Buss i Hammerfest by - delutredning for kollektivplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Buss i Hammerfest by - delutredning for kollektivplan"

Transkript

1 Buss i Hammerfest by - delutredning for kollektivplan VISTA Utredning AS Mai 2013

2 2 Forord Hammerfest kommunestyre har i møte vedtatt at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest. I vedtaket ble det forutsatt at følgende momenter skal vektlegges: - En ideell kollektivløsning for transportbehovet i Hammerfest - En bedre utnytting av kollektivtransporten innenfor dagens rammer - Hvordan skape synergier mellom ruter Finnmark fylkeskommune og Hammerfest LNG kjøper av transportør. Dette er en delutredning i forbindelse med utarbeidelse av kollektivplanen, der følgende elementer i et fremtidig bybusstilbud for Hammerfest har inngått: - Forslag til nytt ruteopplegg(ruter, frekvens mm), både før og etter bygging av omkjøringsvei. I dette inngår også vurdering av grunnlaget for ruteopplegget. - Vurdere samordning med Statoils bussruter - Vurdere om det kan være aktuelt med bestillingstransport på enkelte ruter i stedet for ordinære ruter - Forslag til informasjonsopplegg for busstilbudet - Plassering av knutepunkt og holdeplasser Følgende har deltatt i en prosjektgruppe: Jørn Berg, Hammerfest kommune (prosjektleder) Lars Engerengen, Finnmark fylkeskommune Maria Haga, Statens vegvesen Region Nord VISTA Utredning AS, ved sivilingeniør Paal Sørensen, har utarbeidet rapporten, og alle vurderinger og anbefalinger står for konsulentens regning. VISTA Utredning AS Mai 2013

3 3 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG BAKGRUNN DAGENS BUSSTILBUD OG PASSASJERTALL Bybussen Passasjertall Mangler ved dagens tilbud BILTRAFIKKEN I HAMMERFEST Dagens biltrafikk Reisemønster for biltrafikken BYUTVIKLING I HAMMERFEST Lokalisering av boliger Lokalisering av arbeidsplasser Lokalisering av skoler MÅL FOR KOLLEKTIVTILBUDET Nasjonale mål Finnmark fylkeskommunes mål Hammerfest kommunes mål BESKRIVELSE AV MULIGE TILTAK I HAMMERFEST Linjestruktur bybussen Linjestruktur distriktsruter Bestillingstransport Frekvenser og avgangstider Holdeplasser Takstpolitikk Informasjon Service Økt ressursbehov for «betydelig vekst» i kollektivtrafikken Oppsummering av anbefalte tiltak NY RIKSVEG 94 GJENNOM HAMMERFEST EFFEKTER AV TILTAKENE KILDER... 38

4 4 Sammendrag Store mangler ved dagens tilbud Ny pendelrute gjennom sentrum Storvannet Dagens busstilbud i Hammerfest består av 5 ruter med svært varierende avgangstider, og et kjøremønster som varierer fra avgang til avgang. I tillegg kan det være langt mellom avgangene. Standard på holdeplasser er lav og det mangler rutetabeller på mange holdeplasser. Det foreslås en ny rutestruktur, der dagens ruter 1 og 5 slås sammen til en pendelrute gjennom sentrum, uten å måtte bytte buss. Det foreslås kvartersruter i rush og faste avgangstider hele dagen. Rute 2 til Storvannet opprettholdes som i dag, men med oftere avganger, og faste rutetider. Forslag til ny rutestruktur: Rutene 1 og 5 slås sammen til en pendelrute gjennom byen Avstikkere til Havneterminalen, Sykehuset, Rørvika og Sykehjemmet sløyfes Sentrumsholdeplassen for pendelen blir dermed Ole Olsens plass, i begge retninger Den nye pendelruta betjener Fjordadalen og Polarbasen på annenhver avgang Den beskrevne effektivisering gjør at hele pendelen tar 50 minutter. Dette betyr at med kvartersruter og 10 minutter til å utjevne eventuelle forsinkelser, kan pendelen betjenes av 4 busser i drift. Rute 2 til Storvannet trafikkeres uforandret. Hele ruta tar 20 minutter, til og fra Havneterminalen. Sykehuset og andre avstikkere kan betjenes av en ny servicerute. Foreslåtte tiltak er konkretisert og prioritert på neste side

5 5 Type tiltak Tiltak Prioritet Nye ruter Sammenslåing av dagens ruter 1 og 5 til en ny pendelrute gjennom sentrum, med faste avgangstider og kvartersruter i rush. Storvannsruta nr 2 opprettholdes som i dag, men med faste avgangstider og kvartersruter i rush Servicelinje med timesruter, fra Forsøl og Strømsnes betjenes av egen pendelrute gjennom sentrum Kvalsund vurderes betjent av bybuss Flere avganger Kvartersruter på rutene 1 og 2, i rush Halvtimes ruter om kvelden mellom 17-23, på rutene 1 og 2 Servicelinje med timesruter, fra Timesruter på lørdager, fra 9-23 Timesruter på søndager, fra Flere avganger til Kvalsund, morgen og ettermiddag Takster Nytt takstsystem er vedtatt av Finnmark fylkeskommune, som blant annet inkluderer flat takst på 20 kr for bybussen Holdeplasser Havnterminalen oppgraderes med venterom og oppstillingsplasser Ole Olsens plass oppgraderes med ny busslomme og leskur Det foreslås nye leskur på i alt 21holdeplasser (Rute 1 prioriteres). Reklamefinansiering kan vurderes av kommunen. WC for sjåfører i Fjordadalen og Polarbasen Universell utforming av holdeplasser blir vurdert som eget prosjekt Informasjon Nye rutetabeller på alle holdeplasser Sanntidsinformasjon vurderes av Finnmark fylkeskommune Info på nett og mobil er etablert Billettkjøp via mobil innføres i løpet av Passasjerstatistikk Fylkeskommunen vil inkludere krav om bedre passasjerstatistikk i neste anbudsrunde Se kapittel 6.8, med grunnlaget for prioritering.

6 6 1 Bakgrunn Hammerfest kommune har startet arbeidet med en kollektivplan for kommunen. I dette arbeidet skal det legges spesiell vekt på bybusstilbudet, men det skal også ses på tilknytningspunkter og -tider i forhold til andre kollektivmidler. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt , som blant annet angir områder for vekst i boligbygging og næringsutvikling. Oljerelatert næring er i vekst i Hammerfest, og SSBs (Statistisk Sentralbyrå) befolkningsprognoser viser derfor en større vekst i Hammerfest enn i Finnmark fylke. Statens vegvesen har i sin «Rapport Trafikkregisteringer og - analyse. Kommunedelplan for Rv 94 Saragammen og Fuglenes», datert november 2009, benyttet prognosen 26.5 % trafikkvekst fra 2008 til 2034, basert på SSBs befolkningsprognoser. Det er videre vedtatt kommunedelplan for riksvegstrekningen Saragammen-Fuglenes, der store deler av rv 94 legges i tunnel utenom bysenteret. Finnmark fylkesting vedtok nytt takstsystem for Finnmark, inkludert 20 kr flat takst for enkeltbilletter på bybussene. Finnmark fylkeskommune planlegger anbudsrunde for all bussdrift i Finnmark, inkludert bybussene, som vil bli gjeldende fra En egen rapport «Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest», datert mai 2013, er utarbeidet parallelt med denne.

7 7 2 Dagens busstilbud og passasjertall Dette prosjektet omfatter bare bybusstilbudet, der skolerutene er inkludert. Bybussens 6 ruter Dagens bybusstilbud i Hammerfest er satt sammen av følgende 6 ruter: Rute 1 Prærien Rute 2 Storvannet Rute 3 Forsøl Rute 4 Strømsnes Rute 5 Rypefjord Sykehusruta De tre rutene med mest trafikk er rutene 1, 2 og 5, som er vist på kart til høyre. Figur 1: Bybussens tre mest trafikerte ruter.

8 8 2.1 Bybussen Rute 1 Rute 1 går mellom Sentrum og Prærien med avganger ca 3 ganger i timen i rush, 1-2 ganger pr time utenom rush, og en gang i timen i perioden Rute 2 Rute 3 Rute 4 Rute 5 Sykehusruta Rute 2 går mellom Sentrum og Storvannet, til Blinken og Høyden og rundt vannet. Frekvensen er ca to ganger i timen hele dagen, og en gang i timen i perioden Rute 3 går mellom Sentrum og Forsøl ca 1 gang i timen i rush, ingen avganger mellom rush, og annenhver time Rute 4 går mellom Sentrum og Strømsnes ca 2 ganger i timen i timene 9 og 14, og er ellers tilpasset fergetidene til Kjerringholmen på Seiland. Rute 5 går mellom Sentrum og Rypefjord ca tre ganger i timen i rush, to ganger i timen utenom rush, og en gang i timen i perioden Sykehusruta består i at ulike avganger på de øvrige rutene svinger innom sykehuset. Felles for alle rutene er at ingen kjører helt faste trasèer, fordi de skifter mellom de ulike rutene. Dette gir en mulighet til at noen avganger har direkte forbindelser til andre deler av byen, men det gir samtidig svært varierende avgangs- og reisetider. Eksempelvis går rute 1 til Prærien fra Ole Olsens plass 0706, 0708, 0728, 0743, 0810, 0825 og Alle rutene har betydelig færre avganger på lørdager, og 1 avgang på søndager, til kirkegården i Fjordadalen. Vi har i det videre arbeidet valgt å kalle rutene 3 og 4 for distriktsruter. 2.2 Passasjertall Mangelfull passasjerstatistikk Eksisterende passasjerstatistikk, som innhentes av busselskapet (Boreal), viser seg å ha systematiske feil, knyttet til innhentingen, som gjør at tallene kan være misvisende. Tallene kan derfor ikke si noe om trafikkmengde på de ulike rutene, forholdet mellom rush og utenom rush, sesongvariasjoner eller hvilke holdeplasser som brukes mest. Noen omtrentlige fakta er det likevel mulig å antyde, for bybussens 5 ruter: Passasjermengden på en normal virkedag er på passasjerer pr dag. Passasjermengden pr år er på ca passasjerer.

9 9 Billettstatistikken viser at passasjerene fordeler seg med 30 % barn og ungdom, 50 % voksne og 20 % pensjonister (Honnør). Gjennom året har oktober, november, januar, februar og mars størst trafikk. Øvrige måneder er preget av ulike ferier, samt generelt lavere kollektivandel i sommerhalvåret. Når det gjelder bruk av holdeplasser antar vi at Havneterminalen og Ole Olsens plass er de mest brukte i sentrum, og at Bybo og Fuglenes (ved Hammerfest videregående skole) er blant de mest brukte utenfor sentrum. 2.3 Mangler ved dagens tilbud Etter en enkel gjennomgang og vurdering kan det listes opp følgende mangler/svakheter ved dagens tilbud: - få avganger, i rush og på kveldstid - varierende avgangstider fra time til time - rutetabell med mange fotnoter og varianter - utydelig linjestruktur (ulike avganger kjører ulike linjer) - noen avganger har unødvendig lange reisetider - ikke rutetabeller på holdeplassene - mange gamle og små leskur på holdeplassene - lav standard på sentrumsterminalen - ingen avganger etter kl på hverdager, etter kl 16 på lørdager og hele søndag - holdeplassene er i liten grad universelt utformet - manglende snørydding

10 10 3 Biltrafikken i Hammerfest 3.1 Dagens biltrafikk Ingen vesentlige avviklingsproblemer for biltrafikken i dag, men det forventes betydelig trafikkvekst. Figur 2: Ny trasè for rv 94 gjennom Hammerfest by (Vedtatt kommunedelplan). Figur 3: Årsdøgntrafikk (ÅDT) på rv 94 i Prognose for trafikkvekst, fra Statens vegvesen: : 8,0 % : 26,5 % Kilde: Trafikkregisteringer og analyse. Kommunedelplan for Rv 94 Saragammen og Fuglenes», november 2009.

11 Reisemønster for biltrafikken Trafikkregisteringer og analyse. Kommunedelplan for Rv 94 Saragammen og Fuglenes», Statens vegvesen Statens vegvesen gjorde i 2008 en nummerskilt-undersøkelse, som registrerte hvordan bilene kjørte mellom ulike reisemål i Hammerfest. Kartet til venstre viser soneinndeling i 4 soner, og figuren til høyre viser antall biler pr døgn mellom sonene. Figur 5: Reisemønster for biltrafikk i Hammerfest. Nummerskiltundersøkelse Statens vegvesen. Figur 4: Soneinndeling Undersøkelsen viser at av biler som skal til og fra sone 3, som er Fuglenes og Prærien, reiser (55 %) gjennom sentrum. Inkludert i dette tallet er også de som reiser fra sentrum (ved Havneterminalen) til sone 3. De som reiser tvers gjennom, fra Storsvingen til Fugleneset, utgjør (21 %). Dette betyr at buss blir mer attraktivt for denne store gruppen dersom bussen pendler gjennom sentrum, slik at folk slipper å bytte buss.

12 12 4 Byutvikling i Hammerfest 4.1 Lokalisering av boliger innbyggere i 2013 Hammerfest kommune har i 2013 ca innbyggere, hvorav ca bor i Hammerfest by, 1700 i Rypefjord og 200 i Forsøl. Innbyggerne er i all hovedsak bosatt langs et «bybånd», fra Fjordadalen i sør til Forsøl i nord. Langs dette bybåndet bor 94 % av kommunens innbyggere mindre enn 400 meter fra en bussholdeplass. 94 % av kommunens innbyggere bor mindre enn 400 meter fra en bussholdeplass (se kart til høyre). Kilde: Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark. UrbanetAnalyse 38/2013. Det tar for de fleste ca 5 minutter å gå 400 meter De fleste vil godta å øke gangtiden fra 3 til 5 minutter dersom dette kan bidra til redusert reisetid og oftere avganger Noen må akseptere lengre gangavstand dersom det skal kunne gis hyppigere avganger der de fleste bor Figur 6: Influensområde for Bybuss Hammerfest. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt , som blant annet angir områder for vekst i boligbygging og næringsutvikling. Oljerelatert næring er i vekst i Hammerfest, og SSBs (Statistisk Sentralbyrå) befolkningsprognoser viser derfor en større vekst i Hammerfest enn i Finnmark fylke. Følgende områder er de viktigste som er avsatt til framtidig boligbygging: - Rypefjord, nord for sykehjemmet - Prærien, øst for Mellomvannet

13 13 - Fuglenesfjellet, øst for sykehuset Alle områdene ligger langs det eksisterende bybåndet og vegnettet, slik at kollektivbetjening av disse vil sammenfalle med dagens rutemønster. Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord under arbeid Planen er under arbeid i 2013, og det tas sikte på å inkludere nye områder for utbygging til bolig og næring. For å sikre et best mulig kundegrunnlag for kollektivtrafikken, bør nye utbyggingsområder ikke ligge mer enn meter fra busslinjene innbyggere i år 2040 SSB har anslått folkemengden i Hammerfest til å være ca i år 2040, etter en middels vekstprognose. 4.2 Lokalisering av arbeidsplasser Det er i følge Hammerfest kommune ca arbeidsplasser i kommunen i Ca av disse ligger i sentrum, mens resten fordeler seg som vist på kartet. Vekst i arbeidsplasser forventes til: - Meland - Mylingen - Sentrum - Storsvingen - Polarbasen Alle viktige arbeidsplassområder, bortsett fra Meland og Melkøya, er i dag godt dekket av rutetilbudet, men disse dekkes av egne arbeidsbusser, ved Statoil. Figur 7: Antall arbeidsplasser 2013

14 Lokalisering av skoler Alle skolene ligger langs dagens bussrutenett Elvetun skole skal legges ned og elevene skal overføres til Baksalen skole Figur 8: Skoler med elevtall I følge billettstatistikken fra Boreal utgjør skole- og studentreiser ca 15 % av alle reiser med buss i Hammerfest. Dette er dermed en viktig gruppe å legge til rette for, også fordi det er en gruppe som vanligvis ikke har tilgang til bil.

15 15 5 Mål for kollektivtilbudet 5.1 Nasjonale mål Regjeringen har gjennom prosjektet Kollektivtransport i distriktene formulert nasjonale mål for kollektivtransporten i distriktene: Soria Moria-erklæringen slår fast at regjeringen vil utvikle et kostnadseffektivt og brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Tilskuddsordningen Kollektivtransport i distriktene (KID) ble opprettet av regjeringen i 2007 i tråd med dette. Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen har regjeringen vært opptatt av å utvikle et transport-system som sikrer alle innbyggerne økt mobilitet. Hensikten med tilskuddsordningen Kollektiv-transport i distriktene er å vise hvordan kollektivtilbudet kan styrkes gjennom mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler. Formålet med støtten er dels å prøve ut ulike løsninger for å tilrettelegge for et kostnadseffektivt, fleksibelt og godt kollektivtilbud i distriktene, og dels å legge til rette for ytterligere erfarings-utveksling mellom fylkeskommunene. 5.2 Finnmark fylkeskommunes mål Handlingsprogram for kollektivtransport ( ). - Arbeide for bedre fremkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og dekke næringslivets transportbehov - Samordne persontrafikk og godstrafikk i trafikksvake områder gjennom bruk av transportmidler med muligheter for både person- og godstransport. - Involvere kommunene og brukerne på et tidlig tidspunkt i forbindelse med nye/endrede ruter og ved anskaffelse av nytt transportmateriell. - Arbeide for bedre tilrettelegging for funksjonshemmedes bruk av ordinær kollektivtransport. - Påse at transportbehovet blir minimalisert ved god arealplanlegging. - Stille miljøkrav ved kjøp av transporttjenester. Hovedmål: Øke andelen som bruker buss betraktelig, og gjøre bussen tilgjengelig for alle brukere (universell utforming). 5.3 Hammerfest kommunes mål Hammerfest kommunestyre har i møte vedtatt at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest. I vedtaket ble det forutsatt at følgende momenter skal vektlegges: - En ideell kollektivløsning for transportbehovet i Hammerfest - En bedre utnytting av kollektivtransporten innenfor dagens rammer - Hvordan skape synergier mellom ruter Finnmark fylkeskommune og Hammerfest LNG kjøper av transportør.

16 16 Målsettinger for arbeidet med kollektivplan Formål Utarbeide en kollektivplan, med strategidel og tiltaksdel, hvor det skal ses på hele reisekjeden. Hovedmål Øke andelen som bruker buss betraktelig (kartlegging før og etter), og gjøre bussen tilgjengelig for alle brukere (universell utforming). Delmål Forbedre tilgjengeligheten til kollektivtransport generelt og gjøre brukere av kollektivtransport mer selvhjulpne og mobile. Forbedre rutetilbudene på bussrutene. Få til en bedre utnytting av budsjettrammene for kjøp av kollektivtjenester. Redusere negative miljøvirkninger og klimagassutslipp fra veitrafikken ved å øke kollektivandelen, og styrke kollektivtransporten i konkurranse med bilen. Fokusere på miljø/sikkerhet ved kjøp av kollektivtjenester. Kommuneplan for Hammerfest Samfunnsdelen Delmål 2-6: Et kommunikasjonstilbud og infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bolyst - Vi skal ha et konkurransedyktig havnetilbud for alle havnebrukere. - Vi skal arbeide for en permanent flyplassløsning med høy regularitet og et konkurransedyktig rutetilbud både for næringsliv og fritidsreisende. - Vi skal arbeide for fortsatt opprustning av RV 94, og at strekningen innlemmes i stamveinettet. - Vi skal tilrettelegge for et parkeringstilbud i bysentrum som løser dagens parkeringproblemer, og også ta høyde for parkeringsbehovet ved videre utbygging. - Vi skal ha et kollektivtilbud innad i byen og mellom stedene i kommunen som gjør at innbyggerne kan møtes og delta i ulike sammenhenger, og som utgjør et alternativ til bruk av privatbil. - Vi skal ha en framtidig infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak. - Vi skal være godt forberedt og ha best mulige løsninger når tøffe værforhold gjør framkommeligheten vanskelig. - Vi skal ha en digital infrastruktur som gjør at både bedrifter og innbyggere er på nett med resten av verden. - Vi skal arbeide for en utbygging av linjenettet for strøm til Hammerfest og Finnmark som sikrer tilstrekkelig kapasitet til å ta imot strøm fra ny energiproduksjon og å levere strøm til ny industriaktivitet.

17 17 6 Beskrivelse av mulige tiltak i Hammerfest Dagens busstilbud i Hammerfest er beskrevet i kapittel 2. Med dette som bakgrunn, samt de mål som er beskrevet for arbeidet med kollektivplan, foreslår vi tiltak innen følgende elementer av busstilbudet: Det anbefales å vurdere busstilbudet i ulike deler Linjestruktur bybussen Linjestruktur distriktsruter Bestillingstransport Frekvenser og avgangstider Holdeplasser Takstpolitikk Informasjon Service Hovedmålet med de tiltak vi beskriver og anbefaler er å oppnå mest mulig kollektivtransport for de tilskudd og ressurser som stilles til rådighet. En slik effektivisering og markedstilpasning av tilbudet bør være et godt grunnlag for i neste omgang å søke om økte ressurser for å forbedre tilbudet ytterligere. 6.1 Linjestruktur bybussen Bybussen består av dagens ruter 1, 2, 5 og Sykehusruta Dagens linjestruktur gir varierende avgangstider Vi har avgrenset bybussen til å gjelde rutene 1, 2, 5 og Sykehusruta. Rutene 3 og 4, til Forsøl og Strømsnes, er beskrevet i kapittel 6.2 Dagens linjestruktur er vist i Figur 1, kapittel 2. Linjene trafikkeres om hverandre i et variert mønster, der ulike avganger dekker ulike reisemål. Dette gir en rutetabell der alle avgangstider varierer i løpet av dagen. Noen avganger trafikkerer også Forsøl og Strømsnes. Denne strukturen gir en gevinst ved at noen avganger gir direkte forbindelser uten å måtte bytte buss, men de er så sjeldne og lite regelmessige at gevinsten sannsynligvis bare gjelder noen få (passasjerstatistikken er ikke god nok til å fange opp hvor mange dette gjelder). Linjestrukturen viser videre en del avstikkere fra hovedtrasèen, som dekker få passasjerer og som forlenger reisetiden for de øvrige. Dette gjelder avstikkere til: Sykehuset Rørvika i Rypefjord Sykehjemmet i Rypefjord Havneterminalen To steder er linjestrukturen splittet i to, som også forlenger reisetiden: Fjordadalen/Polarbasen på rute 5 Blinken/Høyden på rute 2

18 18 Gode erfaringer med stamruter i andre byer Erfaringer fra andre byer (Tromsø, Kristiansand, Lillehammer, Drammen) har vist at passasjerene ønsker regelmessige avganger og kortest mulig reisetid. For å oppnå dette er det i disse byene etablert stamruter med færrest mulige avstikkere, kortest mulig reisetid og faste avgangstider. Pendelrute gjennom sentrum I Hammerfest kan dette oppnås på følgende måte: Rutene 1 og 5 slås sammen til en pendelrute gjennom byen Avstikkere til Havneterminalen, Sykehuset, Rørvika og Sykehjemmet sløyfes Sentrumsholdeplassen for pendelen blir dermed Ole Olsens plass, i begge retninger Den nye pendelruta betjener Fjordadalen og Polarbasen på annenhver avgang Den beskrevne effektivisering gjør at hele pendelen tar 50 minutter. Dette betyr at med kvartersruter og 10 minutter til å utjevne eventuelle forsinkelser, kan pendelen betjenes av 4 busser i drift. Rute 2 til Storvannet trafikkeres uforandret. Hele ruta tar 20 minutter, til og fra Havneterminalen. Med halvtimes frekvens kan den betjenes av 1 buss, eller med kvartersruter med 2 busser. Sykehuset kan betjenes av ruta til Forsøl eller en ny servicerute, beskrevet på neste side. Figur 9: Forslag til nye bybusslinjer Reisemønsteret for biltrafikken, beskrevet i kapittel 3, viser at pendelruter kan bli et mer attraktivt tilbud for mange av de som i dag bruker bil. 10 minutters reguleringstid for ny rute 1 foreslås lagt til Fjordadalen og Polarbasen på annenhver avgang. Dette forutsetter WC for sjåførene begge steder. For rute 2 legges den til Havneterminalen. Rute 1 og 2 vil dekke over 90 % av Hammerfest sin befolkning, med en gangavstand til nærmeste holdeplass på mindre enn 400 meter.

19 19 Servicerute gjennom sentrum Servicerute spesielt tilpasset eldre og funksjonshemmede, eksempelvis med avgang hver time, i perioden Ruta kan som vist på kart betjene følgende (som ikke dekkes av stamrutene): Flyplassen Sykehuset Sætergamdalen Havneterminalen Rørvika Sykehjemmet Figur 10: Forslag til servicerute Mange byer har etablert serviceruter i perioden utenom rush. De som reiser da har ofte bedre tid, slik at en servicerute kan betjene reisemål som betyr unødvendig ekstra reisetid for stamrutene i rush. Eksempelet over viser betjening av Flyplassen, Sykehuset, Sætergamdalen, Rørvika og Sykehjemmet i Rypefjord, men det kan godt tenkes andre mål i tillegg. Utenom rush vil det være ledig bussmateriell, men en rute som dette bør trafikkeres med en buss som er tilpasset eldre og funksjonshemmede. Om en rute som dette er aktuell er avhengig av hvordan de øvrige rutene trafikkeres utenom rush.

20 Linjestruktur distriktsruter Distriktsrute i pendel gjennom sentrum Distriktsrutene består av dagens ruter 3 og 4, til Forsøl og Strømsnes, og en mulig samordning med ruta til Kvalsund. Dagens linjer til Forsøl og Strømsnes trafikkeres sammen med rutene 1, 2 og 5. Dette gir noen direktemuligheter, men de synes noe tilfeldig satt opp. Rutene er primært skoleruter, samt forbindelse til fergene på Strømsnes. Forslag til distriktsruter: Pendelrute (Rute 3) mellom Strømsnes og Forsøl Akkarfjord betjenes også Hele pendelen tar 80 minutter Antall avganger tilpasses skole- og fergetidene Om de skal starte i sentrum eller i ytterpunktene er avhengig av skoletider og disponering av bussmateriell Kvalsund bør dekkes av egne avganger (dette avhenger av behovet og av hvordan bussmateriellet kan disponeres) Figur 11: Forslag til distriktsrute 3 (+Kvalsund) Kvalsund Mange pendler med bil mellom Kvalsund og Hammerfest (ca 240 i begge retninger pr dag). Busstilbudet utgjør pr i dag bare en avgang i hver retning, primært for skoleelever, med en rute som går fra Klubbukt og Skaidi via Kvalsund til Hammerfest. Det kan gjøres forsøk med å fange opp noen av pendlerne, ved å sette opp flere avganger fra Kvalsund, men kostnadene avhenger av disponibelt bussmateriell, og billettpris. Se videre omtale i kapittel 6.4.

21 Bestillingstransport Bestillingstransport kan være rasjonelt i spredtbygde områder Hammerfest synes å ha lite behov for bestillingstransport Bestillingstransport er etablert i flere distriktskommuner, der markedet for ordinær bussbetjening er for lite. Slik transport kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved fri bestilling av taxi, eller ved varslet stopp av minibuss etter en fastlagt trasè. 94 % av befolkningen i Hammerfest bor mindre enn 400 meter fra en holdeplass langs dagens busslinjer. Nesten alle har med andre ord et tilbud, selv om det naturlig nok ikke er like godt for alle. Det synes derfor å være lite behov for en offentlig organisert bestillingstransport, som en del av bybussen. Transport for syke og funksjonshemmede faller inn under ordninger som ikke inngår i dette prosjektet.

22 Frekvenser og avgangstider Høy frekvens og stive avgangstider prioriteres der det bor flest mennesker Rute 1- Pendelrute Sentrum Prærien Sentrum Rypefjord - Sentrum Den foreslåtte pendelrute 1, som er en sammenslåing av dagens ruter 1 og 5, dekker en stor del av byens befolkning og arbeidsplasser. I tillegg dekker den nesten alle skolene, bortsett fra Baksalen (som dekkes av Rute 2). Høy frekvens og faste avgangstider bør derfor først og fremst prioriteres til Rute 1, i rush, og dernest til Rute 2. Som beskrevet i kapittel 6.1 gir den foreslåtte pendelrute mulighet for en omløpstid på 50 minutter, 10 minutter reguleringstid, og dermed faste avgangstider med kvartersruter og bruk av 4 busser. Under vises hvordan rutetidene kan se ut en time i rush. Utenom rush er behovet mindre, og halvtimes ruter kan være tilstrekkelig. Holdeplass Ole Olsens plass Fuglenes Reindalen Fuglenes Ole Olsens plass Rypefjord Polarbasen * Fjordadalen * Rypefjord Ole Olsens plass *Polarbasen og Fjordadalen betjenes på annenhver avgang. Det er lagt inn 10 min reguleringstid på de to holdeplassene, for å justere for eventuelle forsinkelser. Figur 12: Avganger Rute 1 Dersom Rute 1 også skal betjene Havneterminalen, gir dette ca 5 minutters økt reisetid. Dette kan vurderes, men er en ulempe både for reisende og for driftsøkonomien. Rute 2 - Byrute Sentrum Storvannet Sentrum Figur 13: Avganger Rute 2 Byruta til Storvannet har en omløpstid på 20 minutter, fra Havneterminalen og tilbake. Med 10 minutters reguleringstid betyr dette at med en buss kan det kjøres halvtimes ruter, og med 2 busser kvartersruter (i rush). Nedenfor vises mulige avgangstider med kvarters rute: Holdeplass Havneterminalen Ole Olsens plass Blinken Høyden Bybo Breilia Ole Olsens plass Havneterminalen

23 23 Kveldsruter Noen åpningstider for ungdomstilbud: Hammerfest kino Arktisk Kultursenter (AKS) Isbjørnhallen Svømmehall Isbjørnhallen Idrettshall Gymsaler/ Idrettshaller Bootleg Helgeruter Dagens byruter har i hovedsak 1 avgang pr time i perioden 17-21, med siste avgang fra sentrum ca Kveldsruter er spesielt viktig for ungdom, som ikke har tilgang på bil. Som åpningstidene til venstre viser, stenger de fleste kultur- og idrettsarrangementer kl 23, mens ungdomsklubben Bootleg stenger kl 22. En forbedring i forhold til i dag kan være halvtimes ruter på ny pendelrute 1 og rute 2, i perioden avgang pr time vil også være en forbedring i forhold til i dag, med siste avgang kl 23. I dag er siste avgang på lørdag ca kl 16, og det er bare en avgang på søndager, til Fjordadalen kirkegård. Det er betydelig lettere å nå de reisende på lørdag enn søndag, fordi lørdag er en dag med mange aktiviteter, mens søndag er en stillere dag. Fritidsaktiviteter er mer spredt enn handel og arbeid, og foregår til mer ulike tider. Vi vil anta at de reisebehov som bussen kan ha en mulighet til å nå, er handel, idrett og kultur på lørdager, idrett og kanskje noe kultur på søndager. Dersom det er vilje til å prøve dette, som vil kreve ekstra tilskudd, foreslår vi følgende rutetilbud: Lørdag: Rute 1: Timesruter fra kl 9-23 Rute 2: Timesruter fra kl 9-23 Søndag: Rute 1: Timesruter fra kl Rute 2: Timesruter fra kl Rute 3 - Distriktsrute Sentrum Forsøl Sentrum Strømsnes Sentrum Figur 14: Rute 3 Distriktsruta til Forsøl og Strømsnes har en omløpstid på 80 minutter, fra Havneterminalen og tilbake. I dag har Forsøl og Strømsnes 1-2 avganger pr time, tilpasset skoler og fergetider. 2 busser kan kjøre denne ruta som pendel gjennom sentrum, og avgangene tilpasses behovene. Holdeplass Havneterminalen Ole Olsens plass Fuglenes Forsøl Fuglenes Ole Olsens plass Havneterminalen Rypefjord Strømsnes Rypefjord Havneterminalen De to avgangene kan også kjøre i hver sin retning, og avgangstiden kan justeres ift skoletider

24 24 Det er en utfordring å betjene fergene på Strømsnes, fordi både ankomst og avgang skal betjenes, som kan være vanskelig i et fast rutesystem. Men både bussen til Kvalsund og til Alta kan være et supplement til Rute 3, og dette må syes sammen til et tilfredsstillende tilbud, som blant annet også passer med skoletider. Sykehuset Sykehuset betjenes i dag av ca 10 avganger, ved at dagens rute 1 til Prærien og rute 3 til Forsøl på noen avganger kjører innom sykehuset. Dette er beskrevet ved fotnoter i rutetabellen. Ny Rute 1 har holdeplass i Forsølveien (Sykehusbakken), bare 100 meter fra sykehuset. Holdeplassen ligger i bratt bakke, og er problematisk på vinterføre. Neste stopp ligger i Gnistveien 400 meter fra sykehuset. Det anbefales at Rute 1 ikke svinger innom sykehuset. Det er foreslått en egen servicerute, blant annet til sykehuset, som er beskrevet i kapittel 6.1. Flyplassen Kvalsund Det er i dag ingen bussbetjening av flyplassen. Dersom Rute 1 skulle kjøre innom, vil det bety en avstikker på 2-4 minutter (avhengig av antall passasjerer), som ikke er bra for de reisende fra eksempelvis Prærien, som skal raskest mulig til sentrum. Det vil i tillegg være vanskelig å tilpasse avgangene til flyenes avgang- og ankomsttider. Det bør i stedet vurderes om den foreslåtte servicelinje kan betjene flyplassen (se kapittel 6.1). Kvalsund har i dag 1 avgang i hver retning pr dag, og frakter i hovedsak skoleelever. Ruta går fra Klubbukt og Skaidi, via Kvalsund. Disse avgangene dekkes i dag av egne ruter. Mange arbeidstakere pendler mellom Hammerfest og Kvalsund. I følge Regional Transportmodell (RTM) utgjør dette ca 240 daglige reiser i begge retninger (Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark. UrbanetAnalyse 38/2013). Dette er reiser som i dag hovedsakelig foretas med bil, og det kan være et marked for økt busstrafikk, med flere avganger og en konkurransedyktig pris (mer om pris under Takstpolitikk, kapittel 6.6). 2 avganger pr retning morgen og ettermiddag vil være en vesentlig forbedring i forhold til i dag, kombinert med redusert takst.

25 Holdeplasser Plassering av holdeplasser Innenfor bybussens influensområde er det i dag ca 60 holdeplasser, med en avstand på meter i bebygde områder. Noen er på èn side av vegen, noen på begge sider. Vi antar at holdeplassenes antall og plassering er vurdert ut i fra passasjerenes behov, men det foreligger ikke tall over hvor mange som bruker den enkelte holdeplass. Det er en balanse mellom korte gangavstander og kort reisetid, og vi antar at den balansen er ivaretatt i dagens holdeplassmønster. Leskur Utformingen av holdeplassene er viktig for hvor attraktivt kollektivtilbudet oppleves. For eksempel vil leskur være særlig viktig i et hardt klima, på holdeplasser hvor man venter (som regel mot sentrum). Det foreslås nye leskur på 21 holdeplasser, hvorav 20 ligger langs den foreslåtte pendelrute 1. Universell utforming er også viktig, og Hammerfest kommune har et eget prosjekt for å undersøke status og foreslå tiltak for universell utforming. De fleste av de eksisterende leskurene er for små og/eller har en terskel som gjør dem utilgjengelige for rullestolbrukere. Krav til størrelse er 2.0 x 1.6 meter. Se rapporten «Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest». Alle bybussruter kjøres i dag med lavgulvbusser. Universell utforming av veger og gater. Statens vegvesen. Håndbok 278. Manglende snøbrøyting til bussholdeplass Minstekrav for universell utforming Krav til universell utforming av holdeplasser: Linjeføring og kantstein som gjør at bussen kommer inntil. Tilstrekkelig høyde tilpasset de bussene som brukes Tilstrekkelig bredde for bruk av rullestol (2.5 m) Taktil og visuell angivelse (ledelinje på plattform) av stoppepunkt/påstigning Informasjon som finnes skal være tilgjengelig for alle (plassering i riktig høyde, store nok tall og bokstaver, bruk av kontrastfarger). Jevn og sklisikker overflate Tilgjengelig lehus, hvis det er lehus. Tilstrekkelig belysning. I tillegg er vedlikehold viktig, særlig snørydding om vinteren. Is og snø kan lett bli et hinder både for bussene til å komme inntil kantstein, og for funksjonshemmede til å kunne bruke holdeplassen. Følgende minstekrav gjelder for universell utforming: Dersom det er kantstein skal denne være i riktig høyde og med en kurvatur som gjør det mulig å svinge helt inntil. Dette er særlig viktig i busslommer. Beste løsning er holdeplass langs kjørebanen, uten behov for innsving.

26 26 Ledelinjer må vise hvor bussen stopper. Dersom det ikke er kantstein må bussene ha heis og holdeplassen (for eksempel i vegkant) må ha et dekke som er tilpasset rullestoler. Busser med heis Krav til høyde på kantstein er cm, slik at buss med rampe kan legge rampene ut på kantstein. Dersom det bare er veikant vil rampene bli for bratte. 16 cm kantstein på alle plattformer er en stor investering, og er likevel ingen garanti fordi snø og is er et hinder og fordi busser av og til må stoppe andre steder enn på holdeplassen. Det bør derfor vurderes å sette krav om at alle busser skal ha løfteheis. Dette gir en langt mer sikker of fleksibel løsning, spesielt for rullestolbrukere. Sentrumsterminal De to viktigste holdeplassene i Hammerfest er Ole Olsens plass i Strandgata og Havneterminalen. Den foreslåtte pendelrute gjennom sentrum betyr at Ole Olsens plass får større betydning enn i dag, og at det må være holdeplass på begge sider, med plass til to busser. Nedenfor er det illustrert hvordan dette kan gjøres, ved å ta noe av parkarealet, på nedsiden av veien. Dette arealet kan minimeres ved å gjøre de to gjennomgående kjørefeltene noe smalere enn i dag. Dette vil samtidig virke som en fartsdemping, som er positivt i et område mod stor fotgjengerkryssing. Et opphøyd gangfelt bør også vurderes. Ole Olsens plass Figur 15:Skisse over mulig tosidig holdeplass på Ole Olsens plass Havneterminalen Havneterminalen er en stor åpen plass, med leskur, men som er litt vanskelig å orientere seg på og vite hvor de ulike bussene vil stå. Nedenfor vises et forslag til ny utforming, som en del av arbeidet med ny godsterminal. Bussoppstillingen skal brukes både av bybussen, foreslått servicerute, langruter og turistbusser til Hurtigruta. Det er viktig at perrongene, og forbindelsen mellom disse, utformes universelt for alle brukere. Havneterminalen vil fortsatt være byens hoved-terminal, og bør ha en høy standard.

27 27 Hammerfest Havn Terminaltomta. VERTE Landskap Arkitektur AS Figur 16:Skisse over mulig utforming av Havneterminalen Havneterminalen er i dag en stor åpen plass, for mange ulike brukere (bybussen, taxi, langruter, turistbusser). En utforming som skissert over vil rydde opp, med reserverte plasser. Men det er usikkert når dette vil skje, og som en midlertidig løsning bør det vurderes å reservere 3 oppstillingsplasser for bybussen. I det beskrevne forslag til ny rutestruktur, foreslås det at Rute 1(Hovedruta) ikke skal innom Havneterminalen, for å spare tid. Dette er en utfordring spesielt for å betjene hurtigbåtenes ankomst og avganger. Det er bare 200 meter fra Havneterminalen til Ole Olsens plass, men ideelt sett burde overgangen vært kortere. Rute 2 og Servicelinjen foreslås med avganger fra Havneterminalen, som kompenserer noe, og i tillegg må det gis god informasjon om gangforbindelsen til Ole Olsens plass og Rute 1. Holdeplass ved Hammerfest videregående I dag må skoleelever gå av bussen i Fuglenesveien, og krysse denne med stor trafikk, for å komme til skolen. Det er et problem både for trafikksikkerhet og for trafikkavvikling. Skolen har en egen holdeplass på baksiden, med snuplass, men dette betyr en avstikker i forhold til traseen, som betyr tap av tid. Det bør vurderes om dette kan løses på en bedre måte, både i dagens situasjon og når ny Rv 94 skal bygges.

28 Takstpolitikk Finnmark fylkeskommune foreslår enklere og reduserte takster Finnmark har i dag generelt høyere takster enn resten av landet, blant annet fordi det er store avstander. Andelen kollektivreiser i Finnmark er lav. Rapporten «Fileten», Plan for billettløsninger i Finnmark, datert , beskriver forslag til omlegging av takster på land- og sjøgående kollektivtransport i Finnmark. Rapporten ble behandlet og vedtatt av fylkestinget 8. mai 2013, og to av de viktigste forslagene er: Makspris for lange reiser over kommunegrenser Flat takst på 20 kr for enkeltreiser i bytrafikk I tillegg foreslås å innføre gjennomgående billettering, samt å gradvis utfase bruk av kontant betaling om bord Dersom det skal bli mulig å konkurrere om pendlerne til og fra Kvalsund, bør det vurderes å tilby bytakst på denne strekningen. 20 kr kan gjøre det fristende for noen å bruke buss, også fordi vær og føreforhold kan være vanskelig for biler om vinteren. 6.6 Informasjon Fra produksjonsorientering til kundefokus Bedre kollektivtransport i distriktene. TØI 88/2007 Sanntid Rutetabell på alle holdeplasser Tradisjonelt bærer mange tidtabeller for kollektivtransporten preg av å være mer et internt styringsinstrument enn et middel til å presentere tilbudet for eksisterende og nye kunder. Produksjonsorientert driftsplanlegging med mål om å minimalisere driftsressurser og tilfredsstille operatørens og de ansattes ideelle krav har hatt en tendens til å overskygge hensynet til enkelhet og effektivitet for brukerne. Fotnoter med unntak, og mange linjer, nummer og varianter, kan ofte gjøre rutetabellene til et medium for spesielt interesserte. Kundeorientert tilnærming må komme først, og de andre hensynene må i noen grad tilpasses dette. Sanntidsinformasjon styres via GPS og gir informasjon på hver holdeplass om når bussen faktisk kommer. Dette krever en lystavle og en sender i hver buss, og det gjør at venting på en forsinket buss ikke oppleves like negativt, fordi man vet hvor lang ventetiden blir. Finnmark fylkeskommune vurderer om dette skal inkluderes i framtidige anbud, som en del av tilbudet. I dag er det rutetabeller bare på noen få holdeplasser, som forutsetter at alle kan rutetidene. En enkel og lettlest tabell på hver holdeplass gir en langt bedre informasjon til passasjerene.

29 29 Info på nett og mobil Både rutetabeller og sanntidsinfo kan gjøres interaktivt, slik at smarttelefoner kan brukes. Info skal tilrettelegges for universell utforming. Ruteinfo er i dag tilgjengelig på 177finnmark.no, og på Rute-app, i alle plattformer. Billett via mobil er i dag etablert i Alta, og dette planlegges utvidet til hele fylket i løpet av Universell utforming av veger og gater. Statens vegvesen. Håndbok 278. Krav til universell utforming av informasjon: Informasjon som finnes skal være tilgjengelig for alle Rutetabeller utformes med store nok tall og bokstaver, samt fargebruk med gode kontraster Informasjon på holdeplasser plasseres i riktig høyde (skal kunne lese sittende) Tilstrekkelig belysning av holdeplasser og informasjon Informasjon i bussene gis både lesbart og hørbart Informasjon om hvilke avganger som har tilgjengelig materiell (dersom det ikke gjelder alle) Nettsider utformes etter universell standard 6.7 Service God service er viktig Bedre kollektivtransport i distriktene. TØI 88/2007 Generelt betyr god service fra sjåførene mye for hvor attraktivt kollektivtilbudet oppleves. Dette gjelder alle, men i særlig stor grad for eldre og funksjonshemmede. Vi har ikke gjort noen undersøkelse av om eller i hvilken grad det er behov for tiltak for bedre service i Hammerfest, men vi anbefaler at dette vurderes og undersøkes. Kommunikasjonen mellom fører og passasjer bør være tett, så de reisende har stor trygghet for å komme fram til rett sted. Mye av informasjonsoppgavene kan løses av førerne kollektivtilbudet menneskeliggjøres. Denne transportformen gjør det mulig for barn å debutere som selvstendige kollektivtrafikanter ved en lavere alder enn ellers, og flere gamle vil kunne reise kollektivt helt til sin siste dag.

30 Økt ressursbehov for «betydelig vekst» i kollektivtrafikken Hammerfest kommune har vedtatt et mål som sier «betydelig vekst» for kollektivtrafikken. Dette er ikke et eksakt mål. Hammerfest har i dag en lav kollektivandel, sammenliknet med andre byer, slik at vi antar at eksempelvis % ikke er betydelig vekst. Vi antar derfor videre at det som menes er en vekst minst i størrelsesorden %, men at det også kan tenkes en fordobling (100 %). Den foreslåtte nye rutestruktur, og økt frekvens i rush, på kveldstid og i helgene, vil kunne gi en slik vekst. Inkludert i en slik vurdering er også flere avganger, som forutsetter økte tilskudd (eventuelt innsparing ved anbud). Behov for 1-2 flere busser i rush Boreal opplyser at de med dagens rutetilbud på det meste har 6 busser ute. Dette er i rush, når det er flest avganger og flest passasjerer. Vårt forslag med pendelruter vil gi flere avganger og et bedre tilbud, og kreve flere busser i den høyest belastede rushtiden: Rute 1: 4 busser Rute 2: 1 buss med halvtimes ruter, 2 busser med kvarters ruter Rute 3: 2 busser Servicerute er utenom rush, og krever derfor ingen ekstra busser, men bemanning Forslagene krever med andre ord 7-8 busser, avhengig av frekvensen på rute 2. Dette er 1-2 busser mer enn i dag, som medfører økt kostnad. Flere avganger om kvelden og i helgene Økt tilbud mellom Hammerfest og Kvalsund Holdeplasser i sentrum Det er foreslått halvtimesavganger på Rute 1 og 2 fram til kl 23, samt timesavganger på lørdager og søndager. Dette vil ikke kreve flere busser, men det vil kreve økt bemanning. Forslag om 2 avganger i hver retning, både morgen og ettermiddag, vil kreve både flere busser og økt bemanning. Om det kan kombineres med noen av langrutene har vi ikke oversikt over i dette prosjektet. Både Havneterminalen og Ole Olsens plass bør oppgraderes som byens 2 viktigste holdeplasser. Havneterminalen vil være det viktigste stedet for overgang mellom ulike tilbud, og her bør det være venterom, tydeligere oppstillingsplasser for bussene og universelt utformet bygg og adkomst til bussene. Ole Olsens plass vil være den viktigste holdeplassen for foreslått pendelrute 1. For å sikre trafikkavvikling for øvrig trafikk, foreslås det busslomme også for avganger mot Rypefjord, og det foreslås å bygge leskur på begge sider.

31 31 Disse to holdeplassene i sentrum vil være busstilbudets «ansikt» i byen, og de bør derfor være godt synlige, med høy standard og med leskur/venterom. Leskur på øvrige holdeplasser Ideelt sett bør alle holdeplasser der det stiges på og ventes ha leskur (der hvor det i all hovedsak bare stiges av, er behovet vesentlig mindre). Leskurene bør være like i hele byen, og utformet med tiltalende og funksjonelt design. Det siste innebærer i hovedsak at de må være store nok for rullestolbrukere, og at de bør ha et vindu for å kunne se når bussen kommer. I Hammerfest er det allerede mange leskur, som fungerer bra mot vær og vind, som er deres hovedfunksjon, men noen er små, de mangler vindu og det er 5-10 cm terskel for å komme inn. Det er et kostnadsspørsmål om disse bør skiftes ut, og vi har foreløpig bare anbefalt leskur der det ikke er noen i dag. Det anbefales derfor 21 nye leskur, hvorav 20 ligger langs den foreslåtte pendelrute 1. Se for øvrig egen rapport om tiltak for universell utforming av holdeplasser. Reguleringstid i Fjordadalen og Polarbasen Det foreslås at pendelruta gjennom sentrum (Rute 1) starter og stopper, og dermed har reguleringstid, i Fjordadalen og Polarbasen. Dette foreslås for å unngå at de som skal gjennom sentrum med buss må vente i 10 minutter før bussen går videre. Reguleringstid er først og fremst for å korrigere for forsinkelser før bussen skal kjøre videre, men det betyr også at sjåførene får en nødvendig pause. Det betyr igjen at det må bygges WC på de to endeholdeplassene. Samarbeid med Statoil/LNG Statoil kjører i dag en rute for ansatte fra Rypefjord, via sentrum, rundt Storvannet, rundt Prærien og via Fugleneset til Melkøya. Det kjøres to avganger om morgenen og en om ettermiddagen. Ruta tar lang tid, fordi den kjører om Storvannet og Prærien. Med forslag til ny pendelrute for bybussen mellom Rypefjord og Prærien, med kvartersavganger i rush, vil det ta kortere tid for de ansatte på Melkøya å bruke denne, dersom det opprettes en matebuss mellom Fugleneset og Melkøya. Et slikt reisemønster øker behovet for et bedre knutepunkt på Fugleneset, og forsterker det ønsket som Hammerfest vgs har om at bussene skal bruke den nye holdeplassen på baksiden av skolen, slik at elevene slipper å krysse den trafikkerte Fuglenesveien. Dette vil også være et godt knutepunkt for ansatte til Melkøya. Dersom de ansatte på Melkøya kan bruke bybussen slik det er beskrevet over, kan Statoil redusere sine bussruter, og vi ser 2 alternativer:

32 32 1) Matebuss mellom Fugleneset og Melkøya 2) Matebuss mellom Storvannet og Melkøya, slik at ansatte som bor ved Storvannet slipper å måtte gjøre to bussbytter. Prioritering av anbefalte tiltak For å prioritere mellom de foreslåtte tiltak har vi lagt følgende til grunn: - Tiltak som bidrar mest til at flere reiser med buss - Tiltak som kommer flest mulig til gode Dette betyr at tiltak for et bedre tilbud langs de linjene hvor det bor flest personer, og i rush hvor flest skal reise, foreslås prioritert. Rute 1 og 2 er dermed de viktigste. I oppsummeringen på neste side er tiltakene foreslått etter 1., 2. og 3. prioritet.

33 Oppsummering av anbefalte tiltak Type tiltak Tiltak Prioritet Nye ruter Sammenslåing av dagens ruter 1 og 5 til en ny pendelrute gjennom sentrum, med faste avgangstider og kvartersruter i rush. Storvannsruta nr 2 opprettholdes som i dag, men med faste avgangstider og kvartersruter i rush Servicelinje med timesruter, fra Forsøl og Strømsnes betjenes av egen pendelrute gjennom sentrum Kvalsund vurderes betjent av bybuss Flere avganger Kvartersruter på rutene 1 og 2, i rush Halvtimes ruter om kvelden mellom 17-23, på rutene 1 og 2 Servicelinje med timesruter, fra Timesruter på lørdager, fra 9-23 Timesruter på søndager, fra Flere avganger til Kvalsund, morgen og ettermiddag Takster Nytt takstsystem er vedtatt av Finnmark fylkeskommune, som blant annet inkluderer flat takst på 20 kr for bybussen Holdeplasser Havnterminalen oppgraderes med venterom og oppstillingsplasser Ole Olsens plass oppgraderes med ny busslomme og leskur Det foreslås nye leskur på i alt 21holdeplasser (Rute 1 prioriteres). Reklamefinansiering kan vurderes av kommunen. WC for sjåfører i Fjordadalen og Polarbasen Universell utforming av holdeplasser blir vurdert som eget prosjekt Informasjon Nye rutetabeller på alle holdeplasser Sanntidsinformasjon vurderes av Finnmark fylkeskommune Info på nett og mobil er etablert Billettkjøp via mobil innføres i løpet av Passasjerstatistikk Fylkeskommunen vil inkludere krav om bedre passasjerstatistikk i neste anbudsrunde

34 34 7 Ny riksveg 94 gjennom Hammerfest Ny rv 94 i Nasjonal Transportplan Første del av tunnel rundt Hammerfest sentrum er inkludert i Nasjonal transportplan, med forventet oppstart i Flere tunneler vil avlaste vegnettet i sentrum Figur 17: Ny trasè for rv 94 gjennom Hammerfest by (Vedtatt kommunedelplan). Kilde: Statens vegvesen. Trafikkvekst opp mot 30 % innen 2034 Som vist i kapittel 3 har riksvegen gjennom sentrum i dag en ÅDT på på det meste. Det opplyses at det ikke er avviklingsproblemer som forsinker bussene, i dagens situasjon, men det forventes en trafikkvekst opp mot 30 % innen 2034.

35 35 Bybussene bør fortsatt bruke sentrumsgatene Ny trasè for rv 94 vil i liten grad påvirke bybusstrafikken, bortsett fra at det vil bli mindre biltrafikk i bygatene. Bybussene anbefales ikke å bruke tunnelene, fordi de bør kjøre der hvor folk bor, på overflaten. Noen langruter og turistbusser kan bruke tunnelene, fordi de ikke stopper ved holdeplasser i Hammerfest by. Eventuelle ekspressbusser eller arbeidsplassbusser kan med fordel benytte tunneler, og dette bør vurderes etter behov. Redusert reisetid med bil Bompenger og parkeringsrestriksjoner En effekt av den foreslåtte utbygging er at det vil bli mer attraktivt å kjøre bil. Det kan bety at konkurranseforholdet mellom bil og buss endres, i bilens favør. Busstilbudet kan få noe bedre forhold ved at det blir færre biler i gatene, men dette er egentlig ikke et problem i dag. Reisetid med bil vil sannsynligvis bli redusert mer enn reisetid med buss. Utbyggingen skal finansieres med bompenger, som i noen grad vil gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil, i forhold til buss. Hvor mye dette vil bety er blant annet avhengig av hvor bommen(e) plasseres, og hvor høy avgiften blir. I tillegg vurderes strengere parkeringsrestriksjoner i sentrum. Uansett vil utbyggingen av vegnettet øke behovet for å forbedre busstilbudet, både for å beholde og øke antall passasjerer.

36 36 8 Effekter av tiltakene Utgangspunkt og ytre forhold bestemmer effekten Det er vanskelig å beregne hvor mange nye passasjerer et forbedret kollektivtilbud vil gi. Dette avhenger av mange forhold, nedenfor har vi listet opp de viktigste: - Hva er utgangspunktet. Hvor godt er dagens tilbud. - Prisutvikling (Takster ift bensinpris) - Parkeringspolitikk i sentrum - Parkeringstilbud på arbeidsplasser - Generell økonomi som påvirker bilholdet mm - Reisetider for buss ift bil - Avstander og bosettingsmønster Evaluering Grenland Potensial for betydelig tekst i Hammerfest Tiltakspakke Noen evalueringer av tidligere gjennomførte tiltak er gjort, og nedenfor (neste side) gjengir vi noen tall fra en tiltakspakke i Grenland på 2000-tallet. TØI har oppsummert dette i flere rapporter, og konkludert med 24 % vekst i kollektivtrafikken, som resultat av tiltakene. For Hammerfest kan vi enkelt si at i det foreliggende forslag legges det opp til ca 30 nye avganger på en vanlig virkedag i forhold til i dag. Dersom vi antar 10 passasjerer pr avgang, gir dette 300 nye passasjerer og en vekst på %, i forhold til i dag (5-900 pass pr dag i 2012). I tillegg kommer vekst som følge av bedre tilbud i helgene og et helt nytt tilbud mellom Hammerfest og Kvalsund. Kombinert med en takstreduksjon fra dagens 35 kr til flat takst på 20 kr, for enkeltbillett, vil vi vurdere at veksten som er skissert over, er forsiktig anslått, og at den like gjerne kan ble større. Dette er en usikker vurdering, basert på økt attraktivitet fra de beskrevne tiltakene: - Økt antall avganger (økt frekvens i rush) - Faste avgangstider - Pendelrute gjennom sentrum - Servicelinje mellom rush - Bedre rutetabeller og informasjon - Flere og bedre leskur - Lavere takster Det er ikke beregnet kostnader av de foreslåtte tiltakene, fordi dette ikke inngår i prosjektet, og følgelig kan det heller ikke vurderes hvordan kostnadene står i forhold til effekten (samfunnsøkonomisk nytte). TØI har gjort en generell vurdering: TØI har vurdert tiltakspakkene til å være samfunnsøkonomisk lønnsomme TØI rapport 810/2005: Hva tiltakspakkene for kollektivtransport har lært oss «Tiltakspakkene i Drammensregionen, Grenland, Trondheim, Tromsø og Kristiansand har vært samfunnsøkonomisk lønnsomme, med en nyttekostnadsbrøk på mellom kr 1,05 og 2,85. I de andre områdene har gevinstene av tiltakene ikke oppveid kostnadene. I sum har imidlertid både 1996/97- og 1998/2000-tiltakspakkene vært lønnsomme.»

37 37 TØI-rapport 811/2005: Kollektivtransportmarkedet i by. TØI-rapport 738/2004: Tiltakspakker for kollektivtransport TØI rapport 810/2005: Hva tiltakspakkene for kollektivtransport har lært oss Som resultat av en samlet tiltakspakke for kollektivtransporten i Grenland, økte busstrafikken med 24,4 % fra 2000 til Tiltakspakkene har gitt trafikantene et bedre tilbud De endringene som er gjennomført i forsøksområdene har i gjennomsnitt gitt trafikantene 6 prosent forbedret tilbud, målt i vektet reisetid. I Grenland har kollektivtrafikantene fått hele 24 prosent forbedring i tilbudet, mens det i Trondheim og Hundvåg har vært en forbedring på 14 prosent og Kristiansand på 9 prosent. For de andre områdene har det vært mindre endringer, med unntak av Tønsberg som fikk et 7 prosent dårligere tilbud.

Kollektivplan Vedtatt av Hammerfest kommunestyre 14.11.2013

Kollektivplan Vedtatt av Hammerfest kommunestyre 14.11.2013 Kollektivplan Vedtatt av Hammerfest kommunestyre 14.11.2013 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Målsettinger 3. Organisering 4. Ny rutestruktur 5. Universell utforming 6. Takster og betalingsformer 7. Strategi-

Detaljer

Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest

Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest VISTA Utredning AS Mai 2013 2 Forord Hammerfest kommunestyre har i møte 10.02.2011 vedtatt at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest.

Detaljer

Muntlig orientering: Status Folkehelsearbeidet v/ folkehelsekoordinator Torild Ebeltoft

Muntlig orientering: Status Folkehelsearbeidet v/ folkehelsekoordinator Torild Ebeltoft Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 13.11.2014 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Busstilbudet i Alta by - en gjennomgang av dagens tilbud, og forslag til noen endringer som kan forbedre tilbudet og bidra til økt kollektivandel

Busstilbudet i Alta by - en gjennomgang av dagens tilbud, og forslag til noen endringer som kan forbedre tilbudet og bidra til økt kollektivandel Busstilbudet i Alta by - en gjennomgang av dagens tilbud, og forslag til noen endringer som kan forbedre tilbudet og bidra til økt kollektivandel VISTA Utredning AS Desember 2009 Busstilbudet i Alta tiltak

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER... VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 70499/2014 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 12.11.2014 Eldrerådet 14.11.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Hurtigbåt: Det må innarbeides hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest med 3 daglige avganger hver vei.

Saksfremlegg. 1. Hurtigbåt: Det må innarbeides hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest med 3 daglige avganger hver vei. Saksfremlegg Saksnr.: 12/445-1 Arkiv: N02 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: SAMFERDSEL I ALTA INNSPILL TIL ANSKAFFELSESUTVALGET Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

KID Lillehammerregionen

KID Lillehammerregionen KID Lillehammerregionen Miljøvennlig bytransport Formidlingsseminar Lillehammer 03.02 2009 Magne Flø magne.flo@oppland.org Oppland fylkeskommune Kollektivtransport i distriktene KID Lillehammerregionen

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Kollektivtransport i distriktene Samferdselsdepartementet 26.06.07 Samferdselssjef Arild Bøhn Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Møre og Romsdal Fylke 261 530 innbyggere (5,1 % av landets befolkning) 65 157 i alderen 0-20 år (5,1 %) 157 902 i alderen 20-66 år (4,9%)

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Finnmark fylkeskommune. Kollektivtrafikk

Finnmark fylkeskommune. Kollektivtrafikk Finnmark fylkeskommune Kollektivtrafikk HØRING LANDEVEIS KOLLEKTIVTRANSPORT 2016-2025 I forbindelse med at ruteanbud for landeveis kollektivtransport skal lyses ut vinteren 2013/2014 sendes dette dokumentet

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak TØI rapport 587/2002 Forfattere: Alberte Ruud og Edvin Frøysadal Oslo 2002, 46 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak Formål og innhold Formålet

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene TØI rapport 494/2000 Forfatter: Edvin Frøysadal Oslo 2000, 34 sider Sammendrag: Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene Bakgrunn og formål Gjennom støtteordningen "Tilskudd

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark

Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark ARBEIDSNOTAT 25.september 2013 Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark Katrine N Kjørstad Tormod W Haug Innhold 1 Bakgrunn/innledning... 3 2 Kort vurdering av Kollektivplan

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Vedlegg 3. Rutebeskrivelse. Busstjenester i Nedre Glomma og Indre Østfold

Vedlegg 3. Rutebeskrivelse. Busstjenester i Nedre Glomma og Indre Østfold Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Busstjenester i Nedre Glomma og Indre Østfold Innholdsfortegnelse 1 Beskrivelse av område og marked... 4 2 Beskrivelse av rutene... 4 3 Kjøring på helligdager og særskilte hverdager...

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016 Info fra Troms fylkestrafikk Priser og rabatter 2016 Priser, rabatter og endringer i kollektivtransport fra januar 2016 Stor satsning på kollektivtrafikken - lavere pris på periodebilletter, familierabatt

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Bestillingen og rammene

Bestillingen og rammene Bedre kollektivtransport i distriktene - Råd om utforming av tilbudet for kollektiv og offentlig betalt transport i distrikts- og småbyregioner Presentasjon av TØI-rapport 887/2007 av Gustav Nielsen, TØI

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Kollektivtransporten i Trondheim

Kollektivtransporten i Trondheim Kollektivtransporten i Trondheim Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Kollektivtransporten i Trondheim Organisering, utvikling, tiltak, spesielt framkommelighets-

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv Sammendrag: Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv TØI-rapport 902/2007 Forfatter(e): Jon Inge Lian Oslo 2007, 37 sider Flytrafikken øker nasjonalt og internasjonalt. Også på Oslo lufthavn

Detaljer

Rapport. Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark. Tanja Loftsgarden 38 /2013

Rapport. Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark. Tanja Loftsgarden 38 /2013 Rapport Tanja Loftsgarden 38 /2013 Strategi for utvikling av kollektivtransporten i Finnmark Forord På oppdrag fra Finnmark fylkeskommune har Urbanet Analyse vurdert hvordan kollektivtilbudet i Finnmark

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Litt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting;

Litt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting; Universell utforming Høringskonferanse Litt om Gaia Buss AS Kva har transportbransjen å tene på universell utforming? Idar Sylta Gaia Buss AS SAS Radisson Hotel Bryggen Et heleid datterselskap i Gaia Trafikk

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Sammendrag: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000 Beskrivelse av tiltakspakkene og oppsummering av lokale resultater

Sammendrag: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000 Beskrivelse av tiltakspakkene og oppsummering av lokale resultater TØI-rapport 735/2004 Forfatter(e): Katrine Næss Kjørstad, Alberte Ruud, Unni B Lodden Oslo 2004, 178 sider Sammendrag: Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000 Beskrivelse av tiltakspakkene og oppsummering

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4169-8 Arkiv: U01 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING HURTIGBÅTRUTER. Planlagt behandling: Kommunestyret

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4169-8 Arkiv: U01 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING HURTIGBÅTRUTER. Planlagt behandling: Kommunestyret SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4169-8 Arkiv: U01 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING HURTIGBÅTRUTER Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret i Alta støtter

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer