Les teksten «Negre, sopere, krøplinger og idiotier», publisert i Aftenposten fredag 12. april Skriv en retorisk analyse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Les teksten «Negre, sopere, krøplinger og idiotier», publisert i Aftenposten fredag 12. april 2013. Skriv en retorisk analyse."

Transkript

1 Les teksten «Negre, sopere, krøplinger og idiotier», publisert i Aftenposten fredag 12. april Skriv en retorisk analyse. Balansekunst Joacim Lund, kommentator i Aftenposten, stiller under tittelen «Negre, sopere, krøplinger og idioter» spørsmål om hvilke ord vi bør ha lov til å bruke. Teksten er datert 12. april 2013, og det kommer frem av teksten at den ble publisert som en følge av at mannebladet Vi menn i påsken trykket en petit, altså et slags kåseri, der det blant annet ble harselert med utsagnet «Jesus var neger». Teksten er en appellativ sakprosatekst, og når man skal analysere den kan det blant annet være hensiktsmessig å se på de tre retoriske appellformene etos, logos og patos (Dahl m.fl. 2008). I tillegg til appellformene tas det her utgangspunkt i den retoriske femkanten (Aksnes 2007). Den retoriske femkanten er knyttet til den antikke klassiske retorikken og tar derfor utgangspunkt i talen som sjanger. De fem hovedelementene, som i modellen er uløselig knyttet til hverandre, er «taler, emne, tilhører, situasjon og språk» (Aksnes 2007). Selv om den klassiske retorikken tar utgangspunkt i talen, er analyseapparatet likevel overførbart til skriftlig tekst. I Joacim Lunds tekst er den retoriske situasjonen, eller konteksten, den at han skriver en kommentar som tar utgangspunkt i Vi menns nylige trang til å benytte det, for mange, svært negativt ladde ordet «neger». Slik sett kan vi si at Lunds tekst er et debattinnlegg i en diskusjon om offentlig ordbruk og språket som verktøy for krenkelse av bestemte samfunnsgrupper. Taleren er Lund selv, mottagerne er Aftenpostens lesere, som jo er en ganske stor gruppe, da avisen er Norges største abonnementsavis. Den har også lange tradisjoner for å være en relativt konservativ avis, med stor støtte i den, politisk sett, borgerlige delen av samfunnet. Dette er likevel ikke et veldig sterkt kjennemerke ved avisen i dag, men språklig sett har den holdt på et nokså konservativt og akademisk språk, med relativt lite tabloidisering av språket, slik man for eksempel kan se mer av i løssalgsavisene. Selv om Lunds språk tidvis er preget av en humoristisk tone og muntlige innslag, følger stilen og språket i hovedsak det man ofte omtaler som Aftenposten- normalen, med konservative 1

2 bokmålsformer som «tiden» og «makten». Angående stil kan man i den antikke retorikken finne tre grunnleggende stiltyper; den enkle, den mellomste og den høye. På grunn av blandingen mellom saklig argumentasjon og humoristiske innslag kan stilen omtales som en mellomstil. Stilene kan forklares som følger: Den enkle stilen tilsvarer den alminnelige dagligtalen, og den kjennetegnes av enkle ord og lite utsmykning. Den mellomste stilen blir gjerne definert som en mellomting mellom den enkle og den høye stilen. Den høye stilen er storslått og grundig utarbeidet, og den er karakterisert av sterke følelser og mye utsmykning (Bakken 2009:28). Logos handler om saksinnholdet i et argument. Da er det relevant å se på argumentets saklighet, relevans og holdbarhet (Dahl m.fl. 2008). I ingressen stiller Lund spørsmålet: «Hvilke ord har vi lov til å bruke?». Selv om han ikke svarer direkte på hvilke vi har lov til å bruke, gir han leserne en tydelig pekepinn på hva han mener vi ikke bør bruke. Gjennom en rekke eksempler og sammenligninger peker Lund på hvordan vi gjennom tidene har brukt mer eller mindre upassende betegnelser og merkelapper på ulike grupper i samfunnet. Han trekker frem hvordan hans egen avis så kort tilbake som i 1984 trykket en sak om en 14 år gammel neger som hadde blitt skutt av politiet, hvordan barn på «anstalt for åndelig abnorme børn» ble kalt idioter og hvordan homofile og folk med nedsatt funksjonsevne til stadighet blir satt i bås gjennom bruk av språket. Alle disse eksemplene er med på å understreke og konkludere det som kan anses som hovedsynet hans: «Historien er ikke stolt, men så er det heller ikke poenget. Poenget er at tidene forandrer seg» (Lund 2013). Eksempelet som retorisk virkemiddel, slik Lund bruker dem som bevismiddel i teksten, er ifølge Aksnes (2007) et viktig retorisk virkemiddel: «Talaren bruker historiske eller fiktive hendingar eller handlingar som bevismiddel. Den vanlegaste måten å forklare eller synleggjere det ein vil ha fram. [ ] Dei beste retoriske eksempla hentar ein frå område publikum kjenner seg igjen i». Slike områder kaller man i retorikken for topos, som betyr sted, og det kan ifølge Gabrielsen (2008:11) defineres på følgende måte: Topikken, hedder det typisk, er en samling af steder, der rummer stof, argumenter og tankemønstre. Dette henger videre sammen med det retoriske begrepet kairos, som omtales som: Talesituasjonen som bestemmende prinsipp for talerens valg av argumenter, retoriske virkemidler, stil osv. (Eide 1999:84), eller på godt norsk, «å se an sitt publikum». Funksjonen 2

3 disse eksemplene kan få i teksten til Lund, er at de viser handlinger som i dag virker meningsløse og krenkende, for å understreke at også det å kalle noen neger i dag, blir en lignende situasjon, altså en sammenligning. Dette sier han også mer eksplisitt når han skriver at: «Som Teigland fra Språkrådet sier, i dag er neger et ord som sjelden blir nøytralt brukt. Da virker det uendelig bakstreversk av middelaldrende, hvite mennesker å insistere på å fortsette å bruke det» (Lund 2013). Lund underbygger argumentasjonen i hovedsynet ved eksplisitt å understreke at «Det er altså ikke avsenderen, men mottageren som har definisjonsmakten, som skal få bestemme hva det er greit å bli kalt». Når man skal vurdere logosappellen i en tekst må man se på saklighet, relevans og holdbarhet. Det at tidene forandrer seg er et udiskutabelt faktum. Når det her likevel implisitt ligger en påstand om at «fordi tidene forandrer seg, forandrer også etiske og moralske spørsmål seg, her knyttet til bruk av språk», er det ikke like udiskutabelt. En viktig grunn til at Lunds påstand kan sies å være saklig er at han påpeker at stigmatisering gjennom språket er en handling som enkeltgrupper kan oppleve som krenkende. Gjennom de moderne ideene som viste seg i opplysningstiden på tallet kan man peke på hvordan demokratiet som styreform har vokst frem, blant annet tuftet på troen på fornuft, fremskritt, opplysning og frihet for enkeltmennesket (Dahl m.fl. 2008). Dette har gitt de fleste mennesker i Norge i dag, muligheten til å ytre sin mening i mange saker, for eksempel om offentlig språkbruk. Om man bruker ideene om fornuft, fremskritt og opplysning som hjemmel for å avgjøre om Lunds påstand er holdbar og relevant, så vil jo disse ideene, som grunnleggende menneskerettigheter, tale for at argumentasjonen både er holdbar og relevant fordi alle mennesker etter et slikt syn er like mye verdt. Dersom man derimot ser på ideen om frihet for enkeltmennesket, eksemplifisert som ytringsfrihet, vil man kanskje kunne Ida Carine Longva :38 Merknad [1]: Argumentasjon for - probatio hevde at argumentasjonen til Lund hverken er relevant eller holdbar, fordi enhver bør ha rett til å ytre det man vil. Redaktør i Vi menn, Alexander Øystå, hevder jo nettopp at «Det var jo bare en fleip». Dermed argumenterer han indirekte for at det ikke var ment som en Ida Carine Longva :38 Merknad [2]: Argumentasjon mot - refutatio krenkelse. Etos handler om troverdighet og personlighet (Dahl m.fl. 2008). Dette kan handle om senderens troverdighet og personlighet, og det kan handle om sakens og argumentasjonens troverdighet i seg selv. Saken er som nevnt av moralsk og etisk karakter, og dette gjør at emnet også fort knyttes til patosappellen, som handler om å vekke følelser hos mottageren 3

4 (Dahl m.fl. 2008). Det kan snakkes om en skala fra sympati til provokasjon der mottagerens følelser kan plasseres. Fra et etisk og moralsk perspektiv vil de fleste være enige om at man bør unngå handlinger som krenker andre mennesker. Slik sett vil Lund antagelig oppnå en del sympati for synspunktet sitt. På den annen side vil det alltid finnes mennesker som synes det er greit å krenke andre, for eksempel med humor som formål. Nettopp dette med humor på andres bekostning ser ut til å være en tydelig trend i samfunnet i dag, da mange anerkjente humorprogram bruker nettopp dette som en viktig del av oppbygningen. Eksempler kan være «Nytt på nytt» og «Torsdag kveld fra Nydalen». Selv om disse programmene nok ses som harmløse av veldig mange, kan det være grunn til å stille spørsmål om hvor personlig man kan være, før man tråkker over streken. Lund bruker selv humor i teksten sin, for eksempel når han avslutter med å si at «Neger er ikke greit. Ikke soper heller. Eller krøpling. Eller lausunge. Eller idiot. Eller mongo. Du skjønner vel det, rasshøl? For det er vel greit at jeg kaller deg rasshøl? Jeg legger ikke noe negativt i det altså» (Lund 2013). Bruken av humor kan både være et forsøk på både etos- og patosappell. Den umiddelbare reaksjonen kan være at vi ler eller ikke ler, altså at vi ser humoren eller ikke. Dette vil være med på å avgjøre om vi sympatiserer eller blir provosert at teksten. Humor kan også fungere som etosappell i denne sammenhengen ved at Lund viser at han tåler en spøk, og selv er en morsom fyr, bare innenfor den etiske rammen av ikke å krenke andre med ord. Innledningsvis brukes også humor som virkemiddel: «Hold dere fast. Noen har sagt neger igjen» (Lund 2013). I innledning av tekster er det viktig å etablere etos, og slikt sett kan bruk av humor være et effektfullt virkemiddel. Når dette utsagnet leses, vet man ikke hvilken side av saken Lund har tenkt til å argumentere for, og det kan vekke nysgjerrighet for å lese videre. Da kommer det raskt frem at Lund kritiserer redaktør Øystå for å snakke i mot seg selv ved å si at han er overrasket over reaksjonene, mens han samtidig sier at hensikten med oppslaget var å få folk til å stoppe opp. Her trekker Lund Øystås motiver i tvil, og man kan kanskje trekke dette så langt som å kalle det en argumentasjonsfeil av typen «personangrep» der «Motparten kaster tvil over den andre partens ekspertise, intelligens eller seriøsitet. Dette kalles et direkte personlig angrep (Sandvik 1995:302). Samtidig er jo Øystås utsagn en selvmotsigelse, og slik sett er kritikken kanskje rettmessig. Poenget er vel uansett at Lund ønsker å påpeke motpartens svakheter, for å fremme egen troverdighet. 4

5 Dette underbygges av at forfatteren litt senere hevder at «Jeg ble ikke overrasket», noe som kan være et forsøk på å styrke egen troverdighet om kunnskap og forståelse av emnet som debatteres. Da blir det opp til mottageren å avgjøre hvorvidt man finner dette troverdig. Et annet eksempel på en mulig argumentasjonsfeil er når Lund kritiserer Nina Teigland, Fagkoordinator i Språkrådet. Også her kan man peke på «personangrepet» når Lund indirekte kaller Teigland for feig, og derigjennom betviler hennes ekspertise, når hun diplomatisk svarer i debatten om bruken av ordet «neger» at «Det eneste som er sikkert, er at det ikke finnes et enkelt og entydig svar på om det er greit å bruke dette ordet, og eventuelt når». Lund kritiserer dette med tre retoriske spørsmål i rask rekkefølge, som uttrykker patos gjennom engasjement: «Men hva betyr egentlig det? Hvorfor i all verden kan vi ikke si at det er ugreit å bruke et ord folk opplever som respektløst og krenkende? Er det avsenderens tolkning av ordet som skal være avgjørende?» (Lund 2013). Spørsmålene er med på å understreke hovedsynet til Lund, samtidig som de kritiserer Teigland spesielt, og Språkrådet, det høyeste organet for bestemmelse av språkbruk i Norge, generelt. Kritikken går nettopp på hvorfor Språkrådet ikke kan ta avstand fra krenkende språkbruk. Det kan styrke Lunds etos som avsender at han er en kritisk røst som tør å ta til orde for å kritisere «makten». Slik sett kan han fremstå som et forbilde for leserne sine. På den annen side kan etos svekkes av den mulige argumentasjonsfeilen. Balansekunsten ligger altså i følge Lund i det å vite hvor grensen for bruk av språklige merkelapper går. Det kan nok argumenteres for at teksten langt på vei domineres av logosappell, fordi Lund ønsker å appellere til fornuften vår, og ideen om menneskeverd. Når temaet likevel er av etisk og moralsk art, vil patosappellen tydelig komme indirekte til uttrykk, og mottageren vil antagelig oppleve enten sympati eller provokasjon, avhengig av ståsted om hva slags språk man mener det er greit å anvende. Når det gjelder etos er Lund etter hvert blitt en anerkjent kommentator i Aftenposten, og kan slik sett oppnå troverdighet gjennom sin stilling. Han skriver ofte i denne humoristiske mellomstilen om alvorlige samfunnsproblemer, for eksempel i «Generation me» og «Are you lonesome tonight?» der han tar opp henholdsvis egosentrisme og ensomhet som temaer. Samtidig vinner han nok også noe troverdighet gjennom Aftenpostens anerkjennelse i samfunnet. Dette vil likevel avhenge av den enkelte mottagers oppfatning. 5

6 Avslutningsvis kan man, som Lund, stille seg spørsmålet: «Men hvorfor er det så viktig for dem å si neger?». Kanskje handler dette om menneskers trang til å bryte grenser. Det etter hvert noe klisjépregede utsagnet «språk er makt», er muligens relevant her. I psykologi og sosiologi snakker man ofte om inngruppe og utgruppe som fenomener. Disse bygger på menneskets grunnleggende trang til å være en del av et fellesskap og til å kunne kategorisere. Individer kan ha tendens til å oppvurdere egne gruppers egenskaper, og nedvurdere utgruppenes. Dette ser man også uttrykt i den fremmedfrykten som finnes mellom mange kulturer og grupper i samfunnet i dag. Man kategoriserer andre mennesker for å skape oversikt og forståelse. Dette henger også sammen med identitet, og vårt eget behov for å kunne kategorisere og forstå oss selv. Når noen mener det er problemfritt å kalle andre for neger eller lignende ord som enkeltgrupper vil føle seg krenket av, kan det altså være fordi man rett og slett ikke ser problemet, og mener at det er nøytralt, og derfor må kunne brukes, eller det kan handle om å utnytte den makten som ligger i språket til å kunne krenke andre. 6

7 Litteraturliste Aksnes, L.M. (2007) Tid for tanke, Cappelen, Oslo. Bakken, J. (2009) Retorikk i skolen. Universitetsforlaget, Oslo. Dahl,B.H., Engelstad, A., Engelstad, I., Halvorsen, E.B., Jemterud, I., Torp, A. og Zandjani, C. (2008) Grip teksten. Norsk Vg3. Studieforberedende utdanningsprogram. Aschehoug, Oslo. Eide, T. (1999) Retorisk leksikon. Spartacus Forlag, Oslo. Gabrielsen, J. (2008) Topik. Ekskursioner i retorikkens toposlære. Retorikforlaget, Åstorp. Lund, J. ( ) «Negre, sopere, krøplinger og idioter» i Aftenposten, morgenutgaven. Sandvik, M. (1995) Argumentasjonsanalyse, i Svennevig, J., Sandvik, M. og Vagle, W. Tilnærminger til tekst: Modeller for språklig tekstanalyse, , Landslaget for norskundervisning (LNU), Cappelen Akademisk Forlag AS, Oslo 7

etorikk og rgumentasjon En innføring

etorikk og rgumentasjon En innføring etorikk og rgumentasjon En innføring Retorikk Kjell Lars Berge professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo http://ndla.no/nb/node/22055 Retorikk - Rhetor = taler - Retorikk læren om å (over)tale,

Detaljer

Heldagsprøve vår 2013 - Oppgave 4 Analyse av «Drøm fra Disneyland»

Heldagsprøve vår 2013 - Oppgave 4 Analyse av «Drøm fra Disneyland» Heldagsprøve vår 2013 - Oppgave 4 Analyse av «Drøm fra Disneyland» «Drøm fra Disneyland» er en kronikk skrevet av Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde, som er publisert i Aftenposten 27. august 2010.

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Randi Benedikte Brodersen Fredrik Jebsen Bråten Anders Reiersgaard Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes. Tekstens autoritet

Randi Benedikte Brodersen Fredrik Jebsen Bråten Anders Reiersgaard Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes. Tekstens autoritet Randi Benedikte Brodersen Fredrik Jebsen Bråten Anders Reiersgaard Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes Tekstens autoritet Tekstanalyse og skriving i akademia UNIVERSITETSFORLAGET INNHOLD Del I Analyseredskaper

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT?

Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT? Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT? Innlegg ved: Årskonferansen for nye ledere i staten 2014 Linda Lai, PhD, Professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Handelshøyskolen BI. (linda.lai@bi.no)

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe 14.3.14

Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe 14.3.14 Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe 14.3.14 Antikk el. «klassisk» retorikk Antikken: området rundt Middelhavet ca 800 f.kr. - ca 500 e.kr. I fokus i retorisk sammenheng er: Hellas,

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Trude Kringstad Oslo 28.04.2015 Skrivesenteret Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Ove Eide: Skriving retorikk og danning. Om tekstforming i ulike sjangrar (essay, kronikk og visuelle forteljingar)

Ove Eide: Skriving retorikk og danning. Om tekstforming i ulike sjangrar (essay, kronikk og visuelle forteljingar) Ove Eide: Skriving retorikk og danning. Om tekstforming i ulike sjangrar (essay, kronikk og visuelle forteljingar) OPPGÅVA Hvem er din helt? Presenter en eller flere av ytringsfrihetens helter / antihelter.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016 8.klasse, våren 016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 015/016 Bodil Moholt Læreverk: Kontekst fortynning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser og internett Tema/Emner: Selvvalgte emner

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Hva er hersketeknikker?

Hva er hersketeknikker? Hva er hersketeknikker? 16.-17. november 2011 Leif M. Stapnes stapnes@diakonhjemmet.no 91 56 51 33 Den byråkratske skole Max Weber (1864-1920) Endringer i samfunnet Makt = autoritet som forutsetter legitimitet

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Å skrive novelletolkning

Å skrive novelletolkning Å skrive novelletolkning Kurset Å skrive novelletolkning tar utgangspunkt i Kjell Askildens novelle Hjemkomsten på side 322, men det kan også brukes i arbeid med å skrive andre novelletolkninger. SPOR

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting C2 Jeg har ingen problemer med å forstå muntlig språk, selv når det snakkes forholdsvis fort. Jeg kan forstå aksenter og dialekter som avviker noe fra standardspråket, hvis jeg kan bruke tid på

Detaljer