Buss i Hammerfest by - delutredning for kollektivplan

Transkript

1 Buss i Hammerfest by - delutredning for kollektivplan VISTA Utredning AS Mai 2013

2 2 Forord Hammerfest kommunestyre har i møte vedtatt at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest. I vedtaket ble det forutsatt at følgende momenter skal vektlegges: - En ideell kollektivløsning for transportbehovet i Hammerfest - En bedre utnytting av kollektivtransporten innenfor dagens rammer - Hvordan skape synergier mellom ruter Finnmark fylkeskommune og Hammerfest LNG kjøper av transportør. Dette er en delutredning i forbindelse med utarbeidelse av kollektivplanen, der følgende elementer i et fremtidig bybusstilbud for Hammerfest har inngått: - Forslag til nytt ruteopplegg(ruter, frekvens mm), både før og etter bygging av omkjøringsvei. I dette inngår også vurdering av grunnlaget for ruteopplegget. - Vurdere samordning med Statoils bussruter - Vurdere om det kan være aktuelt med bestillingstransport på enkelte ruter i stedet for ordinære ruter - Forslag til informasjonsopplegg for busstilbudet - Plassering av knutepunkt og holdeplasser Følgende har deltatt i en prosjektgruppe: Jørn Berg, Hammerfest kommune (prosjektleder) Lars Engerengen, Finnmark fylkeskommune Maria Haga, Statens vegvesen Region Nord VISTA Utredning AS, ved sivilingeniør Paal Sørensen, har utarbeidet rapporten, og alle vurderinger og anbefalinger står for konsulentens regning. VISTA Utredning AS Mai 2013

3 3 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG BAKGRUNN DAGENS BUSSTILBUD OG PASSASJERTALL Bybussen Passasjertall Mangler ved dagens tilbud BILTRAFIKKEN I HAMMERFEST Dagens biltrafikk Reisemønster for biltrafikken BYUTVIKLING I HAMMERFEST Lokalisering av boliger Lokalisering av arbeidsplasser Lokalisering av skoler MÅL FOR KOLLEKTIVTILBUDET Nasjonale mål Finnmark fylkeskommunes mål Hammerfest kommunes mål BESKRIVELSE AV MULIGE TILTAK I HAMMERFEST Linjestruktur bybussen Linjestruktur distriktsruter Bestillingstransport Frekvenser og avgangstider Holdeplasser Takstpolitikk Informasjon Service Økt ressursbehov for «betydelig vekst» i kollektivtrafikken Oppsummering av anbefalte tiltak NY RIKSVEG 94 GJENNOM HAMMERFEST EFFEKTER AV TILTAKENE KILDER... 38

4 4 Sammendrag Store mangler ved dagens tilbud Ny pendelrute gjennom sentrum Storvannet Dagens busstilbud i Hammerfest består av 5 ruter med svært varierende avgangstider, og et kjøremønster som varierer fra avgang til avgang. I tillegg kan det være langt mellom avgangene. Standard på holdeplasser er lav og det mangler rutetabeller på mange holdeplasser. Det foreslås en ny rutestruktur, der dagens ruter 1 og 5 slås sammen til en pendelrute gjennom sentrum, uten å måtte bytte buss. Det foreslås kvartersruter i rush og faste avgangstider hele dagen. Rute 2 til Storvannet opprettholdes som i dag, men med oftere avganger, og faste rutetider. Forslag til ny rutestruktur: Rutene 1 og 5 slås sammen til en pendelrute gjennom byen Avstikkere til Havneterminalen, Sykehuset, Rørvika og Sykehjemmet sløyfes Sentrumsholdeplassen for pendelen blir dermed Ole Olsens plass, i begge retninger Den nye pendelruta betjener Fjordadalen og Polarbasen på annenhver avgang Den beskrevne effektivisering gjør at hele pendelen tar 50 minutter. Dette betyr at med kvartersruter og 10 minutter til å utjevne eventuelle forsinkelser, kan pendelen betjenes av 4 busser i drift. Rute 2 til Storvannet trafikkeres uforandret. Hele ruta tar 20 minutter, til og fra Havneterminalen. Sykehuset og andre avstikkere kan betjenes av en ny servicerute. Foreslåtte tiltak er konkretisert og prioritert på neste side

5 5 Type tiltak Tiltak Prioritet Nye ruter Sammenslåing av dagens ruter 1 og 5 til en ny pendelrute gjennom sentrum, med faste avgangstider og kvartersruter i rush. Storvannsruta nr 2 opprettholdes som i dag, men med faste avgangstider og kvartersruter i rush Servicelinje med timesruter, fra Forsøl og Strømsnes betjenes av egen pendelrute gjennom sentrum Kvalsund vurderes betjent av bybuss Flere avganger Kvartersruter på rutene 1 og 2, i rush Halvtimes ruter om kvelden mellom 17-23, på rutene 1 og 2 Servicelinje med timesruter, fra Timesruter på lørdager, fra 9-23 Timesruter på søndager, fra Flere avganger til Kvalsund, morgen og ettermiddag Takster Nytt takstsystem er vedtatt av Finnmark fylkeskommune, som blant annet inkluderer flat takst på 20 kr for bybussen Holdeplasser Havnterminalen oppgraderes med venterom og oppstillingsplasser Ole Olsens plass oppgraderes med ny busslomme og leskur Det foreslås nye leskur på i alt 21holdeplasser (Rute 1 prioriteres). Reklamefinansiering kan vurderes av kommunen. WC for sjåfører i Fjordadalen og Polarbasen Universell utforming av holdeplasser blir vurdert som eget prosjekt Informasjon Nye rutetabeller på alle holdeplasser Sanntidsinformasjon vurderes av Finnmark fylkeskommune Info på nett og mobil er etablert Billettkjøp via mobil innføres i løpet av Passasjerstatistikk Fylkeskommunen vil inkludere krav om bedre passasjerstatistikk i neste anbudsrunde Se kapittel 6.8, med grunnlaget for prioritering.

6 6 1 Bakgrunn Hammerfest kommune har startet arbeidet med en kollektivplan for kommunen. I dette arbeidet skal det legges spesiell vekt på bybusstilbudet, men det skal også ses på tilknytningspunkter og -tider i forhold til andre kollektivmidler. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt , som blant annet angir områder for vekst i boligbygging og næringsutvikling. Oljerelatert næring er i vekst i Hammerfest, og SSBs (Statistisk Sentralbyrå) befolkningsprognoser viser derfor en større vekst i Hammerfest enn i Finnmark fylke. Statens vegvesen har i sin «Rapport Trafikkregisteringer og - analyse. Kommunedelplan for Rv 94 Saragammen og Fuglenes», datert november 2009, benyttet prognosen 26.5 % trafikkvekst fra 2008 til 2034, basert på SSBs befolkningsprognoser. Det er videre vedtatt kommunedelplan for riksvegstrekningen Saragammen-Fuglenes, der store deler av rv 94 legges i tunnel utenom bysenteret. Finnmark fylkesting vedtok nytt takstsystem for Finnmark, inkludert 20 kr flat takst for enkeltbilletter på bybussene. Finnmark fylkeskommune planlegger anbudsrunde for all bussdrift i Finnmark, inkludert bybussene, som vil bli gjeldende fra En egen rapport «Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest», datert mai 2013, er utarbeidet parallelt med denne.

7 7 2 Dagens busstilbud og passasjertall Dette prosjektet omfatter bare bybusstilbudet, der skolerutene er inkludert. Bybussens 6 ruter Dagens bybusstilbud i Hammerfest er satt sammen av følgende 6 ruter: Rute 1 Prærien Rute 2 Storvannet Rute 3 Forsøl Rute 4 Strømsnes Rute 5 Rypefjord Sykehusruta De tre rutene med mest trafikk er rutene 1, 2 og 5, som er vist på kart til høyre. Figur 1: Bybussens tre mest trafikerte ruter.

8 8 2.1 Bybussen Rute 1 Rute 1 går mellom Sentrum og Prærien med avganger ca 3 ganger i timen i rush, 1-2 ganger pr time utenom rush, og en gang i timen i perioden Rute 2 Rute 3 Rute 4 Rute 5 Sykehusruta Rute 2 går mellom Sentrum og Storvannet, til Blinken og Høyden og rundt vannet. Frekvensen er ca to ganger i timen hele dagen, og en gang i timen i perioden Rute 3 går mellom Sentrum og Forsøl ca 1 gang i timen i rush, ingen avganger mellom rush, og annenhver time Rute 4 går mellom Sentrum og Strømsnes ca 2 ganger i timen i timene 9 og 14, og er ellers tilpasset fergetidene til Kjerringholmen på Seiland. Rute 5 går mellom Sentrum og Rypefjord ca tre ganger i timen i rush, to ganger i timen utenom rush, og en gang i timen i perioden Sykehusruta består i at ulike avganger på de øvrige rutene svinger innom sykehuset. Felles for alle rutene er at ingen kjører helt faste trasèer, fordi de skifter mellom de ulike rutene. Dette gir en mulighet til at noen avganger har direkte forbindelser til andre deler av byen, men det gir samtidig svært varierende avgangs- og reisetider. Eksempelvis går rute 1 til Prærien fra Ole Olsens plass 0706, 0708, 0728, 0743, 0810, 0825 og Alle rutene har betydelig færre avganger på lørdager, og 1 avgang på søndager, til kirkegården i Fjordadalen. Vi har i det videre arbeidet valgt å kalle rutene 3 og 4 for distriktsruter. 2.2 Passasjertall Mangelfull passasjerstatistikk Eksisterende passasjerstatistikk, som innhentes av busselskapet (Boreal), viser seg å ha systematiske feil, knyttet til innhentingen, som gjør at tallene kan være misvisende. Tallene kan derfor ikke si noe om trafikkmengde på de ulike rutene, forholdet mellom rush og utenom rush, sesongvariasjoner eller hvilke holdeplasser som brukes mest. Noen omtrentlige fakta er det likevel mulig å antyde, for bybussens 5 ruter: Passasjermengden på en normal virkedag er på passasjerer pr dag. Passasjermengden pr år er på ca passasjerer.

9 9 Billettstatistikken viser at passasjerene fordeler seg med 30 % barn og ungdom, 50 % voksne og 20 % pensjonister (Honnør). Gjennom året har oktober, november, januar, februar og mars størst trafikk. Øvrige måneder er preget av ulike ferier, samt generelt lavere kollektivandel i sommerhalvåret. Når det gjelder bruk av holdeplasser antar vi at Havneterminalen og Ole Olsens plass er de mest brukte i sentrum, og at Bybo og Fuglenes (ved Hammerfest videregående skole) er blant de mest brukte utenfor sentrum. 2.3 Mangler ved dagens tilbud Etter en enkel gjennomgang og vurdering kan det listes opp følgende mangler/svakheter ved dagens tilbud: - få avganger, i rush og på kveldstid - varierende avgangstider fra time til time - rutetabell med mange fotnoter og varianter - utydelig linjestruktur (ulike avganger kjører ulike linjer) - noen avganger har unødvendig lange reisetider - ikke rutetabeller på holdeplassene - mange gamle og små leskur på holdeplassene - lav standard på sentrumsterminalen - ingen avganger etter kl på hverdager, etter kl 16 på lørdager og hele søndag - holdeplassene er i liten grad universelt utformet - manglende snørydding

10 10 3 Biltrafikken i Hammerfest 3.1 Dagens biltrafikk Ingen vesentlige avviklingsproblemer for biltrafikken i dag, men det forventes betydelig trafikkvekst. Figur 2: Ny trasè for rv 94 gjennom Hammerfest by (Vedtatt kommunedelplan). Figur 3: Årsdøgntrafikk (ÅDT) på rv 94 i Prognose for trafikkvekst, fra Statens vegvesen: : 8,0 % : 26,5 % Kilde: Trafikkregisteringer og analyse. Kommunedelplan for Rv 94 Saragammen og Fuglenes», november 2009.

11 Reisemønster for biltrafikken Trafikkregisteringer og analyse. Kommunedelplan for Rv 94 Saragammen og Fuglenes», Statens vegvesen Statens vegvesen gjorde i 2008 en nummerskilt-undersøkelse, som registrerte hvordan bilene kjørte mellom ulike reisemål i Hammerfest. Kartet til venstre viser soneinndeling i 4 soner, og figuren til høyre viser antall biler pr døgn mellom sonene. Figur 5: Reisemønster for biltrafikk i Hammerfest. Nummerskiltundersøkelse Statens vegvesen. Figur 4: Soneinndeling Undersøkelsen viser at av biler som skal til og fra sone 3, som er Fuglenes og Prærien, reiser (55 %) gjennom sentrum. Inkludert i dette tallet er også de som reiser fra sentrum (ved Havneterminalen) til sone 3. De som reiser tvers gjennom, fra Storsvingen til Fugleneset, utgjør (21 %). Dette betyr at buss blir mer attraktivt for denne store gruppen dersom bussen pendler gjennom sentrum, slik at folk slipper å bytte buss.

12 12 4 Byutvikling i Hammerfest 4.1 Lokalisering av boliger innbyggere i 2013 Hammerfest kommune har i 2013 ca innbyggere, hvorav ca bor i Hammerfest by, 1700 i Rypefjord og 200 i Forsøl. Innbyggerne er i all hovedsak bosatt langs et «bybånd», fra Fjordadalen i sør til Forsøl i nord. Langs dette bybåndet bor 94 % av kommunens innbyggere mindre enn 400 meter fra en bussholdeplass. 94 % av kommunens innbyggere bor mindre enn 400 meter fra en bussholdeplass (se kart til høyre). Kilde: Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark. UrbanetAnalyse 38/2013. Det tar for de fleste ca 5 minutter å gå 400 meter De fleste vil godta å øke gangtiden fra 3 til 5 minutter dersom dette kan bidra til redusert reisetid og oftere avganger Noen må akseptere lengre gangavstand dersom det skal kunne gis hyppigere avganger der de fleste bor Figur 6: Influensområde for Bybuss Hammerfest. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt , som blant annet angir områder for vekst i boligbygging og næringsutvikling. Oljerelatert næring er i vekst i Hammerfest, og SSBs (Statistisk Sentralbyrå) befolkningsprognoser viser derfor en større vekst i Hammerfest enn i Finnmark fylke. Følgende områder er de viktigste som er avsatt til framtidig boligbygging: - Rypefjord, nord for sykehjemmet - Prærien, øst for Mellomvannet

13 13 - Fuglenesfjellet, øst for sykehuset Alle områdene ligger langs det eksisterende bybåndet og vegnettet, slik at kollektivbetjening av disse vil sammenfalle med dagens rutemønster. Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord under arbeid Planen er under arbeid i 2013, og det tas sikte på å inkludere nye områder for utbygging til bolig og næring. For å sikre et best mulig kundegrunnlag for kollektivtrafikken, bør nye utbyggingsområder ikke ligge mer enn meter fra busslinjene innbyggere i år 2040 SSB har anslått folkemengden i Hammerfest til å være ca i år 2040, etter en middels vekstprognose. 4.2 Lokalisering av arbeidsplasser Det er i følge Hammerfest kommune ca arbeidsplasser i kommunen i Ca av disse ligger i sentrum, mens resten fordeler seg som vist på kartet. Vekst i arbeidsplasser forventes til: - Meland - Mylingen - Sentrum - Storsvingen - Polarbasen Alle viktige arbeidsplassområder, bortsett fra Meland og Melkøya, er i dag godt dekket av rutetilbudet, men disse dekkes av egne arbeidsbusser, ved Statoil. Figur 7: Antall arbeidsplasser 2013

14 Lokalisering av skoler Alle skolene ligger langs dagens bussrutenett Elvetun skole skal legges ned og elevene skal overføres til Baksalen skole Figur 8: Skoler med elevtall I følge billettstatistikken fra Boreal utgjør skole- og studentreiser ca 15 % av alle reiser med buss i Hammerfest. Dette er dermed en viktig gruppe å legge til rette for, også fordi det er en gruppe som vanligvis ikke har tilgang til bil.

15 15 5 Mål for kollektivtilbudet 5.1 Nasjonale mål Regjeringen har gjennom prosjektet Kollektivtransport i distriktene formulert nasjonale mål for kollektivtransporten i distriktene: Soria Moria-erklæringen slår fast at regjeringen vil utvikle et kostnadseffektivt og brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Tilskuddsordningen Kollektivtransport i distriktene (KID) ble opprettet av regjeringen i 2007 i tråd med dette. Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen har regjeringen vært opptatt av å utvikle et transport-system som sikrer alle innbyggerne økt mobilitet. Hensikten med tilskuddsordningen Kollektiv-transport i distriktene er å vise hvordan kollektivtilbudet kan styrkes gjennom mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler. Formålet med støtten er dels å prøve ut ulike løsninger for å tilrettelegge for et kostnadseffektivt, fleksibelt og godt kollektivtilbud i distriktene, og dels å legge til rette for ytterligere erfarings-utveksling mellom fylkeskommunene. 5.2 Finnmark fylkeskommunes mål Handlingsprogram for kollektivtransport ( ). - Arbeide for bedre fremkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og dekke næringslivets transportbehov - Samordne persontrafikk og godstrafikk i trafikksvake områder gjennom bruk av transportmidler med muligheter for både person- og godstransport. - Involvere kommunene og brukerne på et tidlig tidspunkt i forbindelse med nye/endrede ruter og ved anskaffelse av nytt transportmateriell. - Arbeide for bedre tilrettelegging for funksjonshemmedes bruk av ordinær kollektivtransport. - Påse at transportbehovet blir minimalisert ved god arealplanlegging. - Stille miljøkrav ved kjøp av transporttjenester. Hovedmål: Øke andelen som bruker buss betraktelig, og gjøre bussen tilgjengelig for alle brukere (universell utforming). 5.3 Hammerfest kommunes mål Hammerfest kommunestyre har i møte vedtatt at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest. I vedtaket ble det forutsatt at følgende momenter skal vektlegges: - En ideell kollektivløsning for transportbehovet i Hammerfest - En bedre utnytting av kollektivtransporten innenfor dagens rammer - Hvordan skape synergier mellom ruter Finnmark fylkeskommune og Hammerfest LNG kjøper av transportør.

16 16 Målsettinger for arbeidet med kollektivplan Formål Utarbeide en kollektivplan, med strategidel og tiltaksdel, hvor det skal ses på hele reisekjeden. Hovedmål Øke andelen som bruker buss betraktelig (kartlegging før og etter), og gjøre bussen tilgjengelig for alle brukere (universell utforming). Delmål Forbedre tilgjengeligheten til kollektivtransport generelt og gjøre brukere av kollektivtransport mer selvhjulpne og mobile. Forbedre rutetilbudene på bussrutene. Få til en bedre utnytting av budsjettrammene for kjøp av kollektivtjenester. Redusere negative miljøvirkninger og klimagassutslipp fra veitrafikken ved å øke kollektivandelen, og styrke kollektivtransporten i konkurranse med bilen. Fokusere på miljø/sikkerhet ved kjøp av kollektivtjenester. Kommuneplan for Hammerfest Samfunnsdelen Delmål 2-6: Et kommunikasjonstilbud og infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bolyst - Vi skal ha et konkurransedyktig havnetilbud for alle havnebrukere. - Vi skal arbeide for en permanent flyplassløsning med høy regularitet og et konkurransedyktig rutetilbud både for næringsliv og fritidsreisende. - Vi skal arbeide for fortsatt opprustning av RV 94, og at strekningen innlemmes i stamveinettet. - Vi skal tilrettelegge for et parkeringstilbud i bysentrum som løser dagens parkeringproblemer, og også ta høyde for parkeringsbehovet ved videre utbygging. - Vi skal ha et kollektivtilbud innad i byen og mellom stedene i kommunen som gjør at innbyggerne kan møtes og delta i ulike sammenhenger, og som utgjør et alternativ til bruk av privatbil. - Vi skal ha en framtidig infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak. - Vi skal være godt forberedt og ha best mulige løsninger når tøffe værforhold gjør framkommeligheten vanskelig. - Vi skal ha en digital infrastruktur som gjør at både bedrifter og innbyggere er på nett med resten av verden. - Vi skal arbeide for en utbygging av linjenettet for strøm til Hammerfest og Finnmark som sikrer tilstrekkelig kapasitet til å ta imot strøm fra ny energiproduksjon og å levere strøm til ny industriaktivitet.

17 17 6 Beskrivelse av mulige tiltak i Hammerfest Dagens busstilbud i Hammerfest er beskrevet i kapittel 2. Med dette som bakgrunn, samt de mål som er beskrevet for arbeidet med kollektivplan, foreslår vi tiltak innen følgende elementer av busstilbudet: Det anbefales å vurdere busstilbudet i ulike deler Linjestruktur bybussen Linjestruktur distriktsruter Bestillingstransport Frekvenser og avgangstider Holdeplasser Takstpolitikk Informasjon Service Hovedmålet med de tiltak vi beskriver og anbefaler er å oppnå mest mulig kollektivtransport for de tilskudd og ressurser som stilles til rådighet. En slik effektivisering og markedstilpasning av tilbudet bør være et godt grunnlag for i neste omgang å søke om økte ressurser for å forbedre tilbudet ytterligere. 6.1 Linjestruktur bybussen Bybussen består av dagens ruter 1, 2, 5 og Sykehusruta Dagens linjestruktur gir varierende avgangstider Vi har avgrenset bybussen til å gjelde rutene 1, 2, 5 og Sykehusruta. Rutene 3 og 4, til Forsøl og Strømsnes, er beskrevet i kapittel 6.2 Dagens linjestruktur er vist i Figur 1, kapittel 2. Linjene trafikkeres om hverandre i et variert mønster, der ulike avganger dekker ulike reisemål. Dette gir en rutetabell der alle avgangstider varierer i løpet av dagen. Noen avganger trafikkerer også Forsøl og Strømsnes. Denne strukturen gir en gevinst ved at noen avganger gir direkte forbindelser uten å måtte bytte buss, men de er så sjeldne og lite regelmessige at gevinsten sannsynligvis bare gjelder noen få (passasjerstatistikken er ikke god nok til å fange opp hvor mange dette gjelder). Linjestrukturen viser videre en del avstikkere fra hovedtrasèen, som dekker få passasjerer og som forlenger reisetiden for de øvrige. Dette gjelder avstikkere til: Sykehuset Rørvika i Rypefjord Sykehjemmet i Rypefjord Havneterminalen To steder er linjestrukturen splittet i to, som også forlenger reisetiden: Fjordadalen/Polarbasen på rute 5 Blinken/Høyden på rute 2

18 18 Gode erfaringer med stamruter i andre byer Erfaringer fra andre byer (Tromsø, Kristiansand, Lillehammer, Drammen) har vist at passasjerene ønsker regelmessige avganger og kortest mulig reisetid. For å oppnå dette er det i disse byene etablert stamruter med færrest mulige avstikkere, kortest mulig reisetid og faste avgangstider. Pendelrute gjennom sentrum I Hammerfest kan dette oppnås på følgende måte: Rutene 1 og 5 slås sammen til en pendelrute gjennom byen Avstikkere til Havneterminalen, Sykehuset, Rørvika og Sykehjemmet sløyfes Sentrumsholdeplassen for pendelen blir dermed Ole Olsens plass, i begge retninger Den nye pendelruta betjener Fjordadalen og Polarbasen på annenhver avgang Den beskrevne effektivisering gjør at hele pendelen tar 50 minutter. Dette betyr at med kvartersruter og 10 minutter til å utjevne eventuelle forsinkelser, kan pendelen betjenes av 4 busser i drift. Rute 2 til Storvannet trafikkeres uforandret. Hele ruta tar 20 minutter, til og fra Havneterminalen. Med halvtimes frekvens kan den betjenes av 1 buss, eller med kvartersruter med 2 busser. Sykehuset kan betjenes av ruta til Forsøl eller en ny servicerute, beskrevet på neste side. Figur 9: Forslag til nye bybusslinjer Reisemønsteret for biltrafikken, beskrevet i kapittel 3, viser at pendelruter kan bli et mer attraktivt tilbud for mange av de som i dag bruker bil. 10 minutters reguleringstid for ny rute 1 foreslås lagt til Fjordadalen og Polarbasen på annenhver avgang. Dette forutsetter WC for sjåførene begge steder. For rute 2 legges den til Havneterminalen. Rute 1 og 2 vil dekke over 90 % av Hammerfest sin befolkning, med en gangavstand til nærmeste holdeplass på mindre enn 400 meter.

19 19 Servicerute gjennom sentrum Servicerute spesielt tilpasset eldre og funksjonshemmede, eksempelvis med avgang hver time, i perioden Ruta kan som vist på kart betjene følgende (som ikke dekkes av stamrutene): Flyplassen Sykehuset Sætergamdalen Havneterminalen Rørvika Sykehjemmet Figur 10: Forslag til servicerute Mange byer har etablert serviceruter i perioden utenom rush. De som reiser da har ofte bedre tid, slik at en servicerute kan betjene reisemål som betyr unødvendig ekstra reisetid for stamrutene i rush. Eksempelet over viser betjening av Flyplassen, Sykehuset, Sætergamdalen, Rørvika og Sykehjemmet i Rypefjord, men det kan godt tenkes andre mål i tillegg. Utenom rush vil det være ledig bussmateriell, men en rute som dette bør trafikkeres med en buss som er tilpasset eldre og funksjonshemmede. Om en rute som dette er aktuell er avhengig av hvordan de øvrige rutene trafikkeres utenom rush.

20 Linjestruktur distriktsruter Distriktsrute i pendel gjennom sentrum Distriktsrutene består av dagens ruter 3 og 4, til Forsøl og Strømsnes, og en mulig samordning med ruta til Kvalsund. Dagens linjer til Forsøl og Strømsnes trafikkeres sammen med rutene 1, 2 og 5. Dette gir noen direktemuligheter, men de synes noe tilfeldig satt opp. Rutene er primært skoleruter, samt forbindelse til fergene på Strømsnes. Forslag til distriktsruter: Pendelrute (Rute 3) mellom Strømsnes og Forsøl Akkarfjord betjenes også Hele pendelen tar 80 minutter Antall avganger tilpasses skole- og fergetidene Om de skal starte i sentrum eller i ytterpunktene er avhengig av skoletider og disponering av bussmateriell Kvalsund bør dekkes av egne avganger (dette avhenger av behovet og av hvordan bussmateriellet kan disponeres) Figur 11: Forslag til distriktsrute 3 (+Kvalsund) Kvalsund Mange pendler med bil mellom Kvalsund og Hammerfest (ca 240 i begge retninger pr dag). Busstilbudet utgjør pr i dag bare en avgang i hver retning, primært for skoleelever, med en rute som går fra Klubbukt og Skaidi via Kvalsund til Hammerfest. Det kan gjøres forsøk med å fange opp noen av pendlerne, ved å sette opp flere avganger fra Kvalsund, men kostnadene avhenger av disponibelt bussmateriell, og billettpris. Se videre omtale i kapittel 6.4.

21 Bestillingstransport Bestillingstransport kan være rasjonelt i spredtbygde områder Hammerfest synes å ha lite behov for bestillingstransport Bestillingstransport er etablert i flere distriktskommuner, der markedet for ordinær bussbetjening er for lite. Slik transport kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved fri bestilling av taxi, eller ved varslet stopp av minibuss etter en fastlagt trasè. 94 % av befolkningen i Hammerfest bor mindre enn 400 meter fra en holdeplass langs dagens busslinjer. Nesten alle har med andre ord et tilbud, selv om det naturlig nok ikke er like godt for alle. Det synes derfor å være lite behov for en offentlig organisert bestillingstransport, som en del av bybussen. Transport for syke og funksjonshemmede faller inn under ordninger som ikke inngår i dette prosjektet.

22 Frekvenser og avgangstider Høy frekvens og stive avgangstider prioriteres der det bor flest mennesker Rute 1- Pendelrute Sentrum Prærien Sentrum Rypefjord - Sentrum Den foreslåtte pendelrute 1, som er en sammenslåing av dagens ruter 1 og 5, dekker en stor del av byens befolkning og arbeidsplasser. I tillegg dekker den nesten alle skolene, bortsett fra Baksalen (som dekkes av Rute 2). Høy frekvens og faste avgangstider bør derfor først og fremst prioriteres til Rute 1, i rush, og dernest til Rute 2. Som beskrevet i kapittel 6.1 gir den foreslåtte pendelrute mulighet for en omløpstid på 50 minutter, 10 minutter reguleringstid, og dermed faste avgangstider med kvartersruter og bruk av 4 busser. Under vises hvordan rutetidene kan se ut en time i rush. Utenom rush er behovet mindre, og halvtimes ruter kan være tilstrekkelig. Holdeplass Ole Olsens plass Fuglenes Reindalen Fuglenes Ole Olsens plass Rypefjord Polarbasen * Fjordadalen * Rypefjord Ole Olsens plass *Polarbasen og Fjordadalen betjenes på annenhver avgang. Det er lagt inn 10 min reguleringstid på de to holdeplassene, for å justere for eventuelle forsinkelser. Figur 12: Avganger Rute 1 Dersom Rute 1 også skal betjene Havneterminalen, gir dette ca 5 minutters økt reisetid. Dette kan vurderes, men er en ulempe både for reisende og for driftsøkonomien. Rute 2 - Byrute Sentrum Storvannet Sentrum Figur 13: Avganger Rute 2 Byruta til Storvannet har en omløpstid på 20 minutter, fra Havneterminalen og tilbake. Med 10 minutters reguleringstid betyr dette at med en buss kan det kjøres halvtimes ruter, og med 2 busser kvartersruter (i rush). Nedenfor vises mulige avgangstider med kvarters rute: Holdeplass Havneterminalen Ole Olsens plass Blinken Høyden Bybo Breilia Ole Olsens plass Havneterminalen

23 23 Kveldsruter Noen åpningstider for ungdomstilbud: Hammerfest kino Arktisk Kultursenter (AKS) Isbjørnhallen Svømmehall Isbjørnhallen Idrettshall Gymsaler/ Idrettshaller Bootleg Helgeruter Dagens byruter har i hovedsak 1 avgang pr time i perioden 17-21, med siste avgang fra sentrum ca Kveldsruter er spesielt viktig for ungdom, som ikke har tilgang på bil. Som åpningstidene til venstre viser, stenger de fleste kultur- og idrettsarrangementer kl 23, mens ungdomsklubben Bootleg stenger kl 22. En forbedring i forhold til i dag kan være halvtimes ruter på ny pendelrute 1 og rute 2, i perioden avgang pr time vil også være en forbedring i forhold til i dag, med siste avgang kl 23. I dag er siste avgang på lørdag ca kl 16, og det er bare en avgang på søndager, til Fjordadalen kirkegård. Det er betydelig lettere å nå de reisende på lørdag enn søndag, fordi lørdag er en dag med mange aktiviteter, mens søndag er en stillere dag. Fritidsaktiviteter er mer spredt enn handel og arbeid, og foregår til mer ulike tider. Vi vil anta at de reisebehov som bussen kan ha en mulighet til å nå, er handel, idrett og kultur på lørdager, idrett og kanskje noe kultur på søndager. Dersom det er vilje til å prøve dette, som vil kreve ekstra tilskudd, foreslår vi følgende rutetilbud: Lørdag: Rute 1: Timesruter fra kl 9-23 Rute 2: Timesruter fra kl 9-23 Søndag: Rute 1: Timesruter fra kl Rute 2: Timesruter fra kl Rute 3 - Distriktsrute Sentrum Forsøl Sentrum Strømsnes Sentrum Figur 14: Rute 3 Distriktsruta til Forsøl og Strømsnes har en omløpstid på 80 minutter, fra Havneterminalen og tilbake. I dag har Forsøl og Strømsnes 1-2 avganger pr time, tilpasset skoler og fergetider. 2 busser kan kjøre denne ruta som pendel gjennom sentrum, og avgangene tilpasses behovene. Holdeplass Havneterminalen Ole Olsens plass Fuglenes Forsøl Fuglenes Ole Olsens plass Havneterminalen Rypefjord Strømsnes Rypefjord Havneterminalen De to avgangene kan også kjøre i hver sin retning, og avgangstiden kan justeres ift skoletider

24 24 Det er en utfordring å betjene fergene på Strømsnes, fordi både ankomst og avgang skal betjenes, som kan være vanskelig i et fast rutesystem. Men både bussen til Kvalsund og til Alta kan være et supplement til Rute 3, og dette må syes sammen til et tilfredsstillende tilbud, som blant annet også passer med skoletider. Sykehuset Sykehuset betjenes i dag av ca 10 avganger, ved at dagens rute 1 til Prærien og rute 3 til Forsøl på noen avganger kjører innom sykehuset. Dette er beskrevet ved fotnoter i rutetabellen. Ny Rute 1 har holdeplass i Forsølveien (Sykehusbakken), bare 100 meter fra sykehuset. Holdeplassen ligger i bratt bakke, og er problematisk på vinterføre. Neste stopp ligger i Gnistveien 400 meter fra sykehuset. Det anbefales at Rute 1 ikke svinger innom sykehuset. Det er foreslått en egen servicerute, blant annet til sykehuset, som er beskrevet i kapittel 6.1. Flyplassen Kvalsund Det er i dag ingen bussbetjening av flyplassen. Dersom Rute 1 skulle kjøre innom, vil det bety en avstikker på 2-4 minutter (avhengig av antall passasjerer), som ikke er bra for de reisende fra eksempelvis Prærien, som skal raskest mulig til sentrum. Det vil i tillegg være vanskelig å tilpasse avgangene til flyenes avgang- og ankomsttider. Det bør i stedet vurderes om den foreslåtte servicelinje kan betjene flyplassen (se kapittel 6.1). Kvalsund har i dag 1 avgang i hver retning pr dag, og frakter i hovedsak skoleelever. Ruta går fra Klubbukt og Skaidi, via Kvalsund. Disse avgangene dekkes i dag av egne ruter. Mange arbeidstakere pendler mellom Hammerfest og Kvalsund. I følge Regional Transportmodell (RTM) utgjør dette ca 240 daglige reiser i begge retninger (Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark. UrbanetAnalyse 38/2013). Dette er reiser som i dag hovedsakelig foretas med bil, og det kan være et marked for økt busstrafikk, med flere avganger og en konkurransedyktig pris (mer om pris under Takstpolitikk, kapittel 6.6). 2 avganger pr retning morgen og ettermiddag vil være en vesentlig forbedring i forhold til i dag, kombinert med redusert takst.

25 Holdeplasser Plassering av holdeplasser Innenfor bybussens influensområde er det i dag ca 60 holdeplasser, med en avstand på meter i bebygde områder. Noen er på èn side av vegen, noen på begge sider. Vi antar at holdeplassenes antall og plassering er vurdert ut i fra passasjerenes behov, men det foreligger ikke tall over hvor mange som bruker den enkelte holdeplass. Det er en balanse mellom korte gangavstander og kort reisetid, og vi antar at den balansen er ivaretatt i dagens holdeplassmønster. Leskur Utformingen av holdeplassene er viktig for hvor attraktivt kollektivtilbudet oppleves. For eksempel vil leskur være særlig viktig i et hardt klima, på holdeplasser hvor man venter (som regel mot sentrum). Det foreslås nye leskur på 21 holdeplasser, hvorav 20 ligger langs den foreslåtte pendelrute 1. Universell utforming er også viktig, og Hammerfest kommune har et eget prosjekt for å undersøke status og foreslå tiltak for universell utforming. De fleste av de eksisterende leskurene er for små og/eller har en terskel som gjør dem utilgjengelige for rullestolbrukere. Krav til størrelse er 2.0 x 1.6 meter. Se rapporten «Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest». Alle bybussruter kjøres i dag med lavgulvbusser. Universell utforming av veger og gater. Statens vegvesen. Håndbok 278. Manglende snøbrøyting til bussholdeplass Minstekrav for universell utforming Krav til universell utforming av holdeplasser: Linjeføring og kantstein som gjør at bussen kommer inntil. Tilstrekkelig høyde tilpasset de bussene som brukes Tilstrekkelig bredde for bruk av rullestol (2.5 m) Taktil og visuell angivelse (ledelinje på plattform) av stoppepunkt/påstigning Informasjon som finnes skal være tilgjengelig for alle (plassering i riktig høyde, store nok tall og bokstaver, bruk av kontrastfarger). Jevn og sklisikker overflate Tilgjengelig lehus, hvis det er lehus. Tilstrekkelig belysning. I tillegg er vedlikehold viktig, særlig snørydding om vinteren. Is og snø kan lett bli et hinder både for bussene til å komme inntil kantstein, og for funksjonshemmede til å kunne bruke holdeplassen. Følgende minstekrav gjelder for universell utforming: Dersom det er kantstein skal denne være i riktig høyde og med en kurvatur som gjør det mulig å svinge helt inntil. Dette er særlig viktig i busslommer. Beste løsning er holdeplass langs kjørebanen, uten behov for innsving.

26 26 Ledelinjer må vise hvor bussen stopper. Dersom det ikke er kantstein må bussene ha heis og holdeplassen (for eksempel i vegkant) må ha et dekke som er tilpasset rullestoler. Busser med heis Krav til høyde på kantstein er cm, slik at buss med rampe kan legge rampene ut på kantstein. Dersom det bare er veikant vil rampene bli for bratte. 16 cm kantstein på alle plattformer er en stor investering, og er likevel ingen garanti fordi snø og is er et hinder og fordi busser av og til må stoppe andre steder enn på holdeplassen. Det bør derfor vurderes å sette krav om at alle busser skal ha løfteheis. Dette gir en langt mer sikker of fleksibel løsning, spesielt for rullestolbrukere. Sentrumsterminal De to viktigste holdeplassene i Hammerfest er Ole Olsens plass i Strandgata og Havneterminalen. Den foreslåtte pendelrute gjennom sentrum betyr at Ole Olsens plass får større betydning enn i dag, og at det må være holdeplass på begge sider, med plass til to busser. Nedenfor er det illustrert hvordan dette kan gjøres, ved å ta noe av parkarealet, på nedsiden av veien. Dette arealet kan minimeres ved å gjøre de to gjennomgående kjørefeltene noe smalere enn i dag. Dette vil samtidig virke som en fartsdemping, som er positivt i et område mod stor fotgjengerkryssing. Et opphøyd gangfelt bør også vurderes. Ole Olsens plass Figur 15:Skisse over mulig tosidig holdeplass på Ole Olsens plass Havneterminalen Havneterminalen er en stor åpen plass, med leskur, men som er litt vanskelig å orientere seg på og vite hvor de ulike bussene vil stå. Nedenfor vises et forslag til ny utforming, som en del av arbeidet med ny godsterminal. Bussoppstillingen skal brukes både av bybussen, foreslått servicerute, langruter og turistbusser til Hurtigruta. Det er viktig at perrongene, og forbindelsen mellom disse, utformes universelt for alle brukere. Havneterminalen vil fortsatt være byens hoved-terminal, og bør ha en høy standard.

27 27 Hammerfest Havn Terminaltomta. VERTE Landskap Arkitektur AS Figur 16:Skisse over mulig utforming av Havneterminalen Havneterminalen er i dag en stor åpen plass, for mange ulike brukere (bybussen, taxi, langruter, turistbusser). En utforming som skissert over vil rydde opp, med reserverte plasser. Men det er usikkert når dette vil skje, og som en midlertidig løsning bør det vurderes å reservere 3 oppstillingsplasser for bybussen. I det beskrevne forslag til ny rutestruktur, foreslås det at Rute 1(Hovedruta) ikke skal innom Havneterminalen, for å spare tid. Dette er en utfordring spesielt for å betjene hurtigbåtenes ankomst og avganger. Det er bare 200 meter fra Havneterminalen til Ole Olsens plass, men ideelt sett burde overgangen vært kortere. Rute 2 og Servicelinjen foreslås med avganger fra Havneterminalen, som kompenserer noe, og i tillegg må det gis god informasjon om gangforbindelsen til Ole Olsens plass og Rute 1. Holdeplass ved Hammerfest videregående I dag må skoleelever gå av bussen i Fuglenesveien, og krysse denne med stor trafikk, for å komme til skolen. Det er et problem både for trafikksikkerhet og for trafikkavvikling. Skolen har en egen holdeplass på baksiden, med snuplass, men dette betyr en avstikker i forhold til traseen, som betyr tap av tid. Det bør vurderes om dette kan løses på en bedre måte, både i dagens situasjon og når ny Rv 94 skal bygges.

28 Takstpolitikk Finnmark fylkeskommune foreslår enklere og reduserte takster Finnmark har i dag generelt høyere takster enn resten av landet, blant annet fordi det er store avstander. Andelen kollektivreiser i Finnmark er lav. Rapporten «Fileten», Plan for billettløsninger i Finnmark, datert , beskriver forslag til omlegging av takster på land- og sjøgående kollektivtransport i Finnmark. Rapporten ble behandlet og vedtatt av fylkestinget 8. mai 2013, og to av de viktigste forslagene er: Makspris for lange reiser over kommunegrenser Flat takst på 20 kr for enkeltreiser i bytrafikk I tillegg foreslås å innføre gjennomgående billettering, samt å gradvis utfase bruk av kontant betaling om bord Dersom det skal bli mulig å konkurrere om pendlerne til og fra Kvalsund, bør det vurderes å tilby bytakst på denne strekningen. 20 kr kan gjøre det fristende for noen å bruke buss, også fordi vær og føreforhold kan være vanskelig for biler om vinteren. 6.6 Informasjon Fra produksjonsorientering til kundefokus Bedre kollektivtransport i distriktene. TØI 88/2007 Sanntid Rutetabell på alle holdeplasser Tradisjonelt bærer mange tidtabeller for kollektivtransporten preg av å være mer et internt styringsinstrument enn et middel til å presentere tilbudet for eksisterende og nye kunder. Produksjonsorientert driftsplanlegging med mål om å minimalisere driftsressurser og tilfredsstille operatørens og de ansattes ideelle krav har hatt en tendens til å overskygge hensynet til enkelhet og effektivitet for brukerne. Fotnoter med unntak, og mange linjer, nummer og varianter, kan ofte gjøre rutetabellene til et medium for spesielt interesserte. Kundeorientert tilnærming må komme først, og de andre hensynene må i noen grad tilpasses dette. Sanntidsinformasjon styres via GPS og gir informasjon på hver holdeplass om når bussen faktisk kommer. Dette krever en lystavle og en sender i hver buss, og det gjør at venting på en forsinket buss ikke oppleves like negativt, fordi man vet hvor lang ventetiden blir. Finnmark fylkeskommune vurderer om dette skal inkluderes i framtidige anbud, som en del av tilbudet. I dag er det rutetabeller bare på noen få holdeplasser, som forutsetter at alle kan rutetidene. En enkel og lettlest tabell på hver holdeplass gir en langt bedre informasjon til passasjerene.

29 29 Info på nett og mobil Både rutetabeller og sanntidsinfo kan gjøres interaktivt, slik at smarttelefoner kan brukes. Info skal tilrettelegges for universell utforming. Ruteinfo er i dag tilgjengelig på 177finnmark.no, og på Rute-app, i alle plattformer. Billett via mobil er i dag etablert i Alta, og dette planlegges utvidet til hele fylket i løpet av Universell utforming av veger og gater. Statens vegvesen. Håndbok 278. Krav til universell utforming av informasjon: Informasjon som finnes skal være tilgjengelig for alle Rutetabeller utformes med store nok tall og bokstaver, samt fargebruk med gode kontraster Informasjon på holdeplasser plasseres i riktig høyde (skal kunne lese sittende) Tilstrekkelig belysning av holdeplasser og informasjon Informasjon i bussene gis både lesbart og hørbart Informasjon om hvilke avganger som har tilgjengelig materiell (dersom det ikke gjelder alle) Nettsider utformes etter universell standard 6.7 Service God service er viktig Bedre kollektivtransport i distriktene. TØI 88/2007 Generelt betyr god service fra sjåførene mye for hvor attraktivt kollektivtilbudet oppleves. Dette gjelder alle, men i særlig stor grad for eldre og funksjonshemmede. Vi har ikke gjort noen undersøkelse av om eller i hvilken grad det er behov for tiltak for bedre service i Hammerfest, men vi anbefaler at dette vurderes og undersøkes. Kommunikasjonen mellom fører og passasjer bør være tett, så de reisende har stor trygghet for å komme fram til rett sted. Mye av informasjonsoppgavene kan løses av førerne kollektivtilbudet menneskeliggjøres. Denne transportformen gjør det mulig for barn å debutere som selvstendige kollektivtrafikanter ved en lavere alder enn ellers, og flere gamle vil kunne reise kollektivt helt til sin siste dag.

30 Økt ressursbehov for «betydelig vekst» i kollektivtrafikken Hammerfest kommune har vedtatt et mål som sier «betydelig vekst» for kollektivtrafikken. Dette er ikke et eksakt mål. Hammerfest har i dag en lav kollektivandel, sammenliknet med andre byer, slik at vi antar at eksempelvis % ikke er betydelig vekst. Vi antar derfor videre at det som menes er en vekst minst i størrelsesorden %, men at det også kan tenkes en fordobling (100 %). Den foreslåtte nye rutestruktur, og økt frekvens i rush, på kveldstid og i helgene, vil kunne gi en slik vekst. Inkludert i en slik vurdering er også flere avganger, som forutsetter økte tilskudd (eventuelt innsparing ved anbud). Behov for 1-2 flere busser i rush Boreal opplyser at de med dagens rutetilbud på det meste har 6 busser ute. Dette er i rush, når det er flest avganger og flest passasjerer. Vårt forslag med pendelruter vil gi flere avganger og et bedre tilbud, og kreve flere busser i den høyest belastede rushtiden: Rute 1: 4 busser Rute 2: 1 buss med halvtimes ruter, 2 busser med kvarters ruter Rute 3: 2 busser Servicerute er utenom rush, og krever derfor ingen ekstra busser, men bemanning Forslagene krever med andre ord 7-8 busser, avhengig av frekvensen på rute 2. Dette er 1-2 busser mer enn i dag, som medfører økt kostnad. Flere avganger om kvelden og i helgene Økt tilbud mellom Hammerfest og Kvalsund Holdeplasser i sentrum Det er foreslått halvtimesavganger på Rute 1 og 2 fram til kl 23, samt timesavganger på lørdager og søndager. Dette vil ikke kreve flere busser, men det vil kreve økt bemanning. Forslag om 2 avganger i hver retning, både morgen og ettermiddag, vil kreve både flere busser og økt bemanning. Om det kan kombineres med noen av langrutene har vi ikke oversikt over i dette prosjektet. Både Havneterminalen og Ole Olsens plass bør oppgraderes som byens 2 viktigste holdeplasser. Havneterminalen vil være det viktigste stedet for overgang mellom ulike tilbud, og her bør det være venterom, tydeligere oppstillingsplasser for bussene og universelt utformet bygg og adkomst til bussene. Ole Olsens plass vil være den viktigste holdeplassen for foreslått pendelrute 1. For å sikre trafikkavvikling for øvrig trafikk, foreslås det busslomme også for avganger mot Rypefjord, og det foreslås å bygge leskur på begge sider.

31 31 Disse to holdeplassene i sentrum vil være busstilbudets «ansikt» i byen, og de bør derfor være godt synlige, med høy standard og med leskur/venterom. Leskur på øvrige holdeplasser Ideelt sett bør alle holdeplasser der det stiges på og ventes ha leskur (der hvor det i all hovedsak bare stiges av, er behovet vesentlig mindre). Leskurene bør være like i hele byen, og utformet med tiltalende og funksjonelt design. Det siste innebærer i hovedsak at de må være store nok for rullestolbrukere, og at de bør ha et vindu for å kunne se når bussen kommer. I Hammerfest er det allerede mange leskur, som fungerer bra mot vær og vind, som er deres hovedfunksjon, men noen er små, de mangler vindu og det er 5-10 cm terskel for å komme inn. Det er et kostnadsspørsmål om disse bør skiftes ut, og vi har foreløpig bare anbefalt leskur der det ikke er noen i dag. Det anbefales derfor 21 nye leskur, hvorav 20 ligger langs den foreslåtte pendelrute 1. Se for øvrig egen rapport om tiltak for universell utforming av holdeplasser. Reguleringstid i Fjordadalen og Polarbasen Det foreslås at pendelruta gjennom sentrum (Rute 1) starter og stopper, og dermed har reguleringstid, i Fjordadalen og Polarbasen. Dette foreslås for å unngå at de som skal gjennom sentrum med buss må vente i 10 minutter før bussen går videre. Reguleringstid er først og fremst for å korrigere for forsinkelser før bussen skal kjøre videre, men det betyr også at sjåførene får en nødvendig pause. Det betyr igjen at det må bygges WC på de to endeholdeplassene. Samarbeid med Statoil/LNG Statoil kjører i dag en rute for ansatte fra Rypefjord, via sentrum, rundt Storvannet, rundt Prærien og via Fugleneset til Melkøya. Det kjøres to avganger om morgenen og en om ettermiddagen. Ruta tar lang tid, fordi den kjører om Storvannet og Prærien. Med forslag til ny pendelrute for bybussen mellom Rypefjord og Prærien, med kvartersavganger i rush, vil det ta kortere tid for de ansatte på Melkøya å bruke denne, dersom det opprettes en matebuss mellom Fugleneset og Melkøya. Et slikt reisemønster øker behovet for et bedre knutepunkt på Fugleneset, og forsterker det ønsket som Hammerfest vgs har om at bussene skal bruke den nye holdeplassen på baksiden av skolen, slik at elevene slipper å krysse den trafikkerte Fuglenesveien. Dette vil også være et godt knutepunkt for ansatte til Melkøya. Dersom de ansatte på Melkøya kan bruke bybussen slik det er beskrevet over, kan Statoil redusere sine bussruter, og vi ser 2 alternativer:

32 32 1) Matebuss mellom Fugleneset og Melkøya 2) Matebuss mellom Storvannet og Melkøya, slik at ansatte som bor ved Storvannet slipper å måtte gjøre to bussbytter. Prioritering av anbefalte tiltak For å prioritere mellom de foreslåtte tiltak har vi lagt følgende til grunn: - Tiltak som bidrar mest til at flere reiser med buss - Tiltak som kommer flest mulig til gode Dette betyr at tiltak for et bedre tilbud langs de linjene hvor det bor flest personer, og i rush hvor flest skal reise, foreslås prioritert. Rute 1 og 2 er dermed de viktigste. I oppsummeringen på neste side er tiltakene foreslått etter 1., 2. og 3. prioritet.

33 Oppsummering av anbefalte tiltak Type tiltak Tiltak Prioritet Nye ruter Sammenslåing av dagens ruter 1 og 5 til en ny pendelrute gjennom sentrum, med faste avgangstider og kvartersruter i rush. Storvannsruta nr 2 opprettholdes som i dag, men med faste avgangstider og kvartersruter i rush Servicelinje med timesruter, fra Forsøl og Strømsnes betjenes av egen pendelrute gjennom sentrum Kvalsund vurderes betjent av bybuss Flere avganger Kvartersruter på rutene 1 og 2, i rush Halvtimes ruter om kvelden mellom 17-23, på rutene 1 og 2 Servicelinje med timesruter, fra Timesruter på lørdager, fra 9-23 Timesruter på søndager, fra Flere avganger til Kvalsund, morgen og ettermiddag Takster Nytt takstsystem er vedtatt av Finnmark fylkeskommune, som blant annet inkluderer flat takst på 20 kr for bybussen Holdeplasser Havnterminalen oppgraderes med venterom og oppstillingsplasser Ole Olsens plass oppgraderes med ny busslomme og leskur Det foreslås nye leskur på i alt 21holdeplasser (Rute 1 prioriteres). Reklamefinansiering kan vurderes av kommunen. WC for sjåfører i Fjordadalen og Polarbasen Universell utforming av holdeplasser blir vurdert som eget prosjekt Informasjon Nye rutetabeller på alle holdeplasser Sanntidsinformasjon vurderes av Finnmark fylkeskommune Info på nett og mobil er etablert Billettkjøp via mobil innføres i løpet av Passasjerstatistikk Fylkeskommunen vil inkludere krav om bedre passasjerstatistikk i neste anbudsrunde

34 34 7 Ny riksveg 94 gjennom Hammerfest Ny rv 94 i Nasjonal Transportplan Første del av tunnel rundt Hammerfest sentrum er inkludert i Nasjonal transportplan, med forventet oppstart i Flere tunneler vil avlaste vegnettet i sentrum Figur 17: Ny trasè for rv 94 gjennom Hammerfest by (Vedtatt kommunedelplan). Kilde: Statens vegvesen. Trafikkvekst opp mot 30 % innen 2034 Som vist i kapittel 3 har riksvegen gjennom sentrum i dag en ÅDT på på det meste. Det opplyses at det ikke er avviklingsproblemer som forsinker bussene, i dagens situasjon, men det forventes en trafikkvekst opp mot 30 % innen 2034.

35 35 Bybussene bør fortsatt bruke sentrumsgatene Ny trasè for rv 94 vil i liten grad påvirke bybusstrafikken, bortsett fra at det vil bli mindre biltrafikk i bygatene. Bybussene anbefales ikke å bruke tunnelene, fordi de bør kjøre der hvor folk bor, på overflaten. Noen langruter og turistbusser kan bruke tunnelene, fordi de ikke stopper ved holdeplasser i Hammerfest by. Eventuelle ekspressbusser eller arbeidsplassbusser kan med fordel benytte tunneler, og dette bør vurderes etter behov. Redusert reisetid med bil Bompenger og parkeringsrestriksjoner En effekt av den foreslåtte utbygging er at det vil bli mer attraktivt å kjøre bil. Det kan bety at konkurranseforholdet mellom bil og buss endres, i bilens favør. Busstilbudet kan få noe bedre forhold ved at det blir færre biler i gatene, men dette er egentlig ikke et problem i dag. Reisetid med bil vil sannsynligvis bli redusert mer enn reisetid med buss. Utbyggingen skal finansieres med bompenger, som i noen grad vil gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil, i forhold til buss. Hvor mye dette vil bety er blant annet avhengig av hvor bommen(e) plasseres, og hvor høy avgiften blir. I tillegg vurderes strengere parkeringsrestriksjoner i sentrum. Uansett vil utbyggingen av vegnettet øke behovet for å forbedre busstilbudet, både for å beholde og øke antall passasjerer.

36 36 8 Effekter av tiltakene Utgangspunkt og ytre forhold bestemmer effekten Det er vanskelig å beregne hvor mange nye passasjerer et forbedret kollektivtilbud vil gi. Dette avhenger av mange forhold, nedenfor har vi listet opp de viktigste: - Hva er utgangspunktet. Hvor godt er dagens tilbud. - Prisutvikling (Takster ift bensinpris) - Parkeringspolitikk i sentrum - Parkeringstilbud på arbeidsplasser - Generell økonomi som påvirker bilholdet mm - Reisetider for buss ift bil - Avstander og bosettingsmønster Evaluering Grenland Potensial for betydelig tekst i Hammerfest Tiltakspakke Noen evalueringer av tidligere gjennomførte tiltak er gjort, og nedenfor (neste side) gjengir vi noen tall fra en tiltakspakke i Grenland på 2000-tallet. TØI har oppsummert dette i flere rapporter, og konkludert med 24 % vekst i kollektivtrafikken, som resultat av tiltakene. For Hammerfest kan vi enkelt si at i det foreliggende forslag legges det opp til ca 30 nye avganger på en vanlig virkedag i forhold til i dag. Dersom vi antar 10 passasjerer pr avgang, gir dette 300 nye passasjerer og en vekst på %, i forhold til i dag (5-900 pass pr dag i 2012). I tillegg kommer vekst som følge av bedre tilbud i helgene og et helt nytt tilbud mellom Hammerfest og Kvalsund. Kombinert med en takstreduksjon fra dagens 35 kr til flat takst på 20 kr, for enkeltbillett, vil vi vurdere at veksten som er skissert over, er forsiktig anslått, og at den like gjerne kan ble større. Dette er en usikker vurdering, basert på økt attraktivitet fra de beskrevne tiltakene: - Økt antall avganger (økt frekvens i rush) - Faste avgangstider - Pendelrute gjennom sentrum - Servicelinje mellom rush - Bedre rutetabeller og informasjon - Flere og bedre leskur - Lavere takster Det er ikke beregnet kostnader av de foreslåtte tiltakene, fordi dette ikke inngår i prosjektet, og følgelig kan det heller ikke vurderes hvordan kostnadene står i forhold til effekten (samfunnsøkonomisk nytte). TØI har gjort en generell vurdering: TØI har vurdert tiltakspakkene til å være samfunnsøkonomisk lønnsomme TØI rapport 810/2005: Hva tiltakspakkene for kollektivtransport har lært oss «Tiltakspakkene i Drammensregionen, Grenland, Trondheim, Tromsø og Kristiansand har vært samfunnsøkonomisk lønnsomme, med en nyttekostnadsbrøk på mellom kr 1,05 og 2,85. I de andre områdene har gevinstene av tiltakene ikke oppveid kostnadene. I sum har imidlertid både 1996/97- og 1998/2000-tiltakspakkene vært lønnsomme.»

37 37 TØI-rapport 811/2005: Kollektivtransportmarkedet i by. TØI-rapport 738/2004: Tiltakspakker for kollektivtransport TØI rapport 810/2005: Hva tiltakspakkene for kollektivtransport har lært oss Som resultat av en samlet tiltakspakke for kollektivtransporten i Grenland, økte busstrafikken med 24,4 % fra 2000 til Tiltakspakkene har gitt trafikantene et bedre tilbud De endringene som er gjennomført i forsøksområdene har i gjennomsnitt gitt trafikantene 6 prosent forbedret tilbud, målt i vektet reisetid. I Grenland har kollektivtrafikantene fått hele 24 prosent forbedring i tilbudet, mens det i Trondheim og Hundvåg har vært en forbedring på 14 prosent og Kristiansand på 9 prosent. For de andre områdene har det vært mindre endringer, med unntak av Tønsberg som fikk et 7 prosent dårligere tilbud.