RAPPORT PTF HØSTEN Marit Inga Sture

Transkript

1 RAPPORT PTF HØSTEN 2013 av Marit Inga Sture

2 INNHOLD Innhold Produkt Problemstilling Programområde..3 4 Kompetansemål Lokal tilpasning av kompetansemål Vurderingsmål Innledning Om dokumentarfilmsjangeren Plot outline Pitch Synopsis Prosjektbeskrivelse Manusarbeid Litt om psykisk utviklingshemmede Arbeidsprosessen Vurdering av prosessen Målgruppe og publisering Kildeliste...10

3 Produkt Prosjektbeskrivelse og planlegging av personlig (selvrefleksiv) dokumentarfilm Problemstilling Hvordan lage en selvrefleksiv dokumentarfilm som likevel inneholder en samfunnskritisk side Programområde Mediegrafikerfaget Kompetansemål bruke interaksjonsdesign, animere tekst og bilder for ulike formater, redigere lyd og video for multimedieproduksjon og begrunne valgene. Lokal tilpassing av kompetansemål planlegge en multimedieproduksjon (lyd, bilder og tekst) Vurderingsmål Det jeg ønsker å bli vurdert på denne perioden med PTF er hvor godt jeg har brukt tiden til planlegging, forbereding og research. Jeg vil også at vurderingen skal legge vekt på hvor god prosjektbeskrivelse jeg har skrevet og hvor strukturert og kreativ jeg har vært når det gjelder gjennomførelse av første del av mitt prosjekt til fordypning.

4 1.0 Innledning - Kort om prosjektet I løpet av en periode på to uker har vi ved 2MK Nordahl Grieg Vgs jobbet med «prosjekt til fordypning». Dette er et prosjekt som går ut på at hver enkelt elev skal sette seg inn i et bestemt tema de har lyst å lære mer om, og fordype seg innenfor dette feltet. Kort sagt går prosjektet mitt ut på å lage en dokumentarfilm om en 16 år gammel, autistisk gutt som bor hos meg og min familie på avlastning en til to helger hver måned. Jarl Robin er en gutt med et stort hjerte og god musikalsk sans. Etter alle disse årene har jeg blitt svært knyttet til Jarl Robin og jeg ser på han som om han skulle vært min egen bror. Jeg vil at filmen min i all hovedsak skal handle om Jarl Robin sitt liv, hans hverdag, utfordringer og om hans preg på mitt liv. I tillegg vil jeg dra frem ulike samfunnsverdier. Skal utviklingshemmede tilpasses til samfunnet, eller skal samfunnet tilpasses til de utviklingshemmede? Jeg skal ikke konkludere noe, men drøfte ulike samfunnskritiske sider, og likevel påvirke publikum til å endre eventuelle dårlige holdninger rettet mot de psykisk utviklingshemmede. Jeg vil med denne dokumentarfilmen formidle kunnskap og påvirke publikum. Jeg ønsker at filmen skal berøre andre og at tilskuerene skal sitte igjen med sin egen tolkning av filmen. En vinkling som dette vil gjøre filmen min rikere og vil ha betydning for en større del av samfunnet enn bare meg selv og Jarl Robin. 2.1 Om dokumentarfilmsjangeren Det å fordele dokumentarfilmen inn i ulike sjangre er nok vanskeligere enn man skulle trodd. Det finnes så mange ulike teorier og meninger rundt hvilke kriterier som skal gjelde og hva som kjennetegner de ulike typene dokumentarfilm. Noen kan si at man innenfor en dokumentarsjanger selv kan tolke kriteriene slik man vil og utifra dette produsere en dokumentarfilm som er veldig anderledes enn en annen dokumentarfilm innenfor akkurat den samme sjangeren. Likevel har vi et par inndelinger som har blitt mer brukt enn andre, for eksempel i teorier og diskusjoner innenfor dokumentarfilmsjangeren. Blant andre har vi Bill Nichols s modes of representation. Nichols deler dokumentarfilmen inn i 6 ulike moduser : den poetiske, den ekspositoriske, den observerende, den refleksive og den performative. Den dokumentarfilmsjangeren det er mest relevant for meg å fordype meg i, er den refleksive. Det var på 1960-tallet at den refleksive dokumentarfilmen oppstod. Man kan se på denne typen dokumentarfilm som en motsetning til den observerende dokumentarfilmen der filmskaperen forsøker å gjengi en virkelighet eller en hendelse

5 uten å påvirke publikum. I en refleksiv dokumentarfilm vil filmskaperen altså prøve å påvirke tilskueren. En god refleksiv dokumentarfilm får publikum til å revurdere sine fordommer. Et typisk kjennetegn for en selvrefleksiv dokumentarfilm er at filmskaperen tar utgangspunkt i seg selv for å formidle et budskap eller en historie. Du kan oppnå en refleksiv dokumentarfilm på flere ulike måter. For eksempel kan du velge å gjøre tilskueren oppmerksom på forhånd at dette er en film som fortelles subjektivt. Filmskaperene må være synlige foran kamera og/eller via gjenkjennbar fortellerstemme. Nå man først tar i bruk skuespillere og regisserte scener, skal dette framlegges svært tydelig. Min dokumentarfilm er altså etter min mening en selvrefleksiv dokumentarfilm med et samfunnskritisk perspektiv. Det er vanskelig å si på forhånd hvordan en dokumentarfilm kommer til å bli, men det er fullt mulig å bestemme seg for hvilken dokumentarsjanger man vil fokusere på. Med denne dokumentarfilmen ønsker jeg å påvirke publikum til å blant annet revurdere sine fordommer mot psykisk utviklingshemmede i samfunnet. Det er nettopp dette en refleksiv dokumentarfilm gjør. Jeg som filmskaper skal være synlig både foran kamera og via gjenkjennbar fortellerstemme. Filmen skal ikke inneholde skuespillere og jeg satser på å skape en dokumentarfilm med færrest mulig regisserte scener. Jeg ønsker ikke å konkludere, men å drøfte ulike samfunnrelaterte saker, og likevel påvirke publikum til å endre eventuelle dårlige holdninger rettet mot de psykisk utviklingshemmede. Jeg vil med denne dokumentarfilmen formidle kunnskap og påvirke publikum. 3.0 Plot outline En plot outline er en liten tekst eller setning som tar for seg handlingen i en film til en helhet. Min plot outline: Selvrefleksiv dokumentarfilm med et samfunnskritisk perspektiv, med utgangspunkt i en autistisk gutt.

6 3.1 Pitch I en pitch tar man for seg handlingen til filmen, eventuelle karakterer, tema og budskap. I en pitch skal man ikke fortelle noe om hvordan filmen skal klippes, hvilke dialoger som skal føres etc. En pitch bør helst være kort, gjerne ikke lenger enn et avsnitt, og rett på sak. Min pitch: En selvrefleksiv dokumentarfilm med et samunnskritisk perspektiv. Handler om Jarl Robin, en gutt med diagnosen barneautisme og hvordan ting blir lagt til rette for han i samfunnet. Filmen skal ikke bestå av skuespillere eller regisserte scener. Hovedpersonen i filmen blir Jarl Robin. Bipersoner i filmen blir meg selv, mine foreldre, lærere på Kvinnherad videregående skole, Jarl Robin sin far og kunnskapsrike medlemmer av NFUnorge. Budskapet i filmen ønsker jeg at seeren selv skal tolke etter at han/hun har sett filmen. Noe av det jeg kommer til å prøve å formidle er at barn med en psykisk utviklingshemning også er mennesker med følelser, tanker og meninger, hvor viktig tilrettelegging er og at det er stor forskjell på å bli hørt og bli tatt hånd om. 3.2 Synopsis En synopsis er en kort beskrivelse av en filmidé. Det er først når idéen din er i boks at du bør begynne å skrive synopsis. På bare noen få linjer skal du kunne beskrive hva filmen din skal handle om og det er nettopp disse linjene, sammen med pitchen, som skal selge inn idéen din. Derfor er det viktig at du ordlegger deg på en måte som fanger interessen til dem som sitter med pengene. Det man må huske på er at til en kortfilm på 5 minutter trenger man ikke en synopsis på to sider, men nettopp det vil kanskje være en passende synopsis til en film på 120 minutter. Hvor lang synopsisen skal være kommer altså helt an på hvor lenge filmen varer. Selv ser jeg for meg at min film vil vare i mer eller mindre minutter og jeg har da skrevet en synopsis på 110 ord som tilsvarer ca 8 linjer: Jarl Robin er en gutt på 16 år som har fått tildelt diagnosen barneautisme. Denne dokumentaren handler om et liv som på mange måter kan være vanskelig, men som likevel er minst like verdifullt som alle andres. Verdifullt ikke bare for personen selv, men

7 også for de rundt han. Dokumentaren vil gi et innblikk i hans liv og eventuelle utfordringer og hvordan han har satt sitt preg på mitt liv personlig. I tillegg skal filmen drøfte ulike samfunnskritiske sider som omhandler tema som for eksempel sørger samfunnet for at Jarl Robin blir hørt og ikke bare tatt hånd om? og skal de utviklingshemmede tilpasse seg samfunnet eller skal samfunnet tilpasse seg de utviklingshemmede?. Filmen skal formidle et budskap om at barn med en psykisk utviklingshemning også er mennesker med følelser, tanker og meninger, om hvor viktig tilrettelegging er og at det er stor forskjell på å bli hørt og bli tatt hånd om. 3.3 Prosjektbeskrivelse En prosjektbeskrivelse er en slags utdyping av synopsis og en nokså nøyaktig beskrivelse av den planlagte arbeidsprosessen. En prosjektbeskrivelse bør inneholde informasjon om hva filmen skal handle om, målgruppe, publiseringskanal, intervjuobjekter, medvirkende, opptakssteder, sammarbeidspartnere, tidsrammer og økonomi. HER kan du lese min prosjektbeskrivelse. 3.4 Manusarbeid Det er logisk at det vil være vanskelig å forutsi og planlegge hva som kommer til å skje i en dokumentarfilm. Dersom man velger å lage et manus, trenger det derfor ikke å inneholde replikker, men heller scenebeskrivelser som sier noe om det man antar at vil komme til å skje i filmen. Et dokumentar-manus vil altså ikke beskrive hva som nøyaktig kommer til å skje, men det vil i det minste tydeliggjøre hva som er filmskaperens intensjoner. I følge filmregissør Jan Knutzen trenger man ikke nødvendigvis et manus eller et storyboard for å lage en god dokumentarfilm. Klarer man å skrive ned ideen sin på en strukturert og ryddig måte, er man allerede godt i gang. En godt utfylt prosjektbeskrivelse, eller idèskisse om du vil, kan være mer en bra nok for å lage en fantastisk dokumentarfilm. Nettopp derfor har jeg valgt å skrive en utfyllende prosjektbeskrivelse og ikke et manus. Prosjektbeskrivelsen min inneholder alle de relevante elementene som selve idèen og handlingen, hvor jeg fikk idèen fra, målgruppe, fremdriftsplan, formål, intervjuobjekter og opptakssteder.

8 4.0 Litt om psykisk utviklingshemmede På slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet var de utviklingshemmede en svært bortgjemt og isolert gruppe i samfunnet. Folk generelt hadde lite kunnskap om de utviklingshemmede og dette førte til at de ofte ble sett på som åndsvake eller underomjordiske, og de ble rett og slett behandlet som dyr. På denne tiden hadde de psykisk utviklingshemmede så og si ingen rettigheter og mange folk var faktisk redde for dem. Barn som var såkalt åndssvake ble sendt bort, da familiene og resten av samfunnet såg på dem som en skam. Siden den gang har mye forandret seg for de utviklingshemmede. På lik linje med alle andre mennesker, har også de psykisk utviklingshemmede i dag rettigheter og frihet. Likevel er det forsatt litt som gjenstår å gjøre for at de psykisk utviklingshemmede i vårt samfunn skal føle seg like inkludert som resten. Det er noen av disse tingene jeg skal drøfte og finne mer ut av gjennom dokumentarfilmen. Dette er nemlig fakta som er vanskelig å finne på nett og som det derfor er best å diskutere med kunnskapsrike personer som vet mye og som engasjerer seg. Jarl Robin har diagnosen barneautisme. Denne tilstanden fører til at personen viser mindre oppmerksomhet og interesse i andre mennesker eller har en avvikende måte å vise sin interesse på. Vanskeligheter for barn med autisme kan være språk, sosial kontakt og stereotyp lek. For Jarl Robin har språk aldri vært et stort problem, men både lesing og skriving har vært en vanskelig prosess. Typisk for Jarl Robin er at han gjerne kan si flere ord, setninger eller fraser om og om igjen. Dette gjelder også for de hverdagslige rutinene. Jarl Robin er en gutt som er svært avhengig av rutineaktiviteter, som vil si ting som skjer helt likt gang etter gang. Endringer i de hverdagslige rutinene kan være svært vanskelig for Jarl Robin, i likhet med andre barn med autisme. Det er sjeldent at barn med autisme viser interesse for sosial omgang med andre barn og som oftest trives de like godt med å leke for seg selv eller med gjenstander. 5.0 Arbeidsprosessen Som førstegangs produsent av en dokumentarfilm, er det veldig viktig at man gjør research og finner inspirasjon før man setter i gang med arbeidet. Før jeg begynte med planlegging og skriving av prosjektbeskrivelse etc, ville jeg se to svært relevante filmer: «kroppen min» en performativ dokumentarfilm av Magreth Olin og «Alt om min far» en refleksiv dokumentarfilm av Even Benestad. Begge filmene, til tross for ulik dokumentarsjanger, gav meg mye inspirasjon og gjorde at jeg fikk et bedre innblikk i hvordan en personlig dokumentarfilm blir laget.

9 Etter dette lagde jeg en fremdriftsplan, både for denne perioden med PTF og neste. Det er viktig å følge et tidskjema slik at alt går som planlagt. Deretter var min første tanke å ta kontakt med Jarl Robin sin far. Han kunne fortelle meg om hvordan Jarl Robin sin oppvekst har vært, men det meste visste jeg fra før da jeg har vært mye til stede store deler av livet hans. Hans far gav meg bilder fra når Jarl Robin var liten og dette er materiale jeg vil bruke til innledningen av filmen. Jeg fikk John Magne Skram, Jarl Robin sin far, til å underskrive en kontrakt der han tillater at Jarl Robin kan bli filmet og at det ferdige produktet kan bli publisert på nett. Jeg vet som sagt mye om Jarl Robin, hans diagnose og hans liv, men jeg vet dessverre ikke så mye om psykisk utviklingshemmede i samfunnet generelt. Jeg ville at dokumentarfilmen min skulle ha et dypere budskap enn bare livet til Jarl Robin. Jeg tok derfor kontakt med Tom Skauge og SV politiker Oddny Miljeteig, to svært kunnskapsrike og engasjerte mennesker, som brenner for de psykisk utviklingshemmede sin sak. Oddny har jeg avtalt å møte en gang i løpet av høstferien og Tom har jeg snakket med på epost og jeg har avtale om å ringe han i løpet av høstferien. Som sagt er dette første gang jeg produserer en dokumentarfilm og jeg måtte derfor gjøre grundig research innen dokumentarfilmsjangeren. Det kan være både vanskelig og farlig å lage en dokumentarfilm om noe man ikke vet særlig mye om, så derfor prøvde jeg å få kontakt med en del relevante personer innenfor dokumentarfilmsjangeren. Dette gjorde jeg nettopp for å lære mer og forberede meg til prosessen jeg hadde fremfor meg. De jeg tok kontakt med var Jan Knutzen, Mali Finborud Nøren, Hilde Sundby, Erling Borgen og Alexander Røsler. De jeg fikk respons fra var den velkjente dokumentarfilmregissøren Jan Knutzen og filmskaperen Heidi Sundby som lagde dokumentaren «barnet med det rare i». Filmen handler om hennes egen datter som har fått tildelt diagnosen autisme og dette er svært relevant ettersom min oppgave handler om mye av det samme. Også denne filmen hentet jeg inspirasjon fra. Til slutt ringte jeg inn til Kvinnherad videregående skole der Jarl Robin er elev for å høre om noen av lærerene til Jarl Robin var villige til å bli intervjuet. I tillegg måtte jeg forsikre meg om at det var greit at jeg kunne dokumentere og filme en skoledag. Også lærerene på skolen var villige til å signere en kontrakt i likhet med John Magne Skram. Når jeg skulle sette i gang med å planlegge lagde jeg først en plot outline, pitch, synopsis og deretter en prosjektbeskrivelse som erstatning for et manus (forklart lenger oppe). Dette var den lengste prosessen og jeg merket fort at det var vanskeligere enn jeg hadde trodd.

10 5.1 Vurdering av prosessen Jeg mener selv at jeg har gjennomført en god arbeidsprosess og at jeg har forberedt meg godt nok til å produsere noe som kan bli en bra dokumentarfilm. Jeg har gjort mye research og satt meg godt inn i temaet jeg har valgt, både psykisk utviklingshemming og selve dokumentarsjangeren. Jeg har satt opp en tydelig og strukturert plan på hvordan jeg skal fordele arbeidet neste periode med PTF og jeg føler meg godt forberedt. Hvis det er noe jeg kunne gjort bedre ville det vært å kanskje prøve litt hardere for å komme i kontakt med personer som kunne lært meg om dokumentarfilmsjangeren og om situasjonen til de psykisk utviklingshemmede i samfunnet. Jeg brukte litt lang tid på å komme i kontakt med dem, ettersom det stort sett er travle mennesker vi snakker om. Ellers kom jeg også litt sent i gang med skriving av prosjektbeskrivelsen så jeg mener selv at den kunne blitt enda mer detaljert og strukturert dersom jeg hadde brukt mer tid på den. Det jeg har erfart er i hvert fall at å skrive manus/prosjektbeskrivelse er en vanskelig og tidkrevende prosess. 6.0 Publisering og målgruppe En målgruppe er en spesifisert gruppe mennesker man ønsker å nå med et bestemt budskap gjennom en bestemt markedsføringskanal. Målgruppen for produktet mitt er veldig bred og omfatter ulike typer mennesker i det norske samfunn generelt. Ved å lage en refleksiv dokumentarfilm vil jeg prøve å påvirke nettopp samfunnet vårt til å revurdere sine fordommer mot utviklingshemmede. En spesifikk målgruppe jeg har satt meg som mål å nå er tilskuere av amandusfestivalen. Det ferdige produktet vil jeg publisere på offentlige medier som youtube vimeo og skolebloggen min, og målet er å vise dokumentarfilmen på Amandusfestivalen. 7.0 Kildeliste