f t e n e Ve M g t i l t ro Foto: istock Verdier tema nr Av Torunn Fatland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "f t e n e Ve M g t i l t ro Foto: istock Verdier tema nr Av Torunn Fatland"

Transkript

1 O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 13 Foto: istock Verdier Av Torunn Fatland 1

2 Tid for verdier Verdier er på dagsorden i samfunnet vårt - igjen. Gjennom de siste tiårene har temaet dukket opp i samfunnsdebatten med jevne mellomrom. Hvilke verdier skal prege barns oppvekst, hva slags innhold skal de ha? På en rystende måte førte 22. juli 2011 til at samfunnets fellesskapsverdier ble løftet fram på nytt. Og Sigrid-saken året etter viste nestekjærlighet og engasjement i et utvidet nabolag. Senere gikk samtalen livlig, ikke minst i pressen og på sosiale medier: Hva er typisk norsk? Hva er de norske verdiene? På hvilken måte kan vi forvente at de som flytter til Norge skal akseptere og eventuelt tilegne seg de norske verdiene? Valg av verdier Vi har alle en mening om hva verdier er. Det er noe som er viktig for oss, noe vi mer eller mindre bevisst bruker som grunnlag for små og store valg vi tar i dagliglivet og ved viktige veivalg i livet. Det sies at verdier er stjernene du styrer liver ditt etter, eller stabbesteinene langs veien som hjelper deg på riktig kurs. Ingebrigt Steen Jensen (1) sier det slik: «Verdier er å ligne med personlighetstrekk de få, sterke begrepene som skal kjennetegne bedriften, organisasjonen eller foreningen vår, i ett og alt.» Verdiene preger oss, de viser seg i holdninger og normer og uttrykkes gjennom regler og handlinger. Det finnes mange ord og uttrykk for verdier og nye dukker opp fra tid til annen. Men noen kjerneverdier synes å gå igjen, og som det er enighet om i mange ulike samfunn: Respekt, likeverd, tilgivelse, rettferdighet, ydmykhet. (Fløistad (2)). «Ikke alt som teller kan telles» (3) Menigheter som har utarbeidet lokal trosopplæringsplan, kan kjenne en viss oppgitthet over alt som skal telles: hvor mange tiltak, hvor mange timer, hvor mange deltakere, ansatte, frivillige I visse faser av utviklingsarbeid er dette nødvendig. Men det kan også være en ulempe: Altfor mye tid og oppmerksomhet går på det målbare. Verdier har et annet preg. De er ikke direkte målbare. De sier mer om kvalitet enn kvantitet. Men: De kommer ikke av seg selv. Målbevisst arbeid er nødvendig her også! Foto: Camilla Orten Tilgivelse, respekt, omsorg, egenverd og nestekjærlighet er fem viktige verdier

3 Verdier i trosopplæringen Plan for trosopplæring GUD GIR VI DELER (4) definerer hvilke verdier som skal gjelde i trosopplæringen i Den norske kirke. I dette utdraget fra planen er verdiene uthevet av oss: «VI DELER TRADISJONER OG VERDIER Det dobbelte kjærlighetsbudet rommer vår grunnleggende relasjon til Gud og til medmennesker. Ut fra dette springer sentrale verdier som tilgivelse, omsorg og solidaritet. Et gjennomreflektert verdigrunnlag gir forankring. ( s. 9 ) LIVSTOLKNING OG LIVSMESTRING Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at barn og unge kan se seg selv og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet. (s. 16) KRISTEN TRO I PRAKSIS Gjennom trosopplæringen skal barn og unge arbeide med hva det vil si å være elsket av Gud, elske seg selv, sin neste og Gud. De skal lære å be, lese Bibelen, feire gudstjeneste og vise nestekjærlighet i praktisk solidaritet.» (s. 16) 1. Indirekte verdiarbeid: Miljøet i trosopplæringen er preget av verdiene a) «Det sitter i veggene» Noen sier at «det sitter i veggene»: Da tenker en gjerne på det psykiske, men også det fysiske miljøet: I rammen av kirkerom og menighetshus/bedehus: Hvordan merkes det, fysisk sett, at de gode verdiene er her? Barn/unge skal få oppleve at de er unike personligheter slik som de er, at de er verd noe. Og de har verdi akkurat nå, ikke som framtidige voksne. Hvordan viser dette seg i kirkebyggets arkitektur og utsmykning? Utsmykkingen er gjerne plassert høyt og med stor avstand til sitteplassene. For små barn på store stoler med mange voksne som skygger, er dette vanskelig å se. Kanskje burde det være mer vanlig med noen bilder i barnehøyde, for eksempel ved inngangen eller langs veggene? Midtgangen og trapper innbyr til løping og hopping. Noen ganger gir det oss øvrige kirkegjengere glede, slik som når to glade jenter i dåpsfølget danser i midtgangen ved slutten av gudstjenesten. Andre ganger kan det oppleves forstyrrende med barn som klatrer på alterringen eller løper omkring under prekenen. Hvordan kan menigheten ivareta både små og store, særlig i gudstjenester med dåp? Les mer: GUD GIR - VI DELER De valgte verdiene er veivisere for ansatte og frivillige medarbeidere i trosopplæringen. I hovedsak kan verdier relateres til to dimensjoner, vi kan kalle dem indirekte verdiarbeid og direkte verdiarbeid. Det er ikke alltid like lett å skille disse to, de går noe over i hverandre og de påvirker hverandre gjensidig. Å dele dem inn på denne måten kan likevel lette oversikten over verdiarbeidet. To eksempler kan si oss noe om virkningen av utsmykning og plakater: I en arbeidskirke er det satt opp et sidealter bak i kirken. Det er vanlig høyde på alteret, men det er likevel barnevennlig. Foran alteret er det satt opp en liten trapp med to trinn: Barna går opp trappen og kan selv tenne lys og sette det i en liten kasse med sand. Alteret er pyntet med tekstiler med stofftrykk av kirkesymboler, laget av barn på en samling i kirken. 3

4 Lise var småbarnsmor på besøk hos slektninger og ble med dem på gudstjeneste. Ved døra inn til kirkerommet hang det en stor innrammet plakat: Plakaten formante om at vi nå var i Herrens hus, og at vi skulle lytte og være stille. Lise, som var her for første gang og hadde med to aktive gutter i førskolealder, sa etterpå: Da jeg leste plakaten fikk jeg mest lyst til å gå ut igjen Mine to små greier ikke sitte lenge i ro og lytte... TENK OVER: Hvordan er det tilrettelagt fysisk for barn og familier i deres kirke? Og er den tilrettelagt for alle, uansett funksjonsnivå? Tenk deg at du er nylig flyttet inn i en menighet. Du har et barn på 2 år, og har nylig fått barn nummer to som skal døpes i den lokale kirken. Hvilke ønsker har du for dåpsgudstjenesten? Les mer: Tor Ivar Torgauten: OM Inkludering b) Ritualer, liturgier, tradisjoner I dagens verdidebatt er det fokus på behovet for tradisjon og ritualer, jf rosene ved Oslo Domkirke. Det som innebærer aktiv deltagelse sammen med andre, det vi gjentar med jevne mellomrom, er av stor viktighet. Kirken har allerede dette, men det er nødvendig at slike elementer i trosopplæringen er grundig gjennomtenkte. Ord, musikk og handlinger skal få fram det vi ønsker. c) «Ditt liv roper så høyt at jeg ikke kan høre hva du sier» Dette kinesiske ordtaket er et godt uttrykk for at de voksnes verdier gjenspeiles i miljøet. Det er de ansatte som har et særlig ansvar for at relasjoner og virksomhet skal «ose av» verdier, som omsorg og tilgivelse. Men alle som deltar i trosopplæringen og i menighetens liv for øvrig - bidrar, enten vi vil eller ikke. Et klassisk eksempel kan være presten som med engasjement og oppriktighet forteller om Jesus og barna. Samtidig får lille Ole som småprater halvhøyt og kryper opp og ned av kirkebenken, irriterte blikk fra andre kirkegjengere. Hva vil Ole huske? Hvis aktiviteter, samvær og relasjoner skal være preget av verdiene, forutsetter det at jeg som trosopplærer er preget av det samme. Har jeg fått med meg disse verdiene? Er de så integrert i meg at andre merker dem? For mange av oss kan dette variere: Ikke alt har vært like bra i vår oppvekst. Noen ganger er vi stresset og slitne og får det ikke til Vi har våre såre punkter, reaksjoner kommer uten at vi er helt klar over det. Vi vil gjerne ha Jesus som forbilde og tenke at alle er unike, like mye verd og høyt elsket. I praksis kan vi likevel irritere oss over andre og være ganske fordømmende. Andre ganger har vi det bedre med oss selv og greier å vise større aksept og mer omtanke for andre. TENK OVER: Er menigheten vår bevisst hvordan liturgier, ritualer, tradisjoner oppleves av barn/unge/foreldre innen bredden av trosopplæringen? Er det noe vi bør forbedre/forandre? TENK OVER: Vi vet at vi ikke er perfekte vi har alle våre sterke og svake sider. Hvordan kan vi sammen videreføre gode verdier, for eksempel ved å hjelpe hverandre til å hente fram de beste sidene i oss? En del barn deltar på gudstjenester med ujevne mellomrom, kanskje 4-5 ganger i løpet av barnehagealderen. Hva skal til for at de skal oppleve gjenkjennelse og trygghet, og kunne delta aktivt i sang og bønn?

5 2. Direkte verdiarbeid: Bidra til at barn og unge tilegner seg verdiene og gjør dem til sine Gjennom planlagte tiltak og aktiviteter kan vi legge til rette for at barn/unge får oppleve, lære om og praktisere verdiene. De viktigste verdipåvirkerne er barnets foreldre. Arv er en del av det, og miljøet, særlig de første barneårene bidrar vesentlig. Etter hvert blir barnets omgivelser med venner, barnehage og skole av større betydning. Også kirken og andre foreninger/organisasjoner, samt medier, kommer inn etter hvert. Det finnes mye forskning og litteratur om hvordan barn tilegner seg verdier. Noe er man enig om, andre ting er det mer ulike meninger om. Nedenstående punkter synes å være allment kjent. For den som vil gå grundigere inn i stoffet se henvisning (5). I møte med barna kan kirken bidra med følgende: Gode relasjoner Menigheten kan satse bevisst på å bygge gode relasjoner mellom barn/familier og lederne i trosopplæringen. Ved opplegg og aktiviteter kan en også bidra til gode relasjoner deltagerne i mellom. (Rom. 7,19) Uttrykket samsvar mellom liv og lære er kjent for de fleste av oss, og minner oss om at det forplikter å ville formidle Guds ord og kirkens verdier og tradisjoner på en god måte. Samtidig må det være rom for å feile og prøve på nytt, også som trosopplærer! Rom for refleksjon og ettertanke Engasjert formidling gjennom fortelling, bilder, sang/musikk bidrar til refleksjon og ettertanke. Drama og rollespill er gode utgangspunkt for samtale og refleksjon. I gudstjenester, ritualer og tradisjoner kan vi sørge for nok tid og gode steder for stillhet, bønn og ettertanke. Øvelse, trening i praktisk verdiarbeid Mange konfirmanter har fått øvelse i solidaritetsarbeid, erfaring med kontakt med eldre i lokalmiljøet eller med innsamling til misjons- og uhjelpsprosjekt. Barn og unges medvirkning vektlegges tydelig i Plan for trosopplæring og er her en viktig arbeidsmåte. Les mer: Inger Bakken: OM Medvirkning Gode forbilder Gjennom å fortelle om Bibelens gode forbilder, og gjennom selv å vise at vi lever i tråd med verdiene. Å være gode forbilder er utfordrende for mange av oss. Vi vil gjerne være gode, men «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Når vi må velge mellom verdier Verdier hjelper oss til å gjøre det som er viktig og riktig, for meg selv og for andre. Det betyr imidlertid ikke at det er entydig hva man skal gjøre i situasjonen. Ofte står vi overfor valgmuligheter: Foto: Camilla Orten Bevisst satsning på gode relasjoner 5

6 Hva er det riktige å gjøre nå? Det kan være at vi må velge hvilken verdi vi skal vektlegge mest, for eksempel: Skal vi legge mest vekt på egenverd eller på nestekjærlighet? Det kan også være hensynet til andre regler og hva som er praktisk mulig, som gjør at det vi ideelt sett gjerne ville gjort, er vanskelig å gjennomføre. Andre ganger er det vanskelige valg mellom hva som er bra for alle/en gruppe, og hva som vil være best for et enkeltbarn. Når vi i trosopplæringen tenker aktivt i forhold til verdier, kan det derfor være en krevende prosess. Ikke alltid finner vi «fasit», men selve prosessen er bevisstgjørende og hjelper oss til å ta gjennomtenkte valg. Da kan vi også dempe eventuelle ulemper når vi velger det ene i stedet for det andre. Barneegenskaper og verdier - - en sammenheng? I to av Verktøykassas hefter brukes begrepet «Barneegenskaper» for å beskrive barns religiøse utvikling, med basis i Tommy Hellstens tanker om barneegenskapene. «Egenskaper som avhengighet, tillit, sannferdighet, en grunnleggende tilfredshet med det livet byr av goder, er sentrale relasjonelle egenskaper som barn virker å eie i utgangspunktet. I starten bruker barnet disse egenskapene i forhold til mor, far og de nære omgivelsene. Hvor grunnleggende også dets relasjon til Gud er, er vanskelig å si eller måle. Men egenskapene er sentrale når det gjelder å eie et livslangt forhold til Gud, som vår Far.» (OM Barnets religiøse utvikling, s. 5) «Mange barn opplever ikke aksept for barneegenskaper hjemme. For disse barna kan det å møte en kateket eller søndagsskoleleder som speiler barneegenskaper som tillit, avhengighet og evnen til å klage, bli avgjørende viktig for å bli et helt menneske og i utviklingen av en sunn gudsrelasjon.» (OM Barnet og Gud, s. 7) Det er etter min mening en naturlig sammenheng mellom verdiene i trosopplæringen og barneegenskaper. Dersom verdiene er integrert i trosopplæringen, vil de samtidig innebære en relasjon barn/ voksne som støtter opp om barneegenskapene. Ved å kombinere disse to typer begreper får vi følgende modell, der verdiene står først, etterfulgt av barneegenskapene i kursiv: T - Tilgivelse Tillit R - Respekt O - Omsorg Nysgjerrighet, undring Avhengighet E - Egenverd Evne til å være tilfreds og til å klage N - Nestekjærlighet, solidaritet Kreativitet Modellen får fram ordet TROEN. Slik ble det også gjort i forarbeidet til Plan for trosopplæring, den gangen satt sammen av følgende verdier: «Troverdig Raus Omsorgsfull Engasjerende Nyskapende.» I det følgende går vi kort gjennom verdiene og barneegenskapene, noen av dem illustreres med eksempler fra direkte eller indirekte verdiarbeid. Dette er kjent stoff for mange trosopplærere. Det kan være lett å tenke at «dette gjør vi jo hele tiden». Men vi kan bli blinde for hva som skjer i praksis, eller sitte fast i gamle vaner. Ta derfor en titt på stoffet - diskuter med andre, tenk videre!

7 T for tillit og tilgivelse «Tillit er den menneskelige grunnverdien som er ufravikelig, hvis ikke livene våre skal gå i stykker. Tilliten er alltid gjensidig...vi kan ikke leve uten tillit.» (6) Å være tillitsfull er en av barneegenskapene. Hvis evnen til tillit skal fortsette å utvikle seg både i forhold til Gud og til mennesker, må barnet bli møtt med tillit i trosopplæringen. Et tillitsfullt barn har opplevd trygghet og kjærlighet i livet, fra foreldre og familie. Slike barn er godt rustet til å møte andre mennesker og miljøer. De blir lettere trygge når de møter fremmede, og er tillitsfulle også i nye relasjoner. Innimellom kan barn ha perioder der de er mer usikre og engstelige for nye ting. Det kan slå ut på flere måter: De blir støyende og urolige, eller de trekker seg unna. Noen trenger tid til å se hva de andre gjør, før de blir med. I møte med nye barn må vi være forberedt på ulike grader av tillit. Selve holdningen vår er det viktigste: Tenke på barnet som elsket av Gud, hente fram kjærligheten i oss og respekten for dette lille mennesket. Vi kan bidra til å styrke trygghet og tillit på mange måter: - Være godt forberedt både praktisk og mentalt, så vi virkelig har tid for barn og foreldre når de kommer. Og husk: Vår trygghet smitter over. - Ha navnelapper klare, bruke barnas navn, øve oss på å huske navnene. - Ha en tydelig struktur i programmet som gjentas hver gang. Fortelle barna hva som skal skje, forberede dem før endringer. - Be for hver enkelt av barna. - Legge merke til barnas naturlige grenser, ikke trenge oss på et barn som er reservert og observerende i starten. Når barnet (og familien) skal møtes på en slik måte at det bidrar til tillit mellom oss, er det viktig at de kan stole på at vi realiserer det vi inviterer til. Ett av menighetens første prosjekt i reformen var et tilbud til 1. klassinger etter skoletid. Entusiasmen var stor i menigheten, mye arbeid ble lagt ned i forkant. Så meldte det seg bare tre barn! Staben var i tvil: skal vi gjennomføre likevel? Samlingene ble gjennomført som planlagt og neste gang meldte det seg 15 barn. TENK OVER: Hva kan tale for å avlyse et tiltak en har invitert til? På hvilken måte kan en ved avlysing ivareta dem som har gledet seg til tiltaket? Foto: Camilla Orten Noen trenger tid til å se hva de andre gjør - før de blir med 7

8 Å bygge tillit handler også om kontakt over tid. Noen steder er en heldig å ha en stabil gruppe av frivillige og ansatte medarbeidere som barna møter gjentatte ganger. Andre ganger er det lokaler, steder, tradisjoner som er det kjente og trygge. Uansett er det viktig å tenke over: Hvordan kan vi sørge for gjenkjennelse og forventning når vi med jevne mellomrom inviterer til tiltak i trosopplæringen? Kan vi - til de som deltok på forrige tiltak - skrive på en personlig «takk for sist» på den trykte invitasjonen? Er det noe spesielt vi opplevde som vi kan minne om, finnes det bilder vi kan ta med på invitasjonen? Verdien tilgivelse hører til kristendommens særpreg. Å kunne tilgi, uforbeholdent, betyr å legge ting bak oss. I praksis sammen med barn innebærer det at noe vi har hatt et oppgjør om, noe vi har måttet være strenge med, blir avsluttet og glemt. Da trekker vi det ikke fram igjen ved f.eks. å si: «Husk det som skjedde på weekenden sist, det skal ikke gjenta seg denne gangen!!» Også som voksne medarbeidere har vi bruk for å praktisere tilgivelse. Overfor hverandre hvis det har vært en konflikt som vi har ordnet opp i. Og overfor oss selv hvis vi gjør noe vi angrer på: Be Gud og medmennesker om tilgivelse og tilgi oss selv. Bruk ikke tid og krefter på å klandre oss selv etter at vi har gjort opp for oss. Les mer: Når vi vil arbeide med tilgivelse som tema i en gruppe: Se arbeidsmåte beskrevet i OM Filosofiske samtaler av Guro Hansen Helskog Ett ord som gjerne brukes i forbindelse med respekt, er raus. Det skrives ofte om en raus og tydelig kirke, og i forarbeidet til Plan for trosopplæring var ordet ført opp som en av grunnverdiene. Vi har gode forbilder på raushet i Bibelen. Jesus viser oss igjen og igjen hvordan han er raus mot menneskene rundt seg. For meg betyr raushet å vise omsorg, samtidig som jeg viser respekt for dem jeg møter. Det skal være Lys våken-arrangement i Småby menighet. Informasjon har gått ut i god tid, med tydelig påskrift om påmeldingsfrist. Komiteen har god oversikt over hva de trenger av mat og formingsmateriell. Denne gangen skal barna lage hver sin julekrybbe, og en snekker har på forhånd skåret ut delene i riktig antall. Dagen kommer og barna strømmer på. Ved opptelling er det tre barn for mye. Hva nå? Mat er det nok av, men ikke av julekrybber. Diskusjonen blant de voksne foregår på bakrommet: Vi må selvsagt ta i mot de som kommer! Foreldrene har fått tydelig beskjed, det er sløvt at de ikke melder fra! Ja, de får forholde seg til frister her som ellers i samfunnet. Det kan være mange grunner til det, vi vet ikke hvorfor! Hvis menigheten skal bli oppfattet som en profesjonell arrangør, må vi holde oss til det som står i invitasjonen. Påmeldingsfristen er tydelig annonsert. R for respekt - også for barnets undring og nysgjerrighet Respekt kommer av re spectare og betyr «Se en gang til». En annen måte å si det på er «vi er mer enn du ser». Vi har lett for å tolke hverandre ut fra ord og oppførsel, men vi vet ikke hele sannheten. TENK OVER: Hvordan kan denne situasjonen håndteres? Hvordan og overfor hvem - viser dere respekt? Eller raushet?

9 Gamle ord kan endre betydning, og nye ord dukker opp. Det skjer også med begrepet respekt: For meg er det et noe høytidelig ord, knyttet til utsagn som respekt for livet, respekt for skaperverket. Og: Vise respekt for læreren, for «øvrigheta»/autoriteter. I dagens urbane og flerkulturelle samfunn blir det fortsatt brukt slik: Å ha respekt for andres syn, kultur osv. Men det blir også noen ganger, særlig blant ungdom, brukt som en slags trussel: «Vis respekt, mann!» Respekt handler også om å være redelig. I dagens samfunn er kampen om oppmerksomheten stor. For å nå fram med info til mulige deltakere, kan det være fristende å forsterke enkelte elementer i programmet og nedtone andre. Av og til dukker det opp saker i media der foreldre har følt seg ført bak lyset fordi informasjonen var for uklar. Det kan skape frustrasjon dersom barn/foreldre føler seg lurt av at forholdet lek og «action»/bibel var helt annerledes enn forventet. For å oppnå gjensidig respekt, må vi være redelige i det vi lover. Om vi likevel får kritikk, kan vi minne oss selv på å «re spectare», se en gang til, og prøve å forstå og akseptere foreldrenes interesser og tenkemåter. Å vise respekt - og raushet - overfor barn og unge styrker barneegenskapene undring og nysgjerrighet. Ved en aksepterende og åpen holdning til hva barna tenker og lurer på, gir vi rom for vekst på dette området. Undring og nysgjerrighet kan utvikles ved: La barna bli godt kjent med bibelfortellingene Tenk høyt sammen med barna Vis dem bilder og lytt til deres ulike tolkninger La barna gjengi/forme/leke fortellingene på ulike måter Lytt, gjenta og ta imot/bekreft det barna sier 8-åringene hørte fortellingen om den barmhjertige samaritan. I samtalen etterpå: Anders: Kunne mannen hinke hjem etterpå røverne hadde slått ham? Den voksne: Du tenker at han måtte hinke? At han hadde skadet det ene benet? Anders: Du sa jo at han var halvdød, da kunne han vel bare bruke halve kroppen... O for omsorg med rom for barnets avhengighet I tilknytning til Plan for dåpsopplæring på 90-tallet ble uttrykket «Døpe, lære og holde omkring» brukt av en prest. Å holde omkring er et godt bilde på omsorg. Og god, varmende omsorg er en nødvendighet om barneegenskapen avhengighet skal kunne ha gode vilkår. Det lille barnet er totalt avhengig av voksne på alle områder. Større barn og unge er fortsatt avhengige av omsorg for å kunne oppleve gode og trygge relasjoner. Noen ganger oppstår det særskilte utfordringer i grupper for barn eller ungdom: Det kan være babyen som stadig gråter, og mor som ikke håndterer det. Det kan være 6-åringen som avbryter og alltid vil være først og størst, som «gjør mye av seg». Eller noen jenter i konfirmantgruppa som hvisker og tisker, himler med øynene og ikke vil sitte ved siden av hvem som helst. Foto: Camilla Orten La barna gjengi/forme/leke bibelfortellingene 9

10 For oss som ikke kjenner disse barna så godt, kan det være lett å bli fokusert på det som skjer i øyeblikket, uten at vi vet så mye om barnets/den unges bakgrunn. Noen ganger kan det være nødvendig og riktig å være tydelig på hva vi har sett, og hva vi ønsker annerledes. Gjerne i enerom med den/de det gjelder. Andre ganger er det først og fremst omsorg og omtanke som trengs: - Så slitsomt det må være for deg når babyen gråter så mye! Det er ikke alle babyer som er vant til en slik gruppe, skal vi prøve å gjøre slik eller sånn? og usikre foreldre som var redd for at barnet skulle forstyrre. Senere kom guttens far til de ansatte og takket for at gutten hadde hatt det så bra på 6-årsklubben. Det er viktig at menigheten har slike utfordringer i minne når de planlegger, og at de har muligheter for å ha en ekstra leder som kan ha det våkne blikket for barn med ekstra behov. Les mer: Inger Bakken: OM Det sårbare barnet Hva kan skjule seg bak fasaden til den urolige 6-åringen og konfirmantjenta som leder an i utfrysing av andre? Det vet vi ikke, men vi kan prøve å få bedre kontakt. Vi kan for eksempel lage mat eller forberede en lek/aktivitet sammen. Slik kan vi bli bedre kjent, og kanskje byr det seg en mulighet for å kommentere positivt noe de gjør. - Jo bedre relasjon vi får, dess lettere er det å snakke om vanskelige ting. Innimellom møter vi barn med en diagnose innen området adferdsvansker/konsentrasjon. Selv om vi ber foreldre melde fra om at barnet trenger tilrettelegging/støtte, er det en del som unnlater å gjøre det. Noen håper nok at det skal gå bra i en ny setting, og vil ikke henge «merkelapp» på barnet. For trosopplæreren kunne det vært godt å være forberedt på situasjonen for å kunne gi best mulig omsorg. I et samarbeid mellom skolefritidsordningen og kirken ble det nevnt til presten at en av guttene var en «skikkelig utfordring». På samlinger i kirken hadde menigheten mulighet for å styrke bemanningen, og kateketen hadde et ekstra godt blikk med glimt i øyet på denne gutten. Da gruppa skulle være med på en gudstjeneste, valgte menigheten å vise bilder/video fra gruppas aktivitet, i stedet for at barna skulle stå foran menigheten. Bakgrunnen var bl.a. at de visste at gutten i slike tilfeller ble ekstra urolig. Med store bilder av dem på veggen fungerte det fint både for aktive 6-åringer og for spente Foto: Camilla Orten Noen ganger er det først og fremst omsorg og omtanke som trengs

11 E for egenverd og for evnen til å bli tilfreds og til å klage En grunnskole i lokalmiljøet har valgt visjonen «Rom for alle blikk for den enkelte». En god visjon som handler om både egenverd og fellesskap, og som like gjerne kunne være et delmål i trosopplæringen. Hva ligger i at barn og unge skal oppleve egenverd? GUD GIR VI DELER knytter egenverd sammen med å «legge til rette for at barn og unge kan se seg selv og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet.» (s. 16) Dette er nesten trosopplæringen i et nøtteskall, og gjelder både innhold og arbeidsformer. Som en liten brikke i dette skal jeg peke på noen konkrete tiltak. Å bli sett er viktig. Hvordan? Vi har blikk-kontakt. Vi husker navnet på dem vi har i gruppa vår, også lenge etterpå. Vi legger til rette for at alle deltar aktivt: får oppgaver og ansvar tilpasset alder, får mulighet for medvirkning. Vi kommenterer deres positive bidrag. Vi legger merke til om de vil si noe til oss, fortelle noe, også når det skjer indirekte, for eksempel gjennom uro. Noen ganger kan våre normer for hvordan vi skal oppføre oss, kollidere med hva et barn er vant til eller i stand til. Det kan også være store ulikheter mellom barn: Alder, hjemmebakgrunn, tidligere erfaringer; mye spiller inn på hvordan de ter seg. Som trosopplærer er det min oppgave å møte hvert enkelt barn slik det er, med vennlighet og omsorg. Dette er mulig samtidig som jeg kan være tydelig mht hvilke grenser vi har, og hvorfor vi må ha slike grenser. 4-åringene har sitt avsluttende samvær i kirkebokklubben. De har hatt morsomme leker, og stemningen er god. En kurv med twist sendes rundt i ringen: Ta to biter hver! sier lederen. Ett av barna roter rundt i kurven og forsyner seg med alle lakrisbitene, og begynner straks å pakke dem opp. Lederen kjenner at irritasjonen vokser, tar seg i det og sier rolig: Oi sann, du er visst veldig glad i lakris! Skjønner godt at du har lyst på mange biter! ---- Nå er det andre som venter, vi skal dele med hverandre, så nå må jeg få to av bitene og så sender vi kurven videre. Blant barneegenskapene nevnes evnen til å klage, og i eksempelet overfor kan en gjerne tenke seg følgende fortsettelse: 4-åringen protesterer: Jammen, jeg har lyst på flere, jeg vil ha mer! Klagen kan møtes med bekreftelse: Ja, jeg skjønner at du blir skuffet nå, det hadde vært godt med mer. Når vi setter ord på følelsene og aksepterer dem, opplever barnet i større grad å bli hørt og forstått, også når det ikke kan få viljen sin. Barns evne til å klage er varierende. Noen sier ting «rett fra hjertet». Hos andre kommer klagen i forkledning; som sutring, som sinne, som innadvendthet. Igjen gjelder det for oss voksne å få tak i det som ligger bak, og akseptere at barnet har behov for å klage. Og vi kan hjelpe barnet til å klage til Gud, blant annet gjennom bønn og symbolhandlinger. JEG VET SÅ MYE jeg vet så mye noe kan jeg fortelle til andre bare til Gud kan jeg fortelle alt (Oskar Stein Bjørlykke, fra Perlekransen, Verbum 2006) 11

12 Den andre viktige barneegenskapen som her nevnes, er evnen til å være tilfreds med livet. Dette henger nært sammen med egenverd: Barn som får oppleve å bli satt pris på for den de er, vil lettere være tilfreds med livet. Av tilrettelagte aktiviteter som støtter glede over livet kan nevnes: Gode opplevelser som sprudler: Lek, sang/ musikk/bevegelse bruke hele kroppen! Aktiviteter og oppgaver der barna opplever mestring Sette ord på det de setter pris på, takke Samtale om: Dette gjør meg glad. Det beste jeg vet er Lage/skrive takkebønner, be/synge Lage kort de kan gi til noen de er glad i, skrive/tegne noe de vil takke dem for Vi kan også spørre oss selv: Hvor mye tilfredshet/ glede vises i vår menighet? En trofast kirkegjenger begynte å tenke over dette, også når hun var på besøk i andre menigheter. Ofte var det gode gudstjenester med godt forberedt preken, god salmesang, mange rundt nattverdbordet. Men, som hun sa: Må det alltid være så alvorlig? Her var det høytid, men ingen smil. Hvor blir det av gleden? Hvor blir det av takknemlighet, av smilet? forståelse hos barn/unge. Det finnes mange konkrete program/opplegg, blant annet hos misjonsorganisasjoner og innen diakoni, som kan bidra til dette. Nestekjærlighet som viser seg gjennom solidaritet kan også knyttes opp mot forvaltning av naturen og de ressurser den gir oss. De fleste steder er det konfirmanter som er med på slike tiltak. Temaer kan gjerne tas inn i den lokale trosopplæringsplanen tidligere, for eksempel for 8-åringer. Biskop Lønnebo bruker to røde kjærlighetsperler i Kristuskransen som symbol på at vi er elsket av Gud og at vi elsker hverandre. Han bruker noen steder «godhetstrening» om å øve seg i å gjøre godt for andre - et godt uttrykk for yngre barn. (7) Mange barn viser glede over å kunne hjelpe. Da ser vi også at barneegenskapen kreativitet tas i bruk: Tenk på alle som lager basar/utlodning på gatehjørnet; med selvlagede gevinster og loddsedler. Noen lager festival med mange kreative aktiviteter. Og ved å lytte til barnas innspill og idéer til ulike tiltak for å samle inn penger eller arrangere noe for fellesskapet, kan vi ta barns medvirkning på alvor. Les mer: GUD GIR - VI DELER, s. 28 N for Nestekjærlighet og solidaritet med hjelp av barnas kreativitet Som nevnt tidligere, har mange menigheter gode tradisjoner for tiltak der nestekjærlighet, begrunnet i Bibelen, blir uttrykt gjennom solidaritet. Wikipedia sier om solidaritet at det er «å handle ut fra mer enn egeninteresse, å foreta valg ut fra deres konsekvenser for andre eller for å dekke andres behov». Det er først når solidaritet omsettes i praktisk handling at det gir Foto: Anna Berit Føyen

13 Nestekjærlighet og solidaritet er imidlertid minst like viktig i dagligliv og nærmiljø. Hvem vil leke med den kameraten som ikke er så kul? Hvem vil åpne gjengen/omgangskretsen for en nykommer? (dette gjelder også oss voksne ) I arbeid med slike temaer er refleksjon og samtale viktig, med utgangspunkt i for eksempel film og rollespill. Å leve seg inn i en annens situasjon gir større innsikt, og motiverer for å hjelpe. Også ulike leker og aktiviteter kan tas i bruk for å øke bevisstheten om å vise større omtanke for andre. Se eksempler i heftet Kristuskransen med barn ( 7). Verdier - samfunn - kirke I starten av heftet pekte jeg på at samfunnet er opptatt av verdier. Mange vil vise til at nytt fokus på verdier er nødvendig. Vi opplever at egoismen er økende, at mobbing inntar nye former, at vi ikke tar nok hensyn til at kloden vår fortsatt skal være levelig noen tiår og hundreår framover eksemplene er mange. Gjennom fokus på verdier i trosopplæringen, kan vi bidra til økt bevissthet og gode handlinger, både innen kirken og i samfunnet ellers. Og som trosopplærere har vi en genuin mulighet til, og et ansvar for, å peke på sammenhenger mellom allmenne verdier og en viktig del av deres røtter: Bibelen. Vi har pekt på at verdiarbeidet inngår på mange plan i trosopplæringen. I modellen for trosopplæringens innhold (s. 15) er verdiene integrert i den dynamiske sirkelen med Livstolking og livsmestring, Kirkens tro og tradisjon og Kristen tro i praksis. Verdiene vokser når de deles - og kjernen i dem er Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Tenk over - gjerne i tverrfaglig gruppe: Verdiarbeid i vår menighet: Hvor mye av det som her nevnes om verdier, gjør vi allerede, mer eller mindre bevisst? Vi beskriver konkret hva vi gjør. På hvilke punkter kan vi gjøre dette enda bedre? Hva skal til for å oppnå disse endringene? Hvem skal gjøre hva? Når skal endringene tre i kraft? Til hjelp i slike prosesser: Bruk redskaper fra for eks Praksisfortellinger. 13

14 Oppsummering Bevissthet om verdier er viktig i dagens samfunn. I GUD GIR - VI DELER pekes det på sentrale verdier i trosopplæringen: Tilgivelse, egenverd, omsorg, respekt, nestekjærlighet. For ansatte og frivillige trosopplærere gir disse verdiene retning og dybde for trosopplæringen. Verdiene er en hjelp til å identifisere konkrete tiltak i arbeidet med å nå trosopplæringens mål. Verdiarbeidet kan deles i to: Indirekte verdiarbeid: Verdiene preger det fysiske miljøet, tradisjoner og ritualer, relasjoner i menigheten. Direkte verdiarbeid: Bevisst arbeid for at barn/unge selv får praktisere, øve seg, lære seg verdier. Verdier og barneegenskaper som tillit, undring, avhengighet, kreativitet kan sees i sammenheng: Når verdiene praktiseres, blir barn/unge møtt på en måte som kan bli avgjørende viktig for å bli et helt menneske. Dette er også viktig i utviklingen av en sunn gudsrelasjon. Bevisst verdiarbeid støtter opp om innholdet i trosopplæringen gir samsvar mellom «liv og lære». Samtidig er det samfunnsbyggende: Barn/unge som opplever og praktiserer gode verdier, påvirker samfunnsutviklingen i positiv retning. Mye godt verdiarbeid skjer i allerede i trosopplæringen. For å komme videre: Analyser det som skjer, vurder behov og muligheter for endringer, velg tiltak, sett i gang! Foto: Camilla Orten Bevisst verdiarbeid er samfunnsbyggende

15 Kilder 1. Ona fyr (Dinamo forlag, 2005) : Ingebrigt Steen Jensen 2. Verdier i verditapets tid (Flux, 2012): Guttorm Fløistad 3. Ikke alt som teller kan telles (Høyskoleforlaget 2005) Torhild Roland Vetvik og Trygve Bergem (red). Boka er knyttet til verdiprosjektet Skal Skal ikke ( se 5). 4. Plan for trosopplæring GUD GIR - VI DELER. Den norske kirke Kristent Pedagogisk Forum drev tidligere verdiprosjektet Skal Skal ikke. På prosjektets gamle nettsider finnes mange interessante artikler om verdiarbeid, bl.a. Frode Jøssang: Verdier i skolen. 6. Inge Eidsvåg henviser til Knud Løgstrup, dansk teolog og filosof, s. 73 i Ikke alt som teller kan telles. 7. Kristuskransen med barn (Verbum, 2006) Torunn Fatland. Se bl.a. side Torunn Fatland, pedagog og gestaltterapeut. Mentor i Skal - skal ikke og i arbeidet med trosopplæring i Den norske kirke. Har bl.a. skrevet flere hefter om høytider i barnehagen (IKO-forlaget) og Kristuskransen med barn (Verbum) 15

16 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Medvirkning OM Filosofiske samtaler OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Barnet og Gud OM Det utsatte barnet OM Å bevare sitt hjerte OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Frivillige OM Inkludering OM Barnet og det vonde - et kompass for trosformidling OM Diakoni OM Å komme i gang KPF Kristent Pedagogisk Forum

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken

Foto: Ida Kristin Vollum - vestfoto.no. Medvirkning. tema nr 9. Av Inger Bakken OM-heftene Veiledning til trosopplæreren tema nr 9 Medvirkning Av Inger Bakken 1 Vi var en liten gruppe jenter i samme konfirmasjonsgruppe. Vi startet alltid samlingene våre med et tema som konfirmasjonslæreren

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Troverdig kirke. i godt samarbeid

Troverdig kirke. i godt samarbeid Troverdig kirke i godt samarbeid Troverdighet Lokalsamfunn Gode møter Kunnskap Kirken som ressurs Bygge relasjon Trosopplæring og samarbeid med skole og barnehage Likt Religionspedagogikk Kunnskapsinnhold

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Filosofiske samtaler

Filosofiske samtaler O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 1 Foto: Camilla Orten Filosofiske samtaler Av Guro Hansen Helskog 1 TEORIDEL Filosofiske samtaler hva er det? For å svare på spørsmålet,

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse

Foto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 5 Frivillige Av Helga Fykse 1 F FOR FRIVILLIGE Uten frivillige stopper arbeidet blant barn og unge i menigheter og forsamlinger. Alvorlig

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Oversikt over kvalitetsfaktorer, målsetninger og indikatorer for trosopplæringen

Oversikt over kvalitetsfaktorer, målsetninger og indikatorer for trosopplæringen Oversikt over kvalitetsfaktorer, målsetninger og indikatorer for trosopplæringen Dette skjemaet viser hvordan spørreskjemaene for trosopplæring er utviklet og oppbygget for å være del av en systematisk

Detaljer

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. Årsplan 2016 og vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE Satsingsområde Årsmål

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse

Foto: Anna Berit Føyen. Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv. tema nr 10. Av Helga Fykse OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Anna Berit Føyen tema nr 10 Å bevare sitt hjerte - lederens åndelige liv Av Helga Fykse 1 Dagene går utrolig fort! Og dagene de fylles fort! Vi er opptatt

Detaljer

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen ROM BARNEHAGE Mars 2014 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

TROSOPPLÆRING MED ALLE

TROSOPPLÆRING MED ALLE TROSOPPLÆRING MED ALLE HEL 2014 «Tilrettelagt trosopplæring» visjon og virkelighet (Del 1 v/inkluderingsrådgiver Leif Johannes Netland, Stavanger bispedømme) FORMÅL Inkludering og tilrettelegging er en

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016 Årsplan for Hjartevarmen 2015-2016 September og Oktober GODHET Utvida kristen formålsparagraf Etikk, religion og filosofi Natur og friluftsliv Song og musikk Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Barns religiøse utvikling

Barns religiøse utvikling O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 8 Barns religiøse utvikling Av Odd Ketil Sæbø 1 5-åringen ligger våken utover kvelden. Han får ikke sove. Når jeg spør hva han tenker

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke! DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke

DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke! DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke! DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke 1 2 Hva er konfirmasjon? Konfirmasjon er et undervisningstilbud om avsluttes

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Du er med dette invitert til å være

Du er med dette invitert til å være Du er med dette invitert til å være i Skedsmo kirke! Hva er konfirmasjonen? Konfirmasjonen er et undervisningstilbud som avsluttes med en forbønnsgudstjeneste. Ordet konfirmasjon kommer av det latinske

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen

Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen Årsplan 2012 Forord 2 Årsplan 2012 - Frelsesarmeens barnehager Innhold Forord 2 Innhold 3 Velkommen til Frelsesarmeens barnehager 4 Praktisering av formålsparagrafen 4 Frelsesarmeens barnehager: Vennskap

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen

Foto: Camilla Orten. Å komme i gang. tema nr 14. Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 14 Å komme i gang Av Inger Bakken og Anna Berit Føyen 1 Ei stjerne å styre etter - VISJON Det er den draumen... - Vi har fått tildelt

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer