DEG? LEDER: FELLES MÅL OM GOD HELSE OG RIKTIG LEGEMIDDELBRUK. Mann (42) har diabetes og plages av fotsopp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEG? LEDER: FELLES MÅL OM GOD HELSE OG RIKTIG LEGEMIDDELBRUK. Mann (42) har diabetes og plages av fotsopp"

Transkript

1 LEGEMIDLER ANGÅR DET OGSÅ DEG? Mann (42) har diabetes og plages av fotsopp Kvinne (37) bruker p-piller og tar smertestillende Gutt (6) er astmatiker Jente (8) har pollenog dyreallergi LEDER: FELLES MÅL OM GOD HELSE OG RIKTIG LEGEMIDDELBRUK Personene på bildet har ingenting å gjøre med teksten på forsiden, men er kun brukt som illustrasjon. Distribueres sammen med Aftenposten i april 2014

2 Henrik Ibsen gikk i lære på Grimstad Apotek for å bli farmasøyt. Hva er en farmasøyt? En farmasøyt er ekspert på legemidler og bruken av disse. En farmasøyt har kunnskap om: legemidlers sammensetning legemidlers egenskaper hvordan legemidler lages hvordan legemidler skal brukes mulige bivirkninger og uheldige kombinasjoner Som farmasøyt kan du eksempelvis jobbe innen undervisning, legemiddelindustrien, apotek, helsevesen, forskning, legemiddellovgivning eller forvaltning. Med treårig bachelor i farmasi får du tittelen reseptarfarmasøyt. Med femårig master i farmasi får du tittelen provisorfarmasøyt. Da kan du blant annet bli apoteker, som er å være daglig leder for et apotek. Felles mål om god helse og riktig legemiddelbruk Legemidler er et velferdsgode vi alle helst vil slippe å bruke, men er glad for er der når vi behøver dem. Legemidler redder liv, eller bidrar til å gjøre hverdagen bedre ved å hjelpe mot små eller store plager. Utviklingen på legemiddelområdet er et vesentlig bidrag til at vi stadig lever lenger enn tidligere generasjoner. I våre dager kan vi behandle sykdommer man tidligere bare kunne drømme om å kurere eller i verste fall døde av. Farmasøyten som du oftest møter i apotek eller på sykehus, er samfunnets legemiddelekspert. Der bidrar vi ved å hjelpe deg som bruker legemidler, til å få best mulig effekt ved å gi informasjon og svare på spørsmål. Men farmasøyter bidrar også med sin kompetanse helt fra start til slutt i utviklingen av nye legemidler. Her er vi involvert i forskning, utvikling og produksjon og ved å sørge for at legemidler på det norske markedet er trygge å bruke. Norges Farmaceutiske Forening er profesjonsforeningen for farmasøyter i Norge. Vår visjon er: Riktige legemidler. Bedre helse god samfunnsøkonomi. Vi er opptatt av at befolkningen har Spørsmål om innholdet i dette bilaget kan rettes til: Tove Ytterbø Leder av Norges Farmaceutiske Forening Tlf.: Mobil: Følg oss på Facebook: Farmaceutene tilgang på gode legemidler når vi behøver dem. Det er viktig at politikere og myndigheter legger forholdene til rette for at vi fortsatt skal ha en legemiddelindustri i Norge som bidrar til å utvikle nye, effektive og spesialiserte legemidler. I tillegg mener vi det er viktig at forskning og kliniske forsøk på legemidler også skjer i her i landet. Én av tre som bruker legemidler, bruker dem feil. Det er uheldig, siden det kan føre til ingen, liten eller i verste fall skadelig effekt. Undersøkelser har vist at en krone investert i en farmasøyt gir en innsparing på ti kroner. Vi ønsker å bruke legemiddelekspertisen til beste for deg og samfunnet. Dette kan vi gjøre ved at du tilbys mer strukturerte samtaler med en farmasøyt om dine legemidler, eller en sjekk av dine legemiddelkombinasjoner (også mot helsekostprodukter og lignende du måtte bruke) for at du skal få best mulig effekt av legemidlene og minimale plager/bivirkninger. Sammen med deg og annet helsepersonell kan farmasøytene bidra til riktig legemiddelbehandling og en bedre helse. Har du en fastfarmasøyt? Beste hilsen Tove. prosjektleder: Ikra Raja tlf. (+47) tekst: Silje Rønne Tove Ytterbø Leder av Norges Farmaceutiske Forening Welhavensgate 6A 1599 Moss grafisk form: Johnny Thoresen trykk: Schibsted Trykk Oslo AS repro: Stibo Media forsidebilde: IstockPhoto For informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: , eller Torgeir Dahl, tlf.: Klinisk farmasøyt Yvonne Lao (t. v.) sammen med seksjonsleder Katharina Lende på Medisinsk intensiv Ullevål. Legemiddelrådgivning i sykehus til pasientens beste Feil bruk av legemidler har store konsekvenser for pasienter og koster samfunnet mye. Farmasøyter kan gi vesentlige bidrag til rasjonell og sikker legemiddelbruk. Sykehusapotekene Oslo har en avdeling med kliniske farmasøyter som jobber på oppdrag for Oslo universitetssykehus. En av dem er Yvonne Lao, som arbeider på Medisinsk intensiv på Ullevål. Avdelingen behandler akutt/kritisk syke pasienter og har et nasjonalt ansvar for alvorlige forgiftninger. Pasientene våre er kritisk syke, de er tilkoblet en respirator og får avansert legemiddelbehandling. Noen av dem har også det vi kaller multiorgansvikt, det vil si at nyrer og lever får redusert funksjon. Totalbildet gjør at medisineringen blir kompleks, og at det blir mange legemidler å holde orden på for leger og sykepleiere, forklarer Lao. Tverrfaglig team Jeg er en del av det tverrfaglige teamet rundt pasienten og jobber tett både med sykepleiere og leger på avdelingen. Min rolle er å gi råd om legemidler, og sørge for korrekt håndtering, sier den kliniske farmasøyten. Hun foretar en totalvurdering av legemidlene og ser på hvordan de påvirker hverandre, og hvorvidt man bør øke eller minske dosen, eventuelt finne et alternativ. En forutsetning for å kunne gjøre dette er tilgang til opplysninger om tidligere og nåværende sykdommer og blodprøveresultater. Farmasøyten må også vite om pasienten har dårlige nyrer eller lever, da dette er av stor betydning for legemiddelbehandlingen. I tillegg påser hun at avdelingen følger etablerte rutiner ved sykehuset. For å kvalitetssikre arbeidet jeg gjør, har vi utarbeidet en systematisk metode for gjennomgang av medisineringen til intensivpasienter, forteller hun. Spesialkompetanse Lao har videreutdannet seg innenfor klinisk farmasi. Dette, kombinert med erfaring fra klinikken, har gitt henne en spesialkompetanse. En viktig oppgave er å bistå pasientene slik at de får tilstrekkelig effekt av legemidlene sine, uten plagsomme bivirkninger. Våre innlagte pasienter får mange ulike legemidler. En av utfordringene er å finne ut hvilke legemidler som kan gis samtidig uten å redusere effekten, og hvordan disse kan gis. En typisk problemstilling hos intensivpasienter vil være at de ikke kan svelge tabletter, og hvorvidt de kan knuses. For noen legemidler vil dette forringe effekten. Her kan den kliniske farmasøyten bidra med sin kunnskap om hvordan situasjonen bør håndteres. Jeg bistår også sykepleierne med informasjon om hvilke legemidler som kan gis sammen i en blodåre, forklarer hun. For at sykepleiere og leger skal ha best mulig nytte av farmasøyten, er det viktig at hun er til stede ute på avdelingen. Når jeg er der, får jeg mange spørsmål og kan selv fange opp problemstillinger. Det å se pasienten og hele legemiddelforløpet er viktig. I Norge finnes det kliniske farmasøyter på noen sykehusavdelinger, men vi ligger langt etter mange andre land der det i større grad er vanlig at sykehusavdelinger har kliniske farmasøyter tilknyttet, avslutter Lao. Integrated Medicines Management IMM-modellen IMM, Integrated Medicines Management, tilstreber en sømløs overgang mellom behandlings-/omsorgsnivåene og har til hensikt å maksimere helse gjennom optimal legemiddelbruk. En klinisk arbeidsmetode hvor farmasøyter samarbeider med leger og sykepleiere, først utviklet i Nord-Irland, og videreutviklet i Lund i Sverige. Utviklet på bakgrunn av at legemiddelfeil og bivirkninger forårsaker en betydelig andel innleggelser på sykehus (10 40 prosent), og at utilfredsstillende informasjonsflyt mellom behandlingsnivåene bidrar til disse feilene og bivirkningene. Bruk av IMM har i studier vist å avdekke i snitt seks til sju legemiddelrelaterte problemer per pasient ved innleggelse / under oppholdet, og det halverer feil i legemiddellisten og kontakter med sykehuset tre måneder etter utskriving. Metoden har dokumenterte resultater på liggetid, legemiddelrelaterte reinnleggelser, kvalitet i legemiddel - behandlingen og kostnader. Kilde: IMM-senteret ved Sykehusapotekene HF 2 3 FOTO: KAI HOVDEN Pasientsikkerhetsprogram Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram har stort fokus på å unngå legemiddelrelaterte skader. Ett av innsatsområdene er avstemming av legemiddellister. Dårlig kommunikasjon omkring pasienters legemiddelbruk ved skifte av omsorgsnivå er vist å kunne forårsake inntil 50 prosent av alle legemiddelfeilene i sykehus og inntil 20 prosent av bivirkningene. For å komme frem til tiltak som kan brukes nasjonalt i denne sammenhengen, ser man nå på flere «pilotprosjekter». Samtidig deltar ca. 20 tverrfaglige team fra norske sykehus, mange med farmasøyter, i arbeidet med å teste ut tiltakene lokalt. Det er ennå ikke konkludert med hva de endelige tiltakene skal være. Én mulighet kan være å implementere hele eller deler av IMM-modellen. Dette vil i så fall være i tråd med anbefalinger fra flere land, deriblant USA og Storbritannia, om å bruke standardiserte metoder for utføring av legemiddelavstemming (medication reconciliation) ved bytte av omsorgsnivå. Kilde:

3 Farmasøyter i apotek et lavterskeltilbud i helsetjenesten Bente Kolstad Berge i Apotek 1 Nøtterøy er en av flere apotekere som har vært med på prosjektet Oppstartsveiledning, i dag kjent som Medisinstart. Dette er en rådgivningstjeneste som skal bidra til riktigere legemiddelbehandling hos pasienter med kroniske lidelser. Tjenesten består av to personlige samtaler med farmasøyt, i tillegg til utfyllende veiledning under reseptekspedisjonen. Ved henting av legemiddelet gir vi råd om legemiddelbehandlingen som skal påbegynnes, forteller hun. Pasienten får også en innføring i om hvorfor det er viktig å ta de nye legemidlene, og hvordan de skal tas. Vi forklarer hvordan tjenesten fungerer, og de får god anledning til å komme med spørsmål, sier Berge. Tre fjerdedeler av pasientene som deltok, ønsker å motta tjenesten igjen. Resultater fra prosjektet kan tyde på at farmasøytoppfølgingen bidro til bedre legemiddelbehandling blant dem som deltok. Kan gjøre sykdommen verre De fleste pasienter med kroniske lidelser tar ofte flere legemidler, men forskning viser at bare halvparten bruker legemidlene slik de skal. Noen glemmer å ta dem, andre føler seg friske og kan gå lange perioder uten. De får ofte medisiner som virker forebyggende, og merker derfor ikke like godt at legemidlene har effekt bortsett fra eventuelle bivirkninger. Feil bruk av legemidler kan blant annet gjøre sykdommen verre, forklarer farmasøyten. Med tjenesten Medisinstart får pasientene hjelp til å forstå hvorfor de har fått de nye legemidlene, hvordan de skal bruke dem, og hvordan det påvirker eventuelle andre legemidler de også tar. Det at pasientene ikke bruker legemidlene sine riktig, er et stort problem. Med oppstartsveiledning følger vi opp pasientene og legemiddelbruken på en fornuftig og systematisk måte. Pasientene får svar på spørsmål de måtte ha, og skal bli trygge i legemiddelbruken sin. Farmasøyten blander seg ikke inn i den medisinske behandlingen som legen har forskrevet, sier Berge. God samfunnsøkonomi Mange av de som begynner på blodfortynnende legemidler, tilhører en utsatt pasientgruppe. Det er ikke lett å få med seg alt legen har sagt, eller huske alt etterpå. Riktig medisinbruk fører til mindre bivirkninger og en bedre fungerende hverdag for de med kroniske lidelser. Det er selvfølgelig flott for den enkelte, men også økonomisk for samfunnet. Å standardisere tjenesten er viktig for at pasienter skal få den samme veiledningen uavhengig av hvilken farmasøyt eller apotekkjede de går til. Dessuten er det viktig at pasienten får refundert utgiftene, avslutter Berge. uit.no/farmasi Farmasøyt John Pemberton laget oppskriften på Coca Cola (1886). Farmasøyt Wilbur Scoville oppfant styrketabellen for chilipepper Scoville-skalaen. - apotekene i spesialisthelsetjenesten Vi forsyner sykehusene med Ȉ legemidler Ȉ farmasøytiske tjenester Medisinstart FOTO: ALEXANDER BERGE Informasjon om pasientens nye legemiddel ved førstegangs utlevering (hvordan bruke det, hvordan få best mulig effekt og evt. bivirkninger). Oppfølgingssamtale etter 1 2 uker. Motivere pasienten til etterlevelse. Avdekke pasientens behov. Råd om bruk. Oppfølgingssamtale etter 3 5 uker. Sikre at pasienten er trygg på behandlingen og motivert til etterlevelse. Avdekke pasientens behov. Råd om videre bruk. Oppfølgingssamtalene gjennomføres enten i apoteket eller over telefon. Bente Kolstad er apoteker og har deltatt i prosjektet Medisinstart. Der har hun bidratt til riktig legemiddelbehandling hos pasienter. 4 Utvikling av tjenesten har tatt utgangspunkt i den etablerte apotektjenesten New Medicine Service (NMS) i England. I Norge skal tjenesten hete Medisinstart, og er en rådgivningstjeneste i apotek som skal bidra til riktigere legemiddelbehandling for pasienter med kroniske lidelser. Informasjonskampanje om nye blodfortynnende medisiner Kampanjen Nye Blodfortynnende 2013 ble utarbeidet av Apotekforeningen for å sikre trygg bruk og riktig overgang fra Marevan til nye blodfortynnende legemidler. Den omfattet alle apotek. Fakta fra NB 2013: Kampanjen startet 1. februar 2013 og varte ut kundeveiledninger ble gjennomført i kampanjeperioden. Det ble registrert 219 meldinger om helsehjelp utenom apotekets ordinære dokumentasjonsrutiner. Standardisert veiledning ble gitt ved nesten hver tredje reseptekspedisjon (29 %) for de nye antikoagulasjonsmidlene. og pasientene med Ȉ legemidler Ȉ råd og hjelp på veien mellom omsorgsnivåene Foto: Kyrre Lien To samtaler med farmasøyt reduserte feil i legemiddelbruken til den enkelte pasient. Sykehusapotekene- en del av spesialisthelsetjenesten 5

4 STOLT og YDMYK! HELSETJENESTER hos Vi styrker vår organisasjon og planlegger for suksess. Vi søker den beste: BUSINESS CONTROLLER ANALYSER OG BENCHMARKING FARMASØYTER OG APOTEKERE BOOTS APOTEK finnkode: BUSINESS ANALYST KATEGORI OG VAREFORSYNING se boots.no FFA FARMASØYTISK FAGLIG ANSVARLIG INNKJØPER RESEPTPLIKTIGE LEGEMIDLER IT ARKITEKT IT KONSULENT INTEGRASJONSARKITEKTUR KATEGORISJEFER BOOTS BRANDS RESEPTPLIKTIGE LEGEMIDLER UREGISTRERTE LEGEMIDLER KAMPANJEANSVARLIG INNHOLD OG PRODUKSJON KVALITETSSJEF PROSESSER OG PROSEDYRER PRIS OG VAREKOORDINATOR VAREDATAANSVARLIG PRODUKTSJEF UREGISTRERTE LEGEMIDLER SUPPLY CHAIN PLANNER PLANOGRAM OG VAREFORSYNING SPACE MANAGER PLANOGRAM OG FLOORPLAN TAKK FOR TILLITEN Boots Norge og vår grossist Alliance Healthcare er stolte og ydmyke over å ha blitt tildelt Norges største offentlige anbud på distribusjon av legemidler og apotekvarer. VI GLEDER OSS! Fra å forsyne våre 150 Boots apotek, Apotekergruppen og kommunehelsetjenesten over hele landet med legemidler og apotekvarer, skal vi fra 1. januar 2015 i tillegg betjene alle landets sykehus og sykehusapotek. Dette vil utgjøre en årlig økt omsetning på 4,5 milliarder kroner. Vår ambisjon er å jobbe for riktig legemiddelbruk og kvalitet i alt vi gjør og sikre trygg og effektiv leveranse av legemidler til alle våre kunder. Vi styrker nå vår organisasjon og planlegger for suksess! Bli med på vinnerteamet og denne spennende reisen! For mer om info hver stilling, se finn.no, eller boots.no\ledigestillinger. Ved spørsmål, kontakt gjerne rekrutteringssjef Per Atle Gran tlf: eller HR-direktør Harald G. Johnsrud tlf: Boots har 150 apotek som tilrettelegger for at du kan ta enda bedre vare på din helse. KLAMYDIATEST FOR DISKRÉT TESTING - ER DU SMITTET FÅR DU OPPFØLGING FØFLEKKSKANNING Nyhet! PRIS: KR 395 FOR UNDERSØKELSE AV MISTENKELIGE FØFLEKKER PRIS: KR 350 Kr 150 for påfølgende skan KOLESTEROLMÅLING FOR HJERTESUNNE RÅD OG MÅLING AV TOTALKOLESTEROL PRIS: KR 95 TARMKREFTTEST FOR SJEKK AV RISIKO FOR TARMKREFT PRIS: KR 450 BLODSUKKERMÅLING FOR KJENNSKAP TIL DINE VERDIER PRIS: KR 75 LEGEMIDDELSAMTALE FOR SVAR PÅ SPØRSMÅL OM DINE MEDISINER PRIS: KR 150 boots.no /bootsapotek Hent din e-resept hos oss! 6 7

5 SPAR TID VED NESTE APOTEKBESØK Bestill klargjøring av din e-resept med vår nye app! Vitusapotek kan ha medisinene dine klare når du kommer. Så slipper du å vente på apoteket mens resepten din blir behandlet. Tjenesten finnes på vitusapotek.no og nå også som app! - Slik gjør du: Ragnhild Løberg ble tildelt prisen Årets farmasøyt i 2013, blant annet for sitt bidrag til utvikling av kreftmedisin. Farmasøyter med i utvikling av legemidler I legemiddelindustrien bidrar farmasøyter med sin brede vitenskapelige forståelse og spesialkompetanse om produksjon av legemidler. Ragnhild M. Løberg er nettopp en av dem. Hun har vært en sentral bidragsyter i utviklingen av et nytt kreftlegemiddel. I fjor ble norske Algetas målsøkende kreftlegemiddel godkjent i USA for behandling av pasienter med prostatakreft med spredning til skjelettet. Utvikling av legemidler er en langvarig og krevende prosess, på et av de strengest regulerte områder en kan tenke seg. Og godt er det, siden hensikten er å sikre at det kun er legemidler av høy kvalitet, med dokumentert effekt, der bivirkninger er vurdert i forhold til legemidlets nytteverdi, som skal slippes ut på markedet, sier Ragnhild M. Løberg, farmasøyt i Algeta. Hun fikk også tildelt prisen Årets farmasøyt Utvikling av legemidler er en svært krevende prosess selv for de største farmasiselskaper, der tilgangen både på finansielle og menneskelige ressurser er betydelig sammenlignet med små selskaper som Algeta. Myndighetenes krav er de samme for små og store selskaper det er ingen unnskyldning å være liten. Utfordringen for «små Algetaer» er derfor å arbeide hurtig og godt med små ressurser, slik at en har positive resultater å presentere for at det skal være interesse for videre investering uten at dette går på bekostning av kvaliteten. Siden Algeta ikke hadde noe produkt på markedet som kunne gi inntekter, men drev langvarig og svært dyr forskning og utvikling basert på «risikovillig kapital», så hadde man ikke mange sjanser. Det er viktig å treffe blink ved første forsøk understreker farmasøyten. Risikofylt utvikling Basert på det de håpet var en god idé, startet en liten gruppe det møysommelige arbeidet med å finne ut om ideen var så god som de trodde. Når en starter helt fra bunnen av, er det en utfordring å vite hvilke oppgaver som må gjøres først, og hva som er godt nok for ethvert utviklingstrinn. Vi hadde ikke tid eller råd til å ta omveier eller «overdrive» for å være på den sikre siden. På den andre siden kunne vi risikere å legge oss på et kvalitets- og dokumentasjonsnivå som myndighetene senere kunne komme til å avvise, understreker hun. Det kunne i beste fall sette dem flere år tilbake i utviklingen, og mest sannsynlig ville de aldri få en ny sjanse. Det sies at alle biotekselskaper går gjennom «the valley of death», og i Algeta hadde de også et par dype daler. Sommeren 2002 var kassen tom, og de hadde ikke penger til å betale neste måneds lønninger men finansieringen ordnet seg i siste liten. Også under finanskrisen i 2009 var det nære på. I 2009 inngikk Algeta så en lisensavtale med Bayer, noe som hadde stor betydning for finansieringen av det gjenstående utviklingsarbeidet. Det første egentlige signalet om at dette virkelig kunne «gå veien», kom først i midten av Da utførte en uavhengig ekspertgruppe, en gjennomgang av en stor klinisk studie og konkluderte med at pasienter som fikk kreftlegemiddelet, levde lenger enn de som ikke fikk det. Det var et magisk øyeblikk! For første gang våget vi virkelig å tro at det vi hadde jobbet med i uvisshet så lenge, faktisk kunne bli til noe stort! FOTO: KRISTIN SVORTE Endelig i mål Da godkjenningene kom, var det nesten vanskelig å fatte at det virkelig var sant at ideen, produktet, resultatene og kvaliteten på det vi hadde gjort alle disse årene, hadde bestått eksamen. Opplevelsen inneholdt også en sterk erkjennelse av at VI, et lite team med svært begrensede ressurser, hadde klart noe som er en sjeldenhet selv for de store farmasøytiske selskapene, fortsetter hun. Et annet aspekt, som var minst like sterkt, var vissheten om å ha vært med på å bringe frem et legemiddel som kunne være til stor hjelp for svært syke mennesker. Produktet ble lansert i USA rett etter godkjenningen i mai 2013, og etter kort tid begynte det å dryppe inn personlige og rørende historier fra pasienter og deres pårørende. Historier om smertelindring og bedret livskvalitet hos pasienter i livets sluttfase gjør enormt inntrykk og gir en helt spesiell dimensjon til det arbeidet vi har fått være med på, avslutter farmasøyten. Norges Farmaceutiske Forening er Norges eldste fagforening opprettet i Det er 2565 farmasøytårsverk i norske apotek. 1. Last ned vår e-resept app Dette gjør du enkelt ved å sende e-resept til Bestill klargjøring Etter at du har vært hos legen og fått e-resept, åpner du din e-resept app. Her bestiller du klargjøring av resepten, og velger i hvilket Vitusapotek du ønsker å hente medisinene. NYHET! 3. Motta SMS Resepten er klargjort innen én virkedag, forutsatt at apoteket har varene på lager. Dersom noe er uklart i bestillingen, vil du få beskjed om dette. 4. Hent medisinene Når du kommer til Vitusapotek viser du frem SMS en du mottok for å få medisinene dine. Last ned appen i dag! Send e-resept til 2262 SEND E-RESEPT TIL 2262 Er du usikker på hvordan medisinene dine skal brukes? Vitusapotek gir deg personlig veiledning om riktig bruk av medisiner. 8 9

6 Medisinsk skreddersøm HVA KAN VI HJELPE DEG MED? KAN JEG BLANDE DISSE MEDISINENE? JEG ER REDD FOR BIVIRKNINGER HVA GJØR JEG HVIS JEG GLEMMER EN DOSE? TRENGER JEG Å TA MEDISINENE HVER DAG? Hvorvidt du er kvinne eller mann, europeisk eller afrikansk, kan ha betydning for hvordan du reager på ulike legemidler. Ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus, jobber de med å tilpasse legemiddelbehandling til den enkelte pasient, blant annet når man ikke kommer i mål med behandlingen. Vi prøver å lage en skreddersydd behandling med bakgrunn i pasientens forutsetninger, miljø og genetikk, forklarer farmasøyt og forsker Tore Haslemo. For legemidler ved psykiske plager er det ikke uvanlig at konsentrasjonen som måles i blodet, varierer kraftig mellom pasienter som får samme dose av et legemiddel, gjerne ti til tyve ganger. Vi identifiserer underliggende årsaker til dette og prøver å korrigere dosering og valg av legemiddel for hver enkelt pasient, fortsetter han. Mange opplever bivirkninger eller manglende effekt av legemidlene sine. Måling av legemiddelkonsentrasjon i blodet kan være et hjelpemiddel for å justere behandlingen, men det finnes også andre tilbud som kan avdekke og forklare ulike behov hos pasientene. Pasientens egne erfaringer med nåværende og tidligere legemiddelbruk er sentralt her, men dette støttes også av informasjon fra pasientens behandlende lege, tidligere prøvesvar og undersøkelser som gjøres av oss. Vi måler nivået av pasientens legemidler i blodet og utfører analyser på om enzymer som omsetter legemidler, jobber i feil tempo, sier Haslemo. Én medisin flere reaksjoner Ulike individer kan reagere svært forskjellig på samme legemiddelbehandling, selv de som får lik dose av Resepten din må alltid sjekkes av en farmasøyt før du får utlevert legemiddelet ditt. samme medisin. Det er forskjellige grunner til dette. Faktorer som vekt, alder og kjønn vil påvirke, men en annen vesentlig faktor er hvordan vi er genetisk disponert for å nyttiggjøre og håndtere legemidlene. Gener vil påvirke hvor mye av dosen vi tar opp i blodet, hvor høy konsentrasjon man oppnår på virkestedet, hvor lenge denne dosen virker, og hvor raskt den skilles ut av kroppen. Det vil være forskjeller mellom kjønnene, men det er også variasjoner mellom ulike etniske grupper. De genetiske variantene er arvelige og vil dermed over tid opptre med ulik frekvens i ulike befolkningsgrupper. Det er for eksempel vist at mennesker i visse asiatiske regioner har nedsatt kapasitet til å bryte ned legemidler, mens grupper i Afrika har høyere kapasitet. Dermed har de behov for henholdsvis mindre og større doser, avslutter Haslemo. Det er 750 apotek i Norge i Farmasøyt og forsker Tore Haslemo. FOTO: KRISTOFFER KIPPERNES. Hver dag svarer vi i Apotek 1 på store og små spørsmål knyttet til legemidler, riktig bruk og hvordan du kan unngå bivirkninger. Våre farmasøyter er eksperter på legemidler; både de du får på resept og de du kjøper uten resept. Vår viktigste oppgave er å hjelpe deg slik at du kan føle deg trygg i forhold til legemidlene du bruker. VÅRE TJENESTER KAN GJØRE HVERDAGEN LITT ENKLERE OG TRYGGERE FOR DEG. RESEPTAVTALE vil si at vi gir deg beskjed på e-post, sms eller telefon når det er tid for nytt uttak på resepten. Varene står klare og venter på deg. DOSEPAKKING vi kan pakke legemidlene dine i små plastposer merket med dato og klokkeslett for når de skal tas. Fin løsning hvis du bruker flere forskjellige legemidler. KVALITETSSIKRING i samarbeid med leger og sykepleiere, er våre dyktige farmasøyter med og sikrer best mulig legemiddelbehandling for pasienter i sykehjem og hjemmesykepleien. LES MER OM OSS PÅ APOTEK 1 NORGES LEDENDE APOTEKKJEDE Vi har ca ansatte i over 295 apotek, og vi vokser stadig. Riktig legemiddelbruk en god investering i egen helse AstraZeneca er et globalt legemiddelselskap som forsker frem innovative reseptbelagte legemidler, primært innen kreft, hjerte/kar, metabolske sykdommer samt luftveis- og autoimmune sykdommer. I 2012 brukte AstraZeneca mer enn 24 milliarder norske kroner på forskning og utvikling, for å forske frem legemidler som har et positivt nytte/risiko-forhold. Legemidler virker ikke likt på alle. Mennesker er forskjellige. Det påvirker hvordan legemidlene tas opp i kroppen, brytes ned og skilles ut. Både effekt og bivirkninger kan variere fra pasient til pasient. Når AstraZeneca, og andre legemiddelselskaper, får markedsføringstillatelse på et legemiddel er det fordi medisinen i kliniske undersøkelser har dokumentert større positive virkninger enn negative i de kliniske studiene hvor et visst antall mennesker er undersøkt. Den positive nytte/risiko-balansen forutsetter at legemidlene brukes riktig. Feil legemiddelbruk er er kjent som et stort helseproblem. Det er kjent at det er viktig å avsjekke om de ulike legemidlene en pasient tar vil på virke hverandre negativt eller positivt. Det er også viktig å følge behandlingen slik den er avtalt med legen. I begynnelsen av behandlingsløpet er de fleste pasienter flinke til å ta legemidler AstraZeneca selger medisiner i over 100 land som brukes av millioner av pasienter over hele verden. som fore skrevet, men når man føler seg bedre synker ofte motivasjonen for å ta medisinen. Det kan selvsagt være mange gode grunner til å avbryte en behandling, men det bør vanligvis ikke skje uten dialog med legen først. En for tidlig avsluttet behandling kan få negative konsekvenser for den enkelte pasient. Legemidler skal vanligvis stoppes umiddelbart om pasienten får alvorlige bivirkninger og helsepersonell må kontaktes. En pasientvennlig legemiddelpolitikk. Legemiddelindustrien er under sterk regulering når det gjelder hvordan man kan kommunisere med pasientene. Vi kan ikke henvende oss direkte til pasientene for å utdanne dem i riktig bruk av legemidler. Vi kan normalt sett heller ikke formidle behandlingsrelevant informasjon via helsepersonell. Pasient ene har en lovfestet rett på informasjon, gitt på en forståelig måte. Bedre samhandling mellom den forskende legemiddelindustri og myndigheter kan gi økt fokus på pasientinformasjon, og kan bidra til å redusere legemiddelfeil. Vi vil gjerne bidra med seriøs helseinformasjon rettet mot pasientene. 11

7 Et legemiddel kan gi deg en bedre hverdag. Hvis du bruker det riktig.

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil. Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil. Generell indremedisinsk sengepost, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF Hanne Steen*, Kristin Hestad**, Marianne

Detaljer

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Høringssvar om forsendelse og salg over Internett Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker

Detaljer

Apoteket i helsetjenesten mot Legemiddeldagen

Apoteket i helsetjenesten mot Legemiddeldagen Apoteket i helsetjenesten mot 2020 Legemiddeldagen 6. mai 2010 Det var en gang... Legemiddeldagen 2010 (2) Legemiddeldagen 2010 (3) fantes en farmasøyt som trillet piller dagen lang Legemiddeldagen 2010

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet

Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet Globale helseutfordringer Innspill HelseOmsorg21 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Organisering Helse Midt-Norge RHF Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapoteket i Midt-Norge Apotekloven

Detaljer

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER Terje Nilsen, farmasøyt ved RELIS Nord- Norge og sentralstyremedlem i Norges farmaceugske forening November 2015 StorGnget ber regjeringen utarbeide

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Informasjon om legemiddelbruk

Informasjon om legemiddelbruk Informasjon om legemiddelbruk Bruk av legemidler Det er viktig at du følger behandlingsopplegget slik det er avtalt med legen. For at behandlingen skal lykkes er det viktig at du bruker legemidlene dine

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år

Detaljer

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad Legemiddelgjennomganger i apotek Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad LEGEMIDDELMELDINGEN Starte pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus, syke- og aldershjem,

Detaljer

Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi, biologi, samfunnsfag og helsefag der pasienten er i sentrum.

Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi, biologi, samfunnsfag og helsefag der pasienten er i sentrum. FARMASI LÆREN OM LEGEMIDLER Farmasi er læren om legemidler og hvordan de forebygger, påviser, helbreder eller lindrer plager og sykdommer hos mennesker og dyr. Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi,

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar

Detaljer

Indikatorer på legemiddelområdet

Indikatorer på legemiddelområdet Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hva vet vi? Pasienter på langtidsplass i sykehjem; mange diagnoser, høyt antall medikamenter, 80 % har en kognitiv svikt. Helsetilsynet har funnet alvorlige

Detaljer

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten Vidar Hagerup, Kvalitetsjef HMR (Ålesund/Volda) Anne-Lise Sagen Major, Sykehusapoteket Marie Thoresen, Lege Medisinsk Avdeling Læringsnettverk 2 november

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem

Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem Til Helse- og omsorgsdepartementet September 2016 Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem Innledning Senter for omsorgsforskning takker for muligheten til å bli hørt når det gjelder

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge Legemiddelgangen m.m. HelsIT i Trondheim, 29.9.2011 Programleder Torgrim Karlsen, Legemiddelkjeden i Helse Midt-Norge Seksjonsoverlege Erik Dyb Liaaen,

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk

Detaljer

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn» Bakgrunn i den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» Pilotprosjekt «Samstemming av legemiddellister for barn» Bestilling fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Forankring

Detaljer

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert

Detaljer

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august 2013. Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge

KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august 2013. Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON 19. august 2013 Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge 1 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 6 sykehusapotek i Helse-Midt Norge

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet God apotekpraksis - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet April 2015 God apotekpraksis God apotekpraksis er kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet. Hovedmålgruppen er de ansatte

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Legemiddelhåndtering Hvordan sikre riktig legemiddelbruk? Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Legemiddelhåndtering Hvordan sikre riktig legemiddelbruk? Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Legemiddelhåndtering Hvordan sikre riktig legemiddelbruk? Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Brukeren vil bli BIL i sitt neste liv Stortingsmelding nr 18, 2004-2005 Legemiddelmeldingen

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og

Detaljer

Lukket legemiddelsløyfe

Lukket legemiddelsløyfe Lukket legemiddelsløyfe En løsning for bedre pasientsikkerhet? 22.09.2016 Helge Ovesen Ingvild Klevan 1 Agenda Lukket legemiddelsløyfe Hva er legemiddelsløyfen? Forutsetninger for lukket legemiddelsløyfe

Detaljer

Medisinering i skole og barnehage

Medisinering i skole og barnehage I dette heftet finner du: Medisinering i skole og barnehage Informasjon - Intern avklaring, arbeidstaker og arbeidsgiver - Veiledning til legemiddelhåndtering - Informasjonsskriv om medisinering av elever

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.

Detaljer

Trygg legemiddelutdeling Ved bruk av skanning som iden6fiserer rik6g pasient

Trygg legemiddelutdeling Ved bruk av skanning som iden6fiserer rik6g pasient Trygg legemiddelutdeling Ved bruk av skanning som iden6fiserer rik6g pasient Dr. Inderjit Daphu (Ph.D.) Seksjon for e-helse, Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen Forskningsprosjektet Prosjekteier:

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken? Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig

Detaljer

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING Elisabeth Sellevoll Løkkebø 13. mai 2011 EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING - ØKT BEHANDLINGSKVALITET, ELLER "KJEKT Å HA"? 1 Presentasjon Om Noklus Bakgrunn egenkontroll og marevanbehandling NOKLUS

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen/prosjektleder ITH Vestfold Hilde Heimli, seniorrådgiver, dr. philos Helsedirektoratet

Detaljer

www.questback.com - print preview

www.questback.com - print preview https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview=true&questd=468... Side 1 av 12 hvilken påvirker økt fokus på mersalg og særskilte helsetjenester farmasøytens hverdag?1 Dette spørreskjemaet

Detaljer

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Farmakoøkonomi: Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Tiltak for å minske legemiddelpriser Maksimalpris for legemidler på resept Likeverdig

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av sykehusapoteket i Trondheim

Utviklingsprosjekt: Organisering av sykehusapoteket i Trondheim Utviklingsprosjekt: Organisering av sykehusapoteket i Trondheim Nasjonalt topplederprogram Eva Kvål Trondheim 19.8.2011 Nasjonalt Topplederprogram høst 2011-1 - Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Medisinering av barn i barnehagen

Medisinering av barn i barnehagen Medisinering av barn i barnehagen Som hovedregel ønsker vi at barn medisineres utenom barnehagetiden, når dette er mulig. Dersom legemidler må gis mens barnet oppholder seg i barnehagen er dette i utgangspunktet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

Prosedyre for legemiddelintervju

Prosedyre for legemiddelintervju Prosedyre for legemiddelintervju Bakgrunn for legemiddelintervju: Aktuell legemiddelliste/legemiddelintervju er en legemiddelavstemming ved innskriving av pasienter på sykehuset. Legemiddelintervju er

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer