Krisen og. pengepolitikken (lave renter) en il finanskrisen? pengepolitikken bidratt til at vi er. gpengepolitikken. Pengepolitikk

Transkript

1 Finanskrisen og pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk k institutt, tt UiO Lærdommer fra finanskrisen 12. januar Krisen og gpengepolitikken p Var Har Pengepolitikk Hvilke pengepolitikken (lave renter) en viktig årsak ti il finanskrisen? pengepolitikken bidratt til at vi er på vei ut av krisen? Pengepolitikk før og nå lærdom mmer kan vi trekke for fremtidig pengepolitikk?

2 t Var peng epolitikken en viktig årsak til krisen? Hovedårsaken til krisen lå i det finansielle sys stemets virkemåte Lite egenkapital og mye kortsiktig finansiering Høy risiko, som ble undervurdert Uoversiktlige verdipapirer og systemer Insentiver og regulering Insentivavlønning bidro til risikotaking Mangelfull regulering og tilsyn Lav rente har bidratt til sterk vekst i formuespriserr og search for yield Globale ubalanser eller pengepolitikk? Økende ubalanser 1,50 1, ,00 0,75 Ubalansene som knakkk verdensøkonomien Driftsbalanse, tusen milliarder dollar 1,50 1, ,00 0,75 lions) USD (thousand bil 0,50 0,25 0,00-0, ,50 0,25 0,00-0, thousand billion ns -0,50-0,50-0,75-0,75-1,00-1,00-1,25-1, Spain Australia United Kingdom United States Norway Middle East Germany Japan China Source: Reuters EcoWin

3 Fallende lange realrenter trolig dre vet av høy sparing Høy etterspø ørsel gir boligprisvekst og undersku dd på driftsbalansen

4 Renten lavere enn politikk-regel Pengepolitik kken ikke skapt boligbobler Men ikke de empet dem heller

5 Pengepol itikken i ettertid? Medienes syn

6 Pengepol itikken i ettertid har vært meget effektiv Kraftige og raske rentekutt Likviditetstilførsel Kvantitative Rask lettelser Kjøp av obliga asjoner, stat og annet politikk-omleggingopp av planlagt ikke bundet politikk Store kutt i korte renter

7 Kjøp av statsobligasjoner trolig dempet lange renter Ikke bunde et av gamle planer Riksbanken: re enteprognose & markedsrenter

8

9 Pengepol itikken er blitt mye bedre enn n den var -I The Great Depression Men Kredittekspan sjon og finansiell innovasjon Negativ spiral: realøkonomi og finanskrise Samme fall i BNP, svakere fall i aksjekurser og verdenshandel enn denne gang Penge- og fina anspolitikken forble stram Deflasjon forsterket gjeldsproblemene Høyt antall bank-konkurser Spredning ved gullstandard og proteksjonisme Inntil gullstandarden ble forlatt og pengepolitikke en mer ekspansiv (USA 1933)

10 Pengepol itikken er blitt mye bedre enn n den var - II Dårlig pengepolitikk bidro til høy inflasjon på og 80-tallet Sentralbankene unnlot å forhindre økningen i inflasjonen Innebar store kostnader, først med høy inflasjon, deretter med å få den ned Pengepolitikk en preget av hemmelighold F.eks.: USA FED forsøkte å skjule endring i pengepolitikken på høsten 1982 Høy rente forlenget lavkonjunkturen i Norge på begynnelsen av 1990-tallet Fastkurs-polit ikk mindre egnet til opprydning etter økonomiske kriser Hva kan vi lære? Finansiell stabilitet viktigere enn vi trodde Rentepolitikken må motvirke at ubalanser bygges opp Men renten kan ikke sikte på ååå styre boligprisene Tilsyn og regulering trolig vel så viktig som rentepolitikken Fleksibelt Fl k ib lt infla asjonsmål har bidratt til meget effektiv politikk i etterkant

11 Fleksibel inflasjonsstyring Operativt Også mål: stabil, lav inflasjon g mål om stabil produksjon Hovedvekt på lav inflasjon fordi: Troverdighet unngå inflation bias Høy inflasjonen kan bli vedvarende Inflasjon innebæ ærer betydelige kostnader Pengepolitikken kan ikke øke BNP på varig basis (ikke varig under enn likevektsledigheten) Argumenter i hovedsak riktige, men bør nyanseres, og er mindre treffende enn før Arbeidsm marked og lønnsdan nelse er blitt endret og 80-tallet: Lønnsfastsetterne kunne utfordr re pengepolitikken Økt inflasjon ble varig ved økt lønnsvekst Nå: Bred forståelse for at lønnsveksten må tilpasses konkurranseevne og inflasjonsmål Fagforeningerr svakere og mindre militante Økonomiene mer åpne for handel Kapitalen mer mobil over landegrensene Bedriftene mer fokusert på lønnsomhet

12 Kostnade ene ved midlertidige avvik fra inflasjonsmålet er små Standard pengepolitisk teori: Avvik Betydelige Ineffektive fra inflasjonsmålet innebærer kostnader ved feil priser konjunktursvingninger (produksjonsgap forskjellig fra null) 0gap Viktig å stabilisere inflasjonen 201 Men: Teori-resultater, med svak forankring i virkeligheten I praksis har svingningene i inflasjonen ofte liten sammenheng med produksjonsgapet p og kostnadene er små Pengepol itikk og inflasjon Liten God kontroll over inflasjonen på kort sikt Blir drevet av kortsiktige fluktuasjoner Forsøk på finstyring av inflasjonen kan gi kostnader ved virkning på produksjonen, rentenivået og finansiell stabilitet kontroll på lengre sikt Stram pengepol itikk disiplinerer lønnsdannelsen og påvirker kronekursen Vil etter hvert få ned inflasjonen Dersom en gripe er inn tidsnok (før lønnsdannelsen endres), vil kostnadene bli begrensede

13 Pengepol itikken kan påvirke andre vik ktige faktorer Teori-modeller antar gjerne at konjunkturen e er symmetriske Finanskrisen I så fall vil po litikk som motvirker lavkonjunkturer også dempe høykonjunkturer, uten å påvirke gjennomsnittlig BNP illustrerer at dette er feil Kraftige lavko onjunkturer blir neppe kompensert med tilsvarende høykonjunkturer =>Motkonjunkturpolitikk vil øke gj.snittlig BNP Også kostnader ved ustabilitet som rammer inves steringer og enkeltsektorer, selv om det ikke påvirker BNP-gap Oppsumm mering Lav Pengepolitikken rente i USA har bidratt til finansiell oppblåsning, men neppe spilt noen hovedrolle for fin nanskrisen ki Finansmarkeder og tilsyn viktigere har vært effektiv i etterkant Pengepolitikken mye bedre enn før Men pengepolitis p sk rammeverk kan fortsatt forbedres Fortsatt for sterk vekt på inflasjon på kort sikt Ikke nok hensyn til andre kostnader ved ustabilitet, som feilinvesteringer og reallokeringer