst etableringen av en ny femårig lærerutdanning, Pilot i Nord (PiN). Dette medfører at allmennlærerutdanning i Tromsø kommer på masternivå, og det dermed er nødvendig å ha høyere kompetanse i personalet. Da Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø søkte om etablering av en ny lærerutdanning ble det blant annet søkt Kunnskapsdepartementet om å få etablere en forskerskole ved universitetet. Etter dekanens oppfatning vil det være formålstjenlig å delta i det nasjonale samarbeidet som nå utvikles etter initiativ fra departementet. Skolen vil besitte flere ressurser enn det UiT vil ha mulighet til å reise alene, og den gir mulighet til å integrere høgskolene i Nesna og Finnmark som deltar i utviklingen av PiN. Ved årets fordeling legges det ikke opp til å øremerke en stilling til NAFOL. ILP har utformet en betenkning som gjør at stillingen fra i fjor kan være et bidrag til deltakelse i NAFOL. HSLfakultetet er opptatt av å bidra til styrking av kompetanse knyttet til lærerutdanning, og mener Universitetet i Tromsø har et ansvar for å få dette til som følge av satsingen på femårig lærerutdanning. For framtidige tildelinger vil fakultetet be om at universitetet avsetter en stilling årlig til NAFOL. Årets prosess ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning HSL-fakultetet ba i brev av (ref.: 2009/6481-3) institutt og sentra om innspill til universitetets prosess. Bakgrunnen var brev av (ref.: 2009/6481-1) fra Universitetsdirektøren der bakgrunnsinformasjon, og krav til søknader var beskrevet. I dette brevet ble det også understreket at stipendiatstillinger er studieplasser for doktorgradsstudentene og at fakultetene dermed skal ha en tilpasset og god opplæringsdel på eget fakultet. Et krav fra Universitetsdirektøren om oversikt fra fakultetene på tilbud i opplæringsdel finnes til slutt i dette saksframlegget. I fakultetets brev til instituttene/sentra ble direktørens krav fulgt opp og det ble samtidig opplyst om ulike kriterier fakultetet vil bruke for vurdering av innspillene. Det har kommet inn i alt 22 forslag til stipendiatstillinger og 8 forslag til postdoktorstillinger. Samtlige institutt og de to sentraene har kommet med forslag, men det foreligger ikke innspill fra 2

3 forskerskolen CEPIN. Den samlede søknadsbunken er en indikasjon på at det foregår gode fagutviklingsprosesser i fagmiljøene, der det både gjøres forsøk på å styrke eksisterende forskningstema og i noen grad å utvikle nye tema. En interessant observasjon er at fusjonen så langt ikke har medført forsøk på å utvikle stipendprosjekter som har utgangspunkt i nye instituttkonstellasjoner. Det er grunn til å forvente at strategiprosesser ved instituttene kan føre fram til slike prosjekter, og at det også utvikles nye forskningsområder som reflekteres i søknader for senere år. Med utgangspunkt i relativt mange disputaser de siste årene, og utskifting i fagmiljøene som følge av aldersavgang, var det grunn til å forvente flere søknader om postdoktorstillinger. Samtidig har det erfaringsmessig vært få slike stillinger til refordeling de siste årene, men etter dekanens oppfatning er det viktig at fagmiljøene lager forslag til stillinger som kan bidra til styrking og fornyelse av ulike forskningsgrupper i årene som kommer. Det er gjennomgående vanskelig å vurdere ulike forslag opp mot hverandre, fordi det er svært ulike hensyn som må veies mot hverandre. Det kan eksempelvis legges stor vekt på styrken til et eksisterende fagmiljø og en prosjektleder, men fakultetet må også ta hensyn til at noen miljø er sårbare og også trenger nyrekruttering i årene som kommer. For fakultetet er det også viktig å sikre høy kompetanse i alle deler av organisasjonen for å kunne gjennomføre undervisningsaktiviteten. Årets fordeling er spesielt utfordrende fordi fakultetet ikke har vedtatt noen strategi og fakultetsstyret heller ikke har hatt mulighet til å drøfte forskningspolitiske utfordringer og prioriteringer. Fakultetsledelsen har startet arbeidet med en strategiplan for HSL, men arbeidet har kommet for kort til at utkast til en slik plan kan legges fram for styret i denne omgang. Det vil bli invitert til en diskusjon av dette i kommende styremøter. Et av spørsmålene som må diskuteres er om strategiplanen skal inneholde bestemte forskningsområder som fakultetet skal prioritere spesielt. Med basis i strategiplan for UiT og kunnskap om gode forskningsgrupper har fakultetsledelsen foreløpig blinket ut følgende forskningsområder: - Nordområdeforskning - Språkvitenskap - Urfolksforskning - Utdanningsforskning. I denne sammenheng vil det, både ut fra manglende behandling og ut fra at fagmiljøene ikke har hatt mulighet til å respondere på temaområdene, ikke være riktig å legge denne listen til grunn for behandlingen. Slik det likevel vil framgå både av forslagene fra instituttene og prioriteringen nedenfor er det svært mange av forslagene som faller innenfor de forskningsområdene som er trukket fram ovenfor. Ved årets vurdering har fakultetsledelsen også vurdert de innkomne forslagene i forhold til miljøer som har vært prioritert tidligere, men uten at dette har vært tillagt stor vekt. Her er det imidlertid to unntak. Ved fjorårets prioritering fra SV-fakultetet ble Institutt for filosofi og Senter for fredsstudier prioritert fordi det var ønskelig å bygge opp forskningsmiljø ved disse to enhetene. Filosofi hadde da nylig vedtatt en forskningsstrategi, og CPS hadde tilsatt ny faglig leder. Ved universitetsstyrets behandling ble begge tildelt stipendiatstilling. Denne gangen er fakultetsledelsen innstilt på å vente med ny tildeling inntil det er mulig å evaluere fjorårets tildeling noe mer. For filosofis vedkommende er det i år skissert et prosjekt som ligger nært fjorårets, noe som kan sikre faglig tyngdepunkt og være en styrke for miljøet. Samtidig har IFF hatt utlysning av flere faste stillinger. Tre av disse er på mellom-/toppstillingsnivå, og avhengig av tilsettingsprosessen kan dette medføre større faglig bredde blant de fast tilsatte som det er grunn til å reflektere ved tildeling av stipendiatstillinger framover. Forslag til prioritering - stipendiatstillinger 1) Kvensk språkvitenskap (prosjektleder Anna-Riita Lindgren) 3

4 Prosjektet er foreslått som nummer en fra Institutt for språkvitenskap. I begrunnelsen for stillingen legges det vekt på kvensk som minoritetsspråk er i ferd med å forsvinne, og hvor prosjektet kan bidra i en revitaliseringsprosess for språket. Universitetet i Tromsø har ansvar nasjonalt for forskning og undervisning i finsk på universitetsnivå, og må også regne med å ta ansvar for kvensk som er anerkjent som minoritetsspråk. Stillingen er foreslått lagt til gruppa i finsk språkvitenskap, hvor det er klart behov for rekruttering som følge av aldersavgang. Den foreslåtte prosjektlederen har også stor forskningsproduksjon, og prosjektet vil ha god støtte i fagmiljøet for øvrig. 2) Boundaries and local communities: the process of regulation in the North (Creating the New North) (historie) (prosjektleder Richard Holt) Stillingen(e) skal knyttes til et overordnet prosjekt som er et flerfaglig samarbeid med en målsetting om å utvikle ny innsikt om hvordan de nordligste områdene av Europa gikk fra å være preget av åpent samspill mellom ulike etniske grupper til å utgjøre nordlige periferiområder underlagt voksende stater med administrative sentre lenger sør. Fagmiljøene i henholdsvis historie (IHR) og arkeologi (IAS) søker til sammen om to stipendiatstillinger, hvor de to studentene skal arbeide sammen i et delprosjekt om å studere former for og nivåer av grensedragning i Nord-Norge i løpet av middelalderen. De foreslåtte stipendiatstillingene vil inngå i en solid forskergruppe som omfatter HSL (både SVF og HUM) og Tromsø Museum, samt internasjonale forskningsnettverk som kan støtte et faglig sett nybrottsarbeid. Prosjektet har også en klar nordområdeprofil. Stillingen i historie er prioritert først fordi dette miljøet tradisjonelt har hatt høy forskningsaktivitet med mange registreringer i FRIDA. Prosjektet Creating the New North (CNN) har mottatt betydelige ressurser fra Universitetet, ikke minst gjennom tildeling av stipendiatstillinger. Dekanen ønsker å signalisere at fakultetet ved senere tildeling av stillinger vil prioritere andre prosjekter. Ytterligere ressurstilførsel til CNN må derfor i første rekke skje gjennom eksterne midler. 3) Boundaries and local communities: the process of regulation in the North (arkeologi) (prosjektleder Reidar Bertelsen) Stillingen er foreslått til samme forskningsprosjekt som ovenfor. 4) Digitale media, digital kompetanse og digital danning (prosjektleder Gry Paulgaard) Stillingen er førsteprioritet ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Fokus i prosjektet er hvordan og i hvilken grad ny teknologi influerer på barn og unges læring, sosialisering og identitetsutvikling. Et doktorgradsstipend på området skal brukes til å utvikle et tverrfaglig forskningsmiljø ved instituttet som kan bli et element i lærerutdanning innenfor Pilot i Nord. I forslaget til PiN legges det stor vekt på digital kompetanse, og oppbygging av et miljø på området vil gi mulighet til å utvikle framtidige læreres kompetanse på dette området som er viktig for å forstå hvordan læring og læringsprosesser trolig endrer karakter som følge av nye (sosiale) medier. Den foreslåtte prosjektlederen har bakgrunn fra det kulturpedagogiske miljøet ved ILP, og også nettverk mot medier allment og digitale medier spesielt. I tillegg til miljøet ved ILP vil doktorgradsstudenten bli knyttet til den nasjonale forskerskolen i pedagogikk, NATED. 5) Tospråklig språktilegnelse (prosjektledere Marit Richardsen Westergaard og Merete Anderssen) Prosjektet skal knyttes til et forskningsmiljø i språktilegnelse ved IS og CASTL. Stillingen er prioritert som nummer 1 fra CASTLE, og er prioritert som nummer stilling nummer 2 fra IS. Det skal forskes på ulike sider ved tospråklighet, et område hvor det er gjennomført svært lite forskning i Norge til tross for at det finnes mange tospråklige barn, også i Tromsø. Prosjektet har en innretning som gjør at det kan knyttes til ulike faggrupper. Det antas at denne forskningen også er interessant for ILP. Stipendiaten vil bli knyttet til prosjektledere som inngår i forskningsmiljø med betydelig aktivitet, og som også har fått tilsatt en av verdens ledende forskere på tospråklighet og 4

5 språktilegnelse som professor II. Det er bygd opp et eget språktilegnelseslaboratorium som kan utnyttes i prosjektet. 6) Norges nye kampfly en studie av beslutningsprosessen (prosjektledere Knut H. Mikalsen, Alf Håkon Hoel og Turid Moldenæs) Fra Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging er dette stipendet innstilt først. Formålet er å studere beslutningsprosessen i forbindelse med kjøp av nye kampfly til Norge. Det skal fokuseres på formelle sider ved beslutningsprosessen og hvem som ble oppfattet å være legitime aktører i denne prosessen, hvordan media framstilte saken og eventuelt påvirket utfallet, og endelig hvilken grad nordområdedebatten var et premiss i beslutningsprosessen. Prosjektet skal knyttes til prosjektet Geopolitikk-nord, et NFR-finansiert prosjekt som er et samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt og hvor forskere i historie, jus og statsvitenskap deltar i Tromsødelen. 7) Interetniske artikulasjonsformer og samhandlingsformer mellom samer, nenets, komi og russere på Kola (prosjektleder David Anderson) Prosjektet er prioritert som nummer tre av IAS, og er knyttet til en forskergruppe med utgangspunkt i antropologimiljøet ved instituttet med kontakt til forskere i Sverige og Bulgaria. Gruppen, ledet av Trond Thuen, har fått finansiering fra Samisk program II i Norges forskningsråd til et prosjekt som er rettet mot de russiske nordområdene. I tillegg arbeider en postdoktor finansiert av NFR i tilknytning til gruppen. Et hovedspørsmål i stipendprosjektet er om den etnopolitiske oppmerksomheten om samene skjerper forholdet til majoritetsbefolkningen og andre minoritetsgrupper på Kola. Prosjektleder er nylig tilsatt ved instituttet, men har en omfattende publikasjonsliste fra tidligere. 8) Grensepoetikk (prosjektledere Johan Schimanski og Stephen Wolfe) Stillingen er ved Institutt for kultur og litteratur 1. Søkerne har fått tildelt midler fra NFRs KULVER-program til en postdoktorstilling. Formålet med stipendiatstilling er å bidra til rekruttering i et fagmiljø hvor flere postdoktorer vil avslutte sin tilsetting i løpet av de kommende årene. Faglig skal den rettes inn mot studier av grensepoetikk fra en spesifisert grenseregion. I forslaget antydes Barentsregionen og Middelhavsområdet, som er innenfor det eksisterende prosjektet, eventuelt en annen grenseregion i nord. Stipendiaten kan inngå i den etablerte forskergruppen og trekke veksler på nettverkene de har internasjonalt. 9) Pedagogikk/profesjonsrettet pedagogikk (prosjektleder Tor Vidar Eilertsen) Stillingen skal knyttes til et prosjekt hvor formålet er å utvikle en mer forsknings- og utviklingsorientert praksis ved at lærerstudenter er bidragsytere til forsøks- og utviklingsarbeid i praksisskolene. Prosjektet har finansiering fra et nasjonalt prosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet, og der det også finnes nettverk til forskere i Australia, Nederland og Storbritannia. En stipendiat på området vil kunne knyttes til en av de nasjonale forskerskolene, NAFOL eller NATED. 10) Solidaritet og frihet: nytt blikk på velferdsstaten (prosjektledere Roar Hagen og Sissel Eriksen) Prosjektet er fremmet som nummer to av Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, og er ment å følge opp en velferdsstatlig forskningstradisjon som har stått sterkt i det sosiologiske miljøet siden etableringen av Universitetet i Tromsø. Et formål i prosjektet er å undersøke den norske velferdsmodellen, og forholdet mellom fellesskap og individuell frihet. Teoretisk dreier det seg om å undersøke det rasjonelle grunnlaget for kollektiv handling, og knytte dette til en diskusjon av solidaritet og hvordan forutsetter og genererer frihet. Forslag til prioritering postdoktorstillinger. 1 Søknadene ved IKL er ikke satt opp i prioritert rekkefølge av instituttet fordi instituttleder er inhabil. 5

6 De åtte forslagene til postdoktorstillinger kommer fra fem institutter (ikke IS og ISS) samt CASTL. Forslagene er i stor grad begrunnet ut fra forskningshensyn, og det er i mindre grad henvist til rekrutteringsutfordringer som følge av aldersavgang i årene som kommer. Det ville vært en fordel om også dette ble vektlagt, i alle fall i de fagmiljø hvor det forventes utskiftinger blant vitenskapelig tilsatte. Dekanen har i sitt forslag til prioritering lagt betydelig vekt på dette behovet som et tilleggsmoment til de faglige vurderingene. 1) Veiledning Instituttleder ved ILP argumenterer med at det er behov for å opparbeide toppstillingskompetanse på dette feltet. Veiledning står sentralt i flere studier i konkret arbeid med praksisfeltet i lærerutdanningene. Det er også et viktig element innenfor universitetspedagogikk. ILP vil utvikle dette til et eget forskningsmiljø. Instituttet har relativt få personer med toppstillingskompetanse (dosent og professor) og situasjonen vil forverres i løpet av få år fordi flere av professorene vil gå av med pensjon. Dekanen mener dette i seg selv gjør det viktig å prioritere dette fagmiljøet med en stilling som kan bidra til kvalifisering til toppstilling. 2) Religiøs innovasjon på Nordkalotten Et utgangspunkt for dette prosjektet er at det kan trekke veksler på begge sider ved det nye instituttet, historie og religionsvitenskap, og dermed videreutvikle en kompetanse på religionsforskning ved instituttet. Et premiss for prosjektet er religion som dynamisk størrelse, og å studere hvordan innovasjons omfang og intensitet varierer historisk og i ulike landskap. Faktorer som kan påvirke dette er møter mellom ulike kulturer og religioner, maktrelasjoner og prosesser knyttet til kolonisering/dekolonisering. I vurderingen av prosjektet er det fra dekanens side også lagt vekt på at miljøet i religionsvitenskap for tida ikke har tilsatte med toppstillingskompetanse og at det i historie vil være utskifting av personale. 3) Språktilegnelse Stillingen er foreslått tilknyttet samme miljø som den foreslåtte stipendiatstillingen ovenfor, men med noe større bredde. Postdoktorprosjektet kan både være i ettspråklig og tospråklig førstespråkstilegnelse samt andrespråktilegnelse hos barn. Dette oppfattes som et felt med lite forskning, og hvor Tromsø-miljøet har gode forutsetninger for å bidra med basis i et miljø med høy aktivitet og omfattende forskningsnettverk. Opplæringstilbudet ved HSL-fakultetet de nærmeste semestrene Som det går frem av brevet fra Universitetsdirektøren skal fakultetet gi oversikt over dei emna som fakultetet vil tilby dei kommande tre semestera. Vi ber opplyst emnekode, tittel på emnet, eksamenssemester og omfang i studiepoeng. HSL-fakultetet er slått sammen av det samfunnsvitenskapelige fakultet, det humanistiske fakultet og avdeling for lærerutdanning. Bare SV-fakultetet og hum. fak. har hatt ph.d.-utdanning tidligere og det pågår nå i høst samordning og koordinering av tilbud på ph.d.-emner. Både hum. fak og SV-fak har tidligere hatt gode tilbud på ph.d.-emner (faste kurs og kurs opprettet / avviklet ved behov). Dette vil bli videreført, men per nå er det ikke endelig klarlagt hvordan det blir. Dette preger også tilbakemeldingene fra instituttene til fakultetet, og vil prege tilbakemeldingen fra fakultetet til universitetsdirektøren. Alle ph.d.-emner arrangert av SV-fak. og hum. fak. er godkjent og opprettet i henhold til gjeldende regelverk / rutinebeskrivelser. SV-fakultetet var tidlig ute og har lagt kvalifikasjonsrammeverket til grunn for utarbeidelse av emnebeskrivelse og godkjenning av disse i Doktorgradsutvalget. Ph.d.- emner blir også godkjent ut fra egne retningslinjer for godkjenning av emner, med krav til studiepoeng, pensumomfang og lignende. Ph.d.-emner er 8000-nivå, og normen for omfang av arbeid er i studiepoeng. Ett studiepoeng tilsvarer ca 25 timer arbeid (som for eksempel ved 10 6

7 studiepoeng vil tilsvare ca 250 timer for en student å gjennomføre - omtrent syv arbeidsuker). Da regner en med deltakelse på forelesinger, gruppearbeid, lesing av pensum før og etter, forberedelse og eksamensarbeid (mest vanlig eksamensform er innlevering av paper). Eksamensavvikling på ph.d.-emner følger forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Vedlagt følger et notat som er utarbeidet av forskningsseksjonen med bakgrunn i instituttenes tilbakemeldinger på planer for opplæringsdel og i fakultetets planer for felles ph.d.-emner de nærmeste tre semestrene. Ph.d.-utvalget ved fakultetet vil være ansvarlig for felles emner slik som vitenskapsteori, etikk og til dels emner i metode. Fagspesifikke emner vil instituttene/fagmiljøene selv være ansvarlig for. Det er også viktig å påpeke at tilbakemeldingene fra instituttene i stor grad beskriver ønske om samarbeid om ph.d.-emner på tvers av instituttgrensene, men at dette rimelig nok ikke er kommet lenger på grunn av kort tid siden opprettelsen av instituttene 1. august Mer konkret og informativ plan for aktive ph.d.-emner vil dermed komme i løpet av 2010, i tillegg til at fakultet vil fortsette med å arrangere ph.d.-emner ved behov. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret prioriterer følgende for fordeling/refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2010 og 2011: - Stipendiatstillinger: I) Kvensk språkvitenskap (IS) II) Boundaries and local communities: the process of regulation in the North (Creating the New North) (IHR) III) Boundaries and local communities: the process of regulation in the North (IAS) IV) Digitale media, digital kompetanse og digital danning (ILP) V) Tospråklig språktilegnelse (CASTL, IS) VI) VII) Norges nye kampfly en studie av beslutningsprosessen (ISS) Interetniske artikulasjonsformer og samhandlingsformer mellom samer, nenets, komi og russere på Kola (IAS) VIII) Grensepoetikk (IKL) IX) Pedagogikk/profesjonsrettet pedagogikk (ILP) X) Solidaritet og frihet: nytt blikk på velferdsstaten (ISS) - Postdoktorstillinger: I ) Veiledning (ILP) II) Religiøs innovasjon på Nordkalotten (IHR) III) Språktilegnelse (IS). Tromsø, Petter Nafstad Dekan Jørgen Fossland Fakultetsdirektør Saksbehandlere: Prodekan forskning Hans-Kristian Hernes og seksjonsleder Hege Folkedal, seksjon for forskningstjenester Vedlegg: 1) Notat plan for 8000-emner HSL-fakultetet. 2) Søknader / innspill fra instituttene, sentra. 7