Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER. STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine «SNM03-21M

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER. STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine «SNM03-21M"

Transkript

1 «SNM03-21M tjf^kfc NO92U0018 RÅD NEI-NO :2 Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine

2 PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS Råd fra Statens institutt for strålehygiene vil omfatte varierende emner om stråling, strålevern og strålehygiene. Innhold vil være anbefalinger og rådgivning, informasjon og veiledning samt praktiske retningslinjer. SIS Råd skal gi relevant informasjon til aktuelle yrkesgrupper, befolkning eller befolkningsgrupper som av ulike årsaker har behov for dette. I noen tilfeller vil bakgrunnsmateriale inkluderes i rådspublikasjonen, men også henvisninger til andre rapporter og publikasjoner vil bli benyttet.

3 RÅD 1991 :2 Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENh Østerndalen 25, P.O. Box 55, N-1345 Østerås, Norway Tel.: INT Telefax

4 SIS RÅD : 1991:2 Tfttel Emneord : Radon i boliger - Retningslinjer for malinger i inneluft og retningslinjer for byggegrunnundcrsøkelser. : Radon, målemetoder, inneluft, byggegrunnundersøkelser, klassifisering. ISSN : Antall sider : 14 Resymé : Radon i boliger - Retningslinjer for malinger i inneluft og retningslinjer for byggegrunnundersøkelser. Første gang utgitt Revidert Tilretteleggelse : Avd. II ved: Terje Strand og Anne Kathrine Kolstad SIS RAD Title Key words ISSN Number of pages Summary Responsible : 1991:2 : Radon in dwellings - Recommendations for mea - surements indoors and recommendations for investigation on building site. : Radon, methods for measuring radon, indoor air, investigation on building site, classification Radon in dwellings - Recommendations for measurements indoors and recommendations for investigation on building site. First published in Revised : Department of industry, environment, etc. Terje Strand and Anne Kathrine Kolstad.

5 FORORD TIL SIS RÅD 1991:1 Radon i vårt boligmiljø står for de største stråledosene vi mottar i vårt daglige miljø. Undersøkelser har vist at et sted mellom og boliger i Norge har radonkonsentrasjoner som overstiger den tiltaksgrense som myndighetene har anbefalt - dvs. 200 Bq/m\ Malinger i boligluft tilbys i dag på kommersiell basis av private målefirmaer. Statens institutt for strålehygiene gjennomfører årlige tester for å sikre at de målemetodene som tilbys oppfyller de minimumskrav man bør sette til målesikkerhet. Retningslinjene for malinger i eksisterende boliger gir en vurdering av de målemetoder som benyttes for måling av radon i inneluft. Retningslinjer for byggegrunnundersøkelser gir tilsvarande en vurdering av forskjellige målemetoder for klassifisering av byggegrunn m.h.t. sannsynlighet for et radonproblem i rremtidig bebyggelse.

6 RADON - RETNINGSLINJER FOR MALINGER I EKSISTERENDE BOLIGER 1. KRAV TIL MÅLEMETODER For vurdering av lungekreftrisiko fra radoneksponering i boliger er det den midlere radonkonsentrasjon over lang til (over år) som må benyttes. De anbefalte tiltaksgrenser som er gitt for radon i boliger, bl.a. fra Verdens Helseorganisasjon og som er stadfestet av Helsedirektoratet, er derfor relatert til årsmiddel verdi. Variasjonene i radonkonsentrasjonen innendørs kan over tid være svært store (se Bilag 1). En hel rekke faktorer er her av betydning, bl.a. ventilasjons-betingelser, meteorologiske faktorer, fyringsforhold, etc. De målingene som gjøres må derfor kunne midle ut disse variasjonene og estimere en årsmiddelverdi på et tilfredstillende pålitelighetsnivå. Det er derfor nødvendig å sette visse minumumskrav til integrasjonstid (måieperiode) og å begrense målingene til de tidene på hvor variasjonene i radonkonsentrasjon er minst, dvs. vinterhalvåret. MALINGER BØR BEGRENSES TIL TIDSROMMET FRA MIDTEN AV OKTOBER TIL MIDTEN AV APRIL MÅLTE VERD1ER 1 DETTE TIDSROMMET MÅ MULTIPLISERES MED EN FAKTOR 0.75 FOR ESTIMERING AV ÅRSMIDDEL VERDI. 1 de tilfeller man benytter målemetoder med svært lang integrasjontid (mer enn 3 måneder) kan man også gjennomføre malinger i sommerhalvaret. Maieresultatene må derimot korrigeres for de årstidsvariasjoner man vanligvis har i radonkonsentrasjonen. Resultater fra malinger i sommerhalvaret må multipliseres med en faktor 1,5 for estimering av årsmiddelverdi. I tabell 1 er de forskjellige typer radonmålinger som kan gjøres i luft klassifisert i fire forskjellige kategorier etter integrasjonstid: 1

7 Tabell 1. Type måling 1. Øyeblikksmålinger/ korttidsmålinger Integrasjonstid mindre enn ett døgn 11. «Screening» - malinger mellom ett døgn og en uke III. Malinger som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak IV. Langtidsmålinger mer enn en uke mer enn tre måneder I. Øyeblikksmålinger/kortidsmålinger utføres vanligvis med transportabel apparatur med direkte avlesning. På grunn av for kort integrasjonstid er slike malinger ikke egnet til å estimere årsmiddelverdier. II. "Screening"-målinger vil si et stort antall malinger (massemålinger) innenfor et begrenset geografisk område for å finne frem til et mindre utvalg for videre oppfølging med mer omfattende malinger. På bakgrunn av malinger med integrasjonstid i denne kategori vil en ikke kunne beregne årsmiddelverdi med tilfredsstillende pålitelighet. Dette gjelder seiv om det gjøres flere parallelle malinger i hver bolig. Det er nødvendig å følge opp med mer nøyaktige malinger (kategori III og IV) før eventuelle mottiltak gjennomføres. Målemetoder som tilfredsstiller kravene for kategori III og IV vil også kunne benyttes i "screening"-undersøkelser. III. Målemetoder med integrasjonstid på mer enn en uke vil kunne midle ut de korttidsvariasjoner i radonkonsentrasjon man vanligvis har. På bakgrunn av malinger med integrasjonstid på mer enn en uke vil en kunne estimere årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon innenfor et tilfredsstillende usikkerhetsnivå. Vi anbefaler at man benytter målemetoder med integrasjonstid på mer enn en måned. For å estimere årsmiddelverdi i en bolig er det en forutsetning at det gjøres parallelle malinger i minimum 2 forskjellige rom hvor oppholdstid i middel utgjør minimum 6 timer pr. døgn (f.eks. stue, soverom, etc). 2

8 IV. Malinger med integrasjonstid på flere måneder vil være de desidert beste for å beregne årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon. På tilsvarende måte som for kategori III er det en forutsetning at en har minimum 2 målepunkter i hver bolig i rom som bidrar til en betydelig andel av oppholdstiden (minimum 6 timer). MÅLEMETODER FOR RADON I INNELUFT BØR VÆRE INTEGRERENDE OVER MER ENN EN UKE. VI ANBEFALER AT MAN BENYTTER MÅLEMETODER MED INTEGRASJONSTID PÅ MER ENN EN MÅNED. 2. VURDERING AV EKSISTERENDE MÅLEMETODER De 5 forskjellige målemetoder som benyttes pr. i dag er i hovedsak: (1) Aktivt kull metoden ("kullboksmetoden"). Metoden baserer seg på den egenskapen aktivt kull har når det gjelder å adsorbere radon fra luft. To av de fire kortlivede radondøtrene som dannes ved radioaktiv nedbrytning emitterer gammastråling (214-Pb og 214-Bi). Ved gamma-spektroskopi kan man estimere mengden adsorbert radon som vil være avhengig av radonkonsentrasjonen i luften. På grunn av den korte halveringstiden for radon (3.82 dager) og radondatterproduktene (mindre enn 30 minutter), og på grunn av opptak av fuktighet, vil dette begrense måletiden til 2-3 dager. Aktivt kull metoden finnes også i en annen variant med et fuktadsorberende skikt over kullet (vanligvis silica gel). Dette reduserer fuktighetsavhengigheten noe og metoden tilbys kommersielt med noe lengre måletid; vanligvis en uke. Metoden vil derimot ikke være kontinuerlig integrerende over måletiden og kan gi store målefeil i de tilfeller radonkonsentrasjonen varierer mye over tiden (se Bilag 1). Aktivt kull metoden anbefales bare benyttet i "screening" - undersøke/ser (kategori II). Før mottiltak gjennomføres er det nødvendig åfølge opp med mer nøyaktige malinger. (2) Elektret-metoden. Elektretet, som vanligvis består av en skive av teflon, er elektrostatisk 3

9 ladet på el positivt potensial. Dette er innslutiet i et kammer hvor veggen er på el negativt potensial. Radon kan diffundere inn gjennom et filler på toppen av kammeret. Luften i kammeret blir ionisert av de alfapartikler som dannes ved nedbrytning av radon og radondøtre. Elektretei vil ut lades og graden av utladning vil være avhengig av radonkonsentrasjonen i lufta. Elektretei vil også være følsomt for den eksterne bakgrunnsstralingen, som kan variere betydelig fra sted til sted og fra bolig til bolig. Det er derfor nødvendig al man kan også gjør paralelle malinger av den eksterne bakgrunnsstralingen når man benytter denne metoden. Integrasjonstiden er avhengig av hvilket type e/ekirel man henvtier. men er vanligvis fra I uke opptil i må/teel FJektret-metoilen tilfredsstiller de minimumskrav som er salt for a komme i kategorien «malinger som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak». (3) TLD i aktivt kull (ETB-metoden). På tilsvarende måte som for aktivt kull metoden baserer man seg også ved denne metoden på egenskapen aktivt kull har når det gjelder å adsorbere radon. Ved denne metoden benytter man derimot en termoluminescens-detektor (TLD) i kullet som kontinuerlig eksponeres av betastråling fra to av de kortlivede radondøtrene som dannes (214- Pb og 214-Bi). Tl.D-krystallen er også følsom for gammastråling fra den eksterne bakgrunnsstralingen. For å kunne korrigere for dette bidraget er det også plassert en TLD utenfor kullet (vanligvis i lokket). I motsetning til aktivt kull metoden er F.TB-metoden integrerende over måletiden. Integrasjonstid for metoden er vanligvis 1-2 aker. TLD i aktivt kull metoden tilfredsstiller de minumumskrav som er satt for a komme i kategorien «malinger som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak». (4) TLD-metoden Datterproduktene av radon vil ved dannelse være elektriske ladede og kan derfor påvirkes av elektriske feiter. Metoden baserer seg på at en ved å sette opp elektrisk felt kan trekk radondøtrene inne mot en termoluminescens-detektor (TLD) som dermed vil bli eksponert. Ved avlesning av TLD-krystallen vil man få et mål for radonkonsentrasjonen. 4

10 huegrasjonstiden for metoden er vanligvis 1-2 liker. TLD-metoden tilfredsstiller de minimumskrav som er satt for å komme i kategorien «malinger som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak» (5) Sporfilm-metoden Tungt ioniserende partikler, som alfapartikler, har evnen til å påføre visse materialer (polymerer, mineraler, glass, etc.) mikroskopiske skader/spor som kan gjeres optisk synlige ved kjemisk eller elektrokjemisk etsing. Denne egenskap blir utnyttet for måling av radon i luft. Det finnes to noe forskjellige metoder som baserer seg på dette deteksjonsprinsipp. 1 den ene metoden omgis sporfilmen (vanligvis CR-39) med et diffusjonskammer slik at ikke filmen blir eksponert for radondøtre i lufta, men bare for de som dannes ved nedbrytning av de radonatomer som diffunderer inn i kammeret. Den andre metoden baserer seg på apen sporfilm (vanligvis LR-115) og eksponeres både for radon og radondøtre i luft. De /leste sporfdm-metodene benytler en inlegras/onslid på en måned eller met: Melodene med diffusjonskammer kan henyttes for eksponeringer opp imot etl helt år. På grunn av de lange integras/onstidene. sammenliknet med de andre målemelodene, vurderes malinger med sporfilm å være de absolutt beste som grunnlag for å estimere årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon. Sporfdm-metodene tilfredsstiller de minimumskrav som er satt for å komme i kategorien «malinger som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak». I tabell 2 er de forskjellige målemetodene klassifisert etter anvendelsesområde i henhold til kategoriene ; Tabell 1. 5 I

11 Tabell 2. Klassiflsering av malemetoder for radon i inneluft. METODE "SCREENING" -MALINGER MALINGER SOM VURD. GRUNNLAG FOR EV. MOTTILTAK LANGTIDS- MÅL1NGER AKTIVT KULL: Uten diffusjonsfilter Med diffusjonsfilter X X ELEKTRET x X TLD 1 AKTIVT KULL x X TLDI ELEKTRISK FELT x x SPORFILM: Apen sporfilm (LR-115) Med diffusjonskammer x x x x X 6

12 RADON - RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN UNDERSØKELSER Generelt sett anbefales det ikke å sette i gang med omfattende måleprosjekter på byggegrunn. Slike undersøkelser er vanligvis svært kostbare og resultatene er ofte vanskelige å tolke med henblikk på praktiske foranstaltninger. 1 de fleste tileller er det grunn til å anta at undersøkelsene vil bli dyrere enn det å gjennomføre visse enkle bygningstekniske tiltak for å redusere mulig innstrømning av radon fra byggegrunnen. 1. GEOLOGISKE VURDERINGER Før eventuell byggegrunnundersøkelse settes i gang bør det, på grunnlag av tilgjengelig informasjon gjøres en generell geologisk vurdering av tomteområdet. En slik vurdering bør både omfatte berggrunnsgeologi og forekomster av løsmasser. De undersøkelser som er gjennomført i Norge viser at alunskifer i byggegrunnen generelt gir en høy sannsynligket for et radonproblem. 1 de tilfeller hvor det er alunskifer i byggegrunnen er det særlig viktig at man vurderer forebyggende tiltak. Det samme gjelder områder hvor det er store forekomster av granitt og løsmasser. 2. MALINGER I Tabell 3 er det gitt en oversikt over de mest vanlige typer malinger i forbindelse med byggegrunnunuersøkelser. De forskjellige målemetodene ei klassifisert etter nytteverdi for vurdering av radonrisiko. Malinger av ekstern gammastråling fra bakken er ikke å anbefale som del av byggegrunnundersøkelser. Dette gjelder seiv om målingene gjøres spektroskopisk. Grunnen til dette er at det alt vesentligste av den eksterne gammastrålingen over bakken er knyttet til de øverste cm av overflaten og derfor gir liten eller ingen informasjon om forholdene dypere ned i bakken. Når det gjelder ekshalasjonsmålinger bør disse gjøres på utgravd/utstprengt tomt. Geologiske prøver som innhentes for labora- 7 J

13 loriemålinger bor også være fra utgravd/utsprengt tomt eller fra tilsvarende dype lag. De typer malinger som gir høyest informasjonsverdi er ekshalasjonsmålinger av radon fra utgravd/ utsprengt tomtegrunn, ekshalasjonsmålinger fra prøver, malinger av radon i jordluften og malinger av radon i nærliggendc boliger. Tabell 3. Klassifikasjon av målemetodar for byggegrunnundersøkelstr etter informasjonsverdi TYPE MÅLING Radonekshalasjon fra tomtegrunn 1) Radonkonsentrasjon i "jordluften" 2) Ekstern gammastråling fra bakken I. Total doserate 3) II. Spektrometrisk 4) Radonekshalasjon fra innsamlede prøver 5) Radiumkonsentrasjon i innsamlede prøver 5) Radonkonsentrasjon i inneluften i nærliggende boliger 6) INFORMASJONSVERDI LITEN NOE HØY X X X X X X x 1) Fortrinnsvis malinger på utgravd/utsprengt tomtegrunn. 2) Direkte måling av radonkonsentrasjon i jordluft ved en dybde på minimum 75 cm ned i bakken. 3) Malinger ca. 1 m over bakken med et instrument som direkte måler doserate i luft eller vev. 4) Malinger hvor man direkte kan skille bidragene fra 40-K, 226-Ra og 232-Th. 5) De malinger som vil være av størst verdi er de på geologiske prøver fra utyravd/utsprengt tomt eller i tilsvarende dype lag. 6) Dvs. malinger i nærliggende boliger på tilsvarende byggegrunn. 8

14 3. KLASSIFISERING AV BYGGEGRUNN På bakgrunn av de malinger som gir høyest informasjonsverdi kan byggegrunnen klassifiseres m.h.p. sannsynlighet for et radonproblem. Som optimalt vurderingsgrunnlag vil følgende kombinasjoner mellom forskjellige typer malinger være å anbefale: RADONEKSHALASJON FRA TOMTEGRUNN eller isteden: RADONKONSENTRASJON I JORDLUFTEN kombinert med: RADONEKSHALASJON FRA INNSAMLEDE PRØVER eller isteden: RADIUMFNNHOLD I INNSAMLEDE PRØVER og hvis det i tillegg finnes boliger i området: RADONKONSENTRASJON INNENDØRS I EKSI- STERENDE BOLIGER FRA SAMME OMRÅDET Måling av ekstern gammastråling fra bakken er ikke å anbefale som del av byggegrunnundersøkelser. Dette gjelder seiv om malingene gjøres spektrometrisk. Enkeltstående vil flere av disse typer malinger være utilstrekkelige som vurderingsgrunnlag når det gjelder å klassifisere byggegrunn m.h.t. sannsynlighet for et radonproblem. Det er bare de typer malinger som står under rubrikken "høy informasjonsverdi" i Tabell 3 som alene vil kunne gi noe informasjon. 9

15 Under forutsetning av at de gitte anbefalingar følges, og at målingene utføres på en teknisk sett tilfredsstillende måte, kan man gi følgende generelle vurdering av måleresultater m.h.t. sannsynlighet for et radonproblem: Tabell 4. TYPE MÅLING LAV NOE FORHØYET HØY Radonekshalasjon fra bakken (Bq h-'ir 2 ) Radonkonsentrasjon i "jordluften" (kbq m') Radonekshalasjon fra innsamlede prøver (Bqh'kg 1 ) Aktivitet av radium i geologiske prøver (Bq kg"') Radonkonsentrasjon innendørs i nærliggende boliger (Bq m 3 ) < >1000 < >50 <0,3 0,3-3,0 >3,0 < >500 < >800 De malinger som vurderes å gi mest informasjon er direkte måling av radon i "jordluft" eller ekshalasjonsmalinger på utgravd/utsprengt tomt. Byggegrunnundersøkelser som ikke innbefatter en av disse rypene malinger bør ikke gjennomføres. 10

16 BILAG 1. VARIASJON I RADON- KONSENTRASJON OVER TIDEN OG KRAV TIL MALEMETODER. Radonkonsentrasjonen i et boligrom kan variere betydelig over tiden. Dette skyldes variasjoner i en rekke faktorer som har betydning for innstrømning av radon fra grunnen og ventilering av inneluften. Ved vurdering av helserisiko og behov for eventuelle mottiltak er det gjennomsnittlig radonkonsentrasjon over lang tid (år) som er den relevante eksponeringsparameter. De malemetoder som benyttes må kunne estimere årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon. Variasjonene i radonkonsentrasjon kan deles opp i korttidsvariasjoner (variasjon over timer/dager) og sesongvariasjoner (variasjoner fra årstid til årstid). Figur 1 viser et eksempel på hvordan radonkonsentrasjonen i et boligrom kan variere fra time til time - fra dag til dag. Det er helt vanlig at radonkonsentrasjonen over en ukes tidsrom kan variere med en faktor 10 fra laveste til høyeste verdi. Dette kan forklares med de relativt store variasjoner man kan ha i de meteorologiske forhold over bare fa dager. De malemetoder som benyttes må være kontinuerlig integrerende over et lengre tidsrom (uker/måneder) slik at man kan midle ut disse korttidsvariasjonene. De fleste passive målemetodene er kontinuerlig integrerende. Aktivt kull metoden er derimot en av de metodene som ikke er kontinuerlig integrerende. Dette på grunn av desorpsjon og nedbrytning av radon med tiden. Desorpsjonen vil bl.a. være avhengig av fuktighetsopptaket i kullet og kan reduseres noe ved å legge et fuktabsorberende lag over kullet, men det er ikke mulig å endre nedbrytningstiden for radon og datterproduktene. Halveringstiden for radon er 3,82 dager (for datterproduktene mindre enn 30 minutter totalt), dvs. halvparten av den mengde radon som tas opp den første dagen er borte etter denne tiden. I tillegg vil desorpsjon av radon ytterligere redusere den mengden som ble tatt opp første dagen. Forsøk har vist at man ved normale fuktighetsbetingelser bare vil ha igjen ca. 1/5 av den mengden radon som blir tatt opp første dagen etter en eksponeringstid på en uke. I de 11 I

17 Figur 1. Eksempel på variasjonsmønsteret i radonkonsentrasjon i et boligrom over noen dager. tilfeller man har konstant radonkonsentrasjon over tiden kan man korrigere for dette i kalibreringen, men i normale målesituasjoner hvor man kan ha store variasjoner i radonkonsentrasjon fra ^ag til dag vil dette kunne gi store målefeil - i noen tilfeller % overestimering eller underestimering. Aktivt kull metoden anbefales ikke benyttet som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak da dette i enkelttilfeller kan gi direkte feilvurderinger. De langtidsvariasjoner man kan ha i radonkonsentrasjon må man også ta hensyn til ved beregning av årsmiddelkonsentrasjon. I figur 2 er det vist et eksempel på hvordan midlere radonkonsentrasjon kan variere fra måned til måned over ett år. Denne illustrerer at radonnivået i vinterhalvåret er vesentlig høyere enn i sommerhalvåret. Dette skyldes 12

18 både økt innstrømning gjennom konstruksjonen i de kaldeste månedene, og økt ventilering av inneluften i de varmeste månedene. Det anbefales at malinger av radon i inneluften begrenses til vinterhalvåret; dvs. fra midten av oktober til midten av april. Dette fordi at korttidsvariasjonene i radonkonsentrasjon er minst i dette tidsrommet. På grunnlag av et stort antall malinger er det funnet at konsentrasjonen i gjennomsnitt for norske boliger vil være dobbelt så høy i vinterhalvåret som i sommerhalvåret. Målte verdier i vintermånedene må derfor multipliseres med en faktor 0,75 ved beregning av årsmiddelkonsentrasjon. 1 de tilfeller man benytter målemetoder med svært lang integrasjonstid (mer enn 3 måneder) kan man også gjennomføre malinger i sommerhalvåret. Man må også da korrigere for de variasjoner man kan ha fra årstid til årstid når man angir måleresultatet. Februar April Juni August Oktober Desember Figur 2. Eksempel på variasjon i radonkonsentrasjon i et boligrom fra måned til måned over et helt år. 13

19 LITTERATURHENVISNINGER Strand, T., Lind, B. og Kolstad, A.K., «En vurdering av passive metoder for måling av radon i boliger», SIS-rapport 1989:5,47 s. 14

20 Tidligere utgitte SIS RAD: I Wl: I Strålehygiene forrøntgendiagnostikk.gonadeskjerming

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn OT fil Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn NO9900001 NEI-NO--983 Strålevern HEFTE 3 ISSN 0804-4929 November 1996 30-14 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Måling av

Detaljer

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Bygg en sporfilmdetektor

Bygg en sporfilmdetektor Bygg en sporfilmdetektor En elevøvelse om radon Hvordan detektoren virker Detektoren består av en sporfilm plassert i bunnen av et plastbeger. Åpningen på begeret dekkes med plastfolie for å hindre radondøtre,

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER TORP Sandefjord Lufthavn 27.01.2014 v / Lars Guren RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER Yrkeshygiene Dokumentasjon for utføring FAGFELT Radonmålinger. BAKGRUNN OG HENSIKT Bakgrunnen for målingene var et

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t MÅLEPROSEDYRE 2015 FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager 2015 Fastsatt av Statens strålevern 1.7.2015 Illustrasjon forside: Statens

Detaljer

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern, 2008 (revidert utgave).

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t 2013 MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i boliger 2013 Fastsatt av Statens strålevern 22.11.2013 4 INNHOLD Innhold... 5 1. Innledning... 6 2. Formål...

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE

NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE * * «* $ * * * STATENS msmutt FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE OtlunidWiSS,f 0BOK96.N-1946ØmrU NoiMRy Statens institutt for strålehygiene sis RAPPORT S.: i. - - 1989: S EN VURDERING

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Oppbevar brukermanualen for senere referanse. Ta også vare på kvitteringen / fakturaen fra din leverandør da denne gjelder som garantiseddel.

Oppbevar brukermanualen for senere referanse. Ta også vare på kvitteringen / fakturaen fra din leverandør da denne gjelder som garantiseddel. Brukermanual I. Generelt Ramon 2.2 radonmåler leveres med strømforsyning og brukermanual. Før du tar radonmåleren i bruk, vennligst les brukermanualen nøye. Oppbevar brukermanualen for senere referanse.

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Kartlegging av radon i 114 kommuner

Kartlegging av radon i 114 kommuner StrålevernRapport 2001:6 Kartlegging av radon i 114 kommuner Kort presentasjon av resultater Terje Strand Katrine Ånestad Line Ruden Gro Beate Ramberg Camilla Lunder Jensen Anniken Heiberg Wiig Georg Thommesen

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Will Standring NGU Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi - 3. februar 2010, Trondheim Innhold Radon og helseeffekter 2009: Et veiskille i norsk

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Kartlegging av radon i boliger

Kartlegging av radon i boliger Kartlegging av radon i boliger NO9900082 NEI-NO--1132 \\ > ~'^Ca^ær*^ Strålevern HEFTE 17 ISSN 0804-4929 Oktober 1998 30-50 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Kartlegging av radon i boliger.

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Bård Olsen Stavanger 5. april 2011 Fylkesmannen i Rogaland Oversikt Radonkilder Radon og helse Strålevernets anbefalinger for radon (2009) Måling og tiltak

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012

Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012 Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012 Rapporter for følgende skoler: Alrekstad Alvøen Damsgård Garnes ungdomsskole Holen (ungdomsskoledelen) Lyshovden Minde Nattland Ulriken Ulsmåg

Detaljer

Teknisk dokument 6. Årstidsvariasjoner i radon i skoler og barnehager med balansert mekanisk ventilasjon

Teknisk dokument 6. Årstidsvariasjoner i radon i skoler og barnehager med balansert mekanisk ventilasjon Teknisk dokument 6 Årstidsvariasjoner i radon i skoler og barnehager med balansert mekanisk ventilasjon 2013 2014 Referanse: Kolstad T, Nilsen L T, Aleksandersen T B og Finne I. Årstidsvariasjoner i radon

Detaljer

MALING AV KADONEKSHALASJON FRA MARKEN VED HJELP AV AKTIVT KULL OG TLD. av Erling Stranden

MALING AV KADONEKSHALASJON FRA MARKEN VED HJELP AV AKTIVT KULL OG TLD. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS-Rapport 1984:10 MALING AV KADONEKSHALASJON FRA MARKEN VED HJELP AV AKTIVT KULL OG TLD. av Erling Stranden National Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 25

Detaljer

Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K

Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K Boligudvalget 2010-11 L 89, endeligt svar på spørgsmål 26 Offentligt Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K Lovafdelingen Dato: 10. marts 2011 Kontor: Formueretskontoret Sagsnr.: 2010-7005-0036

Detaljer

Radon regelverk og anbefalinger

Radon regelverk og anbefalinger Radon regelverk og anbefalinger Ingvild Engen Finne, seniorrådgiver, Statens strålevern Oslo, 24.3.2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Rolle Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.

Detaljer

Radon News: Implementering av radonstrategien + regulering av radon og helsevern i Norge

Radon News: Implementering av radonstrategien + regulering av radon og helsevern i Norge Radon News: Implementering av radonstrategien + regulering av radon og helsevern i Norge Hans Haavind og Will Standring FHM Miljø og helsedagene: Årskonferanse i Drammen 26. april 2010 Oversikt Del 1 Om

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Innholdsfortegnelse 1. Innledning 7 1.1 Radon som nasjonal utfordring 7 1.2 Strategisk

Detaljer

Radon i uteluft Presentasjon av resultater fra radonmålinger i uteluft i seks utvalgte områder i Norge

Radon i uteluft Presentasjon av resultater fra radonmålinger i uteluft i seks utvalgte områder i Norge Strålevern Rapport 2006:20 Radon i uteluft Presentasjon av resultater fra radonmålinger i uteluft i seks utvalgte områder i Norge Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway

Detaljer

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon Strategi for å redusere radoneksponering i Norge Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon 1 DEL I: STRATEGI SAMMENDRAG 1. Introduksjon... 9 1.1. Hva er radon?... 9 1.2. Radon og helserisiko... 9

Detaljer

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Geir Tore Aamdal rådgiver Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør Rogaland IKS Målinger fjerner ikke radon.

Detaljer

Radon Temaveiledning

Radon Temaveiledning Melding HO-3/2001 juni 2001 Radon Temaveiledning Forord 1 Formålet med veiledningen 2 Regelverket 3 Saksbehandling og kontroll 4 Stråling og helserisiko 5 Radonkilder og radonkartlegging TEK 6 Tiltak i

Detaljer

Kartlegging av radon i Etnedal kommune

Kartlegging av radon i Etnedal kommune Kartlegging av radon i Etnedal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Etnedal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Etnedal kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune

Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune RaMAP Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Vestre Slidre kommune, i forbindelse

Detaljer

Kartlegging av radon i Forsand kommune

Kartlegging av radon i Forsand kommune Kartlegging av radon i Forsand kommune RaMAP Kartlegging av radon i Forsand kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Forsand kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Ås kommune

Kartlegging av radon i Ås kommune Kartlegging av radon i Ås kommune RaMAP Kartlegging av radon i Ås kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Ås kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Rana kommune

Kartlegging av radon i Rana kommune Kartlegging av radon i Rana kommune RaMAP Kartlegging av radon i Rana kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Rana kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Ringerike relieff-/høgde-kart med lys-skygge Bilde fra digial 3d-modell En lang historie Svært kort fortalt Øystein Jansens skjorte Bikake-Korallkoloni

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune

Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Stor- Elvdal kommune, i forbindelse

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO9700089 NEI-NO--749. Statens strålevern.

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO9700089 NEI-NO--749. Statens strålevern. li us Radon i inneluft NO9700089 NEI-NO--749 Helserisiko, malinger og mottiltak / i f i f Abs* /^WAVWWW^' -j+ i/ Strålevern HEFTE 9 ISSN oko+-+y2y Fc Statens strålevern Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko,

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon

Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon NO9800003 Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon NEI-NO--859 29-23 Strålevern HEFTE 12 ISSN 0804-4929 Januar 1997 Statens strålevern Referanse: Avleiring av naturlig radioaktive

Detaljer

Radon og lungekreft i Norge

Radon og lungekreft i Norge Radon og lungekreft i Norge Radon and lung cancer in Norway Ingvild-Maria A. Enger Institutt for matematiske realfag og teknologi, IMT Masteroppgave 30 stp. 2011 Radon og lungekreft i Norge Ingvild-Maria

Detaljer

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32 ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen

Detaljer

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern Brannvesenet Sør-Rogaland IKS gretet@brannsr.no t@b MILJØRETTET HELSEVERN - 17 medlemskommuner - ca 320.000 innbyggere - 10 rådgivere - organisert

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

En laboratorieøvelse i måling av konsentrasjon av radongass

En laboratorieøvelse i måling av konsentrasjon av radongass En laboratorieøvelse i måling av konsentrasjon av radongass Bjarne Stugu Fysisk institutt Universitetet i Bergen. februar 199 1 Innledning Kjerne og partikkelfysikk har preget fysikken gjennom hele vårt

Detaljer

Kartlegging av radon i. Narvik kommune

Kartlegging av radon i. Narvik kommune Kartlegging av radon i Narvik kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Narvik kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet. G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1

Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet. G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1 Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1 Gode e-poster i Strålevernet Dette dokumentet inneholder Strålevernets språklige retningslinjer

Detaljer

Kartlegging av radon i. Hemsedal kommune

Kartlegging av radon i. Hemsedal kommune Kartlegging av radon i Hemsedal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Hemsedal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Kongsberg kommune

Kartlegging av radon i. Kongsberg kommune Kartlegging av radon i Kongsberg kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Kongsberg kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

Kartlegging av radon i. Røros kommune

Kartlegging av radon i. Røros kommune Kartlegging av radon i Røros kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Røros kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Grane kommune

Kartlegging av radon i. Grane kommune Kartlegging av radon i Grane kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Grane kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Kragerø kommune

Kartlegging av radon i. Kragerø kommune Kartlegging av radon i Kragerø kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Kragerø kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Ivar Tanum Entreprenor AS

Ivar Tanum Entreprenor AS Ivar Tanum Entreprenor AS Autorisert maskinentreprenør Total leverandør innen Radon Radon rapport av Røyken Ungdomskole, Torvbråten og Nærsnes Skole i høstferien uke 4 28 Oppdrags giver : Utarbeidet av:

Detaljer

Kartlegging av radon i. Rygge kommune

Kartlegging av radon i. Rygge kommune Kartlegging av radon i Rygge kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Rygge kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Kartlegging av radon i. Gjesdal kommune

Kartlegging av radon i. Gjesdal kommune Kartlegging av radon i Gjesdal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Gjesdal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS 1 Kjære kunde! Friske hus gir Friske mennesker! Velkommen til vårt nye Trygghetsmagasin Vi i Radon Norge blir

Detaljer

En delrapport i prosjektet "HMS Sjø" 2003. Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes

En delrapport i prosjektet HMS Sjø 2003. Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes Bakgrunnsstråling ved Rødbergodden fort En delrapport i prosjektet "HMS Sjø" 2003 Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes Seksjon for arbeidsmedisin,

Detaljer

INNLEDNING. Kartlegging av radon i Harstad kommune

INNLEDNING. Kartlegging av radon i Harstad kommune Kartlegging av radon i Harstad kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Harstad kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Utførende enhet/lab. Antall sider. Kvalitetssikring

Utførende enhet/lab. Antall sider. Kvalitetssikring Rapport radonlab Oppdragsgiver Åsly borettslag v/ Karl Erik Kvalsund Olaf Bulls vei 9-23 0765 Oslo Utførende enhet/lab. Radonlab AS Postboks 24 Blindern, 0313 Oslo Tlf. 21 96 03 50, www.radonlab.no Fax

Detaljer

Kartlegging av radon i. Tromsø kommune

Kartlegging av radon i. Tromsø kommune Kartlegging av radon i Tromsø kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Tromsø kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Harstad kommune

Kartlegging av radon i. Harstad kommune Kartlegging av radon i Harstad kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Harstad kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing. Rosanalyse for Reguleringsplan nor Gnr. 15, Bnr. 150,158 og 4 Eivindvik, Gangstøklubben. Gulen kommune Ein risiko og sårbarhetsanalyse skal innehalde ein vurdering av reell naturrisiko og virksomhetsrisiko.

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

Kartlegging av radon i. Melhus kommune

Kartlegging av radon i. Melhus kommune Kartlegging av radon i Melhus kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Melhus kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Nedre Eiker kommune

Kartlegging av radon i. Nedre Eiker kommune Kartlegging av radon i Nedre Eiker kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Nedre Eiker kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

RADONSTOP RADONSTOP P

RADONSTOP RADONSTOP P Bitumenpolymermembran for RADONSPERRER nr. 026/LCF/MAT/00 nr. 151/LCF/MAT/00 www.italianamembrane.com nr. 026/LCF/MAT/00 nr. 151/LCF/MAT/00 RA RADON-PROBLEMET Mennesker har alltid vært og vil alltid utsettes

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

Kartlegging av radon i. Åmot kommune

Kartlegging av radon i. Åmot kommune Kartlegging av radon i Åmot kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Åmot kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer