INNHOLD 4. VEDLEGG Rambøll Byfogd Paus gate 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD 4. VEDLEGG... 36. Rambøll Byfogd Paus gate 10"

Transkript

1 HØRINGSFORSLAG

2

3 Rambøll Byfogd Paus gate 10 INNHOLD 1. PLANFORUTSETNINGER Bakgrunn Hensikten med planen Forankring i plan- og bygningsloven Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid PLANBESKRIVELSE Planens avgrensning Arealprinsipper Dimensjoneringsgrunnlag Planprosess Situasjonsbeskrivelse Risiko og sårbarhet Storulykke Folkehelse Mål og strategier Planens hovedgrep Grønnstruktur Bolig Næring og handel Transport og infrastruktur Landbruk Grus- og steinressurser Andre formål Hensynssoner Planbestemmelser KONSEKVENSUTREDNING Oppsummering Metode Konsekvensutredning fase 1. Grovsiling Konsekvensutredning fase Konsekvensutredning fase VEDLEGG... 36

4 1. PLANFORUTSETNINGER 1.1 Bakgrunn Revisjon av kommuneplanens arealdel er en av bystyrets prioriterte oppgaver for perioden , jf. Kommunens planstrategi vedtatt den I sin planstrategi for , Bærekraftige Telemark, vedtok Telemark fylkeskommune å utarbeide en areal- og transportplan for Grenlandsregionen (ATP Grenland). Det medførte at fylkeskommunen og de fire Grenlandskommunene har kunnet gjennomføre felles faglige utredninger for de viktigste temaene i den regionale planen og arealdelene. Det felles planarbeidet har vært organisert innenfor Bystrategi Grenland, med en koordineringsgruppe (arealgruppa) og arbeidsgrupper for de ulike temaene som f.eks. bolig, grønnstruktur, næringsarealer, handel og infrastruktur. Etter forslag til regional plan ble sendt på høring, har kommunene jobbet videre med oppfølging av fellestemaene i arealdelene. Arealdelene i Grenlandskommunene vil bli lagt på offentlig ettersyn i perioden april-september Bystyret i Porsgrunn vedtok full revisjon av kommuneplanens arealdel i sak 30/12 den Hensikten med planen Hovedutfordringen for Grenland er å skape befolkningsvekst og arbeidsplasser. For å få dette til, må regionen være attraktiv for innflyttere og næringsliv. God kommunikasjon internt og inn til regionen, gode og varierte boligtilbud og levende bysentrum er viktige kjennetegn på attraktivitet. Arealdelen er et av Porsgrunn kommunes bidrag til å følge opp de regionalt avveide løsningene som ligger i bystrategitenkingen i Grenland, bl.a. uttrykt gjennom areal- og transportplanen for Grenland. Ønsker fra private og kommunens egne utviklingsbehov er vurdert opp mot en regional arealbruksstrategi som sikrer at Porsgrunn og nabokommunene utvikler seg i samme retning. 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven Pbl 11-1 «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel.» Porsgrunn kommune fikk vedtatt sin samfunnsdel i Pbl 11-5 Kommuneplanens arealdel «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk..» «Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt.» Kommuneplanens arealdel har rettsvirkende kraft (pbl 11-6). I et område der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan (jf andre ledd), skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter reglene i pbl 20-1 første ledd. 4 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

5 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid Plandokumenter: Samfunnsdel (pbl 11-2) Link til nettversjonen Handlingsdel (pbl 11-2) Link til nettversjonen Arealdel (pbl 11-5) Link til nettversjonen Planbeskrivelse (pbl 4-2) Konsekvensutredning (pbl 4-2 og 4-3) Dokumentoversikt Kommuneplan for Porsgrunn Visjon, viktige mål og strategier: En god kommune å bo i En fremtidsrettet byutvikling Et nyskapende og variert næringsliv En organisasjon med evne til endring og forbedring Utgjøres av økonomiplan etter kml. 44 Aktiviteter, tiltak og indikatorer Plankart Bestemmelser Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan Samlede konsekvenser Temakart Virkning av arealbruk for delområder Herunder ROS Vedtatt Planprogram fastsatt av Bystyret De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelsene/retningslinjene. Kommuneplanens arealdel har sammenheng med flere andre strategi- og planarbeid. I tillegg kommer konsekvensutredningen og ROS-analysen. Metrolinjene og hovednett for sykkel er vist i plankartet. Bestemmelsene/retningslinjene er mer omfattende enn i gjeldende plan. De består av tre deler: - Generelle bestemmelser - Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder - Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Overordnede planer og føringer: Statlige planretningslinjer (2011) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene omfatter klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Statlige planretningslinjer, differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og å unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 5 (36) Ramboll

6 energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008) Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m 2 bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsen gjelder for hele landet og har en varlighet på 10 år. RPR barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. RPR for vernede vassdrag (1994) Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interesser var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging. RPR samordnet areal- og transport-planlegging RPR ATP (1993) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Fylkeskommunale og regionale planer og strategier: Framtidens byer Porsgrunn og Skien kommuner deltar i prosjektet Framtidens byer - et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge. Formålet er å redusere klimautslipp og gjøre byene bedre å bo i. Areal- og transporttemaet (ett av fire) er sammenfallende med Bystrategi Grenland. Bystrategi Grenland Samarbeid mellom Grenlandskommunene som består av tre elementer: 6 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

7 - Bypakke Grenland - Belønningsordningen. Støtte til utvikling av et attraktivt kollektivtilbud - ATP Grenland. Regional plan som skal sikre sammenheng mellom arealutvikling og transportsystem Intercityutbyggingen / Vestfoldbanen En opprusting av togstrekningen (Intercity-trianglet) mellom Oslo og byene Lillehammer, Halden og Skien. I 2012 ble strekningen Farriseidet (Larvik) Porsgrunn påbegynt og skal stå ferdig i Ferdig opprustet strekning fra Porsgrunn og videre til Skien er satt til Utbyggingen vil redusere reisetiden mellom Porsgrunn og Oslo med ca 1 time. Grenlandsbanen. Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Prosjektet vil lenke de to banestrekningene sammen mellom Porsgrunn og Skorstøl (Aust-Agder). Før Grenlandsbanen kan realiseres er det en forutsetning at den pågående moderniseringen av Vestfoldbanen, bla. Eidangertunnelen er gjennomført. Regjeringen vedtok i 2013 at oppstart av konseptvalgutredning (KVU) for strekningen skal starte i Oppstart av interregional plan vil kunne skje når KVU er gjennomført. Senterstruktur- og handelsanalyse for Grenland Et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland i forbindelse med plan for areal- og transport i Grenland (ATP-Grenland) Fortettingspotensialet i Grenland En mulighetsstudie som undersøker potensial for fortetting innenfor bybåndet i Grenland, med fokus på transformasjon og høy arealutnyttelse i knutepunkt og utbygging langs kollektivaksen. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken skal bidra til bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser. Dette skal skje gjennom: Helhetlig forvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå med medvirkning fra allmenne interesser. Miljøtilstanden i vassdragene og kystvannet skal ikke forringes og ikke settes i risiko / forebygge- føre var prinsippet gjelder Forvaltningen av vassdragene og kystvannet skal sikre et godt vannmiljø Oppfylle miljømål og gjennomføre miljøforbedrende tiltak fastsatt for den enkelte elv-, innsjø- og kystvannsforekomst Ansvarlige kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter følger opp planen gjennom egne planer og vedtak etter eget sektorlovverk Øvrige: Strategi for utvikling av næringsareal i Grenland Strategi for grøntstruktur i Grenland Strategi for boligutvikling i Grenland Strategi og plan for myke trafikanter Regional ROS-analyse 2. PLANBESKRIVELSE 2.1 Planens avgrensning Tematisk: Planrevisjonen har konsentrert seg om hovedtemaer som bolig, næring, transport og grønnstruktur. Temautvalget har delvis vært styrt av hva som har er behandlet i ATP-Grenland, dvs. mer strategisk enn detaljorientert. HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 7 (36) Ramboll

8 Tidsperiode: Arealdelen legger rammer for arealbruken frem til 2025 Areal: Porsgrunn kommune planens arealmessige avgrensning 2.2 Arealprinsipper Samlet sett har det ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel i Porsgrunn kommune blitt foretatt følgende endringer i arealbruken: 1. Nye arealer for bolig/næringsetablering 2. Fortetting etter valgt strategi om fortetting i bybåndet (80 % / 20 %) 3. Videreføring av kommunedelplaner og reguleringsplaner godkjent i nyere tid 4. Korrigeringer av formålsgrenser 5. Helt nytt sett med bestemmelser 2.3 Dimensjoneringsgrunnlag Nøkkeltall geografisk: Kommunens totale areal: daa Kommunens areal uten saltvann: daa Derav areal innenfor bybåndet: daa og utenfor bybåndet: daa 8 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

9 Boligbehov: Befolkningsvekst: Det er et mål at Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst tilsvarende eller større enn prognosen for hele Norge på 1,3 % per år. Dette tilsvarer en vekst på minst 7000 personer og en vekst i arbeidsplasser på ca.3500 (forutsatt at 50 % av de nye innbyggerne skal ha arbeid). Kommune Befolkn.2012 Boliger 2011 Botetthet personer/bolig Porsgrunn ,13 Tabell befolkning, boliger, botetthet Botetthet personer/bolig: Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning. Avgang i boligmassen: Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt. 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt, noe som utgjør ca 200 boliger i planperioden. Boligbehov: Regnet ut fra ønsket befolkningsvekst 1,3 % per år (=landssnittet). 0,6 daa/bolig sett i sammenheng med 80/20-prinsippet. (19000 i Grenland) Økt befolkning Økt standard Avgang Totalt i Porsgrunn 3300 boliger 500 boliger 200 boliger 4000 boliger Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være 360 boliger/år beregnet med utgangspunkt i 2,1 personer per bolig. Minimum 3200 boliger innenfor bybåndet og maksimum 800 boliger utenfor bybåndet. Boligbehov nye boliger i Porsgrunn er totalt 4000 boliger. Forutsetningene for å øke boligbyggingen opparbeides gradvis gjennom både offentlig og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Porsgrunn kommune vil følge opp boligutbyggingen gjennom boligprogram eller tilsvarende for å kunne følge opp alle elementene i prosessene og for at kommunen skal være en pådriver i boligbyggingen. Næringsbehov Porsgrunn er en avtagende innpendlingskommune. Det legges opp til en vekst i næring i forhold til befolkningsvekst. Det dimensjoneres for arbeidsplasser for 50% av innflytterne (barn og eldre har ikke behov for arbeid) Utfylling i Gunneklevfjorden og Lønnebakke er aktuelle nye næringsområder som vurderes. Allmennyttig formål (skole og barnehage mv) Det er full barnehagedekning i Porsgrunn kommune og dermed ikke noe større behov for å legge til rette for nye barnehager i planperioden. Skolekapasitet i kommunen er tilfredsstillende og kan ta opp i seg en vekst i befolkningen ved å øke kapasiteten ved den enkelte skole og/eller justere kretsgrenser. Fritidsboliger Porsgrunn kommune vil samkjøre sine bestemmelser med Skien kommune. Prinsippene lagt i kommunedelplan for Bergsbygda om overgang fra fritidseiendommer til HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 9 (36) Ramboll

10 boligeiendommer øst for Bergsbygdavegen, og bevare eksisterende fritidsboliger i områdene i vest mellom Bergsbygdavegen og Eidangerfjorden. Masseuttak Gamle masseuttak videreføres. I tillegg er Valleråsen lagt inn som nytt uttaksområde. Grønn/hvit/blåstruktur Grønnstruktur må vurderes utvidet til også å gjelde hvit- og blåstruktur (snø og vann) slik at totaliteten av friområder vises. Her har kommunene materiale som kan videreutvikles og forankres i planen. Dette gjelder fra regionale friluftsområder til turveier, stier, møteplasser og lekeplasser i nærområdet, herunder spesielt nærområdet til barnehager og skoler (100-metersskogen) inkludert skolegårder, også som kvalitet for tette boligområder. Det er en god praksis at en ved fortetting krever at nye områder skal dekke behov for leke- og oppholdsareal også for eksisterende bebyggelse. Hensynet til barn og unge og universeil utforming må ivaretas i planen. Både i bybåndet, spesielt langs elva, og i tilgrensende LNF-områder trekkes kvalitetene i møtene mellom by og land inn i planen. Både for rekreasjon, som læringsarena og i forhold til næringsutvikling knytta til matproduksjon. I denne forbindelse må det tenkes også på temaer som andelsgårder og urbant landbruk (f.eks takhager) med glidende overganger til LNF og grønnstruktur. Disse områdene har stor betydning i forhold til utfordringer med mer nedbør og klimaendringer. 2.4 Planprosess Varsel om oppstart - den Planprogram - fastsatt av Bystyret Medvirkning - Felles oppstartsmøte for Grenlandskommunenes arealdeler og fylkeskommunens regionale plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland) ble gjennomført for politikere og administrasjon den Planforum, desember 2012 og januar Info-/drøftingsmøter med formannskapet og politiske utvalg - Diverse møter i tilknytning til innspill 2.5 Situasjonsbeskrivelse Regional attraktivitet Grenland er et funksjonelt bo- og arbeidsområde bestående av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Pendlingsområdet innenfor en times biltur omfatter byer og større steder som Kragerø, Bø, Notodden, Kongsberg og Sandefjord/Tønsberg. Reisetiden til Oslo med tog er i dag nesten 3 timer, men vil med en ferdig oppgradert Vestfoldbane kunne komme ned i ca. 1,5 time. Dette vil ha stor betydning med tanke på økt befolkningsvekst og derigjennom styrking av Grenland som en attraktiv og konkurransedyktig bo- og arbeidsregion. Porsgrunn har netto innpendling, såkalt overskudd på arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet blir etter hvert mer integrert med nabokommuner. En tredel av alle arbeidsplasser i Porsgrunn er basisnæringer. Porsgrunn har dermed en større andel basisnæringer enn sammenliknbare byer. Det er mye industri i Porsgrunn, men også mye teknologiske tjenester. Porsgrunn har hatt en stabil basisnæring de siste årene, mens mange andre har hatt nedgang. Vekst i teknologiske tjenester har kompensert for bortfall av industriarbeidsplasser. Porsgrunn har forholdsvis mye besøksnæringer i likhet med mange andre byer. Besøksnæringer er eksempelvis matservering, handel, overnatting og opplevelser. Porsgrunn taper når det gjelder besøksnæringer fremfor Skien. Porsgrunn deler regionsenterfunksjonen med Skien. 10 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

11 Telemarksforskings attraktivitetsbarometer viser at flere kommuner trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Attraktivitet som bosteds- og besøkskommune er for disse kommunene mer utpreget enn veksten i arbeidsplasser. Porsgrunn er attraktiv som bosted, selv om andre byer er mer attraktive. Kjennetegn for attraktive kommuner: Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive Areal og befolkning Porsgrunn har hatt vekst i folketallet de siste 15 årene, men mange andre byer av samme størrelse har hatt sterkere vekst. Mye av befolkningsveksten er innvandring, men Porsgrunn har likevel lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Porsgrunn har også lavt fødselsoverskudd. Porsgrunn tjener litt på innflytting fra andre kommuner. Boligbygging og tetthet Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting i Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring, og vi har liten kunnskap om deres ønsker for bomiljø og sosiale møteplasser. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn. I Telemark bor 76 % av befolkningen i byer og tettsteder. Det varierer fra 89 % i Grenland til 29% i Vest-Telemark. Telemark og Grenland tilbyr i stor grad eneboliger med varierende avstand til sentrum. Andelen eneboliger i Porsgrunn og Skien ligger på 53 % mens det som kan kalles småhus (enebolig/ flermannsbolig/ rekkehus) ligger på 75 %. Andre sammenlignbare byer som Kristiansand og Drammen har en andel eneboliger på henholdsvis 43 % og 34 %. Ut fra de boligprosjektene som skal igangsettes framover i Porsgrunn, vil tendensen i større grad gå i retning av leilighetsbygging. Det er først i løpet av det siste tiåret at andelen leiligheter har økt betydelig i Skien og Porsgrunni stadig større grad i de sentrale delene av byene. I byer og tettsteder er også tyngden av offentlig og privat virksomhet lokalisert. Det er generelt relativt lav tetthet og lite aktivitet i sentrumsområdene Grenland. Det er en tendens til fortsatt spredning av offentlige og private funksjoner og konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder, særlig knyttet til handelsetableringer. Grenland er Telemarks store byområde med boområder, arbeidsplasser, handel, friluftsliv og transportløsninger på tvers av kommunegrenser. Befolkningstettheten innenfor byområdet har gått ned de siste årene, dvs den har ikke økt like mye som byen har spredt seg til tross for satsing på fortetting. Denne utviklingen kan skyldes både dårlig arealutnyttelse, særlig for nærings- og handelsområder, men også flere aleneboende. Næring og handel I følge Strategisk næringsplan har Grenland hatt en svakere arbeidsplassmessig utvikling enn mange sammenlignbare regioner. Årsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa og USA. Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Grenland er gode på å takle omstillinger i industrien. Verdiskapingen/produktiviteten øker selv om sysselsettingen går ned. Ringvirkningen av industriarbeidsplasser er beregnet til at hver HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 11 (36) Ramboll

12 arbeidsplass genererer 4-6 andre arbeidsplasser. Det at det skapes for få jobber i Grenland antas også å være en sterk medvirkende årsak til at befolkningsutviklingen ikke er på høyde med regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal tjeneste-yting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Grenland har felles arbeidsmarked. En stor del av befolkningen pendler over kommunegrensene til arbeid. De største industriområdene i regionen er Rønningen/Rafnes, Herøya, Dalen/Brevik, Voldsfjorden og Nylende. Små og mellomstore næringsbedrifter ligger forholdsvis spredt i byområdet og noen utenfor. Mer konsentrerte områder er Kjørbekk/Rødmyr, Enger/Moheim og Skjerkøya. Tjenesteyting er i hovedsak lokalisert til bysentrene. Men mye ligger utenfor, særlig statlige og fylkeskommunale virksomheter. Skoler og barnehager er desentralisert til bydelene, og en del andre bygg og anlegg har beliggenhet ut fra andre kriterier. Bysentrene i Skien og Porsgrunn har størst tetthet av arbeidsplasser. Sykehuset Telemark på Klosterskogen og Herøya industriområde er store arbeidsplasser. Transport og reisevaner Transportarbeidet i Norge vokser kraftig, og utviklingen vil fortsette. Veksten vil for en stor del komme på vei hvis det ikke gjennomføres tiltak for å motvirke dette. Bortsett fra Oslo, er bil det dominerende transportmiddelet i de store tettstedene (reisevaneundersøkelsen 2009). I Oslo er andelen bilreiser 35 %, mot 63 % for landet som helhet. I Grenland ligger andelen bilreiser på over 70 %. Kollektivandelen i Grenland har imidlertid økt med ca 1 % fra 2005 til Antallet reiser i landet har økt med omtrent 1,6 % pr. år de siste 20 årene. Mer enn 40 % av reisene er kortere enn 3 km, men det er de lange ferie- og fritidsreisene som øker mest. Reisevaneundersøkelsene viser at det er de store tettstedene (minst innbyggere) som kan vise til en vesentlig høyere andel reiser til fots, sykkel og med kollektivtransport. Effekten av befolkningsstørrelse forsterkes med økende befolkningstetthet i tettstedene. Det blir kortere avstand til daglige gjøremål og flere reiser kan gjennomføres til fots eller med sykkel. Samtidig får kollektivtrafikken et mer konsentrert og større befolkningsunderlag for de ulike linjene. Rapport fra TØI (2010) viser at det er mer bilbruk ved reiser i tilknytning til handel enn ved reiser totalt. Den gjennomsnittlige lengden på handlereisen er vesentlig kortere for innbyggere i de tettest befolkede byområdene enn i mindre tettbygde. Handleturens lengde øker med handlestedets lokalisering i økende avstand fra sentrum. Store eksterne kjøpesentre gir flere og lengre bilturer. Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Grenland fra 2009 viser at antall biler i husholdningen har økt noe i perioden Det er en økning både i andelen som disponerer mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. RVU Grenland viser også at avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden Det er særlig andelen som har kort avstand (< 500 meter) til nærmeste holdeplass som har gått ned. Avstand til holdeplass er kortest for dem som bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, er det en klar forbedring i samme periode. Landbruk, natur- og kulturmiljø Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden. Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om omdisponeringen av dyrkbar jord har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I de siste årene har det vært en høyere grad av omdisponering av dyrka mark til andre formål enn jordbruk i Telemark enn i nabofylkene. Økningen i Porsgrunn (i 2009) og Skien (i 2009) er blant de største i fylket. 12 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

13 Grenland opplever ikke noe stort press på de større sammenhengende natur- og friluftsområdene i forhold til terrenginngrep og utbygging. Unntaket er naturverdiene på Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Likevel vil summen av mange små tiltak i randsoner til vassdrag og andre områder med rikt biologisk mangfold kunne få betydning for det totale mangfoldet, og evt. spesielle arter. Det økende fokuset på håndtering av overvann framover gjør at f.eks. bekkedrag innenfor byggeområdene bør opprettholdes av både klimamessige og biologiske grunner. Den bynære grønnstrukturen, i form av de store sammenhengende kulturlandskapene som ligger inntil bybåndet og friområdene innenfor dette, får en stadig viktigere rolle etter hvert som fortettingen øker. Arbeidet med å knytte ulike grøntområder sammen med et tursystem er en viktig strategi for å gjøre dem mer tilgjengelige og gi mulighet for en stort sammenhengende turveisystem fra sentrum ut i marka. Folkehelse Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. De nærmeste tiårene vil andelen eldre fordobles, noe som bl.a. medfører behov for tjenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstedsnære jordbrukslandskap er viktig. Gang- og sykkelveier og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, samtidig som det sikrer trygg og miljøvennlig ferdsel. 2.6 Risiko og sårbarhet Samlet ROS-analyse for Grenlandskommunene ble utarbeidet høsten Analysenivået er på oversiktsnivå og fokus er på hendelser og farer som har kritisk betydning for framtidig arealbruk, mens øvrige hendelser med betydning for samfunnets sårbarhet henvises til en helhetlig kommune ROS og ivaretas i andre beredskapsplaner. ROS-analysen vurderer også sårbarhet og risiko knyttet til langsiktige klimaendringer og forventede ekstremværhendelser. Utvalgte hendelser på regionalnivå: Flom og skred Klimaendringer; ekstremnedbør, overvann og skred Utvalgte hendelser på kommunenivå: Havnivåstigning Stormflo Flom i hovedvassdrag Flomveier og overvann Kvikkleireskred Jordskred og steinsprang Drikkevannsforsyning Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn Radonstråling Funn fra ROS-analysen er fulgt opp i kommuneplanens arealdel gjennom spesielle aktsomhetsområder og som hensynssoner Storulykke I Porsgrunn kommune ligger det bedrifter som skal behandles etter storulykkeparagrafen når det gjelder beredskap og arealutvikling. Temaet storulykke er omhandlet i Porsgrunns kommunes overordnede ROS-analyse og i kommunens beredskapsplaner. Ingen av arealene som er spilt inn som endringer til kommuneplanens arealdel ligger i nærhet eller i konflikt til storulykkebedriftene. HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 13 (36) Ramboll

14 Prinsippene fra Herøyaplanen er videreført med tanke på bruk av hensynssoner med tilhørende bestemmelser koblet opp mot storulykkeforskriften. 2.7 Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på den. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold som f.eks. bolig, utdanning, arbeid og inntekt, og om fysisk og sosialt miljø. Porsgrunn kommune utarbeidet i 2012 oversiktsdokumentet «Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer» som et grunnlagsdokument ved oppstart av arbeidene med kommunal planstrategi. Porsgrunn kommunes folkehelsemelding 2010 fremmer 4 strategier som samsvarer med innholdet i folkehelseloven: 1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsamfunn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng. 2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. 4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet. Arealdelens grep som viderefører strategiene i folkehelsemeldingen: Porsgrunn kommunes arealdel har i sitt hovedgrep ved å styrke utvikling i bybåndet også gjort et grep for å fremme god folkehelse. En fortetting i bybåndet fremmer muligheter for gående og syklende ved å legge til rette for korte avstander fra boliger til de daglige funksjoner som arbeid, oppvekstsenter og fritidsaktiviteter. En utvikling av boliger i allerede eksisterende bebygde områder fremmer et sosialt og kulturelt mangfold. Nye institusjoner og øvrige allmennyttige formål er med fordel lagt i nær tilknytning til eksisterende lokalsamfunn. Dette styrker lokalsamfunnene. 2.8 Mål og strategier Mål: Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet ATP Grenland har et mål om en befolkningsvekst for Grenland på landsgjennomsnittet. En vekst på 1,3 prosent vil gi en økning på nye innbyggere i Grenland fram til I dag er 33,7 % bosatt i Porsgrunn. Med en fordeling som fortsatt er slik og med en vekst lik landsgjennomsnittet, vil befolkningen i Porsgrunn være nærmere personer i (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

15 Porsgrunn skal ha vekst i arbeidsplasser som følge av befolkningsvekst Ved å legge til rette for at 50 % av innflytterne til Porsgrunn skal ha arbeid, kreves det 3200 nye arbeidsplasser innen Strategier: I arbeidet areal- og transportplanen og arealdelene har kommunene og fylkeskommunen jobbet fram strategier for å nå målene om befolknings- og arbeidsplassvekst. Disse er formulert i ATP Grenland og går på: Tilrettelegge for utbygging i bysentrene Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet Utnytte elvas attraksjonskraft Attraktive boområder Konsentrasjon av handel Et effektivt transportsystem Bedre kollektivtilbud Tilrettelegging for gående og syklende Helhetlig parkeringspolitikk Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen Planens hovedgrep Hovedgrepet består i å sikre at størstedelen av den framtidige utbyggingen vil skje innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging av bysentrum, lokalsentrene og arealene langs elva. Disse områdene får de høyeste kravene til utnyttelse når det gjelder boligbygging. Også næringsvirksomhet/arbeidsplasser skal i første rekke lokaliseres til bybåndet. Kontorer og tjenesteyting med høy besøksfrekvens skal legges til by-/kommunesentrum. Industri, lager- og logistikkvirksomhet skal ha beliggenhet nær hovedfartsårer som riksveier eller med havnefasiliteter. Planen gir en større grad av samordning av bolig-, næringsutbygging, transport- og grønnstrukturutvikling enn den gjeldende. Kravene til lokalisering og utforming av utbyggingsområdene, prioritering av framkommelighet for kollektivtrafikken, utbygging og oppgradering av gang- og sykkelveinettet, samt krav til omfang og kvalitet på grønnstrukturen er i større grad enn tidligere sett i sammenheng. Kravene til uterom for boliger og parkeringsnormene er også i større grad tilpasset et mer kompakt bo- og arbeidsområde innenfor bybåndet. Utbyggingsmulighetene utenfor bybåndet er videreført fra gjeldende arealdel med satsing på lokalsamfunn med skoler og grender. Samlet sett får Porsgrunn kommune et bredt spekter av utbyggingsmuligheter som vil gi et variert boligtilbud, fra tett urbant, via tettsteder til åpent og landlig, nær skogen. Arealdelens samlede arealbruk: Arealdelens samlede arealbruk sammenliknet med arealdelen vedtatt i 2007 viser at det innenfor bybåndet er en liten reduksjon i grønne arealer mens det utenfor bybåndet er vist en reduksjon i arealer avsatt til utbygging. Dette er en utvikling som er i tråd med målsettingen om fortetting innenfor bybåndet. Plankart Inndeling av bybåndet i bestemmelsesområder med ulike krav til tetthet for boliger. Et generelt minimumskrav til tetthet for bybåndet og forsterkede krav for arealene langs elva, by- og lokalsenter og en sone rundt disse. Bestemmelser og retningslinjer HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 15 (36) Ramboll

16 Fordeling av boligbyggingen mellom bybåndet og utenfor Minimumskrav til tetthet, knyttet til bestemmelsesområder. Det er ikke gitt noen krav til tetthet utenfor bybåndet. Diverse bestemmelser og retningslinjer for lokalisering av virksomheter (næring, tjenesteyting m.m.) Gjennomføring (tiltak) ATP Grenland har et handlingsprogram hvor tiltakene vil bidra til at kommunene kan få gjennomført den arealpolitikken som ligger i arealdelene. Bypakka vil være det som mest konkret vil bidra til dette Grønnstruktur Grønnstrukturen er på flere nivå. Den overordnede består av skogs- og jordbruksområdene utenfor bybåndet. Innenfor bybåndet er det flere større sammenhengende grøntdrag, som f.eks på Eidangerhalvøya, Flåtten og Valleråsen. Disse suppleres av mindre grøntområder som offentlige lekeplasser, parker og 100-meterskoger. Det laveste nivået i grønnstrukturen er de private grøntarealene i form av fellesareal, private hager og lekeplasser. Turveier og stier følger gjerne grønnstrukturen, men flere steder er det mangler. I denne planrevisjonen er det fokusert på hovedturveiene, dvs. grøntdragene langs elva/fjorden og mellom bybåndet og marka/turområdene utenfor. Arealdelen viser nå sammenhengende turveitrasè fra Skiens grense, på begge sider av elva/kanalen gjennom sentrum og turveg langs Lilleelva/Leirkup. Det er lagt inn flere tverrforbindelser gjennom hele bybåndet fra Borgeåsen i nord, Vallermyrene- Bjørntvedt Flåtten/Klevstrand, Skjelsvik, Heistad og Brevik, slik at det er maksimalt ca. 1 km mellom hver av disse. Langs ytterkanten av bybåndet vil det dermed være maksimalt 500 meter til nærmeste turvei som fører ut til markaområder. Fylkeskommunen, i samarbeid med kommunene, har utarbeidet en strategi/plan for myke trafikanter, blant annet som et grunnlag for den regionale planen og arealdelene. I den er gangnettet innenfor bybåndet kartlagt og differensiert. Strategien er knyttet til arealdelen gjennom bestemmelsene slik at den skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging og byggesøknader. Det er også lagt inn en bestemmelse om spesielt å vurdere behovet for snarveier når et område skal reguleres eller søknadsbehandles. Kravene til uterom er omformulert og redusert noe. Lekeplasser kommer ikke lenger i tillegg til uteoppholdsareal, men er inkludert i dette. I tillegg åpnes det for at felles uteareal i sentrum/ lokalsenter kan legges til friområder som parker og torg, gitt visse maksimumskrav til avstand. Det fokuseres også på kvalitet i retningslinjene. De nye bestemmelsene vil gi lavere krav til uteareal for leiligheter i sentrum. Det åpnes for avvik fra uteromskravet i sentrum i tilfeller med antikvarisk verdifull bebyggelse, f.eks. i Brevik hvor det flere steder ikke er mulig å få til uteoppholdsareal på bakken eller taket, eller større balkonger ikke er ønskelig pga. trafikkerte gater/gågater. I planen er det ikke sett på grønnstrukturens omfang eller kvalitet. Dette behovet blir spesielt viktig når det skal fortettes innenfor bybåndet i en vesentlig større grad enn i dag. Det bør i etterkant av planvedtaket startes et prosjekt i samarbeid med Skien, evt. også Bamble, som gjennomgår dagens grønnstruktur og setter standarder for omfang og kvalitet på denne som en del av en strategi for boligfortetting. Plankart - Turvei langs Porsgrunnselva - Turvei langs Lilleelva/Leirkup - Flere turveitraseer på tvers av bybåndet og ut mot markaområdene. Bestemmelser og retningslinjer 16 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

17 - Bestemmelser om større grad av sammenheng i grønnstrukturen - Uteromskrav, redusert arealkrav og retningslinjer som sikrer kvalitet Gjennomføring (tiltak) - Grønnstrukturanalyse (interkommunal) med fokus på boligfortetting 2.11 Bolig Boligområdene, rene boligformål eller i kombinasjon med andre formål (kontor, tjenesteyting m.m.) skal dekke boligbehovet i planperioden, dvs. fram til Minimum 80 prosent av boligbehovet skal dekkes innenfor bybåndet. På grunnlag av ønsket befolkningsvekst har Porsgrunn et boligbehov i planperioden på ca boliger. Minimum 3200 av disse skal bygges innenfor bybåndet. Utenfor bybåndet ligger det til rette for å bygge flere steder. Det vil skje i form av små felt i tilknytning til tettsted og andre lokalsamfunn og mindre husklynger. Det er tatt ut noen byggeområder. Det største området ligger på Ørvik og er fjernet på grunn av høye verdier for biologisk mangfold i området. Det fremtidige byggeområdet ved Tråholtvegen på 38 daa er også tatt ut på grunn av beliggenhet utenfor bybåndet og fordi området er mindre attraktivt å bygge ut. Ørvik og Tråholt er totalt 93 daa, tilsvarende ca boliger, og utgjør en liten del av boligreserven. Plankart - Lagt inn 18 byggeområder for bolig innenfor bybåndet og 4 byggeområder utenfor - Tatt ut 2 byggeområder innenfor bybåndet og 1 byggeområde utenfor Bestemmelser og retningslinjer - Økt antallet boliger fra en til tre i eksisterende boligområder som kan få fritak fra krav til reguleringsplan - Redusert krav til uterom for boliger Gjennomføring (tiltak) - Årlig regnskap for nye boliger - Grønnstrukturanalyse (interkommunal) med fokus på boligfortetting 2.12 Næring og handel I ATP Grenland ble det konkludert med at det i oppfølgingen av planen er behov for en grundigere gjennomgang av regionens arealreserve når det gjelder næringsarealer. Dette gjelder i første rekke arealer for små og mellomstore bedrifter, som ikke passer i bybåndet. En utredning av behovet for næringsarealer vil bli satt gang våren 2014 i regi av Bystrategisamarbeidet. Handelsarealene følger senterstrukturen med sitt hierarki av senterområder. Denne ble lagt i ATP Grenland og arealdelen følger opp bestemmelsene og retningslinjene i denne. Nytt i forhold til gjeldende plan er at Enger kommer inn som et handelsområde uten styring på bransjer, men med minimumskrav til handelsareal pr virksomhet, samt at det er satt et tak for samlet handelsareal. Ved utvidelser av lokalsentre utover 3000 m2 eller dagens handelsareal, må det foretas en handelsanalyse som bl.a vurderer utvidelsens påvirkning på øvrige senterområder. Grensen for nye dagligvareforretninger utenfor senterstrukturen er økt fra 800 til 1500 m2. HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 17 (36) Ramboll

18 Bjørndalen og enkelte etablerte handelsområder gis tillatelse til å selge plasskrevende varer. Det er lagt inn nye næringsarealer ved Lønnebakke nær avkjøringen fra ny E18 i Langangen. Næringsarealene ved Lanner videreføres i planforslaget grunnet uavklart fremtidig trasevalg for ny E18 på strekningen Langangen-Rugtvedt. Plankart - Nye næringsarealer på Enger og Lønnebakke. - Enkelte utvidelser av eksisterende næringsarealer på Heistad, Lundedalen, Skjelsvikdalen, Moheim og Lillegården. - Eksisterende reguleringsplaner med blant annet utvidelser av næringsarealer i Gunneklevfjorden er lagt inn i arealdelen. Bestemmelser og retningslinjer - Styring av lokaliseringen av ulike næringsvirksomheter innenfor senterstrukturen - Minimumskrav til handelsareal pr virksomhet på Enger - Dagligvareforretninger tillates inntil 1500 m2 utenfor senterstrukturen Gjennomføring (tiltak) - Kartlegging av næringsarealer og framtidig arealbehov (Bystrategisamarbeidet) 2.13 Transport og infrastruktur Endringene innenfor transporttemaet i arealdelen består i hovedsak i å følge opp areal- og transportplanen for Grenland. Denne planen bygger på en forutgående konseptvalgutredning som deler inn transportutviklingen i 3 faser. Konseptet kombinerer utbygging av noen sentrale veistrekninger med en stor satsing på kollektiv, sykkel og gange. Første fase skal gjennomføres som en bypakkeløsning. De framtidige hovedveiprosjektene ligger allerede inne i arealdelen. Nytt ved denne revisjonen er at traseer for Metrobussene og hovedveinett for sykkel er tema i plankart og bestemmelser. Bestemmelsene skal bl.a sikre at det tas hensyn til disse traseene ved utbygging på tilgrensende områder. Videre er det bestemmelser som vektlegger de myke trafikantene ved at det skal sikres forbindelser mellom hovedsykkelnettet og sentrum/viktige grønt-/rekreasjonsområder og generelt at det skal ses på behovet for snarveier, slik at gang-/sykkelavstander blir kortest mulig. Nye gangbruer over elva, i tråd med vinnerforslaget fra Europan 11-konkurransen, Link+, er lagt inn i Porsgrunn sentrum. Parkeringsbestemmelsene er et viktig virkemiddel for å øke andelen miljøvennlig transport. Kommunen er delt inn i A-, B- og C-soner, hvor A har den mest og C den minst restriktive parkeringsnormen. Sonene er fastsatt ut fra hvor god tilgjengelighet et område har med kollektivt transportmiddel eller sykkel. A har den beste tilgjengeligheten, mens C den dårligste. Det differensieres mellom bolig-/arbeidsparkering på den ene siden og besøksparkering på den andre. Besøksparkering skiller seg fra de første ved at de besøksreisende (handelsreiser, besøk til offentlig kontor etc.) har en tendens til å bruke kollektive transportmidler i mindre grad når reisene blir lengre, enn f.eks de som reiser til arbeid. F.eks ved beregning av parkeringsbehovet for et offentlig kontor skal det brukes en norm for å beregne antall plasser for de som skal arbeide der og en norm for de som skal besøke kontoret. Ved å legge sammen disse får en det totale antall parkeringsplasser som tillates eller kreves. Selve normene skiller seg ikke fra de gjeldende i stor grad, men ved at det er maksimumskrav for næring og bolig i sone A og minimumskrav i sone C, kan forskjellene mellom disse sonene bli større enn i dag. F.eks. kan en liten enebolig innenfor bysentrum og en stor enebolig på romslig tomt i landlige omgivelser begge få 2 parkingsplasser. Alternativt kan byboligen, pga. 18 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

19 maksimumskravet redusere til 1 eller ingen plass, mens boligen på landet kan ha det dobbelte eller mer. Innenfor sentrumsområdet har kommunen praktisert maksimumskrav for bolig, kontor og forretning siden Korridorer for fremtidig E18 ligger inne som infrastruktursoner i påvente av valg av fremtidig trase. Tunnelforbindelsen mellom Knardalstrand (Porsgrunn) og Flakvarp er justert noe på Porsgrunnssiden. Trasè for Grenlandsbanen vises nå som en båndleggingssone i den korridoren (parallelt med Menstadbrua) som Porsgrunn og Skien kommuner utredet ved forrige revisjon av arealdelen, men som Jernbaneverket hadde innsigelse til at ble gjort juridisk bindende. En båndlegging som nå foreslås kan etter det kommunen erfarer aksepteres av Jernbaneverket. Gjeldende jernbanetrasè ved Bjørndalen (grense mot Skien kommune) er tatt ut. Plankart - Kollektivtraseer (Metrolinjer) lagt inn - Hovedveinett for sykkel lagt inn - Korridor for Grenlandsbanen lagt inn Bestemmelser og retningslinjer - Generell bestemmelse om å vurdere hensynet til gående/syklende og kollektivtransport, samt virkningene for trafikksikkerhet og framkommelig i planforslag - Bestemmelser som sikrer gode forbindelser for gående og syklende mellom viktige målpunkt som sentrum, grøntområder og kollektivtilbud. - Bestemmelse som sikrer at behovet for snarveier blir vurdert i planer og byggesaker Gjennomføring (tiltak) - Bypakke Grenland - E18 Langangen Rugtvedt 2.14 Landbruk Planen følger opp de nasjonale og regionale forventningene om å redusere omdisponering av dyrka mark. Ingen forslag om boliger på dyrka mark blitt tatt inn i den nye arealdelen. Samlet sett har ca. 280 dekar gått fra byggeområde tilbake til LNF formål eller annen grønnstruktur Grus- og steinressurser Valleråsen er en regionalt viktig steinressurs. Det er lagt inn område for framtidig råstoffutvinning på Valleråsen. Eksisterende utvinning ved Norcem er gjort om til kombinert råstoffutvinning/næring der næring kan etableres når utvinning av råstoff opphører. Plankart - Område for framtidig råstoffutvinning lagt inn på Valleråsen - Område for råstoffutvinning ved Norcem er gjort om til kombinert råstoffutvinning/næring Andre formål Fritidsboliger Det er ikke lagt inn noen nye byggeområder for fritidsboliger, i 100 meters beltet. Bestemmelsene er gjennomgått og forenklet mht. utforming (areal, høyder m.m). Nå er det èn arealbegrensning for hele kommunen på 100 m2 BRA. I gjeldende plan er det ulike makskrav til arealstørrelse ettersom fritidsboligene ligger innenfor/ HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING 19 (36) Ramboll

20 utenfor 100-metersbeltet. I planforslaget foreslås det at alle fritidsboliger i uregulerte området får en øvre grense på 100 m2 bruksareal (BRA). Dette betyr at hyttene kan bli større enn dagens krav, også i 100-metersbeltet. Samtidig foreslås det å redusere byggehøyden fra 6 m til 5 m. På den måten vil man få lavere hytter, men noe større grunnflate. Gravplasser Det er ikke gjort endringer i arealdelen når det gjelder gravplasser. Den tidligere viste utvidelsen av Eidanger kirkegård mot nordøst er innskrenket Hensynssoner Det er benyttet tre typer hensynssoner i planen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer som omhandler saksbehandling, konkrete hensyn ved bygging/ombygging m.m. Sikrings-, støy- og faresoner Bestemmelser og retningslinjer sikrer at bebyggelse ikke lokaliseres i risiko- og fareområder, krav til utredning og dokumentasjon og forbud mot visse tiltak. - Forvaltning i sjø: Hovedled vises som i tidligere plan. I tillegg vises nå biled i kommuneplanen etter data fra Kystverket. Det er også lagt til et statlig myndighetsområde rundt leden vist som hensynssone a): Sikrings, støy- og faresoner (H_130)). - Flomsone for 200-årsflom og flomsone for 200-årsflom, stormflo og havnivåstigning (elva) - Sikring mot skred generelt og kvikkleireskred spesielt - Høyspenningsanlegg Sone med særlig hensyn til bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø HENSYNSSONE C NATURMILJØ: Naturtyper på land med verdi a (svært viktig) og b (viktig) fra Naturbase og nyregistreringer av naturtyper som skal inn i Naturbase. - Marine naturtype med a og b-verdi. For ålegrassenger har vi i tillegg tatt med c-verdi. - Alt av Utvalgte naturtyper. - Prioriterte naturtyper. - Strandnotstasjoner (viktige områder hvor det har pågått forskning og kartlegging av fiskeforekomster siden 1919). - Gyteområder for torsk. HENSYNSSONE H570 KULTURMILJØ: Helhetlige kulturlandskap (fra Naturbase) og "Kulturlandskap Porsgrunn" opprinnelig fra Landbruksmeld Det skal utarbeides en ny verneplan for bygg med oppstart i HENSYNSSONE D: BÅNDLEGGING ETTER LOV OM NATURVERN: Naturvernområder. Sone for båndlegging i påvente av vedtak (etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag) Benyttet på områder fredet etter naturvern- (nå naturmangfoldloven) og kulturminneloven, trasè for Grenlandsbanen og trasè for ny E18 Langangen Grense til Bamble (Rugtvedt) 2.18 Planbestemmelser De generelle bestemmelsene er bygd opp tematisk. Av nye tema er overvann. Dette skal ivaretas bedre enn i dag gjennom helhetlige planer/rammeplaner for V/A. Det er også innført en retningslinje for benyttelse av blågrønn faktor. Faktoren forteller i hvor stor grad overflaten i et område/taket på et bygg absorberer/fordrøyer vannet. Harde/tette flater har lavest verdi mens gress/plantefelt har høy verdi. Bestemmelsene for parkering og uterom vil fra nå av gjelde foran vedtatt regulerings- og 20 (36) HØRINGSFORSLAG - KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE M/ KONSEKVENSUTREDNING Rambøll

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2014-2025 Vedtatt av bystyret 26.03.2015 Planbeskrivelse Sammen om Porsgrunn 2 Porsgrunn Foto: Helena Eide Innhold 3 1. Planforutsetninger 1.1 Bakgrunn 1.2 Hensikten med planen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 9. april 2014

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 9. april 2014 Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Planbeskrivelse 9. april 2014 Innhold: Bakgrunn.... 3 Hensikten med planen... 4 Sammenheng med annet strategi- og planarbeid.. 4 Planens avgrensing... 5 Medvirkning...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 2. mars 2015

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Planbeskrivelse 2. mars 2015 Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Planbeskrivelse 2. mars 2015 Innhold: Bakgrunn.... 3 Hensikten med planen... 4 Sammenheng med annet strategi- og planarbeid.. 4 Planens avgrensing... 5 Medvirkning...

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Hva er problemstillingene knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging?

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

RPBA Hovedstrategien i planforslaget RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Ælvespeilet, Porsgrunn Ordfører Øystein Beyer Virksomhetsleder Jorid Heie Sætre Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble

Detaljer

Vedlegg 2 Oversikt over endringene som er gjort i retningslinjene i Planforslag RPBA 27. august 2019 etter siste høring.

Vedlegg 2 Oversikt over endringene som er gjort i retningslinjene i Planforslag RPBA 27. august 2019 etter siste høring. Vedlegg 2 Oversikt over endringene som er gjort i retningslinjene i Planforslag RPBA 27. august 2019 etter siste høring. Landarealene er en knapp ressurs, der ulike former for menneskelig aktivitet foregår

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådet for mennesker med nedsatt

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådet for mennesker med nedsatt SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 13/00523-87 Arkivkode. --- Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådet for mennesker med nedsatt 19.05.2015 3/15 funksjonsevne 2 Eldrerådet

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Utredningsleder Terje Kaldager Haugesund

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel 2018-2030 Dette skjemaet skal benyttes ved innsending av forslag om endret arealbruk eller innspill til nye utbyggingsområder i forbindelse med rullering

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018 Regionalt prioritert utbyggingsmønster Veksten skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og konsentreres innenfor de regionalt prioriterte vekstområder. Følgende vekstområder prioriteres

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt? Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANVEDLIKEHOLD AV KOMMUNEPLANEN

HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANVEDLIKEHOLD AV KOMMUNEPLANEN HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANVEDLIKEHOLD AV KOMMUNEPLANEN Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn i Formannskapet 13.03.2018 (sak nr. 36/18) Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Endring av kommuneplanens arealdel 2019-2030 Innhold 1 Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Avgrensning av planen... 2 Dagens situasjon... 2 2 Rammer og premisser for planarbeidet... 3

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan 2015-2030 Følgende statlige og regionale føringer er lagt til grunn for arbeidet med forslaget til ny kommuneplan: Statlige

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Omdisponert dyrka mark Telemark

Omdisponert dyrka mark Telemark Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging

Detaljer

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging Regional plan for ATP i Oslo og Akershus og Ås kommunes oppfølging Sandefjord 11.10.2018 Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef Ås kommune Fra regional plan til kommuneplan og sentrumsplan Mål Konkurransedyktig

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2014-2025 Vedtatt av bystyret 26.03.2015 Planbeskrivelse Sammen om Porsgrunn 2 Porsgrunn Foto: Helena Eide Innhold 3 1. Planforutsetninger 1.1 Bakgrunn 1.2 Hensikten med planen

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Arendal kommune - Innspill til melding om oppstart av regulering for Påskedagsheia - delområder B1 - B2, gnr/bnr 430/201 m.fl.

Arendal kommune - Innspill til melding om oppstart av regulering for Påskedagsheia - delområder B1 - B2, gnr/bnr 430/201 m.fl. Asplan Viak Postboks 701 Stoa 4808 ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 611261-01 2017/628 06.02.2017 Arendal kommune - Innspill til melding om oppstart av regulering for Påskedagsheia

Detaljer