Konsekvensutredning. Detaljregulering Havnevegen 16, gnr. 3 bnr. 36 m.fl. Plan 0483

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning. Detaljregulering Havnevegen 16, gnr. 3 bnr. 36 m.fl. Plan 0483"

Transkript

1 Konsekvensutredning Detaljregulering Havnevegen 16, gnr. 3 bnr. 36 m.fl. Plan

2 INNHOLD 1 Om konsekvensutredningen Beskrivelse av metode Alternativet Utredningstema 1: Landskapsbilde Fra fastsatt planprogram Verdi... 4 Samlet vurdering av verdi Omfang... 5 Bybilde og kystlandskap... 5 Fotomontasje... 6 Bygningstypologi og bebyggelsesstruktur... 7 Arkitektonisk uttrykk/grad av kontrast... 7 Materialbruk og farge... 8 Størrelse og utforming av volumer... 8 Solforhold, utsikt og adkomst Organisering og tilpasning på tomten Samlet vurdering av omfang Konsekvens Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens Utredningstema 2: Kulturminnemiljø Fra fastsatt planprogram Verdi Kulturminner i planområdet Krigsminner, gnr. 3 bnr. 36: Verdikart Samlet vurdering av verdi Omfang Tiltakets tilpasning Tiltakets dimensjon Konsekvenser av tiltakets utforming Samlet vurdering av omfang Konsekvens Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens Konklusjon Oppsummering

3 1 Om konsekvensutredningen Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkningen av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for den eksisterende situasjon slik at disse kan bli tatt i betraktning når det tas stilling til planforslaget. Tiltaket er konsekvensutredet på bakgrunn av 2 utredningstemaer fastsatt i planprogrammet. Utredningstema 1 er landskapsbilde og utredningstema 2 er kulturminnemiljø. Det er vurdert om det valgte forslaget i tilstrekkelig grad tar hensyn til de estetiske og kulturhistoriske verdier i landskapet og omgivelsene. Det er blitt utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvensutredningen er utarbeidet av Trodahl arkitekter. 2 Beskrivelse av metode Metode for konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning fra juni 2009 og Statens vegvesens håndbok 140. Det er videre valgt å ta utgangspunkt i metode for ikkeprissatte konsekvenser fra Statens vegvesens håndbok 140. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser, verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt området er i forhold til de to temaene landskapsbilde og kulturminnemiljø. Hvert tema vurderes til å ha stor, liten eller middels verdi, basert på et gitt kriterieoppsett. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for området, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre. 3 0-Alternativet Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot 0-alternativet. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket med bakgrunn i vedtatte planer og gjeldende føringer. 0-alternativet Planområdets 0-alternativ er dagens situasjon med boligbebyggelse som hovedformål og med en hensynssone bevaring som dekker planområdet og tilgrensende havneområder. Hensynssonen er ikke basert på en vurdering av de enkelte bygninger, og det er lite kontroll/håndheving av hensynssonen. Dette kan medføre en mer tilfeldig og ustrukturert boligutbygging i fremtiden og som i liten grad tar hensyn til eksisterende terreng og eksisterende kulturminnemiljø. 0-alternativet for planområdet er derfor dagens situasjon, med en tilfeldig utbygging og oppfølging av hensynssonen. 3

4 4 Utredningstema 1: Landskapsbilde Behovet for konsekvensutredning er basert på at tiltaket kan komme i konflikt med opplevelsen av landskapet. Med landskap menes her et område slik folk oppfatter det og som har fått sitt særpreg gjennom naturlig og/eller menneskelig påvirkning, jfr. den europeiske landskapskonvensjon. Konsekvensutredningen av dette temaet tar utgangspunkt i de visuelle kvalitetene i planområdet med tilgrensende områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. 4.1 Fra fastsatt planprogram Konsekvenser som skal uttredes i forbindelse med temaet landskapsbilde: - Bybilde og kystlandskap Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra tiltaket. Virkningen av nye bygninger og terrenginngrep i området visualiseres. Fjernog nærvirkning skal vurderes fra Melingsholmen, Hummeren hotell og fra sjøen. - Solforhold, utsikt og adkomst Konsekvenser for naboskap vil bli utredet, i forhold til hvordan tiltaket vil påvirke deres solforhold, utsikt og adkomst. Solforhold og virkningen på utsikt vil visualiseres gjennom 3D-modellering. - Tilpasning og organisering på tomten Hvordan tiltaket best kan tilpasses og organiseres på tomten vil bli vurdert i forhold til opplevelsen av landskapet, og alternativer vil visualiseres. 4.2 Verdi Verdivurderingen er et uttrykk for hvor verdifullt landskapsbildet i planområdet er i forhold til et kriteriesett for områder i spredtbygde strøk, hentet fra håndbok 140. Landskapsbildet vurderes til å ha stor, liten eller middels verdi. Liten: Områder med reduserte visuelle kvaliteter. Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk. Middels: Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter. Stor: Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region. Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk. Samlet vurdering av verdi Planområdet er lokalisert i et område definert som vakkert landskap, jfr. utredning Vakre landskap i Rogaland og Temakart Rogaland. Planområdet har terrengforskjeller og fremstår som relativt åpent. Det er en del vegetasjon som gir et frodig inntrykk av et område som ellers er ganske flatt med en forholdsvis tett småhusbebyggelse. Disse visuelle kvalitetene er ikke uvanlige hvis det ses i sammenheng med Tananger som et større område. Det er mye åpent kystlandskap i området (for eksempel Tangen). Planområdet er i dag utbygd med bygninger fra forskjellige epoker og med ulike størrelser og byggestiler. Området fremstår ikke som inngrepsfritt. Det er ikke unik vegetasjon eller høyt biologisk mangfold innenfor utbyggingsområdet. Områdets samlede verdi er vurdert til å være: 4

5 4.3 Omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det foreslåtte tiltaket vil medføre for landskapsbildet. Tiltaket vurderes til å ha stort positivt, middels positivt, lite/intet, middels negativt og stort negativt omfang. Kriteriesettet for denne vurderingen er basert på Tiltakets omfang for landskapsbilde, fra håndbok 140. Stort positivt: Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter og særpreg, og stå i et harmonisk forhold til landskapets skala. Middels positivt: Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter og særpreg, og stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets skala. Lite/intet: Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene, og stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets skala. Middels negativt: Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene, og stå i et lite harmonisk forhold til landskapets skala. Stort negativt: Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene, og vil sprenge landskapets skala. I temaet landskapsbildet vurderes omfanget i tre underkategorier: Bybilde og kystlandskap Solforhold, utsikt og adkomst Tilpasning og organisering på tomten Omfanget vurderes i forhold til 0-alterativet. Bybilde og kystlandskap Tiltaket er lokalisert på en av flere mindre koller/høydedrag omkring havnebassenget til Tananger indre havn og vil bli eksponert/synlig fra flere vinkler. 0-alternativet og det foreslåtte tiltaket/alternativ er visualisert ved hjelp av 3D-modell og fotomontasje slik at omfanget av tiltaket kan vurderes opp i mot dagens situasjon. Se vedlegg Illustrasjonene viser at tiltaket vil synes. Tiltaket vil stort sett være tilpasset landskapets form og elementer, men vil stedvis bryte opp en enhetlig landskapsform. Havnevegen 16 Bilde 1: 0-alternativet - Planområdet sett fra sjøen i Tananger vest indre havn Havnevegen 16 Nonsberget Bilde 2: 0-alternativet - Planområdet sett fra Melingsiden, retning nordvest 5

6 Fotomontasje 0-Alternativet: Med foreslått tiltak: Sett fra Melingsholmen Sett fra sjøen Sett fra Hummeren hotell 6

7 Bygningstypologi og bebyggelsesstruktur Bebyggelsen omkring havnebassenget i Tananger indre havn består hovedsaklig av frittliggende eneboliger. Langs kaifronten er det småskalabygninger som båtnaust og sjøboder men også større bygninger som hotell og leilighetskompleks. Den dominerende bygningstypologien i dette landskapsrommet er likevel frittliggende eneboliger. Eneboligene inngår i en bebyggelsesstruktur anlagt langs gate, langs skråninger og på høydedrag/koller omkring havnen. Bebyggelsesstrukturen bak sjøhusfronten fremtrer således ikke med en entydig struktur. De tre nye eneboligene faller inn under den dominerende bygningstypologien som karakteriserer området. Illustrasjonen nedenfor viser at plasseringen av bygningene gir en bebyggelsesstruktur som viderefører den eksisterende strukturen. Eksisterende bebyggelsesstruktur omkring Tanager indre havn. Planlagt tiltak er vist. Arkitektonisk uttrykk/grad av kontrast Tiltaket vil få et moderne uttrykk som gjenspeiler dagens arkitektur. I bygningsmiljøet innenfor planområdet og i omgivelsene finnes i dag bygg preget av en kopiering av eldre stiluttrykk og naustmotivet. Dette gir omgivelser der den historiske lesbarheten til de enkelte byggestiler svekkes. Noen få bygninger i Tananger representerer autentisk byggemåte eller har bevart opprinnelig eksteriør (Monsenhuset, skipperhus). Byggestiler endres over tid. Nybyggene bør derfor gjenspeile vår tids byggemåte. Nybyggenes enkle formuttrykk vil fremstå med en dempet kontrast til de mer detaljrike naboboligene. Forskjellen i fasadeuttrykket vil fremheve både gammel og ny bebyggelse. Dette ansees til å være i tråd med retningslinjer for fortetting i bevaringsområder, jfr. veileder T Ved fortetting vil forskjellen mellom ny og eksisterende byggestil kunne formidle utvikling i boligbyggeri, noe som ansees som riktig sett i bygningshistorisk sammenheng og i bevarings-sammenheng. Det er ulike bygningstyper og fasadeuttrykk i det nærliggende eksisterende bygningsmiljø. Nybyggene vil med sitt arkitektoniske uttrykk ikke skille seg vesentlig ut fra omgivelsene. Landskapsbildet i Tananger indre havn vil ikke endre seg vesentlig. 7

8 Materialbruk og farge Bygningsmiljøet i Tananger indre havn fremstår med fasader i hovedsaklig hvitmalt trekledning med innslag av rødt, oker og grått. Taktekkingsmaterialer i området er i hovedsak tegl eller skifer. Boligene vil bli utført med trekledning. Tak vil få enten skifer eller tegl, disse tekkematerialene har sin egenfarge. En slik materialbruk bryter ikke med materialbruken i omgivelsene. Rødt tak og hvitmalt trekledning innebærer en noe mer kontrastfylt fargesetting av et bygningsvolum. Det bør derfor vurderes om de planlagte bygningene skal ha en mer dempet fargesetting ved at f.eks. skifertak bør velges på bolig 2 og 3 da disse vil bli mest eksponert ut mot havnebassenget. En trekledning som gråner med tiden vil bidra til at volumene dempes ned. En slik trekledning vil også fremheve den hvitmalte sveitserstilsbygningen, Havneveien 16. Materialbruken til boligene vil uansett være tradisjonell, og gjenspeile materialiteten til bygningene omkring. Størrelse og utforming av volumer Eksisterende boligbebyggelse innenfor planområdet har forskjellig etasjeantall og høyder. Etasjetall varierer fra 2 (1 etg. + loft) til 3 etasjer. Boligenes mønehøyde varierer fra ca. 6 meter (3/153) til ca. 10,7 meter (3/121), målt fra ca. laveste terrengnivå/utomhusnivå. De nye boligene er planlagt utformet som tre enkle og smale bygningsvolum med saltak. - Bolig 1 sett i forhold til Havnevegen 18, gnr.3 bnr.33: Illustrasjonen viser at bolig 1 er plassert høyere i terrenget enn nabobygning 3/33. Bolig 1 har 3 etasjer og er plassert med gavl mot eks. gårdsplass/parkeringsplass, noe som gir mulighet for garasje i boligens 1. etasje. Møneretningen til bygningen er anlagt langs med terrenghellingen og paralellt med hovedmøneretning til 3/33. Mønehøyden til bolig 1 vil ligge ca. 6 meter høyere enn mønehøyden til bolig på gnr. 3 bnr. 33. Bolig 1 vil derfor fremtre som en del større enn bygning på 3/33 som er et lite boligbygg i 2 etasjer (1 etg. + loft). Bolig 1 vil ha saltak med tilnærmet lik takvinkel som nabobygget 3/33. Nybygget vil føre til en tettere situasjon, men formmessig tilpasning til 3/33 vurderes til å være hensyntatt. Vedlegg 3. Illustrasjon: Terrengsnitt bolig 1 sett i forhold til bolig 3/33 3D-modell: Bolig 1 og Havnevegen 18, 3/33 3D-modell: Bolig 1 og Havnevegen 18, 3/3 8

9 - Bolig 2 og 3 sett i forhold til Havnealleen 2, gnr. 3 bnr. 153 og Havnevegen 16, gnr. 3 bnr. 36: Havnealleen 2 er et nytt, lavt erstatningsbygg i en etasje med et tilbygg inn mot fjellet. Møneretningen er anlagt langs med terrenghellingen, mønehøyde er c Bygningen er fra gammelt av plassert lavt i terrenget med langsiden mot sjøen, nær naust og kaifront. Bolig 2 er planlagt med 2 etasjer og med gavl mot sjøen og mot Havnevegen 16 og 16B. I miljøet rundt havnen er det flere bolighus som har gavl mot sjø, se ill. s. 7. Bolig 2 og 3 er større enn både Havnealleen 2 og båthusene som er de minste bygningene i miljøet. I og med at bolig 2 og 3 ligger vesentlig høyere i terrenget, vil de fremtre som mer synlige enn disse lavereliggende bygningene, se ill. nedenfor og s. 10 og vedlegg 7 og 8. Havneveien 16, en sveitserstilsbygning med kjeller og 2 etasjer, er plassert på høyden av kollen. Hovedmønet er anlagt i østvest-retning. Mønehøyde er c + 21,7, ca. 7,7 meter over hagenivå. 0- alternativet viser at kollen i dag fremstår med en bygningen som er godt synlig i bylandskapet, se s. 3. Bolig 2 er foreslått plassert med gavl mot sjø, noe som gir mer åpenhet rundt Havnevegn 16 slik at bygningen blir noe mer synlig sett i fra sjøen, se vedlegg 8 og ill. s. 10. I områdets umiddelbare nærhet er det flere store bygninger i både høyde og utstrekning. De nye boligenes størrelse og plassering avviker likevel ikke vesentlig fra den etablerte eneboligstrukturen i området. Dersom hensiktsmessige boliger skal oppnås må disse nødvendigvis bli større enn de minste bygningene i området. I området er det også boliger med tilsvarende størrelser som f. eks. 3/120 og 121. Disse ligger lavere i terrenget og er derfor mindre synlig. Stedskarakteren og den historiske lesbarheten svekkes i liten grad. 3D-modell: Bolig 2 med langside mot sjø 3D-modell: Bolig 2 med gavl mot sjø Fotomontasje: Bolig 2 med langside mot sjø Fotomontasje: Bolig 2 med gavl mot sjø 9

10 Nonsberget Planområdet sett fra sjøen, 0 alternativet, Nonsberget i bakgrunn. Planområdet sett fra sjøen, med tiltak Solforhold, utsikt og adkomst Boligene er plassert og utformet for å i minst mulig grad påvirke eksisterende solforhold og siktlinjer til naboeiendommer. Hvordan tiltaket påvirker solforhold og siktlinjer for naboer er illustrert i sol- og skyggediagram, vedlegg 12. Solforhold Den planlagte plasseringen av bolig 1 vil gi økt skygge på østlig del av uteområdet til gnr. 3 bnr. 33 på morgenen, uendrete sol- og skyggeforhold på ettermiddag/kveld. Det vises til sol- og skyggediagram. vedlegg 12. Sol og skygge 21. mars kl uten planlagt tiltak Sol og skygge 21.mars kl med planlagt tiltak 10

11 Utsikt/siktlinjer Det er svært gode utsiktsforhold fra østlig del av eiendommen gnr. 3 bnr. 36. Foto nedenfor viser utsikt med ståsted ved østvegg til Havnevegen 16. Det er hovedsaklig Havnevegen 16 og 16B som vil få denne utsikten redusert. Eks. situasjon: utsiktsforhold sett fra privat hage/uteareal Havnevegen 16 mot sørøst mot Melingsiden. Siktlinjer er illustrert. Svarte, stiplete linjer viser eks. siktlinjer, røde stiplede linjer er eks. siktlinjer som påvirkes av tiltaket. Illustrasjon av hvordan tiltaket påvirker naboers solforhold og siktlinjer Havnevegen 16B har to arker hvor man står i en øyehøyde på ca. kote 18,5 m. Det vil være utsikt mellom bolig 2 og 3, bolig 3 vil gi redusert utsikt mot syd sett fra Havnevegen 16B. Havnevegen 16 får redusert utsikt mot sydøst og nordvest fra sin eiendom. Plassering av bolig 2 gir utsikt mellom bolig 2 og 3 mot sydøst. Det vil være mulig å se over bolig 2 og 3 fra loftetasjen, men 11

12 ikke fra ståsted i første etasje. Den foreslåtte plasseringen av bolig 2 vil gi bedre utsiktsforhold for Havnevegen 16 og 16B enn dersom bolig 2 plasseres med møneretning østvest. Eks. utsiktsforhold til eiendommen 3/33 opprettholdes med unntak av mot øst. Bolig 3 medfører endret utsiktsforhold mot kollen og Havnevegen 16 ved at eiendommen vil få en bygning tettere på sin tomt. Adkomst Adkomst til bolig 2 og 3 er planlagt som en kjørbar felles gangvei med bredde 3 meter. Veien stiger langs med kollen og fører også opp til felles uteareal som er anlagt på planområdets høyeste nivå. Veien medfører inngrep i terrenget. Skråningsutslag og eventuelle støttemurer vil tilpasses tilstøtende terreng. Maks høyde på støttemurer kan være inntil 1,5 meter og skal utføres i naturstein. Bolig 3 vil ha adkomst fra eksisterende parkeringsplass og vil ikke kreve egen kjøreadkomst. Tiltaket medfører at eiendommen 3/33 får en vei med begrenset trafikk nær sydøstre eiendomsgrense. Organisering og tilpasning på tomten Det er prøvd ut ulike måter å tilpasse og organisere boligene på tomten. På grunn av krigsminner og registrert vegetasjon øst på tomten er felles uteareal planlagt på tomtens høyeste og solrike del. To av de nye boligene, bolig 2 og 3, er derfor plassert på sydøst på kollens høydedrag mellom Havnevegen Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Valgt alternativ Alternativ 3 12

13 16 og Havnealleen 2. Bolig 2 er forsøkt plassert med gavl og langside mot sjø. Illustrasjonene i vedlegg 10 viser at en plassering av bolig 2 med gavl mot sjø gir mer avstand mellom byggene slik at terreng og bebyggelse trer mer fram sett i fra omgivelsene. De ulike alternativene påvirker opplevelsen av landskapet på hver sin måte. I alternativ 0 forblir landskapet åpent. I alt. 1 er alle boligene samlet på østsiden av gnr. 3 bnr. 36, en slik plassering vil komme i konflikt med krigsminnene. Alt. 2 viser en organisering av boligene der eksisterende åpent uteområde øst for Havnevegen 16 beholdes. I alternativ 3 vises samme organisering, men bolig 2 og 3 er plassert med møneretning øst-vest og langvegger ut mot sjø, se alternativer i ill. s. 12. Det vises også til vedlegg Alternativ 2 er valgt da denne plasseringen opprettholder dagens uteområde med vegetasjon og eks. krigsminner (bunkersanlegg) vil ikke berøres. Alt. 2 gir mer avstand mellom bolig 2 og 3 ved at bolig 2 har gavl mot sjø og bidrar til å gi et mer variert preg ut mot bylandskapet og naustbebyggelsen. Samlet vurdering av omfang Fortettingen medfører en visuell endring av del av landskapsbildet/bylandskapet. Negative konsekvenser som påvirker landskapsbildet med hensyn til fjernvirkning er: Eksistrende forholdsvis åpne høydedrag/kolle gjenbygges/fortettes med 3 frittliggende eneboliger slik at området vil fremstå som tettere bebygd, men ha avstand mellom bygningene. Knausen vil oppleves som mindre grønn. På grunn av nybyggene vil kollens siluett bli oppbrutt sett fra nærliggende områder, f.eks. sett fra Melingsiden. Negative konsekvenser for naboskap er: Utsiktsforhold/siktlinjer reduseres/endres for nabobebyggelse, hovedsaklig Havnevegen 16, 16B og 18. Redusert morgensol for Havnevegen 18, redusert ettermiddags- og kveldssol for Havneallen 2. Vei til bolig 2 og 3 anlegges rundt kollen slik at bolig på 3/33 vil få adkomstvei nær sin sydøstre grense. Adkomstforhold til eksisterende bebyggelse Havnevegen 16, 16B og 18 opprettholdes. Eneboligenes plassering og størrelse avviker ikke vesentlig fra stedets småhusbebyggelse når det gjelder struktur, størrelse og plassering. Dvs. at også annen boligbebyggelse omkring Tananger indre havn er anlagt på knauser og høyder og medvirker til stedskarakteren til Tananger indre havn. Området har også mindre og større bygninger langs kaifronten som påvirker tettstedskarakteren, båthus, hotell og leilighetskompleks. Den bakenforliggende eneboligstrukturen har et mønster som er forskjellig fra den tradisjonelle sjøhusbebyggelsen. Slik sett viderefører tiltaket den eksisterende småhusstrukturen i området, se ill. s. 7. Den karaktergivende, skogkledte landskapssiluetten (Nonsberget) nord for planområdet påvirkes ikke av tiltaket, se. ill. s. 10. Den forholdsvis åpne og grønne kollen/høydedrag nær strandlinjen vil imidlertid bli oppbrutt og framstå som mer lukket på grunn av de foreslåtte nybyggene. Tiltaket vil likevel framstå med tilfredsstillende harmoni sett i forhold til landskapets nære og fjerne terrengformer, skala og omkringliggende bygnings- og kystkulturmiljø. Det samlede visuelle inntrykket av fjernvirkningen til bylandskapet er at tettstedskarakteren opprettholdes og påvirkes lite negativt av tiltaket. 13

14 Eneboligene er ikke større enn eksisterende største eneboliger innenfor planområdet eller i nærområdet. De foreslåtte boligene vil imidlertid påvirke naboskap ved at kollen/høydedraget vil bli mer gjenbygd enn slik det er i dag, jfr. 0-alternativet. Utsiktsforhold for nabobebyggelse vil bli redusert, hovedsaklig for Havnevegen 16, 16B og 18. Den valgte, åpne bebyggelsesstrukturen sikrer imidlertid sikt mellom bebyggelsen. Solforholdene for naboeiendommene berøres i lite grad med unntak av 3/33 som får redusert morgensol på eiendommens nordøstlige del. Den planlagte felles private adkomstveien er planlagt mest mulig terrengtilpasset langs sydvestlig del av kollen. Adkomstveien starter ved eksisterende gårdsplass øst for garasje på gnr. 3 bnr. 33. Terrenget vil således måtte bearbeides her. Terrengtilpasninger vil utføres så skånsomt som mulig. Naboer vil oppleve en fortetting av et forholdsvis åpent område. I og med at boligene er plassert høyere i terrenget enn nabobebyggelsen vil bygningene være godt synlig sett i fra sjøen og fra Melingsiden. Vurdert opp i mot 0-alternativet vil tiltaket ha litt negativ innvirkning på landskapsbildet på grunn av at kollen vil fremstå som mer gjenbygd. Tiltaket vil likevel ha en visuell forankring sett i forhold til det helhetlige landskapsrommet, men vil dele opp en enhetlig landskapsform. Tiltaket er forsøkt tilpasset terrenget og landskapets skala i størst mulig grad. Tiltaket medfører en litt negativ visuell endring og litt negativ funksjonell endring for landskapet. Konsekvensene av tiltaket vurderes likevel til å være innenfor hva en kan forvente med hensyn til fortetting av et eneboligområde i Tananger sentrum. Tiltakets samlede omfang er vurdert til å være: 4.4 Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Vurdering av tiltakets konsekvens: Middels verdi - lite negativt omfang. Tiltaket vil medføre en liten negativ konsekvens ved at et mindre parti av et åpent og helhetlig landskapsbilde vil bli delt opp, mer lukket og mindre grønt. Fjernvirkningen til bylandskapet vil opprettholdes, det samlede visuelle inntrykket påvirkes lite negativt av tiltaket. Nybyggene vil synes men framstå med tilfredsstillende harmoni sett i forhold til landskapets nære og fjerne terrengformer, skala og omkringliggende bygnings- og kystkulturmiljø. Tiltakets samlede konsekvens er vurdert til å være: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvensvifte fra Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser 14

15 4.5 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens VERDI OMFANG Område med vanlige, gode visuelle kvaliteter. Område som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk. 0-ALTERNATIV En mer tilfeldig og ustrukturert utbygging. VALGT ALTERNATIV Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene, og stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets skala Middels verdi Intet/lite negativt omfang Lite negativt omfang Konsekvens Ubetydelig (0) Lite negativt (-) 15

16 5 Utredningstema 2: Kulturminnemiljø Behovet for konsekvensutredning er basert på at tiltaket kan komme i konflikt med kulturminnemiljøet i området. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, jf. lov om kulturminner 2. Konsekvensutredningen av dette temaet tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av planområdet, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. 5.1 Fra fastsatt planprogram Planområdet ligger i et område avsatt til bevaring av bygningsmiljø fordi det er flere registrerte SEFRAK-bygninger (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge) i området. Dette vil legge føringer for planen, og det må tilrettelegges for å bevare opplevelsen av Tananger som kulturhistorisk område. Det finnes også et krigsminne på gnr. 3 bnr. 36. Rogaland fylkeskommune opplyste på befaring forslagsstiller om at dette må tas med i registreringen av kulturminner. Konsekvensutredningen vil ta for seg ulike alternativer til utforming og materialbruk på tomten. Dette vil ta utgangspunkt i registreringer gjort i området. 5.2 Verdi Verdivurderingen er et uttrykk for hvor verdifullt kulturminnemiljøet i planområdet er i forhold til et kriterioppsett for kulturmiljøer i tettbygde områder, hentet fra håndbok 140. Kulturmiljøet vurderes til å ha stor, liten eller middels verdi. Liten: Miljøet er vanlig forekommende eller fragmentert. Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Middels: Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning. Stor: Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. Kulturminner i planområdet Det er i planbeskrivelsens stedsanalyse for kulturminnemiljøet vist til at det er tre SEFRAK-registrerte bygg innenfor planområdet. Disse bygningene gjennomgås nærmere nedenfor. Det er gjort en vurdering av tidspreg, autensitet, alder og tilstand. Dette er en del av grunnlaget for verdivurderingen av kulturmiljøet i planområdet. Havnevegen 16, gnr. 3 bnr. 36: SEFRAK bygning, SEFRAK B. Alder: 1910, innenfor periode til sveitserstil. Tidspreg: Modernisert. Autensitet: Ombygd og modernisert. Tilstand: Nylig restaurert. Informasjon fra Tanangers minne, v/atle Skarsten: Dette huset oppe på Bådaberget ble oppført av los Karolius Kristiansen ( ) i 1910 av tømmer i 1 ½ etasje. Huset ble bygget av Andreas Revheim. Påbygget og modernisert i Karolius kom ned fra Gildeskål i Nordland og ble los i Tananger i Fire år senere var han en av heltene i 16

17 forbindelse strandingen av dampskipet Victoria på Kolnesholmene i Han reddet og mannskapet på en engelsk skonnert som gikk ned rett syd av Feistein. Det var sønnen, toller Kristian Kristiansen ( ), som i 1958 overtok eiendommen. Han var en av de siste tollerne på tollstasjonen på Tananger. Kristian var foregangsmann og den store drivkraften for Kystkultursamlingen på Melingsiå og på Storevarden skole. Tyskerne bygget bunkersene på vestsiden av haugen og oppå selve haugen da de okkuperte den under krigen. Havnevegen 18, gnr. 3 bnr. 33: SEFRAK bygning, SEFRAK B. Alder: 1892 i periode med sveitserstil. Tidspreg: Modernisert. Bygget har i dag klassistiske vinduer. Autensitet: Ombygd i Tilstand: God. Informasjon fra Tanangers minne, v/atle Skarsten: Oppført i 1892 av laftet plank i 1 etasje med uthus. Kanskje var det fisker og sjømann Albert Asbjørnsen som bygget det, men det er usikkert. Huset har gråsteinskjeller med vaskehus og små innredet loftsrom. Enda så lite det er, har det tidligere vært tilhold for to husstander. De hadde da hver sin stue, kjøkkenet var delt med midtvegg og på baksiden var det to innganger. Denne planen ble endret på i Før 1964 stod det også et lite uthus for å lagre torv i, utedo og fjøs til to kyr. Havnealléen 2, gnr. 3 bnr. 153: SEFRAK-bygning. Alder: Opprinnelig bygning Ny bygning er oppført ca Opprinnelig bygning oppført i perioden med sveitserstil. Tidspreg: Opprinnelig bygning ble modernisert i Autensitet: Opprinnelig bygning er revet. Ny bygning oppført. Tilbygg i bakkant. Tilstand: Opprinnelig bygning var i dårlig forfatning. Informasjon fra Tanangers minne, v/atle Skarsten: Opprinnelig bygning var oppført i 1881 av tømmer i 1 1/2 etasje. Den ble modernisert i Det hører og et lite sjøhus til dette huset. I 1950 overtok Nicolai Leidland dette huset. Han var eieren av skøyta Sjøleik som i 1941 dro over til Skottland med 18 mann og en kvinne. Opprinnelig bygning var i dårlig forfatning og er revet. Eks. bygning som viser på foto er et nytt erstatningsbygg. Erstatningsbygget har fått et tilbygg i bakkant. 17

18 Krigsminner, gnr. 3 bnr. 36: Det er utført en registrering av krigsminner i planområdet. Det finnes to bunkere på eiendommen gnr. 3 bnr. 36 bygget av tyskerne i 1943, under 2.verdenskrig. Det er også deler av en igjenfylt skyttergrav som hører til disse. Inngang til bunkere Plassering av bunkere i planområdet 18

19 Plan bunkers Plassering 1 Plassering 2 Plassering 3 Plassering 4 Plassering 5 Plassering 6 19

20 Verdikart I følge håndbok 140 skal kulturminnene i området kartfestes og deretter verdivurderes. Verdikartet baserer seg på stedsanlysen gjort i planbeskrivelsen, historisk gjennomgang av SEFRAK-registrerte bygg, registrering av krigsminner og befaringer gjort i området. Kulturminnene vurderes til å ha stor, liten eller middels verdi. Ubetydelig: Vurdert, men antas å være uten betydning for temaet. Liten verdi: Bygg uten spesielle arkitektoniske eller kulturhistoriske kvaliteter. Middels verdi: Bygninger med arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter av lokal og regional verdi. Høy verdi: Bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter av nasjonal verdi. Samlet vurdering av verdi Planområdet inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og kulturhistorisk betydning, samt bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Innenfor planområdet er det tre SEFRAKregistrerte bygninger, to er evaluert til klasse B, Havnevegen 16 og 18. Bygningene har bevart opprinnelige/autentiske bygningsdeler/konstruksjoner og er på grunn av opprinnelige bygningsdeler foreslått regulert til bevaring/hensynnssone. SEFRAK-registert bygning på gnr. 3 bnr. 153 er ikke den opprinnelige bygningen. Erstatningsbygget som også har fått et tilbygg ansees derfor ikke til å verdi som enkeltstående bevaringsobjekt. Bygningen har derimot verdi som del av et miljø og foreslås derfor regulert bevaring. Det registrerte bunkersanlegget som, foruten inngangen, ligger under terreng, er interessant sett i et kulturhistorisk perspektiv. Bunkersene ansees til mest å ha lokal kulturhistorisk verdi. Det er også en igjenfylt skyttergrav på framkanten av fjellskrenten. Bunkersanlegget er foreslått bevart. Bygningsmiljøet fremstår ikke som et enhetlig miljø som er representativt for en bygningsepoke, og som ikke lenger er vanlig, men framstår som fragmentert. Områdets samlede verdi er vurdert til å være: 20

21 5.3 Omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det foreslåtte tiltaket vil medføre for kulturminnemiljøet i planområdet. Tiltaket vurderes til å ha stort positivt, middels positivt, lite/intet, middels negativt og stort negativt omfang. Kriteriesettet for denne vurderingen er basert på Kulturminner og -miljøers endring og lesbarhet, fra håndbok 140. Stort positivt: Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturmiljøet, og i stor grad øke den historiske lesbarheten. Middels positivt: Tiltaket vil bedre forholdene for kulturmiljøet, og den historiske lesbarheten. Lite/intet: Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturmiljøet, eller den historiske lesbarheten. Middels positivt: Tiltaket vil medføre at kulturmiljøet blir skadet, og reduserer den historiske lesbarheten. Stort negativt: Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet, og den historiske lesbarheten. For kulturminnemiljøet vurderes omfanget i tre underkategorier: Tiltakets tilpasning Tiltakets dimensjon Tiltakets utforming Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Tiltakets tilpasning Eneboligbebyggelsen i området er bl.a. plassert på lave koller/høydedrag som danner det nære landskapsrommet omkring havnebassenget, se ill. s. 7. Den foreslåtte plasseringen av de tre nye boligene viderefører dette mønsteret. Tilpasningen skjer ved at bygningsutformingen er tradisjonell med rektangulere bygningsvolum i tre med saltak. Kulturminnemiljøet i planområdet er vurdert til å ha middels verdi, grunnet flere SEFRAK-registrerte bygg og krigsminner. Bygningsmiljøet innenfor planområdet har både SEFRAK-registrerte bygg og nyere bygg med fasadeuttrykk inspirert av eldre stiluttrykk. Det er således ulike stilarter innenfor planområdet og også i nærliggende områder. På grunn av dette framstår det samlede, eksisterende bygningsmiljøet mot havnebassenget som fragmentert. Tiltaket vil derfor verken styrke eller svekke kulturmiljøet. Den historiske lesbarheten vil ikke svekkes vesentlig ved innpassing av tre nye tidsmessige boliger i dette kulturmiljøet. 0-alternativet: eksisterende del av kystkulturmiljø - uten tiltak Eksisterende del av kystkulturmiljø - med tiltak 21

22 Tiltakets dimensjon Tomteutnyttelsen %-BYA for tomt 1, 2 og 3 er ca. 34, 18 og 21%.Tomteutnyttelsen og boligenes størrelse er innenfor det som er vanlig for eneboliger. De planlagte bygningsvolumene er imidlertid større/høyere enn de minste boligene innenfor planområdet, bolig på gnr. 3 bnr. 33 og 153. Disse er også SEFRAK-registrert. De valgte størrelsene er nødvendige dersom hensiktsmessige boliger skal oppnås. Innenfor planområdet finnes også boliger med tilnærmet lik størrelse som de foreslåtte nybyggene. Disse er vurdert til å ha liten og ubetydelig verdi, jfr. verdikartet s. 20. I omgivelsene finnes også større bygninger som gjør at bygningsmiljøet oppleves som fragmentert. Den valgte strukturen innordner seg den eksisterende eneboligstrukturen som er vesentlig forskjellig fra bebyggelsesstrukturen langs kaifronten. Den foreslåtte fortettingen av et etablert boligområde vurderes til å være begrenset med hensyn til tetthet og boligenes dimensjon. Tiltaket vil derfor verken styrke eller svekke kulturmiljøet eller den historiske lesbarheten sett i forhold til størrelser/dimensjon. Konsekvenser av tiltakets utforming De foreslåtte nybyggene vil få saltak og trekledning slik som eksisterende bygg, men vil få et enklere og mer moderne formspråk som gjenspeiler vår tid. Et enkelt formspråk vil kunne bidra til at tidligere byggeskikk fremheves. Ved fortetting vil forskjellen mellom ny og eksisterende byggestil kunne formidle utvikling i boligbyggeri, noe som ansees som riktig sett i bygningshistorisk sammenheng og i bevaringssammenheng. Nybyggenes utforming vurderes til å kunne bidra til å styrke den historiske lesbarheten av kulturminnemiljøet. Konsekvensen av tiltaket vurderes således til å ha litt positiv innvirkning på kulturmiljøet. Samlet vurdering av omfang Tiltaket medfører en visuell endring av det kulturhistoriske bygningsmiljøet i området, men ikke en funksjonell. Tiltaket vil påvirke verneverdiene ved at det vil tilføre planområdet et moderne preg som gjenspeiler dagens byggestil. Den historiske lesbarheten er allerede påvirket ved at det innenfor planområdet og i tilgrensende områder er bygninger i ulike stilarter fra ulike tidsperioder, med ulike størrelser og utstrekninger samt ombygginger og moderniseringer. Bygningsmiljøet er også preget av «kopiering» av eldre stiluttrykk og naustmotiv. Dette gir omgivelser der den historiske lesbarheten til de enkelte byggeepoker/stiler svekkes. De nye byggenes enkle formuttrykk vil imidlertid fremstå med en dempet kontrast sett i forhold sjøhusbebyggelsen. En konsekvens av dette er at den historiske lesbarheten til bygningsmiljøet kan bli noe styrket. Et velformet, tidsmessig fasadeuttrykk vil ikke i vesentlig grad svekke kulturminnemiljøet eller kystkulturmiljøet i Tananger indre havn. Valg av vindusløsninger kan bidra til å forsterke eller svekke kontrasten mellom gammelt og ny bebyggelse. Tilpasning må dokumenteres ved byggesak. Krigsminnene (bunkersanlegget) berøres ikke av tiltaket. Krigsminnene bevares for ettertiden, noe som er positivt for kulturminnemiljøet i Tananger. Tiltakets samlede omfang er vurdert til å være: 22

23 5.4 Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ), til meget stor negativ konsekvens ( ). Vurdering av tiltakets konsekvens: Tiltaket vil stort sett ikke endre eller svekke kulturminnemiljøet, og vil ikke i vesentlig grad endre den historiske lesbarheten. Tiltaket gi et arkitektonisk løft ved et moderne preg som kan bidra til å styrke den historiske lesbarheten. Tiltakets samlede konsekvens er vurdert til å være: Liten positiv konsekvens (+) Konsekvensvifte fra Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser 5.5 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens VERDI OMFANG Planområdet inneholder både bygninger med arkitektoniske kvaliteter og kulturhistorisk betydning, samt bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Miljøet fremstår som fragmentert. 0-ALTERNATIV En mer tilfeldig og ustrukturert utbygging. VALGT ALTERNATIV Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminnemiljøet, og vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Området vil være ferdig utbygd. Middels verdi Intet/lite negativt omfang Lite positivt omfang Konsekvens Ubetydelig (0) Liten positiv (+) 23

24 6.0 Konklusjon Oppsummering Konklusjonen av konsekvensutredningen er en sammenstilling av konsekvensene for utredningstema landskapsbilde og utredningstema kulturminnemiljø. Tema Alternativ 0 Alternativ 1 Landskapsbilde Kulturminnemiljø Samlet Hensikten med konsekvensutredningen var å vurdere om det valgte forslaget i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de estetiske verdier i landskapet, og det kulturhistoriske miljøet i planområdet. Den samlede konsekvensen av tiltaket er vurdert til å være ubetydelig (0). Konklusjonen er at det ikke er avdekket vesentlige, uønskede konsekvenser av den valgte løsningen som er i så stor grad at planen ikke kan gjennomføres. Den foreslåtte fortettingen er av begrenset størrelse og er innenfor hva en kan forvente i et sentrumsnært og attraktivt boligområde i Tananger sentrum. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i konsekvensutredningen er definert som de tilpasninger som er gjort i planforslaget slik at forslaget i tilstrekkelig grad skal ivareta hensynet til de estetiske og kulturhistoriske verdier i landskapet og omgivelsene. Tiltaket er mest mulig tilpasset for å ivareta disse hensynene. Tiltak utover dette er innarbeidet i bestemmelsene: Krav om estetikk, tilpasning og materialbruk. Se reguleringsbestemmelsene. Det legges til grunn at det ikke er behov for ytterligere avbøtende tiltak. 24

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap

Planprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

07.02.2013 05.06.2013. Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/3016-58 Arkiv: REG 0501

07.02.2013 05.06.2013. Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/3016-58 Arkiv: REG 0501 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker 21.03.2012 Utvalg for arealsaker 18.04.2012 Utvalg for arealsaker 12.12.2012 Kommunestyret Utvalg for arealsaker 07.02.2013 05.06.2013

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02.

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FRIBETEN 6 MED OMGIVELSER PlanID: 0403635 Arkivsaknr.: 05/989 Journalnr: 42 Arkivkode: L 12 Saksbehandler: Randi Engan Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. Forslagsstiller: Letnes arkitektkontor/ Planstyring for I. K. Lykke eiendom. Planforslagets dato:

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo NYHETSBREV NR. 2 / 2003 Oslo, 28. juni 2003 Det foreligger nå en instruks fra Plan- og bygningsetaten

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE

ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE Planid: 30078 Bestemmelser datert 19.04.2012 Plankart datert 19.04.2012 1 GENERELT 1.1 Detaljregulering for Angarsnesstranda omfatter gbnr 40/8 m.fl. 1.2 Bestemmelsene

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN BEVARINGSOMRÅDE - FUNKSJONÆRBOLIGENE PÅ RÅNÅSFOSS

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN BEVARINGSOMRÅDE - FUNKSJONÆRBOLIGENE PÅ RÅNÅSFOSS REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN BEVARINGSOMRÅDE - FUNKSJONÆRBOLIGENE PÅ RÅNÅSFOSS Arkiv nr. PLAN NR. 174 Vedtatt dato 18.10.06 ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 13/2049-8 Arkivnr.: GNR 116/82 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Marienhø Ringebu Kommune

Marienhø Ringebu Kommune Marienhø Ringebu Kommune Gamle doktorboligen sentralt i området Området sett ovenfra, på gangvegen ved høydebassenget Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS den 28.12.2010 v/ Aksel Askeland side 1 1.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for spesialområde bevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 25.6 1. Planens formål Flaskebekk, Nesodden kommune 1.1 Formålet med reguleringsplanen og disse bestemmelsene

Detaljer

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet.

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet. TOMT C / Standard tomt på 973 m2 Pris kr. 490.000,- + diverse gebyrer Flat tomt med meget gode solforhold og meget god utsikt over nærområdet og mot Hesseng. I sørøst grenser tomten mot friområde. En lun

Detaljer

Planforslag Steinsvikvegen 386. Dato:27.2.200. Planbeskrivelse. Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling.

Planforslag Steinsvikvegen 386. Dato:27.2.200. Planbeskrivelse. Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling. Planforslag Steinsvikvegen 386 Dato:27.2.200 Planbeskrivelse Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling. Steinsvikvegen 386 gnr. 119, bnr. 36 og 40 i Bergen kommune Planbeskrivelse Steinsvikvegen 386

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3

REGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 REGULERINGSPLAN FOR Skjeftesosen hyttefelt Selbu kommune Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 Medleasorgaorsasjoa for skogeiere i Ifore og Rowsrtal Sor-Troadelag. Nord-Tro delog. Nordlood og Treor NI 114 6.13 14031

Detaljer

83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE

83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 13/1246-4 Arkivnr.: GNR 83/7 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien. Formannskapet 16.04.2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien. Formannskapet 16.04.2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Møtedato: Formannskapet 16.04.2015 81/5 Narums vei 5 - Spikkestad - Reguleringsplan Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling ArkivsakID.: 06/8392 Arkivkode: GBR-4044/1, PLANID-200919 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 192/13 Planutvalget 08.10.2013 Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19

Detaljer

REGULERINGSPLAN INGENIØR BØHNSVEI

REGULERINGSPLAN INGENIØR BØHNSVEI REGULERINGSPLAN INGENIØR BØHNSVEI Arkiv nr. 138 Egengodkjent dato 13.06.2001 ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN - ORIGINALDOKUMENT C - TRANSPARENT KOPI AV STADFESTET

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser for Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser oppdatert 4.11.2010, 26.06.2012 Plankart datert 10.4.2010, sist revidert 4.11.2010, xx.xx.2012 1.0 GENERELT

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15

Detaljer

Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21

Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21 Planbestemmelser 174 LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52/4,21 Arkivsak: 06/677 Arkivkode: PLANR 174 Sakstittel: PLAN NR. 174 - REGULERINGSPLAN FOR LAKSODDEN HYTTEOMRÅDE, GNR. 52, BNR. 4 OG 21 Alt. 2 Avgrensning

Detaljer

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SEILAND BRYGGE PLANBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR SEILAND BRYGGE PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR SEILAND BRYGGE PLANBESTEMMELSER Arkivsak Planident 20120003 Vedtatt Forslag ved X Førstegangs behandling (16.5.2013) X Offentlig ettersyn (11.6.2013) X Sluttbehandling (14.11.2013)

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 17/11-2010 Sist revidert: 20/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: 19/06-2011 Definisjoner: - PBL Plan og bygningsloven - BYA

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR HAUGEN INDERØY KOMMUNE BESTEMMELSER Oppdrag: Emne: Planbestemmelser Oppdragsgiver Jakob Olav Wibe Dato: 02.07.2013 Oppdragsnr: 12121 Utarbeidet

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FELT H4 I DEL AV GAUTEFALLHEIA SØR

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FELT H4 I DEL AV GAUTEFALLHEIA SØR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FELT H4 I DEL AV GAUTEFALLHEIA SØR REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 11.03.2015 Plankartets dato: 05.01.2015 Godkjent: xx.xx.2015 Revidert dato:

Detaljer

Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN. Os, den 08.04.2014 REVIDERT 20.11.2014

Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN. Os, den 08.04.2014 REVIDERT 20.11.2014 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN Os, den 08.04.2014 REVIDERT 20.11.2014 Søknad om mindre endring av del av planid. 19520000 Saksnummer 201413159 Bergen kommune

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad

REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad Revidert 22.04.2008 1 Innholdsfortegnelse 1. Byggeområde... 3 1.1 Fritidsbebyggelse... 3 1.1.1.

Detaljer

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

DETALJ REGULERING FOR LEIDLAND GNR. 7 BNR 20, 27 MFL. PLANBESTEMMELSER EIGERSUND KOMMUNE. Plankart datert 14.04.11, rev 20.10.

DETALJ REGULERING FOR LEIDLAND GNR. 7 BNR 20, 27 MFL. PLANBESTEMMELSER EIGERSUND KOMMUNE. Plankart datert 14.04.11, rev 20.10. GENERELT DETALJ REGULERING FOR LEIDLAND GNR. 7 BNR 20, 27 MFL. PLANBESTEMMELSER EIGERSUND KOMMUNE Plankart datert 14.04.11, rev 20.10.11 Plan ID 0000 1 Det planlagte området er vist på planen med angitt

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING

REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING REGULERINGSPLAN FOR SKOTTEVIK FAMILIECAMPING FORMÅLETT MED REGULERINGSPLANEN OG TILHØRENDE BESTEMMELSER: 1. Å sikre området for utvikling som næringsområde med formål turisme iht. vedtatt kommuneplan.

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer