Lese og skrivestrategier

Transkript

1 Lese og skrivestrategier Kvalitetsforum Østre Romerike Høsten 2013

2 Forord Dette kursheftet er en del av et prosjekt i grunnleggende ferdigheter i Kvalitetsforum Østre Romerike, det såkalte 3+3-samarbeidet mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum, og de videregående skolene Sørumsand, Bjørkelangen og Kjelle. Prosjektet innebærer at alle lærere som underviser i trinn skoleres i hvordan Ny GIVmetoder kan brukes for å styrke elevene i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Ny GIV- metodikken består av et stort spekter av strategier som alle har noen felles kjennetegn; tydelige avgrensede mål og rammer, konsentrasjon om begreper, muntlighet og praktiske øvelser. Skoleåret 2013/2014 ble lærerne kurset to ganger à 3,5 timer i strategier for lesing og skriving. Dette heftet viser strategiene fra kurset høsten 2013, mens et annet hefte viser strategiene fra våren Kursholderene som har utarbeidet dette heftet er lærere fra både ungdomsskoler i Aurskog- Høland, Fet og Sørum, og de videregående skolene Sørumsand, Bjørkelangen og Kjelle. Disse er Trond Vegard Andersen, Agnete Flinterud, Kristin Glende, Siri Lybekk Haugen, Kristin Hvalstrand, Anke Lillehauge, Mette Moseby og Arnfinn Wennemo. Tilbakemeldingene fra lærerne som deltok på kursene var at de så relevansen for dette i flere fag, at de kunne bruke metodene (eller strategiene) med en gang etter kurset og at strategiene passer for elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger. Vi har fått flere henvendelser om våre hefter i lese- og skrivestrategier, og vil derfor gjøre dette tilgjengelig for alle. Vi har fjernet de beskrivelsene av strategier vi ikke har tillatelse til å bruke utenfor 3+3. Vi håper at også lærere utenfor 3+3 kan bli inspirert til stor variasjon i sin undervisning slik at elevene kan oppleve økt mestring og lese- og skriveglede. Kjelle videregående skole, 28. april 2014 Per Grahn leder av 3+3 rektor Kjelle vgs 2

3 Innholdsfortegnelse Forord side 2 Skrivestrategier side 4 Det å utvikle skriveglede side 5 Kreativ/ skapende skriving side 6 Tenkeskriving side 8 Avkoding av ord side 10 Skriveramme side 11 Lesestrategier BISON side 12 Kolonnenotat side 13 Begrepskort side 14 Stjerneorientering side 16 Les med spørreord side 16 Kilder side 17 3

4 SKRIVESTRATEGIER Sansing og skriving: Fruktsmaking Forberedelser: Man deler opp frukt i små biter. Det skal være en bit av hver frukt til elevene. Dekk til fruktfatet. Gjennomføring: Alle elevene får bind foran øynene. Lærer gir hver en elev en bit av frukten. Man kan også gi en av elevene en smakebit fra en annen frukt enn de andre, for å se hvordan teksten til denne eleven vil skille seg fra de andres tekst. Elevene får ikke lov til å snakke med hverandre mens de smaker på frukten. Pass på at resten av frukten er dekket til så ikke elevene ser. Skriveoppgave: Elevene skal forsøke å beskrive muntlig for hverandre hvordan frukten smakte. Deretter skal de skrive hva smaken minner dem om; har de et minne knyttet til smaken? Skrivingen behøver ikke ta mer enn fem minutter. Deretter skal noen elever lese opp det de har skrevet. Pass på å få med den eleven som fikk en annen frukt enn de andre. Vil elevene skjønne det ut fra teksten? Forslag til videre arbeid med teksten: Elevene kan skrive en fortelling der de bruker skildringene av smakene. De kan også skrive et dikt utfra sansingen. 4

5 Det å utvikle skriveglede Fra skapende og kreativ skriving, til å skrive en fagtekst For mange elever kan skriving være en krevende prosess. Hvis man har lett for å ha mange skrivefeil, kan fokuset fort bli at det er dette man bruker mye tid på når man skal skrive en tekst. Det kan resultere i at elevene utrykker seg kortfattet skriftlig, og at innholdet i teksten kommer i andre rekke. Det å uttrykke seg skriftlig har blitt et hinder for å kunne vise den kunnskapen man egentlig sitter inne med. Med noen enkle teknikker og grep, kan man få elever til å oppleve ny mestring og skriveglede. Gjennom kreativ skriving og tenkeskriving har man fokus på innholdet i en tekst, og ikke de formelle ferdighetene. Et annet grep, kan være at man skrur av retteprogrammet på datamskinen under skriveprosessen. Når man til stadig får røde streker under ord man skriver, kan dette gjøre at man mister fokuset, og resultatet blir en tekst som komuniserer dårlig. Ved å skru av retteprogrammet i den kreative skriveprosessen, er det innholdet som kommer i fokus. Når man er ferdig med den innholdsmessige delen, kan man heller skru på igjen retteprogrammet, og fokusere på rettskrivingen helt mot slutten i skriveprosessen. Hvordan skru av retteprogrammet i word? Fil alternativer korrektur skjul stavefeil i bare dette dokumentet OK 5

6 Kreativ/skapende skriving: Novelle eller fortelling på Dette er en skrivestrategi der man skal skrive på tid helt fritt og uten stopp. Armen skal gå selv om man går tom for idéer, og om det skjer skal elevene tenke på en farge og skrive ordet for denne helt til de kommer videre i teksten (blablablabla..rød-rød-rød-rødrød..blablablablablabla ). Elevene kommer fort i flyt uten for mye tenking ved denne metoden, noe som egner seg godt for skrivesvake elever. Teksten oppstår der og da, og ved å legge til rette for at man sitter godt og har sin farge klar, er det et godt utgangspunkt for at alle elever produserer mye tekst. Ved bruk i klasserommet: Tydelig instruksjon hva går oppgaven ut på, hvorfor gjør vi som vi gjør, tidsbruk, nødvendig utstyr: blyant og papir (evt pc for skrivesvake elever). Tidsavgrenset skriving: bruk stoppeklokke (korte intervaller 3-5 minutter) Dette blir et utkast som kan gjøres ferdig etter f.eks responslesing eller fra en framovermelding fra lærer o Trinn 1: beskriv et rom 3-5 minutter o Trinn 2: beskriv en person i rommet 3 5 minutter o Trinn 3: beskriv en gjenstand i rommet 3 5 minutter o Trinn 4: en person til kommer inn i rommet og noe skjer mellom de to 3 5 minutter NB: Alle novellene i klassen kan samles inn i et hefte (kan være anonyme eller ikke gjør avtaler med elevene) 6

7 Ekstra: Novelleoppskrift 1. Et sted/rom/setting 2. Personen/-er 3. Handling Konflikt Varier i skrivingen med godt/dårlig for å skape variasjon: heldigvis/uheldigvis osv. Ordpose: samle ord fra klassediskusjoner/oppgaver: faguttrykk, temaer, engelsk, fremmedord: samle sammen og del ut til elevene fungerer som ordbank til bruk i skriving. NB: Det som innføres i teksten skal brukes. Eks: nevner du en pistol i teksten din må noe skje med eller rundt pistolen! 7

8 Tenkeskriving Kom i gang med temaet Dette kan være en «komme-i-gang-med-å-skrive»-strategi. Ved oppstart av et tema kan man gi elevene penn og papir og gi følgende kommando: (begrens tiden gjerne 5 minuttersintervall). I tenkeskrivingen er «alt lov». Skal romme tanker, idéer, er for eleven selv og dermed ikke fokus på rettskriving eller grammatikk. Skrivesvake elever vil her kunne komme i flyt uten for mye tenking. Skrivingen blir til der og da, og ved tidtaking er erfaringen at både skrivesvake og skrivesterke elever følger kommandoen og produserer tekst. Teksten er en type tekst som får i gang forkunnskaper, og som kan være grunnlag for spørsmål, oppgaver og videre arbeid med temaet. Metoden er her ment som en «komme-igang-å-skrive-metode», men kan også være en underveisstrategi samt en skriveøvelse på slutten av et tema for at elevene skal komme med spørsmål/refleksjoner etter å ha jobbet med et tema. Tidsintervall kan være 5 minutter, og etter drøfting/oppgavearbeid/tekstlesing gruppevis eller i klassen, kan man gjennomføre en ny 5-minuttersøkt. Da vil eleven ha mer å komme med i teksten sin. NB: Tenkeskriving egner seg godt ved: Introduksjon til nytt tema Oppsummering av et tema Utgangspunkt for samtale Igangsetter for lengre tekster Tanker og følelser Læringslogg I forbindelse med tekstlesing 8

9 Tenkeskriving som innledning til temaet ENERGI Nødvendig utstyr: blyant og papir Bruk stoppeklokke 5 minutter. Elevene gjør seg klare og starter skrivingen når du setter i gang klokka. Oppgaven er: Skriv alt du vet om energi. NB: Pennen skal ikke løftes fra arket Etter 5 minutter gis følgende beskjed: skriv ferdig ordet eller setningen og stopp skrivingen. Elevene kan to og to diskutere hverandres tanker om temaet, og kan f.eks komme med tre fakta eller punkter de ble enige om å dele med klassen. Lærer kan notere på tavla, og klassen har fått opp mange ting rundt et tema som det skal jobbes med en tid fremover. 9

10 Avkoding av ord Når elever arbeider med tekst, vil de ofte møte på ord de ikke vet hva betyr. Det blir derfor viktig at elevene får mulighet til å avkode ord og begreper de ikke forstår. Elevene har fått følgende oppgave fra læreren: Skriv en fagtekst der du sammenligner fornybar og ikke-fornybar energi. Her vil det være flere mulige ord som må forklares. Skriv en fagtekst der du sammenligner fornybar og ikke-fornybar energi. Fornybar og ikke- fornybar energi må forklares. Skriv en fagtekst der du sammenligner fornybar og ikke-fornybar energi. Når man skal sammenligne noe, så betyr det at du skal finne både likheter og ulikheter. Her kan et skjema være med på å tydeliggjøre hva man spør etter i oppgaven. ulikheter Fornybar energi Ikke-fornybar energi likheter 10

11 Skriveramme Hvordan skrive en fagtekst? Når vi nærmer vi oss de mer formelle sidene ved en tekst, kan man ta i bruk skriverammer som en hjelp. En skriveramme kan hjelpe til med å strukturere en tekst. Læreren kan fylle ut noen startord i skriverammen, slik at det er lettere å komme i gang for elevene. Navn: Tema: Fornybar og ikke- fornybar energi Innledning I denne teksten har jeg skrevet om likheter og ulikheter mellom fornybar og ikke fornybar energi Hoveddel En viktig forskjell En likhet er Andre ulikheter kan være Likhetene kan også være Avslutning Til slutt vil jeg si at 11

12 Lesestrategier BISON Førlesing: B (bilde og bildetekster) I (innledning) S (siste avsnitt) O (overskrifter) N (NB- ord, ord som skiller seg ut, kursiv, understreking, STORE BOKSTAVER For mange elever er lesing av tekst en tung og krevende øvelse hvor en kanskje har lite eller intet utbytte av lesingen. Uten nødvendige forberedelser blir oppgaven nesten uoverkommelig for enkelte elever. Det kan kanskje sammenliknes med å legge ut på skitur uten å ha smurt skiene eller gjort nødvendig oppvarming. Turen blir et slit og lysten til å legge ut på tur blir mindre og mindre for hver gang. Slik kan det også være med lesing. BISON er et leseverktøy som sikrer nødvendige forberedelser når en skal i gang med lesing av en tekst. Hensikten ut over disse forberedelsene er selvsagt å øke elevens utbytte av lesingen. 12

13 Kolonnenotat Begrep kommentar Bilde Romantikken Brukes om en periode innfor litteratur, musikk og malerkunst fra midten av tallet til midten av 1800-tallet. Romantikerne la vekt på følelsene og lengslene, og de var kritiske til opplysningsfilosofenes forkjærlighet for fornuft og naturvitenskap. Nasjonalromantikk Realisme Kolonnenotat er et verktøy for å bearbeide noe fra en form til en annen, for eksempel nøkkelord i en tekst eller ord og begreper eleven ikke skjønner. I prosessen hvor eleven arbeider med kolonnenotatet, vil det skje aktiv læring. Kolonnenotatet kan ha to, tre eller flere kolonner, avhengig av hva som er hensiktsmessig. Det vanligste er to eller tre kolonner. Det som skal bearbeides, for eksempel nøkkelordet, står i venstre kolonne. Så kan forklaringen formuleres i den midterste kolonnen og det kan kanskje gis eksempler i kolonnen til høyre. I sum skal da forklaringen og eksemplet bidra til å skape forståelse og sammenheng for eleven i forhold til nøkkelordet som skal bearbeides. 13

14 Begrepskort De ulike øvelsene knyttet til begrepskort kan brukes som både før- under og etterlesingsaktiviteter. Øvelsene skal ha et klart mål, og vil forhåpentligvis være med på å skape en mer variert undervisningssituasjon. Aktivitet nr 1: Elevene har i forkant jobbet med et visst antall sider i læreboka (hvilket som helst fag)eller at de har lest noen sider i lekse. Del så ut seks kort ( et kvart a4 ark) til hver elev. Antallet kort kan selvsagt varieres alt ettersom. På den ene siden av kortet skal de skrive et begrep/ ord/uttrykk fra de oppgitte sidene/ teksten de leser. På den andre siden selve forklaringen/ definisjonen. Eksempel: Forside Bakside ATTENTAT Forklaring: forsøk på å myrde en kjent person Når alle har gjort ferdig sine kort, reiser elevene seg opp og går rundt i klasserommet og spør hverandre ut (vise kortets framside til en medelev, vedkommende må komme med en riktig forklaring). Det er ikke lov å spørre samme elev flere ganger. Det skal være bevegelse i klasserommet. Når elevene er tomme for kort, setter de seg på plassen sin. 14

15 Aktivitet nr 2 Memo. Elevene kan selv lage memokort fra sider de har jobbet med. Øvelsen er nok kjent for de fleste. Alle kortene ligger med teksten ned, det er om å gjøre å finne flest par. Aktivitet nr 3 Hotseat. Dette er en muntlig øvelse og en morsom måte å sjekke f.eks leksa på. Del klassen inn i to lag. En fra lag A starter. Eleven må sette seg på en stol med ryggen til tavla. Læreren skriver så et begrep fra leksa på tavla. Lag A skal deretter på 45 sek. beskrive ordet for eleven som sitter ved tavla, uten at de har lov til å si det aktuelle ordet. Dersom den utvalgte eleven gjetter riktig ord innen tida har løpt ut, får laget 1 poeng. Fortsett så med neste lag. 15

16 STJERNEORIENTERING Denne oppgaven kan man bruke i alle fag, og den passer godt når elevene trenger å røre litt på seg. Lag spørsmål fra temaet dere jobber med, skriv spørsmålene på forskjellige poster rundt på skolen. Deretter deler du klassen inn i lag, og sender de ut på de forskjellige postene. I dette spillet er det lov å løpe tilbake til klasserommet for å finne svar i boka- mobil er ikke tillatt. Det laget som kommer først i mål med flest riktige- har vunnet! Dette skaper alltid engasjement hos elevene. De får rørt på seg, de samarbeider og det de ikke kunne fra før- finner de svar på i boka. Les med spørreord???? Denne metoden brukes for å få elevene til å fokusere når de leser en tekst. Del ut lapper med ulike spørreord- det være seg Hvorfor? Hva? Hvem? Når? Hvordan? Osv. La elevene lese med fokusordet, når de er ferdig med det- kan du sette hvert spørreord i gruppe- der kan de diskuterer hva de har lest. Man kan også ta det høyt i klassen. TIPS! Gi spørreord som hvem og når til de svakeste elevene, men ord som hvorfor og hvordan til de sterkeste elevene. 16

17 Kilder: Skrivesenteret.no Lesesenteret.no 17