NyhetsTIPS. Å være åpen om egen sykdom. Ni viktige punkter for kunnskapsbasert familiearbeid side 19. Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NyhetsTIPS. Å være åpen om egen sykdom. Ni viktige punkter for kunnskapsbasert familiearbeid side 19. Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser"

Transkript

1 #02/2014 NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser ERFARINGSKOMPETANSE Å være åpen om egen sykdom side 06 FAMILIEARBEID Ni viktige punkter for kunnskapsbasert familiearbeid side 19 NyhetsTIPS Nr

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider Ansvarlig redaktør: Jan Ivar Røssberg, leder TIPS Sør-Øst Redaktør: Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver TIPS Sør-Øst Grafisk utforming: Lene Nyborg Jensen Forsidebilde: Istockphoto Trykk: Konsis Opplag: 1500 Nr ISSN: Bidragsytere i dette nummeret: Adreas Eidem, TIPS konsulent Sørlandet Sykehus Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver, TIPS Sør-Øst Marit Grande, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Torill Gjerpe Hansen, enhetsleder psykosepoliklinikk, Søndre Oslo DPS, OUS Kjersti Karlsen, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Martine de Lange, skribent Liv Nilsen, forskningssykepleier, stipendiat, Seksjon for undervisning og fagutvikling, OUS Kristin Lie Romm, Overlege, TIPS Sør-Øst Jan Ivar Røssberg, leder TIPS Sør-Øst Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist/stipendiat TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er en kompetansetjeneste i helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansetjenesten skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Vi mottar gjerne bidrag til NyhetsTIPS. Kontakt oss dersom du har en aktuell sak. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside: tips-kompetansesenter.no 2 NyhetsTIPS Nr

3 INNHOLD 04 LEDER NYTT FRA KOMPETANSETJENESTEN 05 Sørlandet Sykehus på offensiven ERFARINGSKOMPETANSE 06 Å være åpen om egen sykdom FRA FORSKNINGEN 10 Langtidseffekten av antipsykotika 11 Stemmehøring som diagnostisk kriterium 14 Cyberterapi mot stemmehøring FAMILIEARBEID 17 Hvilke utfordringer opplever psykoedukative gruppeledere i sitt møte med familier med en førstegangs psykose? 19 Ni viktige punkter for kunnskapsbasert familiearbeid FRA REGIONEN 21 Implementering som virker? 24 Vegsund DPS implementerer kunnskapsbasert familiesamarbeid 26 Sørlandet Sykehus har lansert gratis kriseplan app 27 TIPS nettverket i gang ved Akershus universitetssykehus DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK 31 Asperger eller psykose? BØKER 37 Bokomtale: Mark van der Gaag HVA SKJER 40 Kurs og seminarer NyhetsTIPS Nr

4 LEDER Velkommen til et nytt nummer av NyhetsTIPS og nok en gang mye spennende lesestoff. I dette nummeret kan du blant annet lese om familiearbeid, implementering av kognitiv atferdsterapi ved Lovisenberg sykehus samt en tankevekkende betraktning omkring det å ha en psykisk lidelse av Martine de Lange. Det er en stor aktivitet på TIPS Sør - Øst og det er mange spennende prosjekter på gang. Mange blir avsluttet og nye blir satt i gang. Kognitiv atferdsterapi prosjektet er ferdig og resultatene analyseres i disse dager. Her vil det komme mange spennende artikler fra TIPS Sør-Øst framover. Den kvalitative studien om familiearbeid i tidlig psykosefase nærmer seg også slutten og Liv Nilsen gir noen oppsummerende tanker, i dette nummeret av NyhetsTIPS, som må få betydning for dette arbeidet i framtiden. Prosjektet om tjenestedesign, Hjelp meg det haster! Veien inn til behandling for alvorlig psykisk syke, har fått pengestøtte og blir gjennomført i løpet av neste år. Et spennende prosjekt som kan gi ringvirkninger for mye av det vi holder på med. Det er på mange måter en ny måte å tenke om helsetjenestene på, som kan vise seg å være veldig nyttig. På den nasjonale TIPS konferansen i Stavanger fikk vi presentert mange spennende resultater. Det som imponerte meg mest disse to dagene var hvordan man i Australia hele tiden evner å tenke i nye baner. For eksempel: For noen år siden møtte man de unge som slet psykisk på ulike kjøpesentre. De ville møte de unge der de var. Etter noen år hadde imidlertid dette endret seg og det var ikke først og fremst på kjøpesentrene de var. Ved hjelp av brukere skiftet de fokus og lagde imponerende interaktive internettsider hvor de igjen traff de unge og kunne yte best mulig hjelp til de som trenger det. Dette viser at man hele tiden må endre retning for å nå målet med å gi best mulig behandling tidligst mulig. Slik nytenkning hadde dog ikke vært mulig uten et nært samarbeid med brukere. Her har vi masse å lære i Norge. Som et steg på veien har TIPS Sør-Øst planlagt en stor brukerkonferanse; Hva er god behandling for meg som psykosepasient? Vi håper denne konferansen kan bli en realitet. Det vil bli en kunnskapskonferanse om god og kunnskapsbasert behandling ut fra brukernes egne behov. Viktigheten av brukerstemmene i behandlingsapparatet blir mer og mer anerkjent. Ikke bare når det gjelder ulike behandlingsformer men også som medforskere i forskningsprosjekter. Den neste nasjonale TIPS konferansen som arrangeres 10. og 11. september neste år vil nettopp ha nytenkning innen feltet på agendaen. Så hvis du synes at konferansene i tidlig psykosefeltet har begynt å gjenta seg, kan du glede deg til denne konferansen. Her vil helt nye temaer bli tatt opp som kan være nyvinninger innen feltet. Før det arrangerer vi imidlertid vårt 10 års jubileum tirsdag 10. februar Tittelen på denne konferansen er: Hvordan forstå og behandle psykose hos pasienter med migrasjonsbakgrunn? Et spennende og aktuelt tema, så skynd deg med påmelding. Jeg håper å se så mange som mulig av dere på disse konferansene. I mellomtiden ønsker jeg alle en riktig god jul. Jan Ivar Røssberg 4 NyhetsTIPS Nr

5 NYTT FRA KOMPETANSETJENESTEN Sørlandet Sykehus på offensiven Andreas Eidem er tilsatt som ny TIPS konsulent ved Sørlandet Sykehus i 100 % stilling. Stillingsandelen er mer enn doblet i forhold til forgjengeren, og signaliserer dermed en betydelig satsing på tidlig oppdagelse av psykose i foretaket. Andreas har utdannelse innen psykologi, idrettsvitenskap og ledelse, og kom fra en stilling som konsulent i klinikksjefens stab. Han har også flere år bak seg som miljøterapeut ved Enhet for førstegangspsykose, hvor stillingen nå er organisatorisk forankret. Selv om ny teknologi ikke løser alle utfordringer, kan det likevel være viktig å følge med på mulighetene som kommer med den raske digitale utvikling, presiserer Andreas. Andreas Eidem Det er veldig motiverende å jobbe med forebygging og tidlig oppdagelse. Det er også spennende å få muligheten til å samarbeide med BUP her på Sørlandet, som både har pågående prosjekterog fremtidsrettede visjoner for videreutvikling innen tidlig intervensjonsfeltet. Det store målet er naturligvis at de unge menneskener i målgruppen får merke at vi intensiverer en felles innsats her i Agder, sier Andreas. Han har en stor geografisk arbeidsflate, på tvers av 30 Agder-kommuner og åtte avdelinger med mindre enheter i egen klinikk. For å kunne gi likt tilbud av god kvalitet til hele regionen, tror han det blir avgjørende å finne virksomme kommunikasjonsformer som er tilpasset forholdene. Han har fulgt prosessen med utvikling av kriseplan som app MinPlan Norge på nært hold: NyhetsTIPS Nr

6 ERFARINGSKOMPETANSE Å være åpen om egen sykdom Av Martine de Lange De fleste føler seg vel ensomme innimellom. Mange føler seg ensomme selv i godt selskap. Noen føler seg så ensomme at det ødelegger store deler av livet. Slik hadde jeg det i ungdomstiden. Jeg hadde både familie og flere venner som virkelig var der for meg. Hadde jeg ikke hatt så gode venner kunne jeg nok lett ha blitt et mobbeoffer. På skolen var jeg nok den rare jenta, jenta som ingen helt forstod seg på. Medelevene så ut til å ha beina godt planta i jorda, selv var jeg som en svevende gassballong. Jeg vet at mange prøvde å holde meg nede på jorda, både ved å tviholde på tauet og ved å prøve stikke hull på skallet mitt. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så svevende, for egentlig ønsket jeg så inderlig å være jordnær. Jeg ønsket å være som alle andre. Jeg ønsket å være som vennene mine og resten av gjengen jeg tilhørte. Men jeg var ikke det, og følelsen av tilhørlighet forsvant fullstendig den dagen jeg fikk diagnosen min. Schizofreni, jeg hatet ordet. Jeg smakte på det og forsøkte å tygge litt på det før jeg spyttet det ut igjen. Jeg ga meg ikke tid eller anledning til å fordøye det. Smaken var for bitter. Jeg var gal. Jeg kunne ikke lenger stole på meg selv. For hvordan skulle jeg kunne vite hva som var virkelig eller ikke? Jeg, som kun var en psykotisk tulling!? Da jeg ble skrevet ut fra BUPA første gang hadde jeg bestemt meg for full åpenhet. Jeg skulle fortelle venner og familie om sykdommen, og jeg skulle være helt ærlig om det. Valget i seg selv hadde ikke vært så vanskelig å ta. Folk visste jo at noe var galt med meg, man trengte ikke akkurat å ha supersyn for å klare og observere det. Jeg hadde gjort og sagt mye rart og dumt som jeg angret på før den innleggelsen. Ting som aldri kunne bli ugjort eller usagt igjen. Ting som for meg da føltes helt riktig, men som jeg etter innleggelsen så var helt galt, rart og dumt. Jeg hadde begynt på medisiner og så plutselig verden på en helt annen måte. Jeg var fremdeles syk, veldig syk, og medisinen virket ikke på langt nær optimalt, men den må nok ha virket en del, for jeg ble mye klarere i hodet og jeg misoppfattet ikke like mye som før. Det kan selvfølgelig ha vært andre faktorer til det også, men jeg holder en knapp på medisinen i og med at det ikke hadde vært noe særlig behandling under innleggelsen. Men uansett, det å skulle fortelle folk rundt meg om sykdommen føltes ikke bare lett. For hvordan ville folk ta det? Hva ville de tenke? Ville de bli værende der for meg eller ville de trekke seg unna? Ville de bli redde? Jeg ville ikke skremme noen fra meg og jeg ønsket å beholde alle jeg hadde rundt meg. Min bestevenninne fikk vite først. Hun var ikke overrasket og tok det veldig fint. Da jeg fortalte de andre vennene mine følte jeg at det ble litt sensasjonspreget. Reaksjonene deres minnet mest om sjokktilstander før de tok seg sammen og flere sa noe som: nei, det er ikke sant, ikke hør på dem. Du er ikke så gæren! Det var faktisk vondt, for det kom tydelig fram at hadde man schizofreni så var man klin gæren. Kjæresten min godtok det, men det tok ikke lang tid før det ble slutt. Jeg tror jeg aldri har følt meg så ensom som i den situasjonen. Jeg er så glad 6 NyhetsTIPS Nr

7 jeg hadde bestevenninna mi. Uten henne hadde jeg nok ikke kommet meg igjennom det. Jeg beholdt noen av vennene mine, men mistet en del. Det kom en dag da jeg skulle tilbake på skolen. Ryktene hadde begynt å gå og folk var veldig nysgjerrige. Jeg fortalte klassekameratene om sykdommen og de tok det overraskende fint. De visste ikke helt hva schizofreni var, men de spurte og det var jeg glad for. Jeg fikk forklart og opplevde ikke at de trakk seg unna. Alle i klassen var hyggelige og flere av de jeg før hadde tenkt på som sladrekjerringer stilte opp for meg og var faktisk med på å roe ned sladderen som gikk. For det var mye sladder, både før og etter at jeg fortalte. Alle hadde jo skjønt at jeg var psykisk syk, og de fleste hadde fått med seg at jeg var innlagt. De fleste var hyggelige, og kun noen få prøvde seg med spydigheter. Det var heldigvis folk som ikke sto meg nær, så jeg taklet det fint. Det var mamma og pappa som fortalte det til familien min. Etter det opplevde jeg noe jeg syntes var veldig rart, men som nok er veldig normalt. Det var at alle plutselig var så glad i meg. Familiemedlemmer jeg ikke pleide å se kom plutselig på besøk med blomster og gaver og skulle klemme på meg og fortelle hvor mye jeg betydde for dem. Det var jo hyggelig, men jeg følte det mest komisk. Jeg vet de gjorde sitt beste for å være snille og bry seg, men jeg vet ikke om jeg egentlig likte eller mislikte det. Men reaksjonen deres var vel veldig typisk, og jeg ville kanskje gjort akkurat det samme selv. Det ville antagelig vært verre for meg om ingen av dem tok kontakt eller brydde seg. Familien tok det hele veldig fint, både de nærmeste og de litt lenger ut. Men selv om jeg mistet noen mennesker i livet mitt var jeg alt i alt fornøyd med å ha vært såpass åpen om sykdommen. Det har vært mange innleggelser, både lange og korte, mye medisinutprøvning og den psykiske formen har vært veldig varierende. Det har vært en lettelse for meg at de rundt meg har visst hva jeg har slitt med. Før hadde jeg ofte blitt bedt om på ta meg sammen og begynne å bruke hodet. Jeg ble beskyldt for å lyve når jeg misoppfattet verden og opplevde ulike situasjoner helt forskjellig fra andre. Derfor var det deilig at folk forstod at alle forestillingene mine bunnet i en sykdom som jeg ikke kunne styre selv. Akkurat det var det godt for meg selv å vite også, og det gjorde meg mindre paranoid å vite at jeg var syk og at jeg derfor ofte misoppfattet. Før hadde jeg alltid tenkt at folk rundt meg løy og prøvde å få meg til å bli usikker på meg selv, så det var godt å få en forklaring og å forstå at folk faktisk ikke var ute etter å lure meg eller ødelegge meg. NyhetsTIPS Nr

8 Men selv om jeg nå er tryggere på meg selv kan det den dag i dag være vanskelig å være åpen om sykdommen, og jeg opplever fremdeles innimellom at folk trekker seg unna meg når de får vite. Nå er det jo ikke sånn at jeg presenterer meg med hei, jeg heter Martine og jeg er schizofren! De fleste jeg møter trenger jo ikke vite om diagnosen, og blir selvfølgelig derfor ikke fortalt om den. Men jeg vet at folk jeg skal ha en ordentlig relasjon til uansett vil komme til å finne det ut, enten via andre eller at de rett og slett vil skjønne at noe er galt med psyken min. Jeg kan virke veldig frisk og reflektert, men når jeg er veldig dårlig er det vanskelig å tenke klart og jeg havner lett i konflikter. Jeg kan være så mentalt ustabil at folk lett skjønner at jeg har psykiske problemer. Så jeg velger stort sett å være åpen om det. Men også her dukker det opp usikkerhet i meg. For når er det egentlig riktig å fortelle det, i hvilke settinger og hvor fortrolige bør vi først være? Jeg syns ofte det er vanskelig å vurdere. Det er ikke slik at jeg benytter meg av første passende situasjon å fortelle det og jeg gruer meg faktisk veldig ofte til å si det. Men jeg prøver å hoppe i det litt tidlig i i bli kjent-fasen. Ikke egentlig fordi jeg ønsker å fortelle det, men fordi jeg ofte har opplevd at folk jeg har blitt kjent med og begynt å bry meg om har trukket seg unna når de har hørt det. Mange sier at jeg ikke trenger slike mennesker i livet mitt, og at jeg ikke skal bry meg om folk som ikke aksepterer meg som jeg er. Men det er faktisk ikke så lett. Det er rett og slett veldig sårt og jeg blir veldig lei meg. Så derfor prøver jeg å være litt føre var slik at jeg kan luke ut de som blir redde eller ikke vil ha noe med en sinnssyk Martine å gjøre, før jeg rekker å begynner å bli glad i eller knytte meg til dem. Sinnssyk, det var et stort og vondt ord, men jeg opplever innimellom at noen ser på meg som nettopp det. Vi hører jo ofte om schizofrene og psykotiske voldsmenn og mordere i media, og selv om det har blitt mer fokus og åpenhet om psykiske lidelser nå enn før opplever jeg fremdeles at mange ikke vet hva schizofreni er og at diagnosen skremmer mange. Men jeg er allikevel fornøyd med at jeg har valgt å være åpen om det og blir oppriktig glad hver gang folk som ikke vet hva schizofreni er spør og er interessert i å lære om det. Jeg opplever at folk blir tryggere på meg når de blir forklart hva psykose og schizoifreni er og hvordan det påvirker meg i hverdagen. Jeg har akkurat begynt å snakke med en psykiater som virker svært opptatt av normalisering rundt sykdom og person. Jeg tror også normalisering er viktig, både for den syke selv og folk rundt. Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg skulle ønske jeg var frisk og levde et helt normalt liv og var som folk flest. Det har ikke vært greit for meg å føle meg så fullstendig annerledes fra folk rundt meg som jeg har gjort. Men jeg er jo egentlig en helt vanlig og normal person. Jeg har bare noen tilleggsproblemer i livet som de fleste andre ikke har. Egentlig er vel alle ganske like og ganske forskjellige på en gang. Vi er alle mennesker med ulike utfordringer, gleder og sorger, og det er helt normalt. Jeg tror at hvordan man ser på seg selv i stor grad er med på å forme den man er utad, og at jo mer normal jeg føler meg, jo mer normalt vil andre se på meg. Jeg tror at normalisering er en viktig faktor når det gjelder ufarligjøring av forskjellige psykiske lidelser. Jeg skulle virkelig ønske at alle fordommer kunne forsvinne, men skjønner at det vanskelig vil la seg gjøre. Men jeg gir ikke opp håpet, vi er alle mennesker, tross alt! 8 NyhetsTIPS Nr

9 Foto: Istockphoto NyhetsTIPS Nr

10 FRA FORSKNINGEN Langtidseffekten av antipsykotika. Vet vi egentlig nok? Wunderink L, Nieboer RM, Wiersma D, Sytema S, Nienhuis FJ. Recovery in remitted first-episode psychosis at 7 years of follow-up of an early dose reduction/ discontinuation or maintenance treatment strategy. Long-term follow-up of a 2-year randomized clinical trial. JAMA Psychiatry Sep;70(9): Av Jan Ivar Røssberg I vanlig praksis vil mange av pasientene som får en psykoselidelse selv stoppe og ta medisiner. Ut fra studier vet vi at de oftere opplever tilbakefall av psykotiske symptomer kort etter at de har seponert medisinene. Men hva med langtidseffekten? Her vet vi betraktelig mindre. Det finnes veldig få studier som har undersøkt langtidseffekten av antipsykotika (mer enn 2 år). Wunderink og medarbeidere fra Nederland satte fokus på nettopp dette i en studie publisert i JAMA Psychiatry for 1 år siden. Resultatene har blitt hyppig debattert både nasjonalt og internasjonalt. Resultatene har satt et stort spørsmålstegn ved hvor lenge man bør anbefale vedlikeholdsbehandling for pasienter som har fått en psykoselidelse. 128 pasienter med en førstegangspsykose ble behandlet med antipsykotika. Etter at de hadde vært i remisjon i seks måneder ble de randomisert til to grupper. Den ene gruppen fikk vanlig vedlikeholdsbehandling mens man i den andre gruppen reduserte eller seponerte medikamentene. I den første tiden (18 måneder) viste studien det samme som flere andre studier, nemlig hyppigere tilbakefall hos de pasientene som seponerte eller reduserte dosen med antipsykotika. Fem år senere (syv år etter inklusjon) fikk de undersøkt 103 pasienter. Av disse viste det seg at de som hadde redusert dosen med antipsykotika eller seponert hadde en dobbelt så stor sjanse for å være i recovery. Med recovery i denne studien skulle pasientene ha vært i både symptomatisk og funksjonell remisjon de siste seks månedene. Pasienter som brukte en mindre dose eller seponerte medikamentene hadde altså en dobbelt så stor sjanse for å være i recovery enn de som fulgte standard behandling. Dette er den første skikkelige gjennomførte studien av langtidsvirkningene av antipsykotika. Patrick McGorry har skrevet en leder til denne studien og hevder at noen få forverringer i symptomene, de første tre til fem årene, etter oppstart av behandling, kan være en pris det er verdt å betale for å øke sjansene for recovery på sikt. 10 NyhetsTIPS Nr

11 FRA FORSKNINGEN Stemmehøring som diagnostisk kriterium Av Tor Gunnar Værnes Både i ICD-10 og i DSM-IV har man lagt stor vekt på auditive verbale hallusinasjoner som et psykotisk symptom karakteristisk for schizofreni. I begge disse diagnosemanualene kan det være et tilstrekkelig symptom for å sette schizofrenidiagnosen at man opplever hallusinatoriske stemmer som løpende kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person (i DSM-IV fordres i tillegg funksjonssvikt det meste av tiden i minst seks måneder). Vektleggingen av denne type stemmehøring har sitt utspring i Kurt Schneider s førsterangssymptomer, som han hevdet var særlig karakteristiske for schizofreni. Dette er symptomer som har til felles at de er knyttet til opplevelser av at tanker og handlinger er under kontroll av noe ytre og/eller et tap av klare grenser mellom meg og andre. I DSM-V, som kom ut i 2013, inngår fortsatt hallusinasjoner som et diagnostisk kriterium for schizofreni, men auditive verbale hallusinasjoner av nevnte type nevnes ikke spesielt lenger, og det er ikke lenger tilstrekkelig med dette ene symptomet (samt funksjonssvikt) for å sette denne diagnosen. Denne dreiningen i DSM-V bort fra den sterke vektleggingen av stemmehøring, kan nok forstås i lys av mange forskningsstudier de senere årene som har satt spørsmålstegn ved riktigheten av å gi stemmehøring, og andre førsterangssymptomer, en slik diagnostisk status. Det har de siste årene kommet et par interessante oversiktsartikler med fokus på stemmehøring hos personer i kliniske versus ikke-kliniske grupper. Begge har kommet i Schizophrenia Bulletin, Den ene ble publisert i 2012, og har norske Frank Larøy som førsteforfatter. Han er tilknyttet Universitetet i Liege, Belgia: Larøy F, Sommer IE, Blom JD, Waters F et al. The characteristic features of auditory verbal hallucinations in clinical and nonclinical groups: state-of-the-art overview and future directions. Schizophr Bull 2012; 38(4): Larøy er også involvert i den andre artikkelen, som kom nå i 2014: Johns LC, Kompus K, Connell M, Larøi F et al. Auditory Verbal Hallucinations in Persons With and Without a Need for Care. Schizophr Bull 2014; 40 suppl. No.4: I artikkelen fra 2012 gjennomgås forskningsstatus med tanke på fenomenologiske karakteristika ved auditive verbale hallusinasjoner (stemmehøring) i forskjellige kliniske samt friske grupper (med fenomenologiske karakteristika menes i denne sammenheng beskrivelser av hvordan symptomer og tegn arter seg og fremtrer). Studien belyser først typiske trekk ved slike hallusinasjoner hos personer med schizofreni, for så å belyse slike trekk i andre kliniske grupper og hos friske personer. Det fremheves at det foreløpig er gjort for få studier for å belyse dette tema grundig, men de foreløpige konklusjonene er at karakteristika ved stemmehøring hos personer med schizofreni ikke skiller seg nevneverdig fra NyhetsTIPS Nr

12 karakteristika ved stemmehøring innenfor andre psykiske lidelser og forstyrrelser. I denne sammenheng gjelder dette rusmisbruk, bipolar lidelse, borderline personlighetsforstyrrelse og dissosiative forstyrrelser. Det viser seg at personer med sistnevnte lidelser eller forstyrrelser også kan høre ubehagelige stemmer som snakker i tredje person, som knyttes til vrangforestillinger, kan oppleves ofte og føles ukontrollerbare, er plagsomme og utløser angst, og kan forstyrre personens fungering i hverdagen. Når det gjelder friske personer som hører stemmer, viser en studie at disse ikke lar seg skille fra personer med schizofreni når det gjelder karakteristika som lokalisering av stemmer (inne i hodet eller utenfor), styrke på stemmene, antall stemmer og personifisering (om du attribuerer stemmen til en virkelig og kjent person). Artikkelen fra 2014 har fokus på karakteristika ved stemmehøring hos friske personer uten behov for behandling, og sammenligner dette med hva som kan være typisk for personer med stemmehøring som har/får et behov for behandling. Det trekkes en del av de samme konklusjoner som i artikkelen fra Dvs. at det ikke er noen skiller når det gjelder lokalisering, styrke, antall stemmer og personifisering. Det synes også å være slik at disse symptomene ikke skiller seg fra hverandre i de ulike gruppene når det gjelder perseptuell fremtoning og underliggende nevrobiologisk aktivitet. Det fremtrer likevel noen forskjeller mellom gruppene. Den mest signifikante av disse er graden av negativt innhold i stemmehøringen. Pasienter har betydelig oftere negative stemmer som for eksempel sier stygge ting om personen, mens friske personer har for det meste nøytrale eller positive stemmer. Pasientene opplever at stemmene har mer makt, og kjenner mye mindre kontroll over stemmene enn det de friske personene gjør. Videre hører pasientene stemmene oftere og over lengre tid av gangen. Logisk nok er pasientene i lys av dette også mer plaget av stemmene og fungeringen påvirkes negativt. I tillegg ser det faktisk ut til at friske personer med stemmehøring oftere opplever stemmehøring tidlig i livet, dvs i barndom/tidlig ungdom enn pasienter med stemmehøring. Mulige psykologiske mekanismer som kan ligge til grunn for utvikling av et behandlingsbehov belyses også i artikkelen. Av flere faktorer nevnes blant annet at seksuelle og emosjonelle traumer ser ut til å øke sannsynlighet for stemmehøring i både friske og pasientpopulasjoner. Ved en gjennomgang av litteratur på området, vises det til modeller og teorier som knytter et behandlingsbehov ved stemmehøring til psykologiske og kognitive faktorer som attribusjonsstil, grad av negativ affekt og mestringsstil (som igjen kan være influert av blant annet traumatiske erfaringer). 12 NyhetsTIPS Nr

13 Foto: Istockphoto NyhetsTIPS Nr

14 FRA FORSKNINGEN Cyberterapi mot stemmehøring: Nå vet stemmen at hvis den snakker til meg, så snakker jeg tilbake Vi synes det er grunn til å spre litt entusiasme og glød etter å ha lest om studien: Avatar therapy for persecutory auditory hallucinations: What is it and how does it work. Leff J, Williams G, Huckvale M, Arbuthnot M, Leff AP. Psychosis 2014 Jun; 6(2): Epub 2013 Mar 4. Forskning kommer i så mange former og med ulikt innhold, men her er noe som appellerer ikke bare til nerder, men også til legfolk. Julian Leff, psykiater og professor emeritus ved Institute of psychiatry i London, startet for tre år siden et nytt forskningsprosjekt. Av Kristin Lie Romm Hovedproblemet Leff og kollegaer søkte å løse, var kunnskapen om at en av fire personer som hører plagsomme stemmer, ikke responderer på medisiner. Det var to viktige observasjoner de hadde festet seg ved i disse tilfellene og som la grunnlaget for studien; 1) pasientene følte seg svært hjelpeløse, og 2) de som kunne komme i dialog med stemmen(e) følte mer kontroll over situasjonen, og hadde mindre stress forbundet med dem. Hovedmålet ble derfor å prøve å fasilitere en dialog. Med terapeuten som støtte og veileder skulle pasienten lære å stå opp mot stemmene og få kontroll over dem. Håpet var at dette kunne medføre en reduksjon av ubehagelige stemmer. Forskerne brukte to kommersielle pc-programmer og et spesielt voice-morphing program. Det siste var utviklet av en medforsker som var hentet inn fra Speech, Hearing and Phonetic Sciences ved University College London. Pasienten konstruerte deretter selv en avatar og brukte software til å velge ansikter og en stemme som lignet den de hørte. De som hørte mer enn en stemme, skulle velge den som var mest dominant. Det var terapeutens stemme som var omformet til mange ulike valgmuligheter, også en kvinnelig stemme (terapeuten var Dr Leff i alle terapiene). Dette gjorde det mulig for terapeuten å snakke til pasienten in real time ved å bruke den valgte stemmen. Pasienten selv satt i et rom og så på en skjerm hvor avatarens hode var tydelig avbildet. Avatarens lepper og bevegelser var synkronisert med stemmen via softwaren. Terapeuten satt i rommet ved siden av og så på en egen skjerm. Her hadde han mulighet til å skifte mellom å snakke som seg selv og snakke gjennom avataren. Alle avatarene startet opp med å være ubehagelige og truende; de snakket høyt og sa grusomme ting som sammenfalt med det pasientene hadde rapportert å høre. Etter hvert som pasientene turte å snakke tilbake til avataren i en mer selvsikker tone (godt hjulpet av kommentarer fra terapeuten) myknet forholdet mellom dem. Det ble mulig å ha rasjonelle samtaler med avataren, og pasienten mottok til og med gode råd og ros. Hele terapien bestod av 14 NyhetsTIPS Nr

15 seks ukentlige sesjoner over 30 minutter, og innen uke tre skulle pasienten føle endringen i forholdet til avataren. Pasienten fikk i tillegg alle timene med hjem på en digital avspiller som kunne lyttes til hjemme om pasienten igjen følte seg maktesløs. 26 pasienter mellom 14 og 74 år deltok i pilotstudien. De var randomisert til å motta avatarterapien eller treatment as usual. Tid med plagsom stemmehøring varierte fra 3.5 til over 30 år. Alle hadde lav selvfølelse og mange var plaget av depressive symptomer. Av de 26 pasientene som var med, mottok 16 pasienter terapien og alle opplevde redusert frekvens og intensitet på stemmehøringen og mindre effekt på dagliglivet. Denne bedringen økte ved follow-up etter tre måneder. Mest dramatisk effekt opplevde tre pasienter som hadde hørt stemmer i 16 (A), 13 (B) og 3,5 (C) år. A hadde stoppet å ta medisiner for tre år siden fordi de ikke hjalp, B og C tok adekvate doser, men uten tilstrekkelig effekt. Hos pasient A og C sluttet stemmene etter to sesjoner, hos pasient B sluttet de etter fem sesjoner. Alle tre var fortsatt stemmefrie etter tre måneder. Dr Leff forklarte i et intervju i Medscape.com følgende: These people are giving face to an incredibly destructive force in their mind. Giving them control to create the avatar lets them control the situation and even make friends with it The moment that a patient says something and the avatar responds differently than before, everything changes. (www. medscape.com/viewarticle/827797) NyhetsTIPS Nr

16 Eller som en av de kvinnelige pasientene sa da hun ble spurt hvorfor hun trodde hennes stemme hadde blitt svakere: The voice knows that if it talks to me, I ll talk back Et annet viktig poeng er at de fleste pasientene kom seg ut i jobb etter at terapien var avsluttet. De var også mindre deprimert og hadde bedre selvfølelse. I tillegg rapporterte de fleste at de gjenværende stemmene var mer som hvisking. I tilegg til det terapeutiske potensialet, understrekes det i artikkelen at avatarterapi lar oss observere pasientens interaksjon med stemmene sine på en helt ny måte. Det belyser mange aspekter av det forholdet pasienten har til stemmene, og gjør oss bedre i stand til også å tolke den psykodynamiske formuleringen av eksternalisering og uakseptable tanker. Forfatterne tror dette er noe av bakgrunnen for å kunne reversere prosessen. Slik de opplever terapien, inkorporerer avatarterapien flere forskjellige strategier, både praktiske og teoretiske. En større studie er nå på gang hvor man vil inkludere 140 pasienter. I den forbindelse er det utarbeidet en behandlingsmanual. Her blir et av hovedmålene å finne ut om klinikere som arbeider i en standard setting kan trenes til å oppnå resultater som kan sammenlignes med de gode resultatene fra pilotstudien. Vi ser frem til fortsettelsen, og anbefaler våre lesere å søke opp hele artikkelen. Den er lettlest og går mer utførlig inn på flere av kasuistikkene. Blant annet gjør de seg noen tanker om pasienter som har vært utsatt for overgrep. 16 NyhetsTIPS Nr Foto: Istockphoto

17 FAMILIEARBEID Hvilke utfordringer opplever psykoedukative gruppeledere i sitt møte med familier med en førstegangs psykose? Av Liv Nilsen Det er så langt vi vet ingen som til nå har forsket på gruppelederes opplevde utfordringer ved å sette i gang og gjennomføre psykoedukativ enfamilie- eller flerfamiliegrupper til personer som opplever sin første psykose. Det er som i de tidligere artiklene beskrevet i Nyhets-TIPS, brukt en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer og spesielt for gruppelederne også et fokusgruppeintervju. Det er ni helsepersonell med ulik fagbakgrunn som er intervjuet. Alle har lang erfaring som gruppeledere. Etter at intervjuene ble gjennomført ble de transkribert og analysert ut fra Malteruds modifiserte versjon av systematiske tekstkondensering. Analysen avdekket flere områder som helsearbeiderne fant utfordrende. Gruppeledere opplever det som både utfordrende og tidkrevende å rekruttere pasienter. Det tar lang tid selv i de tilfellene der man har et stort antall pasienter å velge ut ifra. Familien er motivert og villige til å delta, men pasientene får ofte angst når de vurderer om de skal delta eller ikke, og det tar lang tid før de klarer å bestemme seg. Selv om det tar lang tid å motivere pasienter inn til intervensjonen skal man også sette sammen deltakere som kan fungere godt sammen og som kan ha utbytte av tilbudet. Gruppelederne finner det utfordrende å arbeide i spenningsfeltet mellom å vite at dette er en god intervensjon som pasienten kan ha utbytte av, samtidig som de vet at dette ikke er det rette for alle, og at i motiverings/rekrutteringsarbeidet må dette balanseres. Et sitat illustrerer dette: I etterpåklokskapens tid ser jeg at vi utsatte noen av pasientene for unødig mye press. Familien var motivert, men rekrutteringsarbeidet skapte mye angst i pasientene. Å identifisere de som bør få tilbud om enfamilieintervensjon og de som bør få tilbudet om flerfamilieintervensjon er en annen utfordring. En viktig vurdering er om pasienten har et bearbeidet forhold til egen sorg over å ha fått en sykdom, og hvor stor symptombelastning den enkelte strevde med. De med stor grad av sårbarhet har størst utbytte av å delta i en enfamilieintervensjon, og erfaringen er at de ofte slutter eller sjelden møter opp når de deltar i en flerfamiliegruppe. Det er også utfordrende når en møtte familier som sliter med store problemer selv eller som ikke kan fungere sammen med andre i en gruppe. Det er spesielt utfordrende der hvor man kun har tilbud enten om enfamilie eller flerfamilie. Pasienter med en førstegangspsykose er som regel unge mennesker som er i en løsrivelsesfase. Gruppeledere finner det utfordrende å arbeide i spenningsfeltet mellom å ivareta pasientens selvstendighet og det å vite at å delta i et psykoedukativ familietilbud, mest sannsynlig kan bidra til en god bedringsprosess for både pasient og familie. NyhetsTIPS Nr

18 Manualen i det psykoedukative familiearbeidet er detaljert og strukturert. Som ny og uerfaren gruppeleder er det opplevd som et godt redskap. Etter hvert som man blir mer erfaren og metoden blir integrert som et redskap på linje med andre behandlingsmodeller og intervensjoner, opplever mange utfordringer i hvordan bruke manualen på en fleksibel måte slik at den blir tilpasset til den enkelte deltaker i behandlingen. Gode problemformuleringer er også en utfordring. Det er alltid mange gode forslag fra deltakerne og alle forslagene skal komprimeres ned på et detaljnivå som gjør pasienten i stand til å mestre utfordringen. Gruppeledere erfarer at hvis de klarer å balansere mellom mestring og problemløsing så skaper det et godt læringsklima som gjør pasienten i stand til å mestre nye utfordringer. Gruppeledere opplever utfordringer gjennom hele prosessen fra rekruttering til gjennomføring enten det er til enfamilie eller flerfamiliegrupper. Det er utfordringer som krever stor klinisk kompetanse på mange fagområder utover utdanningen som gruppeleder. I denne studien har vi forsøkt å synliggjøre utfordringer som gruppeledere står i slik at de skal bli bedre i stand til å skreddersy behandling til både pasient og familie. 18 NyhetsTIPS Nr

19 FAMILIEARBEID Ni viktige punkter for kunnskapsbasert familiearbeid Av Liv Nilsen I regi av TIPS Sør-Øst og TOP er det gjennomført en kvalitativ studie hvor pasienter, familiemedlemmer og helsepersonell beskriver sin opplevelse og erfaring med å delta i eller lede en psykoedukativ familieintervensjon. Det overordnede målet med studien var å undersøke om det er behov for justeringer når en intervensjon som opprinnelig er utviklet for mennesker med langvarige psykiske lidelser tilbys personer med en nyoppdaget psykose. I løpet av doktorgradsprosjektet er det undersøkt hvordan pasienter og familiemedlemmer opplever de ulike elementene ved en psykoedukativ enfamilie eller flerfamilie intervensjon. Det er også undersøkt hvilke elementer ved intervensjonen pasienter og familiemedlemmer opplever som effektive. Til sist er helsepersonell spurt om hva de opplever som utfordrende ved å lede psykoedukative familiegrupper. Pasient, familiemedlem og helsepersonell har naturlig nok noen ulike opplevelser av intervensjonen, men en finner også mange fellestrekk. Det har etter hvert som doktorgradsarbeidet nå nærmer seg slutten utkrystallisert seg ni punkter som synes viktige når det gjelder å tilpasse intervensjonen til personer med en nyoppdaget psykose. 1 Rekrutteringsfasen Pasient og familie har ulikt behov når det gjelder å få tilbud om familiebehandling. Familien har behov for kontakt med helsevesenet kort tid etter at de merker at noe er galt. De opplever at tilbudet om psykoedukativt familiearbeid kommer alt for sent. Pasienten har mer enn nok med seg selv og sin sykdom og ønsker bare å bli bra igjen. En måte å imøtekomme denne forskjellen kan være å tilby familiebehandling enda tidligere. Om man skal tilby enfamilie eller flerfamilie grupper ble opplevd forskjellig fra person til person uavhengig av rolle. En konklusjon er at det bør være et differensiert tilbud som avklares i samarbeid med den enkelte deltaker. Det er imidlertid viktig å anbefale enfamilieintervensjon til familier som har et lavt nivå av Expressed Emotion og der både familie og pasienten sliter med store psykiske problemer og har liten evne til sosial fungering. 2 Fra allianse til gruppemøtene Pasientene ønsker at det skulle være en mykere overgang fra alliansesamtalene til det første gruppemøtet. De foreslår at gruppelederne skal arrangere en uformell sammenkomst kun for pasienter slik at de kan være sammen og introdusere seg for hverandre i et mindre formelt forum. Pasientene foreslår en pizzakveld, et kafé besøk eller en bowling kveld som tiltak. 3 Å erkjenne at en har behov for hjelp Pasienter deltar ofte i intervensjonen fordi familien ønsker det. Det er imidlertid viktig at pasienten klarer å erkjenne at de har en sykdom og selv forstår at de har behov for hjelp, før de deltar i en psykoedukativ familieintervensjon. Det sikrer et stabilt oppmøte og forhindrer at pasienten slutter. NyhetsTIPS Nr

20 4 Kunnskap om sykdommen Alle opplever at kunnskap om sykdom og behandling er viktig for å håndtere sykdommen på en best mulig måte. Likevel har familien behov for opplæring om den psykiske lidelsen lenge før pasienten. Historier og beskrivelser fra virkeligheten slik pasienten forteller gir familien en større forståelse og kunnskap enn vanlig undervisning. Pasienten har ikke utbytte av det første undervisningsseminaret. De klarer bare å konsentrere seg om å være tilstede, ikke om undervisningen. 5 Å redusere angst og usikkerhet Pasienter med en førstegangs psykose opplever det å delta på møtene som angstfylt. Det er vanskelig å sitte i gruppen, å snakke i gruppen og ta del i diskusjonen. For noen vedvarer det, for andre blir det bedre etter som tiden går. I alliansesamtalene kan denne angsten diskuteres og belyses ved hjelp av andre pasienters opplevelse. Det kan igjen danne utgangspunkt for å planlegge individuelle strategier for å sikre at pasienter som opplever slik angst blir ivaretatt. 6 Forbedring av kommunikasjonsferdigheter Deltakerne opplever at kommunikasjonen både i gruppen og innad i familien endrer seg gjennom intervensjonen, selv om de ikke er klar over at kommunikasjon er et tema i intervensjonen utover kommunikasjonsreglene. Gruppeledere bør i større grad gjøre kommunikasjon til et tema, spesielt i allianseperioden, men også i gruppemøtene. Spesielt i enfamilie grupper kan en trene på ulike kommunikasjonsteknikker, men også når anledningen byr seg i en flerfamiliegruppe. 7 Fokus på mestring og ikke på problemer Pasienter med en førstegangspsykose har et mye større behov for å snakke om mestring enn om problemer. Det kan være bedre å ta utgangspunkt i hva pasienten mestrer og hvordan de håndterer sine utfordringer enn å snakke om problemer. Endringen vil være hvordan man snakker om problemer, at man er klar over språk og ordbruk spesielt i problemløsningsrunden mer enn å endre modellen. 8 Hvordan skape et godt læringsklima Det er vanskelig å definere et godt læringsklima, men forutsigbarhet og struktur er opplevd som viktig. Grunnlaget starter i allianseperioden og er avhengig av gruppelederes evne til å skape et støttende og trygt klima hvor pasienten opplever å ha kontroll. Dette setter høye krav til gruppelederes kompetanse på mange områder og på deres evne til å forene kunnskap med klinisk kompetanse slik at det ivaretar den enkelte deltaker i gruppen. 9 Trofasthet til manualen Klinikere er opptatt av å arbeide innenfor rammen av manualen samtidig som de finner det utfordrende å vite når de forholder seg til manualen og når de går utenfor rammene. Gruppeledere ønsker å bruke manualen som et rammeverk og savner et større fokus på hvordan de skal integrere metoden til sin allerede eksisterende kunnskap i gruppelederutdanningen. 20 NyhetsTIPS Nr

21 FRA REGIONEN Implementering som virker? Opplæring i kognitiv atferdsterapi ved alvorlig psykisk lidelse ved Lovisenberg sykehus Ingrid Lange, leder av døgnpost ved Lovisenberg DPS, kontaktet TIPS Sør-Øst med ønske om opplæring i kognitiv terapimetode for sine ansatte. God idé, syntes Marit Grande, som er ansvarlig for dette fagområdet ved TIPS Sør-Øst. Men: La oss lære opp hele psykiatrisk klinikk med det samme. Og la oss se om dere kanskje kan gjøre det nesten helt selv? Lovisenberg sykehus ble med på forsøket. Av Kristine Gjermundsen TIPS Sør-Øst har de seneste årene blitt mer opptatt av forsknings- og fagfeltet knyttet til kunnskap om implementering. Feltet har etter hvert blitt ganske omfattende, flere studier publiseres i stadig større omfang, og man begynner å se tydeligere hva som er drivende elementer i et godt implementeringsarbeid. I tillegg dokumenterer forskning at det er varierende effekt på læring og kunnskapsoverføring avhengig av den pedagogiske metoden som tas i bruk. Læringspyramiden (fig 1) utviklet av National Training Laboratories, Betel, Main illustrerer resultater fra denne forskningen. Fra venstre: Marit Grande fra TIPS Sør - Øst, Live Hoaas og Ingrid Lange fra Lovisenberg Sykehus. Foto: Kristine Gjermundsen Tallene taler for seg. Som kompetansetjeneste hvis oppgave er å bidra til kunnskapsformidling og økt kompetanse innen psykosefeltet, er vi nødt til å ta inn over oss disse fakta: Rene forelesninger og passive undervisningsmetoder har minimal effekt på læring. Gode drivere for vellykket implementering Utgangspunktet for å få til noe bra ved Lovisenberg sykehus var godt: Ingrid Lange hadde et ønske om økt kunnskap om kognitiv atferdsterapi til sine ansatte på døgnposten. Lysten og viljen var der. I vårt første planleggingsmøte luftet vi derfor tanken om å se på NyhetsTIPS Nr

22 dette tiltaket i litt større målestokk: Hvor er pasientene deres i systemet? Hvor er de før og etter de har vært på døgnposten? Er det hensiktsmessig å kunne gi denne kompetansen til flere personer i systemet, og ikke bare til døgnposten? Vil det være en fordel om behandlingen følger pasienten, uavhengig av hvor hun er i klinikken? Er det klokt at personalet kan kognitiv terapi både i poliklinikk, på akuttpost, i døgnavdeling og på sykehusavdelingen? Kan man se for seg å bygge et fagmiljø rundt kognitiv terapi som metode? Det umiddelbare svaret på disse spørsmålene var naturligvis ja. Ingrid Lange laget et nytt møte, flere folk deltok, og ledere hadde blitt konsultert. Alle ville være med. Selve kurset ble planlagt til å gå over seks dager, fordelt utover høsten Noen viktige drivere for god implementering var dermed på plass: Ildsjeler og administrativt/faglig personale med ansvar for å organisere tiltaket. Rekruttering av interne veiledere Et annet viktig element som TIPS Sør-Øst ville ha på plass var veiledere og tilrettelegging for praktisering av metoden. De som får opplæring må få komme i gang så raskt som mulig med veiledning på metoden i grupper, og de må få lov til å utøve metoden i praksis. Med rundt 80 deltakere ble det nødvendig å rekruttere rundt 12 veiledere. Etter litt søk i klinikken viste det seg at det fantes fagpersoner med tilstrekkelig bakgrunn for å ta på seg en slik oppgave. Disse ble bedt om å bidra inn i tiltaket, og TIPS Sør- Øst la til rette for et oppstartseminar for veilederne ledet av Marit Grande, i tillegg til at det ble avtalt veiledning på veiledning av Marit under hele forløpet. Gruppeveiledningen skulle være på 18 timer, starte opp umiddelbart etter første kursdag, og løpe videre over hele vårsemesteret slik at veiledningen løper over Anbefaling i retningslinje for psykosebehandling: Et av de anbefalte behandlingstilbudene for personer med psykoselidelse er kognitiv atferdsterapi. Terapimetoden har vist seg å ha god effekt på reduksjon av ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner og den kan bidra til å redusere negative symptomer, depresjon og sosial angst. Målet i terapien er å hjelpe personen til å normalisere og gi mening til de psykotiske opplevelsene og samtidig redusere ubehaget disse opplevelsene kan gi (Nasjonale faglige retningslinjer, IS1957). nesten ett helt år for gruppene. Egne undervisningsressurser Et av målene til TIPS Sør-Øst er å gjøre helseforetak i stand til å arbeide kunnskapsbasert og bidra til økt kompetanse på egenhånd. Vi kaller det klinikkintegrert kompetanseheving. Et kriterium for oss ble derfor at Marit Grande måtte få med seg en intern person fra Lovisenberg til å undervise sammen med henne disse seks dagene. Live Hoaas, psykologspesialist, kognitiv terapeut og veileder, ble forespurt og fikk frigitt tid til å være med. Nå planlegger de og holder undervisningen sammen. Formen veksler mellom undervisning og rollespill, og det er lagt opp til at deltakerne er aktive og jobber sammen i små grupper. Evaluering og oppfølging Med et såpass stort og omfattende, og ikke minst kostbart tiltak, er det naturlig at Lovisenberg ønsker å evaluere satsningen. TIPS Sør-Øst har derfor bidratt med ressurser til å gjennomføre elektroniske evalueringer etter hver kursdag. I tillegg gjør vi en forog etter undersøkelse for å måle effekt på endring av praksis hos personalet, samt å evaluere veiledningen. Den siste undersøkelsen vil derfor bli gjennomført 22 NyhetsTIPS Nr

23 etter endt veiledningsperiode våren Det blir veldig spennende å se om vi kan se noe resultat av dette tiltaket, og hvorvidt effekten vil vedvare. TIPS Sør-Øst vil gi veiledere og andre involverte ved Lovisenberg tilbudt om oppfølgingsseminarer og workshops som en del av implementeringsarbeidet, og håpet er å få etablert intern kompetanse i forhold til kognitiv atferdsterapi på systemnivå i organisasjonen. Det beste i livet er gratis For Lovisenberg sykehus har dette naturligvis kostet mange kroner, og man har virkelig satset tungt. Det er likevel viktig å nevne at alle ressurser og tjenester fra TIPS Sør-Øst sin side er gratis. Ved å få til gode samarbeidsavtaler, og få på plass kriterier og drivere for mer vellykket implementering, kan TIPS Sør-Øst bidra til kompetanseheving innen psykosefeltet i helseregionen. Vi ønsker å arbeide klinikknært. Kontakt oss gjerne. NyhetsTIPS Nr

24 FRA REGIONEN TIPS Sør-Øst på tur: Vegsund DPS implementerer kunnskapsbasert familiesamarbeid Av Kristine Gjermundsen Bente Bakke med kollegaer ved Vegsund DPS utenfor Ålesund brenner for å kunne tilby psykosepasientene sine kunnskapsbasert, psykoedukativt familiesamarbeid. De er ildsjeler med høye faglige ambisjoner. Nettopp derfor fikk de etter søknad bevilget implementeringsmidler fra Helsedirektoratet. Dermed kunne flere ansatte reise til Oslo og fullføre opplæringsprogrammet i kunnskapsbasert familiesamarbeid hos TIPS Sør-Øst. Så langt, så godt. Men hva nå? Mange opplever at det å reise på kurs, få nye kunnskaper, blir stimulert og inspirert til å begynne å jobbe mer kunnskapsbasert er et privilegium i et helsevesen med knappe goder til fagfolk. Dermed kan frustrasjonen fagfolk erfarer ved å komme hjem til arbeidsplassen, full av inspirasjon og kunnskaper om nye behandlingsmetoder, men ikke få anledning til å benytte den nye kunnskapen i arbeidshverdagen, bli en grim kontrast til gleden ved nyervervet kunnskap. Det økonomiske aspektet ved dette er det vel ikke engang verdt å nevne. Men én ting kan nevnes: Et kurs alene er ofte ikke nok for å få til implementering av ny praksis. Bente Bakke og hennes arbeidskolleger var klar over denne utfordringen, og dermed tok de kontakt med spesialkonsulent i familiearbeid, Inger Stølan Hymer ved TIPS Sør-Øst, med spørsmål om veiledning videre i implementeringsprosessen. Hun Fra venstre: Inger Støland Hymer og Kristine Gjermundsen fra TIPS Sør-Øst, Ann Jorunn Hoseth, Denise Degirmenchi, Marit Kirkpatrick, Anja Bjørkavåg, Bente Bakke, Marit Instefjord fra Vegsund DPS. Foto: medarbeider ved Vegsund DPS har lang erfaring med dette arbeidet fra Sykehuset Østfold, og NyhetsTIPS har skrevet flere artikler om dette (NyhetsTIPS Nr ). Vegsund DPS inviterte TIPS Sør-Øst på besøk i oktober, og ønsket både veiledning og en fagdag med særlig fokus på retningslinjen for psykosebehandling og metode for kunnskapsbasert familiesamarbeid ved alvorlig psykisk lidelse. Mer enn 40 personer deltok på fagseminaret 16. oktober. Interessen og entusiasmen var stor, og det kan virke som om dette behandlingstilbudet er i ferd med å få fotfeste blant de ansatte i Vegsund DPS. 24 NyhetsTIPS Nr

25 Veiledning er avgjørende når man skal i gang med en ny behandlingsintervensjon. Ved siden av god ledelsesforankring i forhold til å endre praksis og tilbud til pasientene, er det veiledningen og treningen som vil kunne hjelpe med god implementering av metoden. Inger Stølan Hymer skal nå veilede Vegsund DPS på metoden hver måned, og følge gruppa i deres første behandlingsforløp med familiene. Veiledningene tar utgangspunkt i Arbeidsbok for enkeltfamiliesamtaler utarbeidet av TIPS Sør-Øst Boka kan fritt lastes ned fra TIPS Sør-Øst sine nettsider. Kunnskapsbasert familiearbeid er en av de best dokumenterte behandlingsformene for pasienter med en psykoselidelse. Dessverre er det fortsatt slik at mange pasienter og familiene deres ikke får tilbud om et slikt systematisk og kunnskapsbasert familiearbeid, til tross for overbevisende dokumentert effekt og anbefalinger i nasjonale retningslinjer. Intervensjoner med flerfamiliegrupper er best dokumentert, men en nylig gjennomført kvalitativ studie på familiearbeid, omtalt i dette nummeret, peker på at tilbudet bør være differensiert og at både fler- og enfamiliegrupper bør tilbys. Det å starte opp med enkeltfamilier også har vist veldig gode resultater, og det kan være en fin måte å rekruttere familier inn til et flerfamiliegruppe forløp, dersom det er hensiktsmessig. Rent organisatorisk har det også vist seg å være enklere å starte med implementering av enkeltfamilietilbudet. det strengt tatt faller utenom kompetansetjenestens ansvarsområde som hovedsakelig er Helse Sør-Øst. - Vi så at dette var fagpersoner med stor interesse for å bygge noe nytt i sin enhet, og med solide planer for forankring og videreutvikling av kompetansen i sitt DPS, sier Inger Stølan Hymer ved TIPS Sør-Øst. Ikke minst var tildelingen av midler fra Helsedirektoratet et tegn på gjennomførbarheten i prosjektet. Derfor ble det besluttet at kompetansetjenesten likevel skulle gå inn å støtte dette prosjektet omkostningsfritt - selv om det strengt tatt ikke hører til vår region. Her har også vi veldig mye å lære; vi kan utveksle erfaringer med hvordan implementeringen fungerer og følge prosessen på nært hold gjennom vår veiledningsrolle. På sikt, dersom disse som har startet prosjektet følger opp veiledning, og så starter opp veiledning av andre i DPSet som vil jobbe med kunnskapsbasert familiesamarbeid, vil de kunne være helt selvdrevne med hensyn til å vedlikeholde kompetansen rundt denne intervensjonen, forteller Inger Stølan Hymer. Målet er at alle pasienter og familier skal få et kunnskapsbasert tilbud uansett hvor i landet man bor. Ved vegsund DPS er fire behandlere nå klare for å sette i gang med enkeltfamilieintervensjoner. Familier er tilbudt intervensjonen og har takket ja til invitasjon til første møte. TIPS Sør-Øst har på bakgrunn av satsningen og grundigheten i prosjektet valgt å gå inn å støtte dette tiltaket om kompetanseheving, selv om NyhetsTIPS Nr

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid FLERFAMILIEGRUPPER Stavanger Universitetssjukehus PSYKIATRISK KLINIKK, UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSAVDELINGEN Institutt for kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Sammen om jobb NAV og Helse

Sammen om jobb NAV og Helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT Tine Nordgreen Psykologspesialist, PhD Prosjektleder emeistring, Bjørgvin DPS, Haukeland Universitetssykehus Førsteamanuensis, Institutt for klinisk psykologi, UiB PLAN

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt SFP Forskningsresultater Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt KVALITATIV FORSKNINGSDEL Fokusgruppeintervju foreldre 4 kvinner (8 barn) Fokusgruppeintervju gruppeledere/koordinator 4

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier

Detaljer

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk

Detaljer