Energieffektivisering bør gi skattelette

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energieffektivisering bør gi skattelette"

Transkript

1 nr 01/2011 nytt fra Norsk teknologi norsk teknologi ber regjeringen innføre energifunn Energieffektivisering bør gi skattelette SIDE 9 «Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad begrenset årlig til kr ,- per husholdning.»

2 energiforsyning TEK : Begrenset bruk av elvarme i næringsbygg Norsk Teknologi klager Norge inn for ESA Norsk Teknologi klager Norge inn for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for brudd på EØS-avtalens artikkel 11. Bakgrunnen for klagen er, som vi omtalte i forrige nummer av Teknologica, at nye regler i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om at minst 60 % av varmebehov til oppvarming av rom og varmtvann i bygg over 500 kvm skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. For bygg under 500 kvm er kravet 40 %. Formålet med de nye kravene er å redusere utslippene av drivhusgasser og bidra til forsyningssikkerheten. Norsk Teknologi mener at kravene utgjør en restriksjon i forhold til EØS-avtalens artikkel 11 om fri bevegelse av varer. Den nærmere begrunnelsen for dette er: Vesentlig bruksbegrensning. De nye reglene er egnet til å vri etterspørselen fra elektriske varmeløsninger, som for eksempel panelovner, varmekabler, varmelister og lignende, til andre typer varmeinstallasjoner som for eksempel vannbåren varme. Reglene innebærer en vesentlig bruksbegrensning i forhold til produkter som benytter elektrisitet, ved at disse i praksis vil bli utelukket fra markedet for nybygg. Byggherrer vil i praksis velge én løsning som dekker hele varmebehovet, og da utelukkes elektriske varmeløsninger. De nye kravene vil også påføre byggherrer betydelige merkostnader. Selv om beskyttelse av miljøet er et lovlig hensyn som kan begrunne en restriksjon på den frie bevegelsen av varer, må slike restriksjoner være egnet og nødvendig for å oppfylle målet om å beskytte miljøet. Ikke miljømessig gevinst. I Norge er tett oppunder 100 prosent av elproduksjonen basert på vannkraft. Redusert bruk av elektrisitet til fordel for andre oppvarmingskilder vil ikke bidra til å redusere det samlede klimautslippet. Reglene fremstår derfor som lite egnet til å redusere utslippene av drivhusgasser. NVE har i sin høringsuttalelse nettopp påpekt at de nye kravene ikke vil få noen miljømessig gevinst. Kommunal- og regionaldepartementet har ikke vurdert om det finnes mindre restriktive tiltak som kan ivareta hensynet «I Norge er tett oppunder 100 prosent av elproduksjonen basert på vannkraft. Redusert bruk av elektrisitet til fordel for andre oppvarmingskilder vil ikke bidra til å redusere det samlede klimautslippet» til å beskytte miljøet like godt. Det påhviler norske myndigheter å vurdere om et tiltak er proporsjonalt før det iverksettes. Både det forhold at norske myndigheter ikke har dokumentert at de nye kravene har en miljømessig gevinst, og heller ikke har vurdert alternative og mindre inngripende tiltak, innebærer etter Norsk Teknologis syn at de nye reglene strider mot EØS-avtalens artikkel 11. Betydelig merkostnad. Det forhold at blant annet vannkraft må skiftes ut med andre energikilder, innebærer også en betydelig merkostnad ved så vel nybygg som renovering. Kostnadene ved å installere elektrisk oppvarming er i størrelsesorden kr per kvadratmeter, mens for eksempel vannbasert oppvarming koster henholdsvis kr per kvadratmeter ved nybygg og kr per kvadratmeter ved renovering. De nye kravene til oppvarming vil derfor innebære en betydelig merkostnad. Hvis man derimot kunne velge friere mellom fornybare energikilder, ville man kunne velge oppvarming basert på en lønnsomhetsanalyse. Teknologica Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Norsk «Teknologi mener: Vi ønsker å styre samfunnsutviklingen i riktig retning gjennom vårt bidrag av nyskapende, energieffektive løsninger.» Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NORSK INNFØRE Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad Nye sertifiseringsordninger fra NEK sertifisering Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har lagt frem to nye normforslag 405, 3 og 4 i NK 219 som omhandler krav til personell og sertifiseringsordning. Norsk Teknologi mener at forslaget om private sertifiseringsordninger undergraver offentlig regelverk og kompetansekrav og hindrer fleksibilitet i markedet. For Norsk Teknologis del er saken viktig rent prinsipielt. Det bør være et felles mål å få avklart de EØS-rettslige og konkurransemessige forholdene rundt den aktuelle problemstillingen; ikke minst med tanke på fremtidig sertifiseringsarbeid i relasjon til offentlige lover og forskrifter. Denne gråsonen er det uansett nyttig å få avklart. Vi er med andre ord nå i en fase hvor vi søker å avklare de mer overordnete forhold før en kommer med omforente konkrete forslag, sier adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi. I tillegg til EØS-vurderingen er vi opptatt av å komme i aktiv dialog med både Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) og NEKs styre for å diskutere felles mål om økt brannsikkerhet og reduserte skader. Det er helt åpenbart behov for å komme frem til et omforent forslag til endringer i normforslagene. EØS-rettslig analyse. Simonsen Advokatfirma AS har på oppdrag fra Norsk Teknologi skrevet en rapport med fokus på EØS-rettslig analyse og konkurransemessige vurderinger av de to normforslagene, samt NEKs høringsbrev. Hensikten med rapporten er å vurdere hvorvidt disse normene kan sies å representere en restriksjon på den frie bevegelse av tjenester og personer iht. de EØS-rettslige aspekter (art. 36 og 30), og om hvorvidt en slik restriksjon evt. vil kunne godtas under læren om tvingende allmenne hensyn. I all korthet konkluderer rapporten med at bevisbyrden for hvorvidt en slik restriksjon er lovlig påligger NEK. I henhold til EØS-retten tilsier dette at det må gjennomføres en grundigere utredning av disse forholdene. Det er da opp til NEK å sørge for at en slik utredning foreligger. På denne bakgrunn mener både Norsk Teknologi og Finansnæringens Hovedorganisasjon at en slik utredning i regi av NEK bør foretas, før man endelig konkluderer og eventuelt vedtar de aktuelle normene. Videre fremdrift. Spørsmålet er nå om NEK vil vedta normene eller erkjenne at de har et dokumentasjonsansvar. Vår vurdering er at dette er en særdeles viktig sak for våre medlemsbedrifter. Dersom normene vedtas har vi følgende opsjoner; Ta saken inn for det norske Konkurransetilsynet eller forfølge saken rettslig. Vi mener det er rettslig grunnlag for å kjøre saken frem til endelig avgjørelse rundt de EØS-rettslige og konkurransemessige forholdene, både når det gjelder nødvendigheten i denne aktuelle saken, men også med tanke på fremtidig sertifiseringsarbeid. Det er samtidig nødvendig å fortsette arbeidet med å føre en aktiv dialog med både NEKs styre, forsikringsnæringen, og andre relevante aktører, for på den måten å bli en aktiv bidragsyter i arbeidet med økt brannsikkerhet og reduserte skader. Det er viktig å komme frem til omforente endringer i de aktuelle normforslagene, sier Skree. Om komiteen. NELFO er representert med et medlem, som var det eneste som stemte i mot sertifiseringen. NELFO fremmet dessuten et eget forslag om å unnta elektroinstallatørene fra sertifisering. Forslaget fikk bare NELFOs stemme. Vi registrerer at flere av komiteens medlemmer allerede arrangerer kurs i sertifisering selv om normen ikke er offisielt vedtatt, avslutter JosteinSkree. Fotograf John Petter Reinertsen Teknologica utkommer 4 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. TEKNOLOGI BER REGJERINGEN ENERGIFUNN Energieffektivisering bør gi skattelette «begrenset årlig til kr ,- per husholdning.» NR 01/2011 SIDE 9 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 ny forskrift «AMS er lønnsomt, både for forbrukerne og for nettselskapene. Bedre tilgang til informasjon om energipris og eget forbruk vil gi økt bevissthet rundt energiforbruk og kostnader forbundet med dette» Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) NVE sender nå for tredje gang et forskriftsforslag om AMS ut på høring. Hovedårsaken til at NVE har avventet iverksettingen, er det arbeidet EU har satt i gang i forhold til standardiseringsorganisasjonene for å standardisere målerne. EUs satsing på AMS er en del av EUs energi- og klimapakke (EU ) hvor EU innen 2020 skal redusere CO2-utslippene med 20 %, 20 % fornybar andel og øke energieffektiviteten med 20 %. Høringsfristen er 6. mai. Utbyggingstakt. Utrullingen starter i Midt- Norge, der 80 % av målerne skal være installert innen , mens hele landet skal være ferdigstilt innen (80 % innen ). Utbyggingstakten er nå tilpasset forventet leveranse av standardiserte målere. AMS lønnsomt. AMS er lønnsomt, både for forbrukerne og for nettselskapene. Bedre tilgang til informasjon om energipris og eget forbruk vil gi økt bevissthet rundt energiforbruk og kostnader forbundet med dette. AMS fører til enklere og riktig avregning av elforbruket, bedre styring og utnyttelse av nettet og vil også kunne være et nyttig verktøy i tilfelle rasjonering. I tillegg til forbruk, skal AMS ha mulighet for å måle lokal produksjon i tillegg til aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. AMS skal dessuten ha et standardisert IP-grensesnitt som muliggjør flere tilleggsfunksjoner som for eksempel:» registrering av jordfeil» overføre ulike typer alarmer (brann, innbrudd, trygghetsalarm)» overføre andre målerdata som for eksempel vann, gass eller fjernvarme» energieffektivisering/styring hvor energiprisen kan være en av styreenhetens parametre Åpent grensesnitt. For å hindre en monopolsituasjon, legger utkastet til ny forskrift opp til at informasjonen nettselskapene innhenter via AMS skal gjøres tilgjengelig for 3.part vederlagsfritt dersom kunden ønsker dette. På den måten unngår man at en tilleggstjeneste som for eksempel registrering av jordfeil, kun havner i nettselskapenes installasjonsavdeling, og dermed at feilretting blir et monopolmarked. Når det gjelder utvikling av tilleggstjenester, er det viktig at forbrukerne ikke blir bundet til nettselskapenes løsninger. For eksempel har leverandører av TV, bredbånd og telefoni allerede en portal i boligene og har god kapasitet til AMS-tjenestene. Kompetanse og kvalifikasjon. Det ble en periode spekulert i at spesielt instruert personell skulle kunne utføre utskiftingen av målerne. DSB har imidlertid avklart dette forholdet og fastslått at målerutskiftingen i forbindelse med innføring av AMS ikke gir grunnlag for dispensasjon fra kravene i fke. Det innebærer at man må være registrert elektroinstallatør for å forestå utskiftingen. 4 TEKNOLOGICA

5 økodesigndirektivet Elfyrte beredere forbys ikke likevel? Økodesigndirektivet skal fremme energieffektivitet for produkter som bruker energi. Som vi skrev i forrige nummer av Teknologica kan innføring av direktivet medføre at vanlige varmtvannsberedere over 200 liter blir forbudt. Nå mener OED at vi kanskje slipper forbud mot elfyrte varmtvannsberedere. Bakgrunnen er at EU har tatt utgangspunkt i at el i Europa for en stor del produseres ved hjelp av gass eller kull. Det gjør at el kommer dårlig ut også i vannkraftland som Norge. Jobbe sammen. NVE og flere bransjeforeninger jobber sammen for å fremme Norges syn og vi frykter at det ikke bare er varmtvannsberedere som vil bli rammet av direktivet, men at det neste kan bli komfyrer og panelovner, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Sett med norske øyne er dette helt absurd. Vannkraft har betydelig høyere energieffektivitet enn gass som dessuten er en dårligere løsning for klimaet. Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjørnegård, sier i et intervju med Teknisk Ukeblad at EU fortsatt jobber med å utarbeide det endelige forslaget. Dermed er det usikkert hva de nye kravene til det spesifikke produktet blir, og når disse trer i kraft. Alle målere skal skiftes ut innen Klimavennlig kraftproduksjon. Elektrisiteten i Norge kommer fra vannkraft, som er en klimavennlig kraftproduksjon. Vi har tatt dette opp med kommisjonen, og har et bestemt inntrykk av at de tar hensyn til dette i sitt arbeid, sier Hjørnegård. Hun viser til at den samme problematikken også gjelder for andre EU-land. Styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold, er enig. Denne situasjonen gjelder mange andre medlemsland og vi er trygge på at denne saken blir behandlet på en god måte. Land som har en høy fornybarandel skal ikke bli straffet, sier Frisvold, som har tatt opp saken med dem som jobber med den i kommisjonen. Han er ikke bekymret for at dette skal bli et problem: Det er ikke Norge som har en høy fornybarandel som er problemet. Det er land som bruker fossil brensel. En gledelig vending i saken hvis dette blir resultatet, sier Strandskog, som gjerne vil se kommisjonens forslag til forordning før jubelen slippes løs. «NVE og flere bransjeforeninger jobber sammen for å fremme Norges syn og vi frykter at det ikke bare er varmtvannsberedere som vil bli rammet av direktivet, men at det neste kan bli komfyrer og panelovner» Tore Strandskog, Norsk Teknologi TEKNOLOGICA 5

6 energi/klima Bakgrunn Dagens Regjering har etablert flere virkemidler som regulerer eller har til hensikt å påvirke bruken av elektrisitet. Det fremste eksemplet er nye energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10), som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Blant annet pålegger forskriften eiere av yrkesbygg å tilrettelegge for bruk av alternativer til elektrisitet og fossile brensler til varmeformål. I energimerkeordningen som er underlagt Olje- og energidepartementet (forvaltes av NVE) blir bygg med elektrisk oppvarming tildelt den dårligste varmekarakteren, uavhengig av byggets eller energibærerens faktiske energi- og klimamessige egenskaper. Gjennom Norges offisielle klimakalkulator oppmuntrer Miljøverndepartementet forbrukerne til å redusere elektrisitetsforbruket ved å kommunisere at det forårsaker CO2-utslipp. Elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystem Aktørene i Elektroforum skal utover våren avholde møter i Stortinget der elektrisitetens rolle blir tema. I den forbindelse har de utarbeidet en felles plattform der elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystemet skisseres. Usikkerhet. Ønsket om å regulere forbruket av elektrisitet kan være motivert ut ifra politiske, ideologiske eller bransjemessige hensyn. Konkrete virkemidler og forslag til tiltak begrunnes i den forbindelse med mål om reduserte klimagassutslipp, bedret forsyningssikkerhet, redusert primærenergiforbruk, eller et planøkonomisk ønske om å reservere elektrisitet til formål som ikke kan dekkes av alternative energibærere, forteller formann i Næringspolitisk utvalg i Elektroforum, Tore Strandskog. Dagens energi- og klimapolitikk skaper usikkerhet om elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystemet. I enkelte sammenhenger (som petroleumssektoren og transportsektoren) vurderes elektrisiteten til å kunne gi særdeles positive bidrag, både i et energi- og klimamessig perspektiv. I andre sammenhenger, særlig til oppvarmingsformål, kommuniseres det at elektrisitetsbruk har negative konsekvenser. Tvetydige signaler og oppfatninger om elektrisitetens energi- og klimamessige egenskaper gir grunn til bekymring om myndighetene evner å utforme rammer som sikrer en rasjonell utvikling av energiforsyningen. Bruk av elektrisitet forårsaker ikke klimagassutslipp. Bruk av elektrisitet forårsaker ikke utslipp av klimagasser. Eventuelle utslipp som oppstår i forbindelse med kraftproduksjon reguleres i dag direkte gjennom utslippshandel. Det norske kvotemarkedet er tilknyttet det europeiske regimet EU ETS. Kostnadseffektive utslippsreduksjoner oppnås ved at det utstedes en begrenset mengde omsettelige utslippstillatelser i form av CO2-kvoter. Ettersom det er etablert kvotehandel, vil indirekte regulering av kraftforbruket, motivert ut fra klimahensyn, ikke ha noen hensikt. Eventuelle reduksjoner i fossil kraftproduksjon vil kun utløse en overføring av kvoter fra kraftsektoren til kvotepliktig industri. Antallet CO2-kvoter og samlet klimagassutslipp forblir uendret. Regulering av elektrisitetsbruk er lite målrettet. Utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet er i Norge av regional karakter. Aktuelle eksempler er situasjonen i Hordaland og Midt-Norge, som periodevis opplever anstrengt effekt- og energibalanse. Regionale problemer bør imidlertid imøtekommes med regionale tiltak, der utbygging av nett eller ny produksjonskapasitet fremstår som gode alternativer. En nasjonal regulering av elektrisitetsbruken vil ikke løse dagens regionale utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet. Ser vi samlet på den norske energi- og effektbalansen er det naturlig å konkludere med at forsyningssikkerheten for elektrisitet er god, og det er ingen forhold som tilsier at det skal være nødvendig å rasjonere eller regulere forbruket. Norge er i et normalår i energibalanse, samtidig som handelskapasitet mot utlandet og fleksibilitet i sluttforbruket veier opp for svingninger i temperatur og nedbør. Ifølge Statnett er Norge i energibalanse og i stand til å forsyne tilstrekkelig effekt, selv i ekstremt kalde perioder. Økt fornybar kraftproduksjon. Endringer i etterspørselsmønsteret påvirker kraftprisene, noe som på sikt regulerer utbyggingen av ny produksjonskapasitet eller tiltak innen 6 TEKNOLOGICA

7 «Dagens energi- og klimapolitikk skaper usikkerhet om elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystem» Tore Strandskog, Norsk Teknologi et energieffektivisering. Elektrisiteten er ingen knapp ressurs, ettersom den kan produseres fra en rekke ulike energikilder. Ifølge NVE foreligger det planer om å etablere mer enn 90 TWh ny årlig fornybar kraftproduksjon (80 TWh vindkraft og 10 TWh vannkraft). Gitt at konsesjon og nettilknytning faller på plass, vil det kun være økonomiske forhold som avgjør om investeringsbeslutninger kan fattes. Regjeringen har signalisert at den ønsker økt fornybar kraftproduksjon gjennom et lovforslag om elsertifikater. Elsertifikater vil gi insentiver til utbygging av ny produksjonskapasitet. Regulering av elektrisitetsforbruket vil ha den motsatte effekten. Markedet avgjør verdien på elektrisitet. Enkelte miljøer i Norge fremholder at elektrisitet er en høyverdig energibærer, som skal forbeholdes formål der det ikke finnes muligheter for bruk av alternative energibærere. Denne holdningen harmonerer ikke med at vi i Norge og Norden har etablert et kraftmarked der verdien på elektrisitet fastsettes ut fra tilbud og etterspørsel. Markedet sikrer at elektrisiteten blir tilført de formål med høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi, ettersom denne reflekteres gjennom forbrukernes betalingsvilje. Regulering av elektrisitetsbruken basert på akademiske betraktninger om hva som er høyverdig og lavverdig energi, vil i praksis være å innføre planøkonomiske føringer som ikke er forenelig med energilovens intensjon og ønsket om et velfungerende kraftmarked. Fremtiden er elektrisk. Et fremtidig bærekraftig energisystem kan kun realiseres dersom sluttbrukerne får tilført CO2-frie energibærere i form av bioenergi, fjernvarme, hydrogen og elektrisitet. Eventuelle utslipp av klimagasser må håndteres i produksjonen av disse energibærerne gjennom direkte regulering. Elektrisitet har i den forbindelse et enormt potensial. Norge har store fornybare energiressurser, som kan bygges ut dersom det er tilstrekkelig etterspørsel. Videre har elektrisitet som energibærer konkurransemessige fortrinn fremfor alternativer ved at den er effektiv i bruk og kan enkelt reguleres etter variasjoner i tid, temperatur, tilstedeværelse og aktivitetsnivå. Dette gjelder også elektrisitet til varmeformål, særlig i kombinasjon med varmepumpeteknologi og/eller styringssystemer. Hvis vi i fremtiden skal utforme bygg uten grunnvarmebehov (f.eks. passivhus eller nesten null-energi hus) vil behovet for enkle, kostnadseffektive varmesystemer med gode reguleringsegenskaper øke. Da er det lite hensiktsmessig å ekskludere elektrisiteten fra markedet. Virkemidler som regulerer elektrisitetsforbruket gir ikke tilsiktede klima- og forsynings messige gevinster. Slike virkemidler vil derimot utløse samfunnsøkonomiske kostnader, som kommer til syne gjennom redusert verdi av eksisterende produksjonsmidler (som følge av lavere etterspørsel og pris), samt økte kostnader for sluttbruker ved krav om tilrettelegging for bruk av alternativer. Teknologi- og konkurransenøytralitet. Samfunnsøkonomiske hensyn blir best ivaretatt dersom myndighetenes rammebetingelser baseres på teknologi- og konkurransenøytralitet, på tvers av ulike bransjer og teknologier. Regulering av elektrisitetsbruken bidrar ikke til en rasjonell utvikling av energisystemet med hensyn til verdiskaping, klima og forsyningssikkerhet, avslutter Strandskog TEKNOLOGICA 7

8 politikk Kommunalminister Liv Signe Navarsete En helhetlig og fremtidsrettet bygningspolitikk Kommunalminister Liv Signe Navarsete takket for gode innspill til Stortingsmeldingen som legges frem til høsten. Hun fremhevet spesielt den gode prosessen med BAE-rådet. Vi inviterte til innspill til Stortingsmeldingen og vi har fått mange, sa kommunalministeren i sitt innlegg på Byggedagene. Hovedtyngden av innspillene kan oppsummeres med tre stikkord: Energieffektivisering, kompetanse og det offentliges rolle. Enighet i innspillene er mer fremtredende enn ulike oppfatninger, sa Navarsete. Statsråden fremhevet spesielt BAE-rådets innsats og gode innspill i prosessen. Det er bare en uke siden vi hadde en utveksling av synspunkter med gruppen som BAErådet har hatt i sving for å gi innspill. Det er når næring og styresmakter kan ha en konstruktiv dialog at resultatene blir best. «BAE-rådet Leder i BAE-rådet, adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi Meldingen vil bli bedre og det viktigste vi har et bedre utgangspunkt for å sette politikken ut i livet etterpå, sa Navarsete. Prosessen med departementet har vært meget god og det er gledelig at det varsles om satsing på mange av våre viktige merkesaker; energieffektivisering, tilpasning av omsorgsboliger, kompetanse og digitale verktøy, sier leder i BAE-rådet, adm. direktør Jostein Skree, i Norsk Teknologi. Bygg 21. Jeg ser for meg å lage en fastere samarbeidsarena, ett råd som tar for seg viktige temaer som; en samlet FoU-strategi for byggenæringen, gjøre opplæring i byggfag mer relevant for de fremtidige utfordringene, øke bruken av lærlinger, systematisering og bedre samordning av videreutdanning og kurs, mer effektiv informasjons- og kompetansespredning til alle grupper, ikke minst de som etterspør byggtjenester, sa Navarsete. Enighet i innspillene er mer fremtredende enn ulike oppfatninger» Liv Signe Navarsete, kommunalminister BAE-rådet (Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet ) ble etablert i 1998 og er et uformelt samarbeidsorgan som behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene. BAErådet består av de tyngste bransjeorganisasjonene i hele verdikjeden i byggenæringen;» Arkitektbedriftene i Norge» Byggenæringens Landsforening, BNL» Norges Bygg- og eiendomsforening, NBEF» Maskinentreprenørenes Forbund, MEF» Norsk Teknologi» rådgivende Ingeniørers Forening, RIF» HSH - Byggvare Nytt energiutvalg Kongen i statsråd oppnevnte nylig et bredt sammensatt utvalg som skal se på utviklingen i kraft- og energibalansen til 2030 og Formålet med arbeidet er å skape bedre forståelse for de avveining ene vi står overfor i energipolitikken. Utvalget skal utrede sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen. Det gjelder bl.a. produksjon, forbruk, nettutbygging, kraftutveksling med utlandet og konsekvensene av klimaendringer. Med et langsiktig tidsperspektiv vil det også være naturlig at utvalget ser på utviklingsperspektiver der energipolitikken ikke er bundet av dagens rammevilkår. - Utvalget vil gi et viktig grunnlag for utarbeidelse av en egen energimelding. Utvalget vil dermed være med på å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet og bred energipolitisk plattform, sa nylig avgåtte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Utvalget vil bli ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Utvalget skal overlevere sin innstilling til Olje- og energidepartementet innen 1. mars NHO er representert ved næringspolitisk direktør Petter Brubakk. Utvalget består av:» Sjøfartsdirektør Olav Akselsen, Stord (leder)» Advokat Marit Arnstad, Stjørdal (nestleder)» Hovedkasserer Ellen Stensrud, Oslo» direktør Petter Brubakk, Vestby» Prosjektdirektør Raymond Robertsen, Hammerfest» Energi- og miljøkoordinator Bente H. Næss, Nittedal» Leder Lars Haltbrekken, Oslo» Assisterende direktør Kathrine Fog, Oslo» Bonde Eli Reistad, Sigdal» Ordfører Arne Vinje, Vinje» Konserndirektør Wenche Teigland, Bergen» Konserndirektør Steinar Bysveen, Bærum» Adm.dir. Nils Kristian Nakstad, Trondheim» Fagdirektør Torstein Bye, Oslo» Seniorrådgiver Elizabeth Baumann Ofstad, Oslo 8 TEKNOLOGICA

9 politikk norsk teknologi ber regjeringen innføre energifunn Energieffektivisering bør gi skattelette I et brev til finansministeren i forbindelse med budsjettkonferansen, ber Norsk Teknologi Regjeringen satse på skattelette for husholdinger og borettslag i forbindelse med tiltak for energieffektivisering. Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad begrenset årlig til kr ,- per husholdning. Skattereduksjonen kan ikke overstige den inntekten man sitter igjen med etter at andre skattefradrag er gjort, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Vi foreslår videre at Enovas tiltakspakke (energieffektivisering) i forbindelse med finanskrisen (2009) kan tjene som et godt utgangspunkt for å definere hvilke aktuelle energieffektiviseringstiltak som skal gi grunnlag for skattereduksjoner. Samfunnsøkonomisk nytte. Dette er et tiltak vi mener vil generere samfunnsøkonomisk nytte som langt overstiger forventede reduserte avgiftsinntekter. En slik ordning vil gi staten gevinster i form av kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak, styrket sysselsetting og redusert omfang av svart arbeid. Vår anbefaling om innføring av EnergiFunn er basert på erfaringer med tilsvarende ordninger i Sverige og USA. Disse viser at EnergiFunn raskt kan etableres, krever minimum av offentlig saksbehandlingstid og har en raskt utløsende effekt. Tverrpolitisk forståelse. Norsk Teknologi har i dialog med en rekke departementer og stortingspolitikere de senere år påpekt det økonomiske og energimessige potensialet for energieffektivisering i Norge. Vi «En slik ordning vil gi staten gevinster i form av kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak, styrket sysselsetting og redusert omfang av svart arbeid» opplever at vi har bred tverrpolitisk forståelse og støtte for vårt syn om at en mer effektiv energiutnyttelse vil være nødvendig for å realisere visjonen om et fremtidig bærekraftig samfunn, der hensynet til verdiskaping og økonomisk vekst ivaretas. Så langt har den offentlige satsingen på energieffektivisering resultert i skjerpede energikrav i byggeforskriftene, samt innføring av ordninger for energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg (klimaog ventilasjonsanlegg og forbrenningskjeler som benytter fossilt brensel). Økt bruk av økonomiske virkemidler. Dagens virkemidler er imidlertid langt fra tilstrekkelige når det kommer til å realisere betydelige mengder energibesparelser de kommende årene. Skjerpede energikrav til nybygg og rehabiliteringer vil riktignok sikre en energieffektiv bygningsmasse på sikt, men som Arnstad-utvalget påpekte i sin sluttrapport om energieffektivisering av bygg (som ble publisert i august 2010), utgjør eksisterende bygningsmasse 80 % av potensialet for energieffektivisering frem mot Dette nødvendiggjør økt bruk av økonomiske virkemidler, avslutter Strandskog TEKNOLOGICA 9

10 konferanser» 13. april Nasjonal ITB-konferanse Integra inviterer til nasjonal ITB-konferanse. ITB - Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner mer funksjonalitet per krone. Et godt samspill mellom de tekniske installasjonene i et bygg er avgjørende for en optimal administrasjon og drift av bygget. Arrangørene av konferansen, som representerer hele verdikjeden, har erkjent at ønsket funksjonalitet ikke oppnås. For å øke kunnskapen om verdiene ved å velge integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, ITB, arrangeres den første nasjonale ITB-konferansen den 13. april på Grand Hotel i Oslo. Rapporten ITB Et lønnsomt valg for byggherrer og ny norsk standard for ITB, NS 3935, et viktig verktøy for å skape dialog mellom partene i verdikjeden, fremlegges på konferansen. Solavskjerming Lys Varme Kjøling Brann Ventilasjon Noen av temaene på konferansen:» Byggherrenes fokus ved valg av tekniske løsninger» Høyere salgs- og utleiepriser grunnet gode tekniske løsninger» Gevinster ved bruk av ITB» ITB som suksesskriterium i kommunale bygg» Helhetlig forståelse og tverrfaglig tenkning - hvordan utvikle bredere systemkompetanse Foredragsholderne kommer fra landets ledende eiendomsselskaper og deres nærmeste samarbeidspartnere. Møteplass: Konferansen blir avsluttet med en rundbordsdiskusjon etterfulgt av sosialt samvær. Arrangører: Arrangementet er et samarbeid mellom GBA Grønn Byggallianse, NBEF Norges Bygg- og Eiendomsforening, FN - Foreningen Næringseiendom og Integra Foreningen for tekniske systemintegratorer.» 6. mai NELFOs fagdag: Produktivitet og lønnsomhet Fagdagen, i tilknytning til NELFOs generalforsamlingsarrangement, går denne gang av stabelen den 6. mai på Radisson Blu Plaza Hotel. Temaet for fagdagen er Produktivitet og lønnsomhet. De tekniske entreprenørene gir et viktig bidrag til moderniseringen av Norge på de aller fleste samfunnsområder. Gode installasjoner og tekniske løsninger skal bidra til god samfunnsøkonomi og god brukerøkonomi. Men samtidig er det viktig å rette et kritisk søkelys på produktivitets- og lønnsomhetsutviklingen i bransjen. Det er et faktum at produktiviteten i byggebransjen, herunder de tekniske entreprenørene og elektrobransjen, viser en negativ utvikling i motsetning til industrien for øvrig. Vår produktivitet påvirkes også i stadig større grad av offentlig regler og myndighetskrav. Vårt lønns- og tariffsystem spiller også en avgjørende rolle for vår produktivitetsutvikling. Vi står foran store endringer. Fagdagen vil belyse mulige årsaksforhold rundt problemstillingen og sette fokus på aktuelle tiltak for å snu utviklingen. 10 TEKNOLOGICA

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

NBEFs årsmøtekonferanse 2011 Ny stortingsmelding om bygningspolitikk

NBEFs årsmøtekonferanse 2011 Ny stortingsmelding om bygningspolitikk NBEFs årsmøtekonferanse 2011 Ny stortingsmelding om bygningspolitikk Foredrag av direktør Tore Strandskog, Norsk Teknologi Drammen, 31. mars 2011 Heis Integrasjon Ventilasjon Elektro Automatisering Kjøling

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

fastelektriker En ny salgsplattform for installatører - og nye muligheter for EFO-medlemmer Generalforsamlingen i EFO 22. April 2010 Jon Gangdal

fastelektriker En ny salgsplattform for installatører - og nye muligheter for EFO-medlemmer Generalforsamlingen i EFO 22. April 2010 Jon Gangdal fastelektriker En ny salgsplattform for installatører - og nye muligheter for EFO-medlemmer Generalforsamlingen i EFO 22. April 2010 Jon Gangdal Mål for El-løftet Øke sluttkundenes bevissthet om løsninger

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer