Les teksten «Negre, sopere, krøplinger og idiotier», publisert i Aftenposten fredag 12. april Skriv en retorisk analyse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Les teksten «Negre, sopere, krøplinger og idiotier», publisert i Aftenposten fredag 12. april 2013. Skriv en retorisk analyse."

Transkript

1 Les teksten «Negre, sopere, krøplinger og idiotier», publisert i Aftenposten fredag 12. april Skriv en retorisk analyse. Balansekunst Joacim Lund, kommentator i Aftenposten, stiller under tittelen «Negre, sopere, krøplinger og idioter» spørsmål om hvilke ord vi bør ha lov til å bruke. Teksten er datert 12. april 2013, og det kommer frem av teksten at den ble publisert som en følge av at mannebladet Vi menn i påsken trykket en petit, altså et slags kåseri, der det blant annet ble harselert med utsagnet «Jesus var neger». Teksten er en appellativ sakprosatekst, og når man skal analysere den kan det blant annet være hensiktsmessig å se på de tre retoriske appellformene etos, logos og patos (Dahl m.fl. 2008). I tillegg til appellformene tas det her utgangspunkt i den retoriske femkanten (Aksnes 2007). Den retoriske femkanten er knyttet til den antikke klassiske retorikken og tar derfor utgangspunkt i talen som sjanger. De fem hovedelementene, som i modellen er uløselig knyttet til hverandre, er «taler, emne, tilhører, situasjon og språk» (Aksnes 2007). Selv om den klassiske retorikken tar utgangspunkt i talen, er analyseapparatet likevel overførbart til skriftlig tekst. I Joacim Lunds tekst er den retoriske situasjonen, eller konteksten, den at han skriver en kommentar som tar utgangspunkt i Vi menns nylige trang til å benytte det, for mange, svært negativt ladde ordet «neger». Slik sett kan vi si at Lunds tekst er et debattinnlegg i en diskusjon om offentlig ordbruk og språket som verktøy for krenkelse av bestemte samfunnsgrupper. Taleren er Lund selv, mottagerne er Aftenpostens lesere, som jo er en ganske stor gruppe, da avisen er Norges største abonnementsavis. Den har også lange tradisjoner for å være en relativt konservativ avis, med stor støtte i den, politisk sett, borgerlige delen av samfunnet. Dette er likevel ikke et veldig sterkt kjennemerke ved avisen i dag, men språklig sett har den holdt på et nokså konservativt og akademisk språk, med relativt lite tabloidisering av språket, slik man for eksempel kan se mer av i løssalgsavisene. Selv om Lunds språk tidvis er preget av en humoristisk tone og muntlige innslag, følger stilen og språket i hovedsak det man ofte omtaler som Aftenposten- normalen, med konservative 1

2 bokmålsformer som «tiden» og «makten». Angående stil kan man i den antikke retorikken finne tre grunnleggende stiltyper; den enkle, den mellomste og den høye. På grunn av blandingen mellom saklig argumentasjon og humoristiske innslag kan stilen omtales som en mellomstil. Stilene kan forklares som følger: Den enkle stilen tilsvarer den alminnelige dagligtalen, og den kjennetegnes av enkle ord og lite utsmykning. Den mellomste stilen blir gjerne definert som en mellomting mellom den enkle og den høye stilen. Den høye stilen er storslått og grundig utarbeidet, og den er karakterisert av sterke følelser og mye utsmykning (Bakken 2009:28). Logos handler om saksinnholdet i et argument. Da er det relevant å se på argumentets saklighet, relevans og holdbarhet (Dahl m.fl. 2008). I ingressen stiller Lund spørsmålet: «Hvilke ord har vi lov til å bruke?». Selv om han ikke svarer direkte på hvilke vi har lov til å bruke, gir han leserne en tydelig pekepinn på hva han mener vi ikke bør bruke. Gjennom en rekke eksempler og sammenligninger peker Lund på hvordan vi gjennom tidene har brukt mer eller mindre upassende betegnelser og merkelapper på ulike grupper i samfunnet. Han trekker frem hvordan hans egen avis så kort tilbake som i 1984 trykket en sak om en 14 år gammel neger som hadde blitt skutt av politiet, hvordan barn på «anstalt for åndelig abnorme børn» ble kalt idioter og hvordan homofile og folk med nedsatt funksjonsevne til stadighet blir satt i bås gjennom bruk av språket. Alle disse eksemplene er med på å understreke og konkludere det som kan anses som hovedsynet hans: «Historien er ikke stolt, men så er det heller ikke poenget. Poenget er at tidene forandrer seg» (Lund 2013). Eksempelet som retorisk virkemiddel, slik Lund bruker dem som bevismiddel i teksten, er ifølge Aksnes (2007) et viktig retorisk virkemiddel: «Talaren bruker historiske eller fiktive hendingar eller handlingar som bevismiddel. Den vanlegaste måten å forklare eller synleggjere det ein vil ha fram. [ ] Dei beste retoriske eksempla hentar ein frå område publikum kjenner seg igjen i». Slike områder kaller man i retorikken for topos, som betyr sted, og det kan ifølge Gabrielsen (2008:11) defineres på følgende måte: Topikken, hedder det typisk, er en samling af steder, der rummer stof, argumenter og tankemønstre. Dette henger videre sammen med det retoriske begrepet kairos, som omtales som: Talesituasjonen som bestemmende prinsipp for talerens valg av argumenter, retoriske virkemidler, stil osv. (Eide 1999:84), eller på godt norsk, «å se an sitt publikum». Funksjonen 2

3 disse eksemplene kan få i teksten til Lund, er at de viser handlinger som i dag virker meningsløse og krenkende, for å understreke at også det å kalle noen neger i dag, blir en lignende situasjon, altså en sammenligning. Dette sier han også mer eksplisitt når han skriver at: «Som Teigland fra Språkrådet sier, i dag er neger et ord som sjelden blir nøytralt brukt. Da virker det uendelig bakstreversk av middelaldrende, hvite mennesker å insistere på å fortsette å bruke det» (Lund 2013). Lund underbygger argumentasjonen i hovedsynet ved eksplisitt å understreke at «Det er altså ikke avsenderen, men mottageren som har definisjonsmakten, som skal få bestemme hva det er greit å bli kalt». Når man skal vurdere logosappellen i en tekst må man se på saklighet, relevans og holdbarhet. Det at tidene forandrer seg er et udiskutabelt faktum. Når det her likevel implisitt ligger en påstand om at «fordi tidene forandrer seg, forandrer også etiske og moralske spørsmål seg, her knyttet til bruk av språk», er det ikke like udiskutabelt. En viktig grunn til at Lunds påstand kan sies å være saklig er at han påpeker at stigmatisering gjennom språket er en handling som enkeltgrupper kan oppleve som krenkende. Gjennom de moderne ideene som viste seg i opplysningstiden på tallet kan man peke på hvordan demokratiet som styreform har vokst frem, blant annet tuftet på troen på fornuft, fremskritt, opplysning og frihet for enkeltmennesket (Dahl m.fl. 2008). Dette har gitt de fleste mennesker i Norge i dag, muligheten til å ytre sin mening i mange saker, for eksempel om offentlig språkbruk. Om man bruker ideene om fornuft, fremskritt og opplysning som hjemmel for å avgjøre om Lunds påstand er holdbar og relevant, så vil jo disse ideene, som grunnleggende menneskerettigheter, tale for at argumentasjonen både er holdbar og relevant fordi alle mennesker etter et slikt syn er like mye verdt. Dersom man derimot ser på ideen om frihet for enkeltmennesket, eksemplifisert som ytringsfrihet, vil man kanskje kunne Ida Carine Longva :38 Merknad [1]: Argumentasjon for - probatio hevde at argumentasjonen til Lund hverken er relevant eller holdbar, fordi enhver bør ha rett til å ytre det man vil. Redaktør i Vi menn, Alexander Øystå, hevder jo nettopp at «Det var jo bare en fleip». Dermed argumenterer han indirekte for at det ikke var ment som en Ida Carine Longva :38 Merknad [2]: Argumentasjon mot - refutatio krenkelse. Etos handler om troverdighet og personlighet (Dahl m.fl. 2008). Dette kan handle om senderens troverdighet og personlighet, og det kan handle om sakens og argumentasjonens troverdighet i seg selv. Saken er som nevnt av moralsk og etisk karakter, og dette gjør at emnet også fort knyttes til patosappellen, som handler om å vekke følelser hos mottageren 3

4 (Dahl m.fl. 2008). Det kan snakkes om en skala fra sympati til provokasjon der mottagerens følelser kan plasseres. Fra et etisk og moralsk perspektiv vil de fleste være enige om at man bør unngå handlinger som krenker andre mennesker. Slik sett vil Lund antagelig oppnå en del sympati for synspunktet sitt. På den annen side vil det alltid finnes mennesker som synes det er greit å krenke andre, for eksempel med humor som formål. Nettopp dette med humor på andres bekostning ser ut til å være en tydelig trend i samfunnet i dag, da mange anerkjente humorprogram bruker nettopp dette som en viktig del av oppbygningen. Eksempler kan være «Nytt på nytt» og «Torsdag kveld fra Nydalen». Selv om disse programmene nok ses som harmløse av veldig mange, kan det være grunn til å stille spørsmål om hvor personlig man kan være, før man tråkker over streken. Lund bruker selv humor i teksten sin, for eksempel når han avslutter med å si at «Neger er ikke greit. Ikke soper heller. Eller krøpling. Eller lausunge. Eller idiot. Eller mongo. Du skjønner vel det, rasshøl? For det er vel greit at jeg kaller deg rasshøl? Jeg legger ikke noe negativt i det altså» (Lund 2013). Bruken av humor kan både være et forsøk på både etos- og patosappell. Den umiddelbare reaksjonen kan være at vi ler eller ikke ler, altså at vi ser humoren eller ikke. Dette vil være med på å avgjøre om vi sympatiserer eller blir provosert at teksten. Humor kan også fungere som etosappell i denne sammenhengen ved at Lund viser at han tåler en spøk, og selv er en morsom fyr, bare innenfor den etiske rammen av ikke å krenke andre med ord. Innledningsvis brukes også humor som virkemiddel: «Hold dere fast. Noen har sagt neger igjen» (Lund 2013). I innledning av tekster er det viktig å etablere etos, og slikt sett kan bruk av humor være et effektfullt virkemiddel. Når dette utsagnet leses, vet man ikke hvilken side av saken Lund har tenkt til å argumentere for, og det kan vekke nysgjerrighet for å lese videre. Da kommer det raskt frem at Lund kritiserer redaktør Øystå for å snakke i mot seg selv ved å si at han er overrasket over reaksjonene, mens han samtidig sier at hensikten med oppslaget var å få folk til å stoppe opp. Her trekker Lund Øystås motiver i tvil, og man kan kanskje trekke dette så langt som å kalle det en argumentasjonsfeil av typen «personangrep» der «Motparten kaster tvil over den andre partens ekspertise, intelligens eller seriøsitet. Dette kalles et direkte personlig angrep (Sandvik 1995:302). Samtidig er jo Øystås utsagn en selvmotsigelse, og slik sett er kritikken kanskje rettmessig. Poenget er vel uansett at Lund ønsker å påpeke motpartens svakheter, for å fremme egen troverdighet. 4

5 Dette underbygges av at forfatteren litt senere hevder at «Jeg ble ikke overrasket», noe som kan være et forsøk på å styrke egen troverdighet om kunnskap og forståelse av emnet som debatteres. Da blir det opp til mottageren å avgjøre hvorvidt man finner dette troverdig. Et annet eksempel på en mulig argumentasjonsfeil er når Lund kritiserer Nina Teigland, Fagkoordinator i Språkrådet. Også her kan man peke på «personangrepet» når Lund indirekte kaller Teigland for feig, og derigjennom betviler hennes ekspertise, når hun diplomatisk svarer i debatten om bruken av ordet «neger» at «Det eneste som er sikkert, er at det ikke finnes et enkelt og entydig svar på om det er greit å bruke dette ordet, og eventuelt når». Lund kritiserer dette med tre retoriske spørsmål i rask rekkefølge, som uttrykker patos gjennom engasjement: «Men hva betyr egentlig det? Hvorfor i all verden kan vi ikke si at det er ugreit å bruke et ord folk opplever som respektløst og krenkende? Er det avsenderens tolkning av ordet som skal være avgjørende?» (Lund 2013). Spørsmålene er med på å understreke hovedsynet til Lund, samtidig som de kritiserer Teigland spesielt, og Språkrådet, det høyeste organet for bestemmelse av språkbruk i Norge, generelt. Kritikken går nettopp på hvorfor Språkrådet ikke kan ta avstand fra krenkende språkbruk. Det kan styrke Lunds etos som avsender at han er en kritisk røst som tør å ta til orde for å kritisere «makten». Slik sett kan han fremstå som et forbilde for leserne sine. På den annen side kan etos svekkes av den mulige argumentasjonsfeilen. Balansekunsten ligger altså i følge Lund i det å vite hvor grensen for bruk av språklige merkelapper går. Det kan nok argumenteres for at teksten langt på vei domineres av logosappell, fordi Lund ønsker å appellere til fornuften vår, og ideen om menneskeverd. Når temaet likevel er av etisk og moralsk art, vil patosappellen tydelig komme indirekte til uttrykk, og mottageren vil antagelig oppleve enten sympati eller provokasjon, avhengig av ståsted om hva slags språk man mener det er greit å anvende. Når det gjelder etos er Lund etter hvert blitt en anerkjent kommentator i Aftenposten, og kan slik sett oppnå troverdighet gjennom sin stilling. Han skriver ofte i denne humoristiske mellomstilen om alvorlige samfunnsproblemer, for eksempel i «Generation me» og «Are you lonesome tonight?» der han tar opp henholdsvis egosentrisme og ensomhet som temaer. Samtidig vinner han nok også noe troverdighet gjennom Aftenpostens anerkjennelse i samfunnet. Dette vil likevel avhenge av den enkelte mottagers oppfatning. 5

6 Avslutningsvis kan man, som Lund, stille seg spørsmålet: «Men hvorfor er det så viktig for dem å si neger?». Kanskje handler dette om menneskers trang til å bryte grenser. Det etter hvert noe klisjépregede utsagnet «språk er makt», er muligens relevant her. I psykologi og sosiologi snakker man ofte om inngruppe og utgruppe som fenomener. Disse bygger på menneskets grunnleggende trang til å være en del av et fellesskap og til å kunne kategorisere. Individer kan ha tendens til å oppvurdere egne gruppers egenskaper, og nedvurdere utgruppenes. Dette ser man også uttrykt i den fremmedfrykten som finnes mellom mange kulturer og grupper i samfunnet i dag. Man kategoriserer andre mennesker for å skape oversikt og forståelse. Dette henger også sammen med identitet, og vårt eget behov for å kunne kategorisere og forstå oss selv. Når noen mener det er problemfritt å kalle andre for neger eller lignende ord som enkeltgrupper vil føle seg krenket av, kan det altså være fordi man rett og slett ikke ser problemet, og mener at det er nøytralt, og derfor må kunne brukes, eller det kan handle om å utnytte den makten som ligger i språket til å kunne krenke andre. 6

7 Litteraturliste Aksnes, L.M. (2007) Tid for tanke, Cappelen, Oslo. Bakken, J. (2009) Retorikk i skolen. Universitetsforlaget, Oslo. Dahl,B.H., Engelstad, A., Engelstad, I., Halvorsen, E.B., Jemterud, I., Torp, A. og Zandjani, C. (2008) Grip teksten. Norsk Vg3. Studieforberedende utdanningsprogram. Aschehoug, Oslo. Eide, T. (1999) Retorisk leksikon. Spartacus Forlag, Oslo. Gabrielsen, J. (2008) Topik. Ekskursioner i retorikkens toposlære. Retorikforlaget, Åstorp. Lund, J. ( ) «Negre, sopere, krøplinger og idioter» i Aftenposten, morgenutgaven. Sandvik, M. (1995) Argumentasjonsanalyse, i Svennevig, J., Sandvik, M. og Vagle, W. Tilnærminger til tekst: Modeller for språklig tekstanalyse, , Landslaget for norskundervisning (LNU), Cappelen Akademisk Forlag AS, Oslo 7

etorikk og rgumentasjon En innføring

etorikk og rgumentasjon En innføring etorikk og rgumentasjon En innføring Retorikk Kjell Lars Berge professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo http://ndla.no/nb/node/22055 Retorikk - Rhetor = taler - Retorikk læren om å (over)tale,

Detaljer

Heldagsprøve vår 2013 - Oppgave 4 Analyse av «Drøm fra Disneyland»

Heldagsprøve vår 2013 - Oppgave 4 Analyse av «Drøm fra Disneyland» Heldagsprøve vår 2013 - Oppgave 4 Analyse av «Drøm fra Disneyland» «Drøm fra Disneyland» er en kronikk skrevet av Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde, som er publisert i Aftenposten 27. august 2010.

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene

Detaljer

retorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere

retorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere Tre tekster å sammenligne, og analysere retorikken i Et utdrag fra en melding fra regjeringen til Stortinget Et åpent brev i Dagbladet, til statsministeren Et leserinnlegg i Aftenposten, skrevet av et

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Død over fotballidiotene

Død over fotballidiotene Kortsvar Del 1 Død over fotballidiotene Litterære virkemidler kan bli brukt til å gi kraft, eller utvide forståelsen til leseren. I et utdrag fra «Isberg», skrevet av Lars Ove Seljestad (2012), kan man

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Randi Benedikte Brodersen Fredrik Jebsen Bråten Anders Reiersgaard Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes. Tekstens autoritet

Randi Benedikte Brodersen Fredrik Jebsen Bråten Anders Reiersgaard Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes. Tekstens autoritet Randi Benedikte Brodersen Fredrik Jebsen Bråten Anders Reiersgaard Kolbjørn Slethei og Knut Ågotnes Tekstens autoritet Tekstanalyse og skriving i akademia UNIVERSITETSFORLAGET INNHOLD Del I Analyseredskaper

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

To temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler

To temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen

Detaljer

Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT?

Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT? Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT? Innlegg ved: Årskonferansen for nye ledere i staten 2014 Linda Lai, PhD, Professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Handelshøyskolen BI. (linda.lai@bi.no)

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2015 17.11.15 lesesenteret.no Eksplisitt opplæring

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Trude Kringstad Oslo 28.04.2015 Skrivesenteret Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve De yngste barnas lek og vennskap en problematisering Barnet i centrum København 3.12.2014 Anne Greve Hvem er jeg? Forventninger Til meg: Engasjere og inspirere og kanskje provosere? Problematisere tatt

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under.

Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under. Karens jul Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under. Denne novellen heter Karens jul. Hva tror du den kommer til å handle om? Se på bildet: Hva ser du? Hva tror du nå novellen handler om? Under

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe 14.3.14

Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe 14.3.14 Hva var retorikk i antikken og hva er det nå? Tor Ivar Østmoe 14.3.14 Antikk el. «klassisk» retorikk Antikken: området rundt Middelhavet ca 800 f.kr. - ca 500 e.kr. I fokus i retorisk sammenheng er: Hellas,

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 SPR3010 Samfunnsfaglig engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SPR3010 Samfunnsfaglig engelsk Eksamensveiledning til sentralt gitt skriftlig

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram ÅRSPLAN 17/18 Fag: Norsk Klasse: 9.trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 delta i diskusjoner med Arbeid individuelt

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer