Energieffektivisering bør gi skattelette

Transkript

1 nr 01/2011 nytt fra Norsk teknologi norsk teknologi ber regjeringen innføre energifunn Energieffektivisering bør gi skattelette SIDE 9 «Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad begrenset årlig til kr ,- per husholdning.»

2 energiforsyning TEK : Begrenset bruk av elvarme i næringsbygg Norsk Teknologi klager Norge inn for ESA Norsk Teknologi klager Norge inn for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for brudd på EØS-avtalens artikkel 11. Bakgrunnen for klagen er, som vi omtalte i forrige nummer av Teknologica, at nye regler i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om at minst 60 % av varmebehov til oppvarming av rom og varmtvann i bygg over 500 kvm skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. For bygg under 500 kvm er kravet 40 %. Formålet med de nye kravene er å redusere utslippene av drivhusgasser og bidra til forsyningssikkerheten. Norsk Teknologi mener at kravene utgjør en restriksjon i forhold til EØS-avtalens artikkel 11 om fri bevegelse av varer. Den nærmere begrunnelsen for dette er: Vesentlig bruksbegrensning. De nye reglene er egnet til å vri etterspørselen fra elektriske varmeløsninger, som for eksempel panelovner, varmekabler, varmelister og lignende, til andre typer varmeinstallasjoner som for eksempel vannbåren varme. Reglene innebærer en vesentlig bruksbegrensning i forhold til produkter som benytter elektrisitet, ved at disse i praksis vil bli utelukket fra markedet for nybygg. Byggherrer vil i praksis velge én løsning som dekker hele varmebehovet, og da utelukkes elektriske varmeløsninger. De nye kravene vil også påføre byggherrer betydelige merkostnader. Selv om beskyttelse av miljøet er et lovlig hensyn som kan begrunne en restriksjon på den frie bevegelsen av varer, må slike restriksjoner være egnet og nødvendig for å oppfylle målet om å beskytte miljøet. Ikke miljømessig gevinst. I Norge er tett oppunder 100 prosent av elproduksjonen basert på vannkraft. Redusert bruk av elektrisitet til fordel for andre oppvarmingskilder vil ikke bidra til å redusere det samlede klimautslippet. Reglene fremstår derfor som lite egnet til å redusere utslippene av drivhusgasser. NVE har i sin høringsuttalelse nettopp påpekt at de nye kravene ikke vil få noen miljømessig gevinst. Kommunal- og regionaldepartementet har ikke vurdert om det finnes mindre restriktive tiltak som kan ivareta hensynet «I Norge er tett oppunder 100 prosent av elproduksjonen basert på vannkraft. Redusert bruk av elektrisitet til fordel for andre oppvarmingskilder vil ikke bidra til å redusere det samlede klimautslippet» til å beskytte miljøet like godt. Det påhviler norske myndigheter å vurdere om et tiltak er proporsjonalt før det iverksettes. Både det forhold at norske myndigheter ikke har dokumentert at de nye kravene har en miljømessig gevinst, og heller ikke har vurdert alternative og mindre inngripende tiltak, innebærer etter Norsk Teknologis syn at de nye reglene strider mot EØS-avtalens artikkel 11. Betydelig merkostnad. Det forhold at blant annet vannkraft må skiftes ut med andre energikilder, innebærer også en betydelig merkostnad ved så vel nybygg som renovering. Kostnadene ved å installere elektrisk oppvarming er i størrelsesorden kr per kvadratmeter, mens for eksempel vannbasert oppvarming koster henholdsvis kr per kvadratmeter ved nybygg og kr per kvadratmeter ved renovering. De nye kravene til oppvarming vil derfor innebære en betydelig merkostnad. Hvis man derimot kunne velge friere mellom fornybare energikilder, ville man kunne velge oppvarming basert på en lønnsomhetsanalyse. Teknologica Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no Telefon / Norsk «Teknologi mener: Vi ønsker å styre samfunnsutviklingen i riktig retning gjennom vårt bidrag av nyskapende, energieffektive løsninger.» Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NORSK INNFØRE Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad Nye sertifiseringsordninger fra NEK sertifisering Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har lagt frem to nye normforslag 405, 3 og 4 i NK 219 som omhandler krav til personell og sertifiseringsordning. Norsk Teknologi mener at forslaget om private sertifiseringsordninger undergraver offentlig regelverk og kompetansekrav og hindrer fleksibilitet i markedet. For Norsk Teknologis del er saken viktig rent prinsipielt. Det bør være et felles mål å få avklart de EØS-rettslige og konkurransemessige forholdene rundt den aktuelle problemstillingen; ikke minst med tanke på fremtidig sertifiseringsarbeid i relasjon til offentlige lover og forskrifter. Denne gråsonen er det uansett nyttig å få avklart. Vi er med andre ord nå i en fase hvor vi søker å avklare de mer overordnete forhold før en kommer med omforente konkrete forslag, sier adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi. I tillegg til EØS-vurderingen er vi opptatt av å komme i aktiv dialog med både Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) og NEKs styre for å diskutere felles mål om økt brannsikkerhet og reduserte skader. Det er helt åpenbart behov for å komme frem til et omforent forslag til endringer i normforslagene. EØS-rettslig analyse. Simonsen Advokatfirma AS har på oppdrag fra Norsk Teknologi skrevet en rapport med fokus på EØS-rettslig analyse og konkurransemessige vurderinger av de to normforslagene, samt NEKs høringsbrev. Hensikten med rapporten er å vurdere hvorvidt disse normene kan sies å representere en restriksjon på den frie bevegelse av tjenester og personer iht. de EØS-rettslige aspekter (art. 36 og 30), og om hvorvidt en slik restriksjon evt. vil kunne godtas under læren om tvingende allmenne hensyn. I all korthet konkluderer rapporten med at bevisbyrden for hvorvidt en slik restriksjon er lovlig påligger NEK. I henhold til EØS-retten tilsier dette at det må gjennomføres en grundigere utredning av disse forholdene. Det er da opp til NEK å sørge for at en slik utredning foreligger. På denne bakgrunn mener både Norsk Teknologi og Finansnæringens Hovedorganisasjon at en slik utredning i regi av NEK bør foretas, før man endelig konkluderer og eventuelt vedtar de aktuelle normene. Videre fremdrift. Spørsmålet er nå om NEK vil vedta normene eller erkjenne at de har et dokumentasjonsansvar. Vår vurdering er at dette er en særdeles viktig sak for våre medlemsbedrifter. Dersom normene vedtas har vi følgende opsjoner; Ta saken inn for det norske Konkurransetilsynet eller forfølge saken rettslig. Vi mener det er rettslig grunnlag for å kjøre saken frem til endelig avgjørelse rundt de EØS-rettslige og konkurransemessige forholdene, både når det gjelder nødvendigheten i denne aktuelle saken, men også med tanke på fremtidig sertifiseringsarbeid. Det er samtidig nødvendig å fortsette arbeidet med å føre en aktiv dialog med både NEKs styre, forsikringsnæringen, og andre relevante aktører, for på den måten å bli en aktiv bidragsyter i arbeidet med økt brannsikkerhet og reduserte skader. Det er viktig å komme frem til omforente endringer i de aktuelle normforslagene, sier Skree. Om komiteen. NELFO er representert med et medlem, som var det eneste som stemte i mot sertifiseringen. NELFO fremmet dessuten et eget forslag om å unnta elektroinstallatørene fra sertifisering. Forslaget fikk bare NELFOs stemme. Vi registrerer at flere av komiteens medlemmer allerede arrangerer kurs i sertifisering selv om normen ikke er offisielt vedtatt, avslutter JosteinSkree. Fotograf John Petter Reinertsen Teknologica utkommer 4 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. TEKNOLOGI BER REGJERINGEN ENERGIFUNN Energieffektivisering bør gi skattelette «begrenset årlig til kr ,- per husholdning.» NR 01/2011 SIDE 9 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 ny forskrift «AMS er lønnsomt, både for forbrukerne og for nettselskapene. Bedre tilgang til informasjon om energipris og eget forbruk vil gi økt bevissthet rundt energiforbruk og kostnader forbundet med dette» Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) NVE sender nå for tredje gang et forskriftsforslag om AMS ut på høring. Hovedårsaken til at NVE har avventet iverksettingen, er det arbeidet EU har satt i gang i forhold til standardiseringsorganisasjonene for å standardisere målerne. EUs satsing på AMS er en del av EUs energi- og klimapakke (EU ) hvor EU innen 2020 skal redusere CO2-utslippene med 20 %, 20 % fornybar andel og øke energieffektiviteten med 20 %. Høringsfristen er 6. mai. Utbyggingstakt. Utrullingen starter i Midt- Norge, der 80 % av målerne skal være installert innen , mens hele landet skal være ferdigstilt innen (80 % innen ). Utbyggingstakten er nå tilpasset forventet leveranse av standardiserte målere. AMS lønnsomt. AMS er lønnsomt, både for forbrukerne og for nettselskapene. Bedre tilgang til informasjon om energipris og eget forbruk vil gi økt bevissthet rundt energiforbruk og kostnader forbundet med dette. AMS fører til enklere og riktig avregning av elforbruket, bedre styring og utnyttelse av nettet og vil også kunne være et nyttig verktøy i tilfelle rasjonering. I tillegg til forbruk, skal AMS ha mulighet for å måle lokal produksjon i tillegg til aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. AMS skal dessuten ha et standardisert IP-grensesnitt som muliggjør flere tilleggsfunksjoner som for eksempel:» registrering av jordfeil» overføre ulike typer alarmer (brann, innbrudd, trygghetsalarm)» overføre andre målerdata som for eksempel vann, gass eller fjernvarme» energieffektivisering/styring hvor energiprisen kan være en av styreenhetens parametre Åpent grensesnitt. For å hindre en monopolsituasjon, legger utkastet til ny forskrift opp til at informasjonen nettselskapene innhenter via AMS skal gjøres tilgjengelig for 3.part vederlagsfritt dersom kunden ønsker dette. På den måten unngår man at en tilleggstjeneste som for eksempel registrering av jordfeil, kun havner i nettselskapenes installasjonsavdeling, og dermed at feilretting blir et monopolmarked. Når det gjelder utvikling av tilleggstjenester, er det viktig at forbrukerne ikke blir bundet til nettselskapenes løsninger. For eksempel har leverandører av TV, bredbånd og telefoni allerede en portal i boligene og har god kapasitet til AMS-tjenestene. Kompetanse og kvalifikasjon. Det ble en periode spekulert i at spesielt instruert personell skulle kunne utføre utskiftingen av målerne. DSB har imidlertid avklart dette forholdet og fastslått at målerutskiftingen i forbindelse med innføring av AMS ikke gir grunnlag for dispensasjon fra kravene i fke. Det innebærer at man må være registrert elektroinstallatør for å forestå utskiftingen. 4 TEKNOLOGICA

5 økodesigndirektivet Elfyrte beredere forbys ikke likevel? Økodesigndirektivet skal fremme energieffektivitet for produkter som bruker energi. Som vi skrev i forrige nummer av Teknologica kan innføring av direktivet medføre at vanlige varmtvannsberedere over 200 liter blir forbudt. Nå mener OED at vi kanskje slipper forbud mot elfyrte varmtvannsberedere. Bakgrunnen er at EU har tatt utgangspunkt i at el i Europa for en stor del produseres ved hjelp av gass eller kull. Det gjør at el kommer dårlig ut også i vannkraftland som Norge. Jobbe sammen. NVE og flere bransjeforeninger jobber sammen for å fremme Norges syn og vi frykter at det ikke bare er varmtvannsberedere som vil bli rammet av direktivet, men at det neste kan bli komfyrer og panelovner, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Sett med norske øyne er dette helt absurd. Vannkraft har betydelig høyere energieffektivitet enn gass som dessuten er en dårligere løsning for klimaet. Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjørnegård, sier i et intervju med Teknisk Ukeblad at EU fortsatt jobber med å utarbeide det endelige forslaget. Dermed er det usikkert hva de nye kravene til det spesifikke produktet blir, og når disse trer i kraft. Alle målere skal skiftes ut innen Klimavennlig kraftproduksjon. Elektrisiteten i Norge kommer fra vannkraft, som er en klimavennlig kraftproduksjon. Vi har tatt dette opp med kommisjonen, og har et bestemt inntrykk av at de tar hensyn til dette i sitt arbeid, sier Hjørnegård. Hun viser til at den samme problematikken også gjelder for andre EU-land. Styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold, er enig. Denne situasjonen gjelder mange andre medlemsland og vi er trygge på at denne saken blir behandlet på en god måte. Land som har en høy fornybarandel skal ikke bli straffet, sier Frisvold, som har tatt opp saken med dem som jobber med den i kommisjonen. Han er ikke bekymret for at dette skal bli et problem: Det er ikke Norge som har en høy fornybarandel som er problemet. Det er land som bruker fossil brensel. En gledelig vending i saken hvis dette blir resultatet, sier Strandskog, som gjerne vil se kommisjonens forslag til forordning før jubelen slippes løs. «NVE og flere bransjeforeninger jobber sammen for å fremme Norges syn og vi frykter at det ikke bare er varmtvannsberedere som vil bli rammet av direktivet, men at det neste kan bli komfyrer og panelovner» Tore Strandskog, Norsk Teknologi TEKNOLOGICA 5

6 energi/klima Bakgrunn Dagens Regjering har etablert flere virkemidler som regulerer eller har til hensikt å påvirke bruken av elektrisitet. Det fremste eksemplet er nye energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10), som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Blant annet pålegger forskriften eiere av yrkesbygg å tilrettelegge for bruk av alternativer til elektrisitet og fossile brensler til varmeformål. I energimerkeordningen som er underlagt Olje- og energidepartementet (forvaltes av NVE) blir bygg med elektrisk oppvarming tildelt den dårligste varmekarakteren, uavhengig av byggets eller energibærerens faktiske energi- og klimamessige egenskaper. Gjennom Norges offisielle klimakalkulator oppmuntrer Miljøverndepartementet forbrukerne til å redusere elektrisitetsforbruket ved å kommunisere at det forårsaker CO2-utslipp. Elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystem Aktørene i Elektroforum skal utover våren avholde møter i Stortinget der elektrisitetens rolle blir tema. I den forbindelse har de utarbeidet en felles plattform der elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystemet skisseres. Usikkerhet. Ønsket om å regulere forbruket av elektrisitet kan være motivert ut ifra politiske, ideologiske eller bransjemessige hensyn. Konkrete virkemidler og forslag til tiltak begrunnes i den forbindelse med mål om reduserte klimagassutslipp, bedret forsyningssikkerhet, redusert primærenergiforbruk, eller et planøkonomisk ønske om å reservere elektrisitet til formål som ikke kan dekkes av alternative energibærere, forteller formann i Næringspolitisk utvalg i Elektroforum, Tore Strandskog. Dagens energi- og klimapolitikk skaper usikkerhet om elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystemet. I enkelte sammenhenger (som petroleumssektoren og transportsektoren) vurderes elektrisiteten til å kunne gi særdeles positive bidrag, både i et energi- og klimamessig perspektiv. I andre sammenhenger, særlig til oppvarmingsformål, kommuniseres det at elektrisitetsbruk har negative konsekvenser. Tvetydige signaler og oppfatninger om elektrisitetens energi- og klimamessige egenskaper gir grunn til bekymring om myndighetene evner å utforme rammer som sikrer en rasjonell utvikling av energiforsyningen. Bruk av elektrisitet forårsaker ikke klimagassutslipp. Bruk av elektrisitet forårsaker ikke utslipp av klimagasser. Eventuelle utslipp som oppstår i forbindelse med kraftproduksjon reguleres i dag direkte gjennom utslippshandel. Det norske kvotemarkedet er tilknyttet det europeiske regimet EU ETS. Kostnadseffektive utslippsreduksjoner oppnås ved at det utstedes en begrenset mengde omsettelige utslippstillatelser i form av CO2-kvoter. Ettersom det er etablert kvotehandel, vil indirekte regulering av kraftforbruket, motivert ut fra klimahensyn, ikke ha noen hensikt. Eventuelle reduksjoner i fossil kraftproduksjon vil kun utløse en overføring av kvoter fra kraftsektoren til kvotepliktig industri. Antallet CO2-kvoter og samlet klimagassutslipp forblir uendret. Regulering av elektrisitetsbruk er lite målrettet. Utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet er i Norge av regional karakter. Aktuelle eksempler er situasjonen i Hordaland og Midt-Norge, som periodevis opplever anstrengt effekt- og energibalanse. Regionale problemer bør imidlertid imøtekommes med regionale tiltak, der utbygging av nett eller ny produksjonskapasitet fremstår som gode alternativer. En nasjonal regulering av elektrisitetsbruken vil ikke løse dagens regionale utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet. Ser vi samlet på den norske energi- og effektbalansen er det naturlig å konkludere med at forsyningssikkerheten for elektrisitet er god, og det er ingen forhold som tilsier at det skal være nødvendig å rasjonere eller regulere forbruket. Norge er i et normalår i energibalanse, samtidig som handelskapasitet mot utlandet og fleksibilitet i sluttforbruket veier opp for svingninger i temperatur og nedbør. Ifølge Statnett er Norge i energibalanse og i stand til å forsyne tilstrekkelig effekt, selv i ekstremt kalde perioder. Økt fornybar kraftproduksjon. Endringer i etterspørselsmønsteret påvirker kraftprisene, noe som på sikt regulerer utbyggingen av ny produksjonskapasitet eller tiltak innen 6 TEKNOLOGICA

7 «Dagens energi- og klimapolitikk skaper usikkerhet om elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystem» Tore Strandskog, Norsk Teknologi et energieffektivisering. Elektrisiteten er ingen knapp ressurs, ettersom den kan produseres fra en rekke ulike energikilder. Ifølge NVE foreligger det planer om å etablere mer enn 90 TWh ny årlig fornybar kraftproduksjon (80 TWh vindkraft og 10 TWh vannkraft). Gitt at konsesjon og nettilknytning faller på plass, vil det kun være økonomiske forhold som avgjør om investeringsbeslutninger kan fattes. Regjeringen har signalisert at den ønsker økt fornybar kraftproduksjon gjennom et lovforslag om elsertifikater. Elsertifikater vil gi insentiver til utbygging av ny produksjonskapasitet. Regulering av elektrisitetsforbruket vil ha den motsatte effekten. Markedet avgjør verdien på elektrisitet. Enkelte miljøer i Norge fremholder at elektrisitet er en høyverdig energibærer, som skal forbeholdes formål der det ikke finnes muligheter for bruk av alternative energibærere. Denne holdningen harmonerer ikke med at vi i Norge og Norden har etablert et kraftmarked der verdien på elektrisitet fastsettes ut fra tilbud og etterspørsel. Markedet sikrer at elektrisiteten blir tilført de formål med høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi, ettersom denne reflekteres gjennom forbrukernes betalingsvilje. Regulering av elektrisitetsbruken basert på akademiske betraktninger om hva som er høyverdig og lavverdig energi, vil i praksis være å innføre planøkonomiske føringer som ikke er forenelig med energilovens intensjon og ønsket om et velfungerende kraftmarked. Fremtiden er elektrisk. Et fremtidig bærekraftig energisystem kan kun realiseres dersom sluttbrukerne får tilført CO2-frie energibærere i form av bioenergi, fjernvarme, hydrogen og elektrisitet. Eventuelle utslipp av klimagasser må håndteres i produksjonen av disse energibærerne gjennom direkte regulering. Elektrisitet har i den forbindelse et enormt potensial. Norge har store fornybare energiressurser, som kan bygges ut dersom det er tilstrekkelig etterspørsel. Videre har elektrisitet som energibærer konkurransemessige fortrinn fremfor alternativer ved at den er effektiv i bruk og kan enkelt reguleres etter variasjoner i tid, temperatur, tilstedeværelse og aktivitetsnivå. Dette gjelder også elektrisitet til varmeformål, særlig i kombinasjon med varmepumpeteknologi og/eller styringssystemer. Hvis vi i fremtiden skal utforme bygg uten grunnvarmebehov (f.eks. passivhus eller nesten null-energi hus) vil behovet for enkle, kostnadseffektive varmesystemer med gode reguleringsegenskaper øke. Da er det lite hensiktsmessig å ekskludere elektrisiteten fra markedet. Virkemidler som regulerer elektrisitetsforbruket gir ikke tilsiktede klima- og forsynings messige gevinster. Slike virkemidler vil derimot utløse samfunnsøkonomiske kostnader, som kommer til syne gjennom redusert verdi av eksisterende produksjonsmidler (som følge av lavere etterspørsel og pris), samt økte kostnader for sluttbruker ved krav om tilrettelegging for bruk av alternativer. Teknologi- og konkurransenøytralitet. Samfunnsøkonomiske hensyn blir best ivaretatt dersom myndighetenes rammebetingelser baseres på teknologi- og konkurransenøytralitet, på tvers av ulike bransjer og teknologier. Regulering av elektrisitetsbruken bidrar ikke til en rasjonell utvikling av energisystemet med hensyn til verdiskaping, klima og forsyningssikkerhet, avslutter Strandskog TEKNOLOGICA 7

8 politikk Kommunalminister Liv Signe Navarsete En helhetlig og fremtidsrettet bygningspolitikk Kommunalminister Liv Signe Navarsete takket for gode innspill til Stortingsmeldingen som legges frem til høsten. Hun fremhevet spesielt den gode prosessen med BAE-rådet. Vi inviterte til innspill til Stortingsmeldingen og vi har fått mange, sa kommunalministeren i sitt innlegg på Byggedagene. Hovedtyngden av innspillene kan oppsummeres med tre stikkord: Energieffektivisering, kompetanse og det offentliges rolle. Enighet i innspillene er mer fremtredende enn ulike oppfatninger, sa Navarsete. Statsråden fremhevet spesielt BAE-rådets innsats og gode innspill i prosessen. Det er bare en uke siden vi hadde en utveksling av synspunkter med gruppen som BAErådet har hatt i sving for å gi innspill. Det er når næring og styresmakter kan ha en konstruktiv dialog at resultatene blir best. «BAE-rådet Leder i BAE-rådet, adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi Meldingen vil bli bedre og det viktigste vi har et bedre utgangspunkt for å sette politikken ut i livet etterpå, sa Navarsete. Prosessen med departementet har vært meget god og det er gledelig at det varsles om satsing på mange av våre viktige merkesaker; energieffektivisering, tilpasning av omsorgsboliger, kompetanse og digitale verktøy, sier leder i BAE-rådet, adm. direktør Jostein Skree, i Norsk Teknologi. Bygg 21. Jeg ser for meg å lage en fastere samarbeidsarena, ett råd som tar for seg viktige temaer som; en samlet FoU-strategi for byggenæringen, gjøre opplæring i byggfag mer relevant for de fremtidige utfordringene, øke bruken av lærlinger, systematisering og bedre samordning av videreutdanning og kurs, mer effektiv informasjons- og kompetansespredning til alle grupper, ikke minst de som etterspør byggtjenester, sa Navarsete. Enighet i innspillene er mer fremtredende enn ulike oppfatninger» Liv Signe Navarsete, kommunalminister BAE-rådet (Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet ) ble etablert i 1998 og er et uformelt samarbeidsorgan som behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene. BAErådet består av de tyngste bransjeorganisasjonene i hele verdikjeden i byggenæringen;» Arkitektbedriftene i Norge» Byggenæringens Landsforening, BNL» Norges Bygg- og eiendomsforening, NBEF» Maskinentreprenørenes Forbund, MEF» Norsk Teknologi» rådgivende Ingeniørers Forening, RIF» HSH - Byggvare Nytt energiutvalg Kongen i statsråd oppnevnte nylig et bredt sammensatt utvalg som skal se på utviklingen i kraft- og energibalansen til 2030 og Formålet med arbeidet er å skape bedre forståelse for de avveining ene vi står overfor i energipolitikken. Utvalget skal utrede sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen. Det gjelder bl.a. produksjon, forbruk, nettutbygging, kraftutveksling med utlandet og konsekvensene av klimaendringer. Med et langsiktig tidsperspektiv vil det også være naturlig at utvalget ser på utviklingsperspektiver der energipolitikken ikke er bundet av dagens rammevilkår. - Utvalget vil gi et viktig grunnlag for utarbeidelse av en egen energimelding. Utvalget vil dermed være med på å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet og bred energipolitisk plattform, sa nylig avgåtte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Utvalget vil bli ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Utvalget skal overlevere sin innstilling til Olje- og energidepartementet innen 1. mars NHO er representert ved næringspolitisk direktør Petter Brubakk. Utvalget består av:» Sjøfartsdirektør Olav Akselsen, Stord (leder)» Advokat Marit Arnstad, Stjørdal (nestleder)» Hovedkasserer Ellen Stensrud, Oslo» direktør Petter Brubakk, Vestby» Prosjektdirektør Raymond Robertsen, Hammerfest» Energi- og miljøkoordinator Bente H. Næss, Nittedal» Leder Lars Haltbrekken, Oslo» Assisterende direktør Kathrine Fog, Oslo» Bonde Eli Reistad, Sigdal» Ordfører Arne Vinje, Vinje» Konserndirektør Wenche Teigland, Bergen» Konserndirektør Steinar Bysveen, Bærum» Adm.dir. Nils Kristian Nakstad, Trondheim» Fagdirektør Torstein Bye, Oslo» Seniorrådgiver Elizabeth Baumann Ofstad, Oslo 8 TEKNOLOGICA

9 politikk norsk teknologi ber regjeringen innføre energifunn Energieffektivisering bør gi skattelette I et brev til finansministeren i forbindelse med budsjettkonferansen, ber Norsk Teknologi Regjeringen satse på skattelette for husholdinger og borettslag i forbindelse med tiltak for energieffektivisering. Vi foreslår at EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader påløpt over et år, og at arbeidet må være utført og betalt. Skattereduksjonen bør være på 50 % av dokumenterte arbeidskostnader, oppad begrenset årlig til kr ,- per husholdning. Skattereduksjonen kan ikke overstige den inntekten man sitter igjen med etter at andre skattefradrag er gjort, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Vi foreslår videre at Enovas tiltakspakke (energieffektivisering) i forbindelse med finanskrisen (2009) kan tjene som et godt utgangspunkt for å definere hvilke aktuelle energieffektiviseringstiltak som skal gi grunnlag for skattereduksjoner. Samfunnsøkonomisk nytte. Dette er et tiltak vi mener vil generere samfunnsøkonomisk nytte som langt overstiger forventede reduserte avgiftsinntekter. En slik ordning vil gi staten gevinster i form av kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak, styrket sysselsetting og redusert omfang av svart arbeid. Vår anbefaling om innføring av EnergiFunn er basert på erfaringer med tilsvarende ordninger i Sverige og USA. Disse viser at EnergiFunn raskt kan etableres, krever minimum av offentlig saksbehandlingstid og har en raskt utløsende effekt. Tverrpolitisk forståelse. Norsk Teknologi har i dialog med en rekke departementer og stortingspolitikere de senere år påpekt det økonomiske og energimessige potensialet for energieffektivisering i Norge. Vi «En slik ordning vil gi staten gevinster i form av kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak, styrket sysselsetting og redusert omfang av svart arbeid» opplever at vi har bred tverrpolitisk forståelse og støtte for vårt syn om at en mer effektiv energiutnyttelse vil være nødvendig for å realisere visjonen om et fremtidig bærekraftig samfunn, der hensynet til verdiskaping og økonomisk vekst ivaretas. Så langt har den offentlige satsingen på energieffektivisering resultert i skjerpede energikrav i byggeforskriftene, samt innføring av ordninger for energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg (klimaog ventilasjonsanlegg og forbrenningskjeler som benytter fossilt brensel). Økt bruk av økonomiske virkemidler. Dagens virkemidler er imidlertid langt fra tilstrekkelige når det kommer til å realisere betydelige mengder energibesparelser de kommende årene. Skjerpede energikrav til nybygg og rehabiliteringer vil riktignok sikre en energieffektiv bygningsmasse på sikt, men som Arnstad-utvalget påpekte i sin sluttrapport om energieffektivisering av bygg (som ble publisert i august 2010), utgjør eksisterende bygningsmasse 80 % av potensialet for energieffektivisering frem mot Dette nødvendiggjør økt bruk av økonomiske virkemidler, avslutter Strandskog TEKNOLOGICA 9

10 konferanser» 13. april Nasjonal ITB-konferanse Integra inviterer til nasjonal ITB-konferanse. ITB - Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner mer funksjonalitet per krone. Et godt samspill mellom de tekniske installasjonene i et bygg er avgjørende for en optimal administrasjon og drift av bygget. Arrangørene av konferansen, som representerer hele verdikjeden, har erkjent at ønsket funksjonalitet ikke oppnås. For å øke kunnskapen om verdiene ved å velge integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, ITB, arrangeres den første nasjonale ITB-konferansen den 13. april på Grand Hotel i Oslo. Rapporten ITB Et lønnsomt valg for byggherrer og ny norsk standard for ITB, NS 3935, et viktig verktøy for å skape dialog mellom partene i verdikjeden, fremlegges på konferansen. Solavskjerming Lys Varme Kjøling Brann Ventilasjon Noen av temaene på konferansen:» Byggherrenes fokus ved valg av tekniske løsninger» Høyere salgs- og utleiepriser grunnet gode tekniske løsninger» Gevinster ved bruk av ITB» ITB som suksesskriterium i kommunale bygg» Helhetlig forståelse og tverrfaglig tenkning - hvordan utvikle bredere systemkompetanse Foredragsholderne kommer fra landets ledende eiendomsselskaper og deres nærmeste samarbeidspartnere. Møteplass: Konferansen blir avsluttet med en rundbordsdiskusjon etterfulgt av sosialt samvær. Arrangører: Arrangementet er et samarbeid mellom GBA Grønn Byggallianse, NBEF Norges Bygg- og Eiendomsforening, FN - Foreningen Næringseiendom og Integra Foreningen for tekniske systemintegratorer.» 6. mai NELFOs fagdag: Produktivitet og lønnsomhet Fagdagen, i tilknytning til NELFOs generalforsamlingsarrangement, går denne gang av stabelen den 6. mai på Radisson Blu Plaza Hotel. Temaet for fagdagen er Produktivitet og lønnsomhet. De tekniske entreprenørene gir et viktig bidrag til moderniseringen av Norge på de aller fleste samfunnsområder. Gode installasjoner og tekniske løsninger skal bidra til god samfunnsøkonomi og god brukerøkonomi. Men samtidig er det viktig å rette et kritisk søkelys på produktivitets- og lønnsomhetsutviklingen i bransjen. Det er et faktum at produktiviteten i byggebransjen, herunder de tekniske entreprenørene og elektrobransjen, viser en negativ utvikling i motsetning til industrien for øvrig. Vår produktivitet påvirkes også i stadig større grad av offentlig regler og myndighetskrav. Vårt lønns- og tariffsystem spiller også en avgjørende rolle for vår produktivitetsutvikling. Vi står foran store endringer. Fagdagen vil belyse mulige årsaksforhold rundt problemstillingen og sette fokus på aktuelle tiltak for å snu utviklingen. 10 TEKNOLOGICA