LØSSALG KR 35,- NR 4. Bør kriminelle MC-klubber FORBYS?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02.04.2004 LØSSALG KR 35,- NR 4. Bør kriminelle MC-klubber FORBYS?"

Transkript

1 LØSSALG KR 35,- NR 4 Bør kriminelle MC-klubber FORBYS?

2 BBDO Oslo Foto: Kongsro Hei medlem, snart får du et nytt abonnement! 1. mai blir BusinessCall til NetCom UnionTalk, og du får lik pris uansett hvem og når du ringer. Fordelene er som før, og ved nytegning eller videreføring av nytt abonnement har du kun 12 måneders bindingstid. Det kan lønne seg å være medlem.

3 Startskudd for politisk lobby Det er ikke snakk om noen kampanje, men en ny arbeidsmåte for våre topptillitsvalgte og lokallag. Vi skal systematisk jobbe på lokalt, regionalt og sentralt nivå for å få satt kriminalpolitikk på dagsorden, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, og fyrer av 5 startskuddet for politisk lobby. Lovhjemmel mot MC-klubber? Vi trenger bestemmelser tilpasset den nye MCkriminaliteten som er mer sammensatt og vanskeligere å avdekke enn tidligere. Samtidig trengs det en større innsats over et bredt felt for at handlingsplanen mot kriminelle MC-miljøer skal lykkes, sier Jon Sivert Langmoen som er 8 politioverbetjent ved KRIPOS. 18 Politiyrket har en pris Personlig tror jeg de aller fleste politifolk får noenlunde den samme følelsen og den samme reaksjonen som jeg opplevde. I sykemeldingsperioden var omtanken fra kolleger stor, sier Bård Austad (44 år), Operasjonsleder i Agder politidistrikt. 20 Ny politiserie på TV2 Rubicon TV har siden våren 2002 prosjektert en ny politiserie som vil være en slags oppfølger til Fox Grønland. Ettersom produksjonsselskapet hadde suksess med sistnevnte, ble de engasjert av TV2 for å se på mulighetene til å lage en lignende serie fra landsbygda. NYHETER FORENINGENS SIDER 5 Startskudd for politisk lobby 8 Bør kriminelle MC-klubber forbys? 10 Al Capone-metoden virker 14 En knyttneve mot organisert kriminalitet 16 Vellykket bruk av ny teknologi REPORTASJER 12 Fagartikkel: Om åsteder 18 Politiyrket har en pris 30 Arne meinar 31 Siste nytt fra PF 31 Vi gratulerer 33 Dårlig lønn kostbar motvilje FASTE SPALTER 24 Politijuss 26 Politidebatt 33 Folkestad hjørne 34 Politiets skjeve verden 34 Torvald APRIL t POLITIFORUM t 3

4 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Storgt. 32, 0184 Oslo Fax Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax BID: aml007 Årsabonnement for politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel Fax politiforum@inn.no Trykk Naper AS Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 95 Årgang Forside: Hells Angels i Düsseldorf. Foto: SCANPIX, Martin Gerten ISSN: Kriminaliteten skjer lokalt ikke sentralt Politiet styres i stor grad av retningslinjer fra Politidirektoratet og Riksadvokaten. Dette er sentrale aktører som skal sitte inne med et samlet overblikk over tilstanden i norsk kriminalpolitikk, og som skal vite hvor politiet må sette inn ressursene. Spørsmålet er bare hvor godt politiet treffer lokale utfordringer. Det er ingen kriminalitet som skjer sentralt. Kriminaliteten skjer lokalt, der den enkelte mann og kvinne befinner seg. Politiet og kommunene har forsømt seg Idenne utgaven av Politiforum bringer vi intervjuer med sentrale aktører i kommunepolitikken. Både Tromsøs ordfører Hermann Kristoffersen og administrerende direktør Olav Ulleren i Kommunenes sentralforbund (KS) synes overrasket over at det er mulig for kommunene å opprette dialog med politiet. Kristoffersen formulerer seg slik: «Politiet er Staten, og Staten snakker ikke med oss». I stor grad tror vi dette er riktig. Politiet har i liten grad tatt kontakt med lokalbefolkningen gjennom de fremste tillitsvalgte som kommunepolitikerne er. Politiet har i stor grad kun forholdt seg til mål satt sentralt, samt egen oppfatning av kriminalitetsbildet. Resultatet ser vi i dag. For eksempel i Sandnes kommune hvor det har vært folkemøte med knallhard kritikk av politiets organisering og bemanning. Hvor har den samme kommunen vært i kampen for ressurser til politiet tidligere? Har de banket på døren til Justiskomiteen og forøvet press, på lik linje med hva lokale politikere gjør overfor andre komiteer når det er snakk om næringsutvikling, helsestell og vegutbygging. Vårt inntrykk er at politikere i Justiskomiteen får sitte i fred uten å føle press fra lokalt hold. Spissformulert kan man si at det kun er en håndfull sentrale politikere, en og annen juss professor, Arne Johannessen og til en viss grad politidirektøren som debatterer kriminalpolitikk her i landet. Det kan umulig være riktig når vi vet at Norges Bank har anslått verdien av kriminalitet begått her i landet til over 100 milliarder kroner. Vi oppfordrer kommunene til å kreve samtaler med politiet. Kom i dialog, og kjemp en felles kamp for bedre rammebetingelser for politiet. I dag er det kun et fåtall politisjefer som fremdeles påstår at politiet kan klare jobben med de ressurser de har. Disse er i ferd med å miste enhver troverdighet lokalbefolkningen tror ikke lenger på de. For det er befolkningen som har problemet, ikke politiet. Snillisme og kriminelle MC-miljøer Ipolitiets handlingsplan mot MC kriminalitet er ett av målene å redusere antall kriminelle MCklubber. Det er kanskje tidlig å si om handlingsplanen har virket, men realiteten er at det i Norge har vært flere nyetableringer av slike klubber rundt om i landet de senere år. Og Norge er ikke i noen særstilling. Europol advarer sterkt mot denne typen organisert kriminalitet som vokser over hele verden. Slike klubber virker ofte som trendsettere innen grov vold og alvorlig kriminalitet, med torturlignende metoder og likvidasjoner. Bare i den nordiske MC-krigen fra ble 11 drept og 74 personer utsatt for drapsforsøk. Det må ikke herske noen tvil om at det er politiet som må være spydspissen i kampen mot denne voldspregede virksomheten. Å gjemme seg bak kommunenes Plan og bygningslov for å hindre etablering av klubbhus i tidligere industrilokaler blir for tynt. Alt tyder på at politiet trenger et eget lovverk for å hindre slike etableringer. I Randers, Danmark har man gått lenger enn i Norge, og der ser de ut til å lykkes. Les artikkelen på side 10 og 11. Hvorfor vente lenger? 4 t POLITIFORUM t APRIL

5 Kriminalitet på dagsorden POLITISK LOBBY politisk lobby Foto: TROMSØ KOMMUNE Hvor er det lokale samarbeidet når politiet setter sine mål? Kommunene er overrasket over muligheten til å komme med innspill til politidistriktene. Opptrer politiet lukket overfor befolkningen de skal betjene? AV OLE MARTIN MORTVEDT Flere og flere tar nå til ordet for at samarbeidet mellom kommunene og politiet må løftes fra nivå med politibamsen Eddy og refleksutdeling i barnehager til samarbeid på mer strategisk nivå. I dag retter samfunnet liten fokus mot hvordan politiet lokalt setter sine mål, og politiet opptrer på mange måter lukket overfor omverdenen. Politiets mål settes på tradisjonell «Politiet er Staten, og Staten snakker ikke med oss». måte ved at politidistriktene sender inn forslag til målsettinger. Politidirektoratet møter deretter det enkelte politidistrikt, og justerer målsettingene etter sentrale føringer og direktiver. Deretter fordeles politidistriktets samlede målsetting rundt om på driftsenhetene les politistasjoner og lensmannskontor. Og vips der ligger neste års målsetting. Helt uten at befolkningen i det hele tatt er hørt. Befolkningen som er den som rammes av kriminaliteten. Politiet går inn i noe av det som i større og større grad berører velferden til kommunens innbyggere, helt uten å drøfte med kommunen hvor de største utfordringene ligger, og helt uten å be om innspill i måter å bekjempe kriminaliteten på. Et hederlig unntak er de politidistrikt som har noen ildsjeler som jobber med forebyggende virksomhet gjerne knyttet til arbeid med ungdommen. Årsakene kan være mange. Politiforum har forsøkt å finne frem til hvorfor. Sitat: Ordfører Hermann Kristoffersen, Tromsø KS ønsker samarbeid Olav Ulleren, administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund, hvorfor er det liten eller ingen dialog mellom kommune og politi når lokale kriminalpolititiske mål settes hos politi og kommune? I den grad det er riktig, kan det Foto: KS INVITERER: Politiet er staten og staten snakker ikke med oss. Tromsø ordfører Hermann Kristoffersen inviterer politiet til mer samarbeid. MER ÅPENHET: Politiet må presentere seg som instans som ønsker kommunikasjon, sier Olav Ulleren, administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund. Foto: KS. skyldes at politiet ikke har presentert seg i en rolle som samarbeidspart mot lokalpolitiske myndigheter, og at kommunene slik sett ikke er bevisst de muligheter og ressurser som ligger i et samarbeide med politiet. En skal heller ikke se bort fra at organiseringen av politiet og det at politiet er et statlig organ har gjort at kontakten er mindre enn den burde. Hva skal til for at kommunene skal engasjere seg i kampen mot kriminalitet. Det ut fra erkjennelsen av at kriminalitet skjer lokalt - aldri sentralt. Jeg tror først og fremst at politiet må presentere seg som instans som ønsker en slik kommunikasjon, ved å ta direkte initiativ overfor de lokale myndigheter. Vil du gå så langt som å legge ansvaret på politiet lokalt for å ikke opprette nødvendig kontakt? Ja Vil KS sette likhetstegn mellom kriminalitet og innbyggernes velferd? Det kan neppe settes likhetstegn. Men det er opplagt at det er en sammenheng mellom fravær av kriminalitet og god velferd. Og at en fornuftig velferdspolitikk, med vekt på forebygging virker kriminalitetsforebyggende. Dette handler ikke nødvendigvis bare om økonomi, men om holdninger, kultur, organisering og ikke minst samarbeid på tvers. KS tror at de lokalpolitiske myndigheter må ha en ledende rolle APRIL t POLITIFORUM t 5

6 politisk lobby MER SAMARBEID: Vil ha mer samarbeid mellom politiet og kommunene lokalt. Lokallagsleder i PF Troms, Elisabeth Arnesen er i gang med å utarbeide planene for et godt samarbeid med kommunepolitikere. i dette partnerskapet. Hva forventer kommunene av engasjement av lokale politisjefer som politimestere, politistasjonssjefer og lensmenn? Viser til det jeg tidligere har sagt. Tilstedeværelse, engasjement og synlighet i lokalsamfunnet er viktig for å skape grunnlag for et godt tverrfaglig samarbeid, og gi politiet en sterkere posisjon i utviklingen av samfunnet. Etterlyser samarbeid Hermann Kristoffersen, arbeiderparti ordfører i Tromsø. Hvorfor er det liten eller ingen dialog mellom kommune og politi når lokale kriminalpolititiske mål settes hos politi og kommune? Politiet er staten og staten snakker ikke med oss. Hva skal til for at kommunene skal engasjere seg i kampen mot kriminalitet. Det ut fra erkjennelsen av at kriminalitet skjer lokalt aldri sentralt. At vi føler vi har reell innflytelse over politiets prioriteringer. Setter du likhetstegn mellom kriminalitet og innbyggernes velferd? Delvis, men det er ikke helt det samme. Innbrudd og biltyverier irriterer, men heller ikke mer. Hva forventer kommunen av engasjement av lokale politisjefer som politimestere, politistasjonssjefer og lensmenn? At de bryr seg, og det gjør ofte politiet med bakgrunn i egne erfaringer. Entusiastisk leder Nyvalgt lokallagsleder Elisabeth Arnesen i PF Troms er entusiastisk til den nye satsingen. Jeg håper at vi kan innlede et samarbeid med ledelsen hos oss i forhold til å etablere nærmere kontakt med kommunene. Men før vi går ut ønsker jeg at vi skal utarbeide en gjennomtenkte strategi for hva vi ønsker å oppnå, og hva vi må gjøre for å oppnå målet. Men du har dårlig tid det er nå partiene jobber med partiprogrammet til Stortingsvalget neste år. Hva ser du for deg at lokallaget og politiet må gjøre? Vi har ikke påbegynt arbeidet med politisk lobby- og alliansebygging lokalt ennå. Dette blir en av hovedsakene på førstkommende styremøte. Jeg ser for meg at vi etablerer en arbeidsgruppe som skal ha ansvar for å utarbeide forslag til strategi. Det vil være et relativt omfattende og krevende arbeid. Det haster i forhold til politikernes jobbing med partiprogrammer. Samtidig er det intensjoner om en ny måte å jobbe på, som krever langsiktig tenking. Vi må få til en dialog med lokalpolitikerne for å få satt kriminalpolitikk på dagsorden, og se på hvordan vi kan samarbeide for å nå felles mål. Det er lokalpolitikerne som sitter nærmest publikum, og det er viktig å få med publikum. Det er deres trygghet og velferd som skal ivaretas. Du ønsker at politiet skal få mer ressurser. Betyr det at du vil ta fra budsjettene til helse, skole og andre samfunnsnyttige formål? Det er ikke snakk om å ta fra andre. Vi må se på hva kriminaliteten koster samfunnet, både økonomisk og menneskelig. Vi må jobbe for å synliggjøre potensialet for besparelser gjennom forebyggende arbeid og for eksempel også gjennom samarbeid med andre instanser. Vi må løfte debatten opp fra fokus på enkeltsaker til fokus på en helhetlig kriminalpolitikk. Kriminaliteten må ses i sammenheng med velferd generelt og hvilket samfunn vi vil ha. Hvorfor er det viktig at politiet har mer kontakt med lokale politikere? Kriminalitet har ikke prioritet på den politiske dagsorden. Dette må vi gjøre noe med! Vi ser at den private trygghetsindustrien vokser og ivaretar flere av de tradisjonelle politioppgavene. Dette skaper skille mellom de som har økonomiske muligheter til å kjøpe seg trygghet, og de som ikke har den muligheten. Kriminaliteten har blitt grovere og mer komplekst. Konsekvensene av kriminaliteten må tas på alvor, og vi må få rammebetingelser som gjør at vi kan jobbe proaktivt i mye større grad enn hva som er tilfellet i dag. redaktor@politiforum.no «PF vil at kostnader og inntekter ved kriminalitet og kriminalitetsbekjempelse skal bli en naturlig del av BNP». Sitat: Fra PFs strategidokument «Norge har organisert seg slik at kommunene administrerer og finansierer sentrale velferdsområder. Tradisjonelt har politiets oppgaver ikke blitt sett på som en del av velferdspolitikken. Politikere på kommunenivå fokuserer derfor mest på de andre velferdsområdene enn de kriminalpolitiske». Sitat: Fra PFs strategidokument 6 t POLITIFORUM t APRIL

7 politisk lobby Fyrer av startskudd for politisk lobby Arne Johannessen, hvorfor lanserer nå PF kampanjen politisk lobby? AV OLE MARTIN MORTVEDT Det er ikke snakk om noen kampanje, men en ny arbeidsmåte for våre topptillitsvalgte og lokallag. Vi skal systematisk jobbe på lokalt, regionalt og sentralt nivå for å få satt kriminalpolitikk på dagsorden. Dette er vi helt åpne på. Vi har orientert samtlige ledere av de politiske partiene, justisminister og politidirektør det samme. For meg er det utrolig viktig med åpenhet for å nå to hovedmål. Vi må få løftet kriminalpolitikken til å få et høyere fokus hos politikere og publikum. I dag er kriminalpolitikken for lite synlig, og det er kun enkeltsakene som dominerer. Nå må vi få et helhetlig perspektiv. Vårt soleklare mål er å få mer fokus på og ressurser til politiets viktige arbeid som sammen med andre offentlige instanser arbeider for innbyggernes trygghet og rettssikkerhet. Vårt arbeid er inspirert av det svenske Polisforbundet som har lykkes med å få satt trygghet i hverdagen og politiets situasjon på øverste nivå i svensk politikk. I Sverige ser vi at statsminister Gøran Person til stadighet snakker om kriminalitet, og det er en tverrpolitisk enighet om å satse på politiet. Svenskene satser nå milliardbeløp, og skal øke politibemanningen med tre fire tusen i løpet av noen få år. Alt fra svenske sosialdemokrater til moderatene har sett behovet for å ruste opp politiet. I Norge ser vi at det i beste fall er Frp som fronter i kriminalitetsbekjempelsen. De andre partiene setter ikke kriminalitet på dagsorden. Voksende kritikk av politiet Samtidig ser vi at velgerne har kjempestor interesse for å få hjelp av politiet, og at de støtter de sakene vi kjemper for å få gjennomført. Samtidig ser vi en voksende kritikk for at politiet ikke gjør oppgavene folk forventer. I det siste har politiet fått kritikk av andre nødetater, av Riksadvokaten, av Finansnæringens hovedorganisasjon og av NRK. Summen av dette viser en etat under voldsomt press. Dette rammer nå bevilgende myndigheter publikum er klar over situasjonen, og uttrykker sympati over politiets manglende ressurser. KS leder Olav Ulleren kritiserer politiet for å ikke ta kontakt når lokal målsetting hos politiet settes. Hvem har ansvaret for å sørge for kontakten lokalt? I denne debatten er det viktig å ikke gå i skyttergravene. Begge parter har et ansvar. Men det er ingen tvil om at politiet har forsømt seg selv om det er noen hederlige unntak både hos politiet og kommunene. Dessverre er det politiledere som ikke ser sin rolle i forhold til å innlede et forpliktende samarbeid med befolkningen gjennom de fremste tillitsvalgte kommunepolitikerne. Sentrale politikere i justiskomiteen påstår at politiet har vært budsjettvinnere i de siste år. Flere uttaler at de nå heller vil satse på kriminalomsorgen og soningskøene. Tar de feil i sin påstand og i sin prioritering? De har rett i at vi isolert sett har hatt en solid vekst i bevilgninger og stillinger en årrekke de to siste årene unntatt. Problemet er at politikerne bare ser på tallene uten å ta inn over seg utviklingen og kostnadene i politiarbeidet. Hvis Knut Storberget og andre sentrale politikere er villig til å sette seg ned og analysere tallene for å se hva politiets penger går til, ville det ha vist en voldsom økning i utgiftene til etterforskning. Nye former for kriminalitet sammen med ny teknologi gir politiet helt andre utfordringer enn for få år tilbake. Ressurskrevende Organisert kriminalitet er mer innfløkt, og suger også store ressurser. I tillegg opplever politiet nå å måtte betale andre offentlige instanser for tjenester som politiet tidligere fikk gratis. Vår ambisjon er at alle politiske partier på et høyt nivå og med større bredde nå tar opp drøftinger rundt norsk kriminalpolitikk, og sammen går inn for en helhetlig og ikke bit for bit politikk. Det hele dreier seg om langt mer en ressurser til politiet. Det dreier seg om hva slags samfunn våre barn skal vokse opp i, og hva slags land vi skal leve i. redaktor@politiforum.no Rammesak: Kriminalpolitikk på dagsorden - nå! Foto: KENNETH LAUVENG, INN PFs store satsing for å få kriminalpolitikk høyere opp på dagsorden i samfunnet. Lokallagene skal bygge opp nettverk lokalt og gjennom nettverket påvirke på kommunalt og fylkeskommunalt nivå forbundskontoret skal etablere nettverk og påvirke på sentralt nivå. Målet er å få hele organisasjonen til å dra i samme retning. Satsingen har hittil vært organisert som prosjekt, men skal på sikt bli en ny arbeidsmetode for forbundet. Satsingen er bygd opp etter inspirasjon fra Sverige, der det svenske politiforbundet har jobbet på denne måten i flere år, med stor suksess. APRIL t POLITIFORUM t 7

8 mc-klubber «Vi trenger en lovhjemmel mot kriminelle MCklubber» FOR FORBUD: Det kan være ønskelig med et forbud mot kriminelle MC-klubber, selv om det vil by på en del praktiske problemer, sier politiførstebetjent Bjørn Furuheim i Søndre Buskerud politidistrikt. Vi trenger en klar lovhjemmel for å hindre etablering av nye kriminelle MC-klubber og stenge eksisterende klubber. Disse klubbene utgjør en trussel mot lokalmiljøet, og vi forsøker å stanse virksomheten, sier ordfører Anders Werp i Øvre Eiker. Han samarbeider tett med politiet i Buskerud og med KRIPOS, men savner en klar lovhjemmel i arbeidet. I Buskerud har politiet bl.a. beslaglagt 13 kilo amfetamin fra Outlaws etter en offensiv mot MC-kriminelle miljøer som startet i fjor, og saken mot to av lederne i Outlaws skal opp for retten i disse dager. Den ene lederen sitter varetektsfengslet, mens den andre er sluppet fri av helsemessige årsaker. Det kan nok være ønskelig med et forbud mot kriminelle MC-klubber, selv om det vil by på en del praktiske problemer, sier politiførstebetjent Bjørn Furuheim i etterretningsenheten i Søndre Buskerud politidistrikt. For øyeblikket bruker vi eksisterende lovverk med sikte på inndragning og beslag. I vårt distrikt ligger Outlaws nede for telling, og de er også sterkt svekket i andre deler av landet, forteller han. Hells Angels I Øvre Eiker har kommunen i samarbeid med politiet klart å hindre etablering av Outlaws inntil videre. Men nå forsøker Norsemen, en supporterklubb for Hells Angels, å etablere seg i kommunen. Vi bruker bl.a. plan- og bygningsloven for å hindre en etablering, men den er ikke tilstrekkelig i denne sammenheng, sier ordfører Anders Werp i Øvre Eiker til Politiforum. Norsemen har kjøpt en eiendom som de har begynt å bruke. Får de sine papirer og søknader i orden, kan det være vanskelig å hindre en fast etablering i kommunen, mener Werp som har gjort en betydelig innsats mot MC-kriminelle miljøer og vil gjøre alt han kan for å hindre Norsemens etablering. Øvre Eiker har innbyggere. Flere av de MC-folkene vi snakker om her, har lange kriminelle rulleblad, blant annet fra større narkotikasaker. De skaper en fundamental usikkerhet i nærmiljøet, og samfunnet bør sette klare grenser for denne virksomheten, slår han fast. Onsøy neste? I Fredrikstad kommune forsøker både politiet og ordføreren å forhindre etableringen av en Bandidos East Chapter-klubb i Krossneslunden i Onsøy. Ordfører Ole Haabeth i Fredrikstad har engasjert seg i saken, og også han ønsker en innskjerping av lovverket. Plan- og bygningsloven «Flere av de MCfolkene vi snakker om her, har lange kriminelle rulleblad, blant annet fra større narkotikasaker. De skaper en fundamental usikkerhet i nærmiljøet». er neppe tilstrekkelig til å hindre en etablering, selv om vi gjør det vi kan, sier han. Vi ser på dette som organisert kriminell virksomhet som er uønsket i kommunen. I dette tilfellet dreier det seg om et dusin personer, de fleste med kriminelle rulleblad, blant annet fra volds- og narkotikakriminalitet. Vi har nok kriminalitet i kommunen allerede, påpeker ordføreren. I fjor økte f.eks tallet på grove narkotikasaker i Fredrikstad og Sarpsborg, særlig amfetamin. Dette er en type kriminell virksomhet som bl.a MC-kriminelle grupper står bak, og som fører til rivalisering og voldsbruk. Inn på teppet Eieren av Krossneslunden 29 i Onsøy, der Bandidos er leietaker, har vært kalt inn på teppet til bygningsog reguleringssjefen i Fredrikstad kommune, Øyvind Aarvig. Der har eieren fått beskjed om at utleien til Bandidos er i strid med reguleringsplanen, der det heter at lokalene skal brukes til industriformål. Men vi har ennå ikke klart å få eieren til å si opp leieforholdet med Bandidos som fortsatt holder til i lokalene. Eieren av lokalene, Per Arne Polsrød, fortalte at han er redd for å si opp avtalen med Bandidos. Nå viser det seg imidlertid at leieavtalen ikke er undertegnet av noen av partene, sier Aarvig. 8 t POLITIFORUM t APRIL

9 mc-klubber Nødvendig å stenge kriminelle MC-klubber, mener KRIPOS Vi trenger bestemmelser tilpasset den nye MC-kriminaliteten som er mer sammensatt og vanskeligere å avdekke enn tidligere. Samtidig trengs det en større innsats over et bredt felt for at handlingsplanen mot kriminelle MC-miljøer skal lykkes, sier Jon Sivert Langmoen som er politioverbetjent ved KRIPOS. Både i Fredrikstad, Øvre Eiker og Tromsø planlegges nye kriminelle MC-klubber. Vi trenger bestemmelser og en praksis som gjør det mulig å hindre slike etableringer, og som gjør det mulig å stenge eksisterende MC-klubber som direkte eller indirekte driver med kriminell virksomhet. Samtidig er det klart at politiet og påtalemyndigheten kan bli flinkere til å bruke eksisterende lovregler om inndragning og beslag i de kriminelle MC-miljøene, understreker han. Mer profesjonelle Noe av bakgrunnen for KRIPOS ønske om nye bestemmelser er at de kriminelle MC-miljøene blir stadig mer profesjonelle, både i Norge og internasjonalt, og at de øker raskt i omfang. Lederne i disse miljøene opererer i stadig større grad som bakmenn og organisatorer, forteller Langmoen. Europol advarer sterkt mot denne utviklingen, ikke minst fordi disse miljøene samarbeider tett over landegrensene. Eksempelvis har Hells Angels økt med 43 prosent på verdensbasis de siste fem årene, repliserer han. Norsk politi gjorde en solid innsats mot de kriminelle MCmiljøene i fjor. Det ble foretatt store beslag av bl.a. narkotika, og en rekke personer ble fengslet. Men samtidig fylles hullene raskt opp av aspiranter fra underavdelingene, og det er vanskelig å hindre etablering av nye kriminelle MC-klubber. Her trengs det nye bestemmelser for å stanse denne utviklingen, legger han til. Razzia i Ski I forlengelsen av aksjonen ble det gjennomført en razzia mot en 37 år gammel mann fra Ski. Der ble det funnet åtte forskjellige kniver, en strømsjokkpistol, en gummikølle med blyinnlegg, en teleskopbatong og 19 enheter med forskjellig ammunisjon. 37-åringen er et kjent navn i Bandidos-miljøet. Sammen med to andre personer er 37-åringen INNSATS: Vi trenger en mer samordnet innsats mot MCkriminaliteten i Norge, sier politioverbetjent Jon Sivert Langmoen ved KRIPOS. også knyttet til ulovlig sjenking under festen i industrilokalene i Onsøy. En 25 år gammel mann fra Fredrikstad har vedtatt et forelegg på kroner etter at politiet beslagla 50 kasser øl og 20 liter sprit. 37-åringen fra Ski nekter straffeskyld og er derfor tiltalt for forholdet. Saken kommer opp i Fredrikstad tingrett 24. juni. Der må han også svare for våpenbeslagene som ble gjort i hans bolig på Ski. Grove forbrytelser Ifølge KRIPOS er det 136 medlemmer i klubbene Hells Angels, Bandidos og Outlaws i Norge, hvorav 104 er domfelt, mange av dem for grove narkotika- og voldsforbrytelser. Men de har samtidig et tusentalls aspiranter som ofte utfører de kriminelle handlingene. Svenneprøven for Hells Angels-aspirantene i Screwdrivers på Hamar var å plassere den dødelige bomben i Drammen for noen år siden. Etter det ble de tatt opp som fullverdige medlemmer. Nulltoleranse? Det er ikke nok at noen politidistrikter viser nulltoleranse mot kriminelle MCklubber. Da flytter de bare virksomheten til et annet distrikt. Det trengs en samordnet og mer enhetlig innsats i politidistriktene og et tettere samarbeid med kommunale myndigheter og andre berørte instanser. Dette er ikke bare et politiproblem, men i høy grad et samfunnsproblem. I Sande i Vestfold bidro f.eks lokalbefolkningen aktivt til å hindre etableringen av en kriminell MCklubb, påpeker Langmoen. Brannslokking Det er utarbeidet en handlingsplan mot kriminelle MC-miljøer til bruk i samtlige politidistrikter. Den inneholder mange positive elementer. Utfordringen nå er å få alle politidistrikter til å bruke den like flittig, fortsetter han. Spørsmålet er om dette er nok. Handlingsplanens mål er å hindre ekspansjon og rekruttering i de kriminelle MC-miljøene og samtidig redusere tallet på kriminelle MCklubber i Norge. Men planen inneholder ingen konkrete krav eller resultatmål. Dermed blir også oppfølgingen forskjellig fra distrikt til distrikt, og samordningen av tiltak og etterforskning variabel. De kriminelle MC-miljøene er en type organisert kriminalitet som er meget ressurskrevende å etterforske. Det kan gjøre det vanskelig å opprettholde presset mot disse miljøene over tid og resultere i brannslokking snarere enn forebygging og aktiv bekjempelse. Dette ønsker KRIPOS å gjøre noe med, sier Langmoen til slutt. APRIL t POLITIFORUM t 9

10 mc-klubber Al Capone-metoden v Dansk politi har hell med å bekjempe kriminelle MC-miljøer: Når det er umulig å bevise at de står bak ran, narkosalg og utpressing, går man i stedet etter skattesnyt og sosial svindel. Flere dommer er falt og en rekke saker er på vei. Samtidig svinner rekrutteringen til miljøet. AV OLE MARTIN LARSEN, KØBENHAVN For ett år siden var det ifølge dansk politi i alt 700 medlemmer av Red & White og X-team, supportergrupper for henholdsvis Hells Angels og Bandidos. I dag er tallet krympet til nesten null, ifølge NEC, Rigspolitiets nationale Efterforskningsstøtte Center. Det viser at de er blitt tvunget ut av en rekke lokalsamfunn. Det er blitt færre avdelinger, noen er blitt slått sammen med andre, og de er blitt mindre synlige. De verste tullingene er blitt silet fra. Andre har kastet jakkemerkene med synlige tegn på tilhørsforhold, skiltene ved klubbhusene er revet ned, og en del er forsvunnet fra gruppene, kastet ut eller har forlatt miljøet frivillig fordi de ikke gadd mer, sa kriminalinspektør Troels Ørting Jørgensen som er leder for NEC, til dansk TV2 i november i fjor. Innsatsen mot rockerne som de kriminelle MC-miljøene kalles i Danmark, har for alvor tatt fart siden det ble satt politisk fokus på problemene høsten Etter at den blodige feiden mellom Hells Angels og Bandidos sluttet i 1997, inngikk de en fredsavtale som innebar at de delte Danmark mellom seg. Det blomstret opp støttegrupper over hele landet, og pressen kunne fortelle horrible historier om terrorisering av hele lokalsamfunn. Randers gikk forrest Et av de tøffeste miljøene utviklet seg i østjyske Randers, en kommune med i overkant av innbyggere. Politiet valgte allerede i 1998 å sette inn med en massiv innsats mot de lokale Pirates som i 2000 overgikk fra å være supportergruppe til fullgyldig chapter av Hells Angels. Politiets innsats gjorde samtidig Randers til pionerkommune når det gjelder å bekjempe miljøet. Om politiet ikke opptrer offensivt, skjer det ingen ting. Dette handler om lukkede miljøer og skremte Om politiet ikke opptrer offensivt, skjer det ingen ting. vitner som ikke tør stå fram. Vi kunne konstatere voksende problemer i byen med vold, utpressing, narkokriminalitet og alle former for berikelseskriminalitet, forteller visekriminalinspektør Jens Nørvang, Randers Politi: Vi la en slagplan som vi siden har fulgt nøye. Vi opprettet en særlig gruppe til å intensivere etterforskningen og innførte nulltoleranse og konsekvent rettshåndhevelse overfor alle typer forseelser. Vi fulgte miljøet nøye på gateplan og i pubmiljøene. Vi trappet opp den preventive innsatsen for å få unge til å innse at dette er et destruktivt miljø å la seg dra inn i. Det kom et stort, lokalt fokus på miljøet og utrolig mange saker ut av det. Nørvang forteller at politiet innenfor de siste par årene også har interessert seg for rockernes økonomiske forhold. I samarbeid med en kommunal arbeidsgruppe på tvers av forvaltningene og med skattevesen, bygningsmyndigheter, folkeregister osv. har politiet samkjørt registrene for å avsløre hvordan folk på sosialhjelp eller dagpenger lever under økonomiske vilkår de slett ikke burde hatt råd til. Snøballen ruller Etter at regjeringen kom med en veiledning til kommunene i november i fjor, er snøballen virkelig begynt å rulle. I alle kommuner med store chapters er det nå ensartet samarbeid mellom politiet og andre myndigheter og kraftig fokus på å avsløre miljøet ut fra Al Capone- 10 t POLITIFORUM t APRIL

11 mc-klubber irker fortsatt metoden, forklarer Nørvang. I tillegg til veiledningen fra regjeringen har Folketinget vedtatt ny lovgivning som gjør det mulig å benytte sivile agenter og anonyme vitner i begrenset omfang. Og det har hjulpet ifølge Jens Nørvang som kan opplyse at syv av i alt 15 fullgyldige HA-medlemmer og tre fra supportermiljøet i Randers i dag sitter varetektsfengslet. Saken har kjørt for lukkede dører og anklageskriftet blir først offentliggjort i april, så Nørvang kan ikke fortelle hva anklagene går ut på. Men Al Capone-modellen inngår selvfølgelig i saken, konstaterer han. Usynlige i bybildet Ifølge Lone Hammer Sørensen, journalist på Randers Amtsavis, har politiet i Randers all grunn til å være stolte. De har den høyeste oppklaringsprosenten i landet når det gjelder rocker-kriminalitet. Men det kunne neppe vært oppnådd uten sterk støtte fra kommunen, næringslivet, borgerne og ikke minst avisen som har brukt store ressurser på å belyse miljøet, sier Hammer Sørensen som selv har fått dødstrusler to ganger for sine skriverier. De har jo en klar interesse i å skremme oss til taushet - og har vunnet om vi lar oss kue. Derfor er det viktig at vi tør fortsette å skrive om dem, sier hun og forteller om en markant endring av miljøet i byen etter at politiet satte inn med sin nulltoleranse-poltikk: I dag er rockerne usynlige i byens sentrum. Randers er visstnok den eneste byen i Danmark der restaurantlivet står samlet mot dem og straks ringer til politiet om det dukker opp noen med vester og ryggmerker. Men selv om vi ikke ser dem lenger, betyr det jo ikke at de ikke gjør noe - narkoen flyter uansett hvor mange som sitter i fengsel, sier Lone Hammer Sørensen. Michael Kjærgård, sjefredaktør på avisen, forteller at avisen har lagt en linje der byens problemer med "rockerne" også blir definert som avisens problemer. Derfor har vi kjørt en stor artikkelserie der vi har belyst hvordan alle kan være med på å fryse dem ut. Kan man for eksempel som ekspeditør i en butikk nekte å betjene dem? Jeg vil påstå at hele byen har vært med på å gi dem en kald skulder og isolere dem. Det er jo ikke så gøy å få besøk av "brødre" fra klubber i andre byer eller land og skulle sitte i klubbhuset og pimpe øl hele kvelden fordi man ikke kan komme inn noen steder, sier Kjærgård. Foto: SCANPIX, Markuu Ulander BLODIG FEIDE: Innsatsen mot rockerne som de kriminelle MC-miljøene kalles i Danmark, har for alvor tatt fart siden det ble satt politisk fokus på problemene høsten Etter at den blodige feiden mellom Hells Angels og Bandidos sluttet i 1997, inngikk de en fredsavtale som innebar at de delte Danmark mellom seg. Mange saker på vei Nylig ble presidenten for Hells Angels i Århus dømt for skattesvindel i millionklassen, og ifølge visekriminalkommisær Klaus Munch Nielsen ved Rigspolitiet er det veldig mange slike saker på vei. Det tverrgående samarbeidet mellom forskjellige myndigheter har virkelig gitt oss nye muligheter. Jeg tror det er mange som finner situasjonen pisse irriterende, sier han med et vanlig, dansk uttrykk: Der vi før skulle føre bevis for så og så mye heroin for å kunne reise en siktelse, kan vi i dag se på den samlede økonomien til en gitt person. Er han på sosialhjelp, kan han ikke ha råd til en BMW til en million, et hus til to millioner, ridehester og dyre motorsykler. Alle de 350 fullgyldige medlemmene av Hells Angels og Bandidos i Danmark kan godt regne med å bli gjenstand for full gransking av privatøkonomien. Alene å være medlem er fullverdig mistankegrunnlag, noe jeg tror er unikt for Danmark, sier Munch Nielsen. Vi har allerede fått skapt en situasjon der det er blitt veldig vanskelig å være "rocker" i Danmark. Det er blitt vanskelig å leie lokaler til fester eller treff, det er blitt vanskelig å rekruttere til miljøet, det er blitt dårlig for forretningen å være rocker. Jens Nørvang: Vi er ikke så naive at vi tror disse folkene vil slutte med kriminalitet. Men så lenge de sitter i fengsel, er de jo forhindret. Vårt hovedmål er å avskjære tilgangen til miljøet. Det er om å ikke gi opp, men å fortsatt gjøre en massiv innsats på alle fronter vi kan innenfor lovens rammer. APRIL t POLITIFORUM t 11

12 fagartikkel Er ViCLAS På åsteder og under etterforskning kommer politiet over en mengde informasjon. Mye av denne informasjonen blir ikke gjort tilgjengelig utenfor den enkelte straffesak. I denne fagartikkelen beskriver etterforsker Jorunn Leksås svakheter i dagens rutiner ved etterforskning av vold og seksualforbrytelser, og viser til et verktøy som kan løse noen av de utfordringer politiet står ovenfor. AV JORUNN LEKSÅS, ETTERFORSKER VED KRIPOS/ PROSJEKTANSVARLIG VICLAS I 2000 ble ei 16-årig jente drept. Gjerningsmannen var en tilfeldig bekjent. I politiavhør fortalte gjerningsmann at han flere ganger det siste året hadde hatt lyst til å drepe noen, og at han hadde vært nær på å gjøre det. Lysten på å drepe var ikke rettet mot en spesiell person. Gjerningsmann fortalte at han hadde tatt med seg et balltre og et tau som han i lenger tid hadde latt ligge i bilen. Han slo først offeret gjentatte ganger i hodet. Deretter kledde han av henne alle klærne, før han slo henne i ansiktet. Hun blødde veldig fra hodet og ansiktet. Han bestemte seg for å voldta henne, og kledde seg selv naken. Han voldtok henne og benyttet ulike gjenstander. Senere hentet han en kniv fra kjøkkenet og stakk henne i magen. Han lot kniven stå. Tauet brukte han til å surre rundt halsen uten å stramme til. Han husker ikke når han gjorde dette, bare at hun var død da... Saken oppklart er vi fornøyd? Mannen ble dømt til forvaring i anstalt inntil 18 år med en minstetid på 10 år. Han drepte. Han forklarte seg. Han ble dømt. Saken oppklart. Men er vi helt fornøyd? Hvor har vi fokus? Hva vet politiet egentlig om han, kan han ha gjort noe tilsvarende før? Vil vi tro at han har utført et slikt drap som beskrevet uten noen gang å ha overtrådt andre personers grenser? Han sier selv han ikke har gjort noe slikt før. Velger vi å tro ham? I politiavhør fortalte gjerningsmann at han flere ganger det siste året hadde hatt lyst til å drepe noen, og at han hadde vært nær på å gjøre det. Mister vi viktig informasjon til senere? Hvorfor kan slik informasjon være av betydning dersom vi likevel får han domfelt for drap? Er det verdt å bruke tid og ressurser på registrering av slike detaljer, - han skal uansett sone sin minstetid på 10 år? Jeg håper han får den hjelp han trenger og at han ikke faller tilbake under permisjoner eller endt soning. Men hva om så skjer, er vi i stand til å identifisere det ved hjelp av dagens registre og rutiner? Mitt fokus er ikke rettet mot etterforskningen av dette drapet, men i hvilken grad vi gjør informasjonen som innhentes under etterforskningen, tilgjengelig for andre etterforskere. Vi mangler registre Vi har registre som Afis, Ibas og DNA-registeret som er egnet til å linke forbrytelser. Noen drap og en rekke seksualforbrytelser mangler tekniske bevis som kan nyttes til søk i registre. I slike tilfeller er det viktig å registrere annen informasjon som kan nyttes til å linke. Vi bør registrere detaljer og gjøre dem søkbare med tanke på å løse forhold som har skjedd og som kan komme til å skje. For de som ikke kjenner dette drapet, finnes følgende informasjon i våre systemer: SSP inneholder opplysninger om drap, ikke at noe seksuelt er utøvet. I Strasak/BL er saken fortsatt skjermet, dvs at det ikke er mulig å søke frem opplysninger om verken drap eller seksuelle overgrep, vel tre år etter. Siktede er ikke omhandlet i Krimsys. Etter vel syv års erfaring i å starte etterforskning av vold og seksuelle overgrep hvor gjerningsmann er ukjent, med blanke ark, vet jeg at slik mangel på registrering ikke er unntak, kanskje heller det motsatte. Vi mangler så vel rutiner for registrering som nasjonale registre hvor slike detaljer kan registreres. Tilfeldig koding Koding av anmeldelser i Strasak og BL kan være noe tilfeldig, og således sårbar med tanke på eventuelle søk etter tilsvarende modus. En kvinne blir overfalt på vei hjem. Gjerningsmannen tar strupetak om offerets hals, før han slipper taket og binder og taper henne. Deretter forlater han stedet. Forholdet kodes som legemsfornærmelse uten modus, og finnes i Strasak sammen med blåveiser påført i drosjekø. Hvordan kan jeg søke frem overfallet når jeg et år senere etterforsker et voldtektsforsøk hvor gjerningsmannen tar strupetak og offeret blir bundet? Må etterforsker av overfallet være på jobb og kunne fortelle meg? Er dette godt nok i 2004? Særlig når vi har «intelligente» elektroniske verktøy tilgjengelig på markedet? For at vi best skal kunne besvare spørsmålet, bør vi se i hvilken grad dette faktisk er et problem. I hvilken grad identifiserer vi gjerningsmannen med dagens rutiner og verktøy, og har vi grunnlag for å hevde at gjerningsmannen vil begå nye tilsvarende forhold? I år 2001 ble 455 voldtekter etterforsket av politiet, av disse ble 60 henlagt med ukjent gjerningsmann. Samme år ble 31 av 85 anmeldte voldtektsforsøk henlagt av samme grunn. 12 t POLITIFORUM t APRIL

13 åsteder svaret? Vi har ingen nasjonal oversikt over relasjon mellom offer og gjerningsmann på anmeldelsestidspunktet. Denne kunne i så fall ha vist i hvilken grad vi lykkes å identifisere gjerningsmannen (statistikk fra Oslo PD i 2001 viser at 51 prosent av ofrene hevder gjernings-mannen var ukjent). Norsk politi løser de aller fleste drap. I perioden har norsk politi etterforsket totalt 358 drap, hvorav gjerningsmannen i 16 drap fortsatt ikke er identifisert. Flere av de uoppklarte drapene har hatt en eller annen form for seksuell karakter. Vi vet lite om disse har likheter med oppklarte/uoppklarte sedelighetsforbrytelser i eller utenfor Norge. Risiko for tilbakefall Gjerningsmannens`s behov for å gjenta forbrytelsen kan være av så vel økonomiske overlevelsesgrunner som at enkelte forbrytelser gir spenning og angstreduksjon. Det er viktig å finne metoder for forebygging for best mulig å kunne vurdere risiko. Det forskes mye internasjonalt. Noen tar utgangspunkt i antall siktede eller domfelte i politiets registre, andre i selvrapportering fra overgripere. Betingelser for selvrapportering er avgjørende for hvilken informasjon som gis. Antall overgrep SPOR: Kvinne funnet død på en grusvei. En mengde spor kan fortelle noe om drapsmannen. En erfaren åstedsgransker ser: Skader i hodet samt merker etter kvelning om hals. Hender er blitt bundet etter døden inntraff. Offeret var påfallende rent. Merker av blod utblandet i vann på offerets høyre lår. Offeret flyttet på/ dandert etter transport til funnsted. DNA fra spermie funnet på offerets mage. Kan denne informasjonen si oss noe om gjerningsmannens handlinger før, under og etter forbrytelsen? Kan informasjonen være verdifull for andre etterforskere? som rapporteres i rettsvesenet, hvor en risikerer ytterligere straff ved innrømmelser, er betydelig lavere enn det som rapporteres i eksempelvis helsevesenet under lovet anonymitet. Desto flere forhold begått, desto større risiko for tilbakefall. Mange voldtektsmenn faller tilbake til andre voldsforbrytelser, da de har en mer allmenn voldsproblematikk der voldtekten bare er et uttrykk for deres måte å relatere til andre mennesker. Mobile forbrytere. Vi kjenner Ted Bundy og andre seriedrapsmenn i USA. Men er dette utelukkende et amerikansk fenomen? Hva med et Europa med stadig åpnere grenser og mennesker som flytter, pendler og ferierer? Europa har menn som Bundy. Vi mangler oversikt over etnisk tilhørighet for voldtektsmenn i Norge. I Oslo hadde 53 prosent av voldtektsmennene i 2001 annet enn norsk etnisk bakgrunn. Under etterforskningen avsløres ofte at de har søkt asyl i andre europeiske land før Norge. Er det grunn til å spørre om Norge er det første landet de begår voldtekt i? Hvorfor forlot de forresten de andre landene? Foto: ILLUSTRASJONSFOTO Violent Crime Linkage Analysis System I 1999 startet svensk politi bruk av det kanadiske systemet ViCLAS som er egnet for å linke vold-og seksualforbrytelser. I ViCLAS registreres informasjon om verbal, fysisk og seksuell adferd før, under og etter forbrytelsen. Slik innformasjon inngår i gjerningsmannens modus operandi, en adferd som varierer avhengig av gjerningsmannens individuelle forutsetninger. Vel så interessant er overskuddsadferd, det gjerningsmannen gjør ut over det som er nødvendig, eks ritualistisk adferd. Videre registreres detaljer om gjerningsmann, kjøretøy, våpen og om offeret. Forskning viser at en rekke voldtektsmenn er selektive med hensyn til offerets utseende. Det ligger mye informasjon om gjerningsmannen og hans motivasjon i selve forbrytelsen. Informasjon om gjerningsmannens`s adferd kan få avgjørende betydning i de tilfeller hvor han er ukjent og politiet er helt uten spor. ViCLAS ble tatt i bruk av kanadisk politi på starten av 1990-tallet. I Europa blir ViCLAS benyttet av politi i ti land. Kripos har opprettet en prosjektgruppe som skal utrede et beslutningsgrunnlag for hvorvidt ViCLAS bør innføres i Norge. Prosjektgruppen består av representanter fra Kripos, Oslo og Follo PD. Les mer om ViCLAS på (Red.anm: Artikkelen er vesentlig forkortet. En fullstendig artikkel kan leses på fagartikler) APRIL t POLITIFORUM t 13

14 EN KNYTTNEVE MOT ORGA felles front Ny seksjon i Oslo-politiet Vi skal bli en knyttneve mot den organiserte kriminaliteten i Oslo, sier politiinspektør Iver Stensrud (55) som leder den nye seksjonen mot organisert kriminalitet som får 230 medarbeidere. AV ODDVAR LIND Flere avdelinger i Oslo-politiet slås sammen, og det vil gi synergieffekt og bedre resultater, lover Stensrud som har vært i politiet siden 1971 og har lang erfaring fra arbeidet med organisert og internasjonal kriminalitet, også i utlandet. En stor del av den grove organiserte kriminaliteten i Norge har forbindelser til Oslo. Derfor er det viktig å bekjempe denne kriminaliteten så effektivt og profesjonelt som mulig i vårt distrikt, understreker han i en samtale med Politiforum mens visepolitimester Hans G. Halvorsen nikker samtykkende. Den nye seksjonen i Oslo-politiet er blitt møtt med interesse og oppmerksomhet også utenfor Norges grenser. Hvilke avdelinger blir med i den nye seksjonen? Den omfatter Narkotikaseksjonen, Etterretningsseksjonen, Ransavsnittet, samt en utbytte- og TRAPPER OPP: Oslo-politiet trapper opp kampen mot bakmenn i prostitusjonsmiljøet inndragningsenhet fra Finans- og Miljøkrimseksjonen. Her er det folk med en bredt sammensatt kompetanse, som f.eks spesialetterforskere innen narkotika, ran, vinning og MCkriminalitet. I tillegg kommer alle typer etterretningsvirksomhet, inkludert spaning, informantbehandling, undercover, kommunikasjonskontroll, teknisk bistand og analyse, samt revisor- og økonomkompetanse, ingeniørkompetanse og samfunnsfaglig kompetanse. Også påtalejurister blir med på laget? Det er riktig. Vi knytter til oss et tilstrekkelig antall erfarne påtalejurister. Det er folk med bred kompetanse innen blant annet ekstraordinære etterforskningsmetoder og finansiell etterforskning. Vi vil også trekke veksler på det eksisterende støtteapparatet i Oslo Politidistrikt, inkludert Beredskapstroppen og andre enheter. Økonomisk kriminalitet og inndragning blir viktig framover? Helt klart. Her har politiet og påtalemyndigheten gjort for lite hittil, og her er det mye upløyd mark. Men politiets offensiv mot svindel i restaurantbransjen i Oslo har gitt resultater og viser at det nytter. Nå skal utbytteteam og etterforskere jobbe tett sammen. Dere skal også jobbe mer aktivt mot prostitusjonsmiljøet i Oslo? Det stemmer. Vi oppretter en egen gruppe som jobber med prostitusjon og trafficking, dvs. handel med kvinner og barn med henblikk på seksuell utnytting. Det betyr at vi skal jobbe mer målrettet mot bak- 14 t POLITIFORUM t APRIL

15 felles front NISERT KRIMINALITET menn. Stadig flere utenlandske jenter selger seksuelle tjenester i Norge. Mange av bakmennene er såkalt multikriminelle personer, dvs. at de er involvert i mange typer kriminell virksomhet. Flere personer er siktet etter slaveribestemmelsene, og det kan gi meget strenge straffer i Norge. Det kommer flere saker av denne type, og det vil sende klare signaler i disse kriminelle miljøene. Hvor mange utenlandske prostituerte opererer i Oslo? Tallet er økende, men vi vil nødig gå ut med noe bestemt tall eller anslag. En god del prostituerte som er ofre for menneskehandel, går til politiet. Dermed blir det lettere for oss å finne bakmenn og forfølge sakene i rettsapparatet, eventuelt også koble inn hjelpeapparatet når det trengs. «... Norge er en honningkrukke for kriminelle personer og bander fra bl.a. Øst- Europa og Baltikum». Har politiet de lovhjemler som trengs på dette feltet? Vi tror det. Men her skjer det en utvikling hele tiden. I flere land skjerpes lovgivningen mot prostitusjon og trafficking. Trengs det ikke et forbud mot kjøp og salg av seksuelle tjenester i Norge? Vi tror ikke et forbud løser problemene. Men dette er egentlig politikernes og lovgivernes bord. Hva med MC-kriminaliteten? Bør ikke de kriminelle MC-klubbene stenges? Vi følger disse miljøene meget nøye og har god oversikt over det som skjer der. De kriminelle MC-miljøene har aldri vært rammet så kraftig som i fjor, takket være aktivt politiarbeid. Vi tror disse miljøene er på Foto: ODDVAR LIND STYRKER: Vi skal styrke politiets innsats på flere viktige områder, men forbereder ingen spesielle tiltak når EU utvides 1. mai, sier politiinspektør Iver Stensrud (t.h) som leder den nye seksjonen mot organisert kriminalitet i Oslo-politiet, her sammen med visepolitimester Hans G. Halvorsen. defensiven, men har ingen konkrete planer om å stenge MC-klubber med kriminelle medlemmer. Hvor mange utlendinger oppholder seg ulovlig i Norge? Er det ikke et problem for politiet at man mangler oversikt over disse miljøene? Jo, det kan være et problem. Vi kjenner ikke tallet på utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Men politiet arresterer og utviser en del personer som ikke har oppholdstillatelse her. En del utlendinger blir også arrestert når de begår kriminelle handlinger. I Oslo er det lettere å holde seg skjult enn andre steder i landet. Hva skjer når EU utvides med 10 nye medlemsland 1. mai? Vi får vente og se. Det kan bli et økt kriminelt trykk mot land på kontinentet. Men også Norge er en honningkrukke for kriminelle personer og bander fra bl.a. Øst-Europa og Baltikum. De shopper i land det finnes penger og verdier, og de beveger seg raskt over store områder. Vi har ikke forberedt spesielle tiltak basert på et nytt trusselbilde mot Norge etter 1. mai. Vi fortsetter å bygge videre på det såkalte E 6-samarbeidet innenfor Norden. Dette er et praktisk og operativt samarbeid mellom Köbenhavn, Malmö, Göteborg, Stockholm og Oslo. I tillegg kommer det øvrige samarbeidet Oslo politidistrikt har internasjonalt, sier Stensrud til slutt. ol@politiforum.no «... politiet arresterer og utviser en del personer som ikke har oppholdstillatelse her. En del utlendinger blir også arrestert når de begår kriminelle handlinger. I Oslo er det lettere å holde seg skjult enn andre steder i landet». APRIL t POLITIFORUM t 15

16 nyheter Videoavhør via satellitt VELLYKKET BRUK AV NY TEKNOLOGI Grimstad, var det god kommunikasjon mellom vitnet i Irak og dere som satt i Oslo? Ubetinget ja. Selv om det ved satellittoverføringer vil være en mikroskopisk forsinkelse, lærte vi oss fort å ta hensyn til det. Kriminaliteten kjenner ingen grenser. Norsk politi får i større og større grad utfordringer med å gjennomføre avhør utenfor landets grenser. Nylig gjennomførte Økokrim et banebrytende avhør i det krigsherjede Irak i den mye omtalte Krekar saken. AV OLE MARTIN MORTVEDT Førstestatsadvokat Erling Grimstad hos Økokrim er begeistret for resultatet av nybrottsarbeidet de i februar gjennomførte. Satellittoverføring av avhør hvor vitnet satt i Irak, og hvor avhører satt i Oslo i kombinasjon med opptak av lyd og bilde var ingrediensene i en sak omfattet med stor medieinteresse Krekar saken. Men før Økokrim kunne sette i gang med avhøret, var det en rekke hindringer som måtte overvinnes. Dette var et avhør av et vitne som vi trolig aldri ville møte igjen og det var usannsynlig at vedkommende senere ville møte for norsk rett. Han var allerede avhørt av politiet og bevisopptaket ble gjennomført slik at det senere kunne brukes i en eventuell hovedforhandling. Avhøret måtte derfor holde en høy kvalitet, uten at det kunne bli reist tvil om innholdet og gjennomføringen av avhøret, sier Erling Grimstad til Politiforum. Utfordringene var store på flere områder. Vi måtte vite at vi avhørte rett person og vi kunne ikke overlate de tekniske installasjonene til personer utenfor politiet fordi kun politiet fikk adgang til det stedet vitnet befant seg på. Vi forsøkte å finne løsninger for å unngå strømavbrudd under avhøret og samtidig finne mobile løsninger som sikret fleksibilitet og driftssikkerhet. Det var samtidig viktig at selve avhøret ikke gang på gang ble avbrutt ved bytte av opptakskassetter det ville i så fall ødelegge noe av stemningen og kontakten under selve avhøret forteller Grimstad. I tillegg hadde vi sikkerhetsaspektet å ta hensyn til tryggheten til de av våre tjenestemenn måtte også ivaretas i et land preget av krigslignende handlinger og stor usikkerhet på flere områder. Avhør Oslo Irak Løsningen ble at vi satt tre stykker i et av våre avhørsrom på Økokrim. Det var en politimann som var avhørsleder og stilte de innledende spørsmålene og gjennomgikk de aktuelle temaene med vitnet. I tillegg stilte jeg og Krekars advokat Brynjar Meling spørsmål. I Irak hadde vi egnede lokaler hvor vi rigget opp vårt eget medbrakte utstyr klargjort for satellittoverføring av lyd og bilde. Vi hadde også ordnet oss med en back up i tilfelle strømbrudd, og hadde reservestrøm for en dags drift, forteller Grimstad. Alt som ble sagt i de to avhørsrommene, ble tatt opp til senere bruk. Satellitt systemet de brukte var det samme som ble brukt under Whitbread seilasen jorda rundt, Inmarsat systemet som dekker stort sett hele verden. I tillegg hadde de også med seg et telefonisystem som var dekket av et annet satellittsystem. I Oslo gjorde de lyd og bildeopptak direkte på en harddisk. I tillegg hadde de to back up systemer. Dette besto av en VHS videospiller og et lydopptaksutstyr som er fast installert på Økokrims avhørsrom. Vi kunne bare ikke risikere å miste informasjon fra dette avhøret. Det var helt avgjørende at ikke noe sviktet. Vi hadde planlagt dette i lang tid og det kostet en del penger. I ettertid viste det seg at alt gikk bra, sier en fornøyd statsadvokat. God kontakt Når politiet gjennomfører avhør er det helt vesentlig å opprette god kontakt med den som avhøres, og gode avhørere legger mye vekt på den ikke verbale kommunikasjonen. Grimstad, var det god kommunikasjon mellom vitnet i Irak og dere som satt i Oslo? Ubetinget ja. Selv om det ved satellittoverføringer vil være en mikroskopisk forsinkelse, lærte vi oss fort å ta hensyn til det. Vedkommende som ble avhørt gjenkjente meg fra tidligere, og bildeoverføringen sammen med lyden gjorde at vi på mange måter fikk en unik nærhet, avstanden tatt i betraktning. Vi kunne lett se på vitnet når det var behov for pauser, og vi kunne følge med på tegninger han laget, og vi kunne sammen med han se på kart han viste frem for å gi geografiske opplysninger. Nytt dataprogram gjør utskrift unødvendig En kjent problemstilling ved lyd og videoopptak er dokumentmengden som oppstår når dette skal skrives ut. Noen timer med avhør blir fort til et over 50 siders dokument hvis alt skal skrives ut. For det første gir dette mye arbeid, i tillegg blir det fort uoversiktlig for de som skal lese og analysere avhøret i ettertid. Dessuten er det vanskelig å konfrontere personer med slike utskrifter under 16 t POLITIFORUM t APRIL

17 nyheter Foto: NERA TECH hovedforhandlingen. Ofte har utskriftene dårlig kvalitet fordi den som skriver ut fra lydopptak ikke hører eller forstår hva som blir sagt. Når avhøret skjer ved bruk av tolk er det vanskelig å få skrevet ut et lydopptak med høy kvalitet. Avhøret ble gjennomført med tekniske løsninger sammensatt fra flere uavhengige leverandører som vi brukte tid på å finne frem til. Selve opptaket av forklaringen på lyd og bilde ble gjort på et elektronisk lagringsmedium som vi fikk anbefalt fra Kripos. Hele avhøret tok vi opp med lyd og bilde på et eget lagringsmedium og med en ekstern harddisk tilknyttet PC`en. Med en harddisk som hadde en kapasitet på en terrabyte var det ikke noe problem. Etter at avhøret var gjennomført, spilte jeg av opptakene og redigerte de viktigste delene av forklaringen. Jeg kunne lagre alle de sekvensene av avhøret som var interessante til senere bruk. Dette er sekvenser som jeg lett finner tilbake til senere. Generelt er systemet selvsagt godt egnet til bruk under hovedforhandlinger hvor man ønsker å spille av bestemte sekvenser for domstolen på bestemte tidspunkt under hovedforhandlingen. Jeg kan for eksempel konfrontere tiltalte eller vitner med deler av forklaringen som er tatt opp på denne måten. I denne saken har jeg valgt å ikke skrive ut videoavhøret og mye ressurser er spart. Hva med forsvarers gjenpart av avhøret? Vi brente ut avhøret på flere CD-rom, og forsvareren fikk et kopisett av videoavhøret på CD. Med dine bokmerker og kommentarer? Selvsagt ikke. Redigeringen har jeg foretatt i ettertid og jeg ser dette på lik linje med helt vanlige analyser jeg foretar av alle avhør jeg leser i straffesaker som er under etterforskning. Forsvareren antar jeg vil bearbeide videoavhøret på sin måte i ettertid. Intet i avhøret blir endret, det er kun snakk om å finne tilbake til de sekvenser man ønsker å merke seg på en effektiv og oversiktlig måte. Politiforum forsøkte å få advokat Brynjar Meling til å si noe om hans erfaringer med slike videoavhør. Men fra den kanten var det stille. Helt stille. Politiet med teknisk nyvinning Entusiastisk forteller Grimstad om arbeidet som ble gjort i forkant. Faktisk holdt vi på å måtte gi opp fordi kostnadene til bruk av utstyr på en tid var så høye at vi var nær ved å utløse anbudsplikten for offentlige anskaffelser. Det var en utfordring blant annet på bakgrunn av sakens karakter og behov for hemmelighold. Vi fant heldigvis gode tekniske løsninger ved bruk av flere leverandører som innfridde de krav vi hadde og til en pris vi kunne akseptere. Den tekniske gjennomføringen av dette oppdraget ble en suksess. Jeg har inntrykk av at alle parter inkludert forsvareren var fornøyd. Skulle vi gjort dette på tradisjonell måte Foto: BJØRG ANNE LIEN SUKSESS: Vi har nå tatt i bruk ny teknologi med videoavhør i kombinasjon med satellittoverføring. En ubetinget suksess sier assisterende Økokrimsjef Erling Grimstad. Økokrim har gjennom denne saken identifisert teknisk utstyr som politifolk kan operere på alle tenkelige steder i verden. Vi brukte en halv dag på å lære oss å bruke utstyret, og kan enkelt ta det med oss i kofferten ved neste anledning. med at avhører og advokat skulle være tilstede, ville det gitt oss uoverkommelige utfordringer. På enkelte steder i verden er forholdene slik at det vil være umulig å gjennomføre avhør på en måte som ivaretar sikkerheten for forsvarer og politiet på en tilfredsstillende måte. Nå kunne vi med et minimalt tidsbruk gjennomføre avhøret trygt i Oslo. Det gav oss en bedre kontroll med fremdriften og gjorde det enklere å planlegge sammen med forsvareren uten for langt reisefravær. I tillegg sparte vi utgifter til reise og opphold til det antall personer som hadde vært nødvendig, sier Grimstad. Opplevde du noen ulemper med dette opplegget? Våre erfaringer er udelt positive og det er økonomisk gunstig sammenlignet med å flytte et stort antall personer over store områder. Dette får vi helt sikkert bruk for igjen. En slik satellittoverføring gir muligheter til å foreta avhør på steder i verden som er vanskelig tilgjengelig. Økokrim har gjennom denne saken identifisert teknisk utstyr som politifolk kan operere på alle tenkelige steder i verden. Vi brukte en halv dag på å lære oss å bruke utstyret, og kan enkelt ta det med oss i kofferten ved neste anledning, forteller Grimstad. redaktor@politiforum.no Video og lydopptak godkjent som bevis En internasjonal rettshjelpskonvensjon fra 1959 som i 2001 ble endret i en egen tilleggsprotokoll kalt hearing by videoconferences anerkjenner nå telefon og videoopptak som bevis i retten. Norge har undertegnet avtalen som gjensidig forplikter Norge til å gjennomføre opptak av lyd/bilde når andre land ber om den. APRIL t POLITIFORUM t 17

18 Bård Austad (44 år) : Operasjonsleder i Agder politidistrikt t På åstedet i Baneheia-saken t Åpen om belastningen Politiyrket har en pris Jeg leste etterlysningen av dem 1000 ganger og memorerte klærne de hadde på seg. Uten noen gang å ha møtt dem i live, ble de spesielle. For oss i redningsledelsen ble de på en måte våre jenter. AV MARTIN UGLAND Setningene er hentet fra et intervju med VG mai 2000 intervjuobjektet er politioverbetjent Bård Austad, Agder Politidistrikt. Saken det vises til er selvsagt Baneheiasaken, hvor to små jenter ble frarøvet livet og en hel landsdel mistet sine illusjoner om Sørlandsidyllen. Bård Austad er i dag 44 år og operasjonsleder i Agder politidistrikt. I mai 2000 var han operativ uteleder og ansvarlig for leteaksjonen i Baneheia i Kristiansand en leteaksjon som savner sidestykke i omfang på Sørlandet og i ettertid en kriminalsak av den helt spesielle kategorien. I løpet av maihelgen aksjonen varte ble det kun fem timers dårlig søvn (les hvile med hodet på puta) fra fredag ettermiddag til mandag morgen ˆ deretter bar det rett til Politihøgskolen som kursleder i fem uker. Tid til bearbeidelse ble det lite rom for. Hvordan ser du på dette i ettertid burde eller kunne mer vært gjort for å bearbeide opplevelsene? I etterkant gjør en seg selvsagt en del refleksjoner. Nå var Baneheiasaken meget spesiell, både som ettersøkning og som kriminalsak. Søndagskvelden, da jentene ble funnet, gikk saken over til å bli en ren kriminalsak. Selvsagt hadde vi hatt straffbare forhold i bakhodet under selve søket, men ønsket om å finne jentene i live gjorde at dette kom i bakgrunnen i første fase. Når saken tok den vendingen den tok ble det også lagt lokk på saken i forhold til media publikum og til dels også oss som kolleger i politidistriktet, forståelig nok. Trykket på oss som tjenestemenn og kvinner gjør at vi til tider ikke har den ønskede muligheten til å foreta evalueringer i den grad det trengs. Heldigvis er politietaten blitt mye mer åpen for problemstillingen senreaksjoner de siste tiårene John Wayne syndromet er forsvunnet og både ledelse og ansatte har erkjent behovet for bearbeidelse. Jeg tror også ting må taes individuelt i forhold til det behov den enkelte føler de har man må ikke sette ting i båser. Hver enkelt av oss har individuelle behov og det er signaler man skal lytte til og ta på alvor. Hva gjør en slik hendelse med deg som menneske? Det er vanskelig å gi noe konkret svar på det, jeg tror saken må sees på i en større sammenheng. Enkelthendelser med en slik grad av alvor over seg gjør oss sårbare, men summen av flere hendelser kan gi akkurat samme resultat for hver enkelt. Igjen må vi se på hvert enkelt individ. Når det gjelder Baneheiasaken gjør man seg visse assosiasjoner om slemme menn i skogen egne barns sårbarhet og samfunnsutviklingen. Jeg har selv en datter på samme alder som de to jentene og man kommer ikke bort fra at man tar seg selv i å se på egne barn og tenke sitt. Smerter i brystet Flashback har du selv opplevd dette? Jeg vet ikke om det er rette ordet å bruke eller om det passer inn i forhold til mine opplevelser. Jeg fikk meg en real trøkk i ettertid uten at jeg vil legge all skylden på Baneheiasaken. Det var nok totalsummen av arbeidspresset som gjorde at det gikk som det gikk. Som menneske og person har jeg alltid vært engasjert og villig til å ta del i ting, både privat og i jobbsituasjon. Politiets Fellesforbund Politihøgskolen og lokalt i Utrykningsenheten (UEH) er stikkord i denne sammenhengen i tillegg også jobb som uteleder eller i en periode etterforsker på Vågsbygd politistasjon. Jeg tror jeg vil gå så langt som å si at jeg i en periode ble hypokonder ovenfor meg 18 t POLITIFORUM t APRIL

19 intervju ÅPENHJERTIG: Politioverbetjent Bård Austad i Agder Politidistrikt snakker åpent ut om slitasje i politiyrket. selv. Stort sett har jeg sett på meg selv som uovervinnelig rent fysisk og psykisk. Trening har vært en stor del av livet mitt og dermed gitt meg fysisk overskudd. Tiden som UEH mannskap og etter hvert leder gav meg solid kompetanse innen et av politiets vanskeligste arbeidsfelt og dermed også psykisk styrke til å utføre oppdrag med relativt høy risiko. Summen av dette gjorde at jeg personlig følte meg istand til å takle det meste, sikkert ikke ukjent for politifolk flest. Fallhøyde ble desto større når det plutselig viste seg at også jeg var sårbar. Kanskje tar vi litt vel lettvint på kroppens signaler det yrket vi har gjør mer med oss som mennesker enn vi selv er klar over, både på godt og vondt. Da jeg endelig kom meg til en lege som stilte diagnosen. Selv trodde jeg det var hjerteproblemer da smertene kom i brystet legen slo etter en lengre samtale enkelt og greit fast Du er syk i hodet ditt!. Med andre ord var det ikke enkeltepisoder som gjorde at jeg ble dårlig det var summen av det hele. Istedenfor å være syk rent fysisk var jeg faktisk svekket rent psykisk. Selv om det er godt å få stilt en diagnose, koster det en del for en robust politimann å erkjenne at dette faktisk er problemet. Hva med reaksjoner fra kolleger presse og publikum etter at du var så åpen om dette? For min del har det vært utelukkende positive reaksjoner. Hos kolleger har jeg merket en god nysgjerrighet i forhold til hvordan jeg har følt tingene på kroppen. Mange har kommet med spørsmål og synspunkter hvor vi i fellesskap har delt erfaringer, andre har åpnet seg om problemer de har følt på kroppen. Politiyrket er blitt tøffere Personlig tror jeg de aller fleste politifolk får noenlunde den samme følelsen og den samme reaksjonen som jeg opplevde. I sykemeldingsperioden var omtanken fra kolleger stor. Faktisk så stor at min kone, som jobber i helsevesenet, reagerte med litt undring. Du har noen utrolig flotte kolleger Bård var tilbakemeldingen fra henne. Det hendte jeg kom hjem og ble møtt med at hun i dag hadde hatt en lang og god samtale med en av kollegene mine en person som for henne var relativt fjern og ukjent i FOTO: MARTIN UGLAND starten av samtalen. Slikt varmer og viser med all tydelighet at politifolk er følelsesmennesker og har omtanke for folk. Jeg opplevde også henvendelser fra folk utenfor vår egen etat og utenfor vår egen landsdel kun positive. Politiyrket i dag er en helt annen hverdag enn den gang jeg som ung aspirant gikk inn i uniformen med åpent sinn, kanskje noe blåøyd og naiv. Samfunnet er generelt blitt hardere de kriminelle mer og mer utspekulerte og ikke minst, den råskapen vi i dag er vitne til nærmest daglig, forekom bare unntaksvis for noen tiår siden. Personlig tror jeg slitasjen i dag er undervurdert av så vel direktorat som politikere. Det var vel LOs Gerd Liv Valle som viste til et stadig mer brutalisert arbeidsliv, jeg tror på mange måter hun har rett i det. Kravene som stilles til oss har endret seg radikalt. I takt med tiden vil mange si, sant nok. Men stilles det til rådighet rammebetingelser som gjør at vi kan følge med på utviklingen? Jeg stiller meg tvilende til det. I min nåværende jobb som operasjonsleder er hverdagen full av utfordringer. Vi skal betjene et publikum som fremmer berettigede krav om hjelp og bistand samtidig som vi skal sørge for at våre mannskaper får best mulig service underveis i deres arbeidsdag. Man finner fort ut at dette er en vanskelig balansegang. Politiet er tross alt en serviceinstitusjon og folk har forventninger til oss. Jeg tror dette er med på å øke slitasjen på oss som politifolk like mye som enkeltepisoder. Enkeltepisodene brenner seg nok raskere fast og mannskap trenger kanskje hjelp med bearbeidelsen utført av profesjonelle slitasjen i lengden er mindre forutsigbar, men samtidig vel så farlig. I verste fall kan det gå for lang tid før en erkjenner at det faktisk er et problem. Uansett jeg trives utmerket i jobben min og akter å fortsette med det. For egen del har jeg lært mye av min pressperiode. Jeg har lært mye om meg selv og jeg har ikke minst lært å sette pris på gode kolleger. Dem er det mange av! APRIL t POLITIFORUM t 19

20 nyheter GRENSELAND NY POLITISERIE PÅ TV2 Dramaserien Grenseland vil handle om jobben ved og livet rundt lensmannskontoret i Åsnes. Den avløser suksessserien «Fox Grønland» på TV 2. AV OLE MARTIN MORTVEDT Rubicon TV har siden våren 2002 prosjektert en ny politiserie som vil være en slags oppfølger til Fox Grønland. Ettersom produksjonsselskapet hadde suksess med sistnevnte, ble de engasjert av TV2 for å se på mulighetene til å lage en lignende serie fra landsbygda. I utgangspunktet var det nok NRK-serien Med hjartet på rette staden som lå til grunn for denne ideen. Manusforfatter til Fox Grønland Jens Øvrebø, som selv vokste opp på Flisa, foreslo Flisa og Finnskogen som en ramme for prosjektet. Da Øvrebø utarbeidet den første manusskissen, var han flere ganger ved Åsnes lensmannskontor for å oppleve atmosfæren ved driftsenheten. Han skapte seg et inntrykk av hvordan politibetjentene var under huden, og det er derfor ikke uten grunn at enkelte av rollefigurene i den første manusskissen lignet noen av de ansatte ved driftsenheten! Politikonsulenter Som under innspillingen av Fox Grønland, ønsket Rubicon TV å knytte til seg lokale politibetjenter som rådgivere for arbeidet med serien. Siden det ikke er hverdagslig å få muligheten til å bistå et slikt spennende prosjekt, var politibetjentene Jan-Martin Dørum og Tom Erik Lien ikke vanskelige å be. Hovedårsaken til at Rubicom engasjerte lokale betjenter var å få til et mest mulig realistisk preg i forhold til politifaglige teamer. I tillegg er det tatt hensyn til etiske problemstillinger slik at rollefigurer og hendelser i serien minst mulig knyttes til lokale personer og saker. Svært påkostet serie Da TV2 leste gjennom første utkast, ønsket de mindre antall episoder samt mer tempo. Det er derfor duket for langt mer action enn først antatt. Nå er det altså laget manus til seks episoder med et totalbudsjett på 18 millioner. Budsjettet er nesten tredoblet i forhold til innspillingen av Fox Grønland. Utgiftene til serien dekkes blant annet av kulturmidler fra Norsk Filmfond og sponsorinntekter gjennom TV2. Uten å røpe for mye, vil også serien få et større kjendispreg. Oppsving for lokalsamfunnet Rubicon har flere ganger vært i Solørtraktene for å vurdere innspillingslokasjoner. Rubicon har fått til en leieavtale med nedlagte Haslemoen militærleir hvor hele crewet skal innkvarteres. Den store bygningsmassen kan også brukes som innspillingshaller. I den gamle Kanonhallen skal det eksempelvis bygges kulisser som er NY TV-SERIE: Politibetjentene Tom Erik Lien (t.v.) og Jan- Martin Dørum er klare for innspilling av TV serien Grenseland en ny film i politigenren. Blir de våre nye TV-stjerner? tilnærmet likt lensmannskontoret. I lokale medier har utleier av Haslemoen lenge spekulert i muligheten til å lage en permanent filmlandsby i den gamle leiren, og denne tanken er heller ikke avvist av produksjonsselskapet. Internasjonale bakmenn I arbeidet med serien er det engasjert vel ansette filmfolk fra Sverige. Regissøren kommer for øvrig rett fra innspilling av en ny Kurt Wallander -film. Gjennom arbeidet med manus har manusforfattere fra både svenske Beck og danske Mordkommisjonen bidratt. Beskyldt for politivold Etter en forrykende åpningsscene blir hovedpersonen, en politiførstebetjent fra Oslo, beskyldt av kollegaer og media for politivold, og for å jobbe altfor selvstendig og utradisjonelt. Som en følge av dette søker han jobben som førstebetjent ved Åsnes lensmannskontor. I etterforskningen av den organiserte grense-kriminaliteten ser han forbindelse med miljøet han bekjempet i Oslo eller, gjør han virkelig det? redaktor@politiforum.no FOTO: SVERRE VIGGEN, ØSTLENDINGEN 20 t POLITIFORUM t MARS

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Stortingsvalg 017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse SLUTTRAPPORT Politiets og rettsvesenets kompetanse Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0558 Prosjektnavn: POLITIETS OG RETTSVESENETS KOMPETANSE Søkerorganisasjon: Redd Barna Prosjektledet: Brynjar Nilsen

Detaljer

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 drap i Norge 2008 2017 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2017 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2008 2017

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Politiets arbeid i saker med særlig sårbare

Politiets arbeid i saker med særlig sårbare Politiets arbeid i saker med særlig sårbare Konferanse v/fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kristiansand 19.10.18 Politioverbetjent Eva Marit Gaukstad VÆR KLAR OVER At det faktisk er straffbart. Straffbare

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon. 1 Forsiden Kjære Lions og venner av Lions Jeg heter Vibeke Aasland og noen av dere kjenner meg nok som redaktør av Lionsbladet. Nå skal jeg presentere LIONS NORGE RUNDT, et prosjekt som skal sette fokus

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2018 DRAP I NORGE 2009 2018 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2018 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2009 2018

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

Postkort fra Oslo-området?

Postkort fra Oslo-området? Postkort fra Oslo-området? Utvist med svarte lommepenger. Jeg følger etter de svarte pengene til Drenas/Drenica i Kosovo I Norge hadde brødrene alltid selskaper som begynte på «Aktiv» Hva finner vi

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan mot vold og overgrep Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Statssekretær Anette Carnarius Elseth Oslo 24. oktober 2017 Omfang Alvorlig partnervold: (NKVTS 2014) 8,2

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer